De Tre Kjedeledd · 2013-01-28 · De Tre Kjedeledd 4/12 Ordenshuset på Gjøvik side 8-9 Storembedsmanns-møtet 2012 side 22_27 Intervju med den danske Stor Sire side 28–29 Odd

Dee Tre Kjedeledd4/12

Ordenshuset på Gjøvik side 8-9

Storembedsmanns-møtet 2012

side 22_27

Intervju med dendanske Stor Sire

side 28–29

Odd Fellow Ordenens Magasin • 90. årgang

Ordenshuset på Gjøvik. Foto: Arne Glomdal

Presentasjon avDistrikt 6

side 4–7

Med julehøytiden foran oss er det også tiden for reflek-sjon og ettertanke. Hva betyr Den Gylne Leveregelfor deg både i ord og handling? Hvordan etterlever

vi som gode søstre og brødre, budskapet i våre ritualer ogbudord. Makter vi å omsette våre verdier og vår lære til dagligpraksis?

Odd Fellow Ordenen har nå i desember blitt utfordret avSOS-barnebyer om å være med på en markering av barns ret -tigheter. Denne markeringen er for å minne oss selv og hver-andre om betydningen av å hjelpe barn som trenger oss. Vi skaltenne lys som symbol på at alle barn har rett til en barndommed omsorg og kjærlighet. Lysmarkeringen skal også si oss atvi som har nok til at vi kan pakke inn mange gaver og leggeunder juletreet, også har et ansvar for de gavene som ikketrenger å pakkes inn. Varme tanker, omskapt til gode gjerningersom gir barn muligheten til en fremtid, gjøre verden til et littbedre sted. Det betyr at vi ønsker at alle barn skal få vokse oppmed den samme tryggheten, tilhørigheten og kjærligheten somvi ønsker for våre egne barn og barnebarn. Det er kjernen i hvaden Gylne Leveregel kan bety for barn: Nemlig at voksne måtre inn og bidra til trygghet og omsorg for foreldreløse og sår-bare barn.

SOS-barnebyer og Odd Fellow Ordenens felles prosjekt,«Sammen for barn i Malawi», skal finansiere en ny SOS-barneby i Ngabu i Malawi. Barn vil få et trygt hjem i en SOS-familie, det skal bygges skole og barnehage. Og i tillegg fårbarn i lokalmiljøet en bedre oppvekst ved at sårbare familierstyrkes gjennom hjelp og støtte fra et familieprogram. Vårtøkonomiske bidrag skal realisere barnebyen i Ngabu. Driftenog støtten over år gjøres av fadderne. Det er behov for mangefaddere for å sikre driften av barnebyen. Den delen av«Sammen for barn i Malawi» som nå står for tur er nettoppfadderrekrutteringen. Håpet er at flest mulig søstre og brødrevil bistå SOS-barnebyer med en hjelpende hånd ved å verve enfadder. Alt i alt vil «Sammen for barn i Malawi» bety en bedrefremtid for tusenvis av barn som sårt trenger omsorg og trygg-het. Dette er å omsette våre budord om å hjelpe de trengendeog oppdra de foreldreløse til konkret handling. OrdenensLandssak omsetter ord til handling og vil bety en forskjell forflere tusen barn. Gjennom Landssaken løfter hele Ordenen iflokk og sammen viser vi både oss selv og samfunnet rundt oss,at vi er en Orden som evner å ta tak i de store oppgavene.

Men det er viktig å minne oss om at det er på det lokale plani vårt nærmiljø at logene gjør den jevne innsats for våre med-mennesker. I de årlige bidrag til gode utadvendte formål i lokal -samfunnene, betyr det en forskjell for de mange som har behov

i våre nære omgivelser. Vår felles Landssak er viktig. Men endaviktigere er den innsats søstre og brødre gjør i sitt nærmiljø ogder viser at Ordenens budskap og budord er mer enn bare ord.

Min oppfordring i disse førjulstider, er å ta deg tid til å re-flektere over dine valg og handlinger. Søke å etterleve budord-ene om å besøke de syke og hjelpe de trengende, for på dinmåte og ut fra dine forutsetninger å omsette ord til handling.Start i dine nærmeste omgivelser, en slektning, en nabo elleren i ditt lokalmiljø som trenger et medmenneske å snakke medeller en hjelpende hånd. La oss sammen være med på å gi våremedmennesker et verdig liv basert på gjensidig respekt ognestekjærlighet.

Jeg ønsker hver søster og bror en riktig God Jul og et GodtNytt År.

Med broderlig hilsen iVennskap, Kjærlighet og Sannhet

Morten BuanStor Sire

2

STOR SIRE HAR ORDET

Odd Fellow Ordenens Magasin

Vær mot andresom du vil atandre skal væremot deg

Foto: Arne Glomdal

En velsignet jul og et fremgangsrikt nytt år

ønskes alle De Tre Kjedeledds lesere!

3

DEPUTERT STOR SIRE PER-ARNE VIDNES


Kjære søstre og brødre

Innhold4/12

Stor Sire har ordet 2Deputert Stor SirePer-Arne Vidnes 3Intervju med Distrikts Stor SireGerd Strømmen 4Intervju med Distrikts Stor SireTerje Selbo 6Intervju med Harald Thoen 8Det Suverene Storlogemøtet 2012Morten Buan 10Ny Odd Fellow loge i Trøndelag 12Costa Brava – ogsået Odd Fellow sted 14Hva har skjedd i 2012? 16Gurvika i Vestfold 18Ole Paus: Josef 20Storembedsmanns-møtet 2012 22DSS 2012 24Valgte og utnevnteStorembedsmenn 26Den danske Stor SireErling Stenholdt Poulsen 28Stor VaktGeir Småviks tale 30Siriusprosjektetpå Gjøvik 32Svenska Odd FellowAkademien 34Lakkskoens historie 36Lysmarkeringen 38Historien om Sisyfos 39Om medlems-rekruttering 40Ordensquiz 41Odd Fellow Torget 42Odd Fellow Utstyr 44Kjære leser. . . 46Viktige telefoner 47Baksiden 48

Vi står igjen foran en av våre storehøytider – julen – med alle sineforhåpninger, forhåpninger som

både små og store ser frem til med dealler største forventninger.

Ønskelister er skrevet og levert på der-til hørende sted, julekakene er i boks –minst sju sorter skal det være for at manskal være fornøyd – og huset er vasket sådet skinner fra gulv til tak. Vi vil feire ro-lige og hyggelige dager sammen medfamilie, slekt og gode venner, og være«snille» mot hverandre.

Men makter vi å gjennomføre våreselvpålagte gjøremål?

Jeg skal ikke dvele ved året som nåebber ut. Det har vært mange store be-givenheter som kunne kommenteres, altfra instituering av nye loger, opprettelseav nye leire og kanskje ikke minst Aka-demiets første Symposium i Trondheim.Dette var en stor begivenhet for oss allesom var så heldige å få være til stede. Vivar alle enig om at Symposiet var «velverd hver eneste krone»!!

Medlemsstatistikken for 2012 er ikkehelt klar. Men det er fare for at den vilvise en nedgang i antall medlemmer. Detkan gi oss bekymring for fremtiden, ogstiller oss overfor store utfordringer nårdet gjelder fremtidig rekruttering til vårkjære Orden.

Det snakkes mye om hva vi kan gjørefor å snu trenden. Mange er av den opp-fatning at Storlogen er stedet hvor an-klagene skal og bør rettes. Selvsagt harStorlogen og Storlogens embedsmenn etansvar. Ingen av oss er unntatt i dennesammenheng. Men for Storlogen er detlite som kan gjøres fra et kontor i Stor-tingsgaten 28 for å løse rekrutteringsut-fordringene alene. Men muligheteneligger hos landets 283 Rebekka- og OddFellow loger. Virkemidlene må settes inndirekte i den enkelte loge. Skal en logefå fremgang og ekspansjon, må den førstog fremst ha interesserte og aktive kol-legier som ser nødvendigheten av å«selge» Odd Fellow Ordenens grunn-leggende ideer blant befolkningen. Vi måikke sjenere oss for å «selge» vår etikkog verdier til andre. Vi som Odd Fellowsinnestår fullt og helt for vår lære om å blibedre mennesker i en ellers vanskelig ogutfordrende tidsepoke.

Det er ingen tvil om at det i tidligeretider var lettere å samle søstre og brødretil våre logemøter. Tilbudet av under-

holdning og fritidssysler var ikke såmangfoldig som i dag. Ikke hadde vi TVog knapt nok radio som sendte programutover «pausesignalet». Riktig nokskulle barna også da ha sin oppmerksom-het i form av transport til skolekorps, fot-ball, håndball og desslike. Men foreldrene hadde mer tid til overs før. Jeg ak-septerer at tiden kan oppleves knapp.Men jeg aksepterer ikke frasen om at viikke kan få med yngre medlemmer i dagut fra at de er så opptatt nettopp medbarnepass og andre fritidsaktiviteter. Hersnakker vi om prioriteringer. Og priori-tere har alle måttet gjøre til alle tider.

Det finnes ingen fasit når det gjelderå løfte antall medlemmer. Men jeg erover bevist om at rekrutteringen vil økehvis vi alle er vårt ansvar bevisst ogbruker tid og krefter på å holde frem OddFellow Ordenen i våre miljøer. Jeg erikke pessimistisk av natur. Men vi skalvære realistiske og tolke tidens tegn ogsette inn nødvendig innsats i tide. Jeghåper at Storlogen sammen med alle kol-legier i landet, står opp og løfter vår Or -den til nye høyder både når det gjelderkvalitet og rekruttering. Dette ville væreden beste julegaven jeg kunne få!

En riktig God jul og Et godt nyttår tildere alle! Vel møtt til nye utfordringer i2013!

Med broderlig hilsen i V. K. og S.

Per-Arne VidnesDep. Stor Sire

– Hvor lenge er det sidenditt distrikt ble opprettetog hvor lenge har du værtDistrikts Stor Sire? I 1993 ble Rebekka

Distriktsråd godkjent av Rådsmøtetmed virkning fra april 1993. 5. mai1994 holdt DDRP Britta Almaaskonstituerende møte på Stjørdalmed Storrepresentanter fra Nord- ogSør-Trøndelag, et historisk møte i etdistrikt som snart skulle deles iDistrikt nr. 17 Nord-Trøndelag ognr. 6 Trøndelag. Vår første DDRPble Britta Almaas. Selv ble jeg inn-satt som DSS 2. september 2010.

– Hvor mange loger har du i dittdistrikt, når ble den eldste stiftetog når ble den yngste stiftet? Vi har syv Rebekkaloger i distriktetmed nr. 4 Pax, stiftet 29. mai 1921som den eldste, og nr. 118 Tyra,stiftet den 18. september 2004 somden yngste.

– Hvordan har medlemstilveksteni distriktet vært i de se nere år, ogser du noen spesielle utfordringeri denne forbindelsen? Det har gått litt i bølger med formange utmeldinger. Vi jobber aktivtmed å nå den ønskede 5% vekst.Det er planlagt minimum én til toinnvielser pr. termin i alle loger.Derfor er det gledelig at vi får inn-vielser i 6 av våre 7 loger dennehøsten.

Men den største utfordring liggeri utmeldinger. Når vi analyserer år-sakene til utmeldingene, spesielt i2011, får vi et grunnlag for iverk-settelse av konkrete tiltak. Vi harsom sagt et spesielt fokus på å be-

holde de medlemmer vi har.Gjennom prioritering av interne til-tak har vi planer om «intern mar -kedsføring» for å skape større loja- litet. Vi får god drahjelp ved gjen -nomføring av Landssaken hvor allesøstre virkelig vil føle stolthet overå tilhøre en verdibasert Orden.

– Har ditt Distrikt noen spesielleutfordringer i forhold til andreDistrikter du kjenner til, oghvordan løses eventuelt disse? Jeg føler ikke at vi har noen spesi-elle utfordringer i forhold til andredistrikter. De fem loger som be-

nytter Or denshuset i Trondheim blirnaturlig nok oftere besøkt enn de tologer som ligger på Oppdal ogStjørdal. Leirslagningene skjer iOrdenshuset i Trondheim. I tilleggtil deltagelse ved Veteranjuveltildel-inger og Ju bileer i loge og leir be-søker jeg alle loger minimum toganger hver termin, noe som jegføler blir satt stor pris på.

– Hvordan trives du i ditt embedesom Distrikts Stor Sire oghvordan påvirker dette din opp-fatning av Odd Fellow Ordenen? De to årene som jeg nå har vært

4

INTERVJU MED DISTRIKTS STOR SIRE GERD STRØMMEN


r du i dittste stiftff etiftff et?i distriktetmai 1921118 TyTT ra,2004 som

tilvekstenere år,rr ogordringer holde de medlemmer vi har.

GjG ennom prioritering av interne til-nytter Ordenshuset i TrTT ondheim blirnaturlig nok oftff ere besøkt enn de to

Intervju med Distrikts Stor Sire

Gerd Strømmen

DISTRIKT NR. 6:

TRØNDELAG

DISTRIKT NR. 6TRØNDELAGINTERVJU MED:DSS GERD STRØMMEN

I N

T E

R V

J U

/

P

R E

S E

N T

A S

J O

N

D I

S T

R I

K T

N

R .

6:

T R

Ø N

D E

L A

G

Av Kjell-HenrikHendrichs

Distrikts Deputert Stor Sire Gerd Strømmen

DSS har vært en utrolig rike og utfordr-ende. Det Nordiske Stor Sire møtet i au-gust 2011 og det første symposium iNorsk Odd Fellow Akademi i juni 2012ble lagt til vårt distrikt. Det krevde myearbeid, men var lærerike og krevende.Distriktsrådet har hatt seks møter i 2011og fire møter hittil i 2012. Dette har værtmøter med flere sentrale temaer på ag-endaen, noe som Ikke minst har opp-gaven med å gjøre Storrepresentant- funksjonen forståelig for alle søstrene.Det har vært et ønske om at Storrepre-sentanten får flere konkrete oppgaver,noe de blant annet har fått gjennom vårefellestiltak. I 2011 hadde vi tre møter ifelles Distriktsråd for brødre og søstre.

I dette planlegges felles oppgaver somskal gjennomføres i distriktet.

Det er i hovedsak fire områder, hvorvi sammen har aktiviteter som profilerervår virksomhet. Jeg er stolt over atsøstre og brødre fra logene i distriktetstiller opp og dekker en turnus en dag iuken i «Åpen Kirke», som Kir kensBymisjon har i Vår Frue Kirke.

Av fellestiltak som vi gjennomfører idistriktet er «Fellesgaven fra Logene»som vi deler ut til jul til et sosialt-/huma ni tært formål som logene sammenblir enige om.

Videre arrangerer vi hvert år i no-vember «Førjulskonserten», med delta -gelse av unge lovende musikere fraTrøndelag. Dette er meget populært ogtil Ordenshuset vårt kommer søstre ogbrødre med familie og venner for enhyggestund i en travel juletid. Det øko-nomiske resultat av konserten gis somen gave til et sosialt/humanitært formål.

Et annet fellestiltak er deltagelse iFolketoget 17. mai hvor søstre og brødrei distriktet deltar under egen Odd Fellowfane. En flott måte å synliggjøre vårOrden på, på en stor dag.

For øvrig så bidrar alle logene i vårtdistrikt på hver sin måte til «sine» pro-sjekter. De har sine sykehjem og institu-sjoner som de besøker jevnlig. De stelleri stand mat, har underholdning og utlod-ning for beboerne. Dette blir det satt storpris på og det skaper et fellesskap blantsøstre og brødre.

– Er det noe du gjerne skulle ha gjortfor å få Odd Fellow Ordenens etiske

budskap mer og bedre ut i sam-funnet?Dette spørsmål har vel mang en søster ogbror stilt seg opp gjennom tidene. Nårjeg nå selv innehar et sentralt embede iOrdenen, har naturlig nok også jeg stiltmeg selv det samme spørsmål.

Svaret på «Hvorfor ønsker vi egentligat vårt budskap skal mer ut i sam-funnet?», kjenner vi alle. Jo mer omtalevår Orden får, jo mer øker interessen forvår virksomhet i allmennheten.

Tilgang til media må vi arbeide mersy stematisk og profesjonelt med.

Kanskje viktigere er den påvirkningsom oppslag i media vil ha på egne med-lemmer, som med større stolthet vil ut-trykke positivitet ved å tilhøre OddFellow Ordenen. Stolte medlemmer blirlojale og positive medlemmer, som let -tere formidler vårt budskap i sitt nær-miljø. Gjennom dette oppnår vi en merstabil medlemsmasse og flere nye søstre.

Det neste spørsmål er «Hvordanoppnå kontakt med media?»

Nøkkelen til spalteplass i media er åskjønne hvordan mediebransjen jobber.Dette er for tiden en aktuell problemstill-ing i våre Distriktsrådsmøter .

Hvordan utforme en strategi i forholdtil media?

Dette er særs viktig nå i forhold tilhøstaktivitene i Landsaken.

Hvordan få kontakt med media? Hvaslags sak vi har å «tilby» mediene?

Til det tror jeg at jeg tør si at vi i vårtdistrikt har en god plattform i de fellestiltak vi gjennomfører og har løpendegjennom året. Samt at alle brødre ogsøstre får et enormt løft gjennom Lands-saken sentralt og lokalt. Denne mulighetbør vi utnytte og her vil «Strategien i for-hold til media» være svært nyttig.

Sagt på en annen måte; dette vil væregod «Intern Markedsføring» overforegne søstre og brødre,

Som igjen fører til en mer stabil med-lemsmasse og flere nye medlemmer.

5


INTERVJU MED DISTRIKTS STOR SIRE GERD STRØMMEN

Rebekkaloger og -leire i Distrikt 6:Loge nr. 4 Pax stiftet 29. 05.1921Loge nr. 20 Mârtha stiftet 07. 06.1959Loge nr. 73 Magdalene stiftet 01.06.1985Loge nr. 83 Sancta Margaretha stiftet 01.11.1986Loge nr. 99 Nidelven stiftet 25.03.1995Loge nr. 113 Sissihø stiftet 27.10.2001Loge nr. 118 Tyra stiftet 18.09.2004Leir nr. 9 Trondheimen stiftet 31.05.1986

Rebekkadistriktsrådet i Distrikt nr. 6 Trønde-lag, første rekke fra venstre: Storrepr. BenteVerkland, loge nr. 118 Tyra, Brit Mellem, logenr. 113 Sissihø, Oppdal, Randi StorsethPierre, loge nr. 73 Magdalene, Guri Øydvin,loge nr. 83 St. Margaretha, Stjørdal.Bak fra venstre: DSS Gerd Strømmen, loge nr.99 Nidelven, Tove Hønstad, loge nr. 20Märtha, Kirsti Ramlo, loge nr. 4 Pax, RandiFalkmo Berg, loge nr. 99 Nidelven, Eks Stor-repr. Eli Nervik, Leir nr. 9 Trondheimen (logenr. 73 Magdalene). Ikke til stede Storrepr. LivJørgensen, Leir nr. 9 Trondheimen.

Bildet til venstre: HM Mathea Midtsand(loge nr. 83 St. Margaretha)

6


– Hvor lenge er det sidenditt distrikt ble opprettetog hvor lenge har duvært Distrikts Stor Sire?Distrikt 6 ble stiftet etterdeling med Nord Trønde-

lag 17. november 1992. Jeg har værtDSS siden høsten 2010.

– Hvor mange loger har du i dittdistrikt, når ble den eldste stiftetog når ble den yngste stiftet?Vi har åtte loger i Distrikt 6, én leirog en broderforening. Den eldstelogen er Loge nr. 3 Eystein som blestiftet 27. januar 1918. Etter det harfølgende loger blitt stiftet:

Loge nr. 42 Humanitas, stiftet 30.januar 1954

Loge nr. 66 Gunnerus, stiftet 18.juni 1960

Loge nr. 93 Henrik Wergeland,stiftet 22. januar 1977

Loge nr. 108 Steinvikholm(Stjørdal), stiftet 12. november 1983

Loge nr. 109 Nidaros, stiftet 3.november 1984

Loge nr. 111 Olav Tryggvason,stiftet 10. september 1985

Loge nr. 141 Fjellkjeden (Opp-dal) ble stiftet 2. februar 2002 og erden yngste logen i distriktet.

I tillegg har vi Leir nr. 6 Trønde-lag som ble stiftet 19. juni 1960 ogMunkholmen Broderforening somble stiftet 15. oktober 2012. Vi ar-beider også med å få stiftet enBroderfore ning på Orkanger og er iplanleggingsfasen for en Broderfor-ening på Ørlandet.

– Hvordan har medlemstilveksteni distriktet vært i de senere år, serdu noen spesielle utfordringer idenne forbindelse?

Medlemstallet i Distrikt 6 var 1.januar 2005 557 medlemmer. 1.januar 2012 var medlemstallet 546medlemmer. Dette er en svak ned-gang, som Distriktet håper å snu.

Vi har mange innvielser men detfaller dessverre for mange fra i denandre enden. I den forbindelse harvi nå innført halvårlige møter medOM, UM, Storrepresentant. og log-enes Nevnd for Styrkelse og Eks-pansjon. Her utveksler vi erfaringerog snakker om framtiden. Et avpunktene som det arbeides med nå,er å opprette en Foredragsbank iDistriktet. Hvis en enhet har et fore-drag, skal den personen/organisa-sjonen som holdt foredraget leggedet inn i foredragsbanken med navn,mail, telefonnummer, hva fore-

draget inneholder, hva det kosteretc, slik at andre enheter også kan fåtilgang til gode foredrag på sineettermøter.

