EN HÅNDBOK OM MARKEDET FOR REINKJØTT I NORGE

KJÆRE REINEIER

Alle vi som jobber med rein og reinkjøtt, vet at vi snakker om en delikatesse med mange kvaliteter og muligheter. Vår felles utfordring er å få forbrukerne til å oppleve det samme.

Forbrukeren nyter reinskav, -steik og -fileter når de får det servert, men kan lett «glemme» reinkjøttet når de ikke tilfeldigvis finner det i butikken eller besøker en restaurant der kelneren foreslår retter med rein.

Dette skal vi i Markedsutvalget for reinkjøtt gjøre noe med – og vi vil gjøre det sammen med dere reineiere. Ambisjonen med denne markedshåndboka er å vise at alle ledd i verdikjeden, også reineierne, kan påvirke etterspørselen etter reinkjøtt og bidra til økt salg i markedet. Og selv om markedsføring og historiefortelling er viktig i dette arbeidet, handler det også om tilgangen på kjøtt, slaktetider, kommunikasjon med foredlings-bedifter, distributører og forhandlere som fronter produktet i markedet.

Mandatet til Markedsutvalget for reinkjøtt er å skape positiv oppmerksomhet og spre generell informasjon om reinkjøtt i markedet. Da er det viktig at foredlingsbedriftene, distributørene, butikkene, spisestedene og reineierne også bidrar.

På den måten vil vi oppnå resultater i form av økt salg – og positiv oppmerksomhet.

John Anders LifjellLeder, Markedsutvalget for reinkjøtt

3

INNHOLD

1 VERDIKJEDEN:

FRA VIDDE TIL BORD S.5

2 OM FORBRUKEREN:

MAT MED EN HISTORIE S.11

3 OM PROFFMARKEDET:

PRISBEVISSTE, MEN

NYSGJERRIGE S.17

4 INSPIRASJON:

GOD MAT OG GODE

HISTORIER S.21

5 ET NØDVENDIG SAMARBEID:

REINEIERE OG

MARKEDSUTVALGET

FOR REINKJØTT S.25

JOH

N A

ND

ER

S L

IFJE

LL

, L

ED

ER

I M

AR

KE

DS

UT

VA

LG

ET

FO

R R

EIN

KJØ

TT

FO

TO

: R

UN

E M

UL

AD

AL

5

FRA VIDDE TIL BORDÅ forstå verdikjeden – reinkjøttets vandring fra vidda til matbordet – gir spennende innsikt i hvilke utfordringer som må løses for å øke salget i det norske markedet.

01 DE STORE TALLENE 1

Det er om lag 550 aktive siidaandeler i Norge, med vel 3100 tilknyttede reineiere.

Vårflokken har de siste årene bestått av rundt 250.000 rein.

Sammensetningen av vårflokken er om lag 74% simler, 20% fjorårskalv og 6% okser.

Det gjennomsnittlige slakteuttaket på landsbasis er 33% av vårflokken. Gjennom-snittlig slakteuttak de siste 5 årene er på ca 85 000 dyr. Med en gjennomsnittsvekt på 22,5 kilo, gir dette et slaktekvantum på 1900 tonn. Av dette kvantumet slakter rein-eierne årlig 300 tonn for privat forbruk og omsetning i nærmarkedet.

SLAKTING FORDELT PÅ LANDSDEL

Vi kan dele reindriften i Norge i to områder: nord og sør.

I de nordlige områdene – fra Narvik og videre nordover – slaktes rundt 73% av antallet dyr. Rundt 27% slaktes i de sørlige områdene. 70% av slakteuttaket i nord og sør er kalv.

1 Kilde: Totalregnskapet og Ressursregnskapet for

reindriftsnæringen.

SLAKTEKVANTUM FORDELT PÅ AKTØR OG LANDSDEL

Hvert år går nesten 1600 tonn av slaktet gjennom 21 registrerte slakterier i Norge. Tallene viser hvor mange tonn enkelte av de større bedrifter kjøper for bearbeiding.

NORD

AAGE PEDERSEN AS 710 TONN

VARANGER VILT AS 130 TONN

MT-SLAKT AS 70 TONN

ANDRE 190 TONN

TOTALT 1100 TONN

SØR

STENSAAS REINSDYRSLAKTERI AS 230 TONN

ARCTIC REIN OG VILT AS 70 TONN

MIDTNORSK MOBILSLAKT 70 TONN

NORTURA 70 TONN

ANDRE 60 TONN

TOTALT 500 TONN

6

Vi har grunn til å tro at salget av reinkjøtt fordeler seg prosentvis på samme måte mellom kjedene.

