informasjonsavis om byens utvikling

Furuset – en by i emning

nr. 1/11

INFORMASJON

Kommunens lange arm Side 8–9

Dette er baderommets år

E 6

Trygve Lies plass

Skoleplassen

Østmarkaallmenningen

Boktorget

Gründerskolen

Nabotorget

Verdensparken

Stort behov for nye boliger Side 6

Idékonkurransen om klimaeffektiv byutvikling på Furuset har fått en vinner. Konkurransen ble gjennomført som del av en større planprosess for utvikling av Furusetområdet.

Side 4–5

Gründerskolen

Side 10–11

byblikk_01_2011_4.indd 1 29.05.11 19.05

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011to

byblikkinformasjonsavis Utgitt av Plan – og bygningsetaten, Oslo kommune

Nr. 1 – juni 2011

Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig

Tekst og layout: MillimeterpressFoto: Millimeterpress, Plan – og bygningsetaten Trykk: Mediatrykk, Bergen

Ris, ros eller spørsmål?Kontakt redaksjonen påinfo@pbe.oslo.kommune.no

Dagny Gärtner HovigInformasjonssjefPlan- og bygningsetaten

Fullt fokus på boligbygging

en kraftige befolkningsveksten i Oslo vil være en sentral pre-miss for det aller meste av virk-

somheten i byen, både boligmarked, nærings- og arbeidsliv, utdannings-systemet fra start til slutt, helse- og omsorgstjenester, transport og trafi kk-mønster, kulturliv og fritid.

For kommunen medfører det nøye planlegging for å imøtekomme beho-vet. For Plan- og bygningsetaten, som jobber med byutvikling og byggesa-ker, er utfordringen å foreslå hvordan alle de nye behovene skal innplasseres i byen.

Det er anslått at det vil bli behov for 80 000–100 000 nye boliger de neste 20 årene. I dette nummeret forteller etatsdirektør Ellen de Vibe om strate-gier for hvordan det kan løses. Noen aktuelle steder for fremtidig boligbyg-ging omtales også.

Samtidig er det viktig å påse at all byggevirksomhet er lovlig og i tråd med tillatelsen samt at eldre bebyg-gelse vedlikeholdes. Ansvaret ligger hos dem som er ansvarlig for bygging og/eller hos eiere, men kommunen kan kontrollere og gi pålegg hvis det er nødvendig. Les om dette på side 8–9.

Vedlikehold eller oppussing av bad angår veldig mange, og har fått mye omtale fordi det nå er søknadspliktig på visse vilkår. Vi håper at artikkelen på side 10–11 vil klargjøre en del spørsmål.

God lesning!

Åpen dag i Bjørvika 28. august!Sett av dagen: Åpen dag i Bjørvika blir i år søndag 28. august. Mye har skjedd i området siden fjorårets Åpen dag, og det blir stands med informasjon om pågående og planlagt utbygging og øvrig aktivitet, kulturopplevelser, gratis båttur, nye vandremuligheter i området og opplevelser for store og små.

Plan- og bygningsetaten arbeider for tiden med områ-deregulering for Filipstad. Filipstad er et av de siste store sentrumsnære utbyggingsom-rådene igjen i Oslo, med hele 440 dekar under planlegging. Det tilsvarer et areal på 61 fot-ballbaner på Ullevål stadions størrelse.

Også på Filipstad skal det være en stor publikumsat-traksjon. Mens Bjørvika har Operaen og Tjuvholmen har museum og utkikkstårn, skal Filipstad ha en stor og fl ott offentlig park. Utnyttelsen på Filipstad er bestemt gjen-nom Fjordbyplanen, vedtatt av bystyret i februar 2008.

Fjordbyplanen åpner for mak-simal utbygging på 450 000 kvadratmeter gulvareal, men detaljplanleggingen som skal utarbeide forslag om dette er ikke ferdig. Det er også mulig at det blir utarbeidet alterna-tive varianter av planforslagene som blir lagt ut til offentlig ettersyn.

Det er beregnet at utleg-gelse til offentlig ettersyn vil skje i februar/mars 2012. I høringsperioden vil det bli avholdt åpent folkemøte. Les mer om Filipstad og den pågå-ende områdereguleringen på www.oslo.kommune.no/fjord-byen

Plan- og bygningsetaten i sosiale medier

adresse: www.facebook.com/planogbygningsetaten adresse: www.twitter.com/planogbygning

Følg oss !

Det er fremmet forslag om å fl ytte terminalen for øyfergene fra Vip-petangen til Rådhusbrygge 4. For-slagsstiller er Ruter AS, som mener at dette vil gi et mer markedstilpas-set og tilgjengelig tilbud. Mange hytteeiere og andre har uttrykt stor skepsis.

Bydel Frogner er positiv til fl yttin-gen, men ønsker at det settes krav til estetikk og materialvalg samt at sykkelparkering organiseres på en estetisk og praktisk måte. De ønsker også at godstransport til øyene fortsatt skal foregå fra Vip-petangen.

Forslaget til reguleringsplan har nettopp ligget ute til offentlig høring. Det forutsettes at eksiste-rende skurbebyggelse på brygge 4 fortsatt skal bestå og at eventuell ny bebyggelse skal tilpasses i høyde og utstrekning. Det vil også bli mulig å sette opp køordnere, rekkverk, billettautomater, skilting og en fl ytebrygge for ombordstig-ning.

Plan- og bygningsetaten vil nå gå gjennom innkomne bemerkninger og håper å få oversendt saken til politisk behandling før ferien.

Øyfergene til Rådhusbrygga

Hva skjer på Filipstad?

Foto

: Esp

en B

ratl

ie, S

amfo

to.

Foto: Aftenposten

byblikk_01_2011_4.indd 2 29.05.11 19.05

tre Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

Hvor skal det bygges og hvordan skal man få til en god arealutnyttelse, samtidig som grøntområdene bevares og transportbeho-vet begrenses mest mulig? Hva kan kom-munen gjøre for å få fart på boligbyggingen, som har vært lavere enn ønsket de siste årene? Dette er spørsmål som planleggere, politikere og utbyggere må forholde seg til.

– Kommunens hovedoppgave må være å tilrettelegge slik at utbyggerne kan bygge til-strekkelig mange boliger, sier etatsdirektør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten. – I den nye kommuneplanen som nå er under arbeid og som skal strekke seg frem mot 2030, må økt boligbygging være et av de vik-tigste innsatsområdene. Gjennom oversikts- og detaljplanlegging må det legges til rette for at det kan bygges 4500 boliger per år, med planer for en viss reserve for ytterligere boligbygging i tillegg. Dette er nødvendig for å dekke forventet behov.

Det har vært hevdet at de planene som vedtas ofte ikke er «robuste» nok som grunnlag for stor utbygging over tid og i et svingende marked. Det kreves derfor flek-sible langsiktige planer for å holde oppe et så stort trykk i boligbyggingen. Det er også

nødvendig med mer forutsigbarhet og viss-het om hvor det kan bygges i fremtiden. Blant annet for å imøtekomme dette, bør det i forbindelse med den nye kommuneplanen foretas helhetlige vurderinger av hvor og hvordan fortettingen kan skje i de ulike delene av byggesonen.

Viktig med knutepunkter – Det er god by- og transportplanlegging å bygge tettere i tilknytning til knutepunktene for kollektivtrafikk. En stor del av arealene som egner seg til fremtidig boligbygging ligger der, sier de Vibe. – Knutepunktenes potensial bør derfor vurderes særskilt, men det bør også områder som i dag har lav grad av tetthet og som kan bli nye kollektivknute-punkter i fremtiden.

Disse analysene/rammeplanene kan angi utnyttelsesgrad, krav til uteoppholdsareal og byggehøyder. De bør også vurdere behov for ny kollektivtilknytning.

Enklere regelverk og forutsigbare proses-ser vil også være viktige bidrag til å få mer fart på boligbyggingen. Ulike nye miljøkrav i plan- og byggesaksbehandlingen åpner for mer skjønn og mindre forutsigbarhet. Det

gjelder både i den administrative og politiske saksbehandlingen. Byggebransjen ønsker at vesentlige rammer er fastsatt, med forutsig-barhet mht. hvilke krav som stilles.

– Vi ønsker god dialog med utbyggerne så tidlig som mulig i prosessen, sier Ellen de Vibe. – Bare på den måten kan vi sikre kva-litet og få til en omforent plan uten å risikere flere runder med justeringer osv.

Nytt planverktøyOmråderegulering er også et relativt nytt planverktøy. Dersom slik regulering gjøres konkret nok, kan behandling av detaljregule-ring eller byggesaker bli mer forutsigbar og gå raskere. I noen tilfeller kan kanskje detalj-regulering utgå helt.

– En god og tydelig områderegulering vil muligens også gjøre at utbyggere kan gå rett fra planinitiativ til planforslag, og dermed spare tid til utarbeidelse av planskisser, sier de Vibe. – I områder som er mindre komplekse og der reguleringen ikke er kontroversiell, bør vi kunne vurdere å gi ram-metillatelse direkte, eventuelt med utvidet varslingsplikt.

De nye miljøkravene og andre krav i for-bindelse med ny boligbygging, som krav til luftkvalitet, støy, energibruk og universell utforming, vil kunne legge begrensninger på muligheten til å få bygget nok boliger hvis alle følges opp maksimalt. Det kan derfor bli nødvendig å prioritere mellom disse hensy-nene, bl.a. ut fra hva som anses viktigst i de enkelte områdene.

– Noe effektiviseringsgevinst vil vi også kunne få dersom byggesaker kan forbere-des/behandles parallelt med at regulerings-planen er til politisk behandling. Det kan først skje etter at planen har vært til offentlig ettersyn, og den må ikke være for kompleks eller konfliktfylt, avslutter etatsdirektør Ellen de Vibe.

Stort behov for flere boligerBehovet for nye boliger i Oslo er stort, og det vil øke ytterligere i årene fremover. I dag har byen ca. 290 000 boliger. På grunn av befolkningsveksten anslås det at det vil bli behov for 90 000–100 000 nye boliger de neste 15–20 årene.

Etatsdirektør Ellen de Vibe på Røa, et knutepunkt som har fått tettere utbygging.

Kollektivknutepunkter i Oslo

Jernbane, eksisterende/planlagtT-bane/trikkVei, eksisterende/planlagtStasjonsnære områderStasjonsnære områderKnutepunktutviklingKnutepunktutvikling (vurderes senere)Breivoll, nytt knutepunkt

Holtet

Sæter

Slemdal

RøaVinderen

MajorstuenHoff

Hovseter

Oppsal

Tveita

Haugerud

Lindeberg

Grorud senterAmmerud Haugenstua

Rødtvet

Vollebekk

Bogerud

Skullerud

Mortensrud

Rosenholm

Karslrud

LambertseterBergkrystallen

Skøyen

Storo

BrynEnsjø

Økern

Hauketo

Grorud stasjon

Breivoll

Sentrum

byblikk_01_2011_4.indd 3 29.05.11 19.05

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011fi re Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

Det er sommer i luften. Gresset rundt Furuset senter er allerede grønt, og på Trygve Lies plass yrer det av mennesker i lyse, lette klær. Foran statuen av Trygve Lie møter vi Adnan Harambasic og Kathrine Strøm Brattli fra a-lab og COWI, kontorene i vinnerteamet som trakk det lengste strået i konkur-ransen om en fremtidig visjon for Furuset. Tittelen på vinnerutkastet er «Furuset – en by i emning».

Over gresset kommer også Målfrid Nyrnes fra Plan- og bygningsetaten ruslende. Hun er leder for Groruddalsenheten. – Furuset er ikke noe hvilket som

helst sted, vet du, starter Nyrnes og kikker opp på statuen av Lie. – Både Nelson Mandela og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon la veien til Furuset under sine besøk – hjemstedet til FNs første general-sekretær og en av Norges største statsmenn.

En by i emningAdnan Harambasic har hatt en ydmyk holdning til arbeidet som ledet frem til førsteplass i konkur-ransen. – Vi jobbet mye med å ut-vikle ulike verktøy for tilnærmingen til Furuset. Dette er et spennende område med store kontraster mel-

lom bebyggelse og natur og mel-lom ulike kulturer og aktiviteter. Derfor la vi til grunn en stor grad av involvering fra de som bor her. Furuset er et godt sted å starte en dialog om hvordan fremtiden skal se ut. Her er det mye stolthet, kunnskap og tradisjoner som vi arkitekter må lytte til.

På en nylig avholdt erfaringskon-feranse om Groruddalens fremtid, presenterte Harambasic grepene i a-lab og COWIs visjon. – Vi valgte en todelt strategi, og det er nok en viss nøkternhet i forslaget vårt som gjør det interessant. På den ene siden ønsker vi å forsterke kvalite-tene i kontrasten mellom natur og bebyggelse. Med utgangspunkt i plassen vi står på, ser a-lab og COWI for seg en grønn nord–sør-akse som binder sammen Øst-marka og Lillomarka. Videre inne-holder planen en øst–vest-akse med vekt på urbane kvaliteter.

I sitt vinnerbidrag defi nerer a-lab og COWI sin innstilling og visjon: Furuset er et møte mellom mos-

keen og Østmarka, mellom Bolly-woodfestivalen og Furuset hockey og mellom cricketspillere og syk-lende barn på vei til Nøkkelvann for en dukkert.

De forskjellige identitetene bidrar hver på sin måte til å skape nye møtesteder og en kvalitativ ramme rundt livet på Furuset.

– Den andre delen av strategien er å ta hensyn til og beholde mye av dagens bebyggelse og bygge videre på det eksisterende. God byutvikling er en organisk øvelse med et humant fokus, sier han.

Kathrine Strøm Brattli forteller om tankene de har gjort seg rundt funksjonalitet i byrom og bygnin-ger på nye Furuset. – Vi har sett på tendenser og ideer fra andre land, andre prosjekter med lignende problemstillinger. Sentrale funk-sjoner i sentrum, som bibliotek, sykehjem og skole, kan utvikles med nye utvidede tilbud. Skoler kan få fl erbruksfunksjonalitet og biblioteker kan videreutvikles til gjenstandsbiblioteker der verktøy,

utstyr og redskaper kan lånes. Det er spennende prosjekter vi har sett på, og et nytt Furuset åpner for mange muligheter.

Målfrid Nyrnes supplerer: – Det er en stor jobb vi har foran oss. Det er krevende, omfattende og langsiktig, men mest av alt er det en spennende historisk reise vi legger ut på. Satsingen i Grorud-dalen innebærer planlegging og utbygging av rundt 90 000 boliger. Vår tilnærming til dette er å bruke medvirkning fra lokale krefter i pro-blematisering og planlegging, og samhandling i gjennomføringen.