– Har ditt distrikt spesielleutford ringer i forhold til andredistrikter du kjenner til, oghvordan løses eventuelt disse?Jeg kan ikke se at vi har noen spesi-elle utfordringer i vårt distrikt i for-hold til andre distrikter, men vijobber kontinuerlig med å få oppoppmøteprosenten på våre møter,og jeg er ganske sikker på at inn-holdet på ettermøtene er en med-virkende årsak til den laveoppmøteprosent. Det er derfor vijobber med et bedre innhold her oghar satt i gang Foredragsbanken.

INTERVJU MED DISTRIKTS STOR SIRE TERJE SELBO

ter det har:stiftff et 30.

stiftff et 18.

WeWW rgeland,

nvikholmmbm er 1983

stiftff et 3.

yggvason,Medlemstallet i Distrikt 66 vvaarr 11.januar 2005 557 medlemmer. 1.

ddraget inneholder, hva det kosteretc, slik at andre enheter også kan fåff

Intervju med Distrikts Stor Sire

Terje Selbo

DISTRIKT NR. 6TRØNDELAGINTERVJU MED:DSS TERJE SELBO

I N

T E

R V

J U

/

P

R E

S E

N T

A S

J O

N

D I

S T

R I

K T

N

R .

6:

T R

Ø N

D E

L A

G

Distrikts Stor Sire Terje Selbo Foto: Jon Esben Johnsen

DISTRIKT NR. 6:

TRØNDELAG


7


– Hvordan trives du i ditt embede somDistrikts Stor Sire og hvordan på-virker dette din oppfatning av OddFellow Ordenen?Det å være DSS er både strevsomt ogkre vende, men det skal det være. Det ervel det embetet du lærer mest om Or -denen og distriktet ditt.

For å beholde brødrene og øke antallmedlemmer, står vi på i Distrikt 6 for atalle Odd Fellow logene skal ha et sosialtutadvent arbeid i logene. For tiden har viukentlige vakter i Vår Frue kirke medKirkens Bymisjon. Utover det arrangererLogene hyggekvelder på alders og syke-hjem. Loge nr. 111 Olav Tryggvason ar-rangerer sommerfest og juletrefest foralle psykisk utviklingshemmende iTrondheim, og det er vel blant de størstesosiale arrangementene som gjennom-føres av en Odd Fellow loge i Norge.

Med det nye Ordenshuset på Skov-gård, som gir god markedsføring med

Odd Fellow navnet på fasadeveggen motE6, samt alle de sosiale aktiviteter vigjennomfører i Distriktet gjennom jule-konsert og fellesgaven blant logene, erdet åpenbart at byens innbyggere får merøynene opp for hva vi driver med. Medlandssaken er det helt klart at vi kanbruke den for å mar kedsføre Ordenen idistriktet, hvor lysaksjonen 15. desembervil bli et arrangement, og vi kommer tilå jobbe med de fine roll-upene vi har fått.

UNP er også et godt tiltak. Distriktethadde en utrolig engasjert elev som komog fortalte om turen sin til USA. Hunvisste ingen ting om Ordenen fra før,men nå vet både hun, hennes venner ogderes familier hva vi driver på med.

Mange sier det er vanskelig å gå inn iOrdenen for yngre mennesker. Jeg gikkselv inn da jeg var 31 år og hadde et litebarn. Å få tid til ordensliv er god plan-legging og ikke minst lyst til å drive ord-ensarbeid. Jeg har fått to epoker i mitt liv.Det er før og etter at jeg gikk inn i Or -

denen. Hvordan jeg har innordnet mitt livetter å ha vært medlem noen år og etterat jeg har opplevd å være CM og etter atjeg begynte å forstå tankene bak ritual-ene våre. Dette har betydd mye i forholdtil familie, venner og kolleger.

Distriktsrådet i Distrikt 6 prøver å hamøte hver annen måned. Det er alltidsaker som kommer opp som kan disku-teres. For å få et tettere samarbeid iDistriktsrådet, var vi på besøk i Stor-logen med omvisning og vi hadde en finkveld hvor vi så Abrahams Barn på DetNorske Teateret. Vår neste reise går tilKøbenhavn med omvisning i 2013.

Vi arrangerer et utvidet Distriktsråds-møte ca en gang i året, hvor vi invitereralle eks OM til møte hvor de kan luftesine tanker og stille spørsmål.

– Er det noe du skulle ha gjort for å fåOdd Fellow Ordenens etiske budskapmer og bedre ut i samfunnet?Med alle de aktivitetene vi har idistriktet, synes jeg vi er på god vei til åfå flere og flere i vårt distrikt til å forståhva vi står for og jobber med. Synlig-gjøring er en viktig del for å få Ordenensetiske budskap bedre ut i samfunnet. IDistrikt 6 er det vanskelig å få inn noe ilokalavisene, samme hvor mye penger vigir til sosialt formål. De fine roll-upenevi har fått vedrørende SOS Barnebyerkan og bør brukes i aktiviteter utenforordenshuset. De kan settes opp uten forden lokale butikken, mens man selgersolsikkepins og samtidig informerer omOrdenen. Man kan også invitere til in-formasjonsmøte i etterkant.

NTERVJU MED DISTRIKTS STOR SIRE TERJE SELBO

Odd Fellow Distriktsrådet i Distrikt nr. 6 Trøndelag, fra venstre: Geir Småvik, Loge 3 Eystein, Øyvind Johansen, Loge 42 Humanitas, ThorLamøy, Loge 66 Gunnerus, Jomar Kojen, Loge nr 93 Henrik Wergeland, Per Jordkjend, Loge nr 108 Steinvikholm, Birger M. Lykke, Loge nr109 Nidaros, Terje Hovdal, Loge 111 Olav Tryggvason og Arnt Gulaker, Loge 141 Fjellkjeden.

Odd Fellowloger og -leire i Distrikt 6:Loge nr 42 Humanitas stiftet 30. januar 1954Loge nr 66 Gunnerus stiftet 18. juni 1960Loge nr 93 Henrik Wergeland stiftet 22. januar 1977Loge nr 108 Steinvikholm (Stjørdal) stiftet 12. november 1983Loge nr 109 Nidaros stiftet 3. november 1984Loge nr 111 Olav Tryggvason stiftet 10. september 1985Loge nr 141 Fjellkjeden (Oppdal) stiftet 2. februar 2002Leir nr 6 Trøndelag stiftet 19. juni 1960

– Hva skjer med Ordenen i de andredeler av verden med unntak av USA,Harald Thoen?For å kunne svare på dette spørsmålet, såtror jeg det først er riktig å informere omhvorledes Ordenen er organisert. Sove-reign Grand Lodge med sete i Winston-Salem i USA er Ordenens høyestemyndighet. Det er her det blir utferdigetCharterbrev til Storlogene i Australasia(Australia og New Zealand), Latin-Ame -rika og Europa. Den Europeiske Storlogeutferdiger igjen Charterbrev til Storlo -gene i Europa. Alle Ordensenheter i Odd

Fellow Ordenen må ha et Charterbrev forå kunne drive Ordensarbeid. Det er DenNorske Storloge som utferdiger dette tilloger og leire i Norge. I USA finnes detStorloger for hver enkelt stat og i Canadafor hver enkelt provins. Disse er direkteunderlagt Sovereign Grand Lodge. Detsamme er de enkelte Ordensenhetene iSyd-Amerika, Nigeria og Filippinene.

Så til selve spørsmålet. I Sør- ogLatin-Amerika fant Ordenen fotfeste derfor mer enn 130 år siden. Dessverre harden ikke utviklet seg til å bli en markantOrden i de 6 landene hvor den i dag er

representert. Man finner fra to til femloger i de aktuelle land og medlemstalleter naturlig nok meget beskje dent. Dettegjelder dog ikke på Cuba hvor det vedsiste årsskifte er registrert 14 278 brødreog 5 163 Rebekkasøstre.

I Australasia har dessverre med-lemsantallet gått tilbake de senere år, ogda spesielt i New Zealand. For 6–7 årsiden instituerte Sovereign Grand Lodge2 loger i Nigeria. Hvorledes arbeidetforegår her vet jeg svært lite om. Med-lemsantallet oppgis å være det samme idag som ved institueringen av logene.For litt over to år siden instituerte Sove-regn Grand Lodge en loge på Filippi -nene. Her har, på rekordtid kan man si,engasjerte søstre og brødre grunnlagt yt -ter ligere tre loger, en leir og en canton(Patriarchs Militant).

Bortsett fra det som skjer på Filippi -nene og i Europa, er det dessverre en heltklar negativ utvikling. Årsakene er nokmange. Myndighetenes krav til organisa-sjoner i Australia og New Zealand harmedført at Ordenen i stor grad, og overlang tid, har utviklet seg til et ordenssel-skap hvor forsikring og finans er grunn-leggende faktorer. For øvrig ganskeparallelt med det som har skjedd medManchester Unity i UK. Sistnevnte erdog ikke en del av vår Orden.

I alle land, hvor Ordenen er represen -tert, er Budordene og velgjørenhetsar-beidet fortsatt grunnleggende faktorer iarbeidet. Gjennom årene har de forskjel -lige land, sosialt sett, utviklet seg for-skjellig. Humanitær bistand er i megetstor grad viktig i Sør- og Latin-Amerika,Filippinene og Nigeria. Ja faktisk også iUSA, Canada, Australia og New Zea-land. I langt mindre grad i Europa, selvom Ordensenhetene også her gjør et fan-tastisk flott arbeid. Dette har medført atOrdenen med unntak av de Europeiskejurisdiksjoner, i meget stor grad harfjernet seg fra det Ordensetiske inn-holdet. Nettopp slik som Ordenen forøvrig også har gjort i USA og Canada desiste 50–75 år. Så vel undertegnede, somøvrige Stor Sirer i Europa, har ved flereanledninger overfor Soveregn GrandLodge påpekt dette, men dessverre utenå bli tatt på alvor. Det er jo et tankekorsat Ordenen i tidligere tider hadde merenn 2 millioner medlemmer bare i USA.I dag finnes flere enn halvparten av alleOdd Fellows i Europa. Lesere av De Tre

8

ODD FELLOW ORDENEN I EUROPA


representert. Man finner frff a to til feff mloger i de aktuelle land og medlemstallet

Odd Fellow Ordenen– en internasjonal størrelse


Påstanden om at Odd Fellow Ordenen er en internasjonal stør -relse er riktig rent generelt. Men den er ikke internasjonal i denforstand at den finnes i alle land. Land med diktatoriske styresetthar alltid skydd Ordenspregede sammenslutninger. For mer ennhundre år siden ble Ordenen introdusert i store deler av Syd-Amerika og til og med i Japan. I dag er det i Europa, og spesielt iNorden, vi finner vår gren av Ordenen. Så langt har vi sett etskremmende forfall i USA, hvor Ordenen bare er en skygge av segselv i forhold til dens storhetstid for hundre år siden. De TreKjedeledd har stilt noen spørsmål til Ordenens leder i Europa,Harald Thoen, om ulike utviklingstrekk.

Eks Stor Sire Harald Thoen – Odd Fellow Ordenens øverste leder i Europa.

Kjedeledd vil forstå at jeg både er kritiskog bekymret over Ordenens utvikling ut-enfor Europa. Kritisk fordi Ordenensetiske verdier og budskap i stor grad ikkeer et hovedtema. Kritisk fordi Ordenenpå visse områder åpnes opp fra å væreesoterisk til å bli informerende om indreforhold. Bekymret over de resultaterdette har medført i disse jurisdiksjonene– nedgang og tilbakegang.

– Har du noen forklaring på den noespesielle utviklingen på Filippinene?Det første som slår meg er engasjement.Det neste er navnet på en meget ung bror,Louis Blake Sarmiento. Han har sammenmed andre engasjerte søstre og brødrelagt ned et meget stort arbeid på fleresteder på Filippinene. Samfunnsengasje-ment og humanitært arbeid har vært dettoneangivende. Ordensmessig arbeid slikvi kjenner det er heller ikke her fremtre -dende. I så måte arver de nok tankesettettil amerikanerne. Det er derfor et spørs-mål om hvor lenge de orker å arbeide slikde i dag gjør. Gjennomsnittsalderen erlav, og medlemmene utgjøres i stor gradav akademikere og studenter. Den megetaktive bror Louis Blake Sarmiento harfor øvrig publisert at det også er hansønske å innføre Ordenen i Sør-Korea ogå gjeninnføre den i Japan.

– Tyskland og Nederland fikk Or dens -messig banesår under andre ver dens -krig. Hvordan ligger utviklingen ander nå?Utviklingen er dessverre ikke spesieltgod. I hvert fall ikke i forhold til folke-tallet i disse landene. Ja, Tyskland ogNederland fikk store sår under den andreverdenskrig. Men, krigen sluttet for 67 årsiden og det er min helt klare mening atOrdenen gjennom disse årene burde havært gjenoppbygget og styrket. Så velNorge som Danmark stod også ribbet til-bake etter krigen, men ved målrettet ar-beid ble det lagt grobunn for en fin vekst.Dessverre valgte så vel Tyskland, ogNederland som Sveits å finne lettvinteløsninger på sitt medlemsproblem. Fokuspå etikk finnes rett nok, men presenta-sjonsformen gjennom det vi vil kallekvalifisert loge- og leirarbeid er i storgrad fraværende. De mellomeuropeiskejurisdiksjonene har, sett med nordiskeøyne, for flere år siden også endret loverog forordninger, ritualer og fremføringav disse samt kleskodeks, som jeg tørpåstå ikke har fremmet den kvalitet ogverdighet Ordenen har behov for. End -rin gene har naturligvis vært gjort medtanke på å tilpasse Ordenen til den tidman lever i, uten at dette har gitt positiveresultater – tvert i mot.

– Sveits holdt seg utenfor den andre

verdenskrig. Hvordan ser du på ut-viklingen der?Jeg ser på medlemsutviklingen og dengenerelle utviklingen i Sveits på sammemåte som i Tyskland og Nederland. Etspesielt problem i Sveits, og naturligvisi Tyskland, er tilbakegangen blantRebekkasøstrene. For noen tiår tilbakereiste Rådsembedsmenn fra Norge tilSveits for å instituere den førsteRebekka leir, og å instruere matriarkene.Det tok dessverre ikke lang tid før opp-læringen var glemt. Ritualene fremføressom opplesning. Alle Storloger i Europaer autonome enheter, underlagt Den Eu-ropeiske Storloge. De har selv ansvar forarbeidet og utviklingen innenfor sin egenjurisdiksjon. Den Sveitsiske Storloge har,i likhet med de to øvrige mellomeurope-iske Storloger, store utfordringer i tidensom kommer. For øvrig kan det nevnesat Ordenen i Sveits arbeider på tre språk;tysk, fransk og italiensk.

– Er det noen land i Europa hvor deter grunn til å sette i gang med Ordens-arbeid og hvor det ennå ikke erprøvd?Fra Sovereign Grand Lodge får jegstadig spørsmål om Den EuropeiskeStorloge kan instituere loger i flere landi Europa. Dette for øvrig i tråd med denamerikanske tankegangen at det er viktigå starte en loge, men kanskje mindreviktig å sørge for at den skal bestå imange år og at grunnleggende krav alle-rede legges ned fra begynnelsen. Jeg kanimidlertid meddele at jeg, i skrivendestund, har mottatt en petisjon fra DenSveitsiske Storloge om å danne en OddFellow loge i Italia. Denne loge vil bli in-stituert i Genova den 30. november 2012.I tillegg har vi loger i Estland som erunderlagt Den Finske Storloge, i Polensom er underlagt Den Svenske Storlogeog i Tsjekkia og Spania som er underlagtDen Danske Storloge. Utover dette er deti dag ingen land hvor vi i den nærmestefremtid vil opprette en loge. For øvrig viljeg svært gjerne få informere om de treOdd Fellow klubbene som finnes iSpania og den klubben som for et halvtår siden ble stiftet på Kypros. De spanskeklubbene (Albir, Torrevieja og GranCanaria) sorterer under Storlogen i Dan-mark og den kypriotiske under Storlogeni Sverige. Så langt jeg kjenner til er disseklubbene godt besøkt av både fastboendeog lang- og korttids ferierende.

– Hva skjer med Ordensarbeidet iPolen, Estland, Den Tsjekkiske Re-publikk og Spania?Som nevnt arbeider Storlogene i Finland,Sverige og Danmark også utenfor sinenasjonale grenser. For Polens vedkom -mende virker det som om arbeidet går

meget godt. Det finnes fem Odd Fellowloger, en Rebekkaloge, en Odd Fellowleir, en Odd Fellow forening og enRebekkaforening i landet. Den SvenskeStorloge har meddelt Den EuropeiskeStorloge at det er et ønske å instituere enStorloge for Polen i 2014. I Estland rap-porteres det dog at arbeidet går noe tregt.Det er kun én Odd Fellow loge og enRebekkaloge i landet. Problemer medOrdenslokaler rapporteres å være en avårsakene.

I Tsjekkia finnes det i dag tre OddFellow loger. Disse befinner seg i Prahaog Karlovy Vary. Utviklingen beskrivessom stabil. Spania har en Odd Fellowloge og en Rebekkaloge. Arbeidsspråkettil disse logene er dansk, og det er daogså i hovedsak nordiske medlemmer idisse logene. Logene er begge belig -gende i Fuengirola.

I tillegg kan jeg nevne at Danmarkogså har en loge på Færøyene og at Fin-land har loger på Åland.

– Den russiske presidenten VladmirPutin allierer seg nå med den orto-dokse kirke for å gi sitt regime en mo -ralsk legitimitet. Mange mener at deeuropeiske samfunn roper etter etiskforankring etter et gigantisk vulgær-kapitalistisk kjør. Tror du at en sliketterspørsel av verdier og etikk åpnermuligheter for Odd Fellow Ordenen?Det håper jeg på. Imidlertid har jeg i deårene jeg har arbeidet internasjonalt forOrdenen, registrert at selv i Europa ser vimed forskjellige øyne, eller oppfattelse,på etisk forankring. I Norden kan vitydelig se dette i forbindelse med fri-kirkelige, og i noen grad ekstreme religi-øse/kristne retninger som har stortilgang. Disse har blant annet hatt stor til-gang av yngre mennesker. Menneskersom gir uttrykk for at de søker verdier deikke finner i det daglige profane liv. Imellom-Europa har jeg imidlertid re-gistrert det motsatte. Odd Fellow Or -denen er imidlertid konfesjonsfri. Den eren verdibærende Orden og bør i størregrad enn tidligere synliggjøre de grunn-leggende verdier den står for. Jeg trorfaktisk at etterspørselen er der, etterspør-selen etter etisk forankring og medmen -neskelig respekt og forståelse. Vi er bareikke gode nok til å informere eller fangeopp potensielle medlemmer. Vi er hellerikke flinke nok til å se de endringer somskjer, både i samfunnet og innen Or -denen. Ethvert medlem innen vår Ordenhar en plikt til å stå opp for disse verdi-ene, innenfor som utenfor Ordenen. In-formasjon til, og kommunikasjon medvåre medmennesker, om Ordenens målog mening, bør være enhver søster ogbrors oppgave.

9


ODD FELLOW ORDENEN I EUROPA


DET SUVERENE STORLOGEMØTET 2012

Det Suverene Storlogemøte haren meget lang historie som gårtilbake til 1826. Det startetsom en mikrostørrelse ogvokste til samlingen av denstørste Orden verden noensinne har sett. I dag må mannok sitere den svenske nasjo -nalsangen for å beskrive noe avfølelsene, nemlig «du tronar påminnen från fornstora dar. . .».Hvis det ikke skjer noe eksep-sjonelt, vil den amerikanskeOdd Fellow Ordenen om korttid være en saga blott. StorSire og Dep. Stor Sire Tove Aal-borg deltok. Vi har spurt StorSire Morten Buan om hans inn-trykk fra årets møte.– Også denne gangen var det vel«same procedure as last year», MortenBuan?Jeg synes at årets Sovereign GrandLodge Meeting var mer høytidelig ennde møtene jeg har vært med på før. Detkan være et signal om at man ønsker ålegge mer vekt på rituelt arbeid enn detamerikanerne har vært kjent for i de se -nere år. Ved årets møte var alle de nor -diske Stor Sirer samt den EuropeiskeStor Sire til stede. Vi ble denne gangensatt stor pris på og det var en klar mar -kering av at det var stor interesse for denvei Ordenen utvikler seg på i Europa.Det var flere som også gav uttrykk forbehovet for å tenke mer langsiktig for åsikre Ordenen en fremtid.

Begge deler er noe ganske nytt. Tid-ligere har amerikanerne, etter min me -ning, vært både selvtilfredse og ment atde har sittet med nøkkelen til godt OddFel lowship. Men da evner de ikke å sedet dramatiske forfallet som er skjeddsiden Ordenens storhetstid ved forrigeårhundreskifte.– Hvordan ser medlemstallene ut frasiste års rapporter?Medlemstallene er rent ut sagt dyster les-ning. De har i snitt en tilbakegang på femtusen medlemmer hvert år. Slik har detvært allerede i mange år Nå er det kunomlag 63 000 medlemmer i USA ogCanada, Til sammenlikning har Europaomlag 100 000 medlemmer. Det synessom om det i dette møtet blir en todeling.Den ene delen er opptatt av og imponertover de store møter med alt som skjer.De klamrer seg til fortiden og tradisjo -nene. Det er mulig at de i sine stille sinnser at «etter oss kommer syndefloden».

