Utgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 2/2008

FORSVARERDyrenes

sommerkampanjeHøysesong for dumping av dyr

Livsfarlig med hund i varm bil

Du kan hjelpe dyrene i sommer

Fosterhjem forkatter i nød

Medaljens bakside:Tid for OL i Beijing

10SOMMERENS VIKTIGSTE KAMPANJEDyrebeskyttelsen Norge setter fokus på dyrene denne sommeren, og oppfordrer alle til å sørge for dyrene også i ferietiden. Les hva du kan bidra med!

12FOSTERHJEM FOR KATTER I NØDDyrebeskyttelsen Norges avdeling i Farsund er helt avhengig av fosterhjem for å kunne hjelpe alle dyrene som trenger hjelp. Familien Dåvang er blant de som stiller opp.

22HVAL OG HVALFANGSTHvalfangstspørsmålet deler verden i to. Mens noen land forsvarer retten til å bruke hvalen som en ressurs, er andre land sterkt mot kommersiell bruk av disse sjøpattedyrene.

26ORGANISASJONEN ROLDAGalati, en av Romanias største industribyer, er hjembyen til den frivillige dyrevernorganisasjonen Rolda som kjemper for landets hjemløse dyr.

Selv om de fleste i dag er opplyst om farene for dyr ved varme biler er det fortsatt mange som glemmer å ta hensyn til dette. Hvert år har vi tragedier hvor familiedyr har møtt en ublid skjebne i en bil i solsteika.

Utfordrende sommer

leder

UTGITT AVDyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 OsloTlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51E-post: post@dyrebeskyttelsen.noInternett: www.dyrebeskyttelsen.noBankgiro: 1644.18.48351Utkommer 4 ganger årlig

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styreForsideillustrasjon: Odd Harald EidsmoRedaktør: Linda RognliUtforming: Odd Harald Eidsmo(ohe@mindfox.no / www.mindfox.no)Trykk: Merkur-Trykk AS

MERKInnholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning. Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

MATERIELLFRISTTips oss om hva som skjer i ditt lokalområde som kan ha interesse for andre dyrevernere. Vi mottar også gjerne brev og bilder fra våre lesere. Frist for innsending av stoff til Dyrenes Forsvarer nr. 3/2008 er 20. august 2008.

TESTAMENTERINGVi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger.

Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon.

De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge.

For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

«Mange av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger drukner i uønskede katter som er overlatt til seg selv.»

Jeg vil først få si tusen takk for tilliten til å sitte som leder enda et år. Jeg vil også takke alle som var tilstede på en hyggelig landsmøtehelg.

Med sommeren følger den travleste tiden på året. Foruten fødsler av mange dyreunger, er det ferietid og med den følger ofte en del dyretragedier. Selv om de fleste i dag er opplyst om farene ved biler og varme er det fortsatt mange som glemmer å ta hensyn til dette. Hvert år har vi tragedier hvor familiedyr har møtt en ublid skjebne i en bil i solsteika.

Planlegging av ferie er det neste problemet. Det er vel aldri så mange som får ”allergi” mot kjæledyret sitt som tiden rett før ferien starter - vi nærmest drukner i slike tilfeller. De mest kyniske sier ikke et ord, men dumper sine kjæledyr på vei til hytta.

Til tross for at de fleste av oss roper ut om sterilisering og forebyggende arbeid mot for mange kattunger er det mange som aldri rekker å få sikret sin katt. Resultatet av det kjenner vi jo alle. Mange av Dyre-beskyttelsens lokalavdelinger drukner i uønskede katter som er overlatt til seg selv. Vi er stadig jakt etter fosterhjem, spesielt

stort er behovet om sommeren.I året som har gått har vi også arbeidet

mot smugling av hunder. Det hele startet med en liten tass fra Polen. En forskremt liten kar tollerene fant i en lastebil på vei til Norge. En fortvilet telefon om den lille valpen, som fikk navnet Oskar og som i utgangspunktet var dødsdømt, fikk ballen til å rulle. Lille Oskar vant mange hjerter i Norge og etter at han ble ”kjent” gikk det

greit å få den enkelte til å åpne både hjertet og lommebok for å hjelpe han. Oskar har gått fra å være en liten dødsdømt livredd valp med en ublid skjebne til å bli en tillitfull leken kar med en god fremtid i vente. For oss ble han på mange måter et symbol i kampen mot smugling av hunder, og etter Oskar har det dukket opp andre firbente som vi nå hjelper på alle måter vi kan.

Heidi Halvorsenstyreleder

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevern organisasjon.

Hvert år redder vi tusenvis av dyr fra nød eller lidelse. Vi griper inn der dyrene trenger vår hjelp. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyreliv.

Din støtte er essensiell for vårt arbeid. Takk for ditt bidrag.

10SOMMERENS VIKTIGSTE KAMPANJEDyrebeskyttelsen Norge setter fokus på dyrene denne sommeren, og oppfordrer alle til å sørge for dyrene også i ferietiden. Les hva du kan bidra med!

12FOSTERHJEM FOR KATTER I NØDDyrebeskyttelsen Norges avdeling i Farsund er helt avhengig av fosterhjem for å kunne hjelpe alle dyrene som trenger hjelp. Familien Dåvang er blant de som stiller opp.

22HVAL OG HVALFANGSTHvalfangstspørsmålet deler verden i to. Mens noen land forsvarer retten til å bruke hvalen som en ressurs, er andre land sterkt mot kommersiell bruk av disse sjøpattedyrene.

26ORGANISASJONEN ROLDAGalati, en av Romanias største industribyer, er hjembyen til den frivillige dyrevernorganisasjonen Rolda som kjemper for landets hjemløse dyr.

Også i dette nummeret:

4 InnboksLeserbrev.

5 Veterinærens sideVår veterinær skriver om innvollsorm.

6 Helse og velværeTips til pels- og fjærkledde!

8 AktueltFra Dyrebeskyttelsens arbeid landet rundt.

16 ButikkenNye produkter i butikken!

20 MatsidenFå tips til sommermaten.

28 Medaljens baksideDet er tid for OL i Beijing. Bak fest-stemningen råder fortvilelsen.

30 Siste ordetOm ferietid og dyr ved Karen L. Andersson.

TEMA: FØRSTEHJELP FOR DYRDet gjelder å være forberedt når ulykken er ute. Narvik Dyreklinikk har laget en ABC for dyreeiere.

24

Hjelp oss å spre respekten for dyr!Gi bladet videre når du har lest ferdig!

Foto

: ist

ockp

hoto

.com

/ D

anie

l Ben

haim

Foto

: RO

LDA

Foto

: Hal

dis

Qua

leIll

ustr

asjo

n: O

dd H

aral

d Ei

dsm

o

Foto: istockphoto.com / Joop Snijder

INNHOLD

DYRENES FORSVARER 2/084

Kastrering av katt

En investering mot hjemløshet!

innboksDet finnes alt for mange hjemløse katter i Norge. Hjemløse katter sliter vondt, spesielt på vinterstid. Menneskeskapte årsaker gjør at de lider en langsom og pinefull død av sult, kulde og sykdommer. Det finnes ikke villkatter i Norge, bare hjemløse katter som en gang var noens kjæledyr og deres avkom. Som ansvarsfull katteeier kan du være med på å senke antallet hjemløse katter med å kastrere katten din. Både hunn- og hannkatten din bør kastreres.

En kjønnsmoden ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt ute, produsere gjennomsnittlig 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år ville man kunne ende opp med

over 89 millioner katter. Dette skjer ikke i virkeligheten, men det illustrerer i alle fall hvilken enorm formeringsevne katter har.

I tillegg til å redusere katters hjemløshet er det mange flere fordeler med å kastrere katten sin. Ukastrerte katter er ofte stressede med en konstant jakt etter det motsatte kjønn og de kan ofte vise uønsket atferd. De urin- markerer territoriet sitt og rømmer gjerne i jakten etter partnere. De fleste katter som har løpetid skriker også høyt og ustanselig, noe som for eksempel kan være irriterende for naboer.

Kastrerte katter derimot er mindre i kontakt med andre katter og dermed mindre utsatt for smittsomme sykdommer.

Foto

: Sto

ck X

chan

ge (s

xc.h

u)

Dine innspill

Har du noe på hjertet?Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 20. august 2008.

Katten blir dessuten roligere, den slåss mindre og holder seg mye mer hjemme enn de ukastrerte. En kastrert katt er en fornøyd katt.

Kastrering av hunnkatter reduserer dessuten risikoen for jursvulster, samt at faren for livmorbetennelse elimineres.

Kastrerte dyr behøver heller ikke legge på seg, men de trenger færre kalorier enn ikke-kastrerte dyr. Derfor finnes det fortyper på markedet som er spesielt utviklet for kastrerte katter. Hør med din veterinær eller dyrebutikken hvilket for de anbefaler for din kastrerte katt. Ett godt for kombinert med en dose mosjon vil holde kattens idealvekt på plass.

Noen synes det er dyrt med kastrering, men dette er noe må man ta i betraktning FØR man påtar seg ansvaret med å være dyreeier. Har man ikke råd til en kastrering bør man

heller vente til man vet at man har råd til det slik at man kan gi katten det livet de faktisk fortjener.

Med å kastrere katten din er du i tillegg med på å øke kattens status; det blir mindre katter i Norge og dermed vanskeligere å få tak i en katt- dette vil igjen gjøre katter mer eksklusive.

Vær en ansvarsfull katteeier du også - Kastrer katten din.

Med vennlig hilsen

Janne Helen Lorentzsen

«Noen synes det er dyrt med kastrering, men dette er noe man må ta i betraktning før man påtar seg ansvaret med å være dyreeier.»

Innvollsorm hos hund og katt er et relativt vanlig problem. Mange dyr har dette uten at eier er klar over det, og disse dyrene fungerer som en smittekilde for andre dyr, og i visse tilfeller også oss mennesker.

Innvollsorm hos hund og kattVi har flere typer innvollsorm hos hund og katt. Det er vanlig å dele de inn i to grupper, henholdsvis rundormer og bendelormer.

SpolormAv rundormene er spolormen desidert vanligst. Smitte overføres på flere måter. Hunder og katter kan få spolorm ved å innta egg som finnes ute i miljøet. Disse eggene er svært hardføre og kan gi infeksjon selv etter å ha ligget i miljøet i lang tid. De kan også få i seg smitte ved å spise en mellomvert, det vil si et annet dyr med innvollsorm, for eksempel en fugl eller en mus.

Når hunden eller katten får i seg spolormegg klekkes disse til larver i tarmen. Disse larvene vandrer så fra tarmen til bukhulen. Larvene er innom lever og / eller lunger før de så returnerer til tarmen der de utvikler seg til fullvoksne spolormer.

Den voksne spolormen lever i tarmen på dyret og kan bli opp til 10 cm lang hos katt og 18 cm lang hos hund. Her vil den legge egg som føres ut med avføringen og slik blir nye dyr smittet. Noen av de larvene som er på vandring kapsler seg inn i muskulaturen på dyret og blir liggende i en slags hviletilstand. Disse kan bli aktivisert senere av hormonforandringer under drektighet og overføres til kattunger via melk og hundevalper enten direkte via livmoren eller via melk. Det er derfor svært viktig å gi kattunger og valper ormekur regelmessig så lenge de bor med og dier moren sin.

