Bergen brannvesen

ÅRSMELDING 2014BERGEN BRANNVESEN

1. Brannsjefens kommentar ........................ 4

2. Om Bergen brannvesen .......................... 6

3. Ny brannordning ...................................... 10

4. Statistikk, oppdragsfordeling og utviklingstrekk ........................................ 11

5. Regionalt samarbeid ............................... 13

6. Brannforebyggende arbeid ..................... 17

7. Utvikling av de operative tjenestene ..... 22

8. 110-sentralen og nødnettprosjektet ..... 30

9. Akutt forurensing – lokal grunnberedskap, regional forsterkning . 32

10. Informasjon og budskapsformidling ....... 34

11. Motiverte og kompetente medarbeidere 38

12. En trygg arbeidsplass med gode rutiner 40

13. Økonomi ................................................... 44

14. God kontroll på anskaffelsesprosessene 46

Innhold

Bilbrann på Flesland. Foto: Dorthe Karlsen, BT

01Brannsjefens kommentar2014 har vært et år med forberedelser til morgendagen. Fokuset har vært satt på å identifisere dimensjonerende risiko, samt nødvendige organisatoriske tilpasninger som imøtekommer dette risikobildet. Som følge av dette arbeidet, ble det utarbeidet forslag til ny brannordning for Bergen kommune.

I arbeidet med brannordningen er det tatt hensyn til de utviklingstrekk som er gitt til kjenne i nasjonale utredninger og rapporter, herunder NOU 2012:4

– Trygg hjemme, NOU 2012:8 – Ny utdanning for nye utfordringer, NOU 2013:5

– Når det virkelig gjelder og Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann og redningsvesenets organisering og ressursbruk – «Brann studien». I tillegg er det også lagt til grunn en utvikling i retning mot bedre regional samordning innen brann og redningstjenesten.

Regionalt samarbeidI 2014 inngikk Samnanger og Osterøy kommuner samarbeidsavtaler med Bergen brannvesen om overtakelse av ansvaret for brannforebyggende arbeid og brann og redningsberedskapen i kommunene. Samarbeidsavtalene illustrerer en modell der de kommunale brann og redningskapasitetene knyttes sammen uten at dette medfører felles organisatorisk tilhørighet. Kommunene bestemmer selv kvalitet og omfang av tjenestene i egen kommune, mens Bergen brann vesen har ansvaret for den daglige driften og den overordnete beredskaps

ledelsen. Det er etablert et samarbeid om naturlig forsterkning, samt innhenting av spesialtjenester dersom det oppstår situasjoner som krever dette. På denne måten kan potensialet i samvirket mellom store og små kommuner utnyttes bedre. Alle inngår i den totale beredskapen, og med gjensidig forsterkning kan alle aktørene spille hverandre gode.

Som følge av samarbeidsavtalene, ble det opprettet en ny seksjon – seksjon deltidsstyrker – som skal sørge for å bygge opp og vedlikeholde operative planer og rutiner, samt utøve tett oppfølging av deltidsstyrkene i samarbeidskommunene.

Økt fokus på den tette trehusbebyggelsenI 2014 ble prosjektet Tett trehusbebyggelse etablert av Bergen brannvesen. Det er tidligere gjennomført en rekke utredninger

og vurderinger av brann sikkerhetsnivået i den tette trehus be byggelsen. Formålet med dette prosjektet er imidlertid å bygge videre på disse for å etablere konkrete og helhetlige brannsikringsplaner for samtlige tolv områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune, samt Havråtunet i Osterøy kommune. Disse planene skal beskrive samspillet mellom brannforebyggende tiltak og den operative håndte ringsevnen.

Selv om det ikke har vært større eller krevende branner i den tette trehusbebyggelsen i 2014, viser statistikken et stabilt antall mindre branner og branntilløp. Dette underbygger behovet for fokus på brannsikkerhet og viser potensialet for en storbrann i disse områdene.

