Doktorgradsstipendiater ved fakultet for helsevitenskap

SØVN ETTER FØRSTE GANGS HJERNESLAG

Hjerneslag er en av de tre største sykdommer i Norge og i den vestlige verden. Overlevelse etter hjerneslag har økt og mange flere pasienter lever med konsekvenser av slaget enn tidligere.

Søvnlengde og søvnmengde etter hjerneslag er lite studert. Om søvnen påvirker pasientens hverdag og opptrening eller om søvn forandres etter slaget vet vi lite om.

Bakken, L. N., et al., (2011). Sleep-Wake Patterns during the Acute Phase after First-Ever Stroke. Stroke Res.Treat., Epub 2011, 936298.

Bakken L.N., et al., (2012). Stroke patients' functions in personal activities of daily living in relation to sleep and socio-demographic and clinical variables in the acute phase after first-time stroke and at six months of follow-up. J.Clin.Nurs. 21(13-14), 1886-1895.

Bakken, L.N., et al., (2013). Subjective sleep quality in relation to objective sleep estimates: comparison, gender differences and changes between the acute phase and at the six-month follow-up after stroke. J Adv Nurs. 2013 Aug 22. doi: 10.1111/jan.12228. [Epub ahead of print]

Kartlegging av opplevd søvnkvalitet og estimert objektiv søvn ved hjelp av aktigrafer i akuttfasen etter hjerneslag og etter 6 måneder. Likheter og ulikheter i

subjektiv og objektiv målt søvn er beskrevet, samt kjønnsforskjeller innen subjektiv og objektiv målt søvn. Videre har vi studert hvilke faktorer som kan påvirke søvnen og om søvn påvirker pasienters ADL-P funksjon etter slaget.

Kvantitativ metode med bruk av standardiserte spørreskjema, samt objektiv estimering av søvn ved hjelp av aktigrafi. 119 pasienter ble fulgt fra akutt-fasen etter hjerneslaget og 6 måneder etter slaget.

Resultater av prosjektet kan leses i

publikasjonene.

Linda N. Bakken Fakultet: Fakultet for helsefag Fagbakgrunn: Sykepeleier, Høgskolelektor PhD-program: Medisinsk Fakultet, UiO Fagområde for disputas: Søvn etter hjerneslag

BAKGRUNN METODE

PUBLIKASJONER PROBLEMSTILLING

Finansiering: NFR, HiBu

Hovedveileder/institusjon:

Anners Lerdal /Lovisenberg

og UiO

Biveileder(e)/institusjon:

Arnstein Finset, UiO

Suzie Kim, HiBu

Utvikling og aldring av bevegelsespersepsjon

Å kunne se og oppfatte bevegelse er viktig i det daglige når en ferdes i trafikken, navigerer, står på ski eller heller melk i glasset.

Det er gjort lite forskning på hvordan sansing av bevegelse utvikler seg hos skolebarn, spesielt evnen til å diskriminere retning og fart. Studiene som har sett på bevegelsespersepsjon viser sprikende resultater - ferdig utvikling er funnet fra 6 år til sent ut i tenårene, avhengig av hvilken metode som er benyttet.

Hensikten med doktorgradsarbeidet er å se nærmere på når evnen til å se kompleks bevegelse utvikles og modnes, og når starter degenereringen av det visuelle system for å kunne se og oppfatte kompleks bevegelse?

Dette vil være med på å gi mer informasjon og forståelse om hvordan sansing av bevegelse utvikles og eldes.

220 observatører i alderen 6 – 90 år med normalt syn deltar i studien. Doktorgradsarbeidet består av 3 ulike studier: 1. Evnen til å diskriminere retning hos observatører mellom 20 og 90 år

for å se på når aldringen inntrer og for å kunne si mer om hva som er årsaken til redusert global bevegelsespersepsjon ved aldring

2. Evnen til å diskriminere retning hos observatører mellom 6 og 17 år for å se på når global bevegelsespersepsjon modnes og for å kunne si mer om hvilke faktorer som påvirker modningen

3. En velkjent stimulus, Motion Coherence Threshold, sammenliknes med den nye stimulusen (EN) som er brukt i studie 1 og 2 for å kunne si mer om sensitiviteten til de to ulike stimuliene for å fange opp endringer i bevegelsespersepsjon. Eksakt samme stimulusparametre brukes. Skolebarn mellom 6 og 15 år testes i denne studien, de samme barna som i studie 2.

Et Equivalent Noise (EN) paradigme og et Motion Coherence Threshold paradigme blir brukt i studien. Stimuliene er programmerte i MatLab. Stimuliene presenteres på en dataskjerm.

LOTTE-GURI BOGFJELLMO Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Bachelor i optometri og synsvitenskap, Kontaktlinsespesialist, Master i optometri PhD-program: PhD in Optometry and Visual Science, HiBu/ IMT, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) Fagområde for disputas: Bevegelsespersepsjon

BAKGRUNN

PROBLEMSTILLINGER

METODE

Stimuli


Prosjektperiode: 2009-13

Hovedveileder/institusjon: Helle

K. Falkenberg HiBu

Biveileder(e)/institusjon: Rigmor

C. Baraas HiBu

Trine Langaas HiBu

Andre samarbeidspartnere: Gaute T. Einevoll, UMB

Publikasjoner BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2010. Is global motion processing limited by increased contrast noise? Scandinavian journal of Optometry and Visual Science, 3. BOGFJELLMO, L.-G., FALKENBERG, H. K. & BEX, P. J. 2011. How does directional noise limit global sensitivity in ageing? Perception, 40, 93. BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2011. How does speed affect sampling efficiency and internal noise in a motion discrimination task? Scandinavian journal of Optometry and Visual Science, 4, 17. BOGFJELLMO L-G, F. H. K., BEX P J 2012. Global motion perception at low speed is reduced due to increased internal noise and reduced sampling efficiency in young, mid-aged and old observers. Perception, 41, 192. BOGFJELLMO, L. G., BEX, P. J. & FALKENBERG, H. K. 2013. Reduction in direction discrimination with age and slow speed is due to both increased internal noise and reduced sampling efficiency. Invest Ophthalmol Vis Sci.

Artrose, også kalt slitasjegikt, er en utbredt årsak til

alvorlige smerter, nedsatt funksjonsevne og livskvalitet.

Vektbærende ledd som hofteleddet og kneledd er hyppigst

utsatt. Det stilles store krav til pasienten om å tilpasse seg

en hverdag preget av smerter og videre orientere seg om,

og ta stilling til aktuelle behandlingsalternativer. Dette kan

for mange utgjøre en stor utfordring, da tilgjengelig

informasjon i stor grad er generelt utformet og lite tilpasset

individuelle behov.

Et web-basert beslutningsstøtteverktøy er tenkt å bidra

som informasjonsressurs og støtte i kommunikasjon om

egne behov, opplevelser og verdier mot et bedre grunnlag

for mestring, medvirkning og aktiv deltakelse i dialog med

helsepersonell.

