1
FRA ANDRE TIDSSKRIFTER 410 Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2016; 136 Ny forskning fra internasjonale tidsskrifter. Fra andre tidsskrifter Det farlige bukfettet 410 Normalvektige med mye fett rundt midjen har større risiko for hjerte- og karsykdommer enn normal- vektige med lite bukfett, ifølge ny studie. Kroppsmasseindeks alene sier lite om risi- koen for utvikling av hjerte- og karsykdom. Flere studier har vist at fordelingen av kroppsfettet er viktig. Mål som midje- omkrets og midje-hofte-ratio brukes i økende grad for å vurdere slik risiko. I en amerikansk studie (1) fylte flere enn 15 000 voksne ut et spørreskjema og ble undersøkt klinisk. Midje-hofte-ratio ble brukt som mål på mengden bukfett. Pasientene ble gjennomsnittlig fulgt i 14,3 år. Totaldødelig- heten var høyere hos dem med høy midje- hofte-ratio og normal kroppsmasseindeks enn hos dem med normal midje-hofte-ratio og samme kroppsmasseindeks. Menn med en kroppsmasseindeks på 22 kg/m 2 og høy midje-hofte-ratio hadde 1,87 ganger høyere dødelighet (95 % KI 1,53 – 2,29) enn menn med en kroppsmasseindeks på 22 kg/m 2 og normal midje-hofte-ratio. Tilsvarende risiko hos kvinner var på 1,48 (95 % KI 1,35 – 1,62). – At høy midje-hofte-ratio hos normal- vektige kan være assosiert med økt risiko for prematur død, understøtter forskning som har vist at bukfett er farligere enn under- hudsfett på rumpe og lår, sier Jøran Hjelme- sæth, som er professor ved Universitetet i Oslo. – Seleksjonsskjevhet og invers kausa- litet kan imidlertid ikke utelukkes, sier han. – Hovedresultatet i studien er basert på forfatternes egne definisjoner av sentral fedme, og disse er ikke i tråd med internasjo- nale retningslinjer. Midjens omkrets ble heller ikke målt i henhold til anerkjente kri- terier. Disse svakhetene gjør at resultatene ikke kan generaliseres eller implementeres i klinisk praksis, sier Hjelmesæth. Kaveh Rashidi Tidsskriftet Litteratur 1. Sahakyan KR, Somers VK, Rodriguez-Escudero JP et al. Normal-weight central obesity: implications for total and cardiovascular mortality. Ann Intern Med 2015; 163: 827 – 35. Smertebehandlingen i akuttmottak er ikke god nok 410 Vurdering og behandling av smerte i norske akuttmottak er utilfredsstil- lende og følger ikke lokale retningslinjer. Det viser en ny studie. Smerte er en av de vanligste årsakene til at man oppsøker akuttmottaket. Tidligere stu- dier har vist at mange pasienter ikke får til- strekkelig smertebehandling der. I en nylig publisert studie ønsket man å undersøke om smertevurdering og smerte- behandling i akuttmottak var i samsvar med sykehusets retningslinjer (1). Studien omfat- tet 764 pasienter. Hos 23 % av pasientene ble det ikke gjort noen smertevurdering. Av de øvrige 586 pasientene som ble vurdert med Numerical Rating Scale (NRS), hadde 226 (39 %) moderat eller alvorlig smerte, definert ved en NRS-verdi > 3. Disse pasientene skulle i følge de lokale retningslinjene ha smerte- behandling i akuttmottaket, men bare 32 (14 %) fikk slik behandling. – Denne studien ser ut til å bekrefte at smertebehandlingen i norske akuttmottak ikke er god nok, sier Sven Erik Gisvold, pro- fessor emeritus i anestesiologi ved St. Olavs hospital. – Men jeg savner flere data og opp- lysninger som ville ha styrket konklusjonene. Jeg skulle gjerne ha sett en tabell med dia- gnose og lokalisering av smerten som ble bedømt versus ikke bedømt og hos dem som faktisk ble behandlet, og hvor intens smerten var i de ulike undergruppene. Likeledes savnes data om faktorer som kan vanskelig- gjøre bedømmelsen og kanskje delvis for- klare hvorfor personellet var tilbakeholdne, slik som mental status, bruk av rusmidler, ustabil fysiologisk tilstand, mulighet for overvåking, overfylt akuttmottak etc. Det burde også ha vært en tabell med resultater av smertebehandlingen, som ifølge metode- beskrivelsen skulle bedømmes, og en disku- sjon om mulige årsaker til at vurdering og behandling av smerte ikke var optimal. Det kan være mange grunner til det, både medi- sinske og organisatoriske, sier Gisvold. Liv-Ellen Vangsnes Tidsskriftet Litteratur 1. Dale J, Bjørnsen LP. Assessment of pain in a Nor- wegian emergency department. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2015; 23: 86. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Det farlige bukfettet - tidsskriftet.no · prematur død, understøtter forskning som har vist at bukfett er farligere enn under-hudsfett på rumpe og lår, sier Jøran Hjelme-

  • Upload
    vandiep

  • View
    219

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

FRA ANDRE TIDSSKRIFTER

410 Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2016; 136

Ny forskning fra internasjonale tidsskrifter.

