Klimatiltak for bygg hva kan gjøres? · • Materialer og produkter med miljødeklarasjonen EPD, Svanen eller EU-blomst-merker ble prioritert, samt at andel resirkulert innhold ble

Klimatiltak for bygg – hva kan gjøres? Rolf Iver Mytting Hagemoen

• Kort om Bellona

• Hvorfor energieffektivisering og konvertering fra fossilt

• Rapporter om energieffektivisering og SmartCity

• Lønnsomme tiltak

• Bellonahuset

Miljøstiftelsen Bellona

• Internasjonal organisasjon

• Stiftet i 1986

• Kontorer i Oslo, Brussel, Murmansk,

St. Petersburg og Washington D.C

• 65 medarbeidere

• Bredt faglig sammensatt

• Stort nettverk

• www.bellona.no på norsk, engelsk og russisk

Krigsgudinnen Bellona på Triumfbuen i Paris

2050

Nullutslippssamfunnet

Uts

lipp

sfri

p

rod

uks

jon

Ny næring En fremtidsrettet industri gir konkurranse-fortrinn i fremtiden!

Hva er løsningene?

Se energieffektivisering og konvertering i et større perspektiv

Veien til nullutslipp går gjennom rene energibærere

CO2

CO2 samles

og deponeres!

Hydrogen

Elektrisitet Varme

I fremtidens nullutslippssamfunn: energimiksen må endres

• Fremdeles stor andel av fossil i bruken

• Må legge til rette for konvertering og utfasing av fossil energibruk

Hvordan kan Norge bidra til klimakutt?

• Ny fornybar produksjon

• Energieffektivisering

• Utfasing av fossil energi i bygg og fjernvarme

• Framtidsrettet industri

• Elektrifisering av transportsektoren

• Elektrifisering av norsk sokkel

• Overføringskabler til utlandet

Potensial for energieffektivisering

Basert på Arnstadutvalget: Energieffektivisering i bygg (2010). Innebærer riving, nybygg, totalrehab og «enøk»

10 TWh

40 TWh

Arealfordeling

Tall fra Arnstadrapporten: Eierstruktur på brutto bygningsareal i Norge pr. 2009, eks. fritidsbygg og landbruks og fiskeribygg (SSB og Prognosesenteret)

Arealfordeling og beslutningstakere

ca. 2,2 millioner

ca. 20 000

Dette gjør seg ikke selv!

Fremtidens bygg (er her allerede)

Skattedirektoratet Selmers vei 4

Rehabilitering til passivhusnivå Marienlyst skole, Drammen

Norges første skole med passivhusstandard

NVE bygget – rehabilitert til energiklasse B NSB kompetansesenter Energiklasse A

Komplementære energibehov i nabolag

Plusshus - Danmark: Villa Alstrup. C.F. Møller

Bygningsintegrerte solfangere

Mikrovindmøller

Bygningsintegrerte solfangere + solskjerming, Kuggen, Gøteborg

Hva finnes av lønnsomme tiltak?

2007 samarbeid mellom Bellona og Siemens:

Norges første energieffektiviseringsrapport

Norge kan frigjøre 20% av energiforbruket ved hjelp av moderne, lett tilgjengelig teknologi

2008:

Hvorfor skjedde det ikke noe?

Barrierestudien avdekker investerings- barrierene i bygg

2009:

Behov for en rollemodell

”Vi trenger en rollemodell som viser hva som er mulig med dagens teknologi”

Erik Solheim Miljøvernminister

Smart Cities

Erfaringer med lønnsomhet: Nye bygg: B lønnsomt Gamle bygg Et sted du kan finne superlønnsomme ivensteringer med inntil 50 % avkastning Lønnsom rehab Automasjon – styringssystemer for varme, lys og ventilasjon Oppgrader ventilasjon og lysanlegg Isolering tak ofte lønnsomt Hvis vegg, vinduer og dører skal skifte ut – oppgradering lønnsomt Oppfordring Gå gjennom alle bygg – dere vil finne lønnsomme tiltak over alt Hvis du er leietaker eller eier – alloker ressurser. Ikke bare utstyr Bevisst bruk og oppfølging viktig – slå av unødvendige laster

Lønnsom energieffektivisering i eksisterende bygg

Radisson Blu hotel

• Bygget 1989

• EPC: Energy performance contracting

• Forbedret ventilation, oppvarming og kjøling

• Sparing av elektrisitet på 20% (=16 etasjer)

Aspelin Ramm: Toyota - Økern

Merinvesteringer: 2,7 mill. kr i ENØK-tiltak. Besparelser: 560 000 kr/år Lønnsomhet ENØK: 22 % over 10 år. Ferdigstilt 2009. Hovedsakelig energiklasse B.