Nyrnes understreker at det er mange og kvalifi serte deltakere i prosessen. – Dette er et byprosjekt det stilles store forventninger til. Og de forventningene skal vi møte!

Visjoner for en ny byNoen uker tidligere ble det avholdt en større konferanse i regi av Plan- og bygningsetaten som omhandlet de utfordringer, muligheter og problemstillinger Oslo vil møte de

Furuset i støpeskjeenOslo er i rask vekst – langt raskere enn tidligere prognoser har antydet. Arbeidet med å planlegge for fremtidens Oslo er godt i gang. Furuset er en svært viktig og interessant brikke i puslespillet som skal omdefi nere Groruddalens fremtidige rolle i hovedstaden.

Sammen for Furuset. Fra venstre Trygve Lie(statuen), Hanne Marie Sønstegaard (prosjektleder områdeløftet), Målfrid Nyrnes (Plan- og bygningsetaten), Adnan Haramba-sic (a-lab), Kathrine Strøm Brattli (COWI).

4

PROGRAM

1. INNLEDNING

2. FURUSET - DEN FØRSTE REPLANLAGTE DRABANTBYEN

08.30 REGISTRERING

09.00 ÅPNING AV KONFERANSEN Bård Folke Fredriksen, Byråd for byutvikling

OSLO I VEKST - KOMMUNEPLANARBEIDET Ellen S. de Vibe, Etatsdirektør Plan- og bygningsetaten

GRORUDDALEN FRA SENTER TIL SENTRUM Gerrit Mosebach, Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten

TOMME SENTRE I GRORUDDALEN Siri Jæger Brudvik, Arkitekt Heimstadlære

10.10 PAUSE

10.30 FURUSET - EN BY I EMNING (1.plass Furuset Futurebuilt) Adnan Harambasic, Sivilarkitekt mnal og partner, a-lab ORIGO (2.plass Furuset Futurebuilt) Jonas Zetterberg, Arkitekt og partner, White arkitekter AB DRABANTBYENS FORTETTINGSPOTENSIAL Marius Nygaard, Arkitekt, førsteamanuensis AHO

OBOS SIN ROLLE I UTVIKLINGEN AV DRABANTBYENE Martin Mæland, Administrerende direktør OBOS

11.45 Lunsj

Furuset sett fra nord (Foto: PBE)

Furuset - en by i emning, 1.plass Furuset Futurebuilt (Ill. a-lab, COWI, Architectopia)

Furuset_ En by i emning

Trosterud

Lindeberg

Furuset

E6

T

T

T

T

T

T

TT

TTTTT

TJernbanetorgetOslo sentrum

E6

Ellingsrudåsen

byblikk_01_2011_4.indd 4 29.05.11 19.05

fem Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011fem Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

Framtidens byer

■ Framtidens byer er et sam-arbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge. Målet er å redusere klima-gassutslippene og gjøre byene bedre å bo i.

■ Byer er nå hjem for halvparten av verdens befolkning. Byene er den desidert største forbruke-ren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor fi re av fem men-nesker i byer og på tettste-der. Hvis vi klarer å redu-sere utslippene på disse stedene, vil det utgjøre en stor forskjell.

■ Programmet Framtidens byer skal legge til rette for et samarbeid mellom staten og byene, men også med det private næringsli-vet og innbyggerne. Målet er å hjelpe bykommunene med å dele sine erfaringer, gode ideer til klimavennlig byutvikling og til samar-beid på tvers av regioner.

■ Programmet går fra 2008 til 2014. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristian-sand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

FutureBuilt er et tiårig pro-gram med en visjon om å utvikle klimanøytrale byom-råder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter – både byområder og enkelt-bygg – med lavest mulig kli-magassutslipp som samtidig bidrar til et godt bymiljø.

På kort sikt skal det rea-liseres prosjekter med 50 prosent reduksjon av klima-gassutslipp fra transport, stasjonær energibruk og materialbruk sammenlignet med dagens praksis. Ambi-sjonsnivået heves i årene fremover. FutureBuilt foregår i perioden 2009–2018.

Partnere i FutureBuilt: ■ Oslo kommune ■ Drammen kommune ■ Husbanken ■ Enova ■ Statens bygningstekniske

etat ■ Miljøverndepartementet ■ Grønn Byggallianse ■ Norske arkitekters lands-

forbund

FutureBuilt har også et samarbeid med Statens veg-vesen, Buskerud fylkeskom-mune og Statsbygg. Future-Built er en del av Framtidens Byer.

Over: Slik kan Furuset bli Illustrasjoner: a-plan COWI

Under: Slik ser Furuset ut i dag.

neste 20 årene. I overkant av 200 deltakere fra kommunale etater, bydelspolitikere, lokale krefter og arkitekter var til stede.

Utgangspunktet for konferansen var det faktum at Oslo er en av Europas raskest voksende byer. Direktør for Plan- og bygningseta-ten, Ellen de Vibe, redegjorde i sin innledning for veksten. – I løpet av de neste 20 årene vil Oslos innbyggertall øke med 180 000 mennesker. For å sette det i per-spektiv, betyr dette en økning med én norsk kommune per år frem til 2030. Dette er mennesker vi må skape rom for både fysisk og i overført betydning.

Satsingen i Groruddalen og på Breivoll er to hovedgrep som diskuteres. I løpet av konferansen ble tematikken belyst av ulike fore-dragsholdere, fra casestudier om atferdsmønstre og miljøanalyser på lokalt plan til de store spørsmå-lene knyttet til kollektivtransport, veinett og logistikk. Lignende scenarioer fra andre europeiske

byer ble presentert av Martin Biewenga fra det nederlandske kontoret West 8.

– Det er interessant, sier Harambasic. – De overordnede strukturelle og visjonære aspek-tene ved utbyggingen av Oslo er avgjørende. Men samtidig er det viktig at vi starter et sted. Vår visjon er på et overordnet plan, men vi er svært opptatt av at vi nå tar tak i en ende og starter arbei-det. Det er mange gode krefter i spill som ser muligheter og ønsker at jobben igangsettes. Ikke minst blant beboerne på Furuset og i Groruddalen generelt. Arkitekter er absolutt ikke de eneste kreative når det kommer til hvordan folk skal bo og leve i fremtiden.

Konsensus i paneldebatten som avsluttet konferansen noen uker tidligere, er ikke langt unna den Harambasic og Nyrnes beskriver. Til tross for de ulike særinteres-sene som panelet representerte, var det en enighet om at jobben må igangsettes og at mulig-

hetene for Groruddalen er store og lovende.

Lokale krefterVi rusler rundt hjørnet på Furuset senter og treffer Hanne Marie Sønstegaard, som er prosjektleder for områdeløftet i Bydel Alna. Det er ikke noen tvil om at tankene om Furuset i fremtiden er godt foran-kret lokalt.

– Furuset er ganske unikt, for-teller hun. – Vi er heldige å ha et sterkt engasjement fra de som bor her, og det er et engasjement som resulterer i faktiske endringer til det bedre. Ett av prosjektene vi har jobbet med er borettslagprosjek-tet, som er et felles råd mellom styrene i borettslagene. Gjennom dette prosjektet har vi fått til et nettverk mellom borettslagene, det kommunale og det private næringsliv.

Furusets historie og betydning er nedfelt i en lokal stolthet og et ønske om eierskap til den videre utviklingen. – For å få til en ønsket

utvikling, har vi innsett at vi må jobbe med å bygge gode relasjoner og god kommunikasjon både med de som bor her og med regule-rende myndigheter. På den måten blir alle hørt og mulighetene for gjennomføring øker. Dette er i alles interesse, og gjennom det bygger vi Furusets omdømme, sier Sønste-gaard.

Et steinkast unna skal snart før-ste spadetak tas i Verdensparken. Parken er en verdifull oppgradering av en av Groruddalens grønne lunger. I tillegg representerer prosjektet en optimisme og frem-tidsrettet plan som settes ut i livet nå. Prosjektet er ikke bare på linje med fremtidens klimakrav slik de er beskrevet i EU, men også i tråd med klimanøytralitet i forhold til FNs klimamålsetting. Det er verdige og visjonære mål for hjem-traktene til Trygve Lie.

4

PROGRAM

1. INNLEDNING

2. FURUSET - DEN FØRSTE REPLANLAGTE DRABANTBYEN

08.30 REGISTRERING

09.00 ÅPNING AV KONFERANSEN Bård Folke Fredriksen, Byråd for byutvikling

OSLO I VEKST - KOMMUNEPLANARBEIDET Ellen S. de Vibe, Etatsdirektør Plan- og bygningsetaten

GRORUDDALEN FRA SENTER TIL SENTRUM Gerrit Mosebach, Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten

TOMME SENTRE I GRORUDDALEN Siri Jæger Brudvik, Arkitekt Heimstadlære

10.10 PAUSE

10.30 FURUSET - EN BY I EMNING (1.plass Furuset Futurebuilt) Adnan Harambasic, Sivilarkitekt mnal og partner, a-lab ORIGO (2.plass Furuset Futurebuilt) Jonas Zetterberg, Arkitekt og partner, White arkitekter AB DRABANTBYENS FORTETTINGSPOTENSIAL Marius Nygaard, Arkitekt, førsteamanuensis AHO

OBOS SIN ROLLE I UTVIKLINGEN AV DRABANTBYENE Martin Mæland, Administrerende direktør OBOS

11.45 Lunsj

Furuset sett fra nord (Foto: PBE)

Furuset - en by i emning, 1.plass Furuset Futurebuilt (Ill. a-lab, COWI, Architectopia)

Furuset_ En by i emning

byblikk_01_2011_4.indd 5 29.05.11 19.05

seks Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

1. Videreføre dagens kommuneplaner. I stor grad et bilbasert mønster. En rekke av knutepunktene blir værende uten kollek-tivtransportløsninger.

3. En videreutvikling av punkt 2. Fortetting i mange og robuste knutepunkter, men med gode transport-løsninger.

Oslo og Akershus:

Samarbeid om fremtiden

I løpet at de neste to tiårene vil både Oslo og Akershus, hver for seg, øke sin befolkning med ca. 180 000 nye innbyggere. Dette reiser store krav til effektive tran-sport- og arealløsninger, og plan-samarbeidet skal bidra til å legge til rette for den sterke veksten som kommer i befolkning og arbeids-plasser i hovedstadsområdet.

– Transportbehovet vil øke med 30–40 % i denne perioden, sier sjefsingeniør Bjørn Helgesen i Plan- og bygningsetaten. – Vi må ha en ambisjon om at det kollek-tive skal ta hoveddelen av denne trafi kkøkningen. Det innebærer en formidabel satsing på kollektivnet-tet, med behov for opptil 100 % vekst i kollektivreiser. Vi må ha et utbyggingsmønster som er så areal- og transporteffektivt at det kan redusere klimagassutslippene og dempe veksten i biltettheten, sier han.

– Hva har vært de store utfordrin-gene dere har sett på?

– Vi må skape effektive knute-punkter og byer med et godt og variert tilbud av tjenester og varer i gang- og sykkelavstand. Det bryter med prinsippet om spredt utbyg-ging. Vi kan ikke få begge deler, sier Helgesen.

I Oslo og Akershus er utbyggin-gen i dag preget av at jordbruks-områder stort sett har fått ligge

i fred, og vi bygger i stedet på steder med lavere verdi for jord- og skogbruk. Det meste av utbyg-gingen de siste 8–9 årene er blitt bygget mer enn 1000 meter fra knutepunktene. Denne knausut-byggingen medfører et høyt antall reiser, mellom knausene, for å løse dagliglivets behov om å hente og levere barn, handle, komme seg til og fra jobb osv.

– Lovverket gir muligheter for regionale føringer, og det er de som kan brukes her, forteller Helgesen. – Vi tenker først og fremst på tettstedsutvikling og

et godt nok transporttilbud til tettsteder og knutepunkter. Det er det overordnede. Knutepunktene skal være store og robuste nok til å gi det nødvendige tilbudet av arbeidsplasser og lokal service som kreves. På den måten oppnår man noen bærekraftige mål. Og da er man nødt til å se på bruk av jord-bruksareal helt nær tettstedene, sier han.

– Vi har identifi sert rundt 200 små og store knutepunkter i dag, noe som er altfor mange. Det er ikke mulig å satse på vekst på for mange steder. De knutepunktene det satses på, bør ha et godt kollektivtilbud. Vi må også tenke en sammenhengende grønn struktur over kommunegrensene, sier Helgesen.

I snart to år har arbeidsgrup-per på fl ere nivåer i det offentlige arbeidet med planprogrammet, som rett og slett er et program for den kommende planleggingen. – Vi sier ikke noe om innholdet i planen i planprogrammet. Vi sier bare at vi er pålagt å utrede videre de tre alternativene (se illustrasjoner), og så kan godt det endelige planfor-slaget være noe mellom disse tre. Eller et fjerde alternativ, forteller Helgesen.

I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides en konsekvens-utredning som bl.a. har til hensikt å bidra til at viktige miljø- og sam-funnshensyn er godt belyst i plan-prosesser og ved planbeslutning. Det endelige forslaget til regional plan skal ut på høring våren 2013.

– Det følger 30–40 % vekst i trans-portbehovet med befolkningsveksten, sier sjefsingeniør Bjørn Helgesen i Plan- og bygningsetaten. – Med 22 kommuner som alle har arealmyndig-het, sier det seg selv at dette er en formidabel utfordring.

1

2

3

Regjeringen har pålagt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å samarbeide om areal- og transportplanlegging. Planprogrammet er nå ute på høring, med frist 1. juli.

Sirklene i fi guren viser tettsteder med ulik størrelse og funksjon. Linjene viser transportlinjer av ulik betydning.

2. Konsentrert utvikling av byer. Oslo med regionhovedsteder, Lillestrøm, Sandvika, Jessheim, Ski. Gode transportløsninger.

Ikke mange kjenner til området Gjersrud-Stensrud i dag, der det ligger inneklemt mellom E6, Marka og Akershus fylke helt sørøst i Oslo. Men området er unikt der det ligger i ytterkanten av byggesonen, og er det siste større området som ikke er bebygd.

Behovet for nye boliger gjør at kommunen nå ønsker at området bygges ut. Plan- og bygningsetaten foreslår at det bygges ut alterna-tivt 4500, 6500 eller 9000 boliger med tilhørende funksjoner som skoler, barnehager og sykehjem i området. En viktig forutsetning for utbyggingen er at det opprettes baneforbindelse inn til sentrum, enten som en forlengelse av T-banen fra Mortensrud eller som en forlengelse av trikken fra Ljabru.

