Embed Size (px)
Citation preview
1
BUSTADSOSIAL HANDLINGSPLAN
SAUDA KOMMUNE
2017 - 2021
Godkjent i kommunestyret i Sauda 21. juni 2017.
2
3
Innhald 1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5
2. Mandat ............................................................................................................................................. 6
3. Mål for arbeidet ............................................................................................................................... 8
4. Lovar og planar ............................................................................................................................... 9
5. Samanheng med andre lokale planar ............................................................................................... 9
6. Data/statistikk ................................................................................................................................ 10
7. Oversikt over kommunale bustadar og institusjonar, mars 2017 .................................................. 14
8. Avgrensing av arbeidet .................................................................................................................. 14
9. Oversikt over behov for tenester knytt til bustadane per 2017 ...................................................... 15
9.1 Omsorgsbustader .................................................................................................................. 15
9.2 Trygdebustadar ..................................................................................................................... 15
9.3 Ny forskrift ............................................................................................................................. 15
9.4 Behovsvurdering .................................................................................................................... 16
9.5 Konklusjon ............................................................................................................................. 16
10. Bustadsosiale verkemidlar frå Husbanken ................................................................................ 17
10.1 Kort om nokre av verkemidla ................................................................................................ 17
10.2 Husbanken sine tilskot til kommunar .................................................................................... 20
10.3 Konklusjon ............................................................................................................................. 21
11. Nye retningslinjer og organisering for tildeling og oppfølging av vanskelegstilte i kommunal
bustad 21
11.1 Retningslinjer for tildeling og oppfølging .............................................................................. 22
11.2 Bustadgruppa ......................................................................................................................... 22
11.3 Fordeling av oppgåver og ansvar .......................................................................................... 24
11.4 Flyktningar ............................................................................................................................ 24
11.5 Heimebesøk i samband med utløp av leigekontrakt .............................................................. 25
11.6 Plan for vedlikehald og teknisk bustadrettleiing knytt til bustaden ....................................... 25
11.7 Husleigekontrakt ................................................................................................................... 26
11.8 Vilkår som fylgje av husleigekontrakten ............................................................................... 27
11.9 Midlertidig bustad ................................................................................................................. 27
11.10 Konklusjonar ..................................................................................................................... 27
12 Strategi for utvikling av bustadmassen ...................................................................................... 29
12.1 Status ..................................................................................................................................... 29
12.1 Systematisk råd og rettleiing – frå leige til eige .................................................................... 29
12.2 Oversikt over den private leigemarknaden ............................................................................ 30
12.3 Retningslinjer for framleige av kommunale bustader ........................................................... 30
4
12.4 System for berekning av husleige .......................................................................................... 30
12.5 Direkte brukarretta arbeid...................................................................................................... 30
12.6 Konklusjonar ......................................................................................................................... 30
13 Nye kommunale utleigebustadar til vanskelegstilte .................................................................. 32
13.1 Eigedomar/bustader som på sikt bør vurderast for sal. ......................................................... 32
13.2 Oversikt, kommunale utleigebustadar til vanskelegstilte, med tilrådingar ............................ 32
13.3 Aktuelle tomter til nye bustadar ............................................................................................ 33
13.4 Tilrådingar bustad .................................................................................................................. 33
13.5 Søknad til Husbanken ............................................................................................................ 35
13.6 Konklusjonar ......................................................................................................................... 35
13.7 Det opprettast eit nytt punkt 13.7 «Kart over omtalte bustader og tomter» ...................... 36
der eit oppdatert kart med som viser alle omtalte eigedommar i planen settas inn. . Feil! Bokmerke
er ikke definert.
14 Samandrag ................................................................................................................................. 37
5
1. Bakgrunn
Det har lenge vore behov for ein ny plan for det bustadsosiale arbeidet i Sauda kommune.
Arbeidet blei så vidt starta opp hausten 2015, men blei utsett til april 2016. Det blei då
utforma eit mandat. Forslag til planprogram var til behandling i formannskapet 4. mai 2016,
sak 042/2016, og i kommunestyret 25. mai 2016. Der blei forslaget vedtatt.
Det har over fleire år vore spørsmål om det er nok utleigebustader i Sauda kommune og om
standarden på dei som er. Våren 2016 blei Åbø 2 med til saman 6 leilegheiter sanert. Dette
førte til at behovet for nye bustader auka.
Dei siste åra har det komme fleire innvandrarar og asylsøkjarar til Sauda. Dette har auka også
presset på bustadmarknaden.
Gjennom mange år har kommunen hatt ein praksis der fleire ulike einingar tildeler bustader.
Det gjeld både NAV, sentraladministrasjonen og Tildelingskontoret. Det har etter kvart vakse
fram eit behov for ei betre samordning av desse tildelingane, samt oppfølginga i bustadane. I
tillegg har økonomikontoret hatt delansvar for innkrevjing av husleige mm. og teknisk eining
for m.a. vedlikehald av bustadane. Det er behov for større grad av samordning og felles
rutinar.
6
2. Mandat
Oppdragsgjevar og prosjekteigar
Sauda kommunestyre
Bakgrunn
I St. meld. nr. 49 (1997-98) «Om boligetablering for unge og vanskeligstilte» blir kommunane
oppfordra til å utarbeida lokale handlingsplanar for bustadetablering.
Dette er ein kommunedelplan.
Den kommunale bustadsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskelegstilte på
bustadmarknaden sine problem med å etablera seg og bli buande i bustad. Desse
problemstillingane må sjåast i samanheng med kommunens generelle bustadpolitikk. Planen
må også sjåast i samanheng med andre kommunale planprosessar og plandokument.
Planarbeidet skal organiserast som eit prosjekt med start første halvår 2016 og planlagt
avslutning innan 1. juli 2017.
Overordna målsetting
Å laga ein samla plan for kommunen sitt arbeid for at unge og vanskelegstilte skal kunna
etablera seg og bli buande i ein bustad.
Styringsgruppa
Rådmann Wictor Juul, samt kommunalsjefane Aina Olene Tveit, Andreas Fløgstad og Randi
Karin Habbestad.
Styringsgruppa har ansvaret for at det blir sett av nødvendige ressursar til prosjektet, sikra
framdrift, samt at mål og føringar for prosjektet blir ivaretatt. Styringsgruppa blir leia av
rådmannen.
Prosjektleiar
Aslaug Tangeraas.
Prosjektleiaren har ansvaret for gjennomføringa av prosjektet. Prosjektleiar leier
prosjektgruppa og rapporterer jamleg om framdrift til styringsgruppa.
7
Prosjektgruppa
Brit Bjelland, Roy Ove Kvernenes, Elin Kjellstad, David de Heer og Jill Bergsbakk. I tillegg
gjekk Kjetil Thingbø inn som representant for Introtenesta og Stein Erik Backlund Rydningen
som brukarrepresentant. Prosjektgruppa utfører praktiske oppgåver knytt til prosjektet.
Prosjektgruppa skal:
1. Utgreia og vurdera generelle befolknings- og butilhøve i kommunen.
2. Utarbeida ein oversikt over behovet for ulike typar bustadar og andre bustadtiltak til
vanskelegstilte grupper på bustadmarknaden.
3. Kartlegga den kommunale bustadmassen, og vurdera utnyttinga av denne.
4. Vurdera generell utbygging og arealutnytting i kommunen.
5. Gjennomgå og vurdera kommunen sin bruk av låne- og tilskotsordningar.
6. Gjennomgå og vurdera kommunen sin organisering av det bustadsosiale arbeidet.
7. Laga ein sama plan for framskaffing av bustader, og behov for buoppfølging til
vanskelegstilte på bustadmarknaden.
Dette medfører mellom anna å:
- Vurdera muligheter for ombygging, kjøp, sal og endra disponering av den kommunale
bustadmassen, og foreslå eventuelle nybygg.