Fra andre tidsskrifter

Det farlige bukfettet410

Normalvektige med mye fett rundt

midjen har større risiko for hjerte-

og karsykdommer enn normal-

vektige med lite bukfett, ifølge ny

studie.

Kroppsmasseindeks alene sier lite om risi-koen for utvikling av hjerte- og karsykdom.Flere studier har vist at fordelingen avkroppsfettet er viktig. Mål som midje-omkrets og midje-hofte-ratio brukes iøkende grad for å vurdere slik risiko.

I en amerikansk studie (1) fylte flere enn15 000 voksne ut et spørreskjema og bleundersøkt klinisk. Midje-hofte-ratio ble bruktsom mål på mengden bukfett. Pasientene blegjennomsnittlig fulgt i 14,3 år. Totaldødelig-heten var høyere hos dem med høy midje-hofte-ratio og normal kroppsmasseindeksenn hos dem med normal midje-hofte-ratioog samme kroppsmasseindeks. Menn meden kroppsmasseindeks på 22 kg/m2 og høymidje-hofte-ratio hadde 1,87 ganger høyeredødelighet (95 % KI 1,53 – 2,29) enn mennmed en kroppsmasseindeks på 22 kg/m2 ognormal midje-hofte-ratio. Tilsvarende risikohos kvinner var på 1,48 (95 % KI 1,35 – 1,62).

– At høy midje-hofte-ratio hos normal-vektige kan være assosiert med økt risiko forprematur død, understøtter forskning somhar vist at bukfett er farligere enn under-

hudsfett på rumpe og lår, sier Jøran Hjelme-sæth, som er professor ved Universitetet iOslo. – Seleksjonsskjevhet og invers kausa-litet kan imidlertid ikke utelukkes, sier han.

– Hovedresultatet i studien er basert påforfatternes egne definisjoner av sentralfedme, og disse er ikke i tråd med internasjo-nale retningslinjer. Midjens omkrets bleheller ikke målt i henhold til anerkjente kri-terier. Disse svakhetene gjør at resultateneikke kan generaliseres eller implementeresi klinisk praksis, sier Hjelmesæth.

Kaveh RashidiTidsskriftet

Litteratur1. Sahakyan KR, Somers VK, Rodriguez-Escudero JP

et al. Normal-weight central obesity: implications for total and cardiovascular mortality. Ann Intern Med 2015; 163: 827 – 35.

Smertebehandlingen i akuttmottak er ikke god nok410

Vurdering og behandling av smerte i norske akuttmottak er utilfredsstil-

lende og følger ikke lokale retningslinjer. Det viser en ny studie.

Smerte er en av de vanligste årsakene til atman oppsøker akuttmottaket. Tidligere stu-dier har vist at mange pasienter ikke får til-strekkelig smertebehandling der.

I en nylig publisert studie ønsket man åundersøke om smertevurdering og smerte-behandling i akuttmottak var i samsvar medsykehusets retningslinjer (1). Studien omfat-tet 764 pasienter.

Hos 23 % av pasientene ble det ikke gjortnoen smertevurdering. Av de øvrige 586pasientene som ble vurdert med NumericalRating Scale (NRS), hadde 226 (39 %)moderat eller alvorlig smerte, definert ved enNRS-verdi > 3. Disse pasientene skulle ifølge de lokale retningslinjene ha smerte-behandling i akuttmottaket, men bare 32(14 %) fikk slik behandling.

– Denne studien ser ut til å bekrefte atsmertebehandlingen i norske akuttmottakikke er god nok, sier Sven Erik Gisvold, pro-fessor emeritus i anestesiologi ved St. Olavshospital. – Men jeg savner flere data og opp-lysninger som ville ha styrket konklusjonene.Jeg skulle gjerne ha sett en tabell med dia-

gnose og lokalisering av smerten som blebedømt versus ikke bedømt og hos dem somfaktisk ble behandlet, og hvor intens smertenvar i de ulike undergruppene. Likeledessavnes data om faktorer som kan vanskelig-gjøre bedømmelsen og kanskje delvis for-klare hvorfor personellet var tilbakeholdne,slik som mental status, bruk av rusmidler,ustabil fysiologisk tilstand, mulighet forovervåking, overfylt akuttmottak etc. Detburde også ha vært en tabell med resultater avsmertebehandlingen, som ifølge metode-beskrivelsen skulle bedømmes, og en disku-sjon om mulige årsaker til at vurdering ogbehandling av smerte ikke var optimal. Detkan være mange grunner til det, både medi-sinske og organisatoriske, sier Gisvold.

Liv-Ellen VangsnesTidsskriftet

Litteratur1. Dale J, Bjørnsen LP. Assessment of pain in a Nor-

wegian emergency department. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2015; 23: 86.

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Illustrasjonsfoto: Thinkstock