Proffmarkedet omfatter industri, hotell, restaurant og catering.

Diagrammet under viser et anslag på fordelingen av kjøttet i proff- og privat-markedet, delt opp etter type kjøtt.

Småkjøttet går i hovedsak til produksjon av Joika-kaker, spekepølser og kjøttkaker/karbonader. I tillegg går det ut ca. 34 tonn av andre produkter i markedet.

MARKEDET I TALL 2

I et normalår sendes det rundt 1100 tonn reinkjøtt ut på markedet i form av produkter med ulik bearbeidingsgrad.

Privatmarkedet består i hovedsak av forbrukere som kjøper kjøttet i butikk. De fleste butikkene er knyttet opp mot en av de fem store kjedene i dagligvaremarkedet.

FORDELING I DAGLIGVAREMARKEDET

NORGESGRUPPEN 37,5%

COOP 23,5%

REMA 1000 21,5%

ICA 14%

BUNNPRIS 4%

TONN

2 Kilde: Dagligvarerapporten 2012, utdrag fra Nilsen as3 Kilde: Nortura Totalmarked

REINSKAV

FORDELINGEN AV DE ULIKE STYKNINGSDELER

AV EN SLAKTET REIN SAMT BEIN/AVFALL 3

STEIK

INDREFILÉT

YTREFILÉT

BIFF

SMÅKJØTT

BEIN/AVFALL

29%

14%

1,5%

4%

5,5%

17%

29%

REINSKAV SMÅKJØTT FILÉT STEIK BIFF

500

450

400

350

300

250

200

150

100

50

0

FORBRUKER PROFF TOTAL

391

435

255255

9

74 83

195

23

218

30 45

75

44

8

300 TONN TILPRIVAT FORBRUK OG

OMSETNING I NÆRMARKEDET

74 TONN FILET44 TONN REINSKAV

23 TONN STEIK45 TONN BIFF+ SMÅKJØTT

TOTALT 250 000 DYR74 % SIMLER

20 % FJORÅRSKALV6 % OKSER

85 000 REINSDYRTOTALT 1900 TONN KJØTT

1600 TONN KJØTT GJENNOM 21 REGISTRERTE SLAKTERIER

NEDSKJÆRING AV DYRETSLAKT MINUS BEIN/AVFALL

= 1 100 TONN

EN GRAFISK FREMSTILLING AV REINKJØTTETS VANDRING FRA

VIDDA TIL MATBORDET.

9 TONN FILET391 TONN REINSKAV

195 TONN STEIK30 TONN BIFF+ SMÅKJØTT

TIL REINEIER

PÅ BORDET

VÅRFLOKKEN ANTALL DYR TILSLAKTING

TIL MARKEDET

FRA VIDDE TIL BORD

HOTELL, RESTAURANT OG CATERING

TIL BUTIKKJEDENE

11

MAT MED EN HISTORIEDe norske forbrukerne har matmessig vært på en lang «utenlandstur». Vi er i ferd med å bli stolt av det norske kjøkken. Naturlige råvarer, ren mat, tradisjon og historie blir stadig viktigere i norsk og nordisk matkultur.

Reinkjøttet passer naturlig inn i smaken av Norge.02 et av de landene i Europa der innbyggerne bruker minst penger på mat sett i forhold til inntekten. Derfor er det en utfordring å nå igjennom med budskapet om at reinkjøttet representerer det lille ekstra, både i smak og i kvalitet, som rettferdiggjør prisen.

Den relativt høye kiloprisen på kjøttet de siste årene har utfordret salget og svekket kjøttets konkurransedyktighet i forhold til annet kjøtt i «viltkategorien»: elg, hjort og lam.

Det totale forbruket av reinkjøtt i Norge i dag, på ca. 1100 tonn, er relativt lavt. For noen år siden ble det blant annet slått fast i en undersøkelse fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt at den norske forbrukeren ønsker å spise mer reinkjøtt.

De som er i tvil om de vil benytte reinkjøtt, forteller at skepsisen skyldes usikkerhet knyttet til pris, tilg jengelighet og hvorvidt de er i stand til å tilberede reinkjøttet på en skikkelig måte.