- Legga til grunn eit langtidsperspektiv, legga til rette for rullering og ansvarsplassera
oppfølginga av planen.
- Vurdera utarbeidinga av planen i samanheng med andre kommunale planar som til
dømes kommuneplanen.
8
- Vurdera kva for tiltak kommunen kan setta i verk for å stimulera til utbetring av
private kommunale bustadar for å heva bustadstandarden og legga til rette for
heimebasert omsorg, m.a. ved buoppfølging.
- Vurdera tilgjenge til og i bustadmassen i kommunen, og tiltak som betrar denne.
- Vurdera kva for rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bumiljø, og utarbeida
bumiljøtiltak.
- Vurdera tiltak som bidrar til at estetiske omsyn ivaretas ved utbygging i kommunen.
Referansegruppa
Kan etablerast ved behov.
Budsjett for arbeidet
Det er lagt inn kr 250 000 til prosjektering bygg frå 1.8.2016 – 1.8.2017. Ut over det tas dei
administrative kostnadene innanfor drift.
Tidsperspektiv og politisk behandling
Styringsgruppa, ved rådmannen, legg fram forslag til plan for politisk behandling i
kommunestyret i april 2017.
3. Mål for arbeidet Realisera kommunen sin bustadsosiale handlingsplan på områda som er omtala i mandatet.
9
4. Lovar og planar Sosialtenestelova
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131?q=sosialtjenesteloven
§ 15. Boliger til vanskeligstilte
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til
vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
§ 27. Midlertidig botilbud
Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv
Helse- og omsorgstenestelova
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=helse og omsorgstjenester § 3-7.
Boliger til vanskeligstilte
Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine
interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og
vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre
årsaker.
Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020)
https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp2
01520160015000dddpdfs.pdf
5. Samanheng med andre lokale planar
Ruspolitisk handlingsplan 2012-2016.
Kommuneplan 2017-2021, handlingsdelen og arealdelen.
10
6. Data/statistikk Diagram 6.1: Andel innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn, Sauda 1986-2015.
Diagram 6.2: Andel av innvandrarane med vestleg opphav, Sauda 1986-2015.
Kjelde: Utvida folkehelseprofilar for Sauda, Rogaland Fylkeskommune.
11
Diagram 6.3: Framskriven andel i alderen 80 år +, Sauda 2015-2040.
Diagram 6.4: personar som bur åleine 45 år og eldre, 2005–2014.
12
Diagram 6.5: personar under 18 år i låginntektshushald, 2005-2015.
I Sauda i 2016 er det 7,4%, dvs. 65 barn, som lever i hushald med vedvarande låginntekt.
Kjelde: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnefattigdom/?region=K1135
Diagram 6.6: Arbeidsløyse 15-74 år, Sauda 1999–2015.
13
Diagram 6.7: Uføretrygda 18-44 år, Sauda 2000-2013.
Diagram 6.8: Andel sosialhjelpsmottakarar i alderen 20-66 år, av innbyggarar 20-66 år, Sauda
2006-2016.
14
7. Oversikt over kommunale bustadar og institusjonar, mars 2017
Adresse Antal Personale Universelt
utforma
Brukargruppe
Høllandstunet 35 Heildøgns Ja Omsorg
Åbøtunet 39 Heildøgns Ja Omsorg
SDMS 20 Heildøgns Ja Institusjon
Torsvegen 9 Heildøgns Ja Omsorg
Bøgata 8 Heildøgns Ja Omsorg
Prestegata 6 Delvis Ja Omsorg
Solbrekk 16 og 18 2 Nei Nei Omsorg
Høllandsvegen 12 8 Nei Nei Omsorg
Mogrend 12,14,16,18 4 Nei Delvis Omsorg
Svandalsvegen 6 Nei Omsorg
Leabøen/Hedlot 6 Nei Omsorg
Håkonsgata 50 2 Nei Nei Andre/Nav
Kongsvegen 43 2 Nei Nei Andre/Nav
Espelandsvegen 68 1 Nei Nei Andre/Nav
Åbødalen 31 2 Nei Nei Andre/Nav
Totalt med DMS 150
Totalt utan DMS 130
Brekke 54 A og B 2 Nei Nei Personale/rekruttering
Høllandsvegen 11 3 Nei Nei Personale/rekruttering
Skulegata 18 3 Nedbrent
Åbø 2 6 Kondemnert
SDMS, Sauda Distriktsmedisinske senter, er eit institusjonstilbod og blir ikkje rekna som
bustad.
Bustadane på Høllandstunet, Åbøtunet, Torsvegen, Bøgata og Prestegata er tatt med i
oversikta, men blir ikkje omtalt i planen.
8. Avgrensing av arbeidet Mandatet er avgrensa til «Å laga ein samla plan for kommunen sitt arbeid for at unge og
vanskelegstilte skal kunna etablera seg og bli buande i ein bustad». Resten av dokumentet vil
derfor i all hovudsak retta seg mot denne gruppa, men ein prøver likevel å sjå samanhengar
med andre aktuelle grupper når ein ser det som formålstenleg.
Rekrutteringsbustadar.
Rådmannen går inn for at forvaltninga av rekrutteringsbustadar fortsatt skal liggja til
personaladministrasjonen. Dei vil derfor ikkje bli omtalt vidare i dette dokumentet.
15
9. Oversikt over behov for tenester knytt til bustadane per 2017
9.1 Omsorgsbustader Parallelt med arbeidet med bustadsosial plan blei det arbeidd med ny kommuneplan for helse-
og omsorg. Der har eit eige delprosjekt vurdert talet på omsorgsplasser totalt, og knytt til
utnytting av sjukehuset 2. etasje spesielt. På den bakgrunn finn ein ikkje i arbeidet med
bustadsosial plan behov for å gå ytterlegare inn i desse vurderingane. Ordinære
omsorgsplasser blir dermed ikkje omtalt vidare i denne planen.
9.2 Trygdebustadar Trygdebustadar blir tildelt på grunnlag av funksjonsnedsetting, funksjonshemming eller
sjukdom. Behovet for slike bustader er blitt mindre dei seinare åra. Det er få personar som
søkjer om slik bustad. Mange av desse takkar nei om dei får tilbod om ein. Ein av årsakene til
dette er at det er bygd fleire nye leilegheiter sentrumsnært og at fleire eldre har flytta inn der.
Ein vil rå til å endra det gamle namnet «trygdebustad» til «kommunal utleigebustad». Dette
gjeld m.a. Mogrend, Hedlot og Høllandsvegen.
9.3 Ny forskrift Frå 1.1.2017 trer «Forskrift om kommunal betaling for pasientar i psykisk helsevern og
tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB)» i kraft. Sjå lenke:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---endring-i-forskrift-om-kommunal-
betaling-for-utskrivningsklare-pasienter---innforing-av-betalingsplikt-for-utskrivningsklare-
pasienter-i-psykisk-helsevern-og-tsb/id2509611/
Forskrifta skal bidra til at pasientar som ikkje lenger treng behandling i spesialisthelsetenesta
raskast mulig skal komma heim til eit lokalt tenestetilbod. Sintefs rapport om unødvendige
innleggingar og utskrivingsklare pasientar i psykisk helsevern og TSB (Sintef-rapport
A25247) synleggjer at det ofte er manglande bustad som er den sentrale årsaka til at pasientar
blir liggande i døgnavdeling i spesialisthelsetenesta etter at dei er ferdig behandla. Dette kan
vera bustad med eit tenestetilbod som blir meir som eit kommunalt døgnkontinuerleg
institusjonstilbod. Det er usikkert kor mange personar som vil ha eit slikt behov, og behovet
vil i tillegg variera over tid. Det vil vera krevjande å etablera eit slikt tilbod i kommunen. Ein
tilrår derfor å kjøpa denne tenesta i andre kommunar/kommunesamarbeid dei gongene det er
aktuelt. Dei pasientane som treng bustad og eit kommunalt tenestetilbod på eit lågare nivå, og
som kommunen kan klara å drifta med nok ressursar og kompetanse, og bustad til personar
med mindre tenestebehov, må likevel kommunen ta høgde for. Det er uvisst kor stort dette
16
behovet er, og det vil variera. For å gje desse personane det tilbodet dei treng lokalt, samt å
unngå betalingsplikt til spesialisthelsetenesta, bør talet på bustader totalt sett dekka behovet.
