Ny E18 Arendal – Tvedestrand

Konsekvensutredning for kulturminner/kulturmiljøer, nyere tid Detaljplan Ingunn Hellerdal L A N D S K A P S A R K I T E K T M N L A

2

INNHOLD 1. Forord 3 2. Sammendrag 4 3. Innledning 5 3.1 Hensikten med analysen 5 3.2 Definisjon av kulturminner/kulturmiljø 5 3.3 Avgrensning mot andre fagtema 5 3.4 Metode 6 3.5 Planområde og undersøkelsesområde 6 3.6 Registreringer og kilder 6 3.7 Verdivurdering 7 4. 4.1 Delområde 1: Harebakken – Stølen 8 4.2 Delområde 2: Longum – Heftingsdalen – Krøgenes 14 4.3 Delområde 3: Heftingsdalen – Mørland – Øvre Hesthag 25 4.4 Delområde 4: Øvre Hesthag – Ottersland 31 4.5 Delområde 5: Hørdalen – Sagene – Tvedestrand grense 33 4.6 Delområde 6: Arendal grense – Kvastad – Himmelkjæra 41 4.7 Delområde 7: Himmelkjæra – Vennevannsliene – Øygarden 47 4.8 Delområde 8: Øygarden – Fiane – Nygård – Myklebystad – Rømyr – Grenstøl - Bergsmyr 49 5. Kilder 64 6. Oppsummering av konsekvens 66

3

1. FORORD Denne utredningen for kulturminner/kulturmiljøer fra nyere tid er del av hovedrapporten for temautredningen om kulturminner i forbindelse med konsekvensutredning for ny E18 Arendal - Tvedestrand. Registreringene og konsekvensvurderingene er på detaljplan-nivå. Oppdraget er bestilt av Statens Vegvesen, region sør, og administrert av kulturvernseksjonen v/prosjektleder Knut Fossdal Eskeland, Aust-Agder fylkeskommune. Arbeidet har pågått i perioden september 2012 – desember 2013. Underveis har veglinjene blitt justert og planområdet litt utvidet/innskrenket. Registreringer og vurderinger for alle delområdene er derfor sjekket opp mot de siste plantegningene, mottatt 11.11.2013. Alt arbeidet med registreringer og konsekvensvurdering, inkludert rapportskriving er utført av Ingunn Hellerdal, Landskapsarkitekt mnla. Det har underveis vært godt samarbeid med kulturvernseksjonen i fylkeskommunen, samt flere avklaringsmøter med Vegvesenet. Innholdet i rapporten står helt for landskapsarkitektens vurderinger. Alle lokalhistorisk interesserte kjentfolk og grunneiere takkes for velvillig bistand underveis! Arendal, 20.desember 2013 Ingunn Hellerdal

4

2. SAMMENDRAG Denne utredningen omhandler såkalte nyere tids kulturminner og kulturmiljøer, dvs etter år 1537. Registreringene er i hovedsak basert på eksisterende kunnskap, og sjekket i felt. Kriterier for verdisetting, og vurdering av omfang og konsekvens følger Vegvesenets Håndbok 140. For nyere kulturminner har traseen i stor grad har blitt lagt utenom de eldste og viktigste kultur-minnene. Likevel vil planleggingen av et så stort inngrep nesten alltid medføre negativ konsekvens for de kulturminnene som befinner seg i nærområdene, eller blir direkte berørt. Imidlertid er det også slik at dagens E18 påvirker mange kulturminner/kulturmiljøer svært negativt. Det gjelder for eksempel strekningen forbi Myklebustad/Glidje i Tvedestrand kommune, og Våje og Brekka i Arendal kommune. I framtida vil trafikken her reduseres betydelig, og slik sett vil ny E18 ha positive konsekvenser. Mange av de undersøkte kulturminnene er gamle veier, og noen er av de viktigste kulturminnene som blir berørt. Det gjelder veier som Næs Verk brukte i forbindelse med inn- og utskiping av varer til Kvastad, den såkalte ”Stålveien”, og til Tvedestrand, det som nå benevnes som Verkensveien, fra Fiane til Grenstøl. Det gjelder også Vestlandske Hovedvei på to steder, ved Fiansvingen (lite inngrep), og ved Longum/Stølen, hvor veien antas å bli sterkt berørt. Også andre hovedveier vil bli berørt. Det gjelder den såkalte postveien som gikk fra Barbu (seinere Songe) til Saltrød, og seinere fylkesveier og gamle Rv 40. Presteveien fra Holt kirke, via Goderstad, til Skuggevik i Tvedestrandsfjorden, vil også bli avskåret på tvers av traseen. Selv om funksjonaliteten vil bli opprettholdt ved at stien legges om og det skal bygges en undergang, vil tiltaket være negativt for oppfattelsen av stien som et kulturminne. Et annet viktig kulturmiljø er Sagene i Arendal kommune. Her vil veien gå utenom selve elva og tettstedet, men berøre og krysse gamle ferdselsveier til Sagene fra omkringliggende områder. Ved Sagene ligger en gammel gård som vil bli helt utradert, Hørdalen. Imidlertid er det få gjenværende kulturminner her. Det samme er også tilfelle med gården Lille Mørland, som også har middelalderlig historie. Med unntak av lystgården ”Frednes”, vil få bygninger og gårdsanlegg med høy verdi bli svært negativt berørt. Traseen går i hovedsak gjennom skogsområder og utmark, og det er registrert mange spor etter menneskelig aktivitet, mange steingjerder, flere kullbunner, og også flere nedlagte husmannsplasser. I Arendal bymark er det i hovedsak kulturminner i form av nedlagte gruver, ferdselsveier og bystein som blir negativt berørt.

5

3. INNLEDNING Framføring av ny firefelts E18, inkludert kryss og nye tilførselsveier medfører svært store inngrep som påvirker omgivelsene i stor grad enten det gjelder naturområder, landbruksområder eller bebygde områder. Nesten overalt finnes det spor etter menneskelig aktivitet gjennom århundrene – gamle veier, bebyggelse, gruvevirksomhet, steingjerder – for å nevne noe. I denne rapporten er hensikten å registrere hvilke spor – eller kulturminner – vi kan finne, sette dem inn i sin sammenheng, og tolke hvilken betydning de har hatt gjennom tidene – og fortsatt har. Ut fra et sett av kriterier er så kulturminnene eller kulturmiljøene gitt en verdi på en skala ”liten – middels – stor”. Så skal tiltakets påvirkning på kulturminnet vurderes. Dette måles ut fra hvilket omfang tiltaket har overfor det aktuelle kulturminnet eller området, og tilslutt vurderes den samlede konsekvensen av tiltaket, sett i lys av hvilken verdi kulturminnet/kulturområdet har. 3.1 Hensikten med analysen Hensikten med denne konsekvensutredningen er å vurdere hvordan prosjektet med framføring av ny E18 fra Arendal til Tvedestrand vil påvirke nyere tids kulturminner direkte og til dels indirekte. 3.2 Definisjon av kulturminner/kulturmiljø

Hva er et kulturminne/kulturmiljø? Enkelt definert, slik det står i kulturminneloven:

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller

sammenheng.

I denne rapporten er det kun sett etter kulturminner fra nyere tid, definert som perioden etter reformasjonen i Norge i 1537. Kulturminner eller kulturmiljøer avgrenses i dag sjelden til én fysisk gjenstand. En gårdsbygning er del av et landskap og et jordbruksmiljø, og ofte står mange bygninger i innbyrdes forhold til hverandre, funksjonelt og i en sosial og fysisk struktur. Det er ofte mer meningsfylt å omtale gården som et kulturmiljø. Også en vei som kommer fra et sted og fører til et annet sted, må forstås ut fra sin sammenheng/ kontekst. Veiens fysiske forhold er et resultat av veien funksjon og hensikt, tidspunktet den ble anlagt, eller oppsto, ut fra et bestemt behov, som eksisterte en kort eller lang periode. 3.3 Avgrensning mot andre fagtema Landskap og estetikk Kulturminnenes estetiske verdi som objekter eller i et landskap tillegges mindre verdi i denne sammenhengen. Det er helt klart en del av vår helhetsoppfatning, men i denne rapporten er det lagt vekt på å sette kulturminnene inn i en kulturhistorisk kontekst. Landskapsrommet kan være relevant å vurdere når en omtaler kulturmiljøer.

6

Landbruk De gamle gårdsstrukturene er helt sentrale når en omtaler kulturmiljøer utenfor byer og tettsteder. I denne rapporten utgjør utmark og arealer i nærheten av gårder og grender en overveiende del. Den dyrkbare jorda har vært forutsetningen for all seinere gårdsbebyggelse. Kulturlandskap knyttet til jordbruket er derfor et tema som i mange tilfeller vil grense opp mot landbruk. Friluftsliv Kulturminnenes nåværende bruk og funksjon omtales i rapporten. Det kan for eksempel gjelde gamle veistrekninger som ofte har stor verdi for friluftslivet. Det oppfattes selvfølgelig som positivt at man kan bruke kulturminnene som før, eller evt. på nye måter, men dette er ikke tillagt noen egenbetyd-ning når kulturminnenes verdi skal vurderes. 3.4 Metode Utredningsmetoden er basert på Håndbok 140 for ikke-prissatte konsekvenser, Konsekvensanalyser Statens Vegvesen 2006. 3.5 Planområde og undersøkelsesområde Planområdet er en definert avgrensning på kartet, inntegnet fra oppdragsgivers side. Planområdet omfatter vanligvis det området som blir direkte berørt av tiltaket, inkludert anleggsperioden. Det har i noen tilfeller vært nødvendig å gjøre undersøkelser utenfor planområdet for å få en fornuftig sammenheng i kulturminnets kontekst. 3.6 Registreringer og kilder Registreringsarbeidet har dels vært med utgangspunkt i skriftlige kilder, ved befaringer, eller etter innspill fra informanter. Oftest dreier det seg om å sette sammen kunnskap som kommer fra forskjellige kilder til et mer helhetlig bilde. Å utøve sunn kildekritikk er selvfølgelig nødvendig, samtidig som man må være åpen og gjengi observasjoner på en troverdig måte. Et prosjekt som dette må ut fra rammebetingelsene bygge på lett tilgjengelig kunnskap, og det sier seg da selv at oftest er det sekundære kilder som benyttes, dvs bygdebøker, artikler, og tidligere skrevet materiale. Databaser, slik som Riksantikvarens registreringer over alle bygninger oppført før 1900 (SEFRAK-registreringen), er å regne som en grunnpilar. Alle SEFRAK-bygg er oppført med henvisning på kartene, og sjekket ut med en vurdering av autentisitet og nåværende tilstand. Norges Bebyggelse, som ble utgitt midt på 1950-tallet, har også vist seg å være nyttig. I tillegg har det selvfølgelig vært nødvendig å lese relevante kapitler og omtaler i bygdebøker for å få bakgrunnskunnskap, og i noen tilfeller eksakte opplysninger. Her skal nevnes: Holtsboka fra 1940, Bygdeboka for Austre Moland fra 1959 og Trekk fra Stokkens historie fra 1981. Større og mindre artikler om spesielle emner har også vært nyttige. Det kunne sikkert ha vært brukt mer tid på kunnskapsleting på denne fronten, for eksempel har flere Historielag kommet ut med årbøker over lengre tid, men slikt stoff er i liten grad digitalisert og ikke søkbart på nettet. Det har vært nødvendig å gå dypere inn på transportveier for Næs Verk, da den lange virksomheten her oppfattes å være av nasjonal interesse. Dr philos Ingeborg Fløystad har skrevet flere artikler og hefter om Verket, og særlig skal det trekkes fram en viktig artikkel som sto i Årbok 1990 fra

7

Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, om inn- og utskipingshavner for Baasland/Næs jernverk fram til 1750. Opprinnelige kart har her vist seg å være en god kilde i flere sammenhenger. Det må særlig trekkes fram et svært gammelt utskiftingskart, som gjaldt to bruk på Kvastad, og som grunneierne velvilligst har latt meg avfotografere (kartet er også omtalt i en artikkel i Årbok 1994 fra Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand) . Videre har det eldste kjente topografiske kartet for Nedenes amt (her kalt amtskartet) fra ca 1850 vært verdifullt, særlig for å sjekke hva man på den tida regnet som hovedveier. Sist, men ikke minst skal nevnes en rekke velvillige personer som har delt sine kunnskaper og vært med ut i terrenget for å påvise gamle veier og andre kulturminner. Det har vært grunneiere, som selvfølgelig er svært kjente på egen eiendom, men også flere lokalhistorisk interesserte personer. Stedsnavn er i hovedsak skrevet som på kartet, med unntak av noen få steder der lokal uttale og tradisjon har avveket. Ett sted er også stedsnavnet på kartet feilplassert (Bråten ved Kvastad). Det vises for øvrig til fullstedig liste over kilder bakerst i rapporten. 3.7 Verdivurdering Verdiskalaen som kulturminnene/kulturmiljøene måles mot, er tredelt: liten, middels og stor verdi. Verdisettingen angis med pil på en glidende skala. Metodikken og kriteriene for verdisetting følger Vegvesenets Håndbok 140. Verdisettingen er i noen grad drøftet med kulturvernseksjonen i fylkeskommunen, for å sjekke ut at vurderingene i rapporten av de viktigste kulturminnene er i samsvar med forvaltningens oppfatning. I noen grad er tidligere konsekvensutredninger brukt. Det gjelder en tidligere temautredning om kulturminner/kulturmiljøer for E18 Rømyr – Haslestad fra 1997, og konsekvensutredningen for kulturmiljøer for E18 Tvedestrand – Arendal på kommuneplan-nivå fra 2012.

8

4.1 Arendal kommune, delområde 1: Harebakken - Stølen Innledning I dag er Harebakken først og fremst et kommunikasjonsknutepunkt med et stort handelssenter. Videre preger dagens E18 i stor grad strekningen mellom kryssområdene Harebakken og Stølen. Nåværende E18 på strekningen Stølen – Sørsvann sto ferdig i 1977. I Stølen (Longumstølen) er det kryss mot Rv 420 Molandsveien, mot sør forbi Jovann til Torsbudalen, og mot vest til næringsområdet Longum park. Mellom Harebakken og Stølen er det mye variert boligbebyggelse som har utviklet seg gjennom flere århundrer. Fram til 1994 ved kommunesammenslåingen med Arendal, lå gårdene Stølen (gnr 23), Ytre Longum (gnr 24) og Gunhildsbo (gnr 38) i Moland kommune, tidligere Austre Moland kommune. Det har gjennom tidene blitt foretatt utparselleringer og tomtesalg i stort omfang fra disse gårdene. Det vil føre for langt å gå dypere inn i denne utviklingen. Ny E18 vil i framtida gå i tunnel under Torsbuåsen, og vil ikke/eller i liten grad føre til noen vesentlig konsekvens for den eldre bebyggelsen i dette området, bortsett fra støy i anleggsperioden.

Registreringer og verdivurdering Bygninger/anlegg Basert på SEFRAK-registreringene fra 1995 vil følgende eldre bygningsmiljøer bli berørt i delområde 1: ”Frednes”,(9061101006 – 011), gnr/bnr 24/16, 29 og 15, fra 1858, som ligger like utenfor planområdet mot vest, ned mot Longumvannet. ”Mønkilåsen” (9061101015), gnr/bnr 24/13, ligger innenfor planområdet langs nåværende E18 ved Kvennhuskilen i Longumvann. Det oppgis å være fra siste halvdel av 1800-tallet, men er seinere påbygd og relativt sterkt endret. ”Sommerro”, bolighus med ei lita bu/lekehus, (9061101002 og -03), gnr/bnr 23/3, ligger i plangrensa mot sørøst. Huset oppgis å være bygd som sommerhus ca 1900, seinere påbygd/ombygd. Det er fine hageanlegg med oppbygde forstøtningsmurer omkring dette bolighuset. ”Gunhildsbu”, bolighus i Katthølen, vestre del av Longumvannet (9061102038), gnr/bnr 38/12, ligger like utenfor planområdet ved Harebakken. Huset som ble registrert i 1995 ble oppgitt å være bygd i 1907. Nå er huset revet og nytt bolighus oppført på tomta. ”Holmen”, bolighus på Holmen i vestre enden av Longumvannet (9061102039), gnr/bnr 38/19. Ligger like utenfor planområdet ved Harebakken. Huset oppgis å være bygd i 1897, seinere restaurert og ombygd, men har fortsatt beholdt et karakteristisk preg, og synes godt vedlikeholdt. Veier Gjennom planområdet passer Vestlandske Hovedvei, som var første sammenhengende ferdselsvei fra Kristiania til Kristiansand, og sto ferdig i 1805. Fra vest følger den nåværende Rv 420 gjennom Torsbudalen fram til enden av sletta, der den går rett fram og gjør en bratt bakke ned mot Sprøkilen, under nåværende E18. Så følger den langs vannet til ”Frednes”, hvor den stiger i en bakke opp mot

”Frednes”, godt bevart bygningsmiljø ved Longum. Foto fra Vestlandske Hovedvei som passerer like ved.

9

nåværende bebyggelse i Longum park, men dog bevart stykkevis mellom bebyggelsen og E18. Traseen er brutt ved Stølenkrysset, men kan følges igjen rett øst for krysset, hvor den fortsetter i en bakke mellom bebyggelsen, og ligger godt bevart fram til mot gårdene på Ytre Longum.

Viktigste verneverdier i nordre del av delområde 1: Vestlandske Hovedvei (markert med grønn strek), ”Frednes” og 2 andre SEFRAK-registrerte bygninger. På kartgrunnlaget er ikke planområdet og ny E18 inntegnet.

Viktigste verne-verdier ved kryss Harebakken: 2 SEFRAK-registrerte bygninger. Nytt kryss er inntegnet.

10

Innenfor delområde 1 vurderes Vestlandske Hovedvei og bygningsmiljøet med hageanlegget på ”Frednes” å være av stor verdi. Verdisettingen for Vestlandske Hovedvei er begrunnet med at det var den første sammenhengende kjørevei fra Kristiania til Kristiansand, og av høy alder (mer enn 200 år). Den synes å ha beholdt mye av sin autentisitet på deler av strekningen. Veien er godt bevart i sine opprinnelige omgivelser på noen strekninger, og kan følges sammenhengende på lengre stykker. Mellom Stølen-krysset og ”Frednes” ligger Vestlandske Hovedvei i kanten av planområdet, delvis innenfor, delvis utenfor planområdet. Ca 300 m av denne strekningen (øst og vest for ”Frednes”) er veien godt bevart og ligger i et landskap, der bygningsmiljøet og hageanlegget omkring ”Frednes” danner en flott ramme omkring veien. Veien har på denne strekningen stor opplevelsesvei. I reguleringsplanen for Longum park, vedtatt i 1987, er Vestlandske Hovedvei regulert til spesialområde bevaring.

Foto fra Vestlandske Hovedvei litt nord for dagens E18, på strekningen mot Ytre Longum. Dersom den midlertidige påkoplingslinja med E18 blir gjennomført, vil den gamle veien bli ødelagt her. (Se mer under omfang og konsekvens).

11

”Frednes” er et autentisk og godt bevart bygningsmiljø, som består av 6 registrerte bygninger (hovedhuset, tidligere tjenerbolig, stall/rullebod, 2 lysthus og badehus). Det ble bygget i 1858 som landsted for skipsreder Julius Smith. Det er et av de tidligste og best bevarte eksemplene på sveitserstilen i fylket. Anlegget har også en vakker hage/park ned mot Longumvannet. To av bygningene har fått endrete funksjoner (nå bolig).

”Frednes” er et godt bevart bygningsmiljø omgitt av et stort og vakkert hageanlegg ved Longumvannet. Foto fra Vestlandske Hovedvei som passerer like ved. ”Holmen” og ”Sommerro” vurderes å være av middels verdi. Annen eldre bebyggelse vurderes å være av mindre verdi enten på grunn av alder, vanlig forekommende type og/eller betydelige endringer. Oppsummert verneverdi for delområde 1: Liten Middels Stor I________I________I________I

12

Omfang og konsekvens

Det går fram av plankartet, datert 06.11.13, at ny E 18 (sort strek) og ny lokalvei (grønn strek) på strekningen mellom Stølen og Sprøkilen vil bli lagt nord for dagens E18 (rød strek). Den midlertidige sammenkoplingsveien mellom dagens E18 og framtidig E18 ved Stølen-området er markert med blå strek. Konsekvensene av veibyggingen vil være betydelig negativ for Vestlandske Hovedvei og noe negativ for ”Frednes”. Vestlandske Hovedvei Øst for Stølen-krysset (og dagens E18) antas Vestlandske Hovedvei å bli sterkt berørt på en strekning av ca 400 m, da den midlertidige sammenkoplingstraseen vil bli liggende så å si i den gamle veien. Dersom det ikke blir nødvendig å bygge den midlertidige sammenkoplingstraseen, er det mer snakk om nærføring, ca 50 m i fra. Første del (ca 50 m) av denne strekningen er den gamle veien mindre intakt, da den går gjennom tunet til to bolighus. Videre er veien intakt og svært idyllisk (se foto over). Dersom det ikke skal bygges midlertidig sammenkoplingstrasé, tilrås det å iverksette beskyttende tiltak, slik at veien kan bevares på denne strekningen fram til Ytre Longum. På strekningen mellom Stølen og ”Frednes” vil veien bli helt ødelagt av ny lokalvei/ny E18. Ved Sprøkilen, sørøst for dagens E18, antas Vestlandske Hovedvei å bli borte på en strekning av 200 – 300 m, da det er her det skal komme tunnel-innslaget under Torsbuåsen. Vestlandske Hovedvei er mindre intakt på denne strekningen, da den er kjøreatkomst til flere bolighus, og antas å være utvidet/endret noe i forbindelse med undergangen under nåværende E18. Ved ”Frednes” kan veien bevares en strekning på ca 300 m, men vil miste sin funksjonelle og historiske sammenheng mot øst og vest. Oppsummert negativ konsekvens for Vestlandske Hovedvei på delstrekning 1: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

13

”Frednes” Kultumiljøet ”Frednes” vil bli noe negativt påvirket, da ny lokalvei og ny E18 vil bli flyttet nærmere anlegget enn dagens E18-trasé. Videre vestover vil ny E18 bli ført i tunnel, noe som innebærer mindre negativ influens i form av støy og fjernt synsinntrykk. Negativ konsekvens for ”Frednes”: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

”Holmen” og ”Sommerro” For bygningsmiljøet ”Holmen” vil omleggingen av krysset ved Harebakken innebære at veien/avkjøringsfelt i krysset flyttes nærmere boligen. Vegfyllingen ut i Longumvannet vil kunne bli betydelig. Dette kan i noen grad avbøtes i detaljutformingen og materialbruk, for eksempel ved å bygge natursteinsmur ned mot vannet og ”Holmen”. For ”Sommerro” innebærer E18-utbyggingen av veien endrer retning, og blir liggende noe mer øst-vest. Større nærføring vil imidlertid dempes ved at den føres på nordsida ei mindre hei, slik at den blir liggende i le bak huset. For ”Sommerro” vil denne føringen være av stor betydning, både visuelt og for å dempe støy. Negativ konsekvens for ”Holmen” og ”Sommerro”: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I Den andre eldre bebyggelsen har mindre verneverdi, og disse bygningene antas heller ikke å bli sterkt berørt av E18-utbyggingen.

14

4.2 Arendal kommune, delområde 2: Longum – Heftingsdalen – Krøgenes Innledning Strekningen preges i dag av de to sentrene Longum og Krøgenes, med store friluftsområder (Østmarka) mellom. Området rundt Heftingsdalen er utbygd gjennom de siste ca tjue år til et stort søppelmottak (Agder Renovasjon) med sorteringsanlegg, kompostering og deponi. Ved Bjornes ligger en stor transformatorstasjon.

Registreringer og verdivurdering På grunn av at delområde er et svært omfattende område, er det gjort en oppdeling i ytterligere 3 mindre områder under beskrivelsen av registrerte kulturminner. A. Nordre del av delområde 2: Longum. Der dagens E18 går gjennom tettstedet var det tidligere et lite lokalsentrum med bensinstasjon og butikk. Bebyggelsen er i hovedsak utparsellert dels fra Midtre Longum/Midt-Longum (gnr 25) og dels Øvre Longum (gnr 26.), og ligger samlet rundt nåværende E18, tidligere Rv 40. Bebyggelsen har varierende alder og utforming – størstedelen er fra 1900-tallet. Bare ett bolighus er SEFRAK-registrert (9061103002), og det ligger langs Vestlandske Hovedvei, og vil ikke bli berørt av de nye veiplanene. Vestlandske Hovedvei passerer (fra øst) gjennom gården Øvre Longum, i bakkant av dagens tettstedsbebyggelse og videre mot vest gjennom gårdsbrukene på Ytre Longum til (Longum)Stølen. (Videre omtale av Vestlandske Hovedvei i delområde 1.)

15

Planen omfatter ny avkjøringsvei fra dagens E18 ved Longum til nytt kryss nord for Bjortjennåsen. Ved Longum blir et nyere bolighus berørt/fjernet. Ny tilførselsvei vil krysse Vestlandske Hovedvei. Ved det nye krysset vil minst en av bysteina som markerer Arendal bygrense fra 1902 gå tapt. B. Midtre del av delområde 2: Bjørnebo – Bjorendal – Heftingsdalen. I dag brukes dette området først og fremst som friluftsområde for nordøstre del av Arendal. Bygrensa fra 1902 går rett gjennom området, der de sørlige områdene tilhører gårdene Bjørnebo/Stea (gnr 510) og Songe (gnr 509), og områdene på nordsida av gamle bygrensa tilhører Midtre Longum (gnr 25), Store Mørland (gnr 22) og Lille Mørland (gnr 21). I dette området er det mange spor etter tidligere tiders bruk. Innenfor planområdet finner en gårdsbrukene Stea og Øvre Stea, og ellers er det rester etter utmarksbruk (steingjerder) for gårdene. Her er også flere skjerp/gruver og gamle veier. Gårdsbruket Bjorendal ligger utenfor planområdet, men her finnes nå bare ruiner etter gården.

De viktigste verneverdiene i midtre del av delområde 2, som blir berørt av E18-utbyggingen: bygrensesteina, gammel ferdselsvei fra Stølen via Bjørnebo til Stea, samt gruveområder sør og nord for gamle bygrensa (rød stiplet linje). Kartet viser den nye E18 med kryss nordvest for Bjorendal og tilførselsveier nordover mot Longum og sørover mot Krøgenes. Kartgrunnlaget er stikart for Bymarka. Bygrensa fra 1902 er inntegnet med rødt. Eldre veier er markert med brun stiplet linje. På nordsida av bygrensa ligger et gammelt gruveområde på Store Mørlands grunn. Transportveien skal ha vært nordover. Rett sør for bygrensa ligger flere mindre kvarts/feltspatgruver på Bjørnebos grunn. Steinen som ble tatt ut her ble transportert på Gruveveien sørover, mot Bjørnebo og Stølen. Det er ingen indikasjoner på at det var sammenhengende vei mellom disse to gruveområdene.

16

C. Søndre del av delområde 2: Stea – Krøgenes.

Kartet viser de viktigste verneverdier i søndre del av delområde 2, som blir berørt av E18-utbygging-en. Den nye tilførselsveien mot Krøgenes vil krysse den gamle Postveien fra Songe til Krøgenes. I dette området vil også kjerreveien som tok av fra Postveien og gikk til Krøgenes i stor grad bli ødelagt. Nikkos hule antas ikke å bli direkte berørt, og heller ikke bebyggelsen på Stea. Arendal bygrense fra 1902 er markert på kartet med rød stiplet linje, og vil ikke bli berørt på denne strekningen.

Stea (gnr/bnr 510/1)er en gammel boplass. Inngangen til Nikkos hule.

17

Verdivurdering samlet for delområde 2: Innenfor delområde 2 vurderes Vestlandske Hovedvei, Postveien og bygrensesteina av middels/stor verdi, og de andre kulturminnene til å være middels/liten verdi. Planområdet omfatter ingen av de gamle gårdsanleggene i området, men berører utmarka deres, og til dels nedlagte gruver/skjerp. Vestlandske Hovedvei er omtalt under delområde 1, hvor den ble vurdert til å være av stor verdi. Årsaken til at Vestlandske Hovedvei har fått redusert verdisetting på denne delstrekningen er at området ved Longum er sterkt preget av nyere boliger og annen utbygging, og veien kan derfor ikke følges sammenhengende. Der den kan oppspores er den knapt er synlig. Det gjøres oppmerksom på at planområdet ikke omfatter Ytre Longum, hvor Vestlandske Hovedvei ligger intakt som trasé mellom den gamle bebyggelsen. Postveien ”Postveien” kalles den gamle veien som var hovedforbindelsen mellom Barbu via Songe, mot Fossbekk og videre mot Klinkelia, Saltrød. Veien er inntegnet som en tydelig veitrasé på det eldste Amtskartet fra 1850. Den veien vi i dag kaller Kystveien ble utbedret fra Barbu til Songe mellom 1880 – 1890. Veien videre fram til Saltrød sto ferdig ca 1920.

Veien er fortsatt tydelig å se i dag, og ligger godt i terrenget. Den er merket og brukes som turvei. Den er om lag 3 meter brei, grusvei, men oppstikkende stein inni- mellom. Den synes å ha i behold et autentisk preg, og lite eller ikke spesielt tilrettelagt som turvei, men den brukes i den stand den er. Arendal kommune har laget flere opplysningsskilt langs ruta.

Skilt med ”Dyvikleet” står i krysset der veien ned mot Dyvika tok av fra Postveien. Den var også en viktig forbindelse til sjøen. Videre innover på Postveien står det opplysningstavle om ”Den stor Songegrana”, som sto helt inntil veien. Den var legendarisk stor, høyde 44 meter, anslått å inneholde 7m3. Den falt i en høststorm midt på 1950-tallet.

18

Utsnitt fra Amtskartet fra ca 1850. Her er hovedveien fra Songe til Saltrød markert, men ikke avstikkeren ned til Dyvika. Bysteina

Bysteina (bygrensesteina) er tilhogde og nummerterte stein av granitt som markerer grenseutvidelsen for Arendal kommune i 1902. Arendal by hadde fram til da vært helt omgitt av Barbu kommune, men ved byutvidelsen i 1902 ble de to kommunene slått sammen. Bysteina markerer grensa mot daværende Austre (Østre) Moland kommune.

Det finnes fortsatt bevart 70 bystein fra Dyvika til Jovann. En del av bysteina ble fjerna på strekningen fra Mjåvatn til Dyvika da det ble gravd nye avløpsledninger fra Heftingsdalen.

Bystein 117 på toppen av Strutsåsen. Bysteina markerer grenseutvidelsen av Arendal kommune i 1902. De er alle nummerert, og nummersida vender mot Arendal. Steingjerdet markerer eiendomsgrense mellom matrikkelgårdene Bjørnebo (gnr 510) og Midtre Longum (gnr 25).

19

Samlet verdivurdering for Vestlandske Hovedvei, Postveien og bygrensesteina: Liten Middels Stor I________I________I________I Andre veier i delområde 2 Andre gamle veier i området er veien fra Dyvika opp til Postveien, der som blir kalt Dyvikleet. Et le er en åpning i gjerdet, oftest med ei grind som kan åpnes. Det kunne være et le i et gjerde som utgjorde grensa mellom to gårder eller bruk. Denne strekningen er ikke markert på Amtskartet fra 1850. Det var en kjerrevei – kunne kalles tilførselsvei - fra områdene Dyvika og Krøgenes opp til hovedveien. Veien er godt synlig i dag, og brukes som turvei, i alle fall deler av strekningen. Den andre veien i området som bør nevnes går fra Fossbekk til Stea og Øvre Stea, og derfra videre til Bjortjenn, herfra videre til Bjørnebo-gårdene og ut til Stølen. Den hadde standard som kjerrevei. Fra denne var det stikkveier til Bjørneboplassen og til Bjorendal. Det var også andre forgreininger til boplasser som Heia og Langemyr, men det ligger langt utenfor planområdet. Veien(e) kan stort sett følges fortsatt, og brukes som turveier. Deler av de gamle veitraseene er opparbeidet som lysløype og Østkantløypa. Samlet verdivurdering for andre veier innenfor delområde 2: Liten Middels Stor I________I________I________I Kulturminner knyttet til boplasser og utmark til gårdsanlegg Planområdet omfatter utmarka til eiendommen Store Mørland (gnr 22) (Se mer om Mørland under delområde 3). Et tidligere småbruk som er gått ut fra Mørland, er Bjorendal. Det lå like nordøst for Bjorendalstjenn. Moland kommune overtok denne eiendommen på 1960-tallet, og alle bygningene brant ned i 1973. Grunnmurene står igjen. Etter siste justeringen av plangrensa, ligger nå Bjorendal utenfor det aktuelle området. Øvre Longum (gnr 26) og Midtre Longum (gnr 25) har eiendommer innenfor planområdet, men det er ikke registrert kulturminner knyttet til gårdsanlegg i delområde 2 som tilhører de ovenfor nevnte gårdene. Steingjerder finnes mange steder i utmarka. De skilte mellom matrikkelgårdene, eksempelvis i grensa mot Longum og Mørland, men også mellom brukene. Steingjerder er ikke registrert nå, men kan ofte gjenfinnes på eldre kart, for eksempel økonomisk kart (ØK) fra 1960-tallet. Utmark til flere eiendommer som er gått ut fra Krøgenes (gnr 511) og Dyvika blir berørt, men det er ikke registrert noen kulturminner av betydning. Ned mot Dyviktjenna har det ligget en skytebane. Bjørnebo (gnr 510) er kjent som matrikkelgård tilbake til slutten av 1500-tallet. Den er delt i Store og Lille Bjørnebo, og (Bjørnebo) Plassen er skilt ut som egne bruk. Likeledes Øvre Stea og Stea som omtales nedenfor. Planområdet omfatter ikke noen av boplassene eller gårdsbrukene, men deler av utmarka.

20

Forfatteren Jens Bjørnebo har sitt slektsnavn fra Store Bjørnebo. Arendal kommune kjøpte gården i 1963, og gårdshuset har i mange år blitt disponert av speiderne som samlingssted, og hvor det er åpent om søndagene for turgåere. Songe (gnr 509) er også en svært gammel matrikkelgård, kjent tilbake til middelalderen. Fossbekk er gått ut fra Songe. Stea (gnr/bnr 510/1) og Øvre Stea (510/2 og 9) er begge gått ut fra Bjørnebo. Begge boplassene ligger langs den gamle veien som går fra Bjørnebo via Bjorentjenn og Stea til Fossbekk. Øvre Stea ble SEFRAK-registrert i 1994 (9065410017 – 18), bolighuset og ruin etter uthus. Boplassen har stått ubebodd i lang tid, og det har ikke lyktes å innhente opplysninger om alder på huset, eller andre opplysninger om plassen. Nå er også bolighuset nokså forfallent.

Til venstre: bolighuset på Øvre Stea (gnr/bnr 510/2 og 9). Foto 2013. Stea ligger vakkert til ved sørvestre del av Mjåvann. Foto 2013. Stea, kalles også Nedre Stea. (Se også foto innledningsvis) Ved SEFRAK-registreringen i 1994 ble det her registrert 5 objekter (våningshus, uthus/ fjøs, brønn, en ruin og smie) (9065410032 – 35 + 37). Ved befaring i 2013 er det ikke lenger stående uthusbygning, men grunnmurer etter uthus. Våningshuset har gjennomgått mindre forandringer, men er i god stand. Det oppgis å være fra 1700-tallet. Stedet brukes nå til fritidsbolig. Samlet verdivurdering for boplassene Øvre Stea og (Nedre) Stea: Liten Middels Stor I________I________I________I

21

Gruver

Gruveveien fra Bjørnebo opp til den større kvarts/feltspat-gruva på Bjørnebos eiendom (bildet til høyre). Foto 2013. Den største gruva er anslagsvis 15m x 50-60m, og fylt med vann. På tippen ved siden av (ca 30 m x 50 m), finnes det mengder av større og mindre stykker av kvarts, samt noe feltspat. Steinuttaket fra denne gruva ble kjørt ned til veien til Bjørnebo, og derfra til Stølen. I tillegg til den omtalte gruva finnes det flere steder mindre gruver eller skjerp. Det er vanskelig å finne kilder som kan si noe konkret om gruvedrift. Bygdeboka for Austre Moland (1959) skriver litt om gruvedrifta i distriktet. Ingen av de større gruvene som omtales i boka ligger innenfor planområdet eller i nærheten. Det var hovedsakelig kvarts og feltspat det ble lett etter og drevet ut. Disse mineralene kommer ikke inn under (tidligere) bergverksloven om mutingsrett, og evt. drift er opp til grunneieren. På slutten av 1800-tallet og fram til omkring 2. verdenskrig var det veldig mange som skjerpet og åpnet mindre gruver. Det er bekreftet av grunneier at det finnes flere mindre skjerp og mindre gruver på eiendommene gnr/bnr 25/1 og 26/2. Det var bare snakk om uttak av kvarts og feltspat, men ikke i store mengder. I en registrering av jerngruver i Arendalsområdet, foretatt midt på 1990-tallet, er det antydet at det kan finnes mindre jerngruver i området ved Bjørneboåsen, opp mot området mellom Trafostasjonen og Heftingsdalen. Det dreier seg om mindre skjerp og småsynker, som ikke er kartfestet/registrert. Jan H. Simonsen, som utførte registreringen for om lag 20 år siden, ble kontaktet, men hadde ingen flere opplysninger, og visste ikke om at det var gjort flere undersøkelser i dette området. Nikkos hule Det er sagt at det rundt 1930 var ei feltspatgruve der Nikko (Nico, Nicolay) seinere hadde hulen sin. Han bygde etter krigen ei lita trehytte inne i denne gruva, og bodde der i mange år. Han var en original, men det ble sagt at han var pent kledd og oppførte seg ordentlig når han viste seg for folk. I dag er det ingenting igjen av de bygningsmessige delene (se foto innledningsvis), men mange vet om denne hulen i dag, og synes det er underlig at den kan ha vært en plass der det har bodd folk. Den har derfor en viss symbolverdi.

22

Samlet verdivurdering av gruver: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvens

Det framgår av kartet at det vil bli svært store endringer som følge av helt ny trasé for E18, nytt kryss og nye tilførselsveier. Skjæringer og fyllinger er inntegnet på kartet.

Ved vurdering av omfang og konsekvens følges samme rekkefølge som ovenfor i teksten.

Vestlandske Hovedvei vil bli berørt ved Longum. Her vil ny tilførselsvei punktere traseen til Vestlandske Hovedvei, men den autentiske veien kan neppe gjenfinnes i dette området. Her har det gjennom årenes løp blitt bygd boliger, hager, stikkveier og annet som har forstyrret selve kulturminnet, og forståelsen og opplevelsen av at det her finnes en gammel, viktig vei, er borte.

Konsekvens for Vestlandske Hovedvei: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

23

For den gamle ”Postveien” mellom Songe og Saltrød innebærer planen at ny tilførselsvei til Dyvika/ Krøgenes vil krysse veien (se ovenfor stående kart). Den gamle traseen, som er intakt på denne strekningen, vil dermed bli brutt. Følgen er at et autentisk kulturminne vil forsvinne på en viss strekning. Den strekningen som forsvinner må begrenses til et minimum. Det vil være hensiktsmessig dersom det kan etableres en ny/omlagt forbindelse, slik at gjenværende vei fortsatt kan leses i terrenget, og kan brukes til turvei. Detaljer om dette må avklares med forvaltningsmyndighetene. Konsekvens for ”Postveien”: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Bysteina rammes bare i nordre del av grensa. Her vil stein nr 118 helt sikkert forsvinne (se det første kartet i teksten ovenfor), og muligens et par av de som står nærmest. Hver stein er unik, da alle har sitt eget nr, men samtidig er alle steina utformet med samme størrelse og er ellers helt like.

Konsekvens for bygrensesteina vurderes slik:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv

I_________I_________I_________I_________I_________I

Avbøtende tiltak vil være å ta vare på den eller de steina som må flyttes fra sitt opprinnelige sted. Færrest mulig av bygrensesteina bør flyttes.

Bygrensestein nr 118 vil forsvinne. Konsekvenser for andre veier innenfor delområde 2: Den gamle veien fra Krøgenes/Dyvika opp til ”Postveien” vil bli ganske mye rammet av ny tilførselsvei, det gjelder særlig den sørlige delen (se ovenfor stående kart nr 2). Her vil ca 300 m av den gamle veien forsvinne, da den mer eller mindre følger samme trasé. Det er noe usikkert om omfanget av berørings-punkter videre nordover. Inngrepene i anleggsperioden, og detaljer ved kryssingspunktene vil kunne være av stor betydning for videre konsekvens. Detaljer om dette må avklares med forvaltningsmyndig-hetene. Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

24

Ny tilførselsvei til Dyvika/Krøgenes vil krysse den gamle veien mellom Fossbekk, Stea og Bjørnebo to steder: ca 200 m sør for Stea, og 50 – 100 m nord for Øvre Stea. Avbøtende tiltak vil være å minimalisere inngrepene mest mulig. Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Eldre bebyggelse. Konsekvensene vil være størst for Stea, som anses å ha størst bevaringsverdi, og bolighuset og omgivelsene er godt vedlikeholdt. Begge boplassene vil komme til å få relativt nær kontakt med ny tilførselsvei ned til Dyvika/Krøgenes. På begge steder er minsteavstanden ca 50 m, men ved Stea vil den nye veien bli liggende mye lavere enn bebyggelsen, slik at veien i liten grad vil bli synlig direkte fra boligen, og støy fra veien vil bli dempet betydelig. Konsekvens for Stea og Øvre Stea: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Gruver. Det er ikke foretatt en nøyaktig registrering av alle gruvene/skjerpene innenfor planområdet. Områder med de største gruvene ved Bjørneboåsen er markert på ovenfor stående kart 2. Her vil sannsynligvis den nordre delen av gruvene på nordsida av Bjørneboåsen og veien bli rammet. Gruveområdet i denne delen er ikke lett å avgrense eksakt i terrenget. Andre gruveområder vil – så vidt en har kunnet observere – ikke bli rammet, heller ikke ”Nikkos hule”, som ligger på vestsida av traseen til Krøgenes, i le av en liten ås. Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

25

4.3 Arendal kommune, delområde 3: Heftingsdalen – Mørland – Øvre Hesthag Innledning Strekningen preges i dag av skogsområder og gårdsbruk. Fv 124, Dalenveien, fra Dalen til Saltrød går gjennom området. Eiendommene (Store) Mørland (gnr 22), Lille Mørland (gnr 21) og Øvre Hesthag (gnr 47) ligger nær ved eller i selve E18- traseen. Disse gårdene har alle gammel bosetting, og det er gammel bebyggelse på Mørland og ett svært gammelt bolighus på Øvre Hesthag (gnr/bnr 47/9 og 13). Landskapet er småkupert og variert med skog, dalsøkk og mindre heier. Dette gjør at ny E18 vil bli lite synlig fra gårdene Mørland og Øvre Hesthag. Bare Lille Mørland blir sterkt berørt av E18-utbyggingen i forhold til bebyggelse og kulturlandskap. På nedenfor stående kart vises verneverdier for bebyggelse med SEFRAK-registreringer i nærområdene. Fv 124 fra Dalen til Saltrød er en gammel ferdselsvei. Den omtales på det første topografiske kartet fra ca 1850, og benevnes da som ”Presteveien”. Ny E18 vil krysse på tvers av kulturlandskapet, og gå rett over gården Lille Mørland, hvor både bygninger og dyrka jord vil bli fjernet. Fv 124 er planlagt at skal legges om noe i dette området, ca 500 m, og krysse over ny E18. Også Otterlandsveien, Fv 140, vil bli noe omlagt mellom Hesthag og Totjenn.

Registreringer og verdivurdering

Verneverdier innenfor delstrekning 3. Sterkest berørt av den nye E18-utbyggingen er gården Lille Mørland (gnr 21) og veien fra Dalen – Saltrød, Fv 124 Dalenveien.

