Tips for sunt inneklima10 Veggedyrene har kommet12Boligeier med startlån8

BEBOERMAGASINET FRA BOLIGBYGG

«Kiss» fra Sør-Sudan endelig trygg:

Lurte døden to ganger

01 2016

3

Slik blir du flyktningguide14

2

I denne utgaven av BoBra viser vi frem resultatet av Boligbyggs så langt største nybygg-prosjekt. På Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand har et helt nytt lite boligfelt tatt form, med 44 moderne 2- og 3-roms leiligheter, alle med store vinduer, effektiv planløsning og mye lys. Bydelen har etablert et bo-oppfølgingskontor her, og det er vi i Boligbygg veldig glade for. De har nemlig vært til stede helt fra første innflytting i februar, for å hjelpe nye bebo-ere med å etablere et godt naboskap.

Vi får hilse på de nyinnflyttede og fornøyde beboerne Kissinger og Frida, som kan fortelle en sterk historie. I fjor opplevde de vårt alles store mareritt, nemlig å våkne av at det brant i leiligheten de bodde i. Historien deres minner oss på at livet er sårbart, og ikke minst på hvor viktig det er å sjekke at brannvarsleren virker! Fra leie til eieHvert år får ca. 1400 enkeltpersoner eller familier et nytt hjem i en av våre boliger. Vi vet at mange av våre leieta-kere nok kunne tenke seg å kjøpe sin egen bolig, men har vanskeligheter med å få lån i vanlige banker. Da er det ekstra hyggelig å lese om våre tidligere leietakere Abedin og Fikrije, som har fått startlån, og stolt viser frem boligen de har kjøpt. Hvert år får ca. 150 leietakere hos oss start-lån, og kjøper sin egen bolig. Et eksempel er på Tøyen, hvor Boligbygg har seksjonert og solgt Hagegata 31, som en oppfølging av Tøyenvedtaket, og seks leietakere har kjøpt boligen de tidligere leide i løpet av det siste året.

VårrengjøringPollensesongen er så vidt i gang, og mange allergi-kere merker det sikkert allerede. I denne utgaven har vi fått gode råd og tips, om hvordan vi kan minske astma- og allergiplager med noen ganske enkle grep hjemme. Spesielt for barn som leker mye nede på gulvet, er rengjø-ring viktig for å redusere plagene ved astma og allergi. En allergiekspert kan fortelle oss at å lufte godt og støvsuge regelmessig kan gjøre plagene mindre, for både barn og voksne.

Hilsen Kristin Øyenkommunikasjonssjef Boligbygg

NYTTIGE TELEFONNUMRE:

Boligbyggs kundesenter 23 46 05 00

Bomiljøvakter 23 46 05 55

Leieboerforeningen 24 14 91 00

Fri rettshjelp 23 48 79 00

JussBuss 22 84 29 00

Oslo kommune 02 180

Ambulanse 113

Politi 112

Brann 110

Ny vår i ny bolig

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Kristin ØyenTekst og foto: Kord og BoligbyggDesign og produksjon: Kord Trykk: RK Grafisk Opplag: 9 000Forsidefoto: Tore Fjeld, Kord

Småstoff

Arbeid på gang

INNHOLDLEDER

Gode råd mot veggedyr Her er gode råd for å unngå at dette uønskede insektet flytter inn i boligen.

3

Slik får du en sunn boligHer er ti enkle tips til hva du kan gjøre for å holde boligen din sunn.

Flyktningguiden viser veiDet å komme som flyktning til Norge er ikke alltid like lett. En flyktningguide kan gjøre over-gangen lettere.

BoBra! Beboermagasinet fra Boligbygg01 • 2016

Fikk startlånAbedin og Fikrije slo til med en gang da de fikk muligheten til å kjøpe sin egen leilighet.

8

10

12

12

12

7

15

Ny start på SeterbråtenHistorien til kjæresteparet Kissinger Stephen Deng og Frida Eriksen er både rørende og skremmende.

3

Ny start påSeterbråten

I november i fjor våknet Kissinger og Frida av ulingen fra røykvarsleren. Leiligheten i femte etasje sto i full fyr. Heldigvis endte det bra, og samboerparet har nå flyttet inn i ny leilighet på Seterbråten i bydel Søndre Nordstrand.

NYINNFLYTTET: Kjæresteparet Frida Eriksen og Kissinger Stephen Deng er glad for å ha fått ny, praktisk leilighet på Seterbråten.

4

Historien til kjæresteparet Kissinger Stephen Deng og Frida Eriksen er både rørende og skremmende. Tidlig på morgenen begynte det å brenne inne i leiligheten deres, som lå i femte etasje i en gård på Bislett. Men hvordan skulle rullestolbrukeren Kissinger, som er lam fra livet og ned, komme seg i sikkerhet?

Hoppet ikke uten kjærestenBåde heisen og trappen var utelukket, så da gjensto kun vinduene som red-ningsvei.

– Brannvesenet kom og la ut en

hoppepute. Vi hang ut av vinduet for å få puste, og de ropte til oss at vi måtte hoppe. Problemet var at de ikke fikk plassert hoppeputen helt inntil veggen. Så Kissinger kunne ikke hoppe ut, han ville landet rett i asfalten. Og for meg var det uaktuelt å hoppe uten Kissinger, forteller Frida Eriksen.