Konklusjon: Det hender at kommunen har personar med så store psykiske problem og
rusproblem at dei har behov for døgnkontinuerleg tilbod. Dette behovet er svært varierande,
svært utfordrande og som regel svært kostnadskrevjande. Sauda kommune bør ta omsyn til
dette behovet i dimensjoneringa av talet på bustadar til vanskelegstilte og gje desse eit lokalt
tilbod dersom det er mulig og forsvarleg. Ut over det bør Sauda kommune vurdera å kjøpa
denne tenesta frå andre. Eit alternativ kan vera å oppretta heildøgnsplasser med tilpassa tilbod
til desse. Dette er eit behov som ikkje kan dekkast i ordinære kommunale utleigebustader som
ikkje har heildøgns bemanning. Denne gruppa blir dermed ikkje dekka av denne planen.
9.4 Behovsvurdering I mars 2017 har om lag 15 personar med psykiske helseplager og rusmiddel-avhengighet
vedtak om kommunal bustad. Dei har svært varierande grad av buevne.
Mellom 11 og 20 personar har behov for bistand til å skaffa seg eigen bustad. Enten pga. sin
eigen økonomiske situasjon, eller at Sauda er ein liten by der alle kjenner alle, og desse
personane ikkje alltid har det beste omdømet. Leilegheitene dei ev. klarer å skaffa på eiga
hand er ofte i dårleg stand. Mellom 8 og 10 av dei, kanskje fleire, har behov for eit høgare
omsorgsnivå enn kommunen kan tilby. Det inneber bustader med fast bemanning, inkl. natt.
Mange av desse personane har dårleg buevne både når det gjeld å halda huset i orden og å
betala rekningar. Fleire manglar desse ferdigheitene, mens andre klarer å gjennomføra dette
på eiga hand, ev. med bistand frå hjelpeapparatet. Mange av bustadane er i dårlig forfatning
frå før og slitasjen bebuarane påfører bustadane kan vera store. Det er også høgare risiko for
brann enn elles, og bustadane ein nyttar per i dag er som regel dårleg sikra i slike høve.
9.5 Konklusjon Det gamle namnet «trygdebustad» blir endra til «kommunal utleigebustad».
Det hender at kommunen har personar med så store psykiske problem og rusproblem at dei
har behov for døgnkontinuerleg tilbod. Dette behovet er svært varierande, svært utfordrande
og som regel svært kostnadskrevjande. Sauda kommune bør ta omsyn til dette behovet i
dimensjoneringa av talet på bustadar til vanskelegstilte og gje desse eit lokalt tilbod viss det er
mulig og forsvarleg. Ut over det bør Sauda kommune kjøpa denne tenesta frå andre.
Det er behov for minimum 6 nye bustadar til vanskelegstilte.
17
10. Bustadsosiale verkemidlar frå Husbanken
Det er i hovudsak fem tilhøve som er med på å regulera økonomien til brukar i denne planen,
men det finns også andre. Dei fem mest aktuelle er:
Startlån
Tilskot til tilpassing av bustad
Tilskot til etablering
Bustønad
Tilskot til utbetring og prosjektering
I dag nyttar Sauda kommune fleire av desse fire ordningane. Det er fleire ulike aktørar i dette
arbeidet. Det er behov for ei større grad av koordinering og kanskje også betre utnytting av
ordningane.
10.1 Kort om nokre av verkemidla
Startlån
Føremålet med startlån er å bidra til at personar med langvarige
bustadfinansieringsproblem kan skaffa seg ein egna bustad og behalda den.
Kommunen kan gi startlån til personar som ikkje får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i
ordinære kredittinstitusjonar.
Startlån skal tildelast etter behovsprøving. I vurderinga skal kommunen legga vekt på
om søkaren:
A Er forventa å ha langvarige problem med å finansiera eigd bustad og
B Har nytta sjansen til sparing innanfor dei økonomiske mulighetene søkaren sine
inntekter og nødvendige utgifter til livsopphald gir.
Søkaren må ha evne til å betena lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midlar igjen
til livsopphald.
Uavhengig om søker fyller krava i A og B kan kommunen gi startlån i alle desse
situasjonane:
a. Husstanden har barn eller særlege sosiale eller helsemessige utfordringar, og
omsynet til å sikra ein trygg, god og stabil busituasjon innan kort tid talar for det.
18
b. Husstanden har problem med å dekka buutgiftene og refinansiering med startlån kan
bidra til at husstanden kan bli buande i bustaden sin.
c. bustadsituasjonen hindrar mulighetene til å oppretthalda eit arbeidsforhold, eller
hindrar utvikling av det lokale næringslivet, eller
d. lånet bidrar til betre utnytting av kommunalt disponerte bustadar.
Kommunen kan gi lån til:
a. kjøp av bustad
b. utbetring og tilpassing av bustad
c. oppføring av ny bustad og
d. refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli buende i
bustaden.
I dag er det saksbehandlar ved NAV som saksbehandlar søknader om Startlån og legg
frem saka i «startlånsutvalet».
Søknaden blir innvilga/avslått i eit «Startlånutval». Dette utvalet består per i dag av to
personar frå administrasjonen og økonomikontoret til kommunen, samt NAV. Vedtak
blir fatta og sendt til søker. Oppfølging i etterkant og kommunikasjon med Lindorff
som produserer lånedokumenter og krev inn pengane foretast hos NAV. Søknad om
nye midlar og rapportering til Husbanken blir i dag gjort av leiar på kundetorget.
Det er kommunestyret i budsjettsaka kvart år som vedtek kor mykje Startlånutvalet har
til rådvelde. For 2016 utgjer utlånsbeløpet kr. 1.500.000,- Til samanlikning har Suldal
Kommune kr 5 mill. årleg. Suldal viser til gode erfaringar og resultat med dette.
Kvar sak blir behovsprøvd. I Sauda Kommune har ein sett ei grense for at ein max kan
innvilga lån inntil kr. 300.000,-. Tradisjonelt har dette blitt brukt som ein
eigenkapital/toppfinansiering. No har bankane stramma inn. Fleire bankar godkjenner
ikkje startlån som eigenkapital. Signala frå Husbanken er at ein må vurdera fleire
totalfinansieringar og dermed auka låneramma frå Husbanken til kommunane.
I Suldal kan ein i dag søka om fullfinansiering av bustad eller samfinansiering med
annan bank. Det er ikkje tak på kor mykje ein kan søka om, men dette blir nøye
vurdert av utvalet ved kvar behandling, der både behov og økonomi blir lagt til grunn.
Inntil kr 400 000 blir behandla som fullmaktsvedtak. Beløp over dette blir behandla i
levekårsutvalet.
19
Startlån blir kun innvilga til kjøp av bustad. Startlån kan brukast til å refinansiera
gamle lån dersom ein har økonomiske problem som kan løysast gjennom dette. Ein
kan og søka om startlån til naudsynt oppgradering av huset.
Tilskot til etablering
Administrasjonen kan søka direkte til Husbanken om tilskot til etablering til
vidarefordeling til personar som ikkje klarer å betena startlån eller andre bustadlån
fullt ut. Tildelingskriterier frå Husbanken regulerer bruken av dette tilskotet. Sjå
retningsliner for tilskott til etablering på www.husbanken.no
Det blir sikra med pant i eigedom når beløpet er over kr 40 000. Ved høgare beløp bli
dette nedskrive med 10% kvart år og panten blir sletta etter 10 år. Ved eventuell
tilbakebetaling blir dette lagt tilbake i den kommunale potten for vidare tildeling.
