Et samspill med økonomisk og kulturell betydning

Utgitt av Norges Birøkterlag

Bier &blomster

2 BIER OG BLOMSTER

Epleblomsten har fem grifler med arr, og en fruktknutesom består av fem kammer med to frøemner i hvertkammer. Til sammen kan det bli 10 frø.Tommelfingerregel: jo flere frø - jo større eple.

Forsidebilder: Bie i jordbærblomst, foto: Liv Bodil Alfsen. Pollineringsforsøkt: t.v. åpen pollinering med insekter, m. selvpollinering,t.h. vind- og selv pollinering, foto: Kristin Krewenka.

Et godt pollinert jordbær kan ha 400-500 frø. Disse sitterpå utsiden. Jo flere frø som utvikles, desto større ogsaftigere blir bæret.

God pollinering er avgjørende for å få et godt resultat.Mangelfull pollinering gir mindre frukt med dårligerekvalitet (m. og t.v.). Med god tilgang på insekter underblomstringen får man store, fine bær (t.h.).

Alle blomsterplanter trenger å bli pollinert for åformere seg. Noen planter er selvfertile og kan brukesitt eget pollen. Andre planter er selvsterile, og må hapollen fra planter med annet genom for å sette frø. Forå overføre pollen får plantene hjelp av vind, vann,fugler eller insekter. Innenfor landbruket er vind oginsekter de vanligste pollineringsformene. Jo høyeregrad av selvsterilitet hos planten, jo høyere blir betyd-ningen av bienes tilstedeværelse under blomstringen.

Resultater av biepollinering (og insektspollinering) vilvariere etter værforhold, sortstyper, hvor stort områdesom skal pollineres og beliggenhet. I tillegg er detavgjørende om det er andre konkurrerende vekster inærheten som er mer attraktive for biene.

Jo mer man fjerner seg fra naturlige betingelser foreksempel ved dyrkning av store arealer med monokul-turer, som krever pollinering, desto større blir behovetfor aktivt å bruke pollinerende insekter.

I frukt- og bærdyrking blir ikke fullgod pollineringbare et spørsmål om avlingens størrelse, men også i likestor grad et spørsmål om avlingens kvalitet og dermedgårdbrukerens inntekt.

Det er stor forskjell på produksjon av blåbær med oguten bier. Takket være bienes effektive pollinering er detflere blomster som setter frukt enn når biene ikke er tilstede. Dessuten blir hvert bær større fordi det for hvertfrø som utvikles blir dannet mer fruktkjøtt.

Pollinering sikrer frøsettingen

Foto: James H. Cane

Foto: Frukt.no

Foto: Frukt.no

Foto: Frukt.no

BIER OG BLOMSTER 3

Noen benytter vinden, men de aller fleste er avhengigeav insekter til denne viktige jobben.

Av insektene er honningbiene svært effektive når detgjelder å pollinere nyttevekstene. Årsaken er blantannet at de overvintrer med inntil 20.000 bier inne ikuben. Når våren kommer og temperaturen stiger over9-10 grader, står en hel hær klar til å besøke plantene.

Utover våren og sommeren øker antallet bier i kubensterkt. Rundt St. Hans er det på det meste med 50-60.000 bier i en eneste kube.

Alle arbeiderne deler samfunnets oppgaver mellomseg etter et nøyaktig system. Den største og viktigstejobben er å finne mat nok til å fôre yngelen, samt til ålagre mat til den kommende vinteren. Store mengderyngel i kuben på våren fører til et stort behov for pollen(proteiner) for å utvikle seg.

Honningbiene kan fly i en radius på 3 kilometer frakuben for å finne nektar og pollen. Likevel regner vi at

de pollinerer mest effektivt i en radius på 1 kilometerfra kuben (det tilsvarer et areal på 3 millioner kvm)!

Birøkteren vil gjerne legge til rette for at biene skalfinne så mye nektar og pollen som mulig. Derfor flytteskubene til steder hvor tilgangen på de edle dråpene erbest mulig.

Mange bønder og fruktdyrkere benytter seg av inn-leide bikuber for å sikre at de får optimal pollinering avsine nyttevekster.

Riktig tilgang på bier gir større avling, bedre kvalitetog jevnere modning.

I nær 100 millioner år har insekter og blomster utvikletseg sammen til felles nytte. Blomstene som brukerinsekter til pollineringen, er tilpasset slik at de tilbyr søtnektar og sitt proteinrike pollen i overflod til biene. Debesøker blomst etter blomst i jakt på mat til seg selv og

sine avkom. Insektene ”betaler” med å overføre tusen-vis av pollenkorn effektivt fra en blomst til en annen.Pollenkornene på denne type planter er ofte klebrige,og under flyturen er de trygt plassert i bienes pelskled-de kropp.

