Degernes skytterlags 100 års beretning. - - DFS · Web viewVed starten av innvielsesfesten ble fedrelandssangen sunget og 3x3 hurra fikk fam. Almar Titterud for deres velvillighet

Degernes skytterlags 100 års beretning.

DEGERNES SKYTTERLAG 100 år og litt til

Velkommen til en historisk gjennomgang av skytterlaget.Vi vil takke Solveig Konglebæk for innsamling av de historiske data som viser lagets drift gjennom 100 år. Vi har her forsøkt å få med de viktigste hendelser i de tidsperioder laget har vært gjennom. Fra steinalder til lagets etablering. Fra starten 1915 til krigsslutt 1945. Fra 1945 til 1990, og de siste 25 år 1990 til 2015.Det er tidligere skrevet en beretning som tar for seg de første 75 år, men vi ønsket i forbindelse med 100 års jubileet ikke bare å bygge videre på det som var, men se hva vi kunne finne av hittil ukjent materiale i tillegg til denne. Dessverre har noe informasjon forsvunnet fra de siste 25 år, etter data ble innført, og maskiner har hatt DATAKRASJ!. Dette viser hvor viktig det er å skrive ut styredokumenter på papir for senere generasjoner. Med skytterhilsenJohn M. HeierLeder

Den spede begynnelse 1


Fra steinalder til lagets etablering

Skyting er en gammel og edel sport i Degernes, en sport vi spøkefullt kan påstå er bedrevet her helt fra steinalderen. Det er funnet pilspisser i bygda som skal være 10000 år gamle.Først i 1440-årene nevnes børser og kuler i gamle brev, men det var visstnok kun kongens menn på festningene som var slik utrustet.I lov av 1604 ble norske bønder forpliktet til å eie og kunne bruke børse.Skytevåpenet har gjennomgått mange forandringer og forbedringer, - og er nok ennå ikke fullkomment. Det er ikke for så altfor mange år siden at det var folk borti gjennom bygdene som laget våpen. Her i bygda kan nevnes Hans Hansen Dottetorp og Ole Kjenner. Fra midten av 1800 tallet ble det en oppblomstring av foreninger i Norge. Skytterlagsbevegelsen fikk vind i seilene etter at «Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug» ble stiftet år 1861, og et opprop ble sendt ut om saken. I byer og bynære strøk fikk den gjennomslag. Rakkestad Skydeselskab ble dannet den 17.5. 1861. Geværene som ble brukt var munnladnings- gevær, og på det første stevnet ble det skutt på 100 alens hold.

Skyttere fra Degernes skjøt her en del år. De gikk da til fots lange veier. Det fortelles at de til og med gikk til skytterstevner i Spydeberg, Trøgstad og Båstad. Skytterstevnene ble avsluttet med fester hvor alt etter sigende skulle gå sømmelig for seg, med utbringelse av kongens skål, og mange andre skåler.Skytterlagene var da det eneste samlingssted for bygdenes ungdom. Det sto ry av de som kunne mestre en rifle. Så vidt man vet fant den første øvelse i våpenbruk og skyting sted i Degernes i 1870 åra. Det var læreren ved Aamodt (Ås) skole som var pådriveren. De andre skolene kom etter. Sommeren 1884 ble det instituert en ny skyte krets under Rakkestad Skytterlag ved Laaby. Formann ble Petter Hansen Laaby med Hans Evensen Uttisrud som viseformann.

I 1881 så Folkevæbningssamlag dagens lys og i 1893 Det frivillige Skyttervesen (DFS) Når baneskytinga kom igang i Degernes er litt uvisst, men i slutten av 1890 åra ble det skutt fra standplass vest for Oppgarn Vatvedt, «Åkkar'n», ved et nedlagt teglverk. Det var en pen gressbane her, men det var bare et lite bordhus, en gjeterbu, å være i. Stedet lå utsatt til for vær og vind, og det ble flere ganger skutt varme i skogen, så når det ble for tørt var det skyteforbud. I 1903 var det registrert et skytterlag i drift, med formann K.A. Finnestad.I 1905 var navnet: Vatvedt nye skytterlag, med formann Oscar Orud i to år, deretter E.A. Hellesåen i to år og så M. Vatvedt. I 1905 gikk det ut beskjed fra Skyttersamlagets formann om å holde skytterne klare til utrykning i tilfelle krig. Det var en tid da man satte tillit til skytterne.Etter noen år delte skytterlaget seg. En gruppe fortsatte å skyte på Vatvedt, den andre ved Lannem-mosen / Hauglandmosen. Sistnevnte oppløstes etter noen år, men skyttervollen var å se i flere tiår.I 1914 var det ingen virksomhet i laget.

Ny start fra 1915 til 1945

2


Den 15.juni 1915 møttes skyttere som var interessert i å starte lag, på skytebanen på Vatvedt.Dette møtet betegnes som stiftelsesmøtet til laget som fikk navnet Vatvedt Skytterlag.Dessverre er det ingen opptegnelser om virksomhet, unntatt skyte resultater, i årene fram til 1918.På generalforsamlingen i 1918 ble det opplest en kassabeholdning på kr.170,63. J.N. Grimsrud ble gjenvalgt som formann. Det ble bestemt å bygge bane, og søke statstilskudd til dette.Det ble vedtatt å endre navnet til Degernes Skytterlag.Generalforsamlingene i årene framover ble holdt på Nygård eller på RødLaget opprettet en leiekontrakt med Anton Larsen Såtvedt om grunn til ny skytterbane med 20 års varighet. Pris kr.50,- pr. år. Laget fikk tilskudd fra staten. På banen var det 2 skiver på hvert hold: 100, 200, 400 og 600 m. Det ble lagt opp telefon til 200 og 400 m holdet. Vatvedtåsen var bakgrunn. Det var hamnedyr i området, og hver gang det var skyteøvelser, måtte dyra inn i fjøset.Etter noen år ble skytterbanen besiktiget av en komite' oppnevnt av Herredstyret. Det måtte settes opp et lite skytterhus. Byggmester Johs. Piparen satte opp et bindingsverkshus, men laget hadde ikke råd til å legge golv, så jordgolv måtte gjøre nytten.Etter datiden var dette ingen dårlig bane, men uøkonomisk i drift. (I Jubileumsåret er det fortsatt synlige tufter etter anlegget.)Det var dårlig med rifler blant folk. Remington var det endel av. Etterhvert fikk Krag Jørgensen innpass.Eieren av gården ble etterhvert lei av trafikken til og fra banen. Det var kun gårdsveien å bruke og gårdstunet å parkere på.Skytterlaget måtte finne en mere høvelig plass for sin aktivitet.

Klipp fra protokollene.I Rakkestad Lokalsamling «Underhuset» finnes det ikke protokoller fra Degernes Skytterlags oppstart. Den eldste som er bevart der er styreprotokoll 1917-22. Den inneholder mye resultater fra skytingene. Styreprotokoll 1923 -26 inneholder kun skyte resultater. Så er det protokoll merket Styreprotokoll 1933 – 49. Den inneholder mye resultater fra skytingene. Den første protokoll som er ført på samme måte som dagens styreprotokoller er merket 1932 -61. På årsmøte i 1932 ble det vedtatt at hver skytter forplikter seg til å kjøpe 25 skudd og tilbakelevere tomhylsen.Banen på Vatvedt var ikke egnet for stevner pga. adkomstvei, manglende skytterhus og telefoner.I følge Protokoll ble det likevel avholdt 20-årsjubileumsstevne der, men med liten deltagelse,Vinterstevner kunne imidlertid arrangeres, og lagets kretsstevner ble i tur og orden arrangert vinterstid.Den 6.3.1932 var det terrengskyting på Rudsåsen. Oppholdssted: Bjørnstads hytte.I mellomkrigstiden deltok lagets medlemmer på mange stevner rundt om. Til stevnene utenbygds ble det innleid buss for transport.Banen ved Blytjern ble omtalt som en god bane.År 1947 fikk laget for første gang æren av å arrangere Samlagsstevne felt. Sted: Gammelsrud – Paulsrud. 508 skyttere deltok!Det ble jevnlig holdt kretsstevner sommerstid for uttaking av pokallag til kampene mot Vestfold og Vest-Gøtadahl.

I 1934 ble det inngått en avtale med Rakkestad Skytterlag om at lagene skulle skyte vekselvis på banene i Degernes og Rakkestad. Dette pågikk i 2 år.

