Tilstandsrapport for skole og barnehage i Dønna kommune...kommunen skal etablere, lede og drifte lokale og lærende nettverk i språk, lesing og/eller skriving der barnehagelærere

2018

Torgrim Pedersen

Dønna kommune

2018

Tilstandsrapport for skole og barnehage i Dønna kommune

Tilstandsrapport for skole og barnehage i Dønna kommune 2018

1

Innhold 1. Hjemmel 3

1. Lovkravet ...........................................................................................................................................................................3

2. Innhold i tilstandsrapporten ..............................................................................................................................................3

3. Kvalitetsvurderingssystemet .............................................................................................................................................3

4. Det generelle systemkravet ...............................................................................................................................................3

5. Personvern ........................................................................................................................................................................3

6. Barnehagesektoren ...........................................................................................................................................................4

2. BARNEHAGE 4

2.1 Rammeplan for barnehagen ..............................................................................................................................................4

2.1.1 Årsplan for barnehagen 4

2.2 Kompetanseutvikling .........................................................................................................................................................5

2.2.1 Språkkommune 5

2.2.2 Regional kompetanseutvikling (REKOM) 5

2.3 Barnehagebasert utvikling .................................................................................................................................................5

2.3.1 Ekstern barnehagevurdering 6

2.4 Tilsyn ..................................................................................................................................................................................6

2.5 Dønna barnehage ..............................................................................................................................................................6

2.6 Løkta barnehage ................................................................................................................................................................8

2.7 Drømmehagen barnehage .................................................................................................................................................8

2.8 «Oppvekstplan» for barnehage og skole ...........................................................................................................................9

2.9 Ressurser i barnehagesektoren .........................................................................................................................................9

2.9.1 Barn i barnehagene 9

2.9.2 Antall plasser i barnehagene 9

2.9.3 Driftsutgifter barnehage 9

2.9.4 Dønna kommune har hatt/har følgende tilskuddssatser 10

2.9.5 Tilbud til barn med særlige behov - spesialpedagogiske hjelp 10

2.9.6 Oppsummering på barnehageområdet 10

3. SKOLE 11

3.1 Antall elever og lærerårsverk ..........................................................................................................................................11

3.1.1 Antall elever 11

3.1.2 Framskrevet elevutvikling 11

3.1.3 Årsverk for undervisningspersonale 11

3.1.4 Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning 12

3.2 Lærertetthet ....................................................................................................................................................................12

3.2.1 Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn 12

3.2.2 Lærertetthet i ordinær undervisning 12

3.2.3 Spesialundervisning 13

3.3 Læringsmiljø ....................................................................................................................................................................13

3.3.1 Elevundersøkelsen ........................................................................................................................................................13

3.3.2 Mobbing på skolen (prosent) 14

3.4 Resultater ........................................................................................................................................................................14


2

3.4.1 Nasjonale prøver 5. trinn 15

3.4.2 Nasjonale prøver ungdomstrinn 17

3.4.3 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk 19

3.4.4.Grunnskolepoeng 22

3.5 Overgangen fra grunnskole til VGO .................................................................................................................................23

3.6 System for oppfølging (internkontroll) ............................................................................................................................23

3.7 Mål og tiltak .....................................................................................................................................................................23

3.7.1 Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet: 23

3.7.2 Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende tiltak for skoleområdet: 24


3

1. Hjemmel

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

1. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:

Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd

2. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.

Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

3. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

4. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.

5. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.


4

6. Barnehagesektoren Fra og med januar 2011 fikk kommunene mer omfattende ansvar og plikter som barnehagemyndighet, som følge av endringer i barnehageloven. De mest sentrale endringene er rett til barnehageplass og at barnehagesektoren ble rammefinansiert. Som tidligere har også kommunen et overordnet ansvar for å drive aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn med barnehagene i kommunen, og påse at disse drives i tråd med krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Det bør også utarbeides en kommunal tilstandsrapport for barnehagesektoren. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, men vil kunne være et godt styringsverktøy for kommunen som barnehageeier og myndighet. Kunnskapsdepartementet har i St.meld. nr. 24 (2012-2013), "Framtidens barnehage", gjort det klart at et slikt krav vil på sikt bli innarbeidet i barnehageloven. I utvalget av data for barnehagesektoren vil vi følge de samme hensyn og regler som for skolesektoren.

Vedtektene for de kommunale barnehagene ble revidert og vedtatt av kommunestyret 27.2.2018. I denne ble det vedtatt både en pedagognorm og en bemanningsnorm i tråd med sentrale føringer.

2. BARNEHAGE

2.1 Rammeplan for barnehagen Ny rammeplan for barnehagen ble innført 1.august 2017. I den poengteres det at barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre utvikling og læring, og at målet er en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne, en barnehage der barna kan leke og lære.

Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

Det fremgår av barnehageloven § 1 at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og annerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.

I rammeplanen er det plukket ut noen fagområder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og som skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagene skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Disse fagområdene er:

Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten.

2.1.1 Årsplan for barnehagen Det utarbeides årsplaner i alle barnehagene i Dønna kommune. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.

Styrer skal lede prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger i praksis. Årsplanen skal ferdigstilles og sendes inn til kommunen innen 1.november hvert år.