Humler og ville biearter derimot, overvintrer somenslige dronninger. De begynner å bygge opp sine boleller familier helt fra bunnen av på våren.

Derfor er disse insektene ofte av begrenset verdi formange av nyttevekstene (for eksempel frukttrær ogbærbusker som blomstrer tidlig på våren).

Honningbier Er nyttige både i utmark og for mange av våre viktige dyrkede planter

Alle planter trenger å bli pollinert for å formere seg

Titusenvis av små hjelpere

Et fantastisk samspill

Foto: Jan Erik Heggelund

På grunn av at det er så mange bier i et bifolk (kubemed bier), er det honningbiene som betyr mest ipollineringen av nyttevekster (og ville vekster inaturen). Er det honningbier nok i hagen, utfører de75% av pollineringen, mens humler og ville bier samletutfører de resterende 25%.

I forbindelse med hver art/sort, har vi angitt hvormange kuber som anbefales per 10 dekar (1 hektar).

Likevel er det viktig å bruke skjønn når antallet skalfastsettes.

For eksempel bør man øke antallet kuber når:-Antall blomster per dekar er svært stort (tett beplantning).-I områder med mye dårlig vær som begrenser bienesflyperioder.-Dersom man forventer spesielt kort blomstringstid på

grunn av varmt vær.-Hvis kubene ikke kan fordeles utover i området ( jo lengre biene må fly, jo flere kuber behøves).-Hvis det ikke er fullt av bier i kubene(liten bistyrke).

-Der andre vekster konkurrerer med nytteplantene (foreksempel betydelige mengder løvetann, selje,villbringebær etc).-Når kubene flyttes til stedet etter at blomstringen harbegynt (biene trenger en dag med pent flyvær før dehar orientert seg på stedet, pluss at mange arter polli-neres best rett etter at de har sprunget ut).

Det er lurt å ha en god dialog mellom frukt dyrkerenog eieren av kubene. Birøktere har oftest god kunnskapom hobbyen eller yrket sitt. Man kan også få nyttigetips ved å kontakte Norges Birøkterlag.

EPLER (Malus domestica)Alle eplesortene er i prinsippet avhengige av å bli polli-nert med pollenkorn fra andre sorter for å gi en tilfreds-stillende økonomisk avkastning.

Både kvantiteten og kvaliteten blir vesentlig bedremed pollinering ved hjelp av honningbier.

En epleblomst har 5 støvknapper med arr. Hver støv-knapp fører ned i et frøanlegg i fruktknuten. Hvis ikkealle fruktanleggene befruktes vil frukten bli skjev. Riktigantall bier sikrer derfor også jevnere kvalitet på avling-en.

Ved rikelig tilgang på bier, kan antall epler per tre bli ihøyeste laget. Dette reguleres eventuelt ved hjelp avdriftstekniske metoder.

Pollineringsbehov: Minimum fire kuber per 10 dekar.

4 BIER OG BLOMSTER

Pollineringsbehov

Foto: Roar Ree Kirkevold

Foto: Frukt.no

PÆRER (Pyrus communis)De aller fleste pæresortene er selvsterile, og derfor heltavhengige av å få insektenes hjelp til å overføre pollenmellom ulike sorter. På grunn av at pæretrærneblomstrer tidlig i sesongen, er det helt nødvendig å hatilgang til honningbier.

Biene er ute etter pæreblomstens pollen, mensnektaren er tilnærmet uten verdi på grunn av en megethøy vannprosent (som regel over 90 %).

Pollineringsbehov: 1-5 kuber per 10 dekar.

PLOMMER (Prunus domestica)Også de fleste plommesortene er selvsterile, og derforhelt avhengige av en tilstrekkelig mengde honningbierfor å sikre pollineringen. Plommetrærne blomstrer tidligpå året, og tilgangen på honningbier er avgjørende.

Hos plommer gir blomstene nektar og pollen heledagen, men de er mest attraktive for insektene påmorgenen.

Pollineringsbehov: Minimum 2 kuber per 10 dekar.

STIKKELSBÆR (Ribes uva-crispa)Noen arter kan være selvpollinert, men generelt erkrysspollinering nødvendig både for kvaliteten ogkvantiteten. Forsøk har vist at stikkelsbærbusker som erblitt isolert fra insektsbesøk bare ga 12 % frukt i forholdtil blomstermengden. Med pollinering ved hjelp av bierble fruktsettingen 43 %.

Mindre arealer med stikkelsbær trenger flere bier perarealenhet enn større felt.

Pollineringsbehov: 1-4 kuber per 10 dekar.

