elevbedrift - Åmot ungdomsskole · Web view- medier og teknologi. tiltak i samarbeid med arbeidsplasser i lokalmiljøet som kan gi elevene arbeidslivserfaring - entreprenørskap,

”Hva kreves for å etablere et prosjekt ved Åmot Ungdomsskole, der målet er en elevbedrift som

jobber med web-design?”

Gruppeeksamen i ADB2 for pedagogisk personell

Oppgave B

Høgskolen i HedmarkRena, vårsemesteret 1999

Kandidatnummer: 706, 708, 710, 711, 715, 716, 720

Kandidatnumre706708710711715716720

Hva kreves for å etablere et prosjekt ved Åmot Ungdomsskole, der målet er en elevbedrift som jobber med web-design?

Kurskode 8IN85Gruppeeksamen i ADB2 for pedagogisk personell

Høgskolen i HedmarkRena, vårsemesteret 1999

Kandidatnummer: 706, 708, 710, 711, 715, 716, 720Hva kreves for å etablere et prosjekt ved Åmot Ungdomsskole, der målet er en elevbedrift som jobber med web-design?Kurskode 8IN85 – gruppeeksamen i ADB2 for pedagogisk personellHøgskolen i HedmarkRena, vårsemesteret 1999

Sammendrag

Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L97) omtaler prosjektarbeid, entreprenørskap og elevbedrift, samt IKT. Med utgangspunkt i dette har vi laget et opplegg som ivaretar disse punktene i planen. Prosjektet er beregnet på ungdomstrinnet. Det forutsetter at elevene har fått opplæring i IKT og at skolen tilegner seg en viss kunnskap om arbeid med elevbedrift.

Oppgaven gjennomgår grunnlaget for prosjektarbeid i L97, bakgrunnen for entreprenørskap i norsk skole, veiledning for å opprette elevbedrift og et konkret prosjektopplegg for en elevbedrift på ungdomstrinnet som vil bruke elevenes IKT-kunnskaper til å selge et produkt.

Nøkkelord:

Prosjekt, elevbedrift, ungdomstrinn, Åmot ungdomsskole, IKT, Web-design.

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING...............................................................................................................................................5

1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV PROBLEMOMRÅDE.............................................................................................5

1.2 ÅMOT UNGDOMSSKOLE...............................................................................................................................5

1.3 MÅL MED OPPGAVEN................................................................................................................................12

2 EN TEORETISK BELYSNING................................................................................................................13

2.1 L97............................................................................................................................................................13

2.2 TEGN I TIDEN.............................................................................................................................................17

2.3 MODELL FOR ETABLERING AV EN ELEVBEDRIFT.......................................................................................20

2.4 MÅLSETNING MED ELEVBEDRIFTEN..........................................................................................................24

2.5 DEN NYE LÆREREN...................................................................................................................................25

2.6 OPPSUMMERING........................................................................................................................................26

3 PROBLEMSTILLING................................................................................................................................27

3.1 PRESISERING AV PROBLEMSTILLING..........................................................................................................27

4 VÅRT VALG: ”ÅMOT WEB-DESIGN”.................................................................................................28

4.1 RAMMEBETINGELSER: HVA HAR VI?.........................................................................................................28

4.2 RAMMEBETINGELSER: HVA MÅ TIL?.........................................................................................................32

4.3 FRAMTIDA ER TRÅDLØS OG BÆRBAR........................................................................................................35

4.4 INFORMASJON............................................................................................................................................35

5 OPPSUMMERING.....................................................................................................................................37

5.1 VYER.........................................................................................................................................................37

I. KILDER PÅ INTERNETT........................................................................................................................38

II. ORDFORKLARINGER.............................................................................................................................39

III. VEDLEGG...................................................................................................................................................40

IV. UTDYPENDE LITTERATUR...................................................................................................................42

Eksamensoppgave i ADB2 – Kurskode: 8IN85

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn for valg av problemområde.

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i skolen er under stadig utvikling. Vår skole, Åmot ungdomsskole, har i flere år ligget langt fremme i utviklingen. Våren 1999 ble vi en del av det europeiske skolenettverket ENIS (European Network of Innovative Schools) – et kvalitetsstempel i seg selv. Selv om skolen har vært igjennom en rekke prosjekter tilknyttet IKT, er vi stadig på jakt etter nye måter å bygge opp egen kompetanse og ny tilnærming til læring, ved at elevene tar i bruk ny teknologi. Som en følge av dette valgte vi å etablere et prosjekt som skolen konkret kan ha nytte av i en fremtidsrettet skole.

Skolen har stor erfaring med publisering av web-sider. Vi har en aktiv hjemmeside, vi har dekket Birkebeinerrennet ”live”, mange elever har laget hjemmesider og vi har lagt ut 3 internett-aviser på nettet - 9a-avisa, 8c-avisa og 7b-avisa.

Etter forespørsel fra Sparebanken Hedmark lager to av skolens elever ”Ungdomssider”, som skal legges ut på Sparebanken Hedmarks Internettsider.

I det senere har vi mottatt flere henvendelser fra lokalmiljøet om skolen kunne tenke seg muligheten for å designe og utvikle aktive web-sider:

Vi har fått forespørsel fra Rena Idrettslag (Se vedlegg II). Åmot kommune har henvendt seg muntlig angående miljøprosjektet Agenda 21. Det vil være aktuelt å fortsette samarbeidet om ”ungdomssidene” til Sparebanken

Hedmark.

På bakgrunn av erfaring over 4 år med publisering på Internett og fordi vi har fått flere henvendelser fra lokalmiljøet om å lage web sider, har vi bestemt oss for å utrede mulighetene til å lage en elevbedrift som skal lage web sider for lokale bedrifter og foreninger. Entreprenørskap i skolen er også et viktig nasjonalt satsningsområde.

1.2 Åmot ungdomsskole

Åmot ungdomsskole ligger på Rena i Åmot kommune, i Hedmark fylke.

Åmot ungdomsskole har 135 elever og 23 lærere.

Et av satsningsområdene ved skolen har i de siste årene vært IKT. Åmot ungdomsskole har også i flere år fungert som et lokalt ressurssenter for bruk av IKT.

En av grunnene til dette er skolens velutstyrte datarom: Høsten 1996 var administrasjonen i Åmot kommune på utkikk etter et opplæringsrom for IKT til bruk for kommunens ansatte.

Kandidatnummer: 706 - 708 - 710 - 711 - 715 - 716 - 720 Oppgave B Side 5

http://www.amot.gs.hm.no/

http://klikk.nls.no/article.cfm?id=648&cat=44&theme=1

http://www.agenda21.no/

http://members.xoom.com/carsten4/carsten4/sparebanken/

http://www.amot.gs.hm.no/7b/7b/front.htm

http://www.amot.gs.hm.no/8c/8c_avisa/forside/forside.htm

http://www.amot.gs.hm.no/avis/

http://www.amot.gs.hm.no/amot/elever/index_10A.htm

http://www.amot.gs.hm.no/birken/

http://www.amot.gs.hm.no/amot/Enis/ENIS_forklaring.htm


Her skulle en rekke datamaskiner knyttes opp i nettverk. Åmot ungdomsskole ble forespurt om muligheten for å frigjøre et rom til dette og fikk fremlagt planene for bruken av rommet. Disse gikk blant annet ut på at skolen kunne disponere datarommet når det ikke ble benyttet til kursing av kommuneansatte. I praksis betydde det at skolen kunne disponere rommet de fleste dagene i løpet av skoleåret.

Åmot ungdomsskole er på tredje året prosjektskole for "Jenter på veven" under KUF.

Skolen har nylig som eneste grunnskole i Hedmark blitt valgt til ENIS skole. I forbindelse med dette har vi fått god pressdekning i lokale aviser, henholdsvis Østlendingen og Hamar Arbeiderblad og i det pedagogiske internett-magasinet Klikk.



http://www.amot.gs.hm.no/amot/prosjekter/p_plan1998-1999.htm


Fra skolens offisielle ENIS åpning

For tiden blir kommunens datarom i stor utstrekning brukt av både elever og voksne både på dagtid og kveldstid. Den økte bruken av IKT leder til nye måter å tilføre kompetanse på, og for elevene fører det blant annet til økt kontaktflate. Skolen blir et ressurssenter i sitt nærmiljø og for kommunen ved bruk av ulike former for IKT (informasjons og kommunikasjons-teknologi).

1.2.1 På kveldstid blir datarommet benyttet til blant annet disse aktivitetene:

JentekvelderJentekveldene startet opp tidlig høsten 1998. Hver torsdag møter 20 til 30 jenter opp på jentekveldene. De fleste jentene går i 8. og 9. klasse. Mange av jentene i 10. klasse, har etter hvert fått Internett tilgang hjemme. Jentekveldene drives i regi av Jenter på veven.

GuttekvelderGutta har mast lenge og vært misunnelige på jentene som har hatt jentekvelder i lang tid. I begynnelsen av januar startet FAU guttekvelder. Dette er foreldrenes ansvar. Cirka 20 har møtt opp hver tirsdag fram til nå.

Kurs holdt høsten 1998 og vår 1999 Datakortet - dette er en sertifiseringsordning for IKT-kunnskaper og ferdigheter,

og kurs blir holdt av lærer fra ungdomsskolen. Kurs i standard programvare i regi av AOF med kursleder fra skolen.

"Mødrekvelder"Tilbud er gitt til skolens mødre om innføringskurs i IKT med vekt på tekstbehandling, e-post og bruk av Internett.


http://www.fb.no/aof/

http://www.datakortet.no/


Mødre får opplæring av elever fra Åmot ungdomsskole



1.2.2 På dagtid blir datarommet benyttet til blant annet disse aktivitetene:

Opplæring av kommunens ansatte.

Elevene benytter datarommet i en rekke sammenhenger; prosjektarbeid med bruk av Office program (Word, Excel, Powerpoint), pedagogiske program, chat, e-post, hjemmesider (Frontpage), reportasjer.

Her fra prosjektet ”Kan jenter bygge sin egen PC?”.

1.2.3 ENIS

Åmot ungdomsskole ble høsten 1998 valgt ut til ENIS skole (European Network of Innovative Schools) av Nasjonalt Læremiddelsenter. For skolen er dette svært viktig, og det vil få

svært stor betydning i 3 år framover. ENIS er først og fremst et kvalitetsstempel som viser at skolen har vært ledende i å ta i bruk IKT. En blir ENIS skole for 3 år framover. Etter det må en søke på nytt.

