Bacheloroppgave KOM-202

Boken blir til film

-Men er boken overført til filmen på en vellykket måte?

Kand.nr: 4654

2

Innhold

Innledning…………………………………………………………………………………s. 3

Førsteinntrykk…………………………………………………………………………….s. 4

Fortellermåte……………………………………………………………………………....s. 6

Konsekvenser av det som er tatt bort eller lagt til………………………………………....s. 6

Utvikling av konflikt og spenning…………………………………………………………s. 9

Bruk av synsvinkel og kamera i bok og film……………………………………………....s. 10

Personskildringer…………………………………………………………………………..s. 12

1. Aibileen…………………………………………………………………………….s.12

2. Minny………………………………………………………………………………s. 13

3. Skeeter……………………………………………………………………………..s. 15

Den sammensatte teksten…………………………………………………………………..s. 17

Tidstypiske spor i teksten…………………………………………………………………..s. 20

Konklusjon…………………………………………………………………………………s. 21

Kilder………………………………………………………………………………………s. 23

Vedlegg…………………………………………………………………………………….s. 25

Kand.nr: 4654

3

Innledning

I denne oppgaven skal jeg ta for meg problemstillingen: Er adaptasjonen av boken

Barnepiken, skrevet av Kathryn Stockett, vellykket? Jeg har valgt denne problemstillingen

fordi jeg vil prøve å finne ut hva som skal til for at en adaptasjon, fra bok til film, skal være

vellykket. Arne Engelstad skriver i sin bok fra bok til film:

”I forhold til romanen den bygger på, må filmen forenkle, forkorte og forandre. Det er

spesielt reduksjonen som springer i øynene på den som møter filmadaptasjonen med en

forventningshorisont bygd på leseopplevelsen.” (Engelstad, 2011,s. 26)

Og det er det jeg vil se på, hva er det som gjør filmadaptasjonen, av Barnepiken, vellykket

eller ikke.

Barnepiken heter opprinnelig The Help og er skrevet av Kathryn Stockett. Boken ble utgitt i

2009, men ble ikke utgitt på norsk før i 2010, da oversatt av Monica Carlsen. Boken beskriver

forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite husfruer i sørstatene på 60-tallet, og har

vært en bestselger siden den kom ut. Filmen The Help er produsert av: 1492 Pictures,

DreamWorks Pictures, DreamWorks Studios, Harbinger Pictures, Imagenation Abu Dhabi FZ

og Participant Media. Regi er holdt av Tate Taylor (Filmweb, 2012).

I denne oppgaven vil jeg først og fremst se på hvordan produsenten har valgt å bringe ulike

aspekter i boken til levende bilder. Jeg kan ikke ta for meg alle aspektene, ved en bok og en

film, i en oppgave som dette. Det er det ikke plass til. Men jeg skal her konsentrere meg om:

Førsteinntrykk (helhetlig), fortellermåte, valg og bortvalg av episoder, utvikling av konflikt

og spenning, bruk av synsvinkel i bok og film, personskildringer i filmen, den sammensatte

teksten og til slutt tidstypiske spor i teksten. Jeg vil diskutere disse aspektene og til slutt vil

jeg komme med en konklusjon, hvor jeg svarer på problemstillingen min. Aspektene ved

boken og filmen jeg har valgt å se på, er de som ligger i overflaten. Det vil si de største og

mest fremtredene aspektene i boken og filmen. Jeg kunne selvfølgelig valgt å gå i dybden ved

bruk av lys, zoom, lyd, kameraføring også videre i filmen og tanker, ordvalg, tidslinje også

videre i boken. Men har valgt ikke å gjøre dette her, men heller holde meg på overflaten av

disse temaene. Gjennom oppgaveskrivingen har jeg brukt en del materiale for å skrive en god

oppgave. Først og fremst har jeg brukt boken Barnepiken (Stockett, 2010), og filmen The help

(Taylor, 1492 Pictures m.fl., 2011). Dette har vært oppgavens grunnlag. Videre har jeg brukt

boken; Fra bok til film, om adaptasjoner av litterære tekster av Arne Engelstad (Engelstad,

Kand.nr: 4654

4

2011). Boken gir en grunnleggende gjennomgang av adaptasjonsanalyser, og den har vært til

stor hjelp for meg i denne oppgaven. Jeg har også brukt internett som kilder noen plasser og

har markert dette godt på de aktuelle plassene (til presisering av faglige begreper).

I oppgaven har jeg brukt ulike begreper og her skal jeg redegjøre kort for de ulike begrepene

og faguttrykkene jeg har brukt. Med meningsprodusent mener jeg den som leser boken eller

ser filmen, og som har anledning til å gjøre seg en mening om handlingen. Syntese er derfor

det som oppstår når personen har sett litt av filmen og gjør seg en mening om hvordan for

eksempel en karakter ser ut. Senere får man ny informasjon og meningsprodusenten må lage

en ny syntese av denne personen fordi nye detaljer oppstår(Engelstad, 2011:41-44). Gjennom

oppgaven repeterer jeg begrepet replikk(er). Med dette begrepet mener jeg dialog eller

monolog fra personer i filmen eller i boken. Altså det som blir sagt. Scene(r) brukes også

gjennomgående i teksten. En scene er en sammensatt tekst og består av alle

fortellervirkemidlene som er nødvendig for å formidle et tenkt budskap. Det er handlingen i

filmen delt opp i meningsbærende sekvenser. Videre i teksten bruker jeg uttrykket

fortellerstemme, og med det mener jeg en stemme som er lagt over filmsnutten uten at du ser

personen som snakker. Eller i boken når hovedkarakterene forteller historien til leseren, og er

leserens øyne gjennom boka. Jeg har også brukt aktantmodellen og Hollywood-modellen for

kort å analysere utviklingen av konflikt og spenning. Disse modellene og også andre

faguttrykk jeg bruker kort i teksten blir forklart i de ulike avsnittene og jeg går derfor ikke

nærmere inn på det her.

Til å begynne med i oppgaven skal jeg ta for meg førsteinntrykk (av helheten), videre skal jeg

se på fortellermåte, så valg og bortvalg av episoder, videre tar jeg for meg utvikling av

konflikt og spenning. Deretter bruken av synsvinkel og kamera i bok og film, så

personskildringer i filmen, videre skal jeg ta for meg den sammensatte teksten, og til slutt skal

jeg se kort på tidstypiske spor i teksten. Helt til slutt samler jeg alt jeg har kommet frem til i

en konklusjon av problemstillingen. Har du ikke lest boken eller sett filmen, har jeg lagt ved

et referat fra boken (vedlegg 1). Slik kan du lettere få en bedre oversikt og forståelse for det

som står i oppgaven.

Førsteinntrykk

Boken inneholder både spenning, sorg, glede, romanse og ikke minst en kamp om frihet.

Konteksten i boken avspeiler miljø og samfunnsforhold på 60-tallet, og mottakeren blir satt i

sentrum for mottakelse av litteraturen. Gjennom boken er leseren meningsprodusenten, det vil

Kand.nr: 4654

5

si at det er leseren som gjør seg en mening av bokens løpende handling. Og denne meningen

forandres hele tiden mens meningsprodusenten leser, og får ny informasjon og nytt innhold til

disposisjon. Dermed kan leseren lage seg synteser over hva som skjer, hva som har skjedd og

hva som vil skje. Deretter vil han/hun sette dette sammen til en fullstendig tekst/handling

(Engelstad, 2011:41-44). Oppfattningen av boken vil derfor forandre seg hele tiden mens man

leser boken, og dette kan enten skje på en god eller dårlig måte. Barnepiken inneholder hele

tiden forandringer og det vil dermed være mye aktivitet hos meningsprodusenten, som igjen

gjør boken mer interessant og spennende å lese. Når meningsprodusenten må analysere og

fordøye hendelsene i en bok ofte, altså lage seg nye synteser av handlingsforløpet. Vil boken

oppfattes mer interessant. Da er det viktig å understreke at det heller ikke skal være for

”hektisk” for meningsprodusenten og danne seg et bilde av handlingsforløpet i boken. Dette

ville føre til forvirring hos leseren og det ville bli enkelt å legge fra seg boken.

Om man tar utgangspunkt i at personen har lest boken først, vil filmen noen ganger leve opp

til forventningene og andre ganger ikke. Det er gode skuespillere som spiller de ulike

karakterene i The help. Og disse aspektene kan leve opp til seerens forventninger. Det som

kanskje ikke lever så mye opp til forventningene er det visuelle. Kulissene/landskapene,

klærne til noen av rollene, scener som er tatt bort eller forandret på også videre. Dette kan

forklares med at vi ikke har laget oss samme syntese av bokens som produsenten har, vi så for

oss andre kjoler, biler, hus også videre. Når man har lest en bok på forhånd har man

forventninger, og selv om det kan være veldig vanskelig eller umulig og gjenskape boken

korrekt i filmen, vil seeren alltid sitte igjen med en liten skuffelse på slutten. Forandringer er

nødvendig for at det skal bli en god film og da må man akseptere at det kuttes og forandres.

En film med direkte opplesing av boken ville ikke selge bra. Da ville det mest sannsynlig

oppfattes som en lydbok med bilder.