Den andre delen som knapt var der før,ser hva som kommer og vil gjøre noemed den. Men de vet ikke riktig hva, ogde er ikke mange nok.

– Hva er det amerikanerne har gjortså galt siden det er gått så utforbakke?Det er ikke ett enkelt svar på dette. Menvi kan se på noen faktorer.

Det rituelle har en beskjeden og kvali-tetsmessig dårlig plass i arbeidet. Og deter et dramatisk forfall fra den gang Or -densfedrene nettopp vektla det rituelle ogetiske. Den humanitære siden som vekt-legges mye i Ordenens arbeid, evnertydeligvis ikke å skape interesse nok idagens Amerika. I dette med humanitærtarbeid er jo også Ordenen bare én blantsvært mange andre.

Deres sammenslåing slik at logene eråpne både for kvinner og menn – det vikaller mixed lodges – har virkelig ikkevært en suksess, snarere tvert imot.

Og alle Ordenens tidligere så kjente

særegenheter er forsvunnet. Den er blitten grå alminnelighet.

– Kan vi lære noe av deres skjebne?Uten tvil er det viktig å trekke lærdom utfra hva som har skjedd i USA. Vi måsikre oss at vi kan lede og styre Ordenensutvikling og ha evnen til å manøvrerebåde kort og langsiktig. Det er viktig åanalysere samfunnstrendene og ha evnentil å ligge i forkant slik at ikke eksem -pelvis nye lover tvinger oss inn i uhen-siktsmessige organisasjonsformer sliksom i USA. Den største svakheten jegkan se er de kortsiktige planleggingshori-sonter de har med valg av ledelse for kunett år. Det er ingen som har evne til ålegge om kursen i nødvendig retning.

Et påfallende trekk er at Odd FellowOrdenen i Amerika ble kalt «kongenblant Ordener». Grunnen til det var atOrdenen var desidert den største, menogså den som holdt den høyeste, rituelleprofil og stadig produserte lødig etisk ogestetisk materiale. Sagt på en annen måte

10

hargår

o-e avpå».

p-

Det Suverene Stomøtet 2012 i Cin

Nyvalgt Sovereign Grand Master Charles Renninger sammen med nyvalgt Sovereign GrandWarden Humprey.

11


DET SUVERENE STORLOGEMØTET 2012

var den en verdi- og kunnskapsbærendekjempe. Kjempen er nå fallert til endverg.

– Hvordan er amerikanernes selver-kjennelse?Jeg opplever at noen – men på ingenmåte alle – ser sin egen svakhet, menikke evner å ta de nødvendige skritt forå endre kursen. Jeg snakket med fleresom mente at Storlogens embedskol-legium og Sovereign Grand Masterburde velges for flere år, men ingenhadde lyst og mot til å fremme for-slaget. De mange «museumsvoktere»styrer i kraft av sitt flertall, mens de somvil vinne tilbake Ordenens særegen-heter fortsatt er i et maktesløst mindre-tall.

– Hvordan ser amerikanerne på eu-ropeernes relative suksess?Det er flere og flere som nå retterblikket mot Europa og jeg opplever atdet nå er flere som ser behovet for ålegge om kursen. Men fortsatt er denstore majo ritet mest opptatt av egenmåte og tradisjon og ønsker absoluttingen endring, selv om de må erkjenneat det bare går en vei med utviklingen.

– Hvordan ser de på den europeiskemåte å drive Ordensarbeid på?Mange er nok fascinert over vårt rituellearbeid. Men deres hovedfokus har grad-vis gjennom årene rettet seg mot det ut-advendte sosiale engasjement. Det ermange tiår siden de hadde et rituelt ar-beid i nærheten av det vi har i Norden.Det å gjøre en forskjell for de trengendeer eksempelvis noe som de aller flesteer opptatt av. Sett fra vår vinkling harOdd Fellow Ordenen i USA/Canadalangt flere fellestrekk med organisa-sjoner som Lions enn den måten vidriver vårt arbeid på.

– Har du noen korte oppsummer-inger til nytte for vårt eget arbeid?Om jeg ikke har vært klar over det før,ser jeg nå enda klarere hvor viktigKunnskapsløftet er. Det som en gangløftet Ordenen var kunnskaper, grundig

etisk fostring gjennom ritualene og enbevisstgjøring av Ordenens egenart ogander ledeshet. Skal den amerikanskegren gjenvinne sin styrke, er det ved å

gjenvinne fortidens suksess, men over-ført inn i vår tid og i fremtiden.

Intervju: Kjell-Henrik Hendrichs

var den en verdi- og kunnskapsbærendekjk empe. KjK empen er nå faff llert til en

orloge-ncinnati

Past SGM Hank Duprey med SS Morten Buan ønsker gjennom sin loge å støtte «Sammen forbarn i Malawi».

Fra den høytidelige løfteavleggeelsen for de nye Storembedsmenn i IARA (Rebekkarådet).

12


Det skulle gå åtte år fra eta b le -ringen av Ytre Namdal broder-forening i april 2004, til Logenr. 154 Folla ble instituert.Blant dem som sto i spissen foretableringen av en broderfore -ning i Ytre Namdal, var davæ -rende DSS Hans P. Hansensammen med tretten brødre iloge nr. 73 Namsen. De haddealle bopel i distriktet. At detnoen år tidligere var etablerten Rebekkaloge på Vikna, nr.112 Barbro Haffsfiord, var tilstor hjelp. Rebekkalogen haddeanskaffet eget Ordenshus sombroderforeningen fikk benytte.Snille og hjelpsomme søstrebidro til å legge til rette for atbroderforeningen skulle lykkes.

Datoen 12. mai 2012 vil bli enmerkedag for brødrene i YtreNamdal. Da ble Odd Fellow loge

nr. 154 Folla instituert i Odd Fellowhuset på Ofstad i Vikna. Tilstede var 22brødre fra Ytre Namdal Broderforening,og 57 gjester fra logene i distrikt 17Nord-Trøndelag. Fra Storlogen deltokStor Sire Morten Buan, Dep. Stor SirePer-Arne Vidnes, Stor Sekretær SteinarJansen, Stor Marsjall Thore FredrikGrüner og Stor Vakt Geir Småvik.

Chartermedlemmer,Charteret og institueringenDe fem brødrene i Ytre Namdal Broder-forening som hadde underskrevet søk-naden til Storlogen om dannelse av OddFellow loge nr. 154 Folla var HarryHorseng, Lars Fredrik Mørch, IvarAnton Svendsen, Andreas Møllevik ogKjell Øiahals. Disse ble kalt frem foranStor Sire og avla løftet for dannelsen avLoge nr. 154 Folla. Stor Sire erklærte såLoge nr. 154 Folla for instituert. Charterble så overrakt som bekreftelse på dette.Det er jo slik at en loges hele virksomhethviler på at den har et gyldig Charter.Derfor skal og må dette alltid være tilstede i logesalen når logen er i arbeide.

Installasjon av embedsmennUmiddelbart etter at Loge nr. 154 Folla

var instituert, ble valgte embetsmenn ogstorrepresentant installert i sine embeter. • Eks OM Odd Kvalø• OM Harry Horseng• UM Lars Fredrik Mørch• Sekretær Ivar Anton Svendsen• Skattmester Steinar Aakervik • Kasserer Andreas Møllevik• Storrep. Knut Skilhagen

Deretter inntok OM Harry Horsengforsetet, og innsatte de utnevnte embeds-menn:• Cermonimester Børre Andre Hansen• Kapellan Svein Egil Bjørknes• Inspektør Harry Petter Setran• Indre Vakt Arve Lund• Ytre Vakt Sverre Kjønsø• Arkivar Svein Egil Bjørknes• Musikkansvarlig/Organist

Roar Ulsund• OM høyre assistent Ivar Stein• OM venstre assistent Fridthjof Hansen• UM høyre assistent Aage Haukø• UM venstre assistent Kjetil Frelsøy• CM høyre assistent Dag Roar Opdal• CM venstre assistent Steinar Aspli• Inspektørs assistent Svenn Terje

Hatland

De gode hjelperneEks DSS Roald Karlsen, og nåværende

DSS Odd Gunnar Nygård har lagt ned enuvurderlig innsats som inspiratorer ogstøtte i arbeidet fram mot ny loge. Dereserfaringer og innsikt har gjort det muligsystematisk å arbeide fremover motdannelse av en ny loge.

Innsatsen fra vår faderloge, loge nr. 73Namsen har vært ganske overveldende.Det er alltid risikofylt å trekke frem navnnår så mange har gjort en betydelig inn-sats. Men for historiens og saklighetensskyld må logens første Storrepresentant,Knut Skilhagen, og de to Eks OM,Helge Hagfors og Paul Almåsvold spesi-elt berømmes. Helge Hagfors med sittfantastisk gode humør og glimrende re-plikker, og Paul Almåsvold med sinespesielle talegaver og smittende latter,skapte ny entusiasme og pågangsmot. Istarten møtte det kun 5-6 brødre på mø -tene. Men interessen for Ordenensmittet, og plutselig møtte 15–16. Vihåper og satser på at denne veksten ogentusiasmen vil fortsette.

Hva skal så logen hete?Hvorfor navnet på logen ble Folla, erikke vanskelig å forstå. Navnet Folla be-tegner distriktet vi representerer. Men itillegg sier det oss noe mer. Olav Duunskrev at «sjøl om Folla søv, så puste a

NY ODD FELLOW LOGE I YTRE NAMDAL

Stor Sire Morten Buan overrekker blomster til OM Harry Horseng ved instituering av Logenr. 154 Folla 12. mai 2012. Foto: Knut Rotås

Det skulle gå åtte år fra etable-ringen av Ytre Namdal broder

Odd Fellow loge nr. 154 Folla

13


tungt». Folla betegner et tøft hav og land-område, og «som naturen – så folket»,skrev den samme Olav Duun. Her har

fiskeren og småbrukeren bygget opp etsamfunn i kamp med en barsk natur. Dumåtte være sterk for å overleve. Vi håperog tror at vi har arvet disse egenskaperav våre forfedre og mødre.

Logeemblemet viser fyret Grinna somstår ved innseglingen til Nærøysundet,og viser veg inn til trygge havner for heledistriktet.

En må også trekke fram logesangen,som er skrevet av Eks OM Paul Almås-vold. Den har fått sin egen melodi, kom-ponert av Per Solbakk, organist i Logenr. 73 Namsen.

La veien gå. . .Vi ser fram til å starte læringen og ar-beidet i vår nye Loge. Oppgavenemangler ikke. Det er mye som skal påplass, både i det rituelle arbeidet i loge-salen, og innholdet på ettermøtene. Detteer viktige oppgaver vi ser frem til medstor glede. Det gode oppmøtet på våreførste logemøter lover godt. Et annetviktig arbeide blir rekruttering av nyebrødre. Fremtiden får vise hvor godt vilykkes.

Tekst: Ivar Anton Svendsen

NY ODD FELLOW LOGE I YTRE NAMDAL

Overrekkelse av Charterbrevet.

Storrepresentant Knut Skilhagen.

a instituert

Embedskollegiet sammen med Storlogerepresentantene.

OM Harry Horseng sammen med Storlogerepresentanter under institueringen.

Odd Fellow Ordenen har virk-somheter uten ren logevirk-somhet en del steder i verdenhvor mange nordmenn ogskandinaver samles. Et av ste -dene er på Spanias sørkysthvor også Costa Blanca ligger.Det betyr vel rett oversatt Denhvite kyst. Mange Odd Fellowshar besøkt disse virksomheteneog vi har stilt en del spørsmåltil Trygve Romsloe om hvordandenne virksomheten drives ogoppleves.– Hvordan vil du beskrive Odd Fellowvirksomheten på Costa Blanca?Odd Fellows virksomhet på CostaBlanca har helt fra starten av hatt føl -gende målsetting: «Gruppens formål erå samle Odd Fellow medlemmer, søstreog brødre, på Costa Blanca-kysten iSpania til samvær for å høyne forståelsenog styrke følelsen av søster- og broder-skapets forpliktelser, samt å støtte allOdd Fellow gjerning under mottoet:Vennskap, Kjærlighet og Sannhet.»

For å kunne delta i gruppens virksom-het, må brødre og søstre opprettholde sitt

medlemskap i egen loge og være godstå-ende. Vi har fire møter på våren og firemøter på høsten. Et av høstens møter erårsmøte. Vi har også Kirkesøndag engang i året, vanligvis i forbindelse medAlle Helgenssøndag. Gruppen har ingenegen kontingent, i og med at alle har be-talt kontingent i egen loge.

Møtene avvikles etter en agenda somer utarbeidet i et samarbeid mellomRollef og Ann Krabberød fra Kristian-sand, Eks Rådspresident Guro Lie og da-værende Stor Sire Oddvar Granlund. Detre førstnevnte var med i gruppen på 17som startet vårt arbeid. Etter at alt Or -densarbeid i Spania ble overført til dendanske jurisdiksjon, er vår agenda ogsågodkjent i Danmark. På ettermøtene somogså er åpne for ledsagere som ikke erOdd Fellows, har vi enkel servering ogvanligvis et foredrag eller kåseri medsvært varierte emner, alt fra kåserier oglysbilder fra reiser i Spania, til oriente -ring om juridiske problemstillinger somfølger det å være mer eller mindre bofasti utlandet.

Gjennom møtene våre ønsker vi at

søstre og brødre skal finne et fellesskapog et treffsted hvor vi sammen kan ar-beide for å fylle målsettingen for grup -pens arbeid.

– Hvordan får dere frem at Ordenenshovedhensikt er å praktisere Orde -nens verdier?Ved at søstre og brødre jevnlig møtes iVennskap, Kjærlighet og Sannhet,minnes vi om våre løfter til Ordenen. Ivår agenda er Etisk Post en viktig del ogher holdes innlegg som sporer til etter-tanke og også ofte til etterprøving avegne verdier.

Når det gjelder å etterleve budordene,er det å besøke de syke en viktig del. Visom har valgt å tilbringe kortere ellerlengre deler av året utenfor landetsgrenser, mangler jo det naturlige nett-verket de fleste av oss ellers har.

På det sosiale området har Odd FellowGruppen Costa Blanca et nært samarbeidmed organisasjonen Emmaus som blantannet driver barnehjem, aldershjem ogkrisesenter for mor/barn i nærområdetvårt. Vårt spesielle barnehjem har 8 –12

14

ODD FELLOWGRUPPEN PÅ COSTA BLANCA

Trygve Romsloe – leder av Odd Fellow Gruppen på Costa Blanca.


Costa Blanca – også et Odd F

Foto:Anne-Grethe Nyquist

beboere i alderen 12–18 år. Gjennom ut-lodninger på alle møter, klarer vi å reisemidler til støtte som monner. Til vanligoverrekker vi gaver til sommer og juletter ønske fra hjemmets leder. De mottaraltså ikke penger, men konkrete ting somstår på «ønskeliste».

Det er også dette barnehjemmet somvil motta vår jubileumsgave i forbindelsemed høstens feiring av vårt 15-års jubi -leum.

Som gjester i Spania, synes vi det erriktig at våre sosiale ytelser blir gitt til enspansk mottaker.

– Har Ordensmedlemmene noen på-trengende sosiale problemer å slitemed, eller er alle en stor solslikkendeforsamling?Så langt vi kjenner til, har ingen som opp-søker våre møter sosiale problemer. Defleste som bor på Costa Blanca i kortereeller lengre perioder, er her av helsemes -sige årsaker. Vi er altså «helse- flyktninger». Av forskjellige grunnerprøver vi å unngå skandinavisk vintermed snø, is og holkeføre. Vi lever våre livsom vi ellers ville gjort hjemme, men kankomme oss ut gjennom hele vinteren. Detgjør at vi får et ganske annet sosialt livenn det som hadde vært mulig ellers.Mange hadde nok vært «fange i egethjem» om vinteren skulle tilbringes i

Norden. Jeg tror jeg tør å påstå at det blirmindre «solslikking» enn en skulle tro.

– Hvordan opplever Ordensmed-lemmene å ha en slik virksomhet inærheten av seg?Nå er vel kanskje ikke gruppens styre deriktige til å bedømme denne saken, mende aller fleste gir uttrykk for at det ergodt å kunne treffes på gruppens møter.Vi har gjennom vår agenda forsøkt å gimøtene et innhold nær opp til våre loge-møter hjemme, men vi har selvsagt ingengradpasseringer. Søstre og brødre gir ut-trykk for at de gjennom gruppens møte-virksomhet finner sin lille «oase» somkan være med på å dekke noe av det savnde føler ved å være borte fra sin egenloge ved opphold i Spania.

Det er også både spennende og gi -vende å treffe logesøsken fra hele landet.Her som hjemme kommer vi til møtenefra hver vår hverdag med hver våre erfar-inger og hver våre liv. Det betyr at vi haren enorm erfaringsbakgrunn og myekunnskap vi kan dele med hverandre.Det er også utviklende at vi møter bådesøstre og brødre sammen.

– Har virksomheten noen rekrutte -ringseffekt?Etter som vi ikke er noen loge, re-krutterer vi jo ikke nye medlemmer isamme forstand som en ville gjørehjemme. En må jo allerede være medlemfor å kunne komme på våre møter. Menvi vil gjerne gjøre gruppens arbeid bedrekjent blant søstre og brødre i Norden,slik at de vil oppsøke våre møter når deer i vårt område.

Vi ser det derimot som en viktig opp-gave å sørge for at søstre og brødre somoppholder seg på Costa Blancakystensynes de har utbytte av våre møter ogderfor velger å beholde sitt medlemskapi sin loge, selv om de sjelden eller aldrihar anledning til å møte der. Flere sier atde ville meldt seg ut om de ikke haddemuligheten til å gå på våre møter.

Som en kuriositet kan jo nevnes at toledsagere som alltid kom på våre etter-møter, nå er blitt logemedlemmer og der-med nå deltar fullt ut.


15

ODD FELLOWGRUPPEN PÅ COSTA BLANCA


Styret i arbeid. Fra venstre str. kasserer Sissel Lundvall, str. varasektretær Laila Krøtøe, str.styremedlem Kirsten Bente Kjøsen, bror leder Trygve Romsloe, str. Eks leder Bodil MariaBerg og str. sekr. Anne-Grethe Nyquist. Fraværende fra styret var str. nestleder Maud Øster-berg og bror varakasserer Svein Ødegård. Foto: Anne-Grethe Nyquist

Fellow sted

– Ja, hva skjer i Ordenen, Stor SireMorten Buan?Avhengig av ståsted er det stor forskjelli oppfatning om hva som skjer i Ordeneni Norge. Jeg får ofte tilbakemeldinger omat det skjer lite fra Storlogen og Orde -nens ledelse, sett fra et logenivå. Spør duStorlogens embedsmenn, har de mer ennok med å holde seg á jour med pro-sjekter og tiltak.

– Hva er din holdning til dette medhandling og utvikling?Etter at jeg ble valgt som Stor Sire haddejeg store ambisjoner og så behovet for åta tak i mange felt for at Ordenen skulleha en sikker og god fremtid til det bestefor hver enkelt søster og bror. Utford -ringen er å ha riktig fart og driv slik at vifår en god utvikling men ikke for myeslik at det oppleves som uoversiktlig ogvanskelig håndterbart. Det er viktig åfullføre tiltakene slik at de når helt ut iloger og leire og at de bidrar til både for-nying og foredling. Kjernen skal stå fast,våre ritualer som er tidløse og like aktu-elle i dag som den gang de ble skrevet.Ritualene er vårt arvegods og vi skalvære meget forsiktig med å endre pådisse.

– Det er basis og prosess. Men kan dunevne konkrete tiltak?Ser vi tilbake på dette året, har det værtmange aktiviteter jeg har lyst til trekkefrem. Samtlige tar utgangspunkt i Or -denens handlingsplan som ble vedtatt påStorlogemøtet i 2010.

Det viktigste arbeidet for meg er åsøke å styrke arbeidet i loge og leirgjennom å satse på kunnskap og kvalitet.Arbeidet med Kunnskapsløftet har daogså i stor grad blitt et prioritert innsats-område fra Storlogen. Gjennom detteåret har fornying av leirarbeidet medfokus på å fremheve og forstå leirensegenart og budskap vært fokusert. Denomfattende evalueringen vi har hatt, hargitt en svært klar pekepinn om at vi er påriktig vei. Vi ser mange steder en øket in-teresse for leiren og det har i løpet av åretblitt stiftet 3 leirforeninger. Det vil sann-synligvis i løpet av de neste år resultere ihele tre nye leire. Dette er en ganske nyutvikling.

– Men Kunnskapsløftet har vel etvide re perspektiv?Ja, det andre hovedtema innen Kunn-skapsløftet har vært inntaksprosedyrene.

16

STOR SIRE MORTEN BUAN OM 2012


– Ja, hva skjk er i Ordenen, Stor SireMorten Buan?

