Eidsbugarden Budstikke Jul 2010

nr. 78 DeSeMber 2010 26. årgang

nr. 78 DESEMBER 2010 26. årgang DESEMBER 2010 DESEMBER 2010 DESEMBER 2010 DESEMBER 2010 DESEMBER 2010 DESEMBER 2010

20

66

80

vinjerock i fem årMarike Kuyper oppsummerer de fem første årene med Vinjerock.

Falke- & StølsnostindØystein tar oss med på tur til togiganter i Jotunheimen.

odd eliassenPortrettintervju med karen mange mener er Norges siste eventyrer.

redaksjonen

Redaksjonens e-post: [email protected]

Redaktør:birger lø[email protected]. 993 19 358/66 99 31 48

Journalister:britt Moene [email protected]. 958 59 561

Kjell arne [email protected]. 977 67 364

Layout:Designkontoret 2157Eirik Høyme [email protected]

Abonnement/adresseregister:bjørn [email protected]. 916 34 654

Annonser:Trygve [email protected]. 906 97 656

Utsendelse:Sten e. [email protected]. 971 58 345

Trykk:Haakon arnesen aSDigitaltrykk, 425 eks.

Eidsbugarden Budstikke er et foretak i Brønnøysund-registrene, med org. nr.995 352 761. Styrets leder er Birger Løvland, styremedlem-mer Terje Nordby og Bjørn Hamer, som dessuten er for-retningsfører.

3

BIRGER LØVLAND

Så gikk det da aldeles bra – for med et stjernelag av entusiastiske medarbeidere kan redaktøren se tilbake på 2010 og konstatere at det ble et videre liv for «Eidsbugarden Budstikke». Utsagnet «You have to kill your darlings» har redaktøren heldigvis aldri vært i nærheten av å oppleve som noe problem – snarere tvert i mot…

Det var unektelig spennende å sitte noen desember-dager i fj or og lage nummer 75 på «gamlemåten« og vite at kanskje var dette siste nummer etter 25 år. I løpet av 2009 hadde jeg imidlertid selvsagt fått mer og mer grunn til op-timistisk å kunne tenke at en fortsettelse skulle være mulig – og slik gikk det da også. «Nye Eidsbugarden Budstikke« har kunnet lages som tre nummer i 4-fargetrykk takket være vår ivrige annonsesjef Trygve Nordby og vår krea-tive designer, Vinjerock-festivalsjef Eirik Høyme Rogn. Trygve skaff et det nødvendige økonomiske grunnlaget som annonsene representerer og Eirik har gitt Budstikka en profesjonell utforming som jeg bare har kunnet drøm-me om. Når Sten E. Olsen meldte seg på banen og lovet å bekoste utsendelsene i 2010 og 2011, Bjørn Hamer meldte seg til å være kasserer og passe på abonnentene – og Ber-gensredaksjonen ved Britt Moene Kuven og Kjell Arne Aarheim stadig er like arbeidssomme og kreative – måtte Barack Obama’s «Yes, we can« bli en realitet. Om ikke i USA, så i det minste på Eidsbugarden...

Tusen, tusen takk til dere alle i redaksjonen – og selvsagt også til noen faste bidragsytere. Jeg tenker da sær-lig på sokneprest Carl Philip Weisser med sine refl ekterte tanker fra prestegården, Torbjørn Hovde med sitt hygge-lige fj ellhjørne, Solbjørg med både nyttig Fondsbu-brev og interessante fj ellprat og selvsagt også Velforenings styrele-der Øystein L. Hansen med sin solide turartikkel og faste spalte på side 5.

Det var selvsagt en spennende del av prosessen å gjøre Budstikka til en abonnementsavis. Jeg visste at vi selvsagt hadde med oss mange mottakere som stod på abonnementslistene, bare fordi det ikke kostet noe å stå der – Budstikka kom jo uten å betale noe uansett i postkassen. Svært hyggelig var det å registrere at bare to av til sammen 158 hytteeiere ikke ønsket å betale abonnementet. Det har gjort at styret i Velforeningen for 2011 foreslår at abon-

nementet tas inn som en del av velforeningskontingenten. Dette gjør det langt enklere og sparer arbeid for kassere-ren. Dersom dette på sin side medfører at to hytteeiere nå vil motta Budstikka mot sin vilje, skal de selvsagt slippe å få hytteavisen i sin postkasse – men vær i det minste venn-lige å si fra til oss! I tillegg til hytteeierne har vi 101 vanlig betalende abonnenter, men tar selvsagt gjerne mot fl ere.

årets store begivenhet på Eidsbugarden var nok i manges øyne Vinjerock, som ble arrangert for femte gang. Det er all grunn til å markere 5-årsjubileet, noe dette jule-nummeret preges av. Når det nå er annonsert en pause i 2011, for å lage Vinjeparken, virker det for mange av oss

FeSTIvalnaTT På eIDSbUgarDen:Tett med telt i «Camp Uranostind» under åretsVinjerock - den femte i rekken.Foto: Hans Græsli/Vinjerock.

«Med Vinjeparken må Eidsbugarden bli et enda vakrere sted å være»

som et meget gjennomtenkt og spen-nende valg. Med Vinjeparken må Eidsbugarden bli et enda vakrere sted å være. Det bør i dette ligge en utfor-dring for oss som hytteeiere på Eids-bugarden til å komme med innspill, både når det gjelder planer og ikke minst arbeidsvillige dugnadshender. Kanskje særlig bør den yngre garde melde seg på banen...?

Fjellet gir, men fjellet er også nådeløst og tar sine liv. Det fi kk vi sanne i sommer da nok en gang fj ell-folk på tur mistet sine liv. To av dem hadde nær tilknytning til Eidsbugar-den. Den ene var Arne Moe, en posi-tiv og solid fj ellfører hos Solbjørg på Fondsbu – les bare hennes minneord etter ham. Den andre var allerede en del av hyttesamfunnet på Eidsbugar-den, som sønn til Helen Juell og Erik Aunan i Utgrenda på Sløtafeltet.

veldig hyggelig var det ellers en novemberdag sammen med Terje Ulsrud å dra opp til Frognerseteren for å gjøre et intervju med «Hytteliv».

De ville gjerne høre historien om «Eidsbugarden Budstikke» – kanskje særlig for å entusiasmere andre hyt-tesamfunn til å gjøre det samme. For-håpentligvis fi nnes det allerede andre lignende publikasjoner, men vi håper at noen nye tenner på ideen og star-ter opp. Vi skal ikke lenger enn ned i Vestre Slidre før «Vasetstikka» har gledet mange hytteeiere i Vaset-om-rådet med tre fl otte nummer i året.

Kjære leser – redaksjonen i «Eids-bugarden Budstikke» ønsker deg til slutt en riktig God Jul og Godt Nytt År. 2011 venter, med blant annet tre nye nummer av «Eidsbugarden Bud-stikke», dessuten med en rekordsen påske. 1. påskedag er nemlig så sent som 24. april. Men først venter en annen høytid, der mange skal feire jul og/eller nyttår på Eidsbugarden. Opplevelsen kan ikke beskrives, den må erfares.

Vi ble i sommer nok en gang minnet om hvor nådeløst fjellet også kan være. Fjellet tok liv, to av dem i Jotunheimen. En tredje fjellmann, arne Moe, omkom ved rasulykke i Sunnmørsalpene, men var ellers meget godt kjent på Eidsbugarden, som brefører hos Solbjørg på Fondsbu (minneord side 15).4

NR. 77 JULI 2010

26. ÅRGANG26. ÅRGANG

NR. 76 MARS 2010 26. ÅRGANG

NR. 73 ApRil 2009

25. ÅRGANG

God påske– hilsen Cecilia, Mariann, Sunniva og Elise i Bøagrenda

neste nummer...av «Eidsbugarden Budstikke» kommer i løpet av uke 15 og sendes i 2011 til dem som har betalt abonnementet på 250 kroner til konto 0532.12.19898 (3 utgaver).

neste deadline:25. mars 2011 (påskenummeret)

Tipstelefon:958 59 561Budstikkas tipstelefon betjenes av alltid blide og positive Britt Moene Kuven. Hun treffes på telefon 958 59 561 eller e-post: [email protected]

Det er nesten 150 hytter på Eidsbugarden, og i påsken er det folk på de aller fl este. Likevel har det vært lite motorstøy å høre her inne. Nå og da har det kommet eller gått en beltebil, og en og annen snøskuter slenger det også, men heldigvis ikke så mange. Ennå!

når det gjelder bruk av snøskuter her i Sør-Norge sier forskrift ene at det bare skal gis bevilling til næringskjøring. All kjøring skal være nyttekjøring, og fornøyelseskjøring er ikke tillatt. Vang kommune har vel etter sørnorsk standard en relativt normal politikk når det gjelder skuter-løyver, og jeg tror kommunen har klare regler og praktiserer disse konsekvent. Det er mye lettere å få løyve for fastboende enn for hytteeiere, og slik bør det nok være.

Slik jeg har forstått det kan de som byg-ger ny hytte på Eidsbugarden, og som delvis er selvbyggere, også få tildelt snøskuterløyve for en tidsbegrenset periode. Dermed kan de fort-sette arbeidet på hytta også gjennom vinteren. For hvor lang periode en slik løyve gis, er sikkert avhengig av hvilken fremdrift som planlegges i prosjektet. En fornuft ig løsning. Også her gjelder selvfølgelig prinsippet om at det kun er gitt til-latelse til nyttekjøring, og så langt har dette ikke vært noe problem. Folk som bygger hytte på et så spesielt sted som Eidsbugarden kommer ikke til fj ells for å kjøre skuter.

Dessverre har nok ikke alle som kommer på besøk til området vårt i påsken eller vinterfe-rien den samme innstillingen. Styret har fått hen-

vendelser om noen tilfeller av råkjøring opp og ned på beltebilveien. Over 100 kilometer i timen mellom Eidsbugarden og (antagelig) Tyin med kjæresten bakpå mange ganger i løpet av påsken har vel lite med både næringskjøring og nyttekjø-ring å gjøre. Om vedkommende hadde løyve vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt. For selv om kom-munen har klare regler, er nok kontrollen med at disse blir fulgt ikke så veldig omfattende.

Fortsatt er omfanget av fornøyelseskjø-ring ikke noe stort problem, men det skal lite til før dette tipper over til å bli en kilde til konfl ikt. Jeg håper derfor at alle hytteeiere, og ikke minst turistbedrift ene i området, vil fortsette å infor-mere både gjester og ansatte om hvilke regler som gjelder. Bare slik kan Eidsbugarden fortsette å være et unikt vinterparadis.

Ha en god jul og en flott vinter! Husk også årsmøtet på Frognerseteren Friluft senter onsdag 19. januar 2011.

øystein

5

Snøskuter �Heldigvis ikke en kilde til mye problemer

på Eidsbugarden - enda!

66

eidsbugarden velforening

StyretValgt på årsmøtet 13. januar 2010

Styreleder: øystein l. Hansen 66 80 97 69 / 911 70 898Ospelia 36, 1412 Sofiemyr [email protected]

Kasserer: bjørn Hamer 67 14 74 16 / 916 34 654Basaltvn. 51, 1359 Eiksmarka [email protected]

Styremedlemmer: Sophus lie-nielsen 23 25 33 00 / 908 26 007Nedre Skogvei 12A, 0281 Oslo [email protected]

birger løvland 66 99 31 48 / 993 19 358Boks 222, 1419 Oppegård [email protected]

joan løvaas 66 75 99 74 / 950 88 589Barlindbakken 8, 1388 Borgen [email protected]

Tove nedrelid 67 12 29 44 / 995 22 434Løkebergtunet 24, 1344 Haslum [email protected]

Christian Schjoldager 22 44 98 72 / 932 59 535Hafrsfjordgt. 24A, 0268 Oslo [email protected]

velforeningskontingenter 2010

Medlemskontingent i velforeningen kr 250Obligatorisk veiavgift kr 350Vinterparkering ved Tyin kr 450Abonnement Eidsbugarden Budstikke kr 200

adresseendringer og kontingentspørsmål rettes til kasserer Bjørn Hamer.

bomnøkler kan kjøpes for kr 250 av Ivar Alm, Høgdavn. 19C, 0680 Oslo. Telefon 22 29 13 62 / 917 38 674.

årsmøte i eidsbugarden velforening

avholdes på Frognerseteren Friluftssenter,Holmenkollveien 196 (vis-á-vis Frognerseteren restaurant) onsdag 19. januar 2011 kl 18.30.

eidsbugarden velforeningwww.eidsbugardenvel.com

eidsbugarden Hotellwww.eidsbugarden.no

Fondsbuwww.fondsbu.no

jens Dovlands nettsidewww.eidsbu.net

jvbwww.jvb.no

Tyinholmenwww.tyinholmen.no

avisa valdreswww.avisa-valdres.no

vang kommunewww.vang.kommune.no

vinjerockwww.vinjerock.no

været/webkamera på eidsbugardenwww.jvb.no

nyttige telefonnumrebeltebilene

911 11 103

eidsbugarden Hotell61 36 74 00

Filefjell Kjøpesenter61 36 77 17

Fondsbu970 74 218 (sesong) / 906 92 462 (ellers)

jvb61 36 59 00

Tyinholmen61 36 78 88

vang kommune61 36 85 00

6

7

- Alt i kolonial- Gaveartikler

- Propan- Snøscootertransport

- Tipping- Hytteservice- Vedsalg- Fiskekortsalg- Frimerker

www.�le�ellsenteret.no

8

Helg

e K

vaM

e:

Info

rma

sjon

fra

jvb M/b bitihorn

Spådommen om lite snøsmelting og lite regn slo som alle vet til og Bitihorns 2010-sesong ble av den korte varianten med oppstart så sent som 12. juli. Båten, passasjerene og mannskapet slet med lav vannstand hele sommeren.

Brygga på Torfi nnsbu som ble tatt av uvær høsten 2009 ble bygd opp igjen av eier og vertin-ne Vivian Skrebergene og hennes medarbeidere.

Med bare 5.900 passasjerer i 2010 håper vi på stor vekst igjen neste år!

beltebilruta 2011Kommende vinters sesong blir fra vinterferien til mai, 18/2–1/5. Det blir spennende å se hva slags føre vi får mot 2. påskedag som i 2011 er i samme uka som 1. mai...

Vi har i år endret litt på måten/layouten å pre-sentere rutetabellen på, tidene og rutinene er med små justeringer de samme som tidligere år.I løpet av sommeren er det i år beltebil nr. 5 og 6 som har blitt restaurert og oppgradert.

Turbuss og bussreiserDatterselskapet JVB Tur AS kjøpte Valdres Tur-buss i vår. Valdres Turbuss har i mange år hatt faste turer med Stena Line og hatt en god andel av lag- og foreningskjøring. JVB Tur har dermed blitt litt større også på bussreiser og reisearran-gement. I tillegg til to brukte busser fra Valdres Turbuss kjøpte JVB Tur også to nye turbusser i år. JVB Tur AS har dermed 18 turbusser med en gjennomsnittsalder på godt under fi re år! Fem av bussene er stasjonert i Oslo med Oslo-sjåfø-rer. Så trenger du turbuss i eller fra Oslo er det bare å ringe JVB!

bussrutene16. august i år ble nok en milepæl i JVBs his-torie satt ned, vi startet kjøringen på vår første anbudskontrakt. All busskjøringen vi har hatt i Nordre og Søndre land kommuner siden 2000 ble lagt ut på anbud og vi vant! I den forbindelse ble bussparken der skift et ut, vi registrerte 14 splitter nye rutebusser i august. I 2010 har JVB til sammen kjøpt 18 nye busser til ca. 35 millio-ner kroner.

årets kvalitetspris 2010Dagen før disse linjene på overtid blir sendt re-daktøren, var JVB til stede på et arrangement i regi av Nor-Way Bussekspress der Valdresek-spressen ble tildelt årets Kvalitetspris for 2010. Dette til stor glede og begeistring for alle våre sjåfører og andre ansatte som har bidratt til så fornøyde kunder og tilfredsstilt de anonyme kvalitetskontrollørene. At det bare er to år siden forrige gang Valdresekspressen vant prisen gjør oss ekstra stolte over årets utmerkelse.

vi ønsker alle lesere og reisende en riktig god jul og et godt nytt år!

Helge Kvame

Avg Oslo bussterminal 0930 1305 1700 " Bergen bussterminal 0850Ank Tyin 1430 1755a 2157

Tur nr. 2 4 6 8 10 12Avg Tyin 1030 1240 1440 1815 2000 2200

Eidsbugarden 1130 1330 1530 1905 2050 2250Tur nr. 1 3 5 7 9 11

Avg Eidsbugarden 0900 1145 1330 1600 1910 2100Tyin 0950 1240 1420 1700 2000 2150

Avg Tyin 0952 1245b 1717Ank Oslo 1455 1800 2210Ank Bergen 1915

a) ank/avg Tyinkrysset b) Må forhåndsbestilles

1 kjøres i påskeuka 18/4 -‐ 23/4, til ordinær takst.2 kjøres fredag, søndag og alle dager i påskeuka til ordinær takst.3 kjøres fredag, søndag og alle dager i påskeuka til ordinær takst.4 kjøres søndag og alle dager i påskeuka til ordinær takst.5 kjøres søndag alle dager og i påskeuka til ordinær takst.6 kjøres torsdag, fredag, søndag og alle dager i påskeuka til ordinær takst.7 kjøres torsdag, fredag, søndag og alle dager i påskeuka til ordinær takst.8 kjøres fredag, ikke fredag og lørdag i påskeuka. til ordinær takst.9 kjøres fredag, ikke fredag og lørdag i påskeuka. til ordinær takst.10 kjøres torsdag og fredag, ikke torsdag, fredag, lørdag i påskeuka til ordinær takst.11 kjøres torsdag og fredag, ikke torsdag, fredag, lørdag i påskeuka alltid minstepris.12 kjøres ikke lørdag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften alltid minstepris.

Øvrige dager kjøres avgangene til minstepris:NB! Obligatorisk plassbestilling til JVB , avganger uten bestilling kjøres ikke.

Takster: Hverdager min. kr 1250.-‐ min. kr 2000.-‐

Søn/helligdagog etter 1800 min. kr 1500.-‐ min. kr 2250.-‐

Palmelørdag, palmesøndag og onsdag i påskeuka kjøres ca. hver time fra Tyin kl. 1030-‐1815 uten plassbestilling og minstepris. 1. og 2. påskedag kjøres kontinuerlig fra Eidsbugarden kl. 0830-‐1730 uten plassbestilling og minstepris.

Informasjon og bestilling: Bestilling senest dagen før avreise. Tlf. JVB 61 36 59 00 (Hvd 0800 -‐ 1600) Fax 61 36 16 00 e-‐post: [email protected] Tlf. hytte og snøscooter service 91 11 11 61 (Mottar ikke SMS) Tlf. beltebilen 91 11 11 03 (Kun utenom kontortid) www.jvb.no

Voksen Barn 3-‐12 år Dyr

250.-‐ 100.-‐ 150.-‐

Minstepris

Etter oppnådd minstepris billetteres etter ordinær takst.

BELTEBILRUTE 18/2 -‐ 1/5 2011Tyin -‐ Tyinholmen -‐ Eidsbugarden

Obligatorisk plassbestilling til JVB, avganger uten bestilling kjøres ikke.

Ekstratur

10

Kjære naboer og andre lesere av eidsbugarden budstikke!

Jeg er for det meste eremitt om dagen og koser meg noe aldeles enormt i boligen min her i Vang. Det er kaldt, lite snø, men vakkert, vakkert her om dagen. Skogen er hvit av rim og iskrystaller glitrer som diamanter både i sol- og månelys.

Med så lite snø er skogen fortsatt godt egnet for spaserturer, men mindre egnet for ski, så det blir noen rusleturer. Rett etter sesongslutt dro jeg til Spania i to og en halv uke for litt påfyll av sol og varme, men nå blir jeg hjemme helt til jeg skal til Berlin og International Grüne Woche i slutten av januar.

og deretter bærer det inn til Fondsbu i starten av februar. Vintersesongen 2011 innleder mitt 10-årsjubileum som bestyrer på Fondsbu. Det føles nokså uvirkelig å tenke på at det allere-de er ti år siden jeg suste over Tyin på snøskuter for første gang. Og det har vært ti fantastiske år, med utrolig mange gode opplevelser og minner. Først og fremst må jeg lovprise mine fantastiske medarbeidere, jeg har vært utrolig heldig med personalet på Fondsbu. Dernest har det vært en lang rekke fl otte og hyggelige gjester fra inn- og utland, og sist men ikke minst må jeg takke mine fantastiske naboer, både på Tyinholmen og Eids-bugarden Hotell, og alle hyttenaboer for all støt-te, morsomme øyeblikk og alle trivelige stunder. Tusen takk til dere alle sammen!

vintersesongen 2011 starter 18. februar og varer til 1. mai. Vi starter som alltid med aktivi-tetsledere for barna i vinterferien uke 8, og ut-over vinteren blir det fl ere arrangementer. Helga 1.–3. april arrangerer vi vinterens gourmethelg

og siste helga blir det årets toppturhelg i kom-binasjon med sesongavslutningsfesten helga 29. april–1. mai. Toppturhelga følger som alltid første helga etter påske, og som dere sikkert vet allerede blir det rekordsein påske i 2011, med 2. påskedag den 25. april. I påska blir det topp-turføringer hele uka, og selvsagt live musikk og skikkelig påskefeiring på påskeaft en. Vi regner med fl ere arrangement utover vinteren også - dere får følge med på nettsida.

jeg håper ellers å se dere på Fondsbu i løpet av vinteren, i vår kafé vil dere fi nne vafl er, kanelboller, varm sjokolade både med og uten...(de som har prøvd den vet hva jeg mener) og masse andre godsaker. Og selvsagt er dere hjer-telig velkommen til å nyte en middag hos oss. Vi serverer 3-retters middag alle dager.

og så gjenstår bare å ønske alle lesere en riktig god jul og velkommen innom på Fondsbu på nyåret – måtte det bli et heidundrande jubi-leumsår! Og jeg gleder meg allerede til 25-års-jubileet.

Med varme julehilsenerSolbjørg og resten av staben på Fondsbu

So

lbjø

rg

Kvå

lSH

aU

gen

:

Fond

sbu-

bre

v

I løpet av mine ni år og atten sesonger på Fondsbu har nå driver nummer fem i rekken overtatt styringen på nabobedriften eidsbugarden Hotell, og da har hotellet i tillegg vær stengt i to år i min tid på Fondsbu. Men jeg er like optimistisk som alltid, og håper på et godt og langt samarbeid med den nye direktøren.

bla om »

Foto: Tor Amundsen

12

So

lbjø

rg

Kvå

lSH

aU

gen

:

Fjel

lpra

ten:

leo

n Kyl

tvei

t Han heter Leon-Per Kyltveit, født 2. mars 1978, altså bare 32 år gammel. Han er ansatt av eier-gruppen på atten investorer for å drive Eidsbu-garden Hotell, etter at Tyin Resort og Booking AS som leide hotellet sist vinter trakk seg fra leie-kontrakten. Eierne har nå kommet fram til at det mest fornuft ige i hvert fall i oppbyggingsfasen er en ansatt direktør. Det er store utfordringer i for-hold til markedsføring, i å ferdigstille bygnings-massen og også i forhold til å skape kontinuitet i drift en. Dersom man skal bygge opp en kjerne av stamgjester bør det være samme vertskap de kommer tilbake til. Personlige relasjoner basert på tillit og gjenkjennelse er uvurderlige instru-menter for den som skal drive godt på et sted forholdsvis utilgjengelig og langt til fj ells.

veivalg basert på tilfeldigheterDet er slutt på sesongen og jeg tar turen ned til naboen. Leon-Per Kyltveit foretrekker å bli kalt bare Leon. Den likeframme og trivelige karen er født på Løvenstad ved Lillestrøm og har jobbet i servicebransjen hele sitt 32-årige liv. Det er dette han kan og vil drive med. Som 14-åring fi kk Leon en tøff beskjed; han hadde store problemer med nyrene og fi kk vite at han måtte forberede seg på nyretransplantasjon. Fra han var rundt 25 år ble han veldig dårlig og gikk jevnlig til dia-lyse, før han fi kk transplantert inn ny nyre etter noen års ventetid.

– Det var slik jeg ble voksen, sier Leon. Og slik lærte jeg meg å sette pris på livet.

Så etter rekonvalesensen bar det til Nord-Nor-

Foto

: Sol

bjø

rg K

våls

haug

en

13

ge på ferie, for nettopp å sette pris på livet. Og den ferien endte med at han kjøpte Evenes Hotell som han eide og drev i 3 år.

– Jeg vil si at livet mitt er mye ba-sert på tilfeldigheter, humrer Leon. Det er rent tilfeldig at jeg havna her på Eidsbugarden også.

