Embed Size (px)
Citation preview
Data, tabeller og diagrammer
FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. – 7. KLASSE
EMNER Side 1 Innledning til data D - 2
2 Grunnleggende om data D - 2
3 Innsamling av data D - 4
3.1 Observasjon D - 4
3.2 Registrering D - 5
3.3 Spørreundersøkelse D - 5
3.4 Eksperiment - forskning D - 6
4 Tabeller D - 6
5 Diagrammer D - 11
5.1 Stolpediagram D - 15
5.2 Søylediagram D - 17
5.3 Linjediagram D - 18
5.4 Sektordiagram - Kakediagram D - 20
5.5 Hvordan velger vi diagramtyper? D - 21
Matematikk FRA A TIL Å
D- 2
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
1 INNLEDNING TIL DATA
Vi kommer oftere og oftere i kontakt med ulike data. Mange sier at vi lever i
dataens tidsalder, slik vi omtaler tidligere tider som jernalderen, bronsealderen
og så videre.
Her trekker man feilaktig den slutning at det er snakk om datamaskiner og
informasjonsteknologi. Det er ikke det som er ment når det er snakk om
dataalderen.
Data i denne sammenheng betyr informasjon. Og informasjon betyr her ikke
nødvendigvis informasjon slik ordet i mange sammenhenger blir brukt, nemlig
i betydningen informasjonskanaler….
Oj – her er det mange ord og uttrykk som vi må klare opp i…
Så la oss ta det fra begynnelsen av:
2 GRUNNLEGGENDE OM DATA
Data betyr opplysninger – verken mer eller mindre. Mennesker har brukt data i
tusener av år – lenge før datamaskinene ble funnet opp. En datamaskin gjør det
bare enklere å handtere store mengder data.
Går du til deg selv og din familie er det ganske enkelt å få tak på hva ordet
betyr. De vanligste dataene om deg selv er slike ting som navn, alder, adresse,
telefonnummer, høyde, , hårfarge, farge på øynene, utdanning, interesser …
Kort sagt: Alt som du kan tenke deg som forteller noe om deg selv.
Alt dette er data om deg.
Data betyr med andre ord kort og godt
opplysninger – informasjon.
Mange slike data om deg selv er helt åpne data som ingen finner noen grunn til
å holde hemmelig. Hva skal du med et telefonnummer dersom ingen kjenner
nummeret? Det er bare i spesielle situasjoner at det er grunn til å
hemmeligholde slike data som jeg har listet opp overfor.
Grunn-
leggende
om Data
Inn-
ledning
til Data
DATA betyr Informasjon - Opplysninger
Matematikk FRA A TIL Å
D- 3
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Men så er det en del andre data som det kan være grunn til å holde for seg selv,
eller i hvert fall ikke la alle og enhver få kjennskap til. Det kan dreie seg om
inntekt og gjeld, helse o.s.v. Da snakker vi om sensitive data.
Databehandling dreier seg om å samle inn, ta vare på og bruke informasjon.
Når vi skal behandle data om mange mennesker, for eksempel innbyggerne i en
hel kommune, snakker vi om meget store mengder data. Det er her
datamaskinen kommer inn i bilde og gjør databehandlingen enklere. Mange vil
nok mene at innføringen av data i kommuner, banker, forsikringsselskap, staten
og butikker har gjort livet vanskeligere, og langt på vei kan vel det stemme.
Når jeg sier at datamaskiner og dataprogrammer har gjort databehandlingen
enklere, mener jeg utelukkende at maskiner og programmer kan behandle stor
mengder data adskillig raskere enn vi klarer manuelt. Og så kan vi jo
selvfølgelig diskutere hvordan dette har endret samfunnet, men det ligger
utenfor dette kapitlets tema…
Altså: Databehandling er å skaffe informasjon, lagre den og bruke den til et
eller annet formål.
Når vi samler inn data, lager vi en
databank. En databank er altså ikke noe
annet enn et sted, for eksempel en fil på
datamaskinen, der vi lagrer dataene vi
har samlet inn. For at en slik databank
skal kunne være lett å finne frem i, bruker vi ofte tabeller. En tabell er med
andre ord en oversikt over dataene vi har samlet inn, ordnet på en oversiktelig
og hensiktsmessig måte.
