Dokument nr. 17(2002-2003)

Innstilling til Stortingets presidentskap fra utvalg nedsatt av Presidentskapet 9. januar 2003

Avgitt 5. juni 2003

Innstilling fra utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap 9. januar 2003for å foreta en gjennomdrøfting av ulike forhold og godtgjørelser knyttet til vervet som stortingsrepresentant

Innhold

Side Side

1. Utvalgets forslag – sammendrag............ 5

2. Utvalgets mandat, sammensetning ogarbeid ....................................................... 5

3. Innledning ............................................... 53.1 Hjemmelsgrunnlag ................................... 53.2 Utvalgets merknader ................................ 6

4. Representantenes godtgjørelser ............ 64.1 Innledning ................................................. 64.1.1 Kort historisk overblikk ........................... 64.1.2 Utvalgets merknader ................................ 74.2 Den årlige godtgjørelsen .......................... 74.2.1 Årlig godtgjørelse for

stortingsrepresentantene ........................... 74.2.2 Lønnsopplysninger for enkelte andre

grupper ...................................................... 84.3 Etterlønn og "ventelønn"/førtidspensjon .. 104.3.1 Etterlønn og ventelønn for

stortingsrepresentanter .............................. 104.3.2 Etterlønn og ventelønn mv. for enkelte

andre grupper ............................................ 114.3.3 Utvalgets merknader ................................ 134.4 Dagpenger/diettgodtgjørelse og oppholds/

boligdekning ............................................. 154.4.1 Innledning ................................................. 154.4.2 Gjeldende dagpenge/diettordning for

stortingsrepresentantene ........................... 164.4.3 Stortingets boliger og representantenes

bosted ........................................................ 164.4.4 Diett/oppholdsutgifter – Regjeringens

medlemmer ............................................... 164.4.5 Diett ved overtid samt regler om

tjenestebolig – ansatte i staten ................. 164.4.6 Pendlerfradrag – skattereglene ................. 174.4.7 Dagpenger/diett og boligordninger i

andre nasjonalforsamlinger ...................... 174.4.8 Utvalgets merknader ................................ 184.5 Reiseordninger ved reiser i Stortingets

regi ............................................................ 204.5.1 Gjeldende reiseordninger for

stortingsrepresentantene ........................... 204.5.2 Reiseordninger og -godtgjørelser for

regjeringens medlemmer ogfylkesordførere ......................................... 20

4.5.3 Reiseordninger og -godtgjørelser i andrenasjonalforsamlinger ................................ 21

4.5.4 Utvalgets merknader ................................ 21

4.6 Telefonutgifter mv. ................................... 224.6.1 Gjeldende ordning for

stortingsrepresentantene ........................... 224.6.2 Statens regulativ for telefongodtgjørelse . 224.6.3 Regjeringens medlemmer ......................... 224.6.4 Andre nasjonalforsamlinger ..................... 234.6.5 Utvalgets merknader ................................ 234.7 Andre kostnadsdekninger ......................... 244.7.1 Gjeldende ordning for representantene .... 244.7.2 Annen kostnadsdekning – regjeringens

medlemmer ............................................... 244.7.3 Annen kostnadsdekning – andre

nasjonalforsamlinger ................................ 244.7.4 Utvalgets merknader ................................ 25

5. Permisjoner og utbyttingsordningen .... 255.1 Gjeldende regler for

stortingsrepresentanter .............................. 255.1.1 Permisjoner og utbytting .......................... 255.1.2 Permisjoner og utbytting – godtgjørelse .. 255.2 Permisjonsregler – regjeringens

medlemmer ............................................... 265.3 Permisjonsregler – ansatte i staten ........... 265.4 Permisjon/utbytting – andre

nasjonalforsamlinger ................................ 265.5 Utvalgets merknader ................................ 28

6. Møtefrie perioder/ferie .......................... 296.1 Gjeldende ordning i Stortinget ................. 296.2 Andre nasjonalforsamlinger ..................... 296.3 Utvalgets merknader ................................ 29

7. Forsikringsordninger ............................. 307.1 Gjeldende ordning for

stortingsrepresentantene ........................... 307.2 Regjeringens medlemmer ......................... 307.3 Andre nasjonalforsamlinger ..................... 307.4 Utvalgets merknader ................................ 30

8. Pensjonsordningen forstortingsrepresentanter .......................... 30

Vedlegg1 Oversikt over lønnsnivå for enkelte

grupper i offentlig og privat sektor .......... 332 Retningslinjer gitt av pensjonsstyret om

praktiseringen av ordningen medførtidspensjon/ventelønn .......................... 34

3 Leievilkår for Stortingets leiligheter ........ 35

Dokument nr. 17(2002-2003)

Innstilling til Stortingets presidentskap fra utvalg nedsatt av Presidentskapet 9. januar 2003

Avgitt 5. juni 2003

Innstilling fra utvalg nedsatt av Stortingets presi-dentskap 9. januar 2003 for å foreta en gjennom-drøfting av ulike forhold og godtgjørelser knyttettil vervet som stortingsrepresentant

1. UTVALGETS FORSLAG - SAMMENDRAG

Det fremmes følgende forslag til endringer i da-gens godtgjørelsesordninger mv. som er basert på en-stemmighet eller et flertall i utvalget:

� Stortingspresidentens godtgjørelse settes likstatsministerens lønn.

� Ordningen med ventelønn/førtidspensjon stram-mes inn og presiseres i tråd med pensjonsstyretsvedtak, jf. vedlegg 2. En eventuell, alternativ or-ganisering av pensjonsstyret utredes.

� Diettordningen videreføres som i dag, men prak-sis mht. utbetaling av høyeste dagpengesatsskjerpes og rett til dagpenger ved sykdom ellerved omsorgspermisjon ut over tre måneder bort-faller.

� Det foreslås at det gis klare regler for hvor lengetidligere regjeringsmedlemmer kan beholde re-gjeringsleilighet ved overgang til Stortinget.

� Det innføres en øvre grense på kr 15 000 for dek-ning av bruk av hjemmetelefon i tillegg til dagensegenandel på kr 2 000. Grensen for dekning avbruk av mobiltelefon heves fra kr 7 000 pr. år tilkr 9 000.

� Det innføres som hovedregel en nedre grense på5 dagers fravær før en representant skal kunnesøke permisjon og varamedlem innkalles. Enordning med faste voteringstidspunkter utredes.

2. UTVALGETS MANDAT, SAMMEN-SETNING OG ARBEID

Stortingets presidentskap vedtok 9. januar 2003 ånedsette et utvalg for å foreta en gjennomdrøfting og

vurdering av ulike forhold og godtgjørelser knyttet tilvervet som stortingsrepresentant. Utvalget fikk føl-gende mandat:

"Utvalget skal foreta en gjennomdrøfting og vur-dering av ulike forhold og godtgjørelser knyttet tilvervet som stortingsrepresentant, herunder praktise-ringen av bestemmelsene om kostgodtgjørelse, per-misjonsreglene, samt fravær fra Stortinget på annetgrunnlag og eventuelle andre beslektede spørsmålsom utvalget anser det som naturlig å ta opp. Videreskal utvalget sammen med Pensjonsstyret gjennomgåog vurdere reglene og praktiseringen av reglene knyt-tet til "ventelønn".

Fristen for ferdigstillelse av utvalgets rapport blei utgangspunktet satt til 1. mai 2003, men fristen ersenere forlenget.

Odelstingets visepresident Berit Brørby (Arbei-derpartiet) ble oppnevnt som leder for utvalget somfor øvrig består av Stortingets visepresident IngeLønning (Høyre), Lagtingets president Lodve Sol-holm (Fremskrittspartiet), Lagtingets visepresidentOdd Holten (Kristelig Folkeparti) og Odelstingspre-sident Ågot Valle (Sosialistisk Venstreparti).

Rådgiverne Astrid Risnes og Brit Brenno fraStortingets administrasjon har vært sekretærer for ut-valget.

Utvalget har avholdt 11 møter, herunder felles-møter med Stortingets pensjonsstyre og boligkomi-teen. Utvalget har også foretatt en studiereise til na-sjonalforsamlingene i Sverige, Danmark og Tysk-land.

3. INNLEDNING 3.1 Hjemmelsgrunnlag

Iht. Grunnloven § 63 er den som velges som stor-tingsrepresentant pliktig til å motta valget og utøvemandatet. De valgte representanter har m.a.o både enrett og en plikt til å møte på Stortinget i fire år. De kani utgangspunktet ikke fratas sin plass, og de kan hel-ler ikke frasi seg plassen i løpet av perioden med min-

6 Dokument nr. 17 � 2002-2003

dre de særskilte unntakene i Grunnloven § 63 kom-mer til anvendelse.

Representantenes krav på godtgjørelse er nedfelti Grunnloven § 65 som lyder:

"Enhver Repræsentant og indkaldt Varamand er-holder af Statskassen Godtgjørelse bestemt ved Lovfor Reiseomkostninger til og fra Storthinget og fraStorthinget til sit Hjem og tilbage igjen under Ferieraf mindst 14 Dages Varighed.

Desuden tilkommer han Godtgjørelse ligeledesbestemt ved Lov for Deltagelse i Storthinget."

I tillegg til Grunnloven § 65 reguleres represen-tantenes godtgjørelser og pensjoner i egne lover og ibestemmelser fastsatt av Stortinget. I lov av 30. juni1954 nr. 11 om godtgjørelse til stortingsrepresentan-ter er det bestemt at representantenes godtgjørelseskal fastsettes av Stortinget. Loven suppleres av "Be-stemmelser om representantenes godtgjørelse mv."fastsatt av Stortinget 10. november 1966 med senereendringer. I lov av 12. juni 1981 nr. 61 om pensjons-ordning for stortingsrepresentanter er det fastsatt atstortingsrepresentanter og deres etterlatte har rett tilpensjon. I denne loven er det også gitt bestemmelserom førtidspensjon eller "ventelønn".

3.2 Utvalgets merknaderU t v a l g e t peker på at det å være stortingsrepre-

sentant først og fremst er et tillitsverv, ikke et yrke.Dette har betydning for utformingen av godtgjørel-ser, refusjonsordninger og arbeidsvilkår for represen-tantene, ettersom de bare i liten grad omfattes av av-taleverk og lovverk om lønn og arbeidsforhold somgjelder for andre grupper i samfunnet. Det må derfori stor grad etableres egne ordninger for stortingsre-presentantene. Det er antatt at Grunnloven § 65 annetledd forutsetter at det er Stortinget selv som skal haden endelige avgjørelsesmyndighet når det gjelder åfastsette representantenes faste godtgjørelse.

U t v a l g e t viser til at tidligere reguleringer avrepresentantenes godtgjørelser til dels har vært om-stridt. Tidligere stortingspresident Guttorm Hansenbeskriver prosessen med å fastsette representantenesgodtgjørelse bl.a. slik i sin bok "Der er det godt å sitte�":

"Denne paragrafen (anm. Grunnloven § 65) måt-te gis kjøtt og blod og egentlig har Stortinget holdt påmed det siden 1814 og blir vel aldri ferdig. Ulysten tilå beskjeftige seg med sine egne vilkår har vært likestor hele denne lange tiden. Å fastsette sine egnegodtgjørelser har vært en pine for alle generasjonerav stortingsrepresentanter."

U t v a l g e t vil understreke at det er viktig at re-presentantene har gode og tjenlige godtgjøringsord-ninger. Det er ønskelig med en god rekruttering tilvervet som stortingsrepresentant, og i utgangspunk-tet vil den muligheten stortingsvervet gir til å få inn-flytelse på og erfaring fra landets ledende politiske

miljø, gjøre det attraktivt å stille til valg. De som stil-ler til valg, må imidlertid også gis praktisk mulighettil å påta seg et slikt verv slik at de ulemper det med-fører å avbryte utdanning eller en sivil karriere - oftepå ubestemt tid - ikke fremstår som noen innvendingav betydning. Stortinget må derfor kunne tilby repre-sentantene gode lønns- og arbeidsvilkår.

I innstillingen fra arbeidsgruppen som i 1996 ut-redet stortingsrepresentantenes godtgjørelsesordnin-ger (jf. Innst. S. nr. 282 (1995-1996)) heter det bl.a.om godtgjøringsordningene:

"Ordningene bør være utformet slik at stortings-representanter i størst mulig grad blir behandlet liktmed andre borgere. Det må likevel tas hensyn til debegrensninger som i så måte ligger i at man er tillits-valgt og stortingsrepresentant, noe som innebærerklare forskjeller i arbeidsvilkår, til dels også livsvil-kår, sammenlignet med andre grupper. Godtgjørelse-ne bør også være av en slik størrelse at man med ri-melig sikkerhet kan gå ut ifra at representantene opp-trer uhildet i forhold til utenforliggende økonomiskeinteresser".

U t v a l g e t slutter seg til disse synspunktene.Representantenes godtgjørelsesordninger var

gjenstand for en større revisjon under behandlingenav nevnte innstilling i 1996. U t v a l g e t har likevelpå generelt grunnlag foretatt en fornyet gjennomgangav samtlige godtgjørelsesordninger, bl.a. i lys av deerfaringer man har fått etter omleggingen. I tillegg tilgodtgjørelsene har u t v a l g e t spesielt vurdert per-misjonsreglene og utbyttingsordningen.

U t v a l g e t viser til at ordlyden i mandatet girstor frihet til å fastsette nærmere hvilke problemstil-linger som skal tas opp, og u t v a l g e t har i utgangs-punktet ønsket å legge an en vid innfallsvinkel slik atman får sett godtgjørelsesordningene i sammenheng.Samtidig er det tatt hensyn til at u t v a l g e t har hattrelativt kort tid til disposisjon. I tråd med President-skapets forutsetninger er det lagt til grunn at de gene-relle pensjonsreglene for representantene ikke inngårsom en del av utvalgets mandat. Gjennomgangen eretter dette avgrenset i forhold til representantenespensjoner med unntak av reglene om førtidspensjon/"ventelønn" som er uttrykkelig nevnt i mandatet.U t v a l g e t viser til at en gjennomgang av pensjone-ne vil være et omfattende arbeid og ville kreve mertid enn det u t v a l g e t har hatt til disposisjon. Foroversiktens skyld er det likevel til slutt i innstillingenredegjort kort for dagens pensjonsregler for represen-tantene.

4. REPRESENTANTENES GODTGJØRELSER

4.1 Innledning4.1.1 Kort historisk overblikk

I 1815-1816 gjorde Stortinget de første vedtake-ne om representantenes godtgjørelse. Stortingsrepre-

Dokument nr. 17 � 2002-2003 7

sentantene var berettiget til "standmessig underhold-ning" og godtgjørelsen ble fastsatt til to speciedalerpr. dag, med et tillegg for medbrakt personlig tjener-skap (St. tid. 1815-16 s. 48). Godtgjørelsen var endaggodtgjørelse knyttet til de dagene Stortinget varsamlet hvert tredje år. Først i 1910 vedtok Stortingeten fast årlig godtgjørelse som også ble grunnlovsfes-tet og fastsatt til kr 3000 (St.tid. 1910 s. 399). I 1923ble grunnlovsbestemmelsen opphevet, og godtgjørel-sen er etter dette blitt fastsatt i medhold av egen lov(St.tid. 1923 s. 3213).

Siden 1990 er det foretatt tre større gjennomgan-ger av godtgjørelsesordningene og representantenesarbeidsvilkår:

� Stortingets lønnskommisjon fikk i 1991 sommandat å vurdere lønningene og øvrige godtgjø-relser til stortingsrepresentantene og regjerings-medlemmene. Fra 1. mai 1991 var det blitt inn-ført et nytt og mer fleksibelt lønnssystem i staten,og som følge av dette ble bestemmelsene omstortingsrepresentantenes faste godtgjørelse end-ret. Godtgjørelsen ble nå fastsatt til lønnstrinn 25.Basert på kommisjonens utredning vedtok Stor-tinget i 1993 også visse endringer i diett-, dag-penge- og etterlønnsordningene mv., jf. Innst. S.nr. 190 (1992-1993).

� I tilknytning til behandlingen av Innst. S. nr. 282(1995-1996), basert på en utredning fra en ar-beidsgruppe oppnevnt av Stortingets president-skap 25. januar 1996, ble det vedtatt forenklingerav godtgjørelsesordningene der ulike tilskudd blesanert og inkorporert i den faste årlige godtgjø-relsen. Det ble opprettet en uavhengig, perma-nent lønnskommisjon som fastsetter godtgjørel-sen for representantene og regjeringens medlem-mer med Stortingets samtykke.

� Stortingets presidentskap satte den 27. januar2000 ned et utvalg som skulle vurdere represen-tantenes arbeidsvilkår, jf. Dokument nr. 17(2000-2001), og Innst. S. nr. 340 (2000-2001).Under behandlingen av saken vedtok Stortinget åøke tilskuddet til gruppene slik at gruppene skul-le kunne ansette vesentlig flere rådgivere/sekre-tærer pr. representant enn tidligere. Det ble fast-satt at 25 pst. av økningen skulle gjennomføresfra 1. oktober 2001, 25 pst. fra 1. oktober 2002 ogresten fra 1. oktober 2003.

4.1.2 Utvalgets merknaderU t v a l g e t viser til at gruppetilskuddet er en

støtte til representantens praktiske og politiske ut-øvelse av vervet som utbetales direkte til partigrup-pene. Gruppetilskuddet går til drift av gruppene, her-under lønn til sekretærer og rådgivere. Gruppestøtteninngår således ikke som en del av representantenes

godtgjørelse, men nevnes likevel her for å gi et merfullstendig bilde av representantenes arbeidsvilkår.

Når det gjelder økningen i gruppetilskuddet somble vedtatt i 2001, jf. Innst. S. nr. 340 (2000-2001),viser u t v a l g e t til at denne ennå ikke er gjennom-ført fullt ut, men at siste faste gjennomføres fra 1. ok-tober d.å. U t v a l g e t peker på at denne omleggin-gen bl.a. kom som følge av et sterkt ønske fra repre-sentantene om å få økt bistand fra politiske rådgivereog sekretærer. Det ble også lagt vekt på at kravene tildet politiske arbeidet som utføres i Stortinget øker,og at andre organisasjoner og grupperinger i samfun-net har økt sine ressurser betydelig siden Stortingetfastla det administrative støtteapparatet for represen-tantene. U t v a l g e t antar at en evaluering av de end-ringene som ble vedtatt i 2001 bør gjennomføres etterat den nye ordningen har fungert i minst 2 år.

4.2 Den årlige godtgjørelsen 4.2.1 Årlig godtgjørelse for stortings-

representanteneStortinget vedtok i januar 1970 at stortingsrepre-

sentantenes godtgjørelse fra 1. mai samme år skullesvare til en lønnsklasse som den gang tilsvarte lønnenfor underdirektører i departementene. I 1976 ble detbestemt at godtgjørelsen skulle følge underdirektør-lønnen, og fram til 1993 var representantenes godt-gjørelse fast knyttet til underdirektørstillingen. Somnevnt under pkt 4.1 ble godtgjørelsen i 1993 fastsatttil ltr 25.

I tråd med vedtaket som ble gjort under behand-lingen av Innst. S. nr. 282 (1995-1996) fastsettes nåden årlige godtgjørelsen av Stortingets lønnskommi-sjon med samtykke fra Stortinget. Kommisjonenfastsetter også godtgjørelsen for Regjeringens med-lemmer. Stortingets presidentskap oppnevner lønns-kommisjonens leder og to andre medlemmer for fireår. Utfyllende regler for kommisjonens virksomhet,gitt av Presidentskapet 21. juni 1996 lyder:

"Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingetsvedtak er - med Stortingets samtykke - å fastsette denårlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene ogregjeringens medlemmer. Kommisjonen skal fastset-te den samme godtgjørelsen til alle stortingsrepresen-tantene. Kommisjonen skal fastsette en høyere godt-gjørelse til statsministeren enn til de øvrige regje-ringsmedlemmene.

Kommisjonens vurdering og fastsettelse skjer påfritt grunnlag. Godtgjørelsene fastsettes enten til be-stemte kronebeløp eller i forhold til andre satser ellerbeløp.

Kommisjonen skal en gang i året overveie omgodtgjørelsene bør endres, og legge sine beslutningerfram for Presidentskapet.