Dermed måtte kjæresteparet vente på at det kom en stigebil som kunne redde dem ut av den brennende lei-ligheten. De satt på kne i sengen og strakk seg så langt ut av vinduet de kunne uten å falle ned. Bak dem var

det bare røyk og flammer som truet med å komme nærmere.

– Du vet, den følelsen du får når du har ansiktet litt for nært et bål. Tenk deg at bålet kommer etter deg, sier Frida.

– Jeg var helt sikker på at beina mine brant, siden jeg er lam vil jeg ikke kjenne det, sier Kissinger.

Reddet med stigebilHeldigvis gikk det bra med dem begge. Stigebilen kom og fikk reddet dem ut, og etter et par dager på sykehuset var de friske og raske igjen. Men nesten

PRAKTISK: Kjøkkenet er praktisk innredet slik at også rullestolbrukeren Kissinger kan lage mat.

Paret gleder seg til å dra på turer i området rundt den nye leiligheten.

alle tingene deres brant opp, de fikk kun reddet med seg noen få minner.

Nå i ettertid er de overlykkelige over å ha reddet livet. Og Kissinger er enda mer sikker på at Frida er verdens beste kjæreste.

– Jeg kunne ikke hoppe uten Kissinger, det var rett og slett ikke noe alternativ å la ham være igjen alene. Hvordan skulle jeg ha levd med meg selv etterpå hvis jeg hadde gjort det, sier hun.

Mens minuttene gikk uten at red-ningen kom, forsto de at det kunne gå helt galt. De tok farvel med hverandre og ble enige om at enten så levde de sammen eller døde sammen. Men da, i siste øyeblikk, kom stigebilen som reddet dem ned.

Paret hadde heldigvis også inn-boforsikring, slik at de fikk erstattet møbler og alt det andre som brant opp.

Leilighet på bakkeplanDen første tiden etterpå bodde Kissinger og Frida på hotell og i leid leilighet. Og på nyåret 2016 kunne paret flytte inn i en splitter ny leilig-het på Bjørndal i Søndre Nordstrand. Seterbråten er et helt nybygd bolig-kompleks bygd av Oslo kommune ved Boligbygg, med 44 moderne lei-ligheter. Leiligheten i første etasje er universelt utformet og tilpasset funk-sjonshemmede.

For Kissinger er det naturlig nok veldig mye mer praktisk å bo på bak-keplan, enn i 5. etasje.

– Hvis det brenner er det livsfarlig for meg som er avhengig av rullestol å bo høyt oppi etasjene. Det er greit med heis til vanlig, men når det brenner fungerer ikke den, forklarer han.

I den nye leiligheten er det ikke noe problem å komme seg ut og inn, og han kan parkere bilen rett utenfor. Bjørndal ligger også praktisk til med tanke på at Kissingers arbeidsplass er på Sunnaas sykehus på Nesodden.

– Jeg liker meg veldig godt her. Det er en fin leilighet, og jeg gleder meg til å dra på turer i området til sommeren, sier han.

Etter hvert håper Frida og Kissinger å få kjøpe sin egen bolig, for på sikt er det utvilsomt mest gunstig økonomisk å eie fremfor å leie.

TILRETTELAGT FOR RULLESTOL: Leiligheten er universelt utformet, slik at det ikke er noe problem for Kissinger å komme inn på badet på egen hånd.

5

Husk røykvarslerHar du husket å skifte batteri i røykvarsleren? Kjæresteparet Kissinger Deng og Frida Eriksen takker røykvarsleren for at de er i live i dag. Ikke ta sjansen på at det går bra, sørg for å ha en røykvarsler som virker. Hvis det begynner å brenne hjemme hos deg, kan røykvarsleren utgjøre forskjellen på liv og død.

6

Perspektiv på livetFor Kissinger var ikke brannen den første dramatiske hendelsen i livet. Han ble født i Sør-Sudan, men på grunn av borgerkrig måtte familien flykte til Egypt. Da han var 16 år gammel og lovende basketballspil-

ler, falt han ned fra et kirketak og brakk ryggen. Tre år senere kom han til Norge.

– Uansett hva du opplever i Norge, er du heldig sammenlignet med de som bor mange andre steder i verden. I Afrika blir funksjonshemmede gjemt vekk, du ser dem ikke ute blant folk. Her i Norge kan jeg leve et godt liv selv om jeg sitter i rullestol. Jeg har bolig, jobb og de hjelpemidlene jeg trenger for å klare meg selv, sier Kissinger.

Siden ulykken har han vært mye innlagt på sykehus blant annet på grunn av liggesår og infeksjoner. Han har hatt mange operasjoner, den siste for bare noen uker siden. Men han håper det var den siste.

Drømte om NBADa han var yngre var Kissingers store drøm å spille basketball i USA, i NBA. Han var på god vei til å klare det også, allerede som 14-åring hadde

han begynt å tjene penger på basket-ballen. Men så skjedde ulykken som gjorde livet så mye vanskeligere.

– Det er ikke noe vits å være bitter. Kanskje det var «meant to be», sier han.

Man kan kanskje også kalle det skjebnens ironi at Kissingers fetter, Luol Deng, i dag spiller for storlaget Miami Heat i NBA-ligaen i USA. Et år skal han ha tjent 87 millioner kroner.