KIRSEBÆR OG MORELLER (Prunus cerasus og Prunus avium)Kommersielle sorter regnes som selvfertile, men ikkeselvpollinerende. Det betyr at pollenkorn som overførestil arret i den samme blomsten kan gi fruktsetting, mendet må til hjelp utenfra (insekter og vind) for å utføreoverføringen. Vindens betydning er liten og sværtustabil. Også her må det insekter til. Honningbienebetyr mest, fordi de har så mange individer ”på jobb”når kirsebær og moreller blomstrer tidlig på våren.

Mange sorter har i tillegg en fordel av krysspolline-ring.

Både kirsebær og moreller har så høyt sukkerinnholdi nektaren, at blomstene er attraktive for biene(kirsebær 28 % og moreller 55 %).

Dyrkerne passer på å plante ulike sorter som passersammen i krysspollinering i det samme feltet.

Pollineringsbehov: 3-10 kuber per 10 dekar.Jo større dyrkningsfelt, jo større behov for bikuber

per arealenhet.

BIER OG BLOMSTER 5

Foto: Frukt.no

SOLBÆR OG RIPS (Ribes nigrum og Ribes rubrum)Både solbær og rips blomstrer så tidlig at de villeinsektene ennå er svært fåtallige etter overvintringen.Forsøk har vist at honningbier både kan redusere kart-avfall, og gi en betydelig avlingsøkning i større felt.Danske forsøk med solbærsortene Rootknoop ogRisager viste at bærutbyttet økte 200-300 % når det varnok honningbier til stede ved pollineringen. Forsøk medrips viste en avlingsøkning på 9 % når biene gjordejobben.

Både solbær og rips har lite pollen, og det som er,sitter godt fast på støvknappene. Selv om plantene erselv fertile og avstanden kun er 1-2 mm mellom støv-bærer og arr, er insekter helt avgjørende for avlingen.Rikelig mengde pelskledde insekter er derfor en storfordel. Husk at solbær og rips blomstrer samtidig medtiltrekkende blomster som løvetann og høstraps derdisse finnes.

Pollineringsbehov: 2-6 kuber per 10 dekar.

BRINGEBÆR (Rubus idaeus)De unnselige bringebærblomstene er noen av de bestekildene til nektar vi har. Dette gjelder også kultivertesorter. Et bringebær er en samling steinfrukter, og deter helt avgjørende at så mange som mulig av arrene iblomstene blir pollinert. Mangelfull pollinering gir nedtil halv avling for enkelte sorters vedkommende.Dessuten blir kvaliteten dårligere. Bærene blir mindreog går lett i stykker ved plukking.

Bringebær er selvfertile, men insektene er ennødvendig forsikring for bringebærdyrkeren.

Pollineringsbehov: 1-2 kuber per 10 dekar (større antall per dekar ved store felt).

6 BIER OG BLOMSTER

JORDBÆR (Fragaria ananassa)De dyrkede sortene har sin opprinnelse fra Amerikahvor indianerne var pionerer i foredlingen. De utviklettvekjønnede varianter. Jordbær er selvfertile, men bienespiller en avgjørende rolle i pollineringen av de inntil 4-500 frøanleggene i hver blomst. Selv om jordbær-plantene produserer både pollen og nektar, erkvaliteten dårlig sett med bienes øyne. Derfor behøvesdet rikelig med kuber per arealenhet. Ved myeblomstring av andre planter omkring jordbærfeltet, må man øke kubetallet i forhold til det anbefalte.

Forsøk har vist at god pollinering kan gi 25-50 % øktavling. Likevel er verdien av kvalitetsøkningen størreenn økningen av kvantiteten.

Nok honningbier (man regner at det må til mellom16-25 besøk av bier i hver blomst) gir en jevnere formpå bærene.

Pollineringsbehov: 10-25 kuber per 10 dekar.

Foto: Trond Gjessing

Foto: Hugo Hansen

Foto: Liv Bodil Alfsen

RYPS OG RAPS(Brassica napus og Brassica rapa)Bier kan utgjøre en stor forskjell for pollineringsgradennår det gjelder ryps og raps. Værforholdene i blom-stringstiden betyr mye. Mye vind kan øke pollinerings-graden, spesielt hos raps. I sesonger med lite vind eller iområder som er vindbeskyttet, vil insekter være spesieltviktige for å få en fullgod pollinering.

Forsøk har vist en avlingsøkning fra 4 til over 60 % iulike forsøk med raps. Også hos ryps har man funnet enøkning i avlingen inntil 15 %. Variasjonene i avlingsøk-ningen kan skyldes at ulike sorter har ulike pollinerings-behov. Det er brukt forskjellige metoder i de ulikeforsøkene, noe som kan føre til ulike resultater.