Kommisjonen kan engasjere sekretær og sakkyn-dig bistand."

8 Dokument nr. 17 � 2002-2003

Den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresen-tantene utgjør fra 1. oktober 2002 kr 545 000 pr. år. Itillegg gis et representasjonstilskudd til Stortingetspresident på kr 100 675 pr. år (2003), til Stortingetsvisepresident på kr 67 116 pr. år, og til øvrige presi-denter på kr 33 558 pr. år.

4.2.2 Lønnsopplysninger for enkelte andre grupper

4.2.2.1 MEDLEMMER AV REGJERINGEN, SAMT KOMMUNE- OG FYLKESPOLITIKERE

Pr. 1. oktober 2002 har statsministeren en årliggodtgjørelse på kr 975 000, mens statsrådenes godt-gjørelse er kr 800 000 pr. år.

Gjennomsnittlig godtgjørelse for ordførere i de10 største kommuner (unntatt Oslo) pr. 1. mai 2002var kr 562 200. I Oslo kommune følger godtgjørelsentil ordfører og byrådsleder statsrådenes godtgjørelse,

dvs. kr 800 000. På forespørsel til seks fylkeskom-muner oppgis den faste godtgjørelsen til heltidsansattfylkesordfører/fylkesrådsleder å ligge fra kr 503 685til kr 652 200, med et gjennomsnitt på ca. kr 586 000.

4.2.2.2 ANDRE NASJONALFORSAMLINGER

Utvalget har innhentet opplysninger om godtgjø-relser til parlamentsmedlemmer fra enkelte andre eu-ropeiske land slik det fremgår av tabellen nedenfor.Som det vil fremgå av tabellene i innstillingen, harnasjonalforsamlingene lagt opp sine godtgjørelses-ordninger på ulike måter, og forholdet mellom hvormye som utbetales som fast godtgjørelse og hvormye som gis i form av ulike tilskudd, varierer. For åfå en samlet oversikt over godtgjørelsesnivået må enderfor også se hen til de ulike tilskuddsordningene,jf. øvrige tabeller i innstillingen, se spesielt tabellenunder pkt 4.7 - Andre kostnadsdekninger.

Sverige Danmark Finland Island

SEK 43 500/mnd,522 000/år (1.4.2003) Fast-settes av frittstående nemnd. Talmannens = statsministe-rens: 102 000/mnd. (1.1.2003), vice talmannen + 30 pst. godtgjørelse Komité-ledere og komité viceledere har tillegg på hhv 20 resp. 15 pst..Internasjonale delegasjoner: Godtgjørelse hvis valgt av kammaren SEK 350/dag under oppdrag, + 1 pst av godtgjørelsen for delega-sjonsledere.Gruppeledere +15 pst av godtgjørelsen.Hovedprinsipp: Lik lønn, men ekstra for tilleggsarbeid eller spes oppdrag.

Grunnvederlag DKK 41.996/mnd., 599 440/år (pr. 1.4.2003). Svarende til den til enhver tid gjel-dende ltr. 51 i statens tje-nestemanns- lønnssystem.Formanden = statsministe-rens lønn, DKK 109 288/mnd.Omkostningsvederlaget (se nedenfor under andre kostnadsdekninger) er fast tillegg til grunnvederlaget.

27 000 mark/mnd, NOK ca 34 000 - ca 408 000/årEtter 12 år: 29 000 m., NOK 35 532 - ca 438 400/år.Vice talmann: 40 000 m., NOK 50 385, 604 650/årTalmann: 48 000 m., NOK 62 890, 754 665/år.Komitéledere, delega-sjonsledere og parla-mentariske ledere med grupper på minst 5 medl. har tillegg til grunngodtgjørelse.

ISK 437 777, NOK ca 34 183/mnd, 410 197/år. (mai. 2003)Formanden : ISK 785 669 , NOK 61 348/mnd, NOK 736 172/år. (som minister)Næstformænd, komitéledere og partigruppeleder + 15 pst..Fastsettes av egen nemnd.

Nederland England Tyskland

Representative forsamling - mars 2003: Ca NOK 672 000/år.(Partigruppelederne og speaker får tillegg begrenset oppad til hhv. ca NOK 50 000 og ca NOK 140 000/år (NB!2000-satser)).

Underhuset:55 118 pund, NOK ca 606 300/ år.Fastsettes av uav-hengig nemnd.

Forbundsdagen:7009 euro/mnd. ca. NOK 54 180/mnd., 650 150/år. (1 euro=nok 7,73)Bundestag president +100 pst., Bundestag vise-pres. +50 pst., Partigr.leder får tilleggsbeløp fra partiet, komitéleder/-nestleder får representa-sjonssum .Lønnen fastsettes i lov. Formell prosedyre: Presi-denten foreslår lønn og pensjoner i begynnelsen av samlingstiden. Hensyn: lønn for øverste dom-mere (disse får 866 eur/ mnd mer) off.tj., og nær.liv.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 9

4.2.2.3 ANDRE GRUPPER

Utvalget har også innhentet lønnsopplysningerfra enkelte andre grupper, jf. vedlegg 1 til innstillin-gen.

4.2.2.4 UTVALGETS MERKNADER

Innledning U t v a l g e t viser til at etter revisjonen av godt-

gjørelsene i 1996 er ansvaret for fastsettelsen av re-presentantenes faste godtgjørelse reelt sett overførttil en egen lønnskommisjon. U t v a l g e t har følgeligikke funnet det naturlig å vurdere nivået for den fastegodtgjørelsen. For å få en samlet oversikt over godt-gjørelsesordningene er likevel også den faste godt-gjørelsen omtalt, og det er dessuten gitt en kort rede-gjørelse for lønnsnivået i enkelte andre sektorer.

Lønnskommisjonens myndighet U t v a l g e t peker på at også Sverige har en ord-

ning der en egen kommisjon fastsetter representante-nes godtgjørelse. I Sverige har imidlertid kommisjo-nen myndighet til å fastsette godtgjørelsen med ende-lig virkning, mens man i Norge krever etterfølgendesamtykke fra Stortinget. Arbeidsgruppen som frem-met forslag om opprettelse av en egen lønnskommi-sjon for Stortinget i 1995-1996, viste bl.a. til at enslik ordning bør kunne gi grunnlag for en balansertutvikling av representantenes og regjeringsmedlem-menes godtgjørelser, sett i forhold til lønnsutviklin-gen for andre grupper i samfunnet. I Innst. S. nr. 282(1995-1996) fremgår det at Grunnloven antas å væretil hinder for å innføre en ordning der kommisjonenhar myndighet til å fastsette godtgjørelsen med ende-lig virkning, og at en slik ordning vil kreve endringav Grunnloven § 65. Ved at man valgte en løsningmed etterfølgende samtykke fra Stortinget, kunneordningen med en egen lønnskommisjon iverksettesraskt uten at man måtte avvente en grunnlovsendring.Forslaget ble vedtatt med støtte fra et flertall i Stor-tinget, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti.

U t v a l g e t viser til at Presidentskapet i Innst. S.nr. 282 (1995-1996) bl.a. uttaler:

"Flertallet viser til den betenkningen som er tattinn som vedlegg 4 til arbeidsgruppens innstilling, ogsom konkluderer med at Grunnlovens § 65 annetledd neppe gir adgang til å legge myndigheten til åbeslutte størrelsen på representantenes faste godtgjø-relse til et annet organ enn Stortinget, når Stortingetheller ikke bestemmer noe om nivået på godtgjørel-sen. På denne bakgrunn har flertallet utformet forsla-get slik at lønnskommisjonen skal fastsette den årligegodtgjørelsen, men at fastsettelsen trenger samtykkeav Stortinget. Med dette vil den formelle avgjørelses-myndigheten fortsatt tilligge Stortinget. Flertalletkan se at det er grunner som taler for å legge den for-melle avgjørelsesmyndigheten til et organ utenfor

Stortinget, og at det derfor bør overveies å legge framforslag om endring av Grunnlovens § 65 annet ledd."

U t v a l g e t s f l e r t a l l , alle unntatt SosialistiskVenstreparti, peker på at det i praksis må være en for-utsetning for dagens ordning at fastsettelsen av godt-gjørelsen reelt sett avgjøres av kommisjonen, og atStortinget ikke legger opp til at det skal foreta en re-alitetsvurdering av godtgjørelsens størrelse i forbin-delse med at det gis etterfølgende samtykke.

U t v a l g e t s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t peker på at et hovedhensynbak opprettelsen av kommisjonen har vært å overføremyndigheten til å fastsette representantenes og regje-ringsmedlemmenes faste godtgjørelse til et uavhen-gig organ. D i s s e m e d l e m m e r kan på denne bak-grunn ikke se noen gode grunner som taler imot enordning der kommisjonen gis endelig avgjørelses-myndighet uten krav om etterfølgende samtykke fraStortinget. Det antas å være utelukkende formellehensyn som har begrunnet den ordning vi nå har.D i s s e m e d l e m m e r mener således at det børfremmes forslag om en endring i Grunnloven som girkommisjonen kompetanse til å fastsette godtgjørel-sen med endelig virkning. Inntil en slik endring kantre i kraft forutsetter d i s s e m e d l e m m e r at gjel-dende ordning videreføres.

U t v a l g e t s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartihar gått imot en egen lønnskommisjon, og menerStortinget selv bør fastsette representantens godtgjø-relse. Det følger av dette at Stortinget også bør kunnevedta endringer i kommisjonens forslag i forbindelsemed at det skal gi etterfølgende samtykke slik dagensordning er.

Spørsmål om tilleggsgodtgjørelse for enkelte vervNår det gjelder prinsippene for fastsettelse av den

faste godtgjørelsen, er utgangspunktet at alle repre-sentanter har samme godtgjørelse. Stortingets presi-dent og øvrige medlemmer av Presidentskapet hardessuten ulike representasjonstilskudd.

U t v a l g e t foreslår at betegnelsen "representa-sjonstilskudd" endres til "tilleggsgodtgjørelse". Til-leggsgodtgjørelsen behandles som i dag skattemessigpå linje med den faste godtgjørelsen. Godtgjørelsenbeholdes på samme nivå som i dag.

Stortingets lønnskommisjon av 1991 fremmet isin utredning forslag om et tillegg i den faste godtgjø-relsen for komitéledere, men dette ble ikke vedtatt.Arbeidsgruppen som utredet endringer i godtgjørel-sesordningene i 1996 fremholdt at mye taler for atbåde komitéledere og parlamentariske ledere får ettillegg i godtgjørelsen for det merarbeidet disse ver-vene medfører, men fremmet ikke noe konkret for-

10 Dokument nr. 17 � 2002-2003

slag om dette. Synspunktet ble heller ikke fulgt oppunder Stortingets behandling av saken.

I de fleste andre nordiske parlamenter gis det etvisst tillegg i godtgjørelsen for representanter sominnehar andre verv, som for eksempel komitéledere.U t v a l g e t peker på at komitéledere i Sverige har ettillegg i godtgjørelsen på 20 pst., mens gruppeledereog nestledere i komiteene har et tilegg på 15 pst.Også i Finland og Island har komitéledere og gruppe-ledere tillegg i godtgjørelsen.

U t v a l g e t peker på at det kan anføres godegrunner for at representanter som innehar særlig ar-beidskrevende verv gis en tilleggsgodtgjørelse.

U t v a l g e t s f l e r t a l l , alle unntatt medlemme-ne fra Høyre og fra Fremskrittspartiet, mener slikgodtgjørelse kunne være aktuell både for komitélede-re og parlamentariske ledere, og ulike beregningsmå-ter og avgrensninger kan benyttes, herunder en gra-dering av godtgjørelsen til parlamentariske ledere av-hengig av partigruppenes størrelse. F l e r t a l l e tforeslår at det foretas en nærmere kartlegging av uli-ke modeller for slik tilleggsgodtgjørelse, og at mankommer tilbake til spørsmålet ved en egnet anled-ning.

U t v a l g e t s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener atslik tilleggsgodtgjørelse burde gis til både komitéle-dere og parlamentariske ledere.

U t v a l g e t s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t går inn for at det gis en til-leggsgodtgjørelse for merarbeid som følger av vervsom komitéleder. D i s s e m e d l e m m e r viser til atdet er partigruppene som velger parlamentariske le-dere, mens komitéledere og Presidentskapets med-lemmer velges av hhv. stortingskomiteene og Stor-tinget i plenum. De sistnevnte verv er funksjonerStortinget har etablert som ledd i sin interne adminis-trasjon av Stortingets arbeidsprosess, mens de parla-mentariske ledere i større grad har en rent politiskfunksjon knyttet til partigruppenes arbeid. D i s s em e d l e m m e r mener derfor at det ikke er naturlig atStortinget yter en tilleggsgodtgjørelse til disse selvom også dette vervet er klart arbeidskrevende. Eneventuell tilleggsgodtgjørelse for disse er et anlig-gende for gruppene.

U t v a l g e t viser videre til at i alle andre nordis-ke land har presidenten/talmannen en godtgjørelsesom ligger klart høyere enn de øvrige representan-ters. I Sverige og Danmark har talmannen/presiden-ten samme lønn som statsministeren.

U t v a l g e t s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Fremskrittspartiet, mener at den faste godtgjørel-sen i utgangspunktet bør være den samme for alle an-dre enn Stortingets president. F l e r t a l l e t menergode grunner taler for en løsning som i Sverige ogDanmark, og peker på at Stortingets president for-melt rangerer foran statsministeren. F l e r t a l l e tforeslår at godtgjørelsen til stortingspresidenten skalvære den samme som godtgjørelsen til statsministe-ren, og at endringen settes i verk fra neste reguleringav den årlige godtgjørelsen. Det forutsettes at dagensrepresentasjonstilskudd til stortingspresidenten fallerbort. F l e r t a l l e t antar det bør gis en uttrykkelig re-gel om dette i "Bestemmelser om stortingsrepresen-tanters godtgjørelse mv." § 1 a, som nytt ande punk-tum:

"Kommisjonen skal fastsette den samme godt-gjørelsen til alle stortingsrepresentanter med unntakav Stortingets President som tilkommer samme godt-gjørelse som statsministeren.

Nåværende andre og tredje punktum blir tredje ogfjerde punktum."

U t v a l e t s i n m e d l e m f r å F r a m s t e g s -p a r t i e t går inn for at ein held fast ved den ordningavi har i dag, og at godtgjersla til stortingspresidentenvert fastsett med utgangspunkt i den godtgjersla allerepresentantane har, utan at ein tek omsyn til kvalønsnivået for statsministeren er. D e n n e m e d l e -m e n meiner ein ikkje kan samanlikne stortingspre-sidenten sitt arbeidspress og ansvar med statsministe-ren sitt, sjølv om stortingspresidenten formelt ran-gerar framføre statsministeren. D e n n e m e d l e -m e n viser til at stortingspresidenten i dag har ei til-leggsgodtgjersle på om lag 100 000 kroner.

4.3 Etterlønn og "ventelønn"/førtidspensjon4.3.1 Etterlønn og ventelønn for

stortingsrepresentanter 4.3.1.1 ETTERLØNN

I "Bestemmelser om stortingsrepresentantersgodtgjørelse mv." § 6 er det med virkning fra stor-tingsperioden 1993-97 gitt følgende regel om etter-lønn:

"Fast stortingsrepresentant som etter nyvalg ikkefortsetter på Stortinget, tilkommer den faste godtgjø-relsen etter § 1 bokstav a i én måned utover valgperi-oden. Den som ikke har lønns-/næringsinntekt, pen-sjon e.l. tilkommer godtgjørelsen i inntil tre månederutover valgperioden."

Presidentskapet har besluttet at utbetaling av et-terlønn skal praktiseres slik at annen inntekt og etter-lønn sett samlet ikke skal overstige den faste godtgjø-relsen for inntil tre måneder. Når det søkes om etter-lønn, leverer representanten en egenerklæring der

Dokument nr. 17 � 2002-2003 11

eventuelle andre inntekter fremgår. Endringer i inn-tektssituasjonen etter at egenerklæring er innlevert,eller etter at godtgjørelsen er mottatt, forutsettesmeddelt Stortinget som foretar tilsvarende avkort-ning i etterlønnen.

Presidentskapet fastsatte i vedtak 20. november1997 at vararepresentanter som har møtt sammen-hengende mindre enn 12 måneder i en stortingsperi-ode, som hovedregel ikke tilstås etterlønn utover énmåned.

4.3.1.2 VENTELØNN/FØRTIDSPENSJON

Ordningen med ventelønn/førtidspensjon for stor-tingsrepresentanter som går ut av Stortinget er hjemleti lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter§ 7. Ordningen ble etablert i 1973 (Innst. O. nr. 60(1972-1973)), og avløste ordningen med ventepengersom var innført i 1967 med utgangspunkt i bestem-melsene om ventelønn for statsansatte og pensjons-ordning for åremålstilsatte. Enkelte forhold, slik sommuligheter til å tilstå høyere førtidspensjon enn detfunksjonstiden tilsier, nivå for andre inntekter og for-holdet til samtidig godtgjørelse for vararepresentasjonpå Stortinget, ble regulert i forbindelse med iverkset-ting av gjeldende regler: lov av 12. juni 1981, nr. 61om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

Hovedargumentene for å innføre førtidspen-sjonsordningen var for det første at det ikke skalinnebære noen økonomisk risiko å bli valgt inn påStortinget, dernest å sikre økonomisk trygghet for re-presentanter som faller ut. En viktig begrunnelse forå opprette en ordning med økonomisk sikring av stor-tingsrepresentantene når de mistet sitt mandat, var vi-dere at arbeidsbyrden ved vervet hadde økt betydelig.Det var ikke lenger mulig å holde seg á jour med ut-viklingen innen eget yrke.

Førtidspensjonen fyller to funksjoner:

� økonomisk sikring for dem som på grunn av alderikke har mulighet til å komme inn i arbeidslivetigjen, og der det er urealistisk å gå inn i en utdan-ningssituasjon for å bedre mulighetene for ar-beid. I slike tilfeller fungerer ytelsen som en reellførtidspensjon i påvente av ordinær alderspen-sjon.

� adgang til å tilstå førtidspensjon på skjønnsmes-sig grunnlag til yngre representanter som får van-skeligheter med å skaffe seg et tilfredsstillendeutkomme. I denne situasjonen vil ytelsen ha ka-rakter av en ventelønn og fungere som forlengel-se av etterlønn.

Bestemmelsen i lov om pensjonsordning for stor-tingsrepresentanter § 7 fastsetter at dersom alders-messige eller andre hensyn tilsier det, kan tidligerestortingsrepresentant som ikke har rett til alderspen-sjon eller uførepensjon, av pensjonsstyret tilstås før-

tidspensjon på skjønnsmessig grunnlag fra det tids-punkt han/hun ikke lenger oppebærer godtgjørelsesom representant. Førtidspensjon tilstås med et årligbeløp som fastsettes for høyst tre år om gangen ogsom ikke overstiger den alderspensjon vedkommen-de på grunnlag av sin funksjonstid ville ha vært be-rettiget til. Pensjonsstyret kan likevel - i spesielle til-feller - tilstå høyere førtidspensjon enn funksjonsti-den tilsier, dog ikke høyere enn full alderspensjon.

Innvilgelse av førtidspensjon/ventelønn vil væreknyttet opp til en konkret vurdering av den enkeltessituasjon i forhold til arbeidsmarkedet og eventuelleutdanningsbehov. Pensjonsstyret har gjennom sinpraksis lagt til grunn at de som er innvilget førtids-pensjon/ventelønn etter § 7, er underlagt samme be-grensningsregel som alderspensjonister, jf. lovens§ 2 fjerde ledd, dvs. at pensjonen avkortes dersomannen inntekt overstiger et beløp tilsvarende full al-derspensjon som er 66 pst av stortingsgodtgjørelsen.Forlenges utbetalingen ut over tre år, trappes ytelsenned til 44 pst, og har man etter ytterligere tre år fort-satt ikke inntekt, kan det innvilges 4/12 pensjon.