Hva har skjedd i Odd Fellow

Stor Sire Morten Buan Foto: Arne Glomdal

Vi stiller dette spørsmålet til Stor Sire Morten Buan. Når han serpå sin agenda, er den full av innhold av meget variert innhold.Skulle vi ta utgangspunkt i hans agenda, ville svaret være:«Fryktelig mye.» Men i vår Orden er det så mange lytteposter ogobservasjonssteder at det neppe finnes et sted med den sammeobservasjon. Det gjelder både mengden av aktiviteter og inn-holdet i dem. Og så har vi alle ulike holdninger til om det skalskje noe eller ikke. Noen vil føre sin virksomhet på det jevne,mens andre oppfatter at det må være forandringer og mer«action» for å fornemme liv og utvikling. Sannheten er velnærmest den at begge deler er nødvendig.

AiianS

–Mgjennom året?

Vi har nedlagt et solid arbeid med inn-spill til forbedringer for å styrke re-krutteringen. Instituering av tre nye logerog stiftelse av flere foreninger bærer budom at ekspansjon ikke bare er en drøm,men noe som skjer hele tiden. Men vi serogså av statistikken at alle loger må ar-beide både med å sikre tilgang gjennomopptak av nye søstre og brødre. Og vårenye søstre og brødre må få en best muligstart på sitt Ordensliv. Men vel så viktiger det å forebygge avgang. Det er formange som melder seg ut fordi de ikkefinner seg godt nok til rette og derforikke prio riterer logearbeidet.

Norsk Odd Fellow Akademi må ogsåtrekkes frem når vi ser tilbake på 2012.Akademiet har vært i stor utvikling ognyskapningen med et Symposium somvar særdeles vellykket. Både tema ogforedrag gav en god inspirasjon til demange deltagere. Det ble møtt med enstørre interesse enn det jeg turte håpe på.Også de mange prosjekter som har starteti Akademiets regi viser at det er mangesøstre og brødre som finner glede og in-teresse i det akademiske arbeid.

– Ordenen har jo også et internasjo -nalt perspektiv realisert gjennomLands saken?Ordenens Landssak og prosjektet«Sammen for barn i Malawi» har natur-ligvis også satt sitt preg på året. EnLandssak har både en ytre og en indremålsetning. Vi skal sammen med SOS-barnebyer skape en fremtid for fleretusen barn. Vår innsats vil skape en av-gjørende forskjell for mange og virkeligrealisere Ordenens budord om å hjelpede trengende og oppdra de foreldreløse.Vår indre målsetning er at vi i fellesskap,alle søstre og brødre, kan mønstre enga-sjement og evne til å omsette våre budordog etikk til konkret handling. Vi kan viseoss selv at vi ikke bare snakker om Venn-skap, Kjærlighet og Sannhet, men evnerå fortelle oss selv og omverdenen at vilever som vi lærer. Mange føler nok at vistrekker oss langt for å bidra sammenmed SOS-barnebyer blant annetgjennom bistand ved fadderrekrutte -ringen. Det er viktig for meg å under-streke at det er frivillig og opp til denenkelte søster og bror, å finne tid og an-ledning til også å gi SOS-barnebyer enhjelpende hånd i deres fadder -rekruttering. «Sammen for barn iMalawi» gir oss som Orden også en unikmulighet til å vise samfunnet rundt oss

hva vi står for. Gjennom Landssaken fårvi omtale i aviser og andre medier. Deter uten tvil en god omdømmebygging forOdd Fellow Ordenen.

– Ordenen skal jo ha en daglig driftogså?Arbeidet i Kanselliet og Storlogen harogså blitt preget av arbeidet med å for-enkle og oppdatere alle våre lover. I Stor-logemøtet på skriftlig grunnlag som blegjennomført i juni, fikk vi en klar til-bakemelding om at dette var vel mottatt.Lovnevnden, arbeidsgrupper og Stor -embedsmenn har gjennom det siste åretbidratt til at vi nå har fått på plass nyelover for loger, leir og for Storlogen.Dette danner grunnlaget for å lage for-skrifter til lovene samtidig som deNummererte Sirkulærer oppdateres. Detadministrative rammeverk vil da fremståpå en enklere og mer lettfattelig måte.

– Og nå blir det administrative ar-beidet gjennomdigitalisert?Det har gjennom året også vært arbeidetmed en oppgradering og ny utgave avvårt medlemssystem Focus. Dette har vigjort sammen med den Danske Storlogeså nå betjenes både de norske og danskeloger og leire fra nyinnkjøpte servere iStortingsgaten. En del av det nye pro-grammet er muligheten for at alle søstreog brødre kan gå inn på sin egen side ogder både ha oversikt over eget kartotek-kort og også mulighet til å søke i helemedlemsregisteret.


17

STOR SIRE MORTEN BUAN OM 2012


ViVV har nedlagt et solid arbeid med inn-spill til foff rbedringer foff r å styrke re-

w Ordenen

O B S !Stoff til redaksjonen sendes Re-daktøren på følgende måte:• stoffet må være tydelig merket

med hva det gjelder.• stoffet sendes elektronisk på

worddokumenter som kan åpnesog bearbeides.

• stoffet må være ordnet best mulig.

• det må gå tydelig frem hvem som er forfatter av teksten.

• det må fremgå hvem som er kon-taktperson for stoffet inkl.mailadresse.

• Redaktøren forbeholder segretten til å redigere stoffet ettermagasinets behov.

• tilsendt stoff returneres ikke.• tilsendt stoff blir oppbevart og

kan bli brukt ved et senere høve.• billedmateriale sendes bladets

grafiske formgiver tydelig merket.

Bilder til redaksjonen sendesJon Esben Johnsen på følgendemåte:• Gjerne papirbilde i god kvalitet

eller som digital billedfil.• Høyest mulig oppløsning på ka

meraet bildene er tatt med.• JPG-format.• Digitale billedfiler rett fra minne-

kortet, altså helst ikke behandlet på noen måte.

18

GURVIKA I VESTFOLD


Bade, bade – lenge, lenge – men bare i bassenget. Arthur er helt klar på hva han synes er best i Gur-vika. Bassenget! Det holder 34 grader, sommer som vinter. Sammen med pappa Ramiz, mammaJanne og lillebror Sebastian har han vært i Gurvika mange ganger de siste åtte årene. Gurvika erberegnet for mennesker med funksjonshemminger og drives på ideell basis med støtte fra flere or-ganisasjoner. De fire Odd Fellow logene i Larvik er en av disse.

34 grader varmt saltvann er terapi og gir livsglede for Arthur. Han bader ofte og lenge. Her sammen med pappa Ramiz.

Bade, bade–lenge, lenge

Tekst og foto: Arne Glomdal

I«vakta» møter vi to logebrødre fraLoge nr. 26 Svenør. Tor Sverre Johnsensitter i innsamlingsgruppa for Gurvika

og Kjell Aamstad er Overmester. Her sitterogså Hans Bredal som har vært med sidenstarten i 1968 og Reidun Berg, vakta selv iGurvika. Det er ikke den person i Gurvikasom Reidun ikke kjenner, ikke den hend-else hun ikke vet om.

– Vi kunne ikke drevet dette stedethadde det ikke vært for støtten vi får fraOdd Fellow og andre organisasjoner, for-teller Hans Bredal. Han er tidligere styre-formann for stiftelsen som driver stedet,men er fortsatt gripende opptatt av stedetsutvikling og drift. I de siste årene har Gur-vika fått tildelt 200 000 kroner av Larvikkommune som tilskudd til drift avbassenget. Det er en brøkdel av stedetsbudsjett. Bare oppvarming av bassengetkoster over 400 000 kroner i året.

– Bassenget har oppvarmet sjøvann,skyter Reidun inn. – Det er fantastisk po -pulært og gir stor livsglede.

LIVSGLEDEer nettopp hva dette dreier seg om. Øketlivsglede for gjester og brukere. De bor i tilsammen 22 hytter og et større hus kalt«Terminalen», alle steder spesialinnredet iforhold til handikapp. Det større huset erden gamle terminalen til Larvik–Fredriks-havnfergen. Da den skulle rives så noenmuligheten for videre bruk i Gurvika. Ogslik ble det. Forsvaret tok på seg å rive ogfrakte, mens Larvik Yrkesskole bygget detopp igjen.

Vaffelstua er det sosiale samlingsstedet.Da vi var på besøk hørtes det trekkspill,allsang og latter. Vaffelstua leies også ut tilkonfirmasjoner, bryllup og jubileer. Detskaper kjærkomne inntekter. Det gjør ogsåGurvikadagen. Det er den siste søndagen i

juli. Det er fast. Da er Gurvika full avmennesker som har et forhold og en kjær-lighet til stedet.

ARTHUR er 14 år gammel og er multihandikappet,med blant annet celebral parese og As-berger. Vi treffer ham og familien hans i enav hyttene. De er godt kjent i Gurvika etterå ha vært her i åtte år, ofte flere ganger iåret. De bor i Oslo og det hender de tar endagstur også. Ellers leier de en av hyttenefor en uke av gangen. Hytta er spesialinn-redet med blant annet en sykehusseng ogbad/wc tilpasset brukerne. På verandaen ut-enfor er det en herlig utsikt over sjøen.Nedenfor er det sandstrand. Her slår gjernefamilien seg ned. Men bading i sjøen synesArthur er for kalt. Han foretrekkerbassenget med sine 34 grader. Der baderhan ofte – og lenge. Sjøvannet der er godterapi. Flere brukere får rekvirert oppholdher av lege, nettopp på grunn av saltvanns-bassenget.

– Dette stedet har betydd mye for oss,forteller Janne Lødeng Rzniqi, mor tilArthur. – Med et funksjonshemmet barn

trenger vi trygge rammer og god tilpas-ning. Det finner vi her i tillegg til hyggeligemennesker.

LOGENE I LARVIK har ansvaret for vedlikehold av to hytter.Her utføres det jevnlige dugnader. I tilleggyter logene økonomisk bistand. Det er i altnær tyve foreninger og organisasjoner somyter bistand i en eller annen form. OddFellow er en av de fire, fem store. Logenei Larvik er Odd Fellow loge nr. 26 Svenørog nr. 120 Colin Archer og Rebekkalogenenr. 42 Skuld og nr. 126 Safir. Alle fire ytermidler og annen bistand. De har en fellesinnsamlingsgruppe. Som eksempler påøkonomisk bistand gav loge nr. 26 Svenør60 000 kroner i anledning sitt 60-års jubi -leum i 2008. Senere har de gitt kr 10 000.

Gurvika er åpen for alle fra hele landet,men de fleste brukerne kommer fra Tele-mark og Vestfold, etterfulgt av Oslo ogBuskerud. Odd Fellow logene i alle dissedistriktene blir tilskrevet med forespørselom økonomisk bistand, kan OM Kjell Aan-stad fortelle.

19

GURVIKA I VESTFOLD


FAKTA OM GURVIKA• Drives som en selveiende stif -

telse• Feriested for funksjonshemmede• Stedet ligger ved Nevlunghavn i

Larvik kommune• Stedet ble kjøpt i 1968 for 150

000 kroner, lånt i Larvik Spare-bank. Lånesummen ble senereettergitt.

Stedet består av:• 22 hytter• «Terminalen» med plass til grup -

per opp til 20 personer• Vaffelstua• Saltvannsbasseng• Et flott uteområde med stor

sand strand• Utlån av små båter• Stedet har helårsdrift

Familien Rzniqi trives godt på stranden. Fra venstre Sebastian, Ramiz, Arthur og Janne.

Gurvika er bygget med hytter på to sider, alle med utsikt til stranden og sjøen utenfor. Herfra verandaen i vakta har Reidun Berg kontroll med det meste. På bildet flankeres hun av TorSverre Johnsen t.v. og Kjell Aanstad, begge fra Odd Fellow.

20

Josef var en kjernekar. En alle drømteom å ha i nabolaget. En praktisk,godhjertet, omtenksom mann, som

har øye for sine naboers behov. Trengtedu å sette inn en dør, eller rette opp etvindu, så gikk du bort og spurte Josef,som sa «jeg kommer bort i ettermiddag,og jeg skal ikke ha no’ for det, er dugæ’rn.» Sånn var Josef.

Josef var stolt av to ting i livet. Detene var at han var en fremragende hånd-verker, en dyktig snekker. Det var hanstolt av. Men den store kjærligheten i

Josefs liv var at han var mannen somelsket Maria. Og han elsket Maria meden kjærlighet som ikke eide skygger ellerbrist av noe slag, så da Maria sa ja til åvære hans trolovede, skjønte ikke Josefat et enkelt hjerte som hans kunneromme så mye lykke. Og hver mårra stodJosef opp med en sang om Maria påleppene. Og alt det Josef lagde i løpet aven lang arbeidsdag, det bar Marias navnsom en usynlig signatur i treverket. Ogom kvelden da han la seg for natten, såså´n Marias ansikt i stjernene over det

stedet han skulle sove. Da Maria kom tilJosef og fortalte at hun var med barn, daskjønte nok ikke Josef åssen detta riktighadde gått til. Men Maria så på han meddet store, alvorlige blikket sitt og sa athun hadde ikke vært ham utro, hun haddeikke krenket hans kjærlighet, eller svekethans tillit på noen måte, men gravid detvar hun altså. Og Josef så på henne og sa,jeg tror deg. Og det er vel ikke så mangemenn i vår tid som kunne ha sagt det i ensånn situasjon. Men Josef sa det, Josefmente det, og Josef stod ved hvert ord.

Da tiden for fødselen nærmet seg,måtte dem samtidig legge ut på en langvandring fra Nasaret til Betlehem, hvorde skulle skrives inn i folkeregisteret. Dedro av gårde, foran gikk Josef, og Josefleide på et esel, og på eselet satt Maria.Josef gikk der og grublet på det somskulle skje i livet hans som han ikke anterekkevidden av. Men han kom til det atuansett bakgrunnen for detta barnet, såville han verge det, om så med sitt egetliv, for så høyt elsket han Maria.

Langt på natt kom de til Betlehem.Som vi alle veit så var det ikke ett hotell-rom å oppdrive. Og lenge gikk de rundtog lette før dem fant en stall. Josef gikkførst inn i stallen, og Josef ble glad dahan så på gulvet, for der lå det noenbordbiter og plankerester. Josef ble glad,for da kunne han vise Maria hva handugde til som tømmermann. Av dissebordbitene og plankerestene snekretJosef et leie som han fylte med halm. Ogpå det leiet fødte Maria et barn. Og ingenfar i verden har vært mer stolt enn detJosef var da han løftet opp det nyfødtebarnet og så at det var en velskapt gutthan holdt i hendene sine. Og så brøyt detløs. . .

Døren til stallen ble slått opp på vidtgap, og inn stormer ikke mindre enn 3konger fra fremmede land. Tre kongerfra vilt fremmede land. Og disse 3 kong-ene styrtet mot Maria og det nyfødtebarnet, og de kastet seg på kne og skreiki munnen på hverandre. Josef skjønteikke et ord av hva dem sa, men de 3kongene hylte og peker snart mot Mariaog snart mot Jesus. Og rekker demunder lige gaver, som Josef overhode ikkeskjønner at noen kan ønske seg, gull,røkelse og myrra. Trenger du det til noe?Men det verste var at Maria smilte plut-selig et smil som Josef aldri hadde setthenne smile og han rygget bak motveggen, trykte seg hardt mot veggen istallen. Han så ut døren og inn kom hyr -dene. Og jeg tror Josef ble glad da hyr -dene kom, for da kom det noen hankunne snakke med. En av hyrdene gikkbort til Josef og bukket og sa gratulerer,vi forstår at det er du som er faren tilbarnet. Og Josef sa tjei, veit ikke jeg. . .


EN JULEFORTELLING

osef var en kjk ernekar. En alle drømteom å ha i nabolaget. En praktisk,

Josefs liv var at han var mannen somelsket Maria. Og han elsket Maria med

frffenbaiikkoogunskrø

Josef Tekst: Ole Paus

21


EN JULEFORTELLING

Men så tok også denne natten slutt.Kongene gikk sin veg, og hyrdene for-svant. Stjernene bleknet på himmelen.Og så kom budet fra den onde kongHerodes om at alle nyfødte guttebarnskulle drepes. Og da tar Josef med segsin gåtefulle familie og bringer dem trygttil Egypt. Der vokser gutten opp. OgJosef kjenner fra dag til dag åssen hanblir mer og mer knyttet til den veslegutten. Og hver kveld sitter Josefsammen med den lille gutten utenforteltet, og Josef peker mot himmelen ogviser gutten hvilke stjerner en skal følgefor å finne vegen hjem til sitt eget land.

Så skjer det da, etter mer enn 12 år, såkommer beskjeden de har venta på. Denonde kong Herodes er død, og det ertrygt å vende hjem. Og de gir seg avgårde med en eneste gang. De kommervelberget hjem til sitt eget land, og før dedrar hjem til Nasaret vil Josef at dem skalta veien om tempelet i Jerusalem som erdet største tempelet i jødeland, for derskal de takke for at reisen hjem har gåttbra for dem. Dem kommer til tempelet,og der skjer det som alle kjenner til, atJosef og Maria mister gutten ett øye-blikk, og vekke er’n. Lenge går Josefrundt og leter etter gutten før han finnergutten inne i tempelgården. Og Josefsom var en ansvarsbevist og alvorligmann, går bort til gutten og tar omskuldrene hans og sier; hør her gutten

min, detta gjør du ikke en gang til. Bådemor og jeg har vært veldig redd for deg,og vi aner ikke hva slags folk som rekerrundt her i tempelet, og nå er du så snillat du kommer uten no tull. Og da er detat Jesus setter øynene i Josef og sier; for-står du da ikke at jeg må være her hosmin far? Det er nok den første gang Josefblir konfrontert med farsrollen sin. Ogjeg trur nok at Josef ble fryktelig såretover det Jesus sa. Det som er så sterkt erat detta er det siste som står i bibelen omJosef. Det står ikke et ord mer om Josefetter detta. Jesus og Maria det er greit,dem går sin veg inn i religionen, inn ihjertene til dem som trur. Men Josef, deter som han aldri har vært der.

Jeg trur at Josef dro tilbake til Nasaret,og fortsatte et liv som snekker der.Sladder og rykter fløy den gang som nå,Josef fikk rik anledning til å følge medpå alt det rare som gutten foretok seg.Gjorde vann til vin, blinde kunne se,lamme kunne gå. Alt detta fikk Josefhøre. Og jeg trur nok at Josef var rimeligstolt for at gutten var så opprakt og ta -lentfull. Samtidig som han bekymret segfor omgangskretsen hans. Og Josef fikkhøre om den fryktelige slutten på histo -rien, at gutten ble henrettet som ensimpel forbryter. Og, at han stod opp frade døde 3.dag. Da trur jeg Josef gikk littavsides og satte seg ned på en liten haugmed planker og kikket ned på de flisete

neglene sine, og sa sakte til seg selv nosånn som at; ja, ja. Så var det vel sånn da,at den gutten som jeg holdt så tett inntilhjertet mitt at jeg trudde det skulle briste,han var ikke min. Han var Guds sønn. Ogden kvinnen jeg elsket høyere enn livet,hun var ikke min hun heller. Hun var allkjærlighetens mor. Men jeg, jeg varmannen som elsket Maria.

22


STOREMBEDSMANNSMØTET 2012

Fredag med møtets åpningMøtet åpnes alltid rituelt med et ritualsom er omtrent identisk med det sombrukes ved Storlogemøtene. I ritualetinngår også at alle Eks Storembeds-menn som er avgått ved døden sidensist minnes på den måten som er i sam-svar med vår Ordens tradisjoner. Imøtet holder også Stor Sire sin innle -dende tale til Storembedsmannsmøtet.

Resten av denne dagen ble vietLandssaken og fremdriften med barne-byen i Ngabu i Malawi. En rekke med-arbeidere fra SOS-barnebyer medgeneralsekretær Svein Grønnern og or-ganisasjonssjef Hans Emil Ratvik somsentrale aktører redegjorde for pro-sjektets utvikling og fremdrift. Detsom preger SOS-barnebyer er fremforalt det langsiktige hjelpearbeid. Når etbarn kommer inn i en barneby er detikke for et kort opphold, men for å boder i hele sin barndom og ungdom. Detsom vil være hovedinnholdet i denbarnebyen Odd Fellow Ordenen ermed på å realisere i Ngabu i Malawi eret arbeid for mange tiår inn i fremtiden.Byen vil gi livsvilkår og oppvekstmu-ligheter for hundrevis av barn. I tilleggvil helse- og sosialarbeidet ha ringvirk-ninger for tusenvis av mennesker i lo -kalmiljøet. Stor Sekretær SteinarJansen fortalte Storembedmannsmøtetat innsamlingen av midler var i rute.

Lørdagens lange øktArbeidet lørdag startet med at Lov-nevndens formann, Jon Erik Holm,redegjorde for arbeidet med det nyelovverket, og hvordan dette nå blir sys-tematisk fulgt opp med forskriftsverk.Et sentralt poeng med det nye lov-verket er at man nå får en ny systema -tikk som skal gjøre det enklere oglettere å finne frem i hele lovverket ogforskriftsverket.

Kjell Bakken fra Kanselliet rede-gjorde for arbeidet med Focus. Focushar vist seg å være en suksess, ikkebare for vår Orden i Norge. Den harvakt interesse for jurisdiksjoner utenforlandets grenser. Dette at programmetnå får flere anvendelsesmulig heter ogen større brukergruppe, styrker bådeprogrammet og gir en gunstigere øko-nomi.