3


Først i 1934 fikk laget sine lover og kom da inn i mer faste former.LOVER FOR DEGERNES SKYTTERLAG - VEDTATT PÅ STYREMØTE 8. NOVEMBER 1934.1. Laget skal hete Degernes Skytterlag, og kan ikke gå inn i annen organisasjon enn skyttersaken. Skulle laget bli oppløst tilfaller dets mulige midler Østfold Skyttersamlag. 2. Målet for sammenslutningen er å høyne skyttersaken, å komme sammen og i vennskapelighet øve kappestrid samt om nødvendig å styrke landets forsvar. 3. Av hensyn til lagets representasjon i pokalkamper m. v. må et medlem melde seg ut hvis han ønsker å representere andre lag eller samlag, eller å opphøre med skytingen. 4. Som medlem kan opptas alle kvinner og menn som vil underkaste seg skytterorganisasjonens og departementets bestemmelser, og om det kreves betale sin kontingent til laget. 5. Styret skal bestå av 5 medlemmer som vekselvis går 2. og 3. hvert år, første gang ved loddtrekning. Dette består av formann, kasserer, nestformann og 2 styremedlemmer. Først, og ved særskilt valg velges formann på generalforsamlingen, så kasserer som begge kan frasi seg gjenvalg etter et års tjenestetid. Styret kan frasi gjenvalg så lenge som de plikter å stå i styret. 6. Det skal velges visekasserer og to varamenn til styret, en baneformann, en ammunisjonsforvalter og to revisorer samt tre medlemmer til festkomite. Sekretær velges av styret og innen dette. Alle valg skal foregå skriftlig. 7. Formannen har å oppbevare lagets arkiv samt innvunnene trofeer og rifler m. v. og ansvarlig for det. Baneformannen er ansvarlig for banen med dens materiell. Ammunisjonsforvalter er ansvarlig for hva han måtte motta, såsom patroner, lademaskiner etc. Kassereren er ansvarlig for kassens balanse. 8. Generalforsamlingen velger ombudsmenn og varamenn.9. Alle saker avgjøres ved flertallsvalg, lovsaker med 2/3 flertall for å godkjennes. Generalforsamlingen er beslutningsdyktig når 1/4 medlemmene møter. Av styret må minst tre være til stede.10. Regnskapet skal fremlegges på generalforsamlingen i revidert stand.Generalforsamlingen har å gi regnskapet decharge. 11. Styret har å føre protokoll over alt som foregår innen laget. Denne protokoll skal fremlegges på generalforsamlingen, om ønskelig oppleses av formann eller sekretær. 12. Pokalskyttere som skal representere laget ved pokalskyting i Samlaget skal uttas av styret. Styret kan som sådant bestemme om ekstraskyting skal foregå. 13. Styret har å bestemme hvor skyting skal foregå og til hvilken tid skyting skal foregå.14. Styret har å påse at skytingen foregår etter de bestemte regler og å påpeke feil ved skytingen. Styret kan suspendere skyttere som ikke retter seg etter styrets anvisning. 15. Styret har å sette opp program for skytingen. Videre kan styret bestemme om det skal avholdes sommer- eller vinterkretsstevner, eller om det skal innbys andre institusjoner til kappestrid i skyting.

16. Styret kan også bestemme om annen sport skal foregå innen laget, såsom skiløp, orienteringsløp, kappgang, billøp o. a. med eller uten skyting. 17. Samlagsstevner må bestemmes av generalforsamlingen om slike skal avholdes.18. Årlig generalforsamling avholdes hvert år innen mars måneds utgang. Ekstraordinær generalforsamling kan avholdes hvis styret finner det nødvendig eller om minst halvdelen av medlemmene forlanger det. I alle tilfelle må det gjøres kjent minst 8 dager i forveien. 19. Pokalregler, respitt m. v. bestemmes av generalforsamlingen.Disse regler er vedtatt på generalforsamling 12. mai 1935.

4


Styret i 1935: Johs. Paulsrud, Erling Lund, Eivind Ruud, Johs. Thiis, S. Gangnes

I 1937 ble det på årsmøtet nedsatt en banekomite med 3 medlemmer: Eivind Rud, Johs. Paulsrud og Sigurd Gangnæs. Komiteen satte seg raskt i sving med sitt arbeid, og alt en måned senere forelå det for styret et forslag til leiekontrakt med Almar Titterud som var interessert i skytterlaget. Banekomiteer har vært valgt på årsmøtene. Den er valgt blant erfarende skyttere som også har erfaring fra andre steder.Oppgavene har vært å rette opp feil og mangler som har oppstått samt å sikre at de til enhver tid gjeldene sikkerhetsbestemmelser blir oppfylt. Arbeidet i komiteen er benevnt som krevende.Årsmøtet valgte også en restauratør som skulle besørge de nødvendige innkjøp til stevner og fester. I protokollene fra før krigen er det stadig nevnt innkjøp av øl. Etter krigen er det ikke nevnt øl-innkjøp.Det har ikke forekommet uhell på banen som skyldes alkohol, men det er nevnt at en person har blitt bortvist fra banen fordi han var full. I protokollen står det at han for all framtid ble nektet adgang til Degernes Skytterlags bane, og at han var gjort kjent med det.

I 1937 sendte Østfold Skyttersamlag brev til alle lag med en hemmelig beskjed om kjøp av gevær med statsstøtte."Av forskjellige grunner som det ikke er nødvendig å komme inn på her, skal jeg gjøre oppmerksom på at det vil være klokt så vel for laget som for de enkelte medlemmer, snarest mulig å skaffe seg alle de patroner og den løsammunisjon som det er mulig å få tak i. Men dette må skje på en forståelsesfull måte. Ingen panikkstemning." Ante skyttersamlaget hva som skulle komme? I 1939 ble følgende protokollført: «Det henstilles til red. Håje i Lokalposten om at han må innta referater fra Skytterlaget mer konsist enn hittil»Styremøte den 3.4.1940 besluttet å igangsette beredskapsøvelse i Bøndenes Hus mot at Degernes Ungdomslag stiller seg velvillig. Løitnant Myhre Os har stillet seg velvillig til å instruere.SÅ KOM 9. APRIL 1940Tyskernes ankomst førte til at det ble stopp på all rifleskyting. Mange av medlemmene meldte seg frivillig for å forsvare landet mot inntrengerne. Noen kom fort hjem her i Østfold, og noen ble internert i Sverige. Kort tid etter okkupasjonen kom det ordre fra tyskerne om at alle våpen skulle leveres inn til Lensmannen. De som ikke leverte, ville bli skutt. I første omgang gjaldt ordren rifler, men senere kom det ordre om at også hagler skulle leveres. Formannen i laget Sigurd Gangnæs ble oppringt av lensmannen og pålagt ansvaret. Han avviste kravet og brant alle papirer som gjaldt registrerte eiere av rifler.

5


Storarrangement i Degernes i 1938 til inntekt for Skytterhus.En idrettsbegivenhet som det fortsatt går frasagn om er Den Store Match mellom Degernes Herredstyre og Degernes Skytterlags Old Boys som gikk av stabelen lørdag den 16.7.-38 kl. 8. dvs. etter melketid (!)Dommer var Peder Harlem.Degernes Idrettslag stilte fotballbanen gratis til disposisjon.Billettpriser: 50 øre for voksne, 10 øre for barn.Bruttoinntekten fra kampen ble kr. 315,63, og skytterlaget satt igjen med kr. 285,- etter at fotballspillerne hadde fått en flaske øl hver.Det var 800 mennesker til stede og det var tilløp til trafikk-vanskeligheter. Stemningen var hele tiden den beste. Er dette det største arrangement i Degernes noensinne?Det er senere uttalt at det ble et skuespill av en annen verden.

Fotballspillerne virket litt stive i starten, men etterhvert kviknet de til. Det forekom mange bomspark, men det også kom seg etterhvert. Dommeren sørget hele tiden for å holde den beste tukt.Overraskende nok kom Herredstyret først til hektene, og den relativt spreke bankassistent og viseordfører Johs. Storeheier scoret med et kraftspark.Etter 1.omgang ledet altså Herredstyret 1-0.

I 2.omgang kom Skytterlaget farlig igjen. Herredstyrets målvakt ble utsatt for et voldsomt bombardement fra Skytterlagets tunge artilleri, og to mål ble satt inn. Dette hensatte Herredsstyret i et voldsomt kamphumør, og Skytterlaget fikk ikke inn flere mål.Ingen spiller ble mer skadd enn at han selv gikk oppreist av banen.Kampresultat: 2-1 til Skytterlaget.

Skytterhus.På årsmøte den 13.2.1938 fikk komiteen som hadde ansvaret for å bygge banen også i oppdrag å sørge for at de nødvendige hus på banen ble oppført.Komiteen opprettet en innsamlingskomite for gratis tømmer, som fikk hver sin rode. Framkjøring og sagarbeid var dugnad. Albert Skarpholt påtok seg oppdraget som arkitekt og byggmester. Det ble opptatt et lån på kr.1500,- i Rakkestad Sparebank, men da måtte tidligere lån innfris.

Inntekten fra den legendariske fotballkampen var også til god hjelp. Ref. forrige avsnitt. Skytterhuset ble på 6x9 m , og en wc ble også bygget.Regnskapet viser: Skytterhus: kr.1446,19. Inventar: kr.150,-. Wc: kr.13,80. ( 23 t a' 60 øre)Den 21.8.1938 ble det arrangert innvielsesfest for huset med skyting på 100 m. 80 personer hadde møtt fram, og 15 deltok på skytingen. Ved starten av innvielsesfesten ble fedrelandssangen sunget og 3x3 hurra fikk fam. Almar Titterud for deres velvillighet og hjelp.Sitat fra protokoll: Skytterhuset vil kunne utlånes til foreninger. Stedet egner seg særlig som utfluktssted i sommertiden da det har en mer enn alminnelig vakker beliggenhet. Protokollen viser at sangkor, elglag m. fl. har benyttet huset flittig til sine sammenkomster og fester. Styret utferdiget regler for utleie av lokalene

At det kunne gå litt vel livlig for seg viser denne henstillingen fra lagets «spissbur»: 6


«Hvis noe av den oppdrukne mjød skal ofres til guden Tor, skal dette foregå på den plass som er anvist 5 skritt fra Hallens nordvestre hjørne.»