Det er med andre ord ikke bare markeds-føring og historiefortelling alene som avgjør hva Ola og Kari Nordmann setter på menyen. Kvalitet, informasjon og oppskrifter, tilgangen på kjøtt og tiden på året samt forholdet mellom ferskt og frossent har også mye å si.

Trenden blant forbrukerne i det norske markedet er tydelig: Nysgjerrigheten og interessen for mat er stor og voksende. Samtidig får tradisjoner, råvarer, kortreist mat og kvalitet større oppmerksomhet. Folk er opptatt av miljø, mat med en avsender og lokal forankring.

For noen tiår siden bestod den tradisjonelle søndagsmiddagen av poteter, steik, en grønnsak og saus. På 70-tallet ble Norge introdusert for pizza, og oppover på 80-tallet økte både interessen for og tilbudet av eksotisk mat som nordmenn tidligere ikke hadde sett på som en del av sitt kjøkken.

På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet opplevde norske produsenter noe av den samme oppmerksomheten. Aktører som Stangekylling, Grøstadgris og Gourmetlam fra Hallingskarvet etablerte seg ved å legge vekt på naturlig produksjon. Det ga grunnlag for en gjennomtenkt merkevarebygging og historiefortelling i markedet.

FORTSATT «BILLIG» SOM GJELDER

Likevel er det ikke til å komme forbi at når nordmenn går i butikken for å handle mat, så er det ofte prisen som styrer valgene. Vi er

1312

på kommunikasjon og dialog i møte med reineierne for å kunne tilby ferskt kjøtt i markedet når etterspørselen er størst. – Det har ført til at vi nå kan levere ferskt kjøtt fra rundt 10. september og helt frem på nyåret. Og det er et poeng å komme tidlig i gang og å holde på jevnt utover høsten; så snart det nærmer seg jul og den tradisjonelle julematen dukker opp i hyllene, får reinkjøtt stor konkurranse.

KONKURRANSEN

Ingen må spise reinkjøtt, og konkurrentene er mange, store og dyktige. Elg og hjort er opplagte konkurrenter for reinkjøttet, men det største potensialet ligger sannsynligvis i å ta deler av det store markedet for lammekjøtt.

Hvert år selges det i g jennomsnitt 5–6 kilo lam til den norske forbrukeren, som til sammenlikning spiser bare 200–300 gram reinkjøtt.

at vi har ferskt kjøtt, som de aller fleste helst vil ha, av god kvalitet, gjennom hele høstsesongen. Har vi det, er jeg overbevist om at vi kan selge mer.

– For frossent reinkjøtt betyr plasseringen mye, og det er viktig å få produktene opp av dype frysedisker, opp i synshøyde. Men fordi mange har bestemt seg for reinkjøtt før de kommer i butikken, består ofte vår jobb i å veilede kundene som ikke finner ferskt kjøtt. Da er det ofte filetene, som det går raskt å tine, som blir solgt, og kundene setter pris på at vi for eksempel kan fortelle at frossent reinkjøtt ikke forringes i kvalitet på samme måte som mye annet kjøtt. Informasjon fra produsenter og leverandører betyr med andre ord en del, sier Corey Proulx.

KVALITET OG TILGANG

– Vi samarbeider nært med reineierne når det gjelder leveransen av dyrene, forteller Magne Strickert ved Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros. De har lagt vekt

HVA ER VIKTIG FOR FORBRUKEREN?

– Vår erfaring er at det er for lite ferskt reinkjøtt i markedet. Jeg kan ikke huske at vi ikke har fått solgt kjøttet. Vi selger alt vi får, i løpet av relativt kort tid.

Det sier kokk og ferskvaresjef Corey Proulx i Ultra-butikken på Sandvika Storsenter. Han forteller at de selger mye stykningsdeler av rein, særlig indre- og ytrefilet og steik. Og som alle andre merker Proulx etterspørselen etter reinskav året rundt.

– Vi er bevisst på plasseringen av kjøttet, fortsetter Corey Proulx, – og før jul har vi en egen disk med viltprodukter som elg, hjort, lam – og selvfølgelig rein. Og det vi ser, er at mange har bestemt seg for å kjøpe reinkjøtt lenge før de kommer i butikken. Da er de også mindre bevisst på pris enn når de impulskjøper.