Våren 2010 dro Leon sammen med en kompis til Ørsta for å overvære en ekstremskikonkurranse og selvsagt å kjøre litt på ski selv også. På vei hjem valgte de å ta veien fra Årdal til Tyin. Og da Leon fi kk se Tyin Panorama ble han helt fj etret. Han tenkte at det-te måtte være et luksuriøst spa-hotell

eller noe i den dur. For en beliggen-het! Dette må være verdens vakreste sted, tenkte han da.

– Jeg sa det kanskje høyt til kom-pisen min også, sier han og blunker lurt.

Og det underligste av alt var at jeg bare noen få uker etterpå ble oppringt av Tor Amundsen, som er en venn av familien og hytteeier på Eidsbugarden, og spurt om jeg kunne tenke meg å være med å drive Eids-bugarden Hotell. Han hadde rett før møtt på styreleder og advokat Ivar Hagerup som sto med hodet i con-taineren bokstavelig talt og uttrykte

sin frustrasjon over situasjonen på hotellet, og Tor Amundsen følte stor trang til å hjelpe den frustrerte man-nen. Og vips, slik kom Leon til Eids-bugarden.

– Og om jeg hadde vært målløs og begeistret ved Tyin var det ingenting mot det jeg følte da jeg kom til Eids-bugarden, røper han. Jeg sier meg selvsagt hjertens enig, og vi lovpriser verdens virkelig vakreste sted i fl ere minutter før intervjuet kan fortsette.Helt i tråd med Leons impulsive na-tur sto han dermed med bagen sin i hånda en dag i begynnelsen av juli 2010 på tunet på Eidsbugarden og

«Om jeg hadde vært målløs og begeistret ved Tyin var

det ingenting mot det jeg følte da jeg kom til

Eidsbugarden»

14

bestemte seg for rett og slett å hoppe i det. Hvor-for ikke, tenkte han da.

– Jeg har det med å hoppe først og så bli redd etterpå, ler han.

Han er nå ansatt som hotelldirektør med prø-vetid til etter vintersesongen 2011, men allerede etter sommersesongen 2010 vet han med seg selv at han har lyst til å fortsette også etter vinte-ren 2011. Han har tapt sitt hjerte til både stedet og husene.

UtfordringerLeon ser en rekke utfordringer knyttet til driften av Eidsbugarden Hotell, men han har stor tillit til at han i samarbeid med eierne skal kunne møte disse utfordringene. Eierne består av en gjeng svært ressurssterke personer, og Wikborg, som også sitter i styret, eier flere hotell på Vestlan-det, blant annet Mundal Hotell og Tørvis Hotell. Det er selvfølgelig en stor fordel at en av eierne har kompetanse på hotelldrift. Videre har eier-ne bred og allsidig kompetanse, blant annet på markedsføring. Det er satt ned en arbeidsgruppe blant eierne for å jobbe spesielt med markeds-føring.

– Først og fremst må sengene fylles, og det gjør vi best gjennom å skape et unikt tilbud ba-sert på naturopplevelser, god stemning og god mat. Vi må også søke å etablere en trofast skare med stamgjester. Vi er i ferd med å utarbeide en markedsstrategi, og vi ser i den forbindelse at vår største fordel, nemlig beliggenheten, også kan være en ulempe ved at vi er forholdsvis utilgjen-gelige. Men det er viktig å snu dette til et rent konkurransefortrinn, sier han.

Eidsbugarden er fortsatt en sterk merkevare, og dette må utnyttes i markedsføringen. Eids-bugarden Hotell vil rette seg mot både kurs- og konferansemarkedet og individuelle fjellturister

og satser ikke bare nasjonalt, men også på det tyske og engelske markedet. Det er nå valgt et nytt styre og Leon ser positivt på nye krefter og nytt blod, men han understreker at det avtrop-pende styret og spesielt styreleder Ivar Hagerup har gjort en kjempejobb.

– Uten Ivars innsats ville det vært vanskelig å drive, sier Leon. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har hatt han i ryggen sommeren 2010.

Hva skjer med byggeprosjektene?Et spørsmål jeg må stille Leon er vedrørende byggeprosjektene som ikke er fullført og som hotellet har «arvet» fra Kai Larsen. Leon kan ikke gi noen dato eller tidsramme for når dette skal være ferdigstilt, men kan forsikre om at det foreligger planer og tegninger for å rydde opp i «kaoset». Helt sikkert er det at alle åpne veg-ger og tak skal lukkes slik at det estetisk blir en helhet. Det er også planer om å bygge flere ho-tellrom, samt på sikt også en fullstendig renove-ring av stabburet og Huttetu. Det gravearbeidet som pågikk i høst er nå avsluttet og dette var helt nødvendig for å reparere kulverten mellom an-nekset og hotellet, samt å utbedre mangler ved kloakken. Men alt vedrørende bygningsmassen ligger i hendene på eierne og ikke meg som dri-ver, avslutter Leon.

Kar klar for framtidaLeon trives godt på Eidsbugarden og ser for seg å bli der lenge – hvis han får tillit fra eierne. Han setter stor pris på hyggelige naboer som alle hyt-tefolka, og også oss på Fondsbu. Han føler seg veldig velkommen her og med et glimt i øyet sier han at målet hans er å ta igjen meg.

Nåja, sier jeg – ta igjen meg?! Det får vi nå se på da...

So

lbjø

rg

Kvå

lSH

aU

gen

:

Fjel

lpra

ten:

leo

n Kyl

tvei

t

Foto: Tor Amundsen

Arne Moe, eller Herr Moe, 34 år, 76 kilo og 174 høg som han brukte å introdusere seg sjølv med vart brått riven bort frå oss i ei fjellulukke i Molladalen i Sunn-mørsalpane 2. juli i år. Her på Fondsbu mista vi ein av våre eigne, han var ein fast del av gjengen i alle åra frå sumaren 2002. Arne var fyrste fjellføraren Josteda-len Breførarlag sende til Fondsbu etter at eg tok over. Vi forsto fort at dette var ein kar utanom det vanlege. Arne hadde ein aura av ro rundt seg, gjestene fekk tillit til han før han hadde sagt eit ord og alle som var på tur med han gjennom åra på Fondsbu lovprisa han som fjellførar. Det skal og seiast at dei var ikkje få; Arne var stadig på Fondsbu, både sumar og vinter, han elska å vera her – for han var det hans andre heim.

Arne Moe sette tryggleiken i høgsetet og tok aldri unødige sjansar, det er difor eit paradoks at det var på klatretur han skulle døy. Men det var berre opti-mal uflaks, og ikkje slurv eller feilvurderingar som tok Arne frå oss. Ei diger steinblokk losna, stussa i fjell-sida, tok heilt ny retning og trefte Arne i bringa der han sto usikra på ei stor hylle på 3 x 4 meter, og sende han 250 meter ned i ura og døden. Vi rundt han trøys-tar oss med at han mest truleg omkom momentant. Kjærasten hans Sigrid Henjum sa han hadde eit lurt lite smil i munnviken der han låg i kista. Vi kjente godt dette lure smilet. Ingen kunne smile så lurt som Arne. Han var ein kar med sans for humor, skøyarstrekar og moro. Men han var ein som aldri stakk seg fram, han held seg heller i bakgrunnen og observerte før han uventa slo til med sine gullkorn og lynskarpe obser-vasjonar til stor glede og muntrasjon for dei som var til stades. Han elska å tulle og drive med narrestrekar,

og storkosa seg då han seinast i påska i år klarte å lure meg trill rundt ved å gje seg ut som predikerande mis-jonær som insisterte på å få halde messe i peisestova påskeaftan. Alle som har jobba på Fondsbu har møtt Arne Moe, og alle vart like begeistra for denne karen. Og ingen har nokon gong hørt han seie eit vondt ord om nokon eller baktale nokon. Han var ein umåteleg fin person.

Arne var ein kapasitet innan fjellsport og var no i ferd med å bli internasjonalt godkjent fjellførar. Han var ein av landets fremste på kunnskap om snøskred med Master frå NGI og han vart nytta som kursinstruktør for både skred, klatring og isklatring av både DNT Fjellsport, Jostedalen Breførarlag, Fimbul Jostedal og mange andre. Og han verka som fjellførar over heile landet. Men det var her og i Jostedalen han likte seg aller best, og han er mest truleg den personen som har vore flest gonger på toppen av Falketind. Difor har kjærasten hans og vener av han reist ein varde til minne om han på toppen av Falketind ved sidan av toppvarden. Neste gong du er der, legg gjerne på ein stein til minne om den 174 meter høge kjempa av ein kjernekar.

Arne sa støtt at han hadde ei Mamma og ei Mor. Ho Mamma er Karen Moe i Indre Hafslo og ho Mor, det er meg. Takk for at eg fekk bli kjend med deg kjære Arne. Du vil for alltid vera blant oss på Fondsbu.

Solbjørg Kvålshaugen - Mor

2967 LomenTlf./faks: 61 34 39 99www.maritannysvevstogo.no

Opningstider: 20/06-20/08, daglig 10-15Resten av året: Mandag-fredag, 10-15Hyttetekstiler, tepper, løpere m.m.

servering av valdreskost i sumarsesongen

www.heen-tre.no

17

a d v o k at

Pål Nissen GranlundMedlem av Den Norske Advokatforening

(Tyinholmen 95-97)

fast eiendoms rettsforholdforretningsjus

kontrakts- og selskapsrettarv og skiftealm. praksis

advokatene i valdres Granlund Fosse Robøle

Tlf: 6136 6202 Faks: 6136 6201 E-post: [email protected] 6, Pb. 92, N-2901 Fagernes

Dental StudioStrømsveien 96NO-0663 OSLO

Norway

Tel: +47 22 68 53 30Fax: +47 22 57 09 21

[email protected]

18

Vinjerock 2010 blir hugst for solskinn og kronisk god stemning (i allefall blant dei som ikkje deltok i oppriggen i veka før). Ikkje sidan starten i 2006 har vi hatt slike forhold, og det vart på sett og vis prikken over i’en for eit flott festivalår.

Men når den verste skura kom onsdag kveld var det nok mange som tenkte sitt - både blant arrangøstaben, og dei som hadde vore tid-leg ute i festivalcampen for å sikre seg ein god plass. Partytelt bles fj ellimellom, og fj ellskorne til dei som framleis var ute og rigga er neppe turre enno.

Men når torsdagen kom var det meste gløymt. Vêret spelte på lag, og publikum var tid-legare ute enn nokon gong. Nesten 1000 fl eire kom allereie på torsdagen i år i forhold til i fj or, og det vart årets kapittel i læreboka vår.

vinjeparken har vore eit prosjekt vi har snakka mykje om lenge. Tilbake i 2008 fekk vi støtte frå Sparebankstifelsen til deler av prosjek-tet, og no har vi kome til eit punkt der desse mid-lane må nyttast. Men den store utfordringa har vore å gjere dette i kombinasjon med ein festival. Som de alle veit er sumarsesongen på Eidsbugar-den eit kapittel for seg sjølv, og når festivalen er i gang har vi ingen areal å miste. Difor måtte vi i haust ta eit vegval, og resultatet vart etter my-kje intens tankeverksemd at vi neste sumar tek ei pause frå festivalen for å byggje Vinjeparken attmed Bygdins breidder.

eIr

IK H

øYM

e r

og

n:

Fest

iva

lpaus

e i 2

011

Så kva blir denne parken for noko? I skrivande stund er ingenting spikra, men vi jobbar intenst med pla-ner og idear. Det er mange som skal og bør meine mykje om dette, og så fort vi er einige med oss sjølve må vi også bli einige med grunneigar og myndigheiter.

Det einaste vi er heilt sikre på er at kjerneområdet for sjølve parkbygginga er arealet på nedsida av vollen mot vatnet – der det i gode gamle dagar var ein tennisbane, etter kva vi har vorte fortalde.

I neste rekke er vi like sikre på at vi vil ha så mange innspel som mogleg i prosessen vi har framfor oss. Vi skal jo berre nytte dette arealet ei lita veke i året, så kva kan vi gjere for at alle de andre på Eidsbugarden kan ha glede av Vinjeparken resten av sumaren?

Som følge av parkbygginga er underteikna permit-tert frå stillinga som festivalsjef i 2011, men er framleis meir enn klar for ein festivalprat i ny og ne. Prosjektan-svarleg i byggeåret er vår tekniske leiar, Boye Olav Skøre. Han når de på [email protected] og telefon 917 23 542.

19

Kva ynskjer du deg av vinjeparken?Vi registrerer med stor glede at fleire hytteeigarar har kontakta oss og meldt seg til dyst i planlegging og bygging av Vinjerparken. Det set vi umåte-leg stor pris på! For det fyrste tryggar det at vi skapar eit område alle har glede av, og for det andre greier vi aldri å få parken i stand utan massiv dugnadsinnsats.

Arbeidet med Vinjeparken blir leia av ei eigen prosjektgruppe i festivalen, og Boye Skøre leiar prosjektet med stø hand. Han tek imot gode innspel og idear på e-post [email protected] eller telefon 917 23 542.

Vi lovar ellers å halde dykk op-pdaterte gjennom budstikka, og vil i tillegg forsøke å få i stand eit informasjons- & idémøte i påska dersom det er interesse for det.

Det kjem til å bli dugnadsarbeid på Eidsbugarden i store deler av juli og august neste år, men vi kjem også til å «formalisere» innsatsen i eit par offiselle dug-nadshelger. Då kan vi også love belønning i form av mat, drikke og underhaldning til dei som jobbar :-)

Følg med på vinjerock.no på nyåret, og meld di interesse - så skal vi halde deg oppdatert undervegs i prosessen det kom-ande halvåret!

Med ynskjer om ei retteleg god jul og eit rocka nytt år frå heile festivalstaben.

20

2006Været:

3600 besøkende

4.-5. august

På toppen av plakaten:

Dumdum boysThomas DybdahlMinor MajorityKen HensleyHeroes & Zeros

21

Tidenes første Vinjerockfestival gikk av stabelen første helg i august, hvilket viste seg å være et lykketreff for arrangørene - makan til fantas-tisk vær er det sjelden man opplever i fj ellet. Denne helgen strålte sola om kapp med Bygdin, det ble badet både i vannet og i Mjølkedøla og fornøyde festivaldeltakere kunne kaste ulltrøy-ene og nyte varmen på 1060 meter. Været var nok avgjørende for trivse-len dette første året, hvor det meste foregikk utendørs.

Blant de største trekkplasterne var Dum Dum Boys, Th omas Dybdahl, Ken Hensley og Major Minority. Et ganske imponerende oppsett for en

fersk festival langt oppi fj ellheimen! Budstikka fi kk seg en prat med Brut Bugaloo, som konstaterte at de hadde fått fabelaktig service, og absolutt vil-le komme tilbake om de ble invitert. Sånt sprer seg fort i musikkmiljøet, og vi har sett gjennom disse fem åre-ne at fl ere av de store artistene gjerne kommer tilbake til Vinjerock. Kudos til arrangørene!

Sceneområdet ble bygget på par-keringsplassen, som var planet ut og forbedret før festival. Det var én sce-ne, som vendte ut mot Bygdin og ga artistene fenomenal utsikt over både publikum så vel som fj ell og vann. «Magisk» var uttrykket gutta i Brut

Bugaloo brukte, og det stemmer vi i.Til venstre for scenen lå «gratis-

haugen», hvor det var mulig å over-være konsertene uten billett. Det var kanskje en kjepp i hjulet for arrangø-rene, men så har vel folk gjerne alle-rede kjøpt billett når de kommer så langt for å høre på musikk?

Miljøprofi len var allerede på plass, med hele 10 kroner i pant på plast-glassene. Det viste en sterk vilje til å holde området rent, og en respekt for den sårbare fj ellnaturen, hvilket vi setter stor pris på.

Kort oppsummert: Vinjerock i sitt første år ble utnevnt til Årets festival av Norsk Rockforbund!

22

2007Været:

5500 besøkende

2.-5. august


Sivert Høyembigbangblood, Sweat & TearsKristin asbjørnsenjohndoe

23

I sitt andre år utvider Vinje-rock på fl ere måter. Selve festivalen starter allerede natt til fredag og Store-Vinje har fått selskap av Vesle-Vinje. Nå kan det vel sås tvil om det var en god idé å legge den i myra, men som festivalsjefen selv sa: «Dette var tullete, men vi gjør ikke det sam-me neste år».

Og arrangørene er fl inke til å dra nytte av egen lærdom. Med langt dår-ligere vær enn første året, var det en lykke å ha de svære og varme Jutul langhuslavvoene å drikke øl i mellom konsertene. Logistikken gikk bedre, det var lett å få kjøpt seg både mat og

drikke, og dokøene var aldri særlige lange. Gratishaugen var en saga blott, og langt fl ere folk hadde funnet veien innenfor gjerdene.

Konsertmessig sto ikke Vinjerock tilbake for noen annen festival i Norge; Sivert Høyem, Big Bang, My Midnight Creeps og Kristin Asbjørn-sen var alle på plass og underholdt fj ellfolket. Til og med et amerikansk kultband hadde funnet veien til Eids-bugarden, Blood Sweat & Tears ap-pellerte i høy grad til den litt eldre garde.

Aktivitetene rundt festivalen be-gynner også å ta form. Deltakerne

kan velge mellom mye aktivt på Vin-jerock: Kajakkurs, toppturer og mu-sikkseminar står på plakaten for de som vil oppleve mer enn konserter. VinjeFM, Vinjerocks egen festival-radio er på plass, og DNT er sam-arbeidspartner og deler ut for første gang ut Den store gnagsårprisen til den som har vært innom fl est DNT-hytter på vei til Eidsbugarden.

Kort oppsummert i EBs julenum-mer 2007: «Det er en skog av festiva-ler i Norge, men Vinjerock er et fj ell!»

24

2008Været:

6300 besøkende

31. juli - 3. august


MadrugadaKaizers orchestraanimal alphaThom HellKatzenjammer

ølteltene får virkelig gjort nytte for seg i 2008, med mye regn og dårlig vær. Noen lysglimt er det likevel, med gløtt av sol og musi-kalsk i form av Katzenjammer - årets store festivaloverraskelse på norsk musikkscene. Makan til sprudlende band skal man lete lenge etter, og de gjør seg utrolig bra i fj ellheimen med sin blanding av pop, folkemusikk, co-untry og balkantoner. Sivert Høyem har åpenbart fått smaken på fj ellrock, for han er tilbake med originalbandet

sitt, Madrugada. På Store-Vinje står også Kaizers Orchestra og folkemu-sikkheltene i Valkyrien Allstars.

2008 er også året hvor Vesle-Vinje kommer ut av myra og inn i øltel-tet, noe som skaper en langt mer intim (og tørr) stemning, og passer de mindre bandene langt bedre. Ar-rangørene er fl inke til å satse lokalt, på artister så vel som øl og mat, alt fra staut til bestemors nystekte vafl er. Langlavvoene er et godt sted å være, men det begynner å bli fullt, idet tal-

let på deltakere er oppe i 2870.Bergans kommer inn som sponsor,

og det passer både deres og Vinje-rocks profi l bra. Nettsidene får også et løft , og antallet fans på Facebook er raskt økende. Ingen tvil om at po-pulariteten vokser.

Budstikkas oppsummering: en økning i yngre festivalpublikum og Vinjerock begynner å fi nne sin nisje, musikalsk og «festivalsk»!

26

2009Været:

8800 besøkende

31. juli - 2. august


bo Kaspers orkesterbigbangCC CowboysMarit larsenTommy Tokyo

vinjerock satser på kvalitet fremfor kvantitet, og setter grensa på antall publikumere på 3000, selv om de nok kunne solgt fl ere billetter. Dette synes vi er et lurt trekk, både av miljøhensyn og for å holde på den rette stemninga. Det begynner å bli trangt i baren og foran Vesle-Vinje, og det er god tid til å slå av en prat i dokø, så kapasiteten er nok nådd for festivalen i dens nåværende form.

De store artistene uteblir ikke i år heller, Big Bang er tilbake, Bo Kas-pers tar turen fra Sverige, de gamle traverne i CC Cowboys leverer og Marit Larsen sjarmerer på Store-Vinje.

Været var skift ende, med både regn og sol, fi nest var lørdagen, da det også var konsert i godvær på «Bi-tihorn», med hallingen Stein Torleif Bjella.

Med større publikum er det også større etterspørsel etter overnatting. Vinjerock løser dette elegant med en nyhet av året: lavvotellet. Det blir raskt populært og utsolgt før festi-valstart. Et fi nt alternativ for de som ikke har hytte og vil ha «litt» luksus.

Budstikkas oppsummering fra julenummeret 2009: «2009 var året da Vinjerock ble voksen».

28

2010Været:

9500 besøkende

22.-25. juli


gåteraga rockersThomas DybdahlSivert HøyemSkambankt

29

værgudene feirer Vinjerocks 5-årsjubileum med knallvær, sol fra skyfri himmel og badetemperatur, i hvert fall i luft a. Det formelig yrer av liv i fj ellet, både i ukedagene frem mot festivalåpning, og under festi-valen. Om det er samarbeidet med DNT eller om det er publikum som har endret seg vites ikke, men det er mye sporty folk blant festivalfol-ket på Eidsbugarden i år. Man går i fl okk opp på Utsikten i solskinnet, og i teltleirene ligger folk i lyngen og bare nyter. Stadig fl ere vender til-

bake til Vinjerock, både artister og publikum. Festivalen ble utsolgt al-lerede i april, og det er rift om billet-ter både på Finn og Facebook. Ikke så rart kanskje, når man frister med en av de beste line-up’ene for denne sommerens festivaler. Sivert Høyem er tilbake for tredje gang, de gamle rockelegendene i Raga Rockers ap-pellerer til de mer hardrocka blant festivalgjengerne, Gåte er gjenforent i en magisk forestilling på Store-Vinje og Ralph Myers & TJHB sørger for fyrverkeri på årets Vinjerock.

vinjerock tar seg nå et års pause for å utbedre festival-området. budstikka gratu-lerer med jubileet og takker for fem år med musikkglede på eidsbugarden. vi gleder oss til fortsettelsen i 2012!

30

Ma

rIK

e K

UYP

er

:

veie

n ti

l vin

jero

ck

Det har blitt tradisjon for Budstikkas utsendte å varme opp til festival med en tur i fjellet rundt Eidsbugarden, og i år var intet unntak. Med kart, cava og kaffelars i sekken la vi opp til en tredagers tur med håp om sol, men forberedt på regn.

været har jo vært skiftende i tidligere år, fra knallsol og badevær til blåst og regn, og i år fikk vi alt i løpet av en uke. Heldigvis slo godværet inn når det gjaldt som mest, altså un-der festivalen, og har vel aldri vært bedre -med unntak av noen knalldager under den aller før-ste festivalen i 2006. Årets fjelltur derimot, ble en fuktig affære.

vi la ut fra eidsbugarden tirsdag formid-dag, med en sen start etter lang hyttefrokost. Stien til Olavsbu er ulendt med mye stein, så gode sko er et must om du skal den veien. Tu-ren begynte bra med oppholdsvær og tørre klær, men utover dagen ble himmelen stadig mørkere og da Olavsbu kom innen synsvidde var det to gjennomvåte og frosne jenter som spurtet inn de siste hundre meterne frem til hytta. Vel fremme blir det snart klart at vi ikke er de eneste som

har lagt veien om Olavsbu. Hovedhytta formelig damper av svette turgåere, våte klær og rykende gryter med joikakaker og lapskaus. Her er det bare å klemme seg inn og elske sin neste! Til vår store glede treffer vi på kjentfolk som har eta-blert base i et hjørne med sjokolade og rødvin, og snart får også vi lapskausgryta i gang og var-men i kroppen.

En kjapp spørrerunde avslører at et overvel-dende flertall er på vei til Vinjerock, og mange har tenkt å legge ruta via Gjendebu og få med seg oppvarmingskonsert med Mhoo der.

leggetid er stabletid når hytta er fylt til randen, og vår danske bestyrer gjør en god jobb med å fordele tepper og madrasser til alle som ikke har vært så heldige å få sengeplass. Det er vanskelig å anslå hvor mange som sov i peisestua den natta, men jeg tror vi kan fastslå at det ble

31

satt Norgesrekord i skjeligging på gulvet i Olavsbu i som-mer. Det var neppe noen som frøys seg gjennom natta, teppe eller ei.

Med gårskvelden friskt i minne satset EB s utsendte og reisefølget morgenen etter på en tidlig start og påfølgende tidlig ankomst til Gjendebu. Frokost ble inntatt gående i si-delengs regnvær, kun med selskap av en fl okk villrein på vei over fj ellet. Etter en våt og kald tur var gleden stor da Ves-leådalen åpnet seg foran oss, og utsikten til en varm dusj og tørre klær. Tross at vi var fremme før halv tolv på formidda-gen er det likevel fullt på Gjendebu, men en langt sprekere kompis har spurtet i forveien og sørget for sengeplasser til hele gjengen med egen stue i annekset, oh lykke!