ENIS skal være et nettverk av europeiske skoler for å kunne utføre pilot prosjekter i bruk og utvikling av IKT (informasjons- og kommunikasjons teknologi). Hensikten er å satse på skoler som allerede har stor erfaring i bruk av IKT. Nettverket skal bli sett på som en ressurs for andre skoler i det europeiske skolenettet, og hensikten er at ENIS skolene kan teste ut nye idéer og teknologier.


http://www.nls.no/

http://www.nls.no/

http://www.amot.gs.hm.no/bjohrn/


Skolen er også involvert i å skape et norsk ENIS nett - som har som oppgave å lette arbeidet med ENIS på nasjonalt nivå, ved å tilby:

Oppdatert informasjon om ENIS i Norge og på EUN En plattform for samarbeid Et sted for utveksling av idéer sitt nettsted.

1.2.4 Jenter og IT

I regjeringens handlingsplan for IT er et av målene å øke jentenes datakompetanse. Åmot ungdomsskole er prosjektskole for Jenter og IT på 3. året. Tilsammen har KUF bevilget kr. 75000,- til prosjektet Jenter på veven. Skolen har gjennom prosjektet Jenter på veven skaffet seg god erfaring i likestillingsarbeid.

Økt kunnskap om jentene, hva de interesser seg for i forhold til datamaskiner, kan hjelpe til i arbeidet med å skape likestilling på IKT området. Hvis vi skal skape positive holdninger til IKT, må det være på jentenes egne premisser. Vi kan ikke tvinge jenter til å spille blodige dataspill som er beregnet på gutter. Våre erfaringer med jenter og IKT har lært oss at jentene er mest interessert i anvendelser av data – tekstbehandling, bruk av e-post, chatting og bruk av Internett for å hente informasjon, men også for å ”surfe”. Kort sagt – skrive, lese og kommunisere.

Våre erfaringer blir også bekreftet av Tove Håpnes og Bente Rasmussen sin rapport om Internett – Jentenett – Ungdomsskolejenters databruk og datainteresser. Rapporten er laget på oppdrag fra KUF som en del av KUFs satsing på informasjonsteknologi i norsk skole – handlingsplan for innføring av IKT i norsk skole (IT i norsk utdanning – Plan for 1996-99). Rapporten tar opp hvordan 5 forskjellige ungdomsskoler i Norge vurderer sin egen bruk av og interesse for informasjonsteknologi i skole og samfunn. Rapporten har anlagt et mulighetsfokus på jentene for å fram hvilke positive forbindelser som er tilstede mellom jentene og informasjonsteknologien. Rapporten kan ses på som et innspill til hvordan IKT i skolen kan legges til rette slik at den appellerer mer til jentene.

Ut fra Rasmussen og Håpnes sin undersøkelse går det fram at Internett er et være eller ikke være for jentenes interesse for data fordi det er denne anvendelsen som fenger mest.

En elevbedrift basert på å utvikle Web sider vil i utgangspunktet ha stor appell til jenter fordi dette i stor grad går på anvendelse av data og bruk av Internett.

1.2.5 Skolens virksomhetsplan

I skolens virksomhetsplan finner vi under kommunens delmål blant annet

”Sammen med foresatte og lokalmiljøet skal skolen kvalifisere for morgendagens samfunn i henhold til følgende strategiplan, med bl.a. - samarbeid med andre virksomheter, - for å


http://odin.dep.no/kuf/publ/it-plan/

http://www.dep.no/kuf/


http://193.215.104.4/enisweb/


fremme handlingskompetanse og selvstendighet skal opplæringa preges av elevdeltakelse og egenaktivitet, hvor prosjektstyret elevaktiviteter og interesser synes å stå sentralt.”

I kommunenes handlingsplan 1997 – 2000 side 13 er skrevet blant annet: at tilbudene i skolen kan utvikles i samarbeid med andre kommunale etater og lokal virksomhet.

Virksomhetsplanen for Åmot ungdomsskole perioden 1998/99 sier blant annet at:

”Skolen skal legge forholdene mest mulig til rette for at IT skal bli et naturlig middel for å tilegne seg kunnskap.”

1.2.6 Samarbeidspartnere

Industri og telebedrifter

Som ENIS skole er en av våre oppgaver å utvikle lenker til industri og tele bedrifter som potensielle samarbeidspartnere i våre prosjekter og vi samarbeider allerede med:

Høyskoler og forskningsinstitusjoner

Det er også lagt sterk vekt på å at det skapes forbindelser til universiteter, høyskoler og forsknings institusjoner. Åmot ungdomsskole samarbeider allerede med HH, (Høgskolen i Hedmark), og høgskolen vil ta del i utviklingen av Åmot ungdomsskole som ENIS skole.

ITU – "Forskning og kompetansenettverk for IT i utdanning" har også sagt seg villig til å samarbeide med skolen under forutsetning at skolen får prosjektmidler fra KUF neste skoleår. Søknad er blitt sendt. Det tenkes her

på prosjektarbeid og prosjektplanlegging.

Lokalt næringsliv og lokalmiljø

2 bedrifter er allerede nevnt. Under årets Birkebeinerrenn hadde vi som mål å dekke rennet ”live” i samarbeid med Radio Åmot da. Tider og resultater ble kontinuerlig oppdatert og flere reportasjeteam var i aksjon både fredag før rennet og på selve renndagen. Nytt


http://www.itu.uio.no/

http://www.hihm.no/INDEX.HTM


stoff ble lagt ut på Internett fortløpende. Elever fra mange klasser og klassetrinn deltok. Elevene hadde sin egen avisredaksjon med redaktør, journalister, fotografer osv. Fortsatt samarbeid med Radio Åmot vil være veldig aktuelt både med tanke på å dekke Birkebeinerrennet og også eventuelt Birkebeinerrittet. Andre arrangementer kan også være av interesse.

Rena idrettslag ved formann Tore Petter Eng-Øvermo har uttrykt ønske om samarbeid om websider. Dvs. at våre elever har ansvaret for idrettslagets sider og kontinuerlig oppdaterer dem. Andre bedrifter vil selvsagt bli kontaktet hvis vi får midler til å gjennomføre prosjektet. Rena idrettslag står bak mange store arrangementer slik som Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet. Laget arrangerte i 1999 NM i hopp. Laget trenger hjemmesider.

Andre skoler og internasjonale samarbeidspartnere

Som ENIS skole samarbeider vi allerede med de andre norske ENIS skolene, og vi vil også samarbeide med ENIS skoler i andre land. Det vil være veldig aktuelt å vurdere om vi

kan utvikle web sider i samarbeid med skoler i andre land. Vi kan for eksempel presentere Åmot kommune på nettet i engelsk språkdrakt og en annen skole kan for eksempel gjøre det samme for sin kommune/by.


Et av oppdragene til disse jentene var å intervjue en av forhåndsfavorittene i årets renn, Odd-Bjørn Hjelmeset som tok bronsemedalje på 10km under VM i Ramsau i år. F.v. Hedda K.Søgaard, Odd-Bjørn Hjelmeset, Hanne H.Olden og Jasna Avdagic.

Kong Olav, Oscar Gjøslien og Tore Petter Eng-Øvermo fotografert i 1987 under rennets 50 års jubileum.


1.3 Mål med oppgaven

Hovedmålene for oppgaven vil være å:


Danne grunnlag for en elevbedrift som tar utgangspunkt i IKT, som en av de sterke sidene på vår skole.

Øke samarbeidet med lokalmiljø.

Prøve ut nye læringsmetoder på vår skole, for å skaffe skolen nye erfaringer.

Vise innholdet i en prosjektplan

Tilrettelegge for et prosjekt som gjennom nytenkning skaper motiverte og engasjerte elever.

VeilederElevbedriftVerktøy

Lokalmiljø

Prosjektstyringsgruppe


2 EN TEORETISK BELYSNING

2.1 L97

I grunnskolens læreplan, L97, er det lagt opp til nye undervisningsformer og aktiviteter. Dette har gjort det mulig å igangsette prosjekter av ulik art. Vi har i dette kapitlet funnet åpninger og begrunnelser i L97 som gjør dette prosjektet og lignende prosjekter legitimt.

2.1.1 Generell del.

I L97s Generelle del leser vi om;

Skapande evner og kreativitet – ”Opplæringa må gi elevane høve til å utfalde sine eigne skapande evner og vere med og gi dei ei estetisk fostring.”

Allsidig og praktisk dugleik –” Læreplanane for faga legg vekt på praktiske aktivitetar, oppgåver og røynsler og på samanhengen mellom teori og praksis. Opplæringa skal danne grunnlaget for ei allsidig utvikling og utfordre og stimulere både praktiske og teoretiske interesser og evner hos elevane….Opplæringa skal vere med og utvikle gode arbeidsvanar, evne til aktiv kunnskapssøking, innsatsvilje og ei ansvarsholdning for å ta på seg og utføre arbeidsoppgåver. Elevane skal få innsikt i arbeidslivet og kunnskap om organisasjonane i arbeidslivet. Opplæringa skal førebu for aktiv deltaking i arbeids- og yrkesliv.”

Samarbeid og sjølvstende – ”Opplæringa skal fremje demokratiske arbeidsformer og medverke til at elevane utviklar sosial dugleik. Elevane skal lære å arbeide sjølvstendig og utvikle evna til samarbeid med andre elevar og med dei vaksne i skulesamfunnet. Dei skal samverke i arbeidslag og vere med i felles planlegging, utføring, problemløysing og vurdering av oppgåver. Evna til å kommunisere skal utviklast slik at dei blir betre i stand til å uttrykkje tankar, kjensler og meiningar - og til å respektere og vurdere andre oppfatningar og motførestellingar”

Arbeidsmåtar – ”Læreplanane for faga legg vekt på at elevane skal vere aktive, handlande og sjølvstendige. Dei skal få lære ved å gjere, utforske og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning.”

Skapande verksemd og kreative uttrykksformer – ”I opplæringa skal ein leggje stor vekt på kreative uttrykksformer, opplevingar og refleksjon…..Skapande verksemd, opplevingar og kreative uttrykksformer skal lyftast fram i opplæringa.”