5

2.2 Kompetanseutvikling Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et strategidokument «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022». Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Strategiens tiltak skal bidra til å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon og styrke barnehagelærerens profesjonelle fellesskap. Styrer og pedagogisk leder er gitt et særlig ansvar for å iverksette og utvikle barnehagens praksis i tråd med oppdatert forskning og kunnskap på feltet. Gjennom målrettet kompetanseutvikling for alle ansatte skal strategien bidra til at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Strategien skal også bidra til å rekruttere og beholde ansatte med barnehagefaglig kompetanse i barnehagen. Barnehagene i Dønna deltar i den sentrale satsingen som språkkommune og er i oppstarten av den desentraliserte kompetanseutviklingen som vil være fremtidens system for kompetanseutvikling. 2.2.1 Språkkommune Dønna kommune er språkkommune og deltar i den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving. Målet ved språkkommunesatsningen er å styrke barnehagens språkmiljø og gjøre norske elever bedre til å lese og skrive. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet arrangeres det samlinger hvor arbeidet med språk, lesing, skriving og lokal språkstrategi er tema. Kommunene får veiledning i arbeidet med sin egen lese- og skrivestrategi.

Dønna kommune er, etter søknad, tildelt kr. 596 000 til faglig og økonomisk støtte til lokalt nettverksarbeid og frikjøp av ressurspersoner. Støtten gis over tre semestre fra høsten 2018 og ut 2019. Utdanningsdirektoratet tildeler midlene for at kommunen skal etablere, lede og drifte lokale og lærende nettverk i språk, lesing og/eller skriving der barnehagelærere og/eller lærere deltar. Tilskuddet skal også brukes til å frikjøpe ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehage og skole. En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving, fra barnehage til fullført grunnskole eller til fullført videregående opplæring. 2.2.2 Regional kompetanseutvikling (REKOM) Fylkesmannen har fått i mandat å lede dette arbeidet og fordele tildelte midler fra staten. Det er opprettet samarbeidsforum for både skole og barnehagesektoren og RKK kontorene er satt til å være en koordinerende instans mellom FM, UH og kommunene. Dette utviklingsarbeidet skal beskrives i strategidokumenter som beskriver avdekkede lokale behov, tiltak og kompetanseleverandør til kommunene. Det er krav om samarbeid mellom kommuner for å sikre erfaringsdeling og lærende nettverk som styrker et kontinuerlig forbedringsarbeid. Kommunene Dønna, Herøy og Nesna har gått inn i et samarbeid om kontinuerlig forbedrings arbeid som skal gi et skole- og barnehagebasert kompetanseutviklingsløp med Nord Universitet som kompetanseleverandør og samarbeidspart. Arbeidet med et strategidokument er startet opp og vil fullføres i løpet av våren 2019. Felles tema for denne satsingen er pedagogisk bruk av digitale verktøy.

2.3 Barnehagebasert utvikling Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjon over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av sin egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet.

Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidig utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeloven. Barns trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i verdigrunnlaget.


6

De kommunale barnehagene i Dønna skal årlig gjennomføre en slik vurdering ved hjelp av et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet som kalles en «Ståstedsanalyse». Dette er et refleksjons- og prosessverktøy som skal hjelpe barnehagene med å drøfte og vurdere kvaliteten på egen praksis som et grunnlag for et felles forbedringsarbeid.

2.3.1 Ekstern barnehagevurdering Dønna barnehage deltar sammen med Herøy barnehage i en pilot for kommunen på Ytre Helgeland i ekstern barnehagevurdering.

Ekstern barnehagevurdering er en metode for å hjelpe barnehagen med å vurdere og videreutvikle kvaliteten på tilbudet til barna i barnehagen. Metoden bidrar med et eksternt blikk fra to «likemenn» og tar et utgangspunkt i ståstedsanalysen for barnehagen. Barnehagen velger område for vurderingen og lager et fremtidsbilde. Ekstern veileder innhenter og strukturerer informasjon, analyserer og gjør vurderinger og gir informasjonen tilbake til barnehagen. Etter dette blir det barnehageeier og styrer som overtar ansvaret for å gjennomføre et utviklingsarbeid for å heve kvaliteten til barnehagen.

I ekstern vurdering skal barna, foreldrene og heile personalgruppa involveres. Verktøyet skal bidra til refleksjon og drøfting av mål, innhold og oppgaver – og på kvaliteten på barnehagetilbudet. I forbindelse med deltakelse i prosjektet vil vurderingsgruppen få en to-dagers opplæring fra veiledere fra Utdanningsdirektoratet.

Evaluering viser at barnehagene opplever at ekstern barnehagevurdering kan være en god måte å vurdere kvaliteten i barnehagen på og at den i stor grad medvirker til videre utvikling.

2.4 Tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har tre virkemidler til disposisjon; veiledning, tilsyn og godkjenning. Barnehageloven gjelder for alle barnehageeiere, både eiere av kommunale og private barnehager. Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om retting av ulovlige eller uforsvarlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Bestemmelsen om å gi pålegg om retting av uforsvarlige forhold skal fungere som en sikkerhet og fange opp forhold som ikke er direkte regulert av barnehageloven, men som kan føre til uforsvarlige forhold for barna.

Tilsynet skal primært utføres for å kontrollere at barnehagen drives i henhold til:

Lov om barnehager, eventuelt å avdekke ulovlige eller uforsvarlige forhold, og stille krav om forbedring. Rammeplan for barnehager, å etterse at barnehagens faglige innhold er i henhold til denne. Forskrift om sikkerhet på lekeplassen (19. juli 1996) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.m. (01.12.95) Lov om brannvern Lov om produktkontroll

Det er utarbeidet en plan for tilsyn i Dønna kommune. I henhold til denne planen skal det gjennomføres tilsyn annen hvert år. Tema for tilsynet velges med utgangspunkt i årsplan og innsendt «egenerklæring ved tilsyn» eller gjennomført ståstedsanalyse.

Det ble gjennomført tilsyn i 2017 i alle barnehagene. Dette tilsynet tok opp forhold knyttet til § 1, § 2 og § 3 i Barnehageloven. Hovedtemaet for tilsynet var barnehagens praksis i forhold til samfunnsmandag, innhold, planlegging og samarbeid. Det ble ikke avdekket noen avvik i tilsynet. Det vil bli gjennomført tilsyn høsten 2019.