Med regn og gråvær ute, går dagen med til pils, scrabble og kos i peisestua, hvor undertegnede også er så heldig å møte på Vinjerockbandet Mhoo og får en prat med dem. Mer om det i eget intervju.

jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Gjen-debu er en fantastisk hyggelig hytte! God stemning og mat, vennlig vertskap og nydelig beliggenhet gjør Gjendebu til en av favorittene blant DNT-hyttene våre. Og jeg er ikke alene om å synes det. Da vi ble avbrutt midt i en særdeles spennende omgang scrabble fordi middagen sto på bordet, lot vi brett og brikker stå og tenkte ikke over at det i dag var to bordsettinger. Mett og fornøyd vender den utsendte tilbake for å hente kamera til konserten med Mhoo, og fi n-ner ingen ringere enn Jens Stoltenberg og følge ved bordet.

Som god skikk er i fj ellet hilser man jo vennlig på folk, og som Vinjerockentusiast må jeg jo spørre om statsministe-ren også skal den veien. Han svarer benektende på det, så utsendte plumper ut med et ærlig (og godt ment) «så synd for deg» og supplerer med et insisterende «ikke rør scrab-blebrettet!». Man kan sikkert si mye om statsministeren, men brettet var urørt, og likeså pilsen som jeg i forfj am-selsen glemte igjen på bordet. I 2012 synes jeg han skal ta med seg Ingrid og oppleve ekte festivalglede og god norsk dugnadsånd på Vinjerock, og kanskje fi nne inspirasjon til en mer bærekraft ig miljøpolitikk for fremtiden...

– Som Vinjerockentusiast må jeg jo spørre om statsministeren også skal den veien. Han svarer benektende på det, så utsendte plumper ut med et ærlig (og godt ment) «så synd for deg»

32

Tilbake til konserten. Mhoo gjorde en miniturné fra Gjendes-heim til Memurubu og til slutt Gjendebu som oppvarming til åp-ningskvelden på Vinjerock. I peisestua på Gjendebu leverte de en sjarmerende og overbevisende konsert, og fi kk med seg en fullsatt stue på både taktfast klapping og allsang i løpet av kvelden. Sin unge alder til tross, oppleves de som både trygge og erfarne på scenen, og den særegne mixen av root, latino, country og folkemusikk passer godt inn i fj ellheimen. Vi håper Vinjerock følger opp med fl ere slike konsertturneer de neste årene også, det var defi nitivt god reklame for Vinjerock til de som ikke allerede hadde planlagt å dra dit.

Torsdag morgen kommer med oppholdsvær etter en natt med tordenvær og pøsregn, og vi satser på en tørr tur hjem til Eidsbugar-den. Med unntak av et par elvekryssinger hvor sko og sokker måtte av og føttene utsettes for sjokket ved iskaldt fj ellvann, hadde vi en fi n tur som ble avsluttet i horisontal stilling i lyngen ved Bygdin da sola brøt frem og vi kunne sprette den siste minifl aska med Freixe-net og nyte varmen etter et par frosne og våte dager i fj ellet. Det blir ikke stort bedre enn det!

vel hjemme på hytta blir vi mottatt med nystekte vafl er og gla-de festivalvenner, og kan konstantere at det i år ble satt nye rekord med hele 10 festivalgjester på Mogop! Det lover bra for en helg med knallvær, gode og spennende band og artister og fantastisk stem-ning på Vinjerock 2010!

vinjerocks multisport-gjeng savner noen av postene etter årets arrangement.

– Vi tok ei runde i september for å plukke ned de siste postene, men det var 5-6 stykker som rett og slett var søkk borte. Vi håper at det ikke er nordavinden som har tatt ansvar, men at noen har vært så hyggelige og plukke ned postene for oss, forteller aktivitetssjef Hallgrim Rogn. Har du tatt ned en eller flere av postene? Send mail til [email protected].

33

Underveis møtte vi mange hyggelige fjellfolk, hvorav flertallet går med Vinjerock som mål. Stoltenberg og følge skulle riktignok ikke på festival (their loss!). Det skulle derimot disse spreke jentene!

Vi snakket litt om hvordan de havnet på fjellfestival, ruta de tok for å komme seg dit og til hvilke konserter forventningene var størst.

Ingrid Moe (25)Bosted: Bergen

Jeg er første gangs Vinjerockar og ble lokket med av venner som kjente til festivalen. Konseptet rock til fj ells ap-pellerte både til friluft smennesket og festløven i meg.

Vi er en gjeng som går sammen som startet turen på Vetti og fulgte ruta Skogadalsbøen - Olavsbu - Gjendebu - Fondsbu.

Det jeg gleder seg mest til på Vinje-rock er stemningen og folka, og tors-dagens konsert med Navigators, samt masse musikk jeg ikke hører til vanlig.

(EBs utsendte observerte henne senere i aksjon under Vinjerock Mul-tisport, hvor hun viste imponerende innsats i klassen mixed double).

Marta S. Kvåle (24)Bosted: Bergen

Dette er min første gang på Vin-jerock, og jeg valgte festivalen et-ter å ha hørt mye bra om den fra venner og kjente. Høres ut som et sted med mye god stemning og en litt annerledes festivalopp-levelse.

Marta deler telt med Ingrid og har fulgt samme ruta. Jen-tene satser også på å få seg noen dagsturer i løpet av festivalen, og ryktet sier at de spreke damene ikke gikk, men løp opp på Gra-varfj ellet senere i uka.

Øverst på konsertlista til Marta står Th omas Dybdahl.

Tone K. Saksgård (28)Bosted: Oslo

Jeg hørte om Vinjerock via en venninne som har vært der siden starten på festivalen, og kunne rett og slett ikke la være å bli med selv året etter – og de påfølgende årene.

Har gått fra Fondsbu til Olavsbu, så til Gjendebu og tilbake til Fondsbu.

Jeg gleder meg aller mest til Ralph Myerz & TJHB og svenske Johnossi! Det blir fantastisk!

34

Ma

rIK

e K

UYP

er

:

Mho

o -

på

tur

né i

jotu

nhei

men

Før konserten i peisestua begynner avbryter Budstikka ban-det Mhoo i en kortlek, og får en prat med dem om festival-sommeren, fremtidsplaner og deres forhold til fjellet.

Først, hva kommer det litt spesielle bandnavnet Mhoo av?– Det begynte på videregående da Miriam og Oda startet bandet MOO, Miriam Og Oda. Det ble så utvidet til MHOO da Håvard kom med, mens fjerdenavnet i kvartetten, Yngvild, ikke helt passet i bandnavnet. Eller som vi liker å si: Mhoo uttales med stum h og usynlig y!

vinjerock, norges høyest beliggende rockefestival, står for tur. Hvilke an-dre festivaler har dere spilt på i år?– Vi har vært heldige å få spilt mange konserter i sommer, og høydepunktene har vært å spille i Bremen, på Rootsfestivalen i Vikedal, Utkantfes-tivalen i Bergen, The tall ships races i Kristian-sand og selvfølgelig Slottsfjellfestivalen, som er i vår hjemby Tønsberg. Etter Vinjerock står blant annet Øyafestivalen i Oslo for tur, og det gleder vi oss veldig til!

Hvordan havnet dere så på vinjerock?– Eirik (Høyme Rogn, festivalsjef for VR) så oss på Bylarm, og synes vel det var musikk som pas-set inn på fjellet... Ekstra spennende ble det da idéen om en fjellturné kom på bordet. Nå har vi spilt akustisk konsert med gitar på Besseggen - det er jo utrolig kult!

Turnéen ja, hvordan var det å turnere i fjellet, og hvilket forhold har dere egentlig til fjellturer?– Turnéen var kjempemorsom og annerledes. Det er veldig annerledes fra det vi er vant til, når man faktisk må gå i timesvis for å komme frem til konsertstedet. Vi har hatt konserter på Gjen-desheim, Besseggen, Memurubu og nå Gjende-bu. Vi er vel middels fjellvante, Håvard har for eksempel gått Besseggen to ganger før. Ellers var det vel mest som barn vi andre gikk i fjellet, men det gir jo mersmak. Vi skal gå for egen maskin også til Eidsbugarden og Vinjerock i morgen, og det gleder vi oss til.

Har dere vært på vinjerock som pu-blikum tidligere, og hvilke band gleder dere dere mest til å se?– Dette er vår første gang på Vinjerock, både som band og publikum. Vi gleder oss mest til å se Si-vert Høyem, Ila Auto, Th e New Wine og Navi-gators. Navigators skal spille på åpningskvelden akkurat som oss, det blir kult å dele scene med dem!

Til slutt, hvordan ser fremtiden ut?– Det blir mange konserter også fremover. Vi slipper en EP i september, og vi skal i studio og lage ferdig et helt album. Vi har nok materiale til en plate allerede, men skriver også nye, både sammen og hver for oss -alle er med i prosessen med å lage nye sanger. Håvard, som er yngst, skal også rekke å gjøre ferdig videregående, så det er travle tider i vente for Mhoo.

Bandet skal også være oppvarmingsband for ingen ringere enn Jeff Beck på Sentrum Scene i november – et sålangt høydepunkt for et band som er i begynnelsen av sin karriere, men ser ut til å ha mange spennende år foran seg på norsk musikkscene! EB gleder seg til å følge de videre, og ønsker lykke til både på Vinjerock og videre fremover!

«Nå har vi spilt akustisk konsert med gitar på

Besseggen - det er jo utrolig kult!»

36

bIr

ger

lø

vla

nD

:

Hyt

teliv

et u

nder

vin

jero

ckH

ytte

livet

und

er v

inje

rock

Noen av oss var så heldige at vi på begynnelsen av 1970-tal-let fikk kjøpt hyttetomt på Eidsbugarden, vel 100 år etter at Aasmund Olavsson Vinje i sitt berømte Pantebrev skrev: «Eg Plassen valde, etter Syn paa mange, ved Bygdins vestre Ende paa ein Tange».

vakrere sted i fj ellheimen fi nnes neppe – og det var ikke uten grunn at Vinje nettopp her ble Jotunheimens første «odelsmann». Men mens Vinje bare fi kk oppleve to somre i tømmerselet sitt - innvielsesturen med sine to gode fj ellven-ner Hagbard Berner og Johan Ernst Sars i 1868 og bryllupsreise med sin kone Rosa Constance Sophien Kjeldseth sommeren 1869 - har blant annet undertegnede snart 40 opplevelsesrike år på fantastiske Eidsbugarden. Vinje døde nemlig sommeren 1870, bare 52 år gammel.

I alle år hadde vi hatt fj ellheimen for oss selv, bare måttet dele den med hverandre, noen fj ell-vandrere og en del veifarende turister. Hva skjer så når vi vinteren 2006 får høre at det skal arran-geres en rockefestival på Eidsbugarden? Noen reagerer selvsagt negativt og sier klart at dette vil vi ikke ha noe av. Tenk på all støyen, tenk på

den sårbare naturen – nei, dette må vi protestere mot. Med hvilken rett kan og skal vi protestere, sa mange av oss andre. Styret i Velforeningen fi kk Vinjerock på agendaen som egen sak – og meningene var så absolutt delte. Styrets leder summerte diskusjonen slik: samlet sett ser vi på det hele med en følelse av skrekkblandet fryd. Heldigvis var festivalledelsen med Eirik Høyme Rogn allerede på planleggingsstadiet veldig klar på at god informasjon og samarbeid med hyt-tefolket både var viktig og nødvendig.

Den første helgen i august kom. I løpet av et par dager var hele området fullt av telt. Ingen av oss hadde drømt om at naturen på Eidsbugarden hadde så mange teltplasser å by på. Solen fl om-met generøst over hele arrangementet. Det var til og med badevann i normalt iskalde Bygdin. Ny lyd strømmet kilometervis ut i fj ellheimen - for

37

helt til Store Mjølkedalsvatn og Hundeknappen kunne man høre fremmede toner. «Kjempestor suksess, som gjorde noen hytteeieres betenke-ligheter på forhånd unødvendige», kunne jeg senere skrive i hytteavisen vår, Eidsbugarden Budstikke.

likevel må jeg si at opplevdes rart, for første gang å høre Vinjes navn koblet til en rockefesti-val. Vinje har gjennom hele livet vært en fasci-nerende person, og jeg var på starten sikker på at han ved festivaltider snudde seg i sin grav ved Tvillingkirkene på Gran på Hadeland. Jo mer jeg har tenkt på det, jo sikrere er jeg nå på at han derimot ville vært stolt av å se alle festivaldelta-gerne dra til fj ells og innta drømmeriket hans. Nå er jeg tvert i mot sikker på at gamle Vinje selv var såpass rocka at han hadde kjøpt seg bil-lett. Det vil si: han hadde vel neppe hatt pengene, men jeg er helt sikker på at Eirik hadde gitt ham en gratisbillett.

Forfatteren Olav Vesaas skrev for noen år siden en bok om Aasmund Olavsson Vinje. Ville Vinje likt det han hadde sett og hørt på Eidsbu-

garden under Vinjerock, var spørsmålet jeg silte ham. Ja, mente Vesaas, men ikke for lenge og ikke for høyt. Vinje dro nemlig til fj ells også for

å komme unna bylarmen og det hektiske livet i datidens Christiania. Kanskje ville han hatt mest glede av å snakke med interessante mennesker på festivalen, for det likte han svært godt. Vesaas beskriver Vinje, i motsetning til samtidens Ibsen og Bjørnson, som en ukonvensjonell person. Han er av litteraturhistorikeren Sigmund Skard beskrevet som en datidens hippie. Kanskje var han det, kanskje ikke. Men Vesaas tror at han gjerne også hadde tatt i mot et måltid mat (og kanskje en dram), i tillegg til gratisbilletten fra festivalsjefen. For pengelens var han stadig.

vinje er egentlig med på festivalen – enten

«Ingen av oss hadde drømt om at naturen på Eidsbugarden hadde så mange teltplasser å by på»

38

han vil eller ikke. For i 1968 satte daværende hotelleiere Anne og Hel-ge Kvame opp et hode av Vinje på brygga ved hotellet, hogget i gneis av Ståle Kyllingstad. Dette ble gjort for å markere 150-årsjubileet for hans fød-sel. Hodet er ikke vendt mot Bygdin, men den andre veien, mot festival-området. Jeg velger å tolke dette dit hen at det er blitt en rockefestival i Vinjes ånd, dikteren som i 1861 var den som gav fjellområdet navnet Jo-tunheimen.

Førsteårs fantastiske festivalvær har dessverre glimret med sitt fravær ved store deler av de tre siste arran-gementene. Regnet har tidvis høljet ned, men uten at dette tilsynelatende har lagt noen demper på Vinjerock. Fredag 31. juli 2009 var en slik dag, rett og slett med møkkavær. En tan-kevekkende episode denne dagen da det var 100 år siden kong Haakon be-steg Skinneggen under en reise med kongefamilien tvers gjennom Sør-Jo-tunheimen: Vi møtte minst 100 fes-tivaldeltagere langs stien da vi skulle markere jubileet med en champagne-flaske i sekken. Den ble drøyere enn vanlig – for regnet bøtta ned, også i glassene. Sur og kald vind var det i tillegg.

Det slående var at alle vi møtte langs stien og på toppen virket like blide og fornøyde, tross ublide vær-guder. Det var kanskje symptoma-tisk svaret vi fikk da vi kom i snakk med tre gjennomvåte teltere på tur ned fra Skinneggen. De skrøt uhem-met av stedet og arrangementet, men vel vitende om at vi skulle tilbake til tørr og varm hytte, var vårt naturlige spørsmål om det ikke var i overkant vått? «Jo da», svarte den ene – «men da er det ikke så langt å gå for å hente vann. Bekken renner nemlig tvers gjennom teltet...»

vi gleder oss til femte omgang med Vinjerock. For vår egen del ikke først og fremst på grunn av musik-ken, ettersom Vikingarna faktisk hel-ler spilles enn Blood, Sweat & Tears og Big Bang – men på grunn av den fantastiske opplevelsen det er å se 3000 fornøyde festivaldeltagere stor-kose seg musikalsk innen den vakre rammen som Eidsbugarden-naturen kan by på. Vi vil dessuten ha gleden av for femte gang å ta i mot seks-sju rockeglade ungdommer på hytta vår - bare det i seg selv utrolig hyggelig.

vi ønsker alle festivaldeltagerne hjertelig velkommen til fjells. Vi er stolte av stedet vårt og vil gjerne at

dere i tillegg til musikkopplevelsene også skal ha med dere positive og hyggelige turopplevelser i sekken når festivalen er over. Turmulighetene er mange. Enklest – nærmest obligato-risk - er turen på Skinneggen, sann-synligvis favoritturen til Vinje. 1494 meter høy, med fin sti helt til toppen. En enorm utsikt venter – inn mot Jotunheimens mektige hav av tinder og breer. Kom ellers gjerne tilbake en annen gang – det er derfor Tu-ristforeningen har kommet inn som en naturlig samarbeidspartner med Vinjerock.

To tankekors til slutt, et alvorlig og et det stikk motsatte. Det siste er: klarer alle i nattens mulm og mørke å finne tilbake til teltet sitt, uten å snu-ble i all verdens vierkratt og naboenes teltbarduner? Det andre – og langt mer bekymringsfulle og tankevek-kende – er Aftenpostens kommen-tar 5. juli etter at de siste deltagerne hadde forlatt Hovefestivalen ved Arendal. «De er fra rike norske hjem, har lommen full av spenn og lar telt og søppel bli igjen». Røde Kors sam-let nemlig sammen nærmere 450 so-veposer, telt, liggeunderlag og annet utstyr etter denne festivalen. Men det gjelder selvsagt ikke Vinjerockere :-)

Vi tilbyr spisskompetanse innen de sentrale forretningsjuridiske disipliner. Med en sterk juridisk forankring kan vi bidra med erfaring, oversikt og forståelse i forretningsmessige og strategiske spørsmål.

Transaksjonsarbeid, tvisteløsning eller løpende bistand: Vi stiller som ett lag. Våre klienter innen næringsliv og offentlig sektor får tilgang til firmaets samlede kompetanse- og erfaringsbakgrunn.

Vår bistand bygger på noen enkle, men viktige prinsipper:• Overfor klient: Oppriktighet og omtanke, lojalitet i både gode og krevende tider.• Overfor oppdraget: Kvalitet, nytenkning, effektivitet og profesjonalitet i alle ledd.• Overfor kolleger: Innad lagånd, toleranse og felles ambisjon, utad saksorientert og respektfull adferd.• Overfor rollen: Respekt for profesjonen, integritet og uavhengighet i oppdragsutførelse.

Vi arbeider gjerne for krevende klienter med ambisjoner og utfordringer. Vi kan ikke være “alt for alle”, men vi vil gjøre vårt for å bidra og gjøre en forskjell når det virkelig gjelder.

Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen Address: Stranden 1, Postboks 1524, Vika, 0117 Oslo

Tlf: 22 83 02 70 | E-post: [email protected] | www.bahr.no

Velkommen til BA-HR

Tlf: 613 67 056 - Mob: 416 09 478www.elektriskinstallasjon.no E-post: [email protected]

Du trenger ikke parabol - Du trenger heller ikke kabel Alt du trenger er Paneda

Alt i sterk- og svakstrøm, solcelle.Ring hytta varm! for både solpanel og nettstrøm.

Autorisert forhandler av TOSHIBAvarmepumper.

Hvitevarer - salg og service.

Elektrisk Installasjon AS leverer nå tråløs digital TV/Radio til bl.a. Filefjell og de andre

fjellområdene i Vang.

Importør: BEREMA AS www.berema.no

●SERVICEVERKSTED ●INNBYTTE ●FINANSIERING

Velkommen til oss for en fagprat om Honda produkter

Vi kan Honda!

VANG SKOG OG HAGEØylo – 2975 Vang i Valdres

Tlf 61 36 73 95 - Mobil 95 19 20 10

Honda HS622Dette er en av hele 16 forskjellige Honda snøfresermodeller du har å velge blant

Honda EU10 - Minstemann i en aggregatfamilie på 19. Fra 1000 til 6500W

Honda WT10 Pumper 140 l/min.8 andre Hondapumpergreier enda mer. Kom å se!

Tor

bjø

rn

Ho

vDe:

Sjå

art

ilbod

et p

å h

ytta

Eg har ikkje fjernsyn på hytta. Ikkje har eg tenkt å ha heller. Eg har vindauge i fire himmelretningar med forskjellig program i kvart vindauge. Det held.

I vindauget mot nord har det siste året vore eit minnerikt program, «Vi byggjer hytte.» Det har vore interessant å følgje med frå dei fyrste spadetaka blei tekne, oppsetjing av grunnmur og så sjølve snikkararbeidet til hytta stod inn-fl yttingsklar. Lastebilar med grus og pukk og materialar har farta til og frå byggjeplassen, så det har vore liv og røre slik det skal vere når eit nybygg reiser seg. Programmet har vekt til live minne om den gongen ein sjølv var hyttebyggjar og uroa nye grannar med saging og banking til seine kvelden.

I andre enden av hytta, mot sør, er det meir variert program etter kva tid på året det er. Under Vinjerock var det eit morosamt trafi kk-program. Det gjekk ut på å få parkert fl est mog-leg bilar på ein trong parkeringsplass. Eg hadde sett for meg at ein tolv – fj orten bilar kunne få

plass der, men sanneleg greidde dei som var med i programmet å parkere heile 24 små og store bilar på den vesle plassen. Diverre fekk eg ikkje med meg siste delen av dette programmet for da var eg reist heim, så korleis sjåførane bar seg åt for å få bilane ut frå parkeringsplassen fekk eg ikkje sjå, men dei kom seg no ut att, for neste gong eg var på hytta var plassen tom. Vindauget mot sør sender trafi kkprogram frå ca 10. juni til midten av oktober, det vil seie så lenge vegen inn til Eidsbugarden er open for trafi kk. Elles i året er det mest naturprogram å sjå på denne kana-len.

Mot vest er det òg ganske variert pro-gram alt etter årstida. Om sommaren går pro-gramma «Folk i farten», «Hytteliv» og «Gløymt bomnøkkel». Det siste programmet er eit aktivi-tetsprogram der ein sjølv er deltakar ved å låne

41

bort nøkkel. Diverre er det ikkje nokon premie å hauste slik det er i visse aktivitetsprogram på or-dentleg fjernsyn så ein vert ikkje millionær. Om vinteren skjer det lite på denne kanalen utanom vinter- og påskeferien.

I den fjerde kanalen, altså mot aust, kan ein to gonger om dagen i sommarsesongen følgje med på programmet «Vi går ombord» og tvil-lingprogrammet «Vi går i land». I det heile teke er det nok denne kanalen som har det mest va-rierte programmet sommartid, både trafikkpro-gram, turprogram og naturprogram. Om vinte-ren utanom dei to nemnde feriane går det kvar dag same programmet, «Hotell Eidsbugarden». Det er eit program der det skjer svært lite. Så om ein går glipp av ein episode eller to, dett ein like-vel ikkje ut av handlinga. Slik er det visst òg i eit anna hotellprogram som går på ein riksdekkan-de kanal etter det eg er blitt fortald.

Det må nemnast at alle fire kanalane på hytta sender kontinuerleg vêrmelding, og ho er alltid å stole på i motsetnad til den ein ofte ser på fjernsynet heime, for ser ein ut av vindauget, ser ein straks korleis vêret er.

og det morosamaste av alt: går ein ut frå hytta, er ein sjølv på skjermen!

«Under Vinjerock var det eit morosamt trafikkprogram. Det gjekk ut på å få parkert flest mogleg bilar på ein trong parkeringsplass.»

www.vangautoservice.no

Service - Bensin - Diesel - Parafin - Fyringsolje - Storkiosk - Dekk - Snøscooter - ATV Godkjent bilverksted - Biloppretting - Billakkering - Viking bilberging - NAF – Leiebil

Vi utfører periodisk kjøretøykontroll, og annen service på Deres bil,

leiebil til disposisjon.

Har De problemer med bilen? Ring døgnvakt tlf. 61 36 75 00.

Vang Auto-Service AS, 2975 Vang i Valdres. Telefon 61 36 75 00 Telefax 61 36 75 01

Trafikkprogrammet: Nådde nye høgder under årets Vinjerock.

42

Ca

rl

PH

IlIP

WeIS

Ser

:

egen

tlig

!

Bruker du ordet «egentlig»? Vi er mange som gjør det, og når jula står for dør kommer ordet ofte fram i spørsmålsstillin-ger; hva handler jula egentlig om? Vi vil finne det opprinnelige og si at det er viktig å holde på, mens det vi synes er mindre opprinnelig blir uviktig.

