CASSIOPE

Gamle nordnorske hageaurikerBrynhild Mørkved og Arve Elvebakk

Tidsskrift utgitt av Tromsø arktisk-alpine botaniske hage

Nr. 1, juli 2017

CASSIOPE Ansvarlig redaktør/editor: Arve Elvebakk, Tromsø arktisk-alpine botaniske hageRedaksjonesmedlemmer: Sveinulf Hegstad, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Seksjon for kulturvitenskapMagnar Aspaker, HarstadLayout: Elisabeth Jensine NilsenDesign: Ellen-Marie Beck

1. B. Mørkved & A. Elvebakk. 2017. Gamle nordnorske hageaurikler. Cassiope 1: 1–28. (Redaksjonen avsluttet 30. juni 2017)

Adresse: Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, Tromsø Museum – Universitetsmuseet,UiT – Norges arktiske universitet, Postboks 5060 Langnes, 9037 Tromsø

Internett: uit.no/cassiopeISSN: 2535-3632

Forsidebilde: Tre aurikler med opphav i Finnmarkshager. Foran �nnmarksaurikkel, så den gule lebesbyaurikkelen, og bakerst 2007—77 fra Kjølle�ord. Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, 8. juni 2015.Baksidebilde: Hageaurikkelsamlinga i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage 10. juni 2012.

Tidsskri�et vil trykke artikler om arktiske, alpine og andre hardføre planter, både dyrket i Botanisk hage i Tromsø, i andre hager og slik de kan oppleves i naturen. He�ene vil ha temanummer og utgis uregelmessig. De vil være primært nett-publiserte, men vil til dels også bli solgt som opptrykte he�er i Hansine Hansens Kafé i Botanisk hage. Noen he�er vil være på engelsk.

Tidsskri�et er oppkalt etter kantlyng (Cassiope tetragona), vakker som dronning Kassiopeia av Etiopia i gresk mytologi, som den har navnet etter, med veldu�ende blad og eksklusivt nordlig. I Europa er den kun utbredt i �ell i indre strøk av Nord-Norge og i tilliggende deler av Sverige og Finland, på de isolerte �ellene på Kola-halvøya, samt på Svalbard.

CASSIOPE is a journal publish online by the Tromsø Arctic-Alpine Botanic Gar-den. �e journal will publish articles on Arctic, alpine and other hardy plants, both cultivated in the Botanic Garden in Tromsø or elsewhere, and as experien-ced in nature. �e issues will be published irregularly, will deal with single topics, and some will also be published in English.

�e journal is named a�er arctic heather (Cassiope tetragona), beautiful like Queen Kassiopeia of Ethiopia in Greek mythology, which explains its name. �e leaves have a wonderful smell and it is exclusively northern. In Europe it is restricted to the continental mountains of North Norway and adjacent areas of Sweden and Finland, the isolated mountains of Kola Peninsula, and Svalbard.

Tidsskrift utgitt av Tromsø arktisk-alpine botaniske hage

Der fototeksten inkluderer BM, MH eller KN, har Brynhild Mørkved, Martin Hajman eller Kristian Nyvoll tatt bildene. Der ingenting er anført, er fotografen Arve Elvebakk.

Kantlyng (Cassiope tetragona).

1

Gamle nordnorske hageaurikler

Brynhild Mørkved og Arve Elvebakk

SammendragDette er en presentasjon av noen av totalt 126 hageaurikler fra gamle hager i Nord-Norge. Plantene, med dokumentert historie fra før 1940, ble samlet inn fra Nordland, Troms og Finnmark av Brynhild Mørkved, og alle står nå i den store og imponerende hageaurikkelsamlinga i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage og er en eksplosjon av farger hver vår. Disse plantene var tidligere utbredte i hager over hele landet, men er nå i stor grad blitt borte, med unntak for i Nord-Norge. De gamle typene er derfor av stor kulturhistorisk verdi. Noen har status som PLANTEARVEN-planter, et bevaringsarbeid støttet av Norsk Genressurssenter, og typene må bevares uten viderekrysning. For å stimulere til kunnskap om og dyrking av disse plantene, introduserer vi her norske navn knyttet til nord-norsk hagehistorie for 21 av de mest distinkte og vakre formene. Med unntak av tromsøaurikkelen, ser alle ut til å være i hybridsvermen mellom villartene ekte aurikkel (Primula lutea) og alpeaurikkel (P. hirsuta), en hybrid som går under navnet P. × pubescens.

Summary�is is a presentation of a selection of the 126 garden auriculas originating from old gardens of North Norway. �ey were collected by Brynhild Mørkved from the counties of Nordland, Troms and Finnmark, and have a documented history dating back to before 1940. Now they are all cultivated in the large and impressive auricula collection of the Tromsø Arctic-Alpine Botanic Garden, where they form an explosive display of colours each spring. �ese plants were very widespread in gardens during the old days. In Norway they have mostly disappeared, except in the north. �e old types are of great cultural value in a cultural history context. Some have a status as PLANT HERITAGE plants, a conservation initiative supported by the Norwegian Genetic Research Centre; these types should be conserved without being further hybridized. To promote increased knowledge of these plants and more widespread cultivation of them, we have here constructed new common Norwegian names for 21 of the types, based on their history in North Norwegian gardens. With the exception of the type called ‘tromsøaurikkel’, all appear to belong to the hybrid swarm between the Central European alpine species Primula lutea and P. hirsuta, a hybrid known as P. × pubescens.

IntroduksjonIfølge hagelitteraturen er hageauriklene etterkommere av en hybrid fra naturen mellom den ville, ekte aurikkelen (Primula auricula) og den lilla slektningen alpeprimula (P. hirsuta) som begge vokser i Alpene og i nabo�ellkjeder i Mellom-Europa. Hybriden ble først samlet av botanikeren Aretius så tidlig som i 1561. Aretius sendte den videre til den kjente botanikeren Clusius i Wien, som forøvrig er mest kjent for å ha startet tulipandyrking i Nederland senere. På grunn av fargevariasjonen ble denne planten populær i hagene, og planten ble videreutviklet i det tidlige hage-bruket. Dette var en utvikling som eskalerte i de neste århundrene.Vitenskapelig sett ble hybriden mellom disse to artene beskrevet som P. × pubescens av Wulfen i 1789.