Stor Sire Morten Buan tok for seg

Storembedsmannsmøtet 2012 Foto: Jon Esben Johnsen

mMsbin

– i oktober 2012

Dette årets Storembedsmannsmøte fant sted i dagene 26. til 28.oktober i Stamhuset i Oslo. Siden sist er Stamhuset prydet med detfulle navn «Odd Fellow Ordenen» på fronten ut mot Stortingsgaten.Dette skal være et forbilde for alle Ordenshus at man bruker Orde -nens korrekte betegnelse, nemlig Odd Fellow Ordenen. Storembeds-mannsmøtet har mange funksjoner, men ingen beslutningsmyndighet.Møtet er et forum for samtlige valgte og utnevnte Storembedsmenn.Dermed blir det et meget sentralt forum – kanskje det viktigste – fordrøftelser, informasjonsutveksling og nytenking.

Fredag medmøtets åpningFm

Storembedsmannsm

23


STOREMBEDSMANNSMØTET 2012

de siste resultater av avgangsundersø -kelsen. Når mennesker forlater vårOrden, er det av vesentlig interesse åfå vite hvorfor.

Den systematiske avgangsundersø -kelse gir oss viktige informasjoner omdette. Et gjennomgående trekk i sva -rene er at det ikke er noen utilfredshetmed våre ritualer. Årsakene fordelerseg på to hovedområder. Det ene er atman har fått for lite eller feil informa-sjoner før man ble innviet, og at lo -genes sosiale liv ikke har svart tilforventningene. Et tredje moment somsynes å vokse frem er at endringer ilivssituasjonen gjør denne vanskeligereå kombinere med et aktivt Ordensliv.Avgangsundersøkelsen gir oss et av deviktigste verktøy for å igangsette tiltaksom kan hemme og hindre avgang.

Ettermiddagen var avsatt til gruppe-arbeid omkring en rekke viktige spørs-mål som inntaksprosedyre og alle defaktorer som spiller inn i forbindelsemed Styrkelse og Ekspansjon. SDSSRandulf Meyer redegjorde for det om-fattende forarbeid som var gjort idenne anledning. Det er et omfattendeutredningsarbeid som nå er gjort medden klare hensikt å kvalitetssikre vårrekruttering av nye medlemmer. Etterdette gikk deltakerne til et tre timerlangt gruppearbeid for å gjøre sinevurderinger og å komme med sine svar.Resultatene av gruppearbeidet skaletter dette behandles av Nevnden forKunnskapsløftet før det trekkes ende-lige konklusjoner.

Dagens siste post var en bred orien -tering om arbeidet i Norsk Odd FellowAkademi. Stor Sire Morten Buan trakkopp linjene og resultatene etter godt ettårs arbeid. Han pekte på at Akademiethadde resultert i et betydelig arbeid pågrunnplanet i Ordenen, ikke minst pågrunn av de mange prosjekter som ersatt i gang for å skrive logehistorier.Det er også et økt samspill mellomforsknings- og utredningsarbeid i flereav de europeiske jurisdiksjoner. Aka-demiets Sekretær, Eks DSS Odd Gul-brandsen, gikk deretter konkretigjennom resultatene fra Akademietsvellykkede symposium i Trondheim ijuni. Alt stoffet fra Symposiet ligger nåute på Ordenens hjemmesider. Hanfortsatte med å summere opp alle deprosjektene som det nå arbeides med iAkademiets regi.

Stor Redaktør Kjell-Henrik Hend -richs avsluttet denne sekvensen med åinformere om arbeidet med Akademi-ets Årbok. Akademiets Årbok har aldrivært utgitt før. Den vil inneholde altman forventer av en slik årbok. Men itillegg vil den fordype seg i et etisktema som lanseres som «årets etisketema» til drøftelse i alle loger over helelandet. Årets tema for 2013 er «venn-skap». Emnet vil bli belyst fra en rekkelitterære og etiske innfallsvinkler og erhelt i samsvar med intensjonene iKunnskapsløftet.

Den avsluttende søndagenI første bolk på søndagen gjennomgikkStor Marsjallene Toril Skougaard ogThore Fredrik Grüner de seremoniellenyvinninger i forbindelse med Leirin-stitusjonens arbeid. Med fordypning ileirarbeidet er det stort behov for inn-gående instruksjoner og mange øvel ser.

Etter dette delte brødre og søstre segog gikk til hver sine samlinger for ritu-elle og seremonielle instruksjoner ogdrøftelser.

For søstrenes del ble dette en histo -risk begivenhet. Et av prosjektene iNorsk Odd Fellow Akademi har gått utpå å analysere det etiske innholdet iRebekkalogenes tredje grad. Det har

resultert i et forslag til et helt nyttgradsspill med tilhørende etisk belæ -ring og seremoniell. Dette ble fremvisti en prøveforestilling for samtligevalgte og utnevnte søstre Storembeds-menn og søstre Distrikts Stor Sirer. Detnye gradsspillet med belæring blemeget godt mottatt. Det vil nå bli ut-prøvet i flere loger frem til Storloge-møtet 2014 som skal gjøre det endeligevedtak.

Det siste som skjedde i møtet varden avsluttende rituelle del. Den hengernøye sammen med åpningsdelen. Idenne rituelle avslutning holdt Stor SireMorten Buan sin oppsum mering avmøtet og sin appell til deltakerne ogsendte med sin hilsen til alle Ordensen-heter.

Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs

Stor Sire Morten Buan i arbeid. Foto: Jon Esben Johnsen

Et knippe Storembedsmenn.. Foto: Jon Esben Johnsen

de siste resultater av avgangsundersø-kelsen Når mennesker foff rlater vår

møtet


DDSS 2012

Lillian HolstadDistrikt nr 13

Selle Marie HorntvedtDistrikt nr 14

Asgerd WingeDistrikt nr 15 Distrikt 16

Inger Mari FossumDistrikt nr 17

Anne Grete LaugtugDistrikt nr 18

Elna Kjær MeyerDistrikt nr 1

Sissel IdlandDistrikt nr 2

Grethe Evelyn IsdahlDistrikt nr 3

Tone KvammenDistrikt nr 4

Britt HaagensenDistrikt nr 5

Gerd JohanneStrømmenDistrikt nr 6

Per Arild NesjeDistrikt nr 1

Trygve Nils VabekkHjelleDistrikt nr 2

Hans Johan LandåsDistrikt nr 3

Olav AasDistrikt nr 4

Jan StrømDistrikt nr 5

Terje SelboDistrikt nr 6

Torbjørn StrandDistrikt nr 13

Hans BalchenDistrikt nr 14

Einar Kåre LongvaDistrikt nr 15

Leif-Arne MidtbøDistrikt nr 16

Odd Gunnar NygårdDistrikt nr 17

Arne D. ReistadbakkDistrikt nr 18

Distrikt 16 er kunopprettet for

brødre


DSS 2012

Margarethe LangfeldtDistrikt nr 19

Helga VargdalDistrikt 20

Karin LilleskareDistrikt nr 21

Ingeborg BaustDistrikt 22

Unni Beate BergslandDistrikt nr 23

Helene HolmøyDistrikt nr 24

Kari LeaDistrikt nr 7

Ingebjørg Nesje JonassenDistrikt nr 8

Vivi Skyrud UhreDistrikt nr 9

Lisbeth KristinWictorsenDistrikt nr 10

Sylvi HofsøyTollefsenDistrikt nr 11

Ann-Mari PettersenDistrikt nr 12

Gunnar GjølstadDistrikt nr 7

Dag VirikDistrikt nr 8

Steinar ForsaaDistrikt nr 9

Kolbjørn HellumDistrikt nr 10

Svein R. SimonsenDistrikt nr 11

Fred DavidsenDistrikt nr 12

Arild SirevaagDistrikt nr 19

Jan Olav MellingenDistrikt nr 20

Morten Hallvard SøraaDistrikt nr 21

Tom Benkestok SchulzDistrikt nr 22

Rolf Berg-NilsenDistrikt nr 22 A

lle fo

tos:

Jon

Esbe

n Jo

hnse

n

26


VALGTE STOREMBEDSMENN

Valgte Storembedsmenn 2012

Stor Sire Morten Buan

Stor Sekretær Svanhild Sandem

Deputert Stor Sire Per-Arne Vidnes

Stor Skattmester Svanhild Ljosland

Deputert Stor Sire Tove Aalborg

Stor Sekretær Steinar Jansen

Stor Skattmester Thor Gunnar Eliassen Alle

foto

s:Jo

n Es

ben

John

sen

27


UTNEVNTE STOREMBEDSMENN

Utnevnte Storembedsmenn 2012

Stor MarsjallThore Fredrik Grüner

Stor KapellanJorun Michelet

Stor ArkivarKnut Aslak Wickmann

Stor KapellanOle-Johan Bay Gundersen

Stor VaktEva Strandenes

Stor RedaktørKjell-Henrik Hendrichs

Stor MarsjallToril Grundtvig Skougaard

Stor VaktGeir Småvik

Ordens HeroldElsa Bru

Spesial Deputert Stor Sire for Kunnskapsløftet

Randulf Meyer Alle

foto

s:Jo

n Es

ben

John

sen


28

Ved Storlogemøtet i 2008 såden danske jurisdiksjons utvik -ling ut til å følge de opptrukneog planlagte stier. Lars Jør -gensen ble valgt til Stor Sire,og Erling Stenholdt Poulsen blevalgt til Deputert Stor Sire. Der-med var det lagt visse føringerfor hva som skulle skje vedStorlogemøtet i 2012 og 2016.De fleste observatører haddesett for seg at Lars Jørgensennormalt ville sitte i to perioderfør han takket av som Stor Sire.Alle øvrige Storembedsmennhadde vel noe av samme opp-fatning. Men så døde Lars Jør -gensen plutselig i september2011.– Så du ble plutselig kastet inn i dethøyeste embedet i Odd Fellow Or -denen i Danmark, Erling StenholdtPoulsen?Ja, det hele skjedde fort og dramatisk.Det var jo mye som skjedde samtidig.For det første var det fryktelig å misteLars Jørgensen som ikke bare var StorSire og en aktet og erfaren Ordensbror,men også en god venn og samarbeids-partner gjennom mange år. Men man gårjo ikke til et slikt embede uten å ha tenktseg nøye om. Som Deputert Stor Sirehadde jeg den gang ikke hatt behov for åtenke i slike baner. Alle tok det for gitt atLars Jørgensen ville bli sittende i to peri-oder. Det betød konkret at noen ny StorSire ikke skulle velges før tidligst i 2016.Og hvem det skulle bli ville jo tiden vise.

– Hva var de største utfordringene fordeg?Det første er jo at man som Deputert StorSire fungerer i Stor Sires fravær. Det erman jo alltid forberedt på. Men jeg er joselvstendig næringsdrivende med ganskestor virksomhet som verken gjør seg selveller leder seg selv. Døgnet har jo somkjent ikke mer enn 24 timer. Når man daplutselig står der med permanent ansvarfor to store virksomheter hvor den ene ernoe så annerledes som en verdibærendeOrden, må man selvfølgelig både se på

sin motivasjon og sine muligheter. Og forå gå raskt til konklusjonene så er jeg idag valgt Stor Sire og i tillegg bedrifts-leder på heltid.

– Hvordan går det?Jeg har alltid sagt at det er ikke tiden detkommer an på, men prioriteringene. Ogdet kommer an på om man vet hva mandriver med. Min forretningsvirksomhetkjenner jeg nøye, så den vet jeg hva inne-bærer. Og jeg kjenner Ordenen megetgodt etter snart tredve års medlemskap.På logeplan har jeg vært Overmester i treperioder, og jeg kjenner arbeidet både ileiren og i Patriarch Militants. Og jeg harvært Distrikts Stor Sire og Deputert StorSire. I tillegg samarbeidet jeg tett medStor Sire Lars Jørgensen i alle hans tre år

i embedet. Han gjorde stort sett ikke myesom jeg ikke var orientert om. Derfor bledet ingen overraskelser som møtte megda jeg tok over. Men jeg vet jo meget velfra et helt liv som leder av næringsvirk-somhet at det er den som sitter med an-svaret som også vet hvor skoen virkeligtrykker.

– Du er blitt valg til Stor Sire alleredeto ganger?Ja, jeg ble valgt raskt etter Lars Jør -gensens død. Og så hadde vi vårtordinære Storlogemøte nå i oktober2012. Det siste ble også innledet med enform for dramatikk idet søster DeputertStor Sire Hanne Steffensen plutseligdøde ganske kort tid før møtet. Dette harmedført uvanlig store utskiftninger blant

INTERVJU MED DEN DANSKE STOR SIRE

å

Og så skjedde deIntervju med den danske Stor Sire Erling Stenholdt Poulsen

Den danske Stor Sire Erling Stenholdt Poulsen.

29


INTERVJU MED DEN DANSKE STOR SIRE

de valgte Storembedsmenn. Nå sitter detet meget nysammensatt kollegium medalle de muligheter og utfordringer dettebyr på. Selv er jeg da også gått på en fire-årsperiode.

– Hva er status for Ordenen i Dan-mark?Jeg betrakter den som god og harmonisk.Fra 2008 har vi arbeidet ganske intenstmed å fornye vårt pedagogiske materialeslik at alt som skal utarbeides fra Storlo -gens side er oppgradert og nytt. Det ervisse sider ved Odd Fellow Ordenen somskal være gjenkjennelig over alt hvor dukommer. Alt som har med ritualer, sym-boler og seremonier skal ha høy kvalitetog det skal være det samme over helelandet. La oss bruke et moderne begrepsom er lett å forstå. Vi skal ha høy profilpå vår merkevarebygging. Derfor skal vii løpet av kort tid også få på plass hva vikan kalle en Profilhåndbok hvor alt vårtmateriale blir gjenkjennelig og enhetlig.

Når det gjelder rekruttering har detalltid vært noen svingninger. Men vimener nå at vi svinger i riktig retning.Analysen av tilgang og avgang er ganske

komplisert og man må ha med flerefaktorer og man må se dette i både korteog lange tidsperspektiver.

– Hva er dine programmer og vi-sjoner?Jeg har den grunnoppfatning at detstrider mot Ordenens vesen å iverksettesåkalte rekrutteringskampanjer mednoen form for masserekruttering. Vårerekrutteringsagenter er den enkelte brorog søster som gjennom «ansikt til an-sikt»kontakt og «munn til munn»kom-munikasjon best formidler Ordenensverdier. Dette forteller både mine person-lige erfaringer meg, samt mitt samværmed min femogtyve år eldre bror. Hanvar Overmester i sin loge. Han infor -merte meg slik at jeg kunne ta selvsten -dige valg, noe jeg da også gjorde.

Men for at den enkelte bror og søsterskal kunne bli en god påvirkningsagentute i samfunnet, må de oppleve et godtOrdensliv i egen loge og leir.

– Betyr det da en sentralstyrt Orden?Nei, det har jeg allerede svart på. Alt detsom er særegent for vår Orden, skal væregjenkjennelig og felles. Å gå på et loge-møte i vår Orden skal ha samme innholdog kvalitet over alt. Gjenkjennelighetener vår merkevare. Men det er stor for-skjell på å drive en loge ute i distrikteneog i en storby. De sosioøkonomiske for-skjeller er der og likeledes spiller lokalekulturelle særtrekk inn. Det skal vi ikkestrømlinjeforme. I Thomas Wildeys loge

hadde de det amerikanske valgspråket:«Pluribus Unum». Det betyr noe sliktsom enhet i mangfoldet. Vi er en verdi-messig, rituell, symbolsk og ceremoniellenhet, og i tillegg er vi et mangfold nårdet gjelder lokale kulturer. Dette skaperlivskraft og vitalitet.

– Hvordan ser du for deg arbeidetfremover?Jeg ser for meg at Ordenen rekruttereren keltmennesker som kommer fra ulikeyrker og steder i Danmark. I så måteønsker jeg bredde. Og jeg ser for meg atde som søker vår Orden kommer pågrunn av vår etiske egenart og vår sær-egne pedagogikk. Våre loger må bli endadyktigere til å gi rituell og etisk fostring,og å gjøre hele Ordenen gjenkjenneligbåde for seg selv og andre.

Det som er vår fare og dermed vår ut-fordring er at vi ikke gjenkjennes, at vifår uklar identitet, at våre særtrekk blirdiffuse. I et samfunn med mange ogverdimessige høyst forskjellige tilbud,må vi på alle måter ha en klar profil. Denmå vi hele tiden bevisstgjøre oss ogpusse på slik at vi ikke blir én blantmange likegyldigheter som ingen bryrseg om.

Og dermed må Erling StenholdtPoulsen reise seg å gå til et annet møtefor å profilere sin forretningsvirksomhet.Men det er en helt annen historie.


de valgte Storembedsmenn. Nå sitter detet meget nysammensatt kollegium med

komplisefaff ktorer oog lange

– Hva esjs oner?Jeg harstrider msåkaltenoen foff rmrekrutteri

et bare. . .

I naboens hage hjemme på Frederiksberg.

30


STOR VAKT GEIR SMÅVIKS TALE TIL STOREMBEDSMANNSMØTET

En god venn av meg ble spurt omhan trodde på et liv etter døden.Han svarte at han hadde et av-

balansert forhold til det, men han haddestor tro på et liv før døden. Derfor villehan tilføre verdier til sitt nåværende liv.

Verdier er ikke noe man kan ta frem ogputte bort etter forgodtbefinnende.Verdier er noe som hefter ved hele dinkarakter. Sitatet «Eksempelets makt ertotalt» er hentet fra tidligere sjef forKrigsskolen, brigader Odin Johannessen.

I dette ligger den oppfatning at det ikkeer mulig å dekke seg bak en formuleringsom denne: «Gjør som jeg sier og ikkese på hva jeg gjør!»

Dine verdier avsløres av dine hand -linger. I vurderingen av hvilke verdier

«Gjør det noen forsStor Vakt Geir Småviks tale til Storembedsmannsmøtet 2012

Stor Vakt Geir Småvik. Foto: Jon Esben Johnsen

31


STOR VAKT GEIR SMÅVIKS TALE TIL STOREMBEDSMANNSMØTET

som gjelder, må vi se om det er samsvarmellom handlingene og de formulerteverdier. Verdier som ikke følges opp ipraksis er ren ordpryd.

Hva skiller en Odd Fellow fra andre? Det er et umulig spørsmål å svare på

for Odd Fellows er individualister.Men vi kan si noe om hva som burde

karakterisere oss.Det som burde skille oss fra en del

andre er den oppfatning at «ord ikke ernok». I disse dager har vi blitt dramatiskminnet om at det nytter lite med planer,beredskapsplaner, gode intensjoner,mange møter og enda flere skriv, rund-skriv og forskrifter hvis det hele ikkemunner ut i noe mer enn det.

En plan uten handling er i realitetenen falsk trygghet – en livsløgn.

Derfor må vi alle ta inn over oss dennesannhet:

All vår etikk må munne ut i handling.Å vurdere mennesker opp mot hver-

andre er en krevende og risikofylt øvelse. Å vurdere andre opp mot seg selv kan

ende med å se seg selv i et speil. Det dugjør mot andre kan gjøre at møtet meddem i det mentale speilet får speilet til åsprekke. Og hva ser man da? Kommer dutil ny erkjennelse, eller blir det ingenting?

Når vi bruker gode og manendeformuleringer som at Odd Fellow Or -denen er en verdibærer, må det helefølges opp med at vi realiserer disseverdiene i våre liv.

Gjør vi det ikke, er vi, for å brukeen totusenårgammel formulering –bare en lydende malm og en klingendebjelle. Malmen og bjellen lyder såvakkert, men de har ingen betydning.

Tidene forandrer seg.

På hvilken måte kan vi som Odd Fe l -lows merke dette?

Samfunnsroller og prestisje teller ikkelenger.

Ingen lar seg imponere av å møte fri-murere eller Odd Fellows i dag.

Det som bidrar til å skape respekt ognysgjerrighet for vår Orden er nettopp åsynligjøre at det finnes en forskjell somappellerer, gleder og lysten til å lære noe.

Hva kan forskjellen være? Hvordan oppstår den? Hvordan kan den oppleves? I ethvert samfunn lever folk etter de

verdier som ligger latent i oss fra natu -rens og kulturens side og de budord allegrunnleggere av religioner har gitt oss.

Også i 2012 eksisterer nestekjærlig-heten i rikt monn hos mange bevisstesamfunnsborgere.

I dette store bildet er vi Odd Fellowsén aktør blant mange andre.

Odd Fellows skiller seg ikke vesentligut fra andre nestekjærlige mennesker.

Men det ligger en vesentlig forskjelllikevel i bunnen av all medmenneskeligog allmennyttig aktivitet som utøves.

Vi Odd Fellows har en bedre mulighetenn mange andre til å bli påvirket, be-visstgjort og derved til å utføre. I vårOrden har vi uante muligheter til å holdei hevd de beste verdier menneskenetrenger for å leve sammen. Her liggermulighetene til å utgjøre forskjellen pådet å ha planer og det å sette dem ut ilivet.