Visjonen er at området skal utvi-kles til et bærekraftig byområde med særlige kvaliteter. Det betyr blant annet at:

• parken ved Stensrudtjern, grav-lunden, kulturminner og naturom-råder bevares

• klimagassutslipp reduseres med 50 prosent i forhold til dagens

mål og bilbruken blir minimal • Gjersrud-Stensrud blir et kol-

lektivknutepunkt med sentrums-funksjoner

• fordeling mellom leiligheter, små-hus og rekkehus gjør det attrak-tivt for fl est mulig folk å bo der

Kort sagt skal Gjersrud-Stensrud utvikles til et sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig område og bli et positivt tilskudd til Bydel Søndre Nordstrand.

Idyll: Stensrudtjern blir midtpunktet i den nye bydelen.

E 6

E 6

155

Gjersrud–Stensrud

Oslo

Ski

■ I Kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 er det plan-lagt for 5000–7000 boliger i området.

■ Plan- og bygningsetaten jobber med tre forskjellige alternativer: 4500, 6500 eller 9000 boliger.

■ Gjersrud-Stensrud er på rundt 4000 mål, og er der-med litt større enn Bydel St. Hanshaugen og litt min-dre enn Bydel Grünerløkka. Til sammenligning er Filipstad i Fjord-byen på drøyt 400 mål og planlagt for om lag 3000 boliger.

■ Planprogram for konse-kvensutredning har vært til offentlig ettersyn og Plan- og bygningsetaten har varslet oppstart av planar-beidet. Forslag til planpro-gram fi nnes på www.pbe.oslo.kommune.no.

■ Planforslaget er planlagt lagt ut til ettersyn før som-meren 2012.

FAKTA:Gjersrud-Stensrud er Oslos siste store ubebygde utbyggingsområde. Nå planlegges det for opptil 9000 boliger.

Nytt, stort byområde

byblikk_01_2011_4.indd 6 29.05.11 19.05

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011sju

I oktober 2010 forelå en revidert handlings-plan for sykkeltrafi kk fra Samferdselsetaten i Oslo kommune. Dokumentet peker ut en lang rekke satsingsområder og konkrete mål for Oslo som sykkelby. Arbeidet er godt i gang, og det er en rekke prosjekter under bygging for å gjøre hovedstaden mer tilgjen-gelig for syklistene.

Aslaug Vassbotn fra Sykkelplanseksjonen i (den nye) Bymiljøetaten, Inger Merete Ver-eide fra byutviklingsavdelingen i Plan- og bygningsetaten og utbyggingsdirektør for Hovedsykkelnettet, Erik Øimoen, jobber alle med ulike sider ved gjennomføringen av planen.

– Vi har satt oss klare mål og det er bred politisk enighet om å bygge ut sykkelnettet. Handlingsplanen går fra 2010 til 2014, og når arbeidet er gjennomført er målet å være Norges sykkelby nummer én, sier Øimoen.

Trangt om plassenInger Merete Vereide forteller om utfordrin-gene de møter i planleggingsprosessen: – Vi har forståelse for at folk i Oslo er litt utålmo-dige når det kommer til utbygging for sykkel. Det er en utfordring å fi nne plass til alle gode formål innenfor trange gatesnitt, spesielt i sentrum. Det betyr at det kan ta tid å fi nne gode, praktiske og realistiske løsninger. Men det er viktig å understreke at sykkelplanleg-gingen er prioritert, og at det er et godt og løsningsorientert samarbeid mellom de ulike instansene som er involvert, forteller hun.

Den overordnede planen er å bygge ut for å knytte sammen sykkelveinettet i Oslo. Det er i dag bare en god øst-/vestgående og ingen nord-/sørgående traseer gjennom sen-trum. Det er fl ere traseer inn mot sentrum, og disse ønsker vi nå å binde sammen slik at det blir gode forbindelser også gjennom sentrum.

Utbyggingsdirektør Erik Øimoen peker på viktigheten av at gjennomføringen av Hoved-sykkelnettet fortsatt blir en prioritert satsing for Oslo og at en gjennomføring betyr både kortsiktige og langsiktige tiltak. Av de kort-siktige kan nevnes merking av sykkeltraseer og sikring av kryss som to av fl ere tiltak for syklistene.

– De langsiktige tiltakene er kompliserte og involverer mange som skal gi sine utta-lelser før man kan starte bygging. Det betyr at vi må jobbe parallelt med å fi nne gode

løsninger der større grep må tas med hensyn til plassbehov, slik som eierskap til grunn eller der det er spesielle vernehensyn som f.eks. områder med spesiell historisk verdi. Generelt søker vi å fi nne måter å redusere behandlingstiden på for å øke takten på utbyggingen av Hovedsykkelnettet. Dette kan gjøres gjennom kreativitet i valg av løsninger og gjennom å fi nne kompromisser mellom ulike interesser. Målene er satt, og dette skal vi klare, sier Øimoen med sikker-het og ro i stemmen.

Sykkelbyen 2015Samferdselsetaten har i fl ere år arbeidet med utbyggingen av Hovedsykkelveinettet, og har per i dag ca. 30 identifi serte parseller som det arbeides med. De ulike parsellene er på forskjellige plannivå, alt fra forprosjekter, reguleringsplaner som venter på politisk vedtak og byggeplanlegging/anlegg. I tillegg til utredning og utbygging av de rundt 30 identifi serte prosjektene, omfatter jobben med sykkelbyen Oslo fl ere oppgaver. Det er en ønsket utvikling å øke andelen syklister, og det må tilrettelegges for sykkelparke-ringsplasser og fremkommelighets- og tra-fi kksikkerhetstiltak.

– Det brede lag av folket sykler, sier Vass-botn. – Når vi nå planlegger, ønsker vi å

motivere til økt sykkelbruk. Øimoen skyter inn: – I dag er det 4–5 % av

innbyggerne som bruker sykkel aktivt som transportmiddel. Denne andelen skal økes til 12 % i 2015. Det innebærer å motivere og rekruttere nye syklister, i tillegg til at vi må tilrettelegge for sykling året rundt.

– Det er ikke nok å planlegge sykkelveier; vi må også huske på syklistene i byplanleg-gingen generelt. For eksempel er det viktig å sette av nok plass til sykkelparkering når vi planlegger kollektivholdeplasser, boliger, kontorer osv., sier Vereide.

Videre jobber Bymiljøetaten og sykkelpro-sjektet med skilting og plassering av såkalte sykkelbokser. Sykkelbokser er felt malt i kjø-rebanen som gir dedikert plass til syklistene foran bilene i kryssene.

– Effektiv transport i byen er argument nummer én når det gjelder sykling, forteller Øimoen. – Utbygging nå er viktig og relevant fordi det er et økt fokus på sykling i samfun-net. Dette kan være grunnet i effektivitet, miljøvennlighet og i helsefaktoren det er ved å bevege seg i stedet for å kjøre. På top-pen av det er det selvfølgelig utrolig billig å sykle.

Handelsstandens beste vennDet er mange hensyn å ta når det kommer til endringer i gatebildet i sentrumsområdene. Det er en utbredt holdning blant handels-standen at det er negativt å redusere biltra-fi kken til fordel for mykere trafi kanter.

– Dette viser seg å ikke stemme, sier Øimoen. – Bil i sentrum reduserer impuls-handelen, mens fotgjengere og syklister beveger seg i et helt annet tempo og gjør det mulig med raske og impulsive stopp langs veien. Hvis du skal handle med bil, må du planlegge på en helt annen måte. Bare det å parkere i nærheten av butikken kan være en utfordring.

Disse tendensene støttes av lignende pro-sjekter i London og New York. Mens Danmark og Nederland har lange sykkeltradisjoner og -kultur, jobber London og New York med å bygge sykkelkulturen fra bunnen. Dermed er det naturlig å sammenligne Oslo med disse prosjektene. I perioden 2006–2009 bygget New York Department of Transportation 320 km med sykkelstier. Videre har de en ambi-siøs, men realistisk plan om å doble antall syklister i perioden 2007–2015 og å tredoble

antallet innen 2020. Handlingsplanen for Oslos sykkelnett setter sammenlignbare mål.

De tre representantene for utbyggingen er enige om at det vil være betydelige for-bedringer i Oslo som sykkelby om få år. – I tillegg er det viktig for oss at kommunen syn-liggjør fremdriften i prosjektene, avslutter Vassbotn. – På hjemmesidene til Samferd-selsetaten har vi opprettet en dedikert side, «På sykkel i Oslo». Her fi nner du informasjon om fremdriften på alle prosjektene, kart over planene og nedlastbare sykkelturkart for Oslo øst og vest.

Det er grunn til å glede seg – sykkelen er i ferd med å få sin fortjente plass i byen.

Sykkelveinettet i Oslo har hatt sine svakheter fra den spede begynnelsen i 1990. De neste årene skal gjennomføringen av en ny handlingsplan sørge for å bygge ut, ruste opp og knytte sammen Oslos sykkelveier. Arbeidet vil gi et betydelig løft for sykkelen som transport-middel i byen.

FAKTA:Her fi nner du god informasjon om sykling i hovedstaden og hvilke prosjekter som er under bygging: http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/vei_og_trafi kk/sykkel/

Gode nyheter for OslosyklisteneAslaug Vassbotn (t.v.) fra Bymiljøetaten, utbyggingsdirektør for Hovedsykkelnettet Erik Øimoen og Inger Merete Vereide fra Plan- og bygningsetaten jobber alle med ulike sider ved gjennomføringen av handlingsplan for sykkeltrafi kk. Her er de samlet ved sykkelstien i Markveien på Grünerløkka.

To måter å sykle gjennom en rundkjøring:

A På vei mot en rundkjøring bør du legge deg midt i ditt kjørefelt og kjøre gjennom som om du skulle ha kjørt en bil.

B Dersom du føler at det er utrygt å sykle i rundkjøringer, bør du ferdes via fortau og gangfelt på fotgjenger-nes premisser. Husk at du må trille sykkelen over gangfeltene for at bilis-tene skal ha plikt til å stoppe for deg

FAKTA: Slik sykler du rundkjøring

Utdrag fra sykkelbrosjyre, Syklistenes landsforening

byblikk_01_2011_4.indd 7 29.05.11 19.05

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011åtte

Senioringeniør Chris Hartmann er en av Plan- og bygningsetatens erfarne saksbehandlere i Enhet for byggetilsyn, og Byblikk henger seg på til Huitfeldts gate 15 på Frog-ner der setningsskader har herjet med en engang fornem bygård fra 1878. Biler er blitt bulket av puss og murklumper som har falt fra fasaden, og sprekker så store at du kan kjøre armen din inn lyser mot oss fra fasadene i bakgården. Sprekken der bygningskroppen var festet på nabogården er nifst bred øverst. Hele bygget er tydelig skeivt. Er dette trygt?

Mange har nok tenkt at Plan- og bygningsetaten (PBE) er vrange når byggesøknader avslås, når de gir pålegg om endringer eller når de i verste fall gir ordre om full stopp på en byggeplass. Det er ikke Chris Hartmann og hennes kollega grup-peleder Astrid Myhra enige i.

– Godt naboskap er å gjøre det hyggelig for naboen, sier Myhra. – Vi bor så tett nå for tiden at det faktisk er slik at din hage også er naboens hage. Men ikke alle naboer tenker alltid i de baner. Da er det vår jobb å passe på at man ikke blir overkjørt av naboen. Vi synes det er suverent best når vi ikke fi nner ulovligheter, når alt er i skjønneste orden. Men vi er også nødt til å passe på at ivrige utbyg-gere ikke tar seg til rette og at reglene som skal beskytte oss alle overholdes, sier hun.

Etatens to byggetilsynsteam har delt byen mellom seg og har pri-mært tre hovedoppgaver:• Oppfølging av ulovlig utførte

byggearbeider. • Tilsyn med byggeprosjekter.• Vedlikeholdssaker, når vedlike-

hold er mangelfullt og det opp-står farlige forhold.

Etaten rekker ikke på langt nær over alle byggeplasser. I 2010 behandlet PBE drøye 6000 bygge-søknader og hadde tilsyn i 306 saker, eller rundt 5 prosent (se egen boks med resultater av kon-trollene).

Alle byggesaker kontrolleres, og det er de ansvarlige for prosjektet som skal sørge for at alt utføres

som det skal. Det offentlige har delegert kontrollfunksjonen til foretak med ansvarsrett. I tillegg kan kommunen kreve at uavhen-gige foretak utfører kontrollen. Og kommunen fører tilsyn med at kon-trollen er utført.

Mer kontroll og tilsynLeif O. Solheim er gruppeleder i Byggetilsyn og kan fortelle om store kostnader knyttet til feil på byggeplassene. – Byggefeil belø-per seg til 12–15 milliarder kroner årlig i Norge, sier han. – Det viser at det er behov for kontroll og tilsyn, og tilsynene vi foretar viser at egenkontrollen ikke er god nok. Hovedtyngden av tilsyn skjer som uanmeldte tilsyn. Vi reagerer med sanksjoner i de verste tilfellene.

– Det er mange eksempler på at vi har måttet trekke tilbake bruks-tillatelser pga. farlige forhold. Det gjøres mye feil i våtrom, og vi har mye fokus på brann. I skoler og barnehager kan konsekvensene bli store om brannsikringen er man-gelfull, sier Solheim.

Tilbake i Huitfeldts gate doku-menterer Chris Hartmann sprek-kene med kamera, som alltid er med ut i felt. – Vi kommer over mye rart. Det kan være så ille at vi lurer på om vi er kommet til feil sted, for tegningene vi har godkjent stem-mer overhodet ikke med hva vi fi n-ner, sier hun.

Enheten har spesielt travle dager på våren og forsommeren. Da er det mange som vil endre litt på terrenget eller oppdager at de har behov for en liten utebod.

– I bunnen er det to regler. Den ene sier at du ikke skal ha noen tiltak nærmere nabogrensen enn fi re meter. Dukkestuer og uthus under 15 kvm kan du sette opp uten å søke, men «fi remeter’n» er der alltid! Den andre regelen sier hvor mye fl ate du kan bygge ut, det vi kaller «utnyttelsesgraden». Så og så stor andel kan brukes til hus og parkering. Du kan ikke pepre arealet med dukkestuer, selv om de ikke er søknadspliktige. Slike bygg teller, de også.

Gode naboer– Trenger dere hjelp fra publikum for å fi nne ulovlighetene?

– Ja, og vi får mange henven-delser fra publikum. Når naboer ser at det utføres arbeid som de ikke er nabovarslet om eller de ser løse deler på gesimser eller andre skader på bygninger som medfører fare, tar de kontakt med oss. Slik varsling er viktig for oss.

