Bærekraftig matproduksjon i norsk landbruk- bedre agronomi

Lillian Øygarden Bioforsk

Agronomi i endring • Vannforskriften: Fokus vannkvalitet, Arealbruk

driftspraksis for å redusere tap fra avrenning, gjødsling, jordarbeiding, sprøyting. Regionale miljøprogram

• Klimakur 2020: Fokus . Reduserte klimagassutslipp til luft. Binding av karbon i jord og biomasse. Redusert gjødsling, husdyrgjødsel, biogass, myrdyrking

• St.meld 9: Landbruks og matpolitikken: Økt matproduksjon ++ 20 % til 2030. (Bærekraftig intensivering)

• NOU-klimatilpasning: Endret klima- tilpasning av robuste dyrkingssystemer . Nye muligheter. Begrensninger

Agronomisk praksis er avgjørende for alle disse mål

Hva skal til for at de beste agronomiske metoder tas i bruk ?

• Kunnskap om dyrkingssystemer, agronomisk praksis, de enkelte jordbruksoperasjoner, agronomiske enkelttiltak (jordarbeiding, gjødsling..) Anbefalte metoder –forskning- rådgivning. Lett tilgjengelig oppdatert kunnskap.

• Kostnader med de beste agronomiske metoder (utstyr, investeringer, avlingsnivå) Økonomiske virkemidler.

• Sosiologiske forhold: Hvorfor tar ikke bonden i bruk de beste metoder? Hva styrer bondens valg

Alle disse tema må sees i sammenheng. Alle ledd må bidra: forskning, utdanning, rekruttering, forvaltning, næringen, rådgiverne. SPESIAL tilpasset kunnskap- regioner- områder. Regionale bygdeutviklingsprogram

Korn og grovfor produksjon viktigst ved dagens struktur

.. gjennom en dyremage

Mange krav til landbruket- målkonflikter

Økt matproduksjon Redusert avrenning

Mindre klimagassutslipp

Biologisk mangfold

Kulturlandskap

Tilpasning til endret klima

Økt karbonbinding

Bærekraftig ressursbruk

Forskningsrådet har også lyst ut forskningsmidler til «

Agronomi» gjennom sitt nye program Bionær. • Utfordring:

Denne utlysningen tar opp utfordringene norsk jordbruk står overfor knyttet til forventningene om økt matproduksjon, opprettholdelse av norsk sjølforsyningsgrad og landbruk i hele landet. Dette berører: – Økt produktivitet

– Bærekraftig jordbruk (i miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning)

– Ressurseffektiv produksjon

– Robusthet

– Reduserte utslipp av klimagasser

Det står dårlig til med…

• Kornarealet og avlingsnivå korn går ned

• Landbruksteknikk

• Drenering

• Jordpakking

• Utdanning- forskning –for liten forskning agronomi 2010- men så : løft for agronomien:

• For å følge opp klimagass reduksjon ++ tilpasning ; løsningen er «GOD agronomi»

• Agronomi I Nord. NFR…. + St, meld 9

Definisjoner- begrep • Agronomisk enkelttiltak

– Ett tiltak (mann + redskap/teknologi) som brukes for å oppnå mål for planteproduksjonen gjennom å legge til rette for, styre eller høste produksjonen i et plantebestand av en jordbruksvekst

• Agronomisk praksis;

– Summen av de agronomiske tiltak som gjennomføres i en definert planteproduksjon i et definert dyrkingssystem

• Planteproduksjon

– Vårkorndyrking

– Dyrking av fleirårig blandingseng (med hyppige høstinger )

– Overflatedyrking av permanente grasbeiter

• Dyrkingssystem

– Ensidig kornproduksjon uten bruk av husdyrgjødsel

– Korn- og potetproduksjon i vekstskifte med bruk av husdyrgjødsel

– Grovfôr- og kornproduksjon i vekstskifte på husdyrbruk

– Ensidig grovfôrproduksjon med femårs engomløp

• Produksjonssystem;

– Kombinert storfekjøtt- og mjølkeproduksjon på grovfôr og innkjøpt kraftfôr

– Kombinert egg- og kornproduksjon

– Sauekjøttproduksjon på utmarksbeite med vinterfôring på surfôr og innkjøpt kraftfôr

• Verdikjede Kretsløp bioøkonomi

– Ett tiltak (person + redskap/teknologi) som brukes for å oppnå mål for planteproduksjonen gjennom å legge

til rette for, styre eller høste produksjonen i et plantebestand av en jordbruksvekst.