Pensjon ytes ikke så lenge søker er medlem avStortinget eller regjeringen eller er tilsatt i offentligeller kommunal tjeneste i hovedstilling. Et unntak fradette gjelder for de som møter som varamedlemmertil Stortinget. I lovens § 8 er det fastsatt at fremmøte-godtgjørelse som en pensjonert tidligere stortingsre-presentant mottar som senere innkalt vararepresen-tant ikke får virkning på vedkommendes pensjon.Det er likevel forutsatt i forarbeidene til loven at pen-sjon ikke utbetales i tillegg til fremmøtegodtgjørelsedersom fremmøtet får fast, varig og sammenhen-gende karakter. Reglene er praktisert tilsvarende forførtidspensjon/ventelønn.

4.3.2 Etterlønn og ventelønn mv. for enkelte andre grupper

4.3.2.1 REGJERINGENS MEDLEMMER Regjeringsmedlemmer har rett til etterlønn i én

måned ved uttreden av regjeringen, eventuelt inntiltre måneder mot oppgave over annen inntekt. Tilsva-rende regler gjelder også den øvrige politiske ledelse.

Statsrådene eller øvrige politiske ledelse har ikkenoen ordning med førtidspensjon/ventelønn.

4.3.2.2 FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

Styret i Kommunenes Sentralforbund vedtok 16.desember 1991 en anbefaling når det gjelder etter-lønn til folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.Vedtaket lyder:

"Ved utløpet av valgperioden kan folkevalgte hatap av feriepenger og inntekter før inntreden i anneninntektsgivende virksomhet.

12 Dokument nr. 17 � 2002-2003

Som et ledd i arbeidet med å styrke folkevalgtesarbeidsvilkår vil forbundet tilrå kommuner og fylkes-kommuner å gjøre vedtak om etterlønn for omfatten-de verv.

Etterlønn bør ikke overstige 3 måneders godtgjø-relse og avgrenses til verv på halv tid eller mer. Etter-lønn utover 1,5 måned bortfaller ved inntreden i nystilling."

I Oslo kommune er det gitt følgende regler om et-terlønn i "Reglement for utbetaling av godtgjørelsetil kommunale ombudsmenn og -kvinner i Oslo kom-mune":

"Byrådets medlemmer, ordførere og ledere/nest-ledere i bystyrekomiteene som fratrer i løpet av valg-perioden skal oppebære godtgjørelsen i inntil tre må-neder. Tilsvarende skal byrådets medlemmer, ordfø-rer og ledere/nestledere i bystyrekomiteene, som ikkefortsetter i heldagsverv i forbindelse med konstitue-ring av nytt bystyre, oppebære godtgjørelsen i inntiltre måneder utover valgperioden. Utbetaling av godt-gjørelsen stopper fra det tidspunkt vedkommendetrer inn i lønnet heltidsarbeid før tre måneder er gått."

Kommunenes Landspensjonskasse (KLP) tilbyren ordning med ventepenger for kommuner som haravtalt at folkevalgte skal være med i pensjonsordnin-gen. Ventepenger kan tilstås folkevalgt medlem der-som aldersmessige eller andre hensyn tilsier det. I denærmere retningslinjene for ordningen heter det atventepenger normalt skal tilstås når vedkommende erfylt 60 år og ikke har, eller antas å kunne oppnå nor-male inntekter. I spesielle tilfeller kan ventepengertilstås også til personer mellom 55 og 60 år som harlang funksjonstid i vervet eller et yrke det er vanske-lig å vende tilbake til. I slike tilfeller tilstås ventepen-ger for et begrenset tidsrom, høyst 3 år ad gangen.Tillitsmenn som fratrer før fylte 55 år tilstås ikkeventepenger med mindre det foreligger helt spesielleomstendigheter og ikke uten at det først er søkt omarbeidsledighetstrygd.

Ventepenger tilstås med et årlig beløp som fast-settes for høyst tre år om gangen og som ikke oversti-ger den alderspensjon medlemmet ville ha vært be-rettiget til på grunnlag av sin funksjonstid. Dersomvedkommende har inntekter som gjør det unaturlig åtilstå ventepenger med fullt beløp, kan det tilstås re-duserte ventepenger. Med "normalt inntektsnivå"forstås inntektsnivå tilsvarende full pensjon for ved-kommende. En samlet inntekt ut over dette nivå førertil fradrag i ventepengene.

4.3.2.3 ANSATTE I STATEN Ventelønn for statsansatte administreres av A-

etat og er hjemlet i tjenestemannsloven § 13 med for-skrifter. Retten til ventelønn gjelder for ansatte i stat-lig virksomhet som uforskyldt blir oppsagt. Det stil-les krav om minst to års forutgående tjeneste i staten,evt. fire år som midlertidig. Videre kreves at det ikke

er funnet annet arbeid internt eller eksternt, at man ermeldt som arbeidssøker i A-etat, eller ikke har rett tilå ta ut pensjon.

Full ventelønn utgjør inntil 66 pst. av lønnen vedfratredelse, forutsatt at full opptjening ved alders-grensen (70 år) ville blitt minst 30 år. For øvrig redu-seres ytelsen forholdsmessig. Ventelønnen reguleresi forhold til det generelle tillegget som avtales i sta-tens lønnsoppgjør hvert år. Maksimal tidsperiode forutbetaling avhenger av alder ved fratredelse og er be-grenset i forhold til tjenestetid.

Fra 1. mars 2002 gjelder følgende skala:

Retten til ventelønn faller bort hvis summen avventelønn og annen inntekt overstiger 125 pst. av or-dinær ventelønn. Hvis annen inntekt utgjør et laverebeløp, beregnes et forholdsmessig trekk. Som en ho-vedregel er det ikke anledning til å motta ventelønnsamtidig med ordinær utdanning på dagtid.

Staten har også regler om ventelønn for ansattesom har vært i åremålsstillinger. I standardkontraktfor slik tilsetting, utarbeidet av Arbeids- og adminis-trasjonsdepartementet, er det gitt bestemmelser omventelønn som utgjør inntil 80 pst. av lønnen. Vente-lønnen løper inntil ny tilsetting i stilling med sammeeller høyere lønn finner sted, eventuelt inntil rett tilpensjon inntrer eller ventelønnen har løpt i 2 år.

4.3.2.4 DAGPENGER UNDER ARBEIDSLØSHET ETTER FOLKETRYGDLOVEN

Ordningen med dagpenger under arbeidsløshet erhjemlet i folketrygdloven kap 4. For å få rett til dag-penger må man ha tapt arbeidsinntekt som arbeidsta-ker på grunn av arbeidsløshet. Arbeidsdirektoratetantar at en stortingsrepresentant som mister sitt vervog dermed sin inntekt, i utgangspunktet kan meldeseg som arbeidssøker og få rett til dagpenger med deplikter dette innebærer.

Dagpengenes størrelse fastsettes på grunnlag avarbeidsinntekt og eventuelle ytelser man har fått ut-betalt i siste kalenderår (eventuelt gjennomsnittet avde siste tre årene hvis dette gir bedre resultat). Dag-penger regnes ikke av inntekter større enn seks gan-ger grunnbeløpet, pr. 1. mai 2002 ca. kr 320 000.Maksimalt vil dagpengene kunne utgjøre ca kr200 000 pr. år. I tillegg kommer barnetillegg, kr 17pr. barn under 18 år fem dager i uken. Samlet utbeta-ling kan ikke overstige 90 pst. av dagpengegrunnla-get. Med mer enn to G (ca. 108 000) i inntekt kan stø-nadsperioden vare i maksimalt tre år. For nye motta-kere etter 1. januar 2003 er stønadsperioden begren-

- Før fylte 50 år: inntil 3 år- Fra 50 til og med 54 år: inntil 4 år- Fra fylte 55 år: inntil 12 år (maks. til du

har krav på alderspensjon)

Dokument nr. 17 � 2002-2003 13

set til to år, og karantenetiden er økt fra 3 til 5 dager.Retten til dagpenger faller bort under all annen utdan-ning enn korte AMU-kurs.

I henhold til folketrygdlovens § 4-26 skal dag-pengene samordnes med eventuell pensjonsytelseslik at dagpengene blir redusert med tilsvarende be-løp. Det innebærer at det er lite aktuelt å søke dag-penger dersom man mottar ventelønn/førtidspensjon.

Stortingets førtidspensjon/ventelønn er en pen-sjonsytelse som definisjonsmessig ikke gir grunnlagfor beregning av dagpenger hvis man senere skulle

ønske å melde seg som arbeidssøker ved arbeidsfor-midlingen. Har man eksempelvis hatt ventelønn i ettår, vil det være gjennomsnittsinntekten de to forutgå-ende årene som legges til grunn. Ventelønn i tre årbetyr at man ikke lenger har noe dagpengegrunnlag.

4.3.2.5 ANDRE NASJONALFORSAMLINGER

Regler om etterlønn/ventelønn i enkelte andrenasjonalforsamlinger fremgår av tabellen nedenfor:

4.3.3 Utvalgets merknaderNår det gjelder etterlønn, mener u t v a l g e t at

dagens regler er tilfredsstillende. Det vises også til atStortingets praksis er overensstemmende med regle-ne for regjeringens medlemmer.

Ordningen med ventelønn/førtidspensjon harvært omdiskutert den senere tid, bl.a. fordi reglene istørre grad nå får anvendelse for tidligere stortingsre-presentanter som er langt yngre enn de som opprin-nelig hovedsakelig var målgruppen for reglene om

Sverige Danmark Finland Island

Eftervederlag i 30 d.Representant som går av før fylte 65 år og med minst 3 års sammenhen-gende funksjonstid tilkommer "inkomstgaranti" som innebærer at Riksdagen garanterer en tidligere representant et visst månedlig inn-tektsnivå. Andre inntekter trekkes fra. Over 12 års funksjonstid gir 1/1 inkomstgaranti som utgjør 66 pst. av grunnlaget (godtgjørelse + visse faste tilleggsgodtgjørelser). Samtidig over 50 år garanti til 65 år/pensjons-alder. 3-6 års sammenhengende funksjonstid begrenser garantien til ett år. Over 6 år avhenger av alder. I alle tilfeller utgjør garantien det før-ste året 80 pst. av godtgjørelsen.(Både eftervederlag, inkomstgaranti og pensjoner for de som er født etter 1943, skal utredes av lønnsnemn-den.)

Formanden har rett til samme ventepenge og pensjon som statsminis-ter.(Pensjonsalder=60 år).Den som forlater Folke-tinget pga. valg eller syk-dom mottar eftervederlag, som tilsv. grunnvederlaget i minst 12, maks. 24 mnd. avhengig av varigheten i medlemskapet. Opptje-ning: 1 mnd for hver 2 mnd. Utbet. ubeskåret tom 12. mnd, fra 13. mnd. motregning mot andre inntekter/ pensjo-ner.Ikke samtidig med vara-innkallelse, men fortset-ter når man ikke møter lenger.

Ingen etterlønn eller ventelønn. Med en funksjonstid på mer enn syv år kan det uavhengig av alder tilstås en såkalt anpassningspensjon som er inntektsprø-vet frem til pensjons-alder.

En periode i Alltinget gir 3 mnd. etter-lønn. To eller flere perioder gir 6 mnd. etterlønn.

Nederland England Tyskland

Fratredelsesgodtgjørelse "waiting allowance": Baseres på medlem-skapstid:Under 3 mnd: 80 pst. av godtgjørel-sen i inntil 6 mnd., Over 3 mnd og opp til 2 år: 80 pst. 1. år og 70 pst. 2. år. Mer enn 2 år: 80 pst. 1. år, fra 2. år opp til max 6 år 70 pst. Minst 10 år innenfor en 12 års peri-ode og alder over 50 år: 80 pst. 1. år og deretter 70 pst. inntil fylte 65 år.

Sluttlønn: 1/50 for hvert funk-sjonsår + et omstillingstil-skudd basert på alder og funksjonstid for den som faller ut ved valg. Størrelse fra 50-100 pst. av årsgodtgjørelsen.

Overgangsordning lik standard vederlag 6878 euro/ måned i et antall måneder tilsvarende år i funk., maks i 18 mnd. 1. måned er fri, f.o.m. 2. måned motregning mot andre inntekter.Representanter i funk. pr. 22.12.1995 får etterlønn opp til maks 36 måneder.

14 Dokument nr. 17 � 2002-2003

førtidspensjon. Det er u t v a l g e t s oppfatning at detfortsatt bør være anledning til å innvilge ventelønnbåde for eldre representanter som har problemer medå skaffe nytt arbeid før ordinær pensjonsalder, og foryngre representanter som i spesielle tilfeller har be-hov for støtte i en overgangsperiode. U t v a l g e t un-derstreker at ventelønnsordningen er en skjønnsba-sert ordning som ikke gir noen et rettslig krav på slikytelse. Det er opp til pensjonsstyret å innvilge ytelsenetter en nærmere, konkret vurdering.

U t v a l g e t peker på at det i noen tilfeller vilvære usikkert helt fram til valgresultatet foreliggerom en representant beholder sitt mandat. Uventedevalgresultater vil for øvrig alltid kunne forekomme,og dette leder til en uforutsigbar situasjon som gjørdet vanskelig for representantene å planlegge. Disseforhold medfører etter u t v a l g e t s syn behov for enegen ventelønnsordning for representantene. U t -v a l g e t viser til at også mange andre parlamenterhar ulike former for etterlønn eller ventelønn. Vår et-terlønn gjelder kun for en kort periode på maksimalttre måneder, og det er derfor behov for en mer fleksi-bel ordning som kan supplere denne i en kortere ellerlengre periode.

U t v a l g e t har vurdert om ventelønnsordningenfortsatt bør være skjønnsbasert, og viser til at andreland har ulike løsninger som varierer fra rene etter-lønnsordninger som omfatter alle representanter, tilordninger som differensieres ut fra antall år som re-presentant, alder og annen inntekt, og som eventueltkan suppleres av mer skjønnsbaserte ventelønnsord-ninger.

U t v a l g e t mener en skjønnsbasert ordning hargode grunner for seg og viser til at dette gir en mål-rettet bruk av midlene og en fleksibel løsning i for-hold til behovet. U t v a l g e t går derfor inn for at manviderefører en ventelønnsordning som er basert påsøknad fra den enkelte, og der innvilgelse vurderesskjønnsmessig ut fra retningslinjer som beskrevet ipensjonsstyrets vedtak slik det fremgår av vedlegg 2til denne innstillingen.

Stortingets pensjonsstyre, som behandler og av-gjør søknader om førtidspensjon/ventelønn, behand-ler også alderspensjoner (pensjonsloven § 2), uføre-pensjon (§ 5) og etterlattepensjoner (§ 6). U t v a l -g e t har vurdert om behandling av nevnte pensjoner/ventelønn fortsatt bør ligge til et organ som er opp-nevnt av og blant de møtende stortingsrepresentanter.U v a l g e t ser at det kan gi større ekstern tillit til atman får en uhildet behandling av søknadene om ven-telønn/førtidspensjon om en ekstern, uavhengig in-stans foretok vurderingene. Det er således prinsipiel-le hensyn som eventuelt kan begrunne en annen orga-nisering av pensjonsstyret, og u t v a l g e t vilunderstreke at det ikke er grunnlag for å reise spørs-målet om organisering på bakgrunn av det arbeidet

som gjennom en årrekke har vært utført av pensjons-styrets medlemmer. U t v a l g e t vil i denne forbin-delse peke på at det var det sittende pensjonsstyretsom tok initiativ til nødvendige endringer i gjeldendeordninger. U t v a l g e t vil dessuten peke på at ogsådagens ordning innebærer et element av uavhengig-het, idet pensjonsstyret avgjør sakene på selvstendiggrunnlag uten noen medvirkning fra Stortingets side.U t v a l g e t viser til at en eventuell overføring avpensjonsstyrets myndighet til et organ som er sam-mensatt på en annen måte vil kreve lovendring, og atdet kan tenkes ulike modeller for sammensetning avet slikt organ. Man kan for eksempel etablere en mo-dell der både stortingsrepresentanter og eksternemedlemmer deltar. U t v a l g e t foreslår at det foretasen egen utredning av dette spørsmålet som kan be-handles, slik at eventuelle forslag til endringer kaniverksettes fra og med neste stortingsperiode.

U t v a l g e t viser videre til at bl.a. alderssam-mensetningen og funksjonstid på Stortinget har end-ret seg sterkt i de senere år. Dette har medført at ord-ningen med førtidspensjon/ventelønn i økende gradhar fått anvendelse på yngre, tidligere representanter,og de kriterier som tidligere har vært lagt til grunn forpensjonsstyrets praksis har ikke vært like godt tilpas-set denne gruppen av ventelønnsmottakere.

U t v a l g e t viser til at pensjonsstyret på dennebakgrunn har utarbeidet nye retningslinjer for prakti-seringen av bestemmelsene om førtidspensjon/vente-lønn som strammer inn tidligere praksis. Endringenebestår bl.a. i at lovens hovedregel om at det er den re-elle funksjonstid som legges til grunn ved tilståelseav førtidspensjon, innskjerpes i praksis. Bare unn-taksvis, i spesielle tilfeller, skal styret kunne tilståhøyere ytelse, men aldri mer enn det full stortings-pensjon utgjør. Videre innføres vesentlig strengereregler for avkortning i forhold til annen inntekt. Deter også etablert en utvidet administrativ oppfølging iform av skjerpede krav til rapportering både mht.kompetanseheving og aktiv arbeidssøking. De nyeretningslinjene følger som vedlegg 2 til innstillingen.

U t v a l g e t slutter seg til de endringer pensjons-styret har utarbeidet, og mener de nye reglene gir ennødvendig innstramming av praksis.

U t v a l g e t støtter herunder også forslaget om atde som møter som varamedlemmer til Stortinget ikkeskal kunne motta ventelønn/førtidspensjon så lengede får fremmøtegodtgjørelse, men at pensjonen av-kortes fullt ut, dvs fra første fremmøtedag. U t v a l -g e t mener at denne avkortningsregelen bør gjeldealle typer pensjoner som ytes av Stortinget. Det fore-slås etter dette at nåværende bestemmelse i pensjons-loven § 8 oppheves, og at det i stedet gis en bestem-melse om hvordan avkortning i pensjon/ventelønnskal gjennomføres. U t v a l g e t antar at avkortnin-gen av administrative hensyn bør foretas i form av re-

Dokument nr. 17 � 2002-2003 15

duksjon i fremmøtegodtgjørelsen og foreslår følgen-de ny ordlyd i pensjonsloven § 8:

"Dersom en tidligere stortingsrepresentant sommottar pensjon eller ventegodtgjørelse i medhold avdenne lov tilkommer fremmøtegodtgjørelse som se-nere innkalt vararepresentant, reduseres fremmøte-godtgjørelsen med det beløp representanten mottar ipensjon eller ventegodtgjørelse."

Man bør videre ta ut henvisningen til dagens § 8i § 2 femte ledd som etter dette vil lyde:

"Alderspensjon kan ikke ytes så lenge pensjons-søkeren er medlem av Stortinget eller Regjeringen,eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i ho-vedstilling."

U t v a l g e t viser til at § 2 femte ledd også er for-utsatt å gjelde for mottakere av førtidspensjon/vente-lønn iht. § 7.

U t v a l g e t peker på at begrepet førtidspensjonmed tiden er blitt delvis misvisende, og viser til at etflertall av de som mottar ytelsen etter valget i 2001 eryngre enn de som naturlig faller inn under denne be-tegnelsen. U t v a l g e t foreslår derfor at betegnelsenendres til "ventegodtgjørelse". Dette er også mer isamsvar med terminologen som benyttes ved liknen-de ordninger for folkevalgte i kommuner og fylkes-kommuner. En endring som foreslått vil innebære be-hov for enkelte lovtekniske endringer og presiserin-ger i pensjonsloven § 7.

U t v a l g e t mener for øvrig det vil være en for-del om pensjonsstyrets nye regler for avkortning iventegodtgjørelsen ved annen inntekt kommer til ut-trykk i loven og ikke bare i de fastsatte retningslinjerfra pensjonsstyret, og fremmer forslag om dette.

"§ 7 vil etter dette lyde:Dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier

det, kan tidligere stortingsrepresentant som ikke harrett til alderspensjon etter § 2 eller uførepensjon etter§ 5, av styret - eventuelt etter søknad - tilstås vente-godtgjørelse fra det tidspunkt han ikke lenger oppe-bærer godtgjørelse som representant.