Vi har nå sett at Barnepiken er en bok leseren gjerne vil fortsette å lese fordi det holder

spenningen oppe og leseren/meningsprodusenten danner seg til stadig et mer helhetlig bilde

av bokens historie. Filmen avspeiler boken på en god måte selv om visse aspekter kan skuffe

hos den som har lest boken på forhånd. Den syntesen man laget av boken, gjenskapes

nødvendigvis ikke i filmen. Alle har ulike synteser, og produsenten har ikke lik syntese som

leseren i de fleste tilfeller. Selv om plottet (høydepunkt og budskap) forteller det samme, er

ofte de ”små” detaljene annerledes fra hva man hadde sett for seg. For eksempel karakterenes

stemme, hårfarge, kroppsspråk også videre.

Kand.nr: 4654

6

Fortellermåte

Boken er skrevet kronologisk med innspill av tilbakeblikk. Tilbakeblikkene kommer spesielt

når hovedpersonene Aibileen tenker tilbake på når sønnen Treelor døde, og når Skeeter tenker

tilbake på tiden sammen med vennene sine på college. Dette er da bare tilbakeblikk og leseren

blir ikke tatt med inn i handlingen. Det er snarere sagt Aibileen og Skeeter sine tanker som

reiser tilbake i tid.

I filmen brukes det både handlingsreferat og replikker. Handlingsreferatene fremlegges med

en fortellerstemme, som i disse tilfellene er Aibileen. Her oppsummeres hva som skjer eller

har skjedd. Blir slike handlingsreferat brukt for mye, vil ikke filmen fremstå som et ferdig

produkt. Da brukes referatene i stedet for bilder, og bildene vil ikke henge sammen på en

fortrolig måte. I barnepiken brukes ikke disse handlingsreferatene for mye. Og de plassene

regissøren har valgt å bruke det, blir det skapt en balanse mellom bilde og handlingsreferat.

Det blir også brukt direkte tale, det vi kaller replikker, i filmen. I barnepiken er det for det

meste de tre hovedrollene Skeeter, Aibileen og Minny som har replikkene, og de andre

karakterene blir på denne måten litt trukket tilbake. Dette er ikke nødvendig vis en dårlig ting,

men det understrekes med dette hvem som er i fokus og hvem som ikke er det i filmen. Hadde

de andre karakterene fått flere replikker ville mest sannsynlig hele filmen fått ett annet preg.

Fortellermåten er altså avbalansert og veltilpasset i filmen. Dette fører til at de riktige

karakterene får medlidenhet av seeren. Det vil si det er disse karakterene vi blir best kjent med

og da er det også naturlig at det er disse karakterene vi ”heier” på, gjennom filmen. Det er

også mye som blir fortalt gjennom andre elementer. Dette kan være for eksempel lyssetting,

sted/location, valg av skuespillere, valg av klær, sminke, rekvisitter, kameraets utsnitt også

videre. Disse elementene forteller gjerne ”resten av historien” (det som ikke sies med

replikker eller handlingsreferat) og er gull verdt for uttrykket i filmen (Hartviksen, 2008) Men

dette skal jeg ikke gå nærmere inn på her.

Konsekvenser av det som er tatt bort eller lagt til

Gjennom hele boken er det tre hovedroller som forteller sine historier. Og vi ser

situasjonen/historien fra deres synsvinkel. Man får følelsen av å ha kontakt med fortelleren

gjennom deres tanker, følelser og meninger. Når man leser en bok som Barnepiken får man

følelsen av å leve i bokens ”nu”, med andre ord; følelsen av å være til stedet å observere

karakterene og handlingene i boken. Litteraturen kan være overlegen på dette punktet, hvor

Kand.nr: 4654

7

leseren dras inn i selve handlingen, og blir en utenforstående observatør. I filmen skal vi se at

det er vanskeligere å få følelsen av at man er med i filmens handling, men at man ser en film

med helt andre øyne enn når man leser en bok. Her blir ”hjernen din” fortalt hva den skal se å

tolke, det er bildene på skjermen som bestemmer din måte å tolke det ”usagte” på. Dette

medfører selvfølgelig til at en hver tolkning du har gjort av den litterære teksten, vil bli

tvunget forandret etter hvert som filmen(regissørens tolkning av den litterære teksten) ruller

over skjermen. Arne Engelstad skriver i boken sin Fra bok til film;

”Det kan synes lite hensiktsmessig og vurdere en films kvalitet på et annet mediums, i dette

tilfellet bokas, premisser.”(Engelstad, 2011,s. 31)

Og det er viktig å huske at en bok ikke er en film eller omvendt. Om man forventet at filmen

skulle være helt lik boken ville ikke filmen bli en stor suksess. En film må skape noe nytt.

Den må ha elementer i tillegg til ren tekst (filmen må for øvrig kvitte seg med all tekst). Her

skal det gjøres plass til bilder, replikker, lys, bakgrunn, musikk også videre. Det er disse

elementene som gjør en film interessant i seerens øyne. Og som skaper ”film-opplevelsen”.

Regissøren har i filmen valgt å legge mer vekt på Aibileen sin fortellerstemme og mindre på

Skeeter og Minny sine fortellerstemmer. I stedet er en stor del av fortellerstemmene gjort om

til replikker, handlinger og spesialeffekter som musikk, bilde og stemning. Dette er med på å

skape gode bilder av den litterære teksten. Store deler av en litterær tekst må skapes om til

andre produkter, derfor blir det brukt stemningsskapende musikk, kroppsspråk, bildevinkel og

kulisser. Alt for å gjenskape de ordene som må brytes ned fra boken som utgangspunkt. Det er

viktig å være obs på disse elementene, de kan ofte si mer enn tusen ord.

En av episodene som er tatt bort i filmen, er når miss Celia og Minny får en full mann med

øks på besøk. Han knuser et vindu og prøver å bryte seg inn. Problemer oppstår, og til slutt

samler Celia mot til seg, og slår mannen med en murstein i hodet. Mannen forvinner inn i

skogen og de ser ham aldri igjen. Dette er en veldig spennende episode i boken, og det fører

Minny og Celia tettere sammen.

I filmen har produsentene tatt dette helt bort, men i stedet valgt å sette mer fokus på episoden

der Minny treffer på mannen til Celia. Han forteller at alt er i orden og at Celia har fortalt ham

alt (mannen til Celia skulle ikke vite om Minny, fordi Celia ville vise at hun klarete seg selv).

Så viser han Minny inn i Stuen hvor Celia har laget i stand et stort festmåltid som de tre skal

Kand.nr: 4654

8

kose seg med, Minny er æres gjest. Slik viser Celia hvor stor pris hun setter på Minny, og

seeren får en innsikt i det voksende vennskapet til de to damene.

Til morens store begeistring, dater Miss Skeeter sønnen til delstatssenatoren, Stuart

Whitworth. I denne anledningen blir Skeeter, moren og faren invitert til middag i senatorens

hjem. Dette blir litt av en opplevelse, både for foreldrene som er henrykte over å møte slike

fine folk, og for Skeeter som får vite litt av hvert om kjærestens tidligere kjærlighetsforhold.

Det hele ender i en fiasko og etter dette er det vanskelig for Skeeter og Stuart å kommunisere.

Denne biten er tatt bort i filmen, og filmseeren for et inntrykk av at det kan være greiere

mellom Skeeter og Stuart enn det egentlig er. I slutten av filmen gjør Stuart det slutt når han

får vite at det er Skeeter som har skrevet boken om de svarte hushjelpene. Og det vil han ikke

godta. I filmen er det ikke lagt så stor vekt på forholdet deres, og vi får ikke vite mer enn at de

to treffer hverandre, og at faren til Stuart er delstatssenator. I en hver film finner man

kjærlighetshistorier, men denne kjærlighetshistorien forsvinner nok litt for mye. Mye av

grunnen til at de to gjør det slutt (middagen hos senatoren) er tatt bort og seeren får nok ikke

godt nok inntrykk av hva som skjer rundt de to. Det som veier opp i denne situasjonen er

Skeeter sitt valgt om å flytte til New York, og argumentet om at avstandsforhold funker

dårlig.

En av de tingene som er forandret mest fra boken er datteren til Constantine. I boken er

datteren til Constantine hvit. Faren til Constantine var hvit og dette førte til at hun fikk en hvit

datter. Når hun dukker opp i foreningen til Skeeters mor, fru Phelan, blir det rabalder. En hvit

dame som er datter til en svart hushjelp, var rett og slett ikke velkommen. Fru Phelan ser

ingen annen utvei enn å kaste både henne og Constantine ut av huset.

I filmen blir det hele fremstilt på en annen måte. Datteren til Constantine er her lys mørk i

huden og ikke hvit. Hun har langt svart hår og ikke gyllenbrunt og hun kommer bankende på

døren og spør etter moren sin, Constantine. Når hun kommer har fru Phelan forening og besøk

av foreningslederen i Mississippi. Dermed har ikke fru Phelan noe valg, hun må gi

Constantine sparken, og hun må sende begge på dør øyeblikkelig (dette forventes av

foreningslederen). Det kan diskuteres lenge om det er mer dramatisk at hun var lys mørk i

huden enn at hun var hvit, og det skal vi ikke gå inn på nå. Men det er en stor forandring, og

den som ser filmen uten å ha lest boken vil få en ganske annerledes oppfatning av det hele.

Kand.nr: 4654

9

Vi har her sett tre av hovedhendelsene som er tatt bort, forandret på eller dysset ned i filmen.