– En annen type henvendelser er at «nå holder naboen på med store byggearbeider. De skal sik-kert utvide noe voldsomt, for det er svære maskiner som står der og graver». Men kanskje skal de bare ordne ny grunnmurspapp og

drenering. Ting kan se mye verre ut enn de er. Publikum kan selv sjekke byggesaker online på Saks-innsyn (pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn).

Husk søknad– Hva er etter din erfaring de van-ligste feilene?

– En ulovlighet er et arbeid som er utført uten søknad og godkjenning. Det bygges uthus og garasjer, legges om tak og skiftes vinduer. Og så glemmer man å

undersøke om det er søknadsplik-tig. Når de får orden på tingene, får jo langt over halvparten godkjent arbeidene de har gjort. Man både planlegger og bygger innen rime-lighetens grenser, og det er fornuf-tige ting folk fl est ønsker. Men de har ikke søkt, sier hun.

– Andre ulovligheter kan være at man har behov for å planere tom-ten. Men store terrengoppfyllinger er søknadspliktige, og her er også naboen viktig å ta hensyn til!

Hartmann har merket seg at folk er blitt mer oppmerksomme på hva som er lov og ikke lov. – Men vi har mange som fremdeles tar seg til rette med viten og vilje, påpeker hun.

Et av Byggetilsyns vanligste oppdrag er befaring etter søknad om midlertidig brukstillatelse. Leif O. Solheim har sett en rekke grelle eksempler på at søknaden er sendt altfor tidlig. – Du åpner balkongdø-ren, og så er det ikke noe balkong der! Eller det mangler et rekkverk eller trappen er ikke kommet. Det kan være direkte farlig å bo slike steder. Andre ganger er bad og kjøkken uten vann og innredning. Jobben skal være gjort, kontrollert og funnet i samsvar med gitt til-latelse før man søker om brukstil-latelse. Her slurves det en del, for man søker før det er ferdig. Det godtar vi ikke, presiserer Solheim.

Omtrent to ganger i uken tar Chris Hartmann på seg yttertøyet i arbeidstiden og stryker på dør. Noen må passe på, for ikke alt gjøres som det skal når bygg reises eller endres. Og ikke alle passer godt nok på at eiendommene deres ikke er til fare for andre.

Kommunens lange arm

Tatt I bruk uten brukstillatelse. Manglende rekkverk og trapper, eller bad/kjøk-ken uten vann er ikke uvanlige mangler kommunens inspektører fi nner når de er ute på tilsyn.

Ikke akkurat trygt å gå rundt dette huset. Brukstillatelse ble gitt etter kontroll-erkæring fra ansvarlig foretak - men som bildet viser er det ikke tilbakefylt mas-ser til grunnmur. Brukstillatelse er således gitt på sviktende grunnlag.

– Godt naboskap er å gjøre det hyg-gelig for naboen, sier gruppeleder Astrid Myhra.

Senioringeniør Chris Hartmann har alltid med seg kamera når hun er ute på tilsyn, og har festet mye rart til minnebrikken!

byblikk_01_2011_4.indd 8 29.05.11 19.05

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011ni

FAKTA

Dette har du lov til uten å søkeHer er noen utdrag fra §4-1 i Forskrift om byggesak. Følgende tiltak på egen tomt krever ikke søknad og tillatelse:

■ Mindre, frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse. Mønehøyde inntil 3 m og bruksareal inntil 15 kvm. Husk avstand til nabogrense!

■ Levegg inntil 1,8 m høyde og 10 m lengde. Husk avstand til nabo-grense!

■ Skilt inntil 3 kvm, flatt på vegg. ■ Mindre antenner – mast inntil 2 m, parabol med diameter inntil

1,2 m. ■ Forstøtningsmur inntil 1 m høyde. Minimum 2 m fra nabo! ■ Mindre fylling eller planering av terreng. Avviket maks 0,5 m fra

opprinnelig nivå. ■ Graving for kabler, lokal drenering, reparasjoner av rør- og led-

ningsbrudd.

Punktene over er noe forenklet. Sjekk forskriften i sin helhet før du setter i gang. Du finner forskriften på pbe.oslo.kommune.no.

FAKTA

Byggetilsyn i Oslo 2010Det ble laget 306 tilsynsrapporter i 2010 med dette utfallet:

■ Advarsel: 88 ■ Varsel om tilbaketrekking av ansvarsrett: 16 ■ Vedtak om tilbaketrekking av ansvarsrett: 8 ■ Tilbaketrekking av brukstillatelse/ferdigattest: 3 ■ Varsel om pålegg om retting av ulovligheter: 435 ■ Pålegg om å rette: 345 ■ Totalt antall besiktigelser: 670

Eierseksjonsloven stiller visse krav til hva en seksjon skal inneholde. Men den stiller ikke krav til at leiligheten er god-kjent som leilighet etter plan- og bygningsloven, framhever senioringeiør Chris Hartmann. – Hvis du deler en stor, gam-mel leilighet i to, kan du få den godkjent som to seksjoner og selge den ene eller begge før vi har godkjent oppdelingen til to leiligheter.

Det har hendt at slik deling er avslått. Da sitter du der med et banklån og et papir på at du eier en seksjon som juridisk bare er en del av noen andres leilighet. Det er ønskelig at folk er grun-digere til å sjekke slike ting før de kjøper. I dag er det enkelt å sjekke på etatens Saksinnsyn, sier hun.

pbe.oslo.kommune.no/saks-innsyn

FAKTA

Kommunens lange armDenne sprekken, sammen med

andre setningsskader, er så alvorlige at Plan- og bygnings-

etaten har pålagt gårdens beboere å flytte ut, forteller

gruppeleder i Byggtilsyn Leif O. Solheim.

Hva er ansvarsrett?

– Sjekk leiligheter som er oppdelt!

Byggeprosjekter skal ha ansvar-lige foretak for søknaden, for prosjekteringen og for utførel-sen – og sist, men ikke minst ansvarlig kontrollerende.

Det er krav til at søknadsplik-tige byggeprosjekter gjennom-føres av ansvarlige foretak som har fått ansvarsrett for sine fag-områder, og de skal godkjennes av kommunen for hvert enkelt byggeprosjekt.

Nå er egenkontrollen innbakt i prosjekterings- eller utførel-sesansvaret og heter ikke len-ger egenkontroll, men kvalitets-sikring. I tillegg kan kommunen

kreve uavhengig kontroll. Det kan også bli pålagt obligatorisk kontroll for enkeltområder.

Kommunen kan føre tilsyn på ethvert tidspunkt i prosjektet . Nye områder som det kan være aktuelt å føre tilsyn med er for eksempel universell utforming eller energikrav. Kommunen kommer også (anmeldt eller uanmeldt) på tilsyn underveis i byggeprosessen. Når det søkes om midlertidige brukstillatelser eller ferdigattest, tar kommu-nen stikkprøver på om bygnin-gen er klar til bruk og om det er bygget iht. tillatelsen.

byblikk_01_2011_4.indd 9 29.05.11 19.05

ti

Dette sier avdelingsdirektør Karen Marie Glad Visnes i Plan- og bygningsetaten. Hun skal løse søknadskøene som er oppstått i hennes egen etat.

– Dette har vært baderommets år, sier Visnes, og drar litt avvæpnende på smilebåndet. – Det har vært en god del presseoppslag om søknadskøer og høye gebyrer.

– Det var en veldig lite konsekvensutredet innføring av søknadsplikten 1. juli i fjor (se egen faktaboks). Slik medievinklingen har vært, er det kommunene som er kommet i et dårlig lys. Men det er ikke kommunene som har innført søknadsplikt. Lovgiver burde foreberedt kommunene bedre. Vi har brukt unødig mye energi og ressurser mot én enkel sakstype, sier Visnes.

Avbyråkratisering – Etter mye støy gis det nå signaler om at vi må avby-råkratisere, og det er jeg enig i. Forskriftens krav ble for omfattende, sier hun. – Det var behov for en for-enkling, og den fikk vi heldigvis på plass 1. mars i år. Det er likevel behov for videre forenklinger.

Administrerende direktør Tor Backe i Norske Rørleg-geres Landsforening (NRL) nikker samtykkende. – Vi støtter krav til kvalitet for denne type arbeider, det skil-ler de seriøse fra de useriøse i bransjen. Men vi fikk nok dette litt i seneste laget fra staten, som ikke var flinke nok til å høre med bransjen på forhånd. Vi var derfor ikke forberedt på det skjemaveldet som kom. Det er viktig at vi har krav på oss til kvalitet, men det må gå an å gjøre det enklere, sier han.

– Har endringene per 1. mars hjulpet?– Ja da! De er jo basert delvis på innspill fra oss, og

var en virkelig god forenkling. Både vi og kommunen har vært flinke til å informere bransjen, så det begynner å gå seg til, sier Backe og påpeker at de har foreslått ytterligere forenklinger.

I prinsippet var det samme krav til søknad for å reha-bilitere et bad som for å sette opp et stort kontorbygg. – Det ble for omfattende, og det var behov for en spesi-alordning, sier avdelingsdirektør Visnes.

– Vi er opptatt av å være forutsigbare og ikke be om

mer dokumentasjon enn vi faktisk trenger. Vi har jobbet med å tydeliggjøre hva slags dokumentasjon vi må ha for å kunne behandle søknadene, vi har laget en egen veileder som ligger på etatens nettside, vi har lagt om på hvordan vi organiserer arbeidet med denne saksty-pen og vi har gjennomført opplæring for bransjen, sier hun.

Stor mengde saker– Har tiltakene hjulpet?

– Ja, det vil jeg si. Kvaliteten på søknadene er bedre nå, men baderomsoppussing er populært og vi har fremdeles en stor mengde saker. Vi klarer ikke alltid å overholde lovpålagt responstid på tre uker.

Etter mange presseoppslag og protester, signaliserte kommunalministeren i vinter at hun ønsket å unnta våtromsrehabilitering fra søknadsplikt. – Mange tol-ket dette utsagnet som at nå var rehabilitering av bad unntatt fra søknadsplikt, noe det ikke var fordi det ville kreve en lovendring. Vi venter nå på en forskriftsend-ring som skal på høring. Vi er spente på hva Statens bygningstekniske etat foreslår, sier Visnes.

– Har du noen råd til de som ønsker å bygge eller pusse opp badet sitt?

– Når vi ser det skadeomfanget dårlig håndverk kan gi, er det viktig å finne ansvarlige foretak til rehabilite-ring av bad. Det handler om å få folk med kompetanse til tiltakene, og at de blir planlagt og gjennomført i hen-hold til forskriftskravene, sier hun.

GIr mulighet til å forfølge krav– Hvilke plikter har tiltakshaver?

– Tiltakshaver sitter alltid med det overordnede ansvaret, uansett. Men systemet er slik at hvis det skjer noe galt, hvis du får et krav mot deg som tiltakshaver, vil du jo kunne gå på de ansvarlige foretakene etterpå. Vi sørger for at tiltaket er ansvarsbelagt, for det gir forbrukeren muligheten til å forfølge et krav. Ordningen med ansvarsrett gagner til syvende og sist forbrukeren! avslutter Visnes.

– Søknadsplikt for å bygge eller rehabilitere våtrom er bra. Men det at det ble innført uten at bransjen eller lokale myndigheter ble forberedt, har skapt en del unødvendige problemer.

– Dette har vært baderommets år!

De nye forskriftene fører helt klart til høyere kvalitet på arbei-dene vi i rørleggerbransjen utfører på våtrom, sier rørlegger-mester Lars Marienborg.

Marienborg er prosjektleder og medeier i Christiania Rørleg-gerbedrift as, med 25 ansatte i to avdelinger. Byblikk møter Mari-enborg i Tøyengata, der bedriften rehabiliterer flere bad. Rørleg-ger Fredrik Myrtun Eriksen legger rør til den store gullmedaljen, mens sjefen sjekker forskriftene og kontrollerer at arbeidene blir gjort som de skal.

Det vi ser, er at vi er blitt kvitt en haug av «cowboyer» gjennom krav til sentral godkjenning og ansvarsrett, sier Marienborg. – Vi er glade for den nye tekniske forskriften; den har lagt seg veldig nær byggebransjens egen våtromsnorm.

– Det har vært en del utspill fra din bransje, som ikke er like for-nøyde med søknadsplikten?– Når det innføres nye forskrifter, er det alltid noen som rasler med sabelen, litt kjefting og smelling, alle skal lære seg et nytt system. Det vil alltid være en innkjøringsprosess. Men tanken er god; dette fører til noe bedre. Det er alltid noen skjær i sjøen når man innfører slike omfattende forskrifter, men at det er bra, er jeg ikke i tvil om! Det er bra for rørleggerbransjen, som har fått bedre og klarere regler å forholde seg til, og det er bra for kun-den, presiserer Marienborg.

Verdien i det vi gjør, ser vi virkelig når de vi har pusset opp badet til, skal selge. Det er da det blir viktig å ha dokumentasjon fra en rørlegger med ansvarsrett på plass, avslutter Marienborg, som har 15 års erfaring med våtrom.

Avdelingsdirektør Karen Marie Glad Visnes har ansvaret for de tallrike baderomssøknadene

– Gir høyere kvalitet

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

byblikk_01_2011_4.indd 10 29.05.11 19.05

elleve

FAKTA:Dette er saken:

■ 1. juli 2010 innførte Kommunaldepartementet en forskrift som krever søknadsplikt for bygging og rehabilitering av bad og våtrom når arbei-dene berører membran.Slikt arbeid krever foretak som er ansvarlige for søknaden, prosjekteringen og utførelsen.

■ Verken rørleggerbransjen eller kommunene var forberedt på den nye forskriften. Mange rørleggere var uvante med den nye saksgangen, og det ble gjort mange feil i søknadene. Den økte søknadsmengden kombinert med mange ufullstendige søkna-der førte til opphopning av søknadsbunker i kommunene.

■ Media har trukket frem fl ere «skrekkeksempler» med høye gebyrer og stor grad av skjemavelde.

■ I mars 2011 kom det en nytt, forenklet skjema. ■ Kommunalministeren har varslet at søknadsplikten for våtrom som ble innført i fjor

kan komme til å bli opphevet.

22

Tirsdag 19. april 2011

Del påske-øyeblikkene!