Nødvendige spesialtjenesterBergen brannvesen har organisert brann og redningsberedskapen i ulike operative fagområder og spesialtjenester. Enkelte av dem var viet særlig oppmerksomhet i året som gikk, deriblant CBRNE – en tjeneste som skal håndtere hendelser som omfatter akutt forurensning og farlige stoffer. Samfunnets skjerpede fokus på terror og viljestyrte hendelser medfører stadig høyere krav til beredskap på dette området.

I 2014 ble det også bygget opp et tungredningskonsept med spesialkompetanse på redning og frigjøring av personer ved ulykker med tyngre kjøretøy og sammenraste bygninger.

Brannsjef Johnny Breivik. Foto: Morten Wanvik.

BERGEN BRANNVESENårsmelding 2014

s 4

Brann i Finnegårdsgaten. Foto: Vidar Langeland, BA.

Håndtering av klimarelaterte hendelserPå lik linje med de foregående år, har det vært nødvendig med ekstra fokus på håndtering av ekstreme værforhold og klimarelaterte hendelser. Tørrere terreng øker risikoen for områdebranner og gress og krattbranner. Ekstreme nedbørsmengder gir flom og oversvømmelser og øker faren for jord og leireras. Storm og orkan river løs tak og deler av bygninger og velter trær over veier, hus og strømledninger – slik det skjedde på Vestlandet under ekstremværet Lena i august 2014. Slike hendelser er som regel varslet, noe som gir tid til forberedelser. Bergen brann vesen har utarbeidet

planer for klimarelaterte hendelser og forutbestemte tiltak som iverksettes ved OBSvarsel fra Mete orologisk institutt.

Ekstremvær blir stadig vanligere og i løpet av fjoråret har vi sett perioder med uvær som har vært utfordrende for regionen. Flere av disse uværs periodene har vært spesielt utfordrende for 110sentralen og det har vært nødvendig å etablere planer og tiltak for kapasitetsøkning ved sentralen. Erfaringene fra disse hendelsene har imidlertid vist at operatørene blir stadig bedre på å håndtere slike hendelser og samvirket med kommunale etater og andre nødetater går lettere.

2015 blir et spennende årVi ser med spenning og interesse på de viktige prosessene som skal finne sine løsninger i løpet av 2015. Her kan nevnes politisk behandling av forslag til ny brannordning for Bergen kommune, departementets oppfølging av «Brannstudien» og Mulighetsstudiet i regi av Bergensalliansen.

Bergen, den 30. januar 2015

Johnny Breivikbrannsjef


s 5

02

Om Bergen brannvesenBergen brannvesen er Bergen kommunes brann og redningsetat og yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110sentralen for 28 kommuner i Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. Brannvesenet er i Bergen organisert under byrådsleders avdeling. I politiske spørsmål rapporterer brannsjefen til komité for miljø og byutvikling via byrådsavdelingen.

Ved inngangen til 2015 hadde Bergen kommune 275 112 innbyggere. Cirka 240 000 av disse bodde i tettstedet Bergen, som er delt inn i åtte administrative bydeler. Per 1. januar 2015 hadde Hordaland fylkeskommune 511 357 innbyggere.

I første halvdel av 2014 inngikk Bergen brannvesen samarbeidsavtaler med Samnanger og Osterøy kommuner. Avtalene innebærer at Bergen brannvesen har ansvaret for både brannforebyggende oppgaver og ledelse av brann og redningsberedskapen i disse kommunene.

Per 31. desember 2014 hadde Bergen brannvesen 277 fast ansatte og tre lærlinger, totalt 280 ansatte. Disse utgjorde ved årsskiftet 270 årsverk.

Administrative støttefunksjonerBergen brannvesens administrative støtte funksjoner er samlet i en enhet, som består av ni medarbeidere. Denne

enheten bidrar med lederstøtte og rådgivning, samt administrative, økono miske og tekniske tjenester overfor linjeavdelingene og ledelsen ved Bergen brannvesen.