Disse forandringene har påvirkningskraft i forhold til hvordan man opplever filmen, men er

ikke nødvendigvis av dårlig karakter. Forandringene vi har sett på nå kan være med på å gjøre

andre aspekter ved filmen mer fremstredene, og dette må gjøres når man lager en bok om til

film. En bok på nærmere 500 sider har plass til mer dramatikk og hendelsesforløp enn en film

på drøyt to timer. Vi kan derfor si at disse forandringene har overlatt større plass til de

virkelig viktige hendelsenene i boken. Samtidig er ikke de fleste forandringene av for stor

betydning. Ingen av disse hendelsene er et kjernepunkt. Et kjernepunkt bestemmer hva det

neste blir i rekken av årsaker, og om et av disse fjernes vil det ødelegge logikken i

fortellingen. Arne Engelstad forteller at kjernefunksjonen er skjelettet i fortellingen og alt

annet rundt er kjøtt på skjelettet. Disse hendelsene i fortellingen kaller han satellitter.

Satellittene kan man gjør endringer på, og det vil ikke ha betydning på den grunnleggende

strukturen i teksten/filmen (Engelstad, 2011:74-77). Selvfølgelig må ikke ”satellittene” fjernes

helt, eller forandres så mye på at man ikke kjenner igjen historien. Da ville det heller ikke blitt

en bra overgang til film. Man må gjøre en nøye vurdering av hver enkelt hendelse for at

historien skal gjenskapes så bra som mulig på lerretet.

Utviklingen av konflikt og spenning

Hvis vi følger aktantmodellens tre akser; kommunikasjonsaksen, konfliktaksen og

prosjektaksen(Mælhum, 2010), ser vi at hjelperen i konfliktaksen er Skeeter. Hun er villig til

å skrive boken for å fortelle hvordan de Svarte hushjelpene egentlig har det. Subjektet er

derfor hushjelpene som er villige til å ofre sine historier om hvordan de opplever å jobbe for

hvite fruer. Slik at det kanskje kan bli en forandring på de sterke skillene mellom svarte og

hvite. Motstanderne er de hvite fruene som ikke vil at svarte og hvite skal dele skoler,

bibliotek, sykehus, toaletter også videre. I kommunikasjonsaksen er det Skeeter og miss

Stein (forlagssjefen)som er giveren(e). De gir ut boken for å gi folk et nytt perspektiv på

situasjonen. De vil at folk skal kunne se hvordan det er å være svart i Mississippi fra de

svartes perspektiv. Subjektet, hushjelpene og Skeeter, vil nå et mål gjennom prosjektet sitt

og da må de nå objektet, som i dette tilfellet blir de hvite, og spesielt de hvite husfruene som

har svarte hushjelper. Slik oppstår prosjektaksen(fra subjekt til objekt). Mottakerne blir

derfor de som leser den ferdige boken. Altså USAs befolkning. Og det er som sagt et

budskap som spesielt skal nå de hvite, slik at de kan se fra de svartes perspektiv hvordan det

er å være svart i et ”hvitt samfunn”.

Kand.nr: 4654

10

I filmen blir vi med en gang, i anslaget, presenter tematikken som handler om svarte

hushjelper og deres hvite husfruer. vi får en beskrivelse av miljøet og tida rundt og vi forstår

fort hvor ”problemet/konflikten” ligger. Vi skjønner at Skeeter skiller seg ut blant

venninnene sine og at hun gjør ting på sin måte. Allerede i presentasjonen ser vi at det er

Skeeter, sammen med de Svarte hushjelpene, som blir offer for de hvite husfruenes

”oppstyr” (i regi av Hilly Holbrook). Det er tre hoved-plott i filmen, og alt leder til slutt frem

til det endelige plottet. Nemlig når boken er gitt ut og Hilly forstår at den handler om

venninnene og henne. Spenningskurven øker fra at Skeeter nekter å trykke toalettsaken til

Hilly, og at hun og Aibileen bestemmer seg for å skrive boken. Til at Aibileen får med seg

de andre hushjelpene på boken, og til slutt utgivelsen, hvis tid hushjelpene som er involvert

står på stiv pinne i redsel for at de skal bli avslørt. Det er spennende hele veien, men det er

disse tre ”epokene” i fortellingen som er høydepunktene, det siste større enn de andre.

Utviklingen av konflikt og spenning passer bra inn i Hollywood-modellen. Og vi får god tid

mellom de ulike høydepunktene til å samle tankene og til å gjøre oss tanker rundt dette.

Samt til å bli bedre kjent med karakterene i fortellingen (Hoem og Federl, [S.A]).

Vi har her sett at utviklingen av konflikt og spenning utvikler seg godt i filmen som i boken. I

filmen er utviklingen tilpasset Hollywood-modellen, og det ligger en fin ”rytme” gjennom

filmens ulike deler.

Bruk av synsvinkel og kamera i bok og film

I boken ser vi som leser på det som hender. Vi er utenforstående og observerer. Samtidig

forteller hovedpersonene en historie til deg. Vi ser verdenen til de tre hovedpersonene

gjennom deres øyne. For og få en riktig tolkning av dette på skjermen har de brukt ulike

virkemidler som kameraføring, zoom, lys, lyd, bildesammensetning, montasje og klipp

(Engelstad, 2011: 100-130). Alt for å skape så troverdige bilder som mulig. I boken blir man

introdusert for handlingsforløpet gjennom fortellerens øyne og tanker. Det vil si gjennom

Aibileen, Minny og Skeeter. Det betyr også at vi skaper oss et inntrykk eller en forståelse ut i

fra deres side, og ikke ut i fra de andre bi-karakterenes side. Kameraet må være en

utenforståendes blikk og ikke en av hovedkarakterenes blikk. Da ville vi ende opp med og

ikke se karakteren, og vi hadde mistet hele poenget. Derfor er det en stor forskjell fra hvordan

man ser alt gjennom karakterenes øyne i boken, til å se det gjennom et kamera, som må være

en utenforståendes blikk, i filmen. Å endre synsvinkelen fra bok til film på denne måten er

rett og slett helt nødvendig for å lykkes med en god adaptasjon.

Kand.nr: 4654

11

Når en film redigeres fra råmateriale på opp til 200 timer, og skal ende på en film på drøyt to

timer. Er det klart det må fjernes mye. I filmen legger man for eksempel merke til at noen

scener er tatt bort, men det ødelegger ikke selve historien. Seeren skjønner hva som skjer og

dette er fordi, som sagt tidligere, at en veldig stor prosent av fortellingen fortelles gjennom

andre virkemidler som kroppsspråk, lys, lyd, zoom også videre. Også montasjen av de ulike

scenene i filmen er gjort på en god måte. Ofte er musikken lagt over klippet mellom to scener

og man ser ikke overgangen fordi musikken ”kommer i veien”. Zoom har mye å si på dette

punktet. Om det zoomes ut eller inn samtidig som bildevinkel eller scene byttes legger man

nesten ikke merke til det. Dette kan vi kalle flyt i montasjen, og med dette kan vi forstå at

klipp og redigering er gjort på en måte som gjør det behagelig for seeren å se filmen.

Et eksempel på god flyt mellom de ulike delene er når Minny følger Hilly og fru Walter til

miss Leefolt på bridgeklubb. Scenen begynner med at Minny roper på fru Walter og finner

henne i stuen. Her har kameraet zoomet inn på objektene og man får et nærbilde av

karakterene. Replikkene handler om den tykke jakken fru Walter har tatt på seg. Det er over

30 grader ute og vi skjønner at hun begynner å bli senil. Lyset er dystert og det legger en viss

stemning over fru Walters tilstand. Hilly viser tydelig hvor lei hun er moren med

kroppsspråket sitt. Hun både ruller med øynene, snur seg bort og trekker på skuldrene. Når de

går ut døren og over hagen til bilen, zoomer kamera ut og vi får et mer distansert forhold til

dem. De snakker i bakgrunnen og det er blå himmel og sol. Nå blir Aibileen lagt på som

fortellerstemme. I og med at kamera har zoomet ut og deres stemmer blir liggende i

bakgrunnen, blir det lettere for seeren å lytte til Aibileen sin fortellerstemme. Aibileen

forteller om kvinnene som møtes til bridgeklubb hver uke for å sladre, og om Minny, Hilly og

fru Walter. Her skal vi ikke gå nærmere inn på scenen, men vi ser at de ulike delene spiller

sammen og utgjør et helhetlig uttrykk for den som ser filmen. Hvis bare en av disse delene

svikter, vil det sannsynlig være nok til å forandre seerens syntese av handlingen. Og i verste

fall vil filmens budskap bli et annet.

Vi har nå sett at gjennom boken er vi utenforstående observatører, som blir fortalt en historie

av karakterene i boken. I filmen ville ikke dette gå, og fortellingen presenteres av en

utenforståendes blikk/observatør. For og overføre boken på best mulig måte til skjermen er

det brukt ulike virkemidler som forteller hver sin del av bokas handling. Musikk, replikker,

lyd, bildesammensetting, montasje, klipp og kameraføring er noen av disse virkemidlene. Når

disse virkemidlene/fortellermidlene virker sammen blir fortellingen komplett og budskapet

klart.