Tilskot til etablering blir ofte gitt saman med startlån til kjøp av ny bustad eller
refinansiering.
Tilskot til tilpassing av bustad
Dette er eit tilskot frå Husbanken.
Tilskotet blir innvilga etter tilråding frå ergoterapeut som i forkant har vurdert behov
for eventuell ombygging ol.
I dag blir desse søknadane behandla av ergoterapeut og ein representant frå
administrasjonen i kommunen. I Suldal blir desse sakene behandla i startlånutvalet
etter god dokumentasjon frå ergoterapeut/bustadsosialgruppe. Ein tilrår at dette blir
gjennomført i Sauda når den nye bustadgruppa er etablert.
Bustønad
Bustøtte er ein behovsprøvd statleg yting for dei som har låg inntekt og høge
buutgifter.
Det er kundetorget i kommunen som administrerer ordninga.
I Suldal er det NAV som registrerer søknader og endringar dersom brukaren ikkje
klarer å gjera det sjølv. Det er mulig for dei fleste å søka bustøtte sjølv på
www.Husbanken.no
Det er ingen vurderingar som blir gjort av kommunen her.
20
10.2 Husbanken sine tilskot til kommunar
Grunnlån
Husbanken definerer formålet med grunnlån slik:
Grunnlån skal bidra til å fremja viktige bustadkvalitetar som miljø og universell utforming i
ny og eksisterande bygningsmasse, skaffa bustadar til vanskelegstilte og husstandar i
etableringsfasen, og sikra nødvendig bustadforsyning i distrikta. Lånet skal bidra til å oppnå
bustadpolitiske målsettingar som elles ikkje vil bli oppnådd.
Husbanken prioriterer slik:
1. Bustadsosiale prosjekt, det vil sei utleigebustadar til flyktningar, bustadslause,
barnefamiliar og personar med rusavhengighet og/eller psykiske lidingar og til andre
vanskelegstilte.
2. Pilot- og forbildeprosjekt.
3. Annan oppgradering av eksisterande bustadar basert på kvalitetskrav i rettleiar for
oppgradering av bustad.
4. Bustadar i distrikta.
Når årets låneramme er brukt opp, gir Husbanken avslag.
Tilskot til utleigebustadar frå Husbanken
Det kan gis tilskot til kommunalt disponerte utleigebustadar for vanskelegstilte ved:
Oppføring av nye bustadar.
Kjøp av bustadar.
Utbetring av bustad som bidrar til auka kvalitet. Dette gjeld særleg med omsyn til
universell utforming og energi/miljø.
Etablering av utleiebustadar ved at kommunen blir sikra tildelingsrett.
Det blir ikkje gitt tilskot til ordinært vedlikehald og rehabilitering av utleigebustadar.
Kommunar kan få tilskot opp til 40% av godkjende investeringskostnadar ved bygging
av nye bustadar til vanskelegstilte/flyktningar utan, eller med lita buevne.
21
http://husbanken.no/tilskudd/tilskudd-tilskudd-til-utleieboliger/
Utmålingsreglar
Utmåling av tilskot skal vera fleksibel og basert på økonomien i det prosjektet det gis tilskot
til.
Maksimalt tilskot skal ikkje overstiga det som er nødvendig for å sikra at inntektene dekker
utgiftene når gjengs leige blir lagt til grunn.
Tilskotet kan vera inntil 40 % av godkjende prosjektkostnadar.
For utrekning av tilskotet, sjå Husbankens rettleiar og søknadsskjema/simulator.
10.3 Konklusjon
Den nye bustadgruppa ivaretek alle økonomiske ordningar knytt til enkeltpersonar.
Teknisk eining har ansvar for økonomiske ordningar og tilskot knytt til bygging og
drift av bustadar.
Sauda kommune bør vurdera å auka startlånet.
Startlånsutvalget slik det er i dag blir vidareført.
Den totale saksbehandlinga, rapportering og søknadsprosessen bør leggast til NAV.
Den personen som sit i startlånsutvalet frå NAV er medlem i den bustadsosiale
gruppa. Personen bør ha kompetanse på økonomisk råd og rettleiing, derunder
gjeldsrådgjeving. Personen vil kunne bringa inn viktig informasjon om
enkeltpersonars økonomiske situasjon som vil ha betydning for kvaliteten på arbeidet
og sikra at ein ser dei totale bustadsosiale verkemidla under eit til beste for brukar.
Personen har hovudansvaret for dette ansvarsområdet i bustadgruppa.
11. Nye retningslinjer og organisering for tildeling og
oppfølging av vanskelegstilte i kommunal bustad
22
11.1 Retningslinjer for tildeling og oppfølging Klare reglar og rutinar for kommunal sakshandsaming, prioritering og tildeling av kommunalt
disponerte leigebustader gir trygge og førehandskjende rammer både for bustadsøkjar og
kommunale sakshandsamarar.
Ein kommunalt disponert bustad er eit velferdsgode. Det er difor viktig at tildelinga av bustad
skjer i ryddige former og at det kan etterprøvast slik at ein kan vera trygg på at det har vore
ein rettferdig sakshandsaming.
Avgjersle om tildeling eller avslag på kommunalt disponert bustad eller forlenging av
leigetida, er ei avgjersle som i forvaltningsrettsleg forstand er eit enkeltvedtak. Enkeltvedtak
skal vera skriftleg og grunngjeve.
Det er viktig at dei kommunale retningslinjene for søknadshandsaming og tildeling av bustad
byggjer på reglane i forvaltningslova og sosialtenestelova som sikrar forsvarleg
sakshandsaming, ivaretaking av rettar og plikter for bustadsøkjarane, og sist men ikkje minst
har klare reglar om skriftleg informasjon til søkjaren om klagemoglegheiter. Klage på vedtak
om tildeling, utmåling og avslag skal sendast Tildelingskontoret innan 3 veker. Viss klagar
ikkje får medhald der, er det ikkje fleire klageinstansar for bustadar som ikkje er heimla i lov.
Konklusjon
I tråd med mandatet er det utarbeidd forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale
utleigebustad til vanskelegstilte. Føremålet med desse retningslinjene er å styrka
rettstryggleiken til innbyggarar som søkjer om kommunal utleigebustad, samt å hjelpa til med
effektiv og målretta utnytting av bustadane kommunen disponerer til bustadsosiale føremål.
11.2 Bustadgruppa
Det blir oppretta ei bustadgruppa med fem faste representantar.
Representantar
sakshandsamar frå Tildelingskontoret er leiar for gruppa
representant frå NAV
representant frå teknisk eining
merkantil ressurs
rus og psykisk helseteneste
Når saka tilseier det skal gruppa supplerast med representant frå introduksjonstenesta.
23
Representant frå økonomikontoret deltek på møta når det gjeld innkrevjing/misleghald.
Ved behov for tilretteleggingstiltak i bustaden bør gruppa supplerast med ergoterapeut som
vurderer tiltaka saman med NAV og Teknisk eining.
Vedtaksmynde
Bustadgruppa har delegert vedtaksmynde. Delegasjonsreglement for Sauda kommune må
endrast i tråd med dette.
Bustadgruppa sitt mandat
Handsaming av søknad om kommunal utleigebustad.
Tildeling av kommunal utleigebustad i eige møte. Gruppa møtest jamleg, t.d. annakvar
veke, for å gjera vedtak og tildela bustad.
Ivaretaking av utleigarfunksjonen (overtakingsmøte, husleigekontraktar, oppfølging av
leigetilhøvet m.m.).