26

Lille Mørland, gnr 21, er en gammel gård, men har ikke gammel bebyggelse nå, bortsett fra enkelte innebygde bygningselementer i våningshuset fra 1939. Lille Mørland, gnr 21. Lille Mørland er dokumentert som slekts- og gårdsnavn tilbake til 1600-tallet. Omkring 1600 er Lille Mørland krongods, men blir fra 1646 overtatt som bondegods. Seinere delt i to bruk. Et østlig bruk (21/1-2) og et vestlig bruk (21/3-4). Nå er begge eiendommene igjen samlet til samme eier. Kulturlandskapet har gjennom tidene blitt mye endret, og det er lite igjen av den gamle bebyggelsen. I ”Norges bebyggelse” (1956) omtales gammel bebyggelse på gnr/bnr 21/3-4. Hovedhuset oppgis da å være oppført i 1840 av tømmer, 1 ½ etasje, 50 m2. Fjøs, stall og låve er oppført i 1912 av tømmer og reisverk. Dyrka jord 38 daa, 400 daa produktiv skog. Besetningen oppgis å være 4 kuer og 1 hest. Dette er det vestligste bruket. Eier opplyser at midt på 1980-tallet var bygningene svært dårlige, og det ble holdt brannøvelse. Restene etter murer til våningshuset kan så vidt sees i dag (avmerket på kartet nedenfor). Det er et gammelt pæretre + noen gamle rotekte prydbusker (snøbær + gammel spierea-type) på tomta. Ellers er så å si alle rester etter denne plassen fjernet. Norges Bebyggelse oppgir at det på gnr/bnr 21/1-2 er hovedhus fra 1939 av tømmer, 1 ½ etasje, 85 m2. Fjøs, stall og låve oppført 1887 av tømmer og reisverk. Dyrka jord 40 daa, 300 daa produktiv skog. Besetningen oppgis å være 5 kuer, 1 hest, 40 høns og 1 gris. Bebyggelsen ble ikke SEFRAK-registrert i 1995. Eier opplyser at forrige eier bygde nytt uthus i 1970. Nåværende eiere bygde nytt bolighus i 1991. Det bekreftes at våningshuset på dette bruket er oppført i 1939. Huset ble lagt noen få meter lenger mot øst enn det gamle våningshuset. Det nye huset fikk kjeller/underbryggerhus med bakerovn. Det gamle huset ble i hovedsak revet, men to stuer som var tømra sammen ble midlertidig rulla bort, og satt på murene til det nye huset. De utgjør nå de to stuene i fasaden. Det ble brukt om igjen flere materialer/bygningselementer fra det gamle.

27

Foto fra Lille Mørland 2013. Bildet over viser at den gamle tømra er gjenbrukt i stua. Trefyllings-døra i kjelleren er også gjenbruk fra det gamle våningshuset som ble revet i 1939. Ved gjennomgang av huset (nov. 2013) ser en at den gamle tømra fra to av stuene er satt opp igjen i det nyere huset, og en mindre del av tømmerveggen er synlig. Fløydørene mellom stuene er gamle, malt med ådringsteknikk (”eikemaling”), og også andre dører i huset er gamle (én malt som ”mahogny”). I kjelleren står en trefyllingsdør. Også golvborda (som er synlige fra kjelleren) er gjenbruk av kledningsborda.

Det er ingen kjente bilder av det gamle huset, men eier har et maleri som viser et toetasjes okermalt våningshus. Huset skal ha vært svært gammelt, og det ble sagt at det hadde blyglassvinduer, som dessverre ikke ble tatt vare på.

Maleri fra 1950 av T. Åsheim (antagelig malt etter et bilde) av det gamle våningshuset som ble revet i 1939.

Andre spor i landskapet er et steingjerde som ligger i grensa mellom (Store) Mørland og Lille Mørland på toppen av heia mellom de to gårdene, altså vest for Lille Mørland.

28

”Presteveien” (Fv 124): (Dalen -) Tveite – Mørland – Saltrød. Dette er en gammel ferdselsvei (se Amtskartet fra 1850). Strekningen Tveite – Saltrød ble i en beskrivelse fra 1881 betegnet som en gammel, bakkete og dårlig veg. Første del ble utbedret før 1900, men siste strekningen Lille Mørland – Saltrød ble utbedret seinere, avlevert 1924. Siste utbedring av strekningen Tveite – Saltrød var ferdig i 1974. Når veien på det eldste topografiske kartet fra ca 1850 benevnes som ”Presteveien”, indikerer det en gammel hovedferdselsvei, som også prestene brukte til å utføre embetsgjerninger i Stokken og Tromøy (anneks)kirker, i de tidligste tider av presten i Holt, seinere med utgangspunkt i Austre Moland. Ut fra kartet tolkes veien til å ha karakter av å være en hovedvei.

På grunn av flere utbedringer og omlegginger, både på 1800-tallet og 1900-tallet, er det vanskelig å si med sikkerhet hva som kan være en autentisk gammel vei. Verneverdien av den nåværende traseen anses derfor som middel/liten. Se også nedenfor.

Utsnitt av Amtskartet fra ca 1850 som tydelig viser Presteveien fra Skjulestad til Saltrød. Kartet er grovt, og traseen på den gamle veien kan ikke tas helt bokstavlig. I tillegg til ordet ”Præsteveien”, kan en lese stedsnavn som Mørland, Lille Mørland, Haugereid, ”Mørefjer” og ”Salterød”. På Saltrød møtte den ”Postveien”, som kom fra Barbu. (Se omtale på delområde 2) Omtrent midt på bildet Hesthag (”Hesthaug”).

Nåværende eier kunne påvise den gamle traseen til Presteveien gjennom tunet på Lille Mørland og litt østover før den svingte nordvestover mot (Store) Mørland. Denne svingen ble kalt ”Grautsvingen”. Rett før svingen hadde det ligget et varp/kast, men det var fjernet for lenge siden. Veien fortsatte nordover i grensa mellom de to Mørlandsbrukene, og kom inn på dagens trasé mot Mørlandsmoen.

Vestover gikk Presteveien forbi det andre bruket på Lille Mørland før veien svingte sørøstover mot Nedre Haugereid. Derfra fulgte den dagens trasé videre langs Fv 131, Haugereidveien til Mørfjær.

Foto 2013 som viser en liten støttemur for den gamle Presteveien som gikk forbi Lille Mørland ned mot Haugereid. Bildet er tatt omtrent på grensa mellom gnr/bnr 21/1 og 21/3.

29

Veien ble befart høsten 2013, i den grad det var mulig å gjenfinne den. Over jordene på vestsida av Fv 124, Dalenveien, var veien helt fjerna. Det var så vidt mulig å se en trasé fra det vestre bruket på Lille Mørland, men kun ett sted kunne en finne en liten oppbygd støttemur av stein (foto), som bevis på at det hadde vært en gammel vei i dette området. Traseen var stedvis nokså tilgrodd, og ser ikke ut til å være i bruk nå.

Kartet viser en gammel trasé av ”Presteveien” gjennom (Store) Mørland til Lille Mørland og videre sørøstover til Nedre Haugereid.

Tekst og pil peker mot der det vestligste bruket på Lille Mørland lå, i kanten av jordet.

Delområde 3 omfatter også deler av Fv 140, Otterslandveien. Det har vært vanskelig å finne eksakte opplysninger om denne veien, annet enn at det sannsynligvis er en gammel vei mellom gårdene. Den er nå klassifisert som fylkesvei. S. Ledaal opplyser at det gikk en gammel vintervei fra Ottersland forbi Hesthag og ned myrene til Tonesodden, og via Totjønn og myrene/vannene til Mørfjær. Oppsummert verneverdi i delområde 3, hovedsakelig basert på verneverdier til Lille Mørland og ”Presteveien”: Liten Middels Stor I________I________I________I

30

Omfang og konsekvens Fv 124, Dalenveien, del av den gamle ”Presteveien”, vil bli omlagt på en strekning av ca 500 m ved Lille Mørland. Veien skal heves og vil krysse over ny E18. Mye tyder imidlertid på at Fv 124 ikke er så gammel på denne strekningen. For gården Lille Mørland (gnr 21) vil konsekvensene av ny E18 være store, da alle bygninger vil bli revet, og evt. andre kulturminner i traseen vil bli fjernet. Omlegging av Fv 124 vil også føre til at restene etter det vestligste bruket vil bli fjernet. Imidlertid er det svært få kulturminner å gjenfinne i området i dag. Som et avbøtende tiltak bør de bygningselementene som er fra det eldste våningshuset flyttes. Tømra kan være svært gammel, trolig fra 1700-tallet eller eldre, og bør tas vare på. Dørene er av varierende alder, men er i god stand og bør tas vare på. Huset kan inneholde flere bygningselement-er enn det som ble påvist ved befaringen i 2013. En slik flytteoperasjon lar seg lett gjennomføre, men krever kompetanse. Generelt bør inngrepene minimaliseres, da det kan ligge flere spor i landskapet enn det som oppdages/påvises ved en rask gjennomgang. Steingjerdet på heia mot (Store) Mørland, bør skjermes mot inngrep i byggefasen. Oppsummering av konsekvens for ”Presteveien” og Lille Mørland, når det regnes med avbøtende tiltak som beskrevet ovenfor:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Gårdene (Store) Mørland, (gnr 22) og Øvre Hesthag, (gnr 47) er gamle gårder som fortsatt har gammel bebyggelse. De er avmerket på kartet over kulturminner med verneverdi. Som det framgår av kartet vil de ikke eller i liten grad bli visuelt berørt av utbyggingen. Landskapet er småkupert, og heiene gjør at bebyggelsen vil ligge i lé for ny E18. De som bor på gårdene vil ventelig høre trafikken. Fra Øvre Hesthag vil ny E18 være synlig over en kort strekning rett mot sør. E 18 vil gå i tunnel bak/ under Hesthagfjellet. Deler av jordene/utmarka til eiendommen Hesthag gnr/bnr 47/2 vil bli berørt ved omleggingen av Fv 140 Otterslandveien. Oppsummering av konsekvens for (Store) Mørland og Øvre Hesthag:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

31

4.4 Arendal kommune, delområde 4: Øvre Hesthag - Ottersland Innledning Strekningen preges i dag av skogsområder tilhørende gårdene Øvre Hesthag og Ottersland. Planområdet går i ytterkant av dyrka jord/kulturlandskap til Nedre Ottersland, og til dels Øvre Ottersland.

Registreringer og verneverdier Matrikkelgården Hesthag (gnr 47) er en middelaldergård, etter hvert delt i Nedre Hesthag og Øvre Hesthag. Kulturmiljøet omkring Hesthag henger visuelt sammen med Ottersland. Et våningshus på Øvre Hesthag (gnr/bnr 47/9, 13) skal være oppført i 1685, (se avmerket på verdikart i delområde 3).

Øvre Hesthag ligger på vestsida av Hesthagfjellet, hvor ny E18 vil gå i tunnel. Det røde huset til venstre på bildet skal være fra 1685. Ottersland er stor(e) middelaldergård(er) med omfattende historie, vakkert kulturlandskap og mange bevarte gamle bygninger. Delt i tre matrikkelgårder: Nedre Ottersland (gnr 48), Øvre Ottersland (gnr 49) og Østre Ottersland (gnr 50). Kulturmiljøet omkring Ottersland – Hesthag har stor tidsdybde og er av stor verdi. Det vil føre for langt å skulle gå inn på gårdshistoria til Ottersland, men i denne sammenhengen bare slå fast at det har vært bosetting og drevet jordbruk i mange hundre år. Forhistoriske funn støtter dette. Eiendom tilhørende Ottersland, eller eiendom som gjennom hundreårene har gått ut fra Ottersland, kommer en mer inn på i omtalen av delområde 5, Hørdalen – Sagene.

32

Oppsummert verneverdi for Hesthag og Ottersland: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvens

All bebyggelse og dyrka jord ligger utenfor planområdet. Ny E18 vil ikke berøre bebyggelsen eller kulturlandskapet visuelt, da passeringen ved Ottersland er i stor avstand til bebyggelsen, og passeringen ved Øvre Hesthag er i tunnel. Topografien er preget av småkupert landskap, og veien vil deler av strekningen gå i tunnel under Hesthagfjellet og Trælfjell. Støy fra veien vil i noen grad kunne være sjenerende for beboerne og påvirke opplevelsen av kulturlandskapet. Støy kan evt. dempes ved avbøtende tiltak. Se også konsekvens under delområde 3 og 5. Konsekvens for Hesthag og Ottersland:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

33

4.5 Arendal kommune, delområde 5: Hørdalen – Sagene – Tvedestrand grense Innledning Strekningen preges i dag av skogsområder og ett nedlagt gårdsbruk. Våjeveien, Fv 123, fra Våje forbi Sagene til Strengereid går gjennom området. Ny E18 vil på strekningen gå over eiendommene til Østre Ottersland og Hørdalen (gnr 50), Fløystad (gnr 11), Syrdalen (gnr 12) og Lillestølen (gnr 13). Tettstedet Sagene er på sørsida av elva gått ut fra Øvre Otterlands grunn (gnr 49) og på nordsida fra Fløystads grunn.

Registreringer og verdivurdering Sagene Tettstedet Sagene har mange kulturminner: rester etter sager, kverner, tømmerrenne, og fortsatt mye gammel bebyggelse. Alt ligger på utsida av planområdet for ny E18, og den lille beskrivelsen her er først og fremst for å få forståelse av at den omfattende virksomheten som har preget stedet gjennom mange hundre år, har ringvirkninger også inn i planområdet, særlig når det gjelder veier. Arendal kommunes kommunedelplan for kulturminner/kulturmiljø (område 14 - Sagene) har skravert et område rundt de bevaringsverdige kulturminnene (17 SEFRAK-registrerte objekter) og elva. En tolker det slik at det er gjort en faglig begrunnelse for avgrensningen, og ettersom planområdet for ny E18 ikke vil berøre det skraverte området, vil ikke kulturminner av sentral betydning rammes.

Tettstedet Sagene har vokst fram langs elva Fosså, som går fra Kjærhølen til Langangs-vannet. Elva, som nå vanligvis kalles Sagene-elva, ga kraft til en rekke sager og kverner. Denne virksomheten startet på slutten av 1500-tallet. Korn ble fraktet til Sagene fra omkringliggende bygder via bygdeveier eller vannveien, og tømmeret ble fløta ned Molandsvassdraget til Kjærhølen. Fra Langangsvannet er det farbart med småbåter via rånene til Neskilen og sjøen, hvor produktene lett kunne fraktes ut for videresalg – mye var til eksport til utlandet.

Elva Fosså, eller Sageneelva, som den nå kalles, ga grunnlaget for den store virksom-heten knyttet til sager og kverner fra 1500-tallet til slutten av 1800-tallet. Fallet fra Molandsvannet til Langangsvannet er 28 meter.

34

I bygdebok for Austre Moland (1959) står omtalt et brev fra 1603 hvor fjerde Fosså sag på Otterlandssida og tredje Fosså sag på Fløystadsida er nevnt. En må anta at det allerede på den tida har vært flere sager lenger oppe i elva. Fra 1688 er det 5 privilegerte sager i Fosså, og ut over på 1700-tallet vokser antallet sager til 8. På denne tida er Fosså-sagene de viktigste i distriktet. Gjennom kjøpstadsprivilegiene fra 1661 fikk byborgerne enerett til utskiping av trelast. Et kongelig reskript i 1688 reduserte antallet sager i Norge, og det ble fra da av fastsatt et visst kvantum bord som maksimalt kunne skjæres ved de forskjellige sagene hvert år (sagbruksprivilegiene). Den viktigste perioden for oppgangssagene var fra 1600-tallet og fram til sirkelsagene kom, etter 1850. På denne tida ble dampsagene en konkurrent til de vanndrevne sagene, og virksomheten i Sagene opphørte etter hvert. I dag er det kun ruiner etter sagene langs elva.

I tillegg til de viktige sagene, har det vært mange kverner eller møller som ble brukt til maling av korn. Gårdene hadde sine egne kverner. Ei større mølle ble satt opp i 1856. Den kalles nå Sagene mølle, og kan fortsatt brukes. Sagene mølle ble etter hvert ei bygdemølle, hvor folk kunne få malt korn til eget bruk. Denne mølla var mye i bruk under siste verdenskrig, og etter at mølla i Holt brant i 1941, kom også bøndene fra dette distriktet og fikk malt kornet sitt i Sagene.

Sagene mølle fra 1856.

En så stor virksomhet ga grunnlaget for en stadig økende befolkning, og etter hvert en betydelig bebyggelse på Sagene. Sagene var i sin storhetstid på 17- og 1800-tallet et knutepunkt mellom flere bygdelag, og flere veier møttes her. Det var samlingssted for handel, foreningsaktivitet og sosialt samkvem. Det er kjent at mange flinke handverkere kom fra Sagene, særlig smeder, men også sagmestere, møllere, tømmermenn og båtbyggere. Den kjente treskjæreren Ole Nielsen Weierholt (1718 – 1792) knyttes til Sagene. Han levde hele sitt liv her, men satte mange spor etter seg som treskjærer, møbelkunstner og byggmester i hele Nedenes. Hans kunstneriske virksomhet knyttes særlig til kirkekunst, bl. annet i Austre Moland, Tromøy, Flosta, Dypvåg, Søndeled og Risør kirker. Han skar også mange kjente ovnsmodeller, blant annet for jernverkene Froland, Næs og Egeland. Samlet verneverdi for Sagene: Liten Middels Stor I________I________I________I Veier Vannveiene har vært svært viktige transportårer fra gammelt av og til langt fram i vår tid, både sommer og vinter. På det første topografiske amtskartet for østre Nedenes, ca 1850, er ikke tegnet inn

35

noen vei som fører til Sagene, men stedsnavnet ”Saugene” er påført. Dette tolkes slik at det gikk ikke noen hovedvei forbi Sagene. Men det virker sannsynlig at med så stor aktivitet omkring Sagene, har det vært behov for framkommelige veier, både sommer og vinter. Det danner seg få spor/kulturmin-ner når transporten skjer på vinterveier eller følger vassdrag. I dag er det synlige spor etter en oppbygd kjerrevei som har gått fra Sagene forbi Hørdalen til Ottersland. Denne har fra gammelt av antagelig vært den viktigste adkomstveien til Sagene. Det er opplysninger om at flere av sagmestrene midt på 1600-tallet bodde på Ottersland, og da må de ha benyttet den gamle veien for å komme til Sagene både sommer og vinter. Veien kan derfor være svært gammel, og kanskje brukt fra 15- 1600 tallet. Den gamle kjerreveien fra Ottersland til Hørdalen og Sagene. Ny E18 vil passere rett over partiet på bildet nedenfor. Til høyre: samme vei lenger nede mot Hørdalen. Veien har fin steinsetting over bekkeløpet.

Den er til dels oppmurt på brattere partier, og over bekken på østsida ned mot Hørdalen er det lagt steinheller. Veien har en bredde på ca 3m, men er bratt på noen partier og går også stykkevis over bart fjell. Den brukes fortsatt som traktorvei, og så seint som i 1970-åra ble det arrangert billøp her! Gammel vei fra Ottersland til Hørdalen og videre til Sagene har antagelig en høy alder, og en framkommelighet som tilsier at den har vært mye benyttet. Den har fortsatt et autentisk preg på strekningen fra krysset mot Fv 124, Otterslandveien, til bunnen av bakken mot veien inn til Hørdalen. Herfra til Sagene er veien imidlertid sterkt endret de seinere år, og selve veien har liten autentisitet, men den følger den gamle traseen. Den bevaringsverdige strekningen er 800-900 meter, herav ligger vel halve strekningen mot vest utenfor planområdet. Samlet verneverdi for gammel vei fra Ottersland til Hørdalen: Liten Middels Stor I________I________I________I Det er også konstatert spor etter en gammel vei mellom Østre Ottersland og Hørdalen. Denne ble brukt blant annet av folk fra Sagene som skulle benytte ”kjerkebåten” som lå i Engesanden, som var båtstøa til Østre Ottersland. Denne ”kjerkebåten” var en flatbunna pram som var til fellesbruk for de som skulle til Austre Moland kirke, enten det var begravelser, gudstjenester eller andre kirkebesøk. Det er noe uvisst hvor gammel denne veien er, men den kan være svært gammel, da den ligger lagelig

36

til i terrenget, og behovet for å kunne komme til kirka på en enklest mulig måte har vært til stede gjennom mange hundre år. I dag kan denne veien så vidt sees i terrenget, men særlig det nedre stykket fra svingen mot Hørdalen har et par steder tydelig steinsetting i kanten. Fra Østre Ottersland er den øvre delen fra Fv 125 og sørover brukt som traktorvei. Den andre gamle veien fra Hørdalen til Østre Ottersland og videre til Engesanden har antagelig vært mindre benyttet fra gammelt av. Den kan imidlertid være (svært) gammel. Den er mindre tilrettelagt og oppbygd, og har nå mistet mer av sin autentisitet. Liten Middels Stor I________I________I________I Gamle veier fra Fløystad mot Langangsvannet og Sagene Det har gått flere gamle veier fra Fløystad gjennom skauen i retning Sagene, Langangsvannet og Syrdalen. Hovedsakelig har det nok vært for gårdens eget behov, og til dels for naboene nordfra, Noddeland og Holte. Sistnevnte hørte til Austre Moland fram til 1962. Det er fortalt at ungene som skulle til skolen i Sagene brukte den vestre veien, men sannsynligvis brukt til mange formål mot Sagene.

Den østre veien, som kalles Holveien, er en traktorvei/-slepe som fortsatt brukes i noen grad. Den gikk ned til Stølshagen, og det var denne som ble brukt til å frakte tømmer ned mot Sagene. Nederst er terrenget som et juv, og det var ikke naturlig med forbindelse på tvers mellom disse to veiene.

Den østre veien møtte også en forbindelsesvei ned mot Perstrand, hvor bl.a. det var båtanløp. Fra Fløystad til Syrdalen var det en vei som tok av ved Lille Krossmyr. Veiene brukes i liten grad nå, men er stort sett synlige som traseer. Stedvis noe oppbygde. De kan være svært gamle.

Verdi for gamle veier fra Fløystad:

Liten Middels Stor

I________I________I________I

37

Offentlige bygdeveier Bygdeveien fra Tveite til Smalsund bru ved Sagene ble åpnet i 1880. Den heter nå Fv 125, Tveiteveien. Smalsund bru var ikke med i dette prosjektet, og det må bety at det lå ei brukbar bru fra før. Det ble søkt om midler til utbedring av brua i 1890-åra, og ny bru sto ferdig 1900. Seinere er brua over Smalsund utbedret, i 1936 og 1970. I 1938 ble den private veien fra Våje til Smalsund bru godkjent som offentlig bygdevei. Fra Våje til Fløystad eksisterte det en vei i 1873, men hvor gammel den er videre mot Sagene er noe uklart. Veien er seinere utbedret flere ganger, bl.a. ble parsellen Våje – Sagene avlevert i 1960. Fram til 1960 gikk hovedveien ovenom Fløystad-gårdene ved Fløystadkleivene (se kart).

Kartet viser de viktigste verneverdiene i delområde 3: Ottersland – Hørdalen - Sagene. Skravert område ved Sagene betegner verneområde for Sagene i kommunedelplan bevaring, Arendal kommune. Hørdalen Hørdalen (gnr/bnr 50/3) er opprinnelig gått ut fra Østre Ottersland. Det er en gammel boplass, kjent tilbake til slutten av 1600-tallet. I Norges Bebyggelse (1956) oppgis det at eiendommen har 100 daa produktiv skog og 25 daa dyrka jord. Hovedbygningen er oppført 1790 av tømmer, 2 etasjer, 70 m2, modernisert 1944. Fjøs og stall oppført av plan i 1942. Bryggerhus. Ved SEFRAK-registreringen i 1995 står bare hovedhuset, og tilstanden betegnes som begynnende forfall. I dag preges huset av sterkt framskredet forfall. Det er sterkt ramponert innvendig, og dørblader, ovner og evt. annet av verdi er fjernet. Jordene og kulturlandskapet er grodd igjen, og det er vanskelig å få inntrykk av bygningsstrukturen og landskapet. Det står flere planta trær, blant annet ei veldig stor edelgran og et par store sypresser, i tillegg til noen forvilla hagevekster, som antas å være av nyere dato.

38

Budeia Ingeborg Johannessen fotografert med kuene i Hørdalen midt på 1930-tallet. Foto fra årbok for Austre Moland Historielag 2013.

Hørdalen er gården nær Sagene med mest dyrka jord, vel 20 daa. Her ble det holdt flere kuer og levert melk til Arendal.

Hørdalen i 2013, foto fra sør. Hørdalen, foto fra øst, uvisst når, men før 1959. Foto fra Austre Moland bygdebok 1959. I Hørdalen bodde det på slutten av 1700-tallet en glassmester som het Jens Eriksen Hørdalen. Han hadde et spesielt verktøy/maskin, som ble kalt blyvinne. Med den kunne han lage strenger i bly, og glasset ble lagt inn i en profil som blyvinna laget. Blyet ble kuttet til og loddet, og glassrutene satt sammen i ei vindusramme. Ved ombyggingen av kirka i Austre Moland er det i 1784 anført en utgift på 3 mark til han for å reparere de gamle vinduene.

Foto fra veien til Hørdalen fra nordøst.

Adkomstveien til Hørdalen var fra gammelt av fra sørøst mot Sagene. Den nåværende brua til Hørdalen ble bygd av Olav Weierholt på 1950 tallet. Det er noe uklart om veien nordøstover fra Hørdalen er eldre. Det har vært ei lita kvarts/feltspatgruve rett på vestsida av brua, og veien kan ha blitt bygd i den forbindelse, antatt rundt århundre-skiftet 1900. Veien forbi Hørdalen er mye bruk som turvei idag.

Gården Hørdalen (gnr/bnr 50/3), som på tross av sin høye alder, er i dag så forfallent og gjengrodd at den har liten verneverdi. Veien fra nordøst til Hørdalen har betydelig estetisk verdi og bruksverdi, men

39

anses ikke å ha stor kulturhistorisk verdi. Kvarts/feltspatgruva nord for Hørdalen hadde en kort periode, og det ble heller ikke tatt ut store mengder stein. Samlet verneverdi for Hørdalen: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvenser Innledningsvis skal det bemerkes at planområdet der den tidligere planlagte anleggsveien fra sørøst, ved Klampelia til Bjørnbutjenn skulle komme, ikke er registrert eller befart. Etter opplysninger fra Vegvesenet i november 2013 om at det nå er uaktuelt å etablere en anleggsvei i denne retningen, ble videre registreringer kuttet ut. For kulturminner som knytter seg til Sagene er konsekvensene små. Den nye E18 blir liggende visuelt utenfor synsvidden, men for de som bor på Sagene, og i noen grad for opplevelsen av kulturminnene, vil støy fra veien kunne være sjenerende. Konsekvenser for Sagene: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I For Hørdalen er konsekvensene av ny vei svært omfattende. Selve E18-traseen er planlagt rett over våningshuset, og ei høy fylling vil komme til å dekke de fleste spor etter gården. Det kan kanskje bli liggende igjen noen rydningsrøyser i utkanten av jordene mot øst, og deler av veien mot øst langs Kjærhølen kan evt. bli bevart. Konsekvenser for Hørdalen: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

40

For gammel vei fra Ottersland til Hørdalen vil konsekvensene av ny E18 være at denne krysses, og uten avbøtende tiltak vil traseen da bli brutt, og veien miste sin historiske sammenheng. Et mulig avbøtende tiltak vil være å lage en undergang så nær kryssingspunktet som mulig. Da vil både den historiske sammenhengen og funksjonaliteten opprettholdes. Konsekvens for gammel vei fra Ottersland til Hørdalen medregnet avbøtende tiltak som beskrevet ovenfor: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I For den gamle veien fra Hørdalen til Østre Ottersland og Engesanden vil konsekvensene være store, da ny E18 vil krysse veien i ei høy fylling, og slik sett avskjære både framkommelighet og veiens kultur-historiske sammenheng. I tillegg vil midlertidig anleggsvei inn fra Østre Ottersland være ødeleggende på en større strekning. Veien ble imidlertid vurdert til å ha mindre verneverdi enn den andre veien til Ottersland. Konsekvens for gammel vei fra Sagene/Hørdalen til Østre Ottersland: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Når det gjelder veier fra Fløystad til Sagene/Langangsvannet/Syrdalen vil konsekvensene være at alle disse traseene blir brutt, da ny E18 vil krysse rett over. Den veien som kalles Holveien, som går fra Fløystadgårdene til Stølshagen, vil få kryssing i bru. Samlet konsekvens for gamle veier fra Fløystad til Sagene/Langangsvannet/Syrdalen:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

41

4.6 Tvedestrand kommune, delområde 6: Arendal grense – Kvastad – Himmelkjæra Innledning Framtidig E18 vil på denne strekningen gå gjennom småkupert skogsterreng og myrer. Den vil krysse over Fv 121 Langangsveien i bru. Planområdet omfatter ingen bebyggelse, men utmarka til eiendommene Torp (gnr 20), Jordtjenn (gnr 21) og Kvastad (gnr 22) blir berørt. I tillegg blir flere gamle veier berørt.

Registreringer og verdivurdering ”Stålveien” Veien fra Nes Verk til Kvastadkilen kalles i dag ”Stålveien”. Dette er en svært gammel vei, og kan ha eksistert allerede da Verket startet opp på Båsland i Holt i 1665. (Se mer om transportbehov og inn- og utskipingshavner til Verket under delstrekning 8). Imidlertid er det dokumentert at også Tvedestrand har vært brukt som inn- og utskipingshavn så tidlig som 1685. Det er usikkert når transporten til og fra Kvastadkilen starter, men har med sikkerhet foregått der fra tidlig på 1700-tallet til litt etter 1750. Næs Verk hadde fra 1726 egen sjøbu i Kvastadkilen, og det ble satt opp ny malmbrygge der i 1735. Det var en lengre avstand fra Verket til Kvastadkilen enn til Tvedestrand, men denne ulempen ser ut til å ha blitt tålt, da terrenget var mindre bakkete, og kanskje en bedre standard på veien. Etter 1750 antas veien til Tvedestrand å ha blitt såpass god at denne havna foretrekkes, og transporten fra Verket til Kvastadkilen opphører. Traseen til ”Stålveien” gikk fra Verket via Meldalstjenn, Holt kirke, Goderstad, Hagestadmoen og videre til Kvastad. I denne omgang er ikke traseen fra Holt til Kvastad undersøkt, men det har vært antatt at den i store trekk følger traseen til Fv 121 fram til Hagen. Her gikk veien noe lenger oppe i lia, og spor etter veien kan sees der den kommer ned igjen ved Kvastad bedehus. Så gikk veien opp bratte lia til Kvastad. Derfra er det ikke usannsynlig at transporten gikk korteste til Kvadstadkilen og Buene. Det vil i så fall være via Kvastadgårdene og østover via en gammel vei som går på nordsida av Alvekjenn og Midtkjenn og sør om Sagkjenn. Denne traseen er tydelig inntegnet på et utskiftingskart for Kvastad fra 1779. Men den veien som er inntegnet på kartet kan også være en vei som var mer brukt av gårdene i forbindelse med sag- og møllevirksomheten i Lifoss.

Utsnitt av utskiftingskart for Kvastad fra 1779(se bedre oversiktskart neste bilde). Her er inntegnet en vei som kommer fra gården fra vest, passerer på nordsida av Alvekjenn (G) og Midtkjenn (E), og går på sørsida av Sagkjenn (C) før den fortsett ned mot Kvastadkilen (A). Foto IH 2013.

42

På utsnitt av utskiftingskartet for Kvastad (nå gnr/bnr 22/1 og 2)fra 1779 sees bebyggelsen avmerket med rødt. Veien nordfra krysser bekken fra Folekjenn (P), og deler seg litt etter i en trasé som går rett opp til gården, og derfra videre ut Alvekjær og til Alvekjenn (G). Derfra til Kvastadkilen, se forrige bilde. En annen trasé fortsetter rett fram mot sør, forbi Rønningen. Navnet ”Rödningen” kan leses nederst i bildekanten. Foto IH 2013. Veien fra Øvre Kvastad til Kvastadkilen, som beskrevet ovenfor, kan uten problem gjenfinnes i dag i samme trasé. Men den har gjennom tidene blitt utbedret, og ser i dag ut som en alminnelig traktor-vei. Den brukes som driftsvei til gårdene, og i noen grad som turvei.

Veien ligger godt i terrenget uten oppbygginger. Traseen kan være svært gammel. Før det er undersøkt mer eksakt om veitraseen som Næs Verk benyttet til Kvastadkilen, bør verneverdien settes høy.

Liten Middels Stor

I________I________I________I

Foto fra parti på den gamle veien som går fra Kvastad til Kvastadkilen. IH 2013.

43

På amtskartet fra ca 1850 sees hovedveien som tar av fra Vestlandske Hovedvei ved kryssingen av Holtbekken. Den fortsetter sørover forbi Hagestad, Kvastad og Torp. Noen vei til Kvastadkilen er ikke inntegnet, bare vassdraget ned mot Kvastadkilen fra Vålevann og Vennevann. Men stedsnavn som Buene og Langangsdalen er påført.

I følge Per Tveite går traseen til den gamle ”Stålveien” fra Kvastad forbi skolen og over mot Trefsdalen og Hovet, ned til Langang og derfra nordøstover til Grimslia og ned Kilekleivene til Kvastadkilen. Denne veien er også tydelig å se på utskiftingskartet fra 1779 (se bildet + bildeteksten over). De eldste veiene gikk jo fra gård til gård. Denne veien har hatt funksjon av å være en allmenn ferdselsvei, bl.a. var det skoleveien. Traseen ut mot Kvastadkilen er i tålig flatt terreng fram til siste kleivene ned mot kilen. Det

kan meget vel være denne traseen som ble brukt av Næs Verk tidlig på 1700-tallet. Men dette bør undersøkes noe nøyere.

Verneverdien for denne veien settes derfor til høy. Den har stedvis i behold et autentisk preg (se bildet nedenfor).

Verdivurdering for veien fra Kvastad til Langang:

Liten Middels Stor

I________I________I________I

Den gamle veien fra Øvre Kvastad, forbi skolen til Langang. Til høyre for steingjerdet ligger Rønningen. Det er funnet et større gravfelt fra forhistorisk tid rett fram i bildet. Foto mot sør 2013.

44

Fylkesvei 121, Langangsveien, går fra Goderstad til Strengereid. Den har blitt utbedret flere ganger, og siste større utbedring på hele strekningen var omkring 1980. Parsellen vestover fra Langang til Strengereid (ca 4 km) ble i 1935 beskrevet som så dårlig at den nesten ikke var framkommelig for biler. Den ble opprustet etter krigen, og sto ferdig i 1948. Parsellen østover mot Goderstad (4,8 km) ble avlevert i 1961. I Vegvesenets arkiver framgår det at den gjennomgikk en større utbedring i 1876, men allerede året etter var det en stor flom som ødela deler av veien. Den ble istandsatt like etter, i 1878. Verdivurdering av Langangsveien: Liten Middels Stor I________I________I________I Kulturminner ved Bråten/Himmelkjæra

Kulturminner som ligger på eiendommene gnr/bnr 22/1 og 2 og 22/6 påvist av grunneierne. Dessuten sommerfjøset som ligger på 22/7. Merk at stedsnavnet Bråten er feil avmerket på kartet – det er her ved anleggsveien/den store kullbunnen som grunneierne kaller det Bråten. Utløer/sommerfjøs Fra Folekjenn går det en gammel vei innover mot Himmelkjæra. Dagens traktorvei går omtrent der den gamle veien gikk, med et lite unntak ved Kjennbunnen, der den gamle veien gjorde en liten sving mot

45

nord, og måtte krysse bekken to ganger. Spor kan sees. På nordsida av Kjennbunnen har det stått ei utløe som nå er borte. Alder på denne er uviss. Videre innover mot Himmelkjæra sto det til midt på 1950-tallet ei utløe som skulle ha hatt årstallet 1649 skåret inn i en stokk. Det er ikke spor av denne igjen i dag, men stedet påvist av grunneieren. Ca 15 m fra eiendomsgrensa/steingjerdet som bytter mellom 22/6 og 22/7 ved Bråten står det rester etter et sommerfjøs på eiendommen til 22/7. Holdesteina kan sees i dag, og det ligger noen morkne stokker + noen få taktegl der. Denne blei kalt ”Bjønnbua” på grunn av ei spesiell dør som skulle være sikra mot at bjørnen ikke skulle kunne slå den inn og skade buskapen. Det var en spesiell teknikk med å få åpna døra, ble det sagt. Kullbunner Innenfor et relativt lite område er det påvist fire kullbunner etter kullmilebrenning. Brente kullbiter kommer fram når en sparker litt i jorda. De ligger med alle nær tilgang på vann. I enden av Himmelkjæra, omtrent der snuplassen til dagens traktorvei er, er det en kullbunn på eiendommen til 22/6. Videre nordover derfra ca 200 meter like ved bekken, på eiendommen til 22/1 og 2, ligger spor etter en kullbunn til. En tredje kullbunn ligger ca 500 meter fra den første, og den fjerde, en stor en (25-30 m i diameter), ca 100 meter fra denne igjen. De to siste ligger på 22/6. Det vises for øvrig til nøyaktig registrering på arkeologenes kart. Husmannsplass Det ligger spor etter en husmannsplass, som bare ble kalt Plassen, ca 30 m øst for snuplassen i enden av Himmelkjæra. Tørrmurte steinmurer etter en liten kjeller på ca 3x4 meter med pipe i nordøstre hjørne, står igjen. Ca 15-20 meter lenger øst lå fjøset/uthuset, der noen holdestein var synlige inntil for noen år siden. Uthuset hadde ikke låvebru. Plassen ble fraflytta for mer enn 100 år siden. Gammel vei Det finnes tydelige rester etter murte brukar og rester etter stokker over en liten bekk. Denne brua skal være laget/reparert rett etter krigen, men det fantes fra før ei eldre bru der. Denne må sees i sammenheng med et veifar som kan følges noen meter på skrå ned fra Bråten mot veien inn til Himmelkjæra. Her fortalte Nils Kvastad at eldre folk sa at dette var en gammel vei. På utskiftingskart-et fra 1779 til 22/6 kan det se ut til at det går en vei i dette området som fortsetter mot Hagen, men det er ingen tradisjon nå om at det skal ha vært en sammenhengende vei i denne retning. Dette kan imidlertid være en svært gammel vei, som nå er mer eller mindre borte. De fleste kulturminnene i dette området er forsvunnet som fysiske spor i terrenget (husmannsplass-en, utløene og sommerfjøset). Kullbunnene kan fortsatt påvises, og muligens burde de undersøkes mer, i og med at det her er en stor tetthet, og lett synlige. Det knytter seg også noe usikkerhet knyttet til den gamle veien ved Bråten, og denne bør undersøkes noe mer i terrenget, og sammen- liknes med andre kilder, bl.a. gammelt utskiftingskart. Samlet verdivurdering for kulturminner knyttet til Himmelkjæra/Bråten: Liten Middels Stor I________I________I________I

46

Omfang og konsekvens Som nevnt innledningsvis er ikke bebyggelsen innen delområde 6 registrert/omtalt, da all bebyggelse ligger utenfor planområdet og anses ikke å bli direkte berørt, bortsett fra at veien vil være hørbar i større og mindre grad. Den bygningen som ligger nærmest (ca 250 meter) er gamle Kvastad skole fra 1863 som nå brukes som grendehus. Størst konsekvens av ny E18 får utvilsom de gamle veitraseene, som blir brutt på tvers. Det gjelder begge de to veiene som kan sees på kartet fra 1779. De har begge fått en høy verneverdi, da det er noe usikkert hvilken trasé som ble brukt av Næs Verk til inn- og utskipingsplass i første halvdel av 1700-tallet. Veien som gikk mellom gårdene Kvastad og Langang har dessuten hatt funksjon av å være en allmenn ferdselsvei. Omfanget av inngrepet bør reduseres til et minimum, og det bør vurderes å lage en undergang for å opprettholde gjennomgangsfunksjonen, og derved også holde den historiske traseen åpen og synlig. Samme vurderingene gjelder begge de omtalte traseene. Konsekvens for gamle veier fra Kvastad til Langang og fra Kvastad fra Kvastadkilen: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I For de øvrige omtalte kulturminnene ved Bråten/Himmelkjæra er konsekvensen til dels ødeleggende, men verneverdiene her anses i utgangspunktet ikke som så høye. Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

47

4.7 Tvedestrand kommune, delområde 7: Himmelkjæra – Vennevannsliene –Øygarden Innledning Framtidig E18 vil på denne strekningen gå gjennom småkupert skogsterreng og myrer. Planområdet omfatter ingen bebyggelse, men utmarka til eiendommene Vestre Goderstad (gnr 25), Østre Goderstad (gnr 26) og Langtveit (gnr 27) blir berørt.

Registreringer og verdivurdering I delområde 7 er det kun ”Presteveien” som er registrert som kulturminne.

Presteveien er godt synlig fra Goderstad til øst for Snaretjenn. Avmerket på Friluftsrådets nye turkart for Tvedestrand, og framhevet med rødt her.

Presteveien er i dag (mer eller mindre) godt synlig fra Goderstad til Skuggevik (eller Buene). Det var en ridevei som ble brukt av presten i Holt når han skulle raskeste vei til sjøen for å utføre embetsgjerninger i Dypvåg og Flosta. Det er vanskelig å vite hvor gammel en slik vei er, eller hvor mye den har vært benyttet gjennom tidene. Den kan være svært gammel, men har hele tiden bare vært brukt til fots eller som ridevei, evt. sledevei om vinteren på frossen mark. Veien er ikke inntegnet på Amtskartet fra ca 1850, noe som kan tolkes slik at den ikke var en hovedvei. Presteveien starter i byttet mellom Østre og Vestre Godestad, går i en dal på østsida av Goderstadåsen og passerer nordøst for Butjenn. Herfra videre sørover til Lille Kloppemyr og videre over Store Kloppemyr. Den er merket, og brukes i dag som turvei. Langs veien er det satt opp skilt med stedsnavn, slik som: Dørstokken, Aslaks stein, Hova, Husveggen, Lille Kloppemyr og Store Kloppemyr. De to sistnevnte har fått sine navn på grunn av klopper, dvs stokker til å gå på, som lå i myra og gjorde veien lettere framkommelig. I enden av Vennevann går Presteveien på toppen av en stem. På nedsida (sørsida) er Snartjenn. Stedvis er den oppbygd med tørrmurte forstøtningsmurer, men for det meste opptrer den som en god sti i naturterreng, uten tilrettelegging. Den er inntegnet på turkartet for Tvedestrand (2012). Vinterveien fulgte fra gammelt av noenlunde samme trasé, men gikk i større grad over myrer.

48

Over: Tine Goderstad Sunne står på Presteveien ved stedet som kalles ”Dørstokken”. 2013. Til høyre: Veien er enkelte steder oppbygd med tørrmurer. 2013. Verdivurdering Presteveien: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvens

Presteveien vil bli krysset av ny E18 vest for Vennevann/ Snartjenn. Det ser ut til at selve traseen blir ødelagt ca 200 meter. Vegvesenet har opplyst at det vil bli laget en erstatningsvei, slik at funksjonen kan opprettholdes. Opplevelsen av den gamle veien vil imidlertid bli sterkt endret.

Konsekvens for Presteveien når avbøtende tiltak er medregnet:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

49

4.8 Tvedestrand kommune, delområde 8: Øygarden – Fiane – Nygård – Myklebustad – Rømyr – Grenstøl – Bergsmyr Innledning Strekningen omfatter i hovedsak utmarksområder til matrikkelgårdene (gnr): Myklebustad (28), herunder Nygård og Rømyr, Glidje/Gliddi (29), østre Solberg (31), vestre Solberg (32) og Berge (58), herunder Bjørnstad. Videre: tettstedene Fiane og Bergsmyr, og dessuten industriområdet Grenstøl. E18 vil gå gjennom området nord – sør, med et stort kryss ved Grenstøl og nye tilførselsveier til Fiane, inkl ny rundkjøring til Rv 415 og gamle E18, samt ny tilførselsvei fra Grenstølkrysset til Bergsmyr, inkl ny rundkjøring til Rv 410 og Tvedestrand. Delområde 8 omfatter så stort et område at det må gjøres en ytterligere oppdeling under beskrivelsen av registrerte kulturminner.

Registreringer og verdivurdering A. Søndre del: Øygarden – Grenstøl Planområdet omfatter i hovedsak skogsområder og utmark, men i østre del ligger nyere industri-tomter og tidligere søppelplass. Dette området kommer til å bli sterkt endret da det i tillegg til å bli gjennomskåret av ny E18 skal anlegges et stort kryss hvor det knyttes til nye tilførselsveier mot Bergsmyr/Tvedestrand mot nordøst, og Fiansvingen mot vest. Det skal i tillegg tilrettelegges for store utbyggingsområder sør for Grenstølkrysset, hvor det i framtida kan koples til en ny vei mot sørøst. I området har det tidligere lagt flere husmannsplasser, men det er lite å finne igjen av disse. Øygarden og Glaværen har tidligere lagt under Myklebustad, Grenstøl har vært under Nygård, og Ramsdalen har gått ut fra Glidje. De er avmerket på registreringskartet, men det er bare i Ramsdalen det står bygninger. Under befaringen ble det også funnet flere murfundamenter, men disse var til dels usammenhengende og spredte. Det skal ha vært en husmannsplass under Lilleholt (gnr 30), men det har ikke latt seg gjøre å finne mer ut av dette. En opplysning går i retning av at husene har blir revet/flytta, og at det har blitt fjernet stein fra murene for å gjenbrukes annetsteds.

Ramsdalen gnr/bnr 29/5 (9140204053-54): Innhus, 1 ½ etasje, tømmerbygning, 42 m2, skal være fra 1836. Tilbygg fra 1971/72. Uthus fra ca 1880. Ved SEFRAK-registreringen i 1993 er det anført at huset var preget av hærverk og begynnende forfall. Nå, tjue år seinere, er forfallet på bygningene stort. Landskapet omkring har mange spor etter kulturpåvirkning, med steingjerder og en liten oppmurt stem i bekken øst for husene, og delvis oppmurt vei både i østlig retning (mot Heståsen) og nordlig retning.

Ramsdalen foto 2013 fra vest.

