Kontaktinformasjon side 13 • Kalender side 16

5/08 - et magasin for Skjold Menighet med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Drømmenom nytt flygel starter på fabrikken side 2-3

Biskop Ole går av- Dette er en høytideligstund, sa jeg første gangjeg ba om honnørbillett,ler Ole D. Hagesæther. 3. oktober fylte han 67 år.Les avskjedsintervjuetmed biskopen på side 6-7

Møtte Jesus i PeruØystein Braaten regnetseg mange år som budd-hist før en opplevelse iPeru gjorde at han endteopp som statskirkeprest.Men han understreker atbuddhismen har gitt myelivsvisdom og inspirasjon.

Side 8-9

Kirketegneren Arkitekt Helge Hjertholmer en mann som virkelighar satt preg på prostietskirker: Han tegnet bådeSøreide og Bønes kirker,men hva ligger bak despennende utformings-valgene? Side 10-11

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:10 Side 1

2 oktober 2008

Tegn nr 5, 2008. Bladet utgis av menighetsrådet i sam-arbeid med BKF og de andre menighetene i Fana, ogsendes til alle hjem i menigheten. Vi tar med glede imot artikler av ulike slag og gjerne tips til reportasjer.Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller påe-post: tegnt@broadpark.no.

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.Lokalredaksjon: Bjørn Moe. Lokal kontaktinformasjon: Se side 13Sentralredaksjon: Kun henvendelser angående stoff til bladet. All annen kontakt: se side 13.Redaktør: Jan Hanchen Michelsentlf. 55 23 25 47 - 906 87 317. E-post: post@dragefjellet.noJournalist: Magne Fonn Hafskortlf. 55 39 04 40 - E-post: eyecu@online.no

Annonser, lokalsider: Kontakt lokalredaksjon.Annonser, fellessider (side 5-12): Kjell-Erik Wiborg - mob: 977 58 695, e-post: kje-wi@online.no Grafisk produksjon: Dragefjellet: tlf. 55 23 25 47 - 906 87 317 - e-post: post@dragefjellet.no Filer over 5 mb sendes: jan.hm@frisurf.noTrykk: Grafisk Trykk, Straume

Stoffdeadline neste nummer: mandag 10. nov.Utgivelsesdag neste nummer: tirsdag 25. nov.

BIRKELAND • BØNES • FANA • SKJOLD • SLETTEBAKKEN • STORETVEIT • SØREIDE

Menighetsbladene i Fana

18. oktober gikk start-skuddet for Skjoldmenighets flygelprosjekt!

AV GURO ROTEVATN BUDER

Da spilte Ketil Bjørnstad på et flun-kende nytt Schimmel flygel utlånt avBergen Pianoforretning, og Kulturut-valget startet innsamlingsaksjonen slikat menigheten så snart som mulig kankjøpe dette flygelet.

Godt bruktePianoene i Skjold kirke og menighetslo-kaler bærer preg av aktiv bruk, både i lø-pet av de ti årene vi har hatt kirken, og itiden før. Tiden var moden for å starteprosessen med å skaffe et nytt instru-ment til kirkerommet. Både kulturut-valg, menighetsråd og stab var enige omat et godt flygel ville være optimalt. Me-nighetsrådet gjorde vedtak, og gav kul-turutvalg og kantor mandat til å jobbevidere med saken.

Etter flere runder med prøving av uli-ke merker, samt konsultasjon av for-skjellige fagfolk, fremsto Schimmel somet meget godt alternativ, med god spil-lemekanikk og varm, fyldig klang.

På fabrikkenPå grunn av begrenset oppbevaringska-pasitet hos pianoforretningen, fikkundertegnede være med til fabrikkenfor å håndplukke det instrumentet jegmente ville være best egnet. De siste da-gene i september ble dermed brukt til åreise til Braunschweig i Tyskland for åprøve flygler. Det var en stor opplevelseå få omvisning på fabrikken, og å få sealle operasjoner som må til før man haret ferdig flygel. Klaviaturer hang på sta-tiv, flygelrammer var i press for å få fa-songen sin, pianoer sto stablet og ventetpå nok en stemming før de skulle sendesav gårde til forretninger over hele ver-

den… Det var moderne teknologi ikombinasjon med tradisjonelt hånd-verk av ypperste klasse, og jeg fikk virke-lig opplevelsen av kvalitet i alle ledd.

Etter omvisningen ventet en lang rek-ke med flygler på å bli prøvespilt. Detvar tre eksemplarer av den modellen vihadde sett oss ut, men det var også frittfram for å prøve både det lille stueflyge-let og det store konsertsalflygelet. Enutrolig opplevelse å gå fra flygel til flygelog merke hvert instruments egenart. Oget privilegium å få lov til å velge det bes-te blant tre gode instrumenter. Faktiskvar meningene til pianoteknikeren fraBergen Pianoforretning, fagfolkene fraSchimmel og undertegnede veldig sam-stemte om at dette ene instrumentetskilte seg positivt ut.

Flygelet snaBetraktningAV ARNE BREKKE

«Skal du elske Gud som du ikke kan se, må duførst elske mennesket som du kan se», sa degamle kelterne: Det handler om å se Gud i sin nes-te. Det handler om å være bevisste på å se etterGud i ansiktene vi møter. Se at mennesket er merenn seg selv, på en måte sammenvevd med ska-peren. Se «skatten i leirkaret» tross sin skjørhet.Se etter menneskets gaver og muligheter.

En sannhet evig aktuell – ikke minst i vår tid hvorlivssyns frontene hardner til. Det gjelder «å sehverandre» før en tillater seg å snakke om «deandre».

Jacob beskriver sitt møte med sin bror Esau: «Dajeg så ditt ansikt, var det som jeg så Guds eget an-sikt, så vennlig var du mot meg.» Vi menneskerhar så mange masker, men det er ikke våreegentlige ansikter, vi skal lete etter de sanne an-siktene og ikke gå forbi!

I Bibelen ser vi at ilden var symbolet på Guds-nærværet. For kelterne var ilden også symbol påkjærlighet, omsorg, diakoni. Kelterne var kjentfor å ha mange hverdagsbønner som de tok med ipraktiske gjøremål. En bønn ba de når de tente ildom morgenen. Vi kan kanskje tenke oss at vi berden nå vi tenner et lys i løpet av morgenen:

Når jeg tenner ild på åren denne morgenen, ber jeg om at flammen fra Guds kjærlighet må

brenne i mitt hjerte og i hjertet til alle jeg møter i dag.

Jeg ber om at verken misunnelse eller ondskap, verken hat eller frykt må kvele flammen.

Jeg ber om at verken likegyldigheteller handlingslammelse, verken forakt eller stolthet

må strømme som kaldt vann over ilden.Må i stedet en gnist fra Guds kjærlighet

tenne kjærligheten i mitt hjerte, slik at den kan brenne klart hele dagen.

Og la meg få varme dem som er ensommeeller de som har kalde og livløse hjerter,

slik at alle kan kjenne hvilken trøst Guds kjærlighet gir.

Gud bryr seg om hver enkelt av oss, men han øn-sker at vi skal være hans ører, hender og føtter.Gud bryr seg. – «Han bryr seg gjennom oss»,sier kelteren. ●

Kantor Guro fikk en fin omvisning hos Schimmel iBraunschweig av fabrikkensproduksjonsleder.

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:10 Side 2

3 oktober 2008

Glimt fra julemessen i 2003.