Ha ei viss oversikt over den private leigemarknaden for å letta trykket på dei
kommunale utleigebustadane.
Avklara kva teneste som skal gis.
Gruppa blir sett saman for å ta hand om heilskapen i bustadhandteringa; Dvs.:
Kjenna brukargruppa og deira behov.
Kjenna til Husbanken sine verkemiddel og nytta desse.
Sørga for lovleg og forsvarleg sakshandsaming i samband med kontraktar og vilkår.
Ha kompetanse på byggtekniske tilhøve og kontroll på vedlikehald og planlegga dette
slik at det vert korte opphald mellom leigetakarane.
Sikra ein effektiv og systematisk bruk av kommunen sine hus og nytta bustadsosiale
verkemiddel aktivt for at folk skal komma over i meir permanente bustader.
Ha oversikt over muligheter husstanden har for å kjøpa bustad og gje råd om
Husbanken sine støtteordningar.
Halda vedlikehaldet på eit forsvarleg nivå for å hindra verditap og auka trivselen til
dei som bur der.
Råd og rettleiing til privatpersonar som av ulike grunnar treng tilpassing eller
ombygging av bustad for å lettare å kunna bu i eigen heim. Gruppa gir rettleiing om
økonomisk støtte ein kan ha krav på.
24
Ha byggteknisk kompetanse for å kunna vurdera om føreslåtte endringar og tiltak er
realistiske å gjennomføra.
Vanskelegstilte vil kunna få tilbod om bustadsosial rettleiingsgruppe si hjelp når det er
formålstenleg.
Konklusjon
Det blir oppretta ei ny bustadgruppe med mandat og oppgåver definert som i 11.2.
11.3 Fordeling av oppgåver og ansvar
Tildelingskontoret er
adresse for alle
søknader om
kommunal bustad
Bustader til vanskelegstilte Omsorgsbustader
Bufellesskap
Rettleiing og bistand til
bustadsøkarar
Relevant fagteneste Relevant fagteneste
Handsaming av søknader Bustadgruppa Bustadgruppa
Tildeling bustader Bustadgruppa Bustadgruppa
Utleigarfunksjon
Husleigekontrakt
Bustadgruppa Bustadgruppa
Oppfølging av
leigeforhold mm.
Aktuell teneste Tildelingskontor
Oppfølging av
teneste i bustad
Relevant fagteneste etter
enkeltvedtak
Relevant fagteneste etter
enkeltvedtak
Finansiering Eigenbetaling og bustønad
etter behov
Eigenbetaling og bustønad
ved behov
Teknisk drift og
vedlikehald
Teknisk eining Teknisk eining
Kjøp og sal Teknisk eining etter vedtak i
kommunestyre
Teknisk eining etter
vedtak i kommunestyre
Konklusjon
Den nye bustadgruppa får delegert mynde til å forvalta dei omtalte bustadane og oppfølginga
av brukarane i bustadane slik retningslinjene legg opp til.
11.4 Flyktningar
Retningslinjene som er utarbeidd for sakshandsaming og tildeling av kommunal utleigebustad
til vanskelegstilte kan i liten grad nyttast til flyktningar som skal busetjast i kommunen etter
avtale med IMDI.
I staden for søknad, føreslår ein at introduksjonstenesta melder frå om bustadbehov til
busetjing av flyktningar fortløpande. Dette gjeld flyktningar som treng ein fyrste bustad i
25
kommunen. Flyktningar som på eit seinare tidspunkt søkjer om kommunal utleigebustad for
vanskelegstilte eller fornying av leigeperiode i ein slik bustad bør senda søknad på lik linje
med andre søkjarar.
Når den nye forvaltningsmodellen er implementert og bustadtildelingsteamet startar sitt arbeid
bør det vurderast om det er naudsynt å laga eigne retningslinjer for fyrstegongs-busetting av
flyktningar.
11.5 Heimebesøk i samband med utløp av leigekontrakt
Alle som bur i kommunal bustad for vanskeligstilte får eit obligatorisk vurderingsbesøk i
heimen ca. 6 månader før husleigekontrakten går ut. Under eit slikt heimebesøk skal ein få
oversikt over om husstanden sin situasjon har endra seg, om det er fleire/færre medlemmer i
husstanden og om den økonomiske situasjonen er endra. Vidare vil ein få oversikt over
bustaden sin vedlikehaldsmessige standard og behov for utbetringar. Behovet for hjelp til å
skaffa annan bustad vil og bli vurdert. Heimebesøket dannar og grunnlag for vurdering av
behovet for å forlenga leigekontrakten i eksisterande bustad.
Når den nye forvaltningsmodellen har blitt implementert, og bustadtildelingsteamet startar sitt
arbeid, er det viktig at denne planen blir innført så snart som råd.
11.6 Plan for vedlikehald og teknisk bustadrettleiing knytt til bustaden
Eit overtakingsmøte skal finna stad mellom teknisk eining og leigetakar. Ved hjelp av ei
sjekkliste vil teknisk eining og ROP-teamet ved behov gå gjennom bustaden saman med
leigetakar. Møtet vil fungera både som ei opplæring av funksjonar i huset og for å få ei
oversikt/forståing for bustaden sin stand ved overtaking. Der det er aktuelt skal relevant
faginstans vera med på dette møtet slik at leigetakar får naudsynt bistand til å følgja opp sine
plikter som leigetakar.
Teknisk eining, og ved behov ROP-teamet, vil gjera ein inspeksjon av eigedomen kvar 6.
månad.
Ved utflytting av bustad skal det vera eit nytt møte mellom teknisk eining og leigetakar.
Teknisk eining gjennomgår bustaden saman med leigetakar. Bustaden sin stand og utvask blir
undersøkt. Befaringa blir etter standard sjekkliste. Der det er aktuelt skal relevant faginstans
vera med på dette møtet.
26
Etter utflytting vil normal oppussing ta omlag 16 dagar. Full oppussing med utskiftingar om
lag 6 veker.
Føremålet med denne planen er å hindra unødig opphald mellom leigetakarane og sikra at
byggmessige feil og manglar blir følgt opp av bygningskyndig personell. Vidare er føremålet
å gi leigetakarar naudsynt teknisk kunnskap om bustaden og om sine plikter som leigetakar på
dette området.
Når den nye forvaltningsmodellen har blitt implementert, og bustadtildelingsteamet startar sitt
arbeid, er det viktig at denne planen blir innført så snart som råd.
Nedvask/utvask
Der det er eit leigeforhold og nedvask/utvask er naudsynt for vidare reinhald, kan ein søkja
NAV om dekking av utgifter. Bidrag/lån blir vurdert ut i frå leigetakar sin økonomi.
Rus- og psykiatritenesta (ev. heimetenesta) kan organisera utvask i husvære der kommunen
har tiltak inne. Dvs. få prisoverslag frå vaskebyrå og få vaskebyrået på plass. Dei har ingen
budsjettpost til å dekka utgiftene.
Forlatne/fråflytta husvære
Det bør lagast eigen rutine for dette. Det kan bli aktuelt å innføra depositum for to-tre
månader for å sikra pengar til å rydda/vaska ut etter leigetakarar som flytter utan å ha gjort
opp for seg. Der leigar ikkje kan stilla depositum kan ev. NAV gjera dette, ev. Intro ved
flyktningar på Introprogram.
Dumping av avfall frå husvære og hagar
Teknisk eining tømmer ein del husvære og hagar for rot i samarbeid med leigetakarar og
aktuelle faginstansar. T.d. ved innvendige og utvendige oppryddingar. Så langt som råd
dekker teknisk eining kostnadane til tømming av eige driftsbudsjett.
Konklusjon
Det blir oppretta prosedyrar med t.d. retningsliner, heimebesøk, befaring mm. For å ivareta
både leigetakarar og dei kommunale bustadane.