I 2004 ble derimot den arten som hadde vært kjent som P. auricula, splittet i to (Zhang et al. 2004), med oppretting av en navnefeil året etter (Zhang et al. 2005). Det viste seg at den av de to som fortjente navnet P. auricula, var den sørlige. Den vokser fra søndre del av Alpene ned mot Italia og inn på Balkan, mens den i nordre del av Alpene og i Karpatene heter P. lutea. Planten som vi har hatt i alle år, og som sikkert også har vært brukt til foredling av hageauriklene, er P. lutea. Vi bruker nå navnet ekte aurikkel om denne, da arten P. auricula i snever betydning nesten ikke er i dyrking. Primula lutea er en stor, vakker plante med åpne, sitron-gule og veldu�ende blomster som har hvitt melbelegg i sentrum (�g. 1). Bladene har lyst melbelegg langs kantene. Den planten som nå de�neres som P. auricula, blomstret i Botanisk hage første gang i 2015 og er en mindre plante, mørkere gul, uten du� og med korte kjertelhår i bladkantene. Den ligner mer på hirsuta enn det lutea gjør, og blomsten er mer traktformet (�g. 4).

2

Fig. 1. Ekte aurikkel (P. lutea) i Botanisk hage. Foto: MH.

3

Som vist, for eksempel av Flatberg (2006), er det stor spennvidde av aurikler. Mange er helt spesielle og for det meste produsert i veksthus og brukt på utstillinger i Storbritannia. Praktisk talt alle de ville artene i aurikkel-gruppen hybridiserer mer eller mindre lett hvis de blir plantet sammen. En populærpresentasjon av de ville aurikkel-artene ble nylig publisert i Trollius, bladet til Botanisk Hages Venner i Tromsø (Elvebakk 2013). De �este artene er veldig lokale i mellom-europeiske �ell, og Botanisk hage har en imponerende samling med 25 av de 26 kjente artene. En ”umulig” art (P. allionii) overlevde to vintre før den gikk ut, men ble etablert på nytt i 2014 og er i live i 2017. Vi mangler P. subpyrenaica, en gul art fra Pyreneene som ble splittet ut fra den ekte aurikkelen så seint som i 2014. Til gjengjeld klarer vi utrolig nok å dyrke den �erde gule arten, P. palinuri, fra strandnære berg sør for Napoli! Den må tydeligvis ha beholdt kuldetoleransen fra sin stamform i Alpene, noe den ikke har hatt bruk for før gartner Martin Hajman

våget å plante den ut på friland langt mot nord. Vi har faktisk også en plante i tillegg, som, ifølge pålitelige kilder, er en ny, men fremdeles ubeskrevet art.

Når aurikkelartene dyrkes sammen, lager de hybrider ukontrol-lert. Vi bruker å kutte blomsterstilkene før dette skjer, siden vi ikke ønsker å ha mange selvsådde planter som vi ikke kjenner identiteten til. Men som bildet over viser, skjer det likevel av og til. Mellom den gule ekte aurikelen og den rosalilla Primula clusiana dukka denne vakre, intermediære hybriden opp i 2017 (�g. 3). Den vil vi gjerne ta vare på, men vi vil altså skille skarpt mellom de historiske auriklene og diverse andre nye hybrider mellom andre arter som vil dukke opp i enhver hage der mange arter dyrkes sammen.

Gammel nordnorsk tradisjonDen tidligste skri�lige informasjonen vi har om aurikkeldyrking i nord, er fra en beskrivelse av omleggingen av hagen på Dønnes gård ca. 1850 (Nøvik 1902). I 1864 besøkte den svenske

Fig. 3. Spontanhybrid blant de ville aurikkelarten i Botanisk hage i 2017.

Fig. 2. Alpeaurikkel (Primula hirsuta) i Botanisk hage.

4

botanikeren �ore M. Fries Tromsø, og aurikkelblomstringen der begeistret ham: ”Nu – vid vårens första början – var antalet af blommande arter väl ej stort, men i stället prunkade nu som bäst en mångfald af olik-färgade Aurikel-former i alla trädgårder inom och utom staden.” Alta ble besøkt på samme reise, og auriklene var vanlige også der. Schübeler (1888) skrev at auriklene var av de aller mest populære prydplantene i Norge, og at de kunne dyrkes overalt der det bodde folk, forutsatt et godt snødekke.

Severin Ytreberg har denne beskrivelsen i sin Hagebok for Nord-Norge (Ytreberg 1921): ”Villig, hårdfør, tidlig ute om våren, en rigdom av farvevarieteter gjør dem berettiget til en fremskutt plass i våre hager.” Lærer Severin Ytreberg, som opprettet Bjørkås

gartneri i Tromsø i 1896, hadde til salgs et rikt utvalg av aurikler. Han hadde god faglig kontakt med to andre hage- og aurik- kelentusiaster i nord; prost Sigvard Nielsen på Hadsel prestegård og lærer Hans Bjørstad i Salangen. På 1920- og 30-tallet regnes Sigvard Nielsen som en av Nordens største aurikkeldyrkere. Folk som arbeidet på prestegården, �kk med seg stiklinger hjem, og det ble også etter hvert solgt planter fra Prestegården. Selv om det i dag ikke �nnes aurikler i Prestegårdshagen på Hadsel, kan en spore tilbake til planter som har kommet derfra. I Tradisjons- hagen i Botanisk hage har vi i dag 24 innsamlingsnumre fra denne prestegårdshagen. ynhild Våre hageaurikler er en nordlig utpost av en gammel europeisk hagetradisjon. Men interessen for hageaurikler gikk av mote, og mange planter er blitt borte. Hagehistorisk er de av stor interesse. Innsamlingen av gamle nordnorske aurikler, som Brynhild Mørkved startet i 1998, teller nå 126 nummer, og vi vil bevare dem slik de har vært uten forandring gjennom ny hybridise-ring. Vi kutter blomsterstilkene for å unngå selvsådde hybrider mellom typene, men deler plantene etter noen år slik at de blir genetisk bevart som en klon. En god del av disse kan være nokså like, andre har et tydelig særpreg. Noen typer har fått en spesiell status med merkevarebetegnelsen PLANTEARVEN, et konsept for bevaring av historiske planter initiert av Genressursutvalget, der Brynhild Mørkved var medlem, og senere støttet av Norsk Genressurssenter. Kriteriene for denne betegnelsen er: Planten må være dokumentert eldre enn fra før 1940. Den bør ha en spesiell lokal eller nasjonal historie, gjerne knyttet til en særegen hage, en kjent person eller spesielle familietradisjoner. Og den bør helst også ha et vakkert eller spesielt utseende. Mange av de innsamlede auriklene kan bare knyttes til opplysninger om at de er gamle og fra før 1940, men uten at vi vet den nøyaktige hagen den opprin-

Fig. 4. Den ville arten som nå er P. auricula i snever betydning, dyrket i Botanisk hage.