Det finnes andre typer rundormer på hund og katt (hakeorm hos katt og hund og piskeorm hos hund), men disse er mindre vanlig i Norge.

BendelormBendelormer skiller seg fra rundormer ved at de bare overføres via en mellomvert. Det vil si at hunden eller katten må spise et annet dyr for å få i seg smitte. Det infiserte dyret inneholder larver som blir frigjort i tarmen på hunden eller katten og som så utvikler seg til en voksen bendelorm. Disse kan være opp til flere meter lange.

Det kan være vanskelig å vite om hunden eller katten din har innvollsorm. Oppkast, diarè, forstoppelse, avmagring og hoste er

noen av de symptomene man kan se. Hele rundormer kan av og til ses i oppkast mens bendelormen ofte viser seg som små hvite riskorn i bakenden på katten. Det er likevel fullt mulig å se helt frisk ut.

Regelmessig ormekurRegelmessige ormekurer vil beskytte hunden eller katten mot sykdom og forebygge smitteoverføring fra dyr til dyr eller fra dyr til menneske. Utekatter er spesielt utsatt for innvollsorm og bør få ormekur regelmessig. Behandling bør gis fire ganger i året og man skal velge et middel som tar alle de ulike innvollsormene, et såkalt bredspektret preparat.

Ulike hunder har ulik livsstil og innvollsormbehandling hos hund bør derfor tilpasses hvert enkelt dyr. Det er vanlig å behandle fra to til fire ganger i året. Har man en aktiv og ung hund som ferdes mye i skog og mark bør man også her velge et bredspektret preparat.

Ulike preparaterDet finnes mange ulike preparater på markedet som kommer i ulik form, inkludert tabletter og pasta. Jeg vil bare nevne for alle katteeiere som sliter med å få i katten sin ormekur eller som har opplevd at katten kaster opp kuren så fort den har kommet ned, at det finnes et alternativ. Det har nemlig kommet en ormekur til katt i form av spot-on løsning. Preparatet dryppes rett og slett bare bak i nakken på katten. Snakk med veterinæren din om du vil vite mer om dette preparatet.

veterinærenHanne Svenningsenveterinær

Foto: Stock Xchange (sxc.hu)

Send inn spørsmål til veterinæren merket “Dyrenes Forsvarer - veterinær” til:

linda@dyrebeskyttelsen.no

«Regelmessige ormekurer vil beskytte hunden eller katten mot sykdom og forebygge smitteoverføring fra dyr til dyr eller fra dyr til menneske.»

Hayden Panettiere fra serien Heroes har engasjert seg sterkt i kampen for å stoppe fangst av hval. Hun har deltatt på diverse demonstrasjoner i USA, og deltok også i en aksjon for å stoppe slakt av delfiner i Japan. Ifølge bladet In Touch har den unge stjernen også lansert sin egen nettside, www.panettierecloset.com , hvor hun auksjonerer ut klærne sine til støtte for bevaring av truede dyrearter.

I løpet av en sommermåned i fjor døde 85 griser på grunn av heten underveis fra Canada til Hawaii. Kampanjen ”Handle with Care Coalition” har satt søkelyset på behandlingen av grisene på et anlegg i Califorina. Handle with Care Coalition har også satt i gang underskriftskampanjer og lobbyarbeid mot langtransport av griser.

Les mer:www.wspa-international.org

USA:Griser dør underveis til Hawaii

USA: HEROES-STJERNE VIL STOPPE HVALFANGST

Foto

: ist

ockp

hoto

.com

/ A

dria

n B

adde

ley

Foto: sxc.hu

Foreldreløse elefantbabyer får en ny sjanse hos David Sheldrick Wildlife Trust i Nairobi, Kenya. Nylig ble en åtte måneder liten jenteelefant reddet etter å ha forvillet seg innenfor et elektrisk gjerde satt opp av bønder. Resten av flokken forlot babyen, mest sannsynlig fordi de visste at det kan være svært farlig å tråkke over grensen til menneskenes domene. Elefantene har ved flere tilfeller smertlig og dødelig erfart at de ikke er velkomne, men bøndenes holdninger er i ferd med å endre seg på grunn av arbeidet til David Sheldrick Wildlife Trust. Dette reddet også livet til den lille elefanten, som ble tatt vare på av en jordbruker inntil representanter fra organsiasjonen kom fram.

Les mer:www.sheldrickwildlifetrust.org

Dyrenes Forsvarer har tidligere omtalt dyrevernsproblemer i Hellas, både i Aten og på de populære greske øyene. Også turister har reagert på behandlingen av dyr, og den greske turistorganisasjonen har et skjema på sine nettsteder folk kan fylle ut og maile hvis de ser dårlig behandling av dyr. Hvis du opplever dette på din Hellas-ferie så gå inn på www.gnto.gr og skriv complaints i search-feltet, da vil du finne skjemaet som du kan fylle ut.

HELLAS: - SEND KLAGE!

Foto

: Lin

da R

ognl

i

aktuelt VERDEN RUNDT

Etter at vi omtalte viltvarslere fra Hobi i forrige Dyrenes Forsvarer har vi mottatt en rekke henvendelser fra folk som er interesserte i å teste ut varslerne.Ifølge produsenten fungerer viltvarsleren ved at luftstrømmen gjennom produktet skaper høyfrekvent lyd som ville dyr reagerer på. Viltvarslerene kan skaffes gjennom www.hobialert.com.

Forskere fra organisasjonen IFAW (the International Fund for Animal Welfare) og veterinærer fra Moscow Zoo satt i april fri fem foreldreløse bjørunger. Bjørnungene var, ifølge IFAW, ofre for den grusomme jakten som foregår vinterstid i Russland.

Etter at deres mødre ble drept har bjørnungene kjempet for å overleve på organisasjonens sanctuary i Russland, og var nå klare for å forsøke å få et liv i det fri igjen.

Les mer:www.ifaw.org

Norge:Etterspørsel etter viltvarslere

Russland:Bjørner tilbake til det fri

Helse og velværefor pels- og fjærkleddeTEKST: LINDA ROGNLI

FOTO: PET SHOP GIRLS

I butikken Pet Shop Girls står de firbeinte i fokus. Duftende klorematter for katter og myke senger for hunder er blant de mange produktene.

Max’s box og Charlie’s box er kattetoiletter med tak. De har god takhøyde og rikelig med graveplass. Plass til spade bak på toilettet. En god filterløsning eliminerer vond lukt og med de tynne plastileggene som finnes, er det kjempenkelt å bytte sand.

Se også nettbutikken:www.petshopgirls.no

I butikken Pet Shop Girls lokalisert i Oslo finnes en rekke produkter for både katter og hunder, og i helgene samles hundeeiere med sine firbeinte til kafebesøk! Her kan både mennesker og hunder omgås andre liksinnede og selvfølgelig står hjemmebakte hundekjeks på menyen...

I butikken finnes massevis produkter til både katter og hunder. Her er et lite utvalg!

Bagel Bed - PINK DOTSDeilige hundesenger til små og mellomstore hunder, formet som en bagel som hunden kan synke ned i.

CAT og DOG fôrtønner Fôrtønner i pulverlakkert metall med aluminiumsspade. Finnes til katt og hund og lar deg oppbevare fôret på kjøkkenet uten å gremmes over stygge plastdunker og sekker.

Scratch-o-rama klorematteSisalmatte for kattekloring som er innsatt med catnip. Bare legg matten på gulvet, og kloringen kan begynne!

DYRENES FORSVARER 2/088

aktuelt NORGE RUNDT

Bjørn Andreas Bull-Hansen forsøker å gi hunder fra blant annet Hellas og Spania en ny sjanse til et godt hjem. Han har foreløpig hentet og fått hjem til fire hunder fra Spania og nå leter han blant annet etter hjem til tre hunder fra Hellas.

Les mer:www.hundeadopsjon.com

ØSTLANDET: KAN DU HJELPE EN HUND?

Det var spente barn som fikk besøk av to styremedlemmer fra Dyrebeskyttelsen avd. Mandal og hunden Safir. Barna fikk lære hvordan man hilser på hunder, og hva hunder liker. Dyrebeskyttelsen hadde med CD-rom spillet om “Hunden blå”som skal hjelpe barn og voksne å unngå hundebitt. Barnehagen fikk spillet som gave, og fikk prøve det med hjelp fra styremedlem og veterinær Lily. Et annet styremedlem, Linn som er hundetrener, hadde med hunden Safir som alle som ville fikk klappe og kose med. Tøyhunden Ayla var også med, og viste barna hvordan man bør klappe, og ikke bør klappe hunder. Alle barna var kjempeflinke og kunne allerede mye om hunder. Tilslutt fikk barna hvert sitt lille klistermerke med dyr, og de voksne i barnehagen et “tusen takk for at vi fikk komme”!

Vi i Dyrebeskyttelsen avd. Mandal er kjempeglade for å få lære barn mer om dyr og skal i løpet av våren gi CD-rom spillet til alle barnehager og 1. klasser i vårt distrikt.

MANDAL: BESØK I SKINDSNESHEIA BARNEHAGE

OSLO: SMUGLERHUNDER REDDET AV DYREBESKYTTELSEN NORGE

Foto

: Lin

da R

ognl

i

Foto

: sxc

.hu

Foto

: Ski

dnse

shei

a B

arne

hage

Rett over nyttår ble en buss stoppet i en kontroll ved grensen. Gjemt under tep-per i bussen satt fem franske bulldogger og en chihuahua, trolig smuglerhunder tiltenkt det norske markedet.

Populariteten til hunderaser som fransk bulldogg og chihuahua har økt i takt med at kjendiser har lagt sin elsk på små “tekopp”-hunderaser. Dette har slått ut i mer avl på hunderasene, og oppblomstringen av et forholdsvis nytt fenomen: Smugling av hunder.

Med høy etterspørsel etter hunderasene kryper prisene raskt over 15.000 for én hund. I Norge selges hundene gjennom mellommenn eller via nettsider som Finn.no. Det er også eksempler på hunder som blir forsøkt solgt på gateplan.

Skulle avlivesHundene som var blitt forsøkt smuglet inn ble bragt til Vestberg karantenestas-jon, mens hundenes “eiere” fikk en frist på å levere godkjent veterinærdokumen-tasjon. Det viste seg snart at det ikke var noen papirer å oppdrive, og dermed heller ingen til å betale hundenes fire måneder lange karanteneopphold for å kunne bli i Norge. Det offentlige har ikke noe apparat

DYRENES FORSVARER 2/08 9

Med en ny forskrift ønsker Mattilsynet å legitimere samers bruk av krumkniv til bedøvelse av reinsdyr. Den omstridte metoden har allerede blitt kritisert av EUs kontrollorgan.

Krumkniv er en spesielt tilpasset kniv som brukes av samer til bedøving av rein, ved at den stikkes inn i dyrets hjerne. Deretter slaktes dyret ved avblødning. Bruk av krumkniv har vakt reak-sjoner hos EUs kontrollorgan ESA som vil ha slutt på bruken.