Bellonas hovedkontor

• Offisiell åpning februar 2011

• Norges mest energieffektive næringsbygg

• Fordeler:

– Bellona

– Aspelin Ramm

– Veidekke

– LPO

Norges mest energieffektive kontorbygg

Innhold

• Samarbeidsprosess og (energi)mål

• Arbeidsmetode og løsninger:

– Energikilder

– Bygget

– Materialer

– Inventar

• Energiberegninger, energimerket

• Klimagassregnskap

• Første erfaringer

• Økonomi

Visjoner, målsettinger og avtaler

• Bygge et bygg for fremtiden med dagens løsninger • Benytte de mest klima- og miljøvennlige løsningene • Innenfor realistiske kostnadsrammer • Energiklasse A • Mål om energiproduksjon basert på sol • Bellona skal bidra til at faktisk bruk blir slik vi har beregnet den • Vise at noe høyere husleie veies opp med lavere strøm/fellesutgifter

• «Grønn leiekontrakt» Vi betaler høyere leie mot lavere energikostnader • Muliggjør merinvestering for eier

10 RÅD FOR DEG SOM VIL BYGGE ENERGIGJERRIG OG MILJØVENNLIG

1.Sett klare miljømål for prosjektet før dere går i gang. Skal det bli et B-bygg eller et A-bygg, eller et A+- bygg?

2.Sett sammen et tverrfaglig team av dyktige rådgivere som har kompetanse på og erfaring med energibruk i bygg.

3.Start arbeidet med energiberegninger tidlig og oppdater fortløpende i prosessen.

4.Vurder alle tiltak som kommer opp. Gjør grundige analyser og kost- og nyttevurderinger. Det kan være mye å hente på områder man ikke trodde var mulig.

5.Vurder mulighetene for å utnytte overskuddsenergi fra nærliggende bygg eller virksomhet. Vurder også mulighetene for at deres bygg kan avgi overskuddsenergi til andre.

6.Ha tilstrekkelig med is i magen til å ta beslutninger sent i prosessen også. Det pågår for tiden stor teknologiutvikling innen energisparing. Nye produkter og løsninger kan hjelpe dere med å nå målene dere har.

7.Velg svanemerkede materialer der det er mulig.

8.Utfordre leverandørene til å presentere mer miljøvennlige løsninger.

9.Etterspør miljøfakta og produktdeklarasjoner. Sørg for å ha tilgjengelig kompetanse til å vurdere den informasjonen som kommer inn. Dette er særlig relevant i forhold til materialvalg.

10.Hent inspirasjon fra andre tilsvarende prosjekter. Man trenger ikke alltid å finne opp kruttet på nytt.

TILTAKENE SOM GJØR BELLONAHUSET ENERGIEFFEKTIVT

• Svært kompakt bygningskropp. Isolasjonsfakta: Tak: 400 mm /U-verdi 0,11, gulv: 300 mm/U-verdi 0,10, fasade: 250-300 mm/U-verdi 0,16).

• Tett bygningskropp, vha kvalitetssikring av materialutvelgelse for klimaskjerm og oppføring, samt trykktesting av tetthet (Tetthetsgrad: 0,4).

• Minimert kuldebroer, blant annet ved at bærebjelkene er trukket inn i bygget

• Superisolerte trelagsvinduer (U-verdi: 0,8 W/m²K).

• Passiv solutnytting på sydsiden; dagslys hele året og varme om vinteren.

• Utvendig solavskjerming for å senke kjølebehov om sommeren: Automatiske persienner på øst- og vestfasaden; skråvinklede solfangere og vinduer på sydfasaden som hindrer blending samtidig som dagslys slippes inn. Redusert behov for kunstig belysning.

• Termiske solfangere som varmer vann til oppvarming og tappevann.

• Heis som genererer strøm når den går ned.