Studien tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver knyttet til

personorientert helsearbeid med fokus på klinisk

kommunikasjon og bruk av e-helseteknologi. Health literacy er

et sentralt begrep som omhandler pasientens forutsetning til å

forstå, skaffe seg tilgang på, kritisk vurdere og adekvat anvende

helseinformasjon.

Del-studie 1 (kartleggingsstudie):

- Hvordan er kommunikasjon mellom pasienter med

hofteleddsartrose og helsepersonell med fokus på

medbestemmelse i beslutningsprosesser?

- Hvordan uttrykker pasienter med hofteleddsartrose deres

forutsetninger og behov for informasjon og støtte i

beslutningsprosesser?

Del-studie 2 (beskrivelse av intervensjon):

- Hvordan kan et web-basert beslutningsstøtteverktøy utformes

for å sette pasienter bedre i stand til å foreta informerte

verdibaserte valg?

Del-studie 3 (pilotstudie):

- Hvilke erfaringer har pasienter og helsepersonell i bruk av et

web-basert beslutningsstøtteverktøy i kommunikasjon om

beslutningsprosesser?

- Hvilken nytteverdi har et web-basert beslutningsstøtteverktøy

for pasienter med hofteleddsartrose i å fremme informerte

verdibaserte valg?

Studien har et mixed method forskningsdesign.

Problemstillingene i del-studiene 1 og 3 utforskes ved bruk av

deltakende observasjon og kvalitativt forskningsintervju med et

strategisk utvalg pasienter og helsepersonell i primær- og

spesialisthelsetjenesten. Del-studie 2 følger stegene beskrevet i

«intervention mapping» som er et forskningsbasert verktøy for

planlegging og utvikling av helsefremmende intervensjoner.

BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER

METODE TEORETISK RAMMEVERK

Finansiering: HiBu



- Professor Hilde Eide, Hibu

Biveiledere/institusjon: - Dekan Heidi Kapstad, Hibu

- Professor Arnstein Finset, UiO

Andre samarbeidspartnere: - Vestre Viken HF

- Ål kommune

Espen Andreas Brembo Fakultet: Fakultet for helsevitenskap

Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, MSc klinisk sykepleievitenskap

PhD-program: Ph.d. ved det medisinske fakultet, UiO

Fagområde for disputas: E-helse og kommunikasjon

Utvikling og utprøving av et web-basert

beslutningsstøtteverktøy for personer med hofteleddsartrose

SUSTAINABILITY AND BOUNDARIES IN PERSON-

CENTRED CARE: THE IMPACT OF ORGANIZATION

AND ECONOMY

Ph.D-prosjektet er del av et større forskningsprosjekt som gjelder Nedre Eiker kommune. Temaet er samarbeid i tjenester til hjemmeboende eldre med psykiske problemer. I mitt Ph.D-prosjekt undersøker jeg hvordan tjenestene til denne målgruppa er organisert: Hvordan er de eldres hverdagserfaringer knytttet sammen med institusjonelle forhold?

Jeg har valgt institusjonell etnografi (IE) som rammeverk for min studie. IE

kalles ofte for en alternativ sosiologi. For etnografer er det gjerne et poeng å

la problemstiling og teorivalg vokse ut av den empiriske virkeligheten en

møter som forsker. Studien har ikke enda funnet sitt teoretiske rammeverk,

men jeg har et samfunnsvitenskapelig perspektiv med utgangspunkt I

menneskers hverdagslivserfaringer.

På hvilken måte kan organisering av offentlig

helsevesen påvirke livskvalitet til eldre

hjemmeboende med psykisk helseproblemer?

Jeg gjennomfører et feltarbeid med deltakende

observasjon. Dette finner sted på forskjellige

arenaer i kommunen, og innebærer feltsamtaler,

individuelle- og fokusgruppeintervju.

Forskningsdeltakerne er eldre brukere, pårørende,

ansatte, politikere og ledere. I tillegg skal jeg

gjennomføre dokumentanalyse.

KRISTIN MARGRETE BRISEID Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sosionom, cand.polit i statsvitenskap Ph.D-program: Faculty of life sciences, University of Ulster

BAKGRUNN PROBLEMSTILLING


Finansiering: NFR, Prosjektperiode: 2012-16

Hovedveileder/institusjon: Brendan McCormack, University of Ulster.


Astrid Skatvedt, høgskolen I Buskerud. Tanya McCance, University of Ulster

SAMMENHENGEN MELLOM TAPPECELLENES STRUKTUR OG

VISUELL SENSITIVITET TIL KROMATISKE OG SPATIELLE MØNSTRE

I en normalpopulasjon er det variasjon i øyets struktur og funksjon. Denne individuelle variasjonen er viktig å kartlegge blant annet for å kunne skille normal aldring fra patologiske endringer. Det er også interessant å se hvordan variasjonen i øyets struktur påvirker strukturens funksjon.

DEES, E. W., DUBRA, A. & BARAAS, R. C. 2011. Variability in parafoveal cone mosaic in

normal trichromatic individuals. Biomed. Opt. Express, 2, 1351-1358.

DEES, E. W., RHA, J., DUBRA, A. & BARAAS, R. C. 2011. Variability In Parafoveal Cone Density

In Normal Trichromatic Females. ARVO Meeting Abstracts, 52, 3200.

DEES, E. W. & BARAAS, R. C. 2011. Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal

fargebedømmelse. Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science, 4, 6-12.

BARAAS, R. C., DEES, E. W., RHA, J., CARROLL, J., ANDERSEN, M. K., ROSENBERG, T. & LARSEN,

M. 2011. Cone Density And Color Discrimination In Oligocone Trichromacy. ARVO Meeting

Abstracts, 52, 3197.

DEES, E. W., GILSON, S. J. & BARAAS, R. C. 2012. Spatio-chromatic Properties Of Human

Trichromatic Vision. ARVO Meeting Abstracts, 53, 6391.

MICHAELIDES, M., RHA, J., DEES, E. W., BARAAS, R. C., WAGNER-SCHUMAN, M. L., MOLLON, J.

… CARROLL, J. 2011. Integrity of the cone photoreceptor mosaic in oligocone trichromacy.

Invest Ophthalmol Vis Sci, 52, 4757-64.

BARAAS, R. C., HAGEN, L. A., DEES, E. W. & NEITZ, M. 2012. Substitution of isoleucine for

threonine at position 190 of S-opsin causes S-cone-function abnormalities. Vision research,

73, 1-9.

DEES, E., GILSON, S. & BARAAS, R. 2013. Age-related decline in chromatic-spatial sensitivity.

ARVO Meeting Abstracts, 54, 3707.

Tappecellene vil bli fotografert med et adaptiv optikk funduskamera (Kongsberg Adaptiv Optikk Oftalmoskop, KAO), slik at variasjonen i tappetetthet og -mosaikk langs de fire kardinalaksene i parafoveale områder undersøkes.