Ventegodtgjørelse tilstås med et beløp som fast-settes for høyst tre år om gangen og som ikke oversti-ger den alderspensjon vedkommende på grunnlag avsin funksjonstid ville ha vært berettiget til. Pensjons-styret kan likevel - i spesielle tilfeller - tilstå høyereventegodtgjørelse enn funksjonstiden tilsier, dogikke høyere enn full alderspensjon. Hvis annen års-inntekt overstiger 1/12 av stortingsrepresentantenesfaste godtgjørelse, reduseres ventegodtgjørelsen til-svarende, jf. dog § 8.

Bestemmelsen i § 4 tredje ledd gjelder tilsvaren-de for mottaker av ventegodtgjørelse som forsørgerbarn."

4.4 Dagpenger/diettgodtgjørelse og oppholds/boligdekning

4.4.1 InnledningSystemet med daggodtgjørelse for stortingsre-

presentantene skriver seg fra 1954. Begrunnelsen forå innføre differensiert godtgjørelse var bl.a. at repre-sentanter som hadde sin opprinnelige bopel og virk-somhet utenfor Oslo hadde store ekstrautgifter i for-bindelse med stortingsvervet, ved siden av at de ikkehadde den samme anledning til å skjøtte sitt yrke. Et-ter hvert er det blitt langt vanskeligere å skjøtte sittyrke ved siden av stortingsvervet.

Dagpengene har to satser med utgangspunkt i en40 km-grense fra Stortinget. Før omlegging av repre-sentantenes godtgjørelser i 1996 ble det utbetalt dag-penger for et tidsrom varierende mellom ca 240-300dager i året. For representanter som bodde nærmereenn 40 km fra Stortinget utgjorde godtgjørelsen 40pst. av diettsatsen for fravær over 12 timer fastsatt istatens reiseregulativ for innenlandsreiser. Godtgjø-relsen skulle dekke utgifter i forbindelse med kontaktmed velgerne, ekstrautgifter til kost i forbindelsemed kveldsmøter med mer. For representanter sombodde mer enn 40 km fra Stortinget skulle diettgodt-gjørelsen bl.a. også dekke ekstra utgifter knyttet til atvervet gjør det nødvendig med to husholdninger.Dette inkluderte husleie for Stortingets leilighet medunntak av den møtefrie perioden om sommeren.Godtgjørelsen utgjorde for denne gruppen 90 pst. avstatens høyeste diettsats. Representantene fikk skat-temessig fradrag i dagpengene for de utgifter vervetmedførte, mens overskuddet var gjenstand for be-skatning. Representanter som bodde mer enn 40 kmfra Stortinget trakk også fra merutgiftene ved å ha toboliger - dvs. utgifter til husleie og strøm, i tillegg tilpendlersats pr. dag for merutgifter til kost mv. ved åbo borte.

Ved omleggingen i 1996 ble det innført en ord-ning der Stortinget dekker husleie og strømutgifterfullt ut i stortingsleilighetene. Det var enighet om atstortingsvervet likevel medførte en del kompensa-sjonsberettigede utgifter som følge av lang og ube-kvem arbeidstid, omfattende reisevirksomhet og an-nen utadrettet virksomhet, og for de flestes vedkom-mende - krav om å holde to husholdninger. På dennebakgrunn ble det innført en kompensasjonsordningtilsvarende de fradragsberettigede "pendlersatser",henholdsvis høy/lav sats for representanter bosattutenfor/innenfor 40 km-grensen, jf. nedenfor. I til-legg la man til grunn at vervet som representant ipraksis var blitt en helårsbeskjeftigelse, og utvidet ut-betalingsperioden til 330 dager pr. år.

16 Dokument nr. 17 � 2002-2003

4.4.2 Gjeldende dagpenge/diettordning for stortingsrepresentantene

Stortinget vedtok 21. juni 1996 følgende vedrø-rende dagpengene, jf. "Bestemmelser om stortingsre-presentanters godtgjørelse mv. § 1 b":

"For representant og innkalt vararepresentantsom har sin faste bopel i Oslo eller i en avstand inntil40 km regnet fra Stortinget: Den sats som i medholdav ligningsloven av 13. juni 1980 nr. 24 § 7-1 er fast-satt i takseringsreglene punkt 3.2.2: Merutgifter til ettmåltid for skatteytere som daglig reiser mellom hjemog arbeidssted.

For representant og innkalt vararepresentant somhar sin faste bopel i riket for øvrig: Den sats som imedhold av ligningsloven § 7-1 er fastsatt i takse-ringsreglene punkt 3.2.1: Fravær fra hjemmet - opp-hold på hybel/brakke."

Pr. 1. januar 2003 er satsene kr 75 pr. dag - lavsats, og kr 159 pr. dag - høy sats. Begge satser utbe-tales for hele året unntatt juli måned, dvs. for 330 da-ger pr. år. Beløpene innberettes til inntektsbeskat-ning. De enkelte ligningskontorer vurderer skjønns-messig hvor mange fradragsdøgn som godkjennes.

Rett til dagpenger under fravær reguleres i be-stemmelsenes § 5 som lyder:

"Under permisjon fra Stortinget beholder repre-sentantene godtgjørelsen etter § 1 bokstav a og b iinntil to uker, med mindre de meddeler at de gir av-kall på slik godtgjørelse."

Både den faste godtgjørelsen og dagpengeneopprettholdes uavkortet også ut over to uker når fra-været skyldes sykdom, skade, fødsels-/omsorgsper-misjon, eller permisjon for å delta i møter eller andreoppdrag etter oppnevning av Kongen, Stortinget elleret departement. Ved permisjoner pga. sykdom ellerskade, eller ved alvorlig sykdom i hjemmet, reduse-res dagpengene med 50 pst. når permisjonen varer ut-over tre måneder. Annet fravær, eksempelvis komité-reiser eller utbytting, får ingen virkning for utbetalin-gen.

4.4.3 Stortingets boliger og representantenes bosted

Stortinget eier/disponerer 140 møblerte leilighe-ter/hybler, hvorav 98 er ett- eller toroms og 42 er fa-milieleiligheter, dvs 3 eller 4 roms. Leilighetene skaldekke boligbehovet for utenbys representanter, dvsde som bor mer enn 40 km fra Stortinget. Det forut-settes at boligen benyttes av representanten selv.Fremleie er ikke tillatt uten skriftlig samtykke fraStortingets administrasjon. Tildeling skjer etter søk-nad på bakgrunn av familiesituasjon og etter ansien-nitetsprinsippet. Stortingets boligkomité tildeler ogfordeler leilighetene til stortingsrepresentantene.Som nevnt ovenfor dekker Stortinget siden omleg-gingen i 1996 husleiekostnadene ved de leilighetenesom bebos av representantene.

Leievilkårene for Stortingets leiligheter følgersom vedlegg 3 til innstillingen.

Representantene har også rett til flyttegodtgjørel-se som dekkes etter anbud, eventuelt refunderes ut-gifter ved bruk av egen bil to ganger tur/retur (kr3,00/km) i henhold til regler gitt av Presidentskapet.

Spørsmålet om hvor en representant anses å hasitt bosted er regulert i folkeregisterloven § 18 somlyder:

"Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, stats-sekretærer og politiske rådgivere i departementeneog ved statsministerens kontor, anses bosatt i det dis-trikt der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dettegjelder bare så lenge personen disponerer bolig tilprivat bruk under opphold i distriktet. Personens ek-tefelle og barn i felles husstand anses bosatt sammested, med mindre de har særlig svak tilknytning tildenne boligen."

Etter skatteloven § 3-1 syvende ledd har stor-tingsrepresentantene sitt skattemessige bosted i denkommune hvor de bodde før de tiltrådte, så lenge dedisponerer bolig til privat bruk under opphold i kom-munen. Departementet kan i forskrift bestemme atrepresentantene kan frasi seg nærmere angitte skatte-messige lempninger som gjelder for bosatte i Finn-mark og Nord-Troms. Dersom Stortingets leilighet errepresentantens midlertidige innkvartering pga ver-vet, og representanten ikke har leid ut boligen påhjemstedet, vil "fordelen" av å bo i Stortingets leilig-het ikke bli beskattet.

4.4.4 Diett/oppholdsutgifter - Regjeringens medlemmer

Diettgodtgjørelse med kr 159 pr. dag utbetalesregjeringsmedlemmer som pendler, dvs. de som flyt-ter til Oslo, men lar familien bo på hjemstedet og der-med har to husholdninger. Godtgjørelsen utbetalesetterskuddsvis for de døgn man ikke har felles hus-holdning med sin familie (fravær over 12 timer). Detgjøres fradrag for ferie, helg, og for tjenestereisermed kostgodtgjørelse etter statens reiseregulativ. Di-ettgodtgjørelsen er skattefri for den som fører dobbelhusholdning.

Når det gjelder boliger, stiller Statsbygg pendler-bolig til disposisjon for statsrådene og den øvrige po-litiske ledelse. De som opprettholder utgifter til boligpå hjemstedet, og ikke leier den ut, får pendlerboli-gen kostnadsfritt. Det samme gjelder i utgangspunk-tet de som ikke har utgifter til bolig på hjemstedet,men Statsministerens kontor innrapporterer fordelenav fri bolig i arbeidsforhold til beskatning. Flytteut-gifter dekkes etter statens regler.

4.4.5 Diett ved overtid samt regler om tjeneste-bolig - ansatte i staten

For statsansatte er det gitt regler om dekning avutgifter til mat ved overtidsarbeid, jf. Personalhånd-

Dokument nr. 17 � 2002-2003 17

boken pkt 12.11.4. Embets- og tjenestemenn som ikkehar rett til betalt overtid eller som ved særskilt vedtakgis godtgjørelse, kan få dekket legitimerte utgifter tilmat med inntil kr 140 med virkning fra 1. januar 2003.Dette gjelder også arbeidstakere som har oppfylt over-tidsrammene i hht. bestemmelsene i Hovedavtalen§ 13 nr. 4 c når de pålegges å arbeide overtid ut over3 timer eller å delta i møter eller forhandlinger somvarer minst 3 timer utover ordinær arbeidstid.

Staten stiller i en viss grad tjenestebolig til dispo-sisjon for enkelte grupper ansatte, og det er inngåttegen særavtale om husleie for tjenesteboliger. Ar-beidstaker som er tillagt tjenestebolig, plikter å bo iboligen. Tjenestemannen skal med enkelte unntakselv betale de faktiske utgifter til lys og brensel. Defleste av de boliger som staten eier, er utleieboliger.

Det fremgår av Særavtale om husleie for tjenes-teboliger bl.a. at husleien for tjenesteboliger (unntattprestebolig) skal fastsettes etter de samme prinsippersom legges til grunn ved fastsetting av husleien i sta-tens leieboliger. Husleien skal ikke overstige 18 pst.av regulativlønnen til vedkommende tjenestemann.For presteboliger er husleien nærmere regulert i avta-len, og det er bl.a. fastsatt at den ikke skal overstige12 pst. av regulativlønnen. Husleien i tjenestebolig

kan settes ned dersom særlige omstendigheter gjørdet berettiget.

4.4.6 Pendlerfradrag - skatteregleneI skattelovgivningen er det gitt generelle regler

om pendlerfradrag. Pendlerfradrag for skatteåret2002 gis med minst kr 154 pr. dag til dekning av kost.Dessuten gis fradrag for dokumenterte boutgifter tilde som må ha pendlerbolig på arbeidsstedet. For ens-lige og samboere uten barn stilles det som hovedregelvisse krav til pendlerboligens størrelse og frekvensenav hjemreiser. I tillegg gis fradrag for reiseutgiftermed 1,40 kroner pr. kilometer ved reise mellom hjemog arbeidssted, herunder også daglig reise mellompendlerbolig og jobb. Med sammenlagt reiseavstandover 35 000 km reduseres fradraget til 0,70 kroner forde overskytende kilometre. Bunnfradrag er pt. kr9 200.

4.4.7 Dagpenger/diett og boligordninger i andre nasjonalforsamlinger

Andre nasjonalforsamlinger har ulike diettord-ninger og regler om dekning av oppholds- og bolig-utgifter slik det fremgår av tabellene nedenfor:

Sverige Danmark Finland Island

Diett betales bare om reisen har krevd overnatting og >50 km fra ord. bolig. Utgjør SEK 320/dag. Skattepliktig, men sjablonfra-drag. Gratis måltid trekkes fra.Ved tjenestereise uten overnat-ting over 50km fra hjemstedet - forretningstillegg på SEK 140 hvis fraværet varer over 4 timer. Skattepliktig. Losjikostnader ved tjenestereiser dekkes tilsv. faktiske kostnader, men for overnattingsbosted i Stockholm er dekningen begrenset til SEK 4 300/mnd. (200 leiligheter i gangavstand - høyeste leie= SEK 8000/mnd, flertallet under 4000. Partigrup-pene fordeler etter ansiennitet. Egne leiligheter - får dekket fel-leskostnader, ikke kapitalkost-nader. SEK 800/mnd til dekning kontorhybel).Barne"dagis" 10 plasser for kor-tere opphold til disp. 2 ansatte. Representant betaler SEK 20/time (relatert til kommunale maxtakster) 2 barn, ev 3=red. takst.1 handicap-leilighet

Godtgjørelse for boligutgifter til medl. med bopel utenfor Sjælland og Nyborg kom-mune og som har supplerende bolig i København. I særlige tilfelle med bopel på Sjælland utenfor HT-området og i Nyborg kommune: Maksimalt DKK 76.452/år, hvorav opp til 54 608 godtgjø-res mot dokumentasjon av utgifter til husleie, varme, vann, el og gass, og 21 844 utbetales uten dokumentasjon til dekning av utgifter til dob-bel husholdning. Medlemmer uten boliggodt-gjørelse kan få godtgjort utgif-ter til hotellovernatting ifm møter som er ledd i Folke-tingsarbeidet. For medl. som er berettiget til boliggodtgjø-relse, godtgjøres opp til DKK 54 608/år. Øvrige opp til 10 overnattinger/år.Presidiets medlemmer får stil-let en leilighet på Christians-borg skattefritt til rådighet. Av disse får de som har rett til boliggodtgjørelse DKK 21 844 i tillegg.

Til dekning av kostnader som vervet fører med: Hjemsted i hovedstadsregi-onen + 30 pst. av godtgjørelsen, Nyland over 30 km + 40 pst., Øvrige valgkret-ser når utgifter til ekstra bolig oppstår: + 55 pst..

Boligtillegg for medlemmer fra valgdistrikt utenfor Reykjavik-områ-det: ISK 72 450/mnd. ca NOK 5 657/mnd., 67 885/år.Medlem som har to husholdninger: + 40 pst. av bolig-tillegget. Ikke skattepliktig.

18 Dokument nr. 17 � 2002-2003

4.4.8 Utvalgets merknaderDIETT/DAGPENGER

U t v a l g e t peker på at begrunnelsen for å opp-rettholde en ordning med dagpenger er at stortings-vervet fører med seg svært mye fravær fra hjemmet,både ved kveldsmøter i Stortinget og ved utstraktmøtevirksomhet ellers utenfor vanlig arbeidstid. Der-med påløper ekstra utgifter til kost mv. For represen-tanter som pga. lang reiseavstand til sitt hjemsted måha en ekstra bolig i Oslo i forbindelse med arbeidet påStortinget, påløper det i tillegg merutgifter ved å hato husholdninger.

U t v a l g e t viser til at ordningen med dagpengerble gjennomgått og forenklet i forbindelse med om-leggingen av godtgjørelsene som Stortinget vedtok i1996.

U t v a l g e t s f l e r t a l l , alle unntatt SosialistiskVenstreparti, mener gjeldende ordning med dagpen-ger gir en hensiktsmessig form for utgiftskompensa-sjon for de som har merutgifter knyttet til to hushold-ninger. Ett formål med dagpengene er å utjevne ulik-heter i levekostnader som oppstår mellomrepresentantene på grunn av ulike bosteder, og der-med unngå en lønnsmessig forskjellsbehandling mel-lom representanter som er bosatt i og utenfor Oslo-området. F l e r t a l l e t mener dagens ordning ivare-tar disse hensynene og gir en løsning som er tjenligfor representantene. Det foreslås etter dette at ordnin-gen med dagpenger videreføres. De spesielle arbeids-forholdene stortingsvervet medfører med utstrakturegelmessig arbeidstid tilsier også at dagpengenevidereføres for representanter som bor i Oslo-områ-det.

F l e r t a l l e t viser til at dagens dagpengeordninger vesentlig enklere og mer oversiktlig enn tidligereetter omleggingen i 1996, og peker på at ordningenden gang fikk tilslutning fra et enstemmig Storting.F l e r t a l l e t kan ikke se at en fradragsordning gir enmer transparent ordning enn dagens bestemmelser.Dagpengeordningen er regulert i bestemmelsene omstortingsrepresentantenes godtgjørelser § 1 som ogsåhar regler om den årlige godtgjørelsen. F l e r t a l l e tkan heller ikke se at erfaringene siden omleggingen i

1996 skulle tilsi at man bør innta et annet standpunkti dag enn da ordningen ble innført i 1996. Tvert imoter det f l e r t a l l e t s oppfatning at ordningen har fun-gert godt både i forhold til representantene og sett fraet administrativt synspunkt.

F l e r t a l l e t peker på at dagpengesatsen for re-presentantene som bor mer enn 40 km fra Stortingeter den samme som pendlere benytter ved fradrag iskatten. For representanter som bor fast innenfor 40km-grensen benyttes samme sats som den andre skat-teytere som daglig reiser mellom hjem og arbeidsstedkan føre til fradrag for merutgifter til ett måltid. Skaldiettordningen endres som foreslått av SosialistiskVenstreparti, jf. nedenfor, vil det bety en reell lønns-nedgang for distriktsrepresentantene som f l e r t a l -l e t mener det ikke er noe saklig grunnlag for. Det måvære et mål å organisere utgiftskompensasjonen påen slik måte at man får en inntektsmessig likebehand-ling av representantene uavhengig av bosted. Dettebehov imøtekommer dagens ordning på en god måte.

Når det gjelder representanter som i all hovedsakbenytter stortingsleiligheten som sin faste bolig, ogbare i liten grad faktisk oppholder seg i sin bolig påhjemstedet, kan det diskuteres i hvilken utstrekningdisse skal kunne oppebære høyeste dagpengesats.Der stortingsleiligheten er representantens eneste bo-lig, eller boligen på hjemstedet er utleid slik at ved-kommende bor fast i stortingsleiligheten, bør repre-sentanten ikke ha utbetalt høyeste dagpengesats.F l e r t a l l e t mener dessuten at også i de tilfeller derrepresentanten disponerer bolig på hjemstedet, menhvor vedkommende i all hovedsak bor fast i stor-tingsleiligheten, bør laveste sats for dagpenger utbe-tales.

F l e r t a l l e t er av den oppfatning at høyestedagpengesats bare skal kunne oppebæres av repre-sentanter som reelt sett har utgifter til to husholdnin-ger, da det nettopp er dette forhold godtgjørelsen tarsikte på å kompensere for. F l e r t a l l e t mener derfordet bør stilles krav til representantene om at man fak-tisk pendler mellom stortingsleiligheten og boligenpå hjemstedet for at man skal ha rett til høyeste dag-pengesats, og foreslår at det utarbeides administrati-ve regler for rapportering som tar sikte på å klarleggedette.

Nederland England Tyskland

Stiller ikke bolig til disp. men utbetaler et årlig tilskudd til-svarende kostnader for over-natting i max 140 døgn pr. år, basert på avstand til bosted (0-150 km og over).

Tillegg for å dekke omkostninger ved opphold mv under utøvelse av vervet: (ved fravær fra hjem-met) Inntil 19 722 pund /år, NOK ca 217 000. + Londontillegg for visse medlemmer 1.527 pund/år, ca 16 800 kr/år.