Mattilsynet ønsker å legitimere samers bruk av krumkniv gjennom en ny forskrift. I høringsbrevet vektlegges norske myn-digheters forpliktelser til å legge forholdene til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Mattilsynet mener bruk av krumkniv kan tillates gjennom et smutthull i EU-regelverket som åpner for å unnta “sports- eller kulturbegivenheter” fra de ordinære dyrevernbestemmelsene.

– Direktivet gir unntak for avliving som kan regnes som begivenheter i kultur- eller sportssammenheng. Spansk tyrefek-ting tillates i EU under disse unntakene. Vi legger til grunn at samenes praksis kommer inn under dette kulturbegrepet, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud til NRK.

Dyrebeskyttelsen Norge har argumentert mot forskriften og

OSLO: MATTILSYNET ØNSKER KRUMKNIV

OSLO: SMUGLERHUNDER REDDET AV DYREBESKYTTELSEN NORGEfor å hjelpe dyr som er forsøkt smuglet inn, verken med penger eller nye hjem. Den sannsynlige avslutningen så dermed ut til å bli avliving.

Dyrebeskyttelsen Norge fikk nyss om saken da Mattilsynet varslet avliving av hundene. 100.000 kroner til karanteneop-phold og nye hjem måtte legges på bordet for at hundene skulle reddes.

Avdeling Ringerike kastet seg rundt og fikk raskt satt fokus på hundenes skjebne.

- Mattilsynet har gitt oss siste frist til mandag for å skaffe penger til å betale for hundenes karanteneopphold og finne nye hjem til dem. Til nå har vi samlet inn rundt 30 000 kroner, men vi mangler fortsatt nærmere 70 000, fortalte Heidi Halvorsen i Dyrebeskyttelsen Norge til VG.

TelefonstormDerfra begynte ballen å rulle. Både aviser, TV og radio fortalte om Tøffe, Tiger, Nadia og resten av hundene som hadde kjempet seg gjennom tilværelsen som smuglerhun-der bare for å risikere å bli avlivet. Og reak-sjonene fra publikum lot ikke vente på seg: I løpet av fire dager opplevde Dyrebeskyt-telsen Norges sekretariat en telefonstorm uten sidestykke - hundrevis av telefoner og epost strømmet på. Alle ville gi penger

eller nye hjem til hundene.Og en knapp uke senere kunne alle

puste lettet ut: De nødvendige midlene for å dekke karanteneoppholdet var sam-let inn. Blant giverne hadde en enkeltper-son gitt kr. 50.000 for å sikre at hundene nå kunne leve resten av sitt liv i et trygt og omsorgsfullt hjem i Norge.

Må bekjempesDessverre ikke denne saken enestående.

Over grensen til Norge smugles det kon-tinuerlig hunder. Noen ganger stuet sam-men i bur under tepper. Andre ganger gjemt bort i bagasjerommet, med tapede labber og snuter. Mange dør underveis.

- Vi må komme smuglingen til livs. Vi arbeider for å fjerne salgskanalene, og for at reaksjonene overfor smuglerne står i for-hold til hvilken lidelse dyrene utsettes for, forteller Odd Harald Eidsmo, informas-jonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge.

Reddet. Fem franske bulldogger og en chihuahua ble forsøkt smuglet inn til Norge. Et voldsomt engasjement fra publikum reddet hundene fra avliving.

mener den vil undergrave dyrevernhensynet. Bruken av krumkniv innebærer risiko for feilbruk, og dermed store lidelser for reinsdyrene. Samtidig forutsetter metoden mye trening i bruk av kniven, da også med levende dyr.

Dyrebeskyttelsen Norge mener noen verdier må gå foran hensyn til kultur og tradisjon. Gjennom historien er det flere eksempler på hvordan menneskerettigheter har fått forrang for tradisjoner og kulturer. På samme måte mener Dyrebeskyttelsen Norge at velferden til dyr må pri-oriteres foran tradisjoner eller kulturer som utsetter dyr for lidelse. En slik tradisjon er samers bruk av krumkniv for å bedøve reinsdyr før avblødning.

- Noen hensyn skal ikke byttes bort, enten det er i tradisjonens eller kulturens navn. Et slikt hensyn er ver-net av dyr fra lidelse. At innføringen av denne forskriften kommer til å undergrave myndighetenes integritet når det gjelder dyrevernsspørsmål er åpenbart, sier informasjon-sansvarlig Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge.

Du kan lese Mattilsynets høringsbrev på:www.mattilsynet.no/regelverk/horinger

DYRENES FORSVARER 2/0810

SommerkampanjeSol, sommer og ferie. Men sommermånedene er også risikotid for mange dyr. Dumping, varme biler og manglende id-merking er noen farer.

TEKST: LINDA ROGNLIFOTO: SXC.HUILL.: ODD HARALD EIDSMO

- Sommeren er en kritisk tid for dyrene på mange måter, og våre lokalavdelinger opplever hver sommer økt pågang. Spesielt arbeider de frivillige hver sommer med å redde mange forlatte dyr, både katter og andre dyr som kaniner, hamstere og marsvin. I tillegg får de henvendelser fra folk som ikke lenger vil ha sine egne dyr nå som det er ferietid. Når sommeren er over dukker det også opp en rekke dyr på ulike hytteområder som har vært hyggelige ferievenner, men som nå har blitt reist fra. Vi vil i vår sommerkampanje oppfordre folk på det sterkeste til å sørge for dyrene sine selv om det er tid for avslappning og ferie, slår informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge, Odd Harald Eidsmo fast.

Etter fjorårets sommerferie kunne flere lokalavdelinger fortelle om en økning i antall henvendelser, blant annet opplevde lokalavdelingen i Sør-Rogaland en økning på 70 prosent i antall katter som ble dumpet i løpet av sommermånedene. Leder i lokalavdelingen, Kari Mills, beskrev

situasjonen som et skrekkscenario. Fra nord til sør gjør de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger en stor innsats for å redde dyreliv.

- Våre frivillige gjør en uvurderlig innsats både sommerstid og gjennom hele året, men vi håper også at vi kan nå fram med vårt budskap til dyreeiere om å huske på dyrene – også i ferietiden, sier Eidsmo.

Id-merkingDyrebeskyttelsen Norge har lenge arbeidet for at det skal bli påbudt med id-merking

for kjæledyr. Dermed vil det bli lettere å gjenforene bortkomne dyr med eierne fordi dyrene da vil være registrert på en eier med ansvar for dyret. Identitetsmerking av katter og hunder har foregått i flere år, blant annet ved hjelp av øretatovering eller ved hjelp av elektronisk merking, en

mikrochip, som nå blir stadig mer vanlig. Mikrochipen er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel.Veterinæren injiserer kapselen under huden, og dette skal ikke være smertefullt, og det kan sammenlignes med å få en vaksine. For å avlese id-nummeret fra en mikrochip trengs en skanner som finnes på en rekke tollstasjoner, politistasjoner, lensmannskontorer og hos veterinærer. Også en rekke viltnemnder, redningssentraler og hundeklubber har slike avlesere.

- Et påbud om id-merking vil gjøre

det lettere å finne eierne til et dyr. Mange dyr forsvinner ved et uhell bort fra sine eiere, som desperat leter etter dem. Med id-merking vil det være mye større sjanse for å gjenforene eier og kjæledyr, påpeker Eidsmo.

«I fjor opplevde lokalavdelingen i Sør-Rogaland 70 prosent flere dumpede katter .»

DYRENES FORSVARER 2/08 11

Sommerkampanje

Varme bilerEt annet problem som ofte blir aktuelt om sommeren er hunder som forlates i biler. - Dette er svært viktig å ta på alvor. Selv en snartur innom butikken kan være nok tid til å omgjøre bilen til en badstu. På solfylte og varme dager bør dermed hunden bli hjemme i kjølige omgivelser, advarer Eidsmo.

Hva kan folk gjøre hvis de finner en hund innestengt i en varm bil?

- Det er viktig å huske på at det skal svært lite til før temperaturen i en bil blir faretruende høy. Det er derfor viktig å reagere umiddelbart når man kommer over hunder innestengt i en varm bil. Eieren bør oppsøkes hvis mulig, slik at hunden kan hentes ut. Hvis dette ikke er mulig eller vil ta for lang tid kan man ta seg inn i bilen. Dette kan innbære å åpne bildøren eller knuse ruten for å få hunden ut. Dette er tillatt etter dyrevernlovens §6 og skal ikke medføre utgifter for den som redder ut hundene, forteller Eidsmo.

HVA DU KAN GJØRE

• Hvis du er dyreeier, sørg for at dyret ditt også har det godt i ferietiden. Sørg for id-merking, og planlegg ferien med dyret i tankene. Hvis du trenger dyrepass vær ute i god tid med å spørre venner og familie, eventuelt et godkjent pensjonat som siste utvei.

• Vær beredt med et førsthjelpsskrin hvis en ulykke skulle skje. Tenk også på ulike farer som kan oppstå som kutt, brannskader fra grill, huggormbitt, solforbrenning og overoppheting.

• Reager hvis du ser hunder forlatt i en bil i solsteken – hjelp hunden!

• Skriv ut plakater fra vår nettside med oppfordring om å ikke forlate hunder i bilen sommerstid, og heng de opp på passende steder hvor det er lov å henge opp materiell.

• Se www.dyrebeskyttelsen.no for flere tips og idéer til hvordan du kan hjelpe dyrene i sommer.

DYRENES FORSVARER 2/0812

Fosterhjem for katter i nød

Som de fleste lokalavdelingene er Dyrebeskyttelsen Norge avd. Farsund helt avhengig av fosterhjem for å kunne hjelpe dyrene som trenger hjelp. Familien Dåvang på Sira utenfor Flekkefjord er et av våre fosterhjem som hjelper oss å hjelpe katter.

TEKST & FOTO: HALDIS QUALE(haldis.quale@c2i.net)

- Raja og Svarten er to søte og snille katter. Både jeg og barna synes det er koselig å ha de her. De er en del av familien vår – og skal bo her til de får nye hjem, forteller fostermammaen Maud Dåvang og pjusker Svarten kjærlig i pelsen.

Maud og barna Benjamin (14), Shazmin (13), Emmelin (9) og Wictoria (6) har opp gjennom årene tatt til seg flere dyr som har trengt nye hjem. For øyeblikket deler de tomt med tre frittgående høner, Emmelins hest Oscar og kattene Nelli og

Oliver. Nelli tok de til seg da hun fikk et tøft liv etter at eieren hennes døde – mens Oliver ble funnet alene bare noen uker gammel i en busk og måtte flaskes opp på morsmelkerstatning.

Familien har vært fosterhjem for oss i over ett år. Først for kattungene Tuppen og Lillemor som ble funnet dumpet på en øde skogsvei bare syv uker gamle.

- Ja, de var kjempesøte, sier Emmelin og lyser opp.