Under krigen var det et yndet sted for både unge og gamle.17.mai ble da feiret der. Interessen for skyting forsvant ikke med dette. Det var lov å skyte med luftgevær og laget anskaffet 2 stk. Det ble arrangert turer med innlagt skyting til forskjellige steder rundt i bygda, til Hellerseter, Lannemseter og løytnant Braatens hytte ved Stiksvann. Deltagelsen var stor.Under okkupasjonen ble styremøter og årsmøter avholdt som vanlig.

Fra Årsmøte 1943: Sitat: Sak 3. Ang. utlån av lagets telefonapparater: Pga. situasjonen kan ikke nye telefonapparater skaffes, og det har vært run på apparater. Det er kun 3 apparater som er brukelige. De har vært utlånt til Telefonselskapet, som igjen har lånt de ut videre. For at laget skal ha greie på hvor apparatene forefinnes, besluttedes at leie av apparatene må betales med kr. 5,- årlig. De må ikke bortleies til andre enn lagets medlemmer. De som leier har ansvar for apparatene og må, når laget forlanger det, bringes tilbake da laget selv ikke disponerer de helt.Styremøte den 7.7.1945 gir beskjed til de som har lånt telefoner om straks å levere de tilbake.

Etter kapituleringen 8.5.1945 kom det krav fra skytterorganisasjonene om at alle NS- medlemmer, «stripete» osv. måtte strykes som medlemmer, og ikke noen gang gis anledning til å tegne nytt medlemskap.

Det ble dårlig med rifleskyting rett etter krigen, men etterhvert fikk laget utlån fra hæren, -og senere anledning til å kjøpe billige rifler.Laget var nå naturlig nok dominert av eldre skyttere. Selv om yngre viste interesse, tarrekrutteringsprosessen tid. Nye tiltak ble forsøkt. I det stille var det også et møtested for hjemmefronten. Fra sommeren 1945 og utover ble Skytterhuset benyttet som tidligere, Skytterne var trofaste motstedet, likeledes elglag og andre som ønsket å arrangere et festlig lag.Etterhvert gjorde tidens tann seg gjeldende, og populariteten sank.Noen forsøkte å få opp populariteten igjen.I perioden 1974- 77 fikk skytterhuset nye ytterdører, vinduer mot syd, og ny kledning mot øst, syd og vest. Samtidig ble det isolert. Ny ovn ble montert.I 1980 kom det forslag om å bygge veranda på sydsiden, og i 1982 ble det innkjøpt 40 nye stoler.

Bane ved BlytjernPå Lagets årsmøte den 7.3.1937 ble det nedsatt en banekomite. Allerede den 7.4. ble styret forelagt forslag til leiekontrakt med Almar Titterud på leie av banegrunn. Området lå gunstig til nær Nordre Blytjern. Det var gangsti hertil fra Lund, kanskje også til bruk for sykkel. Adkomst måtte sikres. Det forelå et forslag til overenskomst med Hans O. Lilleheier om ca. en km. lang veg til banen over hans eiendom.Veiarbeidet viste seg å bli krevende. Arbeidet her måtte nesten gå parallelt med arbeidet med banen.Det måtte også demmes opp en dam for renvann, og lages en fylling. Det aller meste av arbeidet var «hånd-arbeid» Det krevde sin mann!Laget vedtok å oppta lån i Rakkestad Sparebank: kr.200,-Så snart nødvendige dokumenter var i orden, og telen var gått av jorden, startet et betydelig dugnadsarbeid med den nye banen, - som historien viser at nesten ingen ende ville ta!

Forskansning av vollen var første oppgave. Murene måtte dypt ned for å unngå frost. I bunnen var bredden 1,5 m, og skrådde jevnt oppover. Selv om det ble gravd utløp, var vannet en plage.

7


Den første meteren ble støpt i vann. Oppfylling av jord ble gjort for å dempe kulenedslag. Det var hastverk. Banen skulle være brukbar 1.juni.!Det ble knapt med penger, og det ble søkt Degernes kommune om et bidrag på kr. 100,- Banen ble bygd for 6 skiver på 300 m og 3 på 100 m. Skivestativene som ble satt opp ble produsert hos Brødrene. Lillerud’s Trevarefabrikk, Telefoner ble montert. Senere ble det en utvidelse til 10 skiver på 300 m.

Veien ble holdt vedlike så langt det var mulig.Årsmøter og styremøter ble holdt som vanlig. Årskontingent ble innført med kr. 1,- pr. år.Under krigen fikk laget bidrag til baneleie og bidrag til hver skytter.Perioden 1940/- 45 ønsket Wermacht å leie banen, men av en eller annen grunn var banen på den tiden ubrukelig.Laget ble nektet å dele ut skyttermerke med norsk flagg og våpen. De trofeene laget hadde skutt seg til ble delt ut til medlemmene, og pengene som kom inn ble brukt til å betale renter og avdrag på lån. Formannen hadde jevnlig kontakt med formannen i Samlaget, og Degernes Skytterlag var visstnok det eneste laget i Østfold som sendte inn sine beretninger. Tre av medlemmene i laget var i tysk fangenskap, Hans Titterud og Kristian Strand på Grini og Harald Løken i Tyskland.

Festlige sammenkomster utenfor Skytterhusets fire vegger.Som før nevnt ble skytterstevner gjerne avsluttet med fester.I protokoll fra 1934 ble det nevnt at Degernes Musikkforening har spilt gratis ved enkelte anledninger og at Degernes ungdomslag har vært imøtekommende.Den 10.6.1934 var det et stevne sammen med Rakkestad skytterlag hvortil Rakkestad Bondeungdomslag og Degernes Ungdomslag var invitert. Det ble satt opp 3-mannslag.Et arrangement som det ennå går frasagn om er «Den store match mellom Degernes Herredsstyre og Degernes Skytterlag» Fotballkampen foregikk på Degernes Idrettslags bane lørdag den 16.7.-38 kl. 20.oo. (Ref tidl. Avsnitt)Årsmøte den 23.2.1941 foreslo å arrangere skitur for medlemmer med damer til Lannemsætre eller Laksehytta den 9.mars. Møtested: Skytterhuset. De ytre medlemmer møter ved Sandbæk sag kl.12.30.

Det ble også foreslått å arrangere fjelltur til «Messa» ved Stiksvann fra lørdag 21 til søndag 22.juni.Vi møtes ved Holtetjern, ror til Fjelleseter og går derfra. Fiskeredskap, mat, spiseredskap medtaes, samt telt for de som sådant har.Årsoversikt 1942 viser at det har vært en utflukt til Lundheim hvor det har vært 4 skytinger medluftgevær.Protokollført den 13.7.1944: Felles komitémøte med sangforeningen: Sak: Fellestur med overnatting den 22.7. Teltleir og skyting. Lannemsætre leies til formålet.

1945 til 1990FORMANNENS TALE PÅ ÅRSMØTET ETTER FRIGJØRINGEN"Tyskerne og dermed N. S. kapitulerte 8. mai 1945 og vi var igjen herrer i eget hus. Det har kommet

8


krav fra skytterorganisasjonene om at alle NS-medlemmer, stripete osv. må strykes som medlemmer og ikke gis adgang til igjen å få medlemskap. Dette medførte at vi måtte gå til noen suppleringsvalg.

Styret har også dette år etter beste evne under press av de rådende forhold styrt laget. NSUF søkte om å få holde sin sommerleir på skytterhuset, godt dette ble nektet. Vi har i strid med bestemmelser avholdt skytinger hvert år under okkupasjonen. Nå kan medlemmene uttale seg om vårt arbeid og kritisere, men det må bli etter de da eksisterende forhold.

Det har vært rettet kritikk mot laget for passivitet omkring 9. april 1940. Jeg kan ikke se annet enn at vi vinteren 1940 forberedte oss på forsvar, det var da en febrilsk virksomhet i laget. Da vi ikke fikk noen spesiell oppgave etter 9. april måtte alle medlemmene til oppsatt tid i det militære. Når begivenhetene tok den vending det tok, skyldes det ikke Degernes Skytterlag. Å begynne en geriljakrig på det tidspunktet fant ikke jeg riktig. Selv nå kan vel ingen påstå at det hadde vært riktig av de gjenværende skyttere å begynne for seg selv. Det er nok så at det kunne meldt seg flere frivillige, men vi så jo at det ble et rot med dem som var innkalt. Jeg var i hvert fall klar over hvilken vending det ville ta. Hadde det kommet ordentlig hjelp utenfra, og Sverige hadde stilt seg annerledes, ville nok skyttere fra Degernes vært å finne i de fremste rekker i Nord-Norge. Jeg nevner dette fordi jeg av Quislinger og profitører har hørt at vi er kritiserte, så det burde kanskje styrke vår stilling. Styret har avgitt uttalelser angående 23 personer som har søkt om bæretillatelser for jaktvåpen. Videre har vi fått 8 Krag-rifler fra det militære. Vi venter nå hver dag å få melding om hvor mange som kan få igjen sine våpen som de leverte til tyskerne under krigen. Skytterhuset har vært utlånt til Hjemmefronten.«Nå har vi gamle ridd stormen av, så nå står det til de unge å overta»

I 1948 ble det besluttet å oppsette flaggstang og innkjøpe flagg. Det ble effektuert i 1950.Årsmøte 1951 henstilte til lokalpressen å ta inn mere stoff om skyting og ihvertfall at skyting som i særdeleshet er god, burde bli nevnt i pressen!I 1952 heves medlemskontingenten fra kr.1,00 til kr.2,00 pr. år.I 1952 mottok laget erstatning fra HV: kr. 3900,- for ødeleggelse av skiver, skivestativer m.m. Samt for skog som er ødelagt ved skytingen HV har arrangert på lagets bane. Det var især skyting som ble arrangert som stridsskyting hvor det var maskingevær med, som sprutet meget kuler bortigjennom skogen og har gjort at tømmeret ikke kan skjæres pga. kuler som sitter i trærne. Laget gir Almar Titterud kr.1200,- som erstatning for ødelagt skog.I 1955 ble det besluttet at skyttere som har fått utlånt gevær fra Degernes Skytterlag forplikter seg til å skyte minst 60 skudd pr. år Det garanterer at våpenet blir behandlet på forsvarlig måte.I 1958 kom det forespørsel fra Halden skytterlag om leie av banen, da de var oppsagt på sin bane. En samarbeidskontrakt ble opprettet og samarbeidet varte til 1963.