Når vi ønsker å hente informasjon ut av databanken og presentere den, må vi
velge en fremstilling som er klar og tydelig, og som gjør det enklere for
publikum å forstå informasjonen vi gir
dem. Ofte lagres data i form av tall,
gjerne også koder, og databanken,
tabellen, kan bestå av mange rader og
kolonner. Med en slik tabell vil det ofte
være vanskelig å få noe godt inntrykk av sammenhenger og størrelser. Da vil et
bilde kunne være enklere å lese. Derfor lager vi ofte bilder, visuelle uttrykk, for
innholdet i tabellen. Slike visuelle inntrykk kaller vi diagrammer.
TABELL: En ordnet oversikt over
innsamlede data
DIAGRAM: En billedlig presentasjon av
data.
Matematikk FRA A TIL Å
D- 4
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Når vi snakker om behandling av data,
mener vi altså om tre ting: Innsamling
av data, lagring av data og bruk av
dataene vi har lagret.
Vi skal derfor se på nettopp disse tre forholdene. Innsamling av data, lagring av
data og bruk av lagret data til et eller flere formål. I kapittel 3 handler det om
ulike former for innsamling av data. Kapittel 4 vil vise hvordan dataene kan
lagres i tabeller, og i kapittel 5 vises flere måter å presentere dataene på.
3 INNSAMLING AV DATA
Det er mange måter å samle inn data på. Noen ganger ønsker vi bare å samle
opplysninger som vi er interessert i. Andre ganger kan vi være nysgjerrige på et
eller flere forhold og ønsker å samle inn data for å undersøke det vi er
nysgjerrige på. Eller det kan være at vi vil bevise noe – underbygge en påstand
eller en teori.
Hvordan dataene samles inn er avhengig av formålet med innsamlingen. Vi
skiller mellom 4 ulike innsamlingsmåter: Registreringer, observasjoner,
spørreundersøkelser og eksperimentering.
3.1 Observasjon
Å observere betyr her i denne sammenhengen å følge med på en hendelse eller
en situasjon som skjer ofte, og notere ned sine observasjoner. Vi snakker gjerne
om å finne ut hvor ofte en hendelse forekommer i løpet av en dag, i løpet av en
uke – altså over et bestemt tidspunkt. Det kan dreie seg om alt mulig, fra hvor
mange ganger en person bruker et bestemt uttrykk, hvor ofte man retter på
brillene sine, hvor lang tid det tar fra det ringer inn til alle er klar for
undervisning, hvor mange minutter bruker du i dusjen…. Mulighetene for å
finne noe å observere er nærmest uendelige.
Inn-
samling av
data
DATABEHANDLING: Innsamling, lagring og bruk
av data.
Observa-
sjon
Matematikk FRA A TIL Å
D- 5
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
For å gjennomføre en observasjon er du altså avhengig av at du selv er tilstede
og kan observere hendelsene.
3.2 Registrering
Å registrere vil ofte være det samme som å observere, men det kan være
ganske mange forhold der man vil registrere en utvikling som vi ikke helt kan
kalle observasjoner. Det kan handle om å ta notater over tid over hva man
bruker ukepenger til (i en voksenverden kanskje hvordan inntekten faktisk
disponeres mellom ulike formål), hvordan høyde eller vekt utvikler seg over en
periode (for eksempel et barns utvikling over flere år, eller hvordan vekten
utvikler seg gjennom en slankeperiode…)
På mange måter kan man si at en registrering har elementer av både
observasjoner og forskning.
3.3 Spørreundersøkelse
Å gjennomføre en spørreundersøkelse kan vel kanskje kalles den klassiske
måten for innhenting av data. Daglig presenteres vi for resultatet av ulike
former for spørreundersøkelser. De brukes i media (oppslutning om politiske
partier), i reklamebransjen (9 av 10 bruker…..), og i opplysningsøyemed
(Gjennomsnittelig drikker hver familie 3,7 liter melk i uka….).
I skolen møter elevene slike oppgaver som ”Hvor mange husdyr har elevene i
klassen, og hvilke dyr har de?” Eller ”Hvordan kommer du deg til skolen?”