- Vi lærte de å sutte på fingertuppene

våre. Det var litt trist da de flyttet, men vi vet jo at de kom til et veldig godt hjem og har det bra, sier hun veslevoksent.

Raja og kattungeneOg så ble familien fosterhjem for Raja

og hennes fire kattunger.- De var søte… og litt rampete,

kommenterer Wictoria lattermildt og ser på mamma Maud.

- Kattunger er uten tvil kjempesøte!! Og det var full fart hele tiden og barna storkoste

Foto: Linda Rognli

DYRENES FORSVARER 2/08 13

TEKST & FOTO: HALDIS QUALE(haldis.quale@c2i.net)

seg. De var, som friske kattunger flest, høyt og lavt. Det ble merkbart roligere i huset da de flyttet til nye hjem, ler mamma Maud.

Kattungene fikk seg nye hjem da de var gamle nok – mens mammapus Raja fremdeles bor hos dyrevennene utenfor Flekkefjord. Her kommer hun til å bli boende til noen ønsker å adoptere henne.

- Jeg forstår at mange velger seg en kattunge når de skal skaffe seg en katt – de er jo så søte. Men selv ville jeg valgt meg en voksen katt. De er roligere og har utviklet personligheten sin som gjør at du kan velge deg en katt som passer til ditt liv. Dessuten finnes der så mange voksne katter som

trenger nye hjem. Raja og Svarten er alltid velkomne her – men de fortjener å få sine egne hjem snart, sier Maud og stryker Svarten over pelsen.

Gode vennerRaja er i lekehumør og fyker over plenen etter Benjamin erter henne med en taubit.- Å kom igjen Raja – fang tauet, ler han – og Raja setter inn en spurt og fanger tauet med begge potene etter et elegant hopp.

- Raja er en snill og søt katt. Hun vet hva hun vil og kan være ganske bestemt – men samtidig er hun leken som en kattunge. Hun passer nok best i en voksen familie selv om hun er glad i barn. Hun og Emmelin er veldig gode venner, forteller Maud.

Emmelin nikker ivrig.- Ja, hun sover ofte i senga mi!! Og ofte

Venner. Benjamin og Raja er gode venner!

Kos og lek. Svarten og Raja koser seg i foster-hjem hos Familien Dåvang, her representert ved Wictoria, Emmeline og Benjamin.

Fornøyd. Svarten har funnet seg vel til rette hos Shazmin og resten av familien Dåvang.

våkner hun midt på natta og vil ha kos. Da prøver hun å vekke meg ved å stryke poten sin i ansiktet mitt. Da må vi kose litt før vi begge sovner igjen. Det er veldig koselig, forteller Emmelin og smiler.

Svarten gikk som hjemløs i to år før vi fikk vite om han. Han ble kastret, chippet og vaksinert – og så fikk han bo sammen med Raja og de andre dyrene.

Wictoria er veldig glad i Svarten.- Han er sååå kosete! Og så liker han å

kose med meg, forklarer hun og strekker seg etter Svarten som vimser rundt og samler kos her og der. Svarten lar seg ikke be to ganger og kommer trippende bort til

Wictoria.

Hvorfor er dere fosterhjem for Dyrebeskyttelsen?- Dyr har rett til et godt og langt liv. For å kunne redde kattene, og andre dyr - trenger Dyrebeskyttelsen fosterhjem der dyrene kan bo inntil de blir adoptert. Det er dessuten veldig koselig å være fosterhjem. For eksempel om kvelden når barna har lagt seg og jeg halvsover på sofaen. Da hører jeg lette potetrinn over gulvet - før en lykkelig Raja hopper opp i sofaen og legger seg malende tett inntil meg. Da koser vi oss begge to. Dyr er dessuten viktig i barnas liv. De lærer å behandle dyrene med respekt og skjønner hva det faktisk innebærer å ha ansvar for dyr. Dessuten har barna mye glede av dyrene – og når de er triste får de

trøst av dyrene, forteller mamma Maud.

Dere som er så glad i dyr – er det ikke vanskelig når fosterkattene får seg nye hjem og flytter?- Vi blir jo veldig glade i kattene, og tårer renner når de flytter. Men vi vet jo at de kommer til gode hjem som vil gi de et godt liv. Dessuten kan vi hjelpe en ny katt som trenger hjelp når en flytter. Hadde vi beholdt dem hadde vi jo ikke kunnet hjulpet nye, poengterer Maud mens Emmelin og Shazmin nikker.

Kan dere anbefale andre å være fosterhjem?- Ja, absolutt. Der finnes jo egentlig bare positive sider – og du hjelper et dyr som kanskje ikke hadde levd om du ikke kunne vært fosterhjem for han, sier fostermatmor Maud.

- Det er trist når de drar, men vi vet jo at de får det godt. Da er det greit, sier Shazmin og stryker Svarten ømt over den blanke pelsen.

Både Svarten og Raja er på jakt etter nye hjem. Har du lyst å adoptere de? Du kan se flere bilder av de på våre nettsider:

www.dyrebeskyttelsenfarsund.com.

«Dyr har rett til et godt og langt liv. For å kunne redde kattene, og andre dyr, trenger Dyrebeskyttelsen fosterhjem der dyrene kan bo inntil de blir adoptert.»

«Dyr er dessuten viktig i barnas liv. De lærer å behandle dyrene med respekt og skjønner hva det faktisk innebærer å ha ansvar for dyr..»

DYRENES FORSVARER 2/0814

Student og fosterhjemÅ være fosterhjem og student kan være en veldig god kombinasjon. Det er Hanne Haugland (20), Anja Walker (19) og Tiny (1 1/2) helt enige i.

TEKST OG FOTO: HALDIS QUALE

Hanne fra Hedmark og Anja fra Lofoten studerer Radio- og Tv journalistikk i Kristiansand. Det var under en skoleoppgave om Dyrebeskyttelsen de oppdaget muligheten til å være fosterhjem for en katt. De slo til – og bare dager etter flyttet Tiny inn.

Da vi i Dyrebeskyttelsen fikk vite om Tiny hadde hun vært hjemløs lenge. Hun tigget mat forskjellige steder – men fikk ikke komme inn. Så hun ble, forståelig nok, litt redd oss mennesker. Så det å sove godt og varmt inne på myke tepper - og å alltid ha haug på matskålen – var uvant for Tiny. For å ikke snakke om å bli overøst med kos og oppmerksomhet. Så hun var litt skeptisk i begynnelsen hos Hanne og Anja - men snart kom tilliten til mennesker tilbake.

- Hun trenger fremdeles litt tid når der kommer nye folk på besøk – men hun blir stadig tøffere; på lørdag hadde vi besøk av fem som Tiny ikke hadde møtt før. Det tok bare noen minutter før hun kom frem og begynte å stryke seg inntil alle sammen for å få kos. Det var gøy å se. Da hun kom

til oss var hun sjenert og skeptisk – nå er hun leken og veldig kosete, forteller Anja smilende.

- Det er kjempekoselig å ha Tiny her. Hun er en skikkelig god katt – og superkosen. De som overtar henne er heldige, sier Hanne ømt.

Kan dere anbefale andre studenter å melde seg som fosterhjem?- Ja, så absolutt. Mange studenter flytter jo til nye steder der de ikke kjenner så mange. Med en fosterpus er der alltid noen som venter hjemme og som gleder seg til du kommer. Dessuten er du da med og hjelper en katt som trenger deg, poengterer Hanne.

Hva er det verste med å være fosterhjem?- Det er jo litt dumt at vi ikke kan være fosterhjem lengre enn til begynnelsen av juli – da reiser vi jo hjem. Men forhåpentligvis har hun fått et nytt hjem innen den tid, sier fostermatmor Anja.

- Men akkurat det er nok det verste; at

hun skal få et nytt hjem! Da kommer tårene til å strømme.. Men vi vet jo at hun kommer til å få et godt hjem via Dyrebeskyttelsen – og det er jo det viktigste. For det fortjener hun virkelig, understreker Hanne mens Anja nikker bekreftende.

BLI FOSTERHJEM

De aller fleste avdelingene til Dyre-beskyttelsen er avhengig av fosterhjem for å kunne redde alle dyrene som trenger hjelp.

Å være fosterhjem går ut på at katten får bo hos deg til han får et nytt varig hjem. Hvis ikke annet er avtalt på forhånd er det viktig at katten får bo hos deg helt til han får et nytt hjem – det kan ta fra noen uker til flere måneder.

Dyrebeskyttelsen dekker dyrlege-behandlingene, og de aller fleste dekker også mat og utstyr katten trenger.

Mange trenger også fosterhjem til hunder, kaniner, marsvin, fugler osv.

Finn din nærmeste lokalavdeling på www.dyrebeskyttelsen.no.

Adopsjon. Hanne Haugland er fostermor til Tiny sammen med Anja Walker. Tiny er på jakt etter nytt hjem. Har du lyst til å adoptere henne? Du kan se flere bilder av henne på:dyrebeskyttelsenfarsund.com

DYRENES FORSVARER 2/08 15

InnesperretI Norge finnes flere dyreparker som nå er inne i sine beste måneder. Ulv, bjørn, elg, sel og tigre er blant trekkplasterne. Alle er innsperret for din skyld.

TEKST: LINDA ROGNLIFOTO: SXC.HU / ALADIN

Utstilling av dyr for å underholde nordmenn startet på sekstitallet med dyreparkene i Ski utenfor Oslo og i Kristiansand. Å holde ville dyr innesperret har imidlertid en lang historie i mange kulturer, blant annet fra azterkernes Mexico og gjennom middelalderen i Europa.

Dyreparker er ifølge Dyrebeskyttelsen Norge ren underholdning på lik linje med tivoli, kino, teater og festivaler. Informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge, påpeker også at det er å tjene penger som er hovedmålet, og at dyreparker har lite å si for bevaring av dyrearter.

- Dyreparker har svært sjelden eller aldri noen innvirkning på truede dyrearter. Dyreparker eksisterer primært for ett formål - profitt. Dermed er det heller ikke overraskende at det hovedsakelig er ikke-truede arter som holdes i parkene. I de tilfellene der truede arter holdes i dyreparker har dette sjelden noen innvirkning på de ville bestandene av disse dyrene. Frem til midten av 90-tallet hadde

det kun vært 18 vellykkede utsettinger av truede dyr.

Dermed blir dyreparker lite annet enn en middelaldersk levning hvor vi fascineres av skapninger som ser annerledes ut enn oss selv, uten tanke på at vi frarøver dem friheten og et verdig liv, slår Eidsmo fast.

Egentlig ikke lovIfølge Eidsmo så forbyr dagens dyrevernlov i utgangspunktet offentlig fremvisning av dyr.

- Ja, i teorien betyr dette at dyreparker er ulovlige, men det gis dessverre rutinemessige dispensasjoner fra forbudet. I utkastet til ny dyrevernlov har man gått inn for å fjerne det generelle forbudet mot offentlig fremvisning av dyr. Selv om den nye dyrevernloven kan regulere dyreparkene med forskrifter, risikerer vi likevel en oppmykning av regelverket i fremtiden.