2.5 Dønna barnehage Barnehagen er en kommunal barnehage som eies og drives av Dønna kommune. Barnehagen har plass til 11 barn på småbarnsavdelingen, Spurven, og 23 barn på storavdelingen, Tiriltunga. Dønna barnehage holder til i et gammelt bygg midt i sentrum av Solfjellsjøen. Pedagogisk bemanning:

Dønna barnehage har styrer i 100 % stilling og 4 pedagogiske ledere i 100 % stilling. Det øvrige personalet består av fagarbeidere og assistenter. Barnehagen har oppfylt den nye pedagognormen som kom 1.08.18.


7

Lokaler:

Barnehagene holder til i det som tidligere var legekontor og bolig, og selv om bygget er utbygd og noe renovert er det ikke et tilfredsstillende lokale for barnehagedrift. Det er vedtatt oppstart av bygging av ny barnehage, så i løpet av 2019 vil en kunne tilby moderne og funksjonelle lokaler for barnehagebarn og ansatte. Uteområdet:

Dønna barnehage disponerer et stort uteområde med en del lekeapparater, stor sandkasse, grønt område og grillhytte. Barnehagen bruker også naturene rundt om i nærmiljøet slik som skogen, fjæra og fjellet. Når den nye barnehagen er ferdig vil en kunne tilby et meget godt uteområdet med varierte lekemuligheter. Vi vil også benytte oss av Ante skogen med de muligheter den gir oss, slik som akebakke, naturlekeplass og turområde. Andre rammebetingelser:

Det gis tilbud om fysisk aktivitet i flerbrukshallen en gang i uken. Barnehagen brukes også biblioteket jevnlig. Barnehagen har også i flere år hatt samarbeid med omsorgssentret på Glein. De siste årene har vi deltatt i prosjektet, Livsgledebarnehage. Barnehagen har samarbeid med Dønna Barne og Ungdomsskole om overgangen fra barnehagen til skolen for de eldste i barnehagen, og vi blir invitert på samlingsstund flere ganger i året. Personalet og foreldrene har jobbet fram en felles visjon for barnehagen. Fra barnehageåret 2017/18 er visjonen vår; TRIVSEL, LEK OG GLEDE – DØNNA BARNEHAGE ER STEDET.

”Hvert barn er unikt og skal få utvikle seg positivt sammen med andre barn og voksne. Vi ønsker at barn skal ha gode minner fra barnehagen. Vi ønsker at alle barn skal styrke sin identitet og utvikle et positivt selvbilde.”

For å nå disse målene mener vi at barna trenger:

Omsorg God sosial kompetanse Kunnskap og ferdigheter

Satsningsområder barnehageåret 2018-2019:

- Helsefremmende barnehage. - Språkløyper, barnehagen er med i kommunen sin strategisatsing. - Sosial kompetanse. - Ekstern barnehagevurdering.

Helsefremmende barnehage mener vi at alle barn i Dønna Barnehage:

Alle barn skal få oppleve gleden ved bevegelse mestring og aktivitet. Vi har fokus på variert og sunt kosthold Legger grunnlaget for natur og miljøvernholdninger

Godt språkarbeid i barnehagen

Jobber med bruken av språk i hverdagsaktiviteter Jobbe med rim, rytme, lyder og ord. Legge til rette for høytlesing, fortelling, sang og samtale. Bruk språket til å skape gode relasjoner i lek og konfliktløsning.

Sosial kompetanse mener vi at alle barn i Dønna Barnehage:

Skal få erfaring med å omgås andre på en god måte. Skal bli kjent med egne følelser, og lære seg å sette seg inn i andres behov. Skal få positiv tilbakemelding på seg selv og reelle tilbakemeldinger på det de gjør. Skal få øvelse i å hjelpe, oppmuntre og dele med andre. Skal få øvelse i å håndtere konflikter på en god måte. Skal få øvelse i å kontrollere handlingene sine. Skal få øvelse i å vente på tur.


8

2.6 Løkta barnehage Løkta barnehage er lokalisert på Sandåker på Løkta. Løkta barnehage er en del av Løkta oppvekstsenter. Barnehagen har 1 avdeling. Skolefritidsordning – SFO er organisert gjennom barnehagen. Barnehagen har et godkjent leke- og oppholdsareal på 59 m2. Det vil si at det er plass til 11- 14 barn. Løkta barnehage har per 01.02. 5 barn i barnehagen og 1 på SFO.

Pedagogisk bemanning: Løkta barnehage har styrer i 20 % stilling og 1 pedagogiske leder i 100 % stilling. Lokaler: Barnehagene er en del av Løkta oppvekstsenter og ble bygget for 10 år siden. Det er gode lokaler for barna. Toalettet for personalet er under renovering og vil bli ferdig i løpet av 2019. Uteområdet: Løkta barnehage har et forholdsvis stort uteområde med noen lekeapparater. Uteområdet har delvis belysning. Barnehagen benytter også et stort og variert uteområde med skog, fjære og turområder. Andre rammebetingelser: Det gis tilbud om fysisk aktivitet i skolens gymsal når den ikke er i bruk. Barnehagen har også tilgang på biblioteket som er lagt til oppvekstsentret. Mandager er fast dag for bibliotekbesøk da biblioteksjef er til stede på Løkta. Barnehagen deltar på skolens juleavslutning og inviteres inn i kulturelle arrangement. Satsningsområder barnehageåret 2018-2019: Vi har vennskap dette barnehageåret. Vi legger til rette for at vennskap oppstår og vi fokuserer ikke på bestevennbegrepet. Det kan virke ekskluderende, så vi legger mer vekt på det å være venner i lag og ha tilhørighet. Venner passer på hverandre.