Kand.nr: 4654

12

Personskildringer

Både Aibileen, Minny og Skeeter er beskrevet indirekte i boken. Det vil si at man selv må se

for seg personene ut i fra hva de sier og gjør, og ut ifra hvordan andre karakterer i boken

forstår og ”omtaler” karakterene (fagbokforlaget, [S.A]). Her skal vi se på noen av de mest

fremtredende trekkene ved de tre hovedkarakterene.

Aibileen

I boken får vi en ytre skildring av Aibileen som forteller oss at hun er en middelaldrene dame,

med store sorte krøller, hun er rak i ryggen, og man ser henne som regel i den hvite

arbeidsuniformen sin. Aibileen har som regel synlige svetteringer under armene og

svetteperler i panna. Det er ikke bare varmen i Mississippi som gjør at hun svetter, men også

den konstante nervøsiteten hennes. Hun er alltid beredt på det verste. Stemmen hennes er også

preget av anspenthet og nervøsitet, og jo mer anspent situasjonen er, jo nærmere bristepunktet

når stemmen. Når hun går ”vagger” hun. Aibileen har alltid øynene festet på noe slik at hun

slipper å se de hvite fruene i øynene, men med Mae Mobley har hun god blikkontakt.

Gjennom boken får man inntrykk av at Aibileen har opplevd mye i sine leveår. Og når man

ser henne for seg, ser man en dame i midten av 50-årene, med dype bekymringsrynker i

pannen, og med et usikkert og nervøst blikk. Men også en dame med kjærlighet og utstråling

av omsorg. Man ser at hun har mye livserfaring bak seg.

Den indre skildringen, av Aibileen i boken, viser oss at hun er en person med enorm

omsorgsfølelse over barn, venner og familie. Hun har en personlighet som gjør at hun virker

tilbaketrukket og forsiktig, men innerst inne gjør tanker, meninger og følelser opprør. Hun er

lei av segregeringen i delstaten sin, og skulle gjerne sett at hvite og svarte barn kunne gå på

samme skole, dele samme toalett, bøker, og klasserom. Hun er lei av forskjellsbehandlingen,

og hun blir kvalm når hun tenker på hvordan de hvite dumpet sønnen Treelor utenfor

sykehuset for svarte, når han lå for døden.

I filmen spilles Aibileen av den amerikanske skuespilleren Viola Davis. Hun har blant annet

spilt i filmene ”Traffic” (2000), ”Get Rich or Die Trying” (2005), ”Knight and day” (2010) og

”Spis-elsk-lev” (2010). Hun vant prisen for beste kvinnelige skuespiller under Critics` Choise

Movie Award for sin rolle som Aibileen i The help (Filmweb, [S.A]). Hun viser godt at hun er

en nevøs svart hushjelp, med et stort hjerte for de som står henne nær. I filmen har de lagt til

en liten vri hvor hun av og til kan være litt tøff og ”buse ut” med det hun mener. Dette er

Kand.nr: 4654

13

annerledes fra boken, men det understrekes likevel hvor nervøs og forsiktig hun er når hun

etterpå nesten ikke klarer å stå oppreist eller ved at hun svetter ukontrollert og må ta seg til

pannen flere ganger.

Det er spesielt et eksempel i slutten av filmen som viser hvor ”tøff” Aibileen er. Hilly

beskylder Aibileen for at hun har stjelt sølvtøy. Både Aibileen og Hilly vet at det ikke er sant,

men når Hilly ikke kan ta henne for boken hun har skrevet, må hun ta henne for noe annet.

Hilly gir Aibileen sparken. Og mens miss Leefolt er på rommet med Mae Mobley, benytter

Aibileen tiden til å si hva hun mener til Hilly. Aibileen truer til og med Hilly med at hun vet

noe om henne som hun ikke vil skal kommer ut. Og hvis hun ikke lar Aibileen være i fred, vil

hun ikke vente med å spre ryktet. Aibileen er så nervøs, sinna og redd at hun må ta seg til

peisen for å holde seg oppe. Hilly skjønner at hun er satt på plass av en svart hushjelp og går

ut av rommet.

Viola har en god tilnærming til kroppsspråket hennes. Hun går med tunge skritt og vagger.

Hun har disse bekymringsrynkene i pannen, og hun har et ømt og omsorgsfullt blikk. Hun

snakker også korrekt, slik man oppfatter at Aibileen snakker, med en bred dialekt med sleng

på slutten. Med et mer enn usikkert blikk i de øyeblikkene hun er i samtale med miss Leefolt

eller noen av de andre hvite fruene, og et blikk fylt av kjærlighet når hun er med Mae Mobley

eller når hun tenker på sønnen Treelor, klarer Viola å formidle karakteren Aibileen til

skjermen. Det gode kroppsspråket er med på å redusere for eksempel replikker eller effekter

som lyd, bakgrunn, og lyssetting. Kroppsspråk forteller gjerne mer enn disse effektene til

sammen og det er derfor viktig at skuespilleren klarer å tilnærme seg, i dette tilfellet,

Aibileens personlighet og væremåte. Dette resulterer så i et godt resultat for seeren, som

kanskje ikke en gang har lest boken på forhånd, og som trenger et komplett inntrykk av

Aibileen på skjermen. Når hun er med venninnen Minny, diskuterer de som regel noe alvorlig

og hun utstråler dype bekymringer gjennom kroppsspråket. Da forstår vi som ser på at

Aibileen er en bekymret, ansvarsfull og modig person. Vi leser karakteren ut fra

kroppsspråket, stemmeleie og synsvinkel. Og det er derfor viktig at produsenten/regissøren

gjør en god jobb med valg av skuespillere og kulisser (som er stemningsskapende).

Minny

I boken møter vi Minny som er en energisk dame i 40-årene. Hun er ikke redd for å si hva hun

mener. Hun er lav og ganske kraftig, med det svarte håret sitt knyttet stramt bak i en knute.

Hun har også, som Aibileen, på seg den hvite arbeidsuniformen og hun skildres sjeldent uten

Kand.nr: 4654

14

denne på. Unntaket er når hun og Aibileen går i kirken på søndagene. Minny har en

målberettet fast og fort gange som er med på å understreke det faktum at hun vet hva hun vil.

Hun er høylytt, rappkjefta og frekk og stemmen hennes er skarp. Til vanlig går hun også rundt

med en liten elektrisk håndvifte som hun har fått i en begravelse, og det er aldri en stund hvor

hun ikke er overopphetet.

Minny har en sta og urokkelig personlighet og hun kan ikke fordra å snakke med hvite

mennesker. Hun er en god venninne for Aibileen, og hun gjør alt for at hun skal ha det greit.

Spesielt etter at sønnen Treelor døde. Hun er en god mor for barna sine, men sliter med

mannen som misshandler henne. Hun som Aibileen er også skvetten av seg, selv om hun er

mer frempå, og forsvinner fort når hun går over streken, med det livlige temperamentet sitt.

Hun har blandede føleleser for den nye husfruen sin miss Celia, fordi hun behandler Minny

mer som en venn enn en hushjelp. Hun vet hele tiden at det er hennes ugjerning mot Hilly

som vil redde de andre hushjelpene fra å bli avslørt når boken kommer ut, men sier ingenting

om dette før til siste slutt. Dette viser hvor villig hun er til å beskytte venninnene sine.

Minny spilles av skuespilleren Octavia Spencer som blant annet har vært med i filmene

”Being John Malkovich” (1999) og ”Spider Man” (2002), hun har også vært med i en rekke

TV-serier som ”Akutten”, ”Chicago hope” og ”Ugly Betty”. Og hun ble nominert til Oscar

etter sin innsats som Minny i The help (Filmweb, [S.A]).

Minny er som sagt en fritt-talende person med mye på hjertet. Hun svetter mye og ser veldig

forskrekket og hissig ut for den minste lille ting. I filmen har hun ikke en elektrisk vifte, men

en vanlig håndvifte, som hun vifter seg med støtt og stadig. Minny vet at hun har rett i det

meste hun sier. Og legger ikke skjul på at hun vet hun har riktig. Octavia har overført

karakteren fra boken til filmen på en overbevisende måte. Hun bruker kroppen til å

understreke overlegenheten og selvtilfredsheten hos Minny. Også stemmen hennes

overbeviser oss om at det er Minny i egen person. Hun snakker høyt, skarpt og raskt. Når

ingen andre sier hva de tenker, sier hun det. Karakteren Minny er faktisk basert på Octavia

Spencer sitt temperament, og Kathryn Stockett jobbet med henne på et sett mens hun skrev

boken(Moore, 2011).

På bakgrunn av dette kommer nok noe av karakteren, Minny, lett for Octavia ettersom hun

nesten kan være seg selv. Men det er selvfølgelig mye arbeid og hun har gjort en god jobb

med å sette seg inn i den temperamentsfulle 40 åringens liv og tanker. Minny liker ikke å

snakke med hvite mennesker og hun viser dette på en utmerket bra måte når hun er på

Kand.nr: 4654

15

jobbintervju hos Celia Rae Foote. Celia som ikke har spesielle grenser for hvordan hun skal

oppføre seg mot hushjelpen, klemmer henne og skravler som om de var gamle venninner.

Minny missliker dette sterkt og dytter henne ved flere anledninger bort fra seg. Hun påpeker

også at det ikke er passende for en hvit dame og spise sammen med hushjelpen sin, men Celia

bryr seg ikke. Gjennom boken vokser ”vennskapet” deres, og Minny blir mer mottakelig for å

omgås med Celia. Derimot har hun ikke noe til overs for de andre hvite familiene i Jackson.