– Jeg tjente vel heller 87 kroner, ler Kissinger, som synes det er gøy at fet-teren har lyktes så godt.

Kissinger har heller ikke gitt opp idrettskarrieren, den har bare tatt en annen retning. I mange år har han vært keeper på landslaget i kjelkehoc-key, med blant annet bronsemedalje fra Paralympics i Vancouver i 2010 på merittlisten.

– Målet mitt er Paralympics i Sør-Korea i 2018. Jeg har ikke trent på flere måneder nå, men gleder meg til å komme i gang igjen.

Fakta om Seterbråten• Ligger på Bjørndal i Bydel Søndre

Nordstrand og er bygget av Veidekke.

• Seterbråten er det største nybygg-prosjektet i Boligbyggs historie, med totalt 44 stk 2- og 3-roms- leiligheter fordelt på syv boligblok-ker med småhuspreg.

• Boligene er universelt utformet. De som ligger i første etasje er tilpasset rullestolbrukere.

• De første beboerne flyttet inn i februar 2016. Det vil bo både fami-lier, par og enslige i leilighetene på Seterbråten.

POSITIV: Kissinger har opplevd mye motgang i livet, men han tar det alltid med et smil.

7

Husk å merke postkassa di!Vi opplever dessverre at posten vi sender til våre beboere ikke kommer frem, fordi postkassene ikke er merket med navn. Vi oppfordrer derfor alle som bor hos oss til å merke sine postkasser tydelig med navn, slik at ikke brevene forsvinner i posten.

Ny kabel-TV-pakkeBoligbygg har inngått nye avtaler med GET og Canal Digital for tilbud om kabel-TV. Vi går over fra analoge til digitale signaler, og våre beboere får et forbedret TV-tilbud, uten kost-nad for dere! Overgangen til digitale signaler vil ferdigstilles i juli 2016. Alle henvendelser og spørsmål må du rette direkte til din leve-randør (Get eller Canal Digital).

Nye søppel-brønner I Kvartal 3 og 5 på Sagene har de gamle søppelcontainerne blitt erstattet med nye, flotte søppelbrønner. Her er det bare å åpne opp og kaste søppelet inn, så forsvinner det ut av syne og ned i brønnen.

Tips: Husk å bruke flytende rørvask, ikke Plumbo!Hvis du har tette rør i kjøkkenvasken eller på badet, trenger du kanskje noe som hjelper til å rense opp. Vi anbefaler at du kjøper flytende rørvask. Du bør ikke bruke Plumbo-pulver – pulveret har en tendens til å klumpe seg fast og gjøre vondt verre. Pulveret kan også skade rørene dine, hvis det ikke brukes riktig. OBS: Husk også alltid å fjerne skitt og hår fra sluket før du heller i rørvask.

Det er vår – det betyr dugnadBoligbyggs årlige dugnadsaksjon – Rusken – er rett rundt hjørnet. Vi håper alle dere som bor hos oss ønsker å bli med og gjøre en jobb for bomiljøet. Ikke bare er dugnad en fin anledning til å rydde opp i bakgården/hagen der du bor, men også en mulighet til å bli bedre kjent med naboene dine. Det blir hengt opp plakater i gården din om når det er dugnad hjemme hos deg.

Husleien til alle Boligbyggs leiligheter forfaller den 1. hver måned. Nå har purregebyrene økt til 67 kroner for førstegangspurring og 201 kroner for andregangspurring. Kostnadene når saken må sendes til namsmannen er også økt. Vi anbefaler derfor alle våre leietakere å huske på å betale leien i tide. Det kan være veldig lurt å opprette avtalegiro eller e-Faktura, så slipper du å huske på det selv.

Det lønner seg å betale husleien i tide

Boligskole for flyktningerI februar 2016 holdt Boligbygg fore-drag på «Boligskole for flyktninger», i regi av Programmet for boligsosial utvikling og innovasjon i Oslo. På programmet stod: «Hva må vi passe på i leiligheten?». Boligbygg fokuserte på vann- og avløp, lufting og elektrisk sikkerhet, og tok med kursgruppa på besøk til en leilighet, der de fortsatte den praktiske innføringen i hva det er viktig å ta vare på i boligen.

FOTO

: SC

AN

PIX

Har du spørsmål? Kontakt vårt kundesenter eller gå inn på www.boligbygg.noÅpningstid: Mandag til fredag kl. 9–15 | Tlf Kundesenter: 23 46 05 00 | Tlf Bomiljøvakt: 23 46 05 55 | Adresse: Wergelandsveien 3

8

– Endelig eier vi egen boligAbedin (61) og Fikrije Habibi (54) slo til med en gang da de fikk muligheten til å kjøpe sin egen leilighet på Bjørndal i Søndre Nordstrand.

– Det tok cirka tre uker fra vi søkte om lån til vi fikk ja. Da kjøpte vi leilighet med en gang, forteller Abedin, som sammen med kona og de to sønnene kom til Norge fra Kosovo i 2004.

Helt nytt byggBåde han og kona trives veldig godt i den nye, flotte leiligheten i Seterbråtveien. Bygget er fra 2013, og det var bare å flytte rett inn da familien fikk tilslaget i fjor sommer. Treromsleiligheten på cirka 60 kva-dratmeter har en praktisk planløs-ning, og også plass til yngstesønnen på 21 som fortsatt bor hjemme. I områ-det rundt er det idrettsanlegg og flotte turområder, og familien Habibi synes de har funnet et fint sted å bo.

