David Hume

1711-1776

February 8, 2010 2

Opplysningstiden

1700-tallet kalles opplysningstiden fordi

vitenskapen nå løsriver seg fra teologien.

En mer nøytral betegnelse ville imidlertid

vært sekulariseringstiden. Senere blir også

teologien en (hermeneutisk) vitenskap. Men

tiden for Gudsbevis i vitenskapen er over.

February 8, 2010 3

Humes ontologi

Naturalisme: Naturen er alt som finnes og

mennesket er en del av den. Dette innebærer

at alle metafysiske forklaringer avvises til

fordel for kausalforklaringer.

February 8, 2010 4

Humes epistemologi

Empirisme: All kunnskap må forankres i

erfaringen.

February 8, 2010 5

Humes etikk

Hume veksler mellom å være en metaetiker

og en normative etiker. Han er både opptatt

av å beskrive og forklare bruken av normative

begreper som f. eks. dydig og lastefullt

(metaetikk) og av å formulere en naturalistisk

dydsetikk med fokus på dydenes nytteverdi.

February 8, 2010 6

Humes kvinnesyn

Hume søker en forklaring på det faktum at

kvinner i hans samtid i større grad enn menn

ble oppfordret til seksuell avholdenhet før

ekteskapet (”kyskhet og tilbakeholdenhet”).

Han mener å finne finne svaret i menns og

kvinners natur, samt i allmennytten.

February 8, 2010 7

Humes grunnbegreper

Persepsjoner

Sanse-

inntrykk/

ytre inntrykk

Ideer Refleksjons-

inntrykk/indre

inntrykk

Hukommelses-

ideer

Forestillings-

ideer

Følelser og

vanemessige

reaksjoner

Enkle/

sammensatte

Enkle/sammensatte

Originaler Kopier Originaler

February 8, 2010 8

Begrepsforklaringer

Persepsjoner:

Ideer (oppfatninger) og ytre og indre inntrykk

(fornemmelser)

February 8, 2010 9

Sanseinntrykk:

Erfaringer

February 8, 2010 10

Ideer:

Tanker/forestillinger og minner

February 8, 2010 11

Refleksjonsinntrykk:

Tilvendte og naturlige reaksjoner (vaner,

forventninger), følelser (behag, ubehag)

February 8, 2010 12

Sanseinntrykk gir opphav til ideer som utløser

refleksjonsinntrykk. Både de ytre inntrykkene

og de indre inntrykkene er originale og

livaktige opplevelser, mens ideene alltid bare

er bleke kopier av inntrykkene.

February 8, 2010 13

Både inntrykk og ideer kan være enkle eller

sammensatte. For eksempel er saltsmak et

enkeltinntrykk, mens smaken av fårikål er et

sammensatt inntrykk. Tanken på noe salt er

en enkel idé, mens tanken på fårikål er en

sammensatt idé. Og det førstnevnte er alltid

mer livaktig enn det sistnevnte.

February 8, 2010 14

Humes prosjekt

Ideer som ikke har sitt opphav i et

inntrykk er fantasifostre og bør

betegnes som det. Gullfjell og substans

er to eksempler på slike ideer.

February 8, 2010 15

Men hva med kausalitet? Er det noe erfarbart

eller er det som de øvrige ideene nevnt ovenfor

bare en (mer eller mindre nyttig) fiksjon?

February 8, 2010 16

Humes årsaksanalyseProblemet Løsningen

Sanseinntrykk Årsaksforestillingen Refleksjons-

inntrykk

√ A før B

Medfødt til-

bøyelighet til

vanedannelse

√A berører B

√ Det foreligger et

konstant samsvar

mellom A og B

X A er nødvendig

forbundet med B/Kraft

overføres fra A til B

February 8, 2010 17

To definisjoner av årsaksbegrepet

1. En ting som blir fulgt av en annen, slik at

alle de ting som ligner de første, blir fulgt

av ting som ligner den andre. Eller med

andre ord: slik at hvis den første ting ikke

hadde eksistert, hadde heller ikke den siste

eksistert.

February 8, 2010 18

2. En ting fulgt av en annen og hvis forekomst

alltid bringer tanken hen på den andre.

February 8, 2010 19

Den første definisjonen omhandle den ytre

verden, mens den andre fokuserer på hva som

skjer i vår bevissthet når vi observerer at en

hendelse regelmessig etterfølges av en annen.

February 8, 2010 20

”Vi kan betrakte forholdet mellom årsak og

virkning fra det ene eller det andre av disse

synspunkter, men utover disse har vi ikke

noen forestilling om det.”