La meg beskrive en dyster mulighet.Vi Odd Fellows kan leve tilfreds og

godt i de lukkede enheter der årene ruslerog går i rutiner. Det er lettere enn du tror.Det kan til og med være fristende formange:

Men er det det vi ønsker? Selvsagt ikke! Men da må vi være forskjellene be-

visst.Den som vil en forskjell må arbeide

hardt, planmessig og bevisst. Derfor kom Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet skal bevisstgjøre oss

på vår egenart. Vi må dyrke vår egenart.

Vi må bevisstgjøre oss vår egenart.Og vi må være stolte av vår egenart.

Evner vi å gjøre det vil Odd Fellow Or -denen ha en stolt fortid og en stor frem-tid.

La meg sette opp noen spørsmål!Hva ønsker du å fortelle dine

nærmeste når du kommer fra et møte? Hvor mange eller hvor få som var til-

stede ? Hva du syntes om måltidet? Ingen går i logen for å telle hoder eller

spise mat.Nei, vi må være engasjert i innhold og

egenart.Hva synes du om disse to observa-

sjonene?• «I kveld hadde jeg en god opple -

velse. Overmester bød på seg selv,gjorde seg litt sårbar.»

• «Jeg hadde en god personlig sam-tale med en av mine søsken, tror atjeg bidro og støttet ham»Jeg vil i alle fall ikke fortelle min

kjære Heidi at i kveld prioriterte jeg borthenne for en god karbonade.

Våre verste fiender er likegyldighetentil vårt innhold, tilfredstillelsen av å barevære medlem, ubevisst repetisjon av sistetermin, manglende evne til å løfte seg utav hverdagen. For å motvirke dette kre -ves dyktig og kreativt lederskap.

Vi har et godt produkt.Johan Falkberget har noen forunder-

lige begreper, nemlig begynnersjel ogsjeleleder. Alle som blir innviet i vårOrden er begynnersjeler.

Alle vi som har vært med en tid ersjeleledere – om vi vil eller ikke.

Sjeleledere som bare vifter med ordog blir frasemakere gjør mer skade enngavn.

Alle vi som er her er ledere i vårOrden.

Våre eksempler kan være avgjørendefor mange både i og utenfor Ordenen.

La oss i kveld la det synke dypt inn ioss denne korte setningen som Odin Jo-hannessen formulerte:

«Eksempelets makt er total!»

som gjgg elder, må vi se om det er samsvarmellom handlingene og de foff rmulerte

På hlows m

Samlenger.

Ingemurere

Detnysgjgg ersynligjggappelle

Hva

skjell?»

32


SIRIUS-PROSJEKTET PÅ GJØVIK

5000 VAKTERAt brødre og søstre fra tolv loger kansamarbeide og klare å stille to pasient-verter 245 dager i året, fra klokken 0830til 1430, er ikke mindre enn impone -rende! Tolv loger fra de to fylkene Hed-mark og Oppland deler på oppgaven.Søstre og brødre og enkelte respektivehar tatt på seg dugnadsrollen i ti år. Manstartet den 13. november i 2002 med endag i uken. Ut over vinteren skulle det blito, tre og fire dager. Men betjeningen vedstråleterapienheten ville gjerne de skullevære der hver virkedag. Pasientene villeikke komme på fredager for da luktet detikke vafler der!

I det dette bladet kommer leserne ihende, har Odd Fellow hatt 5000 vakterved Stråleterapienheten på Gjøvik Syke-hus.

LOGISTIKKDet skal godt planlegges for at bådeverter og råvarer er på plass hver dag.Bror Reiner Eichler fra Loge nr. 37Voluntas på Gjøvik har i de siste femårene hatt driftsansvaret. Han overtoketter Alf Juul som var med fra starten av.Oppgaven ble etter hvert stor for en pe r -son og man etablerte en innkjøpsgruppe

10 ÅR MED FANTASTISK SAMARBEIDE:

Prikken over i en

Hver virkedag året rundt er to pasientverter fra Odd Fellow tilstede ved Stråleterapienheten på Gjøvik Sykehus. De serverersmørbrød, vafler og kaffe til glede for pasienter og deres ledsa -gere. I november var det ti år siden logene i Hedmark og Opplandstartet som pasientverter. Stråleterapienheten startet sin virk-somhet i august 2002. I anledning ti-års markeringen sa divisjons-direktøren for Sykehuset Innlandet Gjøvik, Rolf Kulstad, at OddFellows tilstedeværelse var å betegne som prikken over i´en.

Også i behandlingsrommene blir pasientene tatt godt hånd om. Her er det radiograf MalinKristiansen som tar seg av en pasient.

Hjerte oghånden er

kjent forOdd Fellow

brødre.Med Odd

Fel lowhusetpå Gjø viksom bak-

grunn, larvi de stå forvår Ordensutadvendtevirk somhet

over helelandet.

Foto-montasje:

Arne Glomdal

Tekst og foto: Arne Glomdal

33


SIRIUS-PROSJEKTET PÅ GJØVIK

bestående av fire personer, alle fraVoluntas. Dette for at de lettere kan bytteoppgaver seg i mellom.

VAFLER, KAFFE OG EN PRAT DTK fikk være til stede et par timer.Denne dagen var det RebekkasøstreneDagrun Melhus Dobloug og Gerd Haug-stad fra Rebekkaloge nr. 21 Maud påHamar som var verter og Odd Fellowsansikt utad. Og hvilke blide ansikter! –Værsågod! Har du lyst på en vaffel ellernoe annet? Pasientene, som alle er i enalvorlig situasjon, smiler – Ja takk,gjerne det!

En av pasientene, Unni Torhild Nerlifra Skrautvoll, var der for 16. dagen pårad. Hun satte stor pris på kafeen og ver -tene. – Allerede den første dagen ble jegså koselig tatt i mot. Jeg var jo veldigspent og nervøs, forteller hun. – Jeg harvenner som kjører meg hit. De får ogsåvafler og kaffe, og ofte også en prat. Davirker jo ventetiden kortere. Hun fortellervidere at Odd Fellow vertene skaper enro og en hygge for en gruppe menneskersom er engstelige og ofte redde. – Nårman kommer og kjenner vaffelduften,blir man i bedre humør. I de dagene jeghar vært her har jeg ikke hørt én som ikkesetter pris på dette, forteller den smilendedamen fra Skrautvoll.

ØKONOMIAll mat blir betalt av Odd Fellow logene,mens sykehuset holder kaffe og annetdrikke. Det går med mye mat i løpet avåret. Dette finansieres ved at hver logebetaler kroner 1000. Videre får man til-skudd på 5000 kroner fra taxisentralenei Hedmark og i Oppland. De har natur-ligvis mye kjøring til stråleenheten ogsynes det er fint å kunne yte noe tilbake.Videre er det flere brødre og søstre somfyller år, og heller vil gi et bidrag til kafe-driften enn å få presanger. Tilskudd fårman også fra fornøyde pasienter. Manhar også fått bidrag fra pasienter somikke overlevde, og hadde gitt uttrykk forpenger til kafedriften i stedet forblomster til sin begravelse.

En av logesøstrene og hennes mann,som dessverre nylig gikk bort, hadde sattav et større pengebeløp til innkjøp avblant annet møbler. Det første som blekjøpt inn var nye møbler i kafeen, mensdet nylig ble kjøpt en lenestol og et bildetil et stille venterom, hvor de som harbehov for det kan ha samtaler med per-sonalet uten forstyrrelser.

SENKER SKULDRENEAndrea Lilleengen er daglig leder ved

Stråleenheten. – Tilstedeværelsen av OddFellow betyr mye for denne avdelingen.Både vi og pasientene kan senke skuld -rene. Det er lettere å føre en samtale i enuformell omgivelse. Det er rett og slett

hyggelig for oss ansatte, sierLilleengen. – Og er det noe igjen veddagens slutt, takker jeg gjerne ja til envaffel i hånden, smiler hun spøkefullt.

Unni Torhild Nerli fra Skrautvoll var der for 16 dagen på rad. Hun satte stor pris på kafeenog vertene som denne dagen var Rebekkasøstrene Gerd Haugstad og Dagrun Melhus Doblougfra Rebekkaloge nr. 21 Maud på Hamar.

Det drives lignende virksomhet enrekke steder rundt om i landet. Noensteder en dag i uken, andre heleuken, som her på Gjøvik. Dette erblitt en vesentlig og god virksomhetfor vår Orden. Den omfattendekafevertvirksomheten på Gjøvik ermulig da hele 12 loger er med. Disseer:

21 Maud30 Sigrid Undset

35 Heidmork35 Arnica 37 Voluntas 53 Gyda59 Harman Anker63 Anders Sandvig75 Veritas99 Petrus Beyer

108 Kristen Flagstad128 Sahra

Bror Reiner Eichler fra Loge nr. 37 Voluntas har i de siste fem årene hatt driftsansvaret. Hersammen med Andrea Lilleengen som er daglig leder ved Stråleenheten.

34


SVENSKA ODD FELLOW AKADEMIEN

Svenska Odd Fellow Akademienble stiftet i 2005. Dette var etklart forbilde da Norsk OddFellow Akademi ble instituert i2011. Men de to akademienehar noe ulik arbeidsform, noesom er gjensidig stimulerende.Svenska Odd Fellow Akademien(SOFA) avholder hvert år sin år-lige Högtidsdag tidlig i oktobermåned. Annet hvert år leggesarrangementet utenfor Stock-holm. Denne gang var detSundsvall, som ligger førti milnord for hovedstaden som blevalgt.

Arrangementet strekker seg fra fre-dag ettermiddag til søndagmorgen. Fredagen går med til

innkvartering og til å orientere seg på

stedet. Sundsvall ble grunnlagt av denstore krigerkongen, Gustav II Adolf, i1621. I begynnelsen var byen en del avforsvarsverket mot Russland, som dengang var en mektig fiende. På 1800-talletble byen en del av den store tømmereks-porten fra de store, svenske skogene. Tiltross for alt dette trevirket, er byen be-rømt for og fikk navnet «Steinhusbyen».Det skyldtes en total bybrann i 1888,som kalte alle Europas arkitekter til deutfordringer det var å bygge byen opp pånytt. Denne nye byen er sterkt preget avneogotisk stil. Ordenshuset er også endel av denne byggetiden, og er usedvan-lig vakkert og i sin restaurerte formmeget funksjonelt.

Lørdagen starter med et rituelt møtehvor Svenska Odd Fellow Akademienpresenterer sitt formelle arbeid i det fore-gående år. For norske lesere minner nokseremonien mest om en norsk festloge,selv om den har et helt annet innhold.

Det er den svenske Stor Sire som prese -derer. Dette året var det den svenske ViceStorsiren, Stina Carlsson, som presedertegrunnet Stor Sires Carl-Johan Sjøblomsfravær. Dette ble en spesiell opplevelsefor flere Rebekkasøstre. De svenskeRebekksøstre ble en del av den svenskeStorlogen først ved Storlogemøtetsommeren 2012.

Resten av dagen var viet foredrag avmedlemmer av Svenska Odd FellowAkademien. Og det hele ble avsluttetmed en festmiddag på kvelden.

Arrangementet samler et sted mellomhundre og tohundre Odd Fellows fra heleSverige, alt etter hvor mange lokalitetenekan romme. I tillegg kommer utenland-ske korresponderende medlemmer oggjester.

Søndagen reiser de fleste til sitt, mensmedlemmene av Svenska Odd FellowAkademien avslutter samlingen med etmøte.

H ö g t i d s d a g e n i Svenska Odd Fellow Akademien

Bildet fra logesalen i Sundsvall med Svenska Odd Fellow Akademien plassert ved bord midt i salen, og med deltakere ved Högtidsdagen rundtom på benkene. På Overstolen presederer den nyvalgte Vice storsiren Stina Carlsson. Det er første gang en Rebekkasøster i Sverige utføreren slik handling på vegne av Stor Sire. Storsiren Carl-Johan Sjöblom var fraværende på grunn av sykdom i familien.

35


SVENSKA ODD FELLOW AKADEMIEN

«Hotet mot vänskapen»Eks Stor Kapellan Rolf Nordenstam inn-ledet foredragene med denne manendetittel som på norsk lyder: «Trusselen motvennskapet.» Vi tenker vel på vennskapi ganske euforiske vendinger. Vennskapeter et verdiladet og positivt ord. Men i enslik sammenheng kan vi glemme at ogsådette positive honnørordet kan bli an-grepet på en måte som vi ikke er helt be-visst. Den største trussel mot vennskaper misunnelsen. Det kan være vanskeligå akseptere at dine venner lykkes bedreenn du gjør, ja lykkes endog der du selvmislykkes.

Gjennom en rekke eksempler tok RolfNordenstam oss med i en fremvisning avhvordan våre vennskap kan forvitre ogbli til negative krefter i vårt liv, hvis viikke både er klar over farene og fallgru -vene og er villige til å gjøre noe meddem. Tilhørerne fikk nok alle en kraftigadvarsel om vennskapets farer som deneppe hadde tenkt over før.

Rolf Nordenstams foredrag vil inngåi Norsk Odd Fellow Akademis årbok.

«Symbolerna i våra fribrev» Den meget kloke og kunnskapsrikeLennart Mattsson er gått grundig inn ifribrevene eller Charterbrevenes symbol-bruk. Den Suverene Storloge har lagtmye arbeid i utformingen av de Charter-brev som er i bruk i vår Orden. Dissedokumentene er smekk fulle av symbolersom de færreste knappest har sett, enn sitenkt over. Når man ser på Charterbre -vene, ser man at symbolene er lagt inn ien form for illustrert ramme. I så vel si -denes søylerader som i Charterbreveneskapitler og bunnlinjer er det flettet inn enrekke symboler, mer eller mindre tyde-lige, som kan knyttes opp til vår Ordene,men som også refererer til mer generellsymbolbruk. Den eller de som har ut-formet disse Charterbrevene har i tilleggtil å være en betydelig kunstner også hatten meget omfattende kunnskap om da-tidens symboler, deres muligheter og be-tydningsrikdom. Deltakerne ble tatt medpå en fascinerende detektivreise i dennesymbolverdenen. Jeg regner med at alledeltakerne vil gå hjem og starte et studieav sine hjemlige Charterbrev.

«Ordensläran i relationtill de tre stora religi-onerna» Eks Rådspresident Ulla Rapphed tok forseg det etiske innhold i jødedommen,kristendommen og islam. Hun pekte påat disse tre religioner på mange måter harto ansikter; et aggressivt og et humanis -tisk. Det er i den humanistiske tradisjonvi finner ansatser til den gyldne regel.Nettopp fordi disse religionene tilsyne-latende kan synes å motsi hverandre, erdet viktig å ha dette perspektivet klart forseg. For Odd Fellow Ordenen, somnettopp står i denne lange, humanistisketradisjonen er det ganske vesentlig å haklart for seg at det er et felles etiskgrunnlag som finner sitt uttrykk i dissereligionene. De som vil søke etter for-skjeller og motstridende trekk, vil åpen -bart finne det. Men de som søker etter detsom forener og det som er byggende, vilogså finne slike trekk. Det ligger i OddFellow Ordenens natur å søke etter detsom forener og samler.

De mange samtalerNår så mange Odd Fellows kommersammen, blir det ganske intense samtalerom en rekke Ordensemner. For tiden erdet et spørsmål som synes å trekkes høy-ere opp på Ordenagendaen, nemligspørsmålet om Leirinstitusjonens opp-rinnelse og utvikling. Nysgjerrighetenomkring hva man har funnet frem til avhistoriske røtter og på hvile punkter maneventuelt har gått seg vill i forhold til deopprinnelige intensjoner, gir mange in-teressante samtaler. Svenska Odd Fellow

Akademiens skrifter gir også grunnlagfor å samtale om ny viten. Svenska OddFellow Akademiens Högtidsdager er all-tid verdifulle både ut fra en estetisk,kunnskapsmessig og so sial synsvinkel.

«Hotet mot vänskapen»Eks Stor Kapellan Rolf Nordenstam inn

2 0 1 2

Bildet øverst: Tre medlemmer av Norsk OddFellow Akademi, fra venstre Lasse Hegge,Odd Gulbrandsen og Kjell-Henrik Hendrichssammen med preses SOFA, Lars Fryklundsom står som nr. 3 fra venstre.

Over: Eks Rådsprsident Ulla Rapphed fore-leser om likheter i de store verdensreligionersetikk.

36


– Hva er en lakksko egent-lig, Ulf Hu se bø?Lakksko er sko laget av lærsom er spesialpreparert slik atlæret får en helt jevn og blank

overflate. Lakksko lages både til kvinnerog menn.

– Vet vi noe om når lakkskoene trer innpå historiens arena?Læret som lakksko lages av, eller i alle fallnoe tilsvarende, ble faktisk første ganglaget helt i slutten av 1700 tallet, slik atdet er en gammel oppfinnelse. Flere per-soner tok patent på forskjellige måter ålage «lakkskolær» på, men dets store pop-ularitet skyldes en mann ved navn SethBoyden i USA som i 1819 utviklet enegen metode for produksjon av læret. SethBoyden fikk tak i et stykke blankt lær,som visstnok skulle være fra skyggen påen tysk militærlue. Han un dersøkte hva

som var gjort med læret og kom frem tilen egen måte å lage «lakkskolær» på, eller«patentlær« som han kalte det. Ved åbruke en oppskrift basert på en behandlingav læret med flere lag linolje, begynte hani 1819 å produsere læret kommersielt.

– Hvordan produserer man slike skoda?Til å begynne produserte man læret ved åbruke en blanding av sort fargestoff oglinolje som man la på læret i flere lag.Læret måtte tørke etter hver behandlingog ble så polert med pimpstein mellomhvert lag. Deretter ble det igjen farget meden svart væske blandet med terpentin. Detble så hengt opp i en måneds tid for at pro-sessen skulle stabilisere seg. Så fikk det etsiste oljelag før det ble varmet opp, førstpå moderat varme, før varmen ble økt.Denne behandlingen varte i tre dager. Tilslutt ble læret utsatt for sollys i 10 timer

før prosessen var ferdig. Som man forstårvar dette en svært arbeidskrevende og dyrbehandling slik at produkter laget av sliktlær fikk et preg av luksus over seg.

Da plastmaterialet ble oppfunnet ble debrukt til å skape lærets blanke overflate.Dette forenklet produksjonen betrakteligog gjorde den mye rimeligere. Over tidhar utviklingen av syntetiske lakker ogoljer gjort prosessen enda enklere og bill-igere, slik at lakksko i dag kan massepro-duseres.

– Hva var ideen med slike sko og hvemvar det som brukte dem?Ideen var å produsere et lær som var be-handlet slik at det ble atskillig mer klede-lig enn arbeidsstøvler og tilsvarendelærvarer. På den måte kunne man produs-ere sko som alltid var blanke, var enkle åvedlikeholde og som tok seg godt ut. I ogmed at produksjonen av læret var dyrt bledet et luksusprodukt som kun overklassenhadde råd til.

– Hva slags antrekk og i hvilke anled-ninger bruker man lakksko?Lakksko brukes til smoking og snipp-kjole. I tillegg brukes lakksko til militæreuniformer som tilsvarer dette antrekket,det vil si gallauniformer og tilsvarende.Den gamle og gode regelen om at man

LAKKSKOENS HISTORIE

36føff r prosessen var feff rdig. Som man foff rstårvar dette en svært arbeidskrevende og dyr

Lakkskoenshistorie–en kulturell reise UM Ulf Husebø intervjuet av Kjell-Henrik Hendrichs

De fleste vil vel gjette på at vi mennesker opprinnelig gikk bar-bente. Etter hvert erobret vi verden. Vi begynte å bruke klær. Denbibelske forklaring på klærne er jo at vi opplevde at vi var nakne,og dermed kom det berømmelige fikenbladet i bruk. Vi har ingenskapelseshistorie omkring skoene. De kom vel av mer praktiskegrunner fordi det kunne være vondt å gå barbent, og kanskjeganske kaldt da vi kom opp til det ytterste nord. Men lakkskoeneskyldtes nok verken nakenhet, kulde eller vanskelig underlag.

37


LAKKSKOENS HISTORIE

bruker brune sko før kl 1800 og sorte skoetter, gjelder også her. Derfor brukeslakksko normalt ikke før kl 1800. I ogmed at man bruker lakksko til smoking ogsnippkjole, og det er antrekk man hellervanligvis ikke bruker før kl 1800, løser jodet seg selv. Dog kan jeg tenke meg at detkan være unntak, som f eks bryllup hvormange gifter seg i snippkjole, og da skallakksko brukes.

– Finnes det noen valgfrihet når detheter f. eks. i innbydelser at man skalbruke lakksko?Skal man følge normal etikette, er rege lenslik jeg har beskrevet den over. Brudd påetikette er som kjent ikke straffbart, slik atfolk bestemmer jo egentlig selv når og til

hvilket antrekk de vil bruke lakksko. Brukav lakksko vil også være moteavhengig ogjeg har da sett menn bruke sorte lakkskomed hvite sokker til jeans og jakke midtpå dagen. Det får de jo selv bestemme,men spesielt estetisk kan man kanskjeikke si at det er.

– Er det noe sted lakksko definitivt ikkehører hjemme?Igjen, dette blir en personlig sak og vilvære moteavhengig. Lakksko er ikke fri-tidssko og jeg synes selv at lakksko defini-tivt ikke passer sammen med mørk ellerfarget dress, fordi da blander man etikette-regler, men det er vanskelig å gi ek-sempler på steder de overhodet ikke hørerhjemme.

Et julediktTo tusen år.

Og så igjen en natt.