2.7 Drømmehagen barnehage Drømmehagen barnehage er lokalisert på Stavseng. Det er en avdeling med 14 plasser etter den nye normen. Drømmehagen barnehage har per dags dato 10 barn i barnehagen. Pedagogisk bemanning: Drømmehagen barnehage har styrer i 35 % stilling, 1 pedagogisk leder og 2 assistenter. Lokaler: Barnehagen holder til i samme bygg som Nord-Dønna Montessoriskole på Stavseng. Barnehagen er fargerik og romslig. De har et aquarium i barnehagen. Barna mater fiskene hver dag. De ansatte og barna har også muligheten til å bruke de øvrige rommene i bygget som for eks: sløydrom, klasserom og førskole rom. Uteområdet: Drømmehagen barnehage har et stort uteområde med lekeapparater. På sommerhalvåret har de kaniner i bur. Barna mater kaninene og steller buret selv. De bruker også skolegården med multihus og fotballbane og skoleskogen som er attraktiv med balanse tau, zip liner og lavvo. Barnehagen bruker flittig nærområdet med skog, fjære, Bøåsen med klatrejungel og turområder. Andre rammebetingelser: Førskole barna har tilbud om svømming hver 14 dag i vårsemesteret. De har musikk, dans og sang ukentlig. De har utedag på mandager og fast tur dag på tirsdager. Barnehagen har også et nært samarbeid med SFO og har fast tur dag hver onsdag med SFO barna. Barna får frokost, lunsj og frukt hver dag. De pusser også tennene i barnehagen. Barnehagen deltar på skolens samlingsstunder, kystkultur uka og inviteres inn i kulturelle arrangement i forbindelse med rikskonsertene. Drømmehagen barnehage samarbeider med Dønna barnehage. De inviterer hverandre ved diverse arrangementer og samarbeider ang språkløyper. Drømmehagen barnehage besøker nærliggende fjøs/gårder flere ganger i året.


9

Satsningsområder barnehageåret 2018-2019: - Barnehagen drives i henhold til de kriterier som kreves for å være en helsefremmende barnehage. - Temaet for barnehage året 2018/19 er eventyr. - Våren 2019 vil vi starte med ute barnehage. Barna ha måltider og tilbringe mesteparten av dagen ute. - Vi har også fokus på språkløyper, trafikksikker barnehage og digital kompetanse.

2.8 «Oppvekstplan» for barnehage og skole Det bør lages en «oppvekstplan» for barnehagene og skolene i Dønna kommune der det defineres et hovedmål for sektoren.

2.9 Ressurser i barnehagesektoren

2.9.1 Barn i barnehagene Dønna kommune har per dato full barnehagedekning.

2.9.2 Antall plasser i barnehagene Alle barnehager i Norge er pliktige til å rapportere inn barnetall per 15.desember hvert år i det statlige barnehagerapporteringssystemet BASIL. Denne statistikken er beregnet ut fra disse rapporteringene.

Antall barn i barnehagene – fra barnehagenes årsmeldinger per 15.12.

Barnehage 15.12.13 15.12.14 15.12.15 15.12.16 15.12.17 15.12.18 Løkta barnehage 9 8 7 8 4 4 Dønna barnehage 29 32 29 31 34 29 Bjørn Barnehage 13 7 5 4 0 0 Drømmehagen barnehage

19 20 14 14 9 9

Sum 70 67 55 57 47 42

Antall innbyggere 0 – 5 år per 1.januar(SSB)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 1827 Dønna 0-5 år 84 85 84 64 59 44

Antall innbyggere i alderen 0 – 5 år forteller hva vi kan vente av antall barn som skal ha plass i barnehage. Prognoser for fødselstallene framover viser enda lavere fødselstall.

2.9.3 Driftsutgifter barnehage Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter(SSB)

2013 2014 2015 2016 2017 1827 Dønna 9,2 8,9 8,6 7,5 6,6 1820 Alstahaug 12,5 14,1 14,1 13,3 14,4 1822 Leirfjord 9,3 10,6 12,1 13,7 11,9 1818 Herøy 9 8 7 8 9,9

Beregningen av tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager er regulert i barnehagelovens «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager».

Forskriften legger til grunn at alle godkjente barnehager i kommunen skal motta offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift til barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kunnskapsdepartementet fastsetter nasjonale tilskuddssatser hvert år. Disse skal brukes av kommuner som ikke har sammenlignbare kommunale barnehager.


10

2.9.4 Dønna kommune har hatt/har følgende tilskuddssatser

2014 2015 2016 2017 2018 2019 Små barn 176 938 180 120 176 400 226 840 234 826 219 241 Satser -

Dønna Store barn 90 026 90 900 89 066 114 822 121 609 112 598 Små barn 200 400 207 100 196 200 199 823 209 200 219 400 Nasjonale

satser Store barn 102 400 105 600 94 700 96 315 100 600 105 700

Sammenligning med nabokommunene av beregnet prosentvis netto driftsutgifter i barnehagesektoren av kommunens totale netto driftsutgifter kommer Dønna kommune bra ut.

Driftstilskudd til ikke kommunale barnehager baserer seg på hva det koster å drive de offentlige barnehagene. Utregning av driftstilskudd til ikke kommunal barnehage viser at de beregnede satsene er lavere enn nasjonale tilskuddssatser med unntak av 2017. Dette henger sammen med at reduksjon i antall barnehagebarn og i reduksjon av driftsutgiftene ikke gir utslag i beregningene før to år seinere.

2.9.5 Tilbud til barn med særlige behov - spesialpedagogiske hjelp Fram til 1. august 2016 har spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder vært hjemlet i Opplæringslovens § 5-7. Fra og med 1. august 2016 er dette flyttet over i Barnehageloven, og lovverket er i noen grad også endret. Nå er dette behandlet i Barnehagelovens kapittel V A. «Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring med mer».