– Det beste med å kjøpe leilighet er at den er min egen. Jeg trenger ikke å tenke på om jeg skal fornye leiekon-trakten, her kan jeg bo så lenge jeg vil.

Og så sparer jeg masse penger. I stedet for å betale husleie, kan jeg betale ned på mitt eget lån, sier Abedin Habibi, som aldri tidligere har eid sin egen bolig. Tidligere leide familien leilighet av bydel Nordstrand på Lambertseter.

Oppfordret til startlån61-åringen jobber med renhold og verken han eller kona har så høy inn-tekt at de hadde mulighet til å få lån i en vanlig bank.

– Jeg ble oppfordret av bydel Nordstrand til å søke om startlån for å få kjøpe egen bolig. Det syntes jeg hørtes veldig lurt ut, for det å leie er egentlig å kaste penger ut av vinduet hver måned, sier Habibi.

Mulighet for flereBjarte Sverresvold er leder for bolig-kontoret i bydel Nordstrand. Han sier at en god del av de som i dag leier

kommunal leilighet, kan få mulig-het til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån fra Husbanken.

– Betingelsen for å få startlån er at du ikke har god nok inntekt til å få boliglån i en vanlig bank. Dette gjel-der for eksempel mange som er uføre-trygdet. Men selv om inntekten ikke er så høy, har de stabil inntekt, og kan derfor betjene et ganske stort boli-glån, sier Sverresvold.

Han mener det for svært mange vil være en fordel å komme seg ut av leie-markedet og få kjøpt sin egen bolig. Det å leie bolig blir fort en fattigdomsfelle; hvis du eier bolig har du mulighet til å spare og også å ta del i verdistigningen på eiendomsmarkedet.

Lån fra HusbankenStartlån er et lån i Husbanken, og det er boligkontoret i den bydelen du bor i som bestemmer om du skal få lån. Et startlån har andre betingelser enn et ordinært boliglån, for eksempel kan det gis inntil 50 års nedbetalingstid, og du kan få avdragsfrihet i perioder. De har også tilbud om å få fastrente over 20 år, den ligger nå på 2,91 prosent.

Dersom du ikke har nok inntekt til å få et lån som er stort nok til å kjøpe bolig, kan kommunen også gi et bolig-tilskudd i tillegg til lånet.

NYTER UTSIKTEN: Abedin og Fikrije er svært fornøyd med å ha kjøpt egen leilighet med balkong.

9

– Hva betyr det?– Si at du for eksempel har inntekt nok til å betjene et lån på 2 millioner kroner. Men dette er ikke nok til å få kjøpt en leilighet her i Oslo. Da kan kommunen gi for eksempel 600.000 kroner i ekstra tilskudd. Dette tilskud-det er penger du får, du trenger ikke å betale dem tilbake, men de avskrives gradvis over 20 år.

Godkjenne boligenFor å søke om startlån, går du inn på nettsidene til Husbanken. Her er det bare å klikke seg videre og fylle ut

skjema for søknad om startlån. Du må legge ved selvangivelse og kopi av siste lønnsslipp.

I Bydel Nordstrand er det cirka 1 måned behandlingstid på søknader om startlån. Når du har fått ja, er det bare å begynne å gå på visninger!

– Bydelen må godkjenne boligen og finansieringen før du kjøper den. Det handler for eksempel om at vi ikke vil godkjenne at du kjøper en bolig med veldig stort behov for oppussing. Det er fordi du skal kunne klare å betjene utgiftene, forklarer Sverresvold.

Bostøtte ingen hindringNoen med lav inntekt får bostøtte fra Husbanken for å klare å betale hus-leien. Men selv om du får bostøtte, kan du fortsatt søke om startlån.

– Nå som rentene er så lave som nå, betaler de fleste mindre i renter og avdrag på lånet, enn de betalte i husleie på kommunal bolig, sier Sverresvold.

Det å kjøpe bolig betyr derfor at du i de fleste tilfeller får bedre økonomi, ikke dårligere.

Leie eller eie?

På grunn av lave renter, vil mange betale mindre per måned dersom de eier egen bolig enn hvis de leier.

Eksempel - leie:3-roms leilighet, 60 kvadratmeter:Boutgifter per mnd (husleie): 11 000,-

Boligutgifter, kjøp ved hjelp av startlån:Kjøpesum: 2,3 millionerFellesutgifter: 2 500,- pr mnd.Renter: 5 087,- Avdrag: 2 230,- Totalt per mnd (boutgifter): 9 817,-

• I regneeksempelet er det tatt utgangspunkt i 10 års fastrente på 2,628 % og 45 års nedbetaling.

• Utgiften er da i dette regneeksem-pelet totalt kr 9 817. I tillegg vil du få kr 1 417 i skattefradrag per måned, så den reelle kostnaden ved og bo er da nede på kr 8 400. Du sparer da kr 2 600 i måneden på å eie din egen bolig.

• Skulle du få tilskudd til deler av kjøpet blir regnestykket enda bedre. En annen bonus ved å eie er at en kan ta del i verdistigningen i boligmarkedet.