Praktisk arbeid – ”I opplæringa skal elevane møte praktiske og konkrete oppgåver som kan utløyse spørsmål som krev grunngitte svar. Det gjeld arbeid i enkeltfag, på tvers av fag og i tema og prosjekt. På den måten kan elevane sjå samanhengar mellom praksis og teori og mellom handling og kunnskap. I opplæringa skal elevane planleggje, organisere og gjennomføre praktiske arbeidsoppgåver”



2.1.2 Prosjektarbeid

Da prosjektarbeid er en vesentlig del av arbeidsformen i det skisserte opplegget, finner vi det naturlig å henvise til hva L97 sier om dette;

”Prosjektarbeid er ei arbeidsform der elevane med utgangspunkt i eit problemområde, ei problemstilling eller ei aktuell oppgåve definerer og gjennomfører eit målretta arbeid frå idé til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løysing. Kravet om ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løysing skal gjere sitt til at røynsler, opplevingar og kunnskapar blir formidla og presenterte for andre…..Planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjektarbeidet skal gå føre seg i nært samarbeid mellom elevar og lærarar. Lærarane har ei viktig rolle som rettleiarar og rådgivarar…..Prosjektarbeid kan gjennomførast både innanfor og på tvers av fag og knytast til lokale val og konkretiseringar….Minst 20 % av det samla årstimetalet skal kvart år brukast til tema- og prosjektarbeid.”

2.1.3 Tilvalgsfag

Når skal slike prosjekt gjennomføres ? Hvilke fag og timer skal kunne brukes ? Dette er vesentlige spørsmål i denne sammenheng, og det nye faget, tilvalgsfag, er det naturlig å se nærmere på;

”Tilvalg praktisk prosjektarbeid skal gi elevene mulighet til å erfare at kunnskap, holdninger og ferdigheter er noe en selv er med på å utvikle. Den form for entreprenørskap som ligger i praktisk prosjektarbeid og opplæring i arbeidslivet er en aktivitetsorientert virksomhet som planlegges i samarbeid med elevene.”

”Tilvalget bør imøtekomme, bygge på og videreutvikle de interesser og den kompetanse elevene har. Virksomheten kan tilrettelegges på skolen eller i samarbeid med nærmiljøet eller arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Virksomheten kan samordnes med skolens og elevenes valg og prosjektarbeid.”

Det er 304 timer til bruk for 8. – 10. klasse. Dette tilsvarer 8 uketimer i ett år.

Tilvalgsfag omfatter tre alternativ : -tilvalgsspråk.-tilvalg språklig fordypning-tilvalg praktisk prosjektarbeid.



2.1.4 Skolens og elevenes valg

Nytt i L97 er også ressursen ”Skolens og elevenes valg”. Denne timeressursen er særs aktuell i forbindelse med prosjektarbeid av typen entreprenørskap, da disse timene ikke er bundet til fag eller tid. Hva ligger så i begrepene Skolens valg og Elevenes valg, og hvilke ressurser ligger det der?

”Skolens valg og Elevens valg utformes ved den enkelte skole. Dette gjør det mulig å velge satsingsområder ut fra lokale interesser og praktiske forutsetninger. Skolens valg og Elevens valg skal bidra til å profilere skolen og til å fremme skolens aktive rolle i lokalsamfunnet….Det er 152 timer til bruk for 8. – 10. klasse. Dette utgjør 4 uketimer i ett år…..Skolens og elevens valg har som mål; å gi den enkelte skole muligheter til å velge lokale satsingsområder - å gi elevene muligheter til å foreta valg av aktiviteter ut fra egne interesser.”

L97 sier videre om Skolens valg og mål blant annet:

” - utvikle skolens aktive rolle i lokalsamfunnet. - tiltak som kan styrke skolen som oppvekst- og læringsmiljø. - tiltak som kan styrke samarbeidet mellom hjem og skole.Tiltakene skal bidra til utvikling av trygghet og trivsel og aktiv samhandling mellom skolens ansatte, elevene, foreldre og andre i lokalsamfunnet. Skolens valg skal bidra til å profilere skolen og til å fremme skolens aktive rolle i lokalsamfunnet.”

L97 sier om Elevens valg for 8. – 10. klasse blant annet:

”Elevenes valg ved den enkelte skole skal sikre at elevene får velge arbeidsområder og aktiviteter ut fra forutsetninger og interesser….Elevene skal få øve seg i å treffe valg, ta ansvar for egen læring i ulike aktiviteter og arbeide med oppgaver og prosjekter…. Virksomhetene innenfor elevenes valg bør tilrettelegges slik at elevene kan arbeide både individuelt og i grupper. Det må legges stor vekt på at elevene får erfaring med å ta ansvar for egne valg og egen læring. Lærerne og andre voksne med ansvar for de ulike virksomhetene bør særlig vektlegge rollen som rådgivere og veiledere overfor elevene…..Elevene bør kunne velge aktiviteter og oppgaver innefor områder som;- aktiviteter knyttet til skolens valg/profilering. - medier og teknologi.


På ungdomstrinnet skal tidsressursen vektlegges elevenes valg framfor skolens valg.


- tiltak i samarbeid med arbeidsplasser i lokalmiljøet som kan gi elevene arbeidslivs-erfaring - entreprenørskap, elevbedrift, distriktsaktiv skole, positivt skolemiljø."

2.1.5 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT

Informasjons og kommunikasjonsteknologi, IKT, er et stort satsingsområde i L97. IKT skal inngå i alle fag som et sentralt element og arbeidsredskap og da også i prosjektarbeid;

”Opplæringa skal medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt….Både jenter og gutar bør stimulerast til å nytte informasjonsteknologi for å motverke sosial og kjønnsmessig ulikskap i opplæringa… Utviklinga på dette området går raskt. Det er viktig at ein lokalt finn fram til løysingar som gir rom for utprøving, utveksling av røynsler og oppfølging på tvers av faga.”

I målene for fagdelen på ungdomstrinnet 8.-10.klasse, leser vi;

”Dei skal lære og sjå at skriving er ein veg inn til forståing, oppleving og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke medium til å formidle tekstar…… Dei skal kjenne til ulike medium og korleis ulike medium gjer det mogleg å arbeide med og formidle munnlege og skriftlege tekstar, og dei skal kunne vurdere den innverknaden media har på den enkelte og på samfunnet…Elevane skal kunne bruke informasjonsteknologi som eit hjelpemiddel…Elevane skal vere fortrulege med og kunne bruke informasjonsteknologi for å søkje, omarbeide og formidle informasjon…. Elevane skal kunne bruke enkle teknikker innen foto, data og video og reflektere over symbolbruk og massemedienes visuelle budskap.”


Den store stasjonAlf Rolfsen 1932


2.1.6 Oppsummering L97

Vi ser det som en forutsetning at igangsetting av nye prosjekter har sitt grunnlag i grunnskolens lærerplan. Gjennom en grundig studie av lærerplanen, mener vi at en etablering av et entreprenørskap som prosjekt, er trygt forankret i L97. Vi har her sitert en del punkter som vi mener er med på å bygge opp under dette.

2.2 Tegn i tiden

2.2.1 Entreprenørskap i skolen

19.mars sendte regjeringa ut en pressemelding hvor det blir fremhevet at entreprenørskap i skolen er et prioritert område for regjeringen. I pressemeldingen heter det blant annet:

Pressemelding

19. mars 1999

Nye roller i skolen: Entreprenørskap på timeplanen

Regjeringen har i dag lansert nasjonal satsing på entreprenørskap. Økt samarbeid mellom opplæring, lokalsamfunn og næringsliv skal danne grunnlag for aktive lokalmiljøer og nye arbeidsplasser. Etablererkunnskap og praksis skal integreres i hele utdanningssystemet. Satsingen på entreprenørskap ble lansert av landbruksminister Kåre Gjønnes, kommunal-og regionalminister Odd Roger Enoksen, næringsminister Lars Sponheim og kirke-,utdannings-og forskningsminister Jon Lilletun.

”Entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot, sier statsråd Jon Lilletun. – Viktig er det også at skolene motiverer barn og ungdom til å bli kjent med og ta i bruk lokale ressurser. Med et slikt utgangspunkt kan de finne og skape arbeids-og bomuligheter i et samfunn som forandrer seg raskt, sier Lilletun, som også legger fram en ny Stortingsmelding om likeverdig skoletilbud og strategi for kvalitetsutvikling i skolen. Om lag 800 elevbedrifter er opprettet i grunnskolen med idéer som for eksempel produksjon av internasjonal kokebok i samspill med lokalt hotell, firma som arrangerer fødselsdagsselskaper, nettaviser, treskilt-produksjon, idéutvikling og produksjon av sosiale og kulturelle tjenester. Elevbedrifter inngår i prosjekt ”Distriktsaktiv skole”. Tiltak er registrert i 300 kommuner.

Det at hele fire statsråder var til stede under lanseringen om entreprenørskap i skolen, markerte regjeringens prioritering av satsningsområdet.



I denne pressemeldingen kan det jo virke som entreprenørskap er et rimelig nytt begrep, men begrepet er blitt flittig brukt i offentlige dokumenter og proposisjoner de senere år, også i forhold til skoleverket. Dette kan vi for eksempel vise med to eksempler fra Statsbudsjettet for 1996.

Begrepet entreprenørskap stammer fra et pilotprosjekt som ble startet i Rogaland i 1985.Målsettingen med prosjektet var utvikling av opplegg i arbeidslivskunnskap som kunne fremme skapende virksomhet, kreativitet og tiltak for å skape nye arbeidsplasser ut fra lokale ressurser og behov. Et viktig virkemiddel i så måte var elevbedrifter, som inngikk som et av delprosjektene i prosjektet. Landets første elevbedrift ble etablert ved Årdal skule, Årdal i Ryfylke i 1985. Prosjektet ga gode resultater og ble etter hvert lagt merke til også utenfor Ryfylke-regionen. Resultatet var at flere departementer ved slutten av 1980-tallet gikk sammen om å gjøre prosjektet landsomfattende.