Det kan bli noen fine glimt i

påska, selv om det ikke er

meldt noe strålende vær for

helga. De beste dagene ser ut til

å kunne bli påskeaften og før-

ste påskedag, da det er meldt

lettskyet vær over det meste av

distriktet. Yr spår også lettsky-

et vær og opphold mange plas-

ser på langfredag og andre på-

skedag.Men både om det er gråvær

eller sol er det mulig å få blink-

skudd med kameraet, enten

man er i påskeegg-reiret, skis-

poret, i fjellet, i fjæra eller på

sjøen. Derfor oppfordrer vi til å

sende oss påskebildene dine på

epost til torjo@blv.no.

Mobilbilder kan sendes på

MMS til til 2005 med kodeord

BLVBILDE (Det koster 1 krone

per melding).

Vi samler påskebildene, med

og uten sol, snø og appelsiner, i

en bildeserie på www.blv.no.

Du får også se et utvalg av

bilder i Bladet Vesterålen når vi

oppsummerer påskehelga.

Del de fine øyeblikkene fra

påska med Bladet Vesterålens

lesere! Her er et godværsglimt

fra en strålende påskedag i

fjor, tatt av Jan Eivind Petter-

sen.

– Tannhelse i fritt fall

I dag er situasjonen at flere

barn og ungdom under 18 år får

et uforsvarlig tilbud fra fylkes-

kommunen.

Situasjonen er uholdbar og

flere foreldre fortviler på vegne

av sine barn.

Mener fylkesrådet at tann-

helsetjenesten i fylket er for-

svarlig og hva vil fylkesrådet

konkret gjøre for å få tannlege-

dekningen på et forsvarlig

nivå? Har fylkesrådet vurdert

kjøp av private tjenester? spur-

te Allan Ellingsen til fylkesråd

Marit Tennfjord.

Ikke samme behov

Marit Tennfjord mener at bed-

ringen i tannhelsen hos barn og

unge over de siste 30 år, har ført

til at det ikke lenger er behov

for å innkalle alle barn og unge

årlig til tannlegen.

Det betyr at barn og unge

ofte blir undersøk av tannplei-

er. De som vurderes å ha stor

sjanse til å utvikle tannråte føl-

ges opp med forebyggende til-

tak blant annet i form av fluor-

behandling. Når tannpleier vur-

derer det slik at det er behov

for tannlegebehandling, blir

dette ivaretatt av tannlege, sier

Tennfjord.– Ved ledighet i tannlegestil-

linger legges det stor vekt på at

ledig tannhelsesekretær utfører

forebyggende arbeid på barn og

ungdom slik at disse ikke blir

skadelidende. Undersøkelser

og behandling av denne grup-

pen blir utført delvis ved at

tannlege eller tannpleier ambu-

lerer til tannklinikk med ledig-

het, delvis ved at de som treng-

er behandling blir henvist til an-

dre klinikker.

– Tannhelsetjenesten i Nord-

land vil holde fast på sin rekrut-

teringsstrategi for tannleger og

annet tannhelsepersonell. Den-

ne strategien går ut på å moti-

vere nordlandsungdommer til å

ta tannhelseutdanning, tilby

sommerjobb og følge opp

under utdanningen. Vi vil tilby

arbeid i Nordland når de er fer-

dig utdannet, noe vi tror vil sik-

re stabilitet.Det er for tiden bra søknad

til tannlegestillinger i Nord-

land. Ved årsskiftet var 14 tann-

legestillinger ledige. Nå er det

bare 2 ledige faste stillinger i

fylket og dette er svært lo-

vende, sa Tennfjord i sitt svar

under fylkestingets spørretime.

Trafikkovervåkning i Narvik havn

FAUSKE: Beate Bø Nil-

sen (H) er opptatt av sik-

kerheten på havna i Nar-

vik, etter tre nesten-ulyk-

ker i mars.

T R O N D K . J O H A N S E N

t r o n d @ b l v . n o

Fylkestinget avsluttet før helga

sitt møte i Fauske. Beate Bø

Nilsen tok spørsmålet opp

under spørretimen på torsdag.

– Ingen andre havner i landet

har større tonnasje liggende til

anker i sentrum av sin by, enn

Narvik. Kan Nordland fylkes-

kommune være med og bidra

økonomisk for å investere i sys-

temer for tidligere varsling?

spurte Nilsen.

Møter Kystverket

Fylkesråd for næring, Arve

Knutsen er også bekymret for

situasjonen. Etter at spørsmå-

let ble stilt fra representant Nil-

sen, tok Knutsen kontakt med

Kystverket for å diskutere muli-

ge løsninger.

Sikkerhetssystemer finansi-

eres normalt via havneavgifter

og i særskilte tilfeller via Kyst-

verkets bevilgninger.

– Vi planlegger nå et møte

for å diskutere både bered-

skapssituasjonen og bevilg-

ningsspørsmålet med Kystver-

ket, forteller Knutsen.

Nestenulykker

Bare i løpet av mars var det tre

tilfeller der store skip dregget

og kom i drift. To av dem var

nestenulykker.

– En investering på 1,5 milli-

oner kroner vil gi et trafikk-

overvåkingssystem som kan

dekke området fra nord i Bjerk-

vik til sør i Ballangen. Et samar-

beid med lostjenesten og Kyst-

verket kan gjøre at man dekker

hele Vestfjorden, hevder Beate

Bø Nilsen. – Overvåking ved bruk av ra-

dar er et godt tiltak for tidlig

varsling. Dette vil også bidra til

kortere responstid for los og

taubåt, mener næringsråd Arve

Knutsen.

Spiller inn film

Kortfilmen Levis Hest

spilles inn i midten av

april. Levi spilles av

Jørgen Langhelle og

hesten av shetland-

sponnien Liana. I til-

legg er fire gutter i al-

deren 12-14 år fra

Tromsø med i filmen.

De filmer i hektiske dager

fra 16. til 29. april på Film-

camp i Skibotn.

Levis hest er en film om et

vennskap mellom en gutt og

en psykisk utviklingshem-

met mann som settes på prø-

ve i et vinterlandskap. Det er

en poetisk skildring av en

gutt som lærer å forsvare

den svake.

Torfinn Iversen (1985) fra

Sortland står for manus og

regi, og produsent er Mona

Steffensen.

Iversen vant manuspris

under Nordnorsk Filmsen-

ters kortfilmkonkurranse

2010 for manuset til Levis

hest.Et drøyt år senere er det

klart for innspilling. I tillegg

til Nordnorsk Filmsenter fi-

nansieres filmen med støtte

fra Film Camp og Norsk

Filminstitutt.

Iversen begynte å lage

kortfilmer som elleveå-

ring. Flere av filmene hans

har deltatt i konkurransepro-

gram på nasjonale og inter-

nasjonale kortfilmfestivaler.

Jørgen Langhelle.

Torfinn Iversen.

Promille-

mistanke på

Holmstad

SORTLAND: Politiet fikk tidlig

lørdag ettermiddag melding om

ei utforkjøring på Holmstad i

Sortland.Ifølge meldinga var det også

mistanke om at bilføreren kun-

ne være påvirket av alkohol.

Da politiet fikk meldinga

klokka 14.28, ble en patrulje

sendt til stedet. Den hanket inn

en mann i 30-årene og tok ham

med til Stokmarknes sykehus

for blodprøve.

Misfornøyd med kollektivtilbudet

Oslo (NTB): Over halvparten av

de som bor på landsbygda, er

misfornøyd med kollektivtrans-

porten der de bor. Det viser en

ny meningsmåling. Totalt sett

svarer 28 prosent av de spurte

at de er svært fornøyd med sitt

kollektivtilbud, 21 prosent sva-

rer at de er noe fornøyd, skriver

Nationen. Av de spurte er 18

prosent svært misfornøyd og 14

prosent noe misfornøyd.

Når man deler tallene opp i

regioner, viser meningsmåling-

en at 51 prosent av de som bor

på landsbygda, er misfornøyd

med sitt kollektivtilbud.

I byene er situasjonen en

helt annen. I Oslo er 78,8 pro-

sent fornøyde, viser undersø-

kelsen som er foretatt av Sen-

tio. I Oslo og Akershus til sam-

men er det 63,6 prosent som er

fornøyde med kollektivtrans-

porten.

Søknadsplikt

og gebyr for

baderom

Bergen (NTB-Kjell Sletta): Byg-

geforskriftene for baderom skal

forenkles, men det gjelder fort-

satt både søknadsplikt og geby-

rer. For en måneds tid siden lo-

vet kommunalminister Liv Sig-

ne Navarsete (Sp) at reglene

om søknadsplikt som ble inn-

ført 1. juli 2010 skulle legges

om. Kort etter ble det innført et

nytt og enklere skjema der den

som skal bygge bad eller våt-

rom selv kan stå ansvarlig for

arbeidet.

TB-KjKjK ellem

sn

mrauteavt

TB KjKjK eem

sn

mrau

eavt

4 4 Fredag 25. mars 2011

papirmøllaSTOPPER

i går

Av ARILD MYHRE

Liv Signe Navarsete snur ogskjærer igjennom: Inntil viderekan du selv stå som ansvarligfor oppussing av badet.Nordmenn som skalpusse opp badet skalslippe endeløse skje-maer og voksende by-råkrati.

KommunalministerLiv Signe Navarsete(Sp) slår fast at dennye, omstridte papir-mølla er stanset – ogdet med umiddelbarvirkning.

– Dette er en politiskavgjørelse. Inntil revi-dert regelverk er påplass kan man benytteseg av gjeldende re-gelverk eller selvbyg-gerbestemmelsen.Det betyr at den enkel-te byggherre selv kanstå som ansvarlig foroppussingen, sier Na-varsete til VG.

Endringen skal hatrådt i kraft fra sist fre-dag, dermed kan pa-pirmølla allerede unn-gås for mange som er igang med oppus-singsplaner.

Endret meningBlant dem er statsrå-den selv. Hun har der-med fått føle regelver-ket på kroppen, mensier det ikke er den er-faringen som har fåtthenne til å endre opp-fatning om en ordninghun selv står ansvarligfor å ha innført.

– Jeg har latt megoverbevise av folksom har kommet tilmeg og klaget på dennye ordningen, bådebyggherrer og hånd-verkere som driver idet små, sier Navar-sete – og siterer denberømte økonomenJohn Maynard Key-nes: «When the factschange, I change mymind».

I går skrev VG ommureren Tor Inge Mjel-de i Bergen som måttelevere 20 skjema tilPlan- og bygningseta-ten for å få lov til å ståansvarlig for å pusseopp et baderom. Nå er

han storfornøyd.– Nå håper jeg at

man også vil lytte tiloss i bransjen når manutformer smidigereregler, sier Mjelde.

Han støtter fullt utKommunaldeparte-mentets intensjon –som har vært å få bed-re kontroll med useri-øse aktører og dårligarbeid i våtromsbran-sjen.

Hva skjedde?– Har kommunalmi-nisteren i ettertidnoen personlig analy-se av hvordan så go-de intensjoner kunneende i et så fantastiskbyråkrati?

– Det er et godtspørsmål. Nye ordnin-ger medfører ofte økteressurser til admini-strasjon. Derfor øns-ker denne regjeringenalltid å stille seg kon-trollspørsmål som«men vil det føre til øktbyråkrati»? Denne sa-ken er vel et eksempelpå at det ikke er stiltgode nok kontroll-spørsmål, vedgår Na-varsete.

Hun regner med åsende forskriftsend-ringen ut på høringover påske, med målom at den forenkledeprosessen kan tre ikraft fra høsten.

– Grovt sett står val-get mellom å gjeninn-føre meldeplikten,eller unnta slike tiltakfra meldeplikten. Detjeg kan si er at jeg vilvelge det som er enk-lest, sier statsråden.

Samtidig har Kom-munaldepartementetogså iverksatt en kart-legging av kommune-nes gebyrpraksis ibyggesaker.

– Det er grunn til åse nærmere på bak-grunnen for at det erså store prisforskjellermellom kommunene,sier Navarsete.

Nå kan du selvstå ansvarligfor oppussing

PAPIRTIGER: Etter påtrykk fra bransjefolk og publikum er Liv Signe Navarsete overbevist om at det er riktig å stanse den nyepapirmølla for oppussing av baderom. Foto: KNUT ERIK KNUDSEN

FaktaBaderomsskatten● Boligeiere som vil pusse oppbadet risikerer å måtte punge utmed over 10 000 kroner i gebyrertil Plan- og bygningsetaten.● En kommende ordning medetterkontroll utført av tredjeparter ventet å påføre kundene ytter-ligere tusener av kroner i kostna-der.● Bakgrunnen er nye regler gjel-dende fra 1. juli i fjor, som kreverbyggesaksbehandling hvis oppus-singen innebærer legging av nymembran.● Den nye ordningen har utløsten strøm av dyre gebyrer – og enstorm av reaksjoner fra publikum.

FAKTA:

■ Ethvert tiltak har en tiltakshaver, som regel eieren. Tiltakshaver må få et fore-tak med riktig kompetanse og tilfreds-stillende system til å sende inn byg-gesøknad. En søknad om rehabilitering av bad krever ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Dette kan være samme foretak eller fl ere foretak.

■ På byggsok.no fi nner du alle fi rmaer som har sentral godkjenning (ansvars-rett).

■ Et foretak som ikke har sentral god-kjenning kan benyttes dersom det har tilstrekkelig kompetanse og oppfyller visse systemkrav. Dette medfører et til-legg på vedtaksgebyret.

■ Er du tiltakshaver i enebolig, rekkehus eller vertikaldelt tomannsbolig, kan du søke som selvbygger.

■ PBE har laget en enkel veileder for søknad. Du fi nner den i kundesenteret i Plan- og bygningsetaten i Vahlsgt. 1 og på etatens hjemmesider pbe.oslo.kom-mune.no/byggesak.

■ På Statens bygningstekniske etats hjemmesider (byggeregler.be.no) fi nner du regler og forskrifter samt veilednin-ger for byggesaker.

■ Gebyr for ansvarsrett er kr 510 og for selve tiltaket kr 1380. Hvis søknad er komplett i første forsøk, får du 15 % rabatt på tiltaksgebyret.

■ Saksbehandlingstid maks tre uker.

Forsikringsbransjen positiv5–10 prosent av alle baderom får vann- eller fuktskade i løpet av et år. Forsikringsbransjen er derfor positive til alle tiltak som reduserer omfanget av skader på våtrom.

Ingenting varer evig, og et bad har en levetid på ca. 30 år, eller ned mot 10 år hvis ikke arbeidene er utført fag-messig, sier Oddvar Stensrød i Gjensidige. Han har jobbet med vannskader i en manns-alder i Gjensidige og vet hvor skadene oppstår.