11.7 Husleigekontrakt
Forslag til husleigekontrakt og ev. individuelle tilleggsreglar.
27
TV-signal er inkludert i alle bustadar/leigekontraktar.
Data og telefon må leigar ordna sjølv.
Det er ikkje lov å ha dyr i bustaden.
Bustadane er røykfrie.
Prinsipielt bør alle avtalar vera mellom utleigar og leigetakar.
Sauda kommune skal ikkje vera framleigar.
11.8 Vilkår som fylgje av husleigekontrakten
Sauda kommune kan ikkje stilla strengare krav til leigetakar av kommunal bustad enn det
husleigelova tillèt. Nokre leigetakarar treng likevel hjelp for å klara å ivareta sine plikter som
leigetakarar. Det kan difor, i nokre tilfelle, vera naudsynt at det mellom leigetakar og Sauda
kommune blir inngått ein forpliktande avtale om individuelt tilpassa husreglar/vilkår. Dersom
ein slik individuelt tilpassa tilleggsavtale blir inngått, kan ikkje Sauda kommune hevda at brot
på denne avtalen automatisk fører til oppseiing av leigeforholdet.
11.9 Midlertidig bustad
I Lov om sosiale tenester i NAV § 27 står det:
” Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.”
Akutt behov for bustad skal vurderast umiddelbart. Tilvisingar om akuttbustad skal rettast til
NAV Sauda. Jf. Lov om sosiale tenester i NAV, § 27.
11.10 Konklusjonar
I tråd med mandatet er det utarbeidd forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale
utleigebustad til vanskelegstilte. Føremålet med desse retningslinjene er å styrka
rettstryggleiken til innbyggarar som søkjer om kommunal utleigebustad, samt å hjelpa til med
effektiv og målretta utnytting av bustadane kommunen disponerer til bustadsosiale føremål.
Det blir oppretta ei ny bustadgruppe med definert mandat og oppgåver.
Den nye bustadgruppa får delegert mynde til å forvalta dei omtalte bustadane og oppfølginga
av brukarane i bustadane slik retningslinjene legg opp til.
Når den nye forvaltningsmodellen er implementert, og bustadtildelingsteamet startar sitt
arbeid, bør det vurderast om det er naudsynt å laga eigne retningslinjer for fyrstegongs-
busetting av flyktningar.
28
For å ivareta leigetakarane og dei kommunale bustadane, blir det oppretta prosedyrar med t.d.
retningslinjer, heimebesøk, befaring mm.
29
12 Strategi for utvikling av bustadmassen
12.1 Status Sauda kommune har 6 kommunale utleigebustadar til sosialt vanskelegstilte. Dei er fordelt
med 2 bustader i kvart av 3 ulike hus. Alle bustadane er over 30 år gamle og har store
vedlikehaldsbehov. Mange vil nok vurdera tilhøva i dei bustadane kommunen har som både
uverdige og lite formålstenlege.
Bustadane er i lita grad universelt utforma. Det vil seia at dei m.a. ikkje er tilrettelagt for
personar med ein fysisk funksjonshemming. Nokre av bustadane har alle naudsynte rom på eit
plan (kjøkken, bad, soverom og stove). Eit fåtal har ein tilrettelagt tilkomst til bustaden.
Vidare har dei fleste bustadane tersklar som er til hinder for ganghjelpemiddel og dei har små
rom med for lite snuareal for t.d. rullestol. Det vil vera både kostbart og vanskeleg å utbetra
den eksisterande bustadmassen etter prinsipp om universell utforming.
Med bakgrunn i til dels store vedlikehaldskostnader og lite formålstenleg utforma bustader,
tilrår ein at store delar av bustadmassen avsett til bustadsosiale føremål blir vurdert for sal.
Parallelt med sal av husvære bør kommunen bygga nye bustader som erstatning for dei gamle.
Det er vanskeleg å anslå kor mange bustader kommunen har behov for til bustadsosiale
føremål. Ein ser det som sannsynleg at kapasiteten på området vil bli betre etter kvart som det
systematisk blir arbeidd for å hjelpa vanskelegstilte frå leige til eige, eller over i meir
langvarige leigeforhold hos private utleigarar. Truleg vil tydelege retningslinjer gi ein meir
målretta bruk av bustadressursane. Dermed vil kapasiteten på området bli betre.
Konklusjon
Bustadgruppa bør arbeida aktivt med at folk skal eiga sin bustad framfor å leiga. Likevel vil
det alltid vera personar som på kort eller lang sikt har behov for ein kommunal utleigebustad.
Dei 6 bustadane kommunen har bør erstattast av nye og formålstenlege bustadar snarast råd.
12.1 Systematisk råd og rettleiing – frå leige til eige
Det skal bli gitt systematisk råd og rettleiing for å hjelpa vanskelegstilte ”frå leige til eige”.
Leigetakarar i kommunal utleigebustad og ev. andre skal få tilbod om rettleiing ein gong pr. år
av NAV Sauda. Leigetakar skal då få hjelp til å få oversyn over eigen økonomi med forventa
inntekt fram i tid, og dei skal få hjelp til å vurdera kva lånegjeld dei vil kunna betena.
30
Leigetakar skal få hjelp til å få eit oversyn over ordningar for lån og tilskot i bank og anna
finansinstitusjon. Det skal undersøkjast om leigetakar kan få bustønad frå Husbanken og
startlån/bustadtilskot. NAV Sauda vil vidare kunna gi hjelp til dialog med andre
finansinstitusjonar som kan vera aktuelle.
NAV Sauda vil hjelpa leigetakarar til å halda oversyn over husvære som er lagt ut for sal,
eller som vil bli lagt ut for sal i Sauda.
Å få råd og rettleiing for å klara å eiga sin eigen bustad vil vera eit godt og viktig tilbod for
mange vanskelegstilte. Arbeidet vil på same tid bidra til at kommunale utleigebustader blir
frigjort til nye bustadsøkjarar.
Når den nye forvaltningsmodellen har blitt implementert, og bustadgruppa startar sitt arbeid,
er det viktig at denne planen blir innført så snart som råd.
12.2 Oversikt over den private leigemarknaden
Det er mange private utleigarar i kommunen. I den grad det er muleg, bør bustadgruppa
arbeida for å halda oversikt over den private leigemarknaden. Dette kan komma både personar
i kommunal utleigebustad og andre til gode.
12.3 Retningslinjer for framleige av kommunale bustader
Dette er regulert i husleigeavtalen.
12.4 System for berekning av husleige
Det har vore vanskeleg å finna rutinar som regulerer husleiga i dei kommunale bustadane og
det er behov for å ha eit enkelt og rettferdig system for dette. Det ligg føre eit forslag til
poengsystem som grunnlag for berekning av husleiger. Dette baserer seg på ein modell som
regulerer leiga ut frå areal, standard, uteområde, energimerking, byggeår, plassering,
varmesystem, handikapfasilitetar, eigedomsskatt mm. Ein vil forenkla dette systemet slik at
det skal bli lett å bruka for dei som skal leggja inn rett husleige til leigetakarane.
12.5 Direkte brukarretta arbeid
Parallelt med arbeidet i prosjektgruppa for bustadsosialt arbeid har kommunen prøvd å
implementera deler av arbeidet i praksis. Særleg gjeld det saker der dei ulike einingane i
kommunen har hatt problem knytt til ansvarstilhøve og oppgåvefordeling. Dette er gjort fordi
det har vore nødvendig og fordi ein ønska å prøva ut teoriane i praksis parallelt med at
arbeidet i prosjektgruppa gjekk føre seg.
12.6 Konklusjonar
Det skal bli gitt systematisk råd og rettleiing for å hjelpa vanskelegstilte ”frå leige til eige”.