I tillegg til større avling gir også rikelig pollinerteavlinger økt oljeinnhold i frøene. Det blir flere belger ogflere frø per belg. Ved en god pollinering vil man få noemindre frø ettersom planten har flere frø å bruke energipå enn ved dårlig pollinering. Dette mer enn veies oppav flere frø og bedre kvalitet. God pollinering gir enhurtigere avblomstring og en jevnere modning, slik atman får en sikrere bestemmelse av høstetidspunktet.Kortere blomstringstid gir også redusert fare for angrepav glansbille.

For å få en best mulig effekt av bienes pollinerings -arbeide bør man sette kubene rett ved eller i åkeren.Kort avstand til avlingen gir best pollineringseffekt.

I dag er det vanlig å produsere hybrider av oljeveksterfor å utnytte heterosiseffekten, og dermed få størreavlinger. Ved frøproduksjon sår man rader med hunn-planter vekselvis med rader med pollenproduserendehannplanter. Man er da helt avhengig av insektspolline-ring for å få en fullgod pollinering.

Pollineringsbehov: 2-6 kuber per 10 dekar.

RØDKLØVER OG HVITKLØVER(Trifolium pratense og Trifoliumrepens)Det er kun insekter som kan overføre pollen fra enkløverplante til en annen. Blomstenes kronrør (hvornektaren finnes i bunnen) er 9-11 millimeter dype. Nedtil bunnen er det kun bier og humler som rekker.Enkelte rødkløverarter må biene gi opp, der rår hum-lene alene. Men humlene går ofte snarveien ved å bitehull nederst på kronrøret. På den måten høster de hon-ningen uten å bidra til pollineringen. Likevel regner vi at2 humler pollinerer like mye som 5 bier i kløveråkeren.

Et kløverfelt vil nesten alltid vise et underskudd påinsekter. Til en hver tid i blomstringstiden bør detfinnes en bie per 2 kvadratmeter eller en humle per 5kvadratmeter.

Blomstringen skjer ujevnt. I løpet av 10 dager er overhalvparten av kløveråkerens blomster sprunget ut.Disse må pollineres i løpet av 3-4 dager. Da er behovetfor insekter meget høyt. 3 bier per kvadratmeter er bra.

Rosa farge på frøfeltet forteller at det ikke er godtnok pollinert, og en rustbrun nyanse sier imidlertid atinsektene har bidratt med sitt.

Hvitkløver (Trifolium repens) og Alsikekløver(Trifolium hybridum) har begge kortere kronrør, og disseregnes for 100 % avhengige av insektspollinering. Degir begge rikelig med pollen og nektar av god kvalitet,men likevel er det frøavleren som høster den størstegevinsten i form av større avlinger som modnes jevnereog raskere.

Pollineringsbehovet varierer fra art til art:Tidlig i blomstringen: 6-15 kuber per 10 dekar. Senere: 3-5 kuber.

BIER OG BLOMSTER 7

Foto: Hugo Hansen

Foto: Arve Sommero

8 BIER OG BLOMSTER

Faktisk er det slik at honningbiene spiller en sentralrolle i mange småskalaproduksjoner. I tillegg til atbirøkt i seg selv er en fantastisk hobby og et yrke i pakt

BOKHVETE (Fagopyrum esculentum ogFagopyrum tataricum)En gammel og møysom kulturplante (syrefamilien) somer aktuell for folk med glutenallergi. Selvpollinering erumulig på grunn av blomstenes utforming. Biene harstor interesse for bokhvete ved enkelte værtyper. Etterrikelig med pollinering er det registrert rekordstoreavlinger på 250 kilo per dekar.

Pollineringsbehov: 4-8 bikuber per 10 dekar.

LIN (Linum usitatissimum)To sorter: Spinnelin og oljelin. Lite pollen og nektar.Likevel registrert opp til 30 % avlingsøkning på spinne-lin, og man kan anta at oljelinen kan gi en tilsvarendeøkning ved rikelig tilgang av honningbier.

Maksimum 100-200 meter mellom bikubene ogdyrkningsfeltet er anbefalt.

ERTER (Pisum sativum)Kultursortene er antatt å være relativt uinteressante forhonningbiene, men danske observasjoner viser at bienetrekker en del pollen fra erteblomstene. Det er vanske-lig å bedømme bienes besøksfrekvens i erter, fordiblomstene delvis er gjemt i riset. Blomstene er selvfer-tile, men man har registrer inntil 25 % avlingsøkningved krysspollinering.

KARVE (Carum carvi)Denne krydderplanten er avhengig av insekter til polli-neringen. Også ved karveproduksjon er det en utfor-dring å få en så jevn modning som mulig. For mangeandre vekster i samme situasjon betyr en god tilgangpå honningbier at blomstringen blir kortere og mod-ningen jevnere. Man kan derfor anta at dette gjelder forkarve også.