• God næringsforsyning (mål) – Direkteinjeksjon av husdyrgjødsel – Delgjødsling med mineralgjødsel

• God jordtilstand (mål) – Pløying – Harving – Nedmolding av organisk materiale

• God plantehelse – Kjemisk bekjempelse av skadegjørere – Vekstskifte

• God overvintringsevne – Arts- og sortsvalg – Såtid og -metode – Høsteregime

» Tidspunkt for sisteslått » Mekaniseringslinje

• Berging av avling – Grovfôr

» Rundballeensilering • Slåing av gras • Vending og strenglegging • Pressing og pakking • Lagring

» Ensilering i tårnsilo » Ensilering i plansilo » Tørking av høy

– Korn » Innhøsting med egen skurtresker » Innhøsting utført av entreprenør

•

Hvordan få til «bedre agronomi ? Forbedringspotensiale

• Potensiale for enkelttiltak ? Eller systemer ?

• Rangere tiltak som gir avlingsøkning ?- raskest + billigst ? Minst mulig miljøbelastning ?

– Ved optimale forhold

– Suboptimale forhold

– Utvalgte caser/regioner/gårdsbruk/driftsformer

– Hva bestemmer dyrkernes valg og strategier ?

Analyser av potensialet for økt matproduksjon

• Scenarier: Potensialet for økt matproduksjon ved :

– dagens struktur og optimalisering av agronomisk praksis (enkelttiltak)

– Større endringer eks økt nydyrking, endret arealbruk…..

– Hva er forutsetninger for denne optimalisering- politikk utforming, virkemidler, begrensninger, hva vil forbrukerne spise

• Endret klima vil endre: – * Lengde vekstsesong

– behov for tilpassede sorter, nye muligheter

– * dyrkingsanbefalinger, gjødsling, muligheter for jordarbeiding, plantevern

– * dreneringsbehov , overvintringsforhold..

– * behov for miljøtiltak

Må tilpasse jordbruksproduksjon til BÅDE KLIMA OG MILJØTILTAK OG endrete vekstbetingelser !!!!!

Endret klima. Noen nye muligheter ? Og vi har vann !

Drenering- dimensjonering - betydning for avling- våronnstart !

Fagmøte i Hydroteknikk 17 november 2011

Endret klima- vannets strømningsveier i jordbrukslandskapet Endret dreneringsbehov ?

Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning

NEDBØR: øke 5- 30 % slutten av hundreåret. Vinternedbør kan øke 40 % Øst-sør-Vestlandet. Sommernedbør sør-østlandet avta mot slutten av hundreåret. Nedbøren vil øke for alle årstider og i alle regioner. Flere dager med mye nedbør. Gj.snitt nedbør disse dager høyere i hele Norge og alle årstider. Naturlig variabilitet kan lokalt gi noen tiår med redusert nedbør. AVLØP (avrenning ) Økning i årsavløp. Økt avløp vinter og høst og redusert om sommeren.

Også andre sektorer- Samfunnsplanlegging Tilpasning- behov Forberedt ? Landbruk- drenering- Vi er ikke en gang tilpasset dagens situasjon

Hva vil skje i utvalgte jordbruksområder Skuterud(Akershus), Hotran(Trøndelag), Time og Skas Heigre

(Rogaland ). Felter i JOVA programmet: Jord og vannovervåking i jordbrukslandskapet:

Hotran

Skuterud

Skas-Heigre & Time

Effekter av endret klima: JOVA felt

Bonden Rådgivning Forvaltning-Kommune Regionale miljøprogram-fylke Vannområder Forskningen