Hotell betalt av parlamentet.Hvis repr. ønsker egen bolig er de selv ansvarlig for anskaffelse. Kost-nader må dekkes av utgiftsdeknings-beløp (3503 euro/mnd.). Forbundsdagen kan hjelpe med å søke etter bolig. Presidenten har krav på bolig og villa stilles til disp.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 19

F l e r t a l l e t viser for øvrig til at ligningskonto-renes vurderinger av den skattemessige behandlingav dagpengene ikke nødvendigvis er ensartet, og atman får noe forskjellig ligningspraksis for represen-tantene når det gjelder skattlegging av overskuddetpå diettgodtgjørelsen. F l e r t a l l e t mener dette ervanskelig å unngå, og at ulikheter i representantenesreisevirksomhet og andre forhold som innvirker påantall fremmøtedager i Stortinget, nødvendigvis vilmedføre individuelle forskjeller ved den skattemessi-ge behandlingen.

F l e r t a l l e t har spesielt drøftet spørsmålet omdagpenger bør opprettholdes der representantene erpå reise eller har permisjon. Etter dagens regler blirdagpengene redusert med 50 pst. dersom man er sy-kemeldt ut over tre måneder. Etter f l e r t a l l e t s synbør rett til dagpenger i disse tilfellene bortfalle heltbl.a. fordi man normalt ikke vil ha to husholdningerved langvarig sykdom. F l e r t a l l e t foreslår at "Be-stemmelser om stortingsrepresentantenes godtgjørel-se" § 5 annet ledd første strekpunkt, annet punktumendres slik i samsvar med dette:

"Varer permisjonen ut over 3 måneder i sam-lingstiden, bortfaller likevel for den gjenværende delav denne godtgjørelsen etter § 1 bokstav b."

Tilsvarende endring bør gjelde i forhold til fød-sels- og omsorgspermisjon, og u t v a l g e t foreslår atdet foretas følgende endringer i reglene fastsatt avPresidentskapet om permisjoner i forbindelse medfødsel, omsorg mv. pkt 6:

"6. Full lønn omfatter den faste godtgjørelse, ogdiettgodtgjørelse i inntil 3 måneder."

For øvrig er det f l e r t a l l e t s vurdering at detikke bør gis særlige fradragsregler ved tjenestereiser.F l e r t a l e t legger vekt på at dagpengene bl.a. skaldekke merutgifter ved å holde to husholdninger og atdisse utgiftene i stor grad påløper uavhengig av an-nen reisevirksomhet. En avkortning i forhold til tje-nestereiser ville også bli et meget komplisert og ar-beidskrevende system.

U t v a l g e t s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i ønsker primært å avskaffe dagensordning med dagpenger, og mener at diettgodtgjørel-se tilsvarende 240 døgn, dvs. kr 38 000, i stedet børlegges inn i den faste godtgjørelsen. D e t t e m e d -l e m mener at de representantene som må ha ekstrabolig under oppholdet i Oslo får kompensasjon for tohusholdninger ved at de omfattes av de alminneligefradragsreglene som gir rett til pendlerfradrag i skat-ten. D e t t e m e d l e m legger vekt på at godtgjørel-sesordningene bør være transparente og mener at uli-

ke tilskudd i størst mulig grad bør inkluderes i den år-lige godtgjørelsen slik at det blir tydelig hva som errepresentantenes reelle inntekt. D e t t e m e d l e mlegger videre vekt på at representantene så langt deter praktisk mulig bør ha samme ordninger som andrearbeidstakere. En ordning som nevnt vil dessutenvære enkel å administrere. D e t t e m e d l e m støttersubsidiært de innstramminger og presiseringer somflertallet har foreslått innenfor dagens ordning.

STORTINGETS BOLIGER

U t v a l g e t viser til at Stortingets boligordninger etablert med utgangspunkt i det behov distriktsre-presentantene har for midlertidig bolig under arbei-det på Stortinget. U t v a l g e t har notert seg at andreparlamenter har ulike boligordninger, men menerStortingets løsning med egne boliger er å foretrekke.Stortingsleiligheten er representantens bolig underopphold i Oslo gjennom hele stortingsperioden, ogdet er vesentlig at Stortinget kan tilby gode og egnedeboliger. Samtidig vil u t v a l g e t peke på at leilighe-tene har en nøktern standard og for øvrig variererbåde mht. størrelse og beliggenhet. Dette innebærerat den økonomiske verdien av fri stortingsleilighet vilvariere.

U t v a l g e t viser videre til at dekningsordningenfor boligene ble lagt om i 1996 som redegjort forovenfor. Den tidligere ordningen hadde enkelte uøn-skede administrative konsekvenser. Dette har nåvæ-rende regler løst. Ordningen med forskjellige huslei-er, areal og beliggenhet førte også til ulikheter i re-presentantenes reelle godtgjørelse, både mellomdistriktsrepresentantene og mellom distriktsrepre-sentantene og representanter innen Oslo-regionen.

U t v a l g e t viser til at dagens ordning er enkel åadministrere, og innebærer færre ulemper for de somer nødt til å ha en ekstra bolig i tillegg til egen boligpå hjemstedet. U t v a l g e t har heller ikke funnetnoen annen modell som på tilsvarende måte ivaretarhensynet til lønnsmessig likebehandling av represen-tantene uavhengig av bosted. U t v a l g e t viser forøvrig til at boligkomiteen anbefaler at dagens dek-ningsregler for stortingsleilighetene videreføres i sinnåværende form.

U t v a l g e t understreker at det er en uttrykkeligforutsetning etter dagens regler at representanten selvbor i stortingsleiligheten. Reglene er i dag slik atfremleie ikke er tillatt uten skriftlig samtykke fraStortinget. U t v a l g e t mener at fremleie ikke skalvære tillatt og at det heller ikke er akseptabelt at lei-ligheten lånes ut til andre på mer langvarig basis nårrepresentanten selv er fraværende. U t v a l g e t vilunderstreke at representantene skal ha et reelt behovfor bolig i Oslo for å kunne disponere leilighet tildeltav Stortinget, og forutsetter at boligkomiteen vurde-rer søknadene fra representantene med dette for øye.

20 Dokument nr. 17 � 2002-2003

U t v a l g e t peker for øvrig på at for representantersom leier ut sin bolig på hjemstedet og bor fast i stor-tingsleiligheten, eller som ikke disponerer annen bo-lig, innberettes leieverdien til beskatning. Verdieninnberettes som lønn og vil komme med i represen-tantens inntekt.

Når det spesielt gjelder tidligere regjeringsmed-lemmer som returnerer til Stortinget som represen-tanter, er det u t v a l g e t s oppfatning at de bør flyttetil en av Stortingets leiligheter, men gis en rimeligfrist til å områ seg. Det er i dag en muntlig avtale medStatsministerens kontor at de som bor i statsrådleilig-het kan fortsette å bo der når de vender tilbake tilStortinget, og det er ikke gitt regler om skriftlig opp-sigelse. Også Stortingets boligkomité har gitt uttrykkfor at det ikke oppfattes som heldig at representanterfortsetter å bo i statsrådleiligheter når Stortinget harledige leiligheter selv. Det bør etter u t v a l g e t s syngis klare regler for disse tilfellene der det vil være na-turlig som en hovedregel å ta utgangspunkt i husleie-lovens 3-måneders oppsigelsesfrist.

4.5 Reiseordninger ved reiser i Stortingets regi4.5.1 Gjeldende reiseordninger for

stortingsrepresentantene Oppholdsutgifter under representantenes tjenes-

tereiser dekkes etter bestemmelsene om kost- og natt-godtgjørelse i statens reiseregulativ. Regler om reise-ordninger for representantene fremgår for øvrig av"Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjø-relse mv." §§ 3 og 4, med nærmere presidentskapsbe-slutninger.

Årskort for frireiser utstedes for hele stortingspe-rioden for følgende transportmidler:

� NSB, Flytoget A/S og statsstøttede buss-, båt- ogfergeselskap og Hurtigruten. Bonuspoeng somopparbeides på reiser for Stortinget kan nyttes påtjenesterelevante reiser, men ikke til private rei-ser. Utlegg under reiser dekkes normalt ved brukav kredittkort. Årsavgift for kredittkort dekkes avStortinget. Premie for reiseforsikring og kollek-tiv ulykkesforsikring dekkes også av Stortinget.Reiseforsikringen omfatter enhver reisevirksom-het representantene har.

Bruk av egen bil ved hjemreiser dekkes ved be-gynnelse og avslutning av sesjonen. Pendling mel-lom Stortinget og hjemsted i helgene ved bruk avegen bil dekkes med pendlersats (pt. kr 1,40/km). Forøvrig dekkes reise mellom Stortinget og hjemstedet iforbindelse med helg etter regning.

Reiser innenfor tjenestestedet som medfører ut-gifter til offentlige kommunikasjonsmidler dekkesetter regning. Drosje dekkes på relativt korte strek-ninger hvor det anses hensiktsmessig, og ved hjem-

reiser (til leiligheten eller egen bolig innenfor 40 km-grensen) etter møter i komiteer eller i Stortinget somvarer ut over kl 22.

Egen bil på tjenestereiser dekkes etter km-sats(pt. kr 3,00/km) hvis det ellers ville være naturligmed drosje eller leiet skyssmiddel. Det samme gjel-der dersom km-satsen ikke overskrider de utgifterStortinget ville hatt dersom reisen var foretatt medoffentlig transportmiddel.

Dekning for bruk av egen bil utover det somfremgår ovenfor krever forhåndssamtykke fra Presi-dentskapet.

Stortinget dekker også inntil to besøksreiser forpårørende (innenfor samlingstiden) pr. husstands-medlem pr. år for representanter som bor mer enn 40km fra Stortinget. Det forutsettes at reisen skjer på ri-meligste måte. Utgiftsdekningen anses som skatte-pliktig fordel og beskattes som dette.

Stortinget dekker ikke utgifter knyttet til delta-kelse i valgkamp eller rene partiarrangementer.

4.5.2 Reiseordninger og -godtgjørelser for regjeringens medlemmer og fylkesordførere

Reiser for regjeringens medlemmer innenlandsdekkes fullt ut med mindre det dreier seg om rent pri-vate reiser som ikke har sammenheng med embetet.Kost og losji dekkes etter statens reiseregulativ.

Når det gjelder hjemreiser, får alle i den politiskeledelse dekket reiseutgifter med unntak av dagpend-ling. Dekningen er skattefri. Pendlerreiser betalt avarbeidsgiver kan ikke føres til fradrag i selvangivel-sen. Bonuspoeng opptjent på tjenestereiser kan ikkenyttes privat.

Reiseutgifter til regjeringsmedlemmers ledsage-re dekkes etter egne regler. Det samme gjelder repre-sentasjon - jf. nedenfor under "andre utgiftsdeknin-ger". Besøksreiser for familiemedlemmer dekkesmed inntil to reiser i året. Når det gjelder barnetilsynpå tjenestereiser dekkes merutgifter, inkludert reise-og oppholdsutgifter for barnepasser, inntil barnet fyl-ler ett år for statsråder eller statssekretærer som reiseri statsråds sted.

Staten er selvassurandør for inntil 15G ved dødeller invaliditet som følge av reiseulykke. Reisegods-forsikring er på kr 20 000.

På spørsmål til 6 fylkeskommuner opplyser etflertall at fylkesordførerne får dekket utgifter til reisemellom hjemsted og arbeidssted - eventuelt avhengigav reiseavstand. Flere fylkeskommuner benytter bil-godtgjørelse etter gjeldende satser, men også lengrereiser med annet transportmiddel dekkes avhengig avbosted. På tjenestereiser nyttes kostnadsdekning ihht. statens reiseregulativ.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 21

4.5.3 Reiseordninger og -godtgjørelser i andre nasjonalforsamlinger

Reiseordninger og - godtgjørelser i enkelte andrenasjonalforsamlinger fremgår av tabellen nedenfor:

4.5.4 Utvalgets merknaderU t v a l g e t viser til at representantene har en ut-

strakt reisevirksomhet, og at reiseordningene må ut-formes slik at det praktisk legges til rette for dette. Endel reisevirksomhet er nødvendig for å ivareta stor-tingsvervet som i stor grad krever direkte kontaktmed velgere, organisasjoner og partilag i ulike delerav landet. Representantene skal også ivareta Norgesinteresser gjennom deltakelse i internasjonale fora.Det er dessuten viktig at de representantene sompendler ikke påføres merutgifter i den forbindelse, ogat reiseordningene ikke forutsetter omfattende admi-nistrativ oppfølging. U t v a l g e t vurderer gjeldendereiseordninger som i hovedsak tilfredsstillende.

Når det gjelder utgifter til kost og overnatting påtjenestereiser, følges statens reiseregulativ på sammemåte som for andre grupper. Det vises ellers til detsom er sagt angående dagpenger under fravær oven-for, jf. pkt 4.4. U t v a l g e t viser videre til at bonus-poeng opptjent under tjenestereiser ikke kan nyttesprivat, men kan benyttes på andre tjenestereiser.Denne ordningen bør videreføres.

U t v a l g e t peker på at Stortinget ikke dekker ut-gifter knyttet til deltakelse i valgkamp eller rene par-tiarrangementer.

U t v a l g e t s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g

Sverige Danmark Finland Island

Alle reiser, inkl. reiser til og fra Riksdagen, regnes som tje-nestereiser (hjemsted = tjenes-tested). Dekning etter statens satser. Innenfor regelen om at reiser skal foretas på billigste måte bestemmer representan-tene selv reiser innenlands. Bestillingene gjøres ved avtalt reisebyrå. Alle får frikort med SJ, + at de kan få et betalings-kort med personlig betalings-ansvar som kan anvendes på tjenestereiser.Egen bil dekkes med normalt SEK 16/mil. Hvis ikke kollek-tivtilbud finnes, dekkes SEK 29/ mil. Differansen er da skattepliktig. Taxi dekkes hvis ikke andre kommunikasjons-midler eller annen spes. grunn.

Fritt innenlands med fly, tog, båt, (taxi). Frikort for Køben-havn og nærtrafikk.Reiser i fritiden er skattepliktig.Overnatting på tje-nestereise dekkes av skattefritt omkost-ningstillegg, dvs. det utbetales ikke time- og dagpenger på innenlandske tjenes-tereiser, - unntatt er tjenestereise på Fær-øyene eller Grønland.Premie dekkes for reiseforsikring, inkl. reiseulykke og retts-hjelp.

Rett til avgiftsfritt å reise med tog, innenriksfly og fjerntrafikkbuss hvis rei-sen knytter seg til riks-dagsoppdraget. Også rett til å bruke taxi i hoved-stadsområdet.Egen bil til møter dek-kes etter statssats.Utenom representant- oppdraget - reise fritt med tog.Dekning av reiser etter reglene for statlige tje-nestereiser på 1. klasse.Ingen kostgodtgjørelse på innenlands reiser sam-tidig med kostnadsdek-ningsbeløpet - se ovenfor under oppholds- og boligdekning

Reisegodtgjørelse i valgdistriktet :- Reykjavik -ISK 36 300, ca NOK 2 834/mnd. - 43.013/år.- Andre distrikter - ISK 47 000, ca NOK 3 670/mnd. -44 040/år.Utgifter til reiser mellom hjem og hovedstaden en gang pr. uke, til møter i andre valgdistrikter og utenlands på vegne av Altinget refunderes. Det samme gjelder reise-utgifter (i egen bil) innen valgkretsen utenfor 30 km. Ikke skattepliktig.

Nederland England Tyskland

Årlig tilskudd for reise mellom hjemsted og Haag opp til eur 1560/år, ca NOK 12 200 (mars 2003), eller velge frikort med offentlig transport.I tillegg et tilskudd til generelle transportkostnader på eur 10 280/år, ca NOK 80 500/år.

Egen bil, km-godtgjørelse: Inntil 20 000 miles/år ca 6 kr/mile.(1 mile=1,6 km), over 20 000 mile ca 2,80 kr/mile.Sykkel ca 1 kr/mile.Ubegrenset dekning ved "tjenes-tereiser"/ reiser som har med utøvelse av vervet.Sesongbilletter inntil 4 reiser/uke.Reisedekning for familie og egne ansatte dekkes for et visst antall reiser pr. år.

Fritt innenlands med tog, fly og med offentlig transport i Berlin. Kan også benytte biltjenesten i Riksdagen. Presidiet har egne biler med sjåfør.Kost og logi på tjenestereiser dek-kes mot regning. Utenlandsreiser dekkes fullt ut, men 20 euro/dag trekkes fra i utgiftsgodtgjørelsen.

22 Dokument nr. 17 � 2002-2003

F o l k e p a r t i , forutsetter at utgifter på reiser somomfatter partioppdrag, men der det samtidig utføresandre tjenestelige oppdrag knyttet til vervet som stor-tingsrepresentant, etter omstendighetene vil kunnedekkes av Stortinget, og viser til at unntaket i dagomfatter rene partiarrangementer og valgkamparran-gementer. F l e r t a l l e t mener det ikke er naturlig atStortinget dekker slike utgifter, og påpeker at det måkunne legges opp enkle rutiner i gruppene for å admi-nistrere det skillet vi har i dag slik at arrangementer ipartienes regi, eller som er tilrettelagt av partiet, fort-satt holdes atskilt fra tjenestereiser dekket av Stortin-get. F l e r t a l l e t har ingen innvendinger til at opp-lysninger om reiser i gruppenes regi blir offentlig-gjort.

U t v a l g e t s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner det kan være vanskelig å skille mellom oppdragrepresentantene har som stortingsrepresentant ogoppdrag som kun knytter seg til partimedlemskapet.Også til partiarrangementer inviteres representantenegjerne i egenskap av å være stortingsrepresentanter,og svært mange oppdrag har karakter av å være enblanding av partioppdrag og annen politisk virksom-het som det forventes at representantene deltar på.D i s s e m e d l e m m e r peker på at vervet som stor-tingsrepresentant er noe man har kontinuerlig så len-ge man er innvalgt på Stortinget, uavhengig av ar-beidstid og hva slags oppdrag man utfører. Det kanderfor synes lite meningsfylt å operere med et skillesom nevnt. D i s s e m e d l e m m e r mener at reglenebør endres slik at representantenes reise- og opp-holdskostnader ved tjenestereiser innenlands dekkesav Stortinget uavhengig av hvilke oppdrag de knytterseg til. D i s s e m e d l e m m e r legger vesentlig vektpå at informasjon om representantenes reisevirksom-het for Stortinget skal være offentlig, og en slik ord-ning vil gi full åpenhet om all reisevirksomhet knyt-tet til stortingsvervet.

4.6 Telefonutgifter mv.4.6.1 Gjeldende ordning for stortings-

representanteneStortingsrepresentantene får refundert den del av

telefonutgiftene på hjemstedet som overstiger kr 500pr. kvartal. De representanter som i tillegg har leilig-het i Oslo, får dekket telefonutgiftene i denne fullt ut.Stortinget dekker dessuten utgifter til installasjon ogabonnement for ISDN-forbindelse, og stiller PC-ut-styr for hjemmekontor til disposisjon. Bruk av hjem-mekontoret dekkes via telefonregningen. Represen-tantene har tilgang til internett fra hjemmekontor.Modem og abonnement dekkes, samt gratis hjemme-side og egen e-postadresse. Presidentskapet vedtok 8.mai d.å. at Stortinget også bekoster installasjon av

bredbånd/ADSL hos representantene, og månedligekostnader ved bruken dekkes med inntil kr 600.

Stortinget stiller også mobiltelefon til disposisjonfor representantene, og dekker den faste abonne-mentsavgiften, pluss inntil kr 7 000 til bruk pr. år. Itillegg dekkes mobilsamtaler til og fra utlandet fulltut. Bruk av mobiltelefonen ut over dette dekkes avden enkelte.

Stortinget innberetter all refusjon ut over statenssatser.

Ut over telefongodtgjørelsen gjelder følgenderegler for annet teknisk utstyr:Telefaks Hvis egen linje, dekkes denV-lisens Dekkes ikke. Fradragsberettiget hvis ikke

minstefradrag.

4.6.2 Statens regulativ for telefongodtgjørelse Reglene om telefongodtgjørelse i staten fremgår

av Statens Personalhåndbok, pkt. 12.2.1. Til boligtelefon dekkes i utgangspunktet abonne-

mentsavgift (kr 477 + eventuell ekstra avgift ved IS-DN) + tellerskritt for inntil kr 300 pr. kvartal. Mobil-telefon dekkes som hovedregel ikke i tillegg til bolig-telefon, men dette kan unntaksvis innvilges dersom"sterke tjenestelige grunner" tilsier det.