Variasjonen i pseudoisokromatisk kontrastsensitivitet for lave spatiale frekvenser hos observatører med varierende grad av fargediskrimineringsevne og alder vil bli målt med et spesiallaget stimulus som består av et pseudoisokromatisk stripemønster presentert på en CRT-skjerm.

Ved hjelp av genetisk analyse utført i samarbeid med University of Washington, Seattle, USA, vil genene som koder for de ulike tappepigmentene bli analysert. Disse resultatene vil så bli korrelert med kromatisk kontrastsensitvitets- og tappeavbildningsresultatene.

BAKGRUNN

METODE PUBLISERING

Finansiering: Kunnskapsdepartementet og HiBu


Hovedveiledere: Rigmor C. Baraas (IFOS) og Gaute Einevoll (IMT, UMB)

Biveiledere: Stuart J. Gilson (IFOS) og Per O. Lundmark (IFOS)

Samarbeidspartner: Neitz lab, University of Washington, Seattle

(utvekslingsopphold 7 mnd, 2012)

ELISE W. DEES Fakultet: Helsevitenskap Institutt: Optometri og synsvitenskap (IFOS) Fagbakgrunn/grad: Optiker, kontaktlinsespesialist, MPhil PhD-program: PhD i synsvitenskap, Institutt for Matematiske realfag og teknologi (IMT), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Formålet med prosjektet er å se nærmere på om det er en sammenheng mellom sansecellenes (tappenes) fordeling og tetthet og kontrast- og kromatisk sensitivitet for mønstre med lave spatiale frekvenser, samt å korrelere disse resultatene med genkoden for pigmentene i tappe-cellene. Dette vil være med på å gi mer informasjon og forståelse om syn og øyet i forhold til utvikling, aldring og individuell variasjon.

PROBLEMSTILLING

Prosjektet er firedelt, og består av følgende understudier:

1) Tappetetthet og -mosaikk hos normale trikromater

2) Kromatisk kontrastsensitivitet hos personer med ulik grad av fargediskrimineringsevne og ulik alder

3) Forholdet mellom L- og M-tapper og sensitivitet til lave spatiale frekvenser i kromatiske og akromatiske mønstre, samt korrelasjon med genetikk

4) Kromatisk kontrastsensitivitet og korrelasjon med parafoveal tappetetthet hos personer med ulik grad av fargediskrimineringsevne og alder.

Studiedeltakerne vil være i alderen 20-80 år, og grupperes ut i fra alder og fargediskrimineringsevne.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=university+of+washington&source=images&cd=&cad=rja&docid=tX4_33EabyaVnM&tbnid=_vYA_VoxpvYDzM:&ved=0CAUQjRw&url=http://students.washington.edu/pes/&ei=mFEDUqfLCcLMtQa5uIHwCg&bvm=bv.50500085,d.Yms&psig=AFQjCNEsAF2uj-Wq-n7n5BUF0SxoOHSxpg&ust=1376035603879585

EDUCATIONAL AND CARE SERVICE

INNOVATION IN BUSKERUD BY A PUBLIC-

PRIVATE INNOVATION NETWORK IN SERVICES

I dette doktorgradsarbeidet studeres en pågående

innovasjonsprosess i Buskerud, der Arena

Helseinnovasjon i samarbeid med HiBu og flere

kommuner utvikler og implementerer

velferdsteknologi, nye tjenestetilbud i de

kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt

tilhørende opplærings- og utdanningstilbud.

Vitensenteret helse og teknologi ved HiBu er en

sentral arena for arbeidet.

Det teoretiske rammeverket for offentlig-private

tjenesteinnovasjonsnettverk (ServPPIN*) brukes i

arbeidet. Innføringen av velferdsteknologi i

kommunal helse- og omsorgssektor utgjør

tjenesteparadigmet som legges til grunn.

*Public-Private Innovation Network in Services

HiBus rolle som fasilitator og medprodusent av

innovasjon i nettverket studeres spesielt. Videre

undersøkes kunnskapsstatus, opplæringsbehov,

innovasjonsevne og motivasjon blant ansatte i

helse- og omsorgstjenesten tilknyttet

implementering av velferdsteknologi. Effekt av ulike

utdanningsopplegg, inkludert simulering, e-læring

og team trening, undersøkes med hensyn til

kunnskapsnivå og innovasjonsevne.

Utdanningstilbudene utvikles parallelt. Det er et mål

at arbeidet bidrar til å videreutvikle ServPPIN

modellen.

• Dokumentanalyse for å kartlegge prosessen som

ledet til etablering av et ServPPIN tilknyttet

velferdsteknologi og helseinnovasjon og til

etablering av Vitensenteret, med supplerende

individuelle intervjuer.

• Observasjon av ulike opplæringstiltak og av

implementering av velferdsteknologi ute i

kommunene.

• Spørreskjemaer, individuelle- og fokusgruppe

intervjuer og prosessbaserte tilbakemeldinger i

SimSam lab for å kartlegge holdninger ,

kunnskapsstatus , ferdigheter og motivasjon



Finansiering: HiBu


Hovedveileder/institusjon: Hilde Eide, HiBu

Biveileder(e)/institusjon: Etty Nilsen, HiBu og NN, HiL

Andre samarbeidspartnere: Arena Helseinnovasjon

JANNE DUGSTAD Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker MNOF, BSc (hons), MSc PhD-program: Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP), HiL

Fagområde for disputas: Helseinnovasjon

PUBLIKASJONER

Abstract Dugstad J and Eide H (2013): The Science

Centre Health and Technology; a Case Study of a

unique arena for progressive health care

education, welfare technology and service

innovation Scandinavian Conference on Health

Informatics , København

Relocation of a Partner to Residential Care

Facilities and Nursing Homes for Persons With Dementia – Spouses’ Experiences

Couplehood is understood as an extended concept of personhood, and a way of understanding close relationships in dementia care. This suggests an expansion of the field of person-centered care to also embrace the perspectives of relationship-centered care in order to better understand and support spouses living with dementia.

However, most research in this area almost exclusively focuses on Couplehood experienced by couples affected by early-stage dementia living at home. In addition, little is known of how the care settings and environmental factors impact on the spouses experiences of Couplehood after relocating a partner. This is therefore focused in this study.

This study is based on the Constructivist Grounded Theory methodology informed by the influences of pragmatist symbolic interactionism.

When using this approximation, it is assumed that knowledge is developed through interactions with the participants and that every theoretical rendering will be considered as an interpretative portrayal of the studied world, not an exact picture of it.

The overall aim of this study is to obtain a deeper understanding of spousal relationships in institutional dementia care settings, and to explore how the dimensions of Couplehood is expressed in these kinds of settings. How spouses experience the impact of relocation on their relationship with their partner, and how this effects their patterns of everyday life will be explored. Furthermore, in what way Couplehood is significant as a concept of understanding close relationships in institutional settings, and how Couplehood is expressed in the couples everyday life in different institutional care settings will also be focused.