Få med deg julemessen!Det bli julemesse i Skjold kirke lørdag 29.november. Salgsdisk, kafé, aktiviteter ogfiskedam for barna hele dagen.

Program:10:00 Åpning 10:30 To grupper fra Søråshøgda barnekor11:30 Åretrekning12:00 Grøtserveringen starter12:30 Åretrekning13:00 Skjold kirkekor 13:30 Åretrekning14:30 Cantus 15:00 Trekning av julemesselotteriet

Mange gode krefter kommer for å opp-tre, men skal det bli en julemesse og ikkeen konsert trengs det også andre bidrag.Gevinster til åresalget, kjøp noe du selvkunne ha lyst til å vinne så faller det heltsikkert i smak også hos andre. Videretrengs det til salgsdisken hjemmestrik-kede sokker, sydde forklær, dukketøy, ju-lepynt…., hjemmebakte julebrød, juleka-ker eller annet godt på pyntede glass. Altdu kan komme på som du kan lage og an-dre vil kjøpe. Tingene kan leveres i kirkenfredag 28. november fra kl 18:00 og ut-over. Har du noe du vil gi, men kan ikkekomme fredag 28. november, så ta kon-takt med Ellen E. Fasmer tlf 55 13 31 09,så finner vi en løsning. Det er også mulig ålever tingene på menighetskontoret.

Loddsalget for julemesselotteriet set-tes i gang i disse dager, ta vel i mot våresmå og store loddselgere i dagene fram-over. Bøkene er stemplet med Skjold me-nighets stempel. Loddene koster somvanlig kr 5,00. Trekningslisten kommer imenighetsbladet. Møt opp i Skjold kirkeog gjør 29. november 2008 til en super ju-lemessedag med mye trivelige folk oggod stemning. ●

nart på plass

Nå gleder vi oss til å ta instrumentet i bruk,og håper vi klarer å finansiere det såpassraskt at det bare kan bli stående i kirken.Kirkelaget har lovet å komme med et bety-delig beløp, noe som gjør at vi har en godstartkapital. Noen gaver er også alleredekommet. Et eventuelt overskudd av arran-gementene under Kulturdagene går selvføl-gelig til flygelet, og kulturutvalget vil jobbefor å skaffe sponsormidler. Likevel er vi heltavhengige av gaver i alle størrelser for å tilsammen nå sluttsummen på ca 300.000 kr.Vi håper og tror at mange vil ønske et flygel iSkjold kirke velkommen, et instrumentsom vil komme hele lokalmiljøet til gode,og takker på forhånd for alle bidrag. ●

Har du lyst til å gi en gave til nytt flygel?Konto: 1644 21 60035, giro merkes «flygel».

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:10 Side 3

4 oktober 2008

Vi ønsker igjen velkommen til enhyggelig avslutning på uken, ogen fin og sosial inngang til helgensom kommer.

Fredag 21. november er det igjen ukeslutt. ISkjold kirke. Det blir felles middag for helefamilien, aktiviteter for barna, kafe for devoksne og en kort felles avslutning. ●

Priser: Barn kr.30.-, Voksne kr. 50.-, Familie Kr. 150.- Velkommen

Ukeslutt for både store og små

AV HARALD JACOB HOLTET, KANTOR

Dette blir en kveldskonsert med flere klas-siske korperler. Repertoaret bærer med segpreget av Allehelgenssøndagens budskapom den himmelske herligheten, et budskaptil håp og trøst.

På programmet står blant annet JohannSeb. Bachs koralsats fra kantate nr. 147, ensats mest kjent under tittelen «Jesu Joy ofMan’s Desiring», samt flere korstykker fra

det romantiske korrepertoaret; «He wat-ching over Israel» fra Mendelssohns orato-rium «Elias» og César Francks «Panis ange-licus».

Foruten Birkeland kirkes kantori og Fanakammerorkester, vil vi få anledning til åhøre harpisten Turid Kniejski, som vil ak-kompagnere i tre forskjellige korverk; der-iblant i Gabriel Faurès vakre «Cantique deJean Racine» for kor, harpe og strykere.Konserten kan ellers by på et par verker

med lokal tilknytning, der det ene de erskrevet av Håkon Helland; motetten «Dugode og tro tjener». Orkesteret vil for øvrigbidra med musikk fra eget repertoar, undersin leder Olav Stordal.

Publikum kan i det hele tatt vente seg enkonsert med flere vakre perler fra den klas-siske musikklitteraturen. Det er vårt ønskeat mange finner veien til Birkeland kirkedenne kvelden – til en konsert med en lyshimmeltone i en ellers mørk høstkveld. ●

Over: Simon Hallingstad og Andrea Aulin holder takten under sanglek for de minste.

Noen glimt fra ukeslutt i september. Tv. Praten går mens vi venter på maten. Over: Tre som var klar for å få seg en matbit i kirken: PederAugust T. Egaas, Oliver Skogesal, Eivind H. Smedal. ALLE FOTO: BJØRN MOE

Klassiske korperlerAllehelgenssøndag 2. november kl. 19.00 invitererBirkeland kantori sammen med Fana kammerorkester til konsert i Birkeland kirke.

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:10 Side 4

5 oktober 2008

Norge er et av de rikeste land iverden på materielle goder. Menhvordan tar vi vare på de åndeligeverdier?

AV ARKITEKT HELGE HJERTHOLM

De fleste er døpt og lar sine barn døpe. Dakan de med rette kalle seg kristne (i motset-ning til andre troende). Mange vil ta varepå vår kristne kulturarv – i vårt menneske-syn, i litteratur, musikk, billedkunst, arki-tektur m.m. Dette forutsetter at de kristneverdier holdes levende og leveres videre fraslekt til slekt.

Nå er den kristne forkynnelse tatt bortfra skolen og erstattet med en innføring ireligionene. Denne kunnskap er verdifullfor forståelse og sameksistens mellom for-skjellig troende mennesker, men teoretiskviten skaper ingen tro. Kun når kunnska-

pen formidles i en trossammenheng ska-pes det tro. Budskapet er ikke noe vi har ioss selv. Det er Guds gave som vi må ta imotfor å kunne bringe det videre.

«Hvorledes skal de kunne tro på en de ikkehar hørt om? Og hvorledes skal de kunnehøre uten at noen forkynner? Og hvorledesskal noen kunne forkynne uten først å bli ut-sendt?» (Rom.10:14-15).

Mange foreldre vil gjerne at deres barnskal få en kristen barneoppdragelse, mende mangler ordene, begrepene, innholdet –kanskje fordi de selv ikke har fått det over-levert. Her har kirken – alle de som harmottatt «det glade budskap» – et ansvar forå bringe det videre.

I denne sammenheng kan kirkebyggene

være tjenlige redskap. Barne- og ungdoms-arbeid, et godt oppvekstmiljø med verdi-normer, konfirmantarbeid, foreldrear-beid, studiegrupper for voksne, kulturar-rangementer, eldresamvær og forskjelligeformer for gudstjenester er situasjonerhvor Guds ord kan bringes videre.

Kirken må i større grad overta den for-kynnende trosopplæring som skolen tidli-gere hadde. Til det trengs det personell ogegnede lokaliteter med gode moderne hjel-pemidler til trosformidlingen.