5

Fig. 5. Hageaurikkelsamlinga 3. juni 2015.

nelig har stått i. Det kan være planter vi har fått fra personer som i en årrekke har samlet på gamle aurikler fra sin hjemmeregion. Vi har slike fra Narvik, Finnsnesområdet, fra Stamsund i Lofoten og Sjona i Rana.

Vi vil legge til at 1940-kravet gjelder for hele den nordnorske tradisjonshagen. I internasjonal sammenheng kan dette virke ungt, det er jo mange gamle hager overalt. Men det spesielle med

vår samling i Tromsø er at den omfatter dokumenterte stauder og ikke busker og trær. Slike er det veldig få av i utlandet, og det gjør vår samling, som er den største i Norge, også bemerkelsesverdig i internasjonal sammenheng.

6

Som bildene viser, er hageauriklene fantastiske hageplanter, utrolig hardføre og lettstelte, med farger nesten i alle mulige sjatteringer. Vi ble i 2016 bedt om å levere et utvalg fra Tromsø arktisk-alpine botaniske hage til utplanting i forbindelse med restaureringen av det klassiske hageanlegget på Bygdø kongsgård. I august ble det sendt 24 forskjellige typer, 12 med PLANTE-

Fig. 6. Aurikkelsamlinga på topp allerede 23. mai 2016, et år med veldig tidlig vår.

ARVEN-status. Alle de 24 er plantet i et bed rundt epletreet ”Kronprins”, og overskuddsmateriale står i to andre bed på hver side av en trapp. De første startet å blomstre 25. april 2017, men er enda små og trenger litt tid for å bli den attraksjonen vi forventer.

7

Norske navn og grupperingerVi introduserer nå norske navn på en rekke av de mest karak-teristiske kultivarene. Dette er lokale navn som gjenspeiler den nordnorske tradisjonen. Noen har allerede et lokalt navn som har vært i bruk lenge, som Ragna-aurikkelen fra Bals�ord og salt- dalsaurikkelen. Som et apropos til disse to norske navnene kan vi for øvrig nevne at et person- eller stedsnavn får liten forbokstav når det inngår i et plantenavn uten bindestrek. Navn på en del av de mest karakteristiske typene gjør det lettere å fokusere på hver type uten å gå via aksesjonsnummer og andre tungvinte for- klaringer. Siden de har en historie, kan denne prosessen også åpne for lokal etterspørsel etter disse typene, som for eksempel lebesbyaurikkel i Lebesby. Vi foreslår her 21 norske navn på nordnorsk materiale, og vi grupperer hagehybridene under i sju, grovde�nerte og uformelle grupper.

Før vi tar disse, vil vi gi en kort gjennomgang av blomsteropp-byggingen hos slekta Primula: Blomsten er sammenvokst til et rør med normalt sett fem �iker framme. Vi snakker derfor ikke om kronblad, men krone med kron�iker. De siste er utstående og danner ei svak trakt eller ei tefat-lignende kronskive. Nedgangen til røret kalles svelg, og rundt dette er det o�e et øye med kontrastfarge for å lede insekter mot røret der nektar, støvbærere og fruktemne med gri�el be�nner seg.

1. Gulaurikler og hvitaurikler. De gule ligner den ekte aurikkelen (P. lutea). Noen er lysegule, og blant de hvite er det litt svak gul- farge i svelget slik at det er en overgang mellom de gule og hvite.2. Guløyeaurikler. Disse har stort, gult øye og mørkere kontrast farge utenfor. Krona danner et stort, 3–4 cm bredt, �att ”tefat” framme hos de �este formene.3. Hvitøyeaurikler. Som gruppen over, men det gule øyet er dekt av hvitt mel.4. Klokkeforma hvitøyeaurikler. Som store hvitøyeaurikler, men hele blomsten er klokkeformet.

5. Rosa klokkeaurikler. Blomstene er middels store, klokke- formete og i duse, rosa eller rosarøde farger. 6. Gammeldagse aurikler. Skarpt rosalilla aurikler med relativt små og klokkeforma blomster. Ligner på alpeaurikkel (P. hirsuta). 7. Hageaurikler med avvikende foreldrearter. Det er bare tromsø- aurikkel i denne gruppa som er blant det gamle nordnorske hagematerialet

Gulauriklene, hvitauriklene, klokkargårdaurikkelen og tromsø-aurikkelen har mel langs bladkantene. Melet kommer fra sittende ballong-lignende hår som sprekker. Dette er et karaktertrekk som er felles med den ene stamarten P. lutea. De andre, både de gammeldagse auriklene som ligner P. hirsuta og guløye- og hvitøyeauriklene, har kortstilka kjertelhår langs bladkanten og litt inn på bladplata, en arv fra stamarten P. hirsuta. Det vitenskape-lige navnet P. × pubescens refererer til den ville hybriden der slike hår trolig er til stede. Navnet brukt på hele hybridkomplekset er derfor litt på kanten formelt sett, men slik er nå tradisjonen. Den rosa narvikaurikkelen har faktisk også kjertelhår langs kanten av kronblad�ikene.