Forventede sesong endringer

Temperatur Nedbør

Nedbørsfelt år vinter vår sommer høst år vinter vår sommer høst

Skuterud 3,4 4,5 3,2 2,5 3,6 12,2 28,9 14,0 -4,4 15,1

Hotran 3,2 4,1 3,3 1,9 3,4 22,5 18,6 22,6 21,1 28,3

Time/Skas-Heigre 3,1 3,8 3,1 2,3 3,2 18,6 25,1 20,8 0,8 22,4

Økningen i gjennomsnittlig temperatur (∆T, oC) og relative endring i nedbør

(%) for år/sesong for perioden 2071–2100 i forhold til 1961–1990.

Økt årsavrenning- - Økt avrenningsintensitet - Større avrenning pr døgn - Færre dager til avrenning. (Deelstra et al. 2011)

Nå situasjon: 50 % av årlig avrenning på 25- 55 dager. 50 % av jordtapet på 10- 12 dager

Nøkkelpunkter

• Klimaendringer med økt årlig nedbør, middeltemperatur og økt frekvens av kraftig nedbør vil med uendret drift føre til økt avrenning fra ulike jordbruks-områder (korndyrking /husdyrdrift/grønnsaker).

• En økning i temperatur vil føre til flere fryse- og tineperioder som, kombinert med snøsmelting eller nedbør kan føre til ekstrem avrenning, erosjon og tap av næringsstoffer.

• Økt avrenning av partikler, næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og fekal for-urensing vil kunne redusere vannkvaliteten i vannforekomster.

• Økt avrenning fører til økt behov for tiltak for å redusere faren for eutrofiering, oppblomstring av uønskede alger og fekal forurensing.

• Dagens tiltak som endret jordarbeiding, redusert gjødsling, vegetasjonssoner, fangdammer, kontroll med overflatevann blir viktig å gjennomføre og sann-synligvis i større omfang, i nye områder og som kombinasjon av tiltakspakker i jordbrukslandskapet.

• Episoder med ekstremvær kan gi behov for nye tiltak for å sikre jordbruksareal-er mot flomskader, utrasninger og erosjon samt å ha bedre kontroll med over-flateavrenning og hydrotekniske anlegg.

• Den forventede økningen i nedbørsmengde og nedbørepisoder med høy intensitet stiller nye krav til dimensjoneringen av hydro-tekniske tiltak, som inntakskummer og grøftesystemer, i jordbruksfelter.

• Den forventede økningen i nedbør om høsten kan særlig på Østlan-det og i Trøndelag føre til problemer med innhøstingen av kornveks-ter, jordarbeiding og såing av høstvekster.

• Usikkerheter-årsvariasjoner

Endrete nedbør og avrenningsforhold- sterkere behov for tiltak for å redusere tap med avrenning. Direkte såing- lett høstharving- stubb. Prioritering av arealer til høstkorn. Grasdekte vannveier, fangdammer

Økt behov for rensesystemer i jordbrukslandskapet vegetasjonssoner, grasdekte vannveier,

fangdammer

Ekstremvær vinter (januar)- eksempel på erosjon ned til grøfterør.

Ingen synlig erosjon på areal med stubb.

Noen eksempel: Ustabile vintre Avrenning 16 Januar 2008

Fredrikstad

Hobøl

Eksempel - episoder med ras og utsklidninger i Morsa nedbørfelt

• Total tilførsel pga ras til Storefjorden for 2008: – 5- 15.000 tonn suspendert materiale

– 5- 25 tonn fosfortransport

– Gir også ustabile forhold og risiko for økt sedimenttilførsel i senere avrenningsperioder

Skarbøvik et al.2009

Foto: Helga Gunnarsdottir

Tilpasning til endrete nedbørforhold • Endret klima- endret dreneringsbehov.

– Fokus på grøfting- ensidig og ikke tilstrekkelig! – Fokus på vannets strømningsmønster i jordbrukslandskapet = mer enn grøfting !!

• Fokus jordegenskaper ! Drenering- grøfting- overflatevann tilpasset jordegenskaper- transporthastighet av vann- erosjonsproblemer.