Det behøves rikelig med bikuber til karve.

med naturen, pollinerer biene også mange av de vek-stene som småskalaprodusentene dyrker.Her nevner vi noen av de viktigste.

Småskalaproduksjoner

Foto: Den store Biplanteboka

Foto: Den store Biplanteboka

Foto: Anne Holen

Foto: Unni Abrahamsen

BIER OG BLOMSTER 9

HAGEBLÅBÆR (Vaccinium spp.)I USA er dyrking av den store blåbærbusken svært van-lig, og avsetningen på bærene er god. Det er stor uenig-het om honningbienes effekt på avlingen. Man vet atdet både finnes selvpollinerende sorter, og sorter sombehøver insekter til pollineringen. Dette bør man ta hen-syn til ved plantingen. Både i USA og Canada er det van-lig at bikuber leies inn til pollineringen. Biene besøkerblomstene og henter nektar, men ikke så mye pollen.

Pollineringsbehov: 1 bikube per dekar antas å værepasse.

HONNINGURT(Phacelia tanacetifolia)

Honningurt er en uovertruffen biplante som dyrkessom fangvekst, dekkvekst eller i omløp med andre plan-teproduksjoner. Rikelig med blomster, god nektar- ogpollenproduksjon og svært lang blomstringstid gjør denattraktiv for biene selv om de må fly langt for å trekkepå den.

Pollineringsbehov: Ved frøavl av honningurt, regnes2-6 bikuber per 10 dekar.

AGURKURT (Borago officinalis)Ble med munkene til Skandinavia. Flittig i bruk somlege- og nytteplante (blomstene er svært dekorative isalatbollen!). Den er ikke helt selvsteril, men danskeforsøk viser en gjennomsnittlig avlingsøkning på 200 %når man sammenlignet planter som ikke hadde blittbesøkt av bier, med dem som hadde god tilgang.

LUSERNE (Medicago spp)I verdensmålestokk er luserne en av de aller viktigsteengbelgvekstene. Den har også stort potensial i Norge,forskningsresultater viser at planten kan gi store avling-er under norske forhold, spesielt på det sentrale øst-landsområdet. Luserne kan være et godt alternativ tilkløver i økologisk dyrking for å sikre nitrogenfikseringen.Planten kan også brukes i konvensjonell dyrking som fôrtil hest. I USA er luserne meget utbredt. Der brukes ensolitær bladkutterbie (Megachile rotundata) til polline-ring i enkelte stater, men der denne ikke er naturligutbredt er de helt avhengige av honningbier for polline-ring. Denne solitære bien finnes ikke i Norge. Pollineringsbehov: 6-15 kuber per 10 dekar.

Foto: Den store Biplanteboka

Foto: Den store Biplanteboka

Foto: Den store Biplanteboka

Foto: Preben Kristiansen

I skog og mark er det et rikholdig spisskammers forfugler, dyr og mennesker. Det er en trivelig og nyttigaktivitet for oss mennesker å høste av dette. Blåbær,tyttebær og bringebær er eksempler på planter sombiene ivrig pollinerer. Bier er en forsikring som gir de

ville vekstene bedre og større avlinger. Ved at biene sør-ger for økt produksjon i naturens spisskammers, sikressamtidig matforrådet til fugler og dyr, også det viltetsom vi i neste omgang skal høste.

Ville vekster

10 BIER OG BLOMSTER

Sikrer ville veksters reproduksjon

Foto: Hugo Hansen

BIER OG BLOMSTER 11

PollineringsevneBlomstene er tilpasset sine pollinerere, og de er i sin turtilpasset blomstene. Det finnes insekter overalt, menderes besøk på blomster kan være tilfeldig og er nød-vendigvis ikke med på å sikre pollineringen. Humler ogbier er bedre tilpasset og mer avhengig av blomsteneog hva disse kan tilby, enn andre dyregrupper. Solitærebier er ofte ekstreme spesialister på en eneste ellernoen få beslektede planter. De klekkes eller kommerfram når denne planten begynner å blomstre, ogavslutter virksomheten samtidig som denne. Slike spe-sialister er særlig effektive for pollinering på grunn avsin ekstreme konstans.

Samspill i naturenPlantene har brukt for pollinerere, og pollinatorene harbrukt for mat. For plantene gjelder det å få dyrene til åbesøke blomstene slik at de for det første får pollen påseg og for det andre setter det fra seg på arret i enannen blomst av samme art. Det duger ikke med rose-pollen i en smørblomst. Blomstene må tilby insektenesom skal pollinere noe de har bruk for, og de må tilbydet på en slik måte at insektene vil ha mer av detsamme og derfor oppsøker flere blomster av sammeslaget, det er konstansen.

Naturens gullMolte blir sammen med honning kalt naturens gull. Nårman ser de gylne bærene forstår man hvorfor.