Tidlig på 1960-tallet ble det søkt om å bruke gym-salen på Kirkeng skole til miniatyrskyting. Det ble avslått pga. at ventilasjonsanlegget ikke var godt nok.I 1961 er Solfrid Lilleheier nevnt som kvinnelig skytter.

9


I 1964 er det protokollført at bestemmelsen om elgprøver har gitt laget endel ekstraarbeid.

Styret anno 1965 Alf Vestby, Herman Lund, Rolf Sandklev, Klaus Førrisdal, Kåre Kristiansen

I 1967 ble 3 mann oppnevnt til å danne en miniatyrgruppe.1 1972 er den første kvinnelige skytteren nevnt, Solfrid Lilleheier, og det ble besluttet å kjøpe inn 5 stk. hørselvern av middels god type.Samme år kom en uformell henvendelse fra Rakkestad Skytterlag ang. mulighet for sammenslåing av de to skytterlag. Den 13. oktober møttes styrene for å drøfte saken seriøst. Rakkestad skytterlag har kontrakt på Aastorp til 1995 og Degernes skytterlag fram til 2021. Enighet om at eventuell sammenslutning ville være en langsiktig og tidkrevende affære. Det ble enighet om at de nåværende baner skulle opprettholdes.I 1977 var det et møte med 3 repr. Fra Rakkestad kommune og 3 repr. fra Rakkestad Skytterlag ang. felles bane. Degernes Skytterlag uttalte: « Lite heldig med felles bane pga. avstander.»I 1979 anmodet viltnemda om feltskyting for elgjegere.

I 1980 kom det forespørsel fra Rakkestad Skytterlag om hjelp til å arrangere 120-års jubileumsstevne – feltstevne. Enighet om å yte hjelp.I 1981 ble det bokført at Degernes Skytterlag hadde gitt bistand til Rakkestad Skytterlag med 14 dagsverk.I 1982 fikk laget forespørsel om å arrangere Viken II- stevne. Dette stevnet har et deltakerantall opp mot 500 skyttere og det vil kreve 80 til 100 funksjonærer. Laget måtte avslå. Makter ikke oppgaven.I 1984 ble skytteren Grethe Vestby nevnt.I 1985 ble medaljesamlingen til Ole M. Grimsrud utstilt på Bygdedagen i Lillerudlunden.I 1986 er det protokollført at Ragna og Hans Titterud ønsket å overdra vederlagsfritt banen, + 3 mål tomt øremerket parkeringsplass, til skytterlaget vederlagsfritt.I 1989 ble medlemskontingent-innbetalingsblankett utsendt med post for første gang.Ungdomsgruppa ønsket seg overtrekks drakt.

Miniatyrskytebane / Innendørsbane

10


Den første miniatyrskytebane ble en realitet da laget leide et rom i kjelleren i Degernes Kafe. Her ble det drevet instruksjon for øvde og uøvde vinterstid. Sikkerhetsbestemmelser og våpenstell var i fokus.Rommet ble den gang brukt til lastebilgarasje og lager. I 1964 kom en henvendelse fra Degernes Idrettslag om fellessøknad om tippemidler til DIL's klubbhus. Den påtenkte gymsal måtte også kunne brukes til miniatyrskyting. Det ble ikke realisert. I 1967 ble kjellerrommet/garasjen ombygget til smørehall, men det ble fortsatt skutt der.En Årsmelding viser at det hadde vært skyting 15 kvelder. Det foregikk i Bøndernes Hus. Skytterne sto på scena og skjøt ned mot veggen ved inngangsdøra.. Der sto kulefangene som ellers ble oppbevart i gangen. 6 personer, barn og voksne felles, kunne skyte om gangen. Det store bordet på kjøkkenet ble brukt som kontor. Årsmøtet kom med forslag om å bygge miniatyrhall. Ting tar tid.I 1976 var Bøndernes Hus under ombygging, og årsmøte besluttet å gå i forhandlinger med Degernes Bygdeungdomslag om å bygge miniatyrhall i underetasjen. Den 10.6.-76 ble det inngått avtale hvor det står: Degernes Bygdeungdomslag gir Degernes Skytterlag rett til å bygge miniatyrhall under Bøndernes Hus, 144/9, Degernes. Degernes Skytterlag betaler merutgiftene ved å anlegge kjeller og innredning under nybygget iflg. bygge avtale, og er ansvarlige for at miniatyrhallen blir bygget på en slik måte at den blir sikkerhetsmessig godkjent.

Hvis Degernes Skytterlag oppløses tilfaller miniatyrhallen Degernes Bygdeungdomslag uten vederlag for nedlagt kostnad. Opphører Degernes Bygdeungdomslag, og Bøndernes hus får ny eier, skal Degernes Skytterlag ha de samme rettigheter som før. Avtalens gyldighet er 80 år. Det er også flere underpunkter i avtalen. Den ble Dagbokført hos sorenskriveren den 15.9.- 76. DFS var nå blitt likestilt med Norges Idrettsforbund, og det ga mulighet til å søke STUI -midler. Finansieringen ble ordnet ved byggelån i Rakkestad Sparebank mot pant i Skytterhuset og styremedlemmene måtte kausjonere. Tilskudd kr.16000,- kom fra Rakkestad kommune. 800 dugnadstimer er brukt på Miniatyrhallen STUI – midler ble innvilget med kr.15000.-. Denne Miniatyrhallen er antagelig den første i sitt slag som fikk STUI-midler.I april 1978 ble hallen besiktiget av politiet og funnet i orden.Årsmøtet i 1978 opprettet en egen Miniatyrgruppe.

Årsmøtet i 1978 opprettet en egen Ungdomsgruppe.Da ungdomsgruppa startet opp var grensa nedad 10 årMini-rekrutt: 10 -13 årRekrutt: 14 -15 årJunior: 16 -17 år Klasseinndelingen for de unge har endret seg med åra.Miniatyrhallen ble tatt i bruk den 14.11.1978. Direktoratet oppfordret til å satse på ungdom. Årsmøtet i 1978 besluttet enstemmig å endre Miniatyrgruppa til en Ungdomsgruppe og en Miniatyrgruppe som skulle stå «skulder ved skulder» De valgte styre hver for seg, og besluttet at ungdomsgruppa skulle skyte på tirsdager og miniatyrgruppa på torsdager. Både Rakkestad pistolklubb og Rakkestad Skytterlag etablerte et leieforhold i miniatyrhallen, og snart var banen i bruk 5 kvelder i uka.

Det ble endringer ang. eierforholdet i Bøndernes Hus, og ny kontrakt ble skrevet med Samfunnshuset Bøndernes Hus a/l. Den vesentlige endringen lyder: Hvis Degernes Skytterlag

11


oppløses, trer Rakkestad kommune inn i leieforholdet på samme betingelser. Denne endrings-kontrakten er Dagboksført hos sorenskriveren den 26.3.-79.Som vederlag for fyring i miniatyrhallen perioden -79/-83 påtok skytterlaget seg riving og bortkjøring av det gamle uthuset ved Bøndernes Hus.

ElgskytebaneDegernes skytterlag var muligens det første laget som fikk bane for skyting på løpende elg.Det skjedde i 1950. Banen lå på Titterud. Etterhvert vokste skogen opp, og flytting ble nødvendig.Djuptjern ble neste tilholdssted. Her ble det skutt tvers over tjernet, inn i åsen ved Lilleheier-hytta. År 1964 ble det flytting til Holtetjern. Her var det høvelig terreng, pene omgivelser og lett adkomst. Trekket var nok et lite «Reodor Felgen» anlegg, med wirer rundt lastebilfelger, og montert slik at elgfiguren dukket opp sydfra bak ei stor svartor. Banen benevnes som permanent, med skiveanlegg, løpende og selvanvisende elgfigur.Banen ble svært populær, med mange skyttere og mange publikummere. En gang skjøt en av deltagerne wiren kutt av, og pappfiguren havnet i vannet. En av de ansvarlige «rev av» seg klærne og stupte uti splitter naken. Han berget pappfiguren til lands, og etter litt «reparasjon» ble det klart til skyting igjen. Bror til den som skjør av wiren skulle også skyte, - og skjøt av wiren! Det ble ikke mere skyting den dagen. Banen ble brukt ca. 2 helger hver høst. Det var oppsatt Vandrepremie for elgskyting her.I 1972 måtte søndre trinse til elgtrekket flyttes høyere opp pga. stupetårn. I 1973 var Rakkestad Skytterlag uten bane for storviltprøver. Det ble satt opp statutter for samarbeid om prøvene.I 1978 fikk laget oppsigelse ved Holtetjern, da Rakkestad kommune ville reservere stedet til bade-plass og stupebrettet ville bli liggende i skuddlinjen.Mens banen ved Holtetjern var i bruk, ble det også skutt til storviltprøve på Blytjernbanen, men her kun på skiver fram til 1980.I 1971 – 72 ble det skivetrekk på Blytjernbanen.Det kom forskrift fra direktoratet om bruk av reinsdyrsimle-figur. Fra ca. 1980 var reinsdyrsimle på plass på Blytjernbanen

Banens forfall og vekst.I 1971 var banen i en miserabel forfatning. Det var ønskelig å utbedre standplassen og få et overbygg over den. Utbedring på skivevollen på 300m var nødvendig. Det ble søkt om midler fra

12


Rakkestad kommune, Skyttervesenet og Heimevernet.I 1973 var strømmen framme ved Skytterhuset. Arbeidet med linja var utført på dugnad, og en mannfra Elverket fulgte med dugnadsgjengen.