Hvem kan få startlån?

• Barnefamilier med varig lav inntekt

• Uføretrygdede/unge uføre

• Kommunale beboere

• Andre som ikke har mulighet til å få ordinært boliglån i bank

LIKER EGG: Fikrije er glad i å lage mat, spesielt retter med egg i, noe resten av familien setter pris på.

FAMILIEHJEM: Etter mange år på leie-markedet føler ekteparet at de har fått ro til å skape seg et hjem, der også barn og barnebarn kan komme på besøk.

I Norge oppholder vi oss gjennom-snittlig cirka 90 prosent av tiden innendørs. Derfor er det svært viktig for din helse at det er godt inneklima i boligen.

Over 20 prosent av norske barn har eller har hatt astma innen fylte ti år, og forekomsten øker.

– Vi vet at dårlig inneklima, som dårlig luft og høy temperatur inne, kan forverre plagene hos de med astma og allergi. Også mennesker som ikke har allergi eller astma kan bli syke av å oppholde seg i dårlig inneklima. Vi vet for eksempel at mennesker som oppholder seg i byg-ninger med fuktskader kan få alvor-lige helseskader, sier Kai Gustavsen, fagsjef inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund.

Den gode nyheten er imidlertid at det er mange ting du selv kan gjøre for å skape et godt inneklima, helt gratis!

Slik får du en sunn boligVisste du at dårlig inneklima kan gjøre deg syk? Her er noen enkle tips til hva du kan gjøre for å holde boligen din sunn.

10

1. Ikke røyk innePassiv røyking er en viktig årsak til at barn utvikler astma og allergier. I tillegg blir de oftere forkjølet og får luftveisinfeksjoner. Skal du ta deg en røyk, gå ut, og i god avstand fra dører, vinduer og lufteventiler. Husk også på at stearinlys, vedfyring og røkelse produserer gasser som er farlig for helsa. Bruk heller elektrisk oppvarming og batteridrevne «stearinlys».

2. Bruk vifte på kjøkken og badNår du dusjer eller lager mat produseres det damp som øker luftfuktigheten i boligen. Bruk derfor vifte på kjøkken og bad. Start vifta på kjøkkenet noen minutter før du begynner å lage mat. Har du ikke vifte, luft godt ut gjennom vinduet.

3. Bruk dørmatteStøv og skitt er ikke bra for helsa. Derfor bør du passe på å ikke få for mye av dette inn i leiligheten. Legg en grov matte på utsiden av ytterdøra, og en vannsugende matte på inn-siden, Ta alltid av deg uteskoene i gangen, og bruk innesko/tøfler. Ikke ha for mange tepper på gulvene, disse er vanskelige å rengjøre.

4. 20 er bra for huetHvis det er for varmt inne, kan du få hodepine og problemer med å konsentrere deg. Det er bedre å ta på en ekstra genser enn å skru opp temperaturen. Den ideelle romtemperaturen er mellom 20 og 22 grader celsius.

5. Unngå fukt og muggsoppFukt er det som bidrar mest til dårlig inne-klima utenom røyking. Er det fukt i boligen din kan det danne seg muggsopp og råte, og det kan gi alvorlige helseplager. For å unngå fukt, må du lufte godt, og alltid ha lufteventiler over vinduer og dører åpne. Møbler bør heller ikke plasseres helt inntil yttervegger som er kalde. Må du ha senger eller sofaer mot ytterveggen, la det være litt avstand slik at de ikke står helt inntil. Bak møbler kan det danne seg svartsopp.

Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund

– Det er ganske plagsomt med pol-lenallergi, og jeg må bruke medisi-ner. Jeg blir ganske trøtt, tett i nesa og øynene renner, forteller Roshman, som oppdaget at han var allergisk da han var åtte år gammel.

For Roshman og andre med allergi og astma er det viktig å holde et mest mulig støvfritt innemiljø. Bruk derfor støvsuger med Hepa-filter og få vekk støv. Pollenkornene fester seg nemlig til støvet og utløser dermed allergiske reaksjoner.

Tar et tak med støvsugeren

Roshman Jamesrajkumar (14) har kraftig pollenal-lergi, mens lillebroren har astma. Derfor er de ekstra nøye med støvsu-geren i pollensesongen.

11

6. Tørk klærne ute hvis du kanNår du tørker klær inne, øker luftfuktigheten, noe som kan føre til muggsopp. Hvis du har mulighet til det, bør du tørke tøy utendørs, enten ved å sette tørkestativet på balkongen eller bruke klessnor i bakgården. Har du tør-ketrommel bør du bruke den, særlig når det er fuktig vær. Må du tørke klær inne, bør dette gjøres på badet. Skal du kjøpe ny vaskemas-kin, kjøp en som har en rask sentrifuge slik at klærne ikke må tørkes så lenge.

7. Luft godt på soverommetDet er viktig med frisk luft når du sover, særlig hvis det sover flere mennesker på samme rom. Hvis du kan, bør vinduet helst være på gløtt. Ta heller på mer klær enn å ha det for varmt på soverommet. Hvis det er for kaldt til å lufte, bør døra være litt åpen slik at luften kan skiftes ut. Temperaturen på soverommet bør være maks 18 grader.