Statens regler hjemler også en utlånsordning formobiltelefon:

"Dersom arbeidsgiver mener det er nødvendig atarbeidstaker av hensyn til tjenesten disponerer mo-biltelefon i tillegg til boligtelefon, kan arbeidsgiverlåne ut mobiltelefon. Mobiltelefonen kan ikke benyt-tes til private telefonsamtaler med mindre tjenestengjør dette nødvendig".

Forespørsler utvalget har foretatt hos enkelte de-partementer og direktorater, samt noen fylkeskom-muner og kommuner, viser at ledere får dekket bolig-telefon etter regler som nevnt ovenfor. Når det gjel-der mobiltelefon, praktiserer de fleste instanser enutlånsordning til topplederne slik at disse i praksishar mobil på kontinuerlig utlån. For andre ledere vur-deres behovet nærmere. Enkelte legger til grunn atmobiltelefonen kun benyttes til tjenestesamtaler ogarbeidsgiver dekker i så fall alle utgifter. Mer vanliger det at man har systemer med spesifiserte regningerder mobilinnehaver oppgir hva som eventuelt er pri-vat bruk og deretter trekkes i lønn for dette. Alterna-tivt kan arbeidsgiver i stedet innberette privat bruk tilbeskatning.

4.6.3 Regjeringens medlemmerNår det gjelder boligtelefon/tjenestetelefon i

hjemmet og pendlerleilighet, følger statsrådene sam-me regler som stortingsrepresentantene. Statssekre-tærer og politiske rådgivere får dekket abonnements-avgift pluss samtaleavgift inntil kr 600 pr. kvartal,

Dokument nr. 17 � 2002-2003 23

enten hjemme eller i pendlerbolig. Mobiltelefon ogPC med nødvendig utstyr dekkes i henhold til avtalemed eget departement.

Statsministerens kontor innberetter til lignings-myndighetene hva som skal dekkes utover den gene-relle ordning i staten og vurderer om den enkelte harhatt en privat fordel.

4.6.4 Andre nasjonalforsamlingerDekning av telefonutgifter mv. i enkelte andre

nasjonalforsamlinger fremgår av nedenstående ta-bell:

4.6.5 Utvalgets merknaderU t v a l g e t viser til at telefon er et helt nødven-

dig arbeidsredskap for representantene. Bruken harendret seg de senere år ved at utgiftene til fasttelefo-nen i større grad knyttes til bruk av hjemmekontor,mens mobiltelefonen tar over stadig mer av ordinærtelefonering.

U t v a l g e t har vurdert om telefonordningenegenerelt bør legges om, for eksempel til et fast årligtilskudd, men anbefaler ikke en slik løsning. Med destore variasjoner i behovet for telefonbruk som eksis-terer mellom representanter pga. ulike verv og funk-sjoner, mener u t v a l g e t en refusjonsordning fort-satt er den mest hensiktsmessige formen for utgifts-dekning. Det forutsettes som tidligere at satsenevurderes med jevne mellomrom i forhold til faktiskbruk.

U t v a l g e t viser videre til at det den senere tider utviklet stadig flere tjenester knyttet til mobiltele-fonen som gjør at bruksområdet utvides. Mange re-presentanter benytter også telefonkortet ved bruk avbærbar PC når de er på reise. U t v a l g e t viser til atgrensen på kr 7 000 pr. år for hva som dekkes somtjenestelig bruk sist ble endret med virkning fra 1. ja-nuar 2001. Bl.a. utviklingen av mobiltjenester etter

dette tidspunkt tilsier etter u t v a l g e t s oppfatning atgrensen for hva som anses som tjenestelig bruk børjusteres opp til kr 9000 fra 1. juli d.å.

Når det gjelder boligtelefon, betaler representan-tene en egenandel på kr 2000 i året. U t v a l g e t visertil at det nylig er vedtatt å dekke installering avADSL eller annen bredbåndløsning for representan-tene, samt månedlige kostnader for bruk av bredbåndmed inntil kr 600 pr. måned. U t v a l g e t viser til atbruk av fasttelefon er blitt rimeligere de senere årene,og antar at den fastsatte egenandelen i hovedsak fort-satt er dekkende for den private andel av telefonbru-ken. U t v a l g e t mener imidlertid det bør innføres enøvre grense for dekning av telefonutgifter i tillegg tilegenandelen, slik at de som har et ekstraordinærthøyt forbruk dekker dette selv. Ved fastsettelsen avgrensen må det tas hensyn til at utgifter knyttet tilhjemmekontoret i hovedsak dekkes over hjemmete-lefonen. U t v a l g e t foreslår at grensen settes til kr15 000 pr. år, inkludert forbruk knyttet til bredbånd/ADSL.

Ordningen legges i praksis opp på samme måtesom for mobiltelefon; dvs. at representantene levererregning til Stortingets administrasjon, det trekkes kr2 000 for privat bruk som i dag, og deretter trekkes

Sverige Danmark Finland Island

I tillegg til utrustning i Riksdagen, til-bys PC i bolig, telefon, mobiltelefon og kombinasjonsskriver. Riksdagen dekker tjenestesamtaler fra hjemste-dets fasttelefon. Ingen fasttelefon i riksdagsleilighet. Abonnementsavgift for mobiltelefon mens representanten selv må betale samtaleavgift - jf. "andre kostnadsdekninger" nedenfor.Arbeider med å finne bedre løsninger.

Dekkes av omkostnings-tillegget, jf. pkt 4.7.Mobiltelefon på Christi-ansborg dekkes utenom - faktureres.Hjemme-PC og utstyr inkl. installasjon dekkes av Folketinget. Grup-pene betaler avgiftene.

Skattefri telekommu-nikasjons-dekning 499,40 mark/mnd., NOK ca. 630.

Alle telefon-utgifter dek-kes. Mobiltelefon stilles til rådighet.Hjemme-PC med Internett-tilgang stilles til rådighet.Skattefritt.

Nederland England Tyskland

Telefon (inkl. mobilte-lefon) og PC (inkl. en i hjemmet) blir stilt til disposisjon.

Computerutstyr: Standard-pakke blir stilt til rådighet. Telefonavgifter (unntatt internasjonale samtaler), kontorutstyr og sikkerhets-kostnader dekkes for kon-torhold i Westminster.

Fritt kontor inkl data, internett, telefon i Berlin. For øvrig rammebeløp for dekning av kostnader knyttet til mandatet: teleavgifter, mobiltelefon, kom-munikasjonsutrustning, hjemmekontor - Forbunds-dagen og annen teknologiutrustning - inntil 6300 euro pr. år skattefritt. For første året økes rammen med 256 euro.

24 Dokument nr. 17 � 2002-2003

representanten igjen for bruk når grensen på 15 000er nådd.

Stortinget dekker også utgifter til telefoner i Stor-tingets boliger. U t v a l g e t viser til at kostnadeneved bruk av disse telefonene er relativt lave - totalt ca335 000 i 2002, og at utgiftene har vært synkende.U t v a l g e t har vurdert om man bør avvikle disse ogi stedet forutsette at representantene benytter mobil-telefon under oppholdet i Oslo. I Sverige er det ikkelagt inn fasttelefon i Riksdagens leiligheter. Enkelterepresentanter har imidlertid hjemmekontoret instal-lert i stortingsboligen, og de investeringer som alle-rede er gjort i telefonutstyr og -tilknytning i stortings-boligene gjør at det ikke anbefales å avvikle disse.

4.7 Andre kostnadsdekninger4.7.1 Gjeldende ordning for representantene

Stortingsrepresentantene har også rett til enkelteandre kostnadsdekninger:

� Utgifter til begravelse dekkes hvis representantendør i valgperioden.

� Krevende omsorgsorgsbehov. Evt. utgifter i for-bindelse med barnepass ved spesielle behov, foreksempel dekning av reiseutgifter og eventuellkompensasjon for trekk i lønn til barnepasser nåren innkalt vararepresentant må ha med seg barnpga. amming, eller av andre spesielle grunner måha med seg ledsager til Oslo.

� Barnehage - tilskudd til drift av barnehage. Stor-tinget har inngått samarbeidsavtale om barneha-geplasser i nærliggende barnehage. Plassene til-deles etter retningslinjer fastsatt av Presidentska-pet. Foreldrene dekker selv avgiften som tilsvarerøvrige satser i barnehagen, for tiden kr 4 000 pr.

måned for barn under tre år, og kr 3 900 for barnover tre år. Beregnet etter antall barn under tre årbetaler Stortinget et tilskudd til driften av barne-hagen som for tiden utgjør kr 2 857 pr. barn un-der 3 år pr. måned.

� Representasjon: Tilskudd til stortingspresidentenpt 2003 kr 10 675/år, visepresidenten kr 67 116/år, og øvrige presidenter kr 33 558/år.

� Representantene kan få boliglån i Statens Pen-sjonskasse etter samme regler som for Pensjons-kassens medlemmer.

� All porto dekkes i frankeringsmaskin. Unntakgjelder for private og partipolitiske formål.

4.7.2 Annen kostnadsdekning - regjeringens medlemmer

� Aviser dekkes ut fra informasjonsbehov. Dekkerén avis til privat behov selv, evt. innberettes tilbeskatning.

� Alle som har sin faste bopel utenfor Oslo får dek-ket TV-lisens i tjenestebolig.

� Klær for statsråd på Slottet dekkes med er en-gangsbeløp kr 5000. Dette er delvis skattepliktig- 60 pst. av arbeidsgivers kostpris. Alle i politiskledelse kan få dekket legitimerte utgifter til leieav passende antrekk for representasjonsoppdrag.

� Barnevaktutgifter. Det kan utbetales et beløp påinntil kr 2000/år til politiker med barn under 10 årsom har ektefelle/samboer bosatt mer enn 40 kmfra Oslo.

4.7.3 Annen kostnadsdekning - andre nasjonalforsamlinger

Nedenfor gis en oversikt over ulike typer kost-nadsdekning i enkelte andre nasjonalforsamlinger:

Sverige Danmark Island England Tyskland

Til dekning av f.eks. porto, tje-nestesamtaleav-gift mobiltelefon, skrivere, fax, bærbar PC, ADSL/ISDN, aviser, tidsskrif-ter, litteratur som ikke finnes i Riksdagsbibliote-ket, og represen-tasjon, utbetales et skattepliktig beløp SEK 3 667/mnd.Faktiske utgifter kan trekkes fra i selvangivelsen.

Skattefritt omkostnings-tillegg: I - med bopel i Danmark DKK 4 088/mnd, 49 056/år, II - medl. valgt i Grønland og på Færøyene 5 451/mnd., 65 412/år.Utbetales som del av vederla-get.

Til dekning av jobbrelaterte utgifter:ISK 53 100, NOK ca. 4 975/mnd. Inntekts-beskattes.

"Incidental Expen-ses Provision":Til å dekke daglige utgifter, kontorut-gifter i valgdis-trikt, kjøp av tjenester, visse rei-sekostnader, og dekning av vikarer under for eksem-pel sykdom og svangerskaps-perm.: 18 234 pund/år, ca NOK 200 600.

Utgiftsdekning: 3503 euro pr. måned skattefritt (25 pst. er fradragsberettiget), ca. NOK 27 000, til dek-ning av utgifter som vervet fører med seg eksempel-vis kontorutgifter i valg-distriktet, ekstra utgifter til kost i Forbundsdagen og på offisielle reiser innen-lands i forbindelse med vervet, og ev. boligutgifter i Berlin. Fradrag gjøres (av Forbundsdagens adm.) for spesifisert fravær, inkl. sykdom, og betalte reiser. Se også pkt. om godtgjø-relser under fravær.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 25

4.7.4 Utvalgets merknaderU t v a l g e t viser til at en del tilskudd som gis til

den enkelte representant i andre parlamenter i Norge,inkluderes i den faste godtgjørelsen eller dekkes iform av tilskudd til partigruppene. Dette siste gjelderfor eksempel utgifter til sekretærbistand og kontorut-gifter.

U t v a l g e t har for øvrig merket seg at det er gittnye regler om dekning av utgifter til barnepass for re-gjeringens medlemmer. En stadig større andel avstortingsrepresentantene har små barn. U t v a l g e tber om at reisetilskuddsordningene kan praktiseresslik at barnepass kan ivaretas for representanter somhar et spesielt behov for det. Så langt antar u t v a l -g e t at behovet kan dekkes etter særskilt søknad tilPresidentskapet.

Når det gjelder representasjonstilskuddet til pre-sidentskapets medlemmer, vises det til pkt. 4.2 oven-for.

5. PERMISJONER OG UTBYTTINGSORDNINGEN

5.1 Gjeldende regler for stortingsrepresentanter5.1.1 Permisjoner og utbytting

Fravær fra Stortinget utenom møtefrie dager/pe-rioder skjer enten i form av utbytting eller permisjon,eller ved reiser i regi av stortingskomiteene. Varare-presentant forutsettes innkalt kun ved permisjon.

Utbyttingsordningen er ikke regelfestet, men eren langvarig, godt innarbeidet praksis der partigrup-pene ved innpisker samtykker i fravær når det er nød-vendig. Ordningen administreres av partigruppene.Innpiskeren påser at fraværet i gruppen totalt settikke er større enn at Stortinget til enhver tid kan fattevedtak, og at den forholdsmessige balansen mellompartigruppene opprettholdes. Ifølge Grunnloven § 73må minst halvparten av Stortingets medlemmer væretil stede for at Stortinget skal kunne avholde møter,og 2/3 ved behandling av grunnlovsforslag.

Fravær pga. komitéreiser krever særskilt samtyk-ke fra Presidentskapet. Utvalget har fått opplyst at deti sesjonen 2001-2002 ble gitt samtykke til å foreta111 reiser etter søknad fra komiteene på vegne avhele komiteen eller en eller flere medlemmer. Fraværsom følge av reiser med en av Stortingets delegasjo-ner behandles hovedsakelig etter reglene om permi-sjoner.

Permisjon innvilges av Stortinget i plenum ettersøknad fra representanten selv eller fra partigruppen,eventuelt en delegasjon på vegne av de aktuelle re-presentanter, og innstilling fra Presidentskapet jf.forretningsordenen § 27. I enkelte tilfeller kan ogsåkomitéleder innkalle vararepresentant (§ 17).

Det er ingen formell nedre grense for når permi-sjon kan søkes/varamedlem innkalles, men Presi-dentskapet har i vedtak oppfordret til å unngå søkna-der om endagspermisjoner så langt som mulig, og atslike fravær heller bør ivaretas gjennom utbytting(vedtak 26.10.2000). Gruppene er også blitt oppford-ret til å vurdere nøye behovet for permisjonssøknaderved kortvarige fravær. Det er videre i brev 6.mars1997 fra Presidentskapet angitt som en hovedregel atinnkalling av varamedlem ved permisjoner som ikkeinkluderer en helg, bare skal omfatte dager der det ermøter i Stortinget eller avdelingene. Dette utgangs-punktet kan fravikes for eksempel ved viktige komi-té- eller gruppemøter. Videre er det fattet vedtak omat permisjon ikke gis for deltakelse i fylkestingsmø-ter.

Permisjon for møter i utenlandske partiorganisa-sjoner innvilges som hovedregel når deltakelsen er etledd i den politiske virksomhet som følger med stor-tingsvervet. Det innvilges regelmessig permisjon veddelegasjonsreiser, men det er opp til representantenselv/gruppen å avgjøre om det skal søkes permisjoneller foretas utbytting.

En oversikt over antall innvilgede permisjoner defem siste år viser følgende utvikling:

1997 - 1998: 2531998 - 1999: 2541999 - 2000: 2492000 - 2001: 2032001 - 2002: 155

Det anslås at om lag 2/3 av permisjonssøknadenegjelder fravær under 1 uke.

Netto lønnskostnader ved innkalling av varamed-lemmer utgjorde i sesjonen 2001-2002 totalt ca. kr1 970 000. Av dette refererer ca kr 470 000 seg til va-ramedlemmer som hadde fremmøteperioder på 7 da-ger eller mindre, mens netto lønnskostnader knyttettil fremmøteperioder på 30 dager eller mindre utgjor-de ca. kr 1 150 000. I tillegg til dette påløper arbeids-giver- og pensjonsavgift, samt utgifter til dagpengerog til reise.

5.1.2 Permisjoner og utbytting - godtgjørelseGodtgjørelse ved permisjon er hjemlet i "Be-

stemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelsemv.", § 5, som lyder:

"Under permisjon fra Stortinget beholder repre-sentantene godtgjørelsen etter § 1 bokstav a og b(anm: hhv den faste godtgjørelsen og dagpenger) iinntil to uker, med mindre de meddeler at de gir av-kall på slik godtgjørelse.

Varer permisjonen lenger enn to uker, beholderrepresentantene godtgjørelsen i følgende tilfeller:� Under permisjon på grunn av representantens

sykdom eller skade, beholdes godtgjørelsen etter

26 Dokument nr. 17 � 2002-2003

§ 1 bokstav a og b. Varer permisjonen ut over tremåneder i samlingstiden, gjøres det likevel forden gjenværende del av denne et fradrag i godt-gjørelsen etter § 1 bokstav b på 50 pst.

� Under permisjon på grunn av svangerskap, fød-sel, adopsjon eller omsorg for barn, beholdesgodtgjørelsen i den utstrekning som President-skapet har fastsatt.

� Permisjon for å delta i møter eller for å utføre an-dre oppdrag etter oppnevning av Kongen, Stor-tinget eller et departement, medfører ingen re-duksjon av godtgjørelsen etter § 1 bokstav a.Hvis representanten i slike tilfelle ikke mottar an-net enn skyss- og kostgodtgjørelse, gjøres detheller ikke fradrag i godtgjørelsen etter § 1 bok-stav b.Ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller

av velferdsgrunner tilkommer representantene skyss-godtgjørelse som fastsatt i § 4 for reiser til sitt hjemeller annet innenlandsk oppholdssted for sin rekrea-sjon og derfra tilbake til Stortinget igjen."

Ut over de nevnte tilfellene avgjør Presidentska-pet søknader om hvorvidt godtgjørelsen og dagpen-gene kan beholdes.

Presidentskapet har for øvrig lagt til grunn at un-der permisjon i forbindelse med alvorlig sykdom ihjemmet, gjelder samme godtgjørelsesregler somved permisjon representanten får pga. egen sykdomeller skade.

Ved utbytting og på tjenestereiser beholder re-presentanten uten videre sin godtgjørelse, både denfaste godtgjørelsen og dagpengene.

5.2 Permisjonsregler - regjeringens medlemmer

5.3 Permisjonsregler - ansatte i statenFor ansatte i staten gjelder følgende regler ved

permisjon:

5.4 Permisjon/utbytting - andre nasjonalforsamlinger

Utvalget har innhentet opplysninger om praksis/regelverk når det gjelder permisjoner og utbytting fraenkelte andre nasjonalforsamlinger.

SverigeDet fremgår av reglene i riksdagsordningen § 8

med tillegg at varamedlem først skal innkalles når enrepresentant har fravær ut over en måned. Fravær un-der en måned ordnes i praksis ved utbytting, og admi-nistrasjonen/talmannen behandler bare søknader omlengre fravær. Slike permisjonssøknader avgjøresformelt i plenum. I Sverige har man ikke regler om atet visst minimum av representantene må være til ste-de ved voteringer som avgjøres ved ordinært flertall.Utbyttingsordningen setter likevel i praksis grenserfor hvor mange som kan være fraværende.

DanmarkReglene om permisjon i Folketinget fremgår av

deres forretningsorden §§ 40 og 41. Søknad om per-misjon uten lønn trenger ikke begrunnes nærmere,mens gyldige grunner til permisjon med lønn er reg-net opp i de nevnte bestemmelser (sykdom, fødselosv.). Det gjelder en nedre grense på 7 dagers fraværfør man kan søke permisjon. Kortere fravær ordnesved utbytting. Folketinget innvilger formelt permi-sjon - både med og uten lønn. Som hos oss har manregler om at minst halvparten av representantene måvære til stede ved voteringer.

FinlandFinland har ingen utbyttingsordning, og alt fra-

vær må derfor skje ved at det søkes om permisjon.Presidentskapet (talmanskonferensen) kan gi en re-presentant permisjon i inntil en uke dersom fraværethar en annen grunn enn sykdom eller oppdrag i til-knytning til Riksdagens arbeid. Om presidentskapetavslår søknaden eller hvis representanten skal værefraværende lenger enn en uke, er det Riksdagen somgir tillatelsen.