Hvor er du fra?Før jeg kommer til noe mer om jula vil jeg ta for meg et annet spørsmål der ordet «egentlig» oft e dukker opp: Hvor kommer du egentlig fra? Jeg vet hva jeg svarer; jeg kommer fra Kristiansand. Der ble jeg født, og skarre-r har jeg fortsatt med meg. (noen kaller det for «preste-r«, for det er ganske mange prester som har en eller annen til-knytning til de sørlige deler av landet. Når man først har lært å skarre er det vanskelig å lære rulle-r.) Men er jeg egentlig fra Kristiansand? Mine 6 første leveår bodde jeg der, men så fl ytta familien til Asker der jeg bodde de neste 14 år. I studietida bodde jeg 5 år på hybel i Oslo. 1 år på Andøya, 9 år på Bjarkøy i Troms og 16 år i Vang har det siden blitt. Jeg kan utvide spørsmålsstil-lingen med; hvor kommer slekta og slektsnavnet ditt egentlig fra? Jeg liker historie og synes det er spennende å dukke ned i den. Men jo mer jeg blir kjent med min historie, jo mer mangfoldig ser jeg at den er. Regner jeg slekta langt nok ut viser det seg at ca 1/3 av befolkningen i Valdres er noe sånt som 6–7–8–menninger av meg. Kom-mer slekta mi fra Tyskland via han som hadde med navnet i 1752, eller Kristiansand eller Val-dres? – egentlig? For riktig å komplisere det hele så har jeg bunad fra Romerike. Min morsfamilie er fra Hurdal og derfra har jeg mange gode barn-domsminner.

Rike og spennende opplevelser og impulser har jeg fra alle de steder jeg har bodd. Hele li-vet har jeg møtt mennesker som har satt spor og vært med på å forme meg til den jeg er. Vang

er det sted jeg har bodd fl est år i sammenheng. Så når noen spør hvor jeg kommer fra, må jeg gjerne ut med en lengre redegjørelse for mine bosteder.

Slik kan mange på tilsvarende vis oppsumme-re sine liv. Vi fl ytter, vi blir kjent med mennesker og steder, vi påvirkes fra så mange kanter. Så hva skal vi da svare på spørsmål som vil fram til det egentlige? Er stedet jeg ble født mer verdifullt enn stedet jeg bor nå? Er de første impulsene jeg fi kk i livet viktigere enn de jeg får på seinere tidspunkt? Den egentlige kirkeSå et lite skråblikk til det kirkelige mangfold. Historisk sett har jakten på det egentlige vært en stor drivkraft til både godt og gale. Kirken – altså ikke bygget, men «bevegelsen» startet i det helt enkle med noen få mennesker som sluttet seg sammen med felles tro på Jesus. De ble fl e-re, bygde egne hus for tilbedelse, fi kk behov for egne ordninger og lover, skrev ned sine historier som etter hvert ble grunnlag for ufattelig mange bøker. Kirkebyggene ble større, de fi kk vakkert inventar og ble mange steder mektige kulturelle og religiøse monumenter.

Opp igjennom kirkens 2000 år lange historie har det stadig dukket opp noen som har spurt etter det egentlige – det som var fra begynnel-sen. Det har ført til helt nødvendige justeringer av kirkelig makt at noen har spurt: hva lærte vi egentlig av Mesteren selv?

Når en leser om reformatorer som på slutten

43

av 1500-tallet forlangte at all kunst og utsmyk-ning i kirkene skulle kastes ut på torget og bren-nes fordi det brøt med hva de mente bibelen egentlig lærte, er det skremmende å se hva som kunne gå tapt.

Historien har ført til at vi har ulike kirkesam-funn der noen vil ta bort det meste og bare sitte igjen med det opprinnelige. Her finner vi kirke-samfunn som har sine kirker helt uten utsmyk-king eller bilder. Det er bare det Jesus sa og per-sonlig overbevisning som teller. Alt annet er uten betydning.

På motsatt side står katolsk og ortodoks kirke som vil ta med det meste og si at historien og tra-disjonen hører med til den ”egentlige” kirke.

Jeg har sans for en kirke som ikke forsøker å hoppe bukk over historien, men har den med som grunnlag for sin nåtid, samtidig som den er åpen for korrigeringer når det trengs. egentlig jul?Siste egentlig-spørsmål: hva handler jula egentlig om? Jeg tror spørsmålet har vært stilt alle mine 51 leveår. Kanskje kan en forenkle det på følgen-de vis: Handler jul egentlig om Jesu fødsel, eller er det egentlig en midtvintersfest i forbindelse med

at sola snur?Mitt svar er: Selvfølgelig har vår julefeiring med

begge deler å gjøre! Når en skulle feire noe så stor-artet som Jesu fødsel så ble den knyttet sammen med feiring som allerede var der fra før. Dessuten ble naturen med solens «gjenfødelse» en preken om Jesu fødsel. Flere begrunnelser for julefeiring gjør den ikke mindre verdt. Det er greit å spørre etter utgangspunkt for vår julefeiring, og det er greit å la seg korrigere om de kulturelle og histo-riske former virker nedbrytende og ødeleggende for livet. Men vi må ikke bli så opptatt av å finne det ene rette at vi ikke kan glede oss over mang-foldet som har gjort julefeiringen til en verdifull og umistelig høytid i vårt samfunn.

La ikke julas gleder ødelegges av ekskluderen-de og innsnevrende «egentlig»-spørsmål. Vi kan heller hjelpe hverandre til å utvikle de flotte tra-disjoner og verdier som er gitt oss. De er et godt grunnlag for vår julefeiring også dette året. Vi gleder oss over at sola snur – og selvfølgelig skal vi synge våre julesanger om barnet fra Gud som ble født i stallen. jeg ønsker alle lesere av budstikka en god jul.

julestemning: Prestegården i Vang gir en flott ramme for glad julefeiring.

44

kviknehytta

Ny hytte?

www.kviknehytta.no

Megler Sveinung MindeTel: 55 21 13 57 / Mob: 91 75 65 41 Faks: 55 21 10 80 E-mail: [email protected]

Desig

n: RM

grafika rm

grafika.n

o

www.tyinpanorama.no

Desig

n: RM

grafika rm

grafika.n

o

priser fra kr. 1.790.000 - 2.590.000

Ressurs Bygg as, Værftsgata 1 C, 1511 MossPaal Gundersen, mobil: 95 82 60 36

Visning

Nye fritidsleiligheter til salgs på Tyin

Ved enden av Tyinvannet, 1.083 m.o.h., ved inngangsporten til Jotunheimen Nasjonalpark møter et majeste-tisk landskap deg med spektakulær utsikt og unik beliggenhet. Tyin er et naturparadis sommer som vinter, og ikke noe sted i Norge har tettere med 2.000 meters fjelltopper! Milevis med preparerte skiløyper, turstier, fiskevann og jaktterreng ligger rett utenfor døra til prosjektet Tyin Panorama!

Det gleder oss å ønske deg velkommen til visning av 11 nyoppførte og innflytningsklare selveier- leiligheter. Bilen parkeres i oppvarmet garasjekjeller, heis rett opp til leiligheten! Skifer og parkett på oppvarmede gulv, flislagt bad, Sigdal kjøkkeninnredning m/integrerte hvitevarer, vegger med mørkbeiset panel, Jøtul peisovn mv.

Alle leilighetene er tre- eller fireroms, og fra 61 til 79 kvm. BRA.

23. og 24. januar kl. 16-17 eller etter avtale med megler.

079902_BEU_annonse_tyin_248x181.indd 1 14.01.10 16.08

Tegn til budstikka - du også!

Fotograf: Ivar Hagerup.Prosjekt: www.grindafjell.no

AdvokatIvar Hagerup

2975 Vang i ValdresTlf: 61 36 70 05Mob: 918 19 866

Eidsbugarden HotellUnn deg litt luksus i eksotiske omgivelser! Vi holder åpent for middager, selskap, arrangementer og overnatting i vinter.

w w w . e i d s b u g a r d e n - h o t e l l . n o

Kontakt oss for et godt påsketilbud!Tlf: 61 36 78 15eller [email protected]

Gamle og nye ovnerAlle hytteeiere på Eidsbugarden har en eller flere ovner, som trenger vedlikehold. Er ovnen over 20

år gammel er det god økonomi i å få den restaurert slik at du kan nytte den i 20 år til. Gjenbruk er

klimavennlig. Ønsker du å bytte ut den ovnen du har i en mer effektiv ovn, er de gamle faktisk bedre

enn de nye. Ønsker du deg en ny ovn så har jeg stort utvalg, men ikke som lagervare. Faktisk får du

returpant på den gamle ved å handle hos meg, og det får du ikke andre steder. Alt tilbehør som stålpiper, underlagsplater, rør og det du har behov for kan det lønne seg å kjøpe i Valdres største ovnsbutikk, av en fagmann. Du kan se min heimeside www.gamleovner.no send meg en mail om du trenger råd og veiledning

[email protected] eller ring 95248368. Er du i Valdres så stikk innom på Leira Stasjon bare for å se å

få idéer. Anders Sundvold.

TRELAST VERKTØY

BYGGEVARER

VELKOMMEN TIL KVISMO

TLF 613 68 185 FAX 613 68 291

www. kvismosag.no

46

br

ITT

Mo

en

e K

Uve

n:

Sa

mta

le m

ed a

nne-

Ma

rie

og j

ohn-

Kri

stia

n K

rist

ense

n

Anne-Marie og John-Kristian ble «hyttefolk» i Mjølkedøla Øst den 25. mars 1979. Inntil da hadde John-Kristian gått i Jotun-heimen hver påske siden 1952.

På en av sine faste påsketurer sto han i Mjølke-døla vest og så utover et hvitt og vakkert Bygdin. Da surret er spørsmål i hodet til John-Kristian: hvordan kunne han få seg et hytte i dette vakre området? Han kom i prat med Sandsmark, hyt-teeier på toppen av hyttefeltet, og fi kk nyss om at kanskje Erik Rød hadde en hytte til salgs. Slik ble Anne-Marie og John-Kristian trofaste hyttefolk på Eidsbugarden.

Ekteparet har aldri vært noen toppsamlere, men har likt seg best i dalførene. Både Glitter-tind og Galdhøpiggen er besøkt, men det er tu-rene i seg selv, og det å være ute i naturen som facinerer både Anne-Marie og John-Kristian. Området rundt Gjendesheim, Spiterstulen, Glit-terheim, og ikke minst området innover Bygdin hvor man både har Dryllenosi og Galdebergst-ind står høyt i kurs. Særlig trekker John-Kristian frem Torfi nnsbu på grunn av den fantastiske beliggenheten. Med en vakker utsikt over Byg-din og med de fl otte fj ellene rund er dette et fl ott sted, mener han. Gjendebu blir nevnt i samme åndedrag, og der er det miljøet og atmosfæren som trekker. Skal man ha barna med på tur er Gjendesheim et sted John-Kristian anbefaler. Der har han fl ere ganger tatt med hele familien på tur. Likevel er det Eidsbugarden som er beste stedet i fj ellheimen. Det er både Anne-Marie og John-Kristian helt enige om.

– Området forutsetter at man er glad i natu-ren, liker å være ute, og trives i all slags vær. Da kan du gå i alle himmelretninger fra Eidsbugar-den, og uansett er det fl otte fj ell og dalfører, for-teller de samstemt.

Herlig å skue ut over bygdinDe senere årene har de merket at kroppen ikke er så sprek som før. Årene kommer fortere og fortere. Anne-Marie ble 81 år i sommer og John-Kristian er blitt 82. Nå er det enda mer givende og kjekt å være på hytta, og det har blitt mer og mer fj ell og mindre sjøliv. Båten på Nøtterøy har de kvittet seg med, og hele sommeren tilbringer de på Eidsbugarden. Her er det fredelig og ro-lig, og fj ell-luft en er vidunderlig. De lange fj ell-turene er de ferdige med, de har gått sin siste tur til Gjendebu sammen med barnebarna for bena svikter. Nå er det herlig å bare sitte på terassen og skue over til Utsikten og utover Bygdin. Ven-ner mener de må være litt «galne» som kan dra fra vakre Nøtterøy til fj ellet i sommersesongen, men tvert imot sier de selv, «fj ellet blir mer og mer viktig for oss begge to».

Uforglemmelige minnerAnne-Marie og John-Kristian har begge mange uforglemmelige minner fra hytta og Eidsbugar-den. Et minne som står spesielt sterkt for John-

47

Kristian er en tur sammen med en venn en pås-ke. De gikk på ski fra Beitostølen til Torfi nnsbu. Da de kom frem dit fi kk de beskjed om at det var stuvende fullt, og de fi kk en pen anmodning om å gå videre til Eidsbugarden. Det var mild-vær, mye overvann og treskiene var tunge som bly på den siste delen av turen. Etter hvert ble de forferdelig slitne, og da de hadde en god kilome-ter igjen nektet turkameraten å gå en meter til. Etter en halvtimes rast fi kk han likevel beina til å lystre, og de stavret seg sent på kveld frem til hotellet. Gamle Kvame kom selv ut og tok av bin-dingene til de slitne skituristene. Etter den turen har John-Kristian oft e lurt på «hvor mye og hvor langt et menneske kan være i stand til å gå, selv når man føler at man er helt tom for kreft er. Og når er det egentlig på tide å grave seg ned? Når man er tom for kreft er kan det jo egentlig være for sent».

En annen opplevelse John-Kristian og Anne Marie ikke glemmer er da de inviterte en del toppsjefer i et dansk selskap på fi rmatur til Ty-inholmen. Gjestene syntes turen var storartet og opplevelsen fl ott, helt til de kom til Torfi nnsbu. Her fi kk selskapet servert rømmegrøt og spe-kemat. John-Kristian konstaterte raskt at denne menyen ikke falt i danske ganers smak.

HelårshyttePå hytta får Anne-Marie og John-Kristian besøk av barn og barnebarn både sommer og vinter.

Særlig er påsken en yndet besøkstid. Til sammen tilbringer ekteparet 10 uker i året på hytta. Hver påske er de her 14 dager, og i hele juli sitter de på terrassen og skuer utover sitt eget kongerike. I tillegg liker de godt å være her noen uker på høs-ten, og resten av året blir hytta besøk av familien. Til sammen blir dette mange gjestedøgn i løpet av en sesong. Ekteparet forteller at «de tåler godt dårlig vær, og fryder seg når lyset over Bygdins skift er farge, det er så vakkert å se på alle varia-sjonene i lyset».

Den beste årstiden var tidligere vinteren, nå er de mer glade i sommeren og høsten. Det er nyde-lig å sitte og se utover Eidsbugarden hele året, og det er blitt favorittsysellen nå. Anne-Marie strik-ker gjerne mens hun nyter dagene på fj ellet, og fl ere Eidsbugensere har familien fått. John-Kris-tian går sin faste ettermiddagstur til Fondsbu for å hente avisen, han er glad når pusten holder og knærne bærer. Etter hvert kommer det kanskje en fi rhjulstrekker på tunet. Veien er litt bratt, og det kan være vanskelig å komme opp i begyn-nelsen og slutten av sommersesongen. Når bena ikke vil mer må man ta bilen til hjelp.

� Anne-Marie og John-Kristian Kristensen har over 30 sesonger bak som hytteeiere seg på Eidsbugarden.

«Området forutsetter at man er glad i naturen, liker å være ute, og trives i all slags vær»

4848

HyttetradisjonerDer er en del faste ritualer som gjennomføres på hytta. Noe av det første Anne-Marie og John-Kristian gjør ved ankomst er å heise vimpelen. Flaggstangen fi kk de i gave til 70 års dagen av sine barn. Deretter er det åpning av brønnen og de sørger for at det blir vann til hytteveggen. Når det så kommer noe godt i glasset og de kan nyte utsikten over Eidsbugarden og fj ellene rundt, da kommer hyttefølelsen snikende. Da er de lykke-lige veteraner på Eidsbugarden.

Et annet rituale er «søndagsfl aggingen». Hver søndag hvis ekteparet er på hytta vaier fl agget i vinden. «Søndagsfl agging» er tradisjon. De er nøye på fl aggtidene, og fl agget både heises og fi res på slaget. Likeså er de nøye med at verken fl agg eller vimpel kommer i bakken. Flagget hei-ses også på olsokaft en, for da har Anne-Marie bursdag.

Familien har også faste mattradisjoner på hytta. Når de ankommer hytta står pølser og lomper på menyen, til dette serveres det øl. På påskeaft en er det biff , og når de har sine faste danske venner på besøk serveres det bacalao. Det er innlagt strøm på hytta, men fremdeles la-ges maten på gasskomfyren. På hytta er det mor som står for matlagingen, mens far sørger for vann og oppvask. Anne-Marie forteller at det er kjekkere å lage mat på hytta enn hjemme på Nøtterøy, for på hytta har hun direkte kontakt med resten av familien fra kjøkkenbenken. Da føler hun seg som en del av selskapet, selv om hun står for tilberedningen av maten.

gode naboer er gull verdtAnne-Marie og John-Kristian setter pris på gode naboer på fj ellet. Familien Frøysaker og Kristensen deler brønn, og forholdet mellom fa-miliene har alltid vært godt og tillitsfullt. Eldrup og Wahlstrøm har også alltid vært der, og er et fast innslag i hyttelivet, særlig er påskerennet en viktig sosial arena. De har ikke tall på hvor mang påsker der har vært premieutdeling etter påske-rennet i hytten deres. «Her har vært stuvende fullt, for der det er hjerterom er det husrom», forteller de og ler. Torseter/Nedrelid er naboer som har kommet til de siste årene, og de er også blitt gode hyttenaboer som gjerne slår følge opp og ned til Fondsbu når avisen skal hentes. «Det er godt med gode naboer på hytten, og trygghet og tillit er viktig», mener Anne-Marie og John-Kristian. «Man bør kunne snakke med gode

br

ITT

Mo

en

e K

Uve

n:

Sa

mta

le m

ed a

nne-

Ma

rie

og j

ohn-

Kri

stia

n K

rist

ense

n

49

naboer om alle ting, store og små saker, både hu-mor og alvor, og ikke minst er gode hyttenaboer alltid til å stole på». Slike naboer føler Kristensen at de har på Eidsbugarden.

John-Kristian og Anne-Marie er svært glade for fellesskapet på Eidsbugarden. De nevner særlig JVB sine tjenester og sitt engasjement. «Uten JVB hadde Eidsbugarden vært et fattigere hyttesamfunn. Beltebilene spleiser hyttefolket sammen på en god måte, og sørger for at alle som vil både kommer seg inn og ut. Tenk hvor-dan det ville vært her i påsken når alle vil hjem om ikke beltebilene hadde vært her». Om som-meren er Bitihorn et viktig innslag. Denne som-meren savnet de båten i begynnelsen av ferien. «Sommeren er ikke den samme før båten er på vannet», konstaterer de begge to.

Både hotellet og Fondsbu har også viktige funksjoner, også for hyttefolket. «Det er alltid hyggelig å stikke innom Solbjørg, hun er helt utrolig, alle er velkommen, og hun tar imot oss alle på samme måte», forteller de. Hotellet er også blitt fl ott etter restaureringen og håpet er at hotellet blir drevet på en stabil og god måte i årene som kommer, og at hyttefl oket også der blir tatt vel imot.

Birger Løvland får skryt for sitt utrettelige engasjement både når det gjelder Budstikka, og ikke minst samlingene på Sløtafj ellet på påske-aft en. Anne-Marie og John-Kristian lurer på hvordan Birger egentlig får tid til alle sine skri-verier og aktiviteter. Om døgnet hans har fl ere timer enn oss andre? Uansett, de har gledet seg over hvert eneste nummer av Budstikka i alle de

årene de har hatt hytte på Eidsbugarden, og hå-per Budstikka vil fortsette i mange år fremover.

De konkluderer med at de har det godt, veldig godt. De hilser til alle gode hyttefolk på Eidsbu-garden, og avslutter med at det er et privilegium å få være hytteeiere på et så � ott sted. Et stort privilegium!

I Mjølkedøla Øst treffer jeg Nora og Mathias, to kjekke barn som leker dagen lang i området rundt hytta. De er ofte på vei over Eidet eller på tur til Reinsdyret. Vi som bor i området registrerer at turene blir lengre og kroppene større for hver gang vi er på hytta.

nora og Mathias Th orstensen ble fi re og et halvt år i september, og er allerede velbefarne turgåere og teltere på Eidsbugarden. Hver som-mer siden 2006 har de tilbrakt to uker på Eidsbu-garden, og i påsken og nyttårshelgen er de også her, i tillegg til en god del helger innimellom . I vinter gikk de på ski helt til Tyinholmen, og i sommer gikk turene både til Reinsdyret, Fonds-bu og til Skinneggen. Nora og Mathias er også velbefarne sykkeltilhenger brukere, og har vært på sykkeltur med mamma og pappa både i Kol-dedalen og mot Tyin. Når de får velge hvor turen skal gå er Fondsbu det store målet. Da er det is, kanelboller og vafl er som trekker, og etter turer i sykkeltilhengeren er de oft e innom en tur på Fondsbu for litt godt påfyll.

noe av det artigste Nora og Mathias fant på i sommer var å bygge fl åte i en av kulpene ved siden av Mjølkedøla sammen med pappa. Etter at fl åten var ferdigbygget ble det fl åtetur og bading i kulpen. Nora svømte over kulpen, og det var ganske langt, forteller hun. Armringene var på, for det var det tryggeste. De var også på telttur nedenfor Skinneggen. Der sov de i telt sammen med mamma og pappa når det var Vinjerock. Ut på kvelden krøp de inn i soveposene sine, mens de voksne satt utenfor teltet og hadde en fl ott konsertopplevelse. Det husker Nora og Mathias som en fl ott tur. En annen stor begivenhet i som-mer var at der var fuglerede i takrennen på hytta. Det triste var at alle fi re fugleungene døde. Da ble det begravelse og seremoni utenfor hytten, mens de sang «Lille måltrost».

50

nora og Henrik er begge «utebarn» og koser seg utenfor hytten. Er været dårlig så ikke det noe problem. Det er alltid noe å fi nne på rundt hytten. En liten sandkasse gjør nytten både som sementstøperi og sandkasse. Nora liker å blande vann og sand til sement. Hva hun egenlig bygger er ikke godt å si, men artig er det. Mathias vil bli brannmann når han blir stor, og øver seg oft e på rutsjing i den lille rutsjebanen. Brannmenn har en veldig fi n uniform, og Mathias gleder seg til å få på seg en svart uniform. Favorittfargene er brunt og svart og da er det jo en selvfølge at uni-formen er svart. Nora forteller at hun er veldig glad i blomster, og kun liker å plukke blomster på hytta. Når hun blir stor så vil hun bli politidame, og uniformen og politibilen skal være rosa, for det er den fi neste fargen hun vet.

Som fireåringer flest er de ikke så veldig opptatte av hva som står på menyen, men når

de er på hytten er pasta, pannekaker og ris fa-vorittmaten. I sommer fi sket «faff a» Bygdinørret, og det var stor stas når den kom på bordet. Da spiste begge barna med god appetitt for det var jo «faff a» som hadde fi sket den helt av seg selv, og de hadde fått lov til å være med.

nå som det nærmer seg jul har Nora og Mathias mange ønsker. Mest av alt ønsker Mat-hias seg «prinse-ting». Det er ikke så godt å si hva «prinse-ting» egentlig er, men her må de voksne bruke fantasien. For eksempel kan det være et kaptein Sabeltann-sverd. Nora ønsker seg «prinsesse-ting», og de skal helst være rosa.

budstikkas utsendte takker for praten, og ønsker herved de to flinke turbarna en riktig god jul. Håper at julenissen kommer på besøk med både «prinse og prinsesse-ting» til dere.