100 m banen ble utvidet til 6 tvilling skiver og det ble montert skivetrekk.

I 1974 ble det satt opp nye skivestativer med fundament på 300m. Flaggstang står ferdig den 8.6.I 1979 var det mangler med sikkerheten, og styret ble pålagt å stenge 300 m banen. Lensmannen krever ny instruks for ytre sikkerhet.Etter at div. pålegg var utbedret var det den 23.5.1980 befaring for godkjenning.Frammøtte: Politimester B. Westerdahl, Sarpsborg, , Lensmann O.T. Loga, Rakkestad ogOberstløytnant Solberg, Fredrikstad. Banen ble ihht justisdepartementets forskrifter av 20.10.-77 ang. kulefangere, sikkerhetsmessig godkjent. Instrukser for banen av 9.4.-80 måtte etterleves.I 1988 hadde telen tatt den eldste del av forstøtningsmuren nærmest skivene. Det ble mye arbeid med dette.

Festlige sammenkomster rundt 1970.Det gikk mange år og det ble en annen tid, før det igjen ble nevnt noe om festlige sammenkomster.Rakkestad Herredshus ble bygget med festsal, og her kunne bygdas foreninger søke om å arrangere dansefester.Skytterlaget var også festarrangør her. I 1972 ble det arrangert fest i mai og i september. Til den første ble det innhentet musikk fra Sverige, «Kurt Jerry's» og på den neste spilte «Polka Dots» Innbydelseskort ble trykket hos Elverhøy Trykkeri.Årsmøtet uttalte at det var positivt med fester, det ga gode inntekter og det skulle fortsatt søkes om fester.I 1973 ble det en fest i mai hvor «Peos» fra Sverige spilte og en i november med «Silver Stars» fra Sarpsborg. Innbydelseskort som før, og drøyt 300 betalende.I 1974 var det en fest hvor «Jan Ivars» fra Fredrikstad spilte. Billettprisen var kr.20,- og 420 betalte. I mars i 1975 spilte «Åge's sekstett». Her var det 200 betalende.Det «store» i Rakkestad på den tiden var 2.juledags-festen. Den ble tildelt foreningene etter tur og Skytterlaget ble tildelt den i 1977. «Silver Stars» fra Sarpsborg spilte. Overskudd: kr.11.300,- !I protokollene nevnes det ikke om flere fester i Rakkestad Herredshus i regi av Degernes Skytterlag.

SkytterstevnerDen 20.8.1954 ble det arrangert Pokal- og uttagingsstevne for samlaget, bane. 70 skyttere deltokDen 14.8.1955 skulle det arrangeres 40-års jubileums-stevne, bane. Det ble utsatt pga. brannfare til

13


8.7.1956. Da møtte 64 skyttere.Den 11.3.1962 ble det arrangert Vinterkretsstevne på Søndre Skammelsrud. År 1964 var elgskytebanen ved Holtetjern ny, og her ble det avholdt kretsstevne.Den 4.4.1965 ble det arrangert 50-årsjubileumsstevne i felt ved Skammelsrud. 196 skyttere deltok.Den 6.3.1969 ble det arrangert Samlagsstevne, felt, ved Vestby – Kirkeng. 219 skyttere deltokDen 24.1.1971 ble det arrangert Åpent feltstevne ved Vestby – Kirkeng.Den 26.1.1975 ble det arrangert 60-årsjubileumsstevne ved Heller - Kirkeng. 224 skyttere deltok.Den 23.1.1977 ble det arrangert Samlagsstevne rekrutt/junior, felt, ved Skammelsrud. 58 skytteredeltok.I januar 1981 ble det for første gang arrangert innendørsstevne, 15m. Siden er det arrangert hvert år i november/desemberDen 7.3.1981 ble det arrangert Samlagsstevne rekrutt/junior, felt, ved Skammelsrud. 64 skyttere deltok.Den 27.6.1982 arrangertes Nationens landsskyting og Organisasjonsmedaljene. 179 skyttere.År 1984:ble det arrangert Kretsstevne ved Paulsrud - Gammelsrud – Heller.År 1984 ble det arrangert stevne i Miniatyrhallen. 149 skyttere fra Follo og Østfold skyttersamlag deltok.Den 16.6.1985 arrangertes Nationens landsskyting og Organisasjonsmedaljene. 161 skyttere.Den 9.3.1986 ble det arrangert Samlagsstevne, felt, alle klasser, ved Heller- Gammelsrud og Skammelsrud. 193 skyttere deltok. 60 funksjonærer var i aktivitet på stevnedagenDen 4.6.1990, 2.pinsedag, ble det arrangert 75-årsjubileumsstevne. 213 skyttere deltok. Reportasje i Radio Rakkestad v/ Øyvind Kristiansen

STYRET ved 75 års jubileet 1990:Bak fra venstre: Formann ungdomsgruppa: Eivind Lund Kasserer: Per Vestby, Styremedlem: Fredrik Orud,Foran fra venstreStyremedlem: Ole Bruncell, Formann: Jan Vestby, Styremedlem: Johan Heller

1990 til 2015

Degernes Skytterlag's Velgjørere: Ragna og Hans Titterud.

14


I 1937 ble det opprettet en leiekontrakt på banearealet med Hans Titteruds far, Almar Titterud, som var eier av Titterud. I 1984 ble Hans Titterud eier av gården.I anledning lagets 70-års jubileum i 1985 mottok laget Gavebrev signert Hans og Ragna Titterud.Sitat: I anledning at Degernes Skytterlag har 70-års jubileum, er det våres ønske å gi skytterlaget som gave den tomt som skytterlaget har disponert siden 1937.Hans Titterud hadde også tegnet en skisse hvor det framgikk hvordan de tenkte seg arealet utnyttet.Da Hans Titterud døde, ble Ragna sittende i uskiftet bo.Da hun døde i 1995 og boet ble oppgjort, mottok Degernes Skytterlag en testamentarisk gave fra Hans Titterud, der han ga sin del av boet til Degernes Skytterlag. Dette besto av halvparten av landbrukseiendommen Titterud og halvpart av det øvrige bo. Hele eiendommen ble solgt, men skytterlaget fikk fradelt et naturlig areal rundt skyte anlegget som innbefattet ca. 30 da. dyrket mark og 25 da. skog. Kjøpesummen for dette ble betalt av de pengene laget fikk i arv. Parsellen fikk betegnelsen gnr. 151 bnr. 6 Degernes Skytterlag står tilbake i dyp ærbødighet og takknemlighet.

Ekstraordinært årsmøteEkstraordinært årsmøte i 1994 vedtok ombygging av standplass 100 m og 300 m. I 1997 fikk laget kjøpt jordet og omkringliggende skogområde fra boet etter Ragna og Hans Titterud, til sammen ca. 55 mål. Med signert avtale ble jordet bortleid til bonden som leier jorda på Titterud. Han skal betale gjeldende leie pr. da. Det er ikke anledning til å ha beitedyr på eiendommen, men han har jaktrett der. Det har vært kontinuerlig utbygging av banen i alle år.

Høsten 1999 ble den gamle standplassen jevnet med jorden.

Taket på den gamle standplassen hadde sett bedre dager Et større arbeid med bygging av moderne og støydempet standplass ble igangsatt.

Jan Hystad startet arbeidet med å skyte ut ca.1000 kubikkmeter fjell, etter at gammel standplass var fjernet.

15


Standplassen til 100 m ble skutt ned i fjellet..

Det er mange vinkler, eller hjørner, på nybygget.Årsak: Skytterne skal ha sikt rett fram fra standplass til de forskjellige hold

16


Det ble støpt tak over som ble en stor platting hvor man via vinduer i veggen over standplass ser inn til skivetrekket. Et populært sted for besøkende ved skytingene når skivetrekket er i bruk.

Jan Kolbjørnsvik byggansvarlig, lager støydemping på 100m, - mens Bjørn Vidar Gjerstad kobbler kabel.Dette tiltaket, og mye isolasjon innvendig i standplass-bygningene har betydd utrolig mye for støyskjermingen.

Årsmøte 2007 innså at det var uråd å få sluttført byggingen av banen bare ved dugnadsinnsats.Vedtak: Arbeid på skytebanen hverdager mellom kl.7.00 og 16.00 lønnes med kr. 100,-+ mva. pr.t. Standplass og kontor ble ferdigstilt i 2008. Anlegget er på 600 kvm og har kostet skytterlaget 700.000 kr. Dessuten er det brukt minst 5000 dugnadstimer.