– Hvis kundene vet hva de skal ha, før de kommer til oss, er med andre ord halve jobben gjort. Men det forutsetter selvfølgelig

GR

AV

ET

RE

INS

DY

R M

ED

MA

ND

EL

PO

TE

T O

G F

RIS

K R

UC

CO

LA

FO

TO

: O

PP

LYS

NIN

GS

KO

NT

OR

ET

FO

R E

GG

OG

KJØ

TT

– Vi fikk en strømpe med kjøtt fra låret, som for en kokk er mye mer spennende enn indrefileten, og utviklet en rett som gjestene satte stor pris på. Selve kjøttet ble stekt på lav temperatur i ovn, som en filet. Så laget vi en kompott av tranebær, en viltbasert portvinssaus og et snøre av syltet agurk. Til slutt serverte vi dette med jordskokk og stekte kantareller.

På spørsmål om hva som skal til for å overbevise forbrukerne om reinkjøttets fortreffelighet, er ikke Engdahl i tvil: – Vi ser helt klart at folk er villige til å betale for gode råvarer. Det forutsetter selvfølgelig at det finnes godt og ferskt kjøtt i butikkene når folk spør.

– Men jeg tror noe av det som stopper folk i møte med reinkjøttet, er lite kunnskap om hva de skal gjøre med det, og hvordan de skal kombinere det med andre smaker og råvarer. Alle vet hvordan de skal steke en biff, og at den passer med poteter og bernaise. Hvis du ikke kjenner til viltsmaken på reinkjøttet fra før, så kvier du deg kanskje for å bruke relativt mye penger på en råvare som du er redd for å ødelegge, mener Jon-Frede Engdahl i Kolonihagen og Maaemo.

KOLONIHAGEN, ET GODT STED FOR REIN

Jon-Frede Engdahl er en av gründerne bak Oslo-restauranten Maaemo som nylig gikk fra null til to stjerner i Michelin-guiden. Han har også etablert Kolonihagen, som leverer økologisk mat i kasser til forbrukere i Oslo og Akershus. I tillegg har han etablert et bakeri og serverer lunsj og middag til gjester på Kolonihagen Restaurant på Frogner i Oslo.

– Dette er en veldig spennende periode å jobbe med mat i Norge, mener Engdahl. – Opprinnelig var det Frankrike som var matlandet fremfor noen. – Så flyttet tyngdepunktet seg mot Asia, men med etableringen av den danske restauranten Noma, som jo står for «nordisk mat», og som i dag er en av verdens beste, begynte stadig flere å se mot de skandinaviske landene. Også norske forbrukere er mindre interessert i den eksotiske og utenlandske maten og mer opptatt av det norske, det rene og de gamle tradisjonene.

– Både reinkjøtt og reinnæringen er en del av denne historien og kulturen som jeg mener det er veldig viktig at vi begynner å være stolt av ig jen.

MER INFORMASJON GIR HØYERE SALG

Engdahl og Kolonihagen har selv hatt reinkjøtt på menyen, etter at en av leverandørene, Strøm Larsen, foreslo at de skulle prøve kjøtt fra Stensaas på Røros.

15

JON

-FR

ED

E E

NG

DA

HL

, G

RÜ

ND

ER

EN

BA

K M

AA

EM

O,

ER

IK

KE

I

TV

IL:

FO

LK

ER

VIL

LIG

E T

IL Å

BE

TAL

E F

OR

GO

DE

RÅ

VA

RE

R.

HA

N

ME

NE

R N

OR

SK

E F

OR

BR

UK

ER

E E

R O

PP

TAT

T A

V T

RA

DIS

JON

ER

.F

OT

O:

JO B

EN

TD

AL

17

03PROFFMARKEDETI proffmarkedet som består av hotell, restaurant og catering (HoReCa) og industri, er aktørene minst like prisbevisste som privatmarkedet, men også nysgjerrige, trendbevisste og stadig på jakt etter smaker og råvarer som gir gjestene en ny opplevelse.

fra New Zealand, og selvfølgelig lam. Det betyr at det spesielt på høsten er viktig å være til stede med et jevnt tilbud av ferskt kvalitetskjøtt, for å sørge for at de som ellers ville ha vurdert importert, rødt kjøtt, ser reinkjøttet som et reelt alternativ.

NYTENKNING OG INFORMASJON

Mens forbrukerne ofte velger biff, filet og selvfølgelig reinskav, er proffmarkedet mer nysgjerrig på andre deler av dyret, fortsetter Jan Jensen.