50

Verkensveien Verkensveien, eller den gamle Nes Verk-veien kalles i dag den strekningen som går fra Fiane til Grenstøl. Veien går fra Nes Verk til Tvedestrand, og ble brukt til transport av produkter til og fra Nes Jernverk til havna i Tvedestrand. Det kan være en svært gammel vei som skal ha blitt forbedret mot 1750. (Se mer omtale av veien under verdivurdering nedenfor.) På nedenfor stående kart er Verkensveien innmålt med gps med sammenhengende rød strek der den kan sees i terrenget, og ikke følger dagens trasé. Noen hundre meter opp fra Nygård er det to traseer, og kjentfolk mener at den bratteste bakken (inntegnet med rød, sammenhengende linje) ant. var den eldste, men at den ble lagt om og gjort noe mindre bratt. Når det skjedde er uklart, men det er lenge siden. Den gamle veien er videre synlig et stykke nord for det store industribygget, og igjen litt vestenfor bygget til Tore Olsen. Her er det også ei gammel bru over bekken. Veien er i dag i relativt god stand, og brukes som driftsvei for gårdene og som turvei. Den kan (til nød) kjøres med bil hele veien. Traseen fra Grenstøl til Nygård ble brukt til å legge kommunale vann- og avløpsledninger i to omganger, på 1980-tallet og 2000-tallet. Den delen av traseen som ikke ble gravd opp og brukt som ledningstrasé, er de eldste delene som er inntegnet med rød, sammenhengende strek. Her er imidlertid veien nå knapt synlig.

Verkensveien er markert med stiplet, rød linje der den følger dagens tydelige trasé fra Fiane til Grenstøl. Fra Tore Olsens bedrift (midtre blå bygning) opp mot boligfeltet er traseen mot Tvedestrand mer usikker. Her er rester etter en vei, men kan ikke følges sammenhengende i terrenget. Rett bak husene på Nygård er veien utydelig i dag. Rød, sammenhengende linje er innmålt, gammel trasé til Verkensveien.

Nygård

Biskærvollen

Grenstøl

Glaværen

51

Fra Tore Olsens bedrift og videre bak boligfeltet mot Lauvåsen er traseen mot Tvedestrand mer usikker. Her er rester etter en vei, men kan ikke følges sammen-hengende i terrenget.

Foto 2013 fra en strekning av det som antas å være en gammel vei ned mot Tvedestrand fra Grenstøl. Veien går bak bebygg-elsen i boligfeltet som ligger opp mot Lauvåsen.

Registrerte kulturminner i søndre del av delområde 8. Verkensveien er markert med rød, stiplet linje. Vei til Ramsdalen er prikket med grønt. Flere registrerte kulturminner sees på de ovenfor stående kartene. Kartgrunnlaget her er ny E18 trasé med krysset på Grenstøl, nye tilførselsveier mot Bergsmyr og Fiane, og nye store utbyggingsområder sør for krysset. Evt. påkopling av ny vei i sørvestlig retning er inntegnet.

52

B. Vestre del: Fiane – Klepshagen - Glidje Fiansvingen er navnet på tettstedet som har vokst fram i knutepunktet mellom flere kryssende veier. Stedet har gjennom tidene fått en uensartet bebyggelse, og preges i dag sterkt av å være et trafikknutepunkt, hvor bensinstasjoner og stor trafikk dominerer. Positiv endring som følge av ny E18 vil være at dagens gjennomkjøringstrafikk på veien blir sterkt redusert. Det skal bygges ny rundkjøring, og ny tilførselsvei opp til E18 ved Grenstøl. Den vil være en utvidelse av dagens trasé østover fram til Nygård, men deretter ta en ny trasé gjennom Middagsheia, bak Nygård. I Fiansvingen er det flere ”generasjoner” veier. For et par hundre år siden var det hovedveien fra øst, kalt Vestlandske Hovedvei, som kom fra Bergehagane via Glidje til Fiane, og derfra videre sørvestover mot Holt kirke som møtte Verkensveien som kom fra Nes Verk over Solberg like ved brua over Strengselva. Herfra var det felles vei ca 400 m før Verkensveien tar av mer mot øst og går i en bratt bakke opp mot Klepshagen og Nygård. Seinere kom Rv 40/Sørlandske Hovedvei som sto ferdig mellom Arendal og Tvedestrand i 1863. Telemarksveien, som tar av i Fiansvingen opp mot Stornes og videre mot Vegårshei ble anlagt i årene 1847 – 54. Fiane ble igjen et krysningspunkt mellom disse to veiene. Det er altså fire veier som har sine krysningspunkt i dette området. Se mer omtale og kart av de ovenfor stående veiene under verdivurdering, samlet for delområde 8.

Registrerte kulturminner i Fiane-området er bygninger eldre enn fra 1900, samt flere generasjoner veier som har krysningspunkt i Fiane. For bygningene er SEFRAK-nr angitt på kartet. Vestlandske Hovedvei og Verkensveien er inntegnet. Traseene til de nyere veiene, Telemarksveien, nåværende Rv 415, fra 1854 og Rv 40, nåværende E18, fra 1863 antas å være kjent.

53

Basert på SEFRAK-registreringer fra ca 1995 finnes følgende eldre bygninger/ruiner i området: Solberg, vestre, gnr/bnr 32/15 (9140102015): Ligger like vest for planområdet. Hovedbygning skal være oppført i 1858, påbygd/ombygd siste del av 1900. Uthuset skal være fra 1911. Skal ha vært skysstasjon. Gnr/bnr 32/35 (9140102016): Registrert ruin etter innhus som skal være fjernet/brent i 1975. Ligger ute på jordet, usikkert hva som finnes nå. Gnr/bnr 32/89 (9140102017): Lite bolighus som ligger nær dagens E18 i Fiansvingen. Ikke oppmålt/registrert. Fiane, gnr/bnr 31/4 (9140102040): Uthus oppført 1864, men har en innvendig stolpe med årstallet 1830. Bolighuset brant i 1931, nytt oppført 1932. Ligger inntil Vestlandske Hovedvei/Verkensveien. De øvrige SEFRAK-registrerte bygningene ligger så vidt langt fra planområdet, og vil ikke bli særlig påvirket ved utbyggingen. Glidje/Gliddi, gnr 29, er en gammel gård med 5 registrerte bygninger, som til dels er svært gamle. Gårdsbruka ligger samlet i et klyngetun. Gårdsmiljøet har stor verneverdi. Avstanden til ny E18 er 400 – 500 meter og avstanden til ny tilførselsvei til Fiane er 500 – 600 meter. I dag ligger E18 i en avstand av 200 – 250 meter. Dagens E18 vil i framtida kun være en adkomstvei til gårdene og boligene ved Glidje, Klepshagen og Myklebustad. Konsekvensen av å bygge ny hovedvei vil derfor være svært positiv for dette gårdsmiljøet. Omtales ikke derfor ikke mer inngående her, men tas med i oppsummeringen over konsekvenser. C. Midtre del: Nygård – Myklebustad - Rømyr Omtalen av denne strekningen gjelder i hovedsak matrikkelgården Myklebustad, gnr 28. Gårdsbruket på bnr 1 preger et større landskapsrom, særlig fra vest. Dagens E18 krysser rett gjennom kultur-landskapet og splitter dette på en svært uheldig måte. Ny E18 vil gå i utkanten av landskapsrommet på østsida. Trafikken vil fortsatt kunne både sees og høres, men både funksjonelt og historisk vil det oppleves som en positiv tilbakeføring å få trafikken sterkt redusert. Veien skal opprettholdes, men bare som en adkomstvei til gårdene/boligene. I tillegg til to gamle våningshus, er Holt gamlehjem og Holt Mølle og Frørenseri to store bygninger som setter preg på området. Gårdene Nygård og Rømyr er begge gått ut fra Myklebustad.

Kulturmiljø et på Myklebustad har høy verdi. Våningshuset på gnr/bnr 28/1 er fra 1805.

54

Myklebustad gnr/bnr 28/1 (9140204003): Våningshus oppført i 1805, tømmerbygning, 2 etasjer. Midtgang (tverrsval), pipe i hver gavl. Opprinnelig 112 m2. Tilbygd bislag 1890. Modernisert 1950. Har godt bevart autentisk ytre. Uthus av nyere dato. ”Doktorboligen” Myklebustad, gnr/bnr 28/6 (9140204075): Hovedbygning oppført ca 1750, av tømmer, 2 etasjer, 92 m2. Langsval og tverrsval. I 1993 fortsatt bakerovn ut i langsvala fra kjøkkenet. Fortsatt godt bevart autentisk preg i det ytre. Holt gamlehjem, gnr/bnr 28/8 (9140204074), kalles også ”Nes Pension” og ”Englegaard”: Kan ha en del av huset som er gammelt, i følge opplysninger fra Lars Albretsen (nabo). Eiendommen ble solgt til Holt kommune ca 1884, etter at de som eide (8 søsken) hadde reist til Amerika. Han har et bilde fra 1905 som viser et stort hus i to etasjer og med kjeller. Brukt som fattiggård og gamlehjem. I 1950 påbygd med bedre bolig til gårdsbestyreren. I 1958 ble huset forlenget mot sør. Nå er huset på 340 m2 i grunnflate. Avviklet som gamlehjem i 1991, seinere solgt til private og brukt som pensjonat. Hadde opprinnelig et stort uthus, men det er revet for en del år siden, og restene fjernet. Uthuset hadde grunnmur av slaggsteinsblokker fra Nes Verk. ”Gamlehjemmet” har en interessant historie, og bygningen har en dominerende størrelse. Holt Mølle og Frørenseri, festetomt under gnr/bnr 28/8: Opprinnelig oppført 1935, men brant etter få år. Nåværende bygning oppført 1946 av bindingsverk, 275 m2. Rømyr, gnr/bnr 28/4 (9140204005): Våningshus fra 1878, påbygd vinkel i 1968. Opprinnelig 50 m2. Tømmeret i den gamle delen av huset skal være gjenbruk av eldre materialer. Nyere uthus. Huset er betydelig forandret gjennom årene, og har ikke lenger et autentisk preg.

Rømyr, gnr/bnr 28/2 (9140204004): Våningshus oppført i 1866, ombygd/påbygd mot nordøst i 1936. Tømmerbygning 1 ½ etasje, 92 m2. Uthus fra 1906, i følge Norges Bebyggelse. Bygningene har i behold et autentisk hovedpreg i det ytre. Flere fint oppmurte terrasser/bakkemurer inn mot heia, dessuten oppmurt vei mot vest. Ved adkomstveien står flere store bøketrær. Dette landskapsrommet med gården Rømyr i sentrum, danner et helhetlig kulturmiljø.

Rømyr, gnr/bnr 28/2. Foto 2013 fra vest.

Nygård, gnr/bnr 28/3 (9140204001): Tømmerbygning oppført i 1875, 2 etasjer, 115 m2. Våningshuset er satt sammen av to tømrer. Uthuset ikke SEFRAK-registrert i 1992, men deler av uthuset kan kanskje være eldre enn 1900.

Nygård, gnr/bnr 28/3. Foto 2013 fra øst.

55

Sammen med tidligere eier av Myklebustad, Lars Albretsen, er det påvist flere gamle veier, som antas hovedsakelig å ha hatt lokal bruk. Men det knytter seg noe usikkerhet til dette, da veiene kan være svært gamle, og kan muligens ha hatt en mer allmenn bruk. De er delvis forsvunnet, enten ved at de er lagt igjen over jordene eller grodd igjen. Men veiene må være fra tida før Rv 40 ble anlagt i 1863, da de knytter seg opp mot Verkensveien. Det går en vei som er nå er innmålt med gps og vist på nedenfor stående kartutsnitt, avmerket med ”Strandkjærdøla”. Det er bare den klart synlige delen som ble innmålt, men Lars Albretsen viste i terrenget hvor veien ellers hadde gått. Den er derfor stipla/prikka inn videre på registreringskartet. Fra Verkensveien ved Nygård går det av en avstikker nokså rett øst. Dette var veien folk brukte når de kom fra Fiane og skulle østover mot Myklebustad. Lenger opp i bakkene på Verkensveien, kommer veien til Strandkjærdøla inn via en liten steinforbygning over bekken. Traseen ble brukt når folk skulle i retning Tvedestrand.

Veien fra Strandkjærdøla gikk i kanten av jordene østover, fortsatte opp bakken på nåværende jorder på skrå, og kom inn mot våningshuset til Myklebustad (28/1). Herfra gikk veien videre bak ”Doktorboligen” (28/6) og mellom innhuset og uthuset til ”Gamlehjemmet”. Her er oppmurt vei, men nå noe ødelagt av hogstmaskiner. Veien fortsetter nordøst-over, og kommer til sist fram til Rømyr. Hvor gammel denne/disse veiene er, er usikkert, og knapt synlige spor i dag.

Landskapsrommet ved Myklebustad fotografert fra Verkensveien. Veien til Strandkjærdøla følger på østsida av bekken og går i kanten av dyrka jorda langs Vestigardsheia.

56

I tillegg til gamle veier er det påvist ei rein, fegate, dvs steingjerder på begge sider, men over samme eiendom (”rennegarde”), i lia nord for Vestigardsheia, opp mot Fløyheia. Her var det tidligere dyrka jord på begge sider, og jordene ble slått med ljå. I følge kulturminnerapporten for E18 Rømyr – Haslestad fra 1997 kan disse være svært gamle, kanskje fra middelalderen. Lars Albretsen har også pekt på et område ned mot Strandkjærdøla der det tidligere var en kullbunn, men så nå antas å være forsvunnet pga bakkeplanering. Begge disse kulturminnene er påført registreringskartet. I tillegg er det mindre steinoverbygginger over bekker og steingjerder, men disse er ikke inntegnet på kartet.

Registrerte kulturminner knyttet til kulturmiljøet Glidje/Myklebustad. Vestlandske Hovedvei er inntegnet med rød strek, og Verkensveien med grønn strek. Lokale, gamle veier med blått er stiplet der de er synlige, og prikket der kjentfolk vet at de har gått tidligere. D. Østre del: Bjørnstad – Amtmannssvingen - Bergsmyr Den østre del av delområde 8 er gått ut fra Berge, gnr 58, både Bjørnstad og østre del av Bergsmyr. Den vestre delen av Bergsmyr er gått ut fra Myklebustad, gnr 28. Bergsmyr er et lite tettsted med handlesenteret ”Grisen” og andre forretninger, bensinstasjon, produksjonslokaler, verksted og lignende, og en rundkjøring. Bebyggelsen har varierende alder og karakter, og stedet preges i stor grad av trafikken. Rundkjøringen skal bygges om, og ny tilførselsvei fra Grenstølkrysset vil komme inn her fra vest. Gamle Rv 40, seinere E18, nå Fv 113, gikk tidligere innom Amtmannssvingen og østover ned Tveitehallingene, som de bratte bakkene ned mot Storelva/Sandvad blir kalt. Den traseen E18 har i dag, inkludert nytt kryss ved Rømyr, ble åpna for om lag tjue år siden, i 1992/93. Bebyggelsen på Bjørnstad fikk den gang ny vei lagt nær gården, og sammenhengen med områdene mot øst og sør ble brutt.

Klyngetun Gliddi/Glidje 9140204 006-07 9140204071-72, 077

57

Eldre bebyggelse innenfor den østre del, basert på SEFRAK-registreringer fra 1993. Bjørnstad, gnr/bnr 58/24 (914204056): Våningshus oppført i 1895, 1 ½ etasje, av tømmer. 80 m2. Tilbygd/ombygd 1932. Også uthus fra denne tida. Huset virker nå mer ombygd, og har ikke lenger et autentisk fasadeuttrykk. Bjørnstad, gnr/bnr 58/25 (9140204063 – 64): Ligger tett inntil Fv 113. Bolighus og uthus satt opp i 1897. Bolighuset av bindingsverk, 1 ½ etasje, opprinnelig 42 m2. Seinere ombygd/påbygd. Har ikke i behold sitt opprinnelige preg. Bergsmyr, Fjærkleivene 78, gnr/bnr 28/3 -5 (festetomt under Myklebustad): Bolighus som oppgis å være av de eldste på Begsmyr. I følge Norges Bebyggelse oppført i 1890 av tømmer i 1 ½ etasje, opprinnelig ca 50 m2. Seinere påbygd/ombygd fra 1984. Huset har ikke opprinnelige vinduer og har mistet mye av det autentiske preget. Ligger inntil veien og stort nytt bygg mot vest. Bergsmyr, Fjærkleivene 74, gnr/bnr 28/61 1: Bolighus og uthus, der bolighuset ligger kloss inntil Rv 410. Både bolighus og uthus skal være oppført rett før 1900, bolighuset av tømmer, uthuset av bindingsverk. Bolighuset synes å ha vært ombygd/påbygd, skiftet vinduer, og framstår ikke med et autentisk preg.

Registrerte kulturminner i østre del. SEFRAK-registrerte bygninger, dvs bygninger oppført før 1900 er markert.

Verdivurdering, samlet for delområde 8: Vestlandske Hovedvei I 1805 ble den første sammenhengende kjørevei (Vestlandske Hovedvei) mellom Kristiania og Kristiansand åpnet. Gjennom den delen av Tvedestrand som er aktuell, går veien (fra vest) forbi Holt kirke, over Solberg, kommer ned ved Fiane, følger innunder heia opp mot Glidje, gjennom tunet på Glidje-gårdene, forbi Bergehagane, over Storelva ved Fosstveit-brua, videre forbi Angelstad og

58

Lundesanden til Lunde. Fosstveitbrua, slik den står nå, kom i 1837. Vestlandske hovedvei gjennom Tvedestrand kommune blir i liten grad berørt av den nye E18-utbyggingen. Fra Fiane-krysset er det et par hundre meter hvor Vestlandske hovedvei er sammenfallende med Verkensveien, og slik sett berøres begge noe ved utvidelse/ny rundkjøring i Fiane-krysset. Liten Middels Stor Verdivurdering for Vestlandske Hovedvei: I________I________I________I

Tre hovedveier for allmenn kjøretrafikk: Vestlandske Hovedvei fra 1805 markert med rød strek, traseen til Rv 40, seinere E18 fram til 1992/93 markert med blå strek, og Verkensveien, kjørevei fra midt på 1700-tallet, markert med grønt. Merk Lundesanden ved utløpet av Skjerkavassdraget ned i Storelva. Manusgrunnlag for Verkensveien: Næs Jernverksmuseum. Riksvei 40 I grove trekk er det en utbedret utgave av riksvei 40/Sørlandske Hovedvei som brukes i dag som E18. Men før 1992/93 gikk den gamle veien innom Amtmannssvingen, og fortsatte ned Tveitehallingene til Sandvad og videre til Lunde. Strekningen Arendal – Tvedestrand sto ferdig i 1863. Veien ned til Tvedestrand via Fjærkleivene ble åpnet i 1857, og kongemonogrammet til Oscar I med årstallet 1857 er risset inn i fjellet i bunnen av Fjærkleivene. Veien videre østover fram til Lunde, ble bygd i perioden 1864 – 67. Liten Middels Stor Verdivurdering for Rv 40/Sørlandske Hovedvei: I________I________I________I

59

Utsnitt av Amtskartet fra ca 1850 viser hovedveiene på den tida. Vestlandske Hovedvei er tegnet inn, merket ”Vei fra Kristiania”. Telemarksveien som ble anlagt i årene 1847 – 54, er inntegnet, og den veien vi kaller Verkensveien har navnet ”Seierstøl” skrevet ved siden av. Dette stedsnavnet er gått ut av bruk. Verkensveien Benevnelsen Verkensveien, eller den gamle Nes Verk-veien, brukes i dag helst om strekningen fra Nygård til Grenstøl. Men veien går fra Nes Verk til Tvedestrand, og ble brukt til transport av produkter mellom Verket og havna i Tvedestrand. Det kan være en svært gammel vei, og det har vært en meget viktig vei. (Se mer om transportbehov og inn- og utskipingshavner til Verket nedenfor.) Selve traseen er innmålt, og omtalt/ presentert i registreringene over.

Verkensveien vil bli sterkt berørt av krysset ved Grenstøl og ny tilførselsvei mot Fianekrysset. Selve traseen ligger relativt intakt, men er skjemmet av gravearbeider. Noen få steder er den opprinnelige oppmuringen intakt. Foto 2013. Liten Middels Stor Verdivurdering for Verkensveien: I________I________I________I

60

Veier til/fra Nes Verk. Om transportbehov og inn-utskipingshavner til Verket Baaseland/Næs Jernverk har industrihistorie gjennom nesten 300 år (1665 – 1959). Over en så lang periode var det riktignok varierende aktivitet, men transportbehovet var stort, og jernprodukter og malm var tunge varer. Verket lå noen kilometer fra sjøen, og sjøen var en nødvendig fraktevei. Produktene som utgjorde de største volumene var malm, kull og korn/proviantvarer som ble fraktet til Verket, og ovner og andre jernprodukter, samt trelast som ble fraktet fra Verket. Jernmalm kom fra gruvene i nærområdene, særlig Solberg-gruvene, men fra 1740-åra startet Verket også med egne gruver på Alve (Tromøya) og i Neskilen ved Eydehavn. Denne malmen ble fraktet sommerstid på Verkets egne jakteskuter til Kvastadkilen fram til 1750-tallet, deretter (og delvis samtidig med Kvastadkilen) til Tvedestrand. Fra bryggene ble malmen lastet over på sleder og fraktet landeveien til Nes Verk. Antagelig foregikk mye av denne transporten vinterstid på frossen mark. Kull ble brent i alle skoger i miler og frakta til Verket. Verket hadde opprinnelig lovfestet sirkumferens på 4 mil, dvs at kull ble kjørt til Verket fra alle retninger der det var framkommelig vei. Matvarer, særlig korn, var returvarer når jernproduktene ble kjørt til utskipingsplassene. Verket formidlet salg av slike varer til bøndene og til de som bodde på og/eller arbeidet på Verket. Salgsprodukter fra Verket skulle leveres til utskipingsstedene. Disse var tunge – ovnene også sprø. Verkensveien ned til Tvedestrand gikk gjennom bratt og ulendt terreng. Så seint som i 1740-åra beskrives frakt med kløv, noe som tyder på at veien ikke hadde standard som kjørevei. Mye av transporten foregikk vinterstid på sledeføre. Også om sommeren var stubbsleder mye brukt. Nes Verk hadde også to store sagbruk som årlig eksporterte store mengde trelast. De eide selv store skogeiendommer i innenfor liggende bygder og kommuner. Det er lite publisert materiale om transportveiene som Baaseland/Næs jernverk brukte gjennom tidene. Dr. philos Ingeborg Fløystad har skrevet en artikkel som mye av det nedenfor stående er bygd på. Den heter: Inn- og utskipingshavner for Baasland/Næs jernverk til 1750, trykt i ”Dengang på våre kanter”, utgitt av historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand i 1990. Der dokumenteres det at Tvedestrand har vært benyttet som laste- og losseplass for Verket tilbake til 1685. Baaseland Jernverk startet opp i 1665, som en slags fortsettelse av Barbu Verk. I 1738 ble Verket flyttet ca 3 km til Næs av Ulrich Schnell, som hadde delvis overtatt Verket fra 1724. Under hans ledelse økte aktiviteten betydelig, bl.a. satte han opp flere sager, og fikk fra 1765 tillatelse til eksport av trelast. Det er Schnell som skal ha utbedret Verkensveien i denne perioden. Men ”Gamleveien”, som den også kalles, har sannsynligvis eksistert lenge før det – Verket bruker en vei som finnes fra før. I ”Holtsboka”(side 116) omtales forresten en tvistesak fra 1797 mellom Næs Verk og bøndene om bruken av veien. Her kommer det fram at veien, som Verket har bekostet og vedlikeholdt, også brukes og slites hardt på grunn av bøndenes tømmerkjøring. Det er usikkert når transporten til og fra Kvastadkilen starter, men den har med sikkerhet foregått fra tidlig på 1700-tallet til litt etter 1750. Det var en lengre avstand til Kvastadkilen, men denne ulempen ser ut til å ha blitt tålt, da terrenget var mindre bakkete, og kanskje var det en bedre standard på veien. Etter 1750 antas veien til Tvedestrand å ha blitt såpass god at denne havna foretrekkes, og transporten fra Verket til Kvastadkilen opphører fullstendig etter 1755. Veien fra Næs Verk til Tvedestrand kalles for ”Verkensveien” og veien til Kvastad kalles ”Stålveien”. (Se mer om ”Stålveien” under delstrekning 6.) Verket hadde også bu(er) ved Lundesanden for transport via Storelva til Lundevann, videre via Songevann, Nævestadfjorden og ut Strømmen til Laget. De hadde også bu(er) i Laget. Herfra kunne større skuter ta transporten videre ut Sandnesfjorden til endelig destinasjon.

61

Gjennom de 300 år som Verket eksisterte, var det stor variasjon i produksjonen og mengde varer. Etter 1750 økte produksjonen, arbeidsstokken og behovet for malm, trevirke/kull og andre varer. Produksjonen var størst i siste halvdel av 1800-tallet. Veier mellom gårdene Ved hjelp av kjentmann Lars Albretsen ble det påvist mindre gårdsveier som sto i sammenheng med Verkensveien. (Se ovenfor stående registreringer og beskrivelse.) På grunn av begrensede muligheter til å gå (langt) ut over planområdet, er det ikke undersøkt ytterligere om veiene kan knyttes til et videre ”samferdselsnett”, hvor lang periode de har vært brukt eller hvor allmenne disse veiene kan sies å ha vært. Betydelig usikkerhet knytter det seg derfor til de påviste gårdsveiene, som en har valgt å kalle de her. Tilstanden er mange steder dårlig, og lange strekninger er helt borte. Liten Middels Stor Verdivurdering for gårdsveiene: I________I________I________I Gårdsmiljø Glidje og Myklebostad, inkludert Rømyr og Nygård Visuelt danner matrikkelgårdene Glidje (gnr 29) og Myklebustad (gnr 28) ett sammenhengende kulturmiljø. Begge matrikkelgårdene er svært gamle og har stor verdi i kulturhistorisk sammenheng. De har gjennom århundrene blitt splittet opp i flere bruk. Størst nærhet til veien har de påpekte kulturminnene/kulturmiljøene knyttet til Myklebustad, nemlig: de to store, gamle våningshusene på gnr/bnr 28/1 og 28/6, tidligere Holt aldershjem, Holt Mølle, Rømyr og Nygård. Kjerneområdet oppfattes å være omkring klyngetunet ved Glidje og bygningssamlingen rundt Myklebustad, som da først og fremst inkluderer våningshuset på gnr/bnr 28/1 og 28/6, samt tidligere Holt aldershjem. Også rester etter ei fegate/rein mot Fløyheia øst for Myklebustad inngår i denne vurderingen. Liten Middels Stor Verdivurdering for ”kjerneområdet” Glidje/Myklebustad: I________I________I________I Rømyr og Nygård er begge betydelig nyere bruk, hvor det i hovedsak er våningshusene som har verneverdi, dog skal det pekes på at kulturlandskapet omkring Rømyr har stor estetisk verdi. Liten Middels Stor Verdivurdering for Rømyr og Nygård: I________I________I________I Verdivurdering for de andre registrerte kulturminnene innen delområdet, de som ligger så nær at de vil bli direkte påvirket av veien, anses som liten. Dette fordi kulturminnene i seg selv er relativt alminnelig forekommende, ikke har spesiell høy alder, har mistet sin autentisitet eller er mer eller mindre ødelagte/forfalne. Flere kulturminner ligger i sterkt trafikkerte områder, og de kulturhistoriske omgivelsene/sammenhengene er fragmentert.

Liten Middels Stor Verdivurdering for de øvrige registrerte kulturminner i delområde 8: I________I________I________I

62

Omfang og konsekvens Vestlandske Hovedvei For Vestlandske Hovedvei vil ny kryssløsning i Fiane innebære at 30 – 40 meter av veien, som på denne strekningen er sammenfallende med Verkensveien, forsvinner. På denne strekningen anses ikke veien å være uberørt fra før, og omgivelsene er mye endret gjennom tidene. Inngrepet anses som lite. Avbøtende tiltak er å minimalisere inngrepet mest mulig, evt. vurdere å trekke krysset noe lenger bort fra den gamle veien. Konsekvens for Vestlandske Hovedvei/Verkenveien ved Fianekrysset:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Riksvei 40 Tiltak som berører gamle Rv 40 negativt er ved Rømyr og strekningen Nygård – Fiansvingen. Her endres traseen noe. Imidlertid vil den gamle traseen som Rv 40 har fra ca Holt Mølle til Nygård få en betydelig positiv effekt, da mye av gjennomkjøringstrafikken vil forsvinne. Samlet konsekvens for gamle Rv 40 vil være noe positiv og noe negativ, som balanserer:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Verkensveien Verkensveien vil bli sterkt negativt påvirket på strekningen Nygård – Grenstøl. Dette er en vesentlig del av denne veien, og en må anta at veien vil bli helt borte. Som et mulig avbøtende tiltak bør det vurderes om en del av den autentiske veien (som ikke ble gravd opp i forbindelse med vann- og avløpsarbeidene de seinere åra) kan bevares. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det tas snitt og veien bør dokumenteres systematisk før den ødelegges.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Gårdsveiene Gårdsveiene som ble registrert mellom Verkensveien, langs Vestigardsheia bort til Rømyr, kan bli noe negativt påvirka, særlig vestre del. Her bør gjenværende deler søkes beskyttet under anleggsarbeidet.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

63

Kjerneområdet omkring Glidje/Myklebustad Det er mange av de sentrale kulturminnene med høy verneverdi i dette området som ligger svært nær dagens sterkt trafikkerte E18, og som, når denne trafikken forsvinner, vil bli positivt påvirka. Imidlertid vil ny E18 innebære nye inngrep i et tidligere uberørt landskap, som – på tross av at det ikke er direkte registrert kulturminner i dette området – visuelt danner en harmonisk ramme og ”vegg” i landskapsrommet. Det oppfattes negativt at det tilføres nye inngrep i lisida langs Vestigardsheia. Her vilk omme svært høye fjellskjæringer, opp mot 35 – 40 meter. Vegvesenet har opplyst at det planlegges avbøtende tiltak i form av å lage en pall og legge til rette for vegetasjonsetablering, og derved dempe fjernvirkningen ved tunnellpåhugget/de største skjæringene. Dette er svært positivt. Det gjøres oppmerksom på at fegata/reina som ligger opp mot Fløyheia bør undersøkes i detalj, og evt. beskyttes under anleggsarbeidet, da den ligger nær anleggssonen. Samlet konsekvens for kjerneområdet omkring Glidje/Myklebustad vil være mye positivt, men også en del negativt:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Rømyr og Nygård For Rømyr og Nygård vil de nye tiltakene innebære nærmest total endring av omgivelsene nær våningshusene. Begge steder er minste avstanden anslagsvis 30 meter til ny vei. Ved Rømyr skal det lages ny adkomstvei til gårdene/boligene på strekningen Rømyr/Nygård, inkludert Glidje og Myklebustad, og trafikkmengden vil være liten. Veien skal imidlertid gå i bru over ny E18 ved Rømyr, og visuelt være betydelig negativt for området. E18 flyttes også noe nærmere bebyggelsen på Rømyr. For Nygård vil det mest negative være nye inngrep svært nær bebyggelsen, og en må anta at denne tilførselsveien får en betydelig mengde trafikk. Omfanget av de nye tiltakene vil være store. Samlet konsekvens for Rømyr og Nygård vil være middels negativt:

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I Øvrige registrerte kulturminner i delområde 8 For de tre SEFRAK-objektene på Bergsmyr, vil sannsynligvis ny rundkjøring i dette området bety at husene forsvinner. Det kan muligens også være tilfelle for det lille huset i Fiansvingen ved omlegging av veien her. Objektene har i utgangspunktet liten verneverdi.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

64

5. KILDER Trykte kilder: Berntsen, Harald: Trekk av Stokkens historie ca 1600 – 1962. 1981

Bjorvatn, Øyvind, red.: Holt kirke. Holt menighetsråd 2003

Dukefoss, Olav: Fylkesvegene i Aust-Agder. 1995

Engelskjønn, Anders A: Sagene – et samfunn ved elva Fosså/Sageneelva. Austre Moland Historielag: ”Dei gav oss ein arv”, årbok 2013

Fløystad, Ingeborg: Inn- og utskipingshavner for Baasland/Næs jernverk til 1750-årene. I ”Dengang på våre kanter”. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Årbok 1990.

Fløystad, Ingeborg: Næs Jernverk i Jacob Aalls tid. Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall-prosjektet, skrift nr 2. 2010

Fløystad, Ingeborg: ”Til Værkets bestandige Drivt”, Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall-prosjektet, skrift nr 5. 2012

Lilleholt, Halvor: Holt. En bygdebok – tilføyelser og rettelser 1951

Kvastad, Halvor: Virksomheten i Kvastadkilen i gammel tid. I ”Dengang på våre kanter”. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Årbok 1994.

Nilsen, Sigrid E.: Glemte mestere. 1992

Norges bebyggelse, herredsbindet for Aust-Agder, østre del. 1956

Svendsen, Sv.: Tvedestrand. Bidrag til stedets historie 1836-1936. 1936

Svendsen, Sv.: Holt. En bygdebok 1940

Weierholt, Kristen: Austre Moland, ei bygdebok 1959

Weierholt, Olav: Kirken i Austre Moland 1973

Andre skriftlige kilder/databaser: Amtskart for Nedenes, ca 1850. Mottatt digitalt via Vegvesenet. Opprinnelig Statens kartverk.

Arendal kommune: kommundelplan – bevaring 2002

Asplan Viak v/Harald Tallaksen: Konsekvensutredning E18 Rømyr – Haslestad. Temautredning

kulturmiljø og kulturminner 1997

Konsekvensutredning for E18 Tvedestrand – Arendal, tema kulturmiljø med konsekvensutredning,

kommunedelplan. Liv Marit Rui. Febr 2012

65

Kommunedelplan for E18 – Arendal – Tvedestrand: Innspill til planarbeidet fra private. Spesielt nevnes:

høringsuttalelse til planprogram for kommunedelplanen fra beboere og hus- og hytteeiere på Sagene i

Arendal v/Håkon Weierholt

SEFRAK-registreringen – Riksantikvarens database over registrerte bygninger oppført før 1900, Arendal og Tvedestrand kommuner. Simonsen, Jan Henrik: Registreringer av jerngruver i Arendalsområdet. Utført på oppdrag fra Aust-Agder-Arkivet ca 1995 Statens vegvesen: Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 2002

Turkart Tvedestrand. Friluftsrådet Sør i samarbeid med Tvedestrand kommune. 2012

Turkart Arendal. Friluftsrådet Sør i samarbeid med Arendal kommune. 2013

Informanter/kontakter: Bernt Finckenhagen, Arendal

Jan Henrik Simonsen, Arendal

Sigurd Ledaal, Ottersland

Magne Ottersland, Østre Ottersland

Håvard og Ellen Dale, Lille Mørland

Bjørg Fløistad, Fløystad

Erik Fløystad, Fløystad

Hans Fløystad, Fløystad/Harvelandsneset

Næs Jernverksmuseum v/Stanley Reed, Knut Holt Sandblost, Gunnar Molden

Nils Bjarne Kvastad, Kvastad

Stig Kvastad, Kvastad

Per Tveite, Langang

Egil Fiane, Vestre Goderstad/Fiane

Lars Albretsen, Myklebostad

Tine Goderstad Sunne, Østre Goderstad

Øyvind Bjorvatn, Tvedestrand

Thorbjørn Skår, Nygård

66

6. OPPSUMMERING AV KONSEKVENS

Delstrekning Verneverdi Konsekvens for hvert

kulturmiljø

Samlet konse-kvens

Merknad

1 Harebakken - Stølen

Vestlandske Hovedvei ”Frednes” ”Holmen” og ”Sommerro”

---

--

-

--

Dersom ikke midlertidig sammenkopling ved Stølenkrysset blir gjennomført, vil konsekvensen for Vestlandske Hovedvei være mindre.

2 Longum – Heftingsdalen - Krøgenes

Vestlandske Hovedvei ”Postveien” til Saltrød Bygrensesteina Veien Dyvika – ”Postveien” Gml vei fra Fossbekk til Stea ”Stea” og ”Øvre Stea” Gruver

- --

-/-- - - -

0/-

-

Detaljer omkring kryssingspunkter vil kunne være avbøtende tiltak, og må drøftes med forvaltningen.

3 Heftingsdalen – Mørland – Øvre Hesthag

Presteveien og Lille Mørland Mørland og Øvre Hesthag

- -

-

Avbøtende tiltak med flytting av gammel tømre og andre bygningselementer fra Lille Mørland er medregnet i konsekvensvurderingen.

4 Øvre Hesthag - Ottersland

Hesthag og Ottersland - -

5 Hørdalen – Sagene – Tvedestrand grense

Sagene Hørdalen Gml vei fra Ottersland – Hørdalen Gml vei fra Sagene/Hørdalen – Østre Ottersland Gml veier fra Fløystad – Sagene /Langangsvannet/Syrdalen

- -/--

-/--

-

-/--

-/--

Undergang under ny E18 vil være avbøtende tiltak for gml vei fra Ottersland til Hørdalen, og er medregnet i konsekvensvurderingen.

6 Arendal grense – Kvastad - Himmelkjæra

Gamle veier fra Kvastad til Langang og fra Kvastad til Kvastadkilen Andre kulturminner ved Bråten/Himmelkjæra

--/---

-

--

Bør undersøkes nøyere hvilken av de eldste veiene som knyttes til transportvei for Næs Verk. Undergang bør vurderes som avbøtende tiltak.

67

7 Himmelkjæra – Vennevannsliene - Øygarden

Presteveien -/-- - Undergang medregnet som avbøtende tiltak.

8 Øygarden – Fiane – Nygård – Myklebustad – Rømyr, Grenstøl – Bergsmyr

Vestlandske Hovedvei Riksvei 40 Verkensveien Gårdsveiene Kjerneområdet Glidje/ Myklebustad Rømyr og Nygård Øvrige kulturminner

- 0 --- -

0/+ -/-- 0/-

0/--

Samlet konsekvens er vanskelig å fastsette, da ett viktig kulturmiljø får ingen/positiv konsekvens, mens (særlig) ett annet viktig kulturminne får stor negativ konsekvens.

1

Vedlegg 2 Rapport fra undersøkelser av gravhauger på Bråten, Tvedestrand kommune, ved Inger Marie

Møistad.

27 november 2013 ble det undersøkt fire gravhauger på Bråten. Det er registrert seks gravhauger,

hvorav fire ligger samlet i et gravfelt, id-41698. Det er også registret to kullmiler, id-171534 og id-

172233. I tillegg ligger en hulvei, id-171535, og et eldre veifar, id-172822, sørvest for gravhaugene.

Fire av gravhaugene (id-70136, id-31673, id-41698-3, id-41698-4) ble undersøkt med sjakter for å

kunne bekrefte eller avkrefte om de er automatisk fredet kulturminner.

2

Id-31673

Haugen er sirkulær og ligger i et små kupert gresskledd terreng, se foto 1. Det vokser mye små

busker og furuer i området. Det ble laget en sjakt som var 7 m lang og 1 m bred, se foto 2. Sjakten

ble lagt fra sørvest til nordøst. I sjakten viser det seg å være en halvmeter med matjord, torv og

noe stein før det er rett på berget. Det kom frem litt kull i sjakten da torven ble fjernet.

Profilene i sjakten ble ikke tegnet. Siden haugen viste seg å være en liten bergknaus og ikke en

gravhaug, så er vernestatusen satt til ikke-fredet. De løse steinen og trekullet kan tyde på at det

har stått en koie, en liten midlertidig bolig, på stedet, i forbindelse med kullmilen id-172233.

Foto 1: Haugen, id-31673, foto tatt mot sør.

Foto 2: Sjakten, foto tatt mot nordøst.

3

Id-41698-3 I plan er haugen sirkulær med en tydelig plyndringsgrop, se foto 3. Sjakten ble lagt fra sentrum av haugen mot vest. Sjakten er 5,6 m lang, 1,4 m bred og 90 cm på det dypeste, se foto 4. Det ble det gravd ca. 15 cm ned i steril undergrunn. I sjakten kommer det ikke frem noen tydelige bevis på at haugen er menneskelig tillaget. Før undersøkelsen var haugen overgrodd av flere trær som ble felt. I profilen kan man se en stor trerot. Den sørlige profilveggen ble tegnet, se tegning 1. Haugen ble

avskrevet som gravhaug og vernestatusen satt til ikke-fredet.

Foto 3: Gravhaug, id-41698-3, foto tatt mot øst.

Foto 4: Den sørlige profilen, foto tatt mot sørvest.

4

Id-41698-4

Gravhaugen ligger rett nordvest for id-4169-3, på nordsiden av veien, se foto 5. Haugen er tydelig

sirkulær med en grunn plyndringsgrøft og en mulig fotgrøft. Sjakten ble lagt fra sentrum av haugen

mot nordøst. Sjakten 3,6 m lang, 1,2 m bred og det ble 1 m dyp på det dypeste, se foto 6. Under

gravingen av sjakten kommer fotgrøften veldig tydelig frem. Den østlige profilen ble tegnet, se

tegning 2. Lag 2, rødbrun sandholdig silt, og 3, rødbrun sandholdig silt spettet med kull, fremstår

som påfyllet. Lag 6 er svartbrun silt med kull som er et utvaskingslag fra fotgrøfta. Det ble

konstatert at id-41698-4 er kunstig konstruert og sannsynelig er en gravhaug.

Foto 5: Gravhaug, id-41698-4, foto tatt mot nordøst.

Foto 6: Den sørøstlige profilen, foto tatt mot sørøst.

5

Id-70136

Haugen er tydelig sirkulær, uten plyndringsgrop, men har en tydelig mulig fotgrøft, se foto 7.

Haugen ligger i en skråning med blandingsskog med gress, lyng og mose. Undersøkelsessjakten ble

lagt fra nordvest mot sørøst, se foto 8 og 9. Sjakten er 1,5 m bred og 4,7 m lang. Det ble gravd 1,2

m ned på det dypeste. Den sørlige profilen ble tegnet, se tegning 3. Lag 2 fremstår som et

påfyllingslag med rødbrun spettet sand. Lag 5, lys grå silt, og 6, kullblandet siltholdig sand, fremstår

som en fotgrøft, svakt antydet. Fra midten av sjakten og videre mot sørøst siver det vann inn fra

undergrunnen. Det går en liten bekk/ drenering rett sørøst for sjakten som tyder på at

undergrunnen er fuktig. Området består av blandingsskog, gress, lyng og mose. Det ble konkludert

med at haugen er kunstig konstruert og meget sannsynlig er en gravhaug.

Foto 7: Gravhaug, id-70136, foto tatt mot nord.

6

Foto 8: Den nordvestlige delen av den sørlige profilen.

Foto 9: Den sørøstlige delen av den sørlige profilen.

7

Tegning 1: Den sørlige profilen i id-41698-3

8

Tegning 2: Den østlige profilen i id-41698-4

9

Tegning 3: Den sørlige profilen i id-70136.

1

Vedlegg 3: Positive prøvestikk delområde 2 og 51

PS Lag Dybde Lagbeskrivelse Funn Antall

1 1 40 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn

bestående av rødbrun sandholdig jord

1 Flint (1 varmepåvirket flekke). 1

2 1 40 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn

bestående av rødbrun sandholdig jord

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

avslag).

2

3 1 40 Tynn torv etterfulgt av et tynt

utvaskingslag. Deretter brun sandjord med

noe stein. Funn av noe skjørbrent stein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 5

Kvarts (1 mikroflekkefragment, 2

avslag med retusj, 2 fragment).

6

3 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2

Kvarts (2 fragment).

3

3 3 1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1

fragment).

2

4 1 35 Tynn torv etterfulgt av et tynt

utvaskingslag. Deretter brun sandjord med

noe stein.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

4 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

5 2 40 tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag.

Deretter brun sandjord med noe stein.

2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

3

6 1 5 cm torv, deretter brun sandjord. 3 Kvarts (3 fragment). 3

6 2 6 Kvarts (6 fragment). 6

6 3 4 Flint (4 fragment). 2 Kvarts (1

avslag, 1 fragment).

6

6 4 3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment). 3

6 5 2 Flint (2 fragment). 2

7 2 30 tynn 5 cm torv, deretter brun sandjord. noe

skjørbrent stein.

1 Flint (1 fragment). 1

8 1 35 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn

bestående av rødbrun sandholdig jord. Berg

i bunn.

2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 2

9 1 50 5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe

stein.

1 Flint (1 fragment). 1

10 2 40 5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe

stein.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

avslag).

2

11 2 50 5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe

stein.

1 Flint (1 fragment). 1

12 2 60 5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe

stein.

2 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment).

2 Kvarts (2 fragment).

4

12 3 2 Flint (2 fragment). 3 Kvarts (3

fragment).

5

12 4 3 Flint (3 fragment). 3

12 5 1 Flint (1 fragment). 1

13 1 50 Torv deretter mørk sandholdig jord

etterfulgt av lyst sandlag med lomme av et

mørkt kullholdig jordlag.

5 Flint (1 mikroflekkefragment, 4

fragment). 7 Kvarts (2 fragment med

bearbeidet, 5 fragment).