In – depth interviews and repeated conversations with spouses will constitute the basis of the study. Field notes and observational data will be used as complementary material.

In line with the guidelines of the methodology, the concepts of open coding, constant comparison, theoretical sampling and memo writing will be used.

Linn Hege Førsund Faculty: Faculty of Health Sciences, Buskerud University College Academic background/degree: Bachelor of Nursing Science, Master in Clinical Health Care PhD-program: PhD in Health Science, Norwegian

University of Science and Technology Area for PhD graduation: Health Science

SENSITIZING CONCEPTS AIM

METHODS THEORETICAL FRAMEWORK

Funding: Buskerud University College

Project period: 2013-16

Main supervisor: Professor Siri Ytrehus,

Diakonhjemmet University College

Other supervisors: Professor Kirsti Skovdahl,

Buskerud University College

Associate Professor Riina Kiik, Norwegian University of Science and Technology

“Krisehåndtering og hjemmebehandling i

lokalbasert psykisk helsearbeid”

Forskningsprosjektet “Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid” er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud, Vestre viken HF, Mental Helse Buskerud og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri. Hovedprosjektets varighet var fra 2007 til 2011.

Delstudie 2, doktorgradstudien som presenteres her, er en del av prosjektet. Avhandling planlegges gjennomført ved Universitetet i Agder 2014.

Hovedmål : å utvikle kunnskap om hvordan brukere opplever og beskriver psykisk krise, samt hvordan utvikle hjemmebehandling og akutteam.

En medforskergruppe har fulgt delstudie 2. Medforskergruppa bestod av syv deltagere, tre med egenerfaring

med psykiske lidelser, to med pårørendeerfaring, samt stipendiat og hovedveileder i prosjektet.

Medforskergruppens funksjon var dels som en referansegruppe, dvs bidra i prosjektutviklingen på bakgrunn av

sin erfaring og kunnskap som tidligere bruker av tjeneste eller pårørende samt annen kompetanse i feltet. I

tillegg ble det løpende utviklet kunnskap om forskning så vel som psykisk helse og helsetjenester som er

relevant i ulike sammnehenger.

Studien undersøker hvordan brukere definerer,

opplever og mestrer en krise og hvordan krisen

påvirker psykisk helse og hverdagsliv. Det er også

fokus på brukeres opplevelse av og erfaring med

den hjelp de får av ambulante akutteam.

Det er benyttet kvalitativ datainnsamling.

Individuelle dybde intervju er gjennomført med syv

personer som har vært lagt inn ved akuttmottak og

fått hjelp av et ambulant akutteam. Hver person

ble intervjuet to ganger med et års mellomrom.

Monika Knudsen Gullslett Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Cand.Polit (Sosiologi) PhD-program: DrPH, NHV Fagområde for disputas: psykisk krise, brukererfaring, ambulante akutteam


METODE

MEDFORSKNING



Hovedveileder/institusjon: Professor Marit Borg, HiBu

Biveileder/institusjon: Professor Tor-Johan Ekeland, HiVolda

Biveileder/institusjon: PhD Anders J.W. Andersen, UiA

TEORI Teoretisk forankres studien hovedsakelig i

samfunnsvitenskapelig og helsevitenskapelige

perspektiver knyttet til recovery, salutogenese og

nettverk.

Gullslett, M., Borg, M., Kim, H.S. (in progress): “Service users’ experiences of the impact of mental health crisis on social identity”. Gullslett, Forrinder, Karlsson og Borg (submitted): «Ambulant akutteam - et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise?». Gullslett, M, & Ekeland, T.J. (2012). "Autonomiens betydning og vilkår ved ambulante akutteam - En teoretisk analyse." Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8(1). Winness, M, Borg, M, & Kim, H.S. (2010). Service users’ experiences with help and support from crisis resolution teams. A literature review. Journal of mental health, 19(1), 75-87.

PUBLIKASJONER

NYTT LYS PÅ DEN 4. ALDER

Forskning viser at aldersrelaterte svekkelser I øyne og ører fører til nedsatt syn og hørsel, og kan ha en alvorlig påvirkning på menneskers livskvalitet og ADL-funksjoner. Det er antydet at slike aldersrelaterte endringer kan innebære at en 60-åring kun får en tredjedel og en 85-åring kun en femtedel av det lys en 20-åring får på netthinnen. Nedsatt syn og svekkelse av synsapparatet innebærer at eldre mennesker trenger mer lys, bedre tilpasset lys og tilretteleggelse av hjemmet. Foreløpige forskningsresultater tyder på at eldre har lavere belysningsnivå hjemme enn anbefalingene, og at de endrer sine rutiner i takt med at synet blir dårligere, bl.a.

ved at de gjør aktiviteter på dagtid som de tidligere gjorde på kvelden. Hørselsendringer hos eldre er relatert til anatomiske og fysiologiske endringer i øret. Evnen til å høre høyfrekvente lyder og til å skille lyder fra hverandre, svekkes med alderen. Nedsatt hørsel kan føre til misforståelser, mistenksomhet og sosial isolasjon.

Stodiel er en kontrollert, randomisert eksperimentell

studie (RCT).

Vil en rutinemessig kartlegging og systematisk

oppfølging av syn og hørsel, samt kartlegging av

lysforhold og tilbud om tilrettelegging av

lysforholdene I hjemmet, gi en dokumentert effekt

på funksjon, helserelatert livskvalitet og trivsel til

eldre over 80 år som mottar hjemmesykepleie?

Studien er både et kunnskaps- og

kompetanseutviklingsprosjekt og en

intervensjonsstudie. Det er utarbeidet

kartleggingsverktøy for å kartlegge syn og hørsel

hos de eldre og lysforhold i hjemmet deres, og et

opplæringsprogram for sykepleiere i

hjemmetjenesten innenfor områdene: eldres syn,

hørsel og lysforhold i hjemmet. Utvalget er 100

eldre (50 i intervensjonsgruppen og 50 i

kontrollgruppen)over 80 år som mottar

hjemmesykepleie og 20 sykepleiere (10 i

intervensjonsgruppen og 10 i kontrollgruppen),

ansatt i hjemmetjenesten i fem ulike kommuner.

Kartleggingsverktøyet er grunnlaget for rct-

intervensjonen.