– Mange ganger vil de tilby g jestene noe de ikke kan få andre steder, både hva g jelder presentasjon, smak og stykningsdel. Da er det viktig at distributørene kan levere. I mange tilfeller ville både mer informasjon om kjøttet og en anledning til dialog med reineierne og slakteriene kunne bidratt til større interesse og mulighet for at en restaurant eller et stor-kjøkken prøvde seg på noe nytt.

For noen år siden introduserte Køltzow reinskank til sine kunder. – De fleste var godt kjent med den tradisjonelle lammeskanken, og var åpne for å prøve noe nytt. Forsøket ble en suksess, og vi selger nå mye skank av rein, avslutter Jan Jensen hos Køltzow.

Dette markedet er stort og variert. Enkelte steder, som på restauranten Gamle Raadhus i Oslo, har de rein på menyen året rundt. I noen restauranter får du kanskje reinskav av og til, mens andre ikke serverer mat basert på reinkjøtt i det hele tatt.

Restaurantene er viktige markedsførere for reinkjøttet. Serveringspersonale med god kunnskap om reinkjøttet, hvor dyrene kommer fra, og hvilke kvaliteter de skal legge vekt på i omtalen, blir raskt ambassadører som inspirerer en g jest til å prøve reinkjøtt hjemme ved en annen anledning.

PRIS OG KVALITET

De som vanligvis har tettest kontakt med proffmarkedet, er distributørene. Jan Jensen hos Køltzow i Oslo har lang erfaring fra salg av reinkjøtt til restauranter og storkjøkken. På spørsmål om hva det er som bestemmer etterspørselen, er han ikke i tvil: – Prisen er alltid viktig, og de som kjøper inn dette kjøttet, er folk som er vant til å regne på budsjetter og marginer. Men i dette markedet finner du også restauranter med mulighet til å servere råvarer som koster litt ekstra. Da blir det selvfølgelig et viktig poeng for oss å kunne tilby kjøtt og stykningsdeler av høy kvalitet når de etterspør det. – Konkurrentene til reinkjøttet er helt klart annet vilt, for eksempel importert hjortekjøtt

18

EN KOKK TIL INSPIRASJON

Kjøkkensjef Svein Jæger Hansen ved Meyergården hotell i Mo i Rana er det nærmeste Norge kommer en reinkjøtt-ambassadør. Siden lenge før han ga ut kokeboken «Polarsirkelmat» i 2007, og i tiden etterpå, har han brukt lokale råvarer, blant annet rein, i restauranten på hotellet.

Han reiser til utlandet og forteller om kjøttets kvaliteter, han lager egne varianter av gamle klassikere, og han tenker nytt for å utfordre dem som allerede er godt kjent med råvaren fra før.

– For meg handler dette mye om den naturlige smaken, om den samiske kulturen og historien knyttet til kjøttet. Og der mange gjester kjenner reinkjøttet best fra bearbeidede varer, er et besøk på Meyergården ofte en matopplevelse som forteller dem at rein er mye mer enn det mange forbinder med dette kjøttet, som er reinskav og Joika-kaker. Jeg prøver å foreslå reinkjøtt og annen polarmat så ofte jeg kan, og det er ikke få brylluper og konferanser som har gått av stabelen her i huset med rein på menyen.

– Å fortelle om mat i utlandet er også en måte å bli mer oppmerksom på kvalitetene til de råvarene jeg forholder meg til daglig her hjemme. En italiensk kokk blir for eksempel fascinert av hvordan dyrene vokser opp i ett med naturen, hva de spiser, og hvordan lav, urter og lyng setter sitt preg på kjøttet – og selvfølgelig den samiske kulturen som en ramme rundt. – De smiler godt når jeg presenterer skav som den eldste formen for fastfood som finnes, smiler kjøkkensjefen ved Meyergården i Mo i Rana, Svein Jæger Hansen.