12

13 2 6 Flint (6 fragment). 1 Kvarts (1

fragment). 1 Bergart (1 avslag). 1

Keramikk (1 fragment).

9

13 3 5 Flint (5 fragment). 5

1 PS 1-174 er fra 2012. I 2013 ble det endret system for nummerering av PS, derav hoppet fra PS 174 til PS 1057. PS 128-146 er fra delområde 5.

2

13 4 2 Flint (2 fragment). 2

14 2 50 Mørk sandholdig jord 2 Flint (2 fragment). 6 Kvarts (1

kjernefragment, 5 fragment).

8

14 3 3 Flint (3 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

4

15 1 52 10 cm torv etterfulgt av lys sand, deretter

nytt fyllskifte ca 10 med overgang til cm

mørkere og kullholdig sandjord. Skifte til

lysere sand ved ca 35 cm dybde. Steril

grunn ved 52cm dybde.

8 Flint (1 flekkefragment med retusj, 2

mikroflekkefragment, 5 fragment). 12

Kvarts (12 fragment).

20

15 2 4 Flint (1 mikroflekkefragment, 3

fragment). 6 Kvarts (6 fragment).

10

15 3 10 Flint (10 fragment). 7 Kvarts (2

mikroflekkelignede avslag, 5

fragment).

17

15 4 5 Flint (5 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

6

15 5 2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

3

16 2 50 Podsol med tynt utvaskingslag 0-15cm

etterfulgt av tjukt lag med okergul

jord/sand.

1 Flint (1 fragment). 1

16 4 1 Flint (1 fragment). 1

17 1 40 torv 10 cm. Podsol deretter fin gråbrun

sand.

6 Flint (6 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

7

18 1 40 10 cm torv etterfulgt av grått utvaskingslag

på ca 10 cm. Gråbrun sand til bunnen.

1 Flint (1 fragment). 1

19 1 70 15 cm torv deretter rødbrunsand 1 Flint (1 varmepåvirket skraper). 14

Kvarts (14 fragment).

15

19 2 3 Kvarts (3 fragment). 3

19 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

19 5 1 Flint (1 fragment). 1

19 6 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

19 7 1 Flint (1 fragment). 3 Kvarts (1

skraper, 2 fragment).

4

20 5 80 15 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig

jord med grus.

2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

3

20 6 3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment).

6 Kvarts (1 varmepåvirket fragment, 5

fragment).

9

20 7 6 Kvarts (6 fragment). 1 Bergart (1

fragment).

7

21 2 80 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sand. noe grovere grus siste 20 cm.

1 Kvarts (1 fragment). 1

22 1 50 Homogen brun sandholdigjord med noe

større stein i lag 4. Berg i bunn.

11 Kvarts (11 fragment). 11

22 2 2 Flint (2 fragment). 2 Kvarts (2

fragment).

4

22 3 4 Flint (4 fragment med cortex). 1

Kvarts (1 fragment).

5

22 4 1 Flint (1 fragment). 1

23 2 60 5 cm torv deretter grusholdig rødbrunsand. 1 Flint (1 splint). 1

24 2 50 10 cm torv etterfulgt av

rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i

bunn.

2 Flint (2 fragment). 2

25 2 45 10 cm torv etterfulgt av

rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i

1 Flint (1 fragment). 1

3

bunn.

26 4 65 10 cm torv etterfulgt av

rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i

bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

27 2 35 10 cm torv etterfulgt av

rødbrunsandholdigjord.

3 Keramikk (3 fragment). 3

28 1 50 5 cm torv etterfulgt av ca 45 cm homogen

rødbrun sandholdig jord. I bunn kompakt

hardpakket rød sand.

1 Flint (1 avslag). 1

29 1 35 Tynn torv deretter 30 cm brunjord med litt

sand og grus. berg ved 35cm.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

29 2 1 Kvarts (1 fragment). 1

30 0 0 Overflatefunn 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

varmepåvirket skraper med

enderetusj).

2

31 2 60 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig jord. 40 cm under torv

fremkommer et grårødt kompakt sandlag

med en del stein. Berg i bunn.

1 Kvarts (1 fragment). 1

32 2 70 10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig

jord. Videre et et kullholdig jordlag på ca

10 cm (lag 6). Deretter steril grunn. Funn

av skjørbrentstein i lag 4 og 5.

1 Flint (1 fragment). 1 Keramikk (1

fragment).

2

33 3 55 10 cm torv deretter rødbrunsandholdigjord 1 Flint (1 flekkelignende avslag). 1

Kvarts (1 fragment).

2

34 4 65 5 cm torv, deretter rødbrunsand. Siste 10

cm er kompakt sand.

1 Flint (1 fragment). 1

35 4 55 5 cm torv deretter rødbrunsandholdig jord.

Kompakt rødbrunsand i bunn.

1 Kvarts (1 avslag). 1

36 0 0 Overflatefunn 1 Flint (1 fragment med cortex). 1

37 2 45 5 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol.

Deretter gråbrun kompakt sandjord med en

del stein og grus. Berg i bunn.

4 Flint (1 skraper, 3 fragment). 1

Kvarts (1 fragment).

5

37 3 3 Flint (3 fragment). 3

38 1 35 6 cm torv etterfulgt et tynt podsol (2-3 cm)

deretter ca 16 cm brun sand etterfulgt av

mørk rødbrun sandholdig jord. Steril grunn

ved 35 cm dybde.

7 Flint (2 fragment, 2 fragment med

cortex, 3 varmepåvirket fragment). 3

Kvarts (3 fragment).

10

38 2 4 Flint (1 fragment, 3 varmepåvirket

fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

5

38 3 1 Flint (1 mikroflekkefragment). 7

Kvarts (1 flekkefragment, 1 fragment,

2 splint, 3 splint).

8

39 1 65 5 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol

deretter gråbrun kompakt sandjord med en

del stein og grus.

1 Flint (1 fragment). 4 Kvarts (4

avslag).

5

39 2 17 Flint (1 flekkelignende avslag, 6

fragment, 10 fragment). 3 Kvarts (3

fragment).

20

39 3 2 Flint (1 flekkelignende avslag, 1

fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3

40 2 35 5 cm torv etterfulgt av 25 cm brun

sandjord. lysere steril leirejord ved 30-

35cm.

6 Flint (1 fragment, 1 fragment med

cortex, 4 varmepåvirket fragment).

6

40 3 3 Flint (1 skraper med enderetusj, 2

splint). 1 Kvarts (1 avslag).

4

41 2 30 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk feit jord

deretter rødbrun sandholdig jord før steril

1 Flint (1 fragment). 4 Kvarts (4

fragment).

5

4

grunn.

42 1 60 10 cm torv, deretter rødbrunsandholdigjord.

Lag 3 er svært kullholdig, deretter spredte

kullbiter.

1 Flint (1 fragment). 15 Kvarts (2

avslag, 6 fragment, 7 splint). 1

Keramikk (1 fragment).

17

42 2 4 Flint (1 flekke, 1 fragment, 2

avslag). 8 Kvarts (1 avslag, 7

fragment).

12

42 3 4 Flint (4 fragment). 18 Kvarts (4

avslag, 5 splint, 9 fragment).

22

42 4 1 Flint (1 fragment). 7 Kvarts (2

avslag, 2 fragment, 3 splint).

8

42 5 3 Flint (3 fragment). 6 Kvarts (2

avslag, 4 fragment).

9

42 6 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

43 0 30 Overflatefunn 2 Flint (2 fragment). 4 Kvarts (4

fragment).

6

44 2 65 6 cm torv etterfulgt av brun sandholdig jord 1 Flint (1 splint). 1

44 3 1 Flint (1 fragment). 1

45 1 65 5 cm torv etterfulgt av brun sandholdig

jord.

1 Kvarts (1 fragment). 1

46 1 30 15 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig jord. stein i bunn.

1 Kvarts (1 fragment). 1

48 2 75 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av rødbrunt anrikningslag.

1 Kvarts (1 fragment). 1

49 2 45 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av rødbrunt anrikningslag.

2 Flint (2 fragment). 7 Kvarts (1

fragment, 1 kjerneavslag, 1

mikroflekkefragment, 1 splint, 3

avslag).

9

50 1 60 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsoll,

deretter 50 cm med brun sandjord med noe

småstein.

1 Flint (1 avslag). 1

51 1 40 5 cm torv, deretter tynt podsol etterfulgt av

rødbrunsandholdigjord.

1 Kvarts (1 avslag). 1

51 2 7 Kvarts (2 avslag, 5 fragment). 7

51 3 3 Kvarts (1 splint, 2 avslag). 3

52 2 65 5 cm torv etterfulgt av 5-10 cm podsol

deretter rødbrun sandholdig jord.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

53 1 55 5 cm torv deretter homogen rødbrun

sandholdig silt, grå grus i bunn.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

54 1 65 10 cm torv etterfulgt av mørk gråbrun

sandholdig jord ca 10-12 cm etterfulgt av

grusblandet sand med mest grus de

nedederste 10 cm.

1 Kvarts (1 avslag). 1

55 1 60 10 cm torv etterfulgt av mørk gråbrun

sandholdig jord ca 10-12 cm etterfulgt av

grusblandet sand med mest grus de

nedederste 10 cm.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

Kvartsitt (1 fragment).

2

56 1 60 Tynn torv, deretter 60 cm med brun

sandjord. berg i bunn.

3 Flint (1 avslag, 2 fragment). 1

Kvarts (1 flekke).

4

57 1 76 5 cm torv deretter mørk rødbrun sandjord

til ca 65 cm dybde. Siste 10 cm mer

grusholdig sandjord.

4 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1

skraper, 1 splint).

4

57 2 4 Flint (1 avslag, 3 fragment). 4

57 3 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts

(1 avslag).

3

57 4 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

avslag).

2

5

58 3 45 5 cm torv etterfulgt av mørkt jordsmonn,

videre sandholdig masse.

1 Kvarts (1 avslag). 1

59 1 45 5 cm torv etterfulgt av grusholdig sandjord.

Berg i bunn.

1 Flint (1 bipolar kjerne). 1

60 1 60 5 cm torv etterfulgt av grusholdig sandjord.

Berg i bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

61 1 50 10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig

jord med en del forvitret stein.

1 Flint (1 fragment). 1

62 1 75 5 cm torv etterfulgt av 10-15 cm mørk brun

sandholdig jord. Deretter 40 cm rødbrun

sandholdig jord. De siste 15 cm mer

grusete sand.

3 Kvarts (3 avslag). 3

62 5 1 Flint (1 fragment). 1

63 4 50 5 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag

deretter rødlig sand som blir lysere mot

bunn.

1 Flint (1 avslag med retusj). 1

64 1 50 5 cm torv etterfulgt av silt med tegn på leire

og sand

1 Flint (1 splint). 1

65 1 50 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig jord med en del nevestore stein.

Berg etter lag 4.

21 Flint (1 skraper, 7 fragment, 13

splint). 37 Kvarts (9 avslag, 10

fragment, 18 splint).

58

65 2 6 Flint (3 fragment, 3 varmepåvirket

fragment). 10 Kvarts (10 fragment).

16

65 4 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

66 1 52 Tynn torv (3-4 cm) etterfulgt av 10 cm

rødbrun sandholdig jord deretter kullholdig

sandjord ned til berg.

2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts

(1 flekkelignende avslag). 1 Bergart (1

øks med sliping).

4

66 2 3 Flint (1 varmepåvirket avslag med

cortex, 1 fragment, 1 splint).

3

66 3 2 Flint (1 avslag, 1 skraper med

enderetusj). 4 Kvarts (1 avslag, 1

splint, 2 fragment).

6

66 4 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

splint). 1 Kvarts (1 bor).

3

66 5 2 Flint (2 splint). 2 Kvarts (2 splint). 4

67 2 50 5 cm torv etterfulgt av rødbrune

sandholdige masser. Fra 40-50 cm jord med

en del stein.

1 Kvarts (1 avslag). 1

67 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

68 1 70 10 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun

sandjord frem til lag 4 som ned til lag 6 er

preget av større stein.

4 Flint (4 splint). 1 Kvarts (1 avslag). 5

68 2 3 Flint (1 avslag, 2 fragment). 3

68 3 1 Flint (1 fragment). 1

69 1 40 Tynn torv etterfulgt av gulbrun sand med

mye stein.

9 Flint (1 avslag, 8 fragment). 21

Kvarts (1 kjerneavslag, 5 avslag, 15

fragment).

30

69 2 2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 19

Kvarts (2 fragment, 3 flekkefragment,

7 avslag, 7 splint). 1 Bergart (1

avslag).

22

69 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

69 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

70 1 65 5 cm torv etterfulgt av rødligsandholdig

jord deretter et mørkere sotholdig lag

etterfulgt liknende lag men mer steinholdig.

1 Kvarts (1 splint). 1

70 2 2 Flint (1 varmepåvirket splint, 1 8

6

splint med cortex). 6 Kvarts (2 avslag,

4 fragment).

70 3 5 Flint (2 avslag, 3 fragment). 9

Kvarts (3 avslag, 6 splint). 1 Bergart

(1 garnsøkke).

15

70 4 2 Flint (2 fragment). 3 Kvarts (3

fragment).

5

70 5 1 Kvarts (1 avslag). 1

71 2 60 10 cm torv, deretter sort, fet hummøs silt,

etterfulgt av gråbrun sandholdig grusete

silt.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvartsitt (1

avslag).

2

71 3 1 Flint (1 splint). 1

72 1 45 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun

sandholdig jord med en noe grus. I lag 3

kommer et mørkt lag på 2 cm etterfulgt av

homogen beige sandjord.

2 Kvarts (2 fragment). 2

73 1 10 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun

sandholdig jord med en del grus. Lag 5 er

preget mer grusholdige masser.

7 Kvarts (1 avslag, 6 fragment). 7

73 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 4

Kvarts (2 fragment, 2 splint).

5

73 3 7 Kvarts (3 splint, 4 fragment). 7

73 4 4 Kvarts (4 splint). 4

74 1 50 10 cm torv 1 Flint (1 avslag). 1

74 2 5 Flint (2 fragment, 3 avslag). 5

75 2 65 5 cm torv etterfulgt av homogen mørk

gråbrun silt.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

75 3 1 Kvarts (1 avslag). 1

75 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

76 1 65 5 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig

jord med en del grus. Berg i bunn.

5 Flint (1 avslag, 4 fragment). 4

Kvarts (2 avslag, 2 fragment).

9

76 2 4 Flint (4 fragment). 4

76 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

76 4 1 Flint (1 fragment). 1

77 3 5 cm torv, etterfulgt av rødbrun sandholdig

silt, deretter mye stein.

1

78 3 50 10 cm torv, etterfulgt av ca 20 cm rødbrun

sandholdig silt

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

79 1 30 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av rødbruntsandlag. Berg i bunn.

5 Kvarts (1 kjerneavslag, 4 fragment). 5

79 2 5 Kvarts (5 fragment). 5

80 2 45 5 cm torv derreter tynt podsollag etterfulgt

av rødbrun jord.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 2

Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 3

Keramikk (3 fragment). 1 Kvartsitt (1

fragment).

7

81 1 50 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av rødbrun jord.

3 Kvarts (3 fragment). 3

81 2 1 Kvarts (1 avslag). 1

82 1 60 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av rødbruntsandlag. Berg i bunn.

76 Kvarts (1 avslag med retusj, 1

kjerneavslag med retusj, 1

kjernefragment, 1

mikroflekkefragment, 3

flekkefragment, 8 avslag, 11 splint, 50

fragment).

76

82 2 1 Flint (1 tangespiss). 89 Kvarts (3

flekke, 7 flekkefragment, 14 avslag,

90

7

23 splint, 42 fragment).

82 3 14 Kvarts (2 avslag, 4 flekkefragment,

8 fragment).

14

82 4 2 Kvarts (2 fragment). 2

83 1 50 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

silt.

1 Flint (1 splint). 1

84 1 30 10 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av sandlag. Berg i bunn.

2 Flint (2 fragment). 46 Kvarts (1

fragment, 4 mikroflekkefragment, 6

flekkefragment, 35 splint).

48

84 2 44 Kvarts (7 avslag, 17 splint, 20

fragment).

44

85 1 60 10 cm torv deretter 5-10 cm podsollag

etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdigjord.

5 Flint (1 avslag, 1 flekke, 1

flekkefragment, 2 fragment). 206

Kvarts (5 avslag, 5 fragment, 71

fragment, 125 splint).

211

85 2 73 Kvarts (1 flekkefragment, 1

mikroflekkefragment, 2 avslag, 24

fragment, 45 splint).

73

85 4 6 Kvarts (6 fragment). 6

86 1 30 10 cm torv deretter 5-10 cm podsollag

etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdigjord.

3 Kvarts (1 kjerne, 2 fragment). 3

87 1 25 5 cm torv etterfulgt av homogen lys

gråbrun sandholdige masser og en del store

steiner, stoppet i lag 3 pga stein.

1 Flint (1 fragment). 1

88 1 25 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun

sandholdig jord med en del grus og store

steiner. Berg i bunn.

3 Flint (1 fragment, 2 splint). 6 Kvarts

(2 fragment, 4 splint).

9

88 2 2 Flint (1 flekkelignende avslag, 1

mikroflekkelignedeavslag). 4 Kvarts

(2 avslag, 2 fragment).

6

90 1 10 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt

av rødbrunsandholdigsiltlag.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

90 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

Kvarts (1 fragment).

2

91 1 60 5 cm torv etterfulgt av gråbrun

sandholdigjord med noe grus.

2 Kvarts (1 avslag, 1 splint). 2

92 3 70 15 cm torv etterfulgt av myrmasse deretter

sandlag

2 Flint (2 varmepåvirket

mikroflekkefragment).

2

93 1 30 5 cm torv deretter grålig sand etterfulgt av

rødbrunsand.

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 avslag). 2

93 2 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 5

Kvarts (1 avslag, 1 fragment, 3 splint).

7

93 3 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 2

95 2 60 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig jord med en del grus

1 Flint (1 flekke). 1

96 2 60 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt med en del grus

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

97 1 40 Tynn torv deretter lysbrun rødlig sand med

mye grus.

1 Flint (1 avslag). 1

98 0 Rotvelt. Tynt lag med rødbrun sand deretter

berg.

2 Flint (1 avslag, 1 flekke). 2

99 2 30 5 cm torv deretter rødlig sand. 2 Kvarts (2 avslag). 2

100 2 60 10 cm torv deretter 10 cm rødbrun

sandholdig silt. Resten mørkbrun grussand.

1 Flint (1 avslag). 1

101 1 55 5 cm torv etterfulgt av homogen mørk brun

sandholdig silt. Steril grunn etter ca 35 cm.

1 Flint (1 splint). 4 Kvarts (2 avslag, 2

splint).

5

101 2 1 Flint (1 fragment). 1

8

102 1 60 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt.

3 Flint (3 fragment). 3 Kvarts (3

avslag).

6

102 2 2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

3

102 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

103 1 40 10 cm torv deretter rødbrun sand. stein i

bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

104 1 50 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt. Deretter meget kullholdig

seig sandsilt. Etter dette fremkom et mer

grågultsandlag . Berg i bunn.

2 Flint (1 fragment, 1 fragment med

retusj). 5 Kvarts (1 avslag, 4

fragment). 4 Bergart (1 øks med

prikkhugget og slipt, 3 avslag).

11

104 2 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 2

104 3 1 Flint (1 bor). 1

105 1 50 ca 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt , stein i bunn

2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 2

106 1 65 ca 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun

sandholdig silt med grus

2 Flint (2 fragment). 2 Kvarts (1

avslag, 1 fragment).

4

106 5 1 Kvarts (1 fragment). 1

107 1 60 Tynn torv etterfulgt av 12 cm brun

sandholdig jord deretter fin sand.

4 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment, 1

fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 splint).

5

108 4 65 5 cm torv etterfulgt av ca 40 cm

melkesjokoladebrun sandholdig silt.

Deretter leirholdig sandsilt, og en mer

kompakt leire de siste 10 cm.

1 Flint (1 fragment). 1

108 5 1 Flint (1 avslag). 1

109 2 60 10 cm torv etterfulgt av homogen lysebrun

sandholdig silt etterfulgt av sandholdig

leire og tilslutt leire

2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 2

109 3 9 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket

avslag, 1 flekkefragment, 2 fragment,

4 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

10

110 3 75 Tynn torv etterfulgt av 20 cm brunjord,

deretter tynt lag med kullholdig sandjord

etterfulgt av 50 cm lys sandholdig silt.

1 Flint (1 fragment). 1

110 4 11 Flint (1 varmepåvirket splint, 3

varmepåvirket fragment, 3 splint, 4

fragment).

11

110 5 4 Flint (1 fragment, 3 splint). 4

110 6 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1

Bergart (1 fragment).

3

111 6 75 Tynn torv etterfulgt av 30 cm brunjord

deretter ca 40 cm sandholdig silt. Berg i

bunn.

2 Bergart (1 avslag, 1 fragment). 2

111 7 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 2

112 3 55 Tynn torv etterfulgt av 30 cm brunjord

deretter ca 20cm sandholdig silt. Berg i

bunn .

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1

fragment).

2

112 4 1 Flint (1 fragment). 1

113 2 100 10 cm torv etterfulgt av 30 cm rødbrun

sandholdig jord. Deretter 10 cm kullholdig

jord etterfulgt av rødbrunsand.

1 Kvarts (1 avslag). 1 Bergart (1

fragment).

2

114 2 65 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdig

jord.

1 Kvarts (1 kjerneavslag). 1

115 0 Løsfunn i bekk. 2 Flint (1 avslag, 1 fragment med

cortex).

2

117 1 60 10 cm torv, deretter brun leireholdigjord. 1 Flint (1 fragment). 1

118 1 75 Tynt torvlag, deretter brun sandholdig jord. 4 Flint (4 varmepåvirket fragment). 4

9

Noe større stein. Stein / berg i bunn.

118 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

119 1 50 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt. Steril grunn etter ca. 30 cm.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

120 1 35 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt. Berg i bunn.

1 Flint (1 avslag). 1

121 3 70 Tynn podsol etterfulgt av 40 cm homogen

rødbrun sandholdig silt. Deretter 25 cm

gulbrun sandholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

Kvarts (1 splint).

2

122 2 70 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

123 2 50 10 cm torv deretter homogen brunjord. 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

124 2 40 5 cm torv etterfulgt av gråbrun

sandholdigjord med noe grus.

1 Bergart (1 knakkestein). 1

125 0 Løsfunn i bruddet 1 Flint (1 fragment). 1

126 1 50 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun

sandholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

127 2 100 2 cm torv deretter 98 cm gråbrun sandsilt. 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

128 1 70 10 cm torv etterfulgt av 60 cm lys sandsilt 1 Flint (1 flekkefragment). 1

129 1 60 Tynn torv etterfulgt av et rødbrunt

anrikningslag med mye grus og en del

stein.

1 Flint (1 fragment). 1

130 1 60 5 cm torv, deretter rødbrunt anrikningslag

med en del grus og stein

1 Flint (1 splint). 1

131 1 60 5 cm torv etterfulgt av homogen

anrikningslag. nevestor stein rett under

torva.

2 Flint (2 fragment). 2

131 2 3 Flint (3 fragment). 3

132 2 65 10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt med

grus som blir noe mer leiraktig mot bunn

2 Kvarts (2 fragment). 1 Bergart (1

avslag).

3

132 3 2 Flint (1 avslag med cortex, 1

flekkefragment).

2

133 3 70 10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt med

grus som blir noe mer leiraktig mot bunn

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

134 1 60 5 cm torv, deretter rødlig anrikningslag

med en del stein.

1 Flint (1 fragment). 1

134 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

135 1 70 10 cm torv, etterfulgt av 60 cm lys sandsilt

med grus og nevestore stein.

3 Kvarts (1 splint, 2 avslag). 3

135 2 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

135 3 3 Flint (3 fragment). 2 Kvarts (2

fragment).

5

135 4 2 Flint (1 avslag med cortex, 1

fragment med cortex).

2

136 1 50 5 cm torv, deretter rødlig anrikningslag

med noe grus og stein

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 1

Kvarts (1 avslag).

3

136 2 1 Flint (1 avslag). 1

137 1 65 5 cm torv deretter rødlig anrikningslag med

noe grus og stein

1 Kvarts (1 fragment). 1

138 1 60 10 cm torv etterfulgt av 50 cm lys sandsilt

med mye nevestore stein. Stein og sand i

bunn

1 Flint (1 fragment). 1

139 1 70 5 cm torv etterfulgt av brune sandholdiges

silt masser

1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

Kvarts (1 flekkefragment).

2

139 2 1 Flint (1 avslag). 1

10

139 4 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

140 2 50 5 cm torv etterfulgt av rødbrunt

anrikningslag med en del stor stein. Stor

stein i bunn

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 3

Kvarts (1 flersidigkjerne, 2 avslag).

5

140 3 1 Flint (1 potlid). 1 Kvarts (1

fragment).

2

141 1 60 10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

142 5 50 5 cm torv deretter rødbrunt anrikningslag

med noe grus og stein. berg i bunnen

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

143 1 70 5-10 cm torv. podsolprofil. ca 2-5 cm

podsol, deretter rødbrun sandholdig grus.

8 Flint (1 ahrensburgsspiss, 1

zonhovenspiss, 2 varmepåvirket

avslag, 4 fragment).

8

143 2 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket

fragment).

2

143 3 2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket

fragment).

2

144 1 35 10 cm torv etterfulgt av 25 cm lys rødlig

sandsilt med noen nevestore stein. Stein i

bunn

6 Flint (6 fragment). 33 Kvarts (1

flekke, 2 flekkefragment, 4 avslag, 7

splint, 19 fragment). 1 Bergart (1

avslag).

40

144 2 1 Flint (1 fragment). 8 Kvarts (8

fragment).

9

145 3 60 5 cm torv deretter rødbrune masser med

noe stein og grus.

2 Flint (2 fragment). 2

145 4 5 Flint (1 flekkefragment, 4 fragment). 5

145 5 4 Flint (4 fragment). 4

146 1 25 10 cm torv etterfulgt av brunjord med stein.

Stein i bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

151 2 50 10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i

bunn.

2 Flint (1 flekke, 1 varmepåvirket

flekke).

2

152 5 60 10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i

bunn.

1 Kvarts (1 avslag). 1

153 3 70 10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i

bunn.

11 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket flekke, 1 varmepåvirket

fragment, 1 varmepåvirket skraper

med retusj, 1 skraper, 2 splint, 4

varmepåvirket fragment).

11

154 1 90 40 cm torv etterfulgt av sort hummøs sand.

Grågrønn grus i bunn.

6 Flint (1 kjerneavslag, 2

varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket

fragment). 2 Bergart (1 avslag, 1

fragment).

8

154 2 7 Flint (2 varmepåvirket avslag, 2

varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket

fragment). 3 Bergart (3 avslag).

10

154 3 5 Flint (1 varmepåvirket splint, 4

varmepåvirket fragment). 1 Sandstein

(1 slipeplate).

6

154 4 4 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket splint, 2 varmepåvirket

mikroflekke). 2 Bergart (2 avslag).

6

154 5 6 Flint (1 avslag, 2 varmepåvirket

mikroflekke, 3 fragment). 1 Kvarts (1

avslag). 2 Bergart (2 avslag).

9

155 2 50 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

Kvarts (1 avslag).

2

156 1 50 Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå

grus.

1 Kvarts (1 avslag). 1

11

156 2 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

156 3 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

varmepåvirket splint). 1 Kvarts (1

fragment).

3

156 4 3 Flint (3 varmepåvirket fragment). 3

157 2 40 Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå

grus.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

157 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

158 1 40 Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå

grus

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

159 1 40 Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå

grus

10 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

flekke, 2 varmepåvirket splint, 6

varmepåvirket fragment).

10

160 3 50 Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå

grus

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

161 1 50 10 cm torv, etterfulgt av siltholdig leire. 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

161 2 3 Flint (1 varmepåvirket fragment, 2

varmepåvirket splint).

3

161 3 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

162 1 60 10 cm torv, etterfulgt av silt, deretter grus i

bunn.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket fragment med cortex).

2

162 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment

med cortex).

1

162 3 1 Flint (1 varmepåvirket kjerneøks

med bearbeidet).

1

162 4 1 Flint (1 varmepåvirket kjerneøks

med retusj og bearbeidet).

1

163 1 40 10 cm torv, etterfulgt av gråbrun siltholdig

leire.

3 Flint (3 varmepåvirket avslag). 3

164 1 40 10 torv, etterfulgt av gråbrun siltholdig

leire.

1 Flint (1 ryggflekke). 1

165 1 50 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Flint (1 skraper med retusj,

bruksspor, og cortex). 1 Kvarts (1

kjerne med en platform med cortex).

2

165 2 1 Flint (1 fragment). 1

165 3 1 Kvarts (1 avslag). 1

166 1 40 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Flint (1 flekke). 1

167 1 40 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Bergart (1 avslag). 1

168 3 50 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Flint (1 flekke med retusj og

bruksspor).

1

169 1 60 10 cm torv, etterfulgt av 30 cm rødbrun

sandholdig silt, deretter 20 mørk brun silt,

lite grus.

2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 avslag). 3

169 2 1 Flint (1 avslag). 1

170 4 60 5 cm torv, etterfulgt av mørk brun silt 1 Kvartsitt (1 avslag). 1

171 1 50 10 cm torv, etterfulgt av 5 cm

utvaskningslag, deretter brun sandholdig

silt, sand i bunn.

1 Flint (1 flekke). 1

171 3 1 Bergart (1 avslag). 1

172 1 70 10 cm torv, deretter mørk brun silt. 3 Kvarts (1 splint, 2 fragment). 3

172 2 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 2

Kvarts (2 fragment).

3

172 4 2 Kvarts (2 splint). 2

173 1 40 5 cm torv, deretter 35 cm brun siltholdig

sand, sand i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

12

174 1 60 5 cm torv, deretter rødbrun sandholdig silt. 8 Flint (1 fragment, 3 avslag, 4 splint).

2 Kvarts (2 fragment).

10

174 2 25 Flint (6 varmepåvirket splint, 8

varmepåvirket fragment, 11

varmepåvirket avslag med cortex).

25

174 3 1 Flint (1 avslag med cortex). 1

174 5 1 Flint (1 avslag med cortex). 1

1057 1 50 10 cm med torv, deretter 20 cm med

mørkerød/brun silt. Funn av to flintavslag i

øvre del av dette laget (lag 1). Etter dette

igjen ble massene mer grå og leiraktige.

Etter 50 cm ble svært kompakt, lys leire

påmøtt. Denne ble tolket som sterilen.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment

med cortex, 1 varmepåvirket potlid).

2

1169 3 70 5 cm med skogbunn, deretter 40 cm med

brun silt (matjordaktig i karakter). Funn av

mulig flint i dette laget, lag 3. i dette laget

lå også bla. Tegl og porselen. Trolig på

fyllingslag. Under der igjen lå lys silt,

trolig orginalundergrunn. Leire i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1170 3 70 5 cm torv etterfulgt av 40 cm brun humøs

silt, antakelig moderne påfyllingsmasser.

Deretter 20 cm mørk grågul leireholdig silt

etterfulgt av 5 cm grågul leire. Kompakt

grågul leire i bunnen.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

1172 1 60 5 cm torv, deretter 25 cm matjord. Under

der igjen kom et lag med gulbrun leireoldig

silt, ca 20 cm dypt. De siste 10 cm var

gjennom gul leire. 1 funn (flintbit) funnet

på bunnen av lag 1. moderne innhold i

matjordslaget (tegl og porselen).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1258 1 65 5 cm torv deretter rødbrun sand med noe

stein. Kompakt leire i bunn.

2 Flint (2 fragment). 4 Kvarts (1

kjernefragment, 3 fragment).

6

1258 2 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

1258 3 2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket

potlid). 1 Kvarts (1 fragment).

3

1260 1 55 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk gulbrun

silt. Deretter 10 cm sterk rødbrun

sandholdig silt etterfulgt av 20 cm mørk

rødbrun sandholdig silt. Deretter 5 cm

brunsvart silt med store stein med store

stein i bunnen, en mulig skjørbrent eller

frostsprengt s

2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 1

Kvarts (1 fragment).

3

1260 2 1 Kvarts (1 mikroflekke). 1

1261 2 60 10 cm torv etterfulgt av 50 cm med brun

sandholdig grus. Mye småstein i alle lag

1 Flint (1 avslag). 1

1261 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

1270 2 60 5 cm torv etterfulgt av35 cm med rødbrun

sandholdig silt, deretter 15 cm med

sandholdig grus. 5 cm lyse sandholdige

masser i bunnen

1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

1279 2 55 10 cm torv deretter rødbrunsand. Noe større

stein i stikket. Stein i bunn.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket fragment).

2

1279 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

1280 3 65 10 cm torv etterfulgt av 1 cm podsol.

Deretter 10 cm mørk gulbrun silt etterfulgt

av 20 cm lys rødbrun sandholdig silt.

Deretter 25 cm lys brungul leireholdig silt

1 Flint (1 fragment). 1

13

med lys grågul leire i bunnen.

1283 2 60 10 cm skogbunn, deretter 20 cm med

oransje silt. Under der igjen blir massene

mer mørkebrune. Funn av flintflekke i lag

2.

1 Flint (1 flekke med cortex). 1

1284 2 70 10 cm torv deretter rødbrunsand. Stein i

bunn.

1 Kvarts (1 fragment). 1

1603 1 0 Løsfunn på grusvei. 2 Flint (2 fragment). 2

1612 3 55 5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand med

noe grus og nevestor stein. Stein i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1623 1 40 5cm torv på topp, deretter brun, fin sand

med litt grus og enkelte små nevestore

stein. Bergrunn i bunn.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

1625 2 50 5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Berg i

bunn.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

1626

1630 2 60 ca 10 cm torv etterfulgt av 50 cm rødbrun,

fin, sandholdig jord. Leire i bunnen.

1 Flint (1 trekantmikrolitt med retusj). 1

1736 1 65 12cm torv på topp, deretter fin, brunrød

sand og litt grus. Grå, homogen, kompakt

siltig sand med lite grus i bunn, trolig

sterilt.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

1737 3 40 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Ber i

bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

1740 1 70 ca. 10cm torv på topp, deretter mørk, løs

brun sand og grus. Grunnfjell og kompakt,

frå silt i bunn, sterilt.

1 Flint (1 fragment). 1

1770 1 57 6cm torv på topp, deretter fin, lys brun,

kompakt siltig sand og litt grus. Meget

kompakt og lys grå siltig sand med

leiregrus i bunn.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

1789 2 70 10 cm torv, 60 cm rødbrun siltjord. Lysegrå

silt/leire med leirgrus i bunnen.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

fragment med cortex).

2

1797 1 57 5cm torv på topp, deretter lys brun, fin sand

med mye grus. Brunrød, lys fin siltig sand

med grus og leiregrus i bunn.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

1797 2 1 Flint (1 avslag). 1

1801 2 60 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Stein

i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1826 3 70 10 cm torv etterfulgt av 5 cm mørk grå

grusblandet silt med moderne tegl. Deretter

30 cm oransjebrun sandholdig silt etterfulgt

av 25 cm lys oransjebrun sandholdig silt,

med lys grågul silt i bunnen.

1 Flint (1 flekkekniv med retusj). 1

1845 2 60 10 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk

gråbrun sandholdig silt. Deretter 30 cm lys

rødbrun sandholdig silt med mye grus og

stein etterfulgt av 10 cm lys gulbrun

sandholdig silt med mye grus og stein. Obs,

flint i lag 5 kan ha ligget høyere opp.

1 Flint (1 kjernefragment). 1

1845 5 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1858 2 66 6cm torv, deretter fin, bvrun sand med mye

grus, mengden grus minker nedover. Grå,

siltig, kompakt sand med lite grus i bunn,

trolig sterilt.

1 Flint (1 fragment med retusj). 1

1861 2 60 ca 10 cm torv etterfulgt av gulbrun siltig

sand.

1 Flint (1 avslag). 1

1879 0 0 Løsfunn i veien opp langs Bjorvann og mot 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

14

trafostasjonen. Veien skjærer igjennom det

som i dag fremstår som en fin liten flate.

1880 0 0 løsfunn i vei. 1 Flint (1 fragment). 1

1894 1 70 4cm torv\humus, deretter mørk brun sand

og grus med nevestore steiner. Laget blir

lysere og rødere med mindre stein ned mot

bunnen som består av grågul silt.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

1894 2 5 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

flekke med fin retusj, 3 varmepåvirket

fragment).

5

1894 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1898 2 45 5 cm torv, 40 cm brun, siltig sand med noe

grus. Berg i bunnen.

1 Flint (1 avslag). 1

1900 1 50 5 cm torv etterfulgt av brunjord. Kompakt

gulgrå silt i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1900 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1900 3 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

1900 4 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

1904 1 50 10 cm torv, 40 cm brun, grov sand med

grus. Lys gulgrå silt i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1904 2 2 Flint (1 flekke, 1 fragment med

cortex).

2

1904 4 1 Flint (1 avslag). 1

1906 4 70 2 cm torv ettergulgt av rødbrunsand med

noe grus. Kompakt silt i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket potlid). 1

1909 1 0 Løsfunn på stien i mulig steinsatt ildsted,

som er slitt frem.

1 Flint (1 varmepåvirket

flekkefragment).

1

1920 2 60 Ca 10 cm torv, 15 cm utvaskningslag, 35

cm rødbrun, fin sand. Lysere gul silt i

bunnen.

4 Flint (1 flekke, 3 fragment). 4

1926 3 60 15 cm torv etterfulgt av tynt utvaskingslag

etterfulgt av anriket fin rødbrunsand. Stein i

bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

1926 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

1934 2 60 4cm torv, deretter et brungrått lag av fin

sand og grus med enkelte små nevestore

stein. Deretter et brunrødt lag med fin sand

og grus. Lyst, grått, lag med siltig sand og

litt grus i bunn.

1 Bergkrystall (1 fragment). 1

1935 1 60 5-10 cm torv, ca 10 cm sand, 40 cm

rødbrun, sandjord. Gulaktig silt i bunnen.

10 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment

med cortex, 2 avslag, 2

mikroflekkefragment, 4 fragment).

10

1935 3 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

1935 5 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

1961 5 80 10 cm torv, 70 cm fin, lys sand som er

rødlig i de to øverste lag og blir gradvis

lysere nedover. Noe stein. Leirgrus i de

nederste lag.

1 Flint (1 øksefragment). 1

1963 1 85 tynn torv etterfulgt av rødbrunsand, som

gradvis går over til lysere silt med litt grus i

bunn.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

2024 1 1 Kvarts (1 fragment). 1

2024 2 70 7cm torv, deretter fin, brunrød sand og grus

med nevestore stein. Mot bunnen blir det

med stein, grus og grovere sand. Grunnfjell

eller stor stein i bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

2024 5 1 Kvarts (1 mikroflekke). 1

15

2033 1 50 3cm torv, deretter fin, brunrød sand og grus

med nevestore stein. Flere steiner, grovere

grus og sand i bunn.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

fragment med cortex).

2

2130 1 65 10cm torv, deretter podsollprofil med fin,

siltig, lys brun sand og litt grus. Grå,

kompakt silt med lite grus i bunn, mulig

sterilt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment

med cortex).

1

2130 2 1 Flint (1 fragment). 1

2137 2 60 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

2137 3 1 Flint (1 avslag med knusespor). 1

Antall funn totalt 1824

1

Vedlegg 4: Positive prøvestikk delområde 3, 4 og 5

PS Lag Dybde Lagbeskrivelse Funn Antall

40013 4 60 20 cm torv etterfulgt av ca 30-35 cm

mørke organiske masser. Deretter

gråbrun siltholdig sand ned til

stein/berg. Funn gjort i overgang

mellom organiske masser og sandlag.

Veldig vått i prøvestikk, så umulig å

se profil.

3 Sandstein (3 fragment med sliping). 3

40026

40027 1 55 15 cm torv etterfulgt av rødbrune

masser med litt småstein. Gulbrun

leirejord siste 5 cm.

12 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket fragment med cortex, 3

avslag, 3 fragment, 4 varmepåvirket

fragment).

12

40027 2 1 Flint (1 varmepåvirket kjernefragment). 1

40029 1 60 10 cm torv etterfulgt av rødbrun

siltholdig sand. Noe større stein i lag

1.

11 Kvarts (3 avslag, 8 fragment). 11

40029 2 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment). 3

40029 3 1 Flint (1 avslag). 2 Kvarts (1 avslag, 1

fragment).

3

40039 1 20 10 cm torv, 10 cm brun sand. Funn

av to kvartsavslag. Kom ned på

svaberg/grunnfjell

1 Kvarts (1 avslag). 1

40042 2 40 15 cm torv, deretter 25 cm mørk

gulbrun sandholdig silt med humus

og småstein. Berg i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40057 2 45 5 cm torv etterfulgt av brune

sandholdige masser med en del store

(5-10cm) stein og grus. Lysere brune

sandholdige masser i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40057 3 1 Flint (1 fragment). 1

40058 2 40 5 cm torv etterfulgt av 10 cm brune

sandholdige masser. Deretter 20 cm

mørkebrune sandholdige masser. 5

cm lysere sandholdige masser i bunn.

En del stein og grus i alle lag.

1 Flint (1 flekkefragment med retusj). 1

40058 3 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

40070 2 60 1 cm torv, 20 cm mørk fuktig

dyrkningsjord, ett 4 cm lag med

rødbrun grusholdig sandjord,

etterfulgt av beige sandsilt i resten av

prøvestikket.

1 Kvarts (1 fragment). 1

40070 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40072 2 45 0-5 cm torv etterfulgt av 10-20 cm

matjord. Lag 2 (15-25 cm) blanding

av matjord og fin siltholdig gulbrun

sand. Sanden fortsetter ned til ca 30

cm, deretter marin avsetning.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

40076 2 40 7 cm torv, 20 cm dyrkningsjord, lys

rødbrun sandsilt, og berg i bunn. I lag

1 og 2 ble det registrert brente bein

og noe kull.

1 Flint (1 flekkefragment med bruksspor). 1

2

40077 2 45 5 cm torv, deretter 20 cm mørk

gulbrun matjord, etterfulgt av 20 cm

gulbrun sand. Lagene inneholdt

moderne tegl og plast, helt ned i lag

4.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40080 3 100 0-5 cm 'torv' (gressrøtter). Deretter

matjord ned til 100 cm, med lys

gulbrun sand mot slutten. Kullsjikt på

ca 30-40 cm dybde, samt på ca 70-75

cm dybde.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40080 9 1 Flint (1 avslag med knusespor). 1

40085 1 70 10 cm torv med glidende overgang til

et 10 cm tykt lag rødbrun sandsilt

med noe grus, deretter er resten lys

gråbrun, noe rødlig sandsilt med noe

kull.

6 Flint (1 flekkefragment med bruksspor, 1

fragment med knusespor, 2 fragment med

cortex, 2 mikroflekkefragment). 2 Kvarts

(1 fragment, 1 kjerne med en platform). 1

Bergkrystall (1 avslag).

9

40085 2 5 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

fragment med cortex, 1 varmepåvirket

mikroflekkefragment, 1

mikroflekkelignede avslag, 1 splint).

5

40086 2 62 12 cm torv over 50 cm gulbrun

siltholdig sand

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

mikroflekkefragment med bruksspor).

2

40089 2 70 ca 10 cm torv etterfulgt av et 5-10 cm

mørk jordlag som glir over i

brunjordprofil. Denne profilen følger

til bunns i stikket.

2 Flint (1 varmepåvirket bor med grov

retusj, 1 mikroflekke med fin retusj).

2

40089 4 2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 2

40091 1 65 10 cm torv. Brunjordsprofil. Funnene

i lag 1 ble funnet i overgangen lag 0

til 1, samt i lag 1, men er samlet

under lag 1

38 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket fragment med cortex, 1

varmepåvirket kjernefragment, 1

varmepåvirket kjernefragment med

knusespor, 1 varmepåvirket ryggflekke, 1

skraper med side og enderetusj med retusj

og bearbeidet, 3 varmepåvirket fle

43

40091 2 2 Flint (1 fragment, 1

mikroflekkefragment). 1 Kvarts (1

fragment).

3

40091 3 1 Flint (1 flekkefragment). 1 Kvarts (1

fragment).

2

40092 1 70 brunjordprofil? Ca 10 cm torv

etterfulgt av ca 5 cm grått

utvaskingslag. Deretter ca 20 cm

rødbrun siltholdig sand. Resten

grusholdig gulbrun silt.

13 Flint (1 varmepåvirket bor med fin

retusj og bruksspor, 1 fragment med grov

retusj, 1 varmepåvirket

mikroflekkelignedeavslag, 4 fragment, 6

varmepåvirket fragment). 7 Kvarts (1

avslag, 6 fragment). 2 Bergkrystall (1

avslag, 1 fragment).

22

40092 3 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket

fragment med cortex). 4 Kvarts (4

fragment).

6

40092 4 1 Flint (1 fragment). 2 Kvarts (2 fragment). 3

40094 1 60 10cm torv på topp. Deretter

bvrunjordsprofil, siltig, mindre grus

og lysere i bunnen av ps.