Gro Gade Haanes Fakultet: Fakultet for helsevitenskap

Fagbakgrunn/grad: RN, Master i helsevitenskap, doktorgradsstipendiat PhD-program: PhD in Healthcare, HiBu, Nursing Science UiO Fagområde for disputas: Sansesvikt I alderdommen og behovet for mer og bedre tilrettelagte lysforhold I hjemmet


METODE

TEORETISK RAMMEVERK

Finansiering: HiBu


Hovedveileder/institusjon: Førsteamanuensis Grethe Eilertsen, HiBu

Biveileder(e)/institusjon: Professor Gunnar Horgen, HiBu og Professor Marit Kirkevold, UiO

Andre samarbeidspartnere: Fem kommuner

Denne kan fjernes,

eller benyttes til

annen logo

PERSONORIENTERT KOMMUNIKASJON MED

ELDRE - KOMMUNIKASJON I HJEMMESYKEPLEIEN

Programmet ”Praksisrettet FoU for helse- og

velferdstjenestene” er en del av Forskningsrådets

hovedsatsing ”Flere aktive og sunne år”, som

handler om å gjøre samfunnet vårt bedre i stand

til å møte utfordringene som følger av en stadig

større andel eldre i befolkningen.

Eldre er en stor gruppe mennesker som både har

informasjons- og følelsesmessige behov , og som

per i dag ofte ikke får den optimale omsorgen

og helsehjelpen de har behov for.

Det er behov for forbedring av utdanning for

helsepersonell i personorientert kommunikasjon

med eldre personer.

Denne studien er en av tre studier som vil danne

grunnlaget for utviklingen av et

utdanningsprogram som kan brukes på

forskjellige utdanningsnivåer for å trene

helsepersonell i personorientert kommunikasjon

med den eldre pasienten.

Personorientert kommunikasjon

Empatisk presishet

Overordnet målsetning:

Studien skal utvikle, teste og implementere en forskningsbasert utdanningsplattform om personorientert kommunikasjon med eldre for helsepersonell

Delprosjekt 2:

Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom den eldre (≥65 år), hjemmeboende pasient og helsepersonell?

Prosjektperiode: 2013-2017. Observerende,

deskriptivt design med både kvantitativ og

kvalitativ tilnærming.

20 sykepleiere og 20

helsefagarbeidere/sykepleie-assistenter i

hjemmesykepleien i Norge, Sverige og

Nederland

I tillegg vil det i Norge inkluderes 10 radiografer

og 10 optikere

Helsepersonell har med seg en lydopptaker

under sine daglige oppgaver - få et minimum av

5 møter teipet per kliniker.

Lydfilene vil bli analysert med to standardiserte

analysemetoder RIAS og VR-CoDES

Analyseprosessen vil søke å utrede:

• Om kommunikasjonsmønstre varierer

mellom land

• Generelle og spesifikke trekk ved

kommunikasjonen mellom eldre og ulike

helseprofesjoner/helsepersonell.

I tillegg vil materialet bli analysert med henblikk

på maktaspekter i samtalene.

Gi et bilde på reelle kommunikasjonsutfordringer

Resultatene kan brukes som grunnlag for å

utvikle den simulerte treningen i personorientert

kommunikasjon

BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

METODE

TEORETISK RAMMEVERK

Finansiering: NFR



Hilde Eide/HiBu


Vibeke Sundling/HiBu

Sandra van Dulmen/HiBu

Andre samarbeidspartnere:

LINDA HAFSKJOLD Fakultet: Helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiograf, Mastergrad i klinisk helsearbeid, studieretning:

Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk

PhD-program: Søker opptak Fagområde for disputas: Kommunikasjon

ADULT STUDENTS’ EXPERIENCES WITH BLENDED

LEARNING IN HIGHER EDUCATION

Blended learning integrates online and

traditional face-to-face class activities in a

planned and pedagogically valuable manner.

(Picciano, 2009).

As adult nurses worldwide are undertaking

continuing education via blended learning, it is

valuable to examine their experiences (Ke and

Xie, 2009) to understand what constitutes

effective design and implementation of

blended learning (Cook, Garside, Levinson,

Dupras & Montori, 2010; Levett-Jones et al.,

2009; Atack, 2003).

The study builds upon a broad didactical

approach and multiple pedagogical theories

for adult lifelong learning.

a) To define best practice in a postgraduate course delivered via blended learning to adults students

b) To facilitate an on-going re-development of the postgraduate course through data collection and reflections

c) To implement actions involving a re-design of teaching and learning activities to strive for best educational practice

d) To employ students opinions from a broad didactic and holistic approach to conclude which actions will move the course further towards best practice

e) To assess how actions have impacted on students` experiences in the blended learning environment

f) To disseminate knowledge obtained from the study to an international audience

g) To act as an inside action researcher being reflective and self-critical to ensure trustworthiness of the study

As the purpose of this study was to improve

educational practice in an area where there is

limited evidence, an action research approach

based on qualitative data was chosen.

Data from focus groups and individual interviews

have been analysed inductively.

Edda Johansen Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, BsC, MsC, PhD-program: Professional Doctorate, Glasgow Caledonian University Fagområde for disputas: Adult and lifelong learning

BACKGROUND OBJECTIVES

METHODOLOGY

THEORETICAL FRAMEWORK

Finansiering: HiBu


Hovedveileder/GCU: Nicky Andrews

Biveileder(e)/GCU: Alexandra Johnston

Andre samarbeidspartnere: Thomas Harding,

mentor, HiBu

PUBLICATIONS RELEVANT TO THIS RESEARCH AREA Johansen, E. and Harding, T. (2013). ‘So I forgot to use 1.5 line spacing! It doesn’t make me a bad nurse!’ The attitudes to and experiences of a group of Norwegian postgraduate nurses to academic writing. Nurse Education in Practice, 13 (5): 366-370

Johansen, E., Harding, T. And Ljosaa, T.M. (2012). Norwegian Nurses’ Experiences with Blended

Learning: An Evaluation Study. Seminar.net, 8(1): 54-70

HVORDAN KAN LÆRER-ELEVRELASJONEN BIDRA TIL Å

FREMME PSYKISK HELSE OG PÅVIRKE FRAFALL I

VIDEREGÅENDE SKOLE?

Frafallet i Videregående skole er ca 30 % i Norge

Forskning viser at psykiske vansker kan knyttes opp mot frafallet

Ungdom uten videregående skole har dårligere muligheter i arbeidslivet,

dårligere livskvalitet, dårligere levekår og dårligere fysisk- og psykisk helse

En god relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for elevenes

læringsutbytte og motivasjon

Lærer- elevrelasjonens betydning for frafall og psykisk helse har fått lite

oppmerksomhet, det er av stor interesse å utvikle forskningsbasert

kunnskap om dette temaet

Studien vil ha utgangspunkt i teorier om salutogenese og fremming av psykisk helse

Teorier om relasjonspedagogikk og betydning av relasjonen mellom lærer og elev står sentralt

Studiens problemstilling: « Hvordan kan lærer-elevrelasjonen bidra til å fremme

psykisk helse og påvirke frafall i videregående skole?»

