Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Per Ove Eikeland

EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen

Gardermoen, 04.09.08

Innhold Hvordan påvirkes Norge av EU? EUs nye energi- og klimapolitikk Mulige konsekvenser av EU politikken for

Norge– Miljøstøttereglene

– Ny fornybar energi-direktivet

– Det reviderte kvotesystemet

– Energiliberalisering

Konklusjoner

Hvordan påvirker EU norsk energibransje? EU skaper systemendringer på europeisk nivå

– Energimarked– Kvotemarked– Spredning av energiteknologi

EU bryter direkte inn i norske politiske prosesser– Oversetter/konkretiserer Kyoto– Innfører nye normer og prinsipper

EU påvirker andre land i det nordiske energimarkedet EU er viktig i globalt klimasamarbeid EUs politikk påvirker energibransjen direkte

– forretningsmuligheter – læring gjennom internasjonalisering

EUs klima- og energipolitikk 20 % reduksjon i klimagassutslippene

– Forslag til klimakvotesystem etter 2012– Sektorer ikke dekket av kvotesystemet

20 % ny fornybar energi – Nytt direktiv for elektrisitet, transport og varme

20 % Energieffektivitet– 2006 Direktiv om energieffktivitet i sluttbruk– Revidering av direktiv for bygningers energiytelse

Liberaliseringspakken– Nye gass- og eldirektiver– Ny regulering for harmonisering av faktorer som påvirker

handel

Men også nye retningslinjer for miljøstøtte og tiltak i transportsektoren

Endringer i RES-direktivet Fra frivillig til bindende mål Fra mål om 21% fornybar el til 20 prosent energi Opprinnelsesgaranti-systemet

– Fra frivillig merkeordning til at kjøp og salg skal telle med på landenes målsettinger

– Før bare for elektrisitet nå også for varme og transport– Fra å gjelde all fornybar til bare å gjelde ny fornybar

Men fortsatt:– Kommisjonen konkluderer med at feed-in hittil har vært

det mest effektive virkemiddelet hittil

Målsettingene for EU-land

2,4%6,7%

1,3%

9,4%

3,1%

17,8%20,5%

34,9%

39,8%

10,8% 10,1%

7,3%

13,7%

6,6%11,8%

11,3%

12,7%

8,0%6,2% 9,0%

13,0%10,5%

10,7%

9,5%

7,1%

9,2%

28,5%

0,9%2,2%

0,0%

6,1%2,9%4,3%

7,2%5,2%

5,8%

6,9%8,7% 15,0%

10,3%

18,0%23,3%

17,0%

16,0%

7,0%

11,1%

12,2%

12,9%

7,8%

10,1%10,0%

6,9% 8,7%

11,6%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

50%

Mal

ta

Luxem

burg

Belgiu

m

Czech

Repu

blic

Cypru

s

Hungar

y

Nether

lands

Slova

k Rep

ublic

Poland

United

Kingdom

Bulgar

ia

Irela

nd Italy

Ger

man

y

Gre

ece

Spain

France

Lithuan

ia

Romani

a

Estonia

Slove

nia

Denm

ark

Portugal

Austria

Finla

nd

Latvi

a

Swed

en

2020

2005 *

* *

*

***

Genomsnitt EU = 11,5%* länder med krav över genomsnitt

Ny fornybar energi konsekvenser Muligheter

– Kan øke etterspørselen etter norsk fornybar elektrisitet

– Kan gi balanse i fokuset på varme og elektrisitet

Utfordringer– Skaper usikkerhet, utsettelse og i verste fall problemer

for Norsk-Svensk sertifikatsystem

– Kan redusere stabiliteten i fornybar varme-politikken

– Dagens eksport av opprinnelsesgarantier kan trues

Forutsigbarhet– Sterk konflikt hindrer forutsigbarhet, mye er i spill frem

til våren 2009• Opprinnelsesgarantier trolig ikke gjort omsettelige

Kvotekonsekvenser Muligheter

– Lettere for norske myndigheter å få til auksjonering av en større del av kvotene

– Kan redusere muligheter for gratiskvoter til gasskraft (problem for CO2-deponering?)

– Norge kan bli et foregangsland for å øremerke auksjoneringsinntekter til klimatiltak

Utfordringer– Kan redusere Norges frihet til selv å utforme regler– Kan reduserer muligheten for bruk av CDM?

Forutsigbarhet– EUs politikk på området begynner å finne sin form og

hovedretningen for endring er klare

Miljøstøttekonsekvenser Muligheter

– Åpner for langt høyere investeringsstøttenivåer– Gruppeunntak for støtte som er lavere enn 45 prosent

av investeringene– Nye muligheter for å bruke skatte- og avgiftsunntak for

å fremme sparing og ny fornybar Utfordringer

– Kan hindre gjennomføring av et ambisiøst driftsstøttesystem for fornybar energi

– Kan true dagens bruk av midler fra nett-tariffen– Kommunikasjonsproblemer DG Comp-ESA-OED

Forutsigbarhet– Uforutsigbare DG Comp/ESA-fortolkninger– Forutsigbare, men ”uforståelige” revideringsprosesser

Energimarkedskonsekvenser Muligheter

– Kan gi nye muligheter for fysisk eksport av norsk kraft

– Kan gjøre Norge mer troverdige som tilbyder av løsninger på EUs klimaproblem

Utfordringer– Økt liberalisering i Europa vil kunne bedre

utnyttelsen av dagens kraft og dermed redusert behov for norsk import

– Vil det komme et press for økt fristilling av NVE?

Stabilitet– Sterk konflikt hindrer forutsigbarhet

Konklusjoner EU-skapte muligheter

– EUs høye ambisjoner styrker norske miljøaktører – Får norsk næringsliv til å se nye

forretningsmuligheter – Får norske politikere til å lansere ambisiøse mål

EU skapte utfordringer– EU-politikken kompliserer og gir usikkerhet– Næringsliv og politikere kjenner

miljøstøttereglene dårlig– Norsk forvaltning må tilpasse seg at Norge blir

pålagt å implementere EUs klimadirektiver

Konklusjoner Det vil bli forandring, men hvor radikalt,

hvor raskt og hvor omfattende? Hvordan klare å prioritere ”de rette”

prosessene i Brüssel? Vil EU være opptatt av at Norge kan tilby

løsninger eller har de nok med seg selv? Stabliliteten i EUs klimapolitikk vil avhenge

av hvordan den samspiller med EUs energisikkerhetssituasjon og konkurranseevene.