– Hvor raskt kan vann ledes ut etter regnvær- ulike jordtyper – Grøfteavstand- betydning for opptørkingshastighet- vanntransport- bæreevne

• Fokus: Områder som har problemer med drenering i dag ! – Hvor mye areal er dårlig drenert? – Metoder for å finne områder med størst behov for drenering. Metoder for å dokumentere

funksjonsfeil ved drensrør, hydrotekniske anlegg. – Utbedringer-hydrotekniske anlegg- drenering og overflatevann

• Nye områder som kan få problemer fremover • Fokus flomsikring- elvesletter, men også jordbruksareal i brattere skråninger • Behov for risikovurderinger

– Ekstremvær- skade på jordbruksareal. – Ekstremvær- avrenning- forurensning. – Ekstremvær- innhøsting, kjørbarhet… –

Erosjon- drenering-strømningsveier

Grøftefyll, filtermaterialer, sprekker og makroporer, grøfteavstand, jordtype

Ås. 3 dager uten regn august 189.9 mm nedbør i august. Normalt 83 mm (1961- 990) 29 august: 41, 8 mm. Hva dimensjonerer vi grøfter for: 1 l /s /ha Kanaler; 5 l/s /ha Overflatevann; 10 l/s /ha Tabeller med timer over gitte grenseverdier---mettet jord

Overflatevann: 35- 40 l/s/ha ved snøsmelting + regn normal snøsmelting. 5 l/s/ha

Endret avrenning høst- nye problemstillinger – nye anbefalinger • Tidspunkt for nedbør ?. Tidlig høst/sein høst. Tidlig høst: problem med innhøsting.

Problem med såing av evt høstkorn. Problem med ugraskontroll. • Økte nedbørsmengder. 2 eksempler: Dersom økt nedbør i 1 episode: Hvor lang tid

for å drenere ut denne nedbøren. Tid å vente på opptørking, drenering av vannet: avhengig av grøfteavstand, tilstand på grøfter og jordtype . Vannet trenger tid for å strømme til grøftene.

• Dersom det fortsetter 2 episode med sammenhengende regnvær- mettet jord- kan det selv ved god drenering likevel bli for vått for å hindre jordpakking: høsting og pakkingskader…+ overskuddsvann som overflatevann

• Vil bedre drenering hjelpe ? • Andre tiltak eller tilpasninger, tidligere høsting, endret sortsvalg, prioritering av

vekster til ulike arealer og hellinger, landskapstiltak: åpne grøfter, avskjæringsgrøfter. Eller vente til neste vår -jordarbeiding

• Høstemetoder- utstyr… • Jordarbeidingstidspunkt- høst /vår

• Drenering og kontroll med vann er helt avgjørende for muligheter for økt matproduksjon ; jordarbeiding, høsting, jordpakking og miljøeffekter

Lengre vekstsesong- temperatur større avlinger

Mer nedbør- problem innhøsting !

Aftenposten 25 oktober 2010

Hydrologi fokus: Økende nedbør- Innhøsting ? Jordpakking.

Potetene regner vekk

Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt , 2 mnd. Potet og kornavlingene regner bort. Om det ikke blir en bedring kommende uke– er det slutt på håpet om å få inn graset . Vi slår nedbørrekordene til enhver tid

”September har vært en eneste lang regnbyge” . Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge. 210 % av normal mengde

Foto: Arnulf Gresseth

Feltbefaring i Leira Akeshus og Rakkestad, Østfold- alle eiendommer

• Avdekker problemområder, problempunkter

• Kartfestes, GPS

• fotograferes

• Plan for utbedring

• Avdekker behov for utbedringer

Kontroll med overflateavrenning

Evaluering av regionale miljøprogram RMP- Buskerud

• Buskerud: Kornareal er redusert. Areal med tiltak er redusert. Stubbareal er redusert, høstharvet er økt. Dreining i stubb til mer erosjonsutsatte areal – selv med den minste differensiering i tilskuddsatser mellom fylker

• Økning i grasdekte vannveier, landskapstiltak

• Total større erosjonseffekt av disse endringer, redusert erosjon pr arealenhet korn og for areal med tiltak

RMP hele landet

• Areal med endret jordarbeiding økt i alle fylker unntatt Hedmark og Buskerud (1,55- 1.64 mill daa)2006-2010

• 56.3 % av kornarealet er nå i stubb, lett høstharving vår/høstkorn, direkte såing.