8. Rask og effektiv luftingFor at kroppen og hodet skal fungere godt, må vi ha frisk luft. Gjør det til en vane å lufte raskt med åpent vindu tre ganger om dagen. Har du vindu mot begge sider av huset, luft mot bakgården og ikke mot gata, for å unngå å få forurenset luft inn i huset. Pass også på at lufteventiler er åpne, rene og ikke tildekket.

9. Bruk støvsugerGulvet bør støvsuges minst en gang i uken for å holde leiligheten mest mulig støvfri. Har du tepper bør du støvsuge minst to ganger i uken. Dette er spesielt viktig hvis du har små barn eller dyr. Skift ut støvsu-gerposen regelmessig, for inne i en støvsu-gerpose kan det være masse bakterier. Hvis du skal kjøpe ny støvsuger, spør etter en som har HEPA-filter.

10. Gjør rent med lite vannDet heter å vaske gulvet, men for å få et godt inneklima bør du bruke så lite vann som mulig når du gjør rent. Bruk en mikrofi-berklut og minst mulig rengjøringsmidler/såpe. Mikrofiberkluter binder til seg støv og fjerner dermed kjemikalier, pollen, dyrepartikler og lignende som har festet seg til støvet. Bruk en tørr mikrofiberklut til å fjerne støv, og en fuktig mikrofiberklut til å fjerne flekker og søl.

12

Både i Oslo og andre norske byer er det de siste årene blitt et problem med veggedyr. I en tid da nordmenn reiser stadig mer, hender det dess-verre at vi av og til får med oss uøn-skede gjester hjem.

– Sett at du ligger på et hotellrom med veggedyr. Så setter du bagen din på gulvet ved siden av sengen, og så finner et veggedyr veien oppi og blir med hjem. Det kan skje, sier Espen Roligheten i Boligbygg.

Han er den første i Norge som har tatt mastergrad på veggedyr, og kan derfor trygt kalles en av landets stør-ste eksperter på veggedyr.

Lever av menneskeblodEt veggedyr er en liten parasitt som lever av å suge blod fra mennesker. Om dagen gjemmer veggedyrene seg inne i sprekker i veggen eller sengen din, men så snart du har sovnet, kommer de frem for å suge blod.

Har du fått med ett lite veggedyr inn i huset, merker du neppe noe til det til å begynne med. Men etter tre måneder med nattlig blodsuging, har det ene veggdyret blitt til 60 dyr. I løpet av ett år kan ett veggedyr bli til 12.300 individer, i verste fall. Det er heldigvis «worst case scenario», beroliger Roligheten fra Boligbygg.

Når du blir bitt av veggedyr, kan du få utslett på kroppen. Hvor sterkt du reagerer er veldig individuelt; noen får bare noen små blemmer mens andre kan få store, væskefylte byller som klør voldsomt. Heldigvis merker de fleste ikke noe til bittene.

Tegn på veggedyrVoksne veggedyr er på størrelse med et eplefrø, 5–6 millimeter fra topp til tå. Om dagen gjemmer de seg som sagt helst inni sprekker i kriker og kroker, men om natten kryper de frem for å finne mat, altså blod.

– Måten å oppdage veggedyrene er å sjekke i sengen, under laken og madrass. Sjekk også bak sengen og sømmer på madrassen. Er det vegge-dyr kan du også se svarte prikker på veggen, forteller Espen Roligheten.

Bli kvitt veggedyrHvis du oppdager at du har veggedyr i leiligheten er det veldig viktig at du melder fra til Boligbygg med en gang.

– Når beboeren oppdager det selv, har det gjerne vært veggedyr i boligen i et halvt år. Da kan det være snakk om mange veggedyr, og du klarer ikke å bli kvitt dem selv, sier Boligbyggs veggedyrekspert.

Hvis det blir slått fast at det er veggedyr i leiligheten, må den sane-res. Madrasser, dyner og puter må fryses eller varmebehandles, og hele leiligheten må behandles slik at veg-gedyrene dør.

– Det er flere måter å ta livet av veg-gedyr. Det går an å bruke varme, for de tåler ikke temperaturer over 55 grader.

Gode råd mot veggedyrNoen «dyr» vil du helst ikke ha på besøk: Veggedyr. Her er gode råd for å unngå at dette uønskede insektet flytter inn i boligen.

SPESIALISTEN: Boligbyggs Espen Roligheten er den første i Norge med mastergrad på veggedyr.

NÆRBILDE: Et voksent veggedyr er på størrelse med et eplefrø.

Kulde tåler de heller ikke, og noen ganger brukes frysing for å bekjempe veggedyrene. Skadedyrfirmaene bruker også kjemikalier.

Det er viktig at beboeren tar veg-gedyrproblemet på alvor, og ikke gjemmer vekk for eksempel yndlings-puta i boden mens skadedyrbekjem-pelsen pågår. Hvis du gjør dette, vil veggedyrene bare komme tilbake. Det er også viktig å følge de instrukser du får fra skadedyrselskapet som skal utføre behandlingen.

Ta det på alvorEspen Roligheten understreker at det ikke er din skyld at du har fått veg-gedyr i leiligheten, men det er bebo-ernes ansvar å melde fra dersom de oppdager at de har dette problemet. Boligbygg dekker kostnadene med saneringen og du som beboer trenger ikke å betale dette selv. Du trenger der-imot å gjøre boligen klar til sanering slik skadedyrselskapet har gitt beskjed om. Dette innebærer som oftest pak-king av klær og innbo samt gjøre seng og sofa klart til transport til frys.