På Bønes har befolkningen, med inn-samling og dugnadsinnsats, selv klart åbygge en kirke. Alle hverdagsaktiviteter harmåttet foregå i kirkerommet. Selv om detteikke har vært tilfredsstillende, har likeveldet at man har fått et sted å være, skapt såmange aktiviteter at kapasiteten er sprengt.Det er derfor gledelig og på høy tid at mannå kan gå i gang med 2. byggetrinn, somskal gi plass for alle hverdagsaktiviteter. ●

Kultur-

• Søreide torsdag 23. okt kl. 20:Hauge/Tveit-program v/ReidunHorvei, Einar Mjølsnes og GeirBotnen. Bill. Kr. 100/50 v/inng.

• Skjold, fredag 24. okt. og • Slettebakken, søndag 26. okt:Prest Olaf Hillestads «Rytme-gudstjenster» i «Kjellerkirken»trakk ungdom fra hele Bergenpå 60-tallet, og det er tydeligeforbindelseslinjer mellom dis-se og tensing-bevegelsen.Denne helgen vil Skjold ogSlettebakken menigheter settefokus på fenomenet «Rytme-gudstjeneste» og Olaf Hille-stad. II Skjold inviterer kulturut-valget til møte fredag kl. 19.

Johan Arnt Venaas forteller omOlaf Hillestad. Salmer fra ryt-megudstjenestene blir presen-tert, og fenomenet satt underdebatt. I Slettebakken kirke søndag kl.19.30 skal det være «Rytme-gudstjeneste» á la 1965.I bandet spiller bl. a. Per Erik-sen, Dag Utle, Eivind Hetlevikog Olav Baarøy, slik de gjordedet på 60-tallet. Prest: BjørnNygaard, også han ivrig delta-ker i 1965.

• Storetveit kirke 25.okt. kl. 21.Konsert m. Anne Grethe Preus.

• Fana kirke, 26. okt. kl 11. Av-skjedsgudstjeneste for og medbiskop Ole D. Hagesæther.

• Fana menighetssenter, søn-dag 26. okt. kl 19: Jim Reeves-konsert med songevangelistEdgar Paulsen.

• Skjold kirke, søndag 2. nov. kl 11. Gudstjeneste med «Alle-helgensmesse» av Egil Hov-land og Olaf Hillestad. Medvir-kende: Cantus, Guro RotevatnBuder (orgel) og seks messing-blåsere. Dir.: Anne RandineØverby.

• BBønes kirke, søndag 2. nov.kl.18: Innvielseskonsert for nytt flygel.

• Birkeland kirke, søndag2.nov. kl.19. Konsert med Birkeland kantori og Fana kammerorkester.

• Bønes kirke, tirsdag 4. nov.kl.19.30. «Aktuelle bøker om tvil og tro» . Temakveld v/ AsleDingstad.

• Slettebakken, lørdag 8. nov.kl 1130-1200: Menighetens dagi i menighetssalen og kirken.

• Fana kirke, søndag 9.nov. kl 19. Konsert med Øyvind Vedvik (fløyte), Gjermund Mildestveit (orgel) og elever fra Musikkgymnaset .

• Storetveit kirke, søndag9.nov. kl 19.30. Konsert medLoddefjord Sangforeningm/flere.

• Birkeland kirke, onsdag12.november kl.19.00. Salme-kveld, med pres. av salmer fraden nye samleboken.

• Slettebakken kirke søndag 23 nov. kl 11.00 og 19.30:Motettkoret 20 år. Sang underformiddagens gudstjeneste ogjubileumskonsert om kvelden.Gjenhør med noen av korets«glansnumre» og korsangerefra disse årene vil sammendanne «jubileumskor» ellerdelta som solister.

Feil forfatterSide 5-andakten i forrige utgave (nr 4.2008) var skrevet av Birkeland-kapellan Eiel Holten (bildet), og ikke av menighetens sogneprest, Ivar Braut. Vi beklager feilen.

Leserbrev: Trosopplæring i kirken «Mennesket lever ikke bare av brød,

men av hvert ord som går ut av Gudsmunn» (Matt.4:4).

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:30 Side 5

6 oktober 2008

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

– Jeg trives med lederskap, sier Hagesæther,14 år etter at han overtok bispekåpen fra PerLønning. – Men jeg lengter tilbake til den fortroligesamtalen.

Rop på tydelighetHjertet henger fortsatt fast i bispetjenesten,og han innrømmer at det er vemodig å gå av.

– Jeg er blitt veldig glad i menighetene hervest. Samtidig har jeg også hatt ansvaret forSjømannskirken, som er en kirke med laveterskler, gjestfrihet og et inkluderende guds-tjenesteliv. Det har gjort noe med meg sombiskop å få oppleve denne romslige kirkevir-keligheten ute.

Hjemme merker han et rop på større tyde-lighet fra biskopen.

– Slik må det også være, sier han ettertenk-somt. – Men livet er ikke alltid svart og hvitt.Selv trives jeg aller best i det uferdige og hjel-peløse. Der kjenner jeg at jeg har mest å gi.

ToleranseKirkemøtets vedtak om homofile i vigsledestillinger ble til nettopp gjennom et slikt ropetter tydelighet.

– Mange her vest har kjent en uro over ved-taket. Jeg kjenner meg i slekt med denne uro-en selv, men jeg har et prosjekt om å holdedenne kirken sammen, sier han, og holderopp to åpne hender. – Det må ikke være slikat toleranse bare tåler det som er nytt. I dissedager må vi ta særlig vare på dem som kjen-ner seg forpliktet av kirkens tradisjonellesyn.

Savner langsomhetenTil tider synes han at bispekåpen har værttung å bære. Derfor blir det også godt å leggeden av seg sammen med ansvaret som frem-skutt leder og symbolfigur.

– Hva skal du bruke pensjonisttilværelsentil?

Han ser ut vinduet fra kontoret i Strandga-ten, hviler hodet i hendene. Det blir stille enstund før han svarer.

– Mitt første prosjekt er å gjenerobre lang-somheten. Så vil jeg åpne meg for oppgaversom kommer.

I fjor flyttet ekteparet Hagesæther til Knar-vik, og den avtroppende biskopen har allere-de fått flere henvendelser fra menigheten der.

– Jeg skal være med og få opp en kirke iKnarvik. Men mest av alt ønsker jeg å gå inn isjelesorgarbeid.

Tro og håpHagesæther har undervist i sjelesorg i syv årpå Menighetsfakultetet, og har vært lærer forflere av prestene i Fana.

– Mitt arbeidsfelt har alltid vært i skjæ-ringsfeltet mellom sjelesorg og psykiatri. Detgår på det sårbare livet vårt. Der er tvilen ogangsten tvillinger, og det kan være uklart hvasom er åndelig og hva som hører til psyken.

– Kan man si at tro er en sinnstilstand?– Nei. En sinnstilstand handler om følel-

seslivet vårt. Troen ligger ikke der, men ermer en grunnholdning, en overordnet måteå ramme inn hele livet på.

– Er troen en måte å møte livet på?– Det vil jeg si. Og når troen har håpet som

parkamerat, da står man godt rustet.

Skaperverket liderSlike parkamerater står sentralt i biskopensengasjement for en bedre klode. På bispe-dømmekontoret har han for tiden to medar-beidere som arbeider med miljøvern og rett-ferdig handel.

– Vi er nødt til å stille opp for skaperverket.Naturen ble gitt oss i gave for at vi skulle for-valte og utvikle den, ikke forsøple og utnytte.Det er et ran når vår generasjon stjeler res-surser som hører fremtidige generasjoner til.