• Landskapstiltak har økt • Områder med spesielle vannforekomster har egne forskrifter og

størst tiltaksgjennomføring • Økning i stubbareal størst på areal med mindre erosjonsrisiko • Totaleffekt økt i Buskerud, Akershus og Østfold • Erosjon er redusert med 290.000 tonn(9% ) eller 12 pr /kornareal. • Beregnet erosjon /tilskuddskrone er redusert pga økt areal i lavere

erosjonsrisikoklasse

Tilskudd til stubb Erosjonsrisikoklasse 1 2 3 4

Fylke

2010

1

2

3

4

2003- sats Fylke 2006

40

60

110 140

Østfold Generelt 40 70 130 Østfold generel 30 70 120

Prioriterte vassdrag*

40 100 150 Morsa 30 80 140

Halden 80 80 80

Oslo og Akershus

Generelt 30 60 120 150 Va.kl 3 øvrige 30 60 120 150

Vassdrag i 1. plan periode

30 60 140 170 Va.kl1 Morsa 30 80 140 170

Va.kl1.Halden 80 80 80

Va.kl 2** 30 60 130 160

Hedmark 55 115 Hedmark 50 110

Oppland 50 80 120 160 Oppland 0 70 110 150

Buskerud 59 130 Buskerud 70 140

Vestfold 40 60 150 250 Vestfold 40 60 120 180

Sør-Trøndelag

53 100 128 Sør Trøndelag 60 120 150

Nord-Trøndelag

0 50 90 120 Nord Trøndelag 0 60 110 240

Rogaland Ingen ordning

Tabell 5.1. Kornareal

Korn totalt dekar Høstkorn dekar Andel høstkorn Endring 2006-2010

Fylke 2006 2010 2006 2010 2006 2010 Totalt Høstkorn

Østfold 612 743 582 220 161 127 97 904 26 % 17 % -5,0 % -39 %

Akershus 631 339 603 393 74 346 44 236 12 % 7 % -4,4 % -40 %

Hedmark 564 493 553 845 6 977 2 670 1 % 0 % -1,9 % -62 %

Oppland 224 680 205 012 1 957 1 301 1 % 1 % -8,8 % -34 %

Buskerud 241 725 221 640 18 179 12 526 8 % 6 % -8,3 % -31 %

Vestfold 287 548 266 172 23 274 22 109 8 % 8 % -7,4 % -5 %

S-Trøndelag 166 106 171 387 1 076 946 1 % 1 % 3,2 % -12 %

N-Trøndelag 320 692 310 650 3 368 1 416 1 % 0 % -3,1 % -58 %

Sum/gj.snitt 3 049 326 2 914 319 290 304 183 108 10 % 6 % -4,4 % -37 %

Tabell 5.3. Endret jordarbeiding

Endret jordarbeiding dekar Endret jordarbeiding, % av kornareal

2006 2010 2006 2010 Økning 2006-2010

Østfold 267 846 321 392 43,7 55,2 11,5

Akershus 360 122 416 862 57,0 69,1 12,0

Hedmark 305 554 282 427 54,1 51,0 -3,1

Oppland 121 241 124 132 54,0 60,5 6,6

Buskerud 139 490 115 912 57,7 52,3 -5,4

Vestfold 112 976 114 652 39,3 43,1 3,8

Sør-Trøndelag 86 410 101 971 52,0 59,5 7,5

Nord-Trøndelag 158 585 162 614 49,5 52,3 2,9

Sum/gj.snitt 1 552 224 1 639 962 50,9 56,3 5,4

Tabell 5.4. Areal endret jordarbeiding, % av kornareal

Areal i stubb

Høstkorn, lett

harvet

Høstkorn,

direkte sådd

Lett

høstharving

2006 2010 2006 2010 2006 2010 2006 2010

Østfold 33,6 50,6 5,7 0,8 0,0 0,7 4,4 3,2