SV

EIN

JÆ

GE

R H

AN

SE

N,

KJØ

KK

EN

SJE

F V

ED

M

EY

ER

GÅ

RD

EN

HO

TE

LL

I M

O I

RA

NA

.F

OT

O:

EV

A B

RÆ

ND

RE

INS

DY

RK

AR

BO

NA

DE

ME

D B

AC

ON

OG

FR

ISK

SA

LA

TF

OT

O:

OP

PLY

SN

ING

SK

ON

TO

RE

T F

OR

EG

G O

G K

JØT

T

TRADISJON OG NYTENKNING

Mange opplever allerede reinkjøttet som attraktivt og godt. Samtidig vil nok mange trekke frem svært tradisjonelle retter som steik og reinskav/finnbiff når de blir bedt om å fortelle hva slags mat de forbinder med rein. En viktig del av arbeidet mot markedet går ut på å spre informasjon om tilberedningen av reinkjøttet. Dette handler konkret om å inspirere forbrukerne til å prøve ut nye og spennende varianter av retter med reinkjøtt, som representerer gode alternativer til den mer tradisjonelle maten.

21

GOD MAT OG GODE HISTORIERReinkjøttets posisjon i markedet etableres når alle aktørene i verdikjeden forteller historien om det smaksrike og møre kjøttet fra vidda, som har røtter i samisk kultur.

04For å oppnå maksimal effekt av markeds-tiltakene er det nødvendig med en felles plattform som reineiere, bedrifter og distributører kan bruke ved markedsføringen av produktene.

Reinkjøttet er smaken av vidda, fordi dyrene beiter i villmark, følger årstidsvariasjonene og preges av omgivelsene. Men reinkjøttet er også smaken av kultur, forankret i århundrelange tradisjoner og en livsform som er tilpasset dyrenes behov. Det blir lagt vekt på at denne råvaren har en historie, og at den er produsert under harde, men naturlige forhold – på naturens egne premisser: Det smaksrike og møre kjøttet – helten på vidda.

23

På matprat.no er det publisert et stort antall oppskrifter der reinkjøtt er den primære råvaren. Her finner du alt fra reinsdyrcarpaccio med sopp og bær og reinsdyrpølser med konjakk til reinbiff med cidersaus.

GOD MAT KREVER GOD DRIKKE

Det er lett å ta seg en kald øl til reinkjøttet – eller bare et glass vann hvis man ønsker den enkle varianten. Samtidig er mulighetene mange, når det gjelder både vin og alkoholfri drikke, til å sette en ekstra spiss på måltidet med det som helles i glassene.

Reinkjøttet har en utpreget smak av vilt, men er samtidig mildere og mer raffinert enn både hjort og rype. Det er mye vin som passer til dette smaksbildet, og det trenger ikke å bli dyrt.

Jon-Frede Engdahl anbefaler en enkel Côtes du Rhône. En annen fransk klassiker er Hermitage-vinene. Et godt råd er å unngå de aller kraftigste vinene fra Italia.

Av saft og juice er det eplevariantene som passer best til mat, og som det er flest å velge mellom. Smaken bestemmes av en kombinasjon av sødme og syre, som igjen blir avgjørende for hva slags mat du velger til hvilken sort.

Til rein anbefaler Charlotta Ringi ved Ringi Gård og bærpresseri i Bærum, gravensten, som er syrlig, kraftig og fyldig, men som har god sødme, og som matcher viltsmaken godt.

ANBEFALT DRIKKE

PLAN PÉGAU 2009

(4842701)

KR 149,90

CHAPOUTIER CÔTES DU

RHÔNE 2010 (1556501)

KR 129,90

GUIGAL CÔTES DU RHÔNE

2006 (730401)

KR 144,-

PERRIN CÔTES DU RHÔNE

RÉSERVE 2010 (4023801)

KR 152,-

RINGI FERSKPRESSET

EPLEMOST AV

GRAVENSTEIN

ALKOHOLFRI

RE

INS

DY

RC

AR

PA

CC

IO M

ED

SO

PP

OG

BÆ

RF

OT

O:

OP

PLY

SN

ING

SK

ON

TO

RE

T F

OR

EG

G O

G K

JØT

T

RE

INS

DY

RP

ØL

SE

R M

ED

ET

HIN

T A

V K

ON

JAK

K

FO

TO

: O

PP

LYS

NIN

GS

KO

NT

OR

ET

FO

R E

GG

OG

KJØ

TT

meste av budsjettet og gjennomføres høst, jul og påske. Dette er perioder der forbrukeren er opptatt av å ha reinkjøtt på menyen.

Bedriftene og dagligvarehandelen får detaljert informasjon om kampanjene i god tid før g jennomføringen, slik at de kan legge egne aktiviteter inn mot kampanjeperiodene. I tillegg arbeider Markedsutvalget med proffmarkedet.