Før vi starter med gjennomgangen av hageauriklene i Botanisk hage fordelt på disse sju gruppene, vil vi understreke at dette er primært et bevaringsarbeid av nordnorsk plantetradisjon med den verdi dette har, ikke minst i en kulturhistorisk sammenheng. Flatberg (2006) skriver: ”Aurikkeltradisjonen har de siste tiårene langt på veg opphørt, og mange av de opprinnelige hageaurik- lene som var vanlige frem til 1970-tallet er nå trolig helt borte”. Nord-Norge har tydeligvis vært et ideelt område klimatisk for å utvikle og opprettholde disse som hageplanter, og heldigvis har vi nå klart å bevare en betydelig del av tradisjonen her. Likevel er denne tradisjonen ei grein av europeisk hagetradisjon. Et opp- følgingsarbeid ville måtte bli å �nne ut hvor mange av disse formene som eventuelt er særegne for vår landsdel. Mange av formene som nå har fått et regionalt basert norsk navn av oss,

8

har trolig allerede andre navn fra dyrking nede i Europa, kanskje særlig gjennom den store hagetradisjonen på De britiske øyer. Der �ns både ”the National Auricula and Primula Society”, ”the Scottish Auricula and Primula Society” og �ere plante- skoler som spesialiserer seg. Drointon Nurseries selger i 2017 ikke mindre enn 375 ulike hageaurikler! De er fordelt på �re hoved-grupper som re�ekterer ei klasseinndeling både i anseelse og i utstillingssammenheng. Show-auriklene er aristokratene. De har o�e grønt eller hvitt i blomsten og er gjerne mindre hardføre. Så kommer ”Alpine Auriculas” som ligner på våre, men som har run-de kron�iker og er dyrket til såkalt ”Florist Standard”. Vår gruppe heter ”Border Auriculas”, har o�est kron�ikhakk og er resultat av hybridisering mellom sorter på ukontrollert måte i alle mulige hager. De representer ”allmuen” og har visst nylig blitt sluppet inn på de britiske utstillingene (og de er det mange av), men passer med pro�len på samlinga hos oss. Så �ns det også fylte former. Flatberg (2006) presenterer utstillingsauriklene og anbefales for øvrig også for generell informasjon. Det er altså mange varianter i omløp i på De britiske øyene, men er fargekombinasjonene akkurat som hos våre? Og er det noen der som selger rosa klokke- aurikler?

Vi har for øvrig bestemt oss for å begynne å selge egne stiklin-ger. Når hageauriklene blomstrer, vil alle ha dem, men da har vi hittil i beste fall bare hatt rester etter tidligere års salgsmateriale å tilby. Plantene våre øker i størrelse, vokser over i hverandre og har derfor behov for oppgraving og deling med noen års mel-lomrom. Dette er en ganske arbeidskrevende prosess, og vi vil nå heller starte med å ”frisere” dem om våren og tilby stiklinger til salg mens plantene kan reklamere med sine vakre blomster. De er kjempelette å få til å rote seg i sandblandet hagejord! Det får man kjøpt som såjord, noe som gir plantene jevnere tilgang både på lu� og vann sammenliknet med rein hagejord, der det o�e kan bli enten for vått eller for tørt. La de stå ute, men ikke i sola. Eventuelt kan de dekkes med perforert plast. En liten advarsel: Vi har nå på ettervåren 2017 oppdaget et begynnende insektsangrep i aurik-

kelsamlinga. Planten blir slapp pga. angrep av en hvit larve av en snutebille i røttene. Seinere kan de voksne insektene dukke opp og spise av bladene, noe som vises som runde innhakk. Vi tror det er usannsynlig at vi allerede har solgt slike in�serte planter, men vær oppmerksom på problemet. Insektsangrep på planter er vanlig, men vi vil prøve å bekjempe dette tilfellet med moderne biologisk skadedyrbekjempelse. Ørsmå nematoder (rundormer) er til salgs for bekjempelse av ulike skadedyr, og noen angriper kun larver av rotsnutebiller.

Dette he�et og lanseringa av de nye nordnorske navnene er en del av strategien for å få disse fantastiske hageplantene med lang tradisjon i Nord-Norge, mer utbredt i hager. Bare husk på at du kun bruker disse navnene på det stiklingsformerte materialet og ikke på eventuelle nyproduserte hybrider i din egen hage. I den følgende omtalen anvender vi også de innsamlings-numrene som brukes i Botanisk hage, og kombinerer de o�e med stedsnavnet hvor denne klonen har sitt opphav fra.

9

1. Gulaurikler og hvitaurikler

Her kan blomsten være ganske liten og klokkeformet eller større med �at kronskive. Bladene kan være gressgrønne eller blågrønne og med tydelige eller utydelige tenner i kanten. Alle har kra�ig du� som hos stamarten P. lutea, og mange hybrider kan ikke skilles lett fra denne ville arten. To gulaurikler og to hvitaurikler er valgt ut til PLANTEARVEN-status.

Fig. 7. Lebesbyaurikkel (2002-96).

Lebesbyaurikkel (2002-96)Denne eggegule PLANTEARVEN-planten er spesielt �n med o�est store enkeltblomster som har helt �at kroneskive og seks breie �iker. Blomstene er samlet i store hoder, og planten kommer fra Anne Lise Bøgebergs hage i Lebesby sentrum. Den var opprin-nelig i hagen til hennes svigermor, Gudrun Bøgeberg, og den var der før krigen.

Figur 11 viser 2007-88 fra Finnsnes som ligner, men den er er lysere ytterst på kron�ikene.

10

Gul hadselaurikkel (2002-106) Denne har også status som PLANTEARVEN-plante. Den har mindre og mer eggegule blomster med en markant hvit ring og mer ”mel” på bladene enn andre former. Planten er fra preste-gårdshagen på Hadsel, men er hentet fra den nærliggende hagen til Wilhelmine Jørgensen. Hun hadde mange aurikler fra sin mor Gudrun Andreassen, som var født på Klokkergården i 1890 og ble gi� på Lekang, der hun hadde aurikler fra Prestegårdshagen.

Fig. 8. Gul hadselaurikkel (2002-106). Foto: BM.

Fig. 9. Gul hadselaurikkel (2002-106).