- Dyrebeskyttelsen Norge retter kritikk mot forholdene for dyr i dyreparkene og påpeker at samme hvor gode man forsøker

å lage innhegningene for dyr, så er de faktisk sperret inne.

- Uansett hvor gode intensjoner man har vil en dyrepark alltid innebære at man frarøver dyr noe av det viktigste de har: Friheten til å leve livet slik de selv ønsker. Dermed blir det vanskelig å se at noen dyreparker kan være gode. I tillegg vil mange dyr i dyreparker utvikle tvangsadferd som følge av minimale muligheter til å få utløp for naturlig adferd. Dette kan blant annet ses som monotone bevegelser fra side til side, apati eller selvlemlestelse, sier Eidsmo.

Ønsker forbud- Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr skal få leve et liv i tråd med sine behov og ønsker. Dyreparker baserer seg på det motsatte: Å stenge dyr inne og begrense deres muligheter til naturlig adferd for å forlyste mennesker. Følgelig ønsker Dyrebeskyttelsen Norge at dyreparker i sin nåværende form forbys, avslutter Eidsmo.

HVA DU KAN GJØRE:

• Først og fremst: ikke legg turen innom en dyrepark!

• Skriv leserbrev med oppfordring til andre om å ikke legge turen til dyreparker.

• Kontakt politikere via mail eller brev og forklar hvorfor du synes dyreparker skal bli forbudt.

V

98,-

215,-

100,-

215,-

#1. JEG n DYREBESKYTTELSENHvit. S-L. Damemodell.

#2. FASHION IS FATALSvart. S-XL. Damemodell.Design av Hilde Marstrander.

#14. HVALHvit. Barnestørrelser.

#3. DYRISKSvart. S-XL. Unisex.

215,-

BU

TIKK

EN

#8. DYRISK kr. 375,-Svart. S-XL. Unisex.

NY DESIGN!

NYHET! NYHET!

www.dyrebeskyttelsen

www.dyrebeskyttelsenwww.dyrebeskyttelsen

www.dyrebeskyttelsen

TIL SOMMEREN!

#19/20. CAP Rosa og marineblå.

#4/5. DYRISK T-SKJORTE kr. 198,-Svart og khaki. S-XXL. Unisex.Bildet avviker noe.

#6/7. DYRISK TOPP kr. 198,-Rød og lys rosa. S-XL. Damemodell. Bildet avviker.

NYHETERBLACK 7 BLACK485 Cool gray 11 Warm gray 1

Colours. All Colours in Pantone ( PMS)

Symbol 1 “On top of back” Printed in PMS Cool Gray 3

Symbol 2 “On bottom of back”

Embroidery in PMS Cool Gray 9 & PMS 485

Colours in document. All Colours in Pantone ( PMS)

Symbol 1Size: ???

Colours:Cool Gray 3

Symbol 2Size: ???

Colours:PMS Cool Gray 9 & PMS 485

Cool Gray 9

Cool gray 3 PMS 485

#9. DYRISK HETTEJAKKESvart. M-XL. Herremodell. kr. 449,-

#9. DYRISK HETTEJAKKESvart. XXS-XL. Damemodell. kr. 449,-

#11. DYRISK HETTEGENSERGråmelert. XXS-XL. Unisex. kr. 449,-

NYHET!

NYHET!

NYHET!

NYHET!

trykk/broderi bak kun på noen stykker,som kan selges til dame, resten uten.

NYE PRODUKTER!

Vi fornyer hele produktsortimentet - flere produkter kommer inn fortløpende! Følg med på våre nettsider www.dyrebeskyttelsen.no for full oversikt.

BAK

BAK

FRONT

FRONTtrykk/broderi bak kun på noen stykker,som kan selges til dame, resten uten.

trykk/broderi bak kun på noen stykker,som kan selges til dame, resten uten.

#13. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front. Gråmelert. M-XL.Unisex. kr. 375,-

#12. DYRISK JOGGEBUKSETrykk på front. Gråmelert. XXS-XL.Unisex. kr. 375,-

Faktura medfølger sendingen. Ordinær portotakst kommer i tillegg. Hvis du benytter skjemaet under, fyll ut antall i feltene, og send bestillingen pr. post til: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johansgt. 6, 0154 Oslo. Vi tar forbehold om trykkfeil, prisendringer og utsolgte varer.

XXS XS S M L XL XXL # T-SKJORTER PRIS

1 T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell) kr. 215

2 Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame) kr. 215

3 Dyrisk T-skjorte, svart kr. 215

4 NY! Dyrisk t-skjorte. Svart. Unisex. kr. 198

5 NY! Dyrisk t-skjorte. Khaki. Unisex. kr. 198

6 NY! Dyrisk topp. Rød. Damemodell. kr. 198

7 NY! Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell. kr. 198

HETTEGENSERE

8 Sort hettegenser, Dyrisk kr. 375

9 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell. kr. 449

10 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell. kr. 449

11 NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex. kr. 449

JOGGEBUKSER

12 NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex. kr. 375

13 NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex. kr. 375

5-6 8-10 11-13 BARNEKLÆR

14 T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv kr. 100

EFFEKTER

15 Silikonarmbånd str. 18 cm. kr. 40

16 Silikonarmbånd str. 21 cm. kr. 40

17 Nøkkelhalsbånd kr. 35

18 Klistremerker kr. 35

19 Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Rosa. kr. 98

20 Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Marineblå. kr. 98

21 NY! Dyrisk lommebok. kr. 98

22 NY! Dyrisk nøkkelring. kr. 35

23 SE NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin for dyr kr. 199

24 SE NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin for mennesker kr. 149

25 SE NETTBUTIKKEN. Paraply kr. 199

26 SE NETTBUTIKKEN. Drikkeflaske kr. 129

Navn

Adresse

Postnr./-sted

Telefon

Epost

Fødselsdato

Signatur av foresatte (hvis du er under 18 år)

BESTILLING

#15/16. SILIKONBÅNDSvart. 18/21 cm. kr. 40,-

#22. NØKKELRINGSvart. Bildet avviker noe.kr. 35,-

#21. LOMMEBOKBildet avviker noe. kr. 98,-

#18. KLISTREMERKERDiv. motiver. kr. 35,-

DYRENES FORSVARER 2/08 19

Navn:

Adresse:

Postnummer/-sted:

Telefon:

Kryssordløsning:

Ønsket premie (husk størrelse!):

Kryssordet

KR

YSSOR

D: IVA

R SELH

EIMFO

TO: SXC

.HU

Vinner av kryssordet i nr. 1/2008 ble Hege Gangdal. Løsningen var ”Flere millioner dyr blir brukt i dyreforsøk i Norge”. Vi gratulerer! Send inn kryssordløsningen til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene ”Jeg n Dyrebeskyttelsen” hvit, ”Fashion is Fatal” svart, eller ”Dyrisk” t-skjorte i sort. NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 20. august 2008.

Truet stør

Ås-side

Lever

Tvin-ge

Slan-ge

Fisk Ide

Vekst

Hyl Gud-inne

Tegn

Hast

Avta Fugl

An-gått Anfall

Don-erte

Omen

Dyr

Ålte Kikk!

Mynt

Mann Ener

Atte-stere

Kjøp

By

Byrde

Sår Medvirker

Pron. Art. Fugl

Be-legg

S.O.S Stat

Dyr

Prep.

Retn.

I Oslo Fugl Fugl

Tall Tre Bib. By

Dyr-ene

Øy Euro-peer

Klar Art.

Tall

Sport

Adv. Kost

Stein

Slekt-ning

Sjarm

Ha

Plan-te

Luke

Navn Språk

Fugl Inter-resse

For-

sørge Gi

bud Lett

Dyr

Art. Seler Dyr

Brek-kes

Styre-form

Haug Kom-mune

Holde

tett

Fugl

På moten

Løfte Er-

legge Vet

Flest år

Plan-

te

Rovfugl Feil

Hodeplagget Topp

Ofrer Viser Jag

Øy-ner

Seig

Brød Fug-ler

Side

Dyr Ekte Biter

Ukokt

XXS XS S M L XL XXL # T-SKJORTER PRIS

1 T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell) kr. 215

2 Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame) kr. 215

3 Dyrisk T-skjorte, svart kr. 215

4 NY! Dyrisk t-skjorte. Svart. Unisex. kr. 198

5 NY! Dyrisk t-skjorte. Khaki. Unisex. kr. 198

6 NY! Dyrisk topp. Rød. Damemodell. kr. 198

7 NY! Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell. kr. 198

HETTEGENSERE

8 Sort hettegenser, Dyrisk kr. 375

9 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell. kr. 449

10 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell. kr. 449

11 NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex. kr. 449

JOGGEBUKSER

12 NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex. kr. 375

13 NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex. kr. 375

5-6 8-10 11-13 BARNEKLÆR

14 T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv kr. 100

EFFEKTER

15 Silikonarmbånd str. 18 cm. kr. 40

16 Silikonarmbånd str. 21 cm. kr. 40

17 Nøkkelhalsbånd kr. 35

18 Klistremerker kr. 35

19 Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Rosa. kr. 98

20 Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Marineblå. kr. 98

21 NY! Dyrisk lommebok. kr. 98

22 NY! Dyrisk nøkkelring. kr. 35

23 SE NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin for dyr kr. 199

24 SE NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin for mennesker kr. 149

25 SE NETTBUTIKKEN. Paraply kr. 199

26 SE NETTBUTIKKEN. Drikkeflaske kr. 129

DYRENES FORSVARER 2/0820

Oppskriftene denne gang er hentet fra en bok jeg gjorde sammen med noen av Norges beste kokker, “Kokkelandslagets store kokebok”.

matsiden: kaninens vennTekst & foto: Lisa Westgaard og Tone Dahl

Charles Tjessem står for den lekre salaten. For å få den så fin og høy brukte han et pappbeger som han hadde skåret bun-nen av. Drikkekanten mot tallerkenen, ha salaten i begeret og løft til slutt begeret forsiktig opp. Voila!

Kaninens vennGrønn salat med spiseblomster

1 frisésalat2 bunter ruccula1 raddichio rosso1 boks karsespiseblomster som tangetes, fioler og urteblomster (usprøytede!)2 sjalottløk

2 ss kaldpresset olivenolje1 ts sherryeddiksalt og pepper

Salaten rives, vaskes og tørkes. Skrell og finhakk sjalottløken.

Bland salat, sjalottløk og spiseblomster i en bolle og tilsett olje, eddik, salt og pepper. Løft salaten godt slik at alle smaker fordeler seg.

Trond Svendgård har laget den nydelige saften. Han foreslår også at man prøver seg frem med andre smaker som einer og furu.

Rabarbra- og bjørkeskuddsaft1 liter saft

6 rabarbrastilker½ liter vann 125 gr sukker

100 gr bjørkeskudd½ liter vann125 gr sukker

Kok opp sukker og vann. Tilsett rabarbra i terninger og la det småkoke i 20 min og trekke minst 1 time (gjerne natten over). Sil av.

Plukk bjørkeskudd tidlig om våren akkurat når de er kommet frem. Kok opp sukker og vann og tilsett bjørkeskudd. La dem trekke i 15 min og sil av.