51

Vi nordmenn spiser stort sett appelsiner hele året, med et oppsving rundt jul og påske. Siden det nå nærmer seg jul vil jeg denne gang ta for meg appelsinens helsebringende effekter.

appelsin er lett å spise, saft ig og er alltid ferdige til bruk så snart den er skrelt. Den kan anvendes i salat, saus, marinade og dressing. Til og med skallet kan brukes, for eksempel til marmelade eller som smakstilsetning.

navnet appelsin er lånt fra tys-kernes Apfelsine som betyr kine-sisk eple. Hvor appelsinen egentlig kommer fra er litt uvisst, men man antar gjerne at arten opprinnelig stammer fra Kina eller India. Fra 1500-tallet er planten kjent i Euro-pa som prydbusk, mens fruktpro-duksjon startet i Europa på begyn-nelsen av 1800-tallet. Appelsinen dyrkes nå også i middelhavsom-rådene, i USA, og Latin Amerika. Appelsinfrukten kommer fra ap-pelsintreet, Det kan bli tolv meter høyt, og har læraktige blader, noen torner og det blomstrer hele året. Frukten er egentlig et bær. Det er for det meste fruktene fra treet som blir brukt, men det er mulig å lage te av blomstene som også kan kokes og brukes i mat..

appelsin deles gjerne inn i to hovedgrupper kalt blond og rød. Blonde appelsiner har et gult frukt-kjøtt. Røde appelsiner har et mer eller mindre rødt fruktkjøtt. Det fi nnes mange forskjellige appelsin-varianter, noen dyrkes for ferskva-

rekonsum, mens andre dyrkes bare for å lage juice. Dersom appelsi-ner plukkes før de er modne, blir smaken mer syrlig og mindre aro-matisk. Vi får gode appelsiner året rundt, men toppsesongen er fra desember til rundt påsketider. Ap-pelsiner skal være mørk gule eller oransje og blanke. Noen appelsiner har antydning til grønnfarge på en-kelte områder, men dette påvirker ikke kvaliteten. Appelsiner har god holdbarhetstid og oppbevares best ved 5-10 °C, men helst ikke i kjø-leskapet.

ved å veie appelsinen i hånden kan vi avgjøre noe av kvaliteten. En tung frukt tilsier at appelsinen er fi n og saft ig. Den skal være glatt og fast i skallet. Tykkelsen på skal-let kan variere veldig mellom ulike appelsinsorter, så det sier lite om kvaliteten. Appelsin er den frukten ved siden av eple vi spiser mest av i Norge. Appelsin er rik på C-vitami-ner og er en viktig C-vitamin kilde. I tillegg fi nner vi rundt 13 andre vitaminer i en appelsin. Den inne-holder også jern, fosfor og kalium. Mye sunt og mange gode vitaminer i den gul –oransje frukten med an-dre ord.

når jeg spiser appelsiner vet jeg at hver bit har en gunstig virk-ning på helsen min. Den har en

kolesterolreduserende virkning, og virker i tillegg gunstig på sam-mensetningen av fett i blodet. En stor engelsk undersøkelse har nylig vist at stort inntak av C-vitaminer fra frukt og grønnsaker beskytter mot kreft og hjertekarsykdom og reduserer død både pga hjertein-farkt og hjerneslag. I denne studien ga C-vitamin som vitamintabletter ikke samme eff ekt. Man tror at C-vitamin i frukt og grønnsaker har bedre eff ekt fordi disse er rike på antioksidanter og andre helsebrin-gende stoff er. Uansett liker jeg ap-pelsin, og jeg tar gjerne imot slike tilleggseff ekter når jeg koser meg med appelsinfrukter som dessert.

Det blir også hevdet at kom-binasjonen av C-vitamin og fl avo-noider i appelsin gjør at appelsin har en beskyttende eff ekt mot vi-rusinfeksjoner. Hvem ønsker ikke en slik beskyttelse? I tillegg hevdes det at det i skallet fi nnes stoff er som beskytter mot sopp og bakterier. Så spis appelsiner med lystig sinn. De vanligste bivirkningene til sitrus-frukter som appelsin er allergi og astma. Dessverre er det mange som utvikler allergi mot sitrusfrukter, dette kan både utløse og forverre eksem og astma. Men hvis du ikke er allergisk så får du her noen opp-skrift er på gode juledesserter med appelsin.

farkt og hjerneslag. I denne studien ga C-vitamin som vitamintabletter ikke samme eff ekt. Man tror at C-vitamin i frukt og grønnsaker har bedre eff ekt fordi disse er rike på antioksidanter og andre helsebrin-gende stoff er. Uansett liker jeg ap-pelsin, og jeg tar gjerne imot slike tilleggseff ekter når jeg koser meg med appelsinfrukter som dessert.

Det blir også hevdetbinasjonen av C-vitamin og fl avo-noider i appelsin gjør at appelsin har en beskyttende eff ekt mot vi-rusinfeksjoner. Hvem ønsker ikke en slik beskyttelse? I tillegg hevdes det at det i skallet fi nnes stoff er som beskytter mot sopp og bakterier. Så spis appelsiner med lystig sinn. De vanligste bivirkningene til sitrus-frukter som appelsin er allergi og astma. Dessverre er det mange som utvikler allergi mot sitrusfrukter, dette kan både utløse og forverre eksem og astma. Men hvis du ikke er allergisk så får du her noen opp-skrift er på gode juledesserter med appelsin.

farkt og hjerneslag. I denne studien ga C-vitamin som vitamintabletter ikke samme eff ekt. Man tror at C-vitamin i frukt og grønnsaker har bedre eff ekt fordi disse er rike på antioksidanter og andre helsebrin-gende stoff er. Uansett liker jeg ap-pelsin, og jeg tar gjerne imot slike tilleggseff ekter når jeg koser meg med appelsinfrukter som dessert.

Det blir også hevdet at kom-binasjonen av C-vitamin og fl avo-noider i appelsin gjør at appelsin har en beskyttende eff ekt mot vi-rusinfeksjoner. Hvem ønsker ikke en slik beskyttelse? I tillegg hevdes det at det i skallet fi nnes stoff er som beskytter mot sopp og bakterier. Så spis appelsiner med lystig sinn. De vanligste bivirkningene til sitrus-frukter som appelsin er allergi og astma. Dessverre er det mange som utvikler allergi mot sitrusfrukter, dette kan både utløse og forverre eksem og astma. Men hvis du ikke er allergisk så får du her noen opp-skrift er på gode juledesserter med

53

iskremmed små biter av sjokola

de og appelsin.

Denne oppskriften anbefales til a

lle som liker

is, og har du ikke

fryseboks kan det jo væ

re

mulig å sette desserten ut i kul

den... (pass

bare opp for reven).

1 stk vaniljestang

3 stk eggeplommer

150 g sukker

2 dl melk

2 dl kremfløte

100 g sjokolade

3 appelsiner

Del vaniljestangen på langs og skrap ut

frøene. Ha det i en kjele med melken og varm

opp til kokepunktet. Ta av kjelen og la det

kjøle av i noen minutter. Pisk eggeplommer og

sukker til eggedos

is. Hell i lett rørt fløte og

vaniljemelk og bland godt. S

ett i fryseren (evt

ute i kulden). Rør om med jevne mellomrom

for å unngå iskrystaller. Riv sjokola

den og ha

den i når iskremen begynner å bli kald (men

ikke stiv, for da blir det

umulig!). Skjær

appelsiner i båter rett før serverin

g, og

server sammen med isen.


opp til kokepunktet. Ta av kjelen og la det


sukker til eggedos



ett i fryseren (evt


ett i fryseren (evt



den og ha



den og ha




den og ha



den og ha


umulig!). Skjær


g, og



sukker til eggedos



ett i fryseren (evt



den og ha



den og ha




den og ha



den og ha

appelsinristil fire personer1 dl langkornet ris 4 dl vann 2 stk appelsin 3 ss sukker 2 dl kremfløte

Kok risen i vann etter anvisningen på pakken. Sil av overflødig kokev-ann og avkjøl risen. Skrell ap-pelsinene og skjær dem i terninger. Bland appelsinterningene i risen og smak til med sukker. Visp fløten stiv og vend den inn. Server desserten nylaget, gjerne garnert med appel-sinbåter eller skiver.

nylaget, gjerne garnert med appel-sinbåter eller skiver.sinbåter eller skiver.sinbåter eller skiver.

nylaget, gjerne garnert med appel-sinbåter eller skiver.

nylaget, gjerne garnert med appel-

5353

nylaget, gjerne garnert med appel-sinbåter eller skiver.sinbåter eller skiver.sinbåter eller skiver.

nylaget, gjerne garnert med appel-sinbåter eller skiver.

nylaget, gjerne garnert med appel-

appelsindrømtil fire personer

4 stk appelsin100 g blå druer1 stk banan1 stk eple1,5 dl kremfløte

Skjær et lokk av appelsinene og hul dem forsiktig ut. Ta vare på appelsinsaften som renner ut. Skjær fruktkjøttet i terninger. Del druene i to og plukk ut kjernene. Skjær banan og eple i små terninger. Bland all frukten og hell over appelsinsaft. Fordel salaten i appelsinskallene. Visp fløten stiv og sprøyt en topp på hver appelsin.


den og ha



den og ha



den og ha


umulig!). Skjær


g, og


umulig!). Skjær


g, og


umulig!). Skjær

server sammen med isen.


g, og

appelsindrømtil fire personer

4 stk appelsin100 g blå druer1 stk banan1 stk eple1,5 dl kremfløte

Skjær et lokk av appelsinene og hul dem forsiktig ut. Ta vare på appelsinsaften som Skjær et lokk av appelsinene og hul dem forsiktig ut. Ta vare på appelsinsaften som Skjær et lokk av appelsinene og hul dem

renner ut. Skjær fruktkjøttet i terninger. Del druene i to og plukk ut kjernene. Skjær banan og eple i små terninger. Bland all Del druene i to og plukk ut kjernene. Skjær banan og eple i små terninger. Bland all Del druene i to og plukk ut kjernene. Skjær

frukten og hell over appelsinsaft. Fordel salaten i appelsinskallene. Visp fløten stiv og sprøyt en topp på hver appelsin. og sprøyt en topp på hver appelsin. og sprøyt en topp på hver appelsin.

med små biter av sjokolade og appelsin.

Denne oppskriften anbefales til a

lle som liker

is, og har du ikke


re


den... (pass

is, og har du ikke


re


den... (pass

is, og har du ikke


re

54

Livet skal ikke handle om økonomiske bekymringer.

Som Ubekymra kunde i Vang Sparebank har du gebyrfri bruk av

kort og nettbank, forsikringer hvis uhellet er ute samt meget gode

rentebetingelser. Hos oss får du personlig service og oppfølging.

Det er da du kan fokusere på andre ting i livet enn bank.

Både bedrifter og personer kan bli Ubekymra.

Sjekk våre betingelser på

www.ubekymra.no

Personlig service ● Enkelhet ● Tilgjengelighet ● Gode betingelser

På tide å bli Ubekymra?

Åpen gårdsbutikk

Åpningstider i sesong 01.09. til 20.12.:Mandag–torsdag kl 10–16 • Fredag kl 10–19

Lørdag kl 11–15 • Søndag kl 12–17Utenom sesong:

Mandag og fredag kl 12–16, eller etter avtale.

Noraker Gård 2910 Aurdal • Telefon: 61 36 23 64 / 412 01 212

E-post: [email protected] • www.noraker.no

noraker gård8 km sør for Fagernes

NG-annonse(95x140)korr.indd 1 03-03-10 15:54:41

jorunn Sander sendte eidsbugarden budstikke dette bildet, og skriver følgende:

Jeg var på hytta midt i oktober i år, og kom opp strålende vær. Søndag 17. oktober om kvelden laget månen sølvstriper over Bygdin og nedre del av Mjølkedøla. Det var ingen lys å se noen andre steder enn nede på hotellet, så jeg hadde en følelse av å være alene under en uendelig stjernehimmel. Neste morgen så det slik ut der oppe. Jeg er ikke sikker på om det var den første sneen, men den laget en nydelig morgenstemning. Noe av det fineste ved å være på Eidsbugarden er de stadige lys-skiftningene vi opplever, som aldri er like.

kviknehytta

Ny hytte?

www.kviknehytta.no

kviknehytta

Ny hytte?

www.kviknehytta.no

56

I løpet av sommeren 2010 har det kommet en ny Ålhytte i Sløtafeltet. Her har familien Bjelvin/ Røhr flyttet inn. Eidsbu-garden Budstikke lurer på så mangt, og familien svarer.

Hvordan ble dere hytteeiere på eidsbugarden?Vi hadde lenge sett etter tomt på Eidsbugarden og forstod etter hvert at det var relativt sparsomme-lig med muligheter. Vi kom til slutt over en tomt til salgs på www.fi nn.no sommeren 2008, og la inn bud samme dag. Året etter foreslo Lars’ nære venn og hytteier på Eidsbugarden Einar Krogh å sette opp hytte sammen med Lars. På en betingelse: At det skulle være Ålhytte. Og slik ble det.

var beslutningen vanskelig?Nei, egentlig ikke. Lars har alltid ønsket seg hytte her. Og etter at vi fi kk låne hytten til Gangeskar påsken 2007 ble Ida også frelst. Sønnen vår, Th ore på 10 måneder blåste overende i pulken på vei ned

fra Skinneggen den påsken. Det gikk heldigvis bra og i ettertid tenker vi at slike hendelser er en del av sjarmen med Eidsbugarden.

Hva er ditt første minne fra eidsbugarden?Lars: Jeg ble først kjent med Eidsbugarden som 15-åring, på påskeferie hos familien Krogh øverst i Sløtafeltet. Jeg har alltid vært glad i snø, og Eidsbu-garden var en sterk kontrast til de milde og snøfat-tige vintrene hjemme i Asker på slutten av 80-tallet.

57

Å grave frem den totalt nedsnødde hytten til Ey-vind og Cathrine etter å ha gått på ski fl ere timer til hytta var i så måte som å drikke av en brannslange. Å ha hytte her er kompromissløst. Samtidig er det nettopp dette som gjør Eidsbugarden så interessant.

Ida: Påsken 2007 på Gangeskarhytta. Eidsbugarden tok meg med storm bokstavelig talt.

og hva er ditt flotteste minne fra eidsbugarden?Lars: Da hytten til Krogh endelig var ferdig gravet frem kom fi nværet.

Oppe på Langeskavlen fi kk jeg hakeslipp. Utsik-ten mot Falketind, Urdanostind, Hurrungane, Sagi og Mjølkedalspiggen brant seg fast i meg.

Siden da har påskeferiene mine i stor grad gy-rert rundt Jotunheimen og Eidsbugarden. Jeg har hatt minnerike telt- og hytteturer i påsken her med mange venner. Einar er alltid bra å ha med på tur. Han er god å ha i motbakkene. Han arrangerer også guttetur til Eidsbugarden hvert år. Turen er blitt en obligatorisk begivenhet i kalenderen til over 10 herremenn.

Jeg må også nevne en fl ott tur i september hvor Ida, Th ore og jeg hadde vår førstebestigning av Ut-sikten sammen. Th ore på fi re år kom seg opp i god stil. En spesiell opplevelse for både Ida og meg å se ned på hytta som vi så lenge hadde drømt om. Endelig var vi på tur fra egen hytte.

Ida: Da jeg for første gang kom med weasel langs Tyin og jeg så de hvite, mektige fj ellene mot den

skyfrie, blå himmelen. Et fantastisk syn! I tillegg da vi gikk på ski opp mot Skinneggen og jeg var ute av stand til å gå fremover fordi vinden blåste meg sidelengs. Jeg liker følelsen av at naturen setter meg på plass og sier at «her er det jeg som er sjefen!». Da blir man minnet på hvor små vi er som mennesker og man må bøye nakken i ydmykhet for noe som er mye, mye større enn oss. Det er en følelse man som storbymenneske svært sjelden opplever.

Hvilke forventninger har dere til hytten, området, naboene, turer?Lars: Jeg ønsker at hytten skal brukes som det den er, en hytte. En motpol til hverdagslivet, og en base for å være i høyfj ellet, og en base for å lære seg å være i høyfj ellet. Et sted å være sammen, uten stress og jag, gjerne sammen med familie og venner. El-lers har vi konstatert at vi har veldig hyggelige na-boer både fra østlandet og vestlandet rundt oss. Når det gjelder turer står ryggtraversen av Urdanostin-dene høyt på ønskelisten. Det samme gjelder for traversen Mjølkedalspiggen og Sagi. Jeg har også lyst til å kjøre nordsiden av Storegut på ski. Jeg har heller ikke vært på toppen av Sjogholstind. Jeg gle-

«Oppe på Langeskavlen fikk jeg hakeslipp. Utsikten mot Falketind, Urdanostind, Hurrungane, Sagi og Mjølkedalspiggen brant seg fast i meg.»

br

ITT

Mo

en

e K

Uve

n:

velk

omm

en t

il ei

dsb

uga

rden

der meg også til å grave snøhule med Th ore.

Ida: Jeg ønsker at hytta skal være et sted for rekrea-sjon og nye, anderledes opplevelser. Jeg er en novise i høyfj ellet og har mye å lære på ski. Disse tingene ønsker jeg å utvikle meg på med Eidsbugarden som utgangspunkt. Jeg gleder meg til å gå toppturer både til fots og på ski.

Jeg ser frem til å få mange store naturopplevelser og å lære høyfj ellet å kjenne. I tillegg er det viktig for både Lars og meg å videreføre denne formen for ferie og verdien av naturopplevelser til sønnen vår. Kunnskap om og å se gleden i naturen er noe av det viktigste vi kan gi ham som bagasje i livet. Når det gjelder naboer så er vi omgitt av hyggelig, gjestfrie og imøtekommende mennesker på alle bauer og kanter. Vi føler at vi blir tatt i mot med åpne armer på Eidsbugarden.

Har dere noen favorittfjell, favoritt-turer, favorittnaboer?Galdebergstind eller Galdeberget er jo en fantas-tisk skikjøringstopp. En annen fl ott skitur er Lan-geskavlstind. Også satser vi å se mer til familiene Krogh, Ellingsen, Gangeskar og Moland i tillegg til våre nærmeste naboer.

var det vanskelig å velge hyttetype?Vi hadde i utgangspunktet veldig lyst til å bygge i laft , men et opplagt alternativ for oss var likevel å bygge mer moderne. Til slutt landet vi på Ålhytta. Tradisjonelle mål, praktiske løsninger og mye utsikt gjør dette til drømmehytten vår. Vi har beiset hyt-ten med mørk Tyrilin. Vi ønsker med andre ord at bygget skal gli inn i naturen så godt som det lar seg gjøre.

Hvilken erfaringer har dere gjort deg som hyttebygger?Lars: Å bygge hytte er mye arbeid! Dette prosjek-tet hadde aldri blitt virkelig uten Einar som velvil-lig tok på seg oppdraget med å sette opp hytten sammen med meg som håndlanger og kokk. Som tidligere sagt, Einar er god å ha i motbakker. Å byg-ge hytte handler også om å takle uforutsette hendel-ser underveis, men samtidig sikre at leveranser og leverandører er på plass når de skal.

Har dere strøm, eller innlagt vann?Vi valgte å legge inn strøm, ettersom dette nå er mulig. Vi har ikke lagt inn vann. Det minner meg om at vi må kjøpe isborr til tjernet nedenfor hytten.Når tid tar dere hytten i bruk, og når tid blir den ferdig?

Hytten er nå klar til å tas i bruk. Vi har igjen å legge torv på taket, og behandle gulv og vegger inne. Utover det så er egentlig bare småplukk som gjenstår. Og det har vi forstått det alltid skal være på en hytte.

«Utover det så er egentlig bare småplukk som gjenstår. Og det

har vi forstått det alltid skal være på en hytte.»

Idalars

WC eller utedo?

Vi er blitt fan av Cinderella forbren-ningsdo. Luktfritt og enkelt!

Ski eller fjellsko?

Fjellsko Begge deler, takk!

Sushi eller kjøttkaker?

Sushi Jeg er veldig glad i sushi. Og kjøtt-kaker!

Weasel eller ski til Tyin?

Weasel i denne delen av livet!

Weasel nå med Thore, men skiturer blir det også.

bortoverski eller nedoverski?

Oppoverski Bortoverski for bortover og nedoverski for nedover!

Klatring eller klyving?

Klyving Det blir mest klyving, men tvillingtau er innkjøpt.

Utsikten eller galdeberg?

Og jeg gleder meg til å bli med Lars på tur til de store høyder. Man skal lete lenge etter en mer entusiastisk fjellfører. Men det er fantastisk å se vår lille sønn boltre seg i na-turen når vi er på tur, og foreløpig så er Utsikten mest passende som turmål for ham.

Utsikten med familien er helt topp! Ellers gleder jeg meg vilt til å ha med meg Ida opp på en 2000meter-stopp. For ikke å snakke om Thore om en del år. Og da er vel kanskje Galdebergstind en god start?

bær eller sjokolade?

Sjokolade, i alle former.

Bær. Og sjokolade.

vg eller aftenposten?

Aftenposten Aftenposten

bok eller film? Begge deler Bok

Kjøtt eller fisk?

Alt kommer an på tilberedelsen.

Biff slår alt!

Matlaging eller oppvask?

Matlaging, men jeg må bemerke at Lars er så glad i hjemmelag-et mat at han lar seg imponere av hva som helst.

Ida har vokst opp på gård på Hedmarken. Slikt blir man god å lage mat av. Men det hender jeg overrasker.

Snøskulptur fra påsken 2010: «VENTENDE» – med Britt Moene Kuven som fotograf.

kviknehytta

Ny hytte?

www.kviknehytta.no

59

Vinjerock-kalenderen for 2011:Kan bestilles i festivalens nettbutikk på www.vinjerock.no. Hele overskuddet fra salget går til «Vinjerockfondet» - som støtter turprosjekter for bevegelses-hemmede ungdommer mellom 15 og 30 år.

60

Kje

ll a

rn

e a

ar

HeIM

:

jotu

nhei

men

201

0 -

kven

, kva

og k

orle

is? Observerte du den nyoppsette oppslagstavla på nordsida av

Mjølkedøla, eit par kilometer frå Eidsbugarden i sommar? Kan-skje du svarte på spørreskjemaet som var lagt ut også? Det har over ti tusen andre i Jotunheimen også gjort!

brukarundersøkinga er den tredje av sitt slag som er gjort i dei største nasjonalparkane våre. Den første i 1992, den andre 2002 og den siste no i som-mar. Dei to første brukarundersøkingane var sup-plerte med eit par hundre feltintervju. I 2010 har ca 1000 brukarar registrert seg med e-post-adresse for å delta i ei utvida undersøking. Undersøkinga er gjort i regi av Statens Naturoppsyn og er utført av Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Oppland, ved forskar Marit Vorkinn.

oppslagstavlene og sjølvregistreringskassane var i sommar sett opp ved ti naturlege innfallspor-tar til Jotunheimen. Spørreskjemaet hadde spørs-mål både i høve til kven som er brukarar av fj ellom-rådet, kva turløyper dei går og kva ein ynskjer seg av service og facilitetar i området.

Døme på spørsmål var:• ynskjer du tilrettelagte leirplassar med wc, ved

og søppeldunkar? • ynskjer du trestokkar over myrlendt terreng?• ynskjer du å møte mange andre, eller å gå mile-

vis utan å møte nokon?Desse, og andre spørsmål ynskjer Statens Na-turoppsyn å få svar på for å få innspel til framtidig forvaltning av Jotunheimen. Tala frå sommar-un-dersøkinga 2010 er no til handsaming.

Dei tidlegare undersøkingane har vist at det er svært mange utlendingar som brukar Jotunhei-men. Ved undersøkinga i 2002 var heile 44% av dei

som svarte utlendingar. Dei same tala for Rondane og Dovrefj ell er høvesvis 30 og 31%.

2002-undersøkinga viste vidare at Jotunhei-men trekker til seg yngre fj ellvandrarar enn mange av dei andre fj ellområda i Norge. Jotunheimen ser ut til å vere ungdomsparken, medan Rondane er seniorparken av nasjonalparkane våre! Når det er sagt må det òg seiast at gjennomsnittsalderen også for Jotunheimsvandraren auka frå 35 til 40 år frå 1992 til 2002. Om denne trenden held fram må det leggast til rette for rullator-stigar i fj ellheimen om nokre tiår?

ei anna tydeleg endring frå 1992 til 2002 var at lengda på fl eirdagsturane gjekk ned og at andelen på to-tredagars tur auka. Dei fj ellvandrarane som har utgangspunkt frå Eidsbugarden i 2002 var dei som prosentvis gjekk fl est fl eirdagars fotturar.

nikkersadelen var før eit nytta omgrep på fot-turistar i fj ellheimen. Av dei som var felt-intervjua i 2002 hadde meir enn 75% meir enn 12 års utdan-ning, dvs. at dei har høgskule- eller universitetsut-danning. Akademikarane er altså i stort fl eirtal i fj ellheimen! Dette var nokre korte glimt av tal og prosen-tar frå tidlegare brukarundersøkingar. Tala frå 2010-undersøkinga vil ligge føre ein gang ut på ny-året. Budstikka lover å komme tilbake til tal og trendar i seinare nummer.