Molteplanten har underjordiske utløpere, og derforkan enten hunnplanter eller hannplanter dominere i etområde. Moltens enkjønnede blomster er helt avhengigav insekter for å pollineres. Utplassering av bier i molte-områder kan føre til økte avlinger av molter. Honningenfra molteblomstene er en ren og sjelden delikatesse.

Takket være biene…De fleste tenker: honning, når vi snakker om bienesnytte. Det er også riktig, men bare en liten del av sann-heten. Verdien av pollineringsarbeidet er mange gangerstørre enn den honningen som høstes. Pollinering kom-mer alle til gode, både planter, dyr og mennesker. Vi kantakke biene for et mangfoldig kulturlandskap og riknatur, og vi bør gi dem den omsorg og respekt de fortje-ner som deltagere i det økologiske samspillet.

Ca 75 % av våre ville blomstervekster er avhengige avinsektsbesøk for å bli pollinert. Biene overvintrer i tall rikesamfunn og spiller derfor en stor rolle, spesielt om vårenog på forsommeren.

Foto: Den store Biplanteboka

For å kunne tilby norskprodusert bær av høy kvalitetspesielt tidlig i sesongen er det blitt stadig vanligere ådyrke bær i plasttunneler. Dette gjelder særlig jordbær,bringebær og moreller, men også bjørnebær og solbærer aktuelle for tunneldyrking. Erfaringer fra jordbærdyr-king i tunnel viser at en avlingsøkning på 30-50 % errealistisk. Bruken av plantevernmiddel kan også reduse-res betydelig. En utfordring ved tunneldyrkning er åsikre god pollinering. Dels skyldes dette at blomstring-en skjer på et tidlig tidspunkt hvor få pollinerendeinsekter finnes i tilstrekkelig antall, og dels fordi tunne-lene hindrer pollinerende insekter tilgang på blom-

stene. Forsøk med moreller har vist at utplassering av 1bikube ca 10 m inne i hver tunnel gir god pollinering.Det er viktig at endeveggene holdes åpne i den tidenbiene flyr, ellers kan tapet av bier bli stort. Det er ogsåen fordel å trekke opp sideveggene. Siden nektaren erav liten verdi for biene, må birøkteren passe på at bienehar nok fôr. Det er her viktig at biene gis god adkomsttil tunnelene ved at dyrkeren åpner endevegger, og atogså sideveggene trekkes opp når det er godt flyvær forbiene. Ved utplassering av kubene er det viktig å tenkepå at biene foretrekker den korteste veien tilbake tilkuben etter at den har fylt opp pollenkorgene.

Tunneldyrking

Flere veksthusproduksjoner tar i bruk insekter til polli-neringsarbeidet. Til nå har det blitt benyttet mest hum-ler, fordi de ikke er så kresne på lyset og temperaturenfor å fly. Resultatene med insekter til pollinering i driv-hus har vist en god effekt, og er dessuten sværtarbeidsbesparende. De steder der en ikke bruker insek-ter må det foretas mekanisk pollinering, som regel vedbruk av mennesker.

I den senere tid er det også gjort vellykkede forsøkmed bier i veksthus.

I Norge finnes det egne leverandører av både humlerog bier til dette formålet.

Både tomater og jordbær i drivhus pollineres i dag avinsekter. Flere produksjoner er også aktuelle for dennenaturlige måten å pollinere på.

12 BIER OG BLOMSTER

Bier i veksthus

Foto: Ralph Johannessen

Biene og blomstene hører uløselig sammen. Gjennommillioner av år har de utviklet et gjensidig avhengig-hetsforhold. Å ta hensyn til biene ved sprøyting er der-for av egeninteresse for dyrkeren. Sprøytemidler som ergiftige for bier er merket med ”giftige for bier” eller ”gif-tige for bier og andre insekter”. Gjennom forskrift omplantevernmidler er bruken av preparater som er mer-ket giftige for bier sterkt regulert.

Godkjente plantevernmidler som er utstyrt med etbiemerke er skadelige for bier. Disse er det forbudt åbruke på eller over blomstrende vegetasjon i den delenav døgnet som pollinerende insekter er ute og flyr(klokken 04.00-23.00 normaltid, eller kl. 06.00-22.00hvis temperaturen ikke overstiger 10° C). Enkeltepreparater har en så langvarig effekt at de heller ikkeskal brukes på natta. Dette står angitt på etiketten.

Husk at det er vedkommende som har spredd plante-vernmidlet som har erstatningsansvaret ved ulovligeller uaktsom bruk.