Jamfør Barnehagelovens § 19 a, har barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre.

2.9.6 Oppsummering på barnehageområdet

Det har skjedd mye positivt innenfor barnehagesektoren i 2018:

Alle barnehagene deltar i felles kompetanseheving i språkkommunesatsingen hvor en har fokus på å styrke barnehagens språkmiljø og gjøre norske elever bedre til å lese og skrive. Dette er en satsning som gjelder alle barnehagene og skolene i Dønna. Det er i den forbindelse etablert et mere forpliktende samarbeid mellom barnehagene og skolene i kommunen. Dette formaliseres blant annet i en plan for overgang mellom barnehage og skole.

Oppstart av en felles satsing gjennom den regionale kompetanseordningen (REKOM) hvor en vil ha fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Dønna barnehage er en pilotkommune sammen med Herøy barnehage for kommunen på Ytre Helgeland innen ekstern barnehagevurdering.

Det er utarbeidet nye vedtekter for de kommunale barnehagene. I forhold til system for oppfølging (internkontroll) brukes det elektroniske systemet 1310.no. Dette er et system

som hjelper skole- og barnehageeier til å oppfylle kravet til et forsvarlig system slik det er beskrevet i Opplæringsloven § 13-10 og barnehageloven. Løsningen er årshjulbasert og gir den enkelte enhet og kommuneadministrasjonen oversikt over status mht arbeidsoppgaver knyttet til kravene i opplæringsloven. Systemet er nettbasert, og ble tatt i bruk våren 2018.

Det bygges ny barnehage og Dønna barnehage flytter inn i nye og tidsriktige lokaler i løpet av sommeren 2019. Det er et stort med nødvendig løft som vil gi både barn og ansatte en ny og bedre barnehage hverdag.

Utfordringen for sektoren fremover er nedgang i antall barn i barnehagealder. Fra 2017 til 2018 er det nedgang i antall barn i alderen 0-5 år fra 59 til 44. Dette vil medføre nedbemanning og eventuelt nedlegging av avdelinger/barnehager på sikt.


11

3. SKOLE

3.1 Antall elever og lærerårsverk

3.1.1 Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Elevar, lærarar, skolar, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018

Talet på elevar 131 146 161 151

Talet på skolar 2 2 2 2

Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon

12 12 10 12

Talet på lærarar 28 29 33 32 Skoleeiers vurdering:

Grunnen til at antall lærere varierer er selvfølgelig antall elever, men også innføringen av lærernormen der det er satt en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler. Lærertettheten har økt de 2 siste årene, etter å ha vært relativt stabil i årene før.

3.1.2 Framskrevet elevutvikling

I følge prognosene til SSB ser vi en ganske dramatisk nedgang i barnetall frem til 2026 i Dønna kommune. En kan med bakgrunn i disse tallene forvente at elevtallet i 2026 er rundt 100 elever.

3.1.3 Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.


12

3.1.4 Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.

Lokale mål Elevtallsprognosene som er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB viser klar nedgang i elevtallet fram mot 2026. Fra årene 2022 - 2023 ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSB’s prognose stemmer. Det vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klar er å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for den offentlige skolen.

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018

Årsverk for undervisningspersonale 22,3 22,8 23,6 24,6 Antall elever per årsverk til undervisning

7,2 7,3 7,6 6,8

Antall assistentårsverk i undervisningen 3 3 4 5 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen

44,0 56,8 42,4 30,1

Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk

13,3 11,3 16,1 20,4

Lærertetthet 1.-7. trinn 7,7 7,6 8,5 7,3 Lærertetthet 8.-10. trinn 9,1 9,4 9,4 8,4 Lærertetthet i ordinær undervisning 10,6 11,2 11,8 9,4 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning

91,9 98,5 92,7 98,9

Lærertimer som gis til undervisning 12 738 13 980 14 870 15 690 Undervisningstimer totalt per elev 97 96 92 104 Skoleeiers egenvurdering:

Andelen undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning med 98,9% trekkes her frem som et meget solid tall. Målrettet innsats i forhold til videreutdanning av lærere har ført til dette.

3.2 Lærertetthet

3.2.1 Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

3.2.2 Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring.


13

3.2.3 Spesialundervisning Prosentvis andel av elevene i Dønna kommune som har spesialundervisning sammenliknet med nasjonale tall.

2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 Dønna kommune 14,5% 16,4% 13% 13,9% Nasjonalt 8% 7,9% 7,8% 7,9% Skoleeiers egenvurdering:

Sammenliknet med nasjonale tall ligger Dønna kommune fortsatt høyt i forhold til elever som har spesialundervisning. Allikevel viser tallene over tid en nedgang i spesialpedagogisk ressurs.

Med tiltak som dysleksivennlig skole, satsing på tilpasset opplæring og bruk av digitale hjelpemidler regner en med at dette tallet skal fortsette å falle, og at en over tid skal nærme seg de nasjonale tallene.

3.3 Læringsmiljø Lokale mål:

Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. I henhold til sentrale forskrifter skal alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget

3.3.1 Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Andel elever som mobbes (prosent): Se eget punkt.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 Læringskultur 4,4 3,5 3,8 4,2 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,1 3,7 3,9 Faglig utfordring 3,8 3,8 4,4 3,8 Felles regler 4,6 4,1 4,1 4,2 Trivsel 4,1 3,9 3,8 4,2 Mestring 4,2 3,7 4,2 3,9 Støtte fra lærerne 4,4 3,7 4,4 4,5 Motivasjon 3,7 3,0 3,7 4,0 Vurdering for læring 4,1 3,1 4,0 3,9 Støtte hjemmefra 4,1 3,9 4,4 4,4


14

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 Læringskultur 3,8 4,0 3,5 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,7 3,0 3,7 Faglig utfordring 4,2 3,9 4,1 4,5 Felles regler 3,5 4,0 3,5 4,3 Trivsel 3,9 4,3 4,0 4,0 Mestring 4,1 3,8 3,9 3,8 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,9 4,0 4,4 Støtte fra lærerne 3,9 4,4 4,0 4,1 Motivasjon 3,3 3,6 3,3 3,4 Vurdering for læring 3,3 3,5 3,0 3,5 Støtte hjemmefra 3,8 3,9 3,7 3,9 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering:

Vi ser at skolene i Dønna kommune kommer godt ut i elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Her bør tallene for læringskultur og trivsel trekkes spesielt frem.

3.3.2 Mobbing på skolen (prosent)

Lokale mål Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen.

På grunn av få elever er tallene for mobbing unntatt offentligheten. Skolene har stort fokus på dette, og har utarbeidet egne mobbeplaner. Rapport fra skolene viser at det ikke er registrert enkeltvedtak i forhold til mobbing i skolene i 2018.

3.4 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.


15

3.4.1 Nasjonale prøver 5. trinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Om regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.

De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

tall måling statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:

kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning

Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål: Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet.


16

Dønna kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing

Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1

2015-16 - Dønna kommune skoleeier 14,3 85,7 0,0 2015-16 - Kommunegruppe 05 17,5 50,9 31,6 2015-16 - Nordland fylke 20,3 50,4 29,2 2015-16 - Nasjonalt 26,5 49,3 24,2 2016-17 - Dønna kommune skoleeier 16,7 55,6 27,8 2016-17 - Kommunegruppe 05 14,6 50,0 35,4 2016-17 - Nordland fylke 18,9 52,3 28,8 2016-17 - Nasjonalt 24,0 50,8 25,2 2017-18 - Dønna kommune skoleeier 50,0 33,3 16,7 2017-18 - Kommunegruppe 05 16,3 51,4 32,3 2017-18 - Nordland fylke 19,7 53,7 26,6 2017-18 - Nasjonalt 23,4 53,0 23,6 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Dønna kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning

Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1

2015-16 - Dønna kommune skoleeier 0,0 71,4 28,6 2015-16 - Kommunegruppe 05 15,5 52,5 32,0 2015-16 - Nordland fylke 17,2 53,3 29,5 2015-16 - Nasjonalt 25,5 51,1 23,4 2016-17 - Dønna kommune skoleeier 14,3 61,9 23,8 2016-17 - Kommunegruppe 05 17,8 52,5 29,6 2016-17 - Nordland fylke 17,8 52,8 29,4 2016-17 - Nasjonalt 25,2 52,1 22,7 2017-18 - Dønna kommune skoleeier 16,7 83,3 0,0 2017-18 - Kommunegruppe 05 19,3 56,6 24,2 2017-18 - Nordland fylke 20,2 53,4 26,4 2017-18 - Nasjonalt 25,8 51,4 22,8 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Dønna kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk

Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 3

Mestringsnivå 2

Mestringsnivå 1

2015-16 - Dønna kommune skoleeier 42,9 57,1 0,0 2015-16 - Kommunegruppe 05 15,3 45,6 39,1 2015-16 - Nordland fylke 19,6 46,2 34,2 2015-16 - Nasjonalt 24,1 50,6 25,3 2016-17 - Dønna kommune skoleeier 17,6 52,9 29,4 2016-17 - Kommunegruppe 05 16,6 50,4 32,9 2016-17 - Nordland fylke 20,3 48,9 30,9 2016-17 - Nasjonalt 24,1 51,8 24,2


17

2017-18 - Dønna kommune skoleeier 66,7 33,3 0,0 2017-18 - Kommunegruppe 05 19,5 51,4 29,1 2017-18 - Nordland fylke 20,5 51,4 28,1 2017-18 - Nasjonalt 25,4 51,6 23,0 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Skoleeiers vurdering:

I lesing skårer 50% av elevene på mestringsnivå 3, og hvis man ser opp mot kommuner vi sammenligner oss med, Nordland fylke og nasjonalt har Dønna kommune gode resultater.

I regning er det ingen elever i 2017/18 som skårer på mestringsnivå 1. Her ligger majoriteten av elevene 83,3% på mestringsnivå 2. Hvis man ser opp mot kommuner vi sammenligner oss med, Nordland fylke og nasjonalt ligger Dønna kommune litt bak i forhold til mestringsgrad 3 og har uttelling i mestringsnivå 2.

I engelsk skårer 0% av elevene på mestringsnivå 1 og hele 66,7% skårer på mestringsnivå 3 i 2017/18. Sett om mot kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt kommer vi meget godt ut.

3.4.2 Nasjonale prøver ungdomstrinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Om regning

Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

tall måling statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:

forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning

Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:


18

finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform – Lesing 8. og 9. klasse

Indikator og nøkkeltall

Mestrings-nivå 5

Mestrings-nivå 4

Mestrings-nivå 3

Mestrings-nivå 2

Mestrings-nivå 1

Trinn 8 - Dønna kommune skoleeier

12,5 0,0 50,0 12,5 25,0

Trinn 8 - Nordland fylke

6,3 16,4 44,0 21,5 11,7

Trinn 8 - Nasjonalt 11,2 20,2 42,0 17,8 8,8 Trinn 9 - Dønna kommune skoleeier

35,7 7,1 57,1 0,0 0,0


16,0 26,2 38,8 13,8 5,3

Trinn 9 - Nasjonalt 21,5 25,6 36,3 11,6 5,1

Dønna kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform – Regning 8. og 9. klasse