Hun bryr seg ikke med å se i bakken når de snakker til henne og stirrer dem i stedet rett inn i

øynene. Til tider kan nok temperamentet hennes overstige det nivået man fikk inntrykk av i

boken. Og det er med på å sette er humoristisk preg på filmen, selv om det ikke bedrer

Minnys situasjon.

Skeeter

Skeeter er høy, tynn og hengslete, med lyst brusete hår. Hun bruker briller og har en utdatert

klesstil. Hun bruker lange skritt når hun går, men bøyer seg i ryggen for å tilpasse seg de

andre venninnenes høyde. Øynene hennes sitter langt fra hverandre og hun har en oppstopper

nese. Skeeter er ung, bare 22 år, og har nettopp blitt ferdig med college. Hun er ikke redd for å

si sine meninger, selv om det ikke alltid passer seg, spesielt ikke i foreningene hvor Hilly er til

stede. I boken er hun likevel hemmelighetsfull, og hun har hemmeligheter ingen andre må få

vite. Ut i fra dette kan man si at hun ikke er den mest attraktive damen i Jackson Mississippi.

Noe hennes mor mener forklarer hvorfor hun ikke har giftet seg og fått barn, slik som alle de

andre venninnene hennes har. Skeeter blir irritert på moren når hun påpeker sin missnøye,

men hun blir aldri direkte lei seg over kommentarene hennes.

Skeeter har en utstrålende personlighet og er alltid glad, hun er den eneste av de hvite damene

i bridgeklubben, som hilser på de svarte hushjelpene. Hun er lei av den sterke segregeringen i

Jackson og mener noen må gjøre noe med det. Skeeter elsker å skrive og vil bli forfatter. Hun

mener at også damer kan ha slike yrker på lik linje som menn. Hun liker ikke måten

venninnene hennes behandler hushjelpene sine på, og heller ikke enkeltes behandling av sine

egne barn. Hun nekter å trykke Hillys sanitærprosjekt som oppfordrer alle hvite familier med

hushjelp til å installere eget toalett for dem. Enten i garasjen eller i skuret i hagen. Hun er tøff

nok til å si imot Hilly, og hun har ikke planer om å bli boende i Jackson. Skeeter treffer

senatorens sønn Stuart Withworth og hun får følelser for ham, men når hun skjønner at han

ikke vil ha noe med henne å gjøre på grunn av boken hennes, gir hun blaffen. Hun skal

uansett flytte til New York og vil leve livet der. Hun sørger mye over den Gamle hushjelpen

Kand.nr: 4654

16

deres Constantine, og også over moren som er kreftsyk. Skeeter er en eventyrlysten, barnslig

og alvorlig Jente.

I filmen spilles Skeeter av skuespilleren Emma Stone. Emma Stone har spilt i filmer som

”Superbad” (2007), ”Zombieland” (2009), ”Easy A”( 2010) ,”Crazy, Stupid, Love” (2011) og

”The Amazing Spider-Man” (2012) (Filmweb, [S.A]).Og hun passer godt som karakteren

Skeeter. Hun er høy, får til et fårete smil og kan virke ganske klumsete. Hun har en lite fin

klesstil som vi vet ut i fra boken, og hun er veldig direkte når hun uttaler seg. Man får følelsen

av at hun er den ærlige, smarte, litt klumsete jenta som akkurat har sluttet på college, og som

vil bli forfatter. Med et kroppsspråk som viser ivrighet når hun er sammen med Aibileen og

skriver på boken. Og et ikke fullt så ivrig kroppsspråk når hun er med venninnene sine i

forening eller når de spiller bridge. Viser Emma tankene og følelsene til Skeeter veldig bra,

uten å bruke ord eller unødvendige kulisser. Seeren får et inntrykk av hvor Skeeter føler seg

tilpass og hvor hun ikke føler seg tilpass. Man får også følelsen av usikkerhet, ømhet og

redsel når hun er sammen med moren. Dette viser hun ved å tolerere hvordan moren

behandlet Constantine før hun dro. Selv om hun er skuffet og sur for det som skjedde, viser

hun ikke dette til moren. Hun er mer lei seg og lar det passere. Skeeter forårsaker så lite bråk

som mulig og passer alltid på moren sin. Hun kan for eksempel stå i soveromsdøren med et

sørgelig uttrykk i ansiktet, å se på moren sin som ligger syk i sengen. Disse små tingene

forteller oss at hun er alt for glad i moren sin til å gjøre henne opprørt når hun ligger for

døden. Skeeter er også veldig forsiktig når hun begynner å treffe Stuart. Hun vet at om det

ikke funker mellom dem ville moren blitt sønderknust over at datteren fortsatt ikke har funnet

seg en kjæreste før hun døde. I boken forteller ikke Skeeter at hun dater Stuart til moren sin.

Ikke før de blir inviter på middag hos foreldrene hans. Men i filmen forteller hun det med en

gang og noe av spenningen ved forholdet deres blir borte. Forholdet deres får så lite

oppmerksomhet i filmen at det kan virke som produsenten har ”presset” inn forholdet deres,

fordi det forventes en kjærlighetshistorie oppi det hele. I og med at produsenten har valgt å ta

forholdet deres ned til et så lavt nivå som dette, får ikke seeren opplevelsen av ”ekte

kjærlighet” mellom de to. Det får man derimot følelsen av i boken.

Vi har her sett at de tre hovedkarakterene er overført på en overbevisende måte til filmen.

Skuespillerne som er valgt samsvarer i stor grad til bokens karakterer. Og en av karakterene er

også basert på en av skuespillerne. Ved bruk av kroppsspråk, stemme og vesen klarer de tre

skuespillerne og overbevise seeren i sin rolle. Det vil alltid være svinn i seerens syntese av

Kand.nr: 4654

17

karakterene, men dette er ikke til å unngå. Og det er derfor viktig å se på det helhetlige bilde

av hver karakter, og ikke henge seg opp i små detaljer som hårfarge, klær, øyne også videre.

Den sammensatte teksten

En sammensatt tekst er det endelige produktet av de ulike teksttypene. Det handler om alle

delene en film består av når den er et ferdig produkt, man kan si at det er ulike deler i dialog

med hverandre. En sammensatt tekst kalles også for en multimodal tekst, fordi hver enkelt

uttrykksmåte/teksttype i en film kalles for en modi eller modaliteter, og multi betyr på flere

måter, altså flere modi (Løvland, 2010). I boken fra bok til film, om adaptasjoner av litterære

tekster siterer Arne Engelstad fra Robert Stam sin bok Naremore:

”den kinematiske rollefiguren er en nifs blanding av fotogenitet, kroppsspråk, spillestil og en

anelse stemmebruk, alt forstørret og modellert av lyssetting, scenografi og musikk”

(Engelstad, 2011:108)

Dette forteller oss hvor viktig det er at en skuespiller lykkes i å gjenskape det som ikke står i

filmmanuset, altså personers personlighet, tanker, følelser også videre. Slik at det vil bli en

helhet i filmen slik den er i boken.

I Barnepiken er den sammensatte teksten komponert på en god måte. Filmens

tekstelementer/modi samspiller godt med hverandre, og gir seeren en følelsesladet opplevelse.

En følelsesladet opplevelse får man når alle modiene samhandler i teksten. Det vil si når

musikken (eller andre effekter) kommer på riktig sted, for eksempel når scenen handler om

noe alvorlig eller når det er en glad/morrsom setting. I filmen blir musikken kun brukt når det

ikke er dialog mellom noen av skuespillerne, eller når det kun er en av skuespillerne som

snakker til en annen person. Når den verbale kommunikasjonen er toveis er det ikke lagt på

musikk. Da er stemningen heller satt av lys, kroppsspråk og kulisser. I Filmen forteller

musikken det som ikke blir sagt. Når de filmer bildet av Treelor på veggen til Aibileen er det

lagt på en sørgelig musikk som indikerer at han ikke er til stedet lenger. Dette samspiller

selvfølgelig med det som har blitt sagt på forhånd, men det ville ikke vært så lett å forstå uten

musikken. Uten musikken ville seeren vært usikker på om det var et lykkelig øyeblikk, eller et

trist et. Sønnen til Aibileen kunne like gjerne kjempe for de svartes frihet i denne scenen, hvis

ikke den rette musikken var valgt. Det er ikke alltid man tenker over musikkvalg i de ulike

situasjonene, men om musikken hadde vært annerledes kunne vår opplevelse og forståelse av

filmen vært annerledes.

Kand.nr: 4654

18

Et eksempel fra filmen er når Skeeter tenker tilbake på Constantine. Her spilles en melodi

som både får frem triste følelser hos Skeeter, spesielt over at Constantine er borte, men også

glade følelser over alle de flotte øyeblikkene de har opplevd sammen. I denne scenen er

lyssettingen veldig lys, sola skinner og Constantine smiler og er fornøyd. Som seer får man

følelsen av at Skeeter skulle ønske Constantine var der fortsatt, og at hun fortsatt kunne

klemme henne hardt i hånden når hun fortalte hvor flott hun var. Alt dette forstår vi uten èn

replikk.

Kroppsspråket i filmen forteller mer enn tusen ord. De tre hovedrollene i filmen Skeeter,

Aibileen og Minny, forteller alle hver sin historie om seg selv gjennom kroppsspråket sitt. I

boken blir dette fortalt gjennom deres egen fortellerstemme, og skildringer av deres liv. Men i

filmen blir kroppsspråk en naturlig måte og formidle det på.