Global fordeling og fattigdomsproblema-tikk henger nøye sammen med dette.

– Konflikten mellom nord og sør på klo-den er noe vi er nødt til å ta konsekvensen av.De i sør vil ikke lenger finne seg i å være søp-pelplass for oss som lever her i nord. Da ten-ker jeg både på luftbåren forurensing – ogmenneskebrakte avfallsdeponier.

Kirkens nødstoppBiskopen advarer mot et scenario der de fat-tige i sør starter en folkevandring mot nord.

– Da får vi helt andre spørsmål å forholdeoss til enn det den nåværende asylpolitikkenmå ta stilling til.

– Kirken blir noen ganger brukt som til-

fluktssted for asylsøkere. Hva tenker du omen slik bruk av Guds hus?

– Jeg opplever det som en frukt av sannkristen nestekjærlighet, sier han.

– Men erfaringen har vist at det ikke ernoen god løsning når oppholdet blir langva-rig. Kirkeasyl fungerer best i kritiske tilfeller,der det kan være et nødstopp inntil flykt-ningene har funnet ut av sin egen situasjon.

Glad i FanaBirkeland menighetshus ble brukt i et sliktformål for rundt ti år siden. Det overraskerikke biskopen.

– Fana er et av de områdene som jeg harlært å bli glad i. Det utføres veldig mye godtmenighetsarbeid i bydelen, fortsetter han, ognevner Skjold, med den åpne folkekirkepro-filen, Sædalen, der kirken er helt i forkant idet samfunnet skal sette seg, Søreide, med etmylder av aktiviteter knyttet opp mot kirke-huset og menighetssalen, Slettebakken ogStoretveit, som har en helt spesiell lederut-vikling på ungdomssiden, og Bønes, nærmil-jøet som bygget sitt eget kirkehus. – Så er detFana, alles mor, med en kulturåpen kombi-nasjon av modernitet og tradisjon.

– Slik er detHagesæther kommer tilbake til Birkelandmenighet, og nevner både Det gule huset ogmåten gudstjenestene og det diakonale ar-beidet bygger opp under familien på.

– Det har gjort inntrykk på meg å se hvor-dan de klarer å holde en så gjennomarbeidetprofil når det er så utrolig mange menneskerå ta vare på, sier han.

Selv tråkket biskopen sine første barnesko inabobydelen vår Arna, men vokste oppmellom fjellene på Rjukan. Størstedelen avsitt voksne liv har han levd på Østlandet. Såble han kalt tilbake til Bergen – som biskop.

– Jeg hadde allerede sagt nei til andre – menda Bergen kom opp, sa jeg ja.

– Hva er det med denne byen?Han smiler.– For mitt vedkommende sitter Bergen i ge-

nene mine. Jeg kjenner meg i slekt med vest-lendingen. Hvor jeg enn er, så sier jeg at Ber-gen er Byen foran andre steder. Slik er det. ●

Om avskjedsgudstjenesten: Se side 5

Ole D. Hagesæther takker av etter 14 år som Bjørgvin-biskop

– Imponert over Fana– Det er et diakonalt innsteg i Fana prosti som jeg gjerne skulle sett andre steder også, sier biskop OleDanbolt Hagesæther (67), som nå ser frem til en pensjonisttilværelse der han gjenerobrer langsomheten.

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:30 Side 6

7 oktober 2008

Har oppmerksomheten rundtbarn i kirken gjort noe medbiskopen selv? – Er det noe jeg ønsker skal bliigjen etter meg, er det atBjørgvin bispedømme harbarn i sentrum både i gudstje-nesten, undervisningen ogmenighetsarbeidet. Ingentingrører meg mer enn når folkpresenterer meg som barne-biskopen.

Har Norge en statskirke i eneller annen form om ti år? – Om ti år har vi et helt nytt for-hold til Staten. Vi kommer til åutnevne våre egne ledere, ogfremstå ennå tydeligere som

et fritt trossamfunn. Men jeghåper at kirken fortsatt skalvære en viktig samfunnsaktør,og at vi skal ha rom for folkmed en uferdig tro.

Hva er biskopens mening ominnføringen av RLE-faget iskolen? – Jeg synes at livssynsformid-lingen blir for bleik, uten tyde-lige veimerker når barna skalfinne retning for livet sitt. Der-for er jeg utrolig glad for at vifår opp en egen trosopplæringi kirken nå, med støtte fraStortinget. Prosessen erallerede i gang – og vil værefullt utbygget om fem år. ●

«Til barnebiskopen»

MÅLSETTING: – Dette er en formule-ring av min personlige visjon, sierbiskop Hagesæther om den vakreveggtavlen som henger sentralt påkontoret hans i Strandgaten 198. – Jeg har gitt den videre som en mål-setting for hele bispedømmet.

Ole D. Hagesæther:1965: Cand. theol. vedMenighetsfakultetet

1966: Praktisk teologiskseminar

1967: Ordinert somprest

1967: Vikarprest iBjørgvin

1969: Kallskapellan iSunndal

1972: Sykehusprest vedDiakonissehusets syke-hus (Oslo)

1974: Fakultetslektor ipraktisk teologi ved Me-nighetsfakultetet

1980: Sokneprest i Hol-men (Asker kommune)

1989: Sokneprest iNordstrand og prost iSøndre Aker prosti

1994: Biskop i Bjørgvin

Menighetene i Fana fikk anledning til å sende innspørsmål til biskopen i forkant av vårt intervju.Birkeland menighet tok i mot utfordringen:

DEN VESLE TRUA: – Bar-netroen er en forankringsom holder hele livet sam-men, sier biskop Hagesæt-her. – Den har en grunnleg-gende tillit, samtidig somden åpner seg for noensom er større enn oss.

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:30 Side 7

8 oktober 2008

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Braaten er en søkende sjel, og regnet segmange år som buddhist. Opplevelsen i Perugjorde at han endret kurs, og han er nå presti Den norske kirke.

Kristen meditasjonMenighetsbladet møtte Øystein Braaten

etter et gripende foredrag han holdt i Sørei-de kirke nylig, og traff en svært åpenhjertigprest som virket adskillig yngre enn sine 52år.

– Buddhismen har gitt meg mye livsvis-dom og inspirasjon, forteller han. – Spesieltlæren om å være nærværende som mennes-ke. Meditasjonen ble en praktisk måte til ådisiplinere meg og leve ut min åndeligelengsel på.

– Mediterer du fortsatt?– Jeg sluttet med det i en periode etter at

jeg ble en kristen, men er nå begynt medkristen meditasjon.

Taler i stillhetenEn buddhist mediterer for å nå opplysningeller nirvana. Kristen meditasjon har ikkenoe slikt mål.

– Jeg åpner meg for den Gud som taler istillheten, sier Braaten poetisk. – Meditasjo-nen blir da mer som en bønn, en måte å fåkontakt med Gud på.

– Er det noen likheter mellom budd-hisme og kristendom?

– Begge religionene er opptatt av lidelsensproblem. Livet er lidelse så lenge du er bun-det til det gjennom begjær, sier Buddha, oglærer folk å meditere for å endre sinnelag.Den hellige åttefoldige veien endrer fokus,og er en måte å gå ut av livet på gjennom me-ditasjon. Den kristne tilnærmingen handlerom at Jesus lar seg selv korsfeste på våre veg-ne, og slik tar verdens lidelse på seg.

NærværDen Jesus som Braaten er blitt kjent med, ta-ler mot materialismen, og ber oss elske Gud

og nesten først. «Dere skal ikke samle skatterpå jorden» sier han i Bergprekenen(Matt.6:19).

– Var Jesus inspirert av buddhismen?– Jeg tror ikke det. Midtøsten var et knute-

punkt på den tiden som nå, og retningerinnenfor gnostisismen var nok påvirket avbuddhismen. Men jeg tror at Jesus var genu-in. Han var først og fremst påvirket av sin jø-diske samtid, og presenterer seg som Messi-as i jødisk tradisjon.

Et mål innenfor buddhismen er å værenærværende i øyeblikket, noe som Braatenser på som en viktig fellesnevner mellom deto religionene.

– Jesus snakker om noe av det samme iBergprekenen, sier han. – Det mest nærvæ-rende mennesket jeg kan tenke meg, er Jesus.

Dagen musikken dødeØystein Braaten opplevde et slikt nærvær4000 meter over havet, mens han var påjakt etter et mystisk bortgjemt kloster

Jaktet på bortgjemt tempel:

MøtteJesus

ÅNDELIG REISE: – En reiseskildring i troens landskap, sier Øystein Braaten om sin bok «Denblå månes dal» (Verbum forlag), som handler om forfatterens vei fra søkende ungdom og over-bevist buddhist på 70-tallet til prest i Stranda menighet på Sunnmøre i dag. Boken kan bestillesdirekte fra forfatteren. Bakgrunn: Maleri av Bjørg Bondevik i Søreide kirke.

– Jeg har noen ganger tenkt over om dette virkelig harhendt meg, sier Øystein Braaten (52), som hadde en sterk religiøs opplevelse i Peru for 27 år siden – 4000meter over havet.

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:31 Side 8

9 oktober 2008

i Peru som han hadde lest om i boken «Se-cret of the Andes» av den amerikanske for-fatteren og mystikeren George Hunt Willi-amson (1926-86).

– Boken fortalte om et hemmelig klostermed røtter tilbake til det sunkne landet At-lantis, sier han. Klosteret skulle befinne seg i«Den blå månes dal», like nord for Titicaca-sjøen i Peru. Boka sluttet med en oppfor-dring til å selge alle eiendeler og reise ut påleting etter klosteret med Gud som veiviser.Braaten bestemte seg for å finne klosteret, ogfikk barndomsvennen Lasse med på ferden.

Reisen begynte noen dager etter at John Len-non ble drept i New York 8. desember 1980.

Innhyllet i lysEtter å ha reist i en månedes tid, forelsketLasse seg i en jente han traff i Lima, fortellerBraaten. – Han ville dyrke kjærligheten, såjeg fortsatte reisen alene.

Letingen etter klosteret brakte ham stadighøyere opp i Andesfjellene. En morgen sattehan seg som vanlig ned for å meditere etteren lett frokost. Omgitt av snødekte topperviste dette seg vanskelig å få til. Så skjeddenoe underlig.

– Jeg ble på en måte innhyllet i et lys, ogble fylt av et gudsnærvær, forteller han.

– Alt ble sterkere rundt meg. Natu-rens farger strålte i en lovprisning avSkaperen. Aldri før eller siden har jegopplevd noe lignende. Så følte jeg at Je-sus snakket til meg.

«Følg meg»Øystein Braaten vet ikke om stemmen

kom innenfra eller utenfra, men budskapetvar klart og tydelig.

– «Jeg er veien, sannheten og livet.Følg meg», sa stemmen.

– Ble du redd?– Nei, det var en god opplevelse. Noen

ganger har jeg tenkt over om dette virkelighar hendt meg. Jeg ble på en måte samtidigmed disiplene. Det jeg hadde lest i bibelenble sterkt og nærværende som en virkelig-het.

– Opplevelsen forandret deg?– Den forandret kursen, sier han etter-

tenksomt. – Det føltes ikke lenger viktig å finne det

bortgjemte klosteret. ●

ALLTID UNG: Bob Dylan skrev denne til sin sønni 1972, sa Øystein Braaten til rundt 30 fremmøttei Søreide kirke, før han åpnet foredraget med sinegen gjendikting av sangen «Forever Young». – Den handler om å følge sine drømmer.

MØTTE MARSBOERNE: Det hemmeligeklosteret i Andesfjellene er beskrevet i bo-ken «Secret of the Andes» av George HuntWilliamson (1926-86), en amerikansk for-

fatter og mystiker som kanskje er mestkjent for bøker om påståtte møter med in-

telligente vesener fra våre naboplaneter.

Livet er lidelse så lenge du er bundet til det gjennom begjær, sier Buddha, og lærer folk å meditere for å endre

sinnelag. Den hellige åttefoldige veien endrer fokus, og er en måte å gå ut av livet på gjennom meditasjon. Den

kristne tilnærmingen handler om at Jesus lar seg selv korsfeste på våre vegne, og slik tar verdens lidelse på seg.

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:33 Side 9

oktober 2008 10

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Da Søreide kirke ble innviet i 1973, sa en el-dre dame til ham at hun følte kirkerommetsom en storstue.

– Da ble jeg glad, sier Hjertholm. – Mittønske er å bygge varme og imøtekommendekirker. Kirken skal være vårt åndelige hjem.

SentralkirkeHjertholm fikk stor oppmerksomhet da hanvant førstepremie i Internasjonal kirkeide-konkurranse i 1961. «En åndfull og kunstne-risk rik løsning av oppgaven, helt frigjort fraden konvensjonelle oppfattelse av kirkebyg-ningens form» skrev dommerne.

– Det var stort. Vinnerutkastet mitt harlagt til grunn for alle kirkene jeg har tegnetsenere. Tanken min var å skape en sentralkir-ke, der man sitter samlet omkring Kristusved ordet, dåpen og nattverden.

Kirkene hans er runde, et brudd med dentradisjonelle skipformen.

– Skipkirken har sin opprinnelse fra basili-kaene, de keiserlige søylehallene fra Roma,forteller han.

Lysets herreDa romerriket ble kristnet av keiseren Kon-stantin den store (272-337 e.kr.), tok man ibruk de skipformede keiserhallene som ka-tedraler. Denne bygningsformen har holdtseg like inn i vår tid.

– Skipformen hadde en rangordning, derde rike sitter foran og de fattige bak. Det eruforenlig med evangeliet, der alle er likever-dige for Gud.

Hjertholms løsning er kirkebygningersom understreker fellesskapet ved at menig-heten sitter i en ring rundt alterbordet – derordet formidles. Samhørigheten understre-kes ytterligere ved spennende bruk av over-lys som nærmest strømmer ovenfra inn i kir-kerommet.

– Jeg bruker lyset som symbol. Det er lysetsherre som møter oss i kirken.

Operahuset i SydneyInspirasjonen til kirkene finner han først ogfremst i naturen.

– Som ung så jeg bilder av bygningene tilFrank Lloyd Wright, blant annet Guggen-heim-museet. Det gjorde inntrykk. Hans ar-kitektur er inspirert av naturen, det har ogsåvært min viktigste inspirasjonskilde.

Sin viktigste læretid fikk han i den danskearkitekten Jørn Utzons tegnestue, der hansom nyutdannet arkitekt tilbrakte fem årunder arbeidet med operahuset i Sydney.

– Regner du deg som modernist?Han tenker lenge.– Det er er en sånn stor pakke, det, sier han

ettertenksomt. – Skal stilen min kalles for noe, må det

være naturinspirert modernisme.

Musikk og arkitekturEn annen viktig inspirasjonskilde finner hani musikken.

– Både musikk og arkitektur kan uttrykkedet som ikke kan sies med ord, filosoferer

han. – Begge kunstformer kan skape stem-ninger og atmosfære. Dur-klanger gir lysestemninger, mens moll-klanger gir mer al-vorsfylte stemninger. Det samme kan ut-trykkes i arkitekturen ved hjelp av material-valg, lys, varme – og fargesetting.

Folkemusikk, sanger og salmer apellerer tildet nære og folkelige i oss, mens de storeklassiske pasjonsverk, rekviem og lovsangs-kor gjør oss mer høytidsstemte.

Kirkearkitekt Helge Hjertholm:

Byggeråndelige

hjem– Naturen er min største inspirasjon, sier Helge

Hjertholm (76) fra Bønes. Han er arkitekten bak både

Søreide og Bønes kirke. – Du kan gjerne kalle stilen

min for naturinspirert modernisme.

Hjertholms kirkebygg:1973: Søreide kirke1976: Fyllingsdalen kirke1987: Fjellkirke/ungdoms-

senter i Fjon (Masfjorden)

1997: Mona kirke i Sandane (Gloppen)

1995: Haga kirke (Samnanger)1998: Bønes (1. byggetrinn)

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:33 Side 10

11 oktober 2008

– På samme måten kan et kirkerom skapeintimitet ved lavere romsoner i ytterkantenog høytid ved stor romhøyde over kirke-rommets sentrale parti. Kirkerommet børvære nært og folkelig, slik at vi føler osshjemme. Samtidig skal det stemme til høy-tid og den himmelske storhet som vi allere-de får oppleve noe av her på jorden. – Hvilken musikk inspirerer deg mest?

– Jeg er spesielt glad i Schuberts sanger.

Han er melodienes mester. Men min favoritter arien «Lascia ch’io pianga» fra Händelsopera «Rinaldo». Melodien er fabelaktig,med en himmelsk skjønnhet. Jeg liker allerbest versjonen til kontratenoren David Da-niels. Han har en sårhet i stemmen som erveldig fin.

Jeg har allerede takket for intervjuet og erpå vei ut da Hjertholm spør om jeg vil hørelitt musikk før jeg går.

– Denne kom jeg over i København nylig,sier han, og setter på en innspilling av Vival-di sin fiolinkonsert i E-moll (RV 273) medGiuliano Carmignola på barokkfiolin. Deter svært vakker musikk som kanskje klingerekstra godt mot treveggene i stuen hans.

– Treet gir lunhet, varme og myk akustikk.Rommet blir som en stor cello, sier han. ●

Se også leserbrev side 5

BØNES KIRKE: – Mitt ønske erå bygge varme og imøtekom-

mende kirker, sier Helge Hjer-tholm, her foran Bønes kirke –der arbeidet med byggetrinn 2

påbegynnes i månedsskiftet.

URKIRKE: –Bønes kirke er lik urkirken, derman satt samlet rundt nattverdsbordet, sierHelge Hjertholm, som også tror at folk satt igrupper i et skålformet landskap rundt Je-sus da han talte til 5000 i ørkenen.

SØREIDE KIRKE: Den kvadratiske Søreidekirke er vakkert tilpasset landskapsrommetden ligger i. Innvendig har den samme sen-tralkirkeløsning som Bønes kirke.

KIRKEBLOMST: – Kirken er i hele sin karak-ter utstrålende som en blomst når den folderseg ut under Guds lys, sier Hjertholm om vin-nerutkastet fra Internasjonal kirkeidekon-kurranse i 1961. FOTO: HELGE HJERTHOLM

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:34 Side 11

12 oktober 2008

Velkommen til

tlf. 55 91 98 00www.fanasparebank.no

Bok & Media Vestbok

Perspektiv på livet

Vi søker kvinner og menn over 20 år som har orden på livet, tid til å bry seg og lyst til å utvikle seg. Les mer på www.kirkens-sos.no eller ring 55 32 58 45

Som telefonvakt hos Kirkens SOS kan du bidra til at andre får det bedre, samtidig som du får perspektiv på livet.

Adresse: Fanaveien 320, 5244 FanaE-post: fana.prosti@bkf.no

Prost Per BarsnesTelefon: 55 59 32 55 E-post: per.barsnes@bkf.no

Prostileder Edvin Stenhjem Bratli Telefon: 55 59 71 81 E-post: edvin.bratli@bkf.no

Personal og økonomi-konsulent Liv Bente NilsenTelefon: 55 59 32 57 - E-post: liv.bente.nilsen@bkf.no

Prostisekretær Kari RydlandTelefon: 55 59 71 82 - E-post: kari.rydland@bkf.no

Servicesekretær Inger Helene JægerTelefon: 55 59 71 83 - E-post: inger.helene.jaeger@bkf.no

Fana prosti, oppgaver og kontaktinformasjonProstikontoret har personalansvaret for dem somjobber i kirkene i Fana. Kontoret koordinerer felles-funksjoner og samarbeidsprosjekter. Kontoret ut-fører sentralbordtjeneste for alle menighetene iFana, utfører all kirkebokføring og administrererdåp, vigsel og gravferder.

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Snitter • Tapas • Koldtbord • Forretter • Hovedretter • Desserter • Kaker • Overtidsmat • Lunsj

Tid for å samles? Ring oss! 55 52 72 50

Utleielokaler • Kronstad Hovedgård • Fana Roklubb • Rambergstunet • Akvariet i Bergen

felles 5-08.qxp:felles.qxp 14-10-08 14:34 Side 12

ANSATTE I MENIGHETEN

Skjold menighetskontor:Skjoldlia 55, 5236 Rådaltelefon ........................55 59 71 10telefaks ......................55 59 71 19skjold.menighet@bkf.no

Menighetskonsulent Marita Børvetelefon ..... ..................55 59 71 12marita.borve@bkf.noskjold.menighet@bkf.no

Sokneprest Arne Brekketelefon arb. ................ 55 59 71 14telefon prv. ................ 55 13 76 62arne.brekke@bkf.no

Kapellan Bjørn Moetelefon arb. ................ 55 59 71 13telefon prv. ................ 55 13 06 10bjorn.moe@bkf.no

Kateket Ingrid Elisabeth Carlsentelefon arb. ..................55 59 71 11mobil ..........................

Kantor Guro Rotevatn Buder telefon arb

.