Akershus 43,8 59,0 4,0 1,5 0,5 0,3 8,8 8,3

Hedmark 43,7 44,5 1,2 0,2 0,0 0,0 9,2 6,3

Oppland 53,3 60,2 0,0 0,0 0,6 0,3 0,0 0,0

Buskerud 51,4 45,8 5,8 0,0 0,5 0,2 0,0 6,3

Vestfold 38,9 42,6 0,0 0,3 0,4 0,2 0,0 0,0

Sør-Trøndelag 50,3 59,1 0,5 0,0 0,1 0,2 1,1 0,3

Nord-Trøndelag 47,7 52,3 0,4 0,0 0,1 0,0 1,2 0,0

Gjennomsnitt 43,3 51,4 2,7 0,5 0,2 0,3 4,6 4,0

Tabell 5.6. Areal med stubbåker fordelt på erosjonsklasser. Prosent av kornareal.

Stubbåker i % av kornareal Stubbåker i

klasse 3 -4 i % av

areal i stubb Erosjonklasse 1 -2 Erosjonsklasse 3 -4

2006 2010 2006 2010 2006 2010

Østfold 23,9 37,6 9,7 13,0 29 26

Akershus 26,2 36,6 17,6 22,4 40 38

Hedmark 25,8 30,9 17,8 13,6 41 31

Oppland* 28,6 33,8 24,7 26,4 46 44

Buskerud 45,0 30,4 6,4 15,4 12 34

Vestfold 26,6 31,8 12,2 10,9 31 26

Sør-Trøndelag 28,8 43,3 21,5 15,8 43 27

Nord-Trøndelag 20,4 27,1 27,3 25,2 57 48

Gj.snitt 26,9 34,0 16,4 17,4 38 34

* Nedgang i areal i kl 3-4 i Oppland

Tabell 5.9. Estimert høstpløyd kornareal i 2010.

Areal dekar Prosent av totalt kornareal

Kl 1-2 Kl 3-4

Østfold 260 828 49 27

Akershus 185 977 35 22

Hedmark 271 398 60 0

Oppland 80 880 56 0

Buskerud 105 728 52 35

Vestfold 151 520 62 26

Sør-Trøndelag 69 416 31 57

Nord-Trøndelag 148 036 64 0

Forutsetninger: Høstpøyd=kornareal-endret jordarbeiding

Feilkilder: Endret jordarbeiding uten tilskudd

Flomutsatt areal med ”forhøyet” erosjonsklasse

Tabell 7.2. Beregnet redusert erosjon som følge av endret jordarbeiding (stubbåker, høstkorn med lett harving, direktesådd

høstkorn og lett høstharving).

Areal endret

jordarbeiding, dekar

Redusert erosjon

1000 tonn

Redusert erosjon per dekar

Areal endr. jordarb. Kornareal

2006 2010 2006 2010 2006 2010 2006 2010

Østfold 267 846 321 392 38 49 143 153 62 85

Akershus 360 122 416 862 72 90 201 216 114 150

Hedmark 305 554 282 427 36 30 118 107 64 55

Oppland 121 241 124 132 20 19 164 152 89 92

Buskerud 139 490 115 912 10 21 74 182 43 95

Vestfold 112 976 114 652 20 18 174 154 68 66

Sør-Trøndelag 86 410 101 971 22 20 249 197 130 117

Nord-Trøndelag 158 585 162 614 46 42 288 259 143 136

Sum/gjennomsn. 1 552 224 1 639 962 264 290 170 177 87 99

St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen

LMD –

Prioritert forskning på

økt karbonlagring i

jord og biomasse.

Økt fokus JORD

Husdyrgjødsel til

biogass

Redusert N- gjødsling

Landbruket kan

redusere CO 2 utslipp

med 1,1 mill tonn )

Landbruket skal redusere sine klimagassutslipp- effekter på vannkvalitet ?

• St.meld 39. 30 % av husdyrgjødsel til biogass.