Om noen timer er den atter feiret.

Og kornet som lå dødelig beleiret

av frost i jorden, kan igjen ta fatt

og gå mot vår.

To tusen år.

Hvor mange tusen netter

blev lys av helios til sverdsymboler,

til iskolde og drepende stiletter,

mens kornene i jorden selv blev soler

i telehårde, hjertefrosne sletter

– og gikk mot vår?

Ja, gikk mot vår

alt mens en jordisk vinter

kun la sin isnende og hvite løgn

omkring de første, vinterlige døgn!

Før vinteren for alvor kan ta til,

blir frøet fylt av fin, æterisk ild.

Og går mot vår.

Å. du som bærer stjerner i det høye,

som myndig delte mellem land og hav,

og øst og vest! Som skilte nord og syd!

Du holder oss ved vintertid for øye

Det mektigste av bildene du gav,

og sier: Tyd!

Tyd stjerne, korn! Tyd sol og jord!

For alt er billed, alt er metafor!

Tyd syndefall!

Og fremfor alt: Tyd barn og stall!

To tusen år.

Og fødselsnatten, den er her og nu.

Selv er du jomfru, barn og tømmermann,

og hyrde, konge ifra Østerland.

Men vit at også Cæsar, det er du!

Og Kong Herodes.

Stallen hvor det godes

såkorn blev lagt ned,

var engang fylt av kongene fra øst.

Og dette syn var tømmermannens

trøst.

For Josef så at barnet bragte fred.

Da Han gikk ut av stallen for å be,

kom stjerner og tok bolig i hans ord:

«Inatt fikk verdenstegnet skje!

Nu har det vendt seg i den mørke jord.

Nu kan det sne. . .»

Jens Bjørneboe

Over: Fred Astaire er selve inkarnasjonen aven lakkskobruker.

Over til venstre: Den nederlandske tresko erlakkskoens motsats.

Over til høyre: Også lakkskoformen har gjortsitt inntog i det feminine marked.

38


Akkurat nå. Mens vi er her, krølleret barn seg sammen på et stedhvor ingen burde sove. Kanskje

er det kaldt, det er lenge siden barnetfikk noe mat i magen og det er ingenvoksne som passer på. Du finner det i enpappkartong, kanskje under en bro elleralene på gulvet i en åpen jordhytte iNgabu i Malawi.

Foreldreløse og hjemløse barn sovnerikke hver kveld til den myke og tryggerytmen fra en godnattsang. De sovner tilsine egne hjertebank, alltid på vakt.Dette er livet til mange barn. FN anslårat rundt 153 millioner barn er foreldre-løse. I tillegg kommer de barna som haret hjem og en familie, men som allikevelhar det vondt fordi foreldrene ikke klarerå gi dem den tryggheten og omsorgen detrenger. Dem er det enda flere av. Verdener et tøft sted å være for mange, mangesmå.

Vi er samlet her i kveld til denne Lys-markeringen for å minne oss selv oghverandre om betydningen av å hjelpebarn som trenger oss. Mange familierhjelper foreldreløse og sårbare barngjennom å være fadder hos SOS-barne-byer, skoler og barnehager har innsam -lingsaksjoner for forskjellige bistands- prosjekter til ulike land. Vi skal i kveld

tenne lys som symbol på at alle barn harrett til en barndom med omsorg og kjær-lighet.

Den gylne leveregel sier at du skalgjøre mot andre det du vil at andre skalgjøre mot deg. Skal vi leve opp til denneregelen, må vel det bety at vi ønsker atalle barn skal få vokse opp med densamme tryggheten, tilhørigheten ogkjærligheten som vi ønsker for våre egnebarn og barnebarn.

Tenk deg hvis du ikke hadde hatt mu-lighet til å skaffe nok mat til barna dine,at du visste at de la seg sultne. Tenk omdu visste at du ikke kom til å være derfor barna dine til de var store nok til åklare seg selv. Jeg tror de fleste av oss ien slik situasjon hadde håpet at detfantes hjelp, ikke bare i dag, men hjelpsom gjorde det mulig å bygge en tryggog stabil fremtid for barna dine. Og deter kjernen i hva den gylne leveregel kanbety for barn: Nemlig at andre voksnemå tre inn og bidra til trygghet og om-sorg for foreldreløse og sårbare barn.

Vi deler samme klode og er alle delav vårt felles verdenssamfunn. Og visom lurer på HVA vi skal ha til middag,og ikke OM det blir middag i dag, har etansvar for medmennesker og barn somhar det vanskelig uansett om det er en

nabo eller noen en dagsreise eller tounna. Det betyr at vi her må ta vår delav ansvaret for barn for eksempel iMalawi.

Under parolen om Sammen for barni Malawi skal SOS-barnebyer og OddFellow Ordenen i Norge finansiere en nySOS-barneby i Ngabu i Malawi. Barnvil få et trygt hjem i en SOS-familie, detskal bygges skole og en barnehage. Ogi tillegg får barn i lokalmiljøet en bedreoppvekst ved at sårbare familier styrkesgjennom hjelp og støtte fra et familie-program. Alt i alt vil Sammen for barn iMalawi bety en bedre fremtid for tusen-vis av barn som sårt trenger omsorg ogtrygghet.

Odd Fellow Ordenen har i uken somhar gått bidratt til å verve SOS-faddereslik at sårbare og foreldreløse barn får ettrygt hjem og en bedre fremtid, både iMalawi og i andre land hvor SOS-barne-byer trenger faddere. I kveld er detArtist galla på TV2 hvor formålet også erå rekruttere faddere for SOS-barnebyer.

Vi er samlet her i dag for å tenne lyssom et symbol på at alle barn på vårklode skal ha rett til et trygt hjem og forat de skal få håp om en bedre fremtid.La oss tenne lys for barn som trengerhåp.

LYSMARKERINGEN

Appell ved Lysmarkeringlørdag 15. desember 2012

39

OM SISYFOS


Mennesket har et sterkt behov forfortellinger og bilder – metaforer– som raskt gjør at vi forstår hva

vi mener når vi skal kommunisere. Degreske myter er et uuttømmelig skatt-kammer av slike fortellinger. En av demest kjente og drøftede er myten om kongSisyfos. Han ble dømt til for all fremtid årulle en stor sten opp over en fjellside. Tilhistorien hører at fjelltoppen var så spissat du aldri kunne ha noe stående på dennetoppen. Derfor rullet alltid stenen nedigjen.

Selve fortellingenSisyfos var konge i havnebyen Korint.Korint ligger på den landtungen som for-binder Peloponneshalvøya med det greskefastlandet. Sisyfos regnes som stamfar tilden korintiske kongeslekten. Sisyfos bleberømt og beryktet for sin sluhet. Forfat -teren Homer kalte Sisyfos for «verdensslueste mann.» Da dødens gud, Thanatos,kom for å hente Sisyfos, klarte Sisyfos ålenke ham fast slik at ingen menneskeretter det kom til å dø. Som vi alle vet bledet ikke slik. De andre gudene kom tilhjelp og frigjorde Thanatos, mens Sisyfosble sendt til dødsriket.

Sisyfos lurte, bedro og drepte hvor hankom. Han var vel det vi vil kalle et hen-synsløst maktmenneske.

Til slutt fikk han sin dom av gudene.Den gikk ut på at han skulle rulle en stenoppover fjellsiden inntil han klarte å plass-ere den på toppen. Men på en spiss topp

lar det seg ikke gjøre. Derfor ruller ennåSisyfos sin sten oppover like sikkert somden ruller ned igjen.

Det trøstesløse arbeidVi bruker betegnelsen «sisyfosarbeid» iflere betydninger. En betydning er at detbeskriver et endeløst slit, ofte uten mening.Parallellmetaforen er «tredemølle». Entredemølle er en mølle som blir drevetfrem av at et menneske legger hele sin vektpå den for å få den til å gå. Da blir men -nesket redusert til en maskin. Ellers brukteman okser og esler til slikt meningsløst ar-beid. Kjempen Samson er en av de mestkjente skikkelsene som vi forbinder medslikt arbeid. Han falt jo for kvinnelist,mistet sin styrke og måtte trelle på dennemåten.

Arbeid som aldri tar sluttDet er noe arbeid som også aldri tar sluttuten at det nødvendigvis er negativt. Sliktarbeid har gjerne med ferdigheter å gjøre.Alle vet at dine ferdigheter og kondisjonikke er noe du erobrer en gang for alle.Skal du beholde dem, må du trene heletiden. Det gjelder i all idrett, i alle yrker ogi all kommunikasjon. Hvis du ikke holderdine kunnskaper, ferdigheter og innsiktved like, forvitrer de ganske raskt. I vår tider vi vel mer klar over dette enn i tidligereog mer stabile tider. Det sies jo gjerne aten vitenskapelig sannhet ikke varer mer

enn en tiårs tid. Det som var en sannheteller en ferdighet i går, er faktisk ikkebrukbart i morgen. Vi ser det innen allelivsområder.

Sisyfos og filosofeneDen franske eksistensialistiske filosof ogforfatter, Albert Camus (1913–1960) harskrevet et stort, meget berømt og mye lestessey om Sisyfos. Han kaller det rett ogslett «Myten om Sisyfos». Det er utgitt iCappelens upopulære skrifter og kommeri stadig nye opplag. Han mottok Nobel-prisen i litteratur i 1957.

Camus bruker myten eller metaforenom Sisyfos til å beskrive hans opplevelseav menneskelivet. Den som vil bli kjentmed Camus livsopplevelse, kan med fordellese hans debutroman «Den fremmede»fra 1942. For Camus er livet ganske ab-surd, og han betegner i «Myten om Sisy-fos» det å leve som en vandring i en ørken.Det er jo en metafor som matriarker ogpatriarker er meget vel kjent med.

De fantasieggendemetaforerVerdien av slike metaforer som myten omSisyfos er todelt. For det første blir vi istand til på forholdsvis lettfattelige måterå utveksle bilder med hverandre slik at vikan forstå hva vi mener. Uten slike meta-forer blir verden nesten ubegripelig foross. Og for det andre gir metaforene oss itillegg bilder som vi kan tenke videre påog danne oss nye anvendelsesområder.Kong Sisyfos levde for nærmere 3 000 årsiden. Allikevel er historien om ham og ut-myntingen av metaforen slik at vi stadigdrøfter den om igjen i vår tid. Slike meta-forer er faktisk ganske fantasieggende ogholder oss mentalt i form.


Fortellingen om kong Sisyfos– en fortelling som gjelder oss alle

40


I De Tre Kjedeledd nr 3/12 bleEks Stor Kapellan Arvid Fjære in-tervjuet hvor han blant annetvar inne på verving av nye med-lemmer til vår Orden. Onsdag 10.oktober var Arvid Fjære påbesøk i vår loge, og jeg drøftetnettopp dette tema med ham,og opplyste hvordan vi med hellhadde rekruttert nye brødre –noe Arvid Fjære fant interessant– og kanskje kan vår måte å re-kruttere medlemmer på ogsåvære interessant for andre loger.

Utgangspunkt for vår rekrutteringfinner vi «hjemlet» i vår logeshandlingsplan, nemlig;

• 5% øking av antall medlemmer i log-ens valgperiode

• Gjennomsnittsalderen i Logen børsenkes med vekt på rekruttering avyngre medlemmer. Hvert medlem,spesielt de yngre, oppfordres til åvære fadder, for på den måte å ut-nytte de unges vennekrets og arbeids-kollegaer

• Gjennomføre informasjonsmøterhvert årHvordan har vi så løst denne viktige

oppgave? Først litt historikk. I 2005–2006 så vi at vår loge var i ferd

med å «forgubbes», og hvordan skulle videmme opp for dette?

Jo, på et ettermøte vinteren 2006 sattebrødrene seg ned i «brainstorming-grupper», og listet ned navn på tenkbareaktuelle kandidater til vår loge fra den en -

kelte brors omgangskrets, arbeidskollegaerog lignende. Disse kandidatene ble til-skrevet av logen med innbydelse til in-formasjonsmøte. I skrivet ble de kortinformert om vår Orden og loge, og hvemsom hadde foreslått dem. Den en kelte for-slagsstiller tok også kontakt med den aktu-elle kandidaten før det nevnte skrivet blesendt.

Som resultat av dette var vår loge såheldig at det i 2006 ble innviet fem nyebrødre med en gjennomsnittsalder på 40,4år.

Dette kan man vel si var oppstarten tilen fin utvikling av å innvie nye brødre, ogda spesielt yngre brødre.

Under «brainstormingen» i 2008 bledet eksempelvis opplistet 20 navn med engjennomsnittsalder på 43,8 år som alle bleinvitert til informasjonsmøte. Syv av disseer senere innviet i vår loge med en gjen -nomsnittsalder på 41,8 år ved innvielsen.

I 2010 ble det eksempelvis listet ned ninavn. Av disse er fire senere innviet i vårloge med en gjennomsnittsalder på 45,7 årved innvielsen.

I tidsrommet 2006 til juli 2012 harlogen innviet 25 nye brødre med en gjen -nomsnittsalder ved innvielsen på 45,6 år.

I perioden har vi ved noen anledningerhatt «settefaddere» for de av brødrene somikke hadde «logealderen» inne til å værefaddere.

Gjennomsnittsalder på logens med-lemmer pr. juli 2012 var 61,4 år.

Etter at den enkeltes søkers navn erover levert til OM har vår loge de to sisteår gjennomført opplegget «Den NovisiatePeriode» som er ført i pennen av Eks OMKjell Aas i loge nr. 48 Færder som så ab-solutt må gis kredit for et fint og godtgjennomarbeidet opplegg.

Kanskje ikke noe nytt, men muligensen mer strukturert periode fra søknaden erlevert til innvielse.

Noe nytt var det imidlertid for vårloge – nemlig etter at søknaden er ballot -tert og godkjent i logen blir søkeren, hansfadder, Eks OM og UM skriftlig inviterthjem til et måltidsfellesskap og en godsamtale – et «Mensa Communis» hos OM.Det kan jo gjerne gå en tid fra søknaden ergodkjent i logen og for så vidt også frasøknaden er levert til innvielse, og i denperioden er det viktig at søkeren «ikkeføler seg glemt av logen».

I måltidsfellesskapet får da søkeren noemer informasjon om Ordenen og vår logeenn vedkommende fikk under informa-

sjonsmøtet. Under «Mensa Communis» ertemaet for Eks OM «Her lades den storeverden ute, men ved din inntreden i logenvil døren være åpnet for nye store opplev-elser».

OM´s tema er «Det høyeste vesen, ogretningslinjer for alt logearbeid», herunderOrdenens budord, Den gylne leveregel ogOrdenens formålsparagraf.

UM´s tema er: • «Møt så ofte du kan» herunder –

Hvorfor skal du møte så ofte du kan? • Hvordan kan ditt logeliv utvikle seg

ved å møte så ofte du kan ?• Hvorfor er det sosiale så viktig for

logen?Terminliste med forklaring blir også ut-

levert til søkeren.Eks OM går også da gjennom forplik -

telseserklæringen med søkeren.«Mensa Communis» blir avsluttet med

et måltid og en fortsatt god samtale.De av våre nye brødre som har gjen -

nomført «Novisiatperioden» har uttrykt atde har følt seg godt ivaretatt av logen iperioden fra søknaden ble levert til innvi-elsen.

Når vi informerer aktuelle søkere til vårOrden er det et viktig moment at vi leggervekt på at vår Orden er en «verdibærendeOrden», nemlig at vi legger vekt på Venn-skap, Kjærlighet og Sannhet.

Tekst: Ole Peder EikenesOdd Fellow loge nr. 120 Colin Archer

Odd Fellow Orde nensformål:Å utbre Vennskapets, Kjærlighe -tens og Sannhetens grunnprin-sipper blant menneskene, åundervise dem i kjærlighet til Gudog deres neste, og lære dem at ordikke er nok, men at disse lær-dommer må omsettes i hand lingfor at hver en kelt etter evne kanbidra til menneskenes forbedring ogfullkommengjørelse er Odd FellowOrdenens formål.

kelte brors omgangskrkk ets, araa br eidskollegaerog lignende. Disse kandidatene ble til-

sjs onsmøtet. Under «Mensa Communiis» ertemaet foff r Eks OM «Her lades den store

MedlemsrekrutteringOM MEDLEMSREKRUTTERING

OM

Ole

Ped

er E

iken

es

ORDENSQUIZ OG FAKTA

41


1. Hva heter Odd Fellow leiren med domicil i Ålesund oghvilket nummer har den?

2. Når ble den første Rebekkaleir instituert i Danmark oghva heter den?

3. Hva heter den danske Stor Sire?4. Hvem er Storlogens to Stor Vakter?5. Hvor kommer etter all sannsynlighet Europas niende Odd

Fellow jurisdiksjon?6. Hvilken er den antallsmessige største Odd Fellow jurisdik-

sjon i i Europa?7. Hvilken er den relativt største Odd Fellow jurisdiksjon i

Europa?8. Hvem var Stor Sire i Norge under hele 2. verdenskrig?9. Når ble Den Norske Storloge stiftet?

10. Hva het den Stor Sire som installerte de første embeds-menn i Den Norske Storloge ?

11. Hva heter og hvor ligger Odd Fellow loge nr. 100?12. Hva heter og hvor ligger Rebekkaloge nr. 100?13. Hva er tittelen Eks Overmester på engelsk?14. Hva er forskjellen på de ceremonielle begreper prosesjon

og resesjon?15. Hvem er søster og bror Distrikts Stor Sire i Disktriktene

som omfatter Bergen?

SVAR:1.Leir nr 4 De Tre Søyler, instituert 29.mai 19582.Rebekkaleir nr. 1, Sara, instituert 27. januar 19793.Erling Stenholdt Poulsen4.Eva Strandenes og Geir Småvik5.Polen6.Sverige med om lag 40.000 medlemmer7.Island hvor mer enn én prosent av befolkningen er Odd Fellows.8.Johan Middelthon, født:1882, død:1949, og Stor Sire fra 1936 til 1949.9.7. august 1920 i Kristiania, nåværende Oslo.

10.Den danske Stor Sire Petrus Beyer11.Odd Fellow loge nr. 100 Olav Haraldsson med domicil i Sarpsborg.12.Rebekkaloge nr. 100 Sarepta med domicil i Holmestrand.13.Past Grand.14.En prosesjon går fremover fra et oppstartingssted til et bestemmelsessted.

En resesjon går samme vei tilbake.15.Søster DSS Grethe Evelyn Isdahl og bror DSS Hans Johan Landås.