Noen spørreundersøkelser kan gjennomføres med bare ett spørsmål (”Hvor
mange søsken har du?”) Andre kan gjennomføres med svaralternativer
(”Sykler du? Går du? Tar du bussen? Blir du kjørt?”). Jo flere spørsmål du
stiller, jo tydeligere må notatene dine være for at databanken skal bli riktig.
Registre-
ring
Spørre-
under-
søkelse
Matematikk FRA A TIL Å
D- 6
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
3.4 Eksperiment - forskning
Når det gjelder et eksperiment, har vi som regel noe vi vil finne ut av eller
bevise. En teori vi ønsker å teste eller en påstand vi ønsker å finne ut om
holder.
Men det er ikke sikkert det er fullt så alvorlig. Sett opp et kurvballstativ og la
noen på prøve hvor mange av 10 kast de klarer å score på. Hvor mange straffer
klarer en målmann å redde? Hvor lenge klarer ti forskjellige personer å stå på
hendene. Kaste på blink med snøball o.s.v.
Felles for alle undersøkelser er at du må foreta mange registreringer, og du må
lage forutsetningene like for alle. Alle må stå like langt fra blinken. Alle må få
like mange forsøk.
Du ser at måten du noterer dette på blir annerledes enn notatene du bruker for
en spørreundersøkelse. Det viktige når du skal notere er at du har forberedt
deg. Du må finne en måte å notere på som er gjennomtenkt og som tjener det
formålet du er ute etter.
Til dette bruker vi tabeller.
4 TABELLER
En tabell er et rutemønster som består av rader og kolonner:
Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3 Kolonne 4
Rad 1
Rad 2
Rad 3
Hvor mange kolonner og hvor mange rader bestemmes av hva du vil spørre om
eller hva du skal undersøke.
Eksperi-
ment
Tabeller
Matematikk FRA A TIL Å
D- 7
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Tabeller kan utformes på mange måter. Det kan være klokt å bruke to tabeller:
En tabell som du har med deg når du skal spørre eller forske, vi kan kalle det
feltarbeid, og en annen tabell der du fører inn resultatene etterpå.
Det er klokt å bruke tabellene slik: Under feltarbeidet bruker du symboler, som
for eksempel streker, mens du bruker tall når du skal ”føre inn” resultatene.
La oss se på en spørreundersøkelse:
Undersøkelsen kan gå ut på å spørre alle i klassen hvilke, og hvor mange dyr
de har hjemme.
Da er det klokt å sette opp en tabell på forhånd med de fleste dyrene du vet kan
forekomme, for eksempel slik:
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk
Og så, når du spør folk, kan du sette en strek for hver katt eller hund eller….
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk
||| || | ||||||| |||| |
Men så vil kanskje noen svare kanin, og det er det jo ikke noen plass til. Du
kan jo ikke regne med at du på forhånd vet om alle slags dyr som finnes der
hjemme. Derfor kan det være klokt å ha en ekstra kolonne der du skriver
”Andre dyr”. Slik:
Eksempel 1: Trinn a
Eksempel 1: Trinn b
Matematikk FRA A TIL Å
D- 8
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk Andre
||| || | ||||||| |||| | Kanin
Men får du et problem til når du samtidig vil vite hvor mange dyr av hvert slag
hver enkelt elev har. Da vil tabellen din ikke være god nok. Du trenger flere
rader:
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk Andre
1 ||| || | | || | Kanin
|
2 | | || Skil-
padde
|
3 ||| |||
4 ||| |||||
I denne tabellen kan vi lese at 3 elever har 1 katt, mens 1 elev har 2 katter.
Videre er det 1 elev som har 1 fisk. Mens 5 elever har 4 fisker.