Skeeter virker veldig tøff og viser ofte sin forbauselse over det hun ikke synes noe om. For

eksempel når Hilly fremlegger sine toalettplaner, viser Skeeter tydelig at hun er målløs og at

hun ikke godkjenner slike forslag. Gjennom episoder som dette får vi et inntrykk av Skeeter

som en sterk person, som også tenker på de svarte som en likegyldig gruppe blant

innbyggerne i Mississippi. Det sårbare, ømme blikket kommer frem når Skeeter er med moren

sin som er kreftsyk, og når hun prøver å finne ut av hva som skjedde med Constantine.

Gjennom kroppsspråket hennes får vi også ett innblikk i hva hun tenker om seg selv. Hun

glatter til stadighet over det krusete håret sitt, som står til alle kanter, og hun børster over tøyet

sitt. Noe som sier oss at hun føler seg ukomfortabel blant de andre damene, som har på seg

flotte kjoler. Men når hun er hos Aibileen sammen med de andre hushjelpene, for å skrive

boken, gjør hun ingen av delene. Det virker rett og slett som hun føler seg mer tilpass sammen

med dem.

Aibileen utstråler usikkerhet og nervøsitet. Hun er nervøs når hun er på jobb, når hun snakker

med Skeeter (spesielt i begynnelsen, etter hvert klarer hun å slappe litt mer av, og trekke litt

på smilebåndet) og når hun snakker med de andre hvite husfruene. Minny g Aibileen har dype

hemmeligheter nå som de skriver bok, og deres forhold blir mer anspent/nervøst utover i

filmen. Aibileen elsker unger og det forsterkes gjennom kroppsspråket hennes sammen med

Mae Mobley, eller når hun snakker om de andre ungene hun har oppdratt.

Minny er en oppskjørtet dame som er ganske stresset og hissig over de minste ting. Hun er

lur og har alltid noen glupske tanker i hodet. Dette viser hun utmerket med kroppsspråket sitt.

Hun lurer seg rundt på tå, og stikker hodet frem, som får å få med seg alt som er verdt å få

Kand.nr: 4654

19

med seg. Hun viser mot, styrke og vilje, men også nervøsitet og redsel. Hun viser redsel for

eksempel når hun har gitt Hilly kaken sin eller når hun treffer på mannen til Celia Rae Foote i

oppkjørselen deres.

Alle disse følelsene kommer til uttrykk i kroppsspråket deres og det forteller oss om

karakterene som personer og deres innerste tanker. I boken står det beskrevet detaljert hva

disse damene føler i de ulike situasjonene, men i filmen må disse følelsene komme til syne

gjennom handlinger og uttrykk. Det krever derfor skuespillere som er dyktige nok til å spille

denne rollen slik at vi som seere forstår hva karakterene tenker, føler og mener, uten at det

sies med ord. Selvfølgelig er det ikke kroppsspråket i seg selv som får oss til å skape ett

inntrykk, men sammensettingen av lys, lyd, bilder/bakgrunn/landskap også videre som gir oss

et helhetlig inntrykk. Når tornadoen herjer i Jackson er det flere teksttyper som spiller inn.

Lyset er dempet ned, slik at vi nesten bare ser skygger av Aibileen og Mae Mobley.

Kulissene/landskapet er et bord med en madrass over, og under sitter de to. Kroppsspråket

deres sier at de er redde. Mae Mobley gråter og Aibileen prøver hjelpeløst å trøste. Hun

prøver å vise styrke, men skjelvingen viser at hun også er redd for hva som vil skje. Musikken

er dyster og replikkene ”dette går bra” eller ”det er snart over vesla” høres lave og alvorlige.

Til sammen er dette en sammensatt tekst som gir seeren et helhetlig uttrykk, og anledning til å

tolke det hele.

Gjennom filmen veksles det mellom lys og dyster lyssetting. Den mørke settingen er som

regel når de svarte hushjelpene er i samme rom som de hvite husfruene. Da understreker lyset

den kjølige tonen og det faktum at det ikke burde være en bestemt ”rase” som bestemmer over

en annen. Når det er lyse settinger er det som regel noe som går hushjelpene eller Skeeters

retning. For eksempel når Minny får jobben som hushjelp hos Celia. Da skinner sola og det

store hvite huset til Celia er i bakgrunnen når hun forteller Minny at hun er ansatt hos henne.

Eller når Boken blir gitt ut, og den plasseres i store vinduer i butikkene slik at solen skinner

rett inn på dem. I situasjoner som er beskrevet over vil lyset være en viktig faktor for

stemning i scenen. Selvfølgelig er også skuespillere, deres replikker, kroppsspråk og musikk

med på å skape et fullstendig bilde, men lyssetting er altså en stor del av dette bildet.

Replikker og kulisser er selvfølgelig også en viktig faktor i den sammensatte teksten. Og vi

ser at replikkene i Barnepiken som regel er dialog. Altså ordveksling mellom to eller flere

personer. Unntaket er Aibileen som fortellerstemme og ”veileder” gjennom filmen. Da er det

kun hun som snakker. Det er fordi hun snakker til oss som ser på. Hun forklarer det som ikke

Kand.nr: 4654

20

blir forklart med de andre fortellerelementene. Kulissene er også en veldig viktig del og i

Barnepiken er Jackson, Mississippi den største kulissen. Dette er rammen for filmen og videre

er byen brutt ned til mindre og mer intime/nære kulisser, som hjemmene deres, stuene deres,

butikken, gaten, hagen, bilen, tøyet, sminken, håret også videre. Utfordringen her er å gjøre

det så troverdig 60-tallet som mulig. Slik vil seeren godta det som vises på skjermen.

Tidstypiske spor i teksten

I teksten er det mange tidstypiske spor fra midten av 60 tallet. Et av de mest fremtredende er

at kvinnene ikke jobber, men er hjemmeværende med barna sine. De har hushjelp i de fleste

hjem, som kan gjøre rent, vaske tøy, lage mat og passe på barna sine. ”De”, altså husfruene er

ikke interessert i å gjøre slike hverdagslige ting, men vil heller samles til et slag bridge, med

god mat og samtaler om den nyeste moten, sladder om siste nytt og planlegging av

veldedighetsballet. I bridgeklubben er det også et ”hett” tema å snakke om hva konene til

kjente politiske karakterer hadde på seg på gårsdagens tilstelning, for eksempel konen til John

F. Kennedy.

Et annet tidstypisk tegn er klesstilen til damene. Alle damene går med kjoler, også

hushjelpene når de skal i kirken på søndagene. Også uniformen til hushjelpene er kjole,

strømpebukse og svarte sko. Damene setter opp håret i høye manker med kraftige bølger på

bunnen. Og det skal se så stort og flott ut som mulig. De alle fleste damene i boken har

droppet ut av college for å gifte seg, få store hus med hage, og for å få barn. Alle utenom

Skeeter. Dette forteller oss også at det er i perioden hvor damer begynte å jobbe, men ikke

veldig mange, spesielt ikke de som hadde god råd.

Som kjent var Kennedy president i USA fra 1961-1963 (The white house, [S.A]). Og i boken er

hele Jackson rystet over at presidenten er skutt på åpen gate. De svarte er mer redde enn noen

gang, for som kjent kjempet Kennedy for svartes rettigheter. Når han blir drept på grunn av

dette frykter Aibileen og de andre hushjelpene hva som vil skje med dem om de blir oppdaget

gjennom boken de skriver om svarte hushjelpers situasjon. At John F. Kennedy blir drept og

at karakterene i boken hører det på radio, er først og fremst et tidstypisk spor fordi dette

skjedde i 1963, men også fordi de hørte det på radio, på denne tiden var det få som hadde TV-

apparater. I boken blir vi med Aibileen inn på kjøkkenet til Minny hvor hun og alle ungene

sitter klistret til radioen, for å høre på de fæle nyhetene.

Kand.nr: 4654

21

Det sterke skillet mellom svarte og hvite er også et viktig tidstypisk spor. Det er ikke

akseptabelt at svarte og hvite går på samme skole, butikk, bibliotek og til og med samme

sykehus. Alt er skilt av og ingen hvite skal ha med svarte og gjøre, med mindre det er jobb

relatert. Det som er typisk for dette er at på 60-tallet var Mississippi den staten i USA som

hadde sterkest raseskille. På biblioteket finner Skeeter et hefte med lover for svarte i

Mississippi. Og hun blir rystet over alle de bisarre reglene.

Vi har her sett noen av mest fremtredene tidstypiske sporene i filmen, og kan konkludere med

at filmens tid er troverdig for den som ser den. Dette på grunn av fremtredene trekk ved denne

tiden som er tatt med i filmen. Trekk som tidligere president, klær, samfunnsskikker (hva som

var normalt på denne tiden), raseskille, biler og selvfølgelig en hel del andre ting som vi ikke

har plass til å gå nærmere inn på her.