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket

fragment med cortex).

2

40094 2 2 Flint (1 flekke med retusj og bruksspor, 1

fragment).

2

40095 1 60 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå

sand. Deretter rødbrun siltig sand.

Mer grus siste 20 cm.

7 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1

varmepåvirket fragment, 1 fragment med

cortex, 1 varmepåvirket kjernefragment

med cortex, 1 kjernefragment med retusj, 1

20

3

mikroflekkefragment med bruksspor). 13

Kvarts (4 avslag, 9 fragment).

40095 2 3 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1

kjernefragment med cortex). 2 Kvarts (2

fragment).

5

40095 3 1 Flint (1 fragment). 1

40097 1 65 5 cm torv over brunjordsprofil 5 Flint (1 avslag, 2 fragment, 2 fragment

med cortex). 3 Bergkrystall (1 avslag med

retusj, 2 avslag).

8

40097 2 8 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment, 1

varmepåvirket fragment med cortex, 2

fragment med cortex, 3 fragment). 2

Kvarts (1 flekkefragment, 1 fragment). 1

Bergkrystall (1 fragment).

11

40097 3 1 Flint (1 kjernefragment med knusespor). 1

40097 4 1 Flint (1 avslag). 1

40098 1 50 ca 5 cm torv etterfulgt av et 5 cm

grått utvaskingslag, deretter et

rødbrunt sandholdig siltlag med noe

grus som blit mørkere lengere ned.

Noen nevestore og noen større stein i

stikket under torva.

1 Flint (1 fragment). 2

40100 1 60 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

grå sand. Deretter rødbrun siltholdig

sand.

1 Bergkrystall (1 flekkefragment). 1

40101 1 55 5 cm torv over brunjordsprofil 1 Flint (1 avslag). 1

40101 2 2 Kvarts (1 avslag, 1 kjernefragment). 2

40102 2 50 5cm torv på topp. Deretter mørk,

fuktig, kompakt grus med nevestore

steiner. I bunn steril, lys grå siltig

leire med leiresteingrus.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40103 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

grå sand. Deretter rødbrund siltholdig

sand. Sterilt i bunn.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

40104 1 70 ca 10 cm torv med glidende overgang

inn i homogen brunjordprofil, mer

komprakt og klumpete leirete

konsistens etter 50 cm.

2 Flint (1 flekkefragment med grov retusj,

1 fragment).

2

40104 2 1 Flint (1 fragment). 1

40104 3 1 Flint (1 flekkefragment). 1

40104 4 1 Flint (1 avslag). 1

40104 5 1 Flint (1 flekkefragment). 1

40106 1 65 ca 5 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå

sand. Deretter rødbrun siltholdig

sand.

7 Flint (3 varmepåvirket fragment, 4

fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

8

40106 2 2 Flint (1 varmepåvirket avslag med

cortex, 1 fragment).

2

40106 3 6 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket kjerne

med cortex, 4 varmepåvirket fragment med

cortex).

6

40106 4 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

40107 1 53 Brunjordsprofil. 3cm torv på topp.

Deretter kompakt mørkebrunt lag av

grov grus med nevesore stein.

Deretter et mer sandholdig og løsere

lag med lys brun grus.

9 Flint (1 avslag, 2 fragment, 3

varmepåvirket fragment, 3 fragment med

cortex). 5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment).

14

40107 2 3 Flint (3 varmepåvirket fragment). 1 4

4

Kvarts (1 fragment).

40107 3 2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekke). 2

40108 1 35 ca 5 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå

sand. Deretter rødbrun siltholdig sand

ned til berg i bunn.

6 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag

med cortex, 1 varmepåvirket

håndtakskjerne med knusespor og cortex, 3

varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2

fragment).

8

40108 2 2 Flint (1 varmepåvirket bipolar kjerne, 1

fragment med knusespor).

2

40110 1 40 ca 10 cm torv etterfulgt av homogen

brunjord med en del nevestore stein

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40134 1 45 5 cm torv over brunjordsprofil.

Siltholdig grus i bunnen

1 Flint (1 fragment). 1

40134 2 1 Flint (1 varmepåvirket avslag med

knusespor).

1

40134 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40135 1 50 Ca 10 cm torv med glidende

overgang til brunjordsprofil på 30 cm

før et lysere siltlag i bunn.

3 Kvarts (1 kjerne med knusespor, 2

avslag).

3

40136 1 50 Ca 10 cm torv med glidende

overgang til brunjord på 30 cm,

etterfuldt av lys og kompakt silt med

noe leire og sand.

2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket

fragment).

2

40136 2 2 Bergkrystall (2 fragment). 2

40138 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 15 cm

rødbrun siltholdig sand. Deretter

gulbrun silt ned til steril grunn.

1 Flint (1 fragment). 1

40184 1 55 ca 5-10 cm torv etterfulgt av ca 10

cm podsol. Deretter mørk rødbrun

siltholdig sand ned til berg. Innslag

av store steiner i hele anrikningslaget.

4 Flint (1 avslag med knusespor, 1 avslag

med retusj og bruksspor, 2 avslag).

4

40184 3 1 Flint (1 fragment). 1

40186 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 10 cm

podsol. Deretter mørk rødbrun

siltholdig sand ned til steril grunn.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40186 2 1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40186 3 1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40187 1 45 Torv 0-5cm, fin grå sand 5-15cm,

rødbrun sand 15-30cm, gulbrun sand

30-45cm.

1 Flint (1 fragment). 3 Kvarts (3 fragment). 4

40187 2 1 Flint (1 fragment). 1

40188 1 20 ca 10 cm torv etterfulgt av mørk grå

siltholdig sand. Berg i bunn.

12 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket

fragment, 1 fragment med cortex, 2

flekkefragment med retusj, 3

varmepåvirket kjernefragment med cortex,

4 fragment). 4 Kvarts (1 avslag, 1

fragment, 2 flekkefragment).

16

40189 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 10 cm

podsol. Deretter mørk rødbrun

siltholdig sand til steril grunn i bunn.

I sørvestre hjørne av stikket dukket

det opp en kullholdig struktur med

skjørbrent stein fra ca 30-45 cm

dybde.

1 Flint (1 fragment). 2 Kvarts (2 avslag). 3

40190 1 70 Torv 0-10cm, utvaskingslag 10-

20cm, anrikningslag 20-35cm,

gulbrun undergrunn 35-70cm.

2 Flint (1 fragment, 1 fragment med

cortex). 5 Kvarts (2 avslag, 3 fragment).

7

5

40190 2 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1

mikroflekkefragment). 1 Bergart (1

knakkestein med bearbeidet).

3

40190 3 2 Kvarts (1 avslag med bruksspor, 1

fragment).

2

40190 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

40191 1 50 brunjordprofil. Ca 10 cm torv

etterfulgt av ca 5 cm grå siltholdig

sand. Deretter mørk rødbrun

siltholdig sand.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

40191 2 1 Flint (1 avslag). 1

40196 2 45 Torv 0-5cm, utvaskingslag 5-15,

anrikningslag 15-35cm og gulbrun

undergrunn 35-45cm.

1 Flint (1 avslag). 1

40199 3 70 ca 30 cm matjord på topp. Deretter

dyrkningslag, svart med kull og

nevestore steiner. Deretter brun grus

og sand, spettet med lysere sand. I

bund lys grå, siltig sand med grus og

enkelte nevestore stein.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

40199 4 2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 avslag). 3

40202 1 50 10cm torv på topp. Deretter grått, lyst

utvaskningslag av sand. Deretter

brunrød sand med litt grus. I bund

brungrå sand med grus av sandig

jerutfelling. Podsollprofil.

1 Flint (1 mikroflekkefragment med

cortex).

1

40207 3 50 ca. 5 cm torv på topp. Deretter grått

lag med sand og vitret grus,

utvaskningslag. Deretter brunrød

sand og grus med sandklumper av

jernutfelling. I bunn kompakt lag av

aurhelle. Podsollprofil.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Bergart (1

avslag).

2

40208 1 50 ca 5 cm torv, deretter podsol med

gråbrune, tørre masser mot bunnen.

1 Flint (1 fragment med vannrullet og

cortex).

1

40208 2 1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergkrystall (1

fragment).

2

40209 2 60 podsolprofil 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40211 1 60 ca 15 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

podsol. Deretter rødbrun siltholdig

sand ned til steril grunn.

2 Flint (2 fragment). 2

40213 1 55 Podsollprofil. Ca. 15cm torv på topp.

Deretter et ca. 15cm tykt

utvaskningslag av grå sand med litt

vitret grus. Deretter rødbrun sand

med klumper av jernutfelling. I bunn

et lag med grå siltig sand.

2 Flint (1 fragment med cortex, 1 fragment

med knusespor).

2

40213 2 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag

med cortex).

2

40214 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

podsol. Deretter rødbrun siltholdig

sand.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40215 1 50 ca 20 cm løs mørk torv, deretter 10

cm utfellingslag (podsol, og hvor

funn ble gjort), deretter et mørkt

gråbrunt sandsiltlag på 15 cm før

kompakt sandsilt.

1 Flint (1 avslag). 1

40216 1 50 ca 20 cm torv, deretter 15 cm

utfellingslag (podsolprofil, og i dette

laget ble funn gjort), deretter 15 cm

2 Flint (2 varmepåvirket avslag). 2

6

mørk gråbrun sandsilt før kompakt

silt i bunn. Lite stein i stikket, bare

litt grus.

40219 1 70 3cm torv på topp. Deretter mør brun

sand og litt grus med små klumper av

organisk jord. På 70cm bunn, brun

rød sand med litt grus. I ene kanten

av stikket dukker det frem en stor

stein eller grunnfjell. Brunjordsprofil.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

Kvarts (1 avslag med bearbeidet).

2

40219 2 2 Flint (1 avslag med vannrullet, 1

flekkelignende avslag med retusj og

vannrullet).

2

40219 3 4 Flint (1 varmepåvirket bipolar kjerne

med retusj, knusespor, og cortex, 1

flekkefragment med vannrullet, 1

fragment, 1 fragment med vannrullet).

4

40219 4 2 Flint (1 avslag, 1 fragment med

vannrullet).

2

40219 5 2 Flint (1 flekkefragment med bruksspor, 1

varmepåvirket fragment).

2

40220 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

podol. Deretter ca 10 cm rødbrun

siltholdig sand. Resten gulbrun silt.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40223 4 60 5cm torv på topp. Deretter grå

utvasket sand med litt vitret grus.

Deretter rødbrun sand med litt grus.

På ca 60cm kommer steril grund av

gråbrun leire med leiregrus.

3 Flint (1 bor med retusj, 2 fragment). 3

40224 4 65 5 cm torv etterfulgt av 5 cm gråbrun

løs silt. Deretter 10 cm sterk

oransjebrun løs silt etterfulgt av 20

cm lys brungul sandholdig silt.

Deretter 15 cm mørk gulbrun silt

etterfulgt av 10 cm gulbrun silt med

leire. Leire i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40228 1 54 4cm torv på topp. Deretter gråsvart

jord med sand og grus, trolig

forstyrret av planting gran. Deretter

brunrød sand og grus. Bunnen av

prøvestikket mer brungrå siltig sand

og grus. Trolig podsoll med det

øverste laget forstyrret.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40228 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40228 3 1 Flint (1 fragment). 1

40232 1 50 ca 20 cm av det som ser ut til å være

relativt moderne dyrkningsjord.

Deretter rødbrun sand med en del

mindre grus.funn av tegl og spiker i

antatte dyrkningslag, så funn kan

være moderne.

2 Sandstein (2 slipeplate med sliping). 2

40233 4 65 5cm torv på topp. Ps. var flylt med

vann og lot seg ikke drenere, derfor

er beskrivelsen av lagene vag. Under

torva ligger et ca. 35cm dypt lag av

brungrå jord med litt sand, grus og

leiregrus. På 35cm starter et svart,

kulholdig lag med sand og grus.

1 Flint (1 fragment). 1

40233 5 1 Flint (1 flekkefragment med retusj). 1

40233 6 1 Flint (1 fragment). 1

7

40235 1 45 Brunjordprofil. Ca 5 cm torv

etterfulgt av noe mørkere sandsilt

med grus på 10 cm, så mye lysere

masser ned til bunn hvor det er

hardere, mer kompakt silt.

1 Flint (1 fragment med knusespor). 1

40236 1 50 Brunjordprofil. Ca 10 cm torv

etterfulgt av rødbrun siltholdig sand.

Marine avsetninger i bunn. Rett

under torven er det en liten kullinse i

vestre profil.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40239 1 80 torv 5 cm over brunjordsprofil ca 30

cm, så gulbrun siltholdig sand med

steril, hard leire i bunnen, lag 8 ble

gravd ca 5 cm ned i sværet hardt,

sterilt leirelag. Mye kull i alle lag.

4 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment, 2

varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2

fragment).

6

40239 2 3 Flint (1 fragment, 2 avslag). 1 Kvarts (1

fragment).

4

40239 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment med

cortex).

1

40239 4 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

mikroflekkefragment). 1 Kvarts (1

fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

4

40239 5 2 Flint (1 fragment, 1

mikroflekkefragment).

2

40239 6 1 Flint (1 fragment). 1 Bergkrystall (1

bipolar kjerne med knusespor).

2

40239 7 1 Bergkrystall (1 fragment). 1

40247 1 45 Podsolprofil. Ca 5 cm torv etterfulgt

av 10 cm mørk gråsvarte løse masser

som glir over til lys grå, deretter

rødlig gråbrun grussand med silt, og

hard sandsilt i bunn.

2 Flint (1 flekkefragment med cortex, 1

varmepåvirket flekkefragment med

cortex).

2

40247 2 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment). 3

40249 1 50 10 cm torv, deretter ca 10 cm lys grå

sand som går over til å bli brun

sandholdig silt ned til bunnen.

1 Flint (1 avslag med knusespor). 1

40249 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment med

cortex).

1

40255 1 55 Ca 5 cm torv, deretter homogn lys

gråbrun veldig grus og sandholdige

masser. I bunn er berg, eventuelt

meget kompakt silt med stein.

Bunnen var vanskelig å vurdere pga

oppfylling av vann i stikket.

3 Flint (1 mikroflekkefragment, 2

fragment).

3

40255 2 2 Flint (1 mikroflekkefragment, 1

varmepåvirket mikroflekkefragment med

cortex).

2

40255 3 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

fragment).

2

40255 4 1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40259 1 60 10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 5 cm lys gulgrå sandholdig

silt etterfulgt av 10 cm lys

brunoransje sand. Deretter 25 cm

gulbrun grusholdig grov sand

etterfulgt av 5 cm kompakt grågul

leire.

1 Kvarts (1 ryggflekke). 1

40259 4 1 Flint (1 avslag med vannrullet). 1

8

40259 5 1 Kvarts (1 avslag). 1

40260 1 65 Ca 5 cm torv etterfulgt av lys grå

grusholdig sandsilt som blir mørkere

lenger ned i profilen. Massene er

homogene ned til toppen av mekanisk

lag 7 hvor det starter et lag med svært

kompakt silt med jernutfellinger.

1 Flint (1 fragment med cortex). 17 Kvarts

(1 flekkefragment, 1 konisk

mikroflekkekjerne med bearbeidet, 15

fragment).

18

40260 2 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

mikroflekke). 15 Kvarts (1 ryggflekke, 3

avslag, 11 fragment).

17

40260 3 9 Kvarts (1 avslag, 8 fragment). 9

40260 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

40260 5 1 Kvarts (1 avslag). 1

40261 1 50 podsolprofil. Ca 10 cm torv etterfulgt

av ca 10 cm podsol. Deretter rødbrun

siltholdig sand ned til steril grunn

2 Kvarts (1 fragment, 1 mikroflekke). 2

40270 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

lys grå siltholdig sand. Deretter ca 10

cm rødoransje siltholdig sand før et

mørkere brunt jordsmonn ned til

steril grunn.

9 Kvarts (4 varmepåvirket avslag, 5

fragment).

9

40286 1 50 Ca 5 cm torv, så ca 40 cm brunjord

som gradvis blir mer grålig og

siltaktig nedover. Funn i lag 1 og 2.

3 Flint (3 varmepåvirket fragment). 3

40286 2 1 Flint (1 avslag). 1

40288 2 75 Brunjordsprofil. 5cm torv. Deretter

brun sand med litt grus. Under det,

grå siltig leire med leiregrus. I bunn,

brunrød sand og grøs, solid og fast

pga. jernutfelling.

5 Flint (1 varmepåvirket

mikroflekkefragment med retusj, 1

varmepåvirket ryggflekke, 3 varmepåvirket

fragment).

5

40288 3 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

40288 5 1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40288 7 9 Flint (2 varmepåvirket kjernefragment, 7

varmepåvirket fragment).

9

40290 1 50 Ca 5 cm torv, brunjordprofil med hint

av podsolaktig utfellingslag like

under torva, etterfulgt av 45 cm

rødlig gråbrun sandsilt med en del

grus og nevestore stein. Under her og

i bunn er lys sand med noe silt,

fortsatt en del stein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

Kvarts (1 flekkefragment).

2

40292 4 66 Brunjordsprofil. 6cm torv. Deretter

brun sand med grus. Under det, siltig,

grå leire med leiregrus og meget lite

steingrus. I bunn, grå siltig litt brun

jord og sand med leiregrus og

nevesture leireklumper, kompakt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40294 4 46 Brunjordsprofil. 6cm torv. Deretter

brunrød sand og grus med nevestore

steiner og enkelte hodestore. Berg i

bunn.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

mikroflekkefragment).

2

40295 1 45 Ca 5 cm torv, deretter 40 cm brun

sandholdig silt som blir lysere og mer

sandholdig nedover mot bunnen. En

del stein, fra knyttnevestr. og

oppover.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

40298 1 50 Brunjordprofil. 10cm torv, deretter

brun grus og sand tettpakket med

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

9

nevestore stein. Hellende berg i bunn.

40298 2 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

fragment med fin retusj).

2

40298 3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40302 1 25 5cm torv, deretter et utvasket og grått

lag av grus og sand med nevestore

stein. Hellende berg i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket

mikroflekkefragment).

1

40302 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40303 1 50 Ca 5 cm torv etterfulgt av tynt

utfellingslag, deretter brunjord ned til

45 cm dybde. I bunn og de siste 5 cm

er veldig kompakt siltig leire med

jernutfelling.

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket

fragment).

2

40303 2 3 Flint (1 varmepåvirket kjernefragment

med vannrullet og cortex, 2 varmepåvirket

fragment).

3

40303 3 1 Flint (1 flekkefragment). 1

40303 4 1 Bergkrystall (1 kjernefragment). 1

40304

40306 1 50 5-10 cm torv, etterfulgt av ca 40 cm

brun sandholdig silt.

1 Flint (1 fragment med retusj). 1

40308 1 55 Utvasket podsollprofil. 5cm torv,

deretter utvasket sandlag delvis av

grå og rød sand og grus tettpakket

med nevestore og hodestore stein.

Fuktig i bunn, med svart rotjord,

sand, grus og større steiner.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40308 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment med

cortex).

1

40308 3 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

40310 1 40 10 cm torv, deretter et tynt

utvaskningslag, etterfulgt av

brunjord, med innslag av leire.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40312 1 70 Brunjordsprofil, podsoll. 10cm torv,

deretter et vagt grått utfellingslag.

Under, rød grus og sand med enkelte

nevestore stein. I bunn, brunrød sand

og grus med litt rotjord, fuktig med

faste nevestore steiner.

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

varmepåvirket fragment med vannrullet, 1

varmepåvirket kjernefragment, 1

varmepåvirket mikroflekkefragment). 1

Bergkrystall (1 avslag med retusj).

5

40312 2 2 Flint (1 flekkefragment, 1 varmepåvirket

fragment). 1 Bergart (1 avslag).

3

40312 3 1 Flint (1 fragment). 1

40312 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

40320 2 58 Brunjordsprofil. 8cm torv på topp,

deretter mørkebrun grus og sand med

små og nevestore stein. I bunn

svartbrun fuktig sandig jord og grus

med enkelte nevestore steiner.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

40324 2 45 Ca 5 cm torv etterfulgt av 5 cm

utvaskingslag, deretter brunjordprofil

ned til bunn. Lite stein generelt i

massene, et par nevestore og litt grus.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

40333 2 45 Ca 5 cm torv, deretter tynt

utvaskingslag, så brunjord, tørr, med

en del grus og småstein. Også noen

nevestore og større stein i lag 2 og

nedover.

1 Flint (1 fragment). 1

10

40334 2 57 Brunjordsprofil. 7cm torv, deretter

kullholdig humus. Under, brun sand

og grus med nevestore stein. Lys

siltig sand i bunn med grus og små

stein.

1 Kvartsitt (1 mikroflekkefragment). 1

40376 1 70 Podsollprofil. 10cm torv, deretter grå

og utvasket sand og grus. Under,

rødbrun sand og grus med klumper

av jernutfelling, kompakt. I bunn, lys

brun sand med lite grus, kompakt

med enkelte faste sandklumper.

4 Flint (1 fragment, 1 fragment med cortex,

2 varmepåvirket avslag med cortex).

4

40376 2 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

varmepåvirket fragment med cortex).

2

40376 3 3 Flint (3 varmepåvirket fragment). 3

40376 4 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 2

40379 2 45 5 cm torv over podsolprofil 5 Flint (1 fragment med knusespor, 1

varmepåvirket fragment med knusespor, 3

varmepåvirket fragment).

5

40381 1 50 podsolprofil. Ca 10 cm torv etterfulgt

av 5-10 cm podsol. Deretter ca 20 cm

rødbrun siltholdig sand. Deretter

gulbrun grusholdig ¨silt.

1 Flint (1 varmepåvirket

mikroflekkefragment).

1

40474

40475 3 65 ca 15 cm løs humus, noe røtter i

toppen, deretter homogen brunjord

ned til bunn. Tegn på omroting opptil

20 cm ned i massene.

1 Flint (1 avslag). 1

40479 4 75 ca 15 cm torv etterfulgt av ca 40 cm

brune organiske masser. Deretter lys

gulgrå sand.

2 Keramikk (1 fragment, 1 fragment med

dekor). 1 Bergkrystall (1 avslag).

3

40481 4 80 ca 5 cm løs torv, deretter homogen

brunjord med noe grus ned til bunn.

1 Keramikk (1 fragment). 1

40481 5 2 Keramikk (2 fragment). 2

40483 1 75 15 cm torv, deretter svartbrunt lag

med jord, sand og litt grus, trolig

forstyrret.av skogsdrift. Under, lys,

brun, kompakt siltig sand med litt

grus. I bunn, grå brunspettet, siltig

leire, trolig steril.

1 Keramikk (1 fragment). 1

40483 2 2 Keramikk (2 fragment). 2

40484 2 70 ca 10 cm torv, deretter homogen

sandholdig brunjord helt til brunn.

Massene blir mer siltholdige fra og

med lag 4-5.

1 Keramikk (1 fragment). 1

40488 3 75 15cm torv, deretter brungrå sandig

jord med litt grus, trolig forstyrret av

skogsbruk. Under, lys brun, kompakt

siltig sand med litt grus og små

steiner.

3 Keramikk (1 randskår, 2 fragment). 3

40488 4 2 Keramikk (1 fragment, 1 fragment med

dekor).

2

40492 1 50 ca 10 cm torv etterfulgt av homogen

rødbrun, løs, siltholdig sand med noe

grus. Rødgulbrun silt i bunn.

1 Keramikk (1 fragment). 1

40494 2 51 12cm torv på topp, deretter et svart

brunt jordblandet lag med siltig sand

og litt grus, trolig forstyrret av

moderne skogsdrift. Under, brun,

1 Keramikk (1 fragment). 1

11

mørk og spettet siltig sans med litt

grus. I bunn, grå brunspettet silt,

trolig steril.

40624 1 60 Ca 5 cm torv etterfulgt av

podsolprofil. 10 cm grått

utvaskingslag, deretter lys brunt

anrikningslag med litt grus pg noen

nevestore stein. Tørre og sandholdige

masser som var lett å sålde.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment). 2

40624 2 4 Flint (1 flekkefragment, 1 varmepåvirket

fragment, 2 fragment).

4

40624 3 1 Flint (1 fragment). 1

40646 2 50 Ca 5 cm torv etterfulgt av

podsolprofil. 10 cm grått

utvaskingslag, deretter lys brun og

grusholdige masser med noen mindre

stein.

1 Flint (1 fragment). 1

40716 1 60 Ca 5 cm torv etterfulgt av

podsolprofil. 6-7 cm grått

utvaskingslag, deretter rødlig

anrikningslag ned til bunn av stikket.

Massene under torva er betydelig

grus- og sandholdige med en del

nevestore stein. Funnene så ut til å

opptre først i bunn av lag 1.

2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 2

40716 2 7 Flint (2 avslag, 2 flekkefragment, 3

fragment).

7

40716 3 2 Flint (1 avslag, 1 ryggflekke med retusj). 2

40716 4 1 Flint (1 flekkefragment med bruksspor). 1

40718

40727 1 60 0-10 cm torv, 10-20 cm grålig

utvaskingslag, 20-30 cm lysebrunt

anrikningslag, 30-60 cm rødbrunt

anrikningslag.

2 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment). 2

40727 2 19 Flint (1 avslag, 1 avslag med knusespor

og cortex, 1 flekkefragment, 1

varmepåvirket fragment, 1 fragment med

retusj, 1 mikrostikkel med retusj, 1 stikkel

med retusj og bruksspor, 2 avslag med

cortex, 10 fragment).

19

40727 3 2 Flint (1 fragment med bearbeidet, 1

mikrostikkel med retusj).

2

40740 1 40 0-10 cm torv, 10-40 cm rødbrun jord. 1 Flint (1 tangespiss med retusj). 1

40760 1 60 10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 45 cm lys oransjebrun

sandholdig silt med mye grus og

stein. Lys gulbrun silt i bunnen.

1 Kvarts (1 avslag med grov retusj). 1

40760 2 3 Kvarts (3 avslag). 3

40760 4 1 Kvarts (1 avslag med mulig bearbeidet). 1

40771 1 50 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 20 cm lys rødbrun sand- og

grusholdig silt etterfulgt av 20 cm

mørk rødbrun sand- og grusholdig

silt.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag med

retusj).

1

40819 1 50 10 cm torv etterfulgt av podsolprofil.

Først 12 cm grått utvaskingslag,

deretter rødbrun sandsilt. Massene er

jevnt over tørre pg sandholdige, med

1 Flint (1 avslag). 1

12

litt grus i toppen somøker i mengde

nedover i stikket. Ikke gravd ned til

berg.

40820 1 60 Ca 10 cm torv etterfulgt av

podsolprofil. Først ca 15 cm grått

utvaskingslag, deretter rødbrunt

anrikningslag ned til bunn. Massene

er tørre og sandholdige, med noe grus

og noen nevestore stein i lag 5.

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 3

fragment).

4

40820 2 5 Flint (2 avslag, 3 fragment). 5

40820 3 4 Flint (1 fragment, 3 avslag). 4

40821 1 60 Ca 10 cm torv etterfulgt av

podsolprofil. Under torva er det 10

cm grått utvaskingslag, deretter

homogent rødbrunt anrikningslag ned

til bunn. Massene er tørre og

sandholdige med noe grus som øker i

størrelsen nedover i stikket. Ikke

gravd til berg.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40821 2 2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 2

40821 3 1 Flint (1 fragment). 1

40822 2 60 Ca 10 cm torv etterfulgt av

podsolprofil. Under torva er et 20 cm

tykt grått utvaskingslag, deretter

rødbrunt anrikningslag ned til bunn.

Stikket er ikke gravd ned til berg.

Massene er tørre og sandholdige,

med økende mengde grus nedover i

stikket.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

40855 2 60 Ca 15 cm torv over podsolprofil.

Først ca 20 cm grått utvaskingslag,

deretter gråbrun, noe rødlig

anrikningslag som blir lysere i fargen

fra og med 50 cm og nedover.

Grusholdige masser, med en del

nevestore og større stein i

anrikningslaget.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

40855 3 1 Flint (1 avslag med bearbeidet og

cortex).

1

40861 1 70 Ca 15 cm torv etterfuldt av

podsolprofil. Først ca 15 cm grått

utvaskingslag, deretter o4 ned til

bunn gråbrunt anrikningslang, tørre

og sandholdige masser med noen

nevestore stein.

2 Flint (2 flekkefragment). 2

40861 2 1 Flint (1 mikroflekke). 1

40861 3 2 Flint (1 avslag med cortex, 1

varmepåvirket mikroflekkefragment).

2

40861 4 2 Flint (2 avslag). 2

40953 1 60 Ca 10 cm torv over podsolprofil.

Under torva er et ca 8 cm tykt grått

uvaskingslag, deretter mørkt rødbrunt

anrikningslag. Funn ble gjort i

overgangen lag 1 til 2. Massene er

sandholdige, med litt grus.

3 Flint (1 fragment med knusespor, 2

varmepåvirket fragment).

3

40955 1 50 10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol .

Deretter 30 cm mørk rødbrun

sandholdig silt med mye grus og stein

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

13

etterfulgt av 5 cm lys brunoransje silt,

med berg i bunnen.

40962 1 50 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol .

Deretter 40 cm mørk rødbrun

sandholdig silt med mye grus og

stein. Lys brunoransje silt i bunnen.

1 Flint (1 fragment). 1

40963 2 60 Ca 10 cm torv, deretter ca 3 cm

utvaskingslag, etterfulgt av rødbrunt

anrikningslag ned til bunn.

Anrikningslaget blir lysere etter i lag

5.

1 Flint (1 enegget spiss med grov retusj). 1

41073 1 50 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 10 cm mørk oransjebrun

sandholdig silt etterfulgt av 30 cm

gulbrun sandholdig silt med grålige

spetter. Lys grågul siltholdig leire i

bunnen.

1 Flint (1 avslag med retusj, bruksspor, og

cortex).

1

41078 1 30 5 cm torv etterfulgt av 1 cm podsol.

Deretter 25 cm lys brungrå

sandholdig silt med mye stein, og

berg i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

41084 1 50 0-5 cm torv, 5-15 cm utvaskingslag,

15-35 cm anrikningslag, 35-50 cm

gulbrun sand.

11 Flint (11 fragment). 11

41084 2 4 Flint (4 fragment). 4

41101 1 70 10 cm torv etterfulgt av 10 cm

podsol. Deretter 20 cm lys

oransjebrun sandsilt etterfulgt av 30

cm lys grågul sandsilt, som gradvis

ble mer leireholdig. Lys grågul

leireholdig silt i bunnen.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Kvarts (1

kjerne med bearbeidet).

2

41101 4 1 Bergart (1 knakkestein med knusespor). 1

41200 1 50 ca 15 cm torv med en del tynne

røtter, derette et 4 cm tykt grått

utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun

sandsilt ned til bunns. Massene er

tørre og grusholdige. Funn ble gjort i

overgangen lag 1-2.

1 Flint (1 fragment). 1

41240 1 35 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 25 cm mørk rødbrun sandsilt

med mye stein. Berg og store stein i

bunnen.

1 Flint (1 avslag). 1

41259 1 50 10 cm torv etterfulgt av 5 cm

utvaskingslag. Deretter 35 cm lys

rødbrun sandholdig silt

(anrikningslag) med svært mye stein

og grus.

1 Flint (1 avslag). 1

41271 1 45 0-5 cm torv, 5-15 cm lyst

utvaskingslag, 15-55 cm

brunjordsprofil.

1 Flint (1 fragment). 1

41271 3 1 Flint (1 mikroflekkefragment). 1

41290 1 25 0-5 torv, 5-10 grå sand, 10-25

rødbrun jord. Berg i mesteparten av

bunnen.

7 Flint (1 mikroflekke, 2 avslag, 2

fragment, 2 varmepåvirket fragment med

cortex). 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

10

41290 2 2 Flint (2 fragment). 9 Kvarts (1 avslag, 1

flekkelignende avslag, 1 kjernefragment, 3

flekkefragment, 3 fragment).

11

41295 1 40 Ca 10 cm torv over 10 cm sandholdig

og noe fuktig utvaskingslag, deretter

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

14

brunt anrikningslag (ser ut som

brunjord). På 40 cm er det berg som

heller nedover mot sørøst.

41295 2 1 Flint (1 mikroflekke). 1 Kvarts (1

fragment).

2

41297 1 55 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 25 cm lys brunoransje

siltsand etterfulgt av 15 cm lys gul

siltsand. Deretter 5 cm lys gul

siltsand med mye leirstein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 14

Kvarts (1 flekkefragment, 13 avslag). 1

Bergkrystall (1 fragment).

16

41297 2 5 Kvarts (5 fragment). 5

41316 1 40 0-5 torv, 5-40 gulbrun leirejord. 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket

fragment med sliping).

2

41317 1 40 Ca 10 cm torv over brunjordprofil.

Massene var tørre, lite sand og grus,

og blir mer leirholdige under 30 cm.

Det er ingen annen kvarts bortsett fra

funnene.

3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment). 3

41320 1 40 0-10 torv, 10-40 gulbrun leirejord. 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment). 3

41350

41392 2 60 Ca 10 cm torv, deretter brunjordprofil

ned til flatt berg på 60 cm dybde.

Massene er sandholdige og blir noe

mer leirete jevnt nedover, noen

nevestore stein i lag 4.

Sandsteinsfragmentet i lag 2 har

rester av en slipt egg.

1 Sandstein (1 slipeplate med sliping). 1

41392 3 1 Bergkrystall (1 avslag med knusespor). 1

41392 4 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

Bergkrystall (1 fragment med knusespor).

2

41392 5 2 Flint (2 varmepåvirket splint). 2

41393 2 60 0-10 torv, 10-15 lys utvasking, 15-25

rødbrun anrikning, 25-50 brunjord,

50-60 gulbrun sand/silt.

1 Kvarts (1 fragment). 1

41394 1 65 5 cm torv etterfulgt av ca 5 cm

podsol. Deretter 20 cm lys

brunoransje sandsilt etterfulgt av 30

cm lys gulbrun silt. Deretter 5 cm lys

gulbrun leireholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 Kvarts

(1 fragment).

2

41394 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

Kvarts (1 fragment).

2

41394 4 1 Kvarts (1 avslag). 1

41395 1 50 Ca 5 cm torv etterfulgt av

brunjordprofil ned til og med bunn.

Massene er sandholdige og blir

fuktigere og mer leirete nedover. Det

er lite grus, et par nevestore stein og

en større stein i lag 3.

2 Flint (2 fragment). 1 Bergkrystall (1

fragment).

3

41395 2 3 Flint (3 fragment). 3

41397 2 60 0-5 torv, 5-20 lys utvasking, 20-50

rødbrun sand, 50-60 gulbrun

sand/silt.

2 Flint (2 fragment). 2

41400 1 65 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk

brungrå sandsilt. Deretter 20 cm

mørk rødbrun sandsilt med mye grus

og stein etterfulgt av 25 cm mørk

gulbrun silt med mye grus og stein.

Deretter 5 cm mørk gulbrun

1 Flint (1 fragment). 1

15

leireholdig silt med lys gulbrun leire i

bunnen.

41400 2 7 Flint (1 avslag, 1 mikroflekke, 1 splint, 4

fragment).

7

41400 3 9 Flint (1 avslag, 8 fragment). 9

41400 4 2 Flint (2 fragment). 2

41401 1 50 Ca 10 cm torv over brunjordprofil.

Massene er sand- og grusholdige, og

blir mer leirholdige under 40 cm. I

bunn er det mest leire i massene, og

det er noe fuktigere.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2

Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

3

41401 2 4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1

mikroflekkefragment, 2 fragment). 4

Kvarts (1 kjernefragment, 3 fragment). 3

Bergkrystall (1 avslag, 1 fragment, 1

splint).

11

41403 1 60 Ca 10 cm torv etterfulgt av

brunjordprofil. Massene er grus- og

sandholdige og blir fuktigere

nedover. Vannet står på 35 cm. Ingen

nevestore eller større stein.

2 Kvarts (2 fragment). 5 Bergkrystall (2

avslag, 3 fragment).

7

41403 2 5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment). 5

41409 1 80 ca 40 cm matjord maskinelt fjernet.

Gulbrun siltholdig sand. Lag 2 er noe

mørkere, ser ut til å inneholde kull.

1 Bergart (1 avslag). 1

41409 2 1 Bergart (1 fragment). 1

41416 1 70 20 cm dyrkningsjord, deretter lys

sand med mørke flekker og spetter.

Funn ble gjort i dyrkningsjorda.

1 Keramikk (1 fragment). 1

41427 1 45 5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand

med noe grus. Lys silt i bunn.

1 Flint (1 avslag). 1

41427 2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2

Kvarts (2 fragment). 1 Bergkrystall (1

avslag).

4

41428 1 45 5 cm torv, 10 cm gulgrå sand over

grå silt.

14 Kvarts (1 kjerne, 13 fragment). 14

41430 1 60 Ca 2 cm torv etterfulgt av 5 cm

gråbrun sandsilt med lite grus. Under

og til bunns er lysere mer grålig

sandsilt med noe leire, massene er

mer klumpete og fuktigere.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 5 Kvarts

(5 fragment). 1 Bergkrystall (1

håndtakskjerne).

8

41430 2 3 Kvarts (3 fragment). 3

41430 3 1 Kvarts (1 fragment). 1

41431 2 50 Ca 2 cm torv over 10 cm gråbrun

sandsilt uten grus, deretter 10 cm

med større nevestore stein, under er

det faste gråbrun sandsilt med en del

grus ned til bunn. Frunn ble gjort i

sjiktet med større stein.

1 Flint (1 fragment). 1

Antall funn totalt 818

1

Vedlegg 5: Positive prøvestikk delområde 1 og 6

PS Lag Dybde Lagbeskrivelse Funn Antall

20081 4 80 10 cm torv, etterfulgt av 50 cm mørk rødbrun

sandholdig silt, deretter 20 cm grov sand.

1 Røykkvarts (1

mikroflekkekjerne).

1

20091 2 60 10 cm torv, etterfulgt av 35 cm rødbrun

sandholdig silt, deretter 15 cm mørkebrun

sandholdig silt.

1 Røykkvarts (1 fragment). 1

20091 3 1 Kvarts (1 avslag). 1 Røykkvarts

(1 fragment).

2

20093 1 50 5-10 cm torv, deretter ca.5cm lys grå sand. Så

20 cm rødbrun sandholdig silt, før massene

gradvis blir mørkere og mindre sandholdig

nedover mot bunnen.

1 Kvarts (1 kjernefragment). 1

20314 1 49 9cm torv på topp, deretter lys brun silt med litt

grus. Glidende overgang mot bunn til grå

kompakt silt med leiregrus og nesten

fraværende grus.

1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

20318 1 50 10 cm torv etterfulgt av 20 cm lys rødbrun silt.

Deretter 20 cm lys gulbrun silt med lys gul

leireholdig silt i bunnen.

3 Flint (3 fragment). 3

20318 2 1 Flint (1 avslag). 1

20516 1 55 ca.15 cm torv etterfulgt av ca.10 cm

utvaskingslag. Deretter mørk rødbrun

siltholdig sand ned til gulbrun silt.

2 Flint (1 flekkefragment, 1

fragment).

2

20516 2 2 Flint (1 avslag, 1 mikroflekke). 2

20516 3 2 Flint (2 avslag). 2

20517 1 40 10 cm torv, etterfulgt av 5 cm utvaskingslag,

deretter 25 cm mørk rødbrun sandholdig silt

og berg i bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

20517 2 1 Flint (1 flekkefragment). 1

20528 1 50 10 cm skogbunn, deretter brunoransje silt. De

siste 5 cm var gjennom gulbrun, kompakt

leiresilt. tørrsåldet. Funn fra lag 1.

1 Flint (1 splint). 1

20532 1 45 10 cm torv, deretter oransjebrun silt. Gråbrun,

kompakt leiresilt i bunnen. Tolket som

sterilen. Funn fra toppen av lag 1.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

20555 2 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, 45 cm brun

sandholdig silt, deretter gul leirholdig silt i

bunnen.

1 Flint (1 avslag). 1

20599 1 55 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 grå siltholdig

sand, deretter gulbrune fine sandholdige

siltmasser med gul leirholdig silt i bunn.

1 Flint (1 kjernefragment). 1

20654 2 65 10 cm skogbunn, deretter oransjebrun silt.

Massene ble mer gulaktige nedover i stikket.

Gråblå silt i bunnen tolket som sterilen.

1 Flint (1 avslag). 1

20654 4 1 Flint (1 avslag). 1

20661 5 70 ca.10 cm torv etterfulgt av 10 cm

utvaskingslag. Deretter rødgulbrun siltig sand.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

20840 1 60 10 cm torv, deretter løse, oransjebrune

siltmasser. Gulere i andre halvdel av stikket.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

20841 2 60 10 cm torv, 10 cm lysegrå sandjord, etterfulgt

av 40 cm rødbrun, kompakt siltjord.

1 Kvarts (1 avslag). 1

20842 1 60 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm hvit siltig 2 Flint (2 avslag). 2

2

sand. Deretter ca.10 cm rødbrun, kompakt

sand med noe grus. Deretter gul silt med noe

grus til bunn.

20842 2 2 Flint (1 avslag med cortex, 1

flekkefragment).

2

20842 3 2 Flint (2 fragment). 2

20842 4 2 Flint (1 flekkefragment, 1

fragment).

2

20864 2 60 10 cm torv, deretter 50 cm rødbrun, fin sand

med mye grus og småstein.

1 Flint (1 avslag). 1

20869 2 50 10 cm torv, etterfulgt av et 15 cm

utvaskingslag, deretter rødbrun og gulbrun

siltholdig sand.

1 Flint (1 flekke med cortex). 1

20871 1 60 10cm torv, deretter et 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av fin brunrød sand, delvis

sementert, så løs, fin, gulbrun grusholdig sand

i bunn.

1 Flint (1 avslag). 1

20876 1 50 10 cm torv, deretter 30 cm brun, løs

sandholdig silt, etterfulgt av 10 cm var brun,

svært kompakt silt.

1 Flint (1 avslag). 1

20923 1 85 10cm torv, deretter et utvaskingslag og et

anrikningslag av brun, fin sand og litt grus,

delvis sementert og kompakt. Fin løs, brungul

sand og litt grus i bunn på ca. 65cm.

2 Bergkrystall (2 fragment). 2

20923 2 1 Flint (1 fragment). 1

20923 3 2 Flint (1 avslag, 1 flekke). 2

20923 4 2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 1

Bergkrystall (1 fragment).

3

20923 5 1 Flint (1 flekke). 1

20925 1 60 10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag.

Deretter 10 cm mørk rødbrun kompakt

sandsilt etterfulgt av 30 cm lys oransjebrun

sandsilt med lys gul aurhelle i bunnen.

1 Flint (1 avslag). 1

20925 2 1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

20927 1 60 10 cm torv, 10 cm grå sand, 40 cm rødbrun,

fin sand. Gul sand i bunnen.

1 Flint (1 avslag). 1

20931 1 30 10 cm torv, deretter våt, mørkebrun silt. Berg i

bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

20933 3 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm

utvaskingslag. Deretter ca.20 cm rødbrun sand

med en del stein. Rødgulbrun silt mot bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

20942 1 70 10 cm skogbunn, deretter brunoransje, løs silt.

Etter ca.50 cm blir massene lysegule.

kompakt, lyst siltlag etter 70 cm.

3 Flint (1 avslag, 1 flekke, 1

flekke med cortex).

3

20942 4 1 Flint (1 avslag). 1

20953 2 55 5 cm torv, 10 cm lys grå utvaskingslag over

fin rødlig sand.

2 Flint (1 flekkefragment, 1

fragment).

2

20959 1 60 10cm torv, deretter et utvaskingslag og et

anrikningslag av brunrød, fin sand og grus,

meget kompakt. Lys, brungul, fin, delvis løs

sand med lite grus i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

20966 1 60 10cm torv, deretter et utvaskingslag og et

anrikningslag med, lys, brun, fin sand og mye

grov grus. Fin, grå, kompakt sand i bunn med

litt grus.

1 Flint (1 avslag). 1

20972 1 50 10 cm torv, 5cm utvaskingslag over

brunoransje siltholdig sand

1 Bergkrystall (1 fragment med

retusj).

1

20980 2 50 10 cm torv, deretter homogen brunjordsprofil 1 Bergkrystall (1 fragment). 1

3

av sandholdig silt.

20987 1 60 10 cm torv, deretter 50 cm med løs, lysebrun

silt.

1 Flint (1 fragment). 1

20987 2 3 Flint (3 avslag). 3

20991 2 65 15 cm torv etterfulgt av 50 cm mørk gulbrun

siltholdig sand med grå og mørkerøde spetter.

1 Kvarts (1 avslag). 1

20992 2 70 5-10 cm torv, 10 cm grå sand, deretter ca.50

cm fin, rødbrun, siltholdig sand. Lysere sand i

bunnen.

1 Flint (1 avslag). 1

20993 3 105 Podsolprofil. 5cm torv deretter et tynt

utvaskingslag og etter det et brunt lag med fin

sand og lite grus. På ca. 60/70cm kommer til

litt spredt kull i massene. Blandet og spetter

bru, grå, løs sand i bunn.