Det blir stadig fleire hytter i Valdres. 1. januar hadde talet på hytter og fritidseigedommar kome opp i 16.855. Til

samanlikning har Hallingdal 15.921 og dei to Land-kommunane 3.366 hytter. Sjølv i kriseåra 2008 og 2009 er det

ferdigstilt 323 nye hytter i Valdres. Likevel må det ikkje leggjast skjul på at utbyggingstakta vart ein god del redu-

sert i 2009 med berre 88 nye ferdigstilte hytter totalt. Det skjer etter at auken mellom 2000 og 2010 er på 2.712 hyt-

ter. Det gir ein gjennomsnittlig auke på 270 nye hytter i året. Nord-Aurdal er framleis den største hyttekommunen

i Valdres, og også ein av dei største i landet, med 4.170 hytter. Vang er den minste hyttekommunen. Men i løpet av

dei siste ti åra er det ingen annan kommune som har hatt ein tilsvrande prosentvis auke. Talet på hytter har auke

frå 1170 til 1568, noko som gir ein auke på heile 34 prosent. Det tilsvarer 40 hytter i året. Ein vesentleg del av hyt-

tebygginga i Vang har skjedd i Tyin-Filefjell-området, og ifølge Arne Belsheim ved teknisk etat i Vang kommune

er det stort sett bergensarar og sogningar som kjøper og bygger hytter i dette området.

ny fallulykke i jotunheimenAvisa Valdres, 20. juli

7 nye førerkort raukAvisa Valdres, 21. august

En mann i femtiårene fra Kristiansand falt i døden under en fjelltur i Jotunheimen 17. juli. Mannen var på tur til

Kyrkja ved Leirvassbu da han falt 200 meter og omkom. Han var opprinnelig med i et følge på fire-fem personer,

men valgte å gå en litt annen rute. Dette er den andre dødsulykken i området den siste uka. Forrige helg omkom en

mann i stien til Bukkelægeret, mellom Gjendebu og Memurubu.

Det nye skiltet med varsling før 50-sona ved Tollefsrud i Begnadalen hjalp lite. I starten av juli beslagla utrykningspolitiet ni førerkort langs E16 ved Tollefsrud i Begnadalen. Torsdag ettermiddag 19. august gikk det sju nye førerkort, og seks fikk forenklete forelegg da UP avholdt fartskontroll på samme sted. I mellomtida fra sist kontroll har det kommet opp varslingsskilt som viser at 50-sona kommer. Disse skiltene står i hver ende, 200 meter fra 50-sona. Det hjalp tydeligvis lite, for sju nye sjåfører må framover belage seg på å gå eller sykle. Høgeste fart ble målt til hele 96 kilometer i timen.

61

16 855 hytter i valdresAvisa Valdres, 23. september

6262

Kje

ll a

rn

e a

ar

HeIM

:

Mjø

lked

øla

- v

ill, v

akk

er o

g v

ari

ab

elM

jølk

edøl

a -

vill

, va

kker

og v

ari

ab

el Vi kjenner alle Mjølkedøla som renn ut i Bygdin ved Eidsbu-garden. Elva er 5-6 kilometer lang og har sitt utspring ved foten av Mjølkedalsbreen. Ho renn søraustover langs foten av Langeskavlen og passerer tre mindre vatn før ho kastar seg ut i fossen med tilnamnet «Dei sju søstre».

litt nedanfor møter Mjølkedøla elva som kjem ned frå området mellom Høgebrothøgda og Høgebrotet. Dei siste av dei totalt 270 høg-demeterane frå breen til Bygdin går i stryk og fossar nedover glattskura svaberg. Nesten nede ved Bygdin har elva ei fi n avslutning i den bul-drande fossen. Ei vanleg og vakker breelv? Ser ein litt bakover i tid har Mjølkedøla ei særmerkt og dramatisk historie!

Dei fleste som har hatt hytte på Eidsbu-garden ei tid kjenner til historia om oppdem-ming av Øvre Mjølkedalsvatn og storfl ommar langs Mjølkedøla sitt elveløp år om annan. Men kor oft e kom desse fl ommane, kor store var dei

og korleis gjekk det til at så store vassmengder kunne samlast opp?

Mellom 1855 og 1937 kjenner ein til 20 sli-ke storfl ommar, gjerne også kalla «skott» eller «laup». Årsaka til oppdemminga og storfl om-mane var altså at Mjølkedalsbreen i kalde perio-dar bygde seg opp og gjekk fram. Med dette vart Øvre Mjølkedalsvatn sitt utløp mot Mjølkedals-vatnet avstengt. Etter som breen demde opp vat-net, steig det inntil vatnet fekk avløp mot nord, over ein fj ellrygg mellom Mjølkedaldpiggane og Storegut og ned i Skogadalen. Øvre Mjølkedals-vatn kunne stige 10-15 meter i løpet av eitt år.

63

når vasstrykket vart stort nok over ei viss tid, som følgje av oppdemminga, tok vatnet seg brått ein ny veg under breen, i grus og stein som breen hadde ført med seg. Konsekvensen var at enorme vassmengder i lø-pet av ett til fi re døgn tømde seg ned i Store Mjølkedals-vatnet. Det var altså ikkje breen som brast, men grus- og steinavsetningar som gav etter for trykket.

vassmengdene stoppa sjølvsagt ikkje i Store Mjølkedalsvatnet. Normal vassføring i Mjølkedøla er om lag 3 kubikkmeter pr. sekund. Når fl ommen var sitt største kunne vassføringa truleg overstige 500 ku-bikkmeter pr. sekund! Dei fl este «laupa» varte i om lag to døgn, dei minste kanskje berre eitt. Men under ein enkelt fl om, nemleg i 1936, varte den i heile fi re døgn. Også i dag kan ein sjå godt synlege teikn etter fl omma-ne. Dei påfallande store og glatte svaberg-partia, spesielt i elva sin nederste del er tydelege resultat av «laupa».

Flommane hadde svært ulik storleik. Frå 1915 har ein kontinuerleg teke målingar av vasstanden i Bygdin. Ut frå desse kan ein seie noko om storleiken på «laupa». Etter målingane starta veit ein at den største fl ommen var i august 1921. Med sine 40 kvadratkilometer er Byg-din så stor at til og med dei største fl ommane ikkje gav meir enn 85 cm stigning i vasstanden.

Flommane kom både om sommaren og vinteren. Av dei 11 registrerte fl ommane mellom 1910 og 1937, kom fem av dei i vintermånadene og seks av dei i juli, august og september. Etter fl ommen i 1937 har Øvre Mjølkedalsvatn kontinuerlig hatt avløp under eller framfor Mjølkedalsbreen.

Slik klimaprognosane og bresmeltinga er i dag, ser det ut til at hyttefolket på Eidsbugarden ikkje får opple-ve dette spesielle naturfenomenet. Dei fl este vil vel synes at dette er til det beste. Men klimaendringar vil kanskje føre til andre overraskingar for hyttefolket?

Kjelder: Fakta og bakgrunnsto� er henta frå he� et «Mjøl-kedøla – en elv i Jotunheimen» ved Birger Løvland, 1978.

Mjølkedøla i 1910: Fotograf Wilse tok dette nedover mot Eidsbugarden da han besøkte områ-det for nøyaktig 100 år siden, 15. juli 1910. Sporene etter de pågående flommene er lette å se.

Dette gamle vannspylte elveleiet til Mjølkedøla ligger midt på vestsiden av Store Mjølkedalsvatn. Vannet hadde dette avløpet før nordenden smeltet frem foran breen for cirka 120 år siden.

Vi står her ved endemorenen til Mjølkedalsbreen, der brefronten lå omkring 1740, under «Den lille isti-den». Brefronten har nå trukket seg 1,5 km tilbake og er nå så liten at Øvre Mjølkedalsvatn bak ryggen helt til høyre i bildet ikke lenger demmes opp - dermed ingen flommer heller.

Inne ved Mjølkedalsbreen sommeren 2010.Flommene i Mjølkedøla er en fascinerende del av bre-ens historie.

Alle foto over: Birger Løvland

Kje

ll a

rn

e a

ar

HeIM

:

Tyis

eggi (

1481

moh

) Ein varm sommardag juli 2010 stod eit nytt og uprøvd mål for tur: Tyiseggi! Fjellet ligg ved den vestlege enden av Tyin og strekkjer seg ein fire-fem kilometer i nord-sør retning. Høgste punktet på den tydelege egga er 1481 meter, og mesteparten av heile egga ligg over 1400 meter.

Tyiseggi høyrer ikkje til fj ell-klassikarane i området. Likevel er det eit karakteristisk fj ell der det ligg i synsranda mot vest når ein køyrer eller går langs Tyin.

Med start frå eidsbugarden køyrde vi bil til parkeringsplassen rett etter den andre brua på vegen innover Koldedalen. Vi kunne like gjerne ha sykla. Koldedalen er eit sykkeleldorado, og til startplassen vår er det dessutan moderat med stigning.

På parkeringsplassen startar merka stig til Framre Hjelledalen i Årdal Kommune og til Tyinosen, heilt i vestenden av Tyin. Etter nokre

hundre meter tek vi av stigen til venstre og føl-gjer stigen mot Tyinosen. I lettgått, fl att terreng går ein tydeleg stig sørover på austsida av Troll-sjøen. Kva denne sjøen har med troll å gjere er ukjent for oss! Sjøen er både vakker og idyllisk! Vi passerer eit par fi skebuer og rundar av mot vest, like nord for Fonnkloppeggi. Her forlet vi stigen mot Tyinosen, går mot vest og får Tyi-seggi rett i mot.

området er lett å gå i og har mange små vatn og sildrande bekkar. Ein god kilome-ter etter vi forlet den merka stigen kjem vi til Breikvamsåi.

64

Denne dagen var elva i godlune og det var ingen problem å steingå ho. Etter regnfulle dagar kan det nok dette vere ei lita utfordring!

Tyiseggi står no som ein markant og massiv vegg i vest. Like sør for top-punktet 1481 er det imidlertid gan-ske lett å ta seg opp dei 350 høgde-meterane til toppen. Ein går oppover langs ein sørvendt rygg som endar på ca. 1400 meter. Oppgangen er lett å få auge på og vegvalet fell naturleg.

På 1400 meter ser ein ned på Buvatnet (1337 m) i sør-vest. Sjølv i den snøfattige 2010-sommaren ligg det fl eire snøfonner oppunder top-pen av eggi. Toppen er no ikkje langt unna, og etter nokre få minutts gange står vi ved den vesle varden. Her er det storslagen utsikt i alle retningar, og mot aust ser vi Tyin og Bygdin frå ein litt uvant synsvinkel.

etter ein lang pause i godveret, går vi nordover egga eit par kilome-ter på fi ne svaberg og lettgått høg-

fj ellsterreng. Dersom ein har god tid og har lyst å forlenge turen, kan ein gå ytterlegare eit par kilometer nord-over og kome inn på stigen frå Fram-re Hjelledalen til Tyin. Med dette valet får ein litt over 200 høgdemeter ekstra stigning, men ein får til gjen-gjeld god sti og mange gode utsyn på vegen tilbake til Tyin.

Det var blitt seint på dagen, og vi valde ein annan veg. Ved høgde 1470 gjekk vi i nordaustleg retning, ned ei skråning med grov ur og lause steinmassar. Bratt og litt strevsamt, ja, men kjapt overstått og heilt over-kommeleg! Etter lett å ha kryssa elva som kjem ned frå nordvest, går vi eit par kilometer austover i lett, småku-pert og tørt terreng.

når vi ser Trollsjøen att går vi i nordaustleg retning og kjem etter-kvart inn på stigen til Tyin (om lag der høgspentlina krysser stigen). Derfrå er det berre nokre hundre me-ter tilbake til parkeringsplassen.

Skulle nokon vere sveitte og varme etter turen, kan det her passe å ta seg eit bad. Like nord for parke-ringsplassen er det to småvatn som begge er djupe nok til å dyppe seg og små nok til å bli gode og varme på gode sommardagar. Har du eit lite så-pestykke i sekken kan du lett sleppe unna hygieniske plikter på hytta! Et-ter slik bad kjenner ein seg enno meir som eit ekte naturmenneske!

Med gode pausar og vanleg gå-tempo må ein rekne seks til åtte timar på turen.

Mange samlar på to-tusenmeta-rar i fj ellheimen. Ein eg kjenner sam-lar på 1500 meterar! På mange måtar gjev det like mange fi ne opplevingar! Tyiseggi er uansett eit godt alternativ til fj elltur frå Eidsbugarden!

66

Falketind eller Store Koldedalstind, som den opprinnelig het, er den mest kjente og mest besøkte av alle

2000-meter toppene i Eidsbugardens nærområde. Den virker nærmest som en magnet på

toppturentusiaster, og på fine dager kan det være stor trafikk på toppen. Jeg vet ikke

hvor stor andel av gjestene på Fondsbu som kommer til området på grunn av

Falketind, men jeg er sikker på at det er en betydelig andel »

68

Selv har jeg hatt hytte på Eidsbugarden siden 1975, og har vært på toppen de fleste sommere siden den gang, noen ganger alene, noen ganger sammen med kamerater og noen ganger som leder for Bregruppens (DNT-Fjellsports) fellesturer. Første gang tror jeg var i 1977, og foreløpig siste besøk var i juli 2010.

På T

Ur

MeD

øYS

TeIn

:

Falk

etin

d o

g S

tøls

nost

ind

1 Falketind

2 Stølsnostinden

Det er mulig å starte turen til Falketind med å gå helt fra hytta på Eidsbugarden, men det betyr en lang og lite spennende anmarsj, så de fl este vil nok foretrekke å bruke bil inn til bommen i Koldedalen, eller sykkel, slik jeg gjør. I tidligere år, hadde denne delen av Jotunheimen som oft est langt større snømengder om vinteren enn det som har vært vanlig de siste årene. Da var oft e veien i Koldedalen stengt av snø meste-parten av sommeren, hvis da ikke ÅSV (nå Hy-dro) hadde behov for å brøyte opp veien. På en

av turene med Bregruppen måtte vi spa oss gjen-nom en stor snøfonn som fortsatt lå over veien siste helgen i august. Nå er veien oft e snøfri al-lerede tidlig i juli.

Hvis man bruker bil, kan det være parke-ringsproblemer ved bommen som ligger ved grensen til landskapsvernområdet, men kjører man litt tilake igjen fi nner man alltids en plass. Fra bommen er det vel 1 km inn til enden av vei-en, hvor vannet kommer i tunnel gjennom fj ellet

69

fra inntak i Fleskedalen, Uradalen, Skogadalen og Gravdalen. Her går man på bro over fossen som kommer ut av fjellet og følger svak sti med en-kelte varder slakt oppover mot vest. Etter vel hundre høydemeter er man oppe ved til vannskillet i Morka-Koldedalen. Her ligger Tredjevatnet (1291 som det heter på kartet) inne-klemt mellom Falketind i nord og Hjelledalstind i sør. Langs sørsiden av vannet er det ikke mulig å passere, men langs nordsiden går det an å komme frem. Det er bratt og ulendt, men det har etter hvert dannet seg en svak sti, som er ganske grei å følge.

ved den nordvestre enden av vannet bygger vind og snøskred opp en bratt snøfonn hver vinter. Her var det ofte vanskelig å passere, fordi snøfonnen var bratt og hard, samtidig som den nådde helt fra den stupbratte fjellveggen på oversiden og ut i vannet på nedsiden. De siste årene har imidlertid snøfonnen blitt stadig mindre, og sent på sommeren kan den nesten være helt borte. Nå er det derfor som oftest greit å komme forbi dette punktet. Vel forbi snøfon-

nen er det viktig å se etter varder som markerer nedgangen til Andrevatnet. Fortsetter man å holde høyden, en-der det bare med at man må snu og gå tilbake for å finne stien nedover.

ruten går på skrå ned til An-drevatnet (1227 moh) og så videre drøyt en kilometer i ur langs vannet frem til elven fra Stølsnosbreen. Mye trafikk de siste årene har gjort at det har blitt en brukbar sti litt opp fra vannet på mesteparten av streknin-gen, og her er det ganske greit å ta seg frem. Litt før man kommer frem til elven er det et kort stykke med me-get grov ur hvor det fortsatt mangler sti. Elven steingåes som regel greit litt opp fra vannet der den er delt i flere løp, men det er greit å huske på at den som regel vil være betydelig større på tilbaketuren når været er fint og smeltingen stor.

Fra elven tas på skrå oppover litt mot nordvest og opp mot lite grønt parti under en bratt fjellvegg. Herfra svinges til høyre og videre oppover mot nordøst til den svake stien ender ved noen bratte fjellham-

re. Små varder her og der viser beste vei opp disse hamrene. Grei klyving når fjellet er tørt, men ikke alltid så greit under våte forhold. Pass opp for steinsprang hvis det mange i følge el-ler folk høyere opp i fjellet! Vel oppe de første hamrene kan man fortsette å klyve bratt oppover i samme retning, men jeg synes det er bedre å følge en tydelig hylle mot øst helt ut på kanten mot elven og så gå opp «eggen» her-fra. Små, men gode tak og trinn her. Etter hvert litt bort fra elven igjen. Enkelte varder viser letteste vei litt opp fra elven og inn i en brebotn 240 høydemeter over Andrevatnet.

elven kan ofte krysses på snø inne i botnen tidlig på sommeren. Hvis det ikke er snøbroer, må den steingåes eller vasses. Det har skjedd store endringer her i løpet av de siste årene. Stølsnosbreen gikk inntil for få år siden helt ned i botnen, men nå har den krympet kraftig. Bretun-gen henger ikke lenger sammen med selve breen og vil antagelig forsvinne helt om ikke så lenge. Brebotnen pleide også å være snødekket hele sommeren, og man kunne gå opp

Andrevatnet i Morka-Koldedalen. Foto: Øystein L. Hansen.

70

snøbakkene til høyre for bretungen og inn på breen. Forholdene har selvsagt alltid variert med mengden vintersnø og med når på sommeren man tok turen. Men med de snøfattige vintrene vi har hatt i vestlige fj ellstrøk de siste årene, er nå snøbakkene stort sett smeltet borte tidlig på sommeren og de er erstattet av bratte og ustabile grusbakker fulle av løse steiner.

Tidlig på sommeren er det fortsatt mulig å følge snøbakkene fra botnen og bratt opp på innsiden av en liten rygg på høyre side av bre-tungen. Isøks er oft e nødvendig her. Er det ikke brukbare snøbakker, er det best å klyve opp på ryggen, over denne og inn på isen på oversiden. Det er også mulig å gå på venstre side av ryggen, men det vil oft e være løst, tungt og vanskelig her.

ruten videre opp til toppen av Falketind går oppover Stølsnosbreen. Dette er en dalbre som hele tiden er i bevegelse og derfor vil være oppsprukket. Særlig er det mye tverrsprekker

langs midten av breen oppover mot nordryggen av Falketind, der bevegelsene i breen er størst og der også den vanligste ruten går. Her må det der-for alltid brukes tau. De som ikke har tilstrekke-lig bre-erfaring eller ikke har kyndig følge, kan

melde seg på organiserte turer som arrangeres av Fondsbu og Tyinholmen.

Det er mulig å gå på Falketind også uten tau og breutstyr, men da må man ha bre-erfaring, kunne «lese» breen og vite hvor man skal gå for å unngå områder med sprekker. Går man turen uten å benytte tau, bør man ta seg opp fra bre-botnen så langt til høyre (mot sør) som mulig. Når man har kommet opp det første bratte par-tiet, tar man sikte på vestryggen av Falketind. Her har breen smeltet så mye at en rekke fj ell-knauser stikker opp av breen. De isrestene som ligger igjen mellom knausene har liten eller ingen bevegelse, og det vil derfor normalt ikke være sprekker her. Likevel bør man ha erfaring og kunne «lese» bre og terreng for å ta seg sik-kert frem også i dette området. Det kan være bresprekker også her, og det kan også være åp-ninger mellom isen og fj ellknausene.

når man kommer opp mot den lille ryg-gen som stikker ut fra vestryggen av Falketind, runder man det nordvestre hjørnet av denne og fortsetter oppover mot øst. For å unngå sprek-ker holder man hele tiden godt opp mot og innunder vestryggen. Her er det normalt langt mer snø enn midt ute på breen, og bevegelsene og hastigheten er også mye mindre enn midt på breen. Det er også mulig å gå direkte opp på vestryggen og følge denne inn mot toppen, men dette er kronglete og til dels luft ig.

Sist sommer var jeg på Falketind 23. juli. Etter en meget snøfattig vinter og sterk smelting tidlig på sommeren var snøen borte på nesten hele breen, og det var bare så vidt mulig å ta seg opp uten stegjern. Dette ser nå ut til nærmest å bli normalsituasjonen. Mindre vintersnø i vest-lige fj ellstrøk og sterkere smelting betyr at det al-lerede i juli kan være glatt og vanskelig å komme opp uten stegjern.

etter ca 2 km og 380 høydemeter fra brefron-ten når man toppen av Stølsnosbreen og kom-mer inn på den lave nordryggen på Falketind. På østsiden av ryggen stuper fj ellet bratt ned mot Snøggeken, som er navnet på breen på østsiden av Falketind. Det var opp fra Snøggeken og opp på nordryggen Boeck, Keilhau og Urden kom da de i 1820 besteg Falketind. Dette var den første bestigning av en virkelig alpin topp i Jotunhei-

På T

Ur

MeD

øYS

TeIn

:

Falk

etin

d o

g S

tøls

nost

ind

Stølsnosbreen er delt i tre deler, og det er nesten fritt for snø i botnen foran breen (juli 2010). I bakgrunnen

Stølsnostind, Vesle Stølsnostind og skaret mellom disse.

71

men og en imponerende prestasjon! I dag klassifiseres denne ruten til grad 1 til 2, som betyr enkel klatring. Li-kevel ble det sist sommer rapportert at det var umulig å ta seg opp her. Kraftig is-smelting og en stor åpen bregleppe gjorde det umulig å kom-me fra isen og inn fjellet.

Fra laveste punkt på nordryggen er det knapt 200 høydemeter til top-pen av Falketind, og det er vanlig å sette igjen sekkene her. Ruten videre går bratt opp ur og snø direkte mot høyeste toppen. Den store trafikken har gjort at det også her er blitt et utydelig tråkk som viser veien noen meter til høyre for stupet på østsiden. Like under toppen blir fjellet brat-tere, og her tar man ut til høyre på en liten hylle, rundt en steinblokk og så rett opp en renne mot toppen.

Antall høydemetere fra veien innerst i Koldedalen er ca 890, pluss ca 100 høydemeter som man mister ned til Andrevatnet, totalt altså ca 1000 høy-demeter stigning. Utsikten er flott i alle retninger, men det er særlig Hurrungane som fanger oppmerk-somheten. Det er også vel verdt å ta en tur ut på kanten mot «Falkungen», den lille toppen øst for hovedtoppen.

vanligste returrute følger den vanlige veien ned Stølsnosbreen og ned til Andrevatnet, men når man først er på toppen kan det være fris-tende å også ta med et par topper til, hvis da tid og krefter strekker til.

en tur på Falketind kan nem-lig også kombineres med en tur på både Stølsnostind og vesle Stølsnostind. Det betyr

at man får med seg en annen av jotunheimens aller fines-te og vakreste topper, pluss en «bonustopp» på veien. Stølsnostind er også syv meter høyere og mye mindre besøkt enn Falketind.

Fra Falketind går ruten til Stølsnostind langs den hesteskofor-mede ryggen som omgir Stølsnosbre-en, først nordover mellom Stølsnos-breen og Snøggeken, og så etter hvert vestover lett opp mot toppen, som på kartet bare heter 2001 moh. Jeg har alltid kalt denne toppen for Vesle Stølsnostind, mens den i Helgesens «Norges Fjelltopper over 2000 me-ter» kalles Midtre Stølsnostind. Dette er tydeligvis fordi den ligger mellom Stølsnostind og noe forfatterne kal-ler Vestre Stølsnostind. Denne siste er ingen skikkelig topp, men bare en ubetydelig forhøyning på ryggen. Dessuten ligger den øst og ikke vest for de to andre! Jeg tror derfor jeg vil fortsette å kalle topp 2001 for Vesle Stølsnostind. Fra laveste punkt på ryggen og opp til Vesle er det ca 130 høydemeter, så en selvstendig 2000 meter er det i alle fall, og det vil jo friste mange toppsamlere.

Fra toppen av vesle følger ruten eggen nedover mot det markerte ska-

Utsikt mot Stølsnostind og Hurrungane fra toppen av Falketind. Foto: Øystein L. Hansen.

� Nedover Stølsnosbreen. Foto: Øystein L. Hansen.

72

ret øst for Stølsnostind, og her er det langt luft i-gere og brattere enn på det var opp mot toppen. Ned til skaret er det ca 110 høydemeter og stort sett går det greit å følge eggen, men omtrent midtveis må en hammer og et bratt sva passeres. Svaet er luft ig og bratt, men kan forseres uten sikring ved tørre og fi ne forhold. Hvis det er vått og glatt kan det være verre. Da er det best å kla-tre bratt ned på sørsiden av hammeren og omgå svaet på den måten. Vel forbi svaet tar man opp på eggen igjen, og følger denne videre nedover.

Skaret ligger på knapt 1900 moh og er en fl ott rasteplass i fi nt vær, men surt og utsatt i dår-lig vær. Herfra og opp til toppen er det ca 180 høydemeter med bratt klyving. Sikring er ikke nødvendig. Det er vanlig å sette igjen sekkene i skaret før bestigning av toppen. Man tar opp direkte mot toppen gjennom grov ur og over bratte fj ellhamre. Det er best å holde langs eggen eller eventuelt litt til høyre for denne.