Konklusjon:

Gjennom oppgaven har vi sett at den syntesen man lager av boken, ikke nødvendigvis

gjenskapes i filmen. Alle har ulike synteser, og produsenten har ikke lik syntese som leseren i

de fleste tilfeller. Har man lest boken fra før vil det alltid være visse forandringer i filmen,

men forhåpentligvis ikke så store forandringer at filmen mister plottet (poenget). Vi skal ikke

henge oss opp i øyefarge, klær, hårfarge også videre, men heller se det helhetlige bildet. Vi

har også sett at fortellermåten i filmen er avbalansert og bra tilpasset sitt medium. Replikker

er i størst grad tildelt hovedkarakterene og i mindre grad til de andre medvirkende

karakterene. Mye av det som fortelles blir fortalt gjennom andre mediumer som lys,

bakgrunn, klær, stemning også videre, og produsenten har klart å balansere hva som fortelles

med hva på en fin måte. I oppgaven tok jeg for meg tre hendelser som var forandret på, dysset

ned eller tatt helt bort. Her kom vi frem til at den ene hendelsen som er tatt helt bort,

middagen med senatorens familie og Skeeter sin familie, mest sannsynlig kunne gitt forholdet

til Skeeter og Stuart mer overbevisende kraft og styrke i filmen. De andre forandringene,

datteren til Constantine og den gale mannen som kommer til Celia sitt hus. Blir tatt igjen ved

andre hendelser i filmen og vi mister ikke noe stort poeng (fjerning av satellitter og ikke

kjernefunksjoner). For og skape gode bilder i filmen har produsenten valgt bort Skeeter og

Minny sine fortellerstemmer i boken, og valgt å kun beholde Aibileen sin fortellerstemme. De

andre fortellerstemmene er i stedet skapt om til replikker, handlinger og spesialeffekter som

musikk, bilde og stemning. Disse forandringene er med på å styrke filmen i sin sjanger og på

og skape liv i bildene. Elementer som bilder, replikker, bakgrunn, lys også videre er de

elementene som gjør en film interessant og det er derfor så viktig at disse er intakt i filmen.

Kand.nr: 4654

22

Utviklingen av konflikt og spenning utvikler seg godt i boken som i filmen. I filmen er

utviklingen tilpasset Hollywood-modellen, og de ulike delene/plottene i filmen utgjør en gjevn

og god rytme. I boken presenteres fortellingen av en utenforståendes blikk. Når de forskjellige

fortellermidlene/virkemidlene i filmen virker sammen, blir fortellingen komplett og budskapet

klart. Og vi har sett at i denne filmen virker disse godt sammen. Vi har også sett at de tre

hovedkarakterene er overført til filmen på en overbevisende måte(ut i fra et helhetlig bilde av

karakterene). Skuespillerne samsvarer i stor grad med karakterene i boken, og de overbeviser

oss blant annet med kroppsspråk, stemme og vesen. Når det gjelder den sammensatte teksten

har vi i denne oppgaven tatt en kort titt på musikk, kroppsspråk, lys, replikker og kulisser. Og

har her sett at de ulike delene spiller godt sammen med hverandre. Det er også visse

tidstypiske spor i filmen, som gjør filmen mer overbevisende i sin tid, nemlig 60-tallet.

Effekter som biler, politiske karakterer og klær med mer, er brukt for å understreke tiden.

Ut i fra dette kan jeg konkludere problemstillingen min med at adaptasjonen av Barnepiken er

vellykket. Boken er tatt fra hverandre bit for bit og plassert i filmen som ulike fortellermidler.

Slik har produsenten oppnådd en film med variert innhold, gode bilder, flott komponerte deler

og ikke minst en film med mening. Svaret jeg har kommet frem til her er ut i fra min

undersøkelse som har tatt for seg de mest overfladiske aspektene i filmen. Og det kan

selvfølgelig godt være at svaret ville vært annerledes om jeg hadde gått mer i dybden. Men

det må bli i en annen oppgave.

Oppgaven min har tatt for seg et veldig viktig tema i dagens filmverden. Når en film lages i

dag er det i de aller fleste tilfeller en bok bak produksjonen. Da er det viktig at adaptasjonen

tar for seg de viktige og vanskelige utfordringene ved å overføre tekst til bilder, lyd og alle

disse utallige andre fortellermidlene som brukes i en film. Selv om ikke oppgaven min har

gått i dybden av disse utallige fortellermidlene og om hvordan man skal lykkes ved å bruke

dem. Tror jeg dette er en overfladisk påminnelse om hvor viktig det er å gjøre en god jobb

med en adaptasjon, og ikke minst hvor viktig det er å respektere det skrevne ord. Det er til

syvende og sist dette som skal vises til en hel verden, både de som har lest boken og de som

ikke har lest den. Da er det viktig med en god gjennskapelse.

Kand.nr: 4654

23

Kilder:

Engelstad, Arne (2011, s. 26). Fra bok til film, om adaptasjoner av litterære tekster.

Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

Engelstad, Arne (2011, s. 41-44). Fra bok til film, om adaptasjonsanalyser av

litterære tekster. Oslo: J. Cappelens Forlag.

Engelstad, Arne (2011, s. 41-44). Fra bok til film, om adaptasjonsanalyser av

litterære tekster. Oslo: J. Cappelens Forlag.

Engelstad, Arne (2011, s. 74-77). Fra bok til film, om adaptasjoner av litterære

tekster. Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

Engelstad, Arne (2011, s. 108). Fra bok til film, om adaptasjoner av litterære tekster.

Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

Engelstad, Arne (2011, s. 100-130). Fra bok til film, om adaptasjoner av litterære

tekster. Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

Fagbokforlaget, [S.A]. Personskildring. Hentet 30.03.12, fra

http://minvei.no/read/60b7666e-8a17-42df-bfae-84a87b680320

Filmweb (2012). Barnepiken. Hentet 29.02.12, fra

http://www.filmweb.no/film/article910464.ece

Filmweb, [S.A]. Emma Stone. Hentet 02.04.12, fra

http://www.filmweb.no/profil/article391110.ece

Filmweb, [S.A]. Octavia Spencer. Hentet 31.03.12, fra

http://www.filmweb.no/profil/article442282.ece

Filweb, [S.A]. Viola Davis. Hentet30.04.12, fra

http://www.filmweb.no/profil/article440931.ece

Hartviksen, Ivar (2008). Filmens fortellerelementer/virkemidler. Hentet 12.03.12, fra

aabk.ksys.no/resources/4160/Filmens_fortellerelementer_2.doc

Hoem, Jon og Federl, Marion [S.A]. Hollywood-modellen. National digital

læringsarena. Hentet fra

http://ndla.no/nb/node/18932

Løvland, Anne (2010). Multimodalitet og multimodale tekster. Hentet 03.04.12, fra

www.videnomlaesning.dk/wp-content/uploads/Anne-Lovland.pdf

Kand.nr: 4654

24

Moore, Dennis (2011). Octavia Spencer maxes out Minny in “The help”. Hentet

31.03.12, fra http://www.usatoday.com/life/movies/news/2011-08-09-octavia-spencer-

the-help_n.htm

Mælhum, Lars (2010). Aktantmodell. Store Norske Leksikon. Hentet fra

http://snl.no/aktantmodell

Stockett, Kathryn (2010). Barnepiken. Cappelen Damm.

Taylor, Tate, 1492 Pictures, DreamWorks Pictures, DreamWorks Studios, Harbinger

Pictures, Imagenation Abu Dhabi FZ og Participant Media, (2011). Barnepiken/The

help [DVD]. [S.L]

The white house, [S.A]. John. F. Kennedy. Hentet 05.04.12, fra

http://www.whitehouse.gov/about/presidents/johnfkennedy

Kand.nr: 4654

25

Vedlegg 1

Referat av Barnepiken

Barnepiken utspiller seg i Jackson Mississippi i første halvdel av 1960-tallet. Boken beskriver

forholdet mellom de svarte hushjelpene og deres hvite husfruer. I boken møter vi tre

hovedpersoner: Aibileen Clark som er hushjelp hos familien Leefolt, Minny Jackson

hushjelpen til miss Walter, senere til miss Celia Rae Foote, og til sist Skeeter Phelan, en god

venninne av de andre husfruene i byen, men med helt andre ambisjoner og meninger.

Skeeter Phelan har akkurat gått ut av college og kommer tilbake til Jackson Mississippi mens

hun prøver å få seg jobb som forfatter. Her treffer hun igjen alle venninnene sine som har

droppet ut av college for og gifte seg og stifte familie med rike forretningsmenn. Hver uke

samles de for å spille bridge, mens hushjelpene deres passer barna. Her utveksles sladder,

mote og selvfølgelig planene om det store årlige veldedighetsballet. Alt arrangeres og styres

av Skeeters tidligere bestevenninne, Hilly Holbrook. Hilly prøver og få igjennom en lov om

hygiene, som sier at alle svarte hushjelper skal ha et eget toalett ute i garasjen eller i skuret

hos den hvite familien de jobber for. Dette fordi de svarte bærer så mange sykdommer de

hvite kan bli smittet av hvis de sitter på samme toalett. Hun overtaler miss Leefolt til å

installere et eget toalett til Aibileen ute i garasjen, og den sterke segregeringen i Mississippi

på denne tiden kommer tydelig frem i boken.