– Hvis du ikke melder fra, går det ikke bare ut over deg, men det er også fare for at naboene kan få veggedyr inn i sin bolig. Det er fort gjort at et lite veggedyr kommer over til neste leilighet, sier han.

Det å få veggedyr er noe som kan skje alle, og det har ikke noe med urenslighet å gjøre.

Sjekk seng og koffertGjør det til en vane å sjekke sengen når du sover andre steder enn hjemme,

som på hotell. Dra tilbake lakenet og se etter de flate dyrene, det er ofte der de gjemmer seg. Er det veggedyr der, be om å få et annet rom. Sett ikke bagen rett på gulvet, men på en stol eller bord, slik at den er opphøyd. Sjekk også i kofferten når du kommer hjem at du ikke har fått med deg veggedyr eller andre uønskede insekter.

OBS: Vær også forsiktig når du kjøper brukte møbler som senger, madrasser eller sofaer. Undersøk disse grundig før du tar dem med hjem.

Foto: Folkehelseinstituttet

TYPISKE TEGN: Espen Roligheten sier at det er ganske lett å finne veggedyr når du vet hva du ser etter.

Fakta om veggedyr

• Vanlig veggedyr (Cimex lectularius) suger blod fra mennesker. Denne parasitten var tidligere en stor plage i Norge, men ved hjelp av nye insektsmidler ble veggedyr nesten utryddet på 1950-tallet.

• De fleste veggedyr i dag har utviklet resistens mot insektsmidler. I tillegg reiser vi mer, slik at veggedyr igjen har blitt et problem i Norge.

• Veggedyr legger normalt 1–2 egg per dag, og kan produsere 200–500 egg i løpet av livet.

• Veggedyr kan klare seg uten blod i over ett år før de dør.

13

14

For mange flyktninger kan det å komme til Norge fortone seg som å komme til en annen planet, i hvert fall hvis de ankommer om vinteren. Det er heller ikke alt du får vite av myn-dighetene når du kommer til landet – veldig mye må du lære selv.

Organisasjonen Røde Kors har derfor en tjeneste de kaller flykt-ningguide. En flyktningguide er en frivillig privatperson som hjelper en nyankommet flyktning med å finne seg til rette i lokalsamfunnet.

Hjalp med jobbsøkingArezo Binai var i cirka ett år flyktning-guide for en ung kvinne fra Etiopia.

– Vi møttes cirka to ganger i måne-

den, og vi gjorde mye forskjellig sammen. Det kunne være alt fra å gå på shopping til å besøke museer. Jeg hjalp henne også med å søke jobber. Vi satte oss på en kafé med PCen og skrev søknader, forteller Arezo, som til daglig jobber som eiendomsforval-ter i et advokatfellesskap.

Du får ikke lønn for å være flykt-ningguide, men Arezo mener du får igjen for det på så mange andre måter.

– Det å være flyktningguide er som et vennskapsforhold, du skal først og fremst være et medmenneske. Jeg tror det er sunt å komme seg ut av boblen og bli kjent med andre med annen bakgrunn enn deg selv. Det øker kul-turforståelsen.

Arezo mener vi som bor i Norge har det så godt, at vi har et ekstra ansvar for å ta vare på dem som ikke er så heldig stilt.

Hyggelige aktiviteterFør du blir flyktningguide får du opp-læring. Du får også et eget ID-kort som du skal bruke for å vise at du er god-kjent flyktningguide. Møtene mellom flyktning og flyktningguide skal være

uformelle, og man gjør aktiviteter sammen som begge trives med. Det kan være å gå på fotballkamp, gå tur eller lage mat sammen.

Røde Kors ønsker å koble flyktnin-ger og flyktningguider som har noe felles, enten det er alder, interesser, livssituasjon eller yrke. De trenger derfor flyktningguider av begge kjønn og i ulike aldre.

Kom som kvoteflyktningArezo har selv bakgrunn som flykt-ning. Hun var bare tre år gammel da hun kom til Norge som kvoteflyktning fra Iran sammen med familien for 27 år siden. Hun vokste opp i Spydeberg i Østfold, og har alltid følt på å være litt annerledes enn de andre barna i gata.

– Norge er veldig forskjellig fra Iran. Mamma og pappa var høyt utdannet i Iran, men måtte starte helt på bunn da de kom til Norge. Skal du lykkes som flyktning i Norge, må du sette æren til side. Du må lære norsk, og ta den jobben du får i begynnelsen. Du er uansett heldig som bor i et trygt land som Norge, mener Arezo.

Samme grunnlagMed sin flyktningbakgrunn føltes det derfor helt naturlig for Arezo og melde seg til tjeneste som flyktningguide.

– Vi som har vært gjennom det selv, vet hvordan det er, og har kjent på kroppen hvordan det føles å være ny i et fremmed land. Jeg tror også det kan være lettere for flyktningene å åpne seg for noen som har en lignende bakgrunn som dem selv, sier hun.

Vil du bli flyktningguide?