February 8, 2010 21

Hume mener med biljardkuleeksempelet å ha

vist at vår fornuft ikke er i stand til å oppdage

hva det er som forbinder årsaker med

virkninger, og dermed også at det er grunn til

å være skeptisk til fornuftens rolle i all viten-

skapelig erkjennelse. Vitenskapen må derfor,

ifølge Hume, forankres i erfaringen.

February 8, 2010 22

To problemer

1. Induksjonsproblemet: det å generalisere fra ett eller flere enkelttilfeller.

P1: Kule B beveget seg da kule A traff den

K: Kule B vil alltid bevege seg hvis kule A treffer den

Dette er ikke en gyldig slutning uten følgende

tilleggsantagelse - den såkalte uniformitetstesen (P2)

February 8, 2010 23

P1: Kule B beveget seg da kule A traff den

P2: Fremtiden vil alltid ligne på fortiden

K: Kule B vil alltid bevege seg hvis kule A

treffer den

February 8, 2010 24

2. Uniformitetstesen er ikke et fornufts-

prinsipp som er selvinnlysende sant,

og den kan heller ikke støttes av sanse-

erfaringer, all den tid fremtiden ennå

ikke eksisterer.

Altså har uniformitetstesen ingen objektiv

gyldighet.

February 8, 2010 25

Løsningen

Hume gir en naturalistisk og psykologisk

forklaring på vår tilbøyelighet til å tro på

nødvendige forbindelser der det bare

observeres regelmessigheter. Dette gjøres

ved å trekke inn vår medfødte tilbøyelighet

til vanedannelse, som er en følelsesmessig

reaksjon på våre erfaringer.

February 8, 2010 26

Derfor tror vi at fremtiden vil ligne på

fortiden til vi eventuelt får nye erfaringer

som tilsier at det ikke er slik.

February 8, 2010 27

Humes handlingslære

Fornuften kan aldri få noen til å gjøre noe eller avstå

fra å gjøre noe. Fornuften kan finne egnede midler til

å nå et gitt mål, men målene blir alltid fastsatt av

følelsene. Det strider ikke mot fornuften å hoppe fra

tier’n ned i et tomt svømmebasseng, men de færreste

føler for å gjøre det. Men informasjon fra fornuften

(og erfaringen) om hva som venter av smerte eller

død hvis man hopper, kan påvirke følelsene og

forhindre vedkommende fra å begå handlingen.

February 8, 2010 28

Hos Hume spiller fornuften en beskjeden rolle

både i epistemologien og i handlingslæren.

Derfor er det ikke overraskende at fornuften

står på sidelinjen også i Humes moralfilosofi.

February 8, 2010 29

Humes moralfilosofi

Moral har, ifølge Hume, med forholdet

mellom indre kjensgjerninger og ytre

fenomener å gjøre - nærmere bestemt handler

moral om våre følelsesmessige reaksjoner på

andres motiver. Og andres motiver kommer til

syne gjennom deres handlinger.

February 8, 2010 30

”Det onde unnflyr deg så lenge du [bare]

betrakter objektet. Du kan først finne det når

du vender din refleksjon innover i ditt eget

bryst og finner en følelse av misbilligelse

som der reiser seg mot denne handling.”

February 8, 2010 31

”Her er en kjensgjerning; men den er

et objekt for følelsene, ikke for

fornuften. Den ligger i deg, ikke i

objektet.”

February 8, 2010 32

Moralen er derfor nærmere beslektet med

kunst og estetikk enn med naturvitenskap

og matematikk. Mens vitenskapen handler

om hva som er sant og usant, har moralen

med smak og behag å gjøre.

February 8, 2010 33

Humes non-kognitivisme

De moralske begrepene har sin rot i våre følelser, på samme måte

som årsaksforestillingen har det, men disse følelsene berettiger oss

ikke til å si at de moralske dommene de gir opphav til er sanne

eller usanne (like lite som våre vanemessige og følelsesmessige

reaksjoner på observerte regelmessigheter i naturen gjør det mulig

å avgjøre om det er sant eller usant at det finnes naturlover).

February 8, 2010 34

Fellesmenneskelige følelser

Men hvis moral bare har med smak og behag

å gjøre, blir da ikke også moralen subjektiv?

Hume er bare delvis enig i dette. Menneskers

følelser er, etter hans mening, mer eller mindre de

samme på tvers av ulike kulturer. Og hjelpsomhet,

takknemmelighet, generøsitet, vennskap, høflighet

vennlighet, etc. har alltid blitt verdsatt av alle.