11

Det er �ere andre gule typer, og alle ligner mye på den ville, ekte aurikkelen (P. lutea). De har som denne, dessuten en veldig kra�ig du� slik at de bør være med i en fargerik hageaurikkelsamling. Sømna, Bakkeli (Fig. 10) (2002-38) og Kirkesnes i Målselv (2007-84) har mer hengende hoder og mørkere gulfarge. To andre har en markant, bølget kronrand og oppstående hoder, Bjørstad (2007-143) og Krogstad (1998-429), men her er det blankheten i bladene som er forskjellig.

Fig. 10. 2007-143 fra Bjørstad i Salangen. Fig. 11. 2007-88 fra Finnsnes.

12

Nesna-aurikkel (2001-52) Av de hvite er nesna-aurikkel også PLANTEARVEN-plante. Den er svært vakker og har vært en familieaurikkel for familien Langset i alle fall siden 1920. På familiegravstedet var en stor �ate dekket av aurikkelen. Vi �kk den av den entusiastiske hageman-nen Erlend Langset, en mann som har betydd mye for hage- kulturen på Nesna. De hvite auriklene kan få litt endret utseende alt etter alder, lysforhold, og trolig under ulike utviklingsstadier og muligens også år. De to bildene på denne siden er tatt under ulike lysforhold og viser hvor viktig dette er for oppfattelsen av fargen som kan variere fra helt kritthvit til lysegul.

Fig. 13. Nesna-aurikkel (2001-52). Foto: BM.

Fig. 12. Nesna-aurikkel (2001-52).

13

Jennyaurikkel (2002-334)Planten har PLANTEARVEN-status og kommer fra fra Enga gård i Engavågen i Meløy kommune i Nordland (like ved den berømte brearmen av Svartisen). Dette er en nesten helt hvit form, men også her er sentrum svakt lysegult. På grunn av nyansene i det hvite, har vi gitt et annet aksesjonsnummer (2002-311) til en annen hvit fra samme hage. Vi bruker navnet jennyaurikkel om begge, men det er kun den første som har PLANTEARVEN- status. Hageeier Jenny Enga (f. 1915) fortalte i 2002 at hun kom til gården før krigen og at auriklene var der fra svigermorens hagetid. Vi har seks aurikkelaksesjoner fra Jennys hage. Det var en �n hage med �ere spennende, gamle vekster, og Jenny var en sjarmerende dame. Vi synes hun fortjener et aurikkelnavn etter seg.

Hvitaurikkel (2002-61) fra Smørvika på DønnaDenne planten fra Dønna må også kalles hvitaurikkel, selv om den er litt mer bleikgul i svelget. Blomsten er mindre og har mer oppdelte kron�iker.

Fig. 14. 2002-61 fra Smørvika, Dønna.

Fig. 15. Jennyaurikkelen (2002-334). Foto: BM.

14

2. Guløyeaurikler

Hos noen av disse er det litt hvitt mel i svelget. Fargene varierer fra dyp, mørk burgunder via knall�olett til skittenbrunt, oransjerødt og rosa. Disse kontrastfargene gjør denne plantegruppen spesiell. Det er mange nesten like med mørk�olette krone�iker, noen gamle slike er PLANTEARVEN-planter.

Smørvikaurikkel (2002-62)Planten er samlet inn fra Anne Smørviks hage i Smørvika på nordøstsiden av øya Dønna på Helgeland, ca. 1 km nord for den mer kjente Dønnes gård og har PLANTEARVEN-status. Hagen i Smørvika inneholdt mange, gamle arter. Foreldrene til Anne etablerte denne hagen. De var født på slutten av 1800-tallet og

hadde samlet på planter og anlagt denne perlen av en hage. Smørvikaurikkelen er trolig den mørkeste av alle, den kan se nesten svart ut, og har også en del hvitt mel i svelget. Det er en veldig distinkt og vakker form.

2002-116 fra Hadsel, PLANTEARVEN-planteEn veldig gammel form fra Prestegårdshagen med ekstra stort, gult øye. Planten ble hentet i hagen til Marit Hanson på Melbu. Den kom fra hennes bestemors hage, Gudrun Andreassen, som bodde på Lekang og hadde fått auriklene fra Prestegårdshagen da hun jobbet der.

1998-441 også med opphav i prestegårdshagen på Hadsel. En vakker PLANTEARVEN-plante med store, mørkerøde blomster med lysere kant som nesten går mot svart i overgangen

Fig. 16. Smørvikaurikkel (2002-62).

15

Fig. 17. 2002-116 fra Hadsel, en regnværsdag.

til det breie, gule øyet rundt svelget. Den er en av de �re typene fra Prestegårdshagen som ble hentet til gartnerskolen på Rå i 1958.

Lensmannsaurikkel (2000-89) Samlet inn fra Mellomvegen 32 i Tromsø, men er med stor sannsynlighet opprinnelig fra Lensmannsgården som lå noe sør for St. Elisabeth i davær- ende Tromsøysund kommune. Veldig stor blomst som har gult svelg og øye, et gult felt dekket av hvitt melbelegg utenfor, og ytterst store, utsperrete kron-blad�iker.

Fig. 18. Lensmannsaurikkel (2000-89) fra Tromsøysund, nå Tromsø.

Giæveraurikkel (2009-411)En annen skarpt, rød har vi fra Giæver-hagen på Lyngseidet. Den har noe hengende blomster samlet i hoder. Vi har fått den fra nåværende husfrue Nina Giæver. Den er i alle fall fra 1930-tallet og er plantet i hennes svigermors tid. Margit Giæver kom til Lyngseidet i 1914 og er den som har hoved- æren for det nye hageanleg-get som ble utformet tidlig på 1900-tallet.

Fig. 19. Giæveraurikkel (2009-411). Foto: BM.

En rød aurikkel fra Narvik (1999-73) Planten har litt mindre blomster, men desto �ere i skjermen. Den har en klar, høyrød farge, er blomsterrik og vakker. Vi har fem aksesjoner aurikler fra Narvik som vi har fått fra Bjørg Knudsen, alle svært vakre. Imidlertid har vi ikke opplysninger om hagene disse kommer fra.

Fig. 20. En rød aurikkel fra Narvik (1999-73).

16

Engavågaurikkel (2002-309)Denne har PLANTEARVEN-status og er en av Jenny Engas aurikler fra gården Enga i Engavågen, Meløy kommune. Her er tydeligvis grunnfargen gult blitt ”pålagt” et beskjedent lilla-lag slik at blomsten ser brun ut. Noen synes denne er rett og slett stygg, andre blir overbegeistret og kan ikke få nok av den! Øyeringen har litt hvitt mel.