31
Leigetakarar i kommunal utleigebustad og ev. andre skal få tilbod om rettleiing ein gong pr. år
av NAV Sauda. Leigetakar skal då få hjelp til å få oversyn over eigen økonomi med forventa
inntekt fram i tid. Dei skal og få hjelp til å vurdera kva lånegjeld dei vil kunna betena.
Leigetakar skal få hjelp til å få eit oversyn over ordningar for lån og tilskot i bank og anna
finansinstitusjon. Det skal undersøkjast om leigetakar kan få bustønad frå Husbanken og
startlån/bustadtilskot. NAV Sauda vil vidare kunna gi hjelp til dialog med andre
finansinstitusjonar som kan vera aktuelle.
Bustadgruppa skal arbeida aktivt for at flest mulig kan eiga sin eigen bustad.
Bustadgruppa skal så langt dei kan, ha oversikt over den private utleigemarknaden.
Retningslinjer for framleige av kommunale utleigebustadar skal følgjast.
Det blir innført eit nytt system for berekning av husleiger.
32
13 Nye kommunale utleigebustadar til vanskelegstilte
Vanskelegstilte har ulike behov for bustadar. Derfor er det viktig at dei kommunale
utleigebustadane er utforma slik at dei kan brukast fleksibelt og passa alle dei ulike
brukargruppene. Utforminga av bustadane bør derfor bygga på eit prinsipp om universell
utforming. Vidare bør val av materiale og bustadane sin plassering legga til rette for at
leigetakarar med dårleg buevne og behov for å unngå innsyn i bustaden skal kunna bu der.
Nye bygg til vanskelegstilte bør vera 1-roms eller 2-roms.
13.1 Eigedomar/bustader som på sikt bør vurderast for sal.
Ev. Sal må koordinerast med bygging av nye bustadar slik at kommunen sine leigetakarar blir
ivaretatt på ein god og verdig måte gjennom desse prosessane.
Sal av desse eigedomane skal bidra til målsettinga om at flest muleg skal få hjelp til å eiga sin
bustad i staden for å leiga. I tillegg bør kommunen framover satsa på lettstelte små hus som er
universelt utforma og som er tilrettelagt for vanskelegstilte både med omsyn til plassering,
utforming og funksjonalitet. Slik kan leigetakarane klara seg betre på eiga hand og kommunen
kan redusera utgifter til vedlikehald og rehabilitering av bustadar.
Bustadane bør vurderast for sal fordi standarden er dårleg og vedlikehaldsbehovet stort. Å
behalda dei vil vera negativt for leigetakarane og deira familiar. Det vil og gje kommunen eit
omfattande arbeid med rehabilitering og behov for ressursar knytt til det.
13.2 Oversikt, kommunale utleigebustadar til vanskelegstilte, med tilrådingar
Gnr/Bnr Adresse Tal bueiningar Tilråding
32/533 Håkonsgata 50 2 Sal når nye bustader er ledige
32/193 Kongsveien 43 2 Bør brukast av familiar pga.
plassering ved barneskule.
Pussast opp og renoverast for
vidare bruk.
32/209 Åbødalen 31 2 Bør rivast og vurdera å bygga to
nye einingar.
29/43 Espelandsvegen 68 1 Bør seljast
20/92 Hedlot 6 Vurderast for sal ved ledighet.
32/385 og 405 Solbrekk 16 -18 2 Bør rehabiliterast og vurderas
for sal.
33
Sal betyr at dei som bur i bustaden bør få mulighet til å kjøpa den sjølv, eller at bustaden blir
selt på den opne marknaden etter at leigetakar er blitt hjelpt på anna vis/annan bustad.
13.3 Aktuelle tomter til nye bustadar
Det har vore befaring på dei aller fleste kommunale tomter som er sentrumsnære, i all
hovudsak i sentrum og Åbøbyen.
Gruppa har særleg lagt vekt på desse kriteria i si vurdering:
Avstand til sentrum, servicetilbod og hjelpeinstansar.
At tomtene er spreidd over eit område og ikkje for mange på same staden.
At kommunen eig tomtene sjølv.
At det har vore bustadar til vanskelegstilte på tomta før.
Oversikt over prioriterte tomter til bygging av nye bustadar for vanskelegstilte.
1. Førsteprioritet av byggetomter er gamle Veslefrikk barnehage (32/682) eller Åbø 2 (32/315).
Begge tomtene er egna som sosialbustadar, og den tomta som gir Sauda Kommune best
økonomisk handlerom bør byggast på først. Tomt 32/682 (gamle Veslefrikk barnehage) ligg
ute for sal med prisantydning 2, 5 mill. Åbø 2 kan seljast som den står, da vil kommunen
unngå dyre rivningsutgifter. Ei totalvurdering av kva tomt som er mest økonomisk fordelaktig
bør brukast som første byggetomt. Begge disse tomtene kan romme inntil 4 einingar.
2. Tomt 32/367: Er ikkje regulert til bustad i dag, men til grøntareal. Det er ei utfordring med
nærhet til fylkesvegen, men det er en god sentrumsnær tomt som ved omregulering kan
romme 2 einingar.
3. Tomt 32/844 (bak STAS): Bygge 1 ? eining. Kan brukast til lettare brukerar. Byggeklar tomt
med straum, vatn og avløp. 2 einingar kan byggast. Tomta må delast opp til formålet.
4. Tomt 28/202: ): Bygge 1 ? eining. Tomta manglar tilkomst med bil, men ein ønsker å
bygger bustad med disp. om parkering og innkjørsel, sida dette er ein bustad til offentlig
bruk. Parkering kan eventuelt ordnast på anna kommunal grunn.
13.4 Tilrådingar bustad
Ein treng som oftast 1-romsbustad til ein person eller 2-romsbustad til ein person.
Personar med dårleg buevne bør ha små bustadar. Ein bustad med to soverom vil ofte vera for
stor for desse. Alle bustadane bør ha bod både inne og ute. Det bør vera parkeringsplass i
nærleiken.
34
Mange som bur i kommunale bustadar har redusert buevne. Dette gjer vedlikehaldsutgiftene
relativt høge. Ved bygging av nye kommunale utleigebustader vil det vera formålstenleg å
velja materialar som gjer at bustadane toler større belastningar og er lette å vedlikehalde.
Mange vanskelegstilte vil helst unngå innsyn i bustaden sin. Dette bør kommunen ta høgde
for ved val av tomt og plassering av bustad på tomta.
Ein tilrår bustadane bygd i utkantane av bustadfelt og med ein eigen kort veg/innkøyrsel.
Leigetakarane i dei kommunale bustadane bør sleppa å gå gjennom heile bustadfeltet for å
komma til sin bustad og det bør vera minst mulig trafikk forbi dei kommunale bustadane. Ei
slik plassering vil bidra til at vanskelegstilte med dårleg buevne ikkje treng å føla seg på
«utstilling». På same tid vil det vera gunstig med tanke på å unngå klager frå naboar.
Bustadane bør byggast slik at utvendig bod fungerer som skjerm for inngangspartiet og
uteområdet. Vindauga i bustaden bør plasserast slik at det gir minst mulig innsyn i bustaden.
Vanskelegstilte er like forskjellige som andre folk og har ulike behov. Det kan og vera
uheldig å ha for mange slike bustader på ein plass. Kanskje er det nok med t.d. to bustader på
same plass/tomt.
Bustadane må passast inn i området dei skal stå i på same måte som andre nye bygg. Det gjeld
særskilt i sentrum og Åbøbyen, men kan og gjelda andre stader jf. Kommunale reglar for
dette.
Tilrådingar bustad
Trinnfri tilkomst til bustad og utvendig bod.
Alle rom på eit plan og terskelfri tilkomst til alle rom i bustaden.
Dusj direkte på golv og med fall mot sluk.
Bæring i vegg bak toalett og dusj for ev. montering av støttehandtak ved behov.