February 8, 2010 35

Dyd og allmennytte

Hume er uenig med Hobbes og Locke som

mente at alt mennesker gjør er motivert av

egeninteresse. Hume mente mennesker også

handler ut fra medmenneskelighet basert på en

medfødt sympatifølelse. Det vi regner som

dyder, er de motivene som øker allmennytten.

February 8, 2010 36

Moralens naturalistiske grunnlag

Problemet Løsningen

Ytre

hendelse

Moralske

dommer

Vår moralske sans

- sympatifølelsen

Et

overlagt

drap

Aktøren er

lastfull

Følelse av ubehag/

misbilligelse

En hjelper

en annen

Aktøren er

dydig

Følelse av behag/

billigelse

February 8, 2010 37

Fornuftens rolle i moralfilosofien

”Den menneskelige forstandsvirksomhet

inndeles inndeles i to typer - jevnføringen av

begreper og dommer om faktiske forhold…”

February 8, 2010 38

Matematikken handler om forholdet mellom

matematiske begreper, mens det i natur-

vitenskapen felles dommer om faktiske

forhold. Og i begge tilfeller spiller vår

forstand en viktig rolle.

February 8, 2010 39

Så ”dersom det moralsk gode kunne oppdages

av forstanden, så måtte det være et objekt for

én av disse virksomheter.”

February 8, 2010 40

Skjematisk om fornuft og følelser

Fornuftens

rolle

Eksempel

fra fysikken

Fornuftens

dom

Følelsenes

dom

Felle

dommer

om

faktiske

forhold

Faller tunge

legemer

som slippes

på jorden?

All

erfaring

tyder på

det

Ja, det er

man vant

til å tro

February 8, 2010 41

Fornuftens

rolle

Eksempel

fra mate-

matikken

Fornuftens

dom

Følelsenes

dom

Sammen-

ligne

begreper

Er

2+1=3?

Hvis

1+1=2, må

2+1=3

Vet ikke

February 8, 2010 42

Fornuftens

rolle

Eksempel

fra

etikken

Fornuftens

dom

Følelsenes

dom

Felle

dommer

om

faktiske

forhold

Er

overlagt

drap galt?

Vet ikke Ja

February 8, 2010 43

Fornuftes

rolle

Eksempel

fra etikken

Fornuftens

dom

Følelsene

s

dom

Sammen-

ligne

begreper

Hva er

forskjellen

på en eike-

trespires

fortrengning

av sitt

opphav og et

fadermord?

Det er

ingen for-

skjell

siden

relasjonen

er den

samme i

begge

tilfeller

Det første

er

moralsk

sett

irrelevant,

mens det

siste er

galt

February 8, 2010 44

Metaetikk

Metaetikk er refleksjoner over hva normative

termer som f. eks. moralsk/umoralsk, rett/galt

eller dydig/lastefull betyr eller refererer til.

Hume avviser at disse begrepene refererer til

noe fornuften kan oppdage, slik både Platon

og Aristoteles hadde hevdet. Hume er en anti-

realist, moralfilosofisk sett.

February 8, 2010 45

Den rasjonalistiske feilslutningen

Hume advarer sine lesere mot å tro at man logisk kan

slutte fra fornuftens påstander om hvilke relasjoner

eller fakta som foreligger til hvilke handlinger man

bør eller ikke bør begå. Fra det faktum at et mord er

begått kan man ikke logisk hevde at aktøren og

handlingen var lastefulle. Det vil være å slutte fra er

til bør. Og slike slutninger er ikke logisk gyldige.

February 8, 2010 46

Den naturalistiske feilslutningen

Hume ser imidlertid ikke at han selv begår en

naturalistisk feilslutning fra er til bør når han synes

å mene at det en upartisk dommer føler overfor en

handling berettiger dommeren til å kalle handlingen

dydig eller lastefull, alt avhengig av om denne

desinteresserte betrakteren eller dommeren følte

behag eller ubehag overfor det han var vitne til.

February 8, 2010 47

Humes feilslutning

Handling Deskriptiv

dom

Den

naturalistiske

feilslutning

Normativ

dom

Overlagt

drap

Jeg

misbilliger

og

fordømmer

handlingen

Overlagt

drap er galt

og

handlingen

bør

fordømmes

February 8, 2010 48

En idealistisk naturalist?

Som normative etiker er Hume en emotivistisk og

naturalistisk dydsetiker som mener at man i

moralske spørsmål bare kan stole på de følelsene

man har når man ikke er sjelelig syk eller er en av

partene i en sak. Bare upartiske eller desinteresserte

betraktere med et normalt følelelseliv kan dømme

om hva som er dydig og lastefullt. Men kan naturen

”ta feil”? Er en del av naturen bedre enn en annen?