Operativ avdelingOperativ avdeling består av 184 utrykningsmannskaper, samt personell i seksjon plan, seksjon fag og kompetanse og seksjon ressurs, stasjon og bildrift. I 2014 ble det opprettet en ny seksjon, seksjon deltidsstyrker, som skal sørge for å bygge opp og ivareta rutiner, samt utøve tett oppfølging av deltidsstyrkene i samarbeidskommunene. Den operative tjenesten har i Bergen kommune en minimumsbemanning på 36 heltidsmann

skaper fordelt på seks stasjoner og fire brigader i døgnvakt.

Det er ti etablerte fagområder for viktige brann og redningstjenester:

1. Akutt beredskap, fremskutt enhet – First responder

2. Brannsmittestrøk, vannforsyning og fremkommelighet

3. Farlig gods/CBRNE

4. Oljevern og sjøsprøyte

5. Ras og tauredning

6. Redningsdykking og overflate redning

7. Redningsinnsats til sjøs (RITS) og RITS Kjemikalie

8. Restverdiredning

06.01 Brann i leilighet, Årstad 18.01 Storbrann i Lærdal. Bergen yter bistand

Organisasjonskart

BRANNFOREBYGGENDE AVDELING

OPERATIV AVDELING 110 HORDALAND

BRANNSJEF

IUA BERGEN REGION

INFORMASJON

LEDERSTØTTE OG TEKNISKE TJENESTER

HR • ØKONOMI TEKNISKE TJENESTER


s 6

9. Røykdykking, brann og slokketeknikk

10. Tungredning/frigjøring, tunnel

Brann forebyggende avdelingBrannforebyggende avdeling har i underkant av 60 ansatte og består av fire seksjoner; seksjon særskilte brannobjekter, seksjon boligbrannsikkerhet, seksjon analyse og seksjon brannforebyg gende informasjon. Avdelingens målsetting er å forebygge branner og andre ulykker, og bidra til at alle som oppholder seg i Bergen kommune er branntrygge i hverdagen. Spennvidden i det brannforebyggende arbeidet er stor. Avdelingens viktigste oppgaver er brannforebyggende og holdningsskapende informasjon, feiing og tilsyn med fyringsanlegg i priv ate boliger, tilsyn i særskilte brann objekter, brann teknisk saksbehandling og analyse.

110 Hordaland110sentralen i Hordaland har ansvar for å utalarmere mannskaper, brannbiler og andre ressurser i 30 kommuner fordelt over Hordaland og Sogn og Fjordane. 1. januar 2015 var cirka 514 492 innbyggere innenfor distriktet. 275 112 av disse er bosatt i Bergen. Bemanningen i 110sentralen er fem vaktkommandører og ti alarmsentraloperatører fordelt på fem vaktlag som går i tolv timers turnusordning. I tillegg har avdelingen fire administrative og tekniske funksjoner som er ansatt i dagstillinger. Driften av avdelingen er støttet av en helkontinuerlig teknisk bakvakt.

IUA Bergen region ( Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning)IUA Bergen region omfatter 23 kom muner i Hordaland og tre kommuner i Sogn og Fjordane. Utvalget skal ivareta deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt for

urensning. Bergen brannvesen forestår den daglige driften av samarbeidet, og skal samtidig være et kompetanse senter innen beredskap mot akutt forurensning i regionen ved å gi faglige råd og lederstøtte til deltakerkommunene.

Brannsjefen i Bergen brannvesen er leder av styret i IUA Bergen region.

Sekretariats oppgavene for utvalget utføres av Bergen brannvesen. Styret har satt ned et arbeidsutvalg som skal bistå sekretariatet med planlegging av kompetansehevende tiltak, materiellanskaffelser og depotløsninger. Arbeidsutