• Kontaktinformasjon side 21 • Kalender side 24fellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_2-14.pdfvære: Åkeren er menigheten der du bor. Den som leser visitasmeldingen vil se at

Alle konfirmanteneSnart er det full vår ogkonfirmattid i Bergen. Seside 22 for en liste overalle ungdommene somskal konfirmeres iStoretveit i 2014.

Biskopens ord- Å være en kristen er ikkebare noe vi er, men noe vilever, sa biskop Halvor Nordhaug i sin visitaspreken.Gode ord å ta med seg inn ipåskehøytiden. Side 2-3

Mye å få med segOgså i år samles påskenskulturarrangementer ikirkene under «påskefest-paraplyen». Og det er etimponerende programPåskefest 2014 kanpresentere. Side 5-7

MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT – NR 2/14 – ÅRGANG 51med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

• Kontaktinformasjon side 21 • Kalender side 24

«Get

sem

ane»

- ol

jem

aler

i av

Nik

olai

Ast

rup

(188

0-19

28).

Takk

til S

pare

bank

-st

iftel

sen

for t

illat

else

til å

tryk

ke b

ildet

.

storetveit 2-14_storetveit.qxp 26.03.14 14:51 Side 1

2 april 2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Hverdag og Helg utgis av menighetsrådeti samarbeid med BKF og de andre menighetene i Fana prosti og sendes allehjem i menigheten. Vi tar med glede i motreportasjetips og artikler av ulike slag.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer:Kjell-Erik Wiborg. Lokal kontakt: Se s. 13

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor,55 39 04 40 - [email protected] (Kun henvendelser ang.«fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se side 13.

Annonser: Frode Høyte - [email protected]

Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 [email protected]. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer.

Trykk: Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 3. juni

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Ord til ettertanke er denne gangenprekenen som biskop HalvorNordhaug holdt i forbindelse medvisitasen i september – en prekensom avgjort har noe vesentlig å sitil tiden vi nå er inne i – slutten påfastetiden, påsken og tiden etterpåske, ja, for hele livet. Hverdagog Helg vil ønske alle leserne envelsignet god påskehøytid!

BJARTE HOLME

Mens de gikk der på veien, var deten som sa til ham: «Jeg vil følgedeg hvor du enn går.» Jesus svarte:

«Revene har hi, og himmelens fugler har rede,men Menneskesønnen har ikke noe han kanhvile hodet på.» Han sa til en annen: «Følgmeg!» Men mannen svarte: «Herre, la megførst få gå hjem og begrave min far.» Da sa Je-sus til ham: «La de døde begrave sine døde,men gå du av sted og forkynn Guds rike.» Detvar også en annen som sa: «Jeg vil følge deg,Herre, men la meg først få si farvel til dem derhjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som harlagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, erskikket for Guds rike.» ( LUK 9,57-62)

Storetveit menighet er for tiden med på etprosjekt «Menighetsutvikling i folkekir-ken». Som et ledd i dette prosjektet er detforetatt intervjuer og en spørreundersøkelsefor å kartlegge folks holdninger og forvent-ninger til menigheten. Her kom det frammye interessant, blant annet dette: «Menig-heten har stor troverdighet i møte med sorg ogkrise.» Folk har erfart at kirken stiller oppnår sorgen er der ved en gravferd. Her gjør

både presten og andre en god, profesjonellog omsorgsfull jobb. Vi tenker vel at det eren selvfølge for en kristen kirke.

Men hva sier Jesus om gravferder? Hansmøte med en sørgende kan neppe gå inn ien lærebok om kirkelige handlinger forprestestudenter: «La de døde begrave sinedøde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.».Ikke mindre hard er Jesus i den siste lilleepisoden som gjenfortelles i teksten. Herkom en mann som ville følge ham, men somførst ville si farvel til familien. Jesus svarte:«Ingen som har lagt hånden på plogen og så serseg tilbake, er skikket for Guds rike.»

Hva foregår her? Jesus møter menneskersom vil gjøre det som er anstendig, ja dyptgodt og menneskelig: De vil ta farvel medsine nærmeste når de drar ut på reise, og devil begrave sine foreldre. Og så ber han demom å la det være!

Tankeganger her er denne: Det gode kan blidet bestes fiende. Det har vi kanskje opp-levd vi også? De siste dagene før den store

avsluttende eksamen låser studenten seginne, og har ikke tid til verken kjæreste ellervenner. Det er et offer, men nødvendig ogverd prisen når eksamen er bestått. Haddehan valgt å henge med venner eller ta medkjæresten på kino, kunne han falle igjen-nom i den store prøven. Det finnes noe somer så stort at andre store ting blir små.

Det største av alt er Guds rike: Å få væreGuds barn, eie det evige livet, og dele evan-geliet med andre. Derfor sier Jesus: Søkførst Guds rike og hans rettferdighet, såskal dere få alt det andre i tillegg. Og et an-net sted sier han: «Himmelriket er lik en skattsom var gjemt i en åker. En mann fant den,dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bortog solgte alt det han eide og kjøpte åkeren»

Hvorfor har vi en kirke, en menighet? For åskaffe barn, unge og vokse et godt sted åvære, et tilbud på linje med et idrettslag, etkor eller Rotary? Det er selvsagt godt atmennesker treffes og har det fint sammenbåde i menigheten og ellers. Det kan egent-lig aldri bli for mye av slikt. Men kirkens dy-peste begrunnelse ligger i frelsen: Herfinner du ditt livs bestemmelse. Her blir duGuds sønn eller datter. Her finner du din fari himmelen, og du får be til han og ta imotdet han vil gi deg. Her er selve Meningen.La ingen ting hindre deg i å ta imot dette!Sett alt inn på å dele det med andre!

«Ingen som har lagt hånden på plogen og så serseg tilbake, er skikket for Guds rike.» Jeg vetikke mye om pløying, men det skal visstnokvære krevende. Kunsten er å la plogen gå iriktig dybde; legge plogfurene i riktig av-stand ved siden av hverandre, og holde sam-me avstand hele veien. Det er vanskelig nokmed traktor, og enda verre med hest elleresel, slik man gjorde på Jesu tid. Det gårikke hvis man ser seg tilbake eller til siden.Det krever full oppmerksomhet på oppga-ven som ligger foran.

Å være en kristen er ikke bare noe vi er, mennoe vi lever. Det handler om å følge etter Je-

-Noe er så stort at alt ann

Biskop Halvor Nordhaug. FOTO: BJØRGVIN BISPEDØME


3 april 2014

sus. Det har sin glede og sin skatt, og dethar sitt arbeid og sin pris. Alle er vi satt til åpløye en åker – tjene Guds rike, forkynneGuds rike. Hva betyr dette? Hvilken åkerskal vi pløye? Et nærliggende forslag vilvære: Åkeren er menigheten der du bor.Den som leser visitasmeldingen vil se atden største utfordring er mangel på frivilli-ge. Det gjelder ikke bare i Storetveit. Vi eralle smittet av vår tids logikk: Mitt liv ermitt, og min tid er min egen. I den grad jeginvolverer meg i noe, spør jeg selvsagt:«What’s in it for me»? Men den tanke-gangen må en kirke utfordre: Du lever ikkefor deg selv, heller ikke bare for dine nær-meste. Du skal leve som en Jesu disippel.Og hva betyr det for din bruk av tiden,pengene?

I intervjuundersøkelsen, som jeg omtalteinnledningsvis, kom det fram at flere opp-levde at menigheten ga mer bekreftelseenn utfordring. Og det er godt og nødven-dig med bekreftelser. De må alltid kommeførst. Vi trenger alle å høre at vi er godtattog bra nok slik som vi er. Det gjelder bådehjemme og i menigheten. Men samtidigtrenger vi alle også, når bekreftelsen er gitt,å få høre en utfordring, bli gitt et kall og enoppgave. Å være en disippel handleregentlig hver dag om dette: Hva betyr detfor meg i dag at Gud er Gud?

Birgitta av Vadstena, som var noe så sjel-dent som en svensk helgen og som levdepå 1300-tallet, ba hver dag følgende bønn:«Herre, vis meg din vei, og gi meg vilje til å gåden». Det er en bønn også for oss. Hva erGuds vei med deg og meg? Det er bare duog jeg som selv kan svare på dette. Ingenandre kan svare for oss. Bare vi vet hvor vier, hva vi har å bære, hvor vi er i livet. Livs-løpet har ulike faser, noen krever mye hvisvi i det hele tatt skal komme gjennom, tilandre tider kan vi ha mer å gi.

«Herre, vis meg din vei, og gi meg vilje til å gåden». Det kan høres krevende ut. Slik da-gens tekst unektelig er vanskelig å høre.Den utfordrer radikalt til etterfølgelse,forsakelse og tjeneste. Det er da også sjel-den man hører en andakt over disse or-dene, og de hadde neppe blitt prekentekst(og i hvert fall ikke på en visitas hvor bis-kopen gjerne vil si noe hyggelig) hvis ikkevår kirke hadde hatt en ordning med fastetekster.

Hva er da den gode gaven i denne vanske-lige teksten, hva er det gode budskapet? Jodette: Det finnes noe som er så stort at altannet stort blir lite. Det finnes en skatt!

HALVOR NORDHAUG

n et stort blir lite» Aktiv Fritid Hver tirsdag er det en hyggeligog inspirerende samling iStoretveit menighetshus.

På Aktiv Fritid kommer du 11.30 ogtar med litt formiddagsmat (vi har te,kaffe og kake/kjeks). Etter en åpnings-stund koser vi oss i Biblioteket med matog drikke. Praten går livlig, seneresynger vi litt før vi fordeler oss på me-nighetshuset.

Vi har engelskgruppe, kirke og sam-funnsgruppe, bibelgruppe og tur- ogkulturgruppe. På tirsdager vi ikke sam-les til Aktiv Fritid, har vi tilbud omhåndarbeidsgruppe. To ganger i semes-teret har vi Hyggetreff, med bevert-ning, godt program og en tanke-strek/andakt.

Neste hyggetreff er tirsdag 8. april kl 11.30: Orgelkonsert v/Ruth Bakke. Visamles først i menighetshuset med pratog mat. Konserten begynner kl.12.30.

Sommer-busstur med Bønes: «Ut mothavet»: Husk å holde av tirsdag 27. mai.Programmet er ikke klart, men melddeg på før 1. mai. Ring 55 30 81 11 eller Agnethe Mohn, 94 85 95 03 [email protected]

Det er ikke vanskelig å komme ny inni dette fellesskapet! Du er hjertelig velkommen til oss.

KontaktklubbenSamvær i Kontaktklubben fram tilsommeren: 24. april, 8. mai og 22. mai:sommersavlutningen. Se neste num-mer om Kontaktklubben representertunder grunnlovsmarkeringen på Eids-voll.

Flott byttekveldByttekvelden søndag 16. februar ble enutbytterik kveld, til felles glede for vel25 deltagere. Det ble fin stemning medCarstens taffelmusikk ved kaffebordet.Folk gav etter samvittighet, så det kominn over 1700 kroner til nye salmebø-ker. Alle rester ble hentet av Ungdoms-klubben i Slettebakken til et loppemar-ked. Som Grønn Menighet må vi prø-ve å holde tanken varm om vårt FOR-BRUK/GJENBRUK, så andre grup-per i Storetveit vil prøve neste år? Vitrenger alle bevisstgjøring og oppryd-ding! Se også side 21.

Agape sang og var forsangere under visitasgudstjenesten.


Dag Møller hadde en sværtsentral rolle i å bygge opp ung-domsarbeidet og organisereungdomsklubben til å bli densuksessen den har vært og er,flyttet til Oslo for noen år si-den. Men HH har for en tid til-bake vært i kontakt med hamfor at han kunne skrive litt omen salme han er glad i. Salmenhan har valgt, er en adventssal-me, men passer godt til tidenfør påske også:

- Jeg er blitt bedt om å kommemed noen tanker om en salmejeg er glad i: Salmen er av Mag-nus Brostrup Landstads mestkjente. Den kommer tidlig isalmeboken vi til nylig hadde,som nummer 14 og også i dennye salmeboken som nylig er

tatt i bruk i kirkene, som num-mer 11.. Salmen var med iLandstads salmebok, og iLandstads reviderte salmebokfinner vi den som nummer 80.Det er en adventssalme. To verser utelatt i Norsk salmebok,versene 4 og 5. (Det er bare ver-sene som er tatt med her. Deandre versene kan en selv slåopp i salmeboken å finne – re-daksjonens bemerkning)

4. Jeg hører hans livsalig røstGuds barn til trøst, fra høienhimmel tone. Jeg kommer, kom-mer nu med hast, hold du kunfast, så ingen tar din krone! Minbrud, dig gled, min lønn er med:Dig som var tro, en evig ro ogglede for Guds trone!

5. I ånden glad da bruden from,hun sier: Kom! Så hjertelig hunfrydes. Og den som hører, sier:Kom! La livsens flom søtt oveross utgydes! Hver som har tørst,han komme først, hvo vil og kan,ta livets vann som uforskyldt til-bydes!

Dette er ikke en salme med as-sosiasjoner om julens advent.Salmen bærer bud om en for-ventning, et menneskes endeli-ge oppgjør med denne verden,døden og Herrens komme. Forå sitere Alex Johnson «Det harvært en tendens til å sette etmer timelig mål istedenfor det-te, men Det nye testamentegjør det ganske klart at Kristigjenkomst, oppstandelsen frade døde, og den fullstendig nye

tilværelse i Guds rike, er detvirkelige mål Gud har satt forslektens historie. ... Den nyehimmel og den nye jord ... erkirkens endelige, men ogsåumiddelbare mål …»

I Johannes’ åpenbaring 21. 1 le-ser vi: Og jeg så en ny himmelog en ny jord. For den førstehimmel og den første jord varborte, og havet fantes ikke mer.

Dette er en salme som repre-senterer den kristnes jubel. Nåbetyr melodien mye for inn-trykket av en salme, men sal-men kan også leses, og en for-melig kjenner forfatterens gle-de over å få tro og hans lengt et-ter Herrens komme og him-melen. DAG MØLLER

4 april 2014

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.no

Besøker – noe for deg?I Storetveit og Bønes jobber vi med å få en større besøkstjeneste, og vi samarbeider med de andre menighetene i Fana om dette. Har du noe tid du kan tenke deg å brukesom besøker? Som besøker får du en fast person du besøker jevnlig etter avtale, og detkan innebære å gå tur, bare prate sammen, følge til lege og liknende. Det vanlige er 1-2timer i uken/annenhver uke. Du vil få veiledning og kurs underveis, og treffpunktermed andre besøkere. Liker du å glede en annen? Da kan dette være en tjeneste for deg!Kontakt menighetskontoret, 55 30 81 10

StrikkekafeLiker du å strikke, hekle eller brodere? Vi star-ter strikkekafe i biblioteket i menighetshuset.Velkommen til en hyggelig håndarbeidskveldmed muligheter for å utveksle ideer og gi hver-andre en hjelpende hånd. Ta med litt pålegg sådekker vi bord til et felles kveldsmåltid.Alle håndarbeidsinteresserte er velkommen! Ingen aldersgren-se, verken opp eller ned. Følgende dager samles vi i biblioteketkl. 19: 07.04. 05.05. 02.06.

Har du spørsmål? Ta kontakt med Astrid Solberg-Hansen, tlf. 938 25 948 - [email protected]

Bli med på salme-bokdugnaden

Carsten Dyngeland og Gunn Kongsvik med den nye salme-boken.

I dette nummeret av bladet følger det med en giro dervi inviteres til å være med på salmebokdugnad: Gi ensalmebok til kirken! Som en inspirasjon til dugnadenhar vi invitert Dag Møller til å fortelle on en salme haner glad i.


april 2014

Påskens budskap er en fortettet ogdramatisk fortelling. Det er en for-telling om hyllest og fest på palme-søndag. Om nærvær, fellesskap ogspenning på skjærtorsdag, - smerte,lidelse og død på langfredag. Ogendelig; forløsning, glede og fest 1. påskedag.

Gjennom århundrer har denne fortellingenvært utgangspunkt for slitesterke, kunstneriskeuttrykk. Noe av denne kunstneriske skatten kanvi oppleve i Bergens kirker også denne påsken.Det er derfor med glede og forventning kultur-utvalget i Bergen kirkelige fellesråd (BKF) presenterer programmet for Påskefest 2014.

Gjennom Påskefest 2014 ønsker påskefest-komiteen i Bergen kirkelige fellesråd å synlig-gjøre det meget omfattende og varierte kunst-neriske og kirkemusikalske arbeid som skjer ialle våre menigheter. Vi ønsker å løfte frem foret bredest mulig publikum det som faktisk skjerpå den kirkelige kulturfront i byen og bydelene.Dette ønsker vi å gjøre både fordi vi tror atkunst og kultur har sin selvsagte egenverdi, men også fordi vi opplever at kunsten ofte virker som døråpner for kirkens påskebudskap.

Vi retter en varm takk til våre kantorer og andremedarbeidere i Den norske kirkes menigheter iBergen for det omfattende arbeidet som liggerbak hvert enkelt arrangement. Takk også tilBergen kommune for verdifull økonomisk støtte til Påskefest 2014.

Vi ønsker alle en velsignet påske, rik på godeopplevelser i våre kirker!

Torfinn Wang, leder i BKFs kulturutvalg Kjell Bertel Nyland, kirkevergeMedlemmer av BKFs kulturutvalg:Kjetil Almenning, Per Barsnes, Eirik Fluge ogKjerstin Wiken

Bla om for å se en oversikt overhele Påskefest-programmet!

Velkommen tilPåskefest

DØRÅPNER: Kunsten virker ofte somdøråpner for kirkens påskebudskap.

FOTO: BKFS KULTURUTVALG

felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 5

april 2014

■ Figurteater for barnBarneforestillingen «Metamor-fose – sommerfuglens påske-dans» handler om sommerfugl-larvene Åmelise og Larveliten.Sommerfuglenes «gjenfødelse»kan brukes som bilde på Jesuoppstandelse. Passer barn 0-3 år.Kapellet, Barnas katedral, Ny-kirken, 28. april - 2. mai. Dag-forestillinger kl. 10 og 11.30.

■ KunstutstillingPåskefestutstillingen i Slettebak-ken kirke åpner etter gudstjenes-ten palmesøndag kl. 11.00. Dener tilgjengelig i forbindelse medgudstjenester og andre arrange-menter i kirken fram til pinse.Årets utstiller er Bente Haug-land. Mer informasjon:www.bentehaugland.noSe også Slettebakken menighetslokalsider i menighetsbladet:www.slettebakken.menighet.no

■ Bakke spiller BachRuth Bakke spiler stykker av bl.a.Bach og egne komposisjoner.Velkommen til 45 minutters gra-tis konsert i Storetveit kirke, tirs-dag 8. april kl. 12.30.

■ OrgelmeditasjonMusikk av Charles Tournemire,Bert Matter og Louis Vierne.Mariko Takei, orgel. • St. Markuskirke, lørdag 12. april kl. 12. • Johanneskirken, lørdag 19. april(påskeaften) kl. 18.

■ Påskefortelling i toner«Stykket «Credo» av CarstenDyngeland har pasjons-beretningen som tema. BarbroHusdal, sang, Thomas Nøkling,saks, James Lassen og PerHannevold, fagott, CarstenDyngeland, klaver. LindaBårdsen, oppleser. Kollekt.

• Storetveit kirke, lørdag 12.april kl. 19. • Bønes kirke, 13.april (palmesøndag) kl. 21.

■ Musikk for den «stille uke»

Renessanseverket «Tenebrae Responsories» av Thomas Luisde Victoria (1548-1611) møteret fantastisk, nytt korverk medsamme tittel av den skotskekomponisten James MacMillan(1959-). Marius Neset (sakso-fon), Bergen Domkor dirigert av Kjetil Almenning. Bill. kr.250/200. Bergen domkirke, 13.april (palmesøndag) kl. 18.

■ Fra pasjon til påskeOrgelmusikk av Bach, Eftestølmed flere. Ivar Mæland, orgel.Fana kirke, søndag 13. april (pal-mesøndag) kl. 19.

■ Gripende fortelling«Marias påske - om å miste sinbeste venn». Fortelling/sang vedHilde Trætteberg Serkland og pi-anist/organist Ådne Svalastog. Se også Slettebakken menighetslokalsider i menighetsbladet:www.slettebakken.menighet.noSlettebakken kirke, søndag 13.april (palmesøndag) kl. 19.30.

■ OrgelkonsertOrgelresitasjoner ved AsbjørnMyksvoll. Johanneskirken, tirs.15. april kl. 12.

■ Folketoner og improvisasjoner.

Chris André Lund, sang, Øivind Stømer (saksofoner),Ben Nordby (perkusjon/ sag) ogRuth Bakke (orgel/keyboards).Kom og hør hvor vakkert en sagkan synge! Bill. kr. 100/60. Sto-retveit kirke, tirsdag 15. april kl. 20.

■ Unge organisterOrgelkonsert med tre unge, rus-siske organister. Anastasia Igos-hina (født 1999), Inessa Kolesova(født 2000) og Alexander Mik-hailov (født 2001). Bergen dom-kirke, onsdag 16. april kl. 12.

■ KveldstonerBarbro Husdal, sang, CarstenDyngeland, orgel/klaver, Kollekt.Storetv. kirke, ons. 16. april kl. 19.

■ PasjonskonsertSebastian Blum (cello) og Rune J.Klevberg (orgel). Etter konsertenblir det gudstjeneste kl. 1900.Olsvik kirke, torsdag 17. april(skjærtorsdag) kl. 18.00.

■ Musikalsk meditasjonMusikk for cello og orgel vedChristine Draycott og JosteinAarvik. Sandvikskirken, torsdag17. april (skjærtorsdag) kl. 19.00.

■ Sorgen og gledenMeditativ kveldsstund ved RikkeWilhelmine Bergflødt-Kvamme,vokal, Øyvind Bergflødt-Kvam-me, klaver, og mannskoretSTRAM. Søreide kirke, torsdag17. april (skjærtorsdag) kl. 18.30.

■ Skjærtorsdags-meditasjon

Barbro Husdal, sang, CarstenDyngeland, orgel/klaver. Bøneskirke, 17. april (skjærtors.) kl. 19.

■ «Her står moren»Pergolesi: Stabat Mater. HildeVeslemøy Hagen, sopran, ÅsneKvamme, mezzosopran, HilaryFoster, fiolin, Julia Dibley, fiolin,Hans Gunnar Hagen, bratsj, Bo-dil Erdal, cello, Knut ChristianJansson, orgel. Fridalen kirke,fredag 18. april (langfredag) kl. 11.

■ Korsvandring i lydlandskap

Du vil kunne finne ro, og dveleved Jesu lidelse og død på korset.Korsvandring i kirkerommet tilillustrasjoner og tekster. HansChristian Dalgaard og EirikBreivik Minde skaper improvi-serte lydlandskaper. Hver heletime lesning av lidelseshistorien.Korskirken, 18. april (lang-fredag) kl. 12.-17.

■ Korsvandring i byenKirkens bymisjons langfredags-vandring starter i Korskirken og går opp til Døvekirken vedSejersberget. Underveis er detlesninger fra Jesu lidelseshistorieog refleksjoner over menneskersom lider og føler seg utenfor ivår by i dag. Korskirken, fredag18. april (langfredag) kl. 16.

■ «Stabat Mater» x 2Den tradisjonelle langfredags-konserten i Bergen domkirke byrpå et vakkert møte mellom toversjoner av den kjente StabatMater-teksten. Giovanni Battis-ta Pergolesi og Arvo Pärt. Dom-kantor Kjetil Almenning harmed seg solistene Ranveig Helen Lægreid, Turid MobergKirkbride og Tim Lawrence, oget barokkensemble med den bergensbaserte barokkfiolinistenStefan Lindvall i spissen. Bill. kr. 200/150. Bergen domkirke,18. april (langfredag) kl. 18.

■ Sangkveld pålangfredagMarianne Juvik Sæbø, vokal, JonStubberud, orgel og flygel. Salmer og instrumentalmusikksom bidrar til å utdype budskapetpå langfredag. Eidsvåg kirke, 18. april (langfredag) kl. 19.

PROGRAM Påskefest 2014

Sagen skaper vakker musikk i BenNordbys hender. FOTO: JAN-EGIL DYVIK

Hilde Veslemøy Hagen synger to steder under Påskefest 2014.

Marias påske - i Slettbakken kirke. MALERIUTSNITT TILSKREVET P. DA RIMIN

Wilhelmine Bergflødt-Kvamme ogØyvind Bergflødt-Kvamme.


april 2014

■ OrgelresitasjonMusikk av J.S Bach, G. Böhm ogF. Martin. Karstein Askeland, or-gel. Bergen domkirke, lørdag 19.april (påskeaften) kl. 15.

■ Undring ved klaveret«Musikalske refleksjoner i en på-skehøytid». Carsten Dyngeland,klaver. Bønes kirke, lørdag 19.april (påskeaften) kl. 21.00.

■ PåskenattsmesserBergen domkirke og Sandviks-kirken, lørdag 19. april (påskeaf-ten) kl. 23.00.

■ Klassiske perlerÅse Solvi, sopran, Jan Erik En-dresen, tenor, Tatiana Melni-chenko, alt, Einar Nordtvedt,bass, Ines Maidre, orgel og piano.Utdrag fra Gabriel Faurés «Re-quiem», Guiseppe Verdis «Re-quiem», Felix Mendelssohns«Elias» med mer. Bill. kr.150/100. Storetveit kirke, søndag20. april (påskedag) kl. 19.00.

■ PåskesangkveldEn vandring gjennom påsketideni salmesang, musikk og bibeltek-ster. Sokneprest Sverre Lange-

land, Hilde Veslemøy Hagen, vo-kal, Tore Pettersen, trompet, Jo-stein Årvik, orgel. Sandvikskir-ken, mandag 21. april (2. påske-dag) kl. 19.

■ SalmekveldPåskens budskap i salmer og mu-sikk. Tomine Mikkeline Eide,sang, Tore Hegdal, piano. Årstadkirke, mandag 21. april (2. påske-dag) kl. 19.00.

■ OppstandelsesmesseEgil Hovlands «Oppstandelses-messe». Kapellan Lars Petter

Eide, Slettebakken Motettkor,blåsergruppe, Kristen Øgaard,orgel, Olav Øgaard, dirigent.Slettebakken kirke, mandag 21.april (2. påskedag) kl. 19.30.Se egen artikkel om komponistenEgil Hovland på side 14-15.

■ PåskekonsertMembra solistkvartett, CamillaBjerke, trompet, Johann Sebas-tian Blum, cello, Brith BarsnesBjordal, sang, Rune JohnsenKlevberg, orgel. Bill kr. 100. Olsvik kirke, søndag 27. april kl. 19.00.

■ Innvielse av hammerklaver

Musikk av Bach og Mozart, samturfremføringer av Chr. Holter ogTomas Block. Collegium Vocale,Bergen. Musikere fra Bergen fil-harmoniske orkester, Hans KnutSveen, orgel og Knut ChristianJansson, dirigent og klaver. Innvi-else av nytt hammerklaver. Billet-ter 150/100,-. Fridalen kirke,søndag 27. april kl. 19.

■ Korkonsert i ÅsaneKonsert med koret Prima Vista.Solister: Hanne Hansen, EllenWilliams og Cathrine Snipsøyr.Hallgeir Øgaard, orgel, Lenama-ria Gravdal, dirigent. Musikk avAugust Söderman, HeinrichSchütz, Trond H. F. Kverno, Flor Peters med flere. Åsane kirke, søndag 27. april kl. 19.00.

■ Jubileumskonsert100-årsmarkering for SigmundSkage, med utdeling av SigmundSkages minnepris. Fana manns-kor, Fana kyrkjekor med flere.Fana kirke, søndag 27. april kl. 19. Se egen omtale på Fanamenighets lokalsider i «God Helge», www.fanamenighet.no

Et nytt verk av James MacMillanoppføres i Domkirken 13. april.

Bli med på korsvandring i sentrumlangfredag, med start fra Korskirken.

Arbeider av tekstilkunstner Bente Haugland, årets påskefest-utstiller iSlettebakken kirke.

PÅSKEFEST FOR ALLE: Mye å gle-de seg til både for små og store iPåskefest. FOTO: BKFS KULTURUTVALG


8 april 2014

Nylig var det velkomstguds-tjeneste i Fana kirke for den nyekantoren, Jan Røshol. Hankommer fra en tilsvarende stillingi Åsane, og forlater der enmenighet der det kirkemusikalskearbeidet har slått ut i full blomst.

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

– Det er i dag mer enn ti korgrupperinnenfor Korskolen i Åsane menighet,med et sted mellom to og tre hundresangere, sier han.

– Du kalles Korskolens far. Hvordaner det å overlate «barna» til seg selv?

– Det viktigste for meg er at ting fort-setter, samtidig som jeg ser at nye krefterkan bidra med fornyelse når jeg forlatermenigheten. Det har vært en målsettingå kunne trekke meg ut mens virksomhe-ten fortsetter. Jeg vil ikke være noen «sy-vende far i huset».

– Hva har vært drivkraften din alledisse årene?

– Først og fremst det at barn og ungeskal integreres i kirkens fellesskap og detliturgiske liv. Jeg kjenner stor takknem-lighet for alt jeg har fått være med på.Det er en enestående samarbeidsvilje ograushet i Åsane.

Rausheten er ikke like stor fra kirkensbevilgende myndigheter. Fana og Åsaneer begge vekstområder, og begge har enunderbemanning både på kantorer ogprester, ifølge Røshol.

– Sentrumsmenighetene har dobbeltså store ressurser. Dette er en feilforde-ling innad i det kirkelige landskap.

Kirkekulturelt senter

Jan Røshol har bakgrunn fra tre menig-heter. Han begynte som 19-åring i Bor-gund menighet i Ålesund, deretter Bir-keland i fire år, før han kom til Åsane i1985. Når 54-åringen nå tilsettes i Fana,regner han med at det blir for resten avhans yrkesaktive liv.

– Hva tar du med deg til Fana?– Det kan være flere ting. Åsane

har gode erfaringer fra arbeid med barnog unge, både med trosopplæring, driftav åpen barnehage og arbeid blant psy-kisk utviklingshemmede i Klubb Pluss.Menighetsdeltagelsen i Åsane er ogsåstørre, og vår satsing på menighetssanghar vært enestående. Der er det nok etutviklingspotensial i Fana, som trenger åtrekke flere barn, unge og familier inn imenighetens liv.

– Blir dette «Korskolen 2»?– Nei. Jeg satser nå på Fanasolistene,

som er en solistgruppe som så langt harmedvirket ved 20 gudstjenester og 15konserter.

Fanasolistene har allerede ti sangere,og Røshol ønsker å videreutvikle dennegruppen med flere barn og ungdommer.

– Men du vil ikke gjøre samme kraft-løftet for korsang som du har gjort iÅsane?

– Jeg får ta en ting om gangen. KantorIvar Mæland i Ytrebygda menighet er enfantastisk kollega, og jeg tror jeg kan fåtil en del i fellesskap med han. Ønsketvårt er å utvikle musikklivet i Fana me-nighet, slik at den forblir en av Bergenskirkekulturelle sentre.

Dette tror han det er gode muligheterfor, ikke minst med tanke på befolk-ningsveksten i disse områdene. Han vilogså invitere til et samarbeidsmøte medkulturlivet, og slik bidra til et bredt mu-sikkliv i bydelen.

Musikalske barn

– Du har tre barn. Er de like ivrige tje-nere for musikkens verden?

– Hehe. Ja, alle tre har gått videre påmusikkens vei.

Hans eldste sønn går nå på konserva-toriet i Kristiansand, med datamaskinsom hovedinstrument. Den andre søn-nen er kommet inn på Operahøyskolen iStuttgart, mens datteren sang i gospel-koret Mosaikk på fredsprisutdelingen iOslo nylig.

Lørdag 5. april 2014 kl 10.30-14.00Slettebakken kirke, Vilh. Bjerknes vei 31

Menighetene i Fana prosti inviterer etterlat-te til et seminar om sorg. Det har vært holdtslike seminar tidligere med gode erfaringer.Vi vil derfor igjen gi dette tilbudet.

Sorg berører oss på mange måter, og du ervelkommen, enten det er kort eller lengretid siden dødsfallet.

Program:- Hva er sorg og hva gjør den med oss?

v/sokneprest i Storetveit, Bjarte Holme- Lunsj- Samtale/spørsmål- Orientering om tilbud til etterlatte

(sorggrupper, sjelesorgsamtaler)

Påmelding eller spørsmål:Diakon Kjerstin-Marie Vereide

Tlf.: 55 59 71 [email protected]

Diakon Reidun Laastad DyvikTlf.: 55 30 81 [email protected]

Diakon Linda BårdsenTlf.: 55 36 22 85 / 483 02 [email protected]

Velkommen - også om du ikke har fått meldt deg på

Min sorgMin sorg er en svart fuglfredløst på fluktunder vinterlig øde himler.Men stundom -når fuglen stiger høgt nok -skinner vingene gyllenti skjær av en solsom er under horisonten.HANS BØRLI

Menighetene i Fana prosti inviterer til

SORGSEMINAR

–Fanakirken

Rapping er ikke noe nytt i kirken, det har vi drevet med i to tusen år.


9 april 2014

– Alle tre har fått gode impulser, blant an-net i Ulset misjonssenters barnehage. Bar-nehage og skole har hatt en viktig rolle i opp-veksten deres, og har nok mye av æren.

– Har Korskolen samarbeidet med sko-lene?

– Ikke bare Korskolen, men hele Åsanemenighet. Vi har i alle år hatt et godt samar-beid med skolene, både med seminarer forlærere og skolekonserter.

– Når du selv skal lytte til musikk, hva hø-rer du på da?

– Det er litt forskjellig. Mye kor og orgel-musikk, selvsagt. Av sangere liker jeg godtWhitney Houston. Jeg har vært på konsertmed henne, og setter pris på hennes sangligeavtrykk. Hun var en utrolig god solist.

Ellers regner Røshol progrockbandetEmerson, Lake and Palmer (ELP) som entidlig inspirasjon, spesielt albumet «Picturesat an Exhibition», der de rocket opp Muss-orgskijs klassiske verk med samme navn.

– Jeg liker slike crossover-eksperimenter,der de tar klassisk musikk og bearbeider

den inn i en popsammenheng, sierhan, og nevner også band som

Wishbone Ash og Procol Harum.

Den aller fineste kirken

Nå ser Røshol frem til å arbei-de i Fanakirken, som han serpå som en verdig og flott ram-me for alle kirkelige hand-linger.

– Den er flittig benyttet, ogjeg giftet meg selv der. Åsane

har også fine kirkerom, men Fa-nakirken er den fineste kirken vi

har. Du ser en helhet både i kirke-rom og plasseringen i naturlandska-

pet. Min utfordring blir å bringe for-nyelse inn i den sammenhengen. Åsane nyekirke ligger plassert midt i et aktivt handle-sentrum, men Fanakirken ligger mer peri-fert plassert, noe som gjør det vanskeligere åkomme til og fra. Slik kan den bli litt opp-høyd, samtidig som den mister noe av dennærheten til menigheten som vi ser i Åsane,poengterer han.

– Så dette er noe du vil jobbe med?– Jeg vil se på mulighetene i de faktiske

forhold. Samtidig vil jeg ikke undergraveden posisjonen den allerede har, men

heller bygge videre på de positive

tradisjonene. Utviklingspotensialet ligger iå trekke flere barn og unge inn i gudstjenes-tene og menighetsarbeidet.

Livgivende kirkemusikk

– Hva vil du si at dette gir menigheten?– Uten barn og unge dør kirken. Man må

fornye seg hele tiden. Vi må stadig drive for-nyelse, ellers risikerer vi å gå baklengs inn ifremtiden. Dette gjelder også konfirmant-arbeidet. I Åsane er konfirmantgudstjenes-tene viktige begivenheter med høy delta-gelse.

– Dette er vel et av kirkens viktigste opp-drag?

– Ja, og i denne sammenheng har arbeidetmed sang og musikk alltid vært det som harført den kirkelige kultus og kultur videre.Derfor er det viktig å satse på kirkemusikkder mål og middel samsvarer; der arbeidet erbåde integrerende og livgivende.

– Hva med å hente inn moderne uttrykksom hiphop/rap og dans?

– Rapping er ikke noe nytt i kirken, dethar vi drevet med i to tusen år, sier han, ogviser til at messesang faktisk går tilbake tiltempelsang i Det gamle testamentet.

– Kunne du ha invitert rappere til guds-tjeneste?

– Det har vi allerede gjort i Åsane, og jegvil gjerne prøve det i Fana også. Men det erikke et mål at all tekst skal plasseres i kirke-rommet. Mange tekster og musikk er ikketiltenkt kirkerommet, og det er heller ikkealle artister som ønsker seg inn der. Så vi harden omvendte problemstillingen også, sierkantor Jan Røshol.

er den fineste vi har

SAMARBEID: – Kantor Ivar Mæland i Ytrebygda er en fantastisk kollega, ogjeg tror jeg kan få til en del i fellesskap med han. Ønsket vårt er å

utvikle musikklivet i Fana , slik at menigheten forblir en av Bergens kirkekulturelle sentre, sier Jan Røshol.

EN MANNSALDER I ÅSANE: Jan Røshol kanse tilbake på mange gode år i Åsane menig-het, etter at han ble ansatt der i 1985. Bildet ertatt i 1989. FOTO: PRIVAT

UNDER TVILLINGTÅRNENE: Sammen medsangere fra Åsane holdt Røshol konsert på EllisIsland året før terrorangrepet. – Ord blir fattigenår jeg tenker på dette i ettertid. FOTO: PRIVAT


10 april 2014

For Jan Egil Vågsholm er orgel-bygging blitt både livsstil og livsverk.

AV HANS JØRGEN MORVIK

Det er noen år siden menighetsbladet varpå besøk hos organist og orgelbygger JanEgil Vågsholm. Da hadde han akkurathatt et års permisjon fra organiststillingen iSøreide kirke for å starte sitt store orgel-bygg-prosjekt. Han ble ikke lenge. Orgeletvar langtfra ferdig på et år, og Jan Egil slut-tet som fast organist i Søreide.

Siden har han vikariert en del som orga-nist. Men hele tiden har han hatt orgelethan bygger hjemme som hovedfokus. Ogdet fyller etter hvert opp en god del av detstore huset.

– Det går an å demontere uten å ødeleg-ge noe. Alt er satt sammen slik at det gåran. Men man må vite hva man gjør, forkla-rer han.

– Det er et ganske avansert puslespill?– Ja. Men jeg har dokumentert alt, så det

skal være mulig.– Hvor lang tid går det før alt er ferdig?– Det er vanskelig å si. Jeg håper jeg blir

ferdig!

Egenutviklet verktøy

Menighetsbladet besøkte ham sist i 2007.Jeg var imponert den gang, og blir ikke

Organselvbyg

VERKSTED: I orgelverkstedet har Jan Egil Vågsholm tøy, og ikke minst et avsug/ventilasjonsanlegg av

HJEMMEBYGGET ORGEL:– Jeg tror ikke noen andrehar laget et system der mankan bruke alle tre belgene ibegge driftsformene, sierJan Egil Vågsholm.


11 april 2014

mindre imponert nå. I verkstedet er detnok ikke like klinisk reint som på en ope-rasjonsstue, men det er minst like ryddig.Her har han brukt orgelbygg-teknikkfor å få det slik han vil ha det.

Og orgelet bygges etter alle kunstensregler – og noen til. Her gjøres alt fragrunnen av. Ingen plastdeler. Bare tre-verk, skinn og metall. Ingen halvfabri-kata. Bare utsøkte detaljer med en eks-trem presisjon. Orgel-«skroget» er fer-dig. Belgsystemet likeså. En god del pi-per er også på plass, så det er mulig åspille på det. Hittil er rundt 150 trepiperprodusert. Det går 50 med til hver stem-me, så han har på plass tre av totalt 20stemmer.

Støper orgelpiper selv

– Jeg skal ha 200 trepiper til. Det dekkersyv av stemmene, sier han.

I tillegg kommer 13 stemmer med to-talt 450 metallpiper.

– Og de skal du også lage selv?– Ja, jeg håper å komme i gang med det

til sommeren. – Hvordan gjøres det?– Fra grunnen det også. Man smelter

bly med litt tinn i, og lager plater av dette,som så loddes sammen til rørformede pi-per.

– Det høres vanskelig ut!– Muligens, men det går mye raskere

enn å lage trepiper. Det er ikke så mangedeler å ta hensyn til.

Inspirert av tysk orgel

– Hvor henter du inspirasjon og kunn-skap fra?

– Det finnes faktisk en god del bøkerom orgelbygg. Dessuten er det mye nyt-tig å lære på internett.

Han viser til at det blant annet finnesYoutube-videoer som viser prosessenmed å lage metallpiper. Hovedinspira-sjonskilden hans er Compenius-orgelet islottskirken i Hillerød, men han har ogsåhentet ideer fra Frankrike og Nederland.

– Det meste jeg gjør har jeg lært annet-steds, sier han.

– Men du har også funnet på noe selv?– Orgelet kan spilles både med manuell

og elektrisk belgdrift. Det er for så vidtingen nyhet. Men jeg tror ikke noen an-dre har laget et system der man kan brukealle tre belgene i begge driftsformene.

Jeg tviler ikke på at han har sine ord ibehold. Jan Egil har prøvd mye under-veis, og vet også at mye gjenstår. Når altlages fra grunnen av, så må det bli slik.

– Men, Jan Egil, de 20 saueskinnenesom belgene er laget av; du har ikke slak-tet sauene selv også?

– Nei, så langt har jeg ikke gått. Skin-nene er nok levert ferdig tilberedt. Et stedmå grensen gå!

9.000 barn får pakker medbibelfortellinger, kveldsbønner ogfilmer i postkassen tre ganger i året.

AV TURID K. VEVATNE

Den viktigste trosopplæringen, de beste sam-talene og den ærligste undringen skjer i hjem-met. Midt mellom middagsrester, legoklosserog sofaputer.

– Hver gang pakken fra Tripp Trapp kom-mer, så er produktene med på å skape rom fortro, håp og undring hjemme hos oss, sier Ka-ren Kilane (bildet), trosopplærer i Den norskekirke og mamma til to små jenter.

- Jeg og barna mine er spesielt glad i Kirke-rottene og Bo og Nora, som vi har blitt kjentmed gjennom klubben.

Dåpsklubben Tripp Trapp er et tilbud forforeldre, besteforeldre, faddere og andre voks-ne som ønsker at barn de er glad i skal få opp-læring i kristen tro. Klubben tilbyr tre pakker iåret. Disse er varierte og inneholder bøker,CD-er, DVD-er og andre produkter sompasser for barnets alder og utviklingsnivå.

– Jeg og barna mine er spesielt glad i Kirke-rottene og Bo og Nora, som vi har blitt kjentmed gjennom klubben, sier Karen.

– Vi har ledd og grått, pratet om det skumleog det gode sammen med disse gode figu-rene, sier hun.

Daglig leder Cecilie Holdø sier at produk-tene i klubben, sammen med samtaler og ritu-aler som lystenning, aftenbønner og lignendevil kunne styrke fellesskapet i familien, ogdessuten gi troen en plass i barnets hverdag.

– Å hjelpe barn til å leve livet og finne me-ningen med det – det er teologi på sitt beste,sier hun.

Mer informasjon: www.tripptrapp-klubben.no

Bøker, filmog musikk –rett hjemnist med

ygget orgel

m egenutviklet verk-klasse.

ORGELPIPE: Hittil er rundt 150 trepiper produsert. Det går 50 med tilhver stemme, så han har på plass tre av totalt 20 stemmer.


12 april 2014

TEKST OG FOTO: KIRKENS NØDHJELP

Zataari i Jordan er i dag verdens nest størsteflyktningleir, med over 200.000 menneskersom har flyktet fra borgerkrigen i Syria.Altfor mange – både barn og voksne - haropplevd bomberegn eller sett familie, ven-ner og naboer bli drept. Som en konsekvenssliter mange med traumer og søvnløshet.

Psykisk nødhjelp

– Innen mitt fagfelt kaller vi arbeidet vi ut-fører for psykososial førstehjelp. Det er ak-kurat hva det er. Mange har behov for nød-hjelp også psykisk, sier Wejdan Jarra (32).

Hun har master i psykososialt arbeid ogjobber i flyktningleiren Zataari i Jordan forå gi håp til syriske flyktninger i en desperatsituasjon. Selv om Jarrah har den rette ut-danningen og erfaringen, er det tøft. Mangeav menneskene hun møter, har opplevdufattelige traumer.

– Det er klart det går inn på meg. Jeg mø-ter så mange skjebner at jeg ofte må bearbei-de egne tanker etter lange arbeidsdager for åvære rustet til en ny dag i leiren, sier hun.

Umenneskelige lidelser

Firebarnsmoren Dimah, som har søkt til-flukt i Zataari, forteller om flere dagerssammenhengende bombing av landsbyen debodde i. Om rene massakrer på sivilbefolk-ningen, om 196 drepte den dagen de flyktet.

– Sønnen min på fire år gråter og skjelverhver gang han hører et fly, forteller hun. I lei-ren får familien hjelp av Kirkens Nødhjelpog våre partnere. Dimah forteller om et tid-ligere liv med gårdsdrift, om to døtre som el-sket svømming og hesteridning. Som drøm-te om studier og solide jobber. I dag er deflyktninger i et ørkenområde der den ubarm-hjertige solen gjør teltet stekende hett.

– Dette er ikke mye til liv, men vi er i detminste i sikkerhet fra de grusomme krigs-

handlingene, og vi er svært glade for hjelpenvi får, sier Dimah.

Kirkens Nødhjelps innsats

Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp til syriskeflyktninger både inne i Syria og i nabolan-

TEKST OG FOTO: KIRKENS NØDHJELP

Pappa Birhanu er veldig flink til å fikse tingsom er ødelagt. Det er nok derfor landsby-en har gitt ham ansvaret for å sørge for åholde vannpumpa i stand. Benyam er oftemed pappa til brønnen for å sjekke at pum-pa fungerer som den skal. Det er best at hanfølger godt med, for det kan jo hende athan får ta over som mekaniker når han blirstor?

Selv om Benyam bare er seks år gammel,husker han godt dagen for litt over et år si-den. Da kom det en gruppe arbeidskarer tillandsbyen. De hadde med seg en kjempes-tor maskin som bråkte fælt og boret et dypthull i bakken. Seksti meter under jordenstøtte boret på en kilde. Det rene, friske,kalde vannet sprutet opp fra borehullet, ogalle som sto og så på klappet og jublet.

Brønnen har forandret livet til Benyamog alle de andre i landsbyen, men kanskje

aller mest for alle mammaene og jentene.Før måtte storesøster Tigist stå opp før so-len og gå to timer til en bekk for å finnevann. Der fylte hun to store plastkannersom hun måtte bære hele veien tilbake.Ofte var ikke vannet helt rent, og Benyamhusker at han stadig hadde vondt i magenog fikk feber. I den nye brønnen er vannethelt rent, og det er mer enn nok vann til atalle i landsbyen kan drikke seg utørste ogvaske seg rene så ofte de vil.

Gi håp til syriskeflyktninger– Altfor mange har sett sine egne søsken og foreldre bli drept. Men hvis jegkan bidra til at de i det minste øyner et håp om en bedre fremtid, har jegverdens mest meningsfulle jobb, sier Wejdan Jarrah (32), som girpsykososial støtte til syriske flyktninger.

Fasteaksjonen 2014:

Benyam fikk rent vann Benyam er seks år gammel. Han bor sammen med mamma, pappa og fire søsken i en landsby i Etiopia. Huset deres erhelt rundt og har stråtak. Det er ikke så stort, så alle søsknene sover på matter på jordgulvet i stua. På kjøkkenet bor det tokuer, og da gjør det kanskje ikke så mye at de ikke har kjøleskap?


13 april 2014

FOTO: ERLEND ANGELO/KIRKENS NØDHJELP

KNs fasteaksjon• 6.-8. april besøker konfirmanter,

unge og voksne alle husstander forå samle inn penger til KirkensNødhjelps arbeid.

• Gjennom den årlige fasteaksjonenutfordrer Kirkens Nødhjelp oss til ågi penger til beskyttelse og nød-hjelp når katastrofen rammer.

• Menighetene landet rundt står forgjennomføringen. Kontakt dinnærmeste menighet, hvis du vil bi-dra ved å gå med bøsse.

• Pengene gir KN nødvendige øko-nomiske muskler til å handle rasktnår katastrofen rammer.

• Du kan støtte aksjonen direkte vedå benytte kontonummer1594.22.87493, ringe givertelefon82044088 (200 kroner) eller sendeen sms <KN200> til 2090 (200 kr).

• Mer info: www.fasteaksjonen.no

Krigen i Syria• Krigen begynte med demonstra-

sjoner mot regimet i 2011.• Borgerkrigen har skapt en av de

største humanitære katastrofene på70 år.

• 10 millioner syrere er rammet. 2,5millioner, 1/3 av Syrias befolkning,er på flukt.

• Når en slik katastrofe rammer, job-ber Kirkens Nødhjelp for å gi flestmulig en sjanse til å overleve.

• Behovet er stort i lang tid framover,blant annet i flyktningleirene pågrensen til Syria og i gjenoppbyg-gingen på Filippinene.

• I Libanon er nå en av tre mennes-ker syriske flyktninger. Mange harmed seg traumatiske krigsopple-velser og er i en elendig forfatning.

• KN sørger for rent vann, medisinskhjelp, tak over hodet og beskyttelse,og jobber sammen med partneresom kjenner forholdene godt.

• Mer informasjon: www.syria.unocha.org

dene. Vi trappet opp innsatsen i fjor høst ogfortsetter arbeidet med stor styrke i år. Vijobber primært med å sikre tilgang til rentvann og hygieniske sanitærforhold. Menogså mat, pledd, madrasser og telt er viktigeleveranser. Gjennom ACT Alliance og vårepartnerorganisasjoner bidrar vi til å gi

psykososial støtte til flyktningene. Hver-dagshelter, som Wejdan Jarrah, møter vi iprosjekter over hele verden. Støtten fra nor-ske menigheter gjør at forbildene får mu-lighet til å skape virkelig og varig foran-dring. For seg selv, for andre og for hveran-dre.

HVERDAGSHELT: Wejdan Jarrah i arbeid i flyktningleiren Zataari i Jordan.

KILDEVANN: I den nye brønnen er vannethelt rent, og det er mer enn nok vann til atalle i landsbyen kan drikke seg utørste ogvaske seg rene så ofte de vil.


14 april 2014

AV LISE MCKINNON

«Det jeg setter mest pris på utenom musikken,er hytta og vannet, og så å gå i skogen», sa hanselv, og fortalte at han ofte var ute og satteflyndregarn, pilket med snøre eller harpetetter makrell. «Det er ikke slik at naturopple-velser inspirerer meg til musikk sånn direkte.Det triller liksom ikke toner ut av granbaret.Men jeg opplever meg veldig i kontakt mednaturen, og det gjør godt» fortalte han. Så gårogså skaperverket og naturopplevelsenehånd i hånd med komposisjonene hans, fraorgelverket «Elementa pro organo» til denpopulære salmen «Måne og sol».

«Oppdaget» orgelet

Egil Hovland ble født 18. oktober 1924 iØstfold, ett år etter en annen det kom til åstorme kraftig rundt i norsk kirkeliv, ogsom en stund skulle bli en av hans argestemotstandere, nemlig presten Olaf Hille-stad.

Begge Egils foreldre var meget musikal-ske. Faren hadde tenkt å bli yrkesmusiker,men etter en alvorlig sykdom startet han etpølsemakeri i Fredrikstad. Der vokste Egilopp. Selv om gutten var omgitt av sang ogmusikk hjemme, så ble han en meget mot-villig pianoelev da foreldrene ville at hanskulle lære å spille.

Det var ikke før han nærmet seg tenåreneog hadde fått en annen lærer, at interessenble vakt, og da skjedde ting fort. Etter athan ble venn med pianoet, «oppdaget» hanorgelet og ble elev av Søren Gangfløt. Hanbestemte seg for å bli organist, og pendletgjennom studietiden mellom Fredrikstadog Musikkonservatoriet i Oslo. ArildSandvold ble hans lærer i orgelspill, mensPer Steenberg hadde han i musikkteori, enmann som fikk stor betydning for Egil.Steenberg var en stor forkjemper for den

nye stilen innen kirkemusikken. All ro-mantikk og føleri skulle bort, inn kom enstreng og objektiv musikkform oppkalt et-ter den italienske 1500-tallskomponistenPalestrina.

Allsidige interesser

Under studiene hadde Hovland fungertsom organistvikar i Glemmen kirke i sinhjemby. Som nyutdannet fra Konservato-riet i 1948 søkte og fikk han stillingen somfast organist der. Men det skjedde ikkeuten kontrovers. Gangfløt hadde nemligogså søkt stillingen. Som organist i dennekirken ble Hovland værende til han gikk avog ble pensjonist.

Det er umulig på et par sider å gi et full-godt inntrykk av en så begavet mann ogstor personlighet som Egil Hovland. Hanhadde en utrolig arbeidskapasitet, ogstartet sitt eget noteforlag fordi det tok forlang tid å få trykket og distribuert alt hanproduserte.

Fornyet kirkemusikken

I 1952 var han med på å stifte foreningenMusica Sacra. De arrangerte sommerkursfor organister, og arbeidet for å vekke inter-essen for rytmisk menighetssang i gudstje-nestene. Vi assosierer ham kanskje mestmed kirkemusikk, men Hovland har ogsåkomponert mye verdslig musikk. Et avhans hovedmål var å arbeide for en forny-ing av det kirkemusikalske uttrykket, oghan hadde en stor nysgjerrighet og åpenhetfor nye strømninger innen den «klassiske»musikken. På den ene siden var han sterktopptatt av gregoriansk sang, men han varlike ivrig etter å sette seg inn i tolvtonetek-nikk, elektronisk musikk eller det som i øy-eblikket var aktuelt. Da bar det ut i verdenfor å lære, og eventuelt prøve ut selv.

«En musikalsk svamp». Den gregorianske sangen fikk han servert ilevende tradisjon under et klosteropphold.En annen opplevelse var deltakelsen på etav Ny Musikks kurs i Darmstadt hvor «enmusikalsk svamp fra Fredrikstad sugde til segny og barrikadestormende musikk fra flereverdensdeler». Han reiste til Firenze for ålære om tolvtoneteknikken hos Luigi Dal-lapiccola, etter å ha hørt noen av hans kor-komposisjoner i radio. I flere uker var han iKøbenhavn hvor Vagn Holmboe var lære-mesteren, og i USA var det kurs hos AaronCopland. I 1964 ble hans til da mest mo-derne opus, tolvtoneverket «Varianti perdue pianoforti», oppført i Stockholm. Detble mottatt med stor entusiasme, noe Hov-land ble litt overrasket over.

Musikk eller ulyd - og ballett!

En helt annerledes mottakelse fikk «Ele-menta pro organo» (op. 52), som ble ur-fremført i Trefoldighetskirken. Den sistesatsen foregår i universet. «Da bruker jegaftenhymnen; ’O Kristus du som lyset er’ somet slags morsetegn som forplantet seg ut i at-mosfæren. Kristus som lyset, det eneste håpet itilværelsen, han som til slutt tar hele kosmos ibesittelse» fortalte han selv. En av anmel-derne mente at interessen tapte seg når

Måne og sol,vindar og hav5. februar i fjor døde den mannen som kollegaen Harald Herresthal i et minneord kalte «denbetydeligste fornyeren av liturgisk musikk i nordisk kirkeliv». Aller best likte han seg på hytten iSaltnes, der han kunne tilbringe timer i skogen eller på sjøen.

BIOGRAFI: Defleste sitatene i ar-tikkelen er hentetfra Geir Harald Jo-hannessens bok«Egil Hovland,Englene danser påtangentene» (Lun-de forlag, 1999).Anbefales varmt!


15 april 2014

man ikke kunne være sikker på om detman hørte var «musikk eller bare ulyd pågrunn av teknisk feil i orgelet». Mens detstormet som verst, opplevde han suksess iutlandet. Hjemme ventet nye utfordringerog mer bråk.

I 1967 ble Hovland bedt om å lage mu-sikk til en eksperimentgudstjeneste. «Mis-sa Vigilate» ble en gudstjeneste med bal-lett-innslag, og fant første gang sted iTorshov kirke 14. oktober 1967. Da braketdet løs i pressen: rasende innlegg – ikkeminst fra dem som ikke hadde vært til ste-de - flommet inn. Dans i kirken, og det avto unge damer i stram trikot! Dessuten blenattverden forrettet på en uvant og nymåte ved at menigheten vandret frem ogfikk elementene av liturgene som sto stilleved alterringen. Ille det også, men dansenvar verst. To år senere ble messen oppført iStockholm uten noen negative reaksjoner.

To kamphaner

Bråk hadde det vært gjennom hele 60-tal-let, og Egil Hovland var stadig på barrika-dene i forbindelse med diskusjoner om

musikkbruk i kirkene. Så møtte han en an-nen kamphane; presten Olaf Hillestad.Han hadde vært i England og studert kir-kelivet der. Blant de nye musikkformer debenyttet, var jazz. «Det er jo på en måtevanntette skott mellom seriøs musikk og merpopmusikk. Jeg forstår meg ingenting på pop.Som kirkemusiker på den tiden gjaldt det åholde sin sti ren», sier Hovland om denne ti-den.

Hyllet Hillestad

Bladet Norsk Kirkemusikk tok opp kam-pen mot popmusikken i flere ledere. I 1967konkluderte en av dem slik: «Menneskersom står mer eller mindre i periferien av kir-kens liv bør ikke få være med å bestemme dekristnes gudstjenesteform». Men Hovlandmed det åpne sinn og vilje til å tenke nytt,sa: «Du kan ikke stenge kirkedøra fordi du ikkeliker en stilart. Olaf (Hillestad) var medvir-kende til å åpne øynene mine. Jeg fikk et roms-ligere syn». I 1965 utfordret Hillestad Hov-land til å komponere melodier til tre avhans salmer, noe han gjorde, og de er aller-ede blitt en viktig del av vår salmeskatt. De

to fortsatte samarbeidet, blant annet med«Allehelgensmesse», som kom i 1970.

Urokkelig i troen

Gjennom hele sin barndom og ungdomhadde Egil nær kontakt med bedehusmil-jøet. Men reagerte på den rådende praksi-sen med å kunne vise til en bestemt datoman var blitt «frelst». «Du ble frelst ved tro,uten noen gjerninger. Så jeg har alltid stått imin kristne tro. Jeg har ikke hatt noe avbrekkog har aldri vært anfektet, heller, av det at jegikke hadde noen dato å vise til. Snarere tvertimot», sier han et sted. Men om troen varurokkelig, kunne Hovland bli oppgitt overprester som han mente ikke brukte Bibelensom rettesnor. Han sympatiserte medLudvig Nessa og Børre Knudsen i abortsa-ken, og var imot kvinnelige prester, menhan samarbeidet med dem, for på detpunktet var han ikke «militant».

Dette er første del av en todelt artikkel omEgil Hovland. Vi vil rette en spesiell takk tilTore Hovland for utlån av privat foto.

MAKRELLFISKERE: Egil Hovland og sønnen, Tore Hovland, på fisketur. – Jeg tror dette var pappas siste fisketur, sier Tore Hovland. FOTO: PRIVAT


16 april 2014

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN PETTERSEN

Gjertrud har levd et langt liv i Nordås-Skjold-området, og gjort en virkelig storinnsats for bedehuset på Nesttun, Skjoldkirke i gymsalen på skolen, og de siste årenei kirken som ble oppfylling av en drøm forhenne.

Skomakeren forlot sin lest

Hun bor nå i Elgveien, med utsikt motApeltunveien og Smøråsen, og kan fortellefra den tiden da alle kjente alle her, og hunhusker dem alle sammen; hvem, hvor oghva de drev med.

Hun er født i 1921 og bodde første del avlivet på Nordås. Bestefaren «Knuta-Johan-nes» var opprinnelig skomaker fra Mjeldepå Osterøy, men fikk grei beskjed av sinlege om å bryte ordtaket «skomaker bli veddin lest» og kjøpe seg en gård hvis han villeleve særlig lenger.

Dermed kjøpte han gården der Gjertrudble født – på den tiden den største på Nord-ås, der de «fire store» var «Knuta-Johanne-sen», «Isakane», «Nilsa-Johannesen» og«Karlsane».

Møte med Grieg

Iristunet (ved Kilden senter) er det eldste,fra 1600-tallet, og det eneste som fortsattstår.

– Det var veldig kjekt å vokse opp der. Vikunne gå fra gård til gård og kjøpe melk,fløte og grønnsaker, forteller hun.

En gang en venninne av bestemoren varpå vei til «stølen» for å melke, traff de på enliten og grå mann i Nordåsmarken. «Hvagjør du her, gamle mann? Du ser ikke så braut», spurte venninnen. «Jeg sitter her og hø-rer på bekken og skriver noter», svarte han.Det var Edvard Grieg, som stundom roddeover vannet til Skjoldabukten for å finneroen.

Ble kjolesyerske

Midtun skole var ny i 1926, og Gjertrudbegynte der i ’28. Hun minnes at hun had-de en lærer, Ingrid Åsen, som var så flink tilå lære dem søm og matlaging. Seinere droGjertrud til byen og lærte tilskjæring av tøy,og en tante lånte henne penger til en syma-

skin. Etter hvert ble hun utdannet drakt-og kjolesyerske. I 13-årsalderen måtte hunjevnlig reise til torget i byen for å selgegrønnsaker. Da var det opp i tre-tiden, såble hun sammen med andre torgfarerehentet av Trygve Sandal som hadde engammel bil. Vel fremme var det ut på Torg-stikkeren og leie bord til 25 øre, og ved fem-tiden kom byens kjøpmenn og handlet innfor dagen.

– Vi måtte tjene så mye at vi hadde til saltog hvetemel, forteller hun.

Myr ble grønnskhage

På begynnelsen av 50-tallet flyttet famili-en til Skjold. Faren gikk da til DavidSkjold, som var eier av den den gang storeSkjold gård (og for øvrig bodde i det hvitevåningshuset ved kirken til 1965, noe somble omtalt i bladet for en stund siden). Hankjøpte en parsell på 20 mål, i området nå-værende Elgveien og ned til «myren»(Smøråshagen i dag). Denne myren varvannfylt og ofte oversvømt, og skulle pla-nene om grønnsakhage kunne realiseresmåtte det drastiske tiltak til. Han fikk hjelpav bøndene på Nøttveit til å senke «Igle-ren» (Iglatjønn) en meter, ved å sprenge ututløpet.

Kirke og kristenliv

Bedehuset ved Midtun skole ble bygget i1903, og der begynte Gjertruds far, Anton,som søndagsskolelærer i 1918. Dette fort-satte han med i 40 år, til han var over 70.Gjertrud gikk på farens søndagsskole frahun var 4 til 8 år.

– Tyskerne for så stygt frem i bedehuset,og gulvet ble helt ødelagt, forteller hun.

Da krigen var slutt var bygningen derfor isvært dårlig stand. En tid seinere kom EigilLehmann (kapellan i Birkeland prestegjeldfra 1958 og sokneprest i Nordås fra 1971)til Anton og sa at «nå hadde han fått leie lo-kaler til søndagsskole på Skjold, hos Vatnøyi Sætervegen 15, så nå får du se til å starteopp».

Gudstjeneste i gymsalen

Da Skjold skole ble åpnet i 1958, ble detsnart bedre tider for kirken, mens søndags-skolen startet opp i fire klasserom.

– Det var 200 barn som gikk på søndags-skolen, forteller Gjertrud.

Etter hvert fikk kirken anledning til åholde gudstjenester i gymsalen. Det var Ei-gil Lehmann som fikk til dette, og også hansom forrettet de første årene, han boddenoen år i Skjoldlia. Svært mange var oppgjennom årene engasjert i å sette ut og ryd-de på plass stoler ved hver høymesse, Gjer-truds mann Arne var med på dette i 20 år.

Planla kirke på Nordåstoppen

Gjertrud var søndagsskolelærer i 20 år, oghusker hun brukte flanellograf i undervis-ningen, en slik har vel i hvert fall alle leser-ne med noen år på baken minner om. Læ-rer for de eldste barna var Kolden, han varflink å fortelle, og hadde sin egen stil – foreksempel ville han ikke bruke bilder iundervisningen, for det hadde de ikke påJesu tid. Lengselen etter et eget kirkebyggvokste i denne tiden. Gjertrud var i mangeår med i kirkelaget, som arbeidet med å fåkirke til Skjold, og en tid satt hun også imenighetsrådet. I førstningen var planen ålegge kirken på Nordåstoppen, men flertal-let i kirkelaget mente det ville bli problema-tisk for mange å komme seg dit. «Gå til Da-vid Skjold og spør om å få en tomt av ham»,ble det foreslått. Og slik ble det jo.

Gleder seg til formiddagstreffet

Presteboligen ble aktivt brukt i tiden fremtil kirken stod ferdig. Kirkekoret øvde der,og det var bønnemøter, kvinneforum og

Den aller største gaven Gjertrud Bergseth og familien hennes har vært gode støttespillere for kirken og bedehuset i rundt regnet 100 år.

Menighetsbladet vil presentere og gjøre littstas på noen av de mange flotte frivillige

medarbeiderne i menighetene. Tidligere harvi møtt en ildsjel i Fana, nå er stafettpinnen iSkjold. Deretter går den videre til Storetveit,Søreide, Slettebakken, Bønes og Birkeland.


JOHANNES ÅPENBARING: Illus-trasjon fra en italiensk håndskrevetbibel fra 800-tallet.

Vårens sistebibeltimeI bibeltimene i Birkeland me-nighetshus blir de forskjelligedelene av Bibelen gjennom-gått, og innholdet er gjerneknyttet til aktuelle tema. Etterinnledningen er det enkel ser-vering og samtale om temaet.

– Vi er glade for frammøte også fraandre menigheter, sier sogneprestIvar Braut, og forteller at temaetdenne våren har vært Johannesåpenbaring.

Selv åpnet han forelesningsserienmed å snakke om oversikt, helhetog bruk av symboler i Johannesåpenbaring. Deretter fikk de besøkav førsteamanuensis ved NLAGunnar Johnstad, som snakket omDe sju sendebrevene (kapittel 2 og3), og kapellan i Skjold menighetBjørn Moe, som snakket om Desju seglene (kapittel 6 og 7).

I vårens siste bibeltime, som hol-des i Birkeland menighetshus(Øvsttunveien 29), tirsdag 29.april kl. 19.30, vil biskop emeri-tus Ole D. Hagesæther holdeforedrag om Håpet (kapittel 21 og22). Velkommen til alle som øn-sker å bli mer kjent med bibelen!

Ta gjerne kontakt: 55 36 22 80 [email protected]

17 april 2014

speidere. Storstuen ble kalt for Davidssalen,til ære for David Skjold. Da kirken kom, blehuset prestebolig som det var ment å være.Gjertrud og mannen Arne var flittige kirke-gjengere, med gudstjeneste om formidda-gen og bedehuset om kvelden. Fortsatt i enalder av 92 år går Gjertrud på formiddags-treffet.

– Alle gleder seg til neste treff, sier hun– Mange har ikke vært vant til å gå i kir-

ken, men nå kommer de; de liker seg så godther.

Amputerte beina

Gjertrud går også fortsatt i kvinneforeningpå bedehuset, det har hun gjort i 40 år, bort-sett fra ett år da Arne var syk. Her må detskytes inn at han måtte amputere begge bei-na. Dette hindret ham ikke å gå sin dagligetur rundt Hjortevegen, det var ikke snakkom å kaste inn årene bare på grunn av noenmanglende føtter! Arne var baker, 40 år hosMartens, noe som kirken har hatt stor glede

av. Han og Gjertrud bakte alltid boller,grovbrød og julebrød til salgsdisken på jule-messen, og disse gikk unna som, vel, varmthvetebrød. En gang bakte han flere sekkermed grovbrød som han solgte til inntekt forKirkens nødhjelp. Datteren Kari forteller atfolk fortsatt sier at de grovbrødene glemmerde aldri.

«Enerett» på dukkeutstyr

Alle som har vært borti julemessen kjennerGjertrud som en av de flittigste bidragsyter-ne – i alle år messen har vært arrangert harhun sydd og strikket, klær og sengetøy tildukken på hovedutlodningen har hun hatt«enerett» på hele tiden. Akkurat nå strikkerhun på en fanatrøye til basar. I et langt livhar hun vært en trofast kirkegjenger, deltattaktivt i kristent menighetsliv ellers, og værten av de største bidragsyterne til kirkens ak-tiviteter, både ved å gi av seg selv og ved allede fysiske gavene hun har bidratt med. Huner en ekte ildsjel.

ILDSJEL FRA SKJOLD: Gjertrud Bergseth har vært en trofast kirkegjenger, og vært en av de stør-ste bidragsyterne til kirkens aktiviteter, både ved å gi av seg selv og ved alle de fysiske gavenehun har bidratt med.


18 april 2014

Mobbing -

ikkje hos oss?Dei fleste av oss kjenner vel eineller annan som har opplevdmobbing, eller vi har vore utsettfor det sjølv – på skulen eller påjobb. Men kva med kristnefellesskap? Finst det mobbingmellom oss?

AV UNNDIS BERGÅS, PSYKOLOG

Dan Olweus, som har arbeidd med denneproblematikken i årevis, definerer mob-bing slik: «En person er mobbet eller plagetnår han eller hun, gjentatte ganger og over enviss tid, blir utsatt for negative handlingerfra en eller flere andre personer».

Kva er mobbing?

At dei negative handlingane må føregåover ei viss tid og vera av ein viss alvors-grad er og eit kjenneteikn. Her er personarulike. Det ein person ikkje tar så tungt,kan for ein annan opplevast som alvorleg.Mobbing kan vera verbal eller fysisk, ellerden kan gå ut på at ein person blir ute-stengt. Det kan gå på at det blir spreiddrykte om personen, at han eller ho blir ut-sett for overdriven erting eller fleiping, el-ler at personen sine meiningar og vurde-ringar blir neglisjert. Også i kristne felles-skap må vi ta dette problemet på alvor. Einhistorie illustrerer kva eg meiner: I ei kyr-kje hadde ein paraply forsvunne i sam-band med ei gudsteneste. Ein person ut-trykte forbausing over at noko slikt skjed-de i ei kyrkje. Ein annan svarte: Det er velikkje så overraskande; kyrkja er jo for syn-darar.

Mennesket, godt og vondt

I dei felles retningslinjene som fleire krist-ne organisasjonar har laga med tanke påseksuelle krenkingar, står det mellomanna: «Et kristent menneske, som ved dåpenog troen er gjenfødt til et nytt liv og har fåttdel i den nye natur, har fortsatt lysten til detonde i sitt hjerte.» Martin Luther beskriverdenne realiteten med uttrykket «samtidigrettferdig og synder». Denne dobbelthe-

ten gir seg utslag i tanker, ord og gjerning-er. Vi kalles derfor som kristne til å leve iåpenhet og oppgjør med våre liv, bådeoverfor Gud og mennesker. Til hjelp harvi fått Guds ord, nattverden, skriftemåletog det kristne fellesskapet».

Vårt ansvar

Det finst personar som har det som eithandlingsmønster at dei mobbar nokondei av ein eller annan grunn har valt seg ut,anten med stikkande eller nedlatandekommentarar, med stadig å ignorera denandre sine forslag eller argument, eller vedover tid å spreia negative rykte om dei.Oppdagar vi slike mønster, har vi eit an-svar. Dersom det gjeld ein person som drivmed alvorleg mobbing over tid, bør viikkje gå inn i saka åleine. I slike tilfelle erdet stor sjanse for at vi vil møta motstandog gjerne manipulerande åtferd. Derforbør fleire personar vera saman om arbei-det.

Konfronter mobbaren

Viss det er mindre alvorlege og meir spo-radiske mobbeepisodar vi blir vitne til, kandet henda mobbaren er open for å ta imotkonstruktiv konfrontasjon. Uansett er detviktig å førebu seg i samsvar med dei ver-diar vi står for som kristne. Det betyr ikkjeat vi skal vera unngåande eller vage, men atvi skal vera tydelege på ein respektfullmåte. Aller mest utfordrande er det kan-skje å vera realistisk på at også eg ber i megpotensiale for å mobba andre. Derfortreng eg at andre gir meg tilbakemelding-ar. Dette synet på meg sjølv hjelper megdessutan til å møta mobbarar med respekt

og empati. Vi er begge gudskapte og syn-dige menneske.

Undervisning

Det er viktig med undervisning om mob-bing, særleg for dei som er med i barne- ogungdomsarbeid. Å motarbeida mobbinger i tråd med bibelsk etikk og kan godtsamanhaldast med trusopplæringa. Bornog unge er i ulike utviklingsfaser som gjerat dei lett kan bli både mobbarar og mob-beoffer. Dei kan vera usikre på seg sjølve,og gruppetilhøyrsle er viktig, og dermedkan ein bli dradd med i mobbing mot einsom til dømes blir sett på som annleis ellersom ein konkurrent. Å setja fokus på dettetemaet, betyr ikkje at vi skal sjå mobbingover alt eller gå med ein konstant frykt forå mobba nokon.

Vi treng kvarandre!

Vi kan alle koma til å seia noko sårande el-ler oppføra oss slik at ein annan person ifellesskapet føler seg utestengt. Det betyrikkje nødvendigvis at vi har drive medmobbing. Men når vi snakkar om temaet,forklarer det og reflekterer over det, så blirvi meir i stand til å oppdaga kva tid opp-førselen blir uakseptabel. Dessutan kandet gjera oss meir audmjuke og klare overat vi treng kvarandre. Vi treng tilbakemel-dingar frå kvarandre. Det kan for eksem-pel handla om å seia frå når vi meiner atein annan har oppført seg på ein uaksep-tabel måte mot oss. Eller å sjekka korleisein annan person opplevde det dersom visynest at nokon oppførte seg nedlatandeoverfor han eller ho. I slike fellesskap fårmobbing mindre grobotn.

TA ANSVAR: Mobbing gror best i skjul; den misser noko av krafta når det blir tatt fram i lyset.Derfor er det viktig at vi tar opp dette temaet. ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR


april 2014 19

��

��

��

�� !��"�� #$

��

�� "�� !�� %�� %��%��

��

$&�� !

Sommerleir er spennende! Du treffer gamle venner ogfår nye. Finner på mye moro sammen og opplever sosialt

og åndelig fellesskap gjennom ulike samvær og bibeltimer.Vi vet at sommerleirene på Wallemtunet for mange

er et av årets høydepunkter.

Leirstedet vårt ligger i flotte naturomgivelser på Kvamskogen. Det blir lagt opp til tre leirer i sommer:

21.-24.juni: Aktivitetsleir 6.-8 klasse kr. 750,-24.-27 juni : Tårnagentleir 3.-5 klasse kr. 600,-27-29 juni: Opp/Ned leir 1.-4 klasse kr. 400,-

www.sondagsskolen.no - [email protected]

Sommerleir 2014

WALLEMTUNET

Gud bles livspust inn i mannen sinnase, så han skulle bli ein levandeskapning (1. Mos 2.7). Eit dødtmenneske pustar ikkje. Vi kjennerreplikkane når noko livstruandehar hendt: «Er det livsteikn åspore?» «Ja, han pustar!» Og derdet er pust er det håp!

AV PROST PER BARSNES

Akkurat som lekamenhar eit livgjevande an-dedrag, så har denkristne kyrkjelyd det.

Livspusten blir brukt som bilete på DenHeilage Ande. Både livspusten og DenHeilage Ande har det til felles at dei erusynlege. Men virkninga er synleg!

Trua på Jesus Kristus lever i kraft av DenHeilage Ande, både i det enkelte prakti-serande kristenmenneske og i fellesska-pen av kristne menn og kvinner i kyrkje-lyden. Kyrkjelyden blir ofte samanliknamed ein lekam, og medlemene med le-

mene på lekamen. Liksom ein sunn ogsterk livspust er viktig for heile kroppensvitalitet, slik er Den Heilage Ande alfa ogomega for eit engasjert, tenestevillig ogkjærleiksfullt trusliv.

Det hender at menneske får pustevans-kar. Det skjer til dømes når hjarta sviktar.Hjartesvikt fører til vatn på lungene, somigjen gir pustevanskar, og dødsfaren erstor. Andeleg hjartesvikt kan kvele trusli-vet. Difor er diagnosen «andelege puste-vanskar» også grunn til å ta på alvor. Deter symptom på at våre andelege hjarteslagikkje slår i takt med Guds.

Den Heilage Ande har som oppgåve åhjelpe oss med vår andelege livspust.Hjarta er i Bibelen biletet på det sentrumsom Guds kjærleik spring ut frå. OgGuds kjærleik vil at alle menneske skallæra sanninga å kjenne, bli frelste, og fådel i det evige livet. Difor seier Jesus medtanke på talsmannen, Den Heilage Ande:«Eg vil ikkje la dykk vere att som foreldre-lause born, eg kjem til dykk. Om ei litastund ser ikkje verda meg lenger. Men deser meg, for eg lever, og de skal leva. Den

dagen skal alleskjøna at eg er iFar min, og atde er i meg og egi dykk».

Det andelegesurstoff vi har fått å puste i er Bibelordet,dåpen, nattverden og det kristne felles-skap i vidaste forstand. Når det blir tyde-leg at Jesus er i oss og vi i han, har Gudsmålretta vilje fått gjennomslag i våre liv.For når Gud ved tidene sin morgon bleslivspust inn i mennesket sin nase, så detskulle bli ein levande skapning, var detsnakk om heile mennesket med and, sjelog lekam.

Den sentrale trusstyrkande kjelde er gud-stenesta. Der blir påskedramaet levandeog nært! Jesu soningsdød og seier overdøden, opnar nådevegen som fører tilba-ke til det barnekåret hos Gud, som vi mis-te ved Adams fall. Vi kan puste fritt! Nårdu er til stades i gudstenesta og vi møtest,får eg lyst til å synge: «Jeg blir så glad nårjeg ser deg. Jeg blir så glad, så glad, så gladnår jeg ser deg»! Vel møtt!

Livspusten

REFLEKSJON


20 april 2014

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for �� og ��

��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Vil du gjøre en forskjell? Kirkens SOS trenger flere frivillige medarbeidere i Bergen. Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling? Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett.Du får god opplæring og oppfølging underveis. Innføringskurs starter 17. februar 2014. Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin. Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654Epost: [email protected] • Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Hø[email protected]


Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 [email protected] Kontoret er ikke betjent alle dager

Sogneprest Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12mobil . . . . . . . . . . . . . . . 979 59 [email protected]

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Adm. leder Karin B. Grodåstelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]: Man, ons og tors.

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Organist Ruth Bakke Haug tirsdag - fredag kl 13.00 -16.00telefon . . . . . . . . . . . . . 45 85 17 50e-post: . . . . . . . [email protected]

Kirketjener Geir Møllertelefon . . . . . . . . . . . . . . 454 76 [email protected]

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Soknediakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Helgekirketjener Per–Atle Holsentelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55281710

Storetveit menighetsrådLeder: Agnethe MohnTelefon . . . . . . . . . . . . . 948 59 503e-post . . . . . . . [email protected]

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.

Kontakteperson: Bjarte HolmeTelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 12

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 24 28

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. Diakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveit 55 10 51 13/997 15 116

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

KlubbenCamilla Heggø Olsen . . . 926 96 [email protected]

Storetveit BarnegospelØvelse hver onsdag kl. 17.45-18.45 imenighetshuset. Unni Blom . . . . . . . . . . . 909 87 868

AGAPE GospelkorØver tirsdag i kirkeN kl.19-20.30Kontakt: Gjertrud CoutinhoNettside: . . . . .www.agapegospel.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller åbli besøker. Sorggruppe ved skils-misse/dødsfall. Kontaktperson for alledisse fellesaktiviteter: Diakonen.Telefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 [email protected]

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

21 april 2014

Uke 14: - Vi takker for bar-negospelkoret, for babysangog for småbarnstreff, og forlederne og medlemmeneder. Vi ber for vår menighet,for ansatte og frivilligemedarbeidere. Vi ber forbarnegospelkoret, for baby-sang og småbarnstreff, forledere og deltakere.

Uke 15: - Vi takker for vå-ren som er i anmarsj, for ly-set, for planter og for livet.Hjelp oss til styrket bevisst-het på hvordan forvalte ska-perverket deg til ære ogmennesket til gavn. Vi berfor menighetsrådet og forderes arbeid. Vi ber fortsattom fred i verden.

Uke 16: - Vi takker for at vifår bo i Norge med dentrygghet og de sosiale godervi har. Hjelp oss til ikke åglemme dem som lider ivårt land og ute i verden. Viber for Kirkens Nødhjelpsfasteaksjon og for hva denminner om, den nødlidende

verden. Vi ber om rettfer-dighet og fred i verden.

Uke 17: - Vi takker for på-sken og for at vi kan feireden i åpenhet og frihet. Viber for påsken, for alle guds-tjenester, og for alle som erpå påsketur. Vi ber forKlubbens påsketurer.

Uke 18: - Vi takker for dia-konen og for arbeidet somdiakoniutvalget driver. Viber for diakon og det diako-nale arbeidet. Lær oss alle åse hverandre og hjelpe ogstøtte hverandre. Vi berspesielt for syke, sørgendeog ensomme i alle aldre.

Uke 19: - Vi takker for kon-firmanter, for deres hjem ogfamilie. Vi ber for konfir-mantene, for konfirma-sjonsgudstjenester og forkonfirmasjonsfestene.

Uke 20: - Vi takker forgrunnloven vår og for be-skyttelsen den har vært for

grunnleggende og sam-funnsbyggende verdier. Viber for kommunen, forsamfunn og for fellesskap.Vi ber for arbeidstakere ogarbeidsledere.

Uke 21: - Vi takker for vårog lysere dager. Vi takkerfor speiderne og deres ar-beid. Vi ber for utflukter ogturer i de ulike gruppene. Viber for alt planleggingsar-beid for høstens aktiviteter.

Uke 22: - Vi takker for kir-ken og for kirkens råd ogutvalg. Vi ber om at kirkenmå være et sted der men-nesker finner samfunn medGud og hverandre. Vi berom at våre menigheter ermed å bygge gode fellesskapi nærmiljøet.

Uke 23: - Vi takker for våreungdommer, for familier ognaboer. Vi ber om godt na-boskap. Vi ber også for demsom stifter familie og foralle brudepar.

Vi takker og ber Bønes og Storetveit er grønne menigheter!

Klør det litt i noen grønne fingre? Eller kanskje fingrene ikke er så grøn-ne, men du har lyst til å prøve like-vel? Hva med en «kjøkkenhage ivinduskarmen»? Det er spennendeog inspirerende både for store ogsmå å så, vanne og følge med på omdet kommer grønne spirer. Og etterhvert går det an å plante ut i krukkerpå terrassen, eller lage til en kjøkken-hageflekk i hagen.

Tomater, agurk og paprika er noeav alt det som det går an å prøve, vedsiden av urter, som for eksempel per-sille, oregano, basilikum, dill, ros-marin, gressløk. Og det er mulig ålage selvvanningsløsninger, for alleoss som er litt glemske.

Godt, sunt, kortreist, relativt miljø-vennlig. Inspirasjon? La deg friste avalt som finnes i frøposehyllene. Deter også mye spennende på Internett.Søkeordene «Kjøkkenhage i vindu-skarmen» er et godt sted å begynne.

Kjappe resultater? Hva med dengode gamle karsen dyrket i bomull(eller sand eller jord)? Kan høstes et-ter ca. 10 dager og brukes i salat, sup-pe eller på hvitostskiven.


22 april 2014

Lørdag 3. mai kl. 11.00Didrik Handal AaseTia Lunde CarterInger Hunstad ChristensenFrida Linnea DahlBenjamin S. HaldorsenAmund HannevikHjardar Naterstad HoltMats Angeltveit HovdenFrida Breistein E. KjeldsenOliver Jonathan LennoxMartine Falnes MelandMaria Falnes MelandAndreas Eknes MinneSelma Stordal MjeldeMarte Elisabet Misje PresttunEmilie Sandal StragiottiAstrid Mohn SverdrupThor Rune UstadEndre Holm VassendenWilliam Andreas Vossgård

Lørdag 3. mai kl. 13.00Anders Nilsen AarsætherMathilda N. AndersenBirgitte Feginn BerleHedda Henrikke Friele EideFerdinand Tislevoll EideAndrine Bjordal Ellingsen

Otto Hua Wei EngumFrida FaalandAnne Berit Svanes FevangMathias FlotveTorbjørn Austbø GrandeEmilia Furnes HiltHalvard LilandLinnea Elise LillebøeIngrid Helen LisøyEmilie MowinckelFrida OulieBenjamin RastumOle Marius Zeitz SmålandHannah Bergflødt Vikse

Søndag 4. mai kl. 11.00Johannes Lien EggereideJøran Viken EkseKaren Hilde HorveiKristina KrohnstadElisabeth Marie J. LillebergenSolveig Fjellhaug RostrupAnniken RøynstrandAbelone Yndestad StølåsMarie Hauge Trengereid

Søndag 4. mai kl. 13.00Torbjørn Milde BekkevollMartine Lillemoen Berland

Maria Iversen GiertsenKristin Iselin HavelandTobias Thomassen KjerlandCamilla Maline Waage Moe-NilssenHenrik Waage RuiAugust Farre GundersenSandnes

Søndag 11. mai kl. 11.00Emilie Nilssen BefringPetter Skjensvold BellamyJacob Aydin BrandsøyJørgen Engebret BørdahlBenjamin Aron EvenstadVilde Galtung D. GjendemEmil Thowsen HarloffAnna E. HøyerstenBrigt Jensen KråkenesArthur Angeltvedt LerøyNicolai Greve-Isdahl MohnJacob Lønne MyreThomas NygaardEmilie Kjeilen NygaardElias Vikøren RonæssTor Andreas RundhaugSophie ThorsnesUlrikke Butz Vablum

Konfirmasjoner i Storetveit 2014:

Nå er detikke lengeigjen til denstore dagenJa, da nærmer det segjammen slutten på kon-firmasjonsåret 2013-14.

Men nå er alt over – eller?

Forhåpentligvis har noe fra kon-firmasjonsåret festet seg og bidratttil nye spørsmål - og kanskje littsvar også. Ett eller annet forholdtil Gud har alle - enten det er detat vi tror eller det at vi ikke tror.For noen er dette forholdet gjerneutydelig og uavklart. Vi tror, og vitviler - enten vi er kateket, presteller konfirmant. Det fine er atGud gir rett til å tenke og frihet tilå velge.

Nå er konfirmasjonstiden straksover, men det er en ting vi vil ut-fordre til: Fortsett å tenke!. Kan-skje du da oppdager at Jesus ermer enn en teori – mer enn en his-torie – mer enn et sunt ideal. Øn-sket er at du vil få erfare at Jesushar med virkeligheten å gjøre og erverd å tro på – at han gir hvertmenneske likeverd, at han er ensom ikke deler noen inn i kul, ku-lere, kulest, en som ikke ser på ka-rakterer, utseende og prestasjoner.Vi tror på en som oppfordrer osstil å være oss selv, og til å sørge forat alle rundt oss får et godt liv. Je-sus kort og godt bryr seg, og vil atvi skal bry oss om hverandre!

Når konfirmasjonstiden er over,betyr altså ikke det at du må sitakk og farvel til kirken. Det erdin kirke - også etter året somkonfirmant!

Hilsen konfirmantlederne, ved BodilBredholt og Sven-Ove Rostrup


23 april 2014

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Edv. Griegsvei 3b5059 Bergen

474 59 926

Tlf. 55 27 28 29

BERGEN FYSIOTERAPIKLINIKK FYSIOTERAPIVAKTEN

Fysioterapeut Åse Birkhaug

Valkendorfsgt. 9 (Berstadhuset), 5012 BergenTlf. 55 56 08 20 - 906 97 379

[email protected]

www.fysioterapivakten.no

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00www.bergersenflis.no

Denne plassen kan bli din! Kontakt: [email protected]


Alma Helland KlakeggJonathan Meland MadsenRobin Dod WiborgErica Øvrehus HøgsteinEmelie Kristine HansenKarl Adrian Singh KallevikLars Jakob NessenSarah Eide BjørkedalAksel Teodor Nes VikesundOliver James JansenPhillip KorsvoldHedda Straume Hjaltalin Oliver Øyane-MoeSarah Brakestad HauglandAmund Lothe VollanOlve FjellandMarius DavangerPhilip Alexander Myrvang OlsenEva Sørensen GullaksenOtto Hua Wei EngumFrida OulieOliver Jonathan Lennox

Birte Kyrkjeteig og Sigbjørn Fjelland

Eilert EilertsenGunnhild HøstmarkKnut AuklandWenche TorstensenEvelyn Mehl NilsenAlf Martin HalsteneslidJohan Solberg-HansenRagna Gjemre NergaardMartha Oline HummelsundRagnhild Kristine ThistelØrjan SmaadalAsta Britt Rasmussen

Storetveit menighet

6. april, 4. søndag i fastetiden19.00: Temagudstjeneste v/sok-neprest Bjarte Holme. Tema:Forsoning – Hvorfor måtte Jesusdø? Samtale med menighets-konfirmanter. Nattverd. Offer tilmenighetsarbeidet. Kirkekaffe.

Onsdag 9. april 19.30: Fastegudstjeneste v/sokneprest Bjarte Holme.

13. april, palmesøndag11.00: Høymesse v/sokneprestBjarte Holme. Dåp. Nattverd.Offer til Kirkens SOS i Bjørgvin

17. april, skjærtorsdag18.00: Høymesse v/sokneprestGunn Kongsvik. Nattverd. Offertil menighetsarbeidet

18. april, langfredag11.00: Pasjonsmesse v/kap.Gunn-Frøydis Unneland. Nattv.Offer til menighetsarbeidet

20. april, påskedag11.00: Høymesse v/kap. Gunn-Frøydis Unneland. Dåp. Nattv.Offer: Kirkens Bymisjon, Bergen

2. påskedag , mandag 21. april19.30: Fellesgudstjeneste/opp-standelsesmesse, Slettebakkenkirke. Liturgkap. Lars Petter Eide

27. april, 2.søndag i påsketiden11.00: Familiegudstjeneste ogoppstandelsesfest v/sokneprestGunn Kongsvik. 6-åringer del-tar. Offer til menighetsarbeidet.Smørelunch.19.00: Temagudstjeneste v/sok-neprest Gunn Kongsvik. Tema:Hva vil det si å feste? Samtalemed klubbkonfirmanter. Natt-verd. Offer til menighetsarb.

3. mai11.00 og 13.00: Konfirmasjons-gudstjenester v/sokneprest Bjar-te Holme. Offer: Menighetsarb.

4. mai, 3. søndag i påsketiden11.00 og 13.00: Konfirmasjons-gudstjenester v/sokneprest Bjar-te Holme. Offer: Menighetsarb.

Torsdag 8. mai 19.30: Kveldsgudstjeneste medKontaktklubben. KapellanGunn-Frøydis Unneland, Dia-kon Reidun Laastad Dyvik

11. mai, 4.søndag i påsketiden11.00: Konfirmasjonsgudstje-neste v/soknepr. Bjarte Holme.Offer til menighetsarbeidet.

18. mai, 5.søndag i påsketiden11.00: Høymesse v/kapellanGunn-Frøydis Unneland. Dåp.Nattverd. Offer til menighetsar-beidet. Kirkekaffe

25. mai, 6.søndag i påsketiden11.00: Familiegudstjenestev/sokneprest Bjarte HolmeDåp. Offer til menighetsarbei-det. Sommerfest.

29. mai, Kristi Himmelfartsdag11.00: Temagudstjeneste v/ka-pellan Gunn-Frøydis UnnelandTema: Det usynlige nærværet

Dåp. Offer til Amathea.

1. juni, søndag før pinse11.00: Høymesse v/sokneprestGunn Kongsvik. Nattverd. Offertil menighetsarb. Kirkekaffe.

Fasteaksjonen

Tirsdag 8.april kl.17-20 samlerkonfirmantene inn penger tilKirkens Nødhjelps fasteaksjon.Ta vel imot bøssebærerne!

Familiegudstjeneste ogsommerfest 25. mai

Vi drømmer om sommer og var-me og om en glad familieguds-tjeneste med etterfølgende vel-smakende utegrilling i strålendevær og godt fellesskap for litenog stor. Måtte det bli tilfelle25.mai. Hjertelig velkommen!

Kirkeskyss • 13. april kl 11.00: Knut

Rosenlund: 906 96 474• 20. april Kl 11.00: Jan

Eeg Jensen: 915 66 956• 18. mai Kl 11.00: Agnethe

Mohn: 948 59 503• 15. juni Kl 19.00: Guri

Westfal Larsen: 995 66 017

Kveldstoner i Åpen KirkeOnsdager kl.19: Ruth BakkeHaug, orgel: 2. april, 7. mai og4. juni. Carsten Dyngeland, orgel, Barbro Husdal, sang: 9. april,16. april, 23. april, 30. april14. mai, 21. mai, 28. mai

Orgelkonsert på dagtid!Storetveit kirke tirsdag 8. april kl12.30: Ruth Bakke spiller bl aBach og Bakke. Velkommen til45 minutters gratis konsert!

PasjonskonsertStoretveit kirke tirsdag 15. aprilkl 20: Power Point billedserieog improvisasjoner over folke-toner mm. Kom og hør blantannet hvor vakkert en sag kan«synge»!

Medvirkende: Chris AndréLund - sang mm, Øivind G. Stømer - saksofoner, Ben Nord-by - perkusjon og sag (!), RuthBakke - orgel og keyboards. Bill v/inngang kr 100.-(Stud/honnør kr 60.-)

Konserten er støttet av Bergenkommune

Bønes menighet

Søndag 6. april kl.1100Gudstjeneste/samtalegudstje-neste v/ kap. Unneland. Dåp,offer, søndagsskole, kirkekaffe.

Søndag 13. april kl.1900Credo. Musikalske refleksjoner v/Carsten Dyngeland. Kirke-skyss.

Torsdag 17. april kl.2000Skjærtorsdagsgudstj. v/ sokne-prest Kongsvik. Nattverd, offer.

Fredag 18. april kl.1100Pasjonsmesse v/Kongsvik. Natt-verd, offer, kirkekaffe.

Påskenatt - lørdag 19. april Se menighetens hjemmeside.

Søndag 20. april kl.1100Høytidsgudstjeneste v/Kongs-vik. Dåp, nattverd, offer, kirke-skyss og kirkekaffe.

Mandag 21. april kl.1930Fellesgudstjeneste/oppstandel-sesmesse i Slettebakken kirkeLiturgkapellan Lars Petter Eide.

Søndag 27. april kl.1100Familiegudstj./oppstandelsesfestUnneland. Dåp, offer, kirkekaffe.

Lørdag 3. mai og søndag 4. maikl.1100 og kl.1300Konfirmasjonsgudstjenester v/Unneland.

Søndag 11. mai kl.11 og kl.13Konfirmasjonsgudstjenester v/Kongsvik.

Søndag 18.mai kl.1100Gudstjeneste v/Kongsvik. Natt-verd, dåp, offer. Søndagsskole,kirkekaffe.

Søndag 25. mai kl.1100Familiegudstjeneste/grillfestv/Unneland Dåp, offer, kirke-skyss.

Torsdag 29. mai Fellesgudstjeneste i Storetveit.

Søndag 1. juni kl.1100Gudstj. v/ Holme. Nattverd, of-fer, søndagsskole, kirkekaffe.

Søndag 8. juni kl.1100Gudstjeneste v/Unneland. Dåp,offer, kirkeskyss, kirkekaffe.

2. pinsedag - mandag 9. juni Fellesgudstjeneste Fana prosti.

døpte

vielser

begravelser

gudstjenester

Menighetskalenderstoretveit 2-14_storetveit.qxp 26.03.14 14:52 Side 24

Documents

• Kontaktinformasjon side 21 • Kalender side 24fellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_2-14.pdfvære: Åkeren er menigheten der du bor. Den som leser visitasmeldingen vil se at