Røre Kors

For å bli flyktningguide i Røde Kors må du:

• Være over 18 år• Snakke godt norsk• Kjenne nærmiljøet• Gjennomføre opplæring og under-

tegne taushetserklæring.

Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen er verdens største frivillige humanitære hjelpeorganisasjon.I Norge jobber 42.000 mennesker frivillig for Røde Kors.

Viser vei inn i det norske samfunnetDu kommer til et fremmed land med nytt språk, ny kultur og en helt ny hverdag. Det å komme som flyktning til Norge er ikke alltid like lett. En flyktningguide kan gjøre overgangen lettere.

FRIVILLIG: Arezo Binai (30) har vært flyktningguide for Røde Kors, noe hun ønsker å gjøre flere ganger.

Arbeid på gang!Vi ruster opp og bygger nytt – ute og inne.

I Bergsliens gate 12B–C på Majorstuen er Boligbygg i gang med et unikt rehabili-teringsprosjekt. Det som opprinnelig ble bygget som en stall på 1800-tallet, huser i dag to leiligheter. Boligbygg skal reha-bilitere byggets fasade ved å ta i bruk en metode som aldri før har vært testet i Norge.

Boligbygg bruker kalkpuss med aerogel, som vil redusere byggets energitap med 50 prosent. Dersom prosjektet i Bergsliens gate er vellykket, vil dette være en miljøvennlig metode for rehabilitering som kan brukes på mange bygg i Oslo og andre byer. Prosjektet skal være ferdig sommeren 2016.

85 nye Omsorg+boliger I Øivinds vei 2 på Årvoll i bydel Bjerke skal Boligbygg bygge 85 nye Omsorg+boliger. I mars 2016 ble hele det gamle bygget revet ferdig, og byggingen av ny høyblokk vil starte opp i løpet av våren 2016. Boligene skal være ferdige sommeren 2018.

Passivhus på KalbakkenBoligbygg Oslo KF skal bygge og rehabili-tere 91 omsorgsboliger i Trondheimsveien 387 på Kalbakken. Lavblokken og mellom-bygget er allerede revet, og skal bygges opp helt på nytt. Høyblokken vil bli totalrehabi-litert til tidsriktig standard, og hele bygget får passivhus-standard. Prosjektet startet opp vinteren 2016 og skal stå ferdig i 2019.

Vi kjøper i stort monnBoligbygg skal kjøpe mange boliger i 2016, og hittil i år har vi kjøpt boliger for ca. 270 millioner kroner. De fleste boligene vi har kjøpt i år, har vært i de vestlige bydelene i Oslo. I dag eier Boligbygg flere boliger i øst enn i vest. Bystyret i Oslo har vedtatt av Boligbygg skal sikre spredning i den kom-munale boligmassen, og det er årsaken til at vi nå kjøper opp primært i vest. Totalt skal Boligbygg kjøpe rundt 250 boliger i år, for til sammen 885 millioner kroner. Samtidig skal vi selge boliger for 275 millioner kroner, hovedsakelig i bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo.

Boligbygg ruster opp utearealet utenfor våre eiendommer i Dæhlenenggata 37 og -39 på Grünerløkka. Her skal vi rydde opp, kaste søppel og skrot og plante nytt gress, blomster og busker. Vi fjerner gamle søppeldunker, og erstatter disse med nye søppelbrønner. I tillegg skal vi bygge en ny bod for barnevogner og sette opp sykkel-stativer. Sammen med bydel Grünerløkka, som driver kaféen Kaffelykke, skal vi lage en uteservering utenfor kaféen i nummer 37.

Opprusting av utearealer på Dæhlenenga

15

Unikt rehabiliteringsprosjekt

4 181

2

Aslakveien 25

AvsenderBoligbygg Oslo KFPB 1192 Sentrum 0107 Oslo

16

UTROP.NO: Avisen ble etablert i 2011, som Norges første flerkulturelle avis og nyhetsportal.

Utrop kommer med 12 papirutgaver og 36 eavis-utgaver i året, i tillegg til at mange saker legges ut på nettsiden.

Nettadressen er www.utrop.no – og der kan du lese artikler på nett, eller du kan tegne et abonnement på papiravisen deres, og få den hjem i posten hver måned. Du kan også melde deg på et gratis nyhetsbrev som kommer annenhver uke. Avisen ble etablert i 2011, som Norges første fler-kulturelle avis og nyhetsportal. Utrop har ambisjoner om å være en arena der lesere kan holde seg oppdatert om samfunnsutviklingen, dele erfaringer og få kunnskaper og nettverk.

Utrop på lettnorskUtrop er en nyhetsportal og avis som inneholder nyheter, aktualiteter og debatt om det flerkulturelle Norge. Mange artikler er skrevet på lettnorsk, det vil si et norsk som er lett å forstå for alle som ikke har norsk som morsmål.

«Lettnorsk»Utrop skriver sammendrag av artikler, og forklarer noen norske ord i hver artikkel. Det er derfor en fin måte å lære språket og få et større ordforråd, samtidig som mange men-nesker med innvandrerbakgrunn, her kan lese om temaer som direkte angår dem selv.

Avisen har laget noen regler for hvordan du skriver norsk som er lett å forstå, på det de kaller «lett-norsk». Det innebærer blant annet at setningskonstruksjonen er enkel, og at typiske norske, faste uttrykk er luket ut.