Fig. 21. Engavågaurikkel (2002-309).

Fig. 22. Engavågaurikkel (2002-309).

17

2002-115 fra prestegården på HadselPlanten likner engavågaurikkelen, men her blekner blomster- fargen kra�ig fra øyet og ut til kantene. Den ser ut til å komme fra en tilbakekryssing mellom en gul form og en av de vanlige mørklilla.

Finnmarksaurikkel (2002-103) Dette er navnet vi har valgt, for en spesielt vakker plante med rød-�olette blomster som blekner ut mot �ikspissene. Planten kommer fra samme hage i Lebesby som den eggegule lebesbyaurikkelen.

Fig. 23. 2002-115 fra prestegården på Hadsel.

Vi har ikke så mange aurikler fra Finnmark, og derfor har vi valgt å kalle denne vakre sorten �nnmarks- aurikkel. Vi har en som ligner denne fra Hadsel prestegård (1998–442), og den sistnevnte har PLANTEARVEN- status.

Fig. 24. Finnmarksaurikkel (2002-103).

2004-11 fra Nord-Sjona på Helgeland Planten er distinkt ved å ha en mer oransje nyanse i blomster- fargen. Den har relativt høy blomsterstilk.

Fig. 25. 2004-11 fra Nord-Sjona.

18

Bjørstadaurikkel (2007-144) Her har vi samme type aurikkel, men med andre fargekombina-sjoner. Den har en lysegul krans rundt svelget, er skarpt blå�olett mot kransen og �olettfargen avtar mot kronekanten. Planten er opprinnelig fra lærer Hans Bjørstads hage på Sjøvegan i Salangen. Vi har fått den fra hans barnebarn, Tone Bjørstad på Sortland. Hans Bjørstad hadde en �ott hage og var en ivrig aurikkeldyrker. Severin Ytreberg skriver for eksempel i sin kontrollbok fra 1922 at han hadde ”fått 200 aurikler av egen avl fra fra Hans Bjørstad”.

Mosjøaurikkel (1998-350)Dette er en distinkt plante der den røde fargen bare er i et ganske smalt band rett utenfor den store, gule svelg�ekken. Den er samlet hos Brit Stabbforsmo på Mo gård ved Mosjøen og er karakterisert som gammel, men har en for upresis historie for å få PLANTE- ARVEN-status. Men vakker og spesiell er den!

Fig. 26. Bjørstadaurikkel (2007-144). Foto: KN.

Fig. 27. Mosjøaurikkel (1998-350).

19

3. Hvitøyeaurikler

Det er melbelegget over det gule svelget som forklarer navnet hvitøyeaurikler. Det kan imidlertid være bare delvis utviklet, og slike planter representerer en overgang mot foregående gruppe.

Sigvardaurikkel (2002-340) Planten fra Hadsel prestegård har PLANTEARVEN-status og er meget vakker med den store, hvite øyekransen mot det skarpt rød�olette som blir gradvis lysere ut mot kanten. Det er en av de vakreste av auriklene fra Prestegårdshagen. En av auriklene burde få navnet til den store aurikkeldyrkeren, prost Sigvard Nielsen, og vi valgte da ut denne. Dette er en av auriklene vi �kk fra Wilhelmine Jørgensen.

Fig. 28. Sigvardaurikkel (2002-340) fra Hadsel. Foto: BM.

Fig. 29. 2007-142 fra Salangen.

2007-142 fra Bjørstad-hagen i Salangen Denne planten likner litt på sigvardaurikkelen, men er lysere og mer rosa i blomsterfargen.

Himmelblå aurikkel (2002-108)Himmelblå aurikkel fra Hadsel med opphav i Prestegårdshagen, har en helt annen farge enn våre andre aurikler og nærmer seg himmelblå under noen lysforhold, iallfall sammenlignet med andre aurikler. Her er svelget og øyet rundt hvitt med svakt gul-skjær. Vi har to omtrent identiske aksesjoner. Aksesjonen 2002-108 har PLANTEARVEN-status. Den andre har nr. 2002–336. Vi bruker himmelblå-navnet på begge, og begge aksesjonene er fra Wilhelmine Jørgensens hage.

20

Ragna-aurikkel (2001-53)Dette er en gammel aurikkel fra Tennes i Bals�ord som har PLANTE-ARVEN-status. Navnet har vært brukt lokalt i Bals�ord i alle år. Ragna Nilsen var født i 1914, og hennes bestemor hadde aurikkelen i hagen sin da Ragna var barn. Ragna selv var veldig glad i denne bestemoraurik-kelen. Den er praktfull med den sterke blå�olette fargen. Dessverre har den etablert seg tregere i Botanisk hage enn andre og er ikke til salgs før koloniene blir større.

2002-333 fra Jenny Engas hage i Engavågen Fra denne hagen på Meløy har vi en som likner Ragna-aurikkelen.

Fig. 31. (t.h.) Ragna-aurikkel (2001-53). Foto: BM.

Fig. 32. (lengst t.h.) 2002-333 fra Engavågen. Foto: BM.

Fig. 30. Himmelblå aurikkel (2002-336).

21

4. Klokkeforma hvitøyeaurikler

Dette gjelder to former vi har i Hagen der blomstene er klart klokke- forma, men ellers ligner de på hvitøyeaurikler. Klokkargård- aurikkelen fra Tromsø har �re centimeter breie blomster og har kommet fra Mellomveien 32 i Tromsø som to aksesjoner, 2000-78 og 2000-90. Det er den sistnevnte som oppformeres som PLANTEARVEN-plante, men de er ganske like eller identiske. Navnet har den fått fordi denne eiendom-

Fig. 33. Klokkargårdaurikkel (2000-78).

men, som nå eies av de velkjente hage-entusiastene Leiv og Marit Espejord, er den gamle klokkargården for Tromsøysund preste-gård. Planten er dokumentert fra i alle fall tidlig på 1900-tallet.

En type fra Hadsel (2002-112) ligner.

22

5. Rosa klokkeaurikler

Disse er veldig ulike de foregående ved å ha mindre, men tydelig klokke-forma blomster med duse farger som går fra ”gammeldags-rosa” til rosa-rød. De er veldig forskjellige fra begge foreldreartene, men ligner kanskje mest på P. hirsuta, iallfall har de klokkeformete blomster og bladene har kjertelhår.

Narvikaurikkel (1999-72)Dette er en veldig spesiell plante der også kron�ikene har korte hår. Slike har vi ikke sett annonsert hos planteskoler i England, og vi bør sende foto til aurikkel- og primula-selskapene der for å høre om de kjenner til den. Aurikkelen er en av de fem sortene vi �kk fra Bjørg Knudsen, og vi har ikke �ere opplysninger enn at den er fra en gammel hage i Narvik.

Fig. 35. Narvikaurikkel (1999-72).

Fig. 34. Narvikaurikkel (1999-72).

23

Lyngsaurikkel (1999-16) Planten ligner narvikaurikkel (1999-72), men er mindre og rødere. Lyngsaurikkelen er PLANTEARVEN-plante. Vi har fått den fra Anne Lise Schwenke i Tromsø, og den kommer fra hennes mors hage på Lyngseidet.

Fig. 36. Lyngsaurikkel (1999-16). Fig. 37. Lofotaurikkel (2007-117) fra Stamsund.

Lofotaurikkel (2007-117) fra Stamsund Denne aurikkelen er i samme gruppe, men er mer distinkt ved å være ganske stor og med mer rødlig farge. Vi har fått den fra Unni Horn i Stamsund, og den er en av de 14 gamle auriklene fra Lofoten som hun hadde samlet inn, men vi vet ikke hvilken Lofot-hage den har kommet fra.

24

6. Gammeldagse aurikler Dette er et gammelt fellesnavn for skarpt rosalilla former med blomster som er relativt små og o�est tydelig klokkeforma med lyst, gult øye. De ligner mye på den ene foreldrearten, alpeaurikkel (P. hirsuta), men denne har hvitt øye. De gammeldagse auriklene er ganske like, men det kan være en liten variasjon i blomsterfarge og plantestørrelse. Generelt sett blomstrer de mye tidligere enn de andre aurikkelgruppene. Under den tidlige våren i 2016 var de i full blomstring i Botanisk hage 12. mai.

Gammeldagsaurikkel (1998-436)Planten er fra gården Åsen på Dønna, hagen til Eli Rønnberg Vik (f. 1915) og Osvald Vik. Hun har planten fra sin mormor Henriette Mathisens hage på Glein, på vestsiden av Dønna. Mormoren hadde en �n hage med blant annet tre typer aurikler: en rosa, en gul og en brun med gult øye. Vi har hatt alle, men den gule har vi mistet. Den rosa aksesjonen (2002-60) er den eldste dokumenterte aurikkelen vi har i samlingen, og det er naturlig at det er denne aksesjonen som blir proto- typen på gammeldags-aurikkelen. Den er selvsagt PLANTE- ARVEN-plante. Gammeldags-aurikkelen har vi fra �ere steder.

Saltdalsaurikkel (2006-40) Planten ligner på 2002-60 fra Dønna, men er noe større og har en mørkere rosalilla farge på blomstene. Navnet er vanlig i Saltdalen og på Fauske, der den har vært mye brukt.

Tidligere fantes den på bortimot halvparten av gravstedene i øvre Saltdalen. Vår plante kommer fra hagen til Edel Olsen på Fauske, og den har PLANTEARVEN-status.

Fig. 38. Gammeldagsaurikkel (2002-60) fra Smørvik på Dønna fotografert 12.5.16.Fig. 39. Saltdalsaurikkel (2006-40) fotografert 12.5.16.

25

7. Hageaurikler med avvikende foreldrearter

Tromsøaurikkel (1999-18) Planten skiller seg fra alle de andre hageauriklene våre ved å ha skarpt blå�olette blomster uten tegn til gult; fargen vises litt ulikt under ulike lysforhold. Bladtennene er også veldig markerte, og vi lurer på om dette er en hageaurikkel der den ville arten P. marginata har blitt innblandet på ett eller annet stadium. Det er i så fall den eneste av de gamle hage- auriklene i samlingen vår som avviker fra hovedmønstret. Tromsø-aurikkelen har mel langs bladkantene som de auriklene som ligner den gule stamarten P. lutea. Blomsten er nesten �re centimeter brei. Planten

kommer fra en hage i Krognessveien i Tromsø. Vi har fått den fra en av sti�erne av Botanisk hages venner i Tromsø og ildsjel i utviklinga av Hagekaféen, Eva Kramvik, som har fått den av tanta si, Hildur Kramvik, i Krognessveien. Sorten er gammel, men vi har for lite konkret informa-sjon om historien til at den har fått status som PLANTEARVEN-plante. Uansett er det en fantastisk hageplante, stor og blomstervillig med seks-sju bredt overlappende kron�iker. Den blomstrer i tillegg veldig lenge, fra tidlig i mai til først i juli. Vi har den i et bedd på hele nedsida av kafé-huset, dels på nordsida, pluss �ere steder ellers i Tradisjonshagen.

Fig. 40. Tromsøaurikkel (1999-18).

26

På bildet ( �g. 42) har vi en avblomstret plante av tromsøaurikkel i bakgrunnen, med løse blad av P. marginata til venstre og P. hirsuta lagt i forgrunnen som sammenligning. Bladene hos tromsøaurikkelen ligner mye mer på P. marginata, og vi tror derfor at den siste er stamformen slik at navnet P. × pubescens ikke kan brukes om denne. Richards (2002) skriver i sin store primulabok at hagehybriden P. marginata × lutea er kjent under kultivarnavnet ”Rhenaniana.” Bildene på nettet av denne indikerer en blåere og mer melet plante, nærmere P. marginata enn vår tromsøaurikkel. Kanskje den sistnevnte er hybrid mellom hageaurikkel og P. marginata?

Det er masse hagehybrider mellom ulike ville aurikkelarter, og nye pro-duseres automatisk der �ere arter dyrkes sammen. Men blant de gamle tradisjonsplantene ser det kun ut til at tromsøaurikkelen har en tredje opphavsart iblandet.