Så kan det jo selvfølgelig hende at noen har et akvarium med mange flere enn
4 fisk. Derfor bør vi ha en ekstra rad:
Eksempel 1: Trinn c
Eksempel 1: Trinn d
Matematikk FRA A TIL Å
D- 9
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk Andre
1 ||| || | | || | Kanin
|
2 | | || Skil-
padde
|
3 ||| |||
4 ||| |||||
Flere
enn 4
||
Når vi er ferdige med feltarbeidet vil det være klokt å føre resultatene over i en
ny tabell. Denne tabellen lager vi slik at det også er plass til de funnene som vi
ikke hadde tenkt på da vi lagde den første tabellen. I vårt eksempel betyr det at
vi lager en egen kolonne forkanin og skilpadde:
Eksempel 1: Trinn e
Matematikk FRA A TIL Å
D- 10
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk Kanin Skil-
padde
1 ||| || | | || | |
2 | | || |
3 ||| |||
4 ||| |||||
Flere
enn 4
||
Og så erstatter vi strekene med tall:
Katt Hund Mus Hest Ham-
ster
Fisk Kanin Skil-
padde
1 3 2 1 1 2 1 1
2 1 1 2 1
3 3 3
4 |3 5
Flere
enn 4
2
Eksempel 1: Trinn f
Eksempel 1: Trinn g
Matematikk FRA A TIL Å
D- 11
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Slik kan vi altså bygge ut tabellen slik at den passer til formålet. Men det er
altså klokt å tenke gjennom dette på forhånd, slik at tabellen er forberedt på
flere muligheter.
Det erf mulig at du synes at denne tabellen blir feil. At den på en måte ikke
passer for deg. Vel – det er flere måter å lage en tabell på. Du kan jo for
eksempel snu på den, slik at de ulike dyrene kommer i rader nedover, og antall
dyr kommer i kolonner bortover.
1 2 3 4 Flere
Katt
Hund
Mus
Hest
Hamster
Fisk
Kanin
Andre dyr
Husk at når det er du som skal lage og bruke tabellen, så er det du som
bestemmer hvordan den skal se ut.
5 DIAGRAMMER
En tabell kan vi sammenligne med en databank som ofte består av flere rader
og kolonner. Som regel er tabellen full av tall. Selv om vi vet at et tall er større
enn et annet (Hvis tabellen opplyser at 10 elever har katt, mens bare 2 elever
har hund, så vet vi jo at 10 er flere enn 2). Men det er rart med det, hvis vi kan
vise det i form av en tegning eller et bilde så blir det liksom tydeligere. Se på
tabellen på neste side:
Diagram-
mer
Eksempel 2: Trinn a
Matematikk FRA A TIL Å
D- 12
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Går Sykler Buss Bil
5 13 3 8
Denne tabellen viser hvor mange elever i en klasse som går til skolen, sykler til
skolen o.s.v. Det er 29 elever i klassen, og alle svarte på spørsmålet.
Vi ser jo at det er flest elever som sykler. Er du god med tall, vil du se at det
faktisk er nesten halvparten som sykler.
Men hvis vi lager dette som et bilde, eller altså et diagram, kommer dette
tydeligere frem.
Vi skal se hvordan denne tabellen kan vises i ulike former for diagram.
Vanligvis velger man diagramtype etter hva diagrammet skal vise. Alle
diagrammene er derfor ikke like velegnet til å vise innholdet i akkurat denne
tabellen. Når jeg likevel velger den samme tabellen, er det for å gi en mulighet
for å sammenligne diagramtypene.
Men før vi skal se på de ulike diagramformene, må vi se litt på hvordan tallene
i tabellen kan bli til figurer i et diagram. I tabellen overfor finner vi
informasjon om hvordan elevene i en klasse kommer seg til skolen. Siden dette
altså handler om elever, lager vi en liten firkant for hver elev. Den kan for
eksempel se slik ut:
For å vise hvor mange elever det er som går til skolen, lager vi fem slike
firkanter:
Men hvis vi skal lage dem så store, vil vi ikke få plass til å vise hvor mange
elever som sykler. Det er jo 13, og vi har ikke plass til 13 slike firkanter ved
siden av hverandre. Det problemet kan vi løse på to måter:
1. Firkantene kan lages mindre
2. Firkantene kan settes oppå hverandre.
1 elev
1 elev 1 elev 1 elev 1 elev 1 elev
Matematikk FRA A TIL Å
D- 13
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
La oss se hvordan det blir hvis vi lager firkantene små nok.
Da ble det riktignok bare plass til å skrive et tall, men det gjør vel i grunnen
ikke noe.