Formålet med studien vil være å undersøke hvordan elever, lærere, foreldre

og hjelpere selv opplever og beskriver lærer –elevrelasjonens betydning for

frafall og hvordan relasjonen mellom lærer og elev kan bidra til å fremme

psykisk helse

Det vil utvikles en modell for reduksjon av frafall med vekt på en styrking av

lærer –elevrelasjonen

Aksjonsforskningsdesign

Mixed methods; kvalitativ og kvantitativ komponent

o Flerstegsfokusgruppe

o Spørreundersøkelse

En kompetansegruppe bestående av elever, lærere, foreldre og

hjelpere som har opplevd frafalls-problematikken vil være delaktig i hele

forskningsprosessen

VIBEKE KRANE

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Klinisk sosionom, Master i klinisk helsearbeid PhD-program: har søkt om opptak ved :Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi ,Psykologisk fakultet ,UIB



Finansiering: Akershus Fylkeskommune, HiBu Prosjektperiode: 2013-16

Hovedveileder/institusjon: Prof. Bengt Karlsson HiBu

Biveileder(e)/institusjon: Prof. Per Einar Binder UiB Førsteamanuensis Ottar Ness HiBu

Andre samarbeidspartnere: Akershus Fylkeskommune

[email protected]

Målinger av sammenhengen mellom

netthinnestruktur og synsfunksjon hos normale

friske personer

Det å måle forholdet mellom netthinnens struktur og funksjon har vært et tema innen forskning i mange år, og flere modeller er foreslått som forklarer forholdet mellom testpunkter i synsfeltet og lokalisering av nervefibrene i synsnerven. Selv om dette tema har vært belyst i mange studier, har disse modellene sine begrensninger. Det er fortsatt en del spørsmål som må besvares, som hvordan vet man nøyaktig hvor en lokalisasjon på et netthinnebilde er sammenlignet med synsfeltet, hvor nøyaktig kan strukturen bli målt med optisk koherens tomografi (OCT), og hvilke faktorer kan affektere målingene.

Det primære forskningsspørsmålet var å undersøke

repeterbarheten av tykkelsesmålinger av

parapapillær netthinne og nervefiberlag målt med

OCT i normale friske øyne, samt å undersøke hvilke

faktorer som kan påvirke disse målingene. Det

sekundære forskningsspørsmålet var å utvikle en

metode for å undersøke det spatielle forholdet

mellom netthinne struktur og visuelle funksjon på

individuell basis.

Tre studier som validerer bruken av instrumentet OCT har blitt gjennomført, og i tillegg en fjerde studie som tar for

seg utvikling av en metode for å kartlegge det spatiale forholdet mellom landemerker i et netthinnebilde med

det spatiale forholdet i synsfeltet ved hjelp av etterbilder projisert ut i synsfeltet. Resultatene viser at OCT-

instrumentet som ble bruk har høy repeterbarhet når nervefiberlagtykkelsen er målt sektorvis, spesielt når en

oppfølgingsfunksjon er aktivert. Allikevel vil det ta mange år for å kunne avdekke små endringer i

nervefiberlagtykkelsen på grunn av normale aldersendringer. Validering av bruk av OCT viste at det er noen

faktorer som operatører av instrumentet bør være oppmerksomme på, som for eksempel instrumentets definisjon

på netthinnens indre og ytre grenser. Selv om tykkelsesendringene var minimale, viste okulær akkommodasjon

seg å ha signifikant innvirkning på nervefiberlagtykkelsen. Bruk av etterbilder til å utvikle en metode for å korrelere

synsfeltet med netthinnebilder viste en høy korrelasjon mellom landemerker på netthinnen og det projiserte

synsfeltet. Resultater fra validering av metoden viste at det er noen begrensninger i metoden, men det ble

konkludert med at netthinnebildene ikke hadde noen forvrengninger med eksentrisitet innenfor et visst område i

synsfeltet. Videre utvikling av metoden (for eksempel forbedring av lyskilden) kan gi oss en metode som kan bli

brukt i fremtidige instrumenter for å forbedre det nøyaktige forholdet på et individuelt nivå. Studiene inkludert i

dette doktorgradsarbeidet gir tilleggsinformasjon til tidligere studier om hvor nøyaktig OCT kan måle netthinne-

og nervefiberlagtykkelsen, og i tillegg et forslag til en metode for å bedre kunne korrelere synsfelt med strukturen i

netthinnen.

TOVE LISE MORISBAKK

Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker , MSc PhD-program: PhD i synsvitenskap, UMB Fagområde for disputas: Netthinne struktur og funksjon


METODE OG RESULTATER

Finansiering: NFR


Hovedveiledere/institusjon: Gaute Einevoll, IMT/UMB

Per O. Lundmark, IFOS/HIBU

Biveileder(e)/institusjon: Rigmor C. Baraas, IFOS/HIBU

Jan R. Bruenech, IFOS/HIBU

RADIOLOGICAL SERVICES IN RURAL AREAS IN NORWAY. CURRENT PRACTICE AND DEVELOPMENT NEEDS - A MIXED METHOD RESEARCH.

There is currently an on-going discussion by politicians, health care managers, health care workers and users of health care services about re-organisation of health care services in Norway. A national reform regarding the re-organisation of health care services is being implemented from January

2012. This so called “Co-ordination Reform” has gained greater strategic importance in the light of economic restrictions and a growing elderly population; as a consequence, one of the key elements is how to organise health care services in municipalities/rural areas with an aim of making services more available within local districts and more co-ordinated with hospital services. Radiological services have traditionally been delivered within hospitals, located within large towns. This reform aims

to bring care close to people in all communities’ cities as well as remote and rural areas. As a result of decentralisation and The Co-ordination Reform, this aspect of health care is also a subject for evaluation and development.

• Mixed – method research

• Co –ordination reform

• Innovation

• Change management

• Organisation theory

• Organisation culture

The aim of this study is to do a critical evaluation of the decentralised radiological service based on experiences from Hallingdal Sjukestugu.

• To critically investigate the literature related to decentralisation of health care services worldwide. This is considered vital to draw on the wisdom captured in this field and place this research in the context of changes on radiological services delivered in primary care/local community clinics in Norway.

• To investigate and explore the stakeholder’s perceptions and experiences of decentralisation radiological services, at Hallingdal Sjukestugu in Norway. To develop rich contextual understanding there also is vital to scope the nature of radiological equipment and investigations performed in Hallingdal Sjukestugu and identify factors that must or should be included in order to conduct a cost-minimization analysis for the delivery of radiological services to the population in Hallingdal.

• To give recommendation in order to develop an effective decentralisation radiological service in Norway.

Study 1 will be a questionnaire to the local doctors in the

area. To reach the local doctors a survey methodology will

be used.

Study 2: In order to get an in depth understanding of the

stakeholders ` experiences from use of the radiological

service in a LMS, it is decided to use focus groups interviews. It

will be focus group interviews with stakeholders from the

Hallingdal Sjukestugu and the managers in the municipalities

in and around.