• Behovsstyrt ventilasjon, lys og varme/kjøling ved hjelp av CO2- og bevegelsessensorer.

• Høy varmegjenvinningsgrad i ventilasjonsanlegget, mao varme fra luft brukes for å varme luften som dras inn (88%).

• Overdimensjonerte aggregater og kanaler i ventilasjonskanalen gir lavere energibruk når luft fraktes.

• Eksponert betong bedrer utnyttelsen av dens termiske egenskaper, slik at temperaturen utjevnes over døgnet.

• Åpent landskap gir god utnytting av arealer.

• Energieffektiv belysning, T5 lysstoffarmaturer* .

• Lavenergiprodukter: Kjøleskap, oppvaskmaskin, pc-er og skrivere, dvalemodus på pc-er og skrivere, slår av pc-er om natta, energieffektive servere.

• Materialer og produkter med miljødeklarasjonen EPD, Svanen eller EU-blomst-merker ble prioritert, samt at andel resirkulert innhold ble vurdert.

• Tilknytning til lokal energisentral med geobrønner, overskuddsvarme, varme fra solfangere og fjernvarme som topplast.

Løsninger: Energikilder

• Energisentralen: kjøling og varme

– 14 geobrønner, 300 meter

– Overskuddsvarme fra kjøling

• Solvarme

• Fjernvarme

Vulkan ”sør”: varmebehov og -produksjon

Bellonahuset 4%

Mathall 16%

Fabrikken Scene 7%

Søndre kvartal 73% (2 hoteller og boliger)

Årlig beregnet varmebehov:

Årlig beregnet varmeproduksjon/kjøp /kWh:

Produsert Solvarme 3 % Produsert Varmepumpevarme 63 % Fjernvarmevarme 34 % Sum varmeproduksjon/kjøp

Totalt: 2 057 000 kWh

Kilde: Norconsult

59 000 1 318 000

701 000 2 078 000

En smartere måte å bygge by på

Illustrasjon: Aspelin Ramm

Energimål

Original: hambra, Veidekke

De viktigste tiltakene for å komme ned i energiforbruk: 1. Belysning

2. Ventilasjonsaggregat

3. Solavskjerming

4. Vinduer

5. Økt isolasjon i vegger, tak og gulv

6. Tetthet

Prosjektering

Utførelse


Belysning

Konkurranse mellom leverandører!

Etterspurte belysning med lavt energiforbruk

LED Tradisjonell belysning

Energiberegning sammen med tilbud

Forskjellige tolkninger Tradisjonell moderne belysning

Resultat: Vi har halvert energiforbruket for belysningen!


Ventilasjon

Konkurranse mellom leverandører

Overdimensjonert dimensjoner på ventilasjonskanaler

Høy varmegjenvinningsgrad – 88%

Aggregater dimensjonert etter godtatt høyere temperatur en liten periode om sommeren