Bland rabarbrasaften og bjørkeskudd-saften og ha på flasker eller bokser. Saften har forholdsvis kort holdbarhetstid i kjøleskap, omtrent 14 dager, men kan godt fryses – da holder den lenge.

Blandingsforhold ved drikke: 1 del saft og 2 deler vann.

Foto

: Lis

a W

estg

aard

(ww

w.t

inag

ent.

no)

Du kan se mer av fotograf Lisa Westgaards bilder i kommende numre av Dyrenes Forsvarer eller på www.tinagent.no.

Foto: Lisa Westgaard (w

ww

.tinagent.no)

DYRENES FORSVARER 2/0822

De to motstridende synspunktene resulterer i sterk konflikt innenfor den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC), en internasjonal organisasjon som har ansvaret for bevaringen av hvalarter og reguleringen av hvalfangst. Hvalfangstspørsmålet har ledet til en viss polarisering innefor kommisjonen som påvirker arbeidet med både bevaring og regulering av hvalarter. På grunn av dette ble et møte om fremtiden til IWC holdt i London i mars for å få til en diskusjon om

Temaet som deler verdenHvalfangstspørsmålet deler verden i to. Mens noen land forsvarer retten til å bruke hvalen som en ressurs, så er andre land sterkt i mot kommersiell bruk av disse sjøpattedyrene

TEKST: TANYA SCHUMACHERFOTO: LINDA ROGNLI

organisasjonens fremtid. Møtet var åpent både for medlemsland og observatører.

Under møtet ble det fokusert på å finne måter for å få de årlige, faste møtene til å fungere bedre. Avgjørelser og resolusjoner ble bevisst unngått. Selv om det på møtet i London ble forsøkt å unngå å diskutere detaljene omkring kommersiell og ikke-kommersiell bruk av hval, ble det påpekt fra flere land at nettopp disse spørsmålene må løses før IWC kan forandres. I tillegg ble det foreslått at ulike syn burde godtas og at

kompromisser var veien videre. Andre land på sin side nektet å foreta kompromisser på grunnlag av sine prinsipper og foreslo istedenfor at kommisjonen skulle flytte fokus til de tema som de fleste land var enige om, å beskytte utrydningstruede arter og å redusere annen dødsrisiko for hval.

Møtet i London endte ganske optimistisk med tanke på framtiden for IWC, men konflikten mellom nasjoner angående hvalfangst er fortsatt meget sterkt i live.

DYRENES FORSVARER 2/08 23

Temaet som deler verden

OM HVAL OG HVALFANGST

IWC

Den internasjonale Hvalfangstkommisjonen, IWC, ble etablert i 1946 på grunnlag av den Internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst. Kommisjonen ble iverksatt som svar på behovet for en regulering av hvalfangst og hvalbestander etter en langvarig overbeskatning av mange hvalarter. Hovedoppgaven til IWC er regulering av hvalfangst og bevaring av verdens hvalarter. Det årlige møtet i kommisjonen arrangeres vanligvis i mai eller juni, og i år er møtet i Santiago, Chile.

På grunn av usikkerheten som vedrører ulike hvalpopulasjoner, introduserte IWC et moratorium mot kommersiell hvalfangst fra 1985/1986. Denne stansen i kommersiell hvalfangst påvirker ikke aboriginal hvalfangst, fangst til selvbruk, som blant annet er foregår på Grønland, i Alaska USA og Russland.

Norge reserverte seg mot forbudet etter en kort stopp i fangsten fra 1987 til 1993. Reservasjonen mot fangststoppen er hjemlet i Artikkel V i Hvalfangstkonven sjonen. Ut fra dette hevder norske myndigheter at Norges juridiske rett til å drive vågehvalfangst ikke er omstridt.

Drektige vågehval

Vågehval, Balaenoptera acutorostrata, er den hvalen som jaktes av norske hvalfangere. Det er fortsatt mye ukjent om vågehvalens biologi og vandring.

Det er antatt at vågehval overvintrer fra oktober til mars i varmere strøk hvor både parring og kalving finner sted. Ny informasjon indikerer muligheten for at noen vågehval faktisk unnfanges i norsk farvann.

Vågehval går drektig i mellom 10 til 11 måneder. Kalvene dier moren i 4 - 6 måneder. Hunnhvaler blir kjønnsmodne når de er omtrent 5 år, og får én unge hvert år. Vågehval er på beite i norske farvann mellom tidlig vår og høst. Hvalfangstsesongen ble i 2008 satt til 1. april til 31. august.

Ut fra dette kan man anta at de fleste kjønnsmodne hunnhvaler er drektige nå de jaktes, og noen er høydrektige. Melk er sjelden observert hos hunner og det er derfor antatt at ungene er avvent før de vandrer tilbake til norske farvann, men muligheten for at noen hunnhvaler kan være i følge med diende unger er ikke utelukket.

Eksploderende harpun

Avlivning i kommersiell hvalfangst skjer ved bruk av eksploderende harpun. Saelv om hvalfangerne forsøker å drepe hvalen raskt, er det åpenbart vanskeligheter som ofte hindrer dette. Det blir skutt fra en bevegelig grunn mot et dyr som også er i bevegelsen og hvor kun en liten del av dyret er synlig i så lite som 2-5 sekunder. Dårlige værforhold som røff sjø og regn, gjør det enda vanskeligere for skytteren å treffe nøyaktig. Den eksploderende harpunen kan forårsake massive indre skader og blodtap uten at hvalen dør umiddelbart. En ekstra harpun eller et gevær brukes som en sekundær avlivningsmetode. Ofte må mange geværskudd til for å drepe hvalen.

Hvalfangst. Forrige møte i den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen fant sted i Alaska i USA. En rekke mennesker viste sin motstand mot kommersiell hvalfangst.

Norge står alene som den eneste nasjonen som jakter hval for salg i butikker, og står samtidig sammen med Japan og Island som kjemper for en slutt på det internasjonale hvalfangstforbudet.

Trenger en debattDet er nå på tide at vi som en nasjon ser nærmere på konsekvensene og nødvendigheten av vår hvalfangst, spesielt følgende to områder:

• Dyrevelferdsproblemene knyttet til å drepe et stort, dyptdykkende, migrerende sjøpattedyr.

• Behovet for å fortsette hvalfangst som en kommersiell industri.

Dyrevernlovens kapittel 1 §9 sier at “avlivning av dyr skal gjøres på en slik måte at dyret ikke kommer i fare for å lide unødig.” Ifølge opplysninger fra norske myndigheters egne forskere, overlever omlag 20 prosent av vågehvalene først avlivingsforsøk. Data som Norge har rapportert til den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) viser at det tar i gjennomsnitt 2 minutter og 17 sekunder for en hval å dø. I noen tilfeller kan det ta opptil 1 og 1/2 time. Det er åpenbart at dyrene som ikke dør momentant lider.

Hvalfangst er en sesongbasert aktivitet for en gruppe fiskere langst kysten av Norge, hvor hvalfangst foregår utenom fiskerisesong. Både profitten og interessen i denne fangsten kan det stilles spørsmål ved. Noen hvalkjøttprodusenter vurderer å satse på andre næringsområder slik som oppdett av fisk, som de mener det er mer å tjene på og som er mindre sesongavhengig. Hvalkjøtt er et lite marked, og også markedsetterspørselen er kontroversiell som hvalfangsten i seg selv.

Lider hval unødig?Vi lever i et samfunn med en økende respekt for dyrevelferd og et samfunn som blir mer og mer klar over den innvirkning mennesker har på miljøet. Matvaner forandrer seg etter hvert som mennesker blir mer bekymret over opprinnelsen og den etiske behandlingen av dyret de spiser. Hvalkjøtt har blitt et lukusprodukt, som vi ikke trenger.

Det er egentlig ikke et spørsmål om Norge kan eller ikke kan fange hval. Det er et spørsmål om man burde drive med hvalfangst ut fra dagens betingelser. Holdningen til vår omgang med og bruk av dyr har endret seg. Befolkningen generelt har i tillegg blitt mer opptatt av at dyr skal behandles på en bra måte, og dette reflekteres også i dyrevernmeldingen.

DYRENES FORSVARER 2/0824

Når ulykken er uteEn ulykke skjer ofte svært uventet og da gjelder det å være forberedt. Narvik Dyreklinikk har laget en ABC for katte- og hundeeiere.

TEKST: NARVIK DYREKLINIKKFOTO: ISTOCKPHOTO / JOOP SNIJDER

En ulykke hender plutselig og da gjelder det å være forberedt. Nedenfor følger noen holdepunkter som er viktige å tenke på dersom hunden eller katten din skulle bli alvorlig skadet.Det er ofte vanskelig å gi førstehjelp til et skadet og panikkslagent dyr. Det hjelper dersom dyret er vant til all slags håndtering til hverdags. Det vil da være mer samarbeidsvillig i en akutt situasjon. Det er også viktig å opptre bestemt og rolig overfor et dyr i denne situasjonen. Dersom

man ”tar kommandoen” vil et dyr ofte finne seg i den mest utrolige behandling. Det er ofte vanskeligere å håndtere katter enn hunder. Kontroller pusting (Air), Blødning og sjokk (Chock) slik det beskrives nedenfor. Gjør det så behagelig som mulig for dyret, og vær svært forsiktig slik at ikke eventuelle brudd og indre skader forverres. Snakk beroligende med dyret. Å bedømme sjansene for å overleve er det bare en veterinær som kan gjøre. Som lekmann kan du bedømme hva slags hjelp

dyret trenger og når du ringer veterinær bør du kunne gjøre rede for hva som har skjedd med det. Ofte må dyret tas med til en klinikk umiddelbart, og da er det best dersom noen andre ringer veterinæren mens du frakter deg og dyret dit så raskt det lar seg gjøre.

A - air, luftveierForviss deg om at dyret puster og har frie luftveier; at det ikke har svelget tungen, fremmedlegemer eller lignende.

tem

a

FØRSTEHJELP FOR H

UND OG K

ATT

DYRENES FORSVARER 2/08 25

Dersom dyret ikke puster: Gi kunstig åndedrett!! Hold hånden rundt dyrets snute, dra ut tungen og blås forsiktig inn luft gjennom dyrets nese og munn til du ser at brystkassen hever seg. OBS! Ikke blås kraftig på et lite dyr! Blås inn et par raske åndedrett, fortsett deretter med jevne og regelmessige åndedrett, ca. 20 per minutt. Stopp opp med jevne mellomrom for å sjekke om dyret begynner å puste selv. Tenk også for risikoen for å bli smittet fra dyrets munn.Kontrollere pulsen. Den kjennes lettest over hjertet, på brystkassens nedre venstre side. Dersom du ikke kjenner noen puls; gi hjertemassasje! Legg dyret på siden, press forsiktig sammen brystkassens nedre, bakre del et par ganger, fortsett deretter med to trykk hvert annet sekund.Påkall hjelp; ring veterinær.Kontroller puls og pusting igjen, og gjenta ved behov kunstig åndedrett og hjertemassasje om hverandre. B - blødningKraftige blødninger må stoppes med mottrykk. Bruk det du har tilgjengelig av bomull, gassbind, rene sokker, håndklær eller rene hender/fingre. Kontroller at trykkbandasjen ikke sitter for hardt slik at det stopper blodsirkulasjonen helt i lange perioder.Hold den skadede kroppsdelen over hjertehøyde. NB! Ikke hold hodet over

hjertehøyde da dette kan gi for lavt blodtrykk til hjernen.Ved en stor blødning som ikke stopper eller dersom dyret virker allment påkjent, må man dra direkte til veterinær.Forsøk å roe ned dyret og få det til å ligge så rolig som mulig for å minske blødningen.