– Tidligere dusjet man sjeldnere og mer i badekar. Nå dusjer man oftere og gjerne direkte på gulv og vegg, og da er sjansene større for at det oppstår lekkasjer over tid. Dusjkabinett er defi -nitivt det beste, sier han.

– Hva er de vanligste skadene?– For tynn og dårlig utført membran. Det oppstår oftest skader mellom sluk og gulv-membran. En god nummer to er hjørner og overgang vegg/gulv. For øvrig er alle steder der membranen punkteres for gjen-

nomføring av rør utsatt.Innboforsikringen din

dekker vanligvis følgeska-der av lekkasjer, dvs. skader i tilstøtende rom, men ikke skadene på badet der lek-kasjen har oppstått. – Disse skadene må man dekke selv, og da er man prisgitt håndverkeren og hans garantier, sier Stensrød. – Det er derfor viktig at man bruker fi rmaer med gode referanser og som bruker anerkjente metoder.

Bruk gjerne en vanntett folie i minst 1 mm tykkelse

som membran i gulvet og i veggens våt-sone (under fl isene). Spesialfi rmaer utfører slikt arbeid med lang garanti.

– Det er svært viktig at våtromsnormen følges, avslutter Stensrød, som selv er medlem av Dusjkabinettets venner!

– Dette har vært baderommets år!

– Bruk fi rmaer med gode referanser, sier Sousjef Skadeforebygging Oddvar Stensrød i Gjensidige.

FAKTA:

Stor pågang av saker ■ Plan- og bygningsetaten har for tiden stor pågang av søknader som oppfyller vilkår-

ene for tre ukers saksbehandling. Søknadsmengden har medført at etaten ikke klarer å holde alle frister for saksbehandlingstid.

■ Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt under visse forutsetninger (se pbe.oslo.kommune.no).

■ En eventuell igangsetting av tiltak vil være på eget ansvar, og tiltakshaver vil være ansvarlig for at tiltak som settes i gang er iht. lov, plan og forskrifter.

Rørlegger Fredrik Myrtun Eriksen legger rør til den store gullmedaljen, mens rørlegger-mester Lars Marienborg sjekker forskriftene og kontrollerer at arbeidene blir gjort som de skal.

BB

10 ROMERIKES BLADMANDAG 18. APRIL 2011

Sykefravær blir stadig dyrereOSLO: Å ha en arbeidstaker sykmeldt i ei uke koster norskebedrifter i gjennomsnitt 13.000 kroner, viser nye tall fra SIN-TEF. Til sammenligning kostet en ukes sykefravær i snittarbeidsgiveren 8.500 kroner i 2000. Utgiftene ved sykefra-vær har steget med 53 prosent på ti år. I samme periode harlønningene steget med 55,7 prosent, mens prisstigningenhar vært på rundt 22 prosent. – Tallene viser at bedrifterkan tjene godt på å få ned sykefraværet, sier forsker Karl-Gerhard Hem i SINTEF. (ANB-NTB)

Fortsatt søknadsplikt og gebyrOSLO: Byggeforskriftene for baderom skal forenkles,men det gjelder fortsatt både søknadsplikt og gebyrer.For en måneds tid siden lovet kommunalminister LivSigne Navarsete (bildet) at reglene om søknadsplikt somble innført 1. juli 2010 skulle legges om. Kort etter ble detinnført et nytt og enklere skjema der den som skal byggebad eller våtrom selv kan stå ansvarlig for arbeidet. Menfortsatt må skjemaet sendes inn til kommunen, og pengerbetales. (ANB-NTB)

Alexander Gjermundshaugag@rb.no 63 80 48 59

■ SKEDSMO/STOVNERDermed ble det ingen multimilli-oninnkassering for familienEngh.

– Vi måtte ringe og avblåse alt.Vi kunne ikke gjennomføre enhandel når jeg og sønnen minvar siktet for grovt bedrageri, si-er Harald Engh.

Kastet på glattcelleVi møter Engh hjemme på Stov-ner i Oslo. 68-åringen sitter ogsover i sola når Romerikes Bladankommer. Han har et godt sove-hjerte. Til og med da han 2. mai2007 ble hentet av politiet og kas-tet på glattcelle, sovnet HaraldEngh uten problemer.

– Jeg sov hele natten. Alvorethadde ikke gått opp for meg. Jegskjønte ikke hva som foregikk.Jeg visste jo at jeg ikke haddegjort noe galt, sier Uniteam-grunnleggeren.

68-åringen sier det kom somlyn fra klar himmel da politietslo til mot Uniteams lokaler påSkedsmokorset for fire år siden.Parallelt ble hjemmene til bådeHarald Engh og sønnen JanTommy Engh ransaket.

– Jeg ble fortalt at det totalt var21 politifolk med på operasjonen.Det høres jo helt vilt ut, sierEngh senior.

Skjult kamera68-åringen sier han først troddehan ble utsatt for skjult kamera.Sakte, men sikkert gikk imidler-tid alvoret opp for ham. I løpet avde neste månedene og årene gikkdet nedoverbakke for Uniteamog Harald Engh.

Selskapet hans – som han be-skriver som livsverket sitt – mis-ter 60 prosent av omsetningen.Uniteam blir boikottet av stor-kunden Forsvaret. Det sammeskjer i Nato-systemet og FN-sys-temet. Land som tidligere varstore kunder av containerselska-pet, blir varslet om bedragerisik-telsen.

Frikjent i rettenI forrige uke ble far og sønnEngh og Uniteam frikjent for

grovt bedrageri. I dommen fraNedre Romerike tingrett er detForsvaret som får flengende kri-tikk for sin behandling av sel-skapet. Retten mener Forsvarethar forledet Uniteam inn i denomstridte kontrakten som sei-nere førte til bedrageritiltalen.

– Sønnen min ble lurt til å skri-ve under på en kontrakt som hanaldri skulle skrevet under på.Det var en kontrakt med fortje-nestebegrensning på 0,26 pro-sent. Det er jo helt latterlig. Ing-en ville gått med på noe sånt. Ogvi inngår aldri kontrakter medfortjenestebegrensning, sierEngh.

– Denne dommen er klinkendeklar. Den er fullstendig samsva-rende med det jeg mener harskjedd. Det kunne like gjernevært forklaringen min, sier 68-åringen.

Varslet gigantsøksmålKun timer etter frifinnelsen blekjent, gikk Harald Enghs forsva-rer, advokat Per Danielsen, ut ogvarslet et gigantsøksmål motForsvaret på 300 millioner kro-ner.

Harald Engh er ikke like klarpå at han vil kreve en så stor opp-reisning. Men han forklarerhvordan det svimlende tallet harkommet opp.

27. april 2007 – en ukes tid førpolitiet slo til og siktet ham forgrovt bedrageri – skal en finans-gruppe ha sagt seg villig til å kjø-pe hele Uniteam for 470 millio-ner kroner. Familien Engh varimidlertid bare interessert i åselge 70 prosent av selskapet.

– Vi ble enige. Og handelenskulle gjennomføres 5. mai. Mentre dager før handelen skulle spi-kres, slo altså politiet til og laplanene i grus, forteller Engh.

Når det i fjor ble foretatt en nyverdivurdering av Uniteam, bleselskapet ifølge Harald Engh pri-set til 185 millioner kroner – 285millioner mindre enn i 2007.

– Det er på bakgrunn av detteat tallet på 300 millioner harkommet opp. Men om vi kommertil å rette et så stort krav, gjen-står å se. Vi har i hvert fall leverten stevning. Men det skyldes ho-vedsakelig at det må gjøresinnen tre år, forklarer Engh.

– Nesten konkursUniteam-grunnleggeren menerForsvarsdepartementet har for-søkt å presse selskapet til å gåkonkurs. Han viser til at Forsva-ret til sammen har stevnet selska-pet hans for 60 millioner kroner.

I tillegg til erstatningskravet på38 millioner kroner på grunn av

den omstridte kontrakten, harForsvaret også klaget på en tidli-gere containerleveranse fra Uni-team.

– Denne stevningen kom på ettidspunkt hvor Uniteam alleredehadde tapt enormt på grunn avbedragerisiktelsen. Dette var ga-rantert et bevisst forsøk på å slå

oss konkurs, mener Engh.Ifølge regnskapsloven er nem-

lig selskapet nemlig pliktig å setteav disse pengene i regnskapet. OgUniteam hadde ikke 60 millionerpå dette tidspunktet.

– Det endte med at jeg måtte taut alle sparepengene mine, rundt24 millioner kroner, for å stille det

■ LILLESTRØM: Politiadvokat RikardBerg i Romerike politidistrikt aktorer-te saken mot Uniteam og far og sønnEngh. Han sier han er overrasket overdommen, deriblant kritikken som ret-tes mot Forsvaret.

– Jeg registrerer at retten retter kri-tikk mot Forsvaret, og at det legges tilgrunn et annet faktum enn det vi me-ner. Påtalemyndigheten vil derfor vur-dere en anke, sier Berg.

Han skal lage en innstilling til stats-

advokaten, som igjen har siste ord i for-hold til om det blir en anke eller ikke.

– Det har ikke skrevet min innstil-ling ennå. Og det blir uansett ikke rik-tig av meg å kommentere hva innhol-det blir, sier politiadvokaten.

– Vurderer en anke

FORNØYD: Etter flere år med bedrageristemplet på seg, har Uniteam-grunnlegger Harald Engh behov for å for eksempel da to av barnebarna mine kom og sa at de ikke ville få i 17. mai-tog fordi folk snakket om dem. Det

Departementet vil ikkekommentereOSLO: Forsvarsdepartementet nekter å kommentere Uni-team-dommen. Departementet ønsker heller ikke å kom-mentere Harald Enghs påstander, deriblant at Forsvaretbevisst forsøkte å presse Uniteam til konkurs. – Vi ønskerikke å kommentere forhold rundt Uniteam så lenge detikke er avklart om dom i straffesaken er rettskraftig, sierdepartementsråd Erik Lund-Isaksen til Romerikes Blad.

Tre dager før Harald Engh angivelig skulle selgelivsverket Uniteam for 470 millioner kroner, banketpolitiet på kontordøra med en siktelse for grovtbedrageri i hånda.

GIGANTSALG GIKK stå ansvarligstå ansvarligstå ansvarligfor oppussingstå ansvarligfor oppussing

Byggeforskriftene for

baderom skal forenk-

les, men det gjelder

fortsatt bådesøk-

nadsplikt oggebyrer.

Kjell Sletta, NTB

OSLO For en måneds tid siden

lovet kommunalminister Liv

Signe Navarsete (Sp) at reglene

om søknadsplikt som ble inn-

ført 1. juli 2010 skulle legges

om. Kort etter ble det innført et

nytt og enklere skjema der den

som skal bygge bad eller våt-

rom selv kan stå ansvarlig for

arbeidet. Men fortsatt må skje-

maet sendes inn til kommunen,

og penger betales.

Betaler tilbake

Noen kommuner har reagert på

utspillet fra Navarsete med å

love at de som har søkt og be-

talt gebyr fra 1. juli i fjor skal få

tilbakebetalt gebyrene.

I Bergen har byrådet lovet

penger tilbake. Men inntil nye

retningslinjer kommer fra

Kommunaldepartementet, må

de som skal bygge om bad og

våtrom søke og betale gebyr.

Når nye forskrifter er klare, vil

de få tilbakebetaling uten å sø-

ke om det, lover kommunen.

I Oslo er det ikke tatt stand-

punkt til om gebyrer skal

tilbakebetales, får NTB opplyst

i Plan- og bygningsetaten. Her

har søknader om bygging av

bad ført til en kraftig økning i

saksmengden.

Reaksjoner

Forskriftene om våtrom er en

del av endringene av plan- og

bygningsloven som ble satt i

verk i fjor. Bestemmelsene går

blant annet ut på at det skal

være en faglig ansvarlig, og at

håndverkerne som brukes skal

være godkjente.

Dette førte til et nytt skjem-

avelde for utbyggere og hånd-

verkere samtidig som det ble

innført gebyrer som skulle dek-

ke kommunenes ekstrautgifter.

En søknad om renovering av

bad kunne føre til gebyrer på

10.000 - 12.000 kroner. Etter

økende protester både fra byg-

gebransjen og folk flest, kanali-

sert gjennom mediene, kom løf-

tet om forenkling fra statsråd

Navarsete.

– Fjern papirene

Statsråden lanserte to alterna-

tiver. Det ene er en meldeplikt

uten krav om ansvarlig foretak,

og det andre er å kutte ut både

søknad og melding.

– Vårt råd til statsråden er å

fjerne hele søknadsplikten, sier

administrerende direktør Per

Jæger i Boligprodusentenes

Forening. – Når kravet om å

bruke ansvarlig foretak blir

fjernet, mener vi at en ikke be-

høver å sende noe til kommu-

nen. Det fører bare til mer byrå-

krati og høyere pris for den

som bygger.

Jæger legger til at endring-

ene i forskriftene også må få

konsekvenser for en annen be-

stemmelse i den nye plan- og

bygningsloven.

– Hvis søknadsplikten fjer-

nes, bør det samme skje med

tredjepartskontrollen som skal

innføres neste år. Hvis den be-

stemmelsen opprettholdes, vil

det koste penger. Det blir ikke

små summer, og flere nye papi-

rer må fylles ut, sier Jæger.

Ut på høring

Den siste måneden har Kom-

munaldepartementet arbeidet

med nye forskrifter.

Statssekretær Dag-Henrik

Sandbakken sier at departe-

mentet har hatt drøftelser med

aktører i byggenæringen og

kommuner for å finne fram til

et best mulig regelverk.

– Over påske skal det nye for-

slaget ut på høring, og vi håper

å ha forskriften ferdig sent på

sommeren, sier Sandbakken.

Det ligger fortsatt an til at

tredjepartskontrollen av våt-

rom skal gjennomføres fra 1. ju-

li neste år.

– Men det skal kunne gjøres

meget enkelt og ikke koste

mange kronene. Ved at det er

brukt godkjente håndverkere,

kan kontrollen gjennomføres

for eksempel ved at det sendes

fotodokumentasjon på e-post,

sier Sandbakken.

mandag 18. april 2011

18 INNENRIKS

mandag 18. april 2011

Lave priser. Alltid.

2850

Kvikk lunsjFreia. 6 pk. 282 g. Pr pk

Pr kg 101,06

5990

LammelårGilde. Mørbrad. Fryst.

Hel. Pr kg

990GrillpølserX-tra. 500 g. Pr pk

Pr kg 19,80

Bli medlem og

få kjøpeutbytte

på alle varer!

Se coop.no

3990Solo

4 x 1,5 l. Pr liter 6,65

+ pant

590Appelsiner

X-tra. 2 kg. Pr nett 11,80

Pr kg

Selges kun i

nett á 2 kg

Volum kan variere

fra butikk til butikk.