Planlegging av ventilasjonskanalføringer og plassering av ventilasjonsaggregater


41

Solskjerming

Naturlig solskjerming

Utvendig solskjerming

Persienner

Markiser i 1. etasjen

Screenduk i 1. etasjen


Sensitivitetsanalyse bygningskropp

42

Forprosjekt 100,1 kWh/m2 TEK07

BellonahusetTakisolasjon

Ca. Isolasjonstykkelse

U-verdi

Energiramme

Differens

Gulvisolasjon


U-verdi

Energiramme

Differens

Fasadeisolasjon


U-verdi

Energiramme

Differens

Glass

U-verdi

Energiramme

Differens

Infiltrasjon

n50

Luftskifte

Energiramme

Differens

Kvalitetsplan 97,7 kWh/m2

0,14 W/m2,K 0,13 W/m2,K 0,12 W/m2,K 0,11 W/m2,K 0,10 W/m2,K

300 mm 350 mm 375 mm 400 mm 450 mm

100,3 kWh/m2 100,1 kWh/m2 100,0 kWh/m2

165 mm 200 mm 250 mm 300 mm

0,2 kWh/m2 0,1 kWh/m2 0,2 kWh/m2 0,1 kWh/m2

100,6 kWh/m2 100,4 kWh/m2

0,16 W/m2,K 0,14 W/m2,K 0,12 W/m2,K 0,10 W/m2,K

350 mm


0,1 kWh/m2 0,2 kWh/m2 0,2 kWh/m2

200 mm 225 mm 250 mm 300 mm 315 mm

98,7 kWh/m2

0,21 W/m2,K 0,19 W/m2,K 0,17 W/m2,K 0,15 W/m2,K 0,13 W/m2,K 0,12 W/m2,K

100,9 kWh/m2 100,4 kWh/m2 99,9 kWh/m2 99,4 kWh/m2 98,9 kWh/m2


1,5 /h 1,0 /h 0,5 /h 0,0 /h

0,70 W/m2,K

106,5 kWh/m2 104,8 kWh/m2 103,2 kWh/m2 101,6 kWh/m2 100,1 kWh/m2 98,6 kWh/m2

1,20 W/m2,K 1,10 W/m2,K 1,00 W/m2,K 0,90 W/m2,K 0,80 W/m2,K


2,7 kWh/m2 2,5 kWh/m2 2,4 kWh/m2

0,11 oms/h 0,07 oms/h 0,04 oms/h 0,00 oms/h


43

Fokus på tetthet!

Ekstrem fokus på tetthet fra de prosjekterende til tømrer, rørlegger, elektriker m.m.

Tegningsgranskning med SINTEF/Byggforsk

Møter med produktleverandører

Motivasjonsmøter

Oppfølgingsmøter under byggetiden


44

Trykktesting av prøverom


Resultater: Termografi

TV2 21.12.10

Open dør + person

Temperaturskala Indikerer carmetap

Resultater: Termografi

PWC bygget i Bjørvika

Fordeling av energibehovet Bellonahuset

Romoppvarming4 %

Ventilasjonsvarme3 %

Tappevannsoppvarming2 %

Ventilasjonskjøling7 %

Vifter15 %

Pumper2 %

Belysning17 %

Teknisk utstyr50 %

«Levert energi»

Arealeffektivitet!

49

Hvor finner dere hjelp?

Eie-leie problematikken er en

kjent barriere for å investere i

energieffektive tiltak

Grønne leieavtaler - verktøy for å

høyne miljøstandarden i bygg i et

løpende leieforhold

• Omlag 40 % av det byggenæringen produserer kjøpes av det offentlige.

• Offentlige byggherrer bør ligge foran gjeldende energikrav (TEK) og fastsette mål for energieffektivitet ved rehabiliteringer

• Som leietaker bør det offentlige ta i bruk grønne leiekontrakter og stille energieffektivitetskrav etter energimerkekrav-skala.

Det offentlige som foregangsbestiller

”The best way to predict the future is to invent it”

Foto: Finn Ståle Felberg

53

Energikilde med virkningsgrad

Levert energi

Netto energibehov

Energiklasse A kontor: 84 kWh/m2, år

oppnådd kontordel: 67 kWh/m2 år Energiklasse A forretning: 129 kWh/m2, år oppnådd forretning: 104 kWh/m2 år

TEK 07 kontor: 165 kWh/m2, år (TEK 10: 155 kWh/m2, år) oppnådd kontordel: 82,7 kWh/m2 år TEK 07 forretningsdelen: 235 kWh/m2 år oppnådd forretningsdel: 137,5 kWh/m2 år

Energiberegninger


Klimagassregnskap

Klimagassrapport for Bellonahuset: via Futurebuilt/Ecobox sine websider

Kostnader

Merkostnad for Bellonahuset i A-klasse ca. 2500,- pr. m2, sammenliknet med

C-klasse bygg.

Vesentlig del av merkostnaden består av økt ressursbruk innenfor

prosjektering og planlegging. ”Software” 750 kr/m2 – ”hardware” 1750 kr/m2 –

mer komplisert å bygge

Kilde: Aspelin Ramm

Utleier investerer. Leietaker profitterer.

• Vi måler oss mot nybygg – ikke snittet hvor energiforbruket er 4 ganger så stort

• Spart energi bør gi tilsvarende igjen i økt husleie

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

6,0 %

7,0 %

Bellonahuset Gang 2 Gang 3

Direkteavkastning på energisparetiltak

Kilde: Aspelin Ramm

Documents

Klimatiltak for bygg hva kan gjøres? · • Materialer og produkter med miljødeklarasjonen EPD, Svanen eller EU-blomst-merker ble prioritert, samt at andel resirkulert innhold ble