Mestrings-nivå 5

Mestrings-nivå 4

Mestrings-nivå 3

Mestrings-nivå 2

Mestrings-nivå 1


8,3 25,0 25,0 41,7 0,0


5,7 19,0 40,5 25,1 9,7

Trinn 8 - Nasjonalt 10,8 21,6 37,6 22,2 7,7 Trinn 9 - Dønna kommune skoleeier

20,0 46,7 20,0 6,7 6,7


16,5 24,4 36,7 17,7 4,6

Trinn 9 - Nasjonalt 20,7 26,3 33,6 15,2 4,2

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten


19

Dønna kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform – Engelsk 8. klasse


Mestrings-nivå 5

Mestrings-nivå 4

Mestrings-nivå 3

Mestrings-nivå 2

Mestrings-nivå 1


6,7 40,0 20,0 13,3 20,0


8,6 18,9 41,1 20,1 11,3

Trinn 8 - Nasjonalt 10,9 20,8 41,1 18,8 8,4

Elevene i Dønna kommune ligger godt over fylkes- og landsgjennomsnittet.

3.4.3 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Lokale mål: - Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. - Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn

landsgjennomsnittet

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Standpunktskarakterer, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn


Engelsk skriftlig standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,9 4,2 4,2 4,0

Engelsk skriftlig standpunkt - Kommunegruppe 05

4,0 4,0 4,0 4,0

Engelsk skriftlig standpunkt - Nordland fylke

3,9 3,9 3,9 3,9

Engelsk skriftlig standpunkt - Nasjonalt

3,9 3,9 3,9 4,0

Engelsk muntlig standpunkt - Dønna kommune skoleeier

4,4 4,3 4,4 4,2

Engelsk muntlig standpunkt - Kommunegruppe 05

4,3 4,2 4,3 4,2

Engelsk muntlig standpunkt - Nordland fylke

4,2 4,2 4,2 4,3

Engelsk muntlig standpunkt - Nasjonalt

4,2 4,2 4,2 4,3

Matematikk standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,7 3,8 4,2 4,0

Matematikk standpunkt - Kommunegruppe 05

3,6 3,5 3,7 3,7


20

Matematikk standpunkt - Nordland fylke

3,4 3,4 3,6 3,6

Matematikk standpunkt - Nasjonalt 3,5 3,5 3,6 3,7


Norsk hovedmål standpunkt - Dønna kommune skoleeier

4,1 3,7 4,2 3,9

Norsk hovedmål standpunkt - Kommunegruppe 05

4,0 3,9 3,9 3,9

Norsk hovedmål standpunkt - Nordland fylke

3,9 3,8 3,8 3,9

Norsk hovedmål standpunkt - Nasjonalt

3,8 3,8 3,8 3,9

Norsk sidemål standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,8 4,1 4,1 3,4

Norsk sidemål standpunkt - Kommunegruppe 05

3,8 3,7 3,7 3,7

Norsk sidemål standpunkt - Nordland fylke

3,6 3,6 3,6 3,6

Norsk sidemål standpunkt - Nasjonalt

3,6 3,6 3,7 3,7

Norsk muntlig standpunkt - Dønna kommune skoleeier

4,5 4,1 4,5 4,5

Norsk muntlig standpunkt - Kommunegruppe 05

4,3 4,3 4,3 4,2

Norsk muntlig standpunkt - Nordland fylke

4,2 4,2 4,2 4,2

Norsk muntlig standpunkt - Nasjonalt

4,2 4,2 4,3 4,3

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Standpunktskarakterer, Offentlig, Trinn 10, Forskjell mellom gutter og jenter

Indikator og nøkkeltall Gutter Jenter

Engelsk skriftlig standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,6 4,9

Engelsk skriftlig standpunkt - Nasjonalt 3,8 4,2 Engelsk muntlig standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,8 5,0

Engelsk muntlig standpunkt - Nasjonalt 4,1 4,5 Matematikk standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,6 4,9

Matematikk standpunkt - Nasjonalt 3,5 3,8 Norsk hovedmål standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,1 5,3

Norsk hovedmål standpunkt - Nasjonalt 3,5 4,2 Norsk sidemål standpunkt - Dønna kommune skoleeier

2,8 4,4

Norsk sidemål standpunkt - Nasjonalt 3,4 4,1 Norsk muntlig standpunkt - Dønna kommune skoleeier

3,9 5,6

Norsk muntlig standpunkt - Nasjonalt 4,0 4,6


21


Vi ser at læringsresultatene viser at Dønna kommune ligger på nivå, eller over fylkes- og landsgjennomsnittet. I forhold til målet med å utjevne forskjellene mellom gutter og jenter, ser vi fortsatt at jentene gjør det betydelig bedre enn guttene.

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Eksamenskarakterer, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn


Engelsk skriftlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

4,0

Engelsk skriftlig eksamen - Kommunegruppe 05

3,6 3,4 3,8 3,5

Engelsk skriftlig eksamen - Nordland fylke

3,4 3,3 3,7 3,6

Engelsk skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,7 3,6 3,8 3,7 Engelsk muntlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

4,7 5,0 4,9

Engelsk muntlig eksamen - Kommunegruppe 05

4,5 4,5 4,7 4,7

Engelsk muntlig eksamen - Nordland fylke

4,4 4,5 4,6 4,6

Engelsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,4 4,5 4,5 4,5 Matematikk skriftlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