� OSLO (NTB) En mann (18) er pågrepet mistenkt for

en voldtekt på et utested i

Oslo natt til lørdag. Politie

t

jakter også tre hvitkledde

gjerningsmenn etter envold-

tekt natt til søndag. Den f

ørste voldtekten skal ha

skjedd på toalettet på et u

tested i Pilestredet (bildet)

.

– Den pågrepne er 18 år ga

mmel, mens den fornær-

mede er en kvinne på 20 år. D

e to kjente hverandre ikke

fra før, men skal ha hatt kontakt på

utestedet tidligere

på kvelden, sier politiadvo

kat Cecilie Schløsser Møller i

Oslo politidistrikt.

Pågrepet forvoldtekt i Os

lo

Fortsatt søknadsplikt

og gebyr forbaderom

F A K TA

� Fra 1. juli 2010 har ombyg-

ging av bad og andre våtro

m

vært søknadspliktige.

� Søknadsplikten medførte

en byråkratisering av bygg

e-

prosessen ved at skjemaer

måtte fylles utog søknaden

e

behandles i kommunene.

� Søknadsprosessen førte ti

l

økte utgifterfor den som skul-

le bygge ombadet. I enke

lte

tilfeller komgebyrene opp

i

10.000 - 12.000 kroner før

ar-

beidet var satt i gang. .

� Etter sterke reaksjoner og

omtale i pressensnudde stats

-

råd Liv SigneNavarsete (Sp

). I

mars sa hun atdet er blitt fo

r

mye byråkrati ismå bygge-

foretak og varslet omlegging.

� Det førte til umiddelbar en-

dring av søknadsprosedyre

n

og et enklereskjema. Den som

bygger, kan nå selv være a

n-

svarlig. Men det må fortsatt

søkes, og gebyr må betales.

� Noen kommuner vil tilbake-

betale gebyrene, de fleste

har

ikke vedtatt noe om dette.

� De nye reglene er under ar

-

beid i Kommunaldepartemen-

tet. De sendes på høring e

tter

påske og skal være klare t

il

høsten.

Byggesøknadfor bad

LOVET: Kommunalminister Liv Signe Navarsete

(Sp) lovet atreglene for b

ygging av bad, som ble innført i

fjor, skulle endres.

FOTO: SCANPIX

papirmøllaSTOPPER

Fortsatt søknadsplikt og gebyrByggeforskriftene for baderom skal forenkles,

men det gjelder fortsatt både søknadsplikt og gebyrer.For en måneds tid siden lovet kommunalminister LivSigne Navarsete (bildet) at reglene om søknadsplikt somble innført 1. juli 2010 skulle legges om. Kort etter ble detinnført et nytt og enklere skjema der den som skal byggebad eller våtrom selv kan stå ansvarlig for arbeidet. Menfortsatt må skjemaet sendes inn til kommunen, og penger

krav om ansvarli

det andre er å kutte ut

øknad og melding.

VårtVårtV råd til statsråden

rne hele søknadsplikten,

dministrerende direktør

æger i Boligprodusentenes

rening. – Når kravet

ruke ansvarlig foreta

rnet, mener vi at en ikk

øver å sende noe til kommu

til mer

erom

ng a

Fortsatt søknadsplikt og gebyrByggeforskriftene for baderom skal forenkles,

men det gjelder fortsatt både søknadsplikt og gebyrer.For en måneds tid siden lovet kommunalminister LivSigne Navarsete (bildet) at reglene om søknadsplikt somble innført 1. juli 2010 skulle legges om. Kort etter ble detinnført et nytt og enklere skjema der den som skal byggebad eller våtrom selv kan stå ansvarlig for arbeidet. Menfortsatt må skjemaet sendes inn til kommunen, og penger

ansvarlikutte ut

a

7052960808472

Nr. 82Torsdag24. mars2011Uke 12Kr. 12,00

Foto

: WE

NN

Foto

: AP

● SIDE 34, 35, 36, 37 og 38

● SIDE 6,7, 8 og 9

● SIDE 16 og 17

● SE SPORTEN!

Slik søker du

Dette førte til

for utbyggere

FF A K TA K TAA

� Fra 1. juli 2010 har ombyg

ging av bad og andre våtro

m

vært søknadspliktige.

� Søknadsplikten medfør

en byråkratisering av bygg

prosessen ved at skjemaer

måtte fylles utog søknaden

e

behandles i kommunene.

� Søknadsprosessen førte

økte utgifterfor den som

le bygge ombadet. I enke

lt

tilfeller komgebyrene

10.000 - 12.000 kroner

beidet var satt i gang.

� Etter sterke reaksjoner

omtale i pressensnudde

råd Liv SigneNavarsete

mars sa hun atdet er

mye byråkrati ismå byg

foretak og varslet om

� Det førte til umiddelbar

dring av søknadsprosedyre

n

og et enklereskjema.skjema.sk

bygger,bygger,bygger kan nå selv

svarlig. Men det må

søkes, og gebyr må

� Noen kommuner

betale gebyrene, de

ikke vedtatt noe om

� De nye reglene

beid i Kommunaldepartemen

tet. De sendes på

påske og skalvære

høsten.

Byggesøknadfor bad

Navarsete (Sp) lovet at reg

lene

Ansvarlig foretak/selvbygger

Tiltakshaver (kun ved bruk av ansvarlig foretak)

Foretak/selvbygger

Org.nr.Navn

Adresse

Postnr. Poststed

Adresse

Postnr. Poststed Eventuelt organisasjonsnummer

E-post

KontaktpersonTelefon

Mobiltelefon

Dato

Telefon (dagtid)

E-postDato

Underskrift

Underskrift

Søknad om tillatelse til våtrom

i eksisterende bygning jf. pbl § 20-1, jf. SAK10 § 2-2

Nytt våtrom

Søknad om ansvarsrett

Ja Nei

Søknaden gjelder

Eiendom/

byggested

Bygningstype

Annet:

Gnr.Bnr.

Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune

Postnr. Poststed

BeskrivAdresse

Bolig Fritidsbolig

Vedlegg Beskrivelse av vedlegg

GruppeNr. fra – til

Ikkerelevant

Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan (ikke relevant der selvbygger eller ett foretak har alt ansvar)

Andre vedlegg

G

Q

Erklæring og underskrift

Gjentas med blokkbokstaver

Gjentas med blokkbokstaver

Side 1 av 1

–

–

Blankett 5182

© Utgitt av Statens bygningstekniske etat. 24. mars 2011

Vesentlig endring

(totalrehabilitering / utvidelse)

Oppfylles vilkårene for 3 ukers

saksbehandling, jf pbl § 21-7?

Oppfyller tiltaket kravene i byggteknisk forskrift?

Relevante opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen.

Ja Nei

Hvis nei, beskriv hvilke krav som ikke kan oppfylles og hvorfor (jf. pbl § 31-2)

Som selvbygger for hele arbeidet (søker, prosjekterende, utførende)

Som ansvarlig foretak for hele arbeidet (søker, prosjekterende, utførende)

Kun som ansvarlig søker (benytt blankett 5181 for øvrige ansvarsretter)

Foreligger sentral godkjenning?

Hvis nei, vedlegg blankett 5159Ja Nei

For ansvarlig foretak

(Søknaden må være komplett og våtrommet utføres i

samsvar med byggteknisk forskrift)

For selvbygger

Det bekreftes at hele tiltaket belegges med ansvar, og at arbeidet utføres i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven med forskrifter.

En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger.

Beskriv kompetanse som skal benyttes (egen / medhjelpere / innleid)

Vedlegg nr.

G –

byggere ogdet ble slaget ut på høring,

rskriftenvelde for utbyggere

Ansvarlig foretak/selvbygger

Tiltakshaver

KontaktpersonTelefon

Mobiltelefon

Underskrift

Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan (ikke relevant der selvbygger eller ett foretak har alt ansvar)

Erklæring og underskrift

Gjentas med blokkbokstaver

Gjentas med blokkbokstaver

© Utgitt av Statens bygningstekniske etat.

Det bekreftes at hele tiltaket belegges med ansvar, og at arbeidet utføres i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven med f

En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysni

byggeredet ble slaget ut på

rskriftenvelde for utby

Ansvarlig foretak/selvbygger

Tiltakshaver

KontaktpersonTelefon

Mobiltelefon

Underskrift

Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan (ikke relevant der selvbygger eller ett foretak har alt ansvar)

Erklæring og underskrift

Gjentas med blokkbokstaver

Gjentas med blokkbokstaver

© Utgitt av Statens bygningstekniske etat.

Det bekreftes at hele tiltaket belegges med ansvar, og at arbeidet utføres i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven med f

En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysni

2 LEDER Stavanger Aftenblad Lørdag 23. april 2011

Sjefredaktør:Tom Hetlande-post: tom.hetland@aftenbladet.no

Administrerende direktør:Hans Abrahamsene-post: hans.abrahamsen@aftenbladet.no

Redaktør:Tarald Aanoe-post: tarald.aano@aftenbladet.no

Redaktører: Carl Gunnar Gundersen, Torbjørn Kindingstad, Kirsten Myklebust og Egil Ø. Nærland

Tlf. 05150 Nykirkebakken 2Postboks 229, 4001 Stavanger

1. DEL: Leder & Kronikk 2-3. Nyheter 4-15. Utland 16-17. Økonomi 18. Midten 22-23. Sport 40-43. 3minutt-avisen 44.2. DEL: Stavanger 2-3. Sandnes 4-5. Jæren 6-7. Ryfylke 10. Folk 12-15. Påske 17-20. Debatt 30-31. Kultur 32-35. Tegneserie 36. Filmguiden 37. Monitor & tv-guiden 38-43. Været 44. ANNONSER: 1. DEL: Reiser 20. Møter 20. Kunngjøringer 20. Eiendom 24. Jobb x. ANNONSER: 2. DEL: Varer og tjenester 21. Helse og velvære 21. Stort og smått 24. Bil, Båt og Maskin 25. Jobb 26. Hvor går vi hen 27.

PAPIRLØSE: Partiene på venstresiden som tra-disjonelt har stilt seg på de underprivileger-tes side, svikter i innvandringspolitikken.

I vårt velferdssamfunn er deler av inn-vandrerbefolkningen den egentlige under-trykte klassen. Det gjelder i særlig grad demange som lever som såkalt papirløse. Det-te er en broket gruppe av illegale arbeids-innvandrere, kriminelle og asylsøkere somhar hoppet av etter avslag på søknaden.Gruppen teller også mennesker som verkentør reise tilbake til hjemlandet, eller for densaks skyld kan reise tilbake. En rekke flykt-ninger fra land som Iran og Etiopia slipperrett og slett ikke inn i landet de flyktet fra.Heller ikke Tyrkia tar uten videre imot re-turnerte kurdiske flyktninger.

EN SKULLE TRO at landet som mer enn noenandre heiser menneskerettighetsfanen nårvi reiser ut, ville være et godt sted for de sist-nevnte menneskene.

Det er det ikke. Mange har bodd i landetvårt i mer enn ti år. Ulike systemer som ikkesnakker sammen, har dertil utstyrt demmed skattekort. På den måten er mange idenne gruppen blitt mønsterinnvandrere.

De har skaffet seg jobb, de betaler skatt, desnakker godt norsk, er integrert i nærområ-det osv. Barna deres, for mange av dem harbarn som både er født og oppvokst her, gårpå skole og blir en del av oppvekstmiljøeneder de bor. I stedet for å komme denne grup-pen i møte, til beste både for dem og forNorge som sårt har behov for arbeidskraf-ten de tilbyr, tviholder regjeringen på sintøffe holdning.

DER ER DESSVERRE lite håp om endring i enpolitikk som både er hjerteløs og hodeløs.Både SV og Ap har avviklet sine landsmøter,og begge brukte anledningen til å vise vel-gerne at det ikke er nødvendig å gå til Frp.Tøffere enn Siv Jensen ser ut til å være detnye venstresidemottoet.

Kristin Halvorsen brukte noen minutterav landsmøtetalen til å be sine partimed-lemmer være flinkere til å understreke atSV har en helhetlig flyktningpolitikk, at

partiet ikke vil slippe inn alle. Som om noenhar trodd det.

DE PAPIRLØSE som blant andre sentrale SV-folk i Rogaland har snakket varmt for, blederimot ikke nevnt. De er vel i kategorien«ikke alle kan slippes inn».

Men de er altså her. Barn som er født iNorge, kjeppjages fra det eneste landet dekjenner. Reiser de ikke, er de uten rettighe-ter. Barneombudet og Den norske Helsing-forskomité er blant institusjonene som harslått alarm. Det er nærmest grotesk når ennasjon som kaller seg rettsstat, fratar dissebarna samme rett til helsehjelp som andre.

ELLER SOM BARNA til Kamuran Kaplan, kur-disk flyktning i Stavanger. De får være iNorge sammen med mor, mens far må reisetil landet han flyktet fra. I fem lange år harfar innreiseforbud til Norge. I fem lange årskal tre barn lengte etter sin far.

Dette snakket ikke partilederne om, ver-ken på SVs eller på Aps landsmøter.

Ap-ledelsen var mest opptatt av symbol-politikk av typen religiøse hodeplagg.

Feig innvandringspolitikk

PAPIRLØS: Rumana Ibrahim flyktet fra Eritrea i 2002. Hun har fått avslag på asylsøknaden i Norge. I fjor høst ble hun også fratatt skattekortet og lever nå som papir-løs og dermed uten rettigheter i Norge.

Tøffere enn Siv Jensen ser ut tilå være det nye venstresidemottoet.

VÅTROM: I forbindelse med Senterpartietslandsmøte lovet kommunalminister LivSigne Navarsete at reglene om søknadspliktfor oppussing av baderom skulle legges om.

Forskriftene om våtrom er en del av end-ringene av plan- og bygningsloven som blesatt i verk i fjor. Bestemmelsene krevde i ut-gangspunktet en faglig ansvarlig og god-kjente håndverkere, i tillegg til søknad til

kommunen. Dette har ført til et skjemavel-de uten sidestykke. En søknad om renove-ring av bad koster i noen kommuner merenn 10.000 kroner.

Én endring er allerede innført: Den somskal bygge bad eller våtrom selv, kan selv ståansvarlig for arbeidet. Men fortsatt må detsendes søknad til kommunen, og pengermå betales.

LØFTET OM forenkling kom etter økende pro-tester både fra byggebransjen og folk flest.