4 Flint (1 splint, 3 varmepåvirket

avslag).

4

20993 4 1 Flint (1 avslag). 1

20993 5 2 Flint (2 varmepåvirket splint). 2

21019 1 65 ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av 30 cm rødbrun, kompakt

siltholdig sand, som går over i orangebrun silt.

6 Flint (1 flekkefragment, 2

avslag, 3 fragment). 3 Kvarts (1

fragment, 2 avslag). 1

Bergkrystall (1 fragment).

10

21019 2 4 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket

fragment, 2 fragment).

4

21019 3 1 Flint (1 fragment). 1

21021 1 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter

mørkegul sand.

3 Flint (1 flekkefragment, 2

fragment).

3

21023 1 80 10 cm torv, deretter spettete guloransje, grov

silt/sand. Etterfulgt av mer oransje masser,

samme kornstørrelse. Etter ca.50 cm ble

massene gulere og sandaktige.

1 Flint (1 splint). 1

21023 3 2 Flint (2 fragment). 2

21023 4 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 2

21023 5 2 Flint (1 avslag, 1

flekkefragment).

2

21023 6 1 Flint (1 avslag). 1

21024 2 60 10 cm torv, deretter 25 cm utvaskingslag,

etterfulgt av 10 cm kompakt, rødbrun sand,

med orangebrun silt i bunn.

4 Flint (1 varmepåvirket splint, 3

varmepåvirket fragment). 1

Bergart (1 fragment).

5

21025 2 65 5 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter rødlig

gradvis gul sand, løs grusholdig i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag

med cortex).

1

21026 1 40 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter 20

cm rødlig siltholdig sand, berg i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21027 1 60 10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm

utvaskingslag. Deretter ca.10 cm rødbrun,

kompakt sand, så rødorange grusholdig, grov

sand.

3 Kvarts (3 fragment). 1

Bergkrystall (1 fragment).

4

21027 4 1 Flint (1 avslag). 1 Kvarts (1

fragment).

2

21029 1 70 10 cm torv, 2 cm utvaskingslag, deretter

kompakt rød sand, gradvis løs og gul.

4 Flint (1 fragment med

bruksspor, 3 fragment). 1 Kvarts

(1 fragment).

5

21029 2 1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21029 3 1 Flint (1 enegget spiss med

retusj). 1 Kvarts (1 splint).

2

21029 4 1 Flint (1 splint). 1

21030 1 75 15-20 cm torv, etterfulgt av grå- og rødbrun

blandet sand.

2 Flint (2 avslag). 2

4

21030 2 4 Flint (1 varmepåvirket splint, 3

fragment). 1 Kvarts (1 splint). 2

Bergart (1 avslag, 1 fragment).

7

21030 3 2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1

fragment).

3

21031 1 75 10 cm skogbunn, deretter grå, grovkornet silt.

Etter om lag 40 cm, brunere - fortsatt

forholdsvis grovkornet silt. Berg i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

3

21031 2 3 Flint (1 varmepåvirket splint, 2

varmepåvirket fragment). 2 Kvarts

(2 fragment).

5

21031 3 2 Flint (1 avslag, 1 splint). 1

Bergkrystall (1 avslag).

3

21031 4 1 Flint (1 avslag). 1

21031 5 1 Bergart (1 avslag). 1

21031 6 1 Flint (1 avslag med cortex). 1

21032 2 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter gul

sand, berg i bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

21039 1 80 10 cm torv, deretter brunoransje silt. Etter 50

cm blir massene noe gulere. Kompakt, grålig

sand i bunn.

2 Flint (2 varmepåvirket avslag). 1

Kvarts (1 avslag).

3

21039 2 7 Flint (1 avslag med cortex, 1

flekke, 1 varmepåvirket flekke

med fin retusj, 4 avslag).

7

21039 3 3 Flint (1 flekke med retusj, 2

avslag). 1 Bergart (1 avslag).

4

21039 4 2 Flint (1 fragment, 1 splint med

cortex).

2

21039 5 2 Flint (2 varmepåvirket

fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

3

21042 1 60 10 cm torv, deretter brun silt. De siste 10 cm

var gjennom gul sand.

3 Flint (1 mikroflekkefragment, 2

varmepåvirket avslag). 2 Kvarts

(1 avslag, 1 splint).

5

21042 2 10 Flint (1 mikroflekkefragment,

4 avslag, 5 fragment). 4 Kvarts (2

fragment, 2 splint).

14

21042 3 2 Flint (1 avslag, 1 splint). 2

21042 4 1 Flint (1 avslag). 1

21043 1 60 10 cm torv, deretter mørk grå sand, grusholdig

i bunn.

2 Flint (1 flekke, 1 varmepåvirket

flekke). 1 Kvarts (1 avslag).

3

21128 1 67 10cm torv, deretter 5cm utvaskingslag,

etterfulgt av et anrikningslag av mørk,

brunrød, fin sand og lite grus. Grå, kompakt

homogen siltig sand i bunn med leiregrus.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21128 2 1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21147 1 70 10 cm torv, deretter guloransje silt, gradvis

gulere mot bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

21147 2 1 Kvarts (1 avslag). 1

21148 2 60 10 cm torv, etterfulgt av 10 cm utvaskingslag.

Deretter 30 cm sterk brunoransje siltholdig

sand med aurhelletendenser etterfulgt av 10

cm lys gul sand. Lys gul sand med harde

klumper i bunnen.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

21149 1 70 15cm torv, deretter 20 cm utvaskingslag,

etterfulgt av et sterkt anriket aurhellelag med

fin sand og mye grus, mørk rødbrun i farge.

Deretter fin, lys brungul grusholdig sand.

3 Flint (1 varmepåvirket avslag

med cortex, 2 varmepåvirket

avslag).

3

5

21150 3 70 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter

rødgul kompakt sand, gradvis gulere og

løsere.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

mikroflekke).

2

21151 1 50 10 cm torv, 15 cm grå sand, 35 cm rødbrun

sand (aurhelle) med lysere sand i det nederste

lag.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

21152 1 70 10 cm torv, 35 cm grå sand. Etterfulgt av

mørkere, brunoransj silt.

1 Kvarts (1 splint). 1

21152 3 1 Kvarts (1 avslag). 1

21153 1 50 10 cm torv, 10 cm lys utvaskingslag, deretter

10 cm rødbrun kompakt anrikning, etterfulgt

av 20 cm rødgul fin sand.

1 Flint (1 kjernefragment). 1

21166 2 88 10cm torv, deretter 10 cm rødbrun, løse siltige

masser med lite grus, etterfulgt av et 10cm

utvaskingslag. Deretter brunrød, løs, fin sand

og lite grus, litt jernanriket. Grå, kompakt,

homogen sand i bunn.

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1

fragment).

2

21166 3 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

21166 4 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

21167 1 80 10 cm torv, etterfulgt av 30 cm gråbrun

sandsilt (påfyllingsmasser?). Deretter 5 cm

podsol etterfulgt av ca.35 cm brunoransje

sandsilt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment

med cortex). 2 Kvarts (2 avslag).

3

21168 1 60 Bortvasket torvlag, deretter ca.20 cm grå, fin

lysgul sand og grus, ca.40 cm lys rødlig, fin

sand og grus.

2 Flint (1 splint, 1 splint med

cortex). 1 Kvarts (1 splint).

3

21168 2 1 Flint (1 fragment). 1

21168 3 2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1

avslag).

3

21169 1 60 10 cm torv, deretter brunoransje silt. 1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

21170 2 80 10 cm torv, 10 cm brungul hummus, deretter

10 cm lys utvaskning, etterfulgt av 20 cm

rødbrun anrikningslag, deretter 30 cm gulbrun

sand. Generelt lite stein.

1 Flint (1 kjernefragment). 1

21170 3 1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

21170 5 1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

21171 1 70 10cm torv, deretter tynt utvaskingslag

etterfulgt av anriket, fin, lys, brun sand og litt

grus, noe sementert. Grå, brunlinset sand og

grus i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21175 3 50 10 cm torv, etterfulgt av 10 cm grå sand,

deretter gulbrun sand.

1 Flint (1 splint). 1

21176 1 60 10 cm torv, deretter brunoransje silt, meget

kompakt mellom 35 og 50 cm dypt. Etterfulgt

av lysegul sand.

2 Flint (2 avslag). 2

21182 2 60 15 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter 45

cm rødbrun, fin sand, kompakt (aurhelle) i

toppen, løsere lenger ned.

2 Flint (2 avslag). 2

21183 1 55 15 cm torv, 15 cm lys utvaskingslag, deretter

10 cm kompakt rødbrun anrikningslag,

etterfulgt av 15 cm rødbrun sand. Lite stein.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment). 3 Kvarts (3 avslag).

4

21183 2 1 Kvarts (1 fragment). 1

21187 2 60 10cm torv, deretter fin, mørk, brun sand med

kompakt pakning av grov grus og små

nevestore steiner. Lys, brungul, fin sand med

litt grus i bunn.

1 Flint (1 avslag med grov retusj

og mulig bearbeidet).

1

21188 1 50 10 cm torv, deretter brunoransje silt, kompakt

etter ca.25 cm, løsere gul siltholdig sand etter

1 Kvarts (1 avslag). 1

6

ca.35 cm.

21188 3 1 Kvarts (1 avslag). 1

21190 1 55 15 cm torv, 15 cm lys utvaskingslag, deretter

25 cm rødbrunt anrikningslag med mye stein.

1 Flint (1 varmepåvirket

flekkefragment).

1

21191 2 70 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter

rødgul kompakt sand, gradvis gulere og

løsere.

1 Flint (1 avslag). 1

21191 3 1 Flint (1 avslag). 1

21191 4 1 Flint (1 avslag). 1

21192 1 60 ca.10 cm torv, deretter tynt utvaskingslag,

etterfulgt av anrikningslag med grov sand og

noe grus.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

21192 2 2 Flint (2 fragment). 2

21192 3 2 Flint (1 avslag, 1 fragment med

cortex).

2

21194 2 60 10 cm torv, deretter brunoransje silt, deretter

ca.45 cm lysere, mer gule og sanddominerte

masser.

1 Flint (1 ryggflekke med

bruksspor).

1

21195 1 70 10cm torv, deretter 10cm utvaskingslag,

etterfulgt av et jernanriket lag av delvis

sementert, mørk brunrød, fin sand og mye

grov grus med enkelte nevestore stein. Lys,

kompakt gulbrun sand i bunn.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

21195 2 1 Flint (1 mikroflekke). 1

21196 1 60 10 cm torv, 5-10 cm grå sand (utvasking),

deretter ca.40 cm rødbrun sand med en del

grus og stein.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21197 1 50 ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av rødbrun siltholdig, med mye grus

og stein.

3 Flint (3 fragment). 4 Kvarts (4

fragment).

7

21202 1 50 Ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av rødbrun siltholdig sand, grus mot

bunnen.

1 Flint (1 splint). 1

21204 5 80 10cm torv, deretter et 1cm utvaskingslag,

etterfulgt av mørk, brun, fin, løs sand med lite

grus, men mange store nevestore stein.

Rotbrann i lag 6 og 7, stor stein i bunn.

1 Flint (1 kjernefragment). 1

21206 1 35 ca.10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, etterfulgt

av anrikningslag, med store mengder stein og

grus. Steinpakning i bunn.

1 Flint (1 avslag). 1

21210 1 60 ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av sandholdig anrikningslag.

1 Flint (1 fragment). 1

21224 1 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag.

Etter det ble massene lysebrun silt/sand.

1 Sandstein (1 slipeplate). 1

21227 3 70 10 cm torv, deretter oransjebrun sand. 1 Flint (1 varmepåvirket

flekkefragment).

1

21230 2 60 10 cm torv, deretter brunoransje siltholdig

sand, kompakt 10 cm tykt lag etter 30 cm,

deretter gulere og langt løsere..

1 Flint (1 avslag). 1

21230 3 1 Kvarts (1 avslag). 1

21231 4 70 ca.10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, etterfulgt

av gulbrun siltholdig sand ned til mer

kompakt silt.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

21234 1 50 5 cm torv, deretter brunoransje sand. Etter

ca.35 cm ble sanden vesentlig lysere.

1 Flint (1 avslag). 1

21239 1 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter 10

cm kompakt rustrød sand. Gulgråbrun silt i

bunn.

1 Flint (1 splint). 1

7

21241 1 60 10 cm torv, deretter brunoransje sand. Sanden

ble lysere i nedre halvdel av stikket.

1 Bergkrystall (1 splint). 1

21244 1 60 ca.10 cm torv, etterfulgt av 10 cm kompakt

grårødbrun sand, deretter gulbrun silt.

1 Flint (1 avslag). 1

21244 4 1 Kvarts (1 fragment). 1

21248 2 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av brunoransj sand. Massene ble

lysegule etter 50 cm.

1 Bergart (1 kjerneøks med

bearbeidet).

1

21251 2 70 Ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av 10 cm kompakt rustrød sand.

Gulrødbrun silt i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag

med cortex).

1

21251 4 1 Flint (1 splint). 1

21251 5 1 Flint (1 avslag med cortex). 1

Bergart (1 avslag).

2

21266 1 55 15 cm torv, deretter 10 cm lys utvaskingslag,

etterfulgt av 20 cm brunrød siltholdig sand,10

cm gulbrun sand og stein i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21266 2 1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21269 2 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av rødbrun sand, gulere siltholdig

mot bunn.

1 Flint (1 fragment). 1

21269 3 2 Flint (2 varmepåvirket

fragment). 1 Bergart (1 avslag).

3

21269 4 1 Flint (1 fragment). 1

21395 2 50 10 cm torv, deretter gul- og rødbrun grov

sand, ned til mer kompakt rød og orangegul

silt.

1 Flint (1 fragment). 1

21396 1 50 10 cm torv, deretter brun sandholdig silt. 2 Flint (2 avslag med cortex). 1

Bergkrystall (1 avslag).

3

21406 1 50 10 cm torv, deretter 15 cm utvaskingslag,

etterfulgt av brun silt.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

21407 1 70 5 cm torv, 15 cm utvaskingslag, deretter

rødbrun siltig sand ned til berg.

1 Flint (1 avslag). 5 Kvarts (5

fragment).

6

21407 3 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

varmepåvirket fragment med

cortex).

2

21407 4 2 Flint (2 varmepåvirket avslag). 2

21407 5 1 Flint (1 varmepåvirket avslag

med cortex).

1

21409 2 60 10 cmtorv, deretter 15 cm utvaskingslag,

etterfulgt av oransjebrun sandholdig silt.

1 Flint (1 fragment). 1

21410 2 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag iblandet noe

rødbrun sand, deretter 15 cm rødbrun sand, så

kullblandet grov sand ned til berg

2 Flint (2 varmepåvirket fragment

med cortex).

2

21410 4 1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

21412 1 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskning,

etterfulgt av homogen brun siltholdig sand.

Mye stein.

2 Kvarts (2 splint). 2

21412 2 4 Flint (1 flekke, 1 fragment, 2

splint).

4

21412 3 4 Flint (2 avslag, 2 fragment). 4

21412 4 5 Flint (1 flekke, 1 fragment, 1

splint, 2 avslag).

5

21413 2 50 5 cm torv, 5 cm utvaskning, 10 cm anrikning,

deretter mørke brun grusholdig silt.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment,

1 varmepåvirket splint).

2

21415 1 60 15 cm torv, 15 cm utvaskingslag, deretter 2 Flint (1 avslag, 1 splint). 2

8

rødbrun grov sand.

21416 2 50 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av rødbrun sandholdig silt. Store

steiner i lag 4.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

21417 2 50 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter

rustrød, grov sand.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

21418 1 60 10 cm torv, deretter brun silt. 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1

avslag med cortex).

2

21418 2 2 Flint (1 fragment med cortex, 1

splint).

2

21419 2 50 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av rødbrun sandholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1

21428 1 50 10 cm torv, deretter 25 cm med lysebrun

sandholdig silt, gradvis gulere etter 35 cm.

3 Flint (1 fragment, 2 avslag). 3

21469 1 50 10 cm torv, deretter 5 cm utvaskingslag, så

grusholdig rødbrun sandholdig silt.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

21518 2 50 5 cm torv, 5 cm utvaskning, deretter brunjord,

lysgul leire i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag

med cortex). 1 Kvarts (1 avslag).

2

21520 1 60 10 cm torv, rødbrun siltig sand, gul silt i

bunn.

1 Flint (1 splint). 1

21885 1 40 Ca.10 cm torv etterfulgt av homogen brunjord

ned til bunn, økende siltholdige. Lite grus, noe

sand.

1 Flint (1 fragment). 1

21892 1 45 10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag,

deretter rødbrun sandholdig silt.

1 Kvarts (1 avslag). 1

21904 0 0 Løsfunn 2 1 Flint (1 flekke med retusj). 1

21905 0 0 Løsfunn 1 Kvarts (1 avslag). 1 Bergart (1

avslag).

2

21906 0 0 Løsfunn sandtak 1 Flint (1 splint). 1

21907 0 0 Løsfunn 2 Flint (2 fragment med cortex). 2

Antall funn totalt 348

1

Vedlegg 6: Steinalderlokaliteter

Delområde 1

ID Moh. Areal (m2)

Typ. datering Str.linje datering Pos. PS Funn (antall)

172685 54-56 11 TM 21885, 21892 2

Totalt 2

Delområde 2

ID Moh. Areal (m2) Typ. datering Str.linje datering Pos. PS Funn (antall)

159965 19-20 184 TN 151, 152, 153,

157

16

159966 22-23 835 SM SM 154, 155, 156,

158, 159, 160

63

159967 35-36 62 MM 165, 166, 168 6

159968 36-39 325 MM 161, 162, 163,

164, 167

15

159969 14 302 MN/SN 169, 170, 171,

172, 173, 174

53

159970 22-26 557 SM4 71, 74, 77, 78 11

160616 19-24 1079 SM/TN 13, 14, 19, 20,

21, 22

107

160617 16-22 908 MN TN/MN 63, 65, 66, 67,

68, 69, 70, 72,

73, 75, 76

235

160618 26-34 1505 MM/SM 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7,

8, 9, 10, 11, 12,

15

116

161269 33-34 684 MM 16, 17, 18 10

161270 19-27 385 SM SM/TN 23, 101, 102,

103, 104, 105,

106

39

161271 20-23 973 TN SM/TN 24, 25, 26, 27,

32, 33, 42

81

161273 17-18 287 TN 28, 29, 31, 34,

35

7

161274 19-21 1229 TN 30, 36, 37, 38,

39, 40, 41, 43,

44, 45, 46

87

161275 19 103 TN 48, 49 10

161276 16 140 MN 50, 51, 52, 53 14

161277 16-19 551 MN 54, 55, 56, 57,

58, 59, 60, 61,

62, 64

29

161278 39 177 MM 80, 81, 83 12

161280 39 80 MM 93 11

161288 28-32 347 MM/SM 95, 96, 97, 98, 9

2

99, 100

161289 11 906 SN 107, 108, 109,

110, 111, 112,

113, 114, 115,

125

51

161292 40 237 MM 119, 120, 121 4

161293 45 133 MM 122, 123, 126 3

161294 37-38 404 MM 87, 88, 90, 91,

92, 124

24

161295 38-42 380 TN MM 79, 82, 84, 85,

86

577

170349 21-24 298 SM 1258, 1260,

1261

17

170350 28-32 371 SM 1169, 1170,

1172

3

171057 32-34 158 MM 1270, 1279,

1280, 1283,

1284

7

171060 28-30 64 SM 1612, 1623,

1625

3

171064 24-28 733 SM 1736, 1737,

1740

4

171065 52-55 258 TM 1826, 1845 3

171066 44-48 490 MM 1858, 1861 2

172497 51-53 281 MM TM 1789, 1797,

1961, 1963

7

172498 42-46 184 MM 1879, 1880,

1894, 1898,

1900, 1904,

1906, 1934,

1935

34

172500 56 25 TM 2024, 2033 5

172501 43-45 105 MM 2130, 2137 4

172505 41 83 MM 1920, 1926 6

Totalt 1685

Delområde 3

ID Moh. Areal (m2) Typ. datering Str.linje datering Positive PS Funn (antall)

170170 28 132 SM 40027, 40029 30

170171 22 1469 SM 40057, 40058,

40070, 40072,

40076, 40077,

40080, 40102

13

170172 26 860 SM SM 40089, 40091,

40092, 40094,

40095, 40097,

40098, 40100,

40101

140

170173 31 268 MM 40103, 40104 7

170174 26 215 SM 40085, 40086 16

3

170175 28 361 SM 40107, 40110 21

170176 30 431 MM/SM MM/SM 40106, 40108 28

170177 38 624 MM 40135, 40136 7

170178 39 400 MM 40133, 40134 11

170179 18 2082 SM/TN 40207, 40209,

40211, 40213,

40220

10

170180 19 656 TN TN 40184, 40185,

40186, 40187,

40188, 40189,

40190

48

170181 21 5317 SM SM 40191, 40196,

40202, 40208,

40214, 40215,

40216, 40219,

40225, 40237,

40238, 40249,

40255, 40259,

40260, 40261

98

170232-

111

40 650 N/B N/B 40199 4

170183 22 807 SM SM 40228, 40232,

40233

8

170184 22 1172 SM 40234, 40235,

40236, 40239,

40290, 40303

35

170186 31 856 MM 40286, 40288,

40292, 40294,

40295, 40298,

40302, 40306,

40308, 40312

45

170187 22 265 SM SM 40223, 40224 4

170188 15 175 N 40247, 40270 14

170189 37 413 MM 40310, 40320,

40324, 40333,

40334

5

170190 34 415 MM 40376, 40379,

40381

17

170191 40 960 TN mf. MM 40475, 40479,

40481, 40483,

40484, 40488,

40492, 40494

18

171069 60 322 TM 40624, 40646 8

172324-4 41 238 N MM 41409, 41413,

41416

4

Total 591

Delområde 4

ID Moh. Areal (m2) Typ. datering Str.linje datering Pos. PS Funn (antall)

1 (ID i kursiv ligger på dyrket mark og er enkeltminner tilhørende større bosetning-aktivitetsområder)

4

171738 51 177 TM 41259, 41271 3

171739 47 119 MM 41290, 41295,

41297

45

171740 42 86 N 41316, 41317,

41320

8

171741 28 322 SM 41392, 41393,

41394, 41395,

41397, 41400

39

171075 49 230 TM 41073, 41078 2

171536 52 77 TM 41084 15

171537 44 8 MM 41101 3

171742 24 122 SM 41401, 41403 26

172364 25 336 SM 41427, 41428,

41430, 41431

32

Totalt 173

Delområde 5

ID Moh. Areal (m2) Typ. datering Str.linje datering Pos. PS Funn (antall)

171070 56 1129 TM TM 40716, 40727,

40819, 40820,

40821, 40822

54

171073 54 865 TM 40855, 40861 9

171074 60 684 TM 40953, 40955,

40959, 40962,

40963

11

161298 45-

47

305 - MM 128, 129, 130, 131 8

161299 45 27 - MM 132, 133 6

161300 50-

54

1181 TM TM/MM 134, 135, 136, 137,

138, 139, 140, 141,

142, 143, 144, 145

107

Totalt 195

Delområde 6

ID Moh. Areal (m2) Typ. datering Str.linje datering Pos. PS Funn (antall)

170969 67 198

TM 20081, 20091, 20093

5

170970 54 79

TM 20314, 20318 5

170971 54 198

TM 20516, 20517 8

170972 32-30 580

MM/SM 20528, 20532, 20540, 20541

6

170975 45-47 109

MM 20654, 20661 3

172344 53 2428

TM

20925, 20927, 20928, 20929, 20931, 20933, 20942, 20953, 20959, 20966,

30

5

20972, 20980, 20987, 20991, 20992, 20993

172345 56-58 946

TM

21406, 21407, 21409, 21410, 21412, 21413, 21415, 21416, 21417, 21418, 21419,

42

172657 50-55 146 N? TM 20869, 20871, 20876, 20923

12

172658 44-46 1044

TM/MM 20840, 20841, 20842, 20859, 20864

13

172659 45-48 1038

MM

21019, 21021, 21022, 21023, 21024, 21025, 21026, 21027, 21028, 21029, 21030, 21031, 21032

92

172660 44 346

MM 21039, 21042, 21043

44

172661 41-43 229

MM 21128, 21129 3

172664 46-50 2412

MM

21147, 21148, 21149, 21150, 21151, 21152, 21153, 21166, 21167, 21168, 21169, 21170, 21171, 21175, 21176, 21182, 21183, 21187, 21188, 21190, 21191, 21192, 21194, 21195, 21196, 21197

64

172665 53-55 414

TM 21202, 21204, 21206, 21210

4

172666 45-50 657

MM

21224, 21227, 21230, 21231, 21234, 21239, 21241, 21244

10

172667 45-50 472 MM MM 21248, 21251, 21266, 21269

12

172669 61-63 201

TM 21395, 21396 4

172683 60 145

TM 21518, 21520 3

Totalt 360

1

Vedlegg 7: Sjakteliste1

Sjakt nr.

Strukturnr: Beskrivelse undergrunn Lengde (m)

Dybde matjord (i cm)

1012 65

102 60

103 89

104 11

105 10

106 18

107 7

108 50

201 51

202 15

203 19

204 20

205 55

206 17

207 62

208 70

209 4

301 170229-1, 2, 3, 4 og 5

Lys og fin sandbunn, noe spettet med røde partier. Mulig omblandete masser noen steder.

47 30

302 43

303 59

304 20

305 16

306 170231-1 Lys brunlig sandsilt med noe leire, glatt. 41 20

307 170232-1 Lys brunlig sandsilt, noe fuktig i øst. 21 30

308 20

309 21

310 170232-2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9

Lys brun grusholdig sandjord med litt spetter i rød og lys sand.

18 20

311 170232-10, 11, 12 og 13

Grusholdig sandjord, noe mørkere brunlig. 20 25

312 170232-14, 15, 16 og 17

Grusholdig sandjord, noe mørk brunlig. 14 25

313 19

314 75

315 15

316 18

317 18

318 21

1 Informasjon om undergrunn og tykkelse på matjord er kun fylt inn ved de sjaktene hvor det har blitt funnet

strukturer. 2 Det første tallet i sjaktenummereringen angir hvilket delområde sjakten ligger i. Eksempelvis ligger sjakt 101 i

delområde 1, mens 601 ligger i delområde 6.

2

319 25

320 172322-1, 2 og 3

Midt i sjakta er åpent berg. Massene rundt er sand- og siltholdig med en del grus og småstein i vest. Fargen går fra rødspettet i vest til lys gul-beige i øst.

55 30

321 59

322 57

323 172322-4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12

Sand, lys med røde spetter. Omrota masser helt i vest, og flere dreneringsgrøfter i sjakta generelt.

56 30

324 172322-13 og 14 Lyse sandmasser, noe rødspettet, dreneringsgrøfter.

55 30

325 172322-15 Lyse sandmasser, noe rødspettet, dreneringsgrøfter.

53 30

326 172322-16 og 17

Lyse sandmasser, noe rødspettet, en del dreneringsgrøfter. I sør mot hovedveien er massene mørkere, og er preget av gjennomstrømming av vann.

72 30

327 19

328 172324-1, 2, 3 og 4

Lys og ren sand i vest. Et mørkere parti i nordøstenden, mulig eldre markoverflate, uten kull, med littiske funn.

67 30

329 172322-18, 19, 20 og 21

Jevnt over sandholdig bunn, lys i vest og rødlig preg i øst. En del dreneringsgrøfter, noen av dem lekker mye vann. Graven som ble funnet i vestenden ble dekket til med duk.

140 20-30

330 172322-22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28

Lys sand, grålig i fargen med mer rødlige partier. En del dreneringsgrøfter

108 30

331 42

332 172322-29, 30 og 31

Jevnt over lys beige sand med partier med brune og røde flekker. En del dreneringsgrøfter. Kokegropene ligger tett i lag.

48 30

333 47

334 172322-32, 33 og 34

I sør er det lys sand, i nord noe mørkere og brunlig. Noen dreneringsgrøfter, en større grøft helt i nord som har kuttet en kokegrop.

77 30

335 71

336 172322-35 og 36 Rødbrune sand- og grusholdige masser med en del større og nevestore stein i nordenden. Færre dreneringer enn resten av jordet.

32 30

337 27

338 29

339 34

340 38

341 43

342 41

343 172323-1, 2 og 3 Leirholdig sandsilt, ikke noe grus. En bergknaus på nordsiden av kokegropene.

48 15-30

344 38

345 61

346 69

6183 21

3 Nummereringen i delområde 6 begynner på 18. Sjakt 618 er altså den første sjakt gravd i delområde 6

3

619 71

620 32

621 27

622 41

623 27

624 4

625 19

626 12

801 87

802 85

803 45

804 27

805 56

806 63

807 89

808 32

809 62

810 87

811 48

812 50

813 15

814 27

815 7

816 61

817 77

Antall sjakter totalt: 89 Totalt antall sjaktemeter: 3812

Moesgård, 25/1 2013

Rapport vedr. vedanatomisk analyse fra E18 Arendal-Tvedestrand, Aust-Agder Kommune (FHM 4296/1327)

Metode

De udvalgte træstykker identificeres under anvendelse af henholdsvis stereolup og mikroskop med op til 500 X forstørrelse. Der udplukkes tilfældigt 10 stykker til analyse, hvor dette er muligt. Herefter gennemses prøven for at der kan dannes et generelt overblik over arts-sammensætningen. Der er udtaget en egnet 14C-prøve fra hvert X-nummer, som anbringes i plastiktut i en nummereret plastikpose. Alle C14-prøverne er lagt i deres oprindlige fundpose. De analyserede trækulsstykker er ligeledes lagt i egen plastpose og placeret inde i den oprindlige fundpose.

Vedr. udtagelse af prøver til C14

Egenalderen på et stykke trækul udtaget til kulstof-14 datering, er den alder det pågældende stykke trækul skønnes at have i forhold til træets fældningstidspunkt. Alderen bedømmes ud fra årringsbredde og årringens krumning og dens afstand til bark og det generelle indtryk man får af prøvens andre trækulsstykker af samme art. Hertil kommer et generelt kendskab til den pågældende træarts normale livscyklus og veddets bestandighed. Bedømmelsen kan være meget subjektiv når det gælder stammeved. Der er tegn på mange årringe i flere af stykkerne. Mange af de anvendte træstykker må således formodes at have været flere hundrede år gamle. Der er ikke bevaret bark på nogen af de undersøgte træstykker og det er derfor ikke muligt at vurdere fældningstidspunkt. At der mangler bark har også betydning for C14-dateringen. Der er i alle tilfælde udtaget prøvemateriale fra de ældste stykker, hvor der er skåret et mindre antal årringe af, hvis der er flere årringe i det udtagne stykke er dette noteret. Det må dog – i betragtning af, at der er tale om træ, som er så tætvokset – antages, at dateringerne meget vel kan være for gamle i forhold til hvornår forkulningsprocessen er foregået.

Et andet og mere problematisk problem vedr. dateringen er muligheden for, at der er tale om træ, som kan have været dødt i meget lang tid. De tætte årringe tyder på, at der er tale om træ fra naturskoven. Hvis der er indsamlet træ som er dødt på indsamlingstidspunktet, dvs. at der ikke specifikt fældes træ beregnet på trækulsfremstilling, men at træet sankes, så kan der være tale om endog meget gammelt træ. Thomas Bartholin har foretaget en undersøgelse af stående, døde furutræer i Hälsingland og det viste sig, at de i gennemsnit

havde stået døde i over 250 år. Netop sådanne findes rigeligt i naturskoven og er velegnede, hvis man vil havde tørt ved. Knapt så tørre er de døde stammer og grene, som allerede er væltet omkuld, men eksempler fra Lapland viser, at de kan være op til 1500 år gamle (Bartholin et al. 2003).

Derfor udtages hvor det er muligt løvtræ, som alt andet lige har en hurtigere omsætning.

Under alle omstændigheder bør C14-datering på furu overvejes nøje.

Undersøgelsen

ID: 160616, #1 Prøven består af 7 MEGET små stykker samt forslagget materiale. Der er identificeret 6 stykker Pinus, furu, fra yngre stamme og 1 stk Corylus, hassel, fra yngre stamme. Da der er tale om små stykker, er der udtaget flere enkeltstykker udtaget til C14, henholdsvis Corylus mærket ”A” og Pinus med ”B”, alt uden bark. ID: 160616, #2 Prøven består af 8 stykker. Der er identificeret 1 stk. Acer, løn, 2 stk. Betula, bjørk, 4 stk. Corylus, hassel , 1 stk Pinus, furu og et enkelt stykke forslagget materiale, som sandsynligvis er af Corylus. Alt er fra yngre stamme. Der er udtaget et stykke hassel til C14 med 3 årringe og uden bark. ID: 160617, #3 Prøven består af 12 små stykker trækul. Der er identificeret 1 stk. Corylus, hassel, 4 stk. Pinus, furu, 1 stk. Quercus, eik, og 2 stk. Salix, selje, alt tilsyneladende fra yngre stammer, samt 2 forslaggede stykker. Der er udtaget et stykke Corylus, hassel, til C14 med 2/3 årringe og ingen bark. ID: 160617, #4 Prøven består af 7 stk. Små stykker trækul. Der er identificeret 5 stk Pinus, furu, og 1 stk. Salix, selje, samt 1 uidentificeret stykke. Det største stykke er udtaget til C14, af Pinus, furu, med 3 årringe og uden bark. Dette er det eneste stykke fra yngre gren med centrum bevaret. ID: 160616, #8 Prøven består af 15 MEGET små stykker. Der er identificeret 9 stykker Pinus, furu og 1 stk. løvtræ, alr fra yngre stamme. Der er udtaget to separate stykker Pinus, furu, til C14. Bemærk: Forbehold for Pinusdateringerne, kan være alt for gamle!

Litteratur

Bartholin T, Delin A, Englund Å, Wikars L-O, 2003b: Hur länge står död tallved i skogen? Växter i Hälsingland och Gästrikland 1/2003: 26-31. Peter Hambro Mikkelsen, ph.d. Afdelingsleder Konserverings og naturvidenskabelig afdeling Moesgård Museum

Moesgård, 20/8 2013

Rapport vedr. vedanatomisk analyse fra E18 Arendal-Tvedestrand, Aust-Agder Kommune, prosjekt 5054102 (FHM 4296/1469)

Metode

De udvalgte træstykker identificeres under anvendelse af henholdsvis stereolup og mikroskop med op til 500 X forstørrelse. Der udplukkes tilfældigt 10 stykker til analyse, hvor dette er muligt. Herefter gennemses prøven for at der kan dannes et generelt overblik over arts-sammensætningen. Der er udtaget en egnet 14C-prøve fra hvert X-nummer, som anbringes i plastiktut i en nummereret plastikpose. De analyserede trækulsstykker er lagt i egen plastpose og placeret inde i den oprindlige fundpose. De udtagne prøver til C14 er vedclipset de enkelte fundposer.

Vedr. udtagelse af prøver til C14

Egenalderen på et stykke trækul udtaget til kulstof-14 datering, er den alder det pågældende stykke trækul skønnes at have i forhold til træets fældningstidspunkt. Alderen bedømmes ud fra årringsbredde og årringens krumning og dens afstand til bark og det generelle indtryk man får af prøvens andre trækulsstykker af samme art. Hertil kommer et generelt kendskab til den pågældende træarts normale livscyklus og veddets bestandighed. Bedømmelsen kan være meget subjektiv når det gælder stammeved. Generelt har det været muligt at finde velegnet træ i de fleste af prøverne. I flere tilfælde er der udtaget en prøve mærket «kvist». Dette implicerer, at der er tale om et træstykke med meget lille diameter hvor barken er bevaret – og hvor en identifikation ikke har været mulig – men som alligevel er velegnet til datering. I et enkelt tilfælde er der udtaget en A og B-prøve, således at udgraver selv kan prioritere hvilken træsort der skal dateres.

Undersøgelsen

Der er undersøgt i alt 212 stykker træ fra 21 anlæg, henholdsvis kokegroper, ildsteder, stolpehuller, nedgravning og dyrkningslag. De fleste stykker er vedbestemt til art., se tabel 1. I forindelse med undersøgelsen er der forsøgt vurderet hvorvidt der er tale om ÆS, ældre stamme, US, yngre stamme, ÆG, ældre gren eller YG, yngre gren. Det skal bemærkes, at det

kan være vanskeligt at seklne mellem yngre stamme og grenved. Grenved karakteriseres normalt ved en beskeden årringstilvækst kombineret med en forholdsvis lille diameter.

Prosjekt 5054102

Ace

r

Aln

us

Be

tula

Co

rylu

s

(Aln

us/

Co

rylu

s)

"Kv

ist"

Løv

træ

Pin

us

Qu

erc

us

Sa

lix

Ulm

us

AID Sjakt/PS SNR/PNR Anlæg

170171 40080 602 Dyrkningslag 2 - - - 1 - - - 1 6 - -

170171 40080 603 Dyrkningslag 7 - - 2 1 - - - - 7 - -

170171 40079 604 Dyrkningslag 6 - - 1 6 - - - - - 3 -

170180 40189 607 Ildsted lag 3 - - - 1 - - - 8 1 - -

170181 40195 608 Ildsted lag 4 - 4 1 5 - - - - - - -

170191 40474 609 Dyrkningslag 5 - 1 - 9 - - - - - - -

170229-1 1 1 Kokegrop - - 4 6 - - - - - - -

170229-2 1 2 Kokegrop - - 3 - 3 1 - - 4 - -

170229-3 1 3 Kokegrop - 1 - 4 2 - - - 3 - -

170229-4 1 4 Kokegrop - 3 2 - 4 - - - 3 - -

170229-5 1 5 Kokegrop - 7 - - - - - - - 3 -

170231-1 6 6 Nedgravning - 5 - - 1 2 1 - 1 - -

170232-1 7 7 Dyrkningslag - - 1 3 1 1 - - 4 - -

170232-10 11 10 Kokegrop - 3 4 - - - - 1 2 - -

170232-12 11 21 Dyrkningslag - - 1 6 - - - - 2 - 1

170232-12 12 12 Kokegrop 1 - - 9 - - - - - - -

170232-13 12 14 Kokegrop - - - 10 - - - - - - -

170232-14 12 12 Kokegrop - - 10 - - - - - - - -

170232-2 10 8 Nedgravning - 6 2 - 1 - 1 - - - -

170232-3 10 9 Nedgravning - 1 1 2 4 - - 2 - - -

170232-6 10 17 Stolpehul - 4 1 2 - 1 - - 3 - -

Samlet antal: 1 35 33 65 16 5 2 12 36 6 1

Tabel 1.

Acer Lønn

Ulmus Alm

Salix Selje, vier

Pinus Furu

Alnus/Corylus Or/Hassel

Betula Bjørk

Alnus Or

Quercus Eik

Corylus Hassel

Tabel 2. Latin/Norsk

170171, PS40080, PNR602, dyrkningslag 2. Prøven består af 8 meget små stykker samt recent materiale. Overvejende YS, Quercus, 6, Pinus 1, Corylus 1, C14 udtaget fra Corylus, ingen bark.

170171, PS40080, PNR603, dyrkningslag 3. Prøven består af vel 20 meget små stykke, desuden fragment af hvidbrændt knogle. Overvejende YS, Quercus, 7, Betula 2, Corylus 1, C14 udtaget fra Corylus, ingen bark. 170171, PS40079, PNR604, dyrkningslag 6. Prøven består af >50 mindre stykker. Coryus 6 YS og 3 YG/Kvist, Salix 3, Betula 1. Der er udtaget to prøver til C14: A en hasselnøddeskal (lav egenalder9 og B, kvist fra Corylus. 170171, PS40189, PNR607, ildsted lag 3. Prøven består af >30 små stykker, en enkelt større stykke. Pinus 8, Quercus 1, Corylus 1. Trykved i Pinus viser der er tale om gren, Udtaget til C14 Corylus med 2/3 årringe og ingen bark. Prøven domineret af gren og kvist-ved. Optænding til ildstedet? 170181, PS40195, PNR608, ildsted lag 4. Prøven består af >100, pæne stykker. Corylus 4 YS, 1 YG/K, Alnus 3 YS, 1 YG/K, Betula YS, Udtaget Corylus til C14, 5 årringe, ingen bark. 170191, PS40475, PNR609, dyrkningslag 5. Prøven består af >50 mindre stykker, alt fra småkviste eller grene, lile diameter på alt træ! Corylus 9, Alnus 1, Udtaget Corylus til C14, 3 årringe, ingen bark. 170229-1, Sjakt 1, PNR 1, kokegrop. Prøven består af vel 75/100 forholdsvis pæne stykker, alt YS. Corylus 6, Betula 4. Udtaget Corylus til C14, 2 yderste årringe, ingen bark. 170229-2, Sjakt 1, PNR 2, kokegrop. Prøven >50 stykker, belagt med megen udfældning.Quercus 3 ÆS og 1 YS, Betula 3 YS, Alnus/Corylus 3 YS, desuden kvist med bark, 2/3 årringe, udtaget til C14. 170229-3, Sjakt 1, PNR 3, kokegrop. Prøven består af >125 stykker, belagt med udfældning. Mange årringe, tætvokset, i Quercus, 3 ÆS, Corylus 4 YS, Alnus/Corylus 2 YS Alnus 1, til C14 udtaget Corylus, 7 årringe skåret fra. 170229-4, Sjakt 1, PNR 4, kokegrop. Prøven består af >150 overvejende pænt store stykker, altovervejende fra YS. Alnus/Corylus 4, Alnus 3, Quercus 3 heraf 1 ÆS, Betula 2. Udtaget til C14 Alnus/Corylus med 6/7 årringe skåret fra, ingen bark. 170229-5, Sjakt 1, PNR 5, kokegrop. Prøven består af >75 stykker, lidt mindre end øvrige prøver. Altovervejende YS. Alnus 7, Salix 3. Udtaget Alnus til C14, 6 årringe, ingen bark. 170231-1, Sjakt 6, PNR 6, nedgravning. Prøven består af >15 små stykker, heraf flere stængler og barkfragmenter. Alnus 5, heraf 2 YS og 3 YG/K, Quercus 1, Alnus 1, ikke identificeret 1 samt 2 stængler, haeraf udtaget 1 til C14 mærkat A, desuden prøve mærket B, Alnuskvist med bark. 170232-1, Sjakt 7, PNR 7, dyrkningslag. Prøven består af vel 100 større stykker. Quercus 4, heraf 1 ÆS, Corylus 3, heraf 1 YS, 1 YG og 1 kvist, Betula 1 YS, Alnus/Corylus 1 samt 1 kvist ubestemt med i årring og bark, udtaget til C14 og mærket A, desuden Corylus fra YS, 2 årringe skåret fra, ingen bark, mærket B.

170232-2, Sjakt 10, PNR 8, nedgravning. Prøven består af >75 lidt mindre stykker, heraf flere «sammenklemt». Alt tilsyneladende YS. Alnus 6, Betula 2, Alnus/Corylus 1, Løvtræ 1, til C14 udtaget kvist med bark af løvtræ. 170232-3, Sjakt 10, PNR 9, nedgravning. Prøven består af vel 50 små stykker. Altovervejende YG. Alnus/Corylus 4, Pinus 2, Corylus 2 kvist, Alnus 1 YS, Betula 1. Udtaget Corylus kvist med ¾ årringe og bark til C14. 170232-6, sjakt 10, PNR17, stolpehul. Prøven består af vel 75 stykker. Altovervejende kviste. Alnus 4, Quercus 3, Corylus 2Betula 1, kvist 1. Udtaget kvist til C14, 2 årringe og med bark. Meget vanskeligt at se forskel på Corylus og Alnus pga lille diameter. Prøven er fyldt med kviste med bark. 170232-10, Sjakt 11, PNR 10, kokegrop. Prøven består af vel 75 mindre stykker, altovervejende YS. Betula 4, Alnus 3, Quercus 2 heraf 1 ÆS og Pinus 1, kvist. Udtaget til C14 Betula med 3 årringe og ingen bark mærket A samt kvist af Pinus, 5 årringe, mærket B. 170232-12, sjakt 11, PNR21, dyrkningslag. Prøven indeholder vel 75 mindre stykker. Corylus 6 YS, Quercus 2, heraf 1 ÆS og 1 YS, Betula 1 YS og Ulmus 1 ÆS. Udtafget Corylus med 5 årringe og ingen bark til C14. 170232-14, sjakt 12, PNR12, kokegrop. Prøven består af >50 mindre stykker, alt tilsyneladende YS. Betula, 10, udtaget stykke med 3 årringe og ingen bark til C14. 170232-15, sjakt 12, PNR13, kokegrop. Prøven består af vel 50 mindre stykker. Corylus alt YS 9, Acer 1 ÆS med meget tætte årringe. Udtaget Corylus med 3 årringe og ingen bark til C14. 170232-16, sjakt 12, PNR14, kokegrop. Prøven består af >75 mindre stykker. Corylus 10, heraf 5 YS og 5 grenved, det er dog meget vanskelig at skelne med sikkerhed, men tæt på centrum. Udtaget Corylus med ¾ årringe og ingen bark til C14.