Utsikten fra toppen er fl ott, og ingen ste-der tar vel Hurrungane seg bedre ut enn herfra. I fi nt vær er det derfor fristende å bli sittende len-ge på toppen, men det er langt tilbake til Eids-bugarden, så oppholdet kan ikke bli for langt. Samme rute følges ned til skaret igjen, men her-fra er det fl ere muligheter. Man kan følge samme rute tilbake langs eggen over Vesle og så gå ned Stølsnosbreen og ned til Andrevatnet der man kom opp, men dette er en lang og ganske tidkre-vende rute.

Det er også mulig å gå fra skaret og rett ned på Stølsnosbreen. Det er en god del år si-

den jeg gikk rett ned på breen fra skaret, men jeg husker at det var bratt og litt løst. Siden breen nå har trukket seg nedover fj ellsiden, har denne nedstigningen blitt litt lenger og kanskje litt van-skeligere. Litt ut på sommeren kan også snøen på breen være borte, slik at den bratte snøbak-ken nedenfor er forvandlet til hard is. Dette kan gjøre det nødvendig med sikringsutstyr for å komme trygt ned. Vel nede på breen krysser man denne og går ned i brebotnen samme vei man kom opp. Hvis breen er snødekket, mådet brukes tau her, siden man vil gå på langs av eventuelle sprekker.

Den fineste returruten går ned breen på nordsiden av skaret. Denne breen er bratt og ganske oppsprukket, og dette er derfor en ned-gang som krever breutstyr og erfaring. Jeg har gått ned her fl ere ganger, men det begynner å bli noen år siden sist, og jeg kan derfor ikke uttale meg sikkert om hvor vanskelig breen er nå. Jeg husker at forholdene varierte fra år til år. Det vanlige var å gå ned den østlige armen av breen, og som oft est kunne vi følge brearmen helt ned uten å møte store problemer, selv om breen all-tid var ganske oppsprukket. En gang opplevde vi imidlertid å møte mange vanskelige og tidkre-vende sprekker, slik at vi til slutt valgte å gå ut av breen og inn på fj ellet på østsiden. Bratt fj ell, tåke og manglende sikt gjorde at vi for å komme videre ned måtte rappellere ned et par bratte stup. Antagelig hadde vi kunnet komme greit ned litt lenger vest på breen, men det begynte å bli sent, og vi var lite lyste på å ta på stegjern og ta fatt på breen på nytt.

På T

Ur

MeD

øYS

TeIn

:

Falk

etin

d o

g S

tøls

nost

ind

Nedstigningen fra breen mot Andrevatnet. Foto: Øystein L. Hansen.

Fra brekanten og nedover er det bratt, ulendt og steinet, men snøfon-ner kan lette nedturen. Bratte partier kan gjøre at det kan ta tid å finne veien ned, spesielt hvis det er dårlig sikt. Man skal ikke ned mot Fleske-dalen, men så snart terrenget tillater det (på ca 1400 moh) dreie østover og inn i en markert dal som fører opp til Snøggeken med Snøggeknosi på venstre side. Herfra følges kanten av Snøggeken først mot vest og så mot sør. Dette er normalt raskere enn å gå over breen. Til slutt en grei ned-stigning på 230 høydemeter ned til enden av veien i Koldedalen. Totalt er det ca 900 høydemeter fra toppen av Stølsnostind og ned til veien, pluss litt motbakke opp til Snøggeken.

� Falketind fra nordsiden en snørik sommer. Ruten til topps går oppover litt til høyre for stupet, så til høyre rett under toppen og deretter rett opp. Foto: Øystein L. Hansen.

Falketind og Stølsnostind fra øst. Foto: Øystein L. Hansen.

en tur på Falketind er en flott tur og en skikkelig dagstur. Tar man med også de to Stølsnostin-dene i samme slengen, blir det lang og tung tur. en slik tur krever både god form og utholdenhet, men den blir garantert blir et turminne man vil huske. både Falketind og Stølsnostind er flotte utsiktstopper, og etter min personlige mening også to av de vakreste og mest majestetiske top-pene i jotunheimen.

74

Kje

ll e

Ina

r a

aD

nevI

K:

«Isf

jelle

t» p

å S

veri

ges

ta

k Ja, i Sverige er det «glaciären» som teller og ikke fast grunn. 2106 meter over havet på Kebnekaise plantet jeg uhyggelig trygt mine føtter på toppen av toppbreen en flott tirsdag i august.

Med stegjernene jeg fi kk låne hadde jeg godt feste. Jeg gikk alene – men det var andre folk her også denne perfekte dagen. Ikke en sky på him-melen og ideell temperatur. Den bratte ispyra-miden skinte skremmende mot meg da jeg kom over siste fj ellkammen. Dette hadde jeg ikke forestilt meg - kanskje bare en slags liten snø-fonn.

Forsiktig grublende gikk jeg til brekanten som bestod av rene skøyteisen de første 5 meter opp-over. Det virket som sola hadde gjort isen nokså råtten videre. Hvor langt kommer jeg uten ste-gjern tro? Jeg la ut steiner som såvidt holdt seg på plass på den skrå isfl aten. Så tok jeg fart og løp lett på steinene opp til snøen. Etter kanskje 10 meter videre opp ble det farlig glatt igjen.

Beinbrudd og helikoptertransport surret lite fristende i hodet. Skoene sparket jeg skikkelig ned i snøisen og dreide forsiktig ned mot skøy-teisen igjen. Steinene mine var sklidd ned, så nå var jeg egentlig fanget her. Det så skummelt ut å skli ned til steinblokkene under brekanten.

Etter en drøy halvtimes venting returnerte et par unge fi nner fra toppen, og jeg fi kk låne ste-gjern for å nå mitt mål. En ung svenske som også

ventet på muligheten til å låne stegjern, ble med til toppen. Vi måtte korrigere ruta vår opp et par ganger pga veldig bratte partier og skummel is. På det bratteste var det bare å trampe føttene ned i isen og gå fi skebein oppover. Jeg savnet isøks som en ekstra sikkerhet, og egentlig burde vi vært fl ere og gått i tau. Det er ikke så store klatreturen, men faller man eller sklir underveis, så er det slutt. Både mot sør-øst og nord-vest er stupene på 500 meter og fortsatt bratt de neste 500 meter nedover.

Kebnekaises nordtopp er høyeste punktet på fast mark med sine 2097 moh. Isen på sydtoppen var for 5 år siden nede på 2104 meter etter fl ere års nedsmelting. De siste årene har imidlertid toppen tidvis lagt på seg og oppgis nå til 2006 meter. Fast fj ell ligger sannsynligvis 30–40 meter under isen her. Iskjeglen er nok ca 80 m høyere enn brekanten. Fra sydtoppen er det en smal egg videre 700 meter til nordtoppen

vestre leden fra Kebnekaise fjällstationKebnekaise fj ällstation er et stort og fl ott hytte-kompleks 660 moh i Kiruna kommune. Videre mot vest kommer du til Narvik og Omegn tu-ristforenings løypenett etter ca 40 km fottur. På vei mot Norge krysses den 400 km lange Kung-sleden som ble påbegynt av Svenska Turistföre-ningen for 100 år siden.

For å bestige Kebnekaise fi nnes 2 muligheter: Turer med guide langs østre leden, eller på egen hånd langs vestre leden. Østre leden er 15 km tur/retur og byr på både klatring og brevandring

«Forsiktig grublende gikk jeg til brekanten som bestod av rene

skøyteisen de første 5 meter oppover»

Kjell Einar på Kebnekaises toppbre, 2106 moh

76

Kje

ll e

Ina

r a

aD

nevI

K:

«Isf

jelle

t» p

å S

veri

ges

ta

k hvor spesialutstyr er nødvendig. Vestre leden på 20 km byr på 1800 høydemeter mot bare 1400 på østre leden. Du må beregne 12 – 14 timer på vestre og iallfall 10 timer på østre leden, var in-formasjonen jeg fi kk. At toppbreen var skikkelig bratt og krevde stegjern, var ikke presisert i opp-slag eller ved samtaler med personalet. Selvsagt skulle jeg tenkt tanken, og iallfall spurt direkte om dette på fj ellstasjonen.

Hjemmebakte rundstykker til frokost og niste var utmerket. La i vei kl. 08.15 i utrolig fl ott vær. Du ser nesten helt til toppen rett etter start fra fj ellstasjonen. Stien var rufsete og steinrik de før-ste 3 km med bare et par hundre meter stigning. Buskaset var borte. Ei rype og noen lemen løp rundt mellom lyng og fl otte fj ellplanter. Stien ble bratt langs Kitteldalen de neste par km med 400 meter stigning. Øverst var det bra drikkevann i bekkene som sildret ned fj ellsiden. Lenger nede måtte vi ikke drikke vannet pga et råttent reins-dyr i elva. Reinen streifer høyt oppe i fj ellet som samene utnytter om sommeren.

Jeg er halvveis, og ruta dreier mot vest opp en voldsom bratt fj ellside med store steinblok-ker. 250 m stigning på denne halve kilometeren uten sti, er krevende. Faren for steinras er reell mange steder her i disse løse bergartene. Det var virkelig mange vandrere på tur i dag, mest voksne folk. De neste drøye 250 høydemeter til Vierramvare var det tråkk i løs sand og stein. Nå er jeg på 1711 moh og de fl este vandrere er pas-sert. Turen videre går veldig bratt utfor 200 me-ter til Kaff edalen ved foten av Kebnekaise. Her var det skummelt glatt med litt snø og is-rester etter snøstorm noen dager tidligere.

Formen var fremdeles bra, muskler og knær holdt. Begynnende gnagsår skyldtes ikke fj ell-støvlene, men sokkene. De ble fort skift et til litt tykkere ullsokker som var helt perfekte. Jeg satte opp farten i den siste fj ellsiden med 600 meter stigning. Fikk noen svenske kommentarer om at det måtte være en nordmann som kom oppover som et lokomotiv! En km før toppen ligger 2 små hytter som visstnok er åpne for bruk i nødsfall.

Kl. 16.45 var jeg nede igjen etter eff ektiv gang-tid på ca 4 timer opp og 3 timer ned. Pga topp-breen og det bratte terrenget stilte jeg spørsmål

om ulykker hendte av og til. Det hadde vært en ulykke her tidligere i år fi kk jeg bekreft et. Så kunne jeg sette meg på terrassen for å nyte en «Kungsleden beer from Sweedish Lapland». Ølfl asken var merket med Svenska Turistföre-ningen og produsert av lokalt familiebryggeri i Luleå. Middagen smakte ekstra godt, og atmo-sfæren var veldig hyggelig her om kveldene.

Fra Helgeroa til Dag Hammarskjöldleden Forberedelsene hjemme gikk i full fart: Flyet til København takset ut fra Sandefj ord luft havn kl. 06.15 på mandagen. Teknisk feil førte til nytt fl y halvannen time senere. Kommunikasjonen vi-dere til Stockholm var forlengst fl ydd, så jeg dro rett til gaten for det neste fl yet. Heldigvis hadde de ledig plass og jeg hadde bare håndbagasje. Da nådde jeg akkurat fl yet til Kiruna og derfra bus-sen de ca 7 milene til Nikkaluokta. Fotturen gikk nå på Dag Hammarskjöldleden. 6 km innover fl att terreng tok bare en times tid. Laddjujavri lå foran meg med mulig båtskyss 5 km videre. 200 kroner hørtes mye ut, men etter 30 minutters tur over sjøen og litt slalomkjøring oppover Ladd-jujohka, fant jeg det helt akseptabelt. Båten lug-get da den fl ere steder strøk over sandbankene rett under vannfl aten. Noen steder var båtruta merket med trestaker i elva. Det var uvanlig lite vann i vassdraget her i år. Fra øvre brygge gikk det i passe tempo 8 km til fj ellstasjonen. Tre uker tidligere hadde jeg bestilt plass på sovesal via in-ternett og ble anvist plass på 4-sengs rom i ho-vedbygget. Rakk også kveldsmat hvor jeg valgte salaten, inkludert tyttebærsild og bjørnebærsild.

TarfalaOnsdagens tur tok jeg rolig gjennom tåketeppe opp til Tarfala på under 2 timer. Den 7 km lange turen til Tarfala, 1170 moh, tar deg inn i et fan-tastisk landskap. Først kom jeg til Stockholm universitets forskningsstasjon og traff en glasio-log som skulle ut på undersøkelser. Deretter traff jeg botanikere og ble invitert til å bli med for å studere lav! Jeg tok det som en spøk og fortsatte snart det lille stykket inn til turistforeningens hytte. Det tykkeste tåketeppe lå under meg, men fj ellene var fraværende. Litt ovenfor hytta inn-tok jeg lunsjen blant steinblokker med fl otte is-soleier rundt meg.

Plutselig lettet hele tåketeppet rundt fj ellene og isbreene. Fantastisk natur med sikt til top-pene hvor jeg var i går. Geologien her er kom-pleks med fl ere bergartstyper forvandlet under omfattende kontinentkollisjoner. I kenozoikum

«Da jeg sto opp torsdag morgen, var den mørkhårete byttet ut med en

yngre dame med langt, lyst hår»

77

(de siste 66 millioner år) drev jord-platen med Skandinavia nordover, hvilket resulterte i form og plassering som vi har i dag. Nord-skandinavia ble hevet over 1000 meter. Storglaci-ären opp mot Kebnekaise har trukket seg kraftig tilbake de siste 100 år. Der brefronten var for 20 år siden, var isen 100 m tykk på begynnelsen av 1900-tallet. Ingen av breene i Skan-dinavia er rester fra istiden. De har smeltet helt bort i en eller flere pe-rioder siden innlandsisen trakk seg tilbake.

Da jeg kom tilbake til fjellstasjo-nen, var romkameratene fra Stock-holm dratt hjem. En mørkhåret dame sov i en av sengene. På bordet var der et diplom for gjennomført tur til Kebnekaise. Hun er sikkert trøtt, tenkte jeg. Men da jeg gikk til sengs ved 11-tiden, var rommet tomt. Da jeg sto opp torsdag morgen, var den mørkhårete byttet ut med en yngre dame med langt, lyst hår. Etter mor-genvask og frokost gikk jeg til rom-met for pakking for avreise til Kiru-na. Der sto 3 blide damer. «Så flott å se hvem vi har sovet sammen med», var kommentaren, og vi hadde en hyggelig prat før jeg startet på turen.

Rakk akkurat båten kl. 11.15, hadde god tid ned til Nikkaluokta før bussavgang kl. 16.00. Transport med helikopter herfra til fjellstasjo-

nen koster SEK 700 en vei. Forresten var det ekstra helikoptervirksomhet da jeg kom til Nikkaluokta: Politi-helikopter hadde nettopp funnet 4 HV-ungdommer som hadde vært på villspor i 2 døgn.

«Kiruna – en stad i omvandling»Hotel Samegården med samemu-seet i underetasjen var et veldig godt overnattingstilbud. Mens jeg ventet på flybussen fredag, besøkte jeg den spesielle kirken som for 9 år siden ble valgt til Sveriges mest populære bygg. Deretter dro jeg til stadshuset. Pla-nene for flytting av hele bysentrum

var interessant lesing her. Brytingen av jernmalm har medført sprekker i grunnen. Disse brer seg fra gruve-området mot byen. Etter hvert når de jernbanen, bygninger og veier. Der-for er allerede nytt elforsyningssys-tem og ny hovedavløpsledning bygd. Nye boligområder skal komme, og gamle avvikles over perioder på et par decennier. Arbeidet med ny jern-banestrekning er alt påbegynt.

Kiruna by går en uviss og spennen-de fremtid i møte. Kiruna kommune har store, spennende naturområder og interessant kultur å by på. Herved anbefales svensk Lappland.

Kebnekaise fjällstation

Tarfala med Storglaciären og Kebnekaise bak

Base Camp Dzongla på 4830 meter

reisebrev fra HimalayaKnut Blom Sørensen

Nå i oktober/november har Knut vært i Ne-pal, med 15 dager over 4000 meter og seks over 5000 meter. Hjemkommet, som han sier: Sliten, tynn og sulten – men lykkelig. På grunn av medisinske plager («Khumbuhoste») røyk noen planlagte 6000-metere, som Imja Tse på 6200 m og High BC Ama Dablam på 6000. Men han gikk til 5700 meter på fjellet Imja Tse rett under Lhotseveggen.

– Alt er spektakulært i Himalaya, og nor-ske fjell, inklusive Utladalen og Hurrungane, blir liksom litt «puslete». Når du er på 5000 meter (høyere enn Mont Blanc) må du alltid se opp i alle retninger, fordi alt rundt deg er enda høyere. Sydveggen på 8516 meter høye Lhotse er for eksempel 3000 meter høy, mer enn dobbelt så høy som Trollveg-gen. Khumbubreen under Everest går fra under 5000 meter nedenfor BC nesten til Sydskaret på 7000 meter mellom Everest og Lhotse. Det er mer enn tre ganger høy-deforskjellen på Nigardsbreen.

– Du blir rusa av høyden, avslutter Knut. Tre bilder denne gang, med lovnad om å

skrive mer fra denne turen i neste nummer.

78

1946-årgangen, som redaktøren selv tilhører, er stadig aktive – noe denne og de foregående sidene vitner om. Min egen barndoms grønne dal var på Lundsiden i Kristiansand, med klassekamerat Kjell einar aadnevik som min desidert også viktigste turkamerat. Vi var snaut 16 år gamle da vi syklet Jotunheimen rundt i 1962 og besteg Galdhøpiggen – med andre kan vi snart markere et 50-års-jubileum. Kjell Einar har skrevet mange turartikler for Budstikka, ikke minst fra noen toppturer til eksotiske himmelstrøk i Asia. I julenummeret 2009 skrev han for eksempel om en pinsetur til 3142 meter høye Phang Xi Pang, den høyeste toppen i Indokina. I sommer var han på Sveri-ges høyeste fjell, Kebnekaise – med klar beskjed da jeg hørte om planene: dette skriver du om, Kjell Einar! Turen bød, som dere har kunnet lese på foregående sider, på en uventet utfordring.

Knut blom Sørensen har vært et svært hyggelig bekjentskap gjennom snart 30 år fra der hvor jeg kom til å havne her i verden: Oppegård/Ski. Min første tur på Falketind og Stølsnostind skjedde i turfølge med Knut som leder, det samme også ved et spennende besøk med over-natting på Vormeli i Utladalen. Knut har i voksne år blitt hytteeier ved Haugastøl, men ellers gått Jotunheimen på kryss og tvers både sommer og vinter, med høye topper på hovedmenyen. Han har i likhet med Kjell Einar også bidradd med mange artikler i Budstikkas spalter, sist med minneord etter Arne Næss.

79

Base Camp Imja Tse

Breen Cho La på 5430 meter

Foto

: Ma

tti B

erni

tz

82

Hen

nIn

g r

eIn

Ton

:

od

d e

liass

en -

nor

ges

sis

te e

vent

yrer

– vil dere ha tøfler? Jeg skal hente tøfler til dere. Odd Eliassen (65) og kona Rotraut tar imot oss i ene-boligen i Asker. Mellom dem står hunden Truls, som de har på pensjon mens datteren bor i Paris. Vi er her for å intervjue en mann som har vært mye på tur – en som har vært så mye ute at hvis bladet UTE var et nytt rike, og skulle hatt en konge, ville vi ha spurt ham først. Men han ville helt sikkert ha sagt nei.

Hvis du ringer turkameratene, er det ett ord som dukker opp først i hver samtale: Beskjedenhet.

Odd står på hodet i et skap for å finne tøfler. Han setter andres ve og vel først, liker ikke skryt, og skyr oppmerksomhet. Det sies om Odd at han har holdt ett foredrag i sitt liv – på morens aldershjem. Den histo-rien stemmer ikke helt: Han har holdt ett på menig-hetshuset på Blakstad også.

– jeg var 5-6 år gammel og Skiforeningen lok-ket med gratis kakao og boller til de første som kom fram til Kikut.

Det var sånn det begynte. Odd er fra Sagene i Oslo og er født i 1944. Odd og faren stod opp tidlig. Det gjaldt å rekke den første trikken for å vinne premien Skiforeningen lokket med for å dra folk ut i Marka.

– På den tida lå det snø nede i Oslo, så vi gikk på ski fra Sagene til Majorstua og var med første trikk.

Over Bjørnsjøen pleide Odd å henge i tau bak fa-ren. – Jeg husker vi vant den premien på Kikut flere ganger.

Først ute har han vært mange ganger etter det. Før-stebestigning av Trollveggen. Første nordmann på Everest.

Stå opp tidlig gjør han fortsatt. Han pleier å stå opp mellom fire og halv fem, og det første han gjør når han står opp er å sjekke værmeldingen på Yr for tolv steder han har vært, steder han har bodd, steder han drømmer om, steder familien har tilknytning til. Svalbard, Atlas-fjellene i Algerie, Paris, Kilimanjaro, Sydpolpunktet, Eidsbugarden. En kamerat forteller at de en gang vurderte å gi Odd opptak av det siste halv-årets Dagsrevy-værmeldinger i bursdagsgave.

Da odd var 12, syklet han og en kamerat fra Rju-kan til Kristiansand.

– Jeg lånte sykkelen til broren min. Den hadde ett gir, stålramme og ballongdekk. Den var litt stor, så jeg husker at jeg sto og trådde mesteparten av veien. På en stopp i Telemark traff de noen turfolk som an-befalte DNT-medlemskap. Odd fulgte rådet og leste årboka. Den vekket oppdagelseslysten, og Odd gran-sket kartet over hyttenettverket. En av de nærmeste hyttene var Vikerkoia på Vikerfjell.

– Jeg dro opp dit aleine på 1.juledag. Jeg tok buss til Hønefoss og gikk fra bygda.

Det ble mørkt før han kom fram, og først fant han ikke hytta.

– Jeg trodde jeg skulle fryse i hjel. Jeg glemmer aldri den kvelden der. Når jeg fant hytta var hele inngan-

gen snødd igjen. Jeg hadde ikke med spade, og det sto ingen der, så jeg gravde fram døra med skiene og hendene. Jeg husker jeg grein mens jeg holdt på. Jeg ble litt redd, men jeg tørte ikke reise hjem heller.

En fremmed kar som kom innom hytta noen dager seinere, ringte etter besøket på eget initiativ hjem til foreldrene til Odd og sa at alt sto bra til. Odd ble til over nyttår.

Sommeren etter syklet han og kameraten fra Oslo til Stavanger, tok båt til Bergen, tog til Haugastøl og syklet hjem.

–Jeg likte ikke annet enn fiskeboller, så vi spiste mye av det.

– Hva sa faren din når dere dro på sånne turer?– «Det går sikkert bra.»

Hadde det ikke vært for tre tilfeldige møter på 60-tallet, kan det godt hende at historien om Odd Eli-assen hadde fortsatt til fots, på ski og sykkel gjennom mark og fjell. De tre møtene førte ham og historien inn i brattere lende.

Da han var 15 og gikk på realskolen, fikk kamera-ten Helge Baardseth en ny svoger giftet inn i familien: Bjørn Halvorsen. Han er 20 år eldre og tok med Odd og Helge på hundekjøring, vinterturer i Jotunheimen – og til Kolsås.

– Bjørn er en fantastisk kar, han er 85 og fortsatt aktiv, sier Odd.

På Kolsås var miljøet ganske lite – et titalls klatrere. I 1964 dukket det opp en østerrisk kvinne på Gårds-plassen. Hun het Rotraut, og var i Norge for å jobbe som tanntekniker. Odd og Rotraut ble snart et taulag.

– Når ingen andre ville være med, så sa jeg ja, sier Rotraut. De giftet seg i 1966.

En tredje person dukket opp på Kolsås på denne tida. Leif Norman Petterson var opprinnelig fra Røa, men jobbet som professor i Vancouver. Han kom fra Canada til Norge i ’64 med nytt utstyr og store planer.

våren 1965 kom Petterson tilbake til Kolsås. Han hadde planer om å klatre Trollveggen – men resten av laget hadde blitt forhindret. Odd, Jon Teigland og Ole Daniel Enersen ble raskt rekruttert. De hadde selv kikket på Trollveggen da de året før gikk en ny rute på Romsdalshorn. Utstyrt med eikekiler som faren til Odd hadde laget og bonger, et sikringsmiddel Petter-son hadde med seg fra USA, ga de seg i kast. De delte seg i to lag, et som ledet videre og et som heiset opp forsyningene.

– Vi hadde en voldsom pågåenhet. Vi hadde ikke fått oss noen alvorlige nevestyvere ennå, vi tenkte at alt går bra, sier Odd.

Ifølge Teigland hadde de valgspråket «jo gærnere, jo bedre.»