• Klimakur 2020. Opp til 60 % av husdyrgjødsel til biogass (reduserte metan og lystgassutslipp).

• Bioresten tilbakeføres til landbruket som gjødsel (bedre tilgjengelighet). Utvikling: tilbakeføres til de eiendommer den kom fra? Transporteres andre områder. Spredearealkrav… ??? Dyretall. Gjødseleffekt biorest (biogass med og uten matavfall ). Mengde spredd husdyrgjødsel. Valg av spredeareal og tidspunkter vil påvirke vannkvaliteten

Biogass fra gjødsel

• Fører til reduserte metanutslipp fra lager og deponier

• Energi i biogass (metan) – erstatte fossilt drivstoff

• Kombinasjon med matavfall

• Utnytting av biorest som gjødsel – Større andel mineralsk N - bedre

gjødsel-virkning

Utredet: * 30 % husdyrgjødsel * 30- 60 % husdyrgjødsel * Med og uten sambehandling med våtorganisk avfall •Bioresten kan spres på åker og eng-jordforbedring •Kombinert med direkte injeksjon (DGI)

Spørsmål: Lønnsomhet –anleggstørrelse Andre metoder for nedfelling av biorest? Jordforbedring – biorest ? Avtaler levering- erstatte gjødsellager?

Spredemetoder-husdyrgjødsel

• Dyp nedfeller Stripespreder

Breispredning 2001: 93 % av arealet Slutt på dette ?

N-tap- ammonium N; 60 % breispredning 30 % stripespredning 20 % nedfelling

Tiltakspakker lystgassutslipp.

Reduksjon av N-tilførsel med tiltak som ikke gir avlingsnedgang Tiltak N-reduksjon

tonn

Reduksjon

NO3-N

Tonn

Reduksjon

NH4-N

Tonn

Reduksjon

lystgass

tonn

1. Stripespredning 50 %

og nedfelling 15 %

2.000-2.500 100 300 60

2. Bygging av tilleggslager 1.300-1.700

80 200 40

3. Tilsetning av vann 900-1.000

50 120 25

4. N-gjødsling korn,

oppfølging gjødslingsplan

2.500-3.500 500 40 80

5. N-gjødsling eng,

oppfølging gjødslingsplan

5.000-7.000 1.000 100 160

Sum 11.700-15.700 1.730 760 365

365 tonn lystgass = 113000 tonn CO2 ekv

Tilsetting av vann; Øke virkningsgraden med 50 % Husdyrgjødselspredning; 2,48 m3/daa vår på 2,23 mill daa eng og beite 2, 4 m3/daa sommer på 1,65 mill daa og 2,3 m3/daa på 0,26 mill daa høst.

Vannforurensning: FOSFOR fokus Klimatiltak: Nitrogen fokus

• Bedre gjødselplanlegging - endring i gjødselplanprogrammer.

• Gjødsling i forhold til faktisk oppnådd avling siste årene, middelavling.

10- 20 % ”overforbruk ” av N

• Delt gjødsling

• Presisjonsgjødsling

• Større fokus på husdyrgjødsel

• Kontroll gjødselplaner- oppfølging gjødselplaner

N-sensor

Tiltak: Reduserte nitrogentap ved bedre gjødselutnyttelse (luft og vann)

Økt matproduksjon- og samtidig miljøhensyn !!

Nytt fokus på dreneringstilstand pga utslipp av klimagasser . Prosjekter: Effekt av gjødsling og drenering på utslipp av lystgass

(N2O)

Foto Alena Gibalova

Helårsmålinger startet i korn på Østlandet og gras på Tingvoll

Jordpakking- redusert avling. Avrenningsrisiko

Økte lystgassutslipp.

Redusert jordpakking –økt avling; -alt kornareal: 59.000 t - alt engareal; 115.000 Fe m. -Redusert lystgasstap (1, 25- 2, 25 % av tilført N)

Kan vi binde mer C i dyrket jord i Norge?