2.2.2 Distriktsaktiv skole

Fra og med 1990 gikk prosjektet over i et landsomfattende prosjekt, kalt "Distriktsaktiv skole". Allerede i pilotfasen var fem departement medvirkende; nemlig Landbruksdepartementet, Kirke- Utdannings- og Forskningsdepartementet, daværende


Entreprenørskap og ressursforståelse er grunnlag for å skape nye arbeidsplasser og utgangspunkt for bedre handlingskompentanse når barn, unge og voksne skal skape et godt hjem, være konstruktive, skapende og aktive i fritid og i lokalmiljø.Fra St prp nr 1 (1995-1996), KUF, s. 10

I hovedinnledningen til St prp nr 1 (1995-1996) for budsjetterminen 1996 står det:

Det er et hovedmål for Regjeringen å øke sysselsettingen og å tilrettelegge for arbeid i lokalmiljøene. Omstilling, produktutvikling og etablering av nye virksomheter er aktuelle og fremtidige utfordringer for norsk næringsliv. I denne sammenheng er det viktig å bygge opp entreprenørskap og ressursforståelse hos ungdom slik at flere kan være med og skape nye arbeidsplasser. Entreprenørskap er også utgangspunkt for bedre handlingskompetanse når ungdom skal skape et godt hjem, være konstruktive, skapende og aktive i fritid og i lokalmiljø.


Næringsdepartementet, Kommunaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Fiskeridepartementet. Representanten fra Landbruksdepartementet ledet den interdepartementale gruppen for "Distriktsaktiv skole". Faglig ansvar og ansvar for utviklingsarbeidet ble lagt til Stavanger Lærerhøgskole med Håkon B. Landråk som prosjektleder.

Fra 1994 gikk det nasjonale utviklingstiltaket Distriktsaktiv skole over i en fase der målet var å utvikle tiltakene i Distriktsaktiv skole som en normalordning i skoleverket. Ved årsskiftet 1994 tok dessuten KUF over ledelsen og det finansielle ansvaret av utviklingstiltaket. Erfaringene fra prosjektet er ment å skulle komme flest mulig kommuner og skoler til gode.

Entreprenørskap som opplæringsmål samsvarer med intensjonene i L97. En må se entreprenørskap som innføring i etablererkunnskap og trening i praktisk arbeid som prosjektarbeid og elevbedrift. Entreprenørskap må ses i sammenheng med begrepet distriktsaktiv skole som har som mål å bygge opp entreprenørskap og kompetanse hos ungdom for å skape arbeidsplasser.

2.2.3 Elevbedrift

Et middel til å trene entreprenørskap, er å jobbe med elevbedrift. Elevbedrift er sterkt prosjektorientert da elevene selv i stor grad må jobbe seg fram til et resultat. Elevbedrift er en arbeidsform som fremmer praksis og deltakelse fra elevene. Arbeidsformen består i at grupper av elever etablerer en egen bedrift for framstilling av produkter (varer og/eller tjenester). Dette er omtalt i L97 under så vel skolens og elevens valg som tilvalg i praktisk prosjektarbeid på ungdomstrinnet.

I grunnskolen og i videregående opplæring er det viktig å fremme praktiske virksomheter som elevbedrift som del av et differensiert og tilpasset læringsmiljø. Dette vil særlig bli knyttet til prosjektarbeid som læringsmetode, med lokal tilknytning av lærestoffet, og til skapende, praktisk og produktiv aktivitet som gir verdifulle resultater.

2.2.4 Elevbedrift og IKT

L97 er den første læreplanen som også krever at elevene skal få kjennskap og opplæring i IKT. Det vil da være av stor interesse å sette dette sammen med oppstarting av en elevbedrift. Den kunnskap som elevene etter hvert tilegner seg, kan da brukes til å starte en etablering både lokalt og ut over det lokale samfunn da teknikken her ikke setter noen grenser.


Elevbedrift som arbeidsform består i at grupper av elever etablerer en egen bedrift for framstilling av produkter (varer og/eller tjenester) som har verdi for andre. Elevene analyserer og vurderer først distriktets materielle og kulturelle ressurser og muligheter. Ut fra en markedsundersøkelse velger elevene det produktet de ønsker å satse på. Tildeling av ansvar for etablering, organisering og drift av elevbedriften skjer i former som så vidt mulig samsvarer med praksis i samfunnet for øvrig. (Jf. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97): Skolens og elevenes valg og tilvalg i praktisk prosjektarbeid).


Dermed bygger en opp kunnskaper som etter hvert kan settes direkte i prosjektarbeid og entreprenørskap som for eksempel elevbedrift.

2.3 Modell for etablering av en elevbedrift

2.3.1 Fra Idé til avvikling

IdéutviklingEtter å ha arbeidet med ressursregistreringen, vil det allerede dukke opp idéer til produkter. Likevel er det lurt å ha en idéprosess som gjør at alle elevene blir involvert i den endelige forretningsidéen.

Idédugnad:Elevene deles inn i grupper fra 3-5 (6). Alle elevene kommer med forslag (2-3 hver). Disse forslagene kan komme fra dem selv, foreldrene, besteforeldre, lærer eller andre.

Bearbeiding:Elevene velger ut en idé fra hver gruppe som de skal si positive kommentarer om (det går an å komme med konstruktive forbedringsforslag).

Utvelging:Gruppa velger så det beste (eller to beste) forslaget/-ene gjennom en skriftlig avstemming. Etter dette blir forslagene lagt frem for felles klasse for så å bli et felles forslag til forretningsidé (også der gjennom avstemming).

Utlysing av stillinger.Det er nå tid for å lyse ut stillinger i bedriften. Aktuelle stillinger er; en daglig leder, en ansvarlig for økonomi og en for markedsføring/salg av varen.

Presentasjon: Det bør gis en orientering om hva jobben i de forskjellige stillingene går ut på. Dette er det naturlig at folk utenfra orienterer om på besøk i klassen.

Utlysing: Lærer og/eller elevene lager en utlysingstekst som enten henges opp eller deles ut til elevene.

Søknad: Elevene skriver søknader på jobber de er interesserte i. Har elevene attester, er det selvsagt en fordel.

Intervju: Det må vurderes om søkerne skal kalles inn til intervju. Det er da viktig at elevene vet hensikten med dette. Kanskje rektor/inspektør og næringskonsulent kan ta seg av denne oppgaven?

Tilsetting:



Skal læreren gjøre dette alene eller i samarbeid med noen elever, eller skal dette gjøres av andre?



Etablering av elevbedriften.Noe av det viktigste under etableringen av en bedrift, er å ha en forretningsplan. Den skal være styringsredskap og presentasjonsdokument for banker og andre. På ungdomstrinnet bør denne kunne være så grundig og dekkende som mulig. Forretningsplanen vil ofte gi svar på om produktet har livets rett.

En fullstendig forretningsplan bør inneholde disse punktene:

Forretningsidé Markedsvurdering Markedsføringsplan Produksjonsplan Lokaler og utstyr Organisering av bedriften Økonomi og finansiering Framdriftsplan

Forretningsidé:Før elevene bestemmer seg hva som skal produseres, er det lurt å stille seg disse tre spørsmålene:

1. Hvem er kunden?2. Hvilke behov vil dekkes hos kunden? 3. Hvilke produkt bør en tilby for å dekke kundens behov?

Fortell kort hva som skal produseres eller hvilke tjeneste som skal ytes - tegning av produkt er viktig.

Markedsvurdering:Elevene bør foreta en liten markedsundersøkelse/spørreundersøkelse for å kartlegge interesse og behov for produktet. (Hvor mange ønsker å kjøpe varen?). De kan gjerne prøve å definere nøye hvem kundegruppen vil være for sitt produkt (kjønn, aldersgruppe). De bør også vurdere konkurransen fra andre i nærmiljøet og lage en plan over hvor mye en skal/ kan produsere hver uke eller måned.

Spørsmål elevene kan stille seg selv er:

1. Hva koster det å lage varen? 2. Hvilken pris bør produktet ha? 3. Hva koster varen hos konkurrenten?

Markedsføringsplan:Markedsansvarlig må legge en plan for hvordan han/hun har tenkt å gjøre produktet kjent og hvordan han/hun har tenkt å selge det.

Produksjonsplan:Det bør være med litt om hvordan produksjonen skal foregå og hvilke materialer som er tenkt brukt. Elevene bør også beregne materialmengde og tidsbruk til hver enkelt produksjonsenhet.



Lokaler og utstyr:Selv om produksjonen eller bedriften skal drives fra/på skolen, bør dette komme fram i planen. Elevene bør søke eieren/rektor om å få leie lokaler og eventuelt utstyr skolen har til disposisjon til bruk for elevbedriften. Å avtale pris er viktig - det er få bedrifter som har gratis lokaler. Det skal jo her drives mest mulig likt det virkelige liv.Her kan elevene stille seg disse spørsmålene:

1. Hvor får bedriften materialer fra? 2. Hva slags utstyr og maskiner trenger bedriften? 3. Hvordan påvirker produksjonsutstyret hensyn til helse, miljø og sikkerhet? 4. Hvordan skal bedriften transportere den ferdige varen? 5. Hvilke krav setter bedriften til maskiner og utstyr når det gjelder pris og kvalitet?

Organisering av bedriften:På ungdomstrinnet bør det tas stilling til eierforholdene, hvordan styret skal settes sammen og om det skal være et andelslag eller et aksjeselskap. (Det bør undervises om forskjellene).Elevene bør utarbeide en oversikt som viser hvem som har ansvar og myndighet til å ta beslutninger i ulike sammenhenger. Når bedriften utarbeider slike planer, er det en fordel å lage et organisasjonskart.

Økonomi og finansiering:Det må være med en oversikt over hva det koster å produsere; materialkostnader, eventuelt lønn og driftskostnader. Når må vi ut med penger, og når kommer det penger inn? Hvilket utstyr trenger man til produksjonen, og hva koster dette? Ut fra dette må prisen på varen/tjenesten fastsettes. At elevene skjønner den økonomiske siden, er viktig. For en bedrift er det viktig at den oppdager endringer i økonomien raskt, slik at den kan tilpasse seg. En får god oversikt ved å sette opp et resultatregnskap.

Resultatregnskap: Det må diskuteres hvordan bedriften kan skaffe penger til å sette i gang produksjon og til å kjøpe inn utstyr/materialer og til markedsføring. (Her vil det være naturlig å drøfte banklån, kassakreditt, aksjer og søknad til kommunalt næringsfond).

Framdriftsplan:Elevene bør ha et tidsperspektiv i sin egen bedrift - når skal oppstartinga og driften skje?