February 8, 2010 49

Hume har gjort deler av naturen til normgiver og

den upartiske dommer til et ideal, og må mene at den

som handler i overensstemmelse med vår naturlige

sympatifølelse også handler rett. Men denne typen

slutning fra realiteter til idealer er nettopp en

naturalistisk feilslutning fra er til bør, som sosial-

darwinistene senere skulle komme til å videreføre.

February 8, 2010 50

Gjelsvik: ”Kanskje sprenges [Humes]

naturalistiske program innenfra ved

innføringen av den idealiserte tilskuer”.

February 8, 2010 51

Humes tvetydige dunkelhet

”Det er bare når en karakter betraktes i sin

alminnelighet, uten hensyn til våre spesielle

interesser, at den forårsaker en slik følelse

eller emosjonell opplevelse som gjør at den

kan kalles moralsk god eller ond.”

(Treatise, bok III, seksjon II)

Her er Hume metaetiker og begår ikke den

naturalistiske feilslutningen.

February 8, 2010 52

”Slik bringes vi igjen tilbake til vår første

antagelse, nemlig at moralsk godhet

kjennetegnes ved det behag og moralsk

ondskap ved den smerte, som enhver

handling, følelse eller karakter gir oss ved

ren betrakting.”

(Treatise, bok III, seksjon II)

Her er Hume naturalistisk dydsetiker, og

begår den naturalistiske feilslutningen.

February 8, 2010 53

”Jeg roser meg selv av å ha gjennomført

en stor del av min plan ved å stille spørsmål

i en form som for meg synes å være fri for

dunkelhet og tvetydighet.” (Treatise, bok III,

seksjon II)

Kommentar:

February 8, 2010 54

Humes kvinnesyn

Kvinner er mer korttenkte enn menn og faller derfor

lettere for fristelser enn menn gjør. Dette gjør at

menn ikke kan være sikre på at de er far til de barna

deres koner føder. For å sikre seg mot å forsørge en

annen manns barn har menn i alle kulturer lagt

begrensninger på kvinners frihet. Dette er årsaken til

at kvinner i større grad enn menn har blitt oppfordret

til ”kyskhet og tilbakeholdenhet”.

February 8, 2010 55

Hume synes å ha ment at menns utroskap var mindre

katastrofalt for samfunnet enn kvinners utroskap

fordi kvinner var økonomisk avhengige av mannen.

En kvinnes utroskap ville kunne oppløse familien,

noe en manns bordellbesøk ikke ville føre til. Hume

mener dette må være årsaken til at kvinner forventes

å være mer kyske og tilbakeholdende enn menn.

February 8, 2010 56

Skjematisk om kyskhet og

tilbakeholdenhet

Kjønn Natur Dyder Formål

Kvinner… …har en viss

tilbøyelighet

til kyskhet og

tilbakeholden-

het, men de

har sterke

drifter og er

korttenkte av

natur…

…og må

derfor

formes til

kyskhet og

tilbake-

holdenhet

ved hjelp av

skamfølelse

…

…for å

ivareta

allmenn-

hetens

interesse.

February 8, 2010 57

Kjønn Natur Dyder Formål

Menn… …har et

beskyttelses-

instinkt…

…som

krever at

kvinner må

formes til

kyskhet og

tilbake-

holdenhet…

…for å gi

mennene

sikkerhet

for at barna

de for-

sørger er

deres egne.

February 8, 2010 58

Kjønn Natur Dyder Formål

Menn… … er ikke

nødvendig-

vis modige

av natur,…

…så

mannen må

oppfordres

til mot

gjennom

æres-

bevisninger

…

…av

hensyn til

allmenn-

hetens

interesse.

February 8, 2010 59

Kjønn Natur Dyder Formål

Kvinner… …har, som

menn, en

drift til å

videreføre

arten…

…som ikke

må kveles av

overdreven

kyskhet…

…hvis

menneske-

heten skal

bestå.

February 8, 2010 60

Kjønn Natur Dyder Formål

Kvinners

og

menns…

…seksuelle

drifter…

…kan

imidlertid

ikke tilfreds-

stilles i like

stor grad.

Kvinner må

være mer

kyske og

tilbake-

holdene enn

menn…

…fordi

menns

tilfreds-

stillelse

ikke er like

potensielt

samfunns-

skadelig

som

kvinners.

emuH divaD

6771 - 1171