Får man mistanke om sprøyteskader på biene (ofte vedat man finner mange døde bier foran flyhullet tilkuben), skal man kontakte Mattilsynets distriktskontor iden kommunen som kuben(e) står plassert. En repre-sentant herfra skal være med å ta prøver av de dødebiene. Ca. 50 bier sendes i en tett eske/flaske/boks tilBioforsk Plantehelse – Pesticidkjemi, Høyskoleveien 7,1432 Ås. Sendes ikke biene umiddelbart, bør de opp -bevares i en fryseboks til de blir sendt. Det er relativt

lett å påvise sprøyteskader på biene. Dette gjelder ogsådersom skaden oppdages først en del dager etter atskaden har skjedd.

Birøkteren må selv dekke utgiftene til analyse vedBioforsk i første omgang. Hvis man avdekker at det harblitt sprøytet i strid med gjeldende regler kan mankreve utgiftene refundert sammen med erstatning fraden som sprøytet eller eventuelt eget forsikrings -selskap.

Unngå å skade biene ved sprøyting

Erstatning for sprøyteskader på bier

BIER OG BLOMSTER 13

mulig grad velge preparater som ikke er frastøtende påhonningbiene. Preparater med frastøtende virkning kanføre til at honningbiene foretrekker andre nektar- ogpollenkilder dersom disse finnes i nærheten. Resultatetkan bli mangelfull pollinering på tross av rikelig medbier i området

Frastøtende virkning avplantevernmidler på bier

Ulike plantevernmidler har forskjellig virkning på hon-ningbier. Noen preparater har en sterkt frastøtendevirkning, andre er moderat frastøtende eller nøytrale.Det finnes også preparater som er moderat tiltrekkendepå honningbier.

En del av de frastøtende preparatene er ikke forbudtå bruke i åpen blomst. Dyrkeren bør likevel i størst

Foto:Roar Ree Kirkevold

Honningbier til pollinering

14 BIER OG BLOMSTER

frukttrær og andre planter som blomstrer tidlig påvåren når det er lite tilgang på andre insekter.

Honningbier kan ved menneskelig hjelp flyttes, regu-leres i antall og gis fôrtilskudd i perioder med dårligeværforhold slik at de opprettholder sin styrke.

Pollen er bienes eneste proteinkilde, og både pollenog nektar er svært viktige for bisamfunnets utvikling.Bienes hårete kropp gjør at pollenet lett fester seg tilkroppen. Biene er i høy grad blomstertro, og holder segtil samme art når de sanker nektar og pollen. De kan flyet godt stykke fra kuben for å samle pollen og nektar.Dette gjør biene til meget slagkraftige pollinerere avstørre avlinger.

Biene foretrekker temperaturer over 15 grader. Hvisdet ikke er tilgang på vann i nærområdet, bør mansette ut en vanntønne med kran som det drypper av,slik at biene slipper å bruke mye energi på å finne vann.

Honningbier er godt egnet til pollinering. De overvin-trer i store antall, og det er derfor mange som er klaretil å pollinere tidlig på våren. Spesielt er dette viktig for

Humler til pollinering

Andre insekter til pollinering

Et humlebol er aktivt i 6-8 uker. Trenger man polline-ring i lengre tid, må man kjøpe nye humlebol.

Humlene har mye hår på kroppen. I tillegg får demed sin tunge vekt blomstene til å vibrere. Dette gjørat pollenet lettere fester seg på humlen og spres.Humler jobber fra 10 grader, og de er mer motstands-dyktige mot vind enn bier. De kan også jobbe i delvisregn, og er aktive en større del av dagen enn biene er.

Hos humlene er det bare dronningen som over -vintrer. På våren etablerer dronningen en koloni, ogsamfunnet må bygge seg opp utover sommeren. Dettegjør at de ikke er egnet til pollinering tidlig på våren.

Humlene samler nær sitt eget bol. De er ikkeblomstertro, noe som kan være en fordel om manønsker krysspollinering.

Et ensidig jordbrukslandskap fører til en tilbakegang avinsekter, også humler. Det kan derfor være aktuelt åkjøpe inn humler for pollinering.

Store områder med monokulturer oppleves somørkener for insekter som er avhengig av kontinuerlig til-gang på pollen og nektar. Vekstområdenes omliggendeterreng og hvilke planter som vokser der har essensiellbetydning for mengden føde og egnede levesteder forinsektene. Været påvirker også de naturlig fore -kommende insektene, og dårlig vær på våren kan føretil en reduksjon i de naturlig forekommende insektene. Man kan tilrettelegge for ville insekter ved å sørge forat de har gode leveområder og tilgang på pollen ognektar gjennom hele sesongen. I enkelte land formeresog brukes andre insekter enn bier og humler aktivt tilpollinering.