C - chock, sjokkDen vanligste situasjonen der man kan komme i kontakt med et dyr i sjokk er ved trafikkulykker. Synlige tegn på sjokk er alt fra apati (likegyldighet, sløvhet), bleke slimhinner i gommene til bevisstløshet.Hold deg hos det skadede dyret, et hardt skadet dyr vil kunne prøve å komme seg vekk og gjemme seg.Kontroller pustingen, se A. Sørg for at dyret får varme, legg et teppe eller en varm genser eller lignende over det.Flytt ikke dyret utenom i nødstilfelle! Det kan være skadet selv om det ikke synes og skaden kan forverres hvis det løftes. Ring veterinær for å få råd om hva du skal gjøre. Forsøk aldri selv å avlive et skadet dyr!Husk på at et dyr i sjokk lett kan forsøke å bite, så vær forsiktig under håndtering av dyret. Dersom dyret må flyttes (fordi det ligger midt i veien, på togskinner eller lignende) så dra dyret over på et teppe eller noe annet mykt og løft det forsiktig på denne måten.

Verken hundens eller kattens lunger er like store som et menneskes. Vær derfor forsiktig slik at ingen indre organer skades alvorlig. Gi aldri hjertemassasje dersom du har mistanke om at det er en skade i brystkassen.

Hunder har større behov for å smake på alt de kommer over enn det katter har. Derfor er det større risiko for at en hund setter noe i halsen enn en katt. Gi aldri en hund bein fra koteletter, fugl, sau, fisk eller farlige lekesaker av annet slag.

Dersom noe har satt seg fast i munnen eller svelget til en hund vil den sleve voldsomt, prøve å klø seg i munnen med potene, ha vanskelig for å spise eller ha brekninger. Åpne munnen til hunden og forsøk å ta ut det som har satt seg fast.

I vanskelige situasjoner sitter fremmedlegemet lengre ned i spiserøret og da trengs det veterinærhjelp for å få det vekk.

• Bandasje/gasbind.

• Termometer.

• Desinfeksjonsmiddel for sår, f.eks. jodløsning eller klorhexidinløsning.

• Øyeskyllevann eller saltløsning til å skylle øyne og følsomme sår.

• Bomull.

• Kompresser, både sterile og usterile.

• Kirurgteip (plasterteip).

• Saks.

• Pinsett.

• Bomullspinner.

• Halskrage.

FORSLAG TIL FØRSTEHJELPSSKRIN

! IKKE GJØR DETTE!

DYRENES FORSVARER 2/0826

Under kommunismen, ble mange av Romanias landsbyer omgjort til store industribyer og befolkningen ble tvangsflyttet fra sine hus og landområder inn i små leiligheter. Utallige kjæledyr ble fraflyttet og etterlatt på gaten, og det ble etterhvert umulig å kontrollere bestanden av hjemløse dyr som stadig vokste. Det finnes i dag tusenvis av mishandlede og hjemløse dyr i Romania, og antallet øker raskt.

Galati, en av Romanias største industri-

Kjemper for dyrene i RomaniaGalati, en av Romanias største industribyer, er hjembyen til den frivillige dyrevernorganisasjonen ROLDA som kjemper for å gi landets hjemløse dyr en ny sjanse.

TEKST: HEIDI STOKKEFOTO: ROLDA

byer er hjembyen til den frivillige dyre-vernorganisasjonen Romanian League in Defense of Animals (ROLDA), som kjemper for å gi landets hjemløse dyr en ny sjanse. Det antas at det finnes omlag 14.000 hjemløse hunder bare i Galati, og i tillegg til disse omlag 10.000 hunder som lever uverdige liv innestengt i bakhager og gårdsplasser. De lokale myndighetene og fabrikkeierne i Romanias byer løser ofte problemene med å avlive hjemløse dyr på bestialske måter – dyr henges i trær,

slås ihjel med stokker eller steiner eller gis giftsprøyter direkte i hjertet.

Folketro Størstedelen av Romanias befolkning anser hjemløse dyr for å være myndighetenes ansvar og velger selv å ignorere problemet. Den generelle holdningen er at dyr er eiendeler ,og særlig hunders nytteverdi er hovedsakelig knyttet til å beskytte hus og hjem. Det er vanlig å holde hunder fastlenket og gi dem minimalt med mat,

Kjemper for dyrene i Romania

fordi folketroen tilsier at det gjør hundene mer aggressive. Det er heller ikke vanlig å kastrere/sterilisere hunder og katter.

Dana Costin har viet sitt liv til å hjelpe Romanias hjemløse dyr, og grunnla i 2003 ROLDA – the Romanian League in Defense of Animals. ROLDA driver i dag to hjelpesentre, hvorav det ene i 2004 ble kåret til Øst-Europas beste. Begge hjelpesentrene har en ’no-kill’ policy.

Adopsjon av dyrDe hjemløse dyrene har små sjanser for å finne nye familier i Romania, fordi rumenere som skaffer seg dyr vanligvis velger en rasehund eller rasekatt i steden for å adoptere et hjemløst dyr. Alle dyr som adopteres bort fra ROLDAs hjelpesentre, er sterilisert/kastrert og har vetrinærattest, og for å oppmuntre folk i lokalmiljøet til å adoptere, tilbyr ROLDA gratis vetrinærbehandlig i hele dyrets levetid. Katter og små hunder har oftere en større sjanse for å finne en ny familie i hjemlandet, mens større hunder sjelden får denne muligheten. ROLDA jobber derfor også for å adoptere bort dyr over landegrensene. Organisasjonen arrangerer transport og kan ved behov også hjelpe til med å dekke transportkostnadene for dyr som adopteres til andre land i Europa. Noen heldige hunder har allerede funnet nye hjem blandt annet i Nederland, Ungarn, England og USA.

Vil endre folks holdningerDana kjemper utrettelig å få inn penger og materiell til å holde hjelpesentrene i drift. Hun har ved egen innsats overbevist Archelor Mittal – Romanias største stålfabrikk – om å slutte med avlivning av hjemløse dyr på fabrikkens område. I dag er Archelor Mittal ROLDAs største allierte og har bidratt med penger til både bygging og utstyr til ROLDAs nyeste hjelpesenter. Romania har ingen tradisjon for frivillighet, og dette gjør den daglige driften av ROLDA vanskeligere enn for tilsvarende organisasjoner i for eksempel Norge. Ingen er villige til å jobbe uten lønn, og selv ildsjelene som hjelper Dana med å skape en bedre fremtid for Romanias hjemløse dyr, forventer betaling.

Heldigvis har ROLDA i tillegg til Archelor Mittal, internasjonale sponsorer som bidrar med økonomisk støtte og utstyr, både privatpersoner og søsterorganisasjonene i Storbritannia og USA, og har planer om å utvide sin virksomhet til å favne hele Romania.

ROLDAs hovedsatsning er en pågående steriliserings-/kastreringskampanje for

hjemløse dyr i Galati i håp om en nedgang av antall hjemløse dyr som fødes hvert år. I fjor ble over 300 hunder sterilisert/kastrert og nesten 500 gatehunder fikk veterinærbehandling for sår, skader og sykdom. I tillegg jobber organisasjonen for å endre folks holdninger til dyr – blandt annet gjennom sammarbeid med de lokale avisene og egne kampanjer rettet mot skoleelever. De distribuerer faktaark og henger opp plakater for å informere om sterilisering/kastrering og vaksinering av kjæledyr. I tillegg har de nylig organisert en konkurranse i lokalavisen der dyrevenner ble oppfordret til å fortelle om hvordan deres kjæledyr har gjort livet bedre.

Romanias dyr har ikke tidligere hatt noen skikkelig lovbeskyttelse, men i år har en egen dyrevernslov som har strengere straffer for dyremishandling trådt i

Valper. Disse valpene er blant dyrene som får hjelp av ROLDA.

Adopsjon. ROLDA arbeider for å finne nye hjem til både hjemløse katter og hunder som organisasjonen har reddet fra et liv på gata.

kraft. Forhåpentligvis vil dette, i tillegg til organisasjoner som ROLDAs innsats og opplysningsarbeid etter hvert hjelpe til med å endre rumenernes holdninger til dyr. I mellomtiden har livet få lysglimt for Romanias hjemløse firbente, og det arbeidet som dyrevenner som Dana Costin gjør er det eneste håpet for tusenvis av triste skjebner som fortjener en sjanse til et liv uten sult, smerter og ensomhet.

Les mer om ROLDAs arbeid og hvordan du kan hjelpe på www.rolda.org.

DYRENES FORSVARER 2/0828

Møter døden i Beijing

Olympiske medaljer skal vinnes, tårer skal felles når nasjonalsanger spilles. Det er tid for OL i Beijing. Bak feststemningen råder fortvilelsen.

TEKST: LINDA ROGNLIILL. FOTO: SXC.HU

INGEN KOMMENTAR

Dyrebeskyttelsen Norge har ved to anledninger denne vinteren og våren forsøkt å få en kommentar fra den kinesiske ambassaden i Norge vedrørende artiklene om behandling av dyr før sommerens OL. Dessverre har vi ikke mottatt noe svar.

HVA DU KAN GJØRE:Send din protest til Kinas ambassade i Norge. Se www.dyrebeskyttelsen.no

DYRENES FORSVARER 2/08 29

- Setter fokus på barn og ungdom

Anne Lise Skoie er leder i Dyrebeskyttelsen Norges avdeling i Mandal. Hun setter opplæring av neste generasjon dyrevernere høyt opp på dagsorden.

ildsjelenBrenner for dyrene

Foto

: Dyr

ebes

kytt

else

n N

orge

avd

. Man

dal

Hvordan ble du engasjert i denne lokalavdelingen, og hva er din rolle?Jeg hadde stått som medlem i Dyrebeskyttelsen i en årrekke, først i Kristiansand, så fikk jeg brev om at jeg var blitt overført til Mandal da det ble startet lokalavdeling der. Men etter nesten et år som medlem der fikk jeg brev at Dyrebeskyttelsen i Mandal kom til å bli lagt ned om ingen meldte seg til å ta i et tak. Styret var oppløst, og det var ingen til å ta over.

Jeg møtte opp på krisemøte, vi fikk valgt et nytt styre, der jeg ble leder. Dette var i 2004, og siden har jeg sittet som leder.

Hva er de tre største dyrevernsutfordringene i ditt distrikt?Forebygge/informere ved å lære opp neste genrasjon dyrevernere. Vi har begynt å komme oss inn i skoler/barnehager og har blant annet delt ut spillet ”hunden blå” der vi har vært på besøk.