Fig. 41. Tromsøaurikkel (1999-18).

Fig. 42. Plante av avblomstret tromsøaurikkel sammenlignet med løse blad av P. marginata til venstre og P. hirsuta.

27

Tabell over aurikler fra Botanisk hage som har PLANTEARVEN-status og over de typene som nå har fått norske navn. I tillegg til typenavnene har vi samlesekk-navnene gulaurikler/hvitaurikler, guløyeaurikler, hvitøyeaurikler, rosa klokkeaurikler og gammeldagsaurikler.

Norsk navn Aks.-nr. Plantearven Opprinnelse NavneforklaringBjørstadaurikkel 2007-144 Nei No.: Sortland/ Tr: Salangen Hageeier Engavågaurikkel 2002-309 Ja No: Meløy, Engavågen Geogra�Finnmarksaurikkel 2002-103 Nei Fi: Lebesby, Bøgeberg Geogra�Gammeldagsaurikkel 1998-436 Ja No: Dønna, Åsen (Glein) Regionalt navn og veldig gammelt opphavGiæveraurikkel 2009-411 Nei Tr.: Tromsø, Lyngseidet HageeierGul hadselaurikkel 2002-106 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen Blomsterfarge og geogra�Himmelblå aurikkel 2002-108 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen Blomsterfarge Jennyaurikkel 2002-334 Ja No: Meløy, Engavågen HageeierKlokkargårdaurikkel 2000-90 Ja Tr: Tromsø, Mellomvegen Gammelt gårdsnavnLebesbyaurikkel 2002-96 Ja Fi: Lebesby, Bøgeberg Geogra�Lensmannsaurikkel 2000-89 Nei Tr: Tromsø, Mellomvvegen Gårdsnavn (oppr. fra Lensmannsgården)Lofotaurikkel 2007-117 Nei No: Stamsund Geogra�Lyngsaurikkel 1999-16 Ja Tr: Lyngen, Lyngseidet Geogra�Mosjøaurikkel 1998-350 Nei No: Mosjøen Geogra�Narvikaurikkel 1999-72 Nei No: Narvik Geogra�Nesna-aurikkel 2001-52 Ja No: Nesna, Sørvollvik Geogra� 998-356 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen 1998-441 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen 1998-442 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen Ragna-aurikkel 2001-53 Ja Tr : Bals�ord, Tennes HageeierSigvardaurikkel 2002-340 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen Hageeier 2002-116 Ja No: Hadsel, Prestegårdshagen Saltdalsaurikkel 2006-40 Ja No: Fauske Geogra� og lokalt navnSmørvikaurikkel 2002-62 Ja No: Dønna, Smørvika Geogra� 2002-60 Ja No: Dønna, Smørvika Tromsøaurikkel 1999-18 Nei Tr: Tromsø, Krogness-vegen Geogra�

28

Sitert litteratur:

Elvebakk, A. 2013. Aurikkelprimula-seksjonen – �otte hageplantar med interessant evolusjonshistorie. Trollius 14: 5–15.

Flatberg, K.I. 2006. Primula og Primulahagen på Ringve. Bli med ut! 5: 1–71. Vitenskapsmuseet, NTNU. 71 s. Nettversjon på: https://www.ntnu.no/c/document_library/get_�le?uuid=35f98222-07f3-4e9d-8813-80fa478ae99a&groupId=10476

Mørkved, B. 2015. Prestegården i nordnorsk hagekultur. S. 126-153 i: Hage, I, Haugdal, E. & Hegstad, S. (red.): Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer. Orkana, Akademisk. 440 s.

Nøvik. P. 1902. Havedyrkingen i Norges nordlige egne før og nu. Christiania, Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 31 s.

Richard, J. 2002. Primula, 2ndedition. B.T. Batsford,Ltd, London, 346 pp.

Schübeler F.C. 1888. Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas Natur og Culturhistorie. II. Udgivet som Universitetsprogram. Christiania. 587 s.

Ytreberg, S. 1921. Hagebok for Nord-Norge. Utgitt av Troms Landbrukslag. Aktiebokhandelen, Tromsø. 198 s.

Zhang, L.-B., H.P. Comes & J.W. Kadereit. 2004. �e temporal course of Quaternary diversi�cation in the European high mountain endemic Primula sect. Auricula (Primulaceae). International Journal of Plant Systematics 165: 191–207.

Zhang, L.-B. & J.W. Kadereit. 2005. Typi�cation and synonymization in Primula sect. Auricula (Primulaceae). Taxon 54: 775-788.

Arve Elvebakk er professor i botanikk og daglig leder av Tromsø arktisk-alpine botaniske hage. Han hadde tidligere arktisk botanikk med Svalbard som spesialfelt, men forsker nå innen systematikk med �ltlavfamilien i global målestokk som hovedfelt og planteslekta Calandrinia fra det sørligste Sør-Amerika med åtte representanter i Botanisk hage, som en annen spesialitet. E-post: arve.elvebakk@uit.no

Brynhild Mørkved jobbet som botaniker ved Tromsø Museum i over 40 år. Hun er nå pensjonist, men sees o�e i Hagen der hun har bygd opp den store samlinga av nordnorske, gamle hageplanter, og dessuten urtesamlinga. Hennes interesser gjelder særlig tradisjonell bruk av planter, fra matlaging, krydder, folkemedisin, garnfarging til barneleker. E-post: brynhild.morkved@uit.no

29

Samlinga av nordnorske tradisjonsplanter i Botanisk hage

Auriklene inngår i samlinga av gamle nordnorske hageplanter med hagehistorie som går tilbake til før 1940 i landsdelen. Denne samlinga har et våraspekt dominert av aurikler og andre primula i hagenøkleblom- gruppen. På seinsommeren og høsten er det derimot høystauder som

danner et fargerikt blomster�or her. Samlinga er omfattende med over 500 ulike innplantinger. Den starter ved kaféhuset og går opp til høyre langs et romantisk bekkeløp. Her er det mange vakre hageplanter som dessverre “har gått av moten”, og mange er bare bevart i Nord-Norge. Noen sendes av og til ut til diverse planteskoler for videreoppformering for salg.

30