There will also be used:

Document Research: the co – ordination reform; Government

incentives for this reform; strategy plans in different levels in

the health care, e.g. hospitals and municipality’s strategy

plans for health care services.

Cost-minimization analysis : Cost minimization analysis (CMA)

is a method that measures and compares the costs of

different medical interventions providing the same benefits or

effectiveness (e.g. therapeutic effects, equal number of

detected cases).

AUD METTE MYKLEBUST Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiograf,stråleterapeut,master i klinisk helsearbeid. PhD-program: Prof.doc. Glasgow Caledonian University Fagområde for disputas: Health and Social care. Service developmet.

BACKGROUND AIMS AND OBJECTIVES

METHODS

THEORETICAL FRAMEWORK

Financing: HiBu

Project period: 2013-16

Supervisor/Institution: Dr

Brian M Ellis, GCU.

Co - supervisors/Institution:

Professor Rona Beattie,GCU.

Professor Hilde Eide, Hibu.

HELSE I SAMHANDLING BLANT ELDRE PAKISTANSKE KVINNER I NORGE

Tidligere forskning og media presenterer oftest eldre migrantkvinner generelt som strukturellt sårbare, passive og syke offere som er fanget i en marginalisert posisjon på grunn av alder, etnisitet og kjønn.

Til nå finnes lite forskning om potensiell helsefremmende adferd blant immigranter i Norge.

Medisinsk antropologi

Konstruktivistisk interaksjonisme

Hvordan skapes helse blant eldre pakistanske

kvinner med muskelleddsmerter i Norge?

Hva forteller eldre pakistanske kvinner om sosiale

verdener i Norge?

Hva forteller eldre pakistanske kvinner om seg selv, i

fortid, nåtid og framtid?

Studiens mål er å få kunnskap om hvordan helse

skapes i utsatte sosiale grupper. Hensikten er å

forbedre helsefremmende helsetjenester til eldre

immigranter i Norge.

Deltakende observasjon

Etnografiske intervjuer

Analyse ved narrativ etnografi; fortellinger om

sosiale verdener og sosiale selv



Finansiering: HiBu



Kari Nyheim Solbrække

(UiO)


Grethe Eilertsen (HiBu)

BEATE LIE SVERRE Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, cand.polit (sosialantropologi), ph.d. PhD-program: PhD UiO Fagområde for disputas: Migrasjonshelse

OPPLEVELSER AV HÅP I SAMHANDLENDE PRAKSISER

INNEN PSYKISK HELSE- OG RUSTJENESTER

For personer som har samtidige rus- og psykiske

helseproblemer vet vi lite om hvordan håp

oppleves. Samtidig finnes det lite kunnskap om hva

som kan bidra til å styrke deres opplevelser av håp i

størst mulig grad.

Bedringsprosesser står i kontrast til et mer

tradisjonelt syn på helse og sykdom (eks Borg,

2007). Slike bedringsprosesser må anses som

individuelle, men har en rekke felles faktorer. Håp

ser ut til å være sentralt for de fleste.

• Hvordan opplever personer med samtidige rus-

og psykiske helseproblemer og ansatte i Asker

kommune håp?

• Hvordan oppleves samarbeid og samhandling i

kommunen å henge sammen med håp, og

hvordan bør tjenestene utformes for å bidra til

håp i størst mulig grad?

• Et aksjonsforskningsprosjekt med et overordnet

design som likner Herons (1996) “Co-operative

inquiry”.

• En kompetansegruppe med deltakere fra Asker

kommune, brukere av tjenestene og pårørende

er etablert. Denne bidrar i alle faser av

prosjektet.

• Data innhentes ved bruk av kvalitative intervjuer

og analyseres i tråd med en fenomenologisk-

hermeneutisk metode (Lindseth og Norberg,

2004).

KNUT TORE SÆLØR Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Sykepleier, Master i klinisk helsearbeid PhD-program: Forskerskolen i klinisk psykologi og utviklingspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB



Finansiering: NFR


Hovedveileder/institusjon: Ottar Ness HiBu

Biveileder(e)/institusjon: Helge

Holgersen UiB, Stian Biong HiBu

Andre samarbeidspartnere: Asker Kommune, RiO, LPP,

Mental Helse

For kontakt:

[email protected]

HOW DO PREVENTIVE HOME VISITS AFFECT

OLDER PEOPLES’ HEALTH AND POSSIBILITY FOR

A GOOD LIFE IN THEIR OWN HOME?

Preventive home visits (PHV) are an outreach

health service to home dwelling, independently

living older persons that aim to uphold health and

wellbeing, and to prevent or postpone functional

decline and need for comprehensive health care.

A variety of PHV interventions are implemented in

most western countries, but in Norway only a

minority of the municipalities offer this services. The

interest in PHV is increasing due to expected

demographic changes, but the knowledge base

to guide these intervention is limited. More

research, especially qualitative studies that include

the receivers’ perspective, are called for. As a

Norwegian pioneer municipality, Drammen have

offered PHV to senior citizens for the last 12 years,

and thus holds a potential for rich data. The

municipality also want an evaluation of their PHV

service.

The study is not theory driven, but the findings are

discussed in relation to different relevant theories,

such as on health and health promotion, and

Person centered nursing.

The aim of the study is to carry out an explorative

and descriptive case study of Preventive home

visits to older people in a municipality, in order to

provide knowledge on the content of the service,

the experience with and perceived benefits from

the visits from the receivers’ perspective and from

the perspective of different groups of professionals

involved in the service.

The knowledge gained may shed light on what

contributes to positive outcomes of the visits, and

may be used to further develop the PHV service.

Main study design: Explorative and evaluative case

study of PHV in one Norwegian municipality.

An outline of the case study design with the different

sub studies is displayed in the figure.

METTE TØIEN Fakultet: Faculty of Health Sciences Fagbakgrunn/grad: RN, AN, MNSc. PhD-program: Faculty of Medicine, Nursing Science, UiO Fagområde for disputas: Health promotive and preventive home visits to older persons

BACKGROUND

AIM

METHODS

THEORY

Finansiering: The municipality of Drammen and HiBu

Prosjektperiode: 1.10.2010-30.9.2014


Professor Lisbeth Fagerström, HiBu


Professor Ida Torunn Bjørk, UiO

Andre samarbeidspartnere:

Bjørg Landmark, The municipality of Drammen

Experience with PHV from cooperating professionals’ perspective: Interviews with Physiotherapists, OTs, GPs, home health care nurses, leaders of home health care service, ambulant geriatric team. Content analysis

Receivers’ experience with PHV: Interviews with

10 seniors, 75 years old who have had one visit 10 seniors, 78-90 years of age who have had multiple visits during several years. Stratified purposeful sampling Content analysis

Experience with PHV from the performers of the service’s perspective: Interviews with the home visiting nurses N=10 Purposeful sampling. Content analysis

Can PHV support

older peoples’

health resources

and possibilities

for a good life in

their own home?