Kastrering/sterilisering og merking av katt. Nå står vi foran noen av de travleste månedene for Dyrebeskyttelsen, mye av det som kommer nå med dumping av

kattunger kunne vært unngått om folk hadde tatt mer ansvar og kastrert/sterilisert og merket katten sin.

Siden vi dekker ”landbrukskommuner” kommer vi også innom noen gårder.Og der står det ikke alltid like bra til. Den statelig kontrollen er jo ikke noe å skryte av, og spesielt sauehold er veldig dårlig noen steder.

Hvor mange dyr hjalp dere i fjor, og hva slags dyr var dette?I 2007 fant vi nye hjem til i underkant av 100 dyr, dette var primært katt. I tillegg kommer hund, kaniner og rotter.

Hva er deres oppfordring til dyrevenner i lokalmiljøet? ”Hjelpe oss og hjelpe” - meld dere inn i Dyrebeskyttelsen! Vi trenger også desperat flere fosterhjem til alle typer dyr, du kan melde deg som fosterhjem ved å sende oss en mail, eller gå inn på nettsiden vår under ”støtt dyrene” og fylle ut et skjema der.

Ser du et dyr som ikke har det bra, ta affære, meld fra.

Lokalavdeling: Avdeling Mandal Stiftet: 2003

Område: Mandal, Lindesnes, Marnardal, Åseral og deler av Lyngdal Medlemmer: 90

Hjelpesenter: Nei

Fjernadopsjon: Nei

Internett: www.dyrebeskyttelsenmandal.no

E-post:mandal@dyrebeskyttelsen.no

Forstå dyrene. Dyrebeskyttelsen Norges avdeling i Mandal arbeider for å bedre kommunikasjonen mellom barn og hunder ved å besøke barnehager og skoler med spillet “Hunden Blå”.

DYRENES FORSVARER 2/0830

Siste ordet

Ferie er et ord de fleste forbinder med noe positivt og hyggelig. Men for de firbeinte er det ikke alltid slik.

ved Karen L. Andersson, leder avdeling Oslo og AkershusIllustrasjon: Odd Harald Eidsmo

Det kan virke som om mange glemmer at de har dyr mens de planlegger ferien, og når det nærmer seg avreise kan det være for sent. Familie og venner er bortreist og kan ikke passe dyrene og pensjonatene er fulle. Så sitter man der og lurer på hva man skal gjøre.

Noen velger lettvinte løsninger som å reise og la dyret klare seg selv, andre setter dem ut i skogen eller i byen, eller ringer Dyrebeskyttelsen og påstår at de har fått allergi i familien. Man kan jo lure på hvor dypt følelsene for kjæledyret stikker når man så enkelt kvitter seg med dem.

Dessverre er det også slik at på hyttefelt rundt omkring i landet dukker det opp hjemløse dyr når høsten kommer og hytteeierne reiser hjem. Hvordan noen klarer å reise fra et dyr de har tatt til seg og hatt glede av om sommeren er ubegripelig. Er man ikke klar for å ta ansvaret med et dyr bør man ikke skaffe det i utgangspunktet. Man må også huske at om barna maser om katt eller kanin så er det foreldrene som sitter med ansvaret - ikke barna. Man bør tenke seg nøye om før man anskaffer kjæledyr, og være klar over at hunder og katter kan leve i 10-20 år. Dette medfører et stort ansvar og det er viktig at man er klar over dette før man skaffer dyr.

Dyrebeskyttelsen lokalavdelinger finner hver høst/vinter ”gjenglemte” katter på hyttefelt rundt omkring i landet. De mest ekstreme har vært så utmagret og dehydrert at veterinærene anbefaler avliving. Det er ikke hyggelig å finne utsultede dyr som har lidd i lang tid på grunn av menneskenes mangel på empati og ansvar. Ofte er grunnen til at folk kontakter oss at de synes synd på fuglene, men å gi katten mat det

vil de ikke.Dyrene som blir overlatt til seg selv i

ferien, får et liv i lidelse.Mange av dem er ikke skapt for norsk

natur og klima og et hjemløst dyr må skaffe seg mat og vann selv. Tilgangen er ikke alltid så god og kjæledyr som er vokst opp sammen med mennesker, og som har fått mat hele livet, er ofte dårlige jegere.

Vann finnes i sølepytter og vanndammer. Dersom det er tørt vær over lengre tid kan det bli vanskelig å finne vann, og om vinteren fryser vannet til is. Vannmangel kan gi nyre- og lever problemer i tillegg til at dyret blir dehydrert.

Skal man på småturer og tar kjæledyret med, må man ikke la det sitte i bilen i sol og varme.

Man bør heller ikke slippe ut dyret på fremmede steder da det kan gå seg bort. Tilbringes ferien på en hytte kan man prøve å ha sele på katten eller kaninen, da har man en viss kontroll på hvor de er. Det er viktig å huske at man ikke må gå fra dem og la dem være uten tilsyn, de kan bli hengende fast, skremt av andre dyr eller lyder, eller de kan vikle seg inn i busker og kratt. Husk at vannskålen alltid bør være full av friskt kaldt vann og lett tilgjengelig!

Ifølge loven er vi alle pliktige til å hjelpe dyr i nød. Ser du et dyr som lider så hjelp det. Prøv å finne ut om det bor i nærheten eller om det virker hjemløst. Observerer du dyret flere dager i strekk så gi det mat og

vann. Er dyret skadet ta det til veterinær. Hold øynene åpne og følg godt med der du ferdes.

Er du uheldig og mister dyret ditt må du handle raskt. Heng opp plakater i området den forsvant fra. Gi så god beskrivelse på som mulig, gjerne med bilde, og husk telefonnummer du kan nås på. Annonse i lokale aviser er også lurt og gjelder det katt, legg inn annonse på nettkatten.no. Bruker du bilde av katten så er folk ekstra oppmerksomme. Har du ikke mulighet til å gjøre det selv, få noen til å hjelpe deg.

Det er trist når et dyr kommer bort fra familien sin. Vi velger å tro at de aller fleste som skaffer seg kjeledyr, er glad i dem. Det er derfor Dyrebeskyttelsen anbefaler folk å ID-merke dyrene sine, Da er det et reelt håp om at de kan bli gjenforent med eier. Organisasjoner som driver med omplassering drukner i hjemløse dyr, spesielt i ferietiden. Det høye antallet kunne vært lavere hvis dyrene hadde vært ID-merket.

Vis deg som en ansvarlig dyreeier og sørg for feriepass til dyret ditt før du reiser selv.

Med ønske om en god sommer for to- og firbeinte!

DYRENES FORSVARER 2/08 31

Telefon/faks (f) Avdeling Kontaktperson/adresse E-post/nettside

41 23 00 15 Arendal Sølvi F. FløistadUlleråsveien 12, 4810 Eydehavn

arendal@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-arendal.com

95 92 41 37 Drammen Kristin FjeldPostboks 4109, 3005 Drammen

drammen@dyrebeskyttelsen.nowww.ddoo.no

97 66 31 36 Farsund Haldis QualePrestøyna, 4618 Kristiansand S

farsund@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsenfarsund.com

98 44 75 92 Finnmark Kirsten Skov,Apanesveien 65 D, 9512 Alta

finnmark@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsenfinnmark.no

48 06 69 78 Fredrikstad Jan Helge Skaug,Postboks 128, 1601 Fredrikstad

fredrikstad@dyrebeskyttelsen.nohome.no/dbf

90 23 90 9641 19 07 56

Hadeland Heidi Lærum,Postboks 75, 2717 Grue

hadeland@dyrebeskyttelsen.nowww.dbhadeland.org

69 18 45 02 Halden Heidi BärnholtOskleiva 44, 1786 Halden

halden@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsenhalden.no

90 97 67 20 Harstad Marit NilsenPostboks 455, 9484 Harstad

harstad@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-harstad.no

97 07 64 29 Haugesund Elisabeth EllingsenPb. 1525 Raglamyr, 5505 Haugesund

haugesund@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-haugesund.org

99 58 59 30 Hedmark Anne Linn HenriksenPostboks 1376, 2405 Elverum

hedmark@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-hedmark.no

95 45 77 76 Hordaland Inger Johanne GraffBekkjarvikveien 106 A, 5114 Tertnes

hordaland@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsenhordaland.org

90 75 54 19 Kristiansand Arnfrid RobstadKolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

kristiansand@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

93 84 86 39 Lillehammer Nina JørstadPostboks 15, 2601 Lillehammer

lillehammer@dyrebeskyttelsen.no www.db-lillehammer.org

38 26 51 5745 05 80 04

Mandal Anne Lise SkoieSkoieheia 197, 4516 Mandal

mandal@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsenmandal.no

75 15 24 1691 88 93 20

Mo i Rana Aud ØverdalMyraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

moirana@dyrebeskyttelsen.no

48 07 01 45 Møre og Romsdal Cathrine Engen AvsethGiske, 6052 Giske

moreogromsdal@dyrebeskyttelsen.nowww.dbmr.no

45 09 54 47 Nordland Marit HeggelundSkansen 16, 8250 Rognan

nordland@dyrebeskyttelsen.no

23 13 45 4523 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus Karen L. AnderssonPostboks 2511 Solli, 0202 Oslo

osloogakershus@dyrebeskyttelsen.nowww.dooa.no

61 23 02 62 Otta Magnhild HerangerBotten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95 Ringerike Heidi HalvorsenVeme, 3534 Sokna

ringerike@dyrebeskyttelsen.nowww.dyr-ringerike.com

94 15 20 08 Sandnessjøen Veronica PettersenÅsgata 38, 8800 Sandnessjøen

sandnessjoen@dyrebeskyttelsen.nowww.shod.nu

41 35 62 7695 22 26 37

Sogn og Fjordane Anita I LidaOliverlægda 23, 6800 Førde

sognogfjordane@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-sfj.no

51 53 47 1651 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland Kari MillsPb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

sor-rogaland@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-sfj.no

95 02 57 6190 52 40 47

Tromsø Therese Simonsen RyePostboks 493, 9255 Tromsø

tromso@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-tromso.no

95 22 52 75 Trondheim og omegn Tori Janne SvarliaunetPb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

trondheim@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsen-trondheim.no

33 07 08 0033 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten Mai Grete HaraldsenPauliveien 190, 3185 Skoppum

tonsberg-horten@dyrebeskyttelsen.nowww.dbth.no

Kontaktpersoner

45 26 77 61 Toten Tove LafjellRute 511, 2848 Skreia

toten@dyrebeskyttelsen.nowww.tovelafjell.no

Adresser

Foto

: Tan

ya H

anza

lovà

Wib

ye

Retur:Dyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 Oslodyrebeskyttelsen.no T: 23139250

B-POST ABONNEMENT

JA, JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap:

Hovedmedlemskap kr. 250 Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200 Ungdom/student (13-26 år) kr. 200 Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100

Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under.

Navn:Adresse:Postnummer/-sted:E-postadresse:Telefon:Fødselsdato:

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DYREBESKYTTELSEN NORGESvarsending 12650090 OSLO