Pris pr. dugnadstime beregnes til kr.42,- Det har vært til stor hjelp at medlemmer og andre har støttet opp med gaver som grus, tømmer og forskjellige byggematerialer, og at Degernes landbrukslag har gitt gode rabatter på byggevarer.For få år siden ble det investert i elektroniske skiver på 100 m. Ved ungdomsskyting og stevner brukes kun disse.I 2014 ble det mottatt politigodkjenning for hele banen, samt forhåndsgodkjenning for planlagt felthurtigbane.

Baneanlegget er i jubileumsåret utstyrt med skivetrekk (for storviltprøve-skyttere), 6 elektroniske skiver på 100 m, 10 elektroniske på 200 m og manuell anvisning på 300 m, samt felthurtigbane.

17


Hele anlegget framstår som et praktanlegg i et naturskjønt område.

Til og med en mengde fuglekasser finnes rundt om i trærne, - dette for å begrense insektplage,- men fuglelivet er også til stor glede.

Baneanlegget sett fra syd.

Tilgangen på drikkevann.Tilgangen på nok vann og godt vann var et problem – selv om beliggenheten er ved Blytjernet!

18


1994 fant man vannkilde ved skytterhuset ved hjelp av Helge Aasen og Gunnar Jakobsen. Dessverre ble ikke dette prosjektet noen suksess.I 2010 ble det boret etter vann. Godt vann. Det ble en ekstra kostnad. Budsjettert 37.000,-.

En god gammel utedo holdt ikke lenger tidens krav, og ny ble bygget.

I 2004 ble det mottatt sofaer, stoler, bord + servise til 50 personer fra HV. Dette måtte fjernes fra Kirkelund skole hvor HV hadde hatt tilhold i en rekke år. Det ble iverksatt en stor «flyttedugnad» hvor huset ble ryddet.Dessuten fikk laget Degernes Herredstyres bord med 12 stoler. Det er lagret hos Gjerstad.

Skytterhuset sommeren 2015.

Etterhvert som skytterbanen ble bygget ut, fikk også huset et sterkt tiltrengt løft.I de senere år har det blitt veranda som foreslått i 1980, og verandaen ved inngangen er byttet ut.Taket er byttet ut, og det er lagt ny takstein. Veggen mot Blytjern, inkludert dør og vindu er nytt, og innvendig er golv, tak og vegger malt.

Storviltprøver på den nye banen.Etter årtusenskiftet ble det utbygging ang. bane for storviltprøve. Den 27.6. 2003 var det kranseskål og den 16.8. Åpningsstevne på ny elektronisk 200 m bane.

19


Den 27.9. mottok laget «Gledeskake» fra Rakkestad Bygdeblad. Den 28.9. ble det arrangert Elgdag med utstillere og aktiviteter.Fra mai til ut september er det trening og oppskyting til vitnemål for storviltjegere en dag i uka. Det møter fram ca. 35 skyttere hver gang. I tillegg til skyteøvelsene hygger de seg med kaffe og vafler og gode jakthistorier. Skyttere som av ulike årsaker ikke lenger kan gå på jakt, benytter også anledningen til å være i miljøet disse kveldene.

Utdrag fra begivenheter fra 1990.I 1990 tegnet laget sin første sponsoravtale: Norsk Iskrem.1992 kom det opp spørsmål om å anskaffe ny fane til 100 års-jubileet, dette ble ikke videreført.1995: Utarbeidet budsjett for bedre økonomistyring. Det ble solgt juletrær for kr. 3500,-År 1995: Jaktfeltstev på Feltskytebane på Lundefjellet hos Per Ole Lunde. Treffet ble avholdt hvert år fram til 2010, bortsett fra år 2003 da det ble avlyst fordi Per Ole Lunde omkom i en ulykke.Det er nevnt at opp til 180 skyttere deltok. Løypa ble også flittig brukt av Ungdomsskytterne.

Fra et av «Jegertreffene» som ble avholdt på Lundefjellet.

År 2010, da det ble avlyst pga. teleløsning og is som gjorde veien uframkommelig.Jaktfeltstevne er ikke blitt tatt opp igjen

1996: Anskaffet bærbar pc. Tilbud om kjøp av andelsbrev i Bøndernes Hus til kr. 1000,- Ett ble kjøpt.År 1999. Medlems topp ble oppnådd ved 182 betalende medlemmer.År 2000 ble det bestemt at alle kursavgifter dekkes av laget, men man må forplikte seg til å jobbe for laget i en avtalt periode.År 2001. Vedtatt at Ole Bruncell får godtgjørelse for «elgskytingsjobben». 249 jegere har dette året tatt storviltprøven.År 2003. Forslag om at Jaktfeltstevnet endrer navn til Jegertreff. Dette ble vedtatt.

År 2004 ble det arrangert Åpent banestevne, og det har blitt arrangert hvert år etter det.I tillegg til alt overstående har laget arrangert sin del av kretsens stevner på felt og bane. Det har som regel vært hvert 4.år for begge.

20


I tillegg har kretsmesterskap 15 m blitt arrangert de senere årene.(15m ble ny gren innen skyttervesenet fra omkring 1990) 3. mai 2015 ble det arrangert 100-års JubileumstevneDet ble produsert jubileums pin til dette stevnet.

Det var 1990 registrert 36 rifler som lagets eiendel. Dette er nå redusert betraktelig, og er per dags dato eier laget 4 stk. Krag Jørgensen og en stk. Kongsbergmauser alle 6,5x55.I tillegg har laget 6 Sauer og 4 Anschuts gevær i cal.22.År 2004: Forslag om å legge ned miniatyrgruppa, som egentlig er treningsskyting for voksne, pga. liten tilslutning. Vedtak: Legges på is. År 2005 selger aksjene - kr. 300.000,- investert. Settes på sparekonto. Resterende 226.000,- blir stående.År 2006: Oppretter i e-postadresse: [email protected]. Denne videresendes til lagets tillitsvalgteÅr 2007 ble avtalen med Lilleheier’s grunn tinglyst År 2009. Leieinntekta på jordet foran skivene er kr. 5000,- pr år.År 2010: Kontroll med våpen ihht § 87 og § 88 i våpenloven. Oversikt levert politiet. Sikkerhetsinnstruks for banen er ok.Laget markedsførte seg med laserbasert skytesimulator på Markens grøde. Laget fikk ny hjemmeside: dfs.no/degernesÅr 2011: Ekstraordinært årsmøte: Sak: Innkjøp av elektronisk 100m samt feltskriver. Sum kr.241.966,-. Styret får fullmakt til innkjøp + omlegging.Kostnadsramme kr.400.000,- STUI-midler må søkes.År 2012. Det bokføres et betydelig underskudd.Årsak: Omsøkte tippemidler ikke mottatt.. Sender ny søknad.År 2013: Tippemidler ankommet. 695 elgjegere har treneskutt. 343 godkjente storviltprøver dette året er registrert.År 2014: Mottatt tippemidler for både elektronikk til 100 m og bygging av felthurtigbane.Dette arbeidet er nå ferdigstilt og felthurtigbanen er nå tilgjengelig for de som måtte ønske

Miniatyrskytebane / InnendørsbaneDet ble utover på 1990 tallet satt større fokus på innemiljøet under skyting i miniatyrhallen.Dette førte nødvendigvis til at det måtte installeres ventilasjonsanlegg med lagt større kapasitet enn den enkle vifta som satt i nordveggen på skytehallen. Det ble utarbeidet forslag til og et anlegg som kunne ivareta utbytting av inneluften 3 ganger i timen som forskriften krevde, samt mulighet for oppvarming og varmegjenvinning.

For å få plass til dette ble det bygget eget ventilasjonsrom på vestsiden av huset.Hallen ble oppgradert med ventilasjonsanlegg i slutten av 1990-tallet.

21


Ivrig dugnadsgjeng i gang med bygging og installasjon av ventilasjonsanlegget.

År 2001 oppsto en vannlekkasje. Den ble ordnet sammen med husstyret i Bøndernes Hus. I denne forbindelse ble veggene forsøkt gjort litt mer «vanntette» samtidig med at det ble satt på glassfiberstrie og malt.

Fortløpende vedlikehold og teknisk oppfølging har Skytterlaget vært nøye med. Det ble tidlig på 2000 tallet installert elektroniske skiver sammen med at bakveggen ble restaurert, og 2010 ble det installert nye kulefang for alle liggendeskyttere. Dette for å redusere støy og forurensing fra «knuste» blykuler.

I jubileumsåret er Miniatyrhallen nymalt, lys og fin. En moderne 15 m bane med 8 elektroniske skiver. Det er også blitt montert visning av skytternes prestasjoner både i kjeller og oppe i gangen. Dette er populært blant foreldrene, som tidligere måtte vente på resultater til skytingen var ferdig. Nå får de løpende resultater skudd for skudd.

22


Det har vært arrangert årlige stevner i miniatyrhallen som har blitt besøkt av 150 – 180 skyttere. MiniatyrgruppaTil Årsmøtet i 2004 kom det forslag om å legge ned miniatyrgruppa pga. liten tilslutning.Vedtak: Legges på is.

Ungdomsgruppa - Satsningsområde i Degernes Skytterlag.Årsmøtet i 1978 opprettet en egen Ungdomsgruppe.Da ungdomsgruppa startet opp var grensa nedad 10 årMini-rekrutt: 10 -13 årRekrutt: 14 -15 årJunior: 16 -17 år Klasseinndelingen for de unge har endret seg med åra.Sommerstid, april – september, skytes det på Blytjernbanen på tirsdagene. Det er godt frammøte. Høst / vinter benyttes Miniatyrhallen på tirsdagene.Miniatyrhallen er blitt et kjærkomment «treffsted» både for skyttere og de som følger skytterne.