Presidentskapet kan gi retningslinjer for hvordannærvær ved og fravær fra Riksdagens arbeid skal re-gistreres. Er en representant syk i mer enn en uke, måhan/hun levere legeerklæring. Representantene kanogså ha fødsels -og omsorgspermisjon. Slikt fraværskal meldes til presidentskapet.

Det innkalles ikke varamedlem ved fravær medmindre representanten har permisjon som medlem avEuropaparlamentet.

IslandI Alltinget må representanten melde fra om fra-

vær i et brev til presidenten (formanden) og han/hun

Sykdom: Samme rett til lønn som ansatte i staten, men kan i praksis måtte gå av. Rett til lønn opphører når stillingen fratres. Etterlønn kan gis.

Fødsel: Ingen ubetinget rett. Det er vanlig med 3-5 måneders permisjon med lønn.

Omsorg: Samme rett som for ansatte i staten.Velferd: Permisjon med lønn kan tilstås i inntil

to uker i kalenderåret, dvs. som for ansatte i staten.

Sykdom: Full lønn (inkludert en del faste tillegg) i inntil ett år (49 uker og 5 dager + arbeidsgiverperioden 16 dager)

Fødsel: 42 uker full lønn, evt. 52 uker 80 pst. Far har selvstendig rett til 2 uker.

Omsorg: Barns/barnepassers sykdom - rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager/aleneforelder - inntil 20 dager

Velferd: Inntil 2 uker med full lønn, evt. 4 uker med halv lønn.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 27

redegjør samtidig for grunnen til fraværet og for hvorlenge det vil vare. Artikkel 53 i forretningsordenenbestemmer at presidenten skal vurdere fraværets be-tydning, men som regel aksepteres søknaden. Presi-denten gir meddelelse om brevet på tingmøte. I prin-sippet kan presidenten forelegge søknaden for tingettil avgjørelse, men dette skjer ikke i praksis.

Det er medlemmet selv som eventuelt anmoderom at det blir innkalt et varamedlem. Et Alltingsmed-lem kan være fraværende uten at det innkalles vara-medlem, men som regel gjøres dette hvis fraværet va-rer lenger enn fem dager. Et varamedlem skal alltidvære minst 14 dager i tinget.

Utbytting har man ikke praktisert i de senere år,men systemet er kjent og har vært brukt en gang imel-lom i særlige viktige saker.

Nasjonalforsamlinger utenfor NordenVerken i England, Nederland eller Tyskland er

det gitt regler om møteplikt i parlamentene, og repre-

sentantene står i prinsippet fritt mht. i hvilken grad demøter. Det vil således i stor grad være opp til repre-sentantene selv, eventuelt innenfor de rammer parti-gruppene måtte sette, å regulere eget fremmøte. ITyskland er det likevel slik at godtgjørelsen reduse-res noe ved fravær fra plenumsmøter, jf. tabellennedenfor. Det innkalles ikke varamedlemmer vedfravær i disse parlamentene.

I England har man for øvrig også regler om utbyt-ting som administreres av partigruppene, og som kanomfatte fravær av både kortere og lengre varighet.

Godtgjørelse under fravær - andre nasjonalfor-samlinger:

I tabellen nedenfor gis en oversikt over regler omgodtgjørelse under fravær i de nevnte nasjonalfor-samlinger:

Sverige Danmark Finland Island

Rett til perm, men restriktiv praksis. Ikke fradrag i fast godtgjørelse under 30 dager. Ikke varare-presentant under 30 dager. Vara får uan-sett minst 30 dagers godtgjørelse. Perm for personlige årsaker er vanskelig. Ikke mulighet til par-tiell ledighet fra riks-dagsoppdraget.Ved sykdom reduse-res godtgjørelse på samme måte som for statsansatte, dvs. trekk for én karens-dag, 15 d. ÷15 pst., over 15 d - betaler forsikringskassen sykepenger.

Regler for både syke-permisjon, fødsels- og omsorgsperm og perm ved adopsjon er gitt. (Orlovsrett)Innvilget orlov (minst 7 dager) v/formanden: Opprettholder veder-lag, omkostningstil-legg og bovederlag under sykdom, til offentlig oppnevnte verv o.l., barsel og fødsel (kvinnen bestemmer selv når den begynner/slutter).Kan søke om perm uten vederlag (ved fravær i minst 7 dager), men dette skjer sjelden.Ikke system for vel-ferdsperm; ordnes ved utbytting i gruppene.

Representanter som utnev-nes til ministere får halve godtgjørelsen og halve kost-nadsdekningen som de etter godtgjørelsesloven har rett til. Ikke godtgjørelse samti-dig med deltakelse i Europa-parlamentet. Heller ikke under tjeneste som verne-pliktig eller sivil tjeneste. Ved gjentatte fravær uten gyldig grunn kan talmanns-konferansen beslutte at godt-gjørelsen helt eller delvis faller bort.Riksdagen får refundert lønn under sykdom og fødsels-perm.

Under fravær pga. arbeid for regjering, som Alltin-gets representant eller i annet off. ærende, i minst fem dager eller lenger, og vararepresentant trer inn, beholdes vederlag + andre faste betalinger. Under midlertidig fravær pga. ulykke eller sykdom beholdes godtgjørelser + andre tillegg i opp til ett år.Under fravær i andre til-feller enn de nevnte, og vararepresentant trer inn, fratas medlemmet veder-laget og andre godtgjø-relser fra første dag, i den tid fraværet varer. Under barselpermisjon oppebæ-res vederlag og faste til-legg.

Nederland England Tyskland

Ingen regler om til-stedeværelse eller fravær.

Ingen regler om tilstedevæ-relse eller fravær. Utbyttings-systemet ivaretas av de politiske partiene.

Møteplikt. Ikke vararepresentanter. Godtgjørelsen/grunnlønnen beholdes, men:Hvis fravær/ ikke registrert til plenumsmøte - trek-kes 100 euro/dag av utgiftsdekningen (3503 euro/mnd). Hvis innvilget perm - 50 euro trekk pr. dag.Ved dokumentert sykefravær, svangerskap, omsorg barn u/ 14 år, trekkes 20 euro/dag. Offisielle oppdrag/turer godkjent av Presidenten - trekk 20 euro/dag.

28 Dokument nr. 17 � 2002-2003

5.5 Utvalgets merknaderU t v a l g e t mener den utbyttingspraksis som fø-

res i gruppene i hovedsak fremtrer som ryddig oghensiktsmessig, og gir representantene en nødvendigfleksibilitet. Selv om møtevirksomheten og debatte-ne i Stortinget er kjernen i representantenes arbeid,vil det ikke være mulig å ivareta vervet på en godmåte uten en utstrakt utadrettet kontakt. Utbyttings-ordningen tjener derfor et viktig formål, og u t v a l -g e t ønsker ikke å gjøre endringer i denne. Et formeltregelverk vil neppe bidra til økt disiplinering av ut-byttingspraksis uten at man får et detaljnivå sommotvirker den fleksibilitet som er ønskelig. U t v a l -g e t peker på at ordningen fortsatt må baseres på ettillitsforhold til den enkelte representant.

Når det gjelder permisjonsordningene, viser u t -v a l g e t til at de regler som er fastsatt av President-skapet angående godtgjørelser under fødsels- og om-sorgspermisjon, i hovedsak er i samsvar med tilsva-rende ordninger for ansatte i staten. U t v a l g e tanser disse reglene som tilfredsstillende og ser ikkebehov for endringer her. Reglene om utbetaling avgodtgjørelse under sykepermisjon er noe annerledesutformet enn for andre grupper ettersom representan-tene har et tidsbegrenset mandat, og ikke kommer innunder annet avtaleverk og lovgivning som gjelderytelser til andre yrkesaktive personer. Representante-ne har således krav på sykepenger så lenge vilkåreneforeligger i hele den perioden de er valgt for. U t -v a l g e t mener det er ønskelig å opprettholde denneordningen.

Velferdspermisjon kan innvilges etter særskiltsøknad til Presidentskapet, som også fastsetter vilkå-rene for permisjonen i det enkelte tilfelle.

U t v a l g e t ser at det kunne være behov for åinnføre en mulighet for representantene til å benytteaktiv sykemelding. Særlig etter lengre tids sykefra-vær kunne det være ønskelig med en opptrapping avaktiviteten over et visst tidsrom. Presidentskapet hari brev til stortingsgruppene av 30. september 2000pekt på at en slik ordning ikke gjelder Stortinget i denform at en permittert representant delvis kan utøvefunksjoner som etter Grunnloven eller forretningsor-denen hører med til vervet som representant. Presi-dentskapet uttaler videre:

"Regelverket er imidlertid ikke til hinder for atsykemeldte representanter - i forståelse med sin legeog sin stortingsgruppe - på annen måte kan delta ivirksomheten i gruppene samt ellers være til stede istortingsbygningen, med begrensninger som nevnt."

U t v a l g e t er enig i at så lenge varamedlem mø-ter er det denne som skal delta under møtene i Stor-tinget, i komiteene og på offisielle oppdrag og reiser.U t v a l g e t regner med at gruppene finner frem til

praktiske ordninger som åpner for at man etter syk-dom kan få en mulighet til gradvis gjeninntreden ioppgavene som følger av stortingsvervet.

Generelt viser u t v a l g e t til at nærmere 2/3 avpermisjonene antas å gjelde fravær under en uke.U t v a l g e t peker på at enkelte andre parlamenteropererer med en nedre grense for når det kan innkal-les varamedlem. I Danmark er grensen 7 dager, i Sve-rige hele 30 dager. Ved at varamedlem ikke innkallesved helt korte fravær, gis de større mulighet til å kun-ne ta reell del i det arbeid som gjøres de gangene demøter i parlamentet, og man reduserer ulemper avpraktisk art som hyppige, kortvarige fravær kan føremed seg for varamedlemmene. U t v a l g e t viser tilat gruppene er oppfordret til å benytte utbytting vedkortvarige fravær fremfor å søke permisjon, og u t -v a l g e t mener dette fortsatt bør være hovedregelen.

U t v a l g e t s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Fremskrittspartiet, mener det bør regelfestes atpermisjon i utgangspunktet bare kan gis ved fraværsom varer mer enn 5 dager med mindre fraværet skyl-des egen eller barns sykdom eller deltakelse på reisefor en delegasjon oppnevnt av Stortinget. Med 5 da-ger menes her 5 ukedager. Det forutsettes at innvil-gelse av permisjon - som i dag - skal være en forut-setning for at varamedlem innkalles, jf. dog FO § 17tredje ledd om komitéleders adgang til å innkalle va-ramedlem i visse tilfeller. En slik nedre grense vil gien vesentlig administrativ forenkling av varamanns-ordningen, og også en økonomisk innsparing ved atman får færre fremmøter. F l e r t a l l e t viser til atlangtidsplanleggingen av møtene i Stortinget gjør detenklere for representantene å avtale andre møter påde dager som er møtefrie, og at behovet for å kunneta kortvarig permisjon av tjenestelige grunner der-med må antas å være noe redusert i forhold til tidlige-re.

F l e r t a l l e t ser at en regel som nevnt vil gjøredet vanskeligere å få samtykke til utbytting på bak-grunn av de krav som stilles til fremmøte i Stortingetog avdelingene. Dersom representanten normalt ikkekan søke permisjon ved kortere fravær, vil slike fra-vær i større grad enn i dag måtte ordnes ved utbyt-ting, og totalt sett færre representanter vil kunne værefraværende samtidig. F l e r t a l l e t vil peke på at etmulig tiltak som kan redusere de ulemper dette med-fører, kan være å stramme inn på praksis knyttet tilkomiteenes fravær. Et annet tiltak kan være å etablereen ordning med faste voteringstidspunkter slik at detblir lettere å innpasse nødvendige oppdrag utenforStortinget også på de dagene det er møtevirksomhether. F l e r t a l l e t foreslår at en slik ordning utredesnærmere.

F l e r t a l l e t foreslår etter dette følgende endringi forretningsordenen § 27:

Dokument nr. 17 � 2002-2003 29

"§ 27 første ledd nye andre og tredje punktum skallyde:

Permisjon kan innvilges ved deltakelse på reisesom medlem av delegasjon oppnevnt av Stortinget,ved representantens sykdom, når vilkårene i reglergitt av Presidentskapet for permisjoner i forbindelsemed fødsel, omsorg mv. er oppfylt, eller ved fraværav lengre varighet enn 5 dager. I andre tilfeller ennnevnt i andre punktum kan permisjon bare innvilgesdersom det foreligger særlige omstendigheter.

Nåværende andre og tredje punktum blir fjerde ogfemte punktum."

Når det gjelder 5-dagersregelen, omfatter be-stemmelsen både de tilfeller der det er på det rene atfraværet vil vare over 5 dager, og der permisjon inn-vilges for en ubestemt tidsperiode, men det må antasat fraværet vil vare lenger enn 5 dager. Regelen åpnerdessuten for at en representant som allerede har hattet fravær i 5 dager, kan søke å få innvilget permisjonfor videre fravær.

F l e r t a l l e t viser til at man heller ikke bør ute-lukke at det i helt spesielle unntakstilfeller, som vedavstemming over grunnlovsforslag eller over forslagsom kan utløse regjeringskriser, skal kunne søkes ompermisjon også ved kortere fravær slik at varamed-lem skal kunne innkalles i slike tilfeller. Bestemmel-sen er derfor formulert slik at det unntaksvis skalkunne åpnes for kortere permisjoner. F l e r t a l l e t sforutsetning er imidlertid at det ikke skal søkes pemi-sjon i andre tilfeller enn det som er uttrykkelig nevnti bestemmelsen, med mindre det foreligger helt spe-sielle omstendigheter.

U t v a l e t s i n m e d l e m f r å F r a m s t e g s -p a r t i e t går imot at det vert innført særskilte reglarom ei nedre grense for å søkje permisjon, og dermedfor å kunne kalle inn varamedlem. Ei slik ordning vilskape unødvendige problem for representantane nårdei skal delta på arrangement utanfor Stortinget, ogeventuelle reglar om faste voteringstidspunkt vil ber-re delvis kunne kompensere for dette. D e n n em e d l e m e n viser til at den ordninga vi har i daggjev ein god fleksibilitet og meiner det bør leggjastvekt på dette. Dei unntaka og atterhalda som det vertgjort framlegg om frå fleirtalet si side, viser òg at deter vanskeleg å operere med faste grenser på dette om-rådet.

6. MØTEFRIE PERIODER/FERIE6.1 Gjeldende ordning i Stortinget

Stortinget trer i ht. Grunnloven § 68 sammen før-ste virkedag i oktober hvert år. Virksomheten i Stor-

tinget/samlingstiden går frem til siste søgnedag i sep-tember, jf. Grunnloven § 80. Møtefri periode strek-ker seg vanligvis fra tredje fredag i juni og frem til ca.28.-30. september, dvs. ca. tre måneder. I tillegg erdet normalt 2 - 3 uker møtefri i slutten av desember/begynnelsen av januar, og 14 dager møtefri knyttet tilpåsken.

6.2 Andre nasjonalforsamlingerNår det gjelder møtefrie perioder i de øvrige nor-

diske nasjonalforsamlinger, har utvalget fått følgen-de opplysninger:

Sverige: Høstsesjonen starter normalt opp i midt-en av september, og varer frem til like før jul. Der-etter starter vårsesjonen opp igjen i midten/slutten avjanuar og varer fram til midten av juni. I tillegg er detmøtefri under høstferie, vinterferie og påskeferie.

Finland: Høstsesjonen starter første tirsdag i sep-tember og varer frem til jul. Normalt er det møtefri ijanuar. I valgår (som i år) forlenges høstsesjonen et-ter behov for at innkomne saker skal kunne ferdigbe-handles. Vårsesjonen avsluttes ca. 23. juni.

Danmark: Folketingets høstsesjon starter i be-gynnelsen av oktober, og siste møte er normalt ukenfør jul. Oppstart for vårsesjonen er i midten av januar.Siste møtedag før sommeren er siste fredag før 5. ju-ni. Man har i tillegg et enkeltstående budsjettmøte iseptember. For øvrig er det møtefrie uker som sam-menfaller med høst, påske- og vinterferien, pluss enuke tidlig på våren.

Island: Alltinget møtes 1. oktober hvert år, oghøstsesjonen avsluttes rett før jul. Vårsesjonen starteropp igjen i februar og pågår frem til midten av mai.

6.3 Utvalgets merknaderU t v a l g e t peker på at arbeidet som stortingsre-

presentant preges av at det er et tillitsverv man inne-har hele den periode man er valgt for, og representan-tene har ikke regulert arbeidstid. I tillegg til oppgave-ne knyttet til møtevirksomheten i Stortinget ogkomiteene, er det forventet at representantene deltaraktivt i partiet, i media og i andre fora spesielt i repre-sentantenes hjemdistrikter. U t v a l g e t viser til at demøtefrie periodene på Stortinget er forutsatt benyttettil komitéreiser, arbeid i representantenes valgdis-trikter, samt avvikling av ferie på linje med vanligearbeidstakere. De møtefrie periodene gjør det enklerefor representantene å gjennomføre reiser og mer om-fattende møtevirksomhet i hjemfylkene, og u t v a l -g e t mener dette er gunstig både for representanteneog for organisasjoner og andre som ønsker kontakt.U t v a l g e t mener gjeldende ordning dekker beho-vet, og foreslår ikke endringer her.

30 Dokument nr. 17 � 2002-2003

7. FORSIKRINGSORDNINGER7.1 Gjeldende ordning for stortings-

representanteneStortingsrepresentantene er ikke dekket etter yr-

kesskadeloven fordi de ikke defineres som arbeidsta-kere i folketrygdlovens forstand. Det er derfor nød-vendig med egne forsikringsordninger.

Det er tegnet en gruppelivsforsikring, med for-sikringssum 10G, og en kollektiv ulykke/død og in-validitetsforsikring som følge av ulykke, med forsik-ringssum inntil 15G. Forsikringspremien fordels-beskattes.

7.2 Regjeringens medlemmer

Gruppelivsforsikringen for stortingsrepresentan-ter følger med om vedkommende går inn i regjerin-gen. For den politiske ledelse for øvrig gjelder sam-me gruppelivsordning som for statsansatte, dvs fra10G om vedkommende er 50 år eller yngre, ned til5G dersom vedkommende er 60 år eller eldre. Denpolitiske ledelse er også omfattet av samme reglersom statsansatte når det gjelder forsikring av yrkes-skader.

7.3 Andre nasjonalforsamlingerForsikringsordninger gjeldende i enkelte andre

parlamenter fremgår av tabellene nedenfor:

7.4 Utvalgets merknaderU t v a l g e t vurderer i hovedsak forsikringsord-

ningene som tilfredsstillende, og viser til at represen-tantene har egne forsikringsordninger fordi de ikke eromfattet av folketrygdregler og annet avtaleverk oglovgivning rettet mot arbeidstakere.

8. PENSJONSORDNINGEN FOR STORTINGSREPRESENTANTER

Pensjonsrettighetene for representantene er fast-satt i lov av 12. juni 1981, nr. 61 om pensjonsordningfor stortingsrepresentanter. Loven inneholder be-stemmelser om alderspensjon, uførepensjon, etterlat-tepensjon og førtidspensjon.

Pensjonsordningen administreres av et styre påfem medlemmer, som med varamedlemmer velgesav og blant Stortingets medlemmer hvert fjerde år et-ter stortingsvalget, kfr. lovens § 10. Stortingets admi-

nistrasjon fungerer som sekretariat for styret, og deter inngått avtale med Statens pensjonskasse somsamordner og utbetaler pensjonene.

For å få rett til pensjon må man ha deltatt i minsttre Storting, evt. ha en sammenlagt beregnet tid somvararepresentant på 540 dager. Funksjonstid som re-gjeringsmedlem kan legges til.

Alderspensjon, lovens § 2: � Utbetales fra fylte 65 år (= lovens pensjonsalder),

eller� Når alder og funksjonstid samlet utgjør 75 år, og

man ikke har eller får "tilsvarende inntektsgiven-de arbeid". (Se forklaring av dette begrepetnedenfor.)