Drift av elevbedriften.Elever kan sikkert være utålmodig etter å komme i gang med produksjonen, men det er en god del som må være klarlagt før en er i stand til å starte produksjonen. Skal resultatet bli godt, må forarbeidet (fundamentet) for bedriften være god.

Tilsetting:Det må vurderes om det skal tilsettes flere i spesielle funksjoner. Skal det lages instrukser for disse stillingene?


http://www.his.no/ds/


Oppgaver i produksjonen:Det må tas stilling til hvem som skal foreta innkjøp. Hvem har ansvaret for klargjøring av lokalene, at produksjonsutstyret er på plass, og for ryddingen etterpå? Hvem skal ha ansvar for produksjonen? Hva med delproduksjon og lagerhold? Hvem skal foreta kvalitetskontroll og godkjenning av hver enkelt produsert enhet? Hvordan skal man organisere eventuelt lager av ferdige produkter og utsending til kundene? Dette er viktige spørsmål i organisasjonsoppbygging som en må få avklart.

Markedsføring, salg og økonomi:Markedsansvarlig og styret må ta stilling til hvordan salget skal foregå. Skal det være salg over telefon, hvem skal i så fall være telefonvakt? Skal det selges fra butikk, hvordan skal dette organiseres? Dette er et svært viktig punkt, kanskje må alle i små bedrifter være med å bidra med dette. Hvis en har noen i nærmiljøet eller på lista over ressurspersoner som kan dette, er tiden inne for å bruke den personen nå. Regnskapsansvarlig må få opplæring i føring av regnskap. Også her vil det være en fordel å dra inn en ekspert utenfra. Budsjett er også et viktig redskap. En må vurdere om forretningsplanen er god nok til å fungere som budsjett.

Produktutvikling:Det vil alltid komme forslag til forbedringer underveis. Disse bør vurderes fortløpende av ledelsen. Det er de færreste produkt som har svært lang levetid.

Lønn og fordeling av overskudd:Lønn er en del av det å drive bedrift, derfor bør det være med også i elevbedrifter. Noen løser dette ved å betale lønn for alle produksjonstimer, noen betaler ut lønn bare til timer utenfor skoletid. Andre setter lønnen på konto til bedriften avvikles og bruker den til et felles formål som klassetur, bedriftsbesøk e.l. Å lønne for arbeid innenfor vanlig skoletid, bør unngås - en kan vurdere avlønning hvis det arbeides utenom undervisningstiden.

Avvikling:Det er vanlig at bedriften blir nedlagt, og regnskapet avsluttet før skoleåret er slutt. Klassen kan imidlertid velge å fortsette også neste skoleår.

2.3.2 Læringsmiljø

En elevbedrift er en arbeidsmåte der elevene teoretisk og praktisk lærer samarbeid, likestilling, demokrati, bruk av lokale ressurser og å ta ansvar:

Samarbeid: I elevbedriften er det elevene som styrer. Uten samarbeid mellom daglig leder, markedssjef, økonomiansvarlig og produksjonsarbeiderne vil bedriften fort gå i stå.

Likestilling: Gjennom elevbedrift blir likestilling praktisert. Når jenter blir daglig leder for bedriften eller har andre ledende stillinger, blir det synliggjort at jenter kan .

Demokrati: Oppbygging og drift av en demokratisk organisasjon i elevbedriften er avgjørende for resultatet. Her er det en mulighet for påvirkning helt fra bunnen.



Lokale ressurser: Elevbedriften skal knyttes opp mot lokale ressurser og behov, lokalt miljø og arbeidsliv. Dermed må man bli bevisst på hvilke ressurser man finner i sitt lokalmiljø.

Ansvar: I elevbedriften må elevene ta ansvar for alt som skjer. Dermed får de se at deres avgjørelser og arbeidsinnsats får konsekvenser for resultatet.

Selvbilde: Vi ønsker at elevene skal få et positivt bilde av seg selv. I elevbedriftsarbeidet vil elevene kunne få oppgaver som de mestrer. Elever som kanskje ikke er så bra i teoretisk arbeid, vil få mulighet til å vise at de kan gjøre et fullverdig arbeid og hevde seg meget godt gjennom praktisk arbeid. Elevene kan vise at de lykkes med noe!

Mobbing: Gjennom arbeid i elevbedriften kan elevene få et annet og bedre forhold til sine medelever. De arbeider i mindre grupper med ting alle kan mestre. Dette kan være med å skape et bedre klassemiljø og forhindre mobbing av medelever.

2.4 Målsetning med elevbedriften

2.4.1 Langsiktige mål:

Holdningsendring: Vi må skjønne at det finnes muligheter i kommunen Bevisstgjøring: Vi må innse at vi kan og må gjøre noe selv, og at vi har ressurser Kompetanseheving: Vi må få etablererkompetanse, gjennom å være med på hele

prosessen fra idé til handling og ferdig produkt.

2.4.2 Kortsiktige mål:

Ansvarslæring: Lære ansvar gjennom arbeid og ansvar gjennom tillit Samarbeidsevne: Lære at samarbeid er viktig og at samarbeid gjør sterk Arbeidslivskunnskap: Lære om arbeid gjennom arbeid og tilegne oss de kunnskaper

som er nødvendige i arbeidslivet Allmennkunnskap: Få bedre allmennkunnskap gjennom å bruke kunnskapen.

En elevbedrift kan i prinsippet produsere alle slags varer og tjenester. Det er egen kreativitet, kombinert med kompetanse, produksjonsforhold og marked som er det avgjørende for hva som kan produseres.

2.4.3 Hovedmålsetting

Det som ligger bak, er et mål om å utvikle såkalt entreprenørskap, det vil si å lære og kunne skape en arbeidsplass, være arbeidsskaper og ikke bare arbeidstaker. Elevene prøver ut idéer til elevbedrifter - idéer som senere kan brukes til å skape trygge arbeidsplasser for folk og gjøre dem også til arbeidsskapere.



2.5 Den nye læreren

2.5.1 Veileder

"Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsmiljø og myndigheter, som utgjør vesentlige deler av skolens brede læringsmiljø" (L97 s. 34). Læreren blir da faglig ansvarlig organisator, veileder og tilrettelegger.

Ut fra Handal og Lauvås’ veiledningsstrategi, er målet med veiledning, refleksjon over handling. Handlingen i denne sammenhengen blir prosjektet eller oppgaven, og veilederens oppgave er å hjelpe eleven til å reflektere over hvordan oppgaven kan løses. Det er eleven som skal løse oppgaven på sin måte, mens veilederen skal hjelpe eleven til å finne denne løsningen. Veiledningen vil først og fremst handle om å hjelpe eleven til å hente frem egne kunnskaper og erfaringer. Disse erfaringene og kunnskapene må man så se kritisk på, og vurdere om og hvordan dette er relevant for å løse oppgaven. Veiledningen bør også hjelpe eleven til selv å se hvor egne erfaringer og kunnskaper ikke er tilstrekkelige for å løse oppgaven og hvordan man kan skaffe seg den manglende kunnskapen. Eleven bør få hjelp til både å reflektere over oppgavens problemstilling, hensikten med oppgaven og de ulike måtene å løse en oppgave på, for deretter å gjøre kvalifiserte valg for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Hensikten med veiledningen er ikke at oppgaven blir slik veilederen ville skrevet den, men at oppgaven gjenspeiler elevenes kunnskaper og forståelse og at selve arbeidet med oppgaven blir en læringsprosess. Denne læringsprosessen bør samtidig tydeliggjøres, slik at eleven senere kan bruke denne erfaringen på egen hånd for å analysere, reflektere og ta kvalifiserte valg også i forhold til andre oppgaver både i studiet og yrket.

En elevbedrift er en arbeidsmåte der elevene teoretisk og praktisk lærer samarbeid, likestilling, demokrati, bruk av lokale ressurser og å ta ansvar:

2.5.2 Lærerrollen

Læreren skal både formidle kunnskap og oppdra elevene til å involvere seg i læreprosessen og sørge for at den enkelte elev får arbeide med lærestoffet på den mest mulig hensiktsmessige måten. Læreren skal både formidle kunnskap og oppdra elevene til å ta ansvar for egen læring. Han skal også sørge for at de enkelte elever får arbeide med lærestoffet på en mest mulig tilpasset måte. Det dreier seg altså ikke bare om kunnskapstilegning, men også om å


Ei av dei største endringane i L97 i høve til tidlegare læreplanar er at no skal elevane for alvor ta meir styringa og ansvaret for eiga læring. Ansvar for eiga læring har for så vidt lenge vore eit sentralt omgrep i skulen, men no meir i form av prosjektarbeid og elevansvar for å definere oppgåvene sine sjølv; utforme problemstillingar og arbeidsmetodar. Læraren blir såleis meir ein rettleiar og katalysator enn ein førelesar eller underviser (Telenor 96:19). Elevane skal skjøne meir enn å lære. Med læraren i bakgrunnen tilgjengeleg for hjelp om naudsynt, kan elevane jobbe meir sjølvstendig med å resonnere, drøfte og konkludere på arbeidsområde dei innan faget sine rammer vil arbeide meir med. Dette er heilt i samsvar med den utviklinga skulesituasjonen for elevar og lærarar vil få ved meir utstrekt bruk av elektroniske kjelder som Internett og databasar.

KUF:Plan for etterutdanning i informasjonsteknologi


utvikle personlige kvalifikasjoner og om å skape et grunnlag for livslang læring.

Det har aldri hendt at en lærer har lært noe som helst for en elev. Det er bare eleven selv som kan lære for seg. Elevene kan selvfølgelig ikke overlates helt til seg selv, læreren må derfor i stor grad være en veileder. Vi har satt fokus på eleven og læreprosessen og arbeidsformer som tar hensyn til dette. Enkelte har hevdet at lærerne bare skyver ansvaret over på elevene, men det er ikke tilfelle. Tvert om, lærerens oppgaver blir utvidet i forhold til før og også hans ansvar blir utvidet. I tillegg til å legge forholdene til rette for læring av fagstoff, må han også legge til rette for at eleven skal lære å ta ansvar for læreprosessen og for fortsatt utvikling.

