FRA ANDRE TIDSSKRIFTER

410 Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2016; 136

Ny forskning fra internasjonale tidsskrifter.

Fra andre tidsskrifter

Det farlige bukfettet410

Normalvektige med mye fett rundt

midjen har større risiko for hjerte-

og karsykdommer enn normal-

vektige med lite bukfett, ifølge ny

studie.

Kroppsmasseindeks alene sier lite om risi-koen for utvikling av hjerte- og karsykdom.Flere studier har vist at fordelingen avkroppsfettet er viktig. Mål som midje-omkrets og midje-hofte-ratio brukes iøkende grad for å vurdere slik risiko.

I en amerikansk studie (1) fylte flere enn15 000 voksne ut et spørreskjema og bleundersøkt klinisk. Midje-hofte-ratio ble bruktsom mål på mengden bukfett. Pasientene blegjennomsnittlig fulgt i 14,3 år. Totaldødelig-heten var høyere hos dem med høy midje-hofte-ratio og normal kroppsmasseindeksenn hos dem med normal midje-hofte-ratioog samme kroppsmasseindeks. Menn meden kroppsmasseindeks på 22 kg/m2 og høymidje-hofte-ratio hadde 1,87 ganger høyeredødelighet (95 % KI 1,53 – 2,29) enn mennmed en kroppsmasseindeks på 22 kg/m2 ognormal midje-hofte-ratio. Tilsvarende risikohos kvinner var på 1,48 (95 % KI 1,35 – 1,62).

– At høy midje-hofte-ratio hos normal-vektige kan være assosiert med økt risiko forprematur død, understøtter forskning somhar vist at bukfett er farligere enn under-

hudsfett på rumpe og lår, sier Jøran Hjelme-sæth, som er professor ved Universitetet iOslo. – Seleksjonsskjevhet og invers kausa-litet kan imidlertid ikke utelukkes, sier han.

– Hovedresultatet i studien er basert påforfatternes egne definisjoner av sentralfedme, og disse er ikke i tråd med internasjo-nale retningslinjer. Midjens omkrets bleheller ikke målt i henhold til anerkjente kri-terier. Disse svakhetene gjør at resultateneikke kan generaliseres eller implementeresi klinisk praksis, sier Hjelmesæth.

Kaveh RashidiTidsskriftet

Litteratur1. Sahakyan KR, Somers VK, Rodriguez-Escudero JP

et al. Normal-weight central obesity: implications for total and cardiovascular mortality. Ann Intern Med 2015; 163: 827 – 35.

Smertebehandlingen i akuttmottak er ikke god nok410

Vurdering og behandling av smerte i norske akuttmottak er utilfredsstil-

lende og følger ikke lokale retningslinjer. Det viser en ny studie.

Smerte er en av de vanligste årsakene til atman oppsøker akuttmottaket. Tidligere stu-dier har vist at mange pasienter ikke får til-strekkelig smertebehandling der.

I en nylig publisert studie ønsket man åundersøke om smertevurdering og smerte-behandling i akuttmottak var i samsvar medsykehusets retningslinjer (1). Studien omfat-tet 764 pasienter.

Hos 23 % av pasientene ble det ikke gjortnoen smertevurdering. Av de øvrige 586pasientene som ble vurdert med NumericalRating Scale (NRS), hadde 226 (39 %)moderat eller alvorlig smerte, definert ved enNRS-verdi > 3. Disse pasientene skulle ifølge de lokale retningslinjene ha smerte-behandling i akuttmottaket, men bare 32(14 %) fikk slik behandling.

– Denne studien ser ut til å bekrefte atsmertebehandlingen i norske akuttmottakikke er god nok, sier Sven Erik Gisvold, pro-fessor emeritus i anestesiologi ved St. Olavshospital. – Men jeg savner flere data og opp-lysninger som ville ha styrket konklusjonene.Jeg skulle gjerne ha sett en tabell med dia-

gnose og lokalisering av smerten som blebedømt versus ikke bedømt og hos dem somfaktisk ble behandlet, og hvor intens smertenvar i de ulike undergruppene. Likeledessavnes data om faktorer som kan vanskelig-gjøre bedømmelsen og kanskje delvis for-klare hvorfor personellet var tilbakeholdne,slik som mental status, bruk av rusmidler,ustabil fysiologisk tilstand, mulighet forovervåking, overfylt akuttmottak etc. Detburde også ha vært en tabell med resultater avsmertebehandlingen, som ifølge metode-beskrivelsen skulle bedømmes, og en disku-sjon om mulige årsaker til at vurdering ogbehandling av smerte ikke var optimal. Detkan være mange grunner til det, både medi-sinske og organisatoriske, sier Gisvold.

Liv-Ellen VangsnesTidsskriftet

Litteratur1. Dale J, Bjørnsen LP. Assessment of pain in a Nor-

wegian emergency department. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2015; 23: 86.

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Illustrasjonsfoto: Thinkstock