� Alderspensjon kan likevel ikke tas ut samtidigsom man er ansatt i hovedstilling i staten eller idet offentlige. Heller ikke om man er medlem avStortinget eller regjering.

Sverige Danmark Finland Island

Gruppelivsforsikring og trygghetsforsikring ved arbeidsskader etter samme regler som for statsansatte. Egen reise-forsikring tegnet for utenlandsreiser.

Representantene er forsikret (i pri-vat selskap) som om de var omfattet av lov om arbeidsskadeforsikring. Inkluderer erstatning ved død, ervervstap, behandling, varig mén, overgangsstøtte til etterlatte og erstatning for tap av forsørger.Dessuten ulykkesforsikr. for ulyk-ker i arbeidstid og i fritid.

Ulykkeserstatning til-svarende statens tjenes-temenn. Gruppelivsforsikring på samme vilkår som tje-nestemenn. Egen reise-forsikring på utenlandsreiser.

Medlemmene er ulykkes- og reiseforsikret.

Nederland England Tyskland

Livs- og ulykkesforsikring må ord-nes privat. Hvis et medl. blir arbeids-ufør, har han rett til uføreutbetaling på opp til 80 pst. av den vanlige godtgjørelsen.

Visse kollektive ordninger.

Tilskudd til dekning av nødvendige utgifter til medisinsk behandling, fødsel og ved dødsfall på samme måte som for offentlig ansatte. Alternativt: dekning av helse- og behandlings forsikringspremie ca. 180-200 euro pr. måned.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 31

Uførepensjon, lovens § 5:� Innvilges etter søknad. Forutsetningen er at do-

kumentasjon på varig uskikkethet for arbeid etterkravene i folketrygdlovens bestemmelser forelig-ger.

Etterlatte-/familiepensjon, lovens § 6:� Utbetales etter reglene i lov om Statens pensjons-

kasse til enker, enkemenn, gjenlevende partner,og barn under 20 år.

� Varierte regler avhengig av tidspunkt for med-lemskap, alder, egen inntekt mv.

Førtidspensjon, lovens § 7:� Innvilges etter individuell vurdering på skjønns-

messig grunnlag� Kan søkes av de som ikke kan gå direkte over på

alders- eller uførepensjon, og/eller som ikke hararbeid å gå tilbake til ved stortingsvervets opp-hør.

� Innvilges etter søknad som en forlengelse avgodtgjørelsen (etterlønnen) til den som trengerpåfyll av skolering, perfeksjonering etc. for tilba-kekomst til yrkeslivet, evt. være aktiv arbeidssø-

ker. Styret har praktisert innvilgelse for ett år avgangen, med en viss nedtrappingsplan dersomskolerings-/arbeidsløshetsperioden strekker segover mer enn tre år.

� Hovedbetingelse for innvilgelse er manglendeinntekt.

Regulering av pensjonene, lovens § 4:Alderspensjonen utgjør 66 pst. av den til enhver

tid gjeldende godtgjørelse, og reduseres i forhold tilantall funksjonsår. Pensjonene endres når stortings-godtgjørelsen endres.

Enkepensjon utgjør 60 pst. av avdøde medlemsalderspensjon og endres i takt med pensjonsgrunnla-get/godtgjørelsen.

Enker/enkemenn født etter 1.7.1950 får 9 pst. avavdøde medlems pensjonsgrunnlag/godtgjørelse.

Barnepensjonen utgjør 15 pst. av avdøde med-lems pensjonsgrunnlag/godtgjørelse.

Størrelse på pensjonene (pr. 1.10.2002), jf. lovens§ 4:� Pensjonsgrunnlaget = den faste årlig godtgjørel-

sen, og utgjør fra 1.10.2002 kr 545 000 pr. år.

Pensjonister som forsørger barn under 20 år får itillegg utbetalt barnetillegg. Tillegget utgjør 10 pst.pr. barn.

Samordning:� Stortingspensjonen er en tjenestepensjon og sam-

ordnes med andre tjenestepensjonsordninger somkommer inn under samordningsloven, og med al-derspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år - evt.70 år.

� Enke-/enkemannspensjoner samordnes og inn-tektsprøves etter flere regler.

� Unntatt fra samordning og inntektsprøving er en-ke- og enkemannspensjoner til de som fyller 50år etter 1.7.2000, og barnepensjoner.

Avgrensning/presisering - forholdet til arbeidsinntekt og andre pensjoner

Alderspensjon basert på at summen av alder ogfunksjonstid er minst 75 år, betyr for eksempel at enrepresentant som blir valgt til Stortinget som 20-åring, deretter sitter i tre perioder (dvs. 12 år) og fal-ler ut av Stortinget som 32-åring, har opparbeidet segrett til å kreve alderspensjon fra den måneden hanfyller 63 år (12+63=75). Den viktigste betingelsen erlikevel at man "ikke har eller får tilsvarende inntekts-givende arbeid". Dette tolkes slik at man kan ha spo-radiske/usikre inntekter ved siden av pensjonen, menden samlede inntekt kan ikke overstige høyeste pen-sjon, fra 1. oktober 2002 kr 359 700 pr. år. Inntekts-

Funksjons-tid år

Alderspensjon (=66 pst. av godt-gjørelsen):

Pr. måned (pr. år)

Enkepensjon (60 pst. av alders-pensjonen):

Pr. måned (pr. år)

Enkepensjon (9 pst. av pensjons-grunnlaget):

Pr. måned (pr. år)3 ................. Kr 7 494 (kr 89 928) kr 4 496 (kr 53 952) kr 1 022 (kr 12 262)4 ................. Kr 9 992 (kr 119 904) kr 5 995 (kr 71 940) kr 1 363 (kr 16 350)5 ................. Kr 12 490 (kr 149 880) kr 7 494 (kr 89 928) kr 1 703 (kr 20 438)6 ................. Kr 14 988 (kr 179 856) kr 8 993 (kr 107 916) kr 2 044 (kr 24 525)7 ................. Kr 17 485 (kr 209 820) kr 10 491 (kr 125 892) kr 2 384 (kr 28 613)8 ................. Kr 19 983 (kr 239 796) kr 11 990 (kr 143 880) kr 2 725 (kr 32 700)9 ................. Kr 22 481 (kr 269 772) kr 13 489 (kr 161 868) kr 3 066 (kr 36787)10 ............... Kr 24 979 (kr 299 748) kr 14 988 (kr 179 856) kr 3 406 (kr 40 875)11................ Kr 27 477 (kr 329 724) kr 16 486 (kr 197 832) kr 3 747 (kr 44 962)12 ............... Kr 29 975 (kr 359 700) kr 17 985 (kr 215 820) kr 4 088 (kr 49 050)

32 Dokument nr. 17 � 2002-2003

begrensningen gjelder frem til pensjonsalder på 65år.

Stortingspensjonen har, bortsett fra statsrådsord-ningen, ingen overføringsavtaler med andre pen-sjonsordninger. Opptjente rettigheter kan såledesikke overføres mellom ordningene. En eventuellAFP-pensjon fra 62 år opp til 65 år vil derfor ikke fånoen innvirkning på stortingspensjonen.

Ordinær pensjonsalder i stortingsordningen er 65år. Forutsetningen for å kunne ta ut pensjonen er like-vel at man ikke samtidig sitter i en "hovedstilling" idet offentlige, eller er medlem av Stortinget eller re-gjeringen. Overgang til deltidsstilling gir likevel mu-lighet til å få utbetalt pensjonen. Inntekter av arbeid iprivat virksomhet har ingen betydning. Hvis mansamtidig pensjonerer seg fra stilling i det offentlige

fra fylte 65 år, kommer reglene om samordning avtjenestepensjoner inn. Pensjonene samordnes slik atdet er den ordning som gir den høyeste pensjonensom blir utbetalt.

Stortingspensjonen samordnes også med alders-pensjon i folketrygden, dvs. at hvis man tar imot al-derspensjon fra folketrygden, trekker Statens pen-sjonskasse samordningsfradraget fra stortingspensjo-nen fra måneden etter fylte 67 år. Samordningsfra-draget tilsvarer opptjent tilleggspensjon og deler avgrunnpensjonen i folketrygden.

Inntekter av arbeid etter at den generelle alders-grensen for pensjon på 70 år er oppnådd, gir ingenavkortning i pensjonen. Pensjonen er fortsatt samord-ningspliktig i forhold til folketrygden og andre tje-nestepensjoner.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 33

Vedlegg 1

Oversikt over lønnsnivå for enkelte grupper i offentlig og privat sektor, jf innstillingen pkt. 4.2.

DommereHøyesterettsdommeres lønn fastsettes av Stortin-

get etter forslag fra Stortingets presidentskap. Fra 1.oktober 2002 er lønn for høyesterettsjustitiarius fast-satt til kr 996 000 pr år, mens høyesterettsdommerehar en årslønn på kr 835 000.

Øvrige dommerlønninger fastsettes av Arbeids-og administrasjonsdepartementet i henhold til et egetdommerlønningssystem. Lønnen er i utgangspunktetlik for dommere innen samme instans, men med va-rierende tillegg for lederfunksjon avhengig av antallansatte. Lagmannsrettsdommere har etter dette, iføl-ge opplysninger fra Domstolsadministrasjonen, pr. 1.oktober 2002 en brutto årslønn på fra kr 645 000 tilkr 775 000. Tilsvarende for tingrettsdommere er frakr 590 000 til kr 735 000.

Ledere i stat og kommuneArbeids- og administrasjonsdepartementet opp-

lyser at gjennomsnittlig basislønn for ledere i statensom har inngått lederlønnskontrakter (306 personer)er kr 649 118 pr 1. januar 2003. I tillegg kan det gisindividuelle tillegg som varierer, men som i gjen-nomsnitt utgjør kr 69 408. Som eksempel kan nevnesat fylkesmenn har en basislønn på kr 665 000 og atdet er gitt varierende personlige tillegg.

Biskoper har ifølge opplysninger fra Kultur- ogkirkedepartementet en avlønning fra kr 575 700 tilkr 675 400 pr år. Når det gjelder Forsvaret, er gene-raler til dels omfattet av de nevnte lederlønnsavtaler.Andre ledende stillinger lønnes ifølge opplysningerfra Forsvarets Overkommando som følger:

Oberstløytnant: fra kr 331 900 til kr 467 800.Oberst: fra kr 362 600 til kr 516 200Brigader: fra kr 382 200 til kr 575 700.

Gjennomsnittlig lederlønn i kommuner og fyl-keskommuner lå ifølge lønnsstatistikken fra Statis-tisk sentralbyrå (SSB) pr 1. oktober 2001 på 349 152kroner. Kommunenes Sentralforbund opplyser at års-lønn for toppledere i kommunene pr 1. oktober 2002varierer mellom kr 429 600 og kr 564 000 avhengigav kommunens størrelse.

InteresseorganisasjonerIfølge SSBs lønnsstatistikk var gjennomsnittlige

lederlønninger i interesseorganisasjoner pr 1. oktober2001 kr 476 292. Ledere innen næringslivs-, arbeids-giverorganisasjoner og yrkessammenslutninger lig-

ger høyest med kr 562 968 pr år, mens arbeidstaker-organisasjonenes lederlønninger gjennomsnittlig varkr 454 740.

Fra LO opplyses det at godtgjørelse for tillits-valgte pr 1. mars d.å. er som følger:

LO-leder: 800 000 (følger statsrådslønn), nestle-der 720 000 og sekretærer mellom kr 600 000 og640 000 pr år. NHO opplyser at administrerende di-rektør har en årslønn på ca. 1,8 mill kroner. Medlem-mene i NHOs arbeidsutvalg mottar honorar på mellom143 000 og 90 000 pr år. Disse vervene er deltidsverv.

Ledere i privat sektorTeknisk Beregningsutvalg har lagt frem foreløpi-

ge tall for lederlønninger i privat sektor for 2002 somble fremlagt i februar d.å. Tallene baserer seg påSkattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister(LTO). Det fremgår at gjennomsnittlig lønn for ad-ministrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaperog allmenne børsnoterte selskaper med 25 lønnsfor-hold eller mer er kr 606 600. Lønnsnivået variereravhengig av bedriftsstørrelsen fra gjennomsnittligkr 506 100 i bedrifter med 25-49 lønnsforhold, til engjennomsnittlig årslønn på kr 1 178 000 i selskapermed 250 lønnsforhold eller mer.

Presse/mediaI en oversikt fra Norsk Redaktørforening fremgår

det at gjennomsnittslønn for organisasjonens med-lemmer pr 1. januar 2001 utgjorde kr 517 625. La-veste registrerte lønn var kr 252 000, mens høyestelønn utgjorde kr 2 000 000.

Ifølge lønnsstatistikken fra Norsk Journalistlagutgjorde gjennomsnittlønn for redaksjonelle medar-beidere pr 31. desember 2002 kr 407 913.

OljeindustrienGjennomsnittlig beregnet årslønn for heltidsan-

satte innen olje- og gassutvinning var ifølge SSBslønnsstatistikk 505 000 kroner i 2002, mens gjen-nomsnittlig lederlønning innen olje- gassutvinningog bergverksdrift pr 1. oktober 2002 lå på ca 755 000.

Norsk Olje- og Petrokjemisk Forbund (NOPEF)har opplyst at det for ledere på flytende oljeinstalla-sjoner er gitt satser for minstelønn. Disse satsene va-rierer mellom ca. 460 000 og ca 600 000 pr år avhen-gig av stilling. Det faktiske lønnsnivået blant ledereanslås å ligge mellom 125 000 og 300 000 kronerover minstelønnen.

34 Dokument nr. 17 � 2002-2003

Vedlegg 2

Retningslinjer gitt av pensjonsstyret om praktiseringen av ordningen med førtidspensjon/ventelønn

1. Styret legger til grunn lovens hovedregel om atdet er den reelle funksjonstid som skal være ut-gangspunktet ved tilståelser, men at det i med-hold av lovens § 7 annet ledd siste punktum, ispesielle tilfeller kan tilstås høyere ytelse ennfunksjonstiden tilsier. Førtidspensjon/"ventelønn" tilstås skjønnsmes-sig for et nærmere bestemt tidsrom, fra mindreenn ett år og opp til tre år, avhengig av den enkel-te søkers behov, alder og hvor lenge det er til or-dinær alderspensjon kan iverksettes.

2. Ved den skjønnsmessige vurderingen av den en-kelte søknad om "ventelønn" vil styret bl.a. leggevekt på:� At søkeren ikke har inntektsgivende arbeid å

gå til� Søkerens reelle muligheter i arbeidsmarkedet� Søkerens behov for omstilling og perfeksjo-

nering i tidligere yrke� Ta opp igjen avbrutt utdannelse, dog ikke før-

stegangsutdannelse� Tilleggsutdannelse for å bedre mulighetene

som arbeidssøker� Om søker har planlagt å forlate vervet eller

ikke fått sitt mandat fornyet, dvs. "falt ut" avStortinget

� Søkerens alder og antall år igjen til pensjons-alder

� At søkeren er aktivt arbeidssøkende� Kvalifiseringstiltakene må være klart rettet

mot inntektsgivende arbeid.

3. Styret vil be administrasjonen om å tilretteleggeoppfølgingsrutiner for innvilget "ventelønn".Oppfølgingen ivaretas ved at mottakeren etter foreksempel seks måneder (frist 20. august), rappor-terer hva han har gjort for å søke seg arbeid, hvil-ket kvalifiseringsopplegg/utdanning han har for-pliktet seg på, og hvilke inntekter vedkommendehar mottatt ved siden av "ventelønnen". Rapporten vil tillegges stor betydning ved styretsbehandling av en eventuell søknad om viderefø-ring av "ventelønnen". Styret legger opp til å hol-de møte i midten av november hvert år for å iva-reta oppfølging av "ventelønns"mottakerne. Sty-rets vedtak vil begrunnes. Eksisterende skjema for søknad om førtidspen-sjon og om videreføring av denne tilpasses nyeoppfølgingsrutiner, med frister for rapporteringog dokumentasjonskrav.

4. Når det gjelder forholdet til andre inntekter oghvilken størrelse som kan aksepteres før det gjø-res avkortning i "ventelønnen", går styret inn forat dette vurderes uavhengig av de regler og tolk-ning som legges til grunn for mottakere av alders-pensjon iflg. lovens § 2 fjerde ledd. Dersom an-nen lønn/inntekt overstiger 1/12 av representan-tenes faste godtgjørelse avkortes pensjonentilsvarende for lønn utover dette. For tidligere re-presentanter som møter som vararepresentanterog mottar stortingsgodtgjørelse samtidig medførtidspensjon/"ventelønn", avkortes utbetalin-gen fra og med første fremmøtedag.

Dokument nr. 17 � 2002-2003 35

Vedlegg 3

Stortingets leiligheter � leievilkår for stortingsrepresentanter(Fastsatt av Stortingets presidentskap den 31. mai 2001)

1. Leieforhold Leietaker gjøres med dette kjent med at han dis-

ponerer boligen som tjenestebolig i egenskap av stor-tingsrepresentant og at dette gir færre rettigheter ennved leie av annen bolig, jf. husleielovens § 11-3 før-ste og femte ledd litra A.

Stortingsleiligheten skal dekke utenbys represen-tanters boligbehov i funksjonstiden. Det er derfor enforutsetning at boligen benyttes av representantenselv.

2. HusleieHusleien dekkes av Stortinget, jf. Stortingsved-

tak datert 21. juni 1996 om stortingsrepresentantenesgodtgjørelse.

3. Strøm, telefon, forsikring, v/vann og varme Stortinget dekker alle utgifter til strøm, oppvar-

ming og varmtvann.Åpning av telefonabonnement besørges av bolig-

administrasjonen. Abonnements- og telefonutgifterdekkes av Stortinget etter fastsatte regler.

Stortinget står som selvassurandør for selve lei-ligheten og det utstyr og inventar som følger medden. Alt privat utstyr må den enkelte representantselv forsikre.

4. Leietiden Leieforholdet består fra det tidspunkt som frem-

går av kontraktens side 1 og til representanten selvsier opp, eller stortingsvervet opphører.

Boligkomiteen kan pålegge representanten å flyt-te til en mindre leilighet dersom husstandens størrel-se blir redusert i den tid vedkommende disponererleiligheten.

Ved stortingsvervets opphør plikter representan-ten, og andre som måtte bebo leiligheten, å fraflytteleiligheten uten oppsigelse senest innen 1. septemberi valgåret.

5. Representantens plikter Representanten er selv ansvarlig for skifting av

lyspærer/lysrør inne i leiligheten.

Representanten plikter å følge husordensreglene,så vel Stortingets som sameiets egne, og er ansvarligfor at disse blir overholdt av husstanden og andresom gis adgang til leiligheten. Leiligheten må ikkebenyttes på en slik måte at det sjenerer andre.

Representanten må ikke uten tillatelse gjøre for-andringer i leiligheten.

Rom som midlertidig ikke benyttes, må i den kal-de årstiden holdes så pass oppvarmet at vann og av-løp ikke frostsprenges. Skader eller truende skadermå umiddelbart meldes fra til boligadministrasjoneneller vaktmester.

6. Leilighetens inventarRepresentanten har ved undertegning av kontrak-

ten akseptert vedlagte inventarliste.Representanten må ikke fjerne møbler fra leilig-

heten uten boligadministrasjonens samtykke. I dengrad representanten ønsker å ta med eget inventar,må dette skje i forståelse med boligadministrasjonen.

Kostnaden ved en slik flytting blir å dekke av re-presentanten.

Representanten vil ved leieforholdets opphørkunne bli gjort ansvarlig for eventuell uoverensstem-melse mellom inventarliste og det inventar som fin-nes i leiligheten på overleveringspunktet.

7. Stortingets plikter Stortinget skal til enhver tid sørge for et forsvar-

lig indre og ytre vedlikehold. Ved flyttinger bekoster og besørger boligadmi-

nistrasjonen hovedrengjøring av leiligheten. I boti-den må representanten selv besørge og bekoste ren-holdet.

8. Bruk og fremleieLeiligheten skal kun benyttes som tjenestebolig

for representanten selv og dennes familie. Leilighe-ten må ikke fremleies, jf. husleielovens § 7-2 og § 7-4, uten utleiers skriftlige samtykke.