Nå kan vi sette inn firkanter for de som sykler. Da trenger vi 13 nye. Vi setter
dem i en egen rekke.
Her ser vi mye tydeligere hvor mange flere det er som sykler enn det er som
går.
Nå kan vi sette inn firkanter for de som går og de som blir kjørt i bil. Begge får
en egen rekke.
Sånn. Nå ser vi forskjellene tydelig.
La oss se hvordan dette ville sett ut hvis vi hadde satt firkantene oppå
hverandre:
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
Matematikk FRA A TIL Å
D- 14
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Mange vil nok mene at dette gir en enda bedre oversikt.
Men her mangler fortsatt mye informasjon for at denne figuren, som egentlig er
et diagram, skal kunne fortelle oss noe. Vi mangler hva dette er en oversikt
over. Og vi kan sette inn de riktige tallene, i stedet for alle 1-tallene:
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev 1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
1
el
ev
5
13
3
8
Hvordan elevene i 5. klasse
kommer til skolen:
Sykler Går Buss Bil
Matematikk FRA A TIL Å
D- 15
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Det vi har gjort nå, er å lage et diagram. Men vi har valgt en litt uvanlig
fremgangsmåte. Det vanlige er å lese ut av tabellen hvilke tall vi trenger. Det
skal vi gjøre nå. Først skal vi se hvordan vi kan lage den samme oversikten
med et stolpediagram.
5.1 Stolpediagram Mange bruker ordene stolpediagram og søylediagram om hverandre. De er da
også ganske like. Forskjellen er at stolper er smalere enn søylene. Det betyr at
det som regel er god plass mellom hver stolpe, mens søyler er bredere og står
tettere sammen. Ofte står søylene i et søylediagram helt inn til hverandre.
Men utgangspunktet er det samme. Vi trenger to akser for å vise både et stolpe-
og et søylediagram. Det trenger vi for så vidt også til et linjediagram.
Vi ser i tabellen at vi trenger fire slike høye firkanter, fordi vi har fire måter å
komme til skolen på. Videre så ser vi at den høyeste firkanten må vise 13
elever.
Da lager vi et system med to akser. Den første aksen skal være vannrett
(liggende). Der trenger vi 4 plasser:
Disse 4 plassene gir vi et navn:
Gå Sykle Buss Bil
Eksempel 3: Trinn a
Eksempel 3: Trinn b
Stolpe-
diagram
Matematikk FRA A TIL Å
D- 16
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Så setter vi inn den andre aksen. Den må være loddrett (Stående):
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
Nå kan vi sette inn firkantene:
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
Gå Sykle Buss Bil
Gå Sykle Buss Bil
Hvordan elevene i 5. klasse
kommer til skolen:
Eksempel 3: Trinn c
Eksempel 3: Trinn d
Matematikk FRA A TIL Å
D- 17
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Det vi nå har laget er et stolpediagram. Jeg har tegnet inn noen prikkete linjer
for at det skal komme tydelig frem hvor høye stolpene er. Jeg kunne gjort som
tidligere – å skrive tall inn i stolpene, men da burde kanskje stolpene være litt
bredere.
5.2 Søylediagram Et søylediagram lages på akkurat samme måte som et stolpediagram. Den
eneste forskjellen er at figurene, søylene, er bredere. Ofte står de helt inntil
hverandre. Jeg nøyer meg derfor her med å vise hvordan stolpediagrammet i
eksempel 3 vil se ut når det lages som et søylediagram:
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
Søyle-
diagram
Gå Sykle Buss Bil
Hvordan elevene i 5. klasse
kommer til skolen: Eksempel 4: Trinn a
Matematikk FRA A TIL Å
D- 18
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
5.3 Linjediagram I et linjediagram trenger vi også 2 akser, slik som i stolpe- og
søylediagrammer.