Med en så stor gruppe av gode skyttere har Degernes skytterlag hatt mange skyttere med på landsskytterstevnene. Noen av ungdommene har også hevdet seg høyt på resultatlistene under Landsskytterstevnene, og vi kan nevne at Ole-Håkon Heier fikk 3. plass på finfelten i Bodø 1991 som juniorskytter. Dette var til da den beste plassering av ungdomsskytterne i Degernes noensinne. I 1996 under LS i Førde klarte hans søster, Maren-Kristine Heier en sølvplass i klasse eldre rekrutt etter omskyting om førsteplassen. Hun tapte med kun ett innertreff. Hun fikk også "KIF-premien" (sølvarmbånd gitt av Kvinner i Forsvaret) for beste kvinne i rekrutteringsklassene. Maren-Kristine Heier har både før og etter dette hevdet seg med 1, 2, 3, 4 og 5 plass på LS.

23


Hvert år arrangeres premieutdeling med aktiviteter og grilling på Blytjernbanen i juni, og Julefest med premieutdeling og mat i Bøndernes Hus første uka i desember.

Mari Heier har gjennom 20 år vært en solid støtte for Ungdomsgruppa, og innehatt de flesteverv og oppgaver her. Fra premiebordet for skyting gjennom sommersesongen.

Rakkestad og Degernes Brannkasse sponser juleskjea Fra 1990 tallet har skyting om «Juleskjea» på siste trening før jul, vært en tradisjon.Den tilfaller klassevinnerne i Aspirant m/anlegg, Aspirant, Rekrutt, Junior og klasse 1.I tillegg skytes det om Rakkestad og Degernes Brannkasses respittpokal. Denne settes opp hvert år både innendørs og banesesongen. Denne tilfaller den ungdomsskytter som i sesongen har vist størst framgang fra trening til trening.I 2015 er det inngått ny sponsoravtale med Gjensidige hvor det blir satt opp eget notat om hvordan sponsormidlene skal brukes. Det er også innledet samtaler med Marker sparebank om fremtidig sponsoravtale.

I år 2003 forærte Bente Lunde laget 2 nye rekrutt-rifler etter sin mann, Per Ole Lunde's bortgang.De er påsatt en minneplat

24


Ungdomsstyret i Jubileumsåret Leder: Mari Solveig Heier, Medlemmer: Elisabeth Smetana, Steinar Murtnes, Morten Næristorp

25


Hovedstyret i Jubileumsåret: Leder: John M. Heier, Kasserer: Alf Finsth, Sekretær: Espen Glosli, Styremedlem: Jan-Erik Orud Ungdomsleder: Mari Solveig Heier

26


Fra gammelt av var det vanlig med sølvteskjeer som skytterpremier. Så også i Degernes. Så lenge laget holdt til på Vatvedtbanen var sølvskjeer premie.Senere ble det mesterskapsmedaljer i flere valører.Samlaget satte opp pokal, kretsen likedan.Eldre protokoller viser at laget har tatt minst en lagpokal i kretsen.År 1924: Gullsmed Hansens vandrepokal. Vunnet av Olaf Lund i 1935.År 1933; Disponent Harald Thiies pokal, vinterfeltskyting. Vunnet av Erling Nordby i 1961.År 1935: Petterøes pokal, baneskyting. Vunnet av Hermann Lund i 1949.År 1935: Langgårds pokal, baneskyting. Vunnet av Hermann Lund i 1949.År 1936:Tiedemanns pokal, baneskyting. Vunnet av Hermann Lund i 1939.År ? : Thiis vandrepokal. Sitat fra styremøte den 13.2.1941: Pga. den oppståtte situasjon blir Thiis vandrepokal å betrakte som Johs. Paulsruds eiendom. Kretspokalen tilfaller S. Gangnæs for hans innsats for skyttersaken i 20 år.

År 1950: Agna og Hilmar Trindborgs pokal, baneskyting. Vunnet av Rolf Ramstad i 1956.År ?: Degernes Skytterlags pokal, baneskyting Vunnet av Alf Vestby i 1956.År 1962: Erling Nordbys pokal, felt/baneskyting Vunnet av Rolf Sandklev i 1970. År 1965: Halden Skytterlags respittpokal, felt/baneskyting. Må vinnes 4 ganger. Vunnet av Alf Vestby i 1979År 1972: Hagens Krus, felt/baneskyting. Vunnet av Ole Jørgen Bjørnstad i 1977.År 1975: Hagen satte opp Feltpokalen. Den skulle gå i 7 år. Feltskyting. Vunnet av Johan Heller i -81 År 1978: Hagens Krus, felt/bane. Vunnet av Jan Vestby i 1982.År 1982: Lagpokal 3-mannslag ungdomsklassene 15 m stevne. Vunnet av Sarpsborg sk.lag i 1989År 1983: Gavepokalen, feltskyting. Må vinnes 4 ganger.År 1984: Hagens Krus, felt/baneskyting.År 1989: Degernes Skogeierlags gavepokal. Den skulle gå i 6 år. Vunnet av Jan Vestby i 1995. År 1992: Hagens Krus ble vunnet av Espen Glosli, Gavepokalen av Per Vestby, Gullsmedpokalen av Ole-Håkon Heier.År 1994: Gullsmedpokalen. Vunnet av Jan Vestby. År 1995 vant Jan Vestby Kretspokalen til odel og eieÅr 2001: Maren-Kristine Heier Degernes Skogeierlags gavepokal til odel og eieÅr 2005: Kjell Fredriksen vant Degernes Bondelags Gavepokal til odel og eieÅr 2007: Petter Glosli vant den nye Skogeierlags pokalen til odel og eieÅr 2009: Maren-Kristine Heier vant Landbrukslagspokalen i sølv til odel og eie Bjørn V. Gjerstad vant Degernes Bondelags gavepokal til odel og eieÅr 2010: Martha og Ivar Gjulems Gavepokal. (Testamentarisk gave)

2011, Eileen Dahl, 2012 og 13 Merita Larsen, 2014 og 15 Thea Murtnes.År 2014: Thea Murtnes vant Skogeierlagets Gavepokal til odel og eie.År 2015: Det blir satt opp ny Skogeierlagspokal med nye statutter.

Degernes Skytterlag fikk en gong-gong som gave ved 50-års-jubileet fra Rakkestad Skytterlag.27


Vinnerne av Elgskytingen ved Holtetjern fikk navnene sine inngravert på denne.Sparebanken har gitt tilskudd som laget har brukt til Sparebank-premier. Disse er det skutt om hvert år siden 1948, med vekslende program.Degernes Bondelag, Degernes Landbrukslag og Degernes Skytterlag har gjennom årene satt opp VandrepokalerDegernes Senterparti har gitt en rifle.Skytterlaget har ved premiekjøp fått pokaler/gjenstander som det er skutt om og utdelt under navn som Gullsmedpokalen, Vinterpokalen, Respittpokalen m.m.

Enkeltpersoner og bedrifter har gjennom årene gitt pokaler / gjenstander som er skutt om og utdelt etter en eller flere skytinger samme år. Gjeve trofeer var det vanlig å stille ut på Landskytterstevnet. Offiserpokalen er en av dem.På Landsskytterstevne 1953 tok Hans Titterud en aksje i den. Flere av Degernes skytterlags medlemmer har sett at navnet hans er inngravert på den.

Storskyttere Det vesentlige for et lag er at laget teller med, og at medlemmene er fornøyd med egen innsats. Likevel er det gjevt å ha noe eller noen å strekke seg etter. Konkurranseinstinktet er tilstede.Gjennom sine hundre år har laget fostret skytere med bedre evner/anlegg for skyting enn «hvermannsen» og de nevnes her etter årstall for bragdene.

Olaf Lund begynte i kl.1 i 1923 og var aktiv hele sitt livsløp. Han har sølvmedalje fra Landsskytterstevnet, 1 gull og 2 sølvmedaljer fra Landsdels-stevner.Han var Østfoldmester en gang. Han ble Samlagsmester i 1935 og deltok på et utall Samlagsstevner og Pokalkamper mot svenskene. Han var ankermann på de fleste lag Degernes stilte med i lagkonkurranser.Han erobret tilsammen 40 sølvpokaler, mange Stangbegre, 38 medaljer og 17 stjerner.Han ble tildelt Østfold Skyttersamlags fortjenestemedalje for arbeidet for skyttersaken.Hermann Lund , bror til Olaf, begynte i 1924. Han deltok på 3 Landsskytterstevner, 1Landsdels-stevne og 30 Samlagsstevner. 4 ganger var han lagskytter for Østfold mot Vestfold og 2 ganger mot Vest-Gøtaland. Han erobret tilsammen 38 pokaler, 30 medaljer og 24 stjerner.Erling, Sigurd og Ole Lund som var brødre til de to forannevnte, var også meget habile skyttere.Hans Titterud deltok på Landsskytterstevnet i Steinkjer 1953 og ble nr.1 på grunnlagsskytingen med 91 poeng dermed tok han en aksje i Offiserpokalen.Han erobret tilsammen 8 Stang begre, 8 gullmedaljer, 21 sølvmedaljer og 10 stjerner. Han har vunnet Østfoldmesterskapet med 274 poeng. På International skive oppnådde han 139 poeng på 15 skudd. Han møtte i mange lagtevlinger både mot Vestfold og svenskene.Johannes Paulsrud ble bl.a. Samlagsmester i feltskyting.Sigurd Gangnæs var en habil skytter, men oversikt over hans resultater foreligger ikke. Hans størstebragd var at Degernes Skytterlag beholdt lagånden under krigen 1940-45.Kåre Kristiansen, Alf Vestby, Leif Vestby har levert fremragende prestasjoner.