Figur 1. Antal forekomster i prøverne

I figur 1 ses antal forekomster i prøverne. Acer og Ulmus forekommer kun sporadisk, medens Corylus med 14 prøver er den hyppigst forekommende. Det er lidt overraskende at Quercus er så hyppig.

Acer 1

Ulmus 1

Salix 2

Pinus 4

Alnus/Corylus 7

Alnus 10

Quercus 11

Betula 13

Corylus 14

Samlet antal: 63

Tabel 3. Antal forekomster i prøverne

Figur 2. Antal identificerede stykker trækul.

Acer 1

Ulmus 1

Salix 6

Pinus 12

Alnus/Corylus 16

Betula 33

Alnus 35

Quercus 36

Corylus 65

Samlet antal: 205

Tabel 4. Antal identificerede stykker trækul til art.

Kommentarer til undersøgelsen.

Hovedindtrykket af artsfordeling viser at fire arter er gennemgående, nemlig Alnus, Betula, Corylus og Quercus. Nåletræ optræder kun i form af Pinus og kun i mindre omfang. Det er stort set kun Quercus, som optræder i form af Ældre Stamme-ved. I 2 af prøverne er der udelukkende fundet en enkelt træart, henholdsvis Betula og Corylus.

Vedarter i prøverne

I det følgende beskrives de træarter, som er repræsenteret i prøverne. Beskrivelsen tager sit udgangspunkt i O. A. Høegs etnobotaniske hovedværk: Planter og tradisjon. Floraen i

levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 fra 1974.

Nåletræ

Pinus silvestris, furu

Et lystræ. Vokser på åben mark, tåler dårligt konkurrence fra andre træarter. Klarer sig på mager bund. Sår sig let. Væksten er hurtig, og højden er afhængig af vind og jordbund. Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen og i landbruget fra smågenstande til bygningstømmer.

Løvtræ

Acer platanoides, lønn

Lyskrævende træ. Lønnen vokser på de bedre jordbundstyper og klarer sig nogenlunde i konkurrencen med andre træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder. Alnus sp., or

Svartor, Alnus glutionosa og gråor, Alnus incana, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Svartor vokser på fugtig bund, ofte uden indblanding af andre træarter, mens gråoren vokser på den tørre, magre bund, og som med tiden bukker under for andre træarter, der vokser frem under dem. Sår sig let, og svartoren formerer sig gerne med stubskud og gråoren med rodskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder. Betula sp., bjørk

Lavlandsbjørk, Betula verrucosa og vanlig bjørk, Betula pubescens, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer, som med tiden bukker under for andre træarter, som vokser frem under dem. Vanlig bjørk vokser på fugtigere bund, mens det er lavlandsbjørken man ser på den tørre, magre bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder. Corylus avellana, hassel

Lyskrævende busk, som dog også vokser i blanding med andre træarter og senere som underetage under de mindst skyggegivende af disse. Klarer sig ikke på mager bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Nødderne er vigtige i husholdningen. Løv og kviste anvendes til foder.

Quercus sp., eik

Sommereik, Quercus robur og Vintereik, Quercus petraea, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Eiken vokser på næsten alle jordbundstyper og de mindste krav til jordbunden stiller vintereiken. De klarer sig nogenlunde i konkurrencen med andre lyskrævende træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Den unge bark er eftertragtet til garvning og oldenproduktionen er vigtig for svineavlen. Løv og kviste kan anvendes til foder. Salix sp., selje/vier

Kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lystræer. Istervidje, Salix pentandra og ørevier, Salix aurita med flere arter, vokser som buske og småtræer på fugtig mark. Selje, Salix caprea, vokser på åben mark, klarer sig i konkurrencen fra andre træarter, som stor busk eller mindre træ. Sår sig let. Stubskud. Væksten er hurtig. Pionertræ. Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen, i folkemedicinen og i landbruget til alt fra smågenstande til bygningstømmer. Løv og kviste anvendes til foder. Ulmus glabra, alm

Lyskrævende, men skyggegivende træ. Almen vokser på de bedste jordbundstyper og klarer sig godt i konkurrencen med andre træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Peter Hambro Mikkelsen, ph.d. Afdelingsleder Konserverings og naturvidenskabelig afdeling Moesgård Museum

Moesgård, 12/11 2013

Rapport vedr. vedanatomisk analyse fra E18 Arendal-Tvedestrand, Aust-Agder fylke (FHM 4296/1516)

Metode

De udvalgte træstykker identificeres under anvendelse af henholdsvis stereolup og mikroskop med op til 500 X forstørrelse. Der er udplukke tilfældigt 10 stykker trækul til analyse. Herefter gennemses prøven for at der kan dannes et generelt overblik over artssammen-sætningen. Der er udtaget en egnet 14C-prøve fra X-nummeret, som er anbragt i en plastiktut i en nummereret plastikpose. C14-prøven er lagt ved den oprindlige fundpose. De analyserede trækulsstykker er ligeledes lagt i egen plastpose og placeret inde i den oprindlige fundpose.

Prøverne er analyseret af Peter Hambro Mikkelsen.

Vedr. udtagelse af prøver til C14

Egenalderen på et stykke trækul udtaget til kulstof-14 datering, er den alder det pågældende stykke trækul skønnes at have i forhold til træets fældningstidspunkt (Loftsgarde et al 2013). Alderen bedømmes ud fra årringsbredde og årringens krumning og dens afstand til bark og det generelle indtryk, man får af prøvens andre trækulsstykker af samme art. Hertil kommer et generelt kendskab til den pågældende træarts normale livscyklus og veddets bestandighed. Bedømmelsen kan være meget subjektiv når det gælder stammeved og måske optimistisk, når det gælder kul fra meget gamle træer af for eksempel eg og fyr. For hver prøve fremgår det i beskrivelsen hvilket trækulsart, som er udtaget til prøve. Pinus, Picea og Quercus samt andre vækster med risiko for langvarig vækst er så vidt mulig søgt undgået til prøve. I nogle tilfælde er der udtaget flere mulige prøver fra samme prøve, mærket A, B og evt. C. Her er der mulighed for flere dateringer.

Undersøgelsen

I forbindelse med undersøgelsen er træstykkernes anslåede størrelse angivet som henholdsvis ÆS: ældre stamme, YS: yngre stamme, ÆG ældre gren og YG: yngre gren. Vurderingen er foretaget i forbindelse med identificeringen af hvert enkelt trækulsstykke. Det skal

understreges, at der er tale om en vurdering. I en del tilfælde er det umuligt at skelne kvalificeret mellem yngre stammer og grenved.

Prøverne AID 170183, prøvestik 40233, 50 cm under tørv. Prøven består af ca. 50 mindre stykker trækul. Corylus, hassel, 6 stk., heraf 4 YS og 2 YG. Til C14: stykke med 4 årringe og uden bark. Betula, birk, 2 stk., YG. Quercus, eg 2 stk., 1 YG og 1 YS. AID 172324-1, kokegrop, Mørland Lille, P.nr. 48. Prøven indeholder >125 mindre stykker. Prøven er altovervejende Quercus, eg. Quercus, eg, 7 stk., heraf 4 ÆS og 3 YS. Prøve til C14 6 årringe og uden bark. Resultatet af dateringen bør benyttes med forsigtighed! Pinus, furu, 3 stk. AID 172322-5, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 334 Prøven indeholder >50 små stykker trækul, med en lidt anden overfladeforurening end de øvrige prøver. Pinus, furu, 6 stk., alle ÆS. Betula, birk, 3 stk. Til C14 stykke med 2-3 årringe og uden bark. Corylus, hassel, et meget lille stykke, derfor ikke anvendt til C14. AIG 172322-18, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 350. Prøven består af vel 50 små stykker trækul. Betula, bjørk, 4 stk. YS. Udtaget til C14 stykke mærket ”A”, 3 årringe uden bark. Picea, gran, 2 stk., YS. Quercus, eg, 2 stk., 1 muligvis ÆS, 1 YS. Populus, osp, 1 stk. YS, Udtaget til C14, 2 årringe og ingen bark, mærket ”B”. Nåletræ, 1 stk. AID 172322-19, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 351. Prøven består af >50 små stykker – enkelte dog lidt større stykker. Populus, osp, 8 stk., 2 ÆS, 3 ÆG og 1 YG. C14 stykke med 4/5 årringe og uden bark, mærket ”A”. Pinus, furu, 2 stk. muligvis fra yngre gren. Stængelfragment. Udtaget til C14 pga. lav egenalder, mærket ”B”. AID 172322-20, grav, Mørland Lille, P.nr. 352-2. Prøven består af >50 lidt større stykker. Populus, osp, 5 stk., heraf 2 ÆS og 3 YS, C14 af ÆS, 7 årringe og uden bark. Salix, selje, 2 stk., ÆS. Picea, gran, 2 stk., 1 ÆS og 1 YS. Quercus, eg, 1 stk., YS? AID 172322-20, grav, Mørland Lille, P.nr. 352-3. Prøven består af >100 pæne stykker, heraf flere barkstykker. Der er spor efter billegnav i flere af stykkerne, lige under barkoverfladen. Dette tyder på, at der kan være tale om træ, som har ligget længe og derfor er blevet angrebet. Eksempler her på er lagt i separat pose. Picea, gran, 4 stk., heraf 2 ÆS og 2 YS.

Salix, selje, 3 stk., heraf 2 ÆS og 1 YS. Betula, bjørk, 1 ÆS, udtaget til C14, 5 årringe og ingen bark. Pinus, furu, 1 stk., ÆS. Quercus, eg, 1 stk., YS. AID 172322-21, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 353. Prøven består af >50 mindre stykker trækul, heriblandt flere stykker bark. Picea, gran, 4 stk., YS. Kun lidt brændt, vanskeligt at knække! Populus, osp, 3 stk., YS, heraf udtaget til C14 stykke med 1-2 årringe og uden bark, mærket ”C”. Corylus, hassel, 1 stk., YS, udtaget til C14 stykke med 3-4 årringe og ingen bark, mærket ”A”. Pinus, furu, YS. Nåletræ, kvist, 1 stk. Udtaget til C14, 5 årringe samt bark, mærket ”B”. AID 172322-35, stolpehul, Mørland Lille, P.nr 367. Prøven består af >25 små stykker. Pinus, furu, 6 stk., heraf 2 YS og 4 stk. ÆG, alt tilsyneladende tryktræ. Udtagne stykke til C14, 3-4 årringe og uden bark. Quercus, eg, 3 stk. Alnus, or, 1 stk. Stykke udtaget til C14, 2-3 årringe og ingen bark. AID 172323-3, kokegrop, P.nr. 371. Mørland Lille. Prøven indeholder >50 ganske pæne stykker, tilsyneladende udelukkende Salix, selje. Salix, selje, 10 stk. overvejende YS/G. Udtagne stykke til C14 3-4 årringe og uden bark. AID 172345-1, PS 20993, Kvarstad, P.nr, 302. Prøven består af et enkelt trækulsstykke. Dette bærer præg af at være fra en ældre stamme. På et stykke af 3,6 mm bredde var der 26 årringe. Dette betyder, at en C14-datering kan være alt for gammel i forhold til hvornår træet er fældet. Der skal ikke være brændt ret mange millimeter af ydersiden på et sådant stykke før dateringen bliver forkert. De yderste 12/15 årringe blev skåret fra til dateringsformål – men der kan sagtens have været yderligere årringe! En datering skal derfor anvendes med forsigtighed. Pinus, furu, 1 stk., ÆS. AID 172344-1, PS 21410, P.nr. 303. Prøven består af 8 knøtliten trækulsstykker, heraf er de 5 stykker er stærkt forslagget og resten er meget vanskelig at vedbestemme. Pinus og cf. Pinus, 3 stk., kviste? Der er udtaget et stykke til C14-datering, en sådan datering på det foreliggende materiale bør betragtes med skepsis! AID 172322-20, grav, P.nr. 352,1, Mørland Lille. Prøven bestod af 16 pænt store stykker, heriblandt flere barkstykker. Populus, osp, 5 stk., 4 YS og 1 ÆG, udtaget til C14 stykke med 12 årringe og ingen bark. Pinus, furu, 3 stk. YS, heraf et på 7 mm med >17 årringe. Picea, gran, 1 stk., YS. Quercus, 1 stk., ÆS. AID 172322-25, kokegrop, P.nr. 357, Mørland Lille. Prøven består af >125 forholdsvis pæne stykker.

Betula, 5 stk., YS. Quercus, 2 stk., YG. Pinus, furu, 1 kvist. Udtagen stykke til C14 med 10 årringe og uden bark. Corylus, hassel, 1 stk. Nåletræ, 1 stk., YG, med trykved. AID 172322-26, kokegrop, P.nr. 358, Mørland Lille. Prøven består af > 100 forholdsvis pæne stykker. Alnus, or, 8 stk., heraf 7 YS og 1 YG/kvist. Udtaget YG/kvist til C14, 5 årringe og ingen bark, mærket ”A”. I øvrigt er også 1 YS udtaget med 2-3 årringe og ingen bark, mærket ”B”. Pinus, furu, 2 stk. YG/kvist, med trykved. AID 172322-27, kokegrop, P.nr. 359, Mørland Lille. Quercus, eg, 6 stk., heraf 2 ÆS, 2 YS og 2 G. Corylus, hassel, 2 stk. Gren/kvist, herfra udtaget til C14, 1 årring og uden bark – næsten fra centrum af træstykket. Alnus, or, 1 stk., Gren. Betula, bjørk, 1 stk., YS. AID 172322-29, kokegrop, P.nr. 361, Morland Lille. Prøven består af vel 50 større stykker, fuld af okker. Betula, bjørk, 10 stykker, 1 ÆS/YS, 9 YS. C14 fra YS, 5 årringe og uden bark. AID 172322-31, Kokegrop, P.nr. 363, Morland Lille. Prøven består af > 100 pæne stykker Alnus, or, 6 stk., alle YS, heraf et stykke sendt til C14, 6 årringe og uden bark. Quercus, eg, 4 YS. AID 172322-33, kokegrop, P.nr. 365, Morland Lille. Prøven består af > 100 pæne stykker, tilsyneladende er alt Quercus, eg – og som dateringsmæssigt ikke er det bedste udgangspunkt. Quercus, eg, 10 stk., 6 YS, 3 YG/YS og 2 ÆG/ÆS. AID 172322-34, kokegrop, P.nr. 366, Morland Lille. Prøven indeholder > 150 mindre/små trækulsstykker. Quercus, eg, 10 stk., 4ÆS, 4 YS og 2 ÆG. Fra YS er der udtaget et stykke til C14 med 3-5 årringe og ingen bark. AID 172322-36, kokegrop, P.nr. 368, Morland Lille. Prøven består af 150/175 mindre stykker trækul. Betula, birk, 9 stk., alle YS, udtagne stykke til C14 2 årringe og ingen bark. Quercus, eg, 1 stk., YS. AID 172323-2, kokegrop, P.nr. 370, Moeland Lille. Prøven indeholder vel 50 stykker trækul, flere af pæn størrelse. Corylus, hassel, 9 stk., 7 stk. YS/G, 2 G. Udtagne stykke til C14 YS, 5 årringe og ingen bark. Betula, birk, 1 stk., YS. AID 172233-1, kullprøve kullmile, Braaten. Prøven består af 6 store stykker trækul.

Populus, osp, 2 stk. af ÆS, yderste 3-4 årringe skåret fra til C14, ingen bark, prøve mærket ”A”. Picea, furu, 2 stk., heraf 1 ÆS og 1 G med centrum bevaret. Over 4,2 mm er der 17 årringe. Yderste 5-8 årringe skåret fra til C14, ingen bark, prøve mærket ”B”. Til sammenligning dateringsmæssigt med Populusstykket. Betula, birk, 1 stk., ÆS. Pinus, furu, 1 stk., ÆS.

Kommentarer til undersøgelsen

Af tabel 1 fremgår det, at der er fundet 8 forskellige træsorter i prøverne, med en klar antalsmæssig overvægt af Quercus, eg, efterfuldt af Betula, bjørk, se figur 1. Der er sammenlagt bestemt 209 trækulsstykker fra 23 anlæg.

Aln

us,

or

Be

tula

, b

jørk

Co

rylu

s, h

ass

el

Nå

letr

æ

Po

pu

lus,

osp

Pin

us,

fu

ru

Pic

ea

, g

ran

Sa

lix,

se

lje

Qu

erc

us,

eg

AID 170183

2 6

2 ?

AID 172324-1

3

7 Kokegrop

AID 172322-5

3 1

6

Stolpehul

AID 172322-18

4

1 1

2

2 Stolpehul

AID 172322-19

8 2

Stolpehul

AID 172322-20

5

2 2 1 Grav

AID 172322-20

1

1 4 3 1 Grav

AID 172322-21

1 1 3 1 4

Stolpehul

AID 172322-35 1

6

3 Stolpehul

AID 172323-3

10

Kokegrop

AID 172345-1

1

?

AID 172344-1

4

?

AID 172322-20

5 3 1

1 Grav

AID 172322-25

5 1 1

1

2 Kokegrop

AID 172322-26 8

2

Kokegrop

AID 172322-27 1 1 2

6 Kokegrop

AID 172322-29

10

kokegrop

AID 172322-31 6

4 Kokegrop

AID 172322-33

10 Kokegrop

AID 172322-34

10 Kokegrop

AID 172322-36

9

1 Kokegrop

AID 172323-2

1 9

Kokegrop

AID 172233-1 1 2 1 2 mile

16 37 20 3 24 31 15 15 50

Tabel 1. Oversigt over de fundne træsorter.

Figur 1. Oversigt over antal trækul og antal forekomster i prøverne.

I fire prøver er der udelukkende fundet en enkelt træsort, det gælder i alle tilfælde for fund fra kokegrope. Der er et ganske højt antal forekomster af Quercus i prøverne, både i forhold til anlæg og i antal. I forhold til det almindelige bevoksningsbillede savnes flere Corylus, hassel, som plejer at være godt repræsenteret.

I flere af anlæggene ses det, at der er anvendt mange slags træarter. De tre prøver angivet som grav har henholdsvis 4 og 5 træsorter, i kokegropene er der 4 med 1 træsort, 5 med 2 træsorter, 1 med 4 og 1 med 5 træsorter. For stolpehullerne ses 1 med 2 træsorter, 2 med 3 og 2 med 5 træsorter.

Der er en række træsorter, som IKKE findes i prøverne. Det gælder bl.a. Acer, lønn, Fraxinus, ask, Pomoideae, rogn og hagtorn, Prunus, hegg, kirsebær og slåpe samt Tilia, lind. Disse træsorter optræder vanligvis når der bliver analyseret et så tilpas stort antal trækulsstykker, som i det foreliggende tilfælde.

Or og Bjørk klarer sig godt i vådområder, medens hassel er typisk i skovkanter, for en mere udførlig beskrivelse af de enkelte træsorter, se nedenfor.

Vedartsbeskrivelse Der er fundet træ fra to nåletræsarter og 6 løvtræsarter i undersøgelsen. I det følgende beskrives de træarter, som er repræsenteret i prøverne. Beskrivelsen tager sit udgangspunkt i O. A. Høegs etnobotaniske hovedværk: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og

tradisjon i Norge 1925-1973 fra 1974.

Nåletræ

Picea abies, gran

Et skyggetræ. Vokser på åben mark, klarer sig i konkurrence fra andre træarter. Klarer sig dårligt på mager bund. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen og i landbruget fra smågenstande til bygningstømmer. Rødderne til finere sløjdarbejder. Indvandrer sent til Sydøstnorge. Pinus silvestris, furu

Et lystræ. Vokser på åben mark, tåler dårligt konkurrence fra andre træarter. Klarer sig på mager bund. Sår sig let. Væksten er hurtig, og højden er afhængig af vind og jordbund.

Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen og i landbruget fra smågenstande til bygningstømmer.

Løvtræ

Alnus sp., or

Svartor, Alnus glutionosa og gråor, Alnus incana, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Svartor vokser på fugtig bund, ofte uden indblanding af andre træarter, mens gråoren vokser på den tørre, magre bund, og som med tiden bukker under for andre træarter, der vokser frem under dem. Sår sig let, og svartoren formerer sig gerne med stubskud og gråoren med rodskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder. Betula sp., bjørk

Lavlandsbjørk, Betula verrucosa og vanlig bjørk, Betula pubescens, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer, som med tiden bukker under for andre træarter, som vokser frem under dem. Vanlig bjørk vokser på fugtigere bund, mens det er lavlandsbjørken man ser på den tørre, magre bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder. Corylus avellana, hassel

Lyskrævende busk, som dog også vokser i blanding med andre træarter og senere som underetage under de mindst skyggegivende af disse. Klarer sig ikke på mager bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Nødderne er vigtige i husholdningen. Løv og kviste anvendes til foder. Populus tremula, osp

Et lystræ. Vokser på åben mark eller i blanding med andre træarter, men ofte i grupper. Klarer sig på mager bund. Sår sig let og formerer sig gerne med rodskud og stubskud. Typisk pionertræ. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen. Løv og kviste anvendes til foder. Quercus sp., eik

Sommereik, Quercus robur og Vintereik, Quercus petraea, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Eiken vokser på næsten alle jordbundstyper og de mindste krav til jordbunden stiller vintereiken. De klarer sig nogenlunde i konkurrencen med andre lyskrævende træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Den unge bark er eftertragtet til garvning og oldenproduktionen er vigtig for svineavlen. Løv og kviste kan anvendes til foder. Salix sp., selje/vier

Kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lystræer. Istervidje, Salix pentandra og ørevier, Salix aurita med flere arter, vokser som buske og småtræer på fugtig mark. Selje, Salix caprea, vokser på åben mark, klarer sig i konkurrencen fra andre træarter, som stor busk eller mindre træ. Sår sig let. Stubskud. Væksten er hurtig. Pionertræ. Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen, i folkemedicinen og i landbruget til alt fra smågenstande til bygningstømmer. Løv og kviste anvendes til foder.

Litteratur

Loftsgarden, K., B. Rundberget, J.H. Larsen & P.H. Mikkelsen (2013): Bruk og misbruk af C14-datering ved utmarksarkeologisk forskning og forvaltning. I: Primitive Tider 2013, pp: 53-64

Peter Hambro Mikkelsen, ph.d. Afdelingsleder Konserverings og naturvidenskabelig afdeling Moesgård Museum Danmark

Digital signature on file

October 2, 2013

Dr. Knut Fossdal EskelandAust-Agder FylkeskommunePb. 788 StoaArendal, N-4809Norway

RE: Radiocarbon Dating Results For Samples 170171 Pnr. 603, 170171 Pnr. 604 A, 170171 Pnr. 604 B,170180 Pnr. 607, 170181 Pnr. 608, 170191 Pnr. 609, 170229-1 Snr. 1, 170229-2 Pnr. 2, 170229-3 Pnr. 3,170229-4 Snr. 4, 170231-1 Snr. 6 A, 170231-1 Snr. 6 B, 170232-1 Pnr. 7 A, 170232-1 Pnr. 7 B, 170232-6Snr. 17, 170232-12 Snr. 21, 170232-14 Pnr. 12, 170232-15 Snr. 13, 170232-16 Snr. 14

Dear Dr. Eskeland:

Enclosed are the radiocarbon dating results for 19 samples recently sent to us. They eachprovided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. The reportsheet contains the dating result, method used, material type, applied pretreatment and two-sigma calendarcalibration result (where applicable) for each sample.

This report has been both mailed and sent electronically, along with a separate publication qualitycalendar calibration page. This is useful for incorporating directly into your reports. It is also digitallyavailable in Windows metafile (.wmf) format upon request. Calibrations are calculated using the newest(2009) calibration database. References are quoted on the bottom of each calibration page. Multipleprobability ranges may appear in some cases, due to short-term variations in the atmospheric 14Ccontents at certain time periods. Examining the calibration graphs will help you understand thisphenomenon. Calibrations may not be included with all analyses. The upper limit is about 42,000 years,the lower limit is about 250 years and some material types are not suitable for calibration (e.g. water).

We analyzed these samples on a sole priority basis. No students or intern researchers who wouldnecessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzedthem with the combined attention of our entire professional staff.

Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. Asalways, if you have any questions or would like to discuss the results, don’t hesitate to contact me.

Sincerely,

Page 1 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 10/2/2013

Aust-Agder Fylkeskommune Material Received: 9/24/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 360068 1920 +/- 30 BP -27.4 o/oo 1880 +/- 30 BPSAMPLE : 170171 Pnr. 603ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 70 to 220 (Cal BP 1880 to 1730)____________________________________________________________________________________

Beta - 360069 810 +/- 30 BP -29.6 o/oo 730 +/- 30 BPSAMPLE : 170171 Pnr. 604 AANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1260 to 1290 (Cal BP 690 to 660)____________________________________________________________________________________

Beta - 360070 1040 +/- 30 BP -27.1 o/oo 1010 +/- 30 BPSAMPLE : 170171 Pnr. 604 BANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 990 to 1040 (Cal BP 960 to 910) AND Cal AD 1110 to 1120 (Cal BP 840 to 840)____________________________________________________________________________________

Beta - 360071 4940 +/- 30 BP -27.3 o/oo 4900 +/- 30 BPSAMPLE : 170180 Pnr. 607ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 3710 to 3640 (Cal BP 5660 to 5590)____________________________________________________________________________________

Page 2 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 10/2/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 360072 3080 +/- 30 BP -27.6 o/oo 3040 +/- 30 BPSAMPLE : 170181 Pnr. 608ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1400 to 1260 (Cal BP 3350 to 3200) AND Cal BC 1240 to 1210 (Cal BP 3190 to 3160)____________________________________________________________________________________

Beta - 360073 190 +/- 30 BP -27.7 o/oo 150 +/- 30 BPSAMPLE : 170191 Pnr. 609ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1670 to 1780 (Cal BP 280 to 170) AND Cal AD 1800 to 1890 (Cal BP 160 to 60)

Cal AD 1910 to 1950 (Cal BP 40 to 0) AND Cal AD 1950 to post 1950 (Cal BP 0 to post 1950)____________________________________________________________________________________

Beta - 360074 1640 +/- 30 BP -26.7 o/oo 1610 +/- 30 BPSAMPLE : 170229-1 Snr. 1ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 390 to 540 (Cal BP 1560 to 1410)____________________________________________________________________________________

Beta - 360075 1850 +/- 30 BP -29.8 o/oo 1770 +/- 30 BPSAMPLE : 170229-2 Pnr. 2ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 180 to 190 (Cal BP 1770 to 1760) AND Cal AD 210 to 340 (Cal BP 1740 to 1610)____________________________________________________________________________________

Page 3 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 10/2/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 360076 1690 +/- 30 BP -25.4 o/oo 1680 +/- 30 BPSAMPLE : 170229-3 Pnr. 3ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 260 to 300 (Cal BP 1690 to 1660) AND Cal AD 320 to 420 (Cal BP 1630 to 1530)____________________________________________________________________________________

Beta - 360077 1780 +/- 30 BP -25.0 o/oo 1780 +/- 30 BPSAMPLE : 170229-4 Snr. 4ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 140 to 260 (Cal BP 1810 to 1690) AND Cal AD 270 to 330 (Cal BP 1680 to 1620)____________________________________________________________________________________

Beta - 360078 1860 +/- 30 BP -25.7 o/oo 1850 +/- 30 BPSAMPLE : 170231-1 Snr. 6 AANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 80 to 240 (Cal BP 1870 to 1710)____________________________________________________________________________________

Beta - 360079 1840 +/- 30 BP -27.9 o/oo 1790 +/- 30 BPSAMPLE : 170231-1 Snr. 6 BANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 130 to 260 (Cal BP 1820 to 1690) AND Cal AD 280 to 330 (Cal BP 1670 to 1620)____________________________________________________________________________________

Page 4 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 10/2/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 360080 3470 +/- 30 BP -24.3 o/oo 3480 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-1 Pnr. 7 AANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1890 to 1740 (Cal BP 3840 to 3690) AND Cal BC 1710 to 1700 (Cal BP 3660 to 3640)____________________________________________________________________________________

Beta - 360081 2030 +/- 30 BP -25.2 o/oo 2030 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-1 Pnr. 7 BANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 110 Cal AD 30 (Cal BP 2060 to 1920) AND Cal AD 40 to 50 (Cal BP 1910 to 1900)____________________________________________________________________________________

Beta - 360082 1630 +/- 30 BP -28.5 o/oo 1570 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-6 Snr. 17ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 420 to 560 (Cal BP 1530 to 1390)____________________________________________________________________________________

Beta - 360083 2790 +/- 30 BP -26.7 o/oo 2760 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-12 Snr. 21ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 980 to 830 (Cal BP 2920 to 2780)____________________________________________________________________________________

Page 5 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 10/2/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 360084 1730 +/- 30 BP -26.1 o/oo 1710 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-14 Pnr. 12ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 250 to 410 (Cal BP 1700 to 1540)____________________________________________________________________________________

Beta - 360085 1090 +/- 30 BP -28.4 o/oo 1030 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-15 Snr. 13ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 970 to 1030 (Cal BP 980 to 920)____________________________________________________________________________________

Beta - 360086 1190 +/- 30 BP -26.0 o/oo 1170 +/- 30 BPSAMPLE : 170232-16 Snr. 14ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 780 to 900 (Cal BP 1170 to 1050) AND Cal AD 920 to 970 (Cal BP 1030 to 980)____________________________________________________________________________________

Page 6 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-27 .4 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360068

Con ventiona l radiocarbon age: 1880±30 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 70 to 220 (Cal BP 1880 to 1730)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 130 (Cal BP 1820)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 80 to 130 (Cal BP 1870 to 1820)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1760

1780

1800

1820

1840

1860

1880

1900

1920

1940

1960

Ch arre d m ate rial1980

Cal A D40 6 0 80 100 1 20 140 16 0 1 80 200 22 0 2 40

188 0±30 B P

Page 7 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-29.6 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360069

C on ventional radiocarb on age: 730±30 BP

2 S igma calibrated result:(95% prob ability)

Cal A D 1260 to 1290 (C al BP 690 to 660)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 1280 (Cal BP 670)

1 S igm a calibrated result:(68% probability)

Cal A D 1270 to 1280 (Cal BP 680 to 670)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

620

640

660

680

700

720

740

760

780

800

820

Charred m aterial840

C al AD1250 1255 1260 1265 1270 1275 1280 1285 1290 1295

730±30 B P

Page 8 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-27.1 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360070

C on ventional radiocarb on age: 1010±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal A D 990 to 1040 (Cal BP 960 to 910) an dCal A D 1110 to 1120 (C al BP 840 to 840)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 1020 (Cal BP 930)

1 S igm a calibrated result:(68% probability)

Cal A D 1020 to 1030 (Cal BP 940 to 920)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

900

920

940

960

980

1000

1020

1040

1060

1080

1100

Charred m aterial1120

Cal A D960 980 1000 1020 1040 1060 1080 1100 1120

1010±30 B P

Page 9 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-27.3 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360071

C on ventional radiocarb on age: 4900±30 BP

2 S igma calibrated result:(95% prob ability)

Cal BC 3710 to 3640 (Cal BP 5660 to 5590)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal BC 3660 (Cal BP 5610)

1 S igm a calibrated result:(68% probability)

Cal BC 3700 to 3650 (Cal BP 5650 to 5600)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

4780

4800

4820

4840

4860

4880

4900

4920

4940

4960

4980

Charred m aterial5000

Cal B C3720 3710 3700 3690 3680 3670 3660 3650 3640 3630 3620

4900±30 B P

Page 10 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-27.6 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360072

C on ventional radiocarb on age: 3040±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal BC 1400 to 1260 (Cal BP 3350 to 3200) andCal BC 1240 to 1210 (Cal BP 3190 to 3160)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal BC 1310 (Cal BP 3260)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal BC 1380 to 1340 (Cal BP 3330 to 3280) andCal BC 1320 to 1260 (Cal BP 3270 to 3210)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2920

2940

2960

2980

3000

3020

3040

3060

3080

3100

3120

Charred m aterial3140

Cal B C1420 1400 1380 1360 1340 1320 1300 1280 1260 1240 1220 1200 1180

3040±30 B P

Page 11 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-27.7 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360073

C on ventional radiocarb on age: 150±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal A D 1670 to 1780 (C al BP 280 to 170) andCal A D 1800 to 1890 (C al BP 160 to 60) an dCal A D 1910 to 1950 (C al BP 40 to 0) andCal A D 1950 to post 1950 (Cal BP 0 to post 1950)

Inte rcept data

In tercepts of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 1680 (Cal BP 270) and

Cal A D 1730 (Cal BP 220) andCal A D 1810 (Cal BP 140) andCal A D 1930 (Cal BP 20) andCal A D Post 1950

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal A D 1670 to 1690 (Cal BP 280 to 260) andCal A D 1730 to 1780 (Cal BP 220 to 170) andCal A D 1800 to 1810 (Cal BP 150 to 140) andCal A D 1840 to 1840 (Cal BP 110 to 110) andCal A D 1850 to 1860 (Cal BP 100 to 90) andCal A D 1860 to 1870 (Cal BP 90 to 80) andCal A D 1920 to 1940 (Cal BP 30 to 10) andCal A D Post 1950

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

240

Charred m aterial260

C al AD1600 1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000

150±30 B P

Page 12 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-26.7 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360074

C on ventional radiocarb on age: 1610±30 BP

2 S igma calibrated result:(95% prob ability)

Cal A D 390 to 540 (Cal BP 1560 to 1410)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 430 (Cal BP 1520)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal A D 410 to 440 (Cal BP 1540 to 1510) andCal A D 490 to 510 (Cal BP 1460 to 1440) andCal A D 520 to 530 (Cal BP 1430 to 1420)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1500

1520

1540

1560

1580

1600

1620

1640

1660

1680

1700

Charred m aterial1720

Cal A D360 380 400 420 440 460 480 500 520 540

1610±30 B P

Page 13 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-29 .8 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360075

Con ventiona l radiocarbon age: 1770±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 180 to 190 (Cal B P 1770 to 1760) an dC al AD 210 to 340 (Cal B P 1740 to 1610)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 250 (Cal BP 1700)

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 240 to 260 (Cal BP 1720 to 1690) andC al AD 300 to 320 (Cal BP 1660 to 1630)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

Ch arre d m ate rial1880

Cal A D140 160 180 200 2 20 2 40 2 60 28 0 30 0 32 0 340 3 60

177 0±30 B P

Page 14 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-25 .4 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360076

Con ventiona l radiocarbon age: 1680±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 260 to 300 (Cal B P 1690 to 1660) an dC al AD 320 to 420 (Cal B P 1630 to 1530)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 390 (Cal BP 1560)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 340 to 410 (Cal BP 1610 to 1540)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1560

1580

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

Ch arre d m ate rial1780

Cal A D220 240 260 280 3 00 3 20 3 40 36 0 38 0 40 0 420 4 40

168 0±30 B P

Page 15 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-25:lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360077

C on ventional radiocarb on age: 1780±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal A D 140 to 260 (Cal BP 1810 to 1690) andCal A D 270 to 330 (Cal BP 1680 to 1620)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 240 (Cal BP 1710)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal A D 230 to 260 (Cal BP 1720 to 1690) andCal A D 300 to 320 (Cal BP 1650 to 1630)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

Charred m aterial1880

Cal A D100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340

1780±30 B P

Page 16 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-25 .7 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360078

Con ventiona l radiocarbon age: 1850±30 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 80 to 240 (Cal BP 1870 to 1710)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 130 (Cal BP 1820)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 130 to 220 (Cal BP 1820 to 1730)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

1880

1900

1920

1940

Ch arre d m ate rial1960

Cal A D60 80 100 12 0 14 0 16 0 18 0 20 0 22 0 2 40

185 0±30 B P

Page 17 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-27 .9 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360079

Con ventiona l radiocarbon age: 1790±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 130 to 260 (Cal B P 1820 to 1690) an dC al AD 280 to 330 (Cal B P 1670 to 1620)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 240 (Cal BP 1710)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 220 to 250 (Cal BP 1730 to 1700)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

1880

Ch arre d m ate rial1900

Cal A D100 1 20 140 160 18 0 200 22 0 2 40 260 280 3 00 320 3 40

179 0±30 B P

Page 18 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-24.3 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360080

C on ventional radiocarb on age: 3480±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal BC 1890 to 1740 (Cal BP 3840 to 3690) andCal BC 1710 to 1700 (Cal BP 3660 to 3640)

Inte rcept data

In tercepts of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal BC 1860 (Cal BP 3810) and

Cal BC 1850 (Cal BP 3800) andCal BC 1770 (Cal BP 3720)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal BC 1880 to 1840 (Cal BP 3830 to 3790) andCal BC 1830 to 1750 (Cal BP 3780 to 3700)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

3360

3380

3400

3420

3440

3460

3480

3500

3520

3540

3560

Charred m aterial3580

Cal B C1900 1880 1860 1840 1820 1800 1780 1760 1740 1720 1700 1680

3480±30 B P

Page 19 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-25.2 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360081

C on ventional radiocarb on age: 2030±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal BC 110 C al AD 30 (Cal BP 2060 to 1920) andCal A D 40 to 50 (Cal BP 1910 to 1900)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal BC 40 (Cal BP 1990)

1 S igm a calibrated result:(68% probability)

Cal BC 50 Cal AD 0 (Ca l BP 2000 to 1950)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1920

1940

1960

1980

2000

2020

2040

2060

2080

2100

2120

Charred m aterial2140

Cal B C/AD120 100 80 60 40 20 0 20 40 60

2030±30 B P

Page 20 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-28 .5 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360082

Con ventiona l radiocarbon age: 1570±30 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 420 to 560 (Cal B P 1530 to 1390)

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 440 (Cal BP 1510) and

C al AD 450 (Cal BP 1500) andC al AD 460 (Cal BP 1490) andC al AD 480 (Cal BP 1470) andC al AD 530 (Cal BP 1420)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 430 to 540 (Cal BP 1520 to 1410)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1460

1480

1500

1520

1540

1560

1580

1600

1620

1640

1660

Ch arre d m ate rial1680

Cal A D380 4 00 420 440 4 60 480 50 0 5 20 540 56 0 5 80

157 0±30 B P

Page 21 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-26.7 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360083

C on ventional radiocarb on age: 2760±30 BP

2 S igma calibrated result:(95% prob ability)

Cal BC 980 to 830 (Cal BP 2920 to 2780)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal BC 900 (C al BP 2850)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal BC 920 to 890 (Cal BP 2870 to 2840) andCal BC 880 to 850 (Cal BP 2820 to 2800)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2640

2660

2680

2700

2720

2740

2760

2780

2800

2820

2840

Charred m aterial2860

Cal B C1000 980 960 940 920 900 880 860 840 820 800

2760±30 B P

Page 22 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 .1 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-360084

Con ventiona l radiocarbon age: 1710±30 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 250 to 410 (Cal B P 1700 to 1540)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 340 (Cal BP 1610)

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 260 to 300 (Cal BP 1690 to 1660) andC al AD 320 to 390 (Cal BP 1630 to 1560)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

Ch arre d m ate rial1820

Cal A D220 2 40 260 280 3 00 320 34 0 3 60 380 40 0 4 20

171 0±30 B P

Page 23 of 25

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-28.4 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-360085

C on ventional radiocarb on age: 1030±30 BP

2 S igma calibrated result:(95% prob ability)

Cal A D 970 to 1030 (Cal BP 980 to 920)

Inte rcept data

In tercept of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 1020 (Cal BP 930)

1 S igm a calibrated result:(68% probability)

Cal A D 990 to 1020 (Cal BP 960 to 930)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

920

940

960

980

1000

1020

1040

1060

1080

1100

1120

Charred m aterial1140

Cal A D960 970 980 990 1000 1010 1020 1030 1040

1030±30 B P

Page 24 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 :lab. mult=1)

Laboratory n umber: B eta-360086

Con ventiona l radiocarbon age: 1170±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 780 to 900 (Cal B P 1170 to 1050) an dC al AD 920 to 970 (Cal B P 1030 to 980)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 880 (Cal BP 1060)

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 780 to 790 (Cal BP 1170 to 1160) andC al AD 810 to 850 (Cal BP 1140 to 1100) andC al AD 850 to 890 (Cal BP 1100 to 1060)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1060

1080

1100

1120

1140

1160

1180

1200

1220

1240

1260

Ch arre d m ate rial1280

Cal A D740 7 60 780 800 82 0 840 86 0 8 80 900 920 9 40 960 9 80

117 0±30 B P

Page 25 of 25

Digital signature on file

December 10, 2013

Dr. Knut Fossdal EskelandAust-Agder FylkeskommunePb. 788 StoaArendal, N-4809 Norway

RE: Radiocarbon Dating Results For Samples 170183 Ps 40233, 172233-1 sample A, 172233-1 sample B,172322-5 Pnr.334, 172322-18 Pnr.350, 172322-20 Pnr.352-1, 172322-20 Pnr.352-3, 172322-26 Pnr.358,172322-29 Pnr.361, 172323-2 Pnr.370, 172323-3 Pnr.371, 172324-1 Pnr.48, 172344 Ps 20993 (Pnr.302),172345 Ps 21410 (Pnr.303)

Dear Dr. Eskeland:

Enclosed are the radiocarbon dating results for 14 samples recently sent to us. They eachprovided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual,the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided whereapplicable.

Note that two of the samples do not have a Measured Radiocarbon Age and 13C/12C Ratioreported. This is because the sample was too small to do a separate 13C/12C ratio and AMS analysis.The only available 13C/12C ratio available to calculate a Conventional Radiocarbon Age was thatdetermined on a small aliquot of graphite. Although this ratio corrects to the appropriate ConventionalRadiocarbon Age, it is not reported since it includes laboratory chemical and detector inducedfractionation.

The web directory containing the table of results and PDF download also contains picturesincluding, most importantly the portion actually analyzed. These can be saved by opening them and rightclicking. Also a cvs spreadsheet download option is available and a quality assurance report is posted foreach set of results. This report contains expected versus measured values for 3-5 working standardsanalyzed simultaneously with your samples.

All results reported are accredited to ISO-17025 standards and all analyses were performedentirely here in our laboratories. Since Beta is not a teaching laboratory, only graduates trained inaccordance with the strict protocols of the ISO-17025 program participated in the analyses. Wheninterpreting the results, please consider any communications you may have had with us regarding thesamples.

Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. Asalways, if you have any questions or would like to discuss the results, don’t hesitate to contact me.