Ingen vedfyring.
Vannboren varme i golv.
Rikeleg med straumpunkt for å unngå padder som utgjer brannfare.
Vedlikehaldsfritt uteområde.
Materialar som toler hard bruk.
Bevisst plassering og utforming av bustaden.
Solskjerming i vindu for å unngå at leigebuar heng opp tepper o.l. For å hindra innsyn.
35
Husbanken stiller krav om universell utforming i tråd med NS 1101.
Husbanken stiller og krav om iverksette miljø/energitiltak i NS 3700:13.
13.5 Søknad til Husbanken
Husbanken har frist fire gonger i året for å søka om tilskot til bygging av utleigebustader til
vanskelegstilte. Byggestart skal finna stad seinast tre månader etter at søknad er innvilga.
Husbanken har eigne søknadsskjema til dette.
13.6 Konklusjonar
Kommunen bør selja dei bustadane som ikkje lenger er formålstenlege. Ev. Sal må
koordinerast med bygging av nye bustadar slik at kommunen sine leigetakarar blir ivaretatt på
ein god og verdig måte gjennom desse prosessane.
Sal av desse eigedomane skal bidra til målsettinga om at flest muleg bør få hjelp til å eiga sin
bustad i staden for å leiga.
Kommunen bør framover satsa på lettstelte små hus som er universelt utforma. Dei må vera
tilrettelagt for vanskelegstilte både med omsyn til plassering, utforming og funksjonalitet. Slik
kan leigetakarane klara seg betre på eiga hand, og kommunen kan redusera utgifter til
vedlikehald og rehabilitering av bustadar.
Kommunen bør leggja tilrådingane til Husbanken, samt den nasjonale strategien «Bustad for
velferd» til grunn for det vidare arbeidet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Bolig-
for-velferd/id753950/
Kommunen bør setja av aktuelle tomter til bustadføremål og utarbeida ein konkret plan for sal
av gamle bustadar og bygging av nye i løpet av perioden 2017-2021. Ut frå behovet til
brukarane, den dårlege standarden som er på bustadane, og dei uverdige tilhøva som desse
menneska lever under dag, bør arbeidet starta snarast råd.
36
13.7 Kart over omtalte bustader og tomter
37
14 Samandrag Kommunen har i dag fleire vanskelegstilte som lever under tilhøve som mange vil vurdera
som uverdige. Dei som bur der slit ofte med psykiske problem og rusavhengighet. Det er eit
uttalt behov for betre bustader og oppfølging i desse snarast råd. Slik bustadane framstår no er
det vanskeleg å driva godt oppfølgingsarbeid.
Det hender at kommunen har personar med så store psykiske problem og rusproblem at dei
har behov for døgnkontinuerleg tilbod. Dette behovet er svært varierande, svært utfordrande
og som regel svært kostnadskrevjande. Sauda kommune bør ta omsyn til dette behovet i
dimensjoneringa av talet på bustadar til vanskelegstilte og gje desse eit lokalt tilbod viss det er
mulig og forsvarleg. Ut over det bør Sauda kommune kjøpa denne tenesta frå andre og/eller
vurdera heiledøgns tenester, ev. i institusjon.
Det er per mars 2017 behov for minimum 6 nye bustadar til vanskelegstilte. Det er også behov
for ei meir koordinert og heilskapleg forvaltning av det bustadsosiale arbeidet.
Tilrådingar:
Oppretting av bustadsosial gruppe
Kommunen bør leggja tilrådingane til Husbanken, samt den nasjonale strategien «Bustad for
velferd» til grunn for det vidare arbeidet.
Bustadgruppa bør opprettast i tråd med forslaget i kap.11.
Bustadgruppa skal gi systematisk råd og rettleiing for å hjelpa vanskelegstilte ”frå
leige til eige”.
Bustadgruppe skal ivareta alle økonomiske ordningar knytt til enkeltpersonar.
Bustadgruppa får delegert mynde til å forvalta dei omtalte bustadane og oppfølginga
av brukarane i bustadane slik retningslinjene legg opp til.
Bustadgruppa skal så langt dei kan ha oversikt over den private utleigemarknaden.
I tråd med mandatet er det utarbeidd forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale
utleigebustad til vanskelegstilte. Føremålet med desse retningslinjene er å styrka
rettstryggleiken til innbyggarar som søkjer om kommunal utleigebustad, samt å hjelpa til med
effektiv og målretta utnytting av bustadane kommunen disponerer til bustadsosiale føremål.
Det blir utarbeidd prosedyrar med t.d. retningsliner, heimebesøk, befaring mm. For å ivareta
både leigetakarar og dei kommunale bustadane.
38
Retningslinjer for framleige av kommunale utleigebustadar skal følgjast.
Startlånsutval
Startlånsutvalet fortset som før, men den totale saksbehandlinga, rapporteringa og
søknadsprosessen bør leggast til NAV. Den personen som sit i startlånsutvalet frå NAV er
medlem i den bustadsosiale gruppa. Denne bør ha kompetanse på økonomisk råd og rettleiing,
derunder gjeldsrådgjeving. Personen vil kunna bringa inn viktig informasjon om
enkeltpersonars økonomiske situasjon som vil ha betydning for kvaliteten på arbeidet og sikra
at ein ser dei totale bustadsosiale verkemidla under eit til beste for brukar.
Leigetakarar i kommunal utleigebustad og ev. andre skal få tilbod om rettleiing ein gong pr. år
av NAV. Leigetakar skal då få hjelp til å få oversyn over eigen økonomi med forventa inntekt
fram i tid og til å vurdera kva lånegjeld dei vil kunna betena. Leigetakar skal få hjelp til å få
oversyn over ordningar for lån og tilskot i bank og anna finansinstitusjon. Det skal
undersøkjast om leigetakar kan få bustønad frå Husbanken og startlån/bustadtilskot. NAV vil
vidare kunna gi hjelp til dialog med andre finansinstitusjonar som kan vera aktuelle.
Sauda kommune bør vurdera å auka startlånet.
Flyktningar
Når den nye forvaltningsmodellen er implementert, og bustadtildelingsteamet startar sitt
arbeid, bør det vurderast om det er naudsynt å laga eigne retningslinjer for fyrstegongs-
busetting av flyktningar.
Husleiger
Det blir innført eit nytt system for berekning av husleiger.
Sal av bustadar
Kommunen bør vurdera å selja dei bustadane som ikkje lenger er formålstenlege. Ev. Sal må
koordinerast med bygging eller kjøp av nye bustadar slik at kommunen sine leigetakarar blir
ivaretatt på ein god og verdig måte gjennom desse prosessane.
Sal av desse eigedomane skal bidra til målsettinga om at flest muleg bør få hjelp til å eiga sin
bustad i staden for å leiga.
39
Tomter og bygging av nye bustadar
Det er behov for minimum 6 bustadar for vanskelegstilte. Dei første to bør byggjast snarast
råd.
Kommunen bør setja av aktuelle tomter til bustadføremål for vanskelegstilte og utarbeida ein
konkret plan for sal av gamle bustadar og bygging av nye i løpet av perioden 2017-2021. Ut
frå behovet til brukarane, den dårlege standarden som er på bustadane per i dag og dei
uverdige tilhøva som desse menneska lever under no, bør arbeidet starta snarast råd.
Kommunen bør framover satsa på lettstelte små hus som er universelt utforma og som er
tilrettelagt for vanskelegstilte både med omsyn til plassering, utforming og funksjonalitet. Slik
kan leigetakarane klara seg betre på eiga hand. Kommunen kan redusera utgifter til
vedlikehald og rehabilitering av bustadar.
Teknisk eining har ansvar for økonomiske ordningar og tilskot knytt til bygging og drift av
bustadar.
Husbanken bidrar med tilskot til bygging av bustadar for vanskelegstilte.