................ 55 59 71 16telefon prv. ................ 412 05 127

Styrer, Skjold menighetsbarnehage Lena Aa. Austevolltelefon arb. ................ 55 59 71 21 telefon prv. ................ 472 35 976 lena.austevoll@bkf.no

MenighetsrådslederTorun S. Rotevatntelefon prv. .............. 55 13 67 81

Kirkens konti:Skjold menighet ...... 3411.32.01101Givertj.diakoni ........ 3418.18.00889Konfirmantarbeid .... 3418 20 00436

AKTIVITETER I MENIGHETEN

Bibelgrupper:Kontakt menighetskontoret:telefon........................ 55 59 71 10

Bønnegruppe:Anders Askeland .......... 90 99 82 84

Cantus:Skjold kirke - tirsdager 19.45-22.00 Guro Rotevatn Budertelefon ......................55 59 71 16

Extasis (Skjold Ten Sing):Skjold kirke onsdager kl 19.00-21.30Øyvind Bjørge ............... 958 79 314

Misjonsforeningen:Annenhver tirsdag i måneden kl 19.00(Kontakt kirkekontoret)

KRIK – Kristen IdrettskontaktSkjold skole, gymsalen - søndagerfra kl. 18.00 Lars Olav Hammer tlf. 980 10 121oluf90@hotmail.com

Skjold kirkekor:Skjold kirke, mandager 17.30 – 19.00. Dag Høieggen: ............ 55 13 11 58

Skjold kirkelag:Berit Ådland: .............. 55 13 37 65 Gerd Dale: .................. 55 13 27 29

Skjold søndagsskole:Skjold kirke kl. 11.00Eva Camilla Rønnestad .. 932 93 831

Steinsvik I - KFUK/KFUM-speidere:Skjold kirke, tirsdagerSynnøve Moe Engevik: .. 55 13 93 69

Søråshøgda barnekor:Skjold kirke, tors. fra kl. 17.30Leder Eva Hille 55 13 84 48/991 07 165 Kontakperson medlemsliste: Trine G. Lie .................. 930 16 763 Hjemmeside: www.sbkor.n

Nordås KFUM-speidereUlveflokken (3.-4. klasse): Per Isaksen: ................ 55 28 92 84perisaksen@hotmail.comSpeidertroppen (5.-10. klasse): Knut-Erland Brun:..........47 41 77 08knubrun@online.no

Seniordans og TRIMSeniordans: mandager kl. 11.00 – 12.30. Trim: onsdager kl. 11.00 – 12.30Kontaktperson: Ingeborg Ulviktelefon........................ 55 13 23 51 10-kaffen Annenhver torsdag like uker, kl. 10-12Arne Brekke: ................ 55 59 71 14

FormiddagstreffetAnnenhver torsdag ulike uker, kl. 12-14Aslaug Hellevang: ........ 55 13 43 87

Hvem-hva-hvor i Skjold menighet Menighetskontoret: Tlf. 55 59 71 10 • Faks 55 59 71 19 • E-post: skjold.menighet@bkf.no

Kontortid tirs-ons og tors frå kl 08:30 - 14:00

Åpen barnehage (kirkekjeller)Eva Camilla Rønnestad ... 932 93 831

Haakon Laastad (st.leder) 916 11 269guro.rotevatn.buder@bkf.no

13 oktober 2008

BarnesidenOktoberværet er jammen lekent!Noen ganger er det plaskende vått, og andre ganger kommer et forrykende uvær.I neste øyeblikk vender kanskje sommer-

RegnmålerTil regnmåler kan du bruke en tom, gjennomsiktig plastflaske.Skru av korken, og skjær flasken over et stykke ovenfor midten. Den øverste delen blir da en trakt, som du setter opp ned i den andre delen. Sett flasken støtt på et sted den ikke kan velte. Etter regnværet tar dere frem linjalen og måler.

Hvor mange millimeter regn har falt mon tro?

solen tilbake for for å lure oss? Hvis du erglad i å leke synes du sikkert at værleker ermorsomt.

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:11 Side 13

14 oktober 2008

Diakon Lene Gunnarson sluttet avdenne våren som diakon i Skjold kirke. Mange av oss møtteLene og familien nå i sommer. Davar det begravelse i Skjold kirke.Lene kom sammen med sine forå begrave sin minste gutt; Mads.

A AV BJØRN MOE

Noen uker senere besøkte vi Lene hjemme påNeshaugen.

- Du startet i Skjold i august 2001, da haddedu vært ungdomsdiakon på Voss i 2 år. Dethar skjedd mye i ditt liv siden den gang?

- Ja, jeg giftet med Kolbjørn, vi fikk etterhvert tre barn, Kaja, Erlend og Mads og jeggjorde ferdig diakonstudiet. Og så var jeg påjobb i Skjold innimellom permisjonene mine.

Menkes sykdom- En liten stund var dere en vanlig familie medmor, far og tre barn og stasjonsvogn?

- Mads ble født i september for to år siden ogdet var lite å se som kunne gi oss en ide om athan var annerledes, men så begynte epilepsi-anfallene da han var to måneder gammel.Både vi og legen lette lenge etter forklaringer,men etter hvert så forstod vi at sykdommenvar både arvelig og dødelig. Mads ville bare blinoen få år gammel, uansett hva vi gjorde. Ogvi fikk et navn på det hele: Menkes sykdom.

Vi ser nå etter at Mads er borte, det var ethektisk liv med nye praktisk som skulle tilret-telegges. Mange hjelpemidler som skulle påplass, de to andre barna skulle jo også gjøresine ting og følges opp. Og så systemet da, medbehandling og tilrettelegging for Mads. Detvar mye å gripe fatt i. Samtidig så rykket dagennærmere og nærme. Vi kom til å miste ham.

Men vi så også hvordan sykdommen herjetmed Mads. Mads liv var på slutten ikke et livsom noen kunne ønske for andre. Etter hvertså ble vel ikke døden fienden, og vi ønsket athan skulle få en verdig og fredelig død. Viktigfor oss å tenke på hans liv som hans fullverdigeliv. 100 prosent. Og så har vi så langt unngått åbli bitre. De ble bare slik, Mads sitt liv og våre.

Ny stilling som miljøterapeut- Og du skiftet « beite» nå i vår.

- Jeg prøvde meg noen dager på arbeidrundt nyttår, men så ble Mads lagt inn på sy-kehus igjen, så det ble ikke så mange dagene iSkjold. Og jeg forstod at jeg måtte etter hvertha en stilling med mindre kveld og helg, og sådukket denne stillingen opp som Miljøtera-peut på Kalfarhuset. Vi arbeider med demsom om ikke lenge skal avslutte soning i feng-sel og ut i samfunnet igjen. Det går på detgrunnleggende i diakonien; samtale, oppføl-ging, turer og besøk i fengselet.

- Og fra Skjold, hva tar du med deg fra oss?- Først dette, mange fine møter med mange

flotte folk, i alle ledd, både ansatte og i menig-heten. Jeg har fått være med på arbeid bådeblant små og store, og har møtt menneskersom har berørt meg. Å få arbeide som diakon

gir en muligheten til å møte mennesker imange ulike livsfaser og situasjoner, og det erjeg takknemlig for å ha vært med på. Jubi-leums- gudstjenesten i vår et slags punktumfor meg, og jeg er glad Arne ringte meg ogspurte om jeg ville være med. Det var en flottopplevelse for meg. Jeg hadde vel egentlig settfor meg en annen avslutning, men slik gikkdet ikke. Men også i permisjonstiden føler jegat jeg har vært en del av Skjold, selv om fokushar vært helt andre steder.

Blir en annerledes familie- Og nå er du midt i det du som diakon skalmøte andre i; i sorgens landskap.

- Ja, slik ble det. Viktig å ikke ha fasit for an-dre, hvor vi er i landskapet vet bare den enkel-te selv. Like viktig er det å ta seg tid. Både tilsorgen og savnet. I tillegg er det slitsomt nårsykdom og død krever sitt. Vi er nok merketpå den måten også. Som familie blir vi anner-ledes enn mange andre familier. Mads er derog vil prege oss i lang tid selv om han er død.Og selv om vi bærer han med oss, så har viham allikevel ikke. Vi får liksom aldri gitt densiste klemmen.