Sincerely,

Page 1 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 12/10/2013

Aust-Agder Fylkeskommune Material Received: 12/2/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 366054 1150 +/- 30 BP -27.1 o/oo 1120 +/- 30 BPSAMPLE : 170183 Ps 40233ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 880 to 989 (Cal BP 1070 to 961)____________________________________________________________________________________

Beta - 366055 90 +/- 30 BP -25.8 o/oo 80 +/- 30 BPSAMPLE : 172233-1 sample AANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1685 to 1731 (Cal BP 265 to 219) AND Cal AD 1808 to 1927 (Cal BP 142 to 23)

Cal AD Post 1950____________________________________________________________________________________

Beta - 366056 180 +/- 30 BP -23.7 o/oo 200 +/- 30 BPSAMPLE : 172233-1 sample BANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1650 to 1680 (Cal BP 300 to 260) AND Cal AD 1730 to 1810 (Cal BP 220 to 140)

Cal AD 1930 to post 1950 (Cal BP 20 to post 1950)____________________________________________________________________________________

Beta - 366057 NA NA 1840 +/- 40 BPSAMPLE : 172322-5 Pnr.334ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 80 to 250 (Cal BP 1870 to 1700)COMMENT: The original sample was too small to provide a 13C/12C ratio on the original material. However, a ratio includingboth natural and laboratory effects was measured during the 14C detection to calculate the true Conventional Radiocarbon Age.____________________________________________________________________________________

Page 2 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 12/10/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 366058 2660 +/- 30 BP -26.5 o/oo 2640 +/- 30 BPSAMPLE : 172322-18 Pnr.350ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 831 to 790 (Cal BP 2781 to 2740)____________________________________________________________________________________

Beta - 366059 50 +/- 30 BP -23.7 o/oo 70 +/- 30 BPSAMPLE : 172322-20 Pnr.352-1 ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1691 to 1729 (Cal BP 259 to 221) AND Cal AD 1810 to 1920 (Cal BP 140 to 30)

Cal AD Post 1950____________________________________________________________________________________

Beta - 366060 120 +/- 30 BP -24.7 o/oo 120 +/- 30 BPSAMPLE : 172322-20 Pnr.352-3 ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1670 to 1780 (Cal BP 280 to 170) AND Cal AD 1800 to 1940 (Cal BP 150 to 10)

Cal AD Post 1950____________________________________________________________________________________

Beta - 366061 1710 +/- 30 BP -26.9 o/oo 1680 +/- 30 BPSAMPLE : 172322-26 Pnr.358ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 259 to 295 (Cal BP 1691 to 1655) AND Cal AD 322 to 423 (Cal BP 1628 to 1527)____________________________________________________________________________________

Page 3 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 12/10/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 366062 1720 +/- 30 BP -24.8 o/oo 1720 +/- 30 BPSAMPLE : 172322-29 Pnr.361ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 240 to 400 (Cal BP 1710 to 1550)____________________________________________________________________________________

Beta - 366063 1790 +/- 30 BP -26.2 o/oo 1770 +/- 30 BPSAMPLE : 172323-2 Pnr.370ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 180 to 190 (Cal BP 1770 to 1760) AND Cal AD 210 to 340 (Cal BP 1740 to 1610)____________________________________________________________________________________

Beta - 366064 2240 +/- 30 BP -24.7 o/oo 2240 +/- 30 BPSAMPLE : 172323-3 Pnr.371ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 390 to 340 (Cal BP 2340 to 2290) AND Cal BC 320 to 200 (Cal BP 2270 to 2150)____________________________________________________________________________________

Beta - 366065 3140 +/- 30 BP -25.7 o/oo 3130 +/- 30 BPSAMPLE : 172324-1 Pnr.48ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1450 to 1380 (Cal BP 3400 to 3330) AND Cal BC 1340 to 1320 (Cal BP 3280 to 3270)____________________________________________________________________________________

Page 4 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland Report Date: 12/10/2013

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 366066 9170 +/- 40 BP -26.1 o/oo 9150 +/- 40 BPSAMPLE : 172344 Ps 20993 (Pnr.302)ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 8460 to 8282 (Cal BP 10410 to 10232)____________________________________________________________________________________

Beta - 366067 NA NA 8760 +/- 40 BPSAMPLE : 172345 Ps 21410 (Pnr.303)ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 7960 to 7650 (Cal BP 9910 to 9600) AND Cal BC 7620 to 7610 (Cal BP 9570 to 9560)COMMENT: The original sample was too small to provide a 13C/12C ratio on the original material. However, a ratio includingboth natural and laboratory effects was measured during the 14C detection to calculate the true Conventional Radiocarbon Age.____________________________________________________________________________________

Page 5 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-27 .1 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366054

Con ventiona l radiocarbon age: 1120±30 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 880 to 989 (Cal B P 1070 to 961)

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 898 (Cal BP 1052) and

C al AD 920 (Cal BP 1030) andC al AD 944 (Cal BP 1006)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 890 to 974 (Cal BP 1060 to 976)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1000

1020

1040

1060

1080

1100

1120

1140

1160

1180

1200

Ch arre d m ate rial1220

Cal A D870 8 80 8 90 900 91 0 9 20 930 94 0 9 50 960 970 9 80 990 1 000

112 0±30 B P

Page 6 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-25 .8 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366055

Con ventiona l radiocarbon age: 80±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 1685 to 1731 (Cal B P 265 to 219) an dC al AD 1808 to 1927 (Cal B P 142 to 23) andC al AD Post 1950

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 1894 (C al BP 56) and

C al AD 1904 (C al BP 46) andC al AD Post 1950

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 1697 to 1724 (Cal BP 253 to 226) andC al AD 1815 to 1834 (Cal BP 135 to 116) andC al AD 1878 to 1916 (Cal BP 72 to 34) andC al AD Post 1950

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

-20

0

2 0

4 0

6 0

8 0

1 00

1 20

1 40

1 60

1 80

Ch arre d m ate rial2 00

Cal A D1600 16 50 1 700 175 0 1 800 185 0 19 00 1950 2 000

80±3 0 B P

Page 7 of 19

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-23.7 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-366056

C on ventional radiocarb on age: 200±30 BP

2 S igma calibrated results:(95% prob ability)

Cal A D 1650 to 1680 (C al BP 300 to 260) andCal A D 1730 to 1810 (C al BP 220 to 140) andCal A D 1930 to post 1950 (Cal BP 20 to p ost 1950)

Inte rcept data

In tercepts of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 1670 (Cal BP 280) and

Cal A D 1780 (Cal BP 170) andCal A D 1800 (Cal BP 150) andCal A D 1950 (Cal BP 0) andCal A D 1950 (Cal BP 0)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal A D 1660 to 1680 (Cal BP 290 to 270) andCal A D 1760 to 1770 (Cal BP 190 to 180) andCal A D 1780 to 1800 (Cal BP 170 to 150) andCal A D 1940 to post 1950 (Cal BP 10 to post 1950)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

80

100

120

140

160

180

200

220

240

260

280

Charred m aterial300

C al AD1550 1600 1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000

200±30 B P

Page 8 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-30 .5 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366057

Con ventiona l radiocarbon age: 1840±40 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 80 to 250 (Cal BP 1870 to 1700)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 140 (Cal BP 1810)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 130 to 240 (Cal BP 1820 to 1720)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

1880

1900

1920

1940

1960

Ch arre d m ate rial1980

Cal A D40 60 80 100 1 20 1 40 1 60 18 0 20 0 22 0 240 2 60

184 0±40 B P

Page 9 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 .5 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366058

Con ventiona l radiocarbon age: 2640±30 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al BC 831 to 790 (Cal B P 2781 to 2740)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al BC 804 (Cal BP 2754)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al BC 812 to 797 (Cal BP 2762 to 2747)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

2520

2540

2560

2580

2600

2620

2640

2660

2680

2700

2720

Ch arre d m ate rial2740

Cal B C835 8 30 825 8 20 815 8 10 805 80 0 795 79 0 7 85

264 0±30 B P

Page 10 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-23 .7 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366059

Con ventiona l radiocarbon age: 70±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 1691 to 1729 (Cal B P 259 to 221) an dC al AD 1810 to 1920 (Cal B P 140 to 30) andC al AD Post 1950

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 1898 (C al BP 52) and

C al AD 1900 (C al BP 50) andC al AD Post 1950

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 1708 to 1718 (Cal BP 242 to 232) andC al AD 1826 to 1832 (Cal BP 124 to 118) andC al AD 1889 to 1913 (Cal BP 61 to 37) andC al AD Post 1950

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

-40

-20

0

2 0

4 0

6 0

8 0

1 00

1 20

1 40

1 60

Ch arre d m ate rial1 80

Cal A D1600 16 50 1 700 175 0 1 800 185 0 19 00 1950 2 000

70±3 0 B P

Page 11 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-24 .7 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366060

Con ventiona l radiocarbon age: 120±30 B P

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 1670 to 1780 (Cal B P 280 to 170) an dC al AD 1800 to 1940 (Cal B P 150 to 10) andC al AD Post 1950

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 1690 (C al BP 260) and

C al AD 1730 (C al BP 220) andC al AD 1810 (C al BP 140) andC al AD 1840 (C al BP 110) andC al AD 1840 (C al BP 110) andC al AD 1850 (C al BP 100) andC al AD 1860 (C al BP 90) andC al AD 1860 (C al BP 90) andC al AD 1870 (C al BP 80) andC al AD 1920 (C al BP 30) andC al AD Post 1950

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 1680 to 1730 (Cal BP 270 to 220) andC al AD 1810 to 1890 (Cal BP 140 to 60) andC al AD 1910 to 1930 (Cal BP 40 to 20) andC al AD Post 1950

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

0

2 0

4 0

6 0

8 0

1 00

1 20

1 40

1 60

1 80

2 00

Ch arre d m ate rial2 20

Cal A D1600 16 50 1 700 175 0 1 800 185 0 19 00 1950 2 000

120± 30 B P

Page 12 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 .9 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366061

Con ventiona l radiocarbon age: 1680±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 259 to 295 (Cal B P 1691 to 1655) an dC al AD 322 to 423 (Cal B P 1628 to 1527)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 387 (Cal BP 1563)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 340 to 409 (Cal BP 1610 to 1541)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1560

1580

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

Ch arre d m ate rial1780

Cal A D220 240 260 280 3 00 3 20 3 40 36 0 38 0 40 0 420 4 40

168 0±30 B P

Page 13 of 19

CALIBRATION OF RADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variables: C13/C12=-24.8 :lab . m ult=1)

Laboratory n um ber: Beta-366062

C on ventional radiocarb on age: 1720±30 BP

2 S igma calibrated result:(95% prob ability)

Cal A D 240 to 400 (Cal BP 1710 to 1550)

Inte rcept data

In tercepts of radiocarbon agew ith calibration curve: Cal A D 260 (Cal BP 1690) and

Cal A D 270 (Cal BP 1680) andCal A D 330 (Cal BP 1620)

1 S igm a calibrated results:(68% probability)

Cal A D 260 to 300 (Cal BP 1690 to 1650) andCal A D 320 to 380 (Cal BP 1630 to 1570)

4985 S.W . 74th C ourt, Miami, Florida 33155 • T el: (305)667-5167 • Fax: (305)663-0964 • E-Mail: be ta@ radiocarbon.com

Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory

Talm a, A . S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2):317-322A Sim plified Approach to C alibra ting C14 D ates

M athem atics used for calibra tion scenarioStuiver,et.a l,1993 , R adiocarbon 35(1):137-189, O eschger,et .a l.,1975 ,Te llus 27:168-192Heaton ,et.a l.,2009 , R adiocarbon 51(4):1151-1164 , Re im er,e t.al , 2009 , Radiocarbon 51(4):1111-1150,

Referen ces to IN T CA L 09 databaseIN TC AL09

Database u sedReferences:

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

Charred m aterial1820

Cal A D220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420

1720±30 B P

Page 14 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 .2 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366063

Con ventiona l radiocarbon age: 1770±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 180 to 190 (Cal B P 1770 to 1760) an dC al AD 210 to 340 (Cal B P 1740 to 1610)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 250 (Cal BP 1700)

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 240 to 260 (Cal BP 1720 to 1690) andC al AD 300 to 320 (Cal BP 1660 to 1630)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

Ch arre d m ate rial1880

Cal A D140 160 180 200 2 20 2 40 2 60 28 0 30 0 32 0 340 3 60

177 0±30 B P

Page 15 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-24 .7 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366064

Con ventiona l radiocarbon age: 2240±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al BC 390 to 340 (Cal B P 2340 to 2290) andC al BC 320 to 200 (Cal B P 2270 to 2150)

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al BC 360 (Cal BP 2310) and

C al BC 270 (Cal BP 2220) andC al BC 260 (Cal BP 2210)

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al BC 380 to 350 (Cal BP 2330 to 2300) andC al BC 290 to 230 (Cal BP 2240 to 2180) andC al BC 220 to 210 (Cal BP 2170 to 2160)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

2120

2140

2160

2180

2200

2220

2240

2260

2280

2300

2320

Ch arre d m ate rial2340

Cal B C400 380 360 340 3 20 3 00 2 80 26 0 24 0 22 0 200 1 80

224 0±30 B P

Page 16 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-25 .7 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366065

Con ventiona l radiocarbon age: 3130±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al BC 1450 to 1380 (Cal B P 3400 to 3330) an dC al BC 1340 to 1320 (Cal B P 3280 to 3270)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al BC 1410 (Cal BP 3360)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al BC 1430 to 1400 (Cal BP 3380 to 3350)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

3020

3040

3060

3080

3100

3120

3140

3160

3180

3200

3220

Ch arre d m ate rial3240

Cal B C146 0 14 40 142 0 14 00 13 80 13 60 13 40 1 320

313 0±30 B P

Page 17 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 .1 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366066

Con ventiona l radiocarbon age: 9150±40 BP

2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al BC 8460 to 8282 (Cal B P 10410 to 10232)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al BC 8303 (Cal BP 10253)

1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al BC 8342 to 8293 (Cal BP 10292 to 10243)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

9000

9020

9040

9060

9080

9100

9120

9140

9160

9180

9200

9220

9240

9260

Ch arre d m ate rial9280

Cal B C848 0 846 0 8440 8420 8 400 8 380 8 360 83 40 83 20 83 00 828 0 8 260

915 0±40 B P

Page 18 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-30 .5 :lab . m ult=1)

Laboratory n umber: B eta-366067

Con ventiona l radiocarbon age: 8760±40 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al BC 7960 to 7650 (Cal B P 9910 to 9600) an dC al BC 7620 to 7610 (Cal B P 9570 to 9560)

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al BC 7780 (Cal BP 9730) and

C al BC 7770 (Cal BP 9720) andC al BC 7760 (Cal BP 9700)

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al BC 7940 to 7920 (Cal BP 9890 to 9880) andC al BC 7920 to 7900 (Cal BP 9870 to 9850) andC al BC 7870 to 7860 (Cal BP 9820 to 9810) andC al BC 7840 to 7730 (Cal BP 9790 to 9680)

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):1 -244, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -192Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

8620

8640

8660

8680

8700

8720

8740

8760

8780

8800

8820

8840

8860

8880

Ch arre d m ate rial8900

Cal B C800 0 79 50 7 900 7850 780 0 77 50 7 700 7650 760 0 7 550

876 0±40 B P

Page 19 of 19

1

Vedlegg 10: Figurliste (foto og kart) Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976).

Figur 2: Planområde for E18-prosjektet

Figur 3: Planområdet oppdelt i delområder 1-8

Figur 4: Kartutsnitt delområde 1

Figur 5: Kartutsnitt delområde 2

Figur 6: Kartutsnitt delområde 3

Figur 7: Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 3

Figur 8: Kartutsnitt delområde 4

Figur 9: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 4

Figur 10: Kartutsnitt delområde 5

Figur 11: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 5

Figur 12: Kartutsnitt delområde 6

Figur 13: Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 6

Figur 14: Kartutsnitt delområde 7

Figur 15: Kartutsnitt delområde 8

Figur 16: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 8

Figur 17: Automatisk fredet kulturminne (ID 11957) utenfor planområdet

Figur 18: Automatisk fredet kulturminne (ID 106291) utenfor planområdet

Figur 19: Feltmannskap 2012. Fra venstre: Joachim Åkerstrøm, Silje Hårstad, Birgitte M. Fjørtoft, Jo-Simon F. Stokke, Svein V. Nielsen, Trond Vihovde (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 20: Feltmannskap 2013. Fra venstre: Øystein Dahle, Jo-Simon F. Stokke, Stein Farstadvoll, Mari Malmer, John-Atle Stålesen, Svein V. Nielsen, Silje Hårstad, Joachim Åkerstrøm, Linn T. Lieng Andreadakis og Hanne Hongset (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 21: Til venstre: Langsæ ved dagens havnivå. Til høyre: Langsæ ved havnivået hevet ca. 50 m

Figur 22: Sjakter grav med gravemaskin i 2013 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 23: Prøvestikk gravd i 2013 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 24: Diagram med gammel og ny strandforskyvningskurve

Figur 25: Eksempel på prøvestikkliste brukt ved beskrivelse av steinalderlokaliteter

Figur 26: Fordeling av steinalderboplasser i høydesjikt (moh.)

Figur 27: Delområde 1 etter endt undersøkelse

Figur 28: Sjakter i delområde 1

Figur 29: Flintfragment og kvartsavslag fra ID 172685 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 30: ID 172685 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 31: Delområde 2 etter endt undersøkelse

Figur 32: Sørlig sjakteområde med sjakter 201-203

Figur 33: Nordlig sjakteområde med sjakter 204-209

Figur 34: Utvalg av funn (flint) fra ID 159965. Baltisk flint til høyre (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 35: ID 159965 sett mot sør. Røde ringer indikerer positive PS (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 36: Utvalg av funn (flint) fra ID 159966 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

2

Figur 37: ID 159966 sett mot vest. Røde ringer indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 38: Utvalg av funn (flint) fra ID 159967. prøvestikkel nederst i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 39: ID 159967 sett mot nord. Røde sirkler indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 40: Refittet kjerneøks i flint fra PS 162 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 41: ID 159968 sett mot nordøst. Røde sirkler indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 42: Regulær flintflekke fra PS 171 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 43: ID 159969 sett mot sørøst. Røde sirkler indikerer positive PS (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 44: Utvalg av funn (bergkrystall og flint) fra ID 159970 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 45: ID 159970 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 46: Keramikkskår fra PS 13 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 47: ID 160616 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 48: Slipt Bergartsøks i 2 deler fra PS 66 og garnsøkke med kryssfure fra PS 70 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 49: ID 160617 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 50: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 160618 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 51: ID 160618 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 52: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161269 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 53: ID 161269 sett mot sør. Silje Hårstad i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 54: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 161270. Prikkhugget trinnøks lengst til venstre (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 55: ID 161270 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 56: Keramikkskår fra PS 27 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 57: ID 161271 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 58: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161273 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 59: ID 161273 sett mot sørvest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 60: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161274 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 61: ID 161274 sett mot sørøst. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 62: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161275 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 63: ID 161275 sett mot sørøst. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 64: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161276 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 65: ID 161276 sett mot vest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 66: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 161277 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 67: ID 161277 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

3

Figur 68: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161278 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 69: ID 161278 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 70: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra PS 93 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 71: ID 161280 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 72: Flintflekker fra PS 95 og 98 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 73: 161288 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 74: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 161289 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 75: ID 161289 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 76: Flintavslag fra ID 161292 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 77: ID 161292 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 78: Flintfragment fra ID 161293 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 79: ID 161293 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 80: to mikroflekkefragmenter (flint) fra ID 161294 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 81: Id 161294 sett mot sør. Jo-Simon F. Stokke i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 82: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161295 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 83: ID 161295 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 84: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170349 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 85: ID 170349 sett mot vest. John Atle Stålesen (i bar overkropp) sees i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 86: Funn fra ID 170350 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 87: ID 170350 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 88: Flintflekke og kvartsfragment fra ID 171057 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 89: ID 171057 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 90: Funn (flint) fra ID 171060 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 91: ID 17160 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 92: Utvalg av funn (flint) fra ID 171064 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 93: ID 171064 sett mot nordvest. Stein Farstadvoll i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 94: Utvalgte funn (flint) fra ID 171065. Flekkekniv til høyre i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 95: ID 171065 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 96: Funn (flint) fra ID 171066 (foto; Joachim Åkerstrøm)

Figur 97: ID 171066 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 98: Utvalg av funn (flint) fra ID 172497. Fragment av kjerneøks i flint til høyre i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 99: ID 172497 sett mot nord. Stein Farstadvoll i midten av bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 100: Flekker og flekkefragment (flint) fra ID 172498 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 101: ID 172498 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 102: Mikroflekke (kvarts) og fragment (flint) (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 103: ID 172500 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 104: Utvalg av funn (flint) fra ID 172501 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 105: ID 172501 sett mot vest. Jo-Simon F. Stokke i fin positur midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

4

Figur 106: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 172505 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 107: ID 172505 sett mot øst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 108: Funnsteder i delområde 2

Figur 109: flintfragment fra ID 161290 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 110: ID 161290 sett mot sør. John Atle Stålesen midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 111: Flintfragmenter fra ID 161291 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 112: ID 161291 sett mot nordvest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 113: Funn (flint) fra ID 170351 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 114: ID 170351 sett mot sør. I bakgrunnen Mari Malmer (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 115: Flintfragmenter fra ID 171058 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 116: ID 171058 sett mot sør. Midt i bildet Hanne Hongset (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 117: Trekantmikrolitt (flint) fra ID 171061 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 118: ID 171061 sett mot nordvest. Hanne Hongset midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 119: Flintfragment fra ID 171062 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 120: ID 171062 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 121: Flintfragmenter fra ID 171067 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 122: ID 171067 sett mot vest. Midt på veien Jo-Simon F. Stokke (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 123: Flekkefragment (flint) fra ID 172503 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 124: ID 172503 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 125: Nyere tids kulturminner delområde 2 (del 1 av 2)

Figur 126: Nyere tids kulturminner delområde 2 (del 2 av 2)

Figur 127: 172785 sett mot nordøst. Jo-Simon F. Stokke i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 128: ID 172792 sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 129:ID 171794 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 130: ID 172797 sett mot øst. Jo-Simon F. Stokke i venstre kant av bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 131: ID 172799 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 132: ID 172800 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 133: ID 172821 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 134: ID 172825 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 135: ID 172847 sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 136: ID 172849 sett mot øst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 137: ID 172850 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 138: ID 172851 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 139: ID 172933 (Nikkos hule) sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 140: ID 172934 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 141: Delområde 3 etter endt undersøkelse

Figur 142: Sjakteperiode 1 øst for Mørland Lille, ved avkjøring til Heftingdalen og syd for Fv. 124

Figur 143: Sjakteperiode 1 sør for Hesthag

Figur 144: Sjakteperiode 2 og 3 ved Mørland Lille

5

Figur 145: Sjakteperiode 3 nord for Mørland Lille

Figur 146: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170170 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 147: ID 170170 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 148: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 170171 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 149:ID 170171 sett mot sør. Fv. 140 ses midt i bildet (foto: Svien V. Nielsen)

Figur 150: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170172. (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 151: ID 170172 sett mot nordøst. Skoleelev Kenneth Winge Breisnes i bakgrunnen (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 152: ID 170173 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 153: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170174 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 154: ID 170174 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 155: Utvalg av funn (flint, kvarts og bergkrystall) fra ID 170175 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 156: ID 170175 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 157: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170176 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 158: ID 170176 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 159: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170177 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 160: ID 170177 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 161: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra 170178 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 162:ID 170178 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 163: Utvalg av funn (flint) fra ID 170179 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 164: ID 170179 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 165: Utvalg av funn (flint, kvarts og annen bergart) fra ID 170180 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 166: ID 170180 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 167: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170181 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 168:Funn (kvarts og flint) fra PS 40260 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 169: Søndre del av ID 170181 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 170: Utvalg av funn (flint og sandstein) fra ID 170183 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 171: ID 170183 sett mot nordvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 172: Utvalg av funn (flint, kvarts og bergkrystall) fra ID 170184 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 173: ID 170184 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 174: Utvalg av funn (flint, bergkrystall og annen bergart) fra ID 170186 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 175: ID 170186 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 176: Funn (flint) fra PS 40223, borspiss til venstre (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 177: ID 170187 før fjerning. Foto tatt mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 178: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170188 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 179: ID 170188 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 180: Utvalg av funn (flint og kvartsitt) fra ID 170189 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 181: ID 170189 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 182: Utvalg av funn (flint) fra ID 170190 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 183: ID 170190 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 184: Utvalg av funn (flint og keramikk) fra ID 170191 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 185: Keramikk med dekor fra ID 170191 (foto: Svein V. Nielsen)

6

Figur 186: ID 170191 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 187: Utvalg av funn (flint) fra ID 171069 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 188: ID 171069 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 189: Jernslagg fra ID 171304 (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 190: ID 171304 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 191: Sjakt 301 og 302 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 192: ID 170229-1 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 193: ID 170229-2 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 194: ID 170231-1 i plan (Foto: Svein V. Nielsen)

Figur 195: Venstre delprofil av ID 170231-1 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 196: Høyre delprofil av ID 170231-1 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 197: ID 170232 etter endt sjakting. Bilde tatt i mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 198: Profil av ID 170232-1 (dyrkingslag) (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 199: ID 170232-14 (kokegrop) sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 200: ID 170232-6 (stolpehull) i plan (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 201: Profil av ID 170232-6 (stolpehull) (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 202: Utvalg av funn (flint) samlet inn fra sjakt 311 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 203: ID 170382 sett mot nord (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 204: ID 170383-1 sett mot nord (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 205: ID 172322 etter endt sjakting. Bildet tatt mot nordvest. Gårdsbebyggelsen på Mørland Lille i bakgrunnen (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 206: ID 172322-5 i plan etter snitting (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 207: ID 172322-5 i profil etter snitting (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 208: Sjakt 323. Stolpehull (172322-4 til -12) markert med funnposer (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 209: ID 172322-20 (grav) i plan. Rød pil indikerer hvor slipt flintøks (Figur 210) ble funnet (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 210: Slipt flintøks funnet ved opprensking av ID 172322-20 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 211: Ansamling kokegroper (ID 172322-24 til -28) sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 212: ID 172323 og sjakt 343 sett mot nordvest. ID 172323-1, -2 og -3 i midten av bildet (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 213: ID 172323-1 i plan (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 214: ID 172323-2 i plan (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 215: ID 172324 og sjakt 328 sett mot sørvest. Hvite funnposer indikerer strukturer og littiske funn (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 216: ID 172324-1 i plan (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 217: ID 172324-2 i plan (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 218: Utvalg av funn (flint, kvarts og metarhyolitt) fra ID 172324-4 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 219: Inngrep gjort i nødverge i sammenheng med anleggelse av ny dyrket mark på Mørland Lille.

Figur 220: Grøft sett mot N. I forgrunnen av bildet restene av ID 170187. Linn Trude L. Andreadakis i bakgrunnen (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 221: Restene av ID 170187 sett mot sørvest. I høyre bildekant Linn Trude L. Andreadakis (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 222: I bildets forkant voll bygget av masser fra grøft. Sentralt i bildet masser fra jordskred. Bildet tatt mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland)

7

Figur 223: Funnsteder i delområde 3

Figur 224: 3 fragmenter av slipeplate fra ID 170169 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 225: ID 170169 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 226: Funn (flint og bergkrystall) fra ID 170417 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 227: ID 170417 sett mot nordvest. I forgrunnen profil fra planering hvor det ble funnet 1 flint (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 228: Funn (flint) fra ID 170418 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 229: ID 170418 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 230: Nyere tids kulturminner i delområde 3

Figur 231: ID 170381 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 232: ID 170386 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 233: Delområde 4 etter endt undersøkelse

Figur 234: Funn (flint) fra ID 171075 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 235: ID 171075 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 236: Flintfragmenter fra ID 171536. Fragmentene kan refittes til en plattformkjerne (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 237: ID 171536 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 238: Kvartskjerne og flintavslag fra ID 171537 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 239: ID 171537 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 240: Utvalg av funn (flint) fra ID 171738 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 241: ID 171738 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 242: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 171739 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 243: ID 171739 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 244: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 171740. Øverst til høyre slipt flintfragment (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 245: ID 171740 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 246: Utvalg av funn fra ID 171741. Til venstre fragment av sandsteinskniv (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 247: ID 171741 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 248: Utvalg av funn (flint, bergkrystall og kvarts). Mikroflekkefragment i flint nede til høyre (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 249: ID 171742 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 250: Utvalg av funn (flint og bergkrystall) fra ID 172364 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 251: ID 172364 sett mot nordøst. I venstre bildekant skogsbilvei som har beskadiget lokaliteten (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 252: Funnsteder i delområde 4

Figur 253: Funn (flint) fra ID 171538 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 254: ID 171538 sett mot nord. I bakgrunnen Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 255: Funn (flint) fra ID 171539 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 256: ID 171539 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 257: Nyere tids kulturminner delområde 4

Figur 258: ID 172883 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 259: Delområde 5 etter endt undersøkelse

Figur 260: Utvalgte funn (flint) fra ID 161298 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 261: ID 161298 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

8

Figur 262: Utvalg av funn (flint) fra ID 161299 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 263: ID 161299 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 264: Avslag og fragmenter av kvarts fra ID 161300 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 265: Zonhovenspiss og Ahrensburgspiss funnet på i PS 143 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 266: ID 161300 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 267: Utvalgte funn (flint) fra ID 171070. Kantstikkel øverst til venstre (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 268: ID 171070 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 269: Utvalg av funn (flint) fra ID 171073 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 270: ID 171073 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 271: Utvalg av funn (flint) fra ID 171074. Nummer to fra venstre er en enegget spiss (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 272: ID 171074 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 273: Funnsteder i delområde 5

Figur 274: Flintfragment fra ID 161296 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 275: ID 161296 sett mot nordøst. I bakgrunnen Silje Hårstad (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 276: Flintfragment fra ID 161302 (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 277: Tangespiss funnet i PS 40740 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 278: ID 171071 sett mot nordøst. Ukjent feltarkeolog gjemmer seg bak et tre i bakre kant av bilde (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 279: Flintfragment fra PS 40771 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 280: ID 171072 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 281: Nyere tids kulturminner i delområde 5 (1 av 2)

Figur 282: Nyere tids kulturminner i delområde 5 (2 av 2)

Figur 283: ID 172873-1 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 284: ID 172884-2 sett mot nordvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 285: ID 172885-2 sett mot vest. Midt i bildet Knut Fossdal Eskeland (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 286: ID 172910 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 287: Delområde 6 etter endt undersøkelse

Figur 288: Maskinell sjakting (sjakt 623-626) i delområde 6 (1 av 2)

Figur 289: Maskinell sjakting (sjakt 618-622) i delområde 6 (2 av 2)

Figur 290: Utvalg av funn (kvarts og røykkvarts) fra ID 170969. Plattformavslag (røykkvarts) i midten (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 291: ID 170969 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 292: Utvalg av funn (flint) fra ID 170970 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 293: ID 170970 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 294: Utvalg av funn (flint) fra ID 170971 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 295: ID 170971 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 296: Flekkefragmenter (flint) og brynestein fra ID 170972 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 297: ID 170972 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 298: Funn (flint) fra ID 170975 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 299: ID 170975 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 300: Flekker (flint) fra ID 172344 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 301: ID 172344 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke)

9

Figur 302: Utvalg av funn (flint) fra ID 172345 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 303: ID 172345 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 304: Flekker (flint) fra ID 172657 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 305: ID 172657 sett mot sørvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 306: Avslag i metarhyolitt og 2 fragmenter (flint) av en flekke (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 307: ID 172658 sett mot nordøst. Utrast område i høyre billedkant (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 308: Utvalg av funn fra ID 172659 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 309: ID 172659 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 310: Utvalg av funn (flint) fra ID 172660 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 311: ID 172660 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 312: Funn fra ID 172661 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 313: ID 172661 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 314: Utvalg av funn (flint) fra ID 172664 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 315: ID 172664 sett mot sørøst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 316:Utvalg av funn (flint) fra ID 172665 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 317: ID 172665 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 318: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 172667 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 319: ID 172666 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 320: Fragmenter kjerneøks (metarhyolitt) fra PS 21248 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 321: ID 172667 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 322: Funn (flint og bergkrystall) fra ID 172669 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 323: ID 172669 sett mot nordøst. I nedre venstre hjørne sees moderne grusvei (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 324: Funn (flint og kvarts) fra ID 172683 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 325: ID 172683 sett mot øst. I høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo- Simon F. Stokke)

Figur 326: ID 171535 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 327: ID 172816 sett mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 328: ID 172817 sett mot nordvest (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 329: Funnsteder i delområde 6

Figur 330: Flintfragment fra PS 20555 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 331: ID 170973 sett mot sørøst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 332: Funn (flint) fra ID 170974 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 333: ID 170974 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 334: Funn (flint) fra ID 172681 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 335: ID 172681 sett mot sørvest. Linn T. Lieng Andreadakis til venstre i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 336: Funn (flint) fra ID 172686 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 337: Grusvei hvor løsfunn fra ID 172686 ble gjort (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 338: Nyere tids kulturminner i delområde 6 (1 av 3)

Figur 339: Nyere tids kulturminner i delområde 6 (2 av 3)

Figur 340: Nyere tids kulturminner i delområde 6 (3 av 3)

Figur 341: ID 172786 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 342: ID 172795 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

10

Figur 343: ID 172802 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 344: ID 172806 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 345: ID 172807 sett mot øst. Linn T. Lieng Andreadakis i venstre billedkant (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 346: ID 172810 sett mot nordøst. Linn T. Lieng Andreadakis til venstre i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 347: ID 172812 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 348: ID 172813 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 349: ID 172814 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 350: ID 172815 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 351: Profil fra testsjakt (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 352: ID 171534 sett mot sør. I høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 353: ID 172822 sett mot nordøst (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 354: ID 172828 sett mot vest. Kullmila ligger under området med grønt gress midt i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 355: ID 172827 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 356: Delområde 7 etter endt undersøkelse

Figur 357: Nyere tids kulturminner i delområde 7

Figur 358: ID 172833 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 359: ID 172837 sett mot nord. I øvre høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 360: ID 172838 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 361: ID 172843 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 362: ID 172844 sett mot nord. Øverst i bildet Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 363: Delområde 8 etter endt undersøkelse

Figur 364: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Fiane

Figur 365: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Rømyr

Figur 366: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Bjørnstad

Figur 367: Nyere tid kulturminner i delområde 8

Figur 368: Sentralt i bildet nyere grusvei delvis lagt ovenpå ID 172848. Strekningen som utgjør ID 172848-1 går inn i skogen i venstre billedkant. I bakgrunnen dagens E18 ved Myklebostad. Bildet tatt mot nordvest (foto: Ingunn Hellerdal).

Figur 369: ID 172854-2 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

1

Vedlegg 11: Formidling

Foredrag og formidlingsaktiviteter

29.9.12 – Deltakelse på forskningsdagene på torget i Arendal (v/Knut Fossdal Eskeland, Svein

Vatsvåg Nielsen og Trond Vihovde). Aust-Agder fylkeskommune vant pris for beste bod.

3.12.12 – Foredrag i fylkestingsalen for ansatte i fylkeskommunen (v/Knut Fossdal Eskeland).

19.2.13 – Foredrag på årsmøtet til Fortidsminneforeningen i Aust-Agder (v/Knut Fossdal

Eskeland).

27.2.13 – Foredrag og flintknakking i fylkestingsalen for Historielag i Aust-Agder (v/Knut

Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen og Trond Vihovde).

28.2.13 – Foredrag og flintknakking i fylkestingsalen for alle interesserte (v/Knut Fossdal

Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen og Trond Vihovde) (annonsert i Agderposten, Facebook og

på hjemmesidene til Aust-Agder fylkeskommune).

21.3.13 – Foredrag for Arendal Rotary klubb på Arendal Maritime Hotel (v/Joachim

Åkerstrøm).

21.5.13 – Omvisning og foredrag i Hørdalen (Sagene) for Austre Moland historielag (v/Knut

Fossdal Eskeland).

27.5.13 – Omvisning og foredrag ved Hesthag (Arendal) for 10. klasse ved Stuenes skole

(v/Svein Vatsvåg Nielsen).

3.6.13 – Omvisning og foredrag ved Dyviga (Krøgenes) for Fortdisminneforeningen avd.

Aust-Agder (v/Knut Fossdal Eskeland) (annonsert i Agderposten og Arendals tidende).

27.8.13 – Foredrag, flintknakking og bueskyting for 1.-7. klasse ved Nesheim skole (v/ Knut

Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen, Silje Hårstad og Ivar Malde).

28.8.13 – Omvisning i Hørdalen (Sagene) for 1. – 7. klasse ved Nesheim skole (v/Knut

Fossdal Eskeland og Svein Vatsvåg Nielsen).

28.8.13 – Foredrag ved Kulturkvelden på Aust-Agder kulturhistoriske senter (v/Knut Fossdal

Eskeland).

29.8.13 – Foredrag, flintknakking og bueskyting for 4. klassene ved Tvedestrand skole (v/

Knut Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen, Silje Hårstad og Ivar Malde).

12.9.13 – Omvisning og foredrag i Hørdalen for lærere i historie og geografi ved Arendal Vgs.

(v/ Knut Fossdal Eskeland).

Medieoppslag

09.11.12 – NRK Sørlandssendinga (TV og Radio) – Disse funnene vekker oppsikt.

07.12.12 – Arendals Tidende – Arkeologiske funn stopper ikke E18-utbygging (s.3).

18.12.12 – Agderposten – Avslører historien før den asfalteres (s.6-7).

31.01.13 – Tvedestrandsposten – Leter etter spor fra steinalderen (s.5).

10.09.13 – Agderposten – Arkeologer ved ny E18 (s.2-3).

14.09.13 – Agderposten – 85 steinalderboplasser i veien (s. 26-27).

28.09.13 – Agderposten – Lever av å lete etter fortiden (s. 22-25).

28.09.13 – Tvedestrandsposten – Fant spor fra tidlig steinalder (s. 22-23).

Artikler

Steinalderen i Dyviga – status etter feltsesongen 2012 i Årsskrift 2012

Fortidsminneforeningen avdeling Aust-Agder.

2

Nyhetssaker på innbyggerportalen1

1.10.12 – Beste stand på forskningstorg (av Ingvild Paulsen).

14.11.12 – E18 arkeologer på NRK Distriktsnyheter Sørlandet (av Knut Fossdal Eskeland).

3.12.12 – Feltsesongen er over (av Ingvild Paulsen).

1.2.13 – Gammel samling, ny kunnskap! (av Ingvild Paulsen).

13.2.13 – Foredrag om steinalder langs nye E18 Arendal-Tvedestrand og flintknakking (av

Knut Fossdal Eskeland).

28.2.13 – Stor interesse for steinalderen langs ny E18 Tvedestrand-Arendal (av Nils Ole

Sundet).

17.4.13 – Mens vi venter på våren… noen resultater fra feltsesongen 2012 (av Nils Ole

Sundet).

24.5.13 – Ungdom på arbeidsuke hos fylkeskommunen (av Erlend Tveide).

31.5.13 – Resultater fra 2012-sesongen (av Knut Fossdal Eskeland).

19.6.13 – Nye funn fra E18-prosjektet (av Svein Vatsvåg Nielsen).

22.10.13 – Ny kunnskap om råstoffbruk i steinalderen (av Svein Vatsvåg Nielsen).

1 http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Regional-utvikling1/Kulturminnevern/Nyheter-kulturminnevern/

1

Vedlegg 12: Begrepsavklaring

Innenfor nordisk arkeologi er det mange forskjellige oppfatninger av hva som er riktig fagterminologi

ved rapportskriving. Da er det i mange tilfeller opp til den enkelte arkeolog hvilke(t) referanseverk

man støtter seg til ved beskrivelse av forskjellige kulturminner eller andre fagrelevante termer. For å

unngå forvirring ved lesing av denne rapporten er det forsøkt å forklare hvilke fagtermer og

beslutningskriterier denne undersøkelsen har benyttet:

AUT:

Med AUT menes det at kulturminnet har vernestatus automatisk fredet jf. Kulturminnelovens § 4.

Fossilt dyrkingslag:

Med fossilt dyrkingslag menes lag i undergrunnen som inneholder fet og kullholdig jord. Dette kan

være spor etter en fossil åker, og vil i så tilfelle vitne om forhistorisk jordbearbeiding og dyrkning.

Ved mistanke om påtreff av fossile dyrkingslag har det alltid blitt tatt ut prøver i håp om bevart

daterbart materiale, eksempelvis kull fra avbrenning av dødt gress om våren eller i sammenheng med

nyrydding av arealer til dyrkbar jord. Resultatene fra C14-datering legges til grunn for eventuell

vernestatus AUT.

Funnsted/løsfunn fra steinalder:

I noen tilfeller ble det kun gjort et enkelt funn av avslag/fragmenter i flint eller andre harde bergarter

på en flate. Hvis det etter konvensjonell prøvestikking på en flate (avstand 5 meter mellom

prøvestikkene) ikke ble påvist mer en et funn, forsøkte man å grave ytterlige prøvestikk tettere på

(noen ganger helt inntil) det positive prøvestikket. Ved fortsatt mangel på ytterligere funn fra

steinalder ble det enslige funnet betegnet som funnsted/løsfunn med vernestatus ikke fredet.

Hulvei/hulveisystem:

I stor grad har ferdselsårer i forhistorien og middelalderen fulgt naturlige traseer i terrenget. Så langt

det har vært mulig har man foretrukket steder som har hatt god drenering og minimalt med naturlige

stengsler. Der hvor ferdsel og transport har gått på morenemasser eller andre løsmasser vil det ved

gjentatt bruk over lang tid bli slitasjespor i terrenget. Derved fremstår ofte veien som u-formede

nedsenkninger i terrenget, såkalte hulveier. Lengden på hulveier kan variere fra noen titalls meter til

flere kilometer, og en rekke hulveier har flere parallelle løp. Flere parallelle nedsenkninger skyldes at

hulveier i nedbørsperioder ofte ble omgjort til bekker, hvorpå veien ble flyttet til et tørrere sted.

Aldersbestemmelse av hulveier er problematisk da de ofte har vært i bruk over lang tid. I tillegg

mangler man ofte organiske rester eller materielle levn å datere ut i fra. Derfor er man ofte avhengig

av en kulturhistorisk kontekst for å kunne gi en relativ datering av hulveier. I sammenheng med påtreff

av hulveier under denne registreringen har kulturhistorisk kontekst vært avgjørende faktor ved setting

av vernestatus. Hvis hulveisystemet ligger i tilknytning til automatisk fredete kulturminner

(eksempelvis gravfelt) og/eller at det i skriftlige kilder indikeres førreformatorisk bruk (eksempelvis

presteveier eller allmannveger), har det fått vernestatus AUT. Hvis det ikke finnes automatisk fredete

kulturminner i umiddelbar nærhet og veiens alder ikke indikeres gjennom skriftlige kilder, vil den få

vernestatus IKKE fredet.

Innlandsboplass:

Med innlandsboplass menes en steinalderboplass hvis plassering ikke kan knyttes til en forhistorisk

strand eller strandområde.

Kokegrop:

Kokegrop er en nedgravning fylt med varierende mengde varmepåvirket stein og kullrester. Steinene i

nedgravningen har blitt varmet opp med den hensikt å tilberede mat, eksempelvis kjøtt. Kokegroper er

et av de vanligste spor etter forhistorisk aktiviteter som påtreffes ved arkeologiske undersøkelser.

Kokegroper har vært i bruk på boplasser helt fra steinalderen og frem til og med middelalderen, men

2

det største antallet har blitt datert til romertid og folkevandringstid (ca. 0-570 e.kr.). Kokegroper finnes

ofte på eller i nær tilknytning til forhistoriske gårdsanlegg, gravfelt, utmark eller egne kokegropfelt

(Skre 2005:221-222).

Ledeartefakter:

Ledeartefakter betegner oldsakstyper som er karakteristiske for en bestem arkeologis periode, kultur

eller område.

Nedgravning:

Nedgravning betegner menneskeskapte fyllskifter i undergrunnen hvor det mangler indikatorer som

tilsier at det er et definerbart automatisk fredet kulturminne, eksempelvis flatmarksgrav, kokegrop etc.

Ved funn av uidentifiserbare nedgravninger er derfor følgende vurderinger foretatt:

1. Funnkontekst - finnes det andre sikre førreformatoriske strukturer i umiddelbar nærhet,

eksempelvis i samme sjakt, ansees nedgravningen som et kulturminne og har fått vernestatus

AUT

2. Ved mangel på førreformatorisk funnkontekst er det foretatt en helhetlig vurdering av

nedgravningens beskaffenhet med tanke på uthenting av kullprøver. Det er da sett på hvorvidt

overgangen mellom undergrunn og fyllskiftet er flytende, massene i fyllskiftet er grålige og

inneholder trekull, og fyllmassene har samme konsistens som omkringliggende undergrunn.

Hvis beskaffenheten tilsier strukturen kan være førreformatorisk, er det tatt ut kullprøve. Når

resultatene fra C14-datering foreligger har nedgravningen fått vernestatus deretter.

Hvis vurdering av både punkt 1 og 2 tilsier at nedgravningen ikke er førreformatorisk, har den fått

vernestatus ikke fredet.

Steinalderlokaliteter:

Med steinalderlokaliteter menes bosetning/aktivitetsområde som med bakgrunn i funn av flint og/eller

andre harde bergarter eller forhistorisk keramikk med sikkerhet kan sies å være fra steinalder (ca.

9500-1700 f. kr.). For E18-prosjektet er det et krav at lokaliteten enten er påvist ved minimum 2

positive (funnførende) prøvestikk eller ved 1 positivt prøvestikk hvor funnmengde eller

råstoffvariasjon tilsier at det ikke er snakk om løsfunn. Med funnførende menes det at det i

prøvestikket ble gjort funn av minimum et avslag/fragment i flint eller andre harde bergarter som med

sikkerhet stammer fra redskapsproduksjon, eller rester av forhistorisk keramikk. Alle

steinalderlokaliteter har vernestatus automatisk fredet, jf. Kulturminnelovens § 4.

Steinteknologi:

Ved beskrivelse av funn fra steinalder er det i all hovedsak anvendt terminologi hentet fra

Klassifikationssystem for stenartefakter (Ballin 1996) og Morfologisk klassifisering av slåtte

steinartefakter (Hellskog, Indrelid og Mikkelsen 1976).

Stolpehull:

Stolpehull er spor i bakken etter trestolper som har vært anvendt i huskonstruksjoner i yngre

steinalder, bronsealderen og jernalderen. Stolpene ble typisk anvendt til å bære tak, til

veggkonstruksjon eller til oppdeling av husets indre. Da treverket oftest ikke er bevart er stolpehullene

ofte de eneste restene man har fra huskonstruksjonen. Stolpehull avtegner seg ofte som runde/ovale

fyllskifter i bakken. Fyllmassene i stolpehull inneholder ofte kull eller annet organisk materiale som

lar seg datere med C14-metoden.

Strandbundet boplass:

Med strandbundet boplass menes en boplass hvis plassering på en eller annen måte knytter den til en

forhistorisk strand eller strandområde. Da de arkeologiske registreringene som omfattes av denne

rapporten hovedsakelig har foregått i kystnære strøk i lavlandet, er det tenkt at strandbundethet knyttes

til saltvann.

3

Struktur:

Med struktur menes fysiske spor etter menneskelig aktivitet, eksempelvis i form av stolpehull,

kokegroper, dyrkingslag osv.

UAV:

Med UAV menes det at kulturminnets vernestatus er uavklart.

1

Vedlegg 13: Flåttstatistikk

23

8 11

2

7

1 1

6

1 3

9

0

5

10

15

20

25

Registrerte flåttbitt fordelt på feltpersonell

2

14

4 2 3

44

3 0 0

10

20

30

40

50

Registrerte flåttbitt fordelt på delområde

0 2 2

29

21

14

4

0

5

10

15

20

25

30

35

April Mai Juni Juli August September Oktober

Registrerte flåttbitt fordelt på måned