3,6 3,7

Matematikk skriftlig eksamen - Kommunegruppe 05

2,8 3,1 3,4 3,4

Matematikk skriftlig eksamen - Nordland fylke

2,7 3,2 3,3 3,4

Matematikk skriftlig eksamen - Nasjonalt

2,9 3,3 3,4 3,6

Matematikk muntlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

4,3 5,5

Matematikk muntlig eksamen - Kommunegruppe 05

3,9 4,1 4,4 4,5

Matematikk muntlig eksamen - Nordland fylke

3,9 3,8 4,2 4,2

Matematikk muntlig eksamen - Nasjonalt

4,0 4,1 4,1 4,1

Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

3,4

Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Kommunegruppe 05

3,3 3,5 3,1 3,7

Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Nordland fylke

3,4 3,3 3,2 3,4

Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Nasjonalt

3,4 3,5 3,4 3,5

Norsk muntlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

5,5 4,8 5,7

Norsk muntlig eksamen - Kommunegruppe 05

. 4,5 4,5 4,4

Norsk muntlig eksamen - Nordland 4,5 4,5 4,5 4,5


22

fylke Norsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,4 4,4 4,5 4,5 Norsk sidemål skriftlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

3,9

Norsk sidemål skriftlig eksamen - Kommunegruppe 05

3,2 3,3 3,1 3,5

Norsk sidemål skriftlig eksamen - Nordland fylke

3,0 3,1 3,0 3,3

Norsk sidemål skriftlig eksamen - Nasjonalt

3,1 3,2 3,3 3,4

Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Eksamenskarakterer, Offentlig, Trinn 10, Forskjell mellom gutter og jenter

Indikator og nøkkeltall Gutter Jenter

Engelsk muntlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

3,8 5,7

Engelsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,4 4,7 Matematikk skriftlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

3,4 4,1

Matematikk skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,6 3,7 Matematikk muntlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

5,5

Matematikk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,0 4,3 Naturfag muntlig eksamen - Dønna kommune skoleeier

5,3 6,0

Naturfag muntlig eksamen - Nasjonalt 4,1 4,5


Vi ser at læringsresultatene viser at Dønna kommune ligger på, eller over fylkes- og landsgjennomsnittet. I forhold til målet med å utjevne forskjellene mellom gutter og jenter, ser vi fortsatt at jentene gjør det betydelig bedre enn guttene.

3.4.4.Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.

Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Lokale mål Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet.


Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Dønna kommune skoleeier

44,2 41,5 45,0 43,3

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 05

41,9 41,5 42,1 41,9


23

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nordland fylke

40,7 40,8 41,3 41,6

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

40,7 41,1 41,4 41,7

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Elevene i Dønna kommune ligger godt over fylkes- og landsgjennomsnittet.

3.5 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. I Dønna kommune begynner 100% av elevene på videregående utdanning etter endt grunnskole.

I henhold til Sandnessjøen Videregående Skole har Dønna kommune en fullført og bestått-prosent på 94,6 for alle elevene som gikk ut våren 2018.

Definisjon av Fullført og bestått:

Andelen fullført og bestått beregnes på grunnlag av elevene som er registrert i opplæring per 1.10 hvert skoleår. Indikatoren viser bare til fullføringen av ett skoleår.

3.6 System for oppfølging (internkontroll) Gjennom opplæringsloven er kommunene/skoleeierne pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt.

I forhold til system for oppfølging (internkontroll) brukes det elektroniske systemet 1310.no. Dette er et system som hjelper skole- og barnehageeier til å oppfylle kravet til et forsvarlig system slik det er beskrevet i Opplæringsloven § 13-10 og barnehageloven. Løsningen er årshjulbasert og gir den enkelte enhet og kommuneadministrasjonen oversikt over status mht arbeidsoppgaver knyttet til kravene i opplæringsloven. Systemet er nettbasert, og ble tatt i bruk våren 2018.

1. Kommunen v/skolefaglig ansvarlig skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune (dette dokumentet). Dette skal legges fram til politisk behandling i formannskap og kommunestyre hvor politikerne kan gi sine signaler om hvilke prioriteringer de ønsker i skolen.

2. Skolene skal årlig gjennomføre en skolebasert vurdering ved å gjennomføre en ståstedsanalyse og gjennomgå kommunens tilstandsrapport. Dette innebærer bl.a. at skolene internt skal gjennomgå og drøfte resultatene fra elevundersøkelsen.

3. Nettverksmøter mellom rektorene og kommunen v/skolefaglig ansvarlig avholdes jevnlig gjennom året.

3.7 Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp.

Det utarbeides årlig kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide

aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan».

3.7.1 Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. I henhold til sentrale forskrifter skal alle

lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget.

Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn

landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Dønna kommune skal fortsette arbeide for at flere elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skal få sitt

opplæringstilbud gjennom tilpasset opplæring i et klassefellesskap.


24

3.7.2 Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende tiltak for skoleområdet: Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene.

Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av ”Manifest mot mobbing” og i samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen.

Skal gjennom satsingen på bruk av digitale hjelpemidler og tilpasset opplæring utjevne forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene.

Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der «God tilpassa opplæring» med fokus på psykisk helse og elevens stemme skal være den nye satsinga. I dette arbeidet skal skolene fortsette å bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen.

Samarbeidet med PPT på systemnivå skal fortsette. Utarbeide en modell og en organisering som gir elevene i Dønna kommune en god tilpasset opplæring og en

målrettet spesialhjelp og spesialundervisning. Dønna kommune skal arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor området

språk, lesing og skriving fra barnehage til fullført grunnskole. Det skal etableres arbeidsgrupper og lærende nettverk. Målet er å styrke kompetansen og utvide verktøykisten til den enkelte pedagog. Dette vil medføre at elever med

lese- og skrivevansker bedre kan avhjelpes innenfor det ordinære tilbudet. I arbeidet skal en ha fokus på pedagogisk bruk av digitale læremidler.

En lærende organisasjon som gjennom involvering vil sikre motivasjon og mestring. Videreutvikle innovasjonskompetansen i skolen/barnehagen ved bruk av aksjonslæring og aksjonsforskning.

Documents

Tilstandsrapport for skole og barnehage i Dønna kommune...kommunen skal etablere, lede og drifte lokale og lærende nettverk i språk, lesing og/eller skriving der barnehagelærere