Foto: Eivind Mork

Foto: Hugo Hansen

Foto: Hugo Hansen

Gode tips når du har leid inn bier til pollinering

Gode tips for å ta vare på de ville insektene

BIER OG BLOMSTER 15

man ønsker å bruke bier til pollinering av kløver i områ-der der det også dyrkes raps, bør man velge en sort somblomstrer tidligere enn rapsen. Biene vil dermed velgekløveren, og i og med at de er blomstrertro vil de fort-sette å pollinere kløveren selv om den konkurrerenderapsen skulle begynne å blomstre.

Kort avstand fra bikubene til blomstene som skal polli-neres. Stor avstand mellom bikuber og avling vil kunneføre til en dårligere pollinering. God vanntilgang forplantene gjør at blomstene inneholder mye nektar, ogat pollenet ikke tørker ut så fort. Vann plantene undertørre perioder. Det er allikevel viktig å ikke vanne formye, slik at nektaren spes ut og blir mindre attraktiv forbier og humler. God gjødsling er også viktig, dette førertil næringsrik pollen som er mer interessant for insek-tene.

Hvis det er gater med viltvoksende planter i avlingen,bør man kontrollere at disse ikke konkurrerer med egenavling om insektenes gunst. I slike tilfeller bør gateneslås. Dette bør gjøres tidlig om morgenen, eller sent omkvelden slik at ikke biene er ute og flyr og blir knust imaskinen.

Planlegging av avlingstype er viktig, og da spesieltvalg av sorter med riktig blomstringstidspunkt. Velgerman sorter som blomstrer samtidig med nærliggende,mer attraktive planter risikerer man at biene velgervekk avlingen man ønsket å få pollinert. For eksempelvil raps være mer interessant for biene enn kløver. Hvis

Arealendringer er den viktigste trusselfaktoren for arts-mangfoldet i Norge. Mange arter i kulturlandskapet hargått kraftig tilbake gjennom at arealene endrer karaktersom følge av gjengroing og endra driftsform. Ved åsørge for en rikere og mer kontinuerlig blomstring ilandskapet sammen med bra leveområder, vil mankunne øke antallet insekter i kulturlandskapet.

Selje og andre vidjearter gir mye pollen tidlig påvåren. Dette er viktig for oppbyggingen av samfunnbåde for bier og humler. La det være igjen kantsonersom ikke sprøytes, slik at insektene finner nektar ogpollen når avlingene ikke blomstrer. Småbiotoper somblant annet kantsoner kan forbedres slik at det finnesgod tilgang på blomster og gode boplasser for insek-tene. Ved å planlegge avlingsrekkefølgen gjennomsesongen kan man også sørge for tilnærmet kontinuer-lig tilgang på nektar og pollen, slik at insektenes utvik-ling ikke får en kraftig brems midt i sesongen. Ved storemonokulturer kan humler ha vanskelig for å orientereseg. De orienterer seg etter mønster og strukturer. Envei, en bekk, et tre, en stolpe eller grenser mellom ulikeavlinger hjelper humlene å orientere seg.

Foto:Roar Ree Kirkevold

Hule bambusrør eller en trestokk som man borrer hull igir fine boplasser for ville bier.

Foto:Eli Åsen

Nesten alle som starter med egne bier blir dyptgrepet av den fantastiske verden som disse småinsektene viser frem.

Som birøkter kommer man i nærkontakt mednaturens elementer, og ingen år blir like. Manoppdager stadig nye ting, og ønsket om å tileg-ne seg ny kunnskap øker om kapp med høsting-en av ”de gyldne dråper”.

Bienes produkter er rene naturprodukter, ogde etterspørres i et stigende marked.

En birøkter kan begynne i det små. Det anbe-fales å starte med noen få kuber i nærheten avder man bor. På den måten får man selv erfarehvordan man trives med denne fascinerendedelen av naturen. Er man heldig tjener man inn

igjen investeringene man har gjort med denførste honninghøsten.

Birøkt passer for alle som har glede av natu-ren. Om man eier jord og skog eller ikke, spilleringen rolle. Biene høster der plantene finnes.Det finnes ingen annen måte å høste den for -nybare ressursen, nektar fra plantene enn vedhjelp av bier.

Mer informasjon:Norges BirøkterlagDyrskuevegen 20, 2040 KløftaTelefon 63 94 20 80 Faks: 63 94 20 81E-post: post@norbi.noInternett: www.norbi.no

I Norge har vi ca 3000 birøktere. De stellermøysommelig sine 50.000 kuber slik at honning -utbyttet og gleden skal bli størst mulig.

De fleste bikubene er plassert på Øst- og Sørlandet,

men også Vestlandet og Midt-Norge har mange røktere.Også flere ivrige birøktere tester grunnlaget i store

deler av Nord-Norge. Arktisk honning er en rendelikatesse som folk setter stor pris på.

Birøkt i Norge:

Foto:Roar Ree Kirkevold

Starte med bier selv?