Receivers’ experience with PHV: Survey: invitation to 20% of the PHV-

receivers, N=375 Aged 76-82: mailed questionnaire Older than 83: structured interviews Stratified random sampling (age) Statistical analyses

Øyebevegelser , syn og dysleksi

Forskere har gjennom lang tid vært opptatt av

synets betydning for lesing, og

øyebevegelsesmålinger er utbredt i dysleksi- og

leseforskning. Vi vet ikke hvorfor noen har dysleksi

eller lesevansker, og en forbedring av metodene

for øyebevegelsestesting vil gi bedre svar på

forskningsspørsmålene. Temaet synsfeil og dysleksi

har historisk sett vært kontroversielt. Noen har

funnet klare korrelasjoner mellom lesevansker og

syn, mens andre har definert dysleksi som en ren

språklig forstyrrelse. Det er kjent at noen dyslektiske

barn vil ha redusert evne til nøyaktige

øyebevegelser. Spørsmålet er om nedsatt syn

påvirker denne evnen. Hvis synet har en

sammenheng med øyebevegelsesprestasjoner, må

synsparametre tas hensyn til i

øyebevegelsesforskning. Prosjektet vil bedre

forståelsen av hvordan lesevansker/dysleksi,

nedsatt syn og evne til nøyaktige øyebevegelser

forholder seg til hverandre.

Delstudie 1: Vil redusert syn eller fokuseringsevne

påvirke evnen til å utføre nøyaktige øyebevegelser

hos personer uten lesevansker eller dysleksi?

Delstudie 2: I hvilken grad er evnen til å utføre

nøyaktige øyebevegelser redusert hos personer

med lesevansker eller dysleksi? Vil redusert syn eller

fokuseringsevne påvirke denne evnen hos personer

med lesevansker eller dysleksi?

Barn og voksne med og uten dysleksi rekrutteres til

prosjektet. Delstudie 1 er en eksperimentell studie, der

synsfunksjonen manipulerers med kontaktlinser og

effekten på øyebevegelser undersøkes.

Delstudie 2 har en case-control design. Dyslektikere

utgjør en case-gruppe, og kontrollgruppen matches

med dyslektikerene i forhold til kjønn og alder.

Alle deltakerene gjennomgår en grundig

synsundersøkelse samt en evaluering av leseevne.

Måling av øyemotorikk gjøres ved bruk av en såkalt

”Eye tracker”. Deltakeren ser på en skjerm som viser

egnet stimuli, og eyetrackeren bruker avstanden

mellom pupillesenter og corneal refleks til å beregne

øyets posisjon. Øyebevegelsene analyseres og

sammenhengen mellom øyebevegelser og syn

undersøkes for hver gruppe for seg. I tillegg ser vi på

eventuelle forskjeller mellom gruppene.

Gro Horgen Vikesdal Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Optiker, M.optom PhD-program: PhD, HiBu/UMB Fagområde for disputas: Øyebevegelser, syn og dysleksi

BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

METODE




Gaute Einevoll, UMB


Trine Langaas, HIBU

Helle Falkenberg, HIBU

Patricia Riddell, UoR, Reading, England

Stimuli

Presentasjons-skjern

Eye Tracker

Hake-og pannestøtte

Deltaker

Framing the Image:

A Framework for the Effective Management of

Technology Driven Transformational Change in

Radiology

Major technological advances particularly over the last ten years have impacted all areas of working life; radiology is no exception. In this relatively short period of time, working practices have begun a move from analogue film-based systems and manual archiving to completely digitalised image capture and archiving. This shift in technology has transformational implications for radiology units and its staff. It is this change and its impact that is the focus of this study.

This study is rooted in Orlikowski’s (1992) adaptation of Giddens’ (1976) Structuration Theory (ST) and investigates the nature and implications of major technological change in radiology.

This work adopted a qualitative research strategy and used:

•An interpretivist epistemology

•A constructionist ontology

•An inductive approach to the role of structuration theory in research (Hoepfl, 1997)

The aim of this study is to develop a framework for the effective management of technology driven transformational change in radiology, based on the experience of the PACS implementation at Drammen Breast Screening Unit.

This research to studied a phenomenon in a real-life context (Yin, 1994) using the framework of ST developed by Orlikowski

(2000); the method considered most suitable for this research was an interpretive case-study (Walsham, 1993).

Vivienne Welsby Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Radiographer, MSc (radiography, Cambridge), BSc(hons), DCR(R) PhD-program: Professional Doctorate, Glasgow Caledonian University Scotland Fagområde for disputas: Change Management in Radiography





Glasgow Caledonian

University

Denne kan fjernes,

eller benyttes til

annen logo

Sammenheng mellom synsstress og symptomer i

nakke- og skulderområdet ved dataarbeid

Nakke- og skuldersmerter ved dataarbeid er

utbredt i det moderne IT-samfunnet. Fokuset på å

forebygge disse problemene har tradisjonelt vært

å tilpasse arbeidsstillingen til den enkelte arbeids-

taker.

Flere studier viser en sammenheng mellom syns-

krevende dataarbeid og symptomer i nakke- og

skulderområdet. Dette indikerer at det fore-

byggende arbeidet bør rette sin oppmerksomhet

også mot synsforholdene som arbeidstakere jobber

under.

Hvordan påvirkes muskler i nakke- og skulder-

området av ulike typer synsstress ved dataarbeid?

PhD-graden vil bestå av fire studier som vil teste

effekten av ulike typer synsstress på menneskets

muskel-skjelettsystem. Første studie vil se på

effekten av blending, og det er denne studien som

omtales her.

Tjue testpersoner blir testet i en optimalt tilpasset

arbeidsstilling foran en datamaskin. Oppgaven er å

lese en tekst på skjermen, både med og uten

blending fra et kunstig vindu.

Det blir målt muskelaktivitet (EMG) og blod-

gjennomstrømning (PPG) i ringmuskelen rundt øyet

(m. orbicularis oculi) og kappemuskelen i nakken

(m. trapezius) under testingen.

Det blir også målt kroppsvinkler for å kontrollere

sittestillingen. Ulike symptomer testpersonene

kjenner før, underveis og etter testingen blir

registrert på spørreskjema.

Datainnsamlingen startes i september 2013.

BAKGRUNN

PROBLEMSTILLING

METODE

Finansiering: Extrastiftelsen, Ryggforeningen i Norge og

Høgskolen i Buskerud (HiBu)


Hovedveileder: Hanne-Mari S. Thorud (HiBu)

Biveileder: Per Lundmark (HiBu)

Denne kan fjernes, eller

benyttes til annen logo

RANDI WOLD Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Fagbakgrunn/grad: Bachelor i fysioterapi, master i Folkehelsevitenskap PhD-program: PhD i Folkehelse, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) Fagområde for disputas: Visuell ergonomi

Documents

Doktorgradsstipendiater ved fakultet for helsevitenskap