Ifølge bladet Kommunal Rapport liggerdet imidlertid an til at kommunens kon-troll av våtrom fortsatt skal gjelde. Da er detbare bestemmelsene om hvem som kanvære ansvarlig som er endret.

Det må være bortimot rekord i kort tidmellom løfte gitt og løfte brutt.

Løftebrudd på badet

INNVANDRERHELSE: Endel innvandrergrupperhar betydelig større hel-seproblem enn den inn-fødte befolkningen. Det har vist seg vanskeligå nå fram med informas-jon til en del innvandrer-grupper. Det skyldes ikkebare et ufullkommentnorsk system. Etter hvertsom innvandrernes barnog barnebarn vokser til,må en del familier tastørre ansvar for sin egenlivssituasjon enn de hittilhar gjort.

KOMMUNESTORLEIK:Trua på stordriftsforde-lane krasjar med dei erfa-ringane innbyggarane ikommunane har. Mei-ningsmålingar har vist atfolk er sterke motstanda-rar av tvangssamanslå-ing, og regjeringas omfat-tande innbyggjarunder-søking viser at folk i småkommunar er langt meirfornøgd med velferdstil-bodet enn folk i storkom-munar.

MATMYSTERIUM: Vi varikke klar over hvor vondtalt smaker. Vi visste ikkehvor vanskelig vi har det ibutikken, og ved komfy-ren. Nå vet vi det, etter atresponsen på Matkje-deutvalgets rapport komfor dagen. Selve forslagene til årøske opp i matmakten erutmerkede, for det ermangler ved markedsme-kanismene, og utvalgtderfor noe ensartet. Menat menneskene i Norgelider så fælt som de girinntrykk av i tv-debatteneog i nettets debattfora,det var vi ikke klar over.

SOSIAL DUMPING: Deter viktig å slå fast at ingeni Norge arbeider for 16kroner per time, for gjør viikke det, tar det ikke langtid før arbeidsministerHanne Bjurstrøm og SV-politikere som Heikki Hol-mås og Karin Andersen,forkynner for folket at detfaktisk er slik. Vi synes tarifflønn er enselvfølge, men vi må ikketro på gråtekoner ogandre som vil ha oss til åtro at Rogaland er Bangla-desh.

NOTERT

LEDER

mer byrå

for den

endring-

også må få

annen be-

plan- og

splikten fjer-

skje med

kontrollen som skal

Hvis den be-

pprettholdes, vil

Det blir ikke

flere nye papi-

sier Jæger.

måneden har Kom-

tementet arbeidet

forskrifter.Dag-Henrik

sier at departe-

drøftelser med

byggenæringen og

finne fram til

regelverk.

skal det nye for-

høring, og vi håper

ferdig nt på

både

statsråden er å

søknadsplikten, sier

direktør Per

produsentenes

kravet om å

foretak blir

ikke be-

kommu-

mer byrå-

Foto

: AP

Foto

: AP

● SIDE 16 og 17

●● SE SPORTEN!SE SPORTEN!

både

høring,

rskriften ferdig sent på

forenkling kom etter økende pro-tester både fra byggebransjen og folk flest.

Ifølge bladet Kommunal Rapport liggerdet imidlertid an til at kommunens kon-troll av våtrom fortsatt skal gjelde. Da er detbare bestemmelsene om hvem som kanvære ansvarlig som er endret.

Det må være bortimot rekord i kort tidmellom løfte gitt og løfte brutt.

rskriften ferdig sent på

22 hus og heimFIRDATYSDAG 12. APRIL 2011

Nye våtromsreglar skulle stoggesvart arbeid og store forsikringsut-betalingar. Resultatet er ned-slåande, meiner røyrleggjarbran-sjen.ANDREAS ISAKSEN DAHLandreas@firda.no 95033574

10. juli i fjor kom det nye reglar om søk-nadsplikt for arbeid på våtrom. ForvirringDette var for å stogge ein trend der slettarbeid førte til store årlege utbetalingar fråforsikringsselskapa og hindre ein stormarknad for svart arbeid. Dei nye føreskrif-tene involverer ei stor mengde søknader forbransjen og dei som ynskjer å gjere arbeid.Så langt meiner bransjen at reglane ikkjehar fungert.

– Det har ikkje stogga svart arbeid og folkgjer framleis arbeidet sjølv. Det er rom fortolking og det er nok ingen som oppdagarom nokon ikkje har følgt reglane, seierBjørn-Olav Indrebø, dagleg leiar ved DaleRør AS om dei forvirrande reglane. Dette verkar som ei generell oppfatningfrå mange i røyrleggjarbransjen i fylket.Morten Husa dagleg leiar i Norske Røyr-leggjarbedrifter si Landsforeining Vest,veit kvifor folk tolkar føreskriftene forskjel-lig. – Det er ganske greitt fordi ingen veit kvasom skjer, ler Husa, men skiftar fort over tilein meir alvorleg tone.– Dei nye byggjereglane som kom 10. julii fjor hadde mange gode element, men detvart for mykje byråkrati og søknader somgjorde at det fungerte mot si hensikt, seierHusa og nemner søknader som har tekeopp til ein månad å få godkjend.

VakuumtilstandDen generelle mistrua til dei nye forskrif-tene førte til at kommunal- og regionalmi-nister Liv Signe Navarsete 18. mars varsla eiendring i reglane om søknadsplikt forvåtromsarbeid i eksisterande bygg.– Dette er ei populistisk avgjersle somheng saman med at det er valår, seier Husasom meiner at dei nye endringane er blittuforståelege og oppfordrar til svart arbeid.Stikk i strid med hensikta til innføringa avdei nye reglane.NRL og Byggmeisterforbundet slapp eipressemelding like etter varselet frå Navar-sete der dei spår at effektane av regelen-dringa vil føre ombygging av bad tilbake tildet anarki som råda før dei nye byggjere-glane tok til å gjelde i juli 2010.– Det er ingen som tør tolke rettleiinga ogbransjen er i vakuumtilstand, fortvilar leia-ren og stiller seg undrande til at det ikkje eretablert langt enklare søknadsprosedyrartilpassa eit så avgrensa tiltak som våtrom er.

Baderoms-reglar forvirrar

Forvirringa rundt dei nye føreskriftenegjer at Røyrleggjarfirma kan velje å brukedet gamle regelverket fram til 10. juli i2011.Leiaren i NRL vest har forståing fordette, men er likevel bekymra for ei utvik-ling der firma har valet om å følje dei nyereglane eller ikkje.– I mange tilfelle må ein prise seg ut forå følje dei nye føreskriftene, seier Husa. Førde kommune stadfestar at dei serlitt gjennom fingrane fram til noko kon-

kret kjem på bordet. – Dei nye reglaneinneber ikkje dei store forskjellane. Vi harikkje praktisert det så strengt og du kanframleis søkje som sjølvbyggjar, seierTore Gjelsvik ved avdelinga for byggjesa-ker i Førde kommune.At bransjen er frustrert skjønner Gjels-vik godt. – Plan og byggingslova er lagt om ogparagrafane er snudd på hovudet. Lov-verket er likevel stort sett det same sjølvom skjema er annleis. Bransjen vil nok

oppleve oppygginga meir logisk når deibli vand med det, seier Gjelsvik.Gjelsvik meiner dette er eit nytt systemsom må gå seg til over tid både for søkja-rar og behandlarar. – Førebels ser vi på det med store auge.Om dei har brukt litt feil skjema ser viigjennom fingrane så lenge dei riktigeopplysningane er der og vi skjønner kvadei meiner. Det er eit samarbeid og vi vilikkje at det skal stogge grunna uvisse,påpeikar Gjelsvik.

Kommunen ser gjennom fingrane■ 10. juli i fjor kom det nye reglar om søk-nadsplikt for arbeid på våtrom. Dette førte tilmykje arbeid som tidlegare har vore unnatekedenne plikta. ■ Inntil nye reglar er på plass, kan dei somskal byggje om bad søkje ansvarsrett somsjølvbyggjar. Enkelt sagt vil det seie at deisjølv står ansvarleg for kvaliteten på arbeidet.■ Dette gjeld for våtromsarbeid på eigenbustad- og fritidseigedom. Eigar/tiltakshavarmå sannsynleggjere ovanfor kommunen atregelverket vert følgt, dette kan skje ved athan bruker føretak som er kjend i kommunen,eller som t.d. har godkjenning frå før.Kjelde: Kommunal og regionaldepartementet.■ Røyrleggjarbransjen meiner at dessereglane opnar for tolking og det rådar uvisseom kva som tel.

SAKAKan velje: Røyrleggjarane i fylket kan velje om dei vil følje nye eller gamle reglar. Daniel Grønsberg Flåten har opplæring i begge. Foto: Andreas Isaksen Dahl

Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

byblikk_01_2011_4.indd 11 29.05.11 19.06

Besøk Plan- og bygningsetatens nettsted, www.pbe.oslo.kommune.no, hvor det er mulighet til:

• å følge med på plansaker som ligger ute til offentlig høring eller er vedtatt. For de fl este høringssakene er hele saksfremstillingen tilgjengelig på nettsiden

• å bruke etatens bestillingstjeneste, hvor kart og eiendomsinfor-masjon kan bestilles

• å søke i etatens elektroniske arkiv, og kunne få oversikt over dokumenter og utviklingen i plan- og byggesaker

• å hente ut informasjon og søknadsskjemaer for byggesaker, dele-søknad og seksjonering

• lese nyheter og få mye annen generell informasjon om byutviklin-gen.

Besøk Kundesenteret i Vahls gt. 1 (åpent man.–ons. og fre. 09.00–15.00, tors. 12.00–18.00).

Her får du informasjon, hjelp og veiledning om alle etatens tjenester. Du får svar på alle spørsmål om kart-, plan- og byggesaker, søknads-skjema med veiledning og råd om søknader og saksbehandling. Du kan få innsyn i saksdokumenter og kjøpe kart, byggetegninger og eiendomsopplysninger. Enkle byggesøknader kan behandles over disk, dvs. mens du venter. Kundesenteret har en veiledningstelefon, 23 49 10 00.

For øvrig informasjon, kontakt Enhet for Informasjon og samfunnskontakt, 23 49 12 78/79/80/83.

Vil du vite mer om en sak du har lest om i avisen? Vil du se en sak som ligger ute til offentlig ettersyn? Trenger du mer informasjon fordi du skal bygge? Er du interessert i hva som foregår på en tomt i nabo-laget? Eller hva som foreligger av planer i bydelen? Skal du seksjonere eller dele? Trenger du kart?

www.pbe.oslo.kommune.no

bakside Plan– og bygningsetaten i Oslo byblikk juni 2011

BYHISTORISK SPALTE

Hvor fi nnes informasjon– og om hva?

Groruddalens historie startet med sammenslåingen av landkommu-nen Aker og Oslo i 1948. Byens kapasitet var for lengst sprengt og diskusjonen med Aker om sam-menslåing til én kommune hadde pågått siden 1916. Vedtaket om sammenslåing i 1947 gjorde byens areal 26 ganger så stort. Utviklingsprosessen i Grorudda-len – fra gårdsbruk til drabantby – var i gang.

Boforholdene i Oslo på 1920- og 1930-tallet forklarer mye av bakgrunnen for nødvendigheten av nye bydeler med mange boliger. De fl este som bodde i sentrum var ikke nødvendigvis fattige, men det var svært trangt om plassen. I 1920 rapporterte den kommunale

boliginspeksjonen om familier med opptil 17 medlemmer som bodde i leiligheter med ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene; den typiske toromsleiligheten på Grünerløkka var nok mer representativ for forholdene. Her rapporterte inspeksjonen om ektepar med tre barn og to leieboere.

Den forunderligste hovedstad Sammenslåingen ga byen tilgang til store uutbygde områder i Gro-ruddalen, rundt Østensjøvannet og på Nordstrandsplatået. De nye bysamfunnene skulle bygges opp fra bunnen av. Det som derimot skilte denne utbyggingen fra for-holdene før krigen, var at den var i kommunal og ikke i privat regi.

I 1950 ble det utarbeidet en kommunal generalplan for byutviklingen. Groruddalen ble defi nert i planen, med industri-områder i bunnen av dalen og bebyggelse i dalsidene. Fra rundt 1950 kunne familier som beskre-vet ovenfor fl ytte fra 25 kvadrat-meter i slitne bygårder i sentrum til fi reroms boliger i de nybygde områdene.

I 1948 brukte avisene i hoved-staden mye spalteplass i etter-kant av sammenslåingen mellom landkommunen Aker og Oslo. Nationen kalte Oslo «den forun-derligste hovedstad i verden», der 3/4 av arealet var skog og det fantes 350 gårder med over 2000 kyr på bås. Aftenposten skrev om «en rar metropol … med ti tusen skiløyper, med rev og hare utenfor

stuedøren, med storfuglleik og rypeskratt, med fossedur og tøm-merøksers hogg».

Utviklingen av drabantbyenDe første boligene som ble bygget etter krigen var åpen blokkbebyg-gelse og frittliggende småhus. Utover på 1950-tallet vant imidler-tid tanken om drabantbyer frem. Drabantbyene skulle dekke alle behov, med unntak av arbeids-plasser, og skulle skape nye sam-funn på størrelse med en vanlig norsk småby.

Etter utbyggingen av andre drabantbyer på 1950-tallet, var det fra 1960-tallet at Grorud ble drabantbyområde. Amme-rud, Romsås, Stovner, Tveita, Haugerud og Ellingsrud er bare noen eksempler på selvstendige

samfunn i Groruddalen som ble bygget på 1960- og 1970-tallet. Med den økende boligutbyggin-gen endret Groruddalen langsomt struktur, fra å være preget av store gårdsbruk til å bli en del av Oslo by. I 1949 fantes det 179 går-der på over 50 mål i Aker. I 1959 var tallet 122 og i 1969 var det 59. Midt på 1970-tallet var alle gårds-bruk i Groruddalen lagt ned.

I dag er Groruddalen en stor, innholdsrik og svært mangfoldig del av Oslo. Dalen huser i dag mer enn 125 000 mennesker – mer enn summen av byene Tønsberg, Hamar, Moss og Halden.

Kilder: Oslo Byarkiv, Groruddalen kulturminnegruppe

Groruddalen – fra bygd til by

Det ble anlagt T-bane på begge sider av Groruddalen. Dette bildet er fra byggingen av Furusetbanen i 1973, med Linderud stasjon under oppføring. Blokkene på Lindeberg til venstre, utsikt over Groruddalen til høyre. Foto: Jan Pedersen. Fra Tunnelbanekontorets arkiv, utlånt av Oslo byarkiv.

byblikk_01_2011_4.indd 12 29.05.11 19.06