Ordensquiz15 spørsmål

StatusOdd Fellow Ordenen iNorge har pr. 15. novem -ber 2012:

• 154 Odd Fellow loger

• 129 Rebekkaloger

• 25 Odd Fellow leire

• 25 Rebekkaleire

• 12 253 Odd Fellow brødre

• 10 831 Rebekkasøstre

• Totalt 23 084

Fakta om Ordenen• Den første Odd Fellow loge i vår

Ordensgren ble instituert 26. april1819 i Baltimore i staten Maryland iUSA. Den fikk navnet Lodge No: 1Washington

• Den første Odd Fellow leir ble in-stituert 6. juli 1827 i Baltimore, USA.Den fikk navnet Encampment No: 1Jerusalem

• Vår Ordensgren kom først til Tysk-land i 1870

• Vår Ordensgren kom til Danmark i 1878

• Den første norske Odd Fellow loge,nr. 1 Noreg, ble instituert i Sta -vanger 26. april 1898

• Den første norske Rebekkaloge, nr.1 Sct.a Sunniva ble instituert i Kristi-ania 28. mai 1909

• Den første norske Odd Fellow leir, nr.1 Norge, ble instituert i Kristiania 3.november 1919

• Den Norske Storloge ble instituert iKristiania 7. august 1920

• Den første norske Rebekkaleir, nr. 1Oslo, ble instituert i Oslo 26. april1980

42

ODD FELLOW TORGET


Odd Fellow TorgBransje/Firma Kontaktperson Telefon/E-postPostnummerADVOKATER Bull & Co Advokatfirma AS Jan-Erik Grundtvig Sverre 23 01 01 01 www.bullco.no 0203 OSLOBEGRAVELSESBYRÅ Odd Abbedissen Begravelsesbyrå Odd Abbedissen 55 15 40 90 5147 FYLLINGSDALENBILGUMMI Western Bilgummi AS Kjell Western 32 22 74 00 3400 LIERBILSALG Nymo Bil AS Kjell Nymo 75 50 79 00 [email protected] 8041 BODØBRANNSIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen 52 71 73 44 5501 HAUGESUNDBRANNUTSTYR Braco AS Einar Glenthøj 32 22 66 70 3420 LIERSKOGENBUSSTRANSPORT/REISEARRANGØR Turistbussen Ålesund Geir Gjerde 70 14 33 16 [email protected] www.turistbussen.noDAMEKLÆR Kristina as Else Vikan 75 54 00 44 [email protected] 8001 BODØWomens Wear/Elinette 73 10 72 83 7327 SVORKMOZig Zag Reidun Persson 22 43 06 90 0257 OSLODAME- OG HERREKLÆR Brudehuset – Sjuls Design Anja Sjuls 416 97 823 www.sjuls.com/loge 3110 TØNSBERGEIENDOMSMEGLING Boli a/s Odd Bjørn Hofstad 928 06 490 [email protected] 7715 STEINKJERELEKTROENTREPRENØRER Elektro Nord a/s Trond R. Jensen 74 16 78 00 [email protected] 7725 STEINKJERFERIE OG FRITID Drømmeboliger i Spania til leie Terje Olsen 911 08 100 www.casa-as.no 1617 FREDRIKSTADFRISØRER Lille Salong Lill Kraft Johnsen 22 35 65 13 0173 OSLOGLASSMESTERE SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev 38 26 16 21 4517 MANDALGRAFISK ARBEID Njord Kompetanse Jon Esben Johnsen 948 71 810 1344 HASLUMGULLSMED Opro Produkter AS emaljeverksted Ole Petter/June Rasch-Olsen 22 17 50 50 0184 OSLOHOTELL Bardu Hotell Patricia Sørensen 77 18 59 40 9365 BARDUMosjøen Hotell AS Bård Bergrem 75 17 11 55 8651 MOSJØENHYBLER/LEILIGHETERA/S Stortingsgt 28 Ole Fjelldal 22 01 20 40 0161 OSLOKJØKKEN/INTERIØRE Import a/s Tom Johansen 35 55 52 22 www.eimport.no 3915 PORSGRUNNKRANER OG LØFTEUTSTYR Munck Cranes A/S Ola Skrondal 915 99 605 [email protected]´s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde 52 82 47 50 4276 VEDAVÅGENMURMESTERHedmark Murmester forretning A/S Einar H. Hernes 62 81 49 23 2212 KONGSVINGERREGNSKAPAdministrasjon og Datatjenester AS Tor-Petter Stensland 53 65 19 20 5750 ODDAAdvis AS Viggo Bjørk 52 80 88 80 [email protected] 5501 HAUGESUNDDønland Regn skapsservice A/S Arne-Kristian Dønland 77 60 69 30 [email protected] 9002 TROMSØREISEBYRÅOppland Arrangement AS Anders Lunde 61 12 06 00 [email protected] 2890 ETNEDALRENSERI/VASKERIMarthes Renseri Trøndelag Sivert Lian Opdahl 74 82 14 88 www.marthes.no 7500 STJØRDAL

43

ODD FELLOW TORGET


Annonsering, adresseforandringer, opp si g el - ser, endrede persondata etc:

[email protected]

Annser,rrget

Bransje/Firma Kontaktperson Telefon/E-post PostnummerRØRLEGGERPorsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh 35 93 09 00 3917 PORSGRUNNTindeland Rør – Aut. Rørlegger Arne W. Tindeland 971 81 350 5500 HAUGESUNDSNEKKERJøndal & Hoff A/S Jan Jøndal 67 98 05 20 1472 FJELLHAMARSTORKJØKKENUTSTYRStorkjøkkenservice a/s Kjell Bjørnar Wennevik 934 62 550 [email protected] 7725 STEINKJERTANNLEGETannlege MNTF Kristian Lunde Kristian Lunde 22 83 05 10 0161 OSLOTRAFIKKSKOLEGerds Trafikkskole a/s Gerd Johnsen 51 89 31 90 [email protected] 4013 STAVANGERTRYKKERINils Sund Boktrykkeri A/S Kjell Selvaag 52 70 33 70 5500 HAUGESUND

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2011. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter tilbyr vi et kvalitetsprodukt sydd av 45% ull og 55% polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.Livkjolen kommer med sort vest og benklær direkte fra importør til kun kr 2.490,- + porto og oppkravsgebyr. Full bytte og returrett.

Bestill på: 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66 • Faks: 62 52 86 61 • E-post: [email protected]

Adresse: Livkjole.no, postboks 6, 2301 Hamar • www.livkjole.no

44

ODD FELLOW UTSTYR


Artikler fra Odd Fellow Utstyr

Belte i skinn m/kjedeledd på spennenArt. nr. 11037Kr. 425,-

Gilde kuvertkaraffel4-pack m/kjedeleddinngravertArt. nr. 11088Kr 720,-

Pashmina-sjal i ull/silke Art. nr. 11085Kr 410,-

SkjorteknapperArt. nr. 11033

Kr 705,-

MansjettknapperArt. nr. 11032

Kr 780,-

Bestillingsliste for Odd Fellow Utstyr:Det tas forbehold om prisendringer. Ved bestillinger under kr 100,- tillegges et gebyr på kr 30,-. Porto tillegges.Art. nr. Betegnelse Antall Pris10173 Flaggstang for bordflagg/vimpel .......... 155,-10176 Båtflagg/gjesteflagg .......... 90,-10177 Båtvimpel .......... 90,-11002 Regalieveske i kunstskinn .......... 475,- 11010 Odd Fellow Historie Bind I .......... 315,-11020 Slipsnål sølv m/kjedeledd rød emalje .......... 425,-11025 Rødt slips i silke m/kjedeledd .......... 135,-11026 Sort slips i silke m/kjedeledd .......... 135,-11027 Hvit sløyfe for livkjole .......... 100,-11030 Slipslenke m/gull kjedeledd .......... 1 385,-11032 Mansjettknapper forgylt, hvit emalje m/kjedeledd .......... 780,-11033 Skjorteknapper for livkjole forgylt, hvit emalje m/kjedeledd .......... 705,-11035 Jakkemerke i gull, liten størrelse .......... 445,-11036 Jakkemerke sølv/forgylt .......... 160,-11037 Belte i skinn m/kjedeledd på spennen .......... 425,-11038 Slipsklype .......... 200,-11039 Slipsnål sølv/emalje .......... 450,-11040 Anheng i gull m/doublekjede .......... 1 160,-11041 Rebekkafigur i glass .......... 462,-11042 Tresokkel til Rebekkafigur .......... 50,-11050 Rebekkaring gull m/emalje .......... 2 550,-11051 Lenkering for brødre (oppgi ringmål: ..............) .......... 2 975,-11052 Lenkering for søstre (oppgi ringmål: ..............) .......... 1 700,-

For ringer er det ca. 4 ukers leveringstid11061 Hansker i skinn, hvit, str. 61/2, 7, 7 1/2, 8, 9, 9 1/2, 10 (str. ..............) .......... 180,-11063 Vanter crepé hvit herre .......... 158,-11064 Hvite vanter one size .......... 130,-11065 Julekort m/konvolutter, pakke á 15 stk. .......... 88,-11066 Livkjoleskjorte, (str. ..............) .......... 675,-11067 Hvit skjorte, (str. ..............) .......... 360,-

For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid11068 Paraply herre, sort m/kjedeledd .......... 100,-11069 Paraply dame, sort m/kjedeledd .......... 100,-11070 Silkeskjerf dame, m/kjedeledd, 90 x 90 cm .......... 280,-11071 Oval hvit bildecal, m/lim bak, min. 10 stk. .......... 10,-11072 Oval hvit bildecal til bruk f. eks. på innsiden av bilrute, min. 10 stk. .......... 10,-11073 Decal i gull .......... 20,-11074 Kalosjer for herrer, Moccasin, S .........., M .........., L .........., XL .......... .......... 286,-11075 kalosjer for herrer, Commuter, S .........., M .........., L .........., XL .......... .......... 286,-11081 Handlenett m/kjedeledd .......... 70,-11082 PC skulderveske m/kjedeledd i rødt .......... 390,-11083 Krus m/kjedeledd i rødt .......... 69,-11084 Veskeholder m/kjedeledd .......... 45,-11085 Pashmina-sjal i ull/silke .......... 410,-11086 Piquet skjorte hvit m/kjedeledd i rødt, str. L, XL, XXL .......... 190,-11087 Piquet skjorte sort m/kjedeledd i gull,, str. M, L, XL .......... 190,-11088 Gilde kuvertkaraffel 4-pack m/kjedeledd inngravert .......... 720,-11089 Kjedeleddnål m/stener .......... 145,-

Navn: .................................................................................................

Adresse: .................................................................................................

Postnr.: .................................................................................................

Telefon dagtid.: ........................................................................................

45

ODD FELLOW UTSTYR


Odd Fellow UtstyrStortingsgaten 280161 OSLOTlf.: 22 83 92 50E-post: [email protected]

DTK

4/12

For noen uker siden svingte jeg rundt hjørnet ved gamleØstbanestasjonen i Oslo på vei mot vårt feiende, flotteOperahus. Akkurat i det jeg fikk øye på Operaen, så jeg

også en byste på en sokkel som jeg ikke hadde langt merke tiltidligere. Derfor tok jeg meg bryet med å se etter. Der sto det«Gatebarnas far» og navnet Arne Skarpsno (1926-2008). Detbegynte å demre for meg en historie om en mann som fikk envisjon og som i mer enn tyve år utrettelig arbeidet for å hjelpevanskeligstilte mennesker, dem som faller utenfor og ikke minstgatebarn. Én manns visjon om å hjelpe, hjalp mange.

Hva gjør så vi?Dikteren Rudolf Nielsen gir et beskt omdømme til en

logedame i diktet «Nr. 13». Der sier han følgende om gamleKarlsen:

«Han glemmer jomfru Olsen i etasjen over sig som alltid holder hus når nogen andre er på snei. Hun står i avholdslosjen og er surøiet og lei»Det er ikke ofte jeg hører det, men det hender nok i samtaler

at noen ymter frempå om at Ordensfolk «alltid er så prektige».Jeg tror faktisk at det er et snev av sannhet at Odd Fellowsskikker seg vel og er til glede og oppmuntring for sine omgi -vel ser. Og så håper jeg virkelig ikke at noen rammes av RudolfNielsens bitende karakteristikk om at vi «er surøiet og lei». Jeger ganske sikker på at jomfru Olsens loge aldri hadde til hensiktå få henne til å bli verken surøyet eller lei. Egentlig har sikkertdenne logen – uansett hvilken Orden den har vært en del av –lagt vekt på å få den herostratisk beryktede jomfru til «å væremot andre som hun ville at andre skulle være mot henne». Ogjeg tror nok at jomfru Olsen også satte pris på vennlighet, om-tanke, ja endog kjærlighet og hengivenhet. Om jomfru Olsenkan jeg med visshet grensende til sannsynlighet hevde at hun isin loge hadde lært noe helt annet enn hun praktiserte i sin livs-førsel.

Ja, slikt tenkte jeg der jeg sto foran denne enkle bysten avArne Skarpsno som virkelig ofret både tid og penger på sineille tilredte medmennesker i hovedstaden, denne byen som KnutHamsun i åpningslinjen i romanen Sult karakteriserer slik: «Detvar i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne for-underlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.»

Ja, vi går alle rundt i våre byers by eller i våre lokalmiljøerhvor vi påvirkes og påvirker. Er vi tilstrekkelig selvopptatte, servi bare på hvordan vi blir påvirket, Og har vi anlegg for å klage,kan vi finne mye galt ved våre omgivelser og «de andre».

Det vi også må være klar over er at vi som en del av et miljøogså kontinuerlig påvirker. Vi er alle miljøarbeidere, som ermed på å skape i fellesskapet hva et lokalmiljø er for dem somferdes der.

Og der jeg fortsatt sto foran bysten kom jeg til å tenke på denjapanske forfatter og ikke-voldsforkjemperen Toyohiko Kagawa(1888–1960) som formulerte en setning jeg aldri har glemt dahan sa: «Jeg har hørt om en mann som alltid gikk omkring oggjorde vel. Jeg er redd jeg bare går omkring.»

Vi hører om omdømmebyggingens viktige betydning i or-ganisasjoner og merkevarer. Akkurat nå er dette med omdømmeen dramatisk faktor for flyselskapet SAS.

Men hva med vårt personlige omdømme?• Vil vi ha et omdømme som Arne Skarpsno, må vi handle

som ham.• Vil vi ha et omdømme som jomfru Olsen, så kan vi være

surøyet og leie.• Eller vil vi ha et omdømme som den som går omkring og

gjør vel?• Eller vil vi ha et omdømme som en som bare går om-

kring?Det omdømme vi får er jo alltid et produkt av våre egne

handlinger.Hva slags omdømme vil du skape omkring deg denne julen?Og da avslutter jeg med en formulering av Henrik Ibsen: «Jeg spørger kun, mitt kall er ej at svare!»

46

REDAKTØREN HAR ORDET


Kjære leser. . .Kjære leser. . .

Foto: Jon Esben Johnsen

47

VIKTIGE NAVN OG TELEFONER


Odd Fellow Ordenen i Norge:DEN NORSKE STORLOGE:Stor Sire Morten [email protected] Søster Deputert Stor Sire Tove [email protected] Bror Deputert Stor Sire Per-Arne [email protected] Søster Stor Sekretær Svanhild [email protected] Bror Stor Sekretær Steinar [email protected] Søster Stor Skattmester Svanhild [email protected] Bror Stor Skattmester Thor Gunnar [email protected]

KANSELLIET:Kansellisekretær Helle AandahlSekretær Torill Evjen SolliKansellimedarbeider Kjell BakkenSentralbord: 22 83 92 40Odd Fellow Utstyr: 22 83 92 50Epost: [email protected]

DISTRIKTSLEDELSE REBEKKA DISTRIKTSRÅD:Distrikt 1 Oslo, Akershus og KongsvingerDSS Elna Kjær Meyer Mobil tlf 918 41 936Distrikt 2 Sør-RogalandDSS Sissel IdlandTlf 51 61 83 25Distrikt 3 Bergen, Hordaland, Sogn og FjordaneDSS Grethe Evelyn IsdahlMobil tlf 918 95 605Distrikt 4 SunnmøreDSS Tone KvammenMobil tlf 918 52 582Distrikt 5 TelemarkDSS Britt HaagensenMobil tlf 977 34 139Distrikt 6 TrøndelagDSS Gerd Johanne StrømmenMobil tlf 976 66 388Distrikt 7 ØstfoldDSS Kari LeaMobil tlf 934 81 016Distrikt 8 VestfoldDSS Ingebjørg Nesje JonassenMobil tlf 995 53 088Distrikt 9 HaalogalandDSS Vivi Skyrud UhreMobil tlf 957 49 202Distrikt 10 Hedmark og Oppland (unntatt Kongsvinger)DSS Lisbeth Kristin WictorsenMobil tlf 930 53 926Distrikt 11 Troms (unntatt Harstad)DSS Sylvi TollefsenMobil tlf 907 78 119Distrikt 12 FinnmarkDSS Ann-Mari PettersenMobil tlf 917 96 657Distrikt 13 SaltenDSS Lillian HolstadMobil tlf 480 06 015Distrikt 14 Vest-AgderDSS Selle Marie HorntvedtMobil tlf 915 52 780Distrikt 15 Buskerud og AskerDSS Asgerd WingeMobil tlf 975 26 995Distrikt 17 Nord-TrøndelagDSS Inger Mari FossumMobil tlf 911 46 497Distrikt 18 Nordmøre og RomsdalDSS Anne Grete LaugtugMobil tlf 478 32 407Distrikt 19 Nord-RogalandDSS Margarethe LangfeldtMobil tlf 416 04 586

Distrikt 20 HelgelandDSS Helga VargdalMobil tlf 415 52 710

Distrikt 21 Oslo og omegnDSS Karin LilleskareMobil tlf 900 60 578

Distrikt 22 Aust-AgderDSS Ingeborg BaustMobil tlf 924 21 803

Distrikt 23 SmaaleneneDSS Unni Beate BergslandMobil tlf 995 76 078

Distrikt 24 Lofoten og VesterålenDSS Helene HolmøyTlf 76 12 22 83

DISTRIKTSLEDELSE ODD FELLOW DISTRIKTSRÅD:Distrikt 1 Oslo, Akershus og KongsvingerDSS Per Arild NesjeMobil tlf 907 93 052

Distrikt 2 Sør-RogalandDSS Trygve Nils Vabekk HjelleMobil tlf 908 99 399

Distrikt 3 Bergen, Hordaland, Sogn og FjordaneDSS Hans Johan LandåsMobil tlf 928 01 820

Distrikt 4 SunnmøreDSS Olav Hilmar AassMobil tlf 905 14 928

Distrikt 5 TelemarkDSS Jan StrømMobil tlf 911 42 910

Distrikt 6 TrøndelagDSS Terje Selbo Mobil tlf 924 03 361

Distrikt 7 ØstfoldDSS Gunnar GjølstadMobil tlf 952 82 259

Distrikt 8 VestfoldDSS Dag VirikMobil tlf 995 70 702

Distrikt 9 HaalogalandDSS Steinar ForsaaMobil tlf 411 03 188

Distrikt 10 Hedmark og Oppland (unntatt Kongsvinger)DSS Kolbjørn HellumMobil tlf 901 29 211

Distrikt 11 Troms (unntatt Harstad)DSS Svein Roar SimonsenMobil tlf 934 80 869

Distrikt 12 FinnmarkDSS Fred DavidsenMobil tlf 950 34 442

Distrikt 13 SaltenDSS Torbjørn StrandMobil tlf 906 66 195

Distrikt 14 Vest-AgderDSS Hans BalchenMobil tlf 901 55 044

Distrikt 15 Buskerud og AskerDSS Einar Kåre LongvaMobil tlf 924 97 656

Distrikt 16 Sogn og FjordaneDSS Leif Arne MidtbøMobil tlf 412 65 449

Distrikt 17 Nord-TrøndelagDSS Odd Gunnar NygårdMobil tlf 909 17 887

Distrikt 18 Nordmøre og RomsdalDSS Arne Dagfinn ReistadbakkMobil tlf 934 03 179

Distrikt 19 Nord-RogalandDSS Arild SirevaagMobil tlf 977 22 254

Distrikt 20 HelgelandDSS Jan Olav MellingenMobil tlf 996 96 851

Distrikt 21 Oslo og omegnDSS Morten Hallvard SøraaMobil tlf 906 66 469

Distrikt 22 Aust-AgderDSS Tom Benkestok SchulzMobil tlf 916 25 964

Distrikt 23 SmaaleneneDSS Rolf Berg NilsenMobil tlf 900 66 907

INTERNETT: www.oddfellow.no

WEBMASTER: Kjell Bakken Mob.: 905 88 196 [email protected]

Odd Fellow Museum og Bibliotek: Omvisning iMuseet eller et besøk i Biblioteket avtales medStor Ar kivar Knut Aslak Wickmann. Mobil: 911 53714 eller [email protected]

NETTAVISEN:Redaktør: Erling Nordsjø Mob: 902 05 [email protected]

UTENLANDSKE ODD FELLOW ADRESSER:Odd Fellow Gruppen på Costa BlancaTelefon: 00 34 96 68 64 782

Odd Fellow Gruppen på TorreviajaTelefon: 00 34 96 57 10 125

Odd Fellow Gruppen på Gran CanariaTelefon: 00 34 92 87 25 008

Broderloge Costa del Sol nr. 1Telefon: 00 34 95 23 81 718

De Tre KjedeleddR E D A K S J O N E NRedaktør:Kjell-Henrik [email protected].: 900 34 882

Layout/Produksjon:Jon Esben [email protected].: 948 71 810

Redaksjonssekretær:Knut Aslak [email protected].: 911 53 714

Annonser:Torill Evjen [email protected].: 22 83 92 40

Opplag:21 200

Trykk:UnitedPress Poligrafija corporationLatvia

Den amerikanske Odd Fellow pla -katkunsten var enorm på flere måter.

For det første holdt den enmeget høy kunstnerisk kvalitet. Fordet annet viser deg seg ved nærmerestudier at plakatenes bruk av sym-

boler er meget kunnskapsrike og de-taljpreget. For det tredje måplakatene ha hatt en voldsom peda-gogisk betydning som etiske vei -visere. Og for det fjerde har de værttrykket i betydelige opplag. I en tid

hvor antallet medlemmer etter hvertsteg mot to millioner, forteller baredette oss om utbredelsen av disseplakatene over hele USA.

I denne plakaten har kunstnerennærmest foretatt en apoteose medThomas Wildey (1782–1861). Det erinteressant å merke seg at denne dyr -kelsen av Wildey i liten grad skjedde ihans levetid, men at den antok be-tydelige dimensjoner allerede kort tidetter at han døde. Sentralt nederst påplakaten ser vi Wildeymonumentetsom ble reist i 1865 på Broad Way –altså datidens hovedgate – iBaltimore. Buen som bildet avWildey hviler på skaper inntrykk avat han holdes fast i en form for pokal.Det hele toppes av at over hans hodehenger «seierens krone». Det heleovervåkes av Det Altseende Øye.

I de fire hjørnene ser vi Ordenensbudord. Øverst til venstre finner vi atvi skal hjelpe de trengende, til høyre åoppdra de foreldreløse, nederst tilvenstre å besøke de syke, mens vi tilhøyre begraver de døde.

I det øvrige finner vi alle Ordenensymboler og sinnbilder fordelt om ide ulike felt. Hele byggverket er båretoppe av to, gedigne korintiske søyler.

Hvis man hadde hatt en slik vel-formet plakat hengende i sitt hjem,skulle det nok mye til at beboerneikke både titt og ofte lot blikket hvilepå de vakre tegningene med de tal-ende symboler.


B-BLADRETURADRESSE:DE TRE KJEDELEDDSTORTINGSGATEN 280161 OSLOEttersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opp - lysninger om den nye adressen.

Plakatkunst

Documents

De Tre Kjedeledd · 2013-01-28 · De Tre Kjedeledd 4/12 Ordenshuset på Gjøvik side 8-9 Storembedsmanns-møtet 2012 side 22_27 Intervju med den danske Stor Sire side 28–29 Odd