Både Aibileen, Minny og Skeeter sliter med de samme utfordringene. De plages alle av disse

skillene mellom svarte og hvite på hver sin måte. Skeeter som vil bli en seriøs forfatter tar

saken i sine hender og vil skrive om problemene i Jackson. Hun kontakter Aibileen og vil at

hun skal fortelle hvordan det er å være svart hos en hvit frue. I begynnelsen nekter Aibileen å

være med på en så risikabel ting. Folk har blitt lynsjet for mindre i Jackson. Senere finner

hun mot i sin avdøde sønns planer om å skrive nettopp en bok om de svartes situasjon i

Mississippi, og hun går med på å dele sine historier med Skeeter. Skeeter treffer Aibileen

hjemme i det lille huset hennes i den svarte bydelen i all hemmelighet, kveld etter kveld.

Aibileen som alltid har skrevet i bønneboken sin skriver historiene sine i den og leser det høyt

for Skeeter. Sterke historier om hvordan hun oppdrar hvite unger som sine egne og hvor høyt

hun elsker dem, men som voksne blir de akkurat som sine mødre, om den tragiske døden til

sønnen Treelor, fruer som prøver å se rike ut, men som egentlig ikke er det, beskyldninger for

tyverier som ikke har funnet sted også videre. Skeeter trenger flere hushjelper for å skrive en

hel bok, men det blir ikke lett. Hushjelpene er redde, og bare tanken på og snakke med en hvit

om slike problemer gjør at de tar avstand. Til slutt for Aibileen med seg Minny, selv om

Minny avskyr å snakke med hvite vil hun hjelpe. Når de andre hushjelpene skjønner at deres

historier kan bidra til noe veldig viktig, nemlig og spre historiene om hvordan hvite behandler

svarte i Mississippi, vil også de hjelpe.

Skeeters mor er kreftsyk og har haukeblikk på datteren sin som for øvrig er alt for høy, tynn

og ikke veldig pen. Hun har dessuten fælt krusete hår som står til alle kanter. Skeeters største

oppgave her i livet (i følge moren) er å finne seg en mann så hun kan gifte seg, få et fint hus

med grønn hage og mange unger. Da Skeeter kom hjem fra college hadde moren sparket den

Kand.nr: 4654

26

svarte hushjelpen Constantine. Constantine var som en mor for Skeeter og de to hadde

brevvekslet hele tiden mens Skeeter var bortreist, men plutselig sluttet brevene å komme.

Damen som praktisk talt hadde oppdratt Skeeter hadde i følge moren sluttet som hushjelp hos

familien Phelan og flyttet. Senere får hun vite at Constantine ble avskjediget av miss Phelan

(moren til Skeeter) fordi datteren hennes som var hvit (faren til Constantine var hvit, derfor

hadde Constantine fått en hvit datter og de måtte sende henne bort) kom i en av Miss Phelan

sine foreninger og utgav seg for å være en “hvem som helst“. Når de andre damene i

foreningen forsto at det var datteren til hushjelpen så ikke miss Phelan noen annen utvei enn å

avskjedige Constantine. Constantine flyttet til datteren sin i Texas og bare noen få måneder

etter døde hun.

Nå må Skeeter lyve til moren sin om hva hun gjør på kveldene, for de hemmelige møtene hos

Aibileen må absolutt ingen få rede på. Det er ikke bare en fare for henne, men en enda større

fare for de svarte hushjelpene som deler sine historier.

Minny Jackson var hushjelp for miss Walter, den senile moren til Hilly Holbrook. Hilly orket

ikke nærværet av sin senile mor og sendte henne på pleiehjem. Dette medførte at hun sparket

Minny for moren sin og tilbød henne jobb hos seg selv i stedet. Minny har nemlig et rykte på

seg om å være den beste kokka i hele Jackson Mississippi. Er det en person Minny ikke vil

være hushjelp for, så er det Hilly og hun takker nei til tilbudet. Da sørger Hilly for at heller

ingen andre i hele Jackson vil ansette Minny som hushjelp. Minny skjønner at Hilly har satt ut

rykter om at hun stjal en kandelaber i sølv av miss Walter og hun blir rasende. Ingen i hele

distriktet vil ta henne inn som hushjelp. Minny som er kjent for sin store kjeft og sine ærlige

meninger, overser at Hilly er en av de mektigste hvite kvinnene hun vet om og drar på besøk

med en “forsoningskake“. Minny er kjent for sine bakeverk og Hilly for sin appetitt. Denne

gangen er det ikke bare de vanlige ingrediensene Minny har i kaken, og når Hilly gladelig tar i

mot kake og spiser to store stykker er både Minny og miss Walter vitne til at hun spiser

Minnys avføring. Hilly skjønner hva hun har gjort og Minny løper fra huset med bare en tanke

i hodet, og det er at hun aldri kommer til å få seg jobb igjen, men at det var verdt det. Det skal

vise seg senere at denne historien er forsikring på at ingen vil få vite at boken Skeeter skriver

er om Jackson Mississippi. Når Hilly leser om sin kakeskandale i slutten av boken vil hun

benekte for alle andre at boken handler om dem.

Til sin store begeistrelse får Minny jobb hos Celia Rae Foote, rivalen til Hilly. Celia har

nemlig giftet seg med eks kjæresten til Hilly, og ingen av damene i byen vil ha noe med Celia

og gjøre fordi Hilly har bannlyst henne. Det er hemmelig at Minny jobber hos Celia fordi hun

vil at mannen Jonny skal tro hun klarer husstell og matlaging på egenhånd. Celia kom selv fra

den hvite underklassen før hun giftet seg med Herr Jonny, og dette gjør at Celia ikke har

samme grenser som Minny er vant med hos hvite fruer. Celia tar matlagingstimer med Minny

og spiser ved samme bord som henne. Hun varter opp Minny på alle måter, men Celia er også

mye for seg selv i det store huset, hun har ingen venner og sitter inne hele dagen. Hun ligger

som regel på sengen og leser blader eller lister seg rundt fra rom til rom oppe på loftet. Hun er

alltid like pyntet og stelt og bruker over gjennomsnittet mye sminke. En dag da Minny

kommer på jobb finner hun Celia på sengen i bare nattkjolen og uten sminke. Hun virker

dårlig og Minny vil hjelpe henne, men hun får beskjed om å dra hjem. Senere noen måneder

Kand.nr: 4654

27

etter skjer det samme, men denne gangen finner Minny henne på badet full av blod, hun er

svak og har mistet et barn. Denne gangen er det rett før Celia dør så mye blod mister hun, men

legen kommer og klarer å stoppe det. Dette er det tredje barnet Celia har mistet og hun føler

skam ovenfor mannen sin.

Samtidig går Minny og uroer seg for hva Herr Jonny vil gjøre om han kommer hjem og finner

en svart dame i hjemme sitt. Hver dag minner hun Celia på at hun snart må fortelle mannen

sin at hun har ansatt en hushjelp. En dag treffer Minny og Herr Jonny hverandre i det store

huset og han forteller at han har visst om henne en stund, men at han ville vente til Celia

fortalte det selv. Minny er redd for at hun mister jobben sin, men Celia og mannen hennes

lover Minny jobb resten av hennes liv. Dette er utslaget for at Minny til slutt tar med seg

ungene sine og flytter fra den voldelige mannen hennes som også har svære

alkoholproblemer.

Aibileen har oppdratt søtten unger i sitt liv og bare en av dem var hennes egen. Nå jobber hun

hos familien Leefolt. Dette er den første jobben hun har etter at sønnen hennes Treelor døde.

Hun passer på Mae Mobley datteren til miss Leefolt. Mae Mobley forguder Aibileen og hver

dag forteller hun hvor smart, snill og god Mae Mobley er. miss Leefolt eier ikke interesse i

datteren sin og klager til stadighet på hvor grinete, feit og uforskammet datteren hennes er.

Det skal ikke mye til før hun slår datteren sin, og Aibileen må stå og se på. Er det en ting hun

har lært de årene hun har jobbet som hushjelp er det at de hvite fruene liker å slå barna sine

selv.

Aibileen har et stort hjerte og er fast gjest i kirken hver søndag. Hver kveld skriver hun

bønnene sine i en bønnebok, og det sies at hvis du står på hennes bønneliste er det ikke lenge

før alt er bra igjen. Aibileen er modig og gjennom boken til Skeeter føler hun at hun

ferdigstiller det sønnen hennes hadde påbegynt. Hun føler hun gjør noe som kan forandre

saker og ting. Under prosessen med å skrive boken knytter Aibileen og Skeeter et sterkt bånd

seg imellom og de blir gode venner.

Når boken er ferdig venter de alle i frykt og spenning mens den jødiske miss Stein i New

York bestemmer seg for at hun vil gi ut boken. Boken blir utgitt noen måneder senere og den

blir en stor suksess. Selv om hushjelpene og forfatteren er utgitt med falske navn blir det

spekulasjoner i Jackson om boken handler om deres by. Hilly har lest boken og nekter plent

for at det handler om dem. Det første forskuddet kommer til de som har skrevet boken, og det

blir en gledens dag. Aibileen blir sagt opp hos familien Leefolt fordi Hilly mener hun har

stjålet sølvtøy av henne under veldedighetsballet, og hun tvinger Elisabeth Leefolt til å

avskjedige Aibileen. Det er tungt for Aibileen å ta farvel med Mae Mobley, samtidig som det

er en frihet å gå av med pensjon nå som hun er sikret en solid inntekt fra den bestselgende

boken.

Skeeter får jobb i forlaget til miss Stein og flytter til New York, Minny har fått jobb resten av

livet hos Celia og mannen hennes og Aibileen slutter i jobb og lever på pengene fra boken.

Kand.nr: 4654

28