Vi ønsker Lene og de rundt henne alt godtfor fremtiden, takker for en god samtale og foråpenhet om det som mange ganger kan værevanskelig å snakke om. Livet og døden. ●

Diakon Lene i møte med barnehagebarnunder en av de mange krybbevandringene i

adventstiden. FOTO: BJØRN MOE

Avskjed med Lene

Givertjenesten i Skjold kirkeGivertjenesten i Skjold menighetstartet i 1993 og hadde da 61 givere.Denne tjenesten har beklageligvisikke alltid blitt skikkelig fulgt opp fravår side, og antallet faste givere harsunket til 15.

Vi håper imidlertid på et oppsving igjen, oghar satt som en forsiktig målsetning at viskal doble dette antallet på et års tid.

Skjold menighet mottar en del pengegaver i

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:11 Side 14

15 oktober 2008

løpet av et år. Disse gavene er avstor betydning for at vi kan væreen raus og aktiv menighet, med

en trygg og forutsigbar økono-mi. Dette gjør at vi er mindresårbare økonomisk i tider dadet er lite aktivitet og ferietid.

Vi har mange flotte frivilligemedarbeidere i Skjold menig-het. Mange bidrar med tid ogkrefter i alt fra å bake kaker tilkirkekaffen, som ledere i spei-der og ten-sing, ombæring avmenighetsblad og å sitte i me-nighetsråd eller i komiteer.

Ikke alle kan bidra med sinfritid, og da kan givertjenestenvære en fin måte å gi sitt frivilli-ge bidrag. Vi har givere som tid-ligere har bodd i menighetensom fremdeles vil støtte «sin

kirke» her i Skjold. Ikke alle haralder eller helse til fortsatt ådelta i aktiviteter eller verv. Ogslik kan en bidra til å støtte me-nighetens arbeid på en annenmåte enn tidligere.

Vi trenger flere faste giverefor å kunne ha en sunn økono-mi. Du bestemmer selv hvormye du vil gi, når du vil gi oghvordan.

Avtalegiro er en grei måte åordne givertjenesten på, bådefor deg som giver og for menig-heten som mottaker. Bankensørger for at beløpet blir truk-ket fra din konto hver måned,kvartalsvis eller årlig.

Mange givere foretrekker å fåtilsendt giroer i posten. Vi skri-ver ferdige giroer og sender tildeg i posten.

Og husk, du kan føre opp årliggavebeløp mellom 500- 12 000kr. som fradrag i selvangi-velsen.

Vi er takknemlige for alle somvil være med oss i denne tje-nesten, og takker for dem somhar vært trofaste givere i kor-tere eller lengre tid. ●

Er det noe du lurer på? Kontaktfrivillhetskoordinator Eva Ca-milla Vetaas eller kapellanBjørn Moe.

Frivillhetskoordinator Eva Camilla Vetaas

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:11 Side 15

10.08. Alexander Hovland10.08. Hanna Tonette Sirnes

Aarø10.08. Josephine Marie Heldal

Haukeland17.08. Astrid Marie Skagestad

Akervold17.08. Vegard Anspach

Thormodsæter17.08. Lauritz Rødal Skaar17.08. Lise Davidsen17.08. Mariell Garnes Horn24.08. Ingrid Fauskanger24.08. Vilde Prestnes Knapstad24.08. Jan Bartholomay Vikøren24.08. Anna Linda Holmesland24.08. Henrik Wiig Viken31.08. Mathias Gundersen Wold07.09. Kasper Fredriksen07.09. Lovise Erdal07.09. Malene Stenhjem14.09. Jakob Amandussen

Nitter14.09. Casper Karlsen Bersaas14.09. Ella Brusdal Oldervoll21.09.Håvard Andreas Mosaker

Davik21.09. Vilma Serine Teigland21.09. Martin Krantz21.09. Sander Bergsma28.09. Marie Tysnes Sukka28.09. Mie Lilleøren Lie

08.08. Marina Santalova Og Erik Stavnes

08.08. Marianne Fasmer Og Asbjørn Morland

24.07. Erna Lundekvam30.07. Kåre Egil Brakstad31.07. Margit Gullbrå13.08. Lill Kristine Sandstø

Alvheim13.08. Asbjørn V. Øvrebø15.08. Siren Ragnhild Yndestad15.08. Svein Jakob Salhus15.08. Randi Ellingsen

22.08. Leif Moberg Strømsø22.08. Solveig Østensen27.08. Ingvard Nordbustad28.08. Petra Østensen29.08. Berit Oeding02.09. Marta Bjørnsen05.09. Rolv Markussen11.09. Olav Tveit26.09. Alv Sunde

Søndag 26. oktober kl 1100:Bots og bededag.Lukas 13, 23-30.Sokneprest Arne Brekke

Dåp, nattverd, søndagsskole,kirkekaffe.

Søndag 2.november kl 1100:AllehelgensdagMatteus 5, 13-16Kapellan Bjørn Moe Dåp, nattverd, søndagsskole,kirkekaffe. Cantus synger.

Søndag 9. november kl 1100:26. søndag etter pinse.Lukas 17, 20-30KonfirmantpresentasjonKapellan Bjørn Moe Dåp, nattverd, søndagsskole,kirkekaffe.

Søndag 16. november kl 1100:27. søndag etter pinse.Matteus 13. 31-33KonfirmantpresentasjonSogneprest Arne BrekkeTen-sing syngerDåp, nattverd, kirkekaffe.

Søndag 23. november kl 1100:Siste søndag i kirkeåret.Skjold søndagsskole 50 år.Matteus 25 1-13. SogneprestArne Brekke. Dåp, nattverd,søndagsskole, kirkekaffe.

Søndag 30. november kl.1600!1.søndag i advent. LysmesseKapellan Bjørn Moe. Steinsvik-speidere og Søråshøgda barne-kor. Kirkekaffe

7. desember kl.11.00:2.søndag i advent.Sogneprest Arne BrekkeDåp, nattverd, kirkekaffe.

Allehelgensdag iSkjold kirkeSøndag 2. november fremføresAllehelgensmesse av Egil Hov-land og Olaf Hillestad i gudstje-nesten kl 11.00. Cantus synger,Anne Randine Øverby er diri-gent, Guro Rotevatn Buder sitterved orgelet, og 6 messingblå-sere deltar. Prest er Bjørn Moe.

SøndagsskoleSøndagsskole har det vært påskjold i et halvt århundre, ogkanskje lener det også. Sistesøndag i kirkeåret, søndagen førførste søndag i advent så mar-kerer vi at Søndagskolen påSkjold er 50 år. Har du vært medpå søndagskolen, kom til guds-tjeneste og kirkekaffe og treffigjen noen av de gamle søndag-skolelærerne eller de du møtteden gang.Søndag 23. november kl.11.00

kalender

gudstjenester

døde

vigde

døpte

Returadresse:Skjold menighetSkjoldlia 555236 Rådal B

FULLD

ISTRIBUSJON

Har du lyst til å skrive i menighetsbladet eller lage web?Lokalredaksjonen i Skjold menighet søker frivillige medarbeidere. • Du får god trening imediearbeid • Lærerikt • Du støtter menigheten på en fin måte Kontakt Skjold kirke påtelefon 55 59 71 10 eller e-post: skjold.menighet@bkf.no - se også www.skjold-kirke.no

Menighetskalender

skjold 5-08.qxp:skjold qxp 15-10-08 21:11 Side 16