1973:Brødrene Ole Reidar og Kjell Grimsrud deltok på Landskytterstevnet. Begge erobret premier.

28


1978:Landskytterstevnet1980: Landsskytterstevne.1981: LandsskytterstevneFlere av lagets skyttere erobret premier Jan Vestby, sølvmedalje kl1, Samlagets feltstevne.Asbjørn O. Hansen vant veteran klasse A, Samlagets sommerstevne.1982: Kjell Fredriksen, junior, gjorde «rent bord» på Åpningsstevnet til Eidsberg Skytterbane.Det samme på samlagsstevne.1984: Knut Haug : Samlagsmester -84. Han ble uttatt til å representere Norge i Den Nordiske Ungdomslandskampen , arr. / Stockholm.Arild Johansen fikk Dugleikstatuetten.1985:Knut Haug og Jan Vestby ble uttatt fra Østfold til Østlandsmesterskapet i Torpo.1987:Knut Haug uttatt til å delta i Nordisk mesterskap, junior1988:1989: Landsskytterstevnet Kristiansand / Evje, 4 deltagere1990:Landsskytterstevnet, Elverum, 4 deltagere1991: Landsskytterstevnet Bodø, 3 deltagere Ole-Håkon Heier, 3.plass, finfelt junior, og ungdomsmedalje. 1992: Landsskytterstevnet Os, Bergen, 4 deltagere1993: Landsskytterstevnet Oppdal, 9 deltagere1994: Landsskytterstevnet Sandnes, 11 deltagere1995: Landsskytterstevnet, Lesja, 8 deltagere1996: Landsskytterstevnet Målselv, 2 deltagere Maren Kristine Heier fikk 3 plass på banen og undomsmedalje 1997: Landsskytterstevnet, Førde, 4 deltagere Maren-Kristine Heier, sølvplass, eldre rekrutt (etter omskyting) «KIF- premien», (Sølvarmband gitt av kvinner i forsvaret) for beste kvinne i rekruttklassene.1998 Landsskytterstevnet Steinkjer, 3 deltagere Finaleskyting: Maren Kristine Heier 2.plass, bane og Mette Tjerbo 12 plass, bane Ole Håkon Heier fikk finaleplass i felt.1999: Landsskytterstevnet, Evje, 7 deltagere

2000: Landsskytterstevnet, Elverum, 9 deltagere Maren-Kristine Heier, norgesmester, finfelt, junior, og deltager på vinnerlaget samlagsskyting.

29


Maren-Kristine Heier er Degernes Skytterlags eneste Norgesmester. Hun startet å skyte da hun var 8 år. Var på Landsskytterstevne første gang da hun var 10 år. Har skutt 350 poeng 60 ganger i konkurranser i ungdomsklassene. Har tilsammen 290 medaljer.Har vært kretsmester mange ganger, samt fylkesmester, samlagsmester og Viken II mester.Norgesmester lagskyting for Østfold Skyttersamlag, bane.

2001: Landsskytterstevnet, Bodø, 2 deltagere Finale i prinsesselaget: Maren Kristine Heier 6.plass. Maren Kristine Heier fikk «Raufoss-smykket» (armband i gull)for beste skytter under 20 år.

Ole-Kristian Nylænde, 3.plass, rekrutt, bane.

2002: Landsskytterstevnet, Os, Bergen, 4 deltagere2003: Landsskytterstevnet, Oppdal, 8 deltagere

30


Ole-Kristian Nylænde, bronse, Østfold Ungdomssamlag, rekrutt/junior

2004: Landsskytterstevnet, Sandnes, 7 deltagere2005 Landsskytterstevnet, Lesja, 8 deltagere Maren Kristine Heier: Finale prinsesselaget. 5.plass. Mesterskapsmedalje -oppnås kun en gang.2006 Landsskytterstevnet, Målselv, 3 deltagere Vanja Ramstad kvalifiserte seg til prinsesselaget2007 Landsskytterstevnet, Steinkjer, 8 deltagere Vanja Ramstad kvalifiserte seg til prinsesselaget. Mesterskapsmedalje ( Ble fulgt av NRK)

Samlagsmesterskapet i Rygge 2007: Maren-Kristine Heier, Bjørn V. Gjerstad og Vanja Ramstad tok samlagspokalen til odel og eie. De samme tok også et nytt napp i 2014.

2008 Landsskytterstevnet, Førde, 9 deltagere Vanja Ramstad, 5.plass, Mesterskapsstjerne

31


Bjørn Vidar Gjerstad, 5. plass2009: Landsskytterstevnet, Evje, 8 deltagere Vanja Ramstad kvalifiserte seg til prinsesselaget. Espen Glosli, 64 plass, finale, Mesterskapsstjerne.

2010: Landsskytterstevnet, Elverum, 14 deltagere

32


Espen Glosli kvalifiserte seg til finale i felthurtig-skyting. ( Ble fulgt av NRK)Bjørn Vidar Gjerstad, Mesterskapsmedalje, oppnås kun en gang.

33


2011: Landsskytterstevnet, Bodø, 5 deltagere2012: Landsskytterstevnet, for første gang i VOSS, 7 deltagere

2013 Landsskytterstevnet, Oppdal, 9 deltagere

Bjørn Vidar Gjerstad gikk en feilfri grovfeltrunde og vant den innledende skytingen med sterke 30/23 treff.

Dermed inntok han skive 1 da grovfeltfinalen gikk av stabelen på fredagen.

41/4 holdt til mesterskapsmedalje og gavepremie.

34


2014: Viken II Thea Murtnes, 6. plass.2014 Landsskytterstevnet, Sandnes, 3 deltagere2015 Landsskytterstevnet, Lesja, 5 deltagere

«350-klubben» Her må man mestre å bare skyte 10-ere på 35 skudd.Ole-Håkon Heier ( J ) år 1990Maren -Kristine Heier ( R ) år 1995Maren Lunde ( ER ) år 1996Anna-Cecilie Lunde ( ER ) år 1998Ole-Kristian Nylænde ( R ) år 2001Monica Smetana ( ER ) år 2001Eileen Dahl ( ER ) år 2010Merita Therese Larsen ( R ) år 2011Thea Murtnes (ER ) år 2013 Degernes Skytterlags formenn gjennom 100 år.1915 – 1916: Hilmar Trinborg1917 – 1919: J.N. Grimsrud1920 – 1921: August Rud1922 – 1930: Olaf Lund1931 – 1933: Erling Lund1934 – 1935: Sigurd Gangnæs1936 – 1939: Harald Vatvedt1940 – 1945: Sigurd Gangnæs1946 – 1947: Hans Titterud1948 : Peder J. Sikkeland1949 – 1950: Ole Lund1951 : Rolf Ramstad1952 : Erling Nordby1953 : Sigurd Lund1954 – 1955: Halvard Kristiansen1956 – 1960: Klaus Førrisdal1961 : Alf Vestby1962 – 1963: Ole Lillerud1964 – 1965: Kåre Kristiansen1966 – 1967: Rolf Sandklev1969 – 1970: Arne Glosli1971 : Birger Hagen1972 – 1975: Fredrik Orud 1976 – 1987: Johan Heller1988 – 1990: Jan Vestby1990 – 1994: John M. Heier1994 – 1998: Per Ole Lunde1999 – 2015: John M. Heier

I 1987 mottok Johan Heller Det frivillige Skyttervesens diplom for 10 år som formann.I 2008 mottok John M. Heier Det frivillige Skyttervesens diplom for 15 år som formann.John M. Heier er også den person som har hatt ledervervet lengst, 20 år når valgperioden går ut.

35


De opprinnelige lover for Degernes Skytterlag

36


37


Etterord.

Undertegnede ble forespurt om å skrive beretning i anledning Degernes Skytterlag – 100 år. Dette føltes som en spennende og interessant utfordring. Tidligere har jeg vært involvert i Jubileumsberetningen til Aas 4-H og 75-årsberetningen til Degernes Idrettslag. Nå hadde jeg muligheten til å lære mer. Skyting er Norges nest største idrett.

Beretningen bygger på: Degernes Skytterlags arkiv (protokoller, dokumenter, skriv) som oppbevares i Rakkestad Lokalsamling, «Underhuset»Degernes Skytterlags protokoller, dokumenter og skriv som oppbevares på Skytterlagets kontor.Degernes Skytterlags 75-års jubileumsberetning og Rakkestad Skytterlags 100-års jubileumsbok.Østfold Skyttersamlag - 100 år, Hærland Skytterlag – 100 år skriv utgitt ved Halden Skytterlags jubileumsstevne i 1980. Avisartikler.Samtaler med Jan Vestby, Johan Heller, Mari og John M. Heier og andre skytterlagsmedlemmers erindringer.

Takk til ALLE som har bidratt til at jeg har lært mye om den store betydning Degernes Skytterlag har vært, og er i bygda vår, - noe som har gjort denne beretning mulig.

Solveig Konglebæk

38

Documents

Degernes skytterlags 100 års beretning. - - DFS · Web viewVed starten av innvielsesfesten ble fedrelandssangen sunget og 3x3 hurra fikk fam. Almar Titterud for deres velvillighet