Å fortelle historien om reinkjøttet og å inspirere til mer bruk er et samarbeids-prosjekt. Markedsutvalgets arbeid kan bare lykkes når foredlingsbedrifter, distributører, butikker og reineiere også bidrar.

Markedstiltakene spenner fra annonsering for reinkjøtt på Internett og TV via publisering av nye oppskrifter på matprat.no til arbeid med PR mot ulike medier, der reindriftsnæringen og reinkjøttet står sentralt.

25

05ET NØDVENDIG SAMARBEIDProfesjonell, planmessig markedsføring, historiefortelling og tillitsfullt samarbeid mellom alle aktørene i verdikjeden skal gi stabilt salg og reinkjøtt til riktig pris de kommende årene.

Markedsutvalget er opprettet av avtalepartene: reindriften og staten, som en del av Reindriftsavtalen. Hovedoppgaven er å sikre reinkjøttet positiv oppmerksomhet og å bidra til kjøpsutløsende tiltak i forbruker- og proffmarkedet. Målet med de tiltakene som iverksettes, er først og fremst å øke etterspørselen etter reinkjøtt. Samtidig skal vi bygge en posisjon som sikrer et langsiktig salg og stabil etterspørsel.

Det er reindriften som sammen med staten stiller midler til rådighet for dette arbeidet. For avtaleåret 2012/13 dreier det seg om 4,1 millioner kroner.

Markedsutvalget benytter Opplysnings-kontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner for forbruker-rettede kampanjer. Disse kampanjene tar det

2726

DE

SIG

NE

T B

ES

TÅR

AV

DY

NA

MIS

KE

PA

NE

LE

R A

V F

AR

GE

R,

TE

KS

T O

G F

RIS

TE

ND

E

BIL

DE

R S

OM

ER

TIL

PA

SS

ET

DE

UL

IKE

FL

AT

EN

E I

KO

MM

UN

IKA

SJO

NS

PL

AT

TF

OR

ME

N.

10 SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE HOS DEG SOM ER REINEIER:

1. HVILKE BUTIKKER I DITT NÆROMRÅDE SELGER PRODUKTER AV REIN?

2. HVILKE PRODUKTER FINNES, OG FRA HVILKE PRODUSENTER?

3. HVORDAN ER PRODUKTENE PRESENTERT I BUTIKKEN?

4. HVILKE SPISESTEDER HAR RETTER MED REINKJØTT PÅ MENYEN?

5. HVILKE RETTER SERVERES?

6. HVOR OG HVEM FORTELLER HISTORIEN OM REINKJØTTET TIL FORBRUKEREN?

7. HVOR KAN DET SELGES MER REINKJØTT?

8. ER DET ARRANGEMENTER (FESTIVALER ELLER MARKEDER) SOM BURDE HATT REINKJØTT PÅ MENYEN?

9. HVORDAN MARKEDSFØRER DEN BEDRIFTEN DU SELGER DYRENE TIL, REINKJØTTET?

10. HVA KAN DU TENKE DEG Å GJØRE FOR Å FREMME SALGET AV REINKJØTT?

Vellykket markedsføring forutsetter markeds-orientering og god kommunikasjon gjennom hele verdikjeden – først mellom reineier og slakterier og de som foredler kjøttet, så med distributørene, restaurantene og hotellene og til slutt med forbrukeren.

Alle kan påvirke sluttresultatet. Denne markeds-håndboka forsøker å vise at alle kan spille en rolle og g jøre en forskjell.

HELTEN PÅ VIDDA

For å få maksimal effekt av markedstiltakene er det utviklet en felles kommunikasjons-plattform som Markedsutvalget bruker. Denne kan også reineierne, foredlingsbedriftene og distributørene benytte. Det legges vekt på å presentere reinkjøttet som det møre og smakfulle kjøttet fra vidda, som er et godt valg i godt lag. Reinkjøttet som råvare har en kultur, en historie og er produsert under harde, men naturlige forhold, på naturens egne premisser. Derfor bruker vi begrepet «Helten på vidda».

Markedsutvalget for reinkjøttReindriftsforvaltningen. Pb 1104. 9504 Alta

Telefon 78 45 70 20

markedsutvalget@reindrift.no

DE

SIG

N:

ST

RØ

MM

E T

HR

ON

DS

EN

DE

SIG

N

FO

TO

: T

OM

GU

STA

VS

EN

.