• Begrenset potensial på grunn av:

– Stort grasareal

– Høyt C-innhold på grunn av lav temperatur – nær likevekt (metningspunkt)

• Muligheter for økt C-binding:

– Endret praksis ved dyrking av myr

– Omlegging fra åker til gras

– Bruk av biokull

• Utfordring:

– Klimaendring kan føre til lavere C-innhold

– Unngå framtidig tap ved åkerdyrking

C-innhold ved åkerdyrking

Tid

Karbon-

innhold

Naturlig

tilstand

Lavt

innhold

Høyt

innhold

Tapet øker med økende

opprinnelig C-innhold

C-innhold ved grasdyrking

Tid

Karbon-

innhold

Natur-

tilstand

Lavt Økning som følge av gjødsling

og grasvegetasjon

Høyt

Reduksjon som følge av

drenering

Svært motstandsdyktig mot

nedbrytning

Produseres ved pyrolyse: • Høy temperatur

• Lav oksygentilgang

Biokull=biochar Forkullede rester av biomasse

F. eks. trekull og grillkull

Klimatiltak

C-laging Reduserte

N2O-utslipp

Jord-forbedring

Vannlagrings-evne

Kjemisk binding

Energi-

produksjon

Olje og varme

Avfalls-behandling

Halm og skogsavfall

Biokull – fire verdikjeder

Råstoff til pyrolyse og biokull

Halm:

1 million tonn per år i Norge

0,44 millioner tonn C

0,2 million tonn C kan langtidslagres

Skogsavfall:

> 1 million tonn per år i Norge

> 0,5 millioner tonn C

> 0,2 million tonn C kan langtidslagres

Egenskaper til biokull

Ønskede egenskaper:

•Stor spesifikk overflate

•Porøsitet

•Vannlagringsevne

•Kjemisk bindingsevne

•Høy pH (kalkingseffekt)

•Næringsinnhold

Uønskede egenskaper:

•Miljøgifter (tungmetaller, PAH)

Forventede egenskaper i jord Økt vannlagringsevne Binding/immobilisering av næringsstoffer

Uønsket egenskap om våren – redusert plantetilgengelighet Ønsket egenskap om høsten – redusert risiko for utvasking og utslipp av lystgass

Tilgjengelig jordbruksareal for økt matproduksjon

• Nedbygging- andre samfunnsformål • Gjengroing • Kan dette erstattes ? Nydyrking- tilgjengelige arealer og

kvalitet? • Alternativ arealbruk- har vi anstrengt oss nok for å

unngå nedbygging ? • Verdisetting av jord ; landbruksformål andre

samfunnsoppgaver; kostnader for å erstatte 1 dekar med to dekar dyrkingsjord. Flytte matjord….

• Dersom gjengrodd eller dårlig skjøttet: to valg- omdisponering eller politikk /virkemidler for å ta areal i bruk Nydyrking av jord og flytting av jord (jordblandinger ) krever agronomisk

kunnskap og tverrfaglig kompetanse

Jordvern

• Over 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord er omdisponert i Norge de siste 50 årene. Bare de siste årene er ca 20 000 dekar årlig omdisponert til andre formål enn landbruk. Fortsetter denne utviklingen vil nesten halvparten av våre mest verdifulle arealer for matproduksjon være borte om 50 år

• Politisk mål om å halvere omdisponering

Noen eksempler • Ikea vil bygge i Vestby.

– Matjord (135 daa ) av beste kvalitet

– Produserer nok korn til Brød for Vestbys befolkning for et halvt år

– Alternativ lokalisering er lansert uten åta dyrket mark

E18 Hobøl – Vinterbro. - Flytting av 350 mål matjord. Foreslått av Bondelaget. Vegvesenet har ikke gjort dette før. 15- 20 mill på jordflytting av en kostnad på 3- 4 milliarder for denne strekning. Fornebu- erfaringer med å bygge ny jord- jordblandinger etter flyplassen. Krever agronomisk kunnskap fremover

Landbruket i et endret klima: store

utfordringer: mat- miljø – klima- bedre

agronomi

Bonden Kommunen Fylke Regionale Miljøprogram Nasjonale ordninger Rådgivning Forskningen