Vi setter inn punkter i dette aksesystemet. Hvis vi bruker dataene fra den
samme tabellen som vi brukte til stolpe- og søylediagrammet, betyr det at vi
finner punktet som viser at det er 5 som går, 13 som sykler, 3 som tar buss og 8
som blir kjørt med bil. Når vi har gjort dette, vil det se slik ut:
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
Og så trekker vi en linje fra punkt til punkt:
Linje-
diagram
Gå Sykle Buss Bil
Eksempel 5: Trinn a
X
X
X
X
Hvordan elevene i 5. klasse
kommer til skolen:
Matematikk FRA A TIL Å
D- 19
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
I grunnen er denne diagramtypen best egnet til å vise utvikling over tid, og ikke
slike sammenlignende data som her. Tenk deg et diagram på sykehuset som
viser utviklingen av puls og feber. Eller månedlige partibarometere som viser
oppslutningen om de ulike politiske partiene. Der kommer slike
linjediagrammer bedre til sin rett. Her er et eksempel som viser utviklingen av
boligprisene (Kilde: Statistisk sentralbyrås nettside):
Gå Sykle Buss Bil
X
X
X
X
Eksempel 5: Trinn b Hvordan elevene i 5. klasse
kommer til skolen:
Matematikk FRA A TIL Å
D- 20
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
5.4 Sektordiagram - kakediagram Et sektordiagram ser helt annerledes ut. Her bruker vi ikke et aksesystem. Som
regel vil vi bruke en sirkel som viser hvordan du ulike kolonnene i en tabell
fordeler seg på en sirkel. Tenk deg en rund kake – eller for den saks skyld en
pizza – der kakestykkene (pizzastykkene) i ulike størrelser viser forholdet
mellom kolonnene.
Tabellen som viser hvordan elevene i en klasse kommer på skolen er et
glimrende utgangspunkt for et sektordiagram. Hele kaka betyr hele klassen.
Når det er 8 som blir kjørt, 5 som går og 3 som tar buss, vil sektoren til de 8
dekke like stor del av kaka som de 5 og de 3 til sammen. De 13 som sykler vil
dekke nesten halve kaka.
Slik vil et sektordiagram vise tabellen om hvordan denne klassen kommer til
skolen:
Sektor-
diagram
Eksempel 6: Trinn a Hvordan elevene i 5. klasse
kommer til skolen:
Matematikk FRA A TIL Å
D- 21
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Et sektordiagram Er ofte ganske vanskelig å lage, dersom tallene er litt ugreie.
Å dele en sirkel på 29 er ingen enkel sak. Det er kanskje derfor denne
diagramtypen er sjelden i bruk på barneskolen.
Men med litt ferdigheter i bruk av regneark er det ikke noe problem å få det til.
Å lage diagrammer i regneark er forklart i kapitlet om regneark.
5.5 Hvordan velger vi diagramtyper? Hva er det som bestemmer hvilke diagramtyper vi skal velge? Vel i korthet er
svaret: DU! Ofte vil det være en smaksak.
Men vi kan sette opp noen holdepunkter.
Sektordiagram kommer best til sin rett dersom du
skal vise hvordan en enhet fordeler seg på flere
valg. Typisk er eksemplet som vi har brukt,
nemlig hvordan en klasse kommer seg på skolen.
Enheten er hele klassen, og de fordeler seg på å gå, sykle, ta buss eller bli kjørt.
Linjediagrammet er oftest brukt for å vise en
utvikling over tid. Typisk: Oppslutningen om
politiske partier fra måned til måned, eller fra
valg til valg. Typisk er også utviklingen av høyde
eller vekt over en periode, for eksempel hvordan et barn vokser fra det blir født
til det går ut av ungdomsskolen, med målinger en eller to ganger i året. Eller
vektreduksjon fra uke til uke gjennom en slankekur. Registreringer av den
daglige temperaturen gjennom en måned, eller hver søndag gjennom et helt år.
Hvordan
velger vi
diagram-
typer?
Sektordiagram viser
fordeling.
Linjediagram viser
utvikling.
Matematikk FRA A TIL Å
D- 22
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
Stolpe- og søylediagram kan brukes til nesten alt,
men det er greit å ha en tommelfingerregel. Den
kan for eksempel være at du bruker slike
diagrammer når du skal sammenligne to eller
flere størrelser. For eksempel: Hvor mange det er
som sykler og hvor mange som tar bussen. Hvor mange har blå øyne og hvor
mange har brune? Hvem hopper lengst? Hvem har lengst skolevei? O.s.v.
Stolpe- og
søylediagram viser
sammenligning.