Samtidig med nordmenne var det et engelsk lag i veggen på en annen rute, den som i dag er kjent som Rimmondruta. Mens vi prater, henter Rotraut en ut-klippsbok med avisoppslag fra sommerukene klat-

83

ringen pågikk. Det var, selv etter dagens målestokk, et voldsomt medieoppstyr, og nordmennene kom opp først. Selv oppfattet det norske laget ikke klatringen som noe kappløp – mer et samarbeid.

– Engelskmennene hadde ingen som kunne kjøre dem opp til eieren ved Fiva gård da de var ferdige, for-teller Rotraut.

– Så vi hentet dem selv, jeg husker det var ni stykker i min folkevogn Boble.

Året etter var Odd med i det første norske laget opp Rimmond-ruta.

bedriftene i Trollveggen vekket internasjonal oppmerksomhet. I ’71 ble Teigland og Odd invitert med på en internasjonal Everest-ekspedisjon som ble rammet av en tragedie.

– Jeg var med da vi måtte etterlate den indiske kla-treren Harsch Baguhna for døden. Han var ikke blank, han hadde vært første inder på Everest i ’67 og hadde mer erfaring enn oss andre.

På 71-ekspedisjonen blåste vottene til Baguhna av da han befant seg mellom leir 2 og 3.

– Han forfrøs hendene og klarte ikke å åpne karabi-neren på det av de faste tauet han var klippet inn på. Det var et vanvittig uvær. Vi klarte å komme oss opp til ham, han var bevisst da vi kom opp, jeg husker at han snakket til meg, usammenhengende. Han var be-visstløs da vi måtte gå for å berge oss selv. Han omkom 18. april, han hadde to tvillinger hjemme, sier Eliassen.

De fi kk seinere båret ned liket til kanten av isfallet. Da de kom ned til base camp etter to uker oppe på ruta ble de møtt av snøballer og gruskasting fra en av de an-dre deltagerne – ei sveitsisk kvinne som hadde ambi-sjoner om å bli første kvinne på Everest. Nå var hun sur fordi planene måtte revurderes, fordi hennes sjanse til å nå toppen hadde minsket.

– Etter det sa jeg: «Aldri mer.»

14 år etter at Harsch døde, på dagen, var Odd på Everest igjen, på en tur organisert av Arne Næss Jr. Våren 1985 var det fremdeles slik at det bare var en ek-spedisjon per rute per sesong, som måtte legge opp alt av faste tau og stiger selv gjennom isfallet ovenfor Base Camp.

– Der var jævlig guff ent. Der stopper du ikke for å pisse eller for å se deg om. Du går så fort hjertet kan slå, sier Eliassen.

Den 20. april, natta før toppstøtet, delte Eliassen og Bjørn Myrer Lund en valium og en halv sovepille i tel-tet.

– Alle er bekymret på 8000 meter, sa Myrer Lund, som er anestesisykepleier, før han delte opp pillene.

– Vi sov så godt altså, jeg sov som et barn, sier Odd.De hadde ikke målere på oksygentankene, og under

toppstøtet opp gikk Eliassen hele tiden og regnet på hvor mye de hadde igjen. 21. april, de stopper nedenfor Hillary Step. Odd er overbevist om at de kommer til å gå tomme på returen.

– Helvete heller, vi snur ikke ennå, sier Myrer Lund, og begynner å lede opp.

Om morgenen den 21.april 1985 blir de de første fra Skandinavia til å nå toppen. Etter å ha nådd toppen kal-ler de opp Næss på radio.

– Nå må dere komme dere ned slik at vi kan komme oss vekk fra dette jævla fj ellet, sier Næss.

– Nei, nå må du komme deg opp, svarer Odd Elias-sen.

Underveis i dette intervjuet har fotografen rig-get opp blitz og kamera rett utenfor huset. Når Odd tar på seg jakka, er hunden Truls kjapt på føttene. Truls tror de skal bli tur – ikke uten grunn. Everest er ikke den største turen Odd har vært på.

– Du er så forferdelig bekymret for å ikke komme ned, sier Odd.

En av turene som henger høyest er turen over Grøn-land i 1988, hundre år etter Nansen, i samme utstyr. Med på turen var Stein P. Aasheim, Jo Toft dahl og Nils U. Hagen.

– Den turen setter jeg veldig høyt. Jeg liker å ha med seg alt selv, å være uavhengig av andre og utvendig hjelp, sier Odd.

Toft dahl forteller på telefon at Odd har for vane å ville komme tidlig av gårde om morgenene.

– Mens vi pakker sammen våre saker, er Odd ferdig og sier: Jeg stikker i forveien, sier Toft dahl, og forteller om en gang de snekret på en DNT-hytte og Odd vekket arbeidslaget klokke tre på natta med beskjeden: «Det er snart lyst ute.»

– Jeg er bare lysten på å komme i gang, sier Odd. – Det å lange ut og dekke store distanser har alltid

fascinert meg. Jeg liker å være underveis, å tøye gren-sene. Jeg liker å klare seg på lite over lang tid.I ’89 gikk Odd over Grønland igjen sammen med Toft -dahl og Aasheim. Da de var nesten framme, ble de stoppet av en fl omstor elv fem kilometer fra kysten.

– Det var en veldig klemme. Vi hadde kastet resten av maten for å gå lett, og radioen hadde vi mistet.

Det var en sjelden hetebølge, og det ble stadig bløtere rundt dem.

– Vi gikk i issørpe helt opp til rumpa. Vannet steg like fort som vi gikk.

Først etter et døgn kom de fram til en kolle der snøen fortsatt var hvit. De valgte å gå i sine egne spor tilbake til en ubemannet, amerikansk radarstasjon de hadde passert 16 mil før kysten. I en bresprekk ved en gammel

«Det å lange ut og dekke store distanser har alltid fascinert meg. Jeg liker å være underveis, å tøye grensene.»

84

Hen

nIn

g r

eIn

Ton

:

od

d e

liass

en -

nor

ges

sis

te e

vent

yrer

leir fant Odd en brødrest de hadde kastet. Brødstum-pen delte de nøyaktig i tre.

– Vi visste ikke hvordan radioen på radarstasjonen fungerte, men vi fi kk liv i den. Stein hadde betennelse i foten og havna rett på sykehus da vi kom hjem.

odd har også gått på ski gjennom Iran, i Nepal, i Tibet, gjennom indisk Himalaya, i Mongolia, i Afg-hanistan, over Island, gjennom Atlas-fj ellene, nesten overalt der det er fj ell. I fj or ble det 330 mil på ski.

– Det er litt mye, det pleier å være mellom 250 og 300.

En gang fi kk han og kameraten Erik Boehlke det for seg å gå på 20 mil på en dag rundt Oslo. De tok toget til Ski, gikk gjennom Sørmarka og Østmarka. Ved Mo-vatn ga Boelhke seg på grunn av ryggen.

– Hodelykta svikta, og da jeg var på Solli ble det bæ-lende mørkt. For å få 20 mil hadde vi planlagt å avslutte turen i Kjekstadmarka. Men jeg gikk feil i mørket, og kom ut på Drammensveien ved Lier ved halv to tida på natta. Derfra gikk jeg i brøytekanten. Jeg husker bilene tuta da de kjørte forbi.

Turen ble nitten mil.– Den turen var jævlig fi n. Det var et enormt nordlys

da jeg gikk over Storfl åtan. Jeg har bodd ti år i Finn-mark, men aldri sett makan.

– Liker du best å gå aleine?– Ja. Jeg ser mye mer aleine.– Hva tenker du på når du går på ski?– Jeg planlegger jobben. Jeg løser mange byggesaker

ute i sporet.

etter realskolen begynte Odd på yrkesskolen og ble tømrer.

– Jeg var lei skola, likte å være ute, og fatter’n mente at det burde være en jobb for meg. Jeg har aldri angret.

Han er ifølge Jo Toft dahl, som også er tømremester, «fæl til å jobbe». Boelhke har hatt Odd som snekker på hytta si, og har vært med som hjelpemann. Han fortel-ler at hvis han tok seg en liten pause, kom det fra Odd rundt hjørnet: «Jeg hører ikke hammer’n gå!».

– Jeg liker å jobbe, å lage noe med henda, å se arbei-det en har lagt bak seg.

Etter yrkesskolen sa han opp jobben hver gang han dro på tur – noe han gjorde oft e. I 1968 skulle han og Rotraut kjøre til Sør-Afrika, og kom gjennom Sahara og så langt som til Nigeria, der turen stoppet på grunn av Biafra-krigen. I ’72 kjørte han og Boelhke folke-vognbuss fra Norge til Afghanistan for å gå på ski.

I ’74 startet Eliassen eget fi rma som tømrermester. Han hadde tatt mange oppdrag for DNT på hyttene de-res, og en annonse fra NORAD i Aft enposten fanget interessen: De søkte etter en snekker som kunne jobbe i høyden.

Odd og Rotraut, som da hadde to små døtre, fl yttet til foten av Kilimanjaro i 1975. Det ble starten på et tre år langt der eventyr, der Odd var ansvarlig for å bygge alle hyttene på fj ellet.

– Det ble mange netter i telt de årene, sier Odd.Han har vært et sted mellom 65 og 70 ganger på top-

pen av Afrikas høyeste fj ell. Da de bygde topphytta, bodde Odd syv måneder på 4700 meter, og gikk gjerne opp og tok seg en times kveldsskitur på toppen.

– Det har minket enormt på snøen. Det er betyde-ligere mildere oppe i høyden i våre dager. Den gangen kunne man gå på ski rundt hele krateret.

– jeg har dårlig samvittighet for at jeg har vært så mye borte fra familien, sier Odd.I 1994 var han med på en Ivar Tollefsen-organisert ek-spedisjon til Dronning Maud Land.

– Hver morgen når vi våknet i teltet, pleide vi å for-telle hverandre hva vi hadde drømt.

En natt drømte Odd at moren døde. Da de kom fram til en russisk base og fi kk ringt hjem, visste det seg at moren, som hadde vært sjuk lenge, hadde dødd. En av teltkameratene hadde ført dagbok, og tilbake og sjek-ket: Dødsfallet og drømmen hadde skjedd samme natt.

Odd var borte fra begravelsen; han har vært borte fra dåp og konfi rmasjoner.

– Jeg har aldri satt ned foten. Jeg har sett hvor glede han har av turene, sier Rotraut, som selv gjennomførte det hun kaller «min Everest» da hun startet på legestu-diet i en alder av 47. Hun ble ferdig som 54-åring, og har blant annet jobbet i Finnmark og på Grønland.

– Det var enklere å sitte hjemme før, når man ikke visste noe. Det er verre nå, med satelittelefon. Nå for-venter man å vite hele tiden, sier hun.

Det har gått bra med Odd, men det har hendt han har fryktet for livet. I 1987 var han på skitur gjennom Tibet sammen med Myrer Lund, og ble høydesyk på 4400 meter. Han fi kk lammelser i ansiktet og fi kk såkalt Chaines-Stokes-pust – en slags hyperventilering.

– Jeg ante ikke hva som skjedde og fi kk angst. Jeg husker jeg tenkte: Nå dauer jeg!

I Tibet er det vanlig med «sky burial»: Liket kappes og legges ut til gribbene.

– Jeg sa til Bjørn: Ta meg med hjem! Ikke gi meg til fuglene!

Det gikk bra den gangen og.

Han har også kommet opp på de fl ertallet av top-pene han har prøvd på, men bryr seg ikke om Th e 7 Summits. Han har fem av toppene og var på Elbrus al-lerede i 1968.

Han mangler Mount Vinson.– Jeg skulle svært gjerne vært der oppe. Men den top-

«Jeg gikk feil i mørket, og kom ut på Drammensveien ved Lier ved

halv to tida på natta»

pen der er ikke verdt en halv million.Aconcagua har han prøvd seg på to ganger. Første gang i

1994 var under «5 fj ell»-turen med Næss Jr., Aasheim, Ve-gard Ulvang og fl ere. På grunn av det stramme tidsskjemaet prøvde de seg på en vinterbestigning. Da måtte de snu på 6600 meter på grunn av været.

– Ikke noe vanlig uvær, det var skikkelig dårlig vær. Det falt fl ere meter snø under oss det døgnet vi holdt på der oppe.

I 2006 prøvde han seg på nytt sammen med Toft dahl.– Vi fi kk mageproblemer og gikk og spant i grusen. Det

var noen feite amerikanere i dunbukser på ruta samtidig. Jeg husker hvordan de vagga forbi oss... Vi var dårlige, og satt bak de samme steinene som jeg hadde snudd ved en gang før. Jeg husket dem godt, i 1994 hadde jeg varmet føt-tene til Ulvang på magen bak de steinene. Jeg og Jo snudde, og følte oss ynkelige, bunnløst deprimerte.

– Vi hadde bare lyst til å dra vekk fra det jævla fj ellet. Vi skulle selvfølgelig bare ha gått ned, blitt friske og gått opp igjen.

arbeidsmoral. Utholdenhet. Omsorg. Beskjedenhet. Det er ordene vennene bruker. Odd selv liker ikke store ord, og liker ikke å snakke til forsamlinger.

– Jeg får aldri sagt det jeg vil si, sier Odd, som stammer litt.

Det er turgleden som driver ham, ikke ære og berømmel-se. Han følger bloggene til den nye generasjonen eventyrere med glede, men kunne aldri tenkt seg å ha en selv.

– Jeg synes det ville vært litt rart at hvem som helst kunne lese det.

Nye turer blir det stadig vekk. For to år siden klatret han, Aasheim og Høibakk Trollryggen, en rute Odd og Rotraut også gikk i 1970. Om somrene er det clogging på Kolsås og på Vardåsen, om vinteren er det skiturer fl ere ganger i uka med Truls, rett etter at han har sjekket Yr om morgenen. Gjerne lange turer, for eksempel fra Gjøvik til Oslo, «11 til 13 mil, avhengig av hvor du går». Gjennom hele året blir det også utallige døgn på hytta på Eidsbugarden.

Langturer blir det fortsatt. Når du får dette bladet i hån-den er Odd på på tur i indisk Himalaya. Han skal til Zan-skar, et gammelt buddhistisk kongedømme med rundt 13000 innbyggere som ligger isolert åtte måneder i året. For å komme dit må du gå fem dagsmarsjer, 15 mil, på en fros-sen elv opp et trangt juv. Det er en av Odds drømmeturer, en har har gjort fi re ganger før og han kjenner sønnen til den gamle kongen godt.

I kveld blir det bare en kort tur. Idet vi drar fra Asker, tar Odd på seg jakka. Truls ser opp og logrer. Nå er det ikke falsk alarm.

Nå er det hans tur.

«Vi hadde bare lyst til å dra vekk fra det jævla fjellet»

85

Foto

: Bir

ger

Løv

land

artikkelen er hentet fra friluftsmagasinet UTeOdd Eliassen er en kjent, og for mange med behov for snekker, en kjær hytteeier på Eidsbugarden. Fra hytten sin Øverst i Mjølkedø-la Vest tar han gjerne lange turer i området. Han starter gjerne i grålysningen, og tar en tur før han snekrer i vei på hytter i området. I friluftsmagasinet UTE nr 48 (2/10) April/Mai skrev Hen-ning Reinton en artikkel med tittelen KONG ODD. Odd har gitt tillatelse til at Budstikka får trykke artikkelen. Henning Reinton er like velvillig og deler gjerne artikkelen med Budstikkas lesere. Fotograf Matti Bernitz deler samtidig sitt portrettfotografi av Odd som illustrerte artikkelen i UTE.

For de av dere som ikke kjenner friluftsmagasinet UTE kan det anbefales som god julelektyre. Kanskje kjenner du noen som har alt og du ikke vet helt hva du finne på i julegave? Hva med et abonnement på bladet? Kan anbefales, i vårt hus leses magasinet både av den yngre og den eldre generasjon.

bli abonnent på norges sprekeste friluftsmagasin - klikk deg inn på www.utemagasinet.no

86

Foto: Birg

er Løvland

Isbreene smelter fortsattAftenposten, 5. november

Etter at Tyinkrysset Fjellstue fikk store brann- og røykskader 24. juni, var det usikkert hvor mye som måtte rives. Nå

viser det seg at røykskadene har gjort det nødvendig å rive golvet og overflatene også i hovedetasjen.

- Vi arbeider med tegninger og har et mål om at oppbygginga er gjort før påske, sier daglig leder og eier, Hallgeir

Opdal. Han har nok å henge fingrene i, for i disse dager arbeider han også med skisser for «Tyinkrysset Fjellandsby».

Sammen med grunneierne Knut Vidar Svanheld og Kjell Gudmund Svien, samt utbyggerne av Tyin Panorama,

planlegges en større fjellandsby med leiligheter fra Tyinkrysset Fjellstue og sørover. Planene er allerede presentert for

Vang kommune.

De ferskeste målingene fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at 27 av 31 målte breer har trukket seg tilbake siden forrige måling i 2009. En bre er uendret, mens tre breer har gått litt frem. - Tilbakegangen er omtrent som i 2008 og 2009, men mindre enn i 2006 og 2007. Vi forventer fortsatt tilbakegang de kommende årene, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøy ved NVE til NTB. Den største tilbakegangen hadde Bødalsbreen i Stryn med 65 meter.

norges beste ekspressruteAvisa Valdres, 26. november

Mer steintrapper i jotunheimenAvisa Valdres, 28. september

Valdresekspressen er kåret til Norges beste ekspressrute i 2010. - Dette er skikkelig moro for sjåførene. Det er de

som har mye av æren for dette, sier disponent Kristoffer Kvame, disponent i JVB.

Hjelpsomheten og humøret til sjåføren og punktlighet er noe av det som blir målt og vurdert av både fagfolk

og passasjerer. - Å få en slik utmerkelse er en stor motivator, som vitner om en god helhet og kvalitet, sier Kvame.

Kåringen er basert på en omfattende kundeundersøkelse som måler både tilfredshet og lojalitet, i tillegg til kjedens

egne interne kontroller, som blant annet måler standard på materiell, servicerutiner og ikke minst sjåførene.

Tibetanske sherpaer skal mure steintrapper frå Spiterstulen mot Galdhøpiggen og mot Glittertinden. Siste året har sherpaene gjort tilsvarende arbeid på stigen mot Fannaråken og på Besseggen opp frå Memurubu. Det er Statens naturoppsyn som er ansvarleg for arbeidet, som blir gjort for å minske utgravinga rennande vatn gjer i stigane. Det er lokalavisa Fjuken som skriv dette.

87

Full renovering på TyinkryssetAvisa Valdres, 19. oktober

88

Varden ved brefronten i 2009. 30 meter bre er smeltet i løpet av et år. Det sorte hullet er inngangen til breporten.

Fra sommerens årlige bremålingstur til Mjølkedalsbreen.

2010-varden ved brefronten - hvor mye smelter kommende år?

Som et apropos til Aftenpostens no-tat om at isbreene smelter fortsatt – det gjelder også Mjølkedalsbreen og Koldedalsbreen, som begge ble vardet i 1978. Det er like spennende hvert år å ta med målbånd og fotoapparat når det årlige brebesøket skal finne sted. Fra 2008 til 2009 hadde brefronten til Mjølkedalsbreen trukket seg «be-kymringsfulle» 30 meter tilbake - det samme hadde også skjedd fra 2009 til 2010.

Brefronten har i løpet av de siste par årene med dette trukket seg såpass mye tilbake at det store vannet foran breen nå har smeltet helt frem. I løpet av det siste året hadde ikke bare breen trukket seg tilbake. Det hadde også dannet seg en nesten 30 meter lang breport inn under breen (se bilde). Siden 1978 har breen dermed trukket seg omkring 280 meter tilba-ke – og hele 60 meter bare i løpet av de siste to årene.

Men, det er jo fremdeles en del bremasse å ta av...

Tekst/foto: birger løvland

� Fra breporten ut mot vannet foran breen. Varden fra året før skimtes mot venstre.

Ved 0-varden fra 1978. Her lå brefronten for 32 år siden - mye er blitt borte...

89

oPPTUr joTUnHeIMen tek deg med på ei unik reise gjennom 125 turar kring om i heile Jotunheimen. Dei dekkjer området frå Vangsmjøse i sør, Sognefjellet i vest, Vågåvatnet i nord til Valdresflya i aust. Her finn du alt frå tilrettelagde ruter med mange turgåarar til ruter i urørd natur.

Turtekstane er fyldige, og alle ru-tene i boka er teikna inn på flyfoto, saman med namna i området. Alt dette gjev deg god oversikt og in-formasjon om turane og det du kan oppleve undervegs.

Boka inneheld eit vidt spekter av turar både for nybegynnarar og vidarekomne. Her er toppturar, tu-rar mellom hyttene og korte turar. Nokre av rutene passer som pause-tur over ein av dei mange fjellover-gangane.

oPPTUr joTUnHeIMenSelja Forlag 2010ISBN 978-8-82400-06-0304 sider, heftet398 kroner

90

Redaksjonen i «Nye Eidsbugarden Budstikke» ønsker alle en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR. Samtidig vil vi takke for oss, ikke minst fordi 2010 var et særlig spennende år

for hytteavisen vår. I løpet av 2009 falt heldigvis brikkene på plass for fortsatt å kunne gi ut et «Eidsbugarden Budstikke», men sannelig ble resultatet langt over det redaktøren hadde våget å håpe på. Jeg kan bare takke stjernelaget av fantastiske medarbeidere for det hver enkelt har bidratt med. Deadline for påskenummeret er 25. mars. Bidrag mailes til [email protected]. OBS: Eventuelle bilder kan settes inn i et word-dokument, men

originalfilen må i tillegg sendes som eget vedlegg for optimal gjengivelse.

Helt avslutningsvis en spesiell takk til Sten e. olsen som har overtatt en for abonnentene kostnadsfri utsendelse for 2010 og 2011 (etter Terje Ulsrud).

3 redaksjonelt av Birger Løvland

5 Styreleder har ordet av Øystein L. Hansen

8 jvb sine sider av Helge Kvame

10 Fondsbu-brev av Solbjørg Kvålshaugen

11 Fjellpraten: leon Kyltveit... av Solbjørg Kvålshaugen

18 vinjeparken skal bygges i 2011 av Eirik Høyme Rogn

20 5 år med vinjerock av Marike Kuyper

30 På vei til vinjerock av Marike Kuyper

36 Hytterock av Birger Løvland

40 Torbjørns fjellhjørne av Torbjørn Hovde

42 Tanker fra prestegården av Carl Philip Weisser

46 anne-Marie og john-Kristian Kristensen av Britt M. Kuven

50 nora og Mathias Torstensen av Britt M. Kuven

52 I kjøkkenkroken av Britt Moene Kuven

56 velkommen til eidsbugarden av Britt Moene Kuven

60 brukerundersøkelse i jotunheimen av Kjell Arne Aarheim

62 Mjølkedøla - vill, vakker og variabel av Kjell Arne Aarheim

64 Tyiseggi av Kjell Arne Aarheim

66 Falketind og Stølsnostind av Øystein L. Hansen

74 Kebnekaise - Isfjellet på Sveriges tak av Kjell Einar Aadnevik

80 odd eliassen av Henning Reinton (fra magasinet UTE)

88 Mjølkedalsbreen minker av Birger Løvland

vi presenterer våre annonsører:

advokat Ivar Hagerup s. 45

advokat nissen granlund s. 17

ba-Hr s. 39

Dentalstudio s. 17

eidsbugarden Hotell s. 45

elektrisk Installasjon aS s. 39

Filefjellstuene s. 49

Fondsfinans s. 54

gamle ovner s. 45

Heen Tre s. 16

Intersport Filefjell s. 91

FilefjellSenteret s. 7

jvb s. 9

Kviknehytta s. 44

Kvismo Sag s. 45

Marit anny’s vevstogo s. 16

noraker rakørret s. 55

Tyin aS s. 7

Tyin Panorama s. 44

Tyinkrysset Fjellstue s. 17

vang autoservice aS s. 41

vang energiverk KF s. 91

vang Skog og Hage s. 39

vang Sparebank s. 55

vang ved s. 16

øye bygg & bo s. 17

erik g. braathen

Besøk oss før du legger ut på tur

Filefjell

AmundsenLengder: 170 – 208 cmBreidde: 67 57 62 mmVekt: 2.150 g. (201 cm)Fellelås: Ja

VI HAR ALT DU TRENGER FOR EN FLOTT DAG I FJELLET, ENTEN DU ER PÅ TUR ELLER ER UTE ETTER STORFISKEN!VI HAR OGSÅ SYKKELUTLEIE…

ÅPNINGSTIDER: Man – tors: 10 – 17 • Fre: 10 – 18 • Lør: 10 – 17 • Søn: 11 – 16

FILEFJELLTLF: 61 02 28 98

Vang i Valdres har noko å tilby for alle årstider.

Du er velkomen til å oppleve det!

KRAFT OG ENGASJEMENT LOKALT!

Vang Energiverk KF

Tlf: 61 36 75 50 www.vangenergi.no

Documents

Eidsbugarden Budstikke Jul 2010