2.6 Oppsummering

Da elevbedrift skal utgjøre en vesentlig del i prosjektet og samtidig være det viktigste middelet for å trene entreprenørskap, er dette begrepet behandlet noe mer konkret. Elevbedriften skal være katalysator for så vel samarbeid i lokalmiljøet, som utprøving av nye læringsmetoder. Da skolen vår alt er kommet forholdsvis langt i IKT-utviklingen, vil det være naturlig å bruke IKT-kompetansen til et prosjekt som knytter seg til entreprenørskap og næringsutvikling. Prosjektet gir elevene en mulighet til å delta i nytenkning og nyskapning i lokalmiljøet, og de får prøve om datakunnskapene de har fått på skolen, kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig i et samfunn hvor kravene til omstilling øker innen de fleste næringer.



3 PROBLEMSTILLING

Som problemstilling i dette arbeidet har vi valgt følgende formulering:

”Hva kreves for å etablere et prosjekt ved Åmot ungdomsskole, der målet er en elevbedrift som jobber med web-design?”

3.1 Presisering av problemstilling

Gjennom ovennevnte problemstilling vil vi belyse:

Rammebetingelser som må ligge til grunn for elevbedriften.

Administrering/organisering av elevbedriften.

Hvordan man oppfyller L97s krav til en elevbedrift som et pedagogisk læringsmiljø.

Mulighetene for samarbeid med lokalmiljøet, næringslivet og andre.

Hvilken informasjon som bør gå ut til lærere, foreldre/foresatte og andre.



4 VÅRT VALG: ”ÅMOT WEB-DESIGN”

I dette kapittelet ønsker vi å belyse hva skolen har å tilby av materiell og personlige ressurser i forhold til de krav etableringen av en elevbedrift stiller. Videre belyser vi også hva skolen må tilføres for at prosjektet kan igangsettes.

Vi har valgt å kalle elevbedriften ”Åmot Web-design”.

Det ble i prosjektgruppa drøftet ulike rammebetingelser. Vi vil her vise hva vi har på skolen av rammebetingelser, samt hva som er behovet.

4.1 Rammebetingelser: Hva har vi?

4.1.1 Maskinvare

Vi disponerer i dag 34 datamaskiner. Disse er plassert på skolens datarom, arbeidsrom, klasserom, grupperom og bibliotek.

Datarommet består av 17 Pentium-maskiner oppsatt i nettverk tilknyttet skanner, CD-rom, DVD, dataprojektør for visning på lerret og nettverksskriver.

Klasserom/grupperom: Har fra en til flere datamaskiner knyttet opp mot skolens nettverk.

Arbeidsplasser (5 rom) for lærere: 4 lærere på hvert rom som deler 1 datamaskin, knyttet opp i samme nettverk.

Arbeidsplasser for administrasjonen: En datamaskin per funksjon.

Kommentar: Vi mener at skolen har det nødvendige utstyr av maskinvare for igangsetting av elevbedriften ”Åmot web-design”.

4.1.2 Programvare

Operativsystem: Windows NT Serverprogramvare, Windows 95 og 98.Brukerprogram: Office 97, Frontpage 98, Paint Shop Pro og pedagogisk programvare fra NLS (full pakke).

Kommentar: Vi mener at skolen har den nødvendige programvaren for igangsetting av elevbedriften.



4.1.3 Internett-tilknytning

Skolen har fram til nå hatt ISDN linjer ut mot Internett, og telefonutgiftene har i de siste årene eksplodert. Vi vurderte flere måter å få fast Internettforbindelse på, men løsningene ved hjelp av kabel ble for dyre. Vi fant så ut at det var teknisk mulig å knytte oss opp mot Høgskolen i Hedmark sitt nettverk ved hjelp av

trådløs forbindelse. Ettersom skolen var blitt ENIS skole, stilte Høgskolen i Hedmark og Uninett seg positive til forslaget, og det er nå opprettet en (Breeze link) trådløs link montert av Netco til høgskolens studentnett som fungerer helt utmerket. Vi har Internetttilgang 24 timer i døgnet fra alle skolens datarom, klasserom, grupperom og fra lærernes arbeidsrom.

Kommentar: Vi mener at skolen har den nødvendige Internett-forbindelse for igangsetting av elevbedriften.

4.1.4 Kompetanse

IKT-kompetanse er meget god på lærer- og elevsiden:

Lærere

5 av skolens lærere tar nå ADB2 - administrativ databehandling ved HH, 2 halvårsenhet, og vil etter endt utdanning ha 20 vekttall eller mer.90 % av skolens ansatte er personlige brukere av IKT.Innenfor prosjektarbeid har mange lærere ved skolen skaffet seg rik erfaring. Vi

viser til ENIS, "Jenter på veven", Birkebeinerrennet 99, internettavis, "Jenter bygger PC", elevenes hjemmesider og ikke minste skolens egne hjemmesider, hvor det meste er presentert. Disse prosjektene er det lærere ved skolen som har ledet. Og her har lærerne skaffet seg erfaringer til den nye lærerrollen.

Kommentar: Vi mener at skolen har flere lærere med den nødvendige kompetanse for å kunne fylle rollen som veileder.

Elever

Når det gjelder elevenes kompetanse innenfor IKT, vil vi her vise til elevenes prosjekter innenfor web-design, Birkebeinerrennet 99, elevenes egne hjemmesider og Internett-aviser som er presentert på skolens hjemmeside.

Å lage sin egen hjemmeside inngår i skolens opplæringsplan for 8. klassetrinnet. Summen av all læring og erfaring er et grunnlag for elevbedriften som tilbys for 9. og 10. klassetrinnet.

Kommentar: Vi mener at elevene gjennom tidligere prosjekter innen web-design, har vist nødvendig kompetanse for igangsetting av elevbedriften.


http://www.hihm.no/efu/adb_ped.htm

http://www.betechdata.no/produkter/breezecom/lan/bruksomraader.html

http://www.uninett.no//

http://www.hihm.no/INDEX.HTM


4.1.5 Tids- og romressurs

Skolen kan prioritere datarommet til elevbedriften ”Åmot web-design” en kveld i uka á 3 timer. Denne tidsressursen tas blant annet av Elevens valg. Elevene i elevbedriften avspaserer disse timene når de andre elevene har Elevens valg. Vi forutsetter også at deler av fritida benyttes i elevbedriften. Skolen må også kunne

finne tid i skoletida. Dette er viktig i oppstartsfasen av elevbedriften og under hektiske perioder.

Kommentar: Vi mener at skolen kan tilby rom og den tidsressurs som er nødvendig for igangsetting av elevbedriften. Dette gis det full støtte for i L97 og innenfor skolens virksomhetsplan.

4.1.6 Milepælplan

Milepælplanen er et styringsredskap for tidsfrister som også inneholder en kort beskrivelse av hva som skal være utført innen fristene. Vi har også valgt å gi noen kommentarer med litt mer utfyllende innhold til hver milepæl. ”En milepæl kan sammenlignes med en liten fjelltopp som skal bestiges før du går i gang med neste.”

Milepælplanen er utfylt som et konkret eksempel for å vise hvordan vi har tenkt styringa før oppstart av bedriften.

MILPÆLPLAN FOR PROSJEKTET ”Åmot web-design”

DATO MILEPÆL BESKRIVELSE AV MILEPÆL

KOMMENTARER (V/OPPFØLGING)

08/05-99 M 1 ”Forprosjekt” Arbeidsdokumentet for igangsetting av elevbedriften er

utarbeidet01/06-99 M 2 Svar på søknad Søknad til kommunen ang.

midler til veileder er imøtekommet

NB! Forutsetning.01/09-99 M 3 Prosjektstyringsgruppe Opplæring gjennomført15/09-99 M 4 Informasjon gitt Informasjonen om elevbedrift er

gitt til elever, foreldre osv.01/10-99 M 5 Søknadsfristen Søknadsfrist for elevene ang.

jobbene i bedriften10/10-99 M 6 Ansettelser Ansettelser er foretatt20/10-99 M 7 Oppstart –elevbedrift Elevbedriften er startet –

”Arbeidet begynner”

01/05-00 M 8 Evaluering Vurdering, oppsummering,

Kommentar: Ut fra vår milepælplan sies det ikke noe om selve elevbedriften ang. ledelse, produkt, styring, økonomi osv. Dette overlater vi til bedriftens styre å finne ut av.



Et prosjekt kjennetegnes ved at det er tidsbegrenset - i skolen, ett skoleår. For en skole med elevbedrift, der elevene går ut av 10. klasse på våren, må nye ansettes om høsten, hvis kontinuiteten skal opprettholdes. Vi mener derfor at tilbudet om elevbedrift som prosjekt må gis til elever i 9. og 10. klasse. Dette kan sikre at kontinuiteten ivaretaes. Her vil veilederen ha en viktig oppgave.

4.1.7 Ansvarskart

Dette er et realistisk forslag til et ansvarskart, som bygger på milpælplanen. Vi har fylt dette ut for å belyse ansvar for igangsetting av elevbedriften. Vi har valgt at prosjektstyringsgruppa er ansvarlige ved førstegangs oppstart av bedriften. Ansvarskartet forteller hvilke instanser som er involvert i prosjektet. Videre beskrives grad av myndighet og hvem som gjør hva.

ANSVARSKART FOR IGANGSETTING PROSJEKTET ”Åmot web-design”

InstanserG = GodkjennerB = BeslutterR = RådspørresU = UtførerI = Informeres

Rek

tor

Pros

jekt

styr

ings

- gr

uppe

Vei

lede

r

Elev

er

Fore

ldre

And

re læ

rere

Opp

drag

sgiv

er

HH

Åm

ot K

omm

une

Loka

lmilj

ø

Elev

bedr

iften

s st

yre

Dato Milepæl

08/05-99 M 1 G/B U U G01/06-99 M 2 G I I I I B01/09-99 M 3 G/B U U15/09-99 M 4 G/B U U I I I I I I01/10-99 M 5 G U U U I I I I I10/10-99 M 6 U U U I I I I I I20/10-99 M 7 I R R I I I I I I G/B/U01/05-00 M 8 I R R I I I I I I G/B/U

Prosjektstyringsgruppa kan bestå av to elever, veileder, rektor og en foreldrerepresentant. Elevene er med for å sikre elevdeltakelse, samtidig som de får opplæring. Utvelgelsen av elevene skjer på bakgrunn av interesse og kunnskaper. Prosjektstyringsgruppa skal være et rådgivende organ under oppstartingsfasen. Senere kan gruppa brukes til veiledning etter behov.



4.1.8 Kriterier for ansettelse

I korte trekk vil vi foreslå noen kriterier for ansettelser i elevbedriften:

Klassetrinn: Elevbedrift som prosjekt tilbys elever i 9. og 10. klasse. Elever fra 9. klasse bør ansettes for å sikre kontinuitet.

Kjønn: Elevbedriften skal tilstrebe balanse mellom kjønnene. Dette ut fra skolens satsning innenfor jenter og IKT.

Kvalifikasjoner: Søknadene skal behandles ut fra de kvalifikasjonene elevene kan vise til.

Ansettelser: Ut fra vårt ansvarskart er det prosjektstyringsgruppa som ansetter første gang. Senere vil det være naturlig at det gjenværende styret i bedriften ansetter nye medarbeidere om høsten rett etter skolestart. Forberedelser for neste skoleårs søknad angående stillinger tas om våren.

4.2 Rammebetingelser: Hva må til?

For at en elevbedrift skal kunne etableres på en skole, forutsettes det ressurser skolen per dato ikke har. Disse punktene er forutsetninger for at en elevbedrift kan se dagens lys på vår skole.

4.2.1 Veilederressurs

Innenfor finansiering er det i dag ingen økonomiske midler på skolen for en elevbedrift. Denne vil kreve økonomiske ressurser. Løsning for å få i gang en elevbedrift vil måtte medføre en timebetalt veileder. Dette foreslås løst på denne måten:

Prosjektmidler fra Åmot kommune

Det søkes om prosjektmidler fra Åmot Kommune til dekning av lønnskostnader for en veileder i elevbedriften. Behovet er en lønnet veileder, 3t/uke i 39 uker (1 skoleår) dvs. 300 kr/time på kveldstid.

Sum: Kroner 35.100.

(Se vedlegg I)

4.2.2 Skolering av veileder

Veilederen ansettes ut fra interesse og faglige kunnskaper. Veilederen gis mulighet for skolering i henhold til milepælplan og ansvarskart. I tillegg anbefaler vi at veilederen sammen



med prosjektstyringsgruppa får skolering gjennom å besøke en skole med erfaring i elevbedrift.

4.2.3 Prosjektstyringsmodell

Vi tror på en mest mulig teambasert arbeidsform i elevbedriften. Kunnskapene og erfaringene hver av deltakerne i bedriften har er viktig i prosessen der kundens ønsker står i fokus. I denne sammenhengen er det viktig å følge en prosjektstyringsmodell, der alle føler seg ivaretatt med sine forutsetninger,

kunnskaper og erfaringer. Dette slik at alle i bedriften vil føle ansvar for den daglige drift. En prosjektstyringsmodell må gjøres til et verktøy som alle i elevbedriften ser seg tjent med. Her vil vi derfor skissere en enkel prosjektstyringsmodell i 6 faser. Denne modellen for prosjektstyring er lånt med tillatelse fra Radio Åmot da. Modellen er forsøkt tilpasset for en elevbedrift.

Fase 1: ”Evaluering”Her evaluerer elevbedriften de forretningsmessige utfordringene. Det vil være fornuftig å starte med rammebetingelsene (maskinvare, programvare, Internett-tilknytning, de ulike elevers sterke sider, tids- og romressurs, budsjett osv.).

Fase 2: ”Mål og strategi”Her klarlegges visjoner, målsettingene og den grunnleggende strategien etableres. Elevbedriften lærer mest mulig om kunden, om markedet og om konkurrentene. Analyse og diskusjon bør danne grunnlaget for at en finner veien videre mot det som skaper merverdi for kunden og kundens kunder.

Fase 3: ”Arkitektur”Elevbedriften utforsker idéer, muligheter og konsepter. I tett dialog med kunden utvikles et grunnleggende konsept og en overordnet struktur som danner grunnlag for det videre arbeidet med tjenesten som skal utvikles.

Fase 4: ”Design”Basert på arbeidet i arkitektfasen og kundens innspill kreeres den detaljerte løsningen (innholdsmessig, teknologisk og visuelt). Der det er behov går vi flere runder til resultatet tilfredsstiller både kundens og elevbedriftens kvalitetskrav.

Fase 5: ”Implementering”Elevbedriften bygger løsningen, fra bunnen, eller basert på standardiserte produkter som utgangspunkt, der det gjøres nødvendige tilpasninger og skreddersøm.

Fase 6: ”Opplæring, motivering og videreutvikling”Prosessen slutter ikke med en vellykket lansering. Det er bare begynnelsen! Etter lansering skal menneskene i organisasjonen ta løsningen i bruk, den skal oppdateres og videreutvikles, samtidig som nye konsepter og løsninger for økt verdiskapning påbegynnes.



4.2.4 Prosjektplan

En form for prosjektplan vil elevbedriften ha stor nytte av.

De fleste elevbedrifter har sikkert mer enn nok med å gjennomføre et prosjekt ut fra en relativt enkel prosjektplan og håndterer problemene etter hvert som det blir behov for det. Andre virksomheter som er mer profesjonelle på prosjektarbeid, vil ofte stille større krav til beslutningsunderlag og prosjektstyring underveis. Slike virksomheter legger også vekt på konsekvensvurderinger, risikoanalyser og annet i beslutningsunderlaget og har ferdige opplegg for endringshåndtering underveis i prosjektarbeidet.

Elevbedriften må selv finne ut av hva den vil velge. Det viktigste er uansett at det lages og brukes en prosjektplan som er så god som mulig, og at det blir vedtatt at man skal gjennomføre prosjektet basert på den prosjektplanen som vedtas.

En møteplan, milepælplan, ansvarskart og en prosjektstyringsmodell vil utgjøre gode verktøy. Disse elementene i elevbedriften velger vi å kalle en prosjektplan.

Figur: Prosjektplan


Prosjektplan

Møteplan

Ansvarskart

Milepælplan

Prosjektstyringsmodell


4.2.5 Elevskolering

Når elevene arbeider med elevbedrift lærer de å bruke en rekke kunnskaper fra ulike skolefag på praktiske problemer. Her er noen eksempler på hvordan forskjellige fag brukes i en elevbedrift:

Kunnskaper og ferdigheter fra norskundervisningen er viktige når de skal skrive søknad på stilling i elevbedriften, søknad til banken om økonomiske støtte og i markedsføringen av produktene gjennom flygeblad og brosjyrer.

Utformingen av selve produktet, utformingen av salgsbrosjyrer og plakater, m.m, gir ekstra motivasjon for formingsundervisningen.

Praktiske regneferdigheter er også veldig viktige. Matematikkfaget lærer elevene å regne ut selvkosten på et produkt på grunnlag av materialkostnader, kapitalkostnader osv. for å finne frem til en salgspris som dekker utgiftene og som gir litt igjen for arbeidsinnsatsen. De må også lære seg å holde nøye regnskap med inntekter og utgifter underveis.

Elevbedriftene må sørge for sikker oppbevaring av elevbedriftens penger på konto, der alle innskudd og uttak blir spesifisert på kontoutskrifter. Mange sparebanker har bidratt med direkte rådgivning angående budsjettoppsett, søknader om etableringslån, kassekreditt etc.

4.3 Framtida er trådløs og bærbar

Arne Laukholm, IT-direktør ved Universitet i Oslo uttalte under software99 at dataframtida er trådløs og bærbar. Bærbare datamaskiner er et mye mer fleksibelt arbeidsredskap enn stasjonære maskiner. Elevene kan jobbe med web-design uansett hvor de befinner seg – på skolen, ute blant folk og også hjemme. For prosjektet vil det være en stor fordel hvis en fikk tilgang til bærbare datamaskiner.

4.4 Informasjon

Da etableringen av prosjektet skal legges ut på Internett, vil dette bli en grunninformasjon for alle som skal delta og andre interesserte. Senere vil informasjon følges opp for deltakerne etter hvert som prosjektet startes opp. Dette vil også bli en del av prosjektstyringen.

4.4.1 Foreldre

Etter at prosjektet er kommet i gang, vil det bli holdt et informasjonsmøte for foreldrene. Her vil foreldrene også kunne komme med innspill og kommentarer. Det vil bli aktuelt å undersøke hvor mange hjem som har tilgang på Internett og hvor mange som bruker dette til å hente informasjon.


http://www.uio.no/~laukholm/foredrag/SoftWare99/sld001.htm


4.4.2 Elever

Når prosjektet skal starte opp, vil elevene bli grundig informert samtidig som de kan stille spørsmål. Elevene vil samtidig kunne melde sin interesse for å bli med i elevbedriften. Veileder vil her fortelle elevene om hvordan de kan få jobb i bedriften og om hvordan de kan bli medeiere. Alle elevene vil på forhånd, gjennom Internett-tilgang på skolen, ha fått mulighet til å lese om etableringen av prosjektet. Det kan være et resymé av denne oppgaven, tilpasset for elevene.

4.4.3 Lokalt

Etableringen av prosjektet legges ut på Internett, lokalaviser og lokale radiostasjoner bes omtale prosjektet. Elevene lager egen webside hvor produktet legges fram for salg, alle lokale foreninger og bedrifter tilsendes reklame. Kommunens næringsavdeling kontaktes og prosjektet listes opp, sammen med de andre næringstiltakene kommunen arbeider med.

4.4.4 Globalt

Etableringen og utviklingen legges ut på egen webside med tekst på norsk og engelsk. Dette knyttes også til skolens ENIS-opplegg. Webmaster ved skolen sørger for at disse sidene er oppdaterte slik at interesserte kan følge utviklingen av prosjektet.



5 OPPSUMMERING

5.1 Vyer

Framtidige arbeidsplasser og nyskapning i distriktene er avhengig av informasjonsteknologien, fordi denne er uavhengig av tid og sted. Derfor er det ekstra viktig at ungdom og voksne i Åmot tar denne teknologien i aktiv bruk og at grunnskolen i samarbeid med Høgskolen i Hedmark ligger langt framme i å utnytte teknologiens muligheter.

Framtidas arbeidstakere vil måtte: Lære spesialisert informasjon raskt og kontinuerlig. Skille ut viktig informasjon ut fra mindre viktig informasjon. Arbeide sammen med andre på det fysisk samme stedet, men de må også kunne jobbe

sammen med andre som nødvendigvis ikke befinner seg på samme sted. Presentere informasjon muntlig, skriftlig og gjennom multimedia.

Vi håper at prosjektet vil bidra til: Stimulere samarbeidslæring innenfor og utenfor skolen. Kritisk og kreativ tenkning. Motiverte og interesserte elever. Skape positive holdninger til entreprenørskap.

På lengre sikt kan en håpe at prosjektet kan bidra til nyskapning og etablering av nye virksomheter i Åmot kommune.



I. KILDER PÅ INTERNETT

7B avisa - http://www.amot.gs.hm.no/7b/7b/front.htm

8C avisa - http://www.amot.gs.hm.no/8c/8c_avisa/forside/forside.htm

9A avisa - http://www.amot.gs.hm.no/avis/

ADB2 – Høgskolen i Hedmark - http://www.hihm.no/efu/

Agenda21 - http://www.agenda21.no/intro/intro.htm

AOF - http://www.fb.no/aof/

Birkebeinerrennet 1999 - http://www.amot.gs.hm.no/birken/

Datakortet - http://www.datakortet.no/

Det Europeiske skolenettet - http://www.en.eun.org/front/actual/

ENIS - http://www.enis.eun.org/

ENIS Norge – http://193.215.104.4/enisweb

Hjemmesider for 10A - http://www.amot.gs.hm.no/amot/elever/index_10A.htm

Høgskolen i Hedmark - http://www.hihm.no/

Informasjonshefte om entreprenørskap - http://host.gan.no/nls/entreno/fr-ent.html

Internett – Jentenett, Håpnes/Rasmussen - http://odin.dep.no/kuf/publ/1998/jentenet/

ITU - http://www.itu.uio.no/

Jenter bygger egen PC - http://www.amot.gs.hm.no/bjohrn/

Jenter på veven 1998/99 - http://www.amot.gs.hm.no/amot/prosjekter/p_plan1998-1999.htm

KUF - http://odin.dep.no/kuf/

Lærerplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97, KUF - http://skolenettet.nls.no/dok/sn/L97/

Magasinet Klikk om Åmot ungdomsskole - http://klikk.nls.no/article.cfm?id=536&cat=46&theme=1

NLS - http://www.nls.no/

Plan for etterutdanning i informasjonsteknologi, KUF - http://odin.dep.no/kuf/proj/planette.html

Pressemelding KUF om entreprenørskap - http://odin.dep.no/kuf/prm/1999/k1/990319.html

Regjeringen om entreprenørskap - http://klikk.nls.no/article.cfm?id=648&cat=44&theme=1

Regjeringens handlingsplan for IT - http://odin.dep.no/kuf/publ/it-plan/

Sparebankens Hedmarks ungdomssider – http://members.xoom.com/carsten4/carsten4/sparebanken/

Åmot ungdomskole - http://www.amot.gs.hm.no/



http://members.xoom.com/carsten4/carsten4/sparebanken/



http://odin.dep.no/kuf/prm/1999/k1/990319.html

http://odin.dep.no/kuf/proj/planette.html

http://www.nls.no/


http://skolenettet.nls.no/dok/sn/L97/

http://odin.dep.no/kuf/

http://www.amot.gs.hm.no/amot/prosjekter/p_plan1998-1999.htm

http://www.amot.gs.hm.no/bjohrn/

http://www.itu.uio.no/

http://odin.dep.no/kuf/publ/1998/jentenet/

http://host.gan.no/nls/entreno/fr-ent.html

http://www.hihm.no/

http://www.amot.gs.hm.no/amot/elever/index_10A.htm

http://193.215.104.4/enisweb

http://www.enis.eun.org/

http://www.en.eun.org/front/actual/

http://www.datakortet.no/

http://www.amot.gs.hm.no/birken/

http://www.fb.no/aof/

http://www.agenda21.no/intro/intro.htm

http://www.hihm.no/efu/

http://www.amot.gs.hm.no/avis/

http://www.amot.gs.hm.no/8c/8c_avisa/forside/forside.htm

http://www.amot.gs.hm.no/7b/7b/front.htm


II. ORDFORKLARINGER

ADB2 – Administrativ Databehandling, 2 år. Et studietilbud fra bla.a. Høgskolen i Hedemark, HH, til pedagogisk personell

AOF – Arbeidernes Opplysningsforbund. Arrangerer kurs innen yrke og hobby. Chat – Interaktiv ”samtale” ved bruk av tastaturet. Kommunikasjon mellom

databrukere hvor brukerne ”snakker” med hverandre.Datakortet – Sertifisering/bevis for IKT -kunnskaper og ferdigheterENIS - European Network of Innovative Schools, et nettverk av europeiske skoler for

å kunne utføre prosjekter i bruk og utvikling av IKT.Entreprenørskap – Entreprenørskap kjennetegnes av læring gjennom å delta i et arbeid som

kombinerer teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter og følger hele forløpet, fra idé til ferdig produkt og som fører til verdiskaping av betydning for flere enn produsenten.

E-post/e-mail – elektronisk post/ electronic mail. Databrukere sender brev/meldinger til hverandre ved bruk av Internett.

EUN – Det Europeiske Skolenettet. En paraplyorganisasjon for alle de Europeiske skolenettene.

Globalt – over hele verden. Internett er globalt, kan nåes av brukere over hele verden.Hjemmeside – Sider på Internett brukt til presentasjon, informasjon og kommunikasjon.IKT – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, tidligere omtalt som IT, ISDN – Et tjenesteintegrert nett, hvilket betyr at man med ett nett har tilgang til både

telefon, dataoverføring, tekst- og bildekommunikasjon. Gir høyere hastighet for datasignaler mellom datamaskiner over en større strekning enn vanlig modem.

IT - Informasjonsteknologi. Omfatter det som tidligere ble omtalt om audiovisuelle hjelpemidler, blant annet video, data, båndspiller, radio

ITU – Forsknings og kompetansenettverk for IT i utdanning. KUF – Kirke -,Undervisnings – og ForskningsdepartementetL97 – Læreplanverket for den 10-årige grunnskoleLink – en ”peker”. Brukes ofte på Internett hvor brukeren ved å trykke på en link blir

ført direkte til siden linken per på.NLS – Nasjonalt læremiddelsenter, formidler og utvikler informasjon og læremidler

til bruk innenfor IKT i skoleverket.Prosjektstyrings-modell – Modell for hvordan styre og administrere et prosjekt.Surfe – Å bla gjennom hjemmesider på Internett uten spesiell mål eller mening.Web – Forkortelse for www, world wide web, en del av Internett som inneholder

hyperdokumenter, for eksempel hjemmesiderWeb-design – Utvikling av hjemmesider, utseende og presentasjonsform



III. VEDLEGG

Åmot UngdomsskolePrestegårdsvn. 12450 RENA 6. mai 1999

Åmot KommuneKommunestyret2450 RENA

SØKNAD OM MIDLER TIL VEILEDER KR. 35.100,-

I lys av debatten om distriktsaktiv skole har vi på Åmot Ungdomsskole seriøst vurdert at elevene på skolen må gis mulighet til å etablere sin egen elevbedrift. I denne sammenhengen ser skolen store muligheter i å benytte den kompetansen skolen har innenfor IKT til starte en elevbedrift.

Skolen søker derfor om midler til lønn for en veileder. Behovet er 3t/uken i 39 uker. (1. skoleår). Dvs. 300 kr./time på kveldstid. SUM kr. 35.100,-

Vi har fått forespørsel fra Rena Idrettslag v/Tore Petter Eng Øvermo og fra Åmot kommune i forbindelse Agenda 21 ang. ønske om tjenester innenfor webutvikling og hjemmesideproduksjon.

Skolen henviser til en rekke prosjekter gjennomført på Åmot ungdomsskole Henvisning: http://www.amot.gs.hm.no/ der skolen viser hvilken kompetanse og utviklingsmuligheter skolen har innenfor området. Resultatet av disse prosjektene antar skolen er bakgrunn for de henvendelsene skolene har fått.

Dokumentasjon på skolens plan for iverksetting av en elevbedrift, vil skolen vise til eksamensoppgaven "Hva kreves for å etablere et prosjekt ved Åmot Ungdomsskole der målet er en elevbedrift som jobber med web-design?" Denne er utført av skolens lærere.

Vedlegg: Eksamensoppgaven "Hva kreves for å etablere et prosjekt ved Åmot Ungdomsskole der målet er en elevbedrift som jobber med web-design?"

Vi håper på en positiv behandling av søknaden.

Med vennlig hilsenÅmot Ungdomsskole

Dag Lerdalrektor




Vedlegg II

----- Original Message -----

From: Tore Petter Eng-Øvermo

To: Arne Vegard Sveen

Sent: Wednesday, April 21, 1999 7:56 AM

Subject: Re: Hjemmesider Rena idrettslag

Arne Vegard Sveen wrote:

Bare til underretning. Det er snakk om å søke om ekstra resursser til skolen for å drive distriktsaktiv skole og også skape entreprenørskap. Det skal visstnok ligge penger "et sted". Hva med å lage web sider for idrettslaget og oppdatere dem som elevbedrift. Kunne også dekke rennet og rittet? Se forøvrig artiklen - 4 statsråder i storform. http://klikk.nls.no/article.cfm?id=648&cat=44&theme=1

Arne Vegard

[email protected]

Morn. Forslaget høres interessant ut. Kan du følge opp saken? Hilsen BæsfarVærket

-- Hilsen Bæsfar Værket

*************************************************************************** Tore Petter Eng-Øvermo Høgskolen i Hedmark 2400 ELVERUM NORGE Telefon: +47 62430015 Telefaks: + 47 62430001 E-post: [email protected] ***************************************************************************


mailto:[email protected]





IV. UTDYPENDE LITTERATUR

Handal, G. & Lauvås, P.På egne vilkårOslo, Cappelen forlag, 1983

Håpnes, Tove / Rasmussen, BenteINTERNETT – JENTENETTDragvoll, Senter for kvinneforskning, NTNU

Tapscott, DonGrowing Up Digital: The Rise of the Net Generation USA, Amazon, 1997

Virksomhetsplan for Åmot Ungdomsskole, perioden 1998/99


Documents

elevbedrift - Åmot ungdomsskole · Web view- medier og teknologi. tiltak i samarbeid med arbeidsplasser i lokalmiljøet som kan gi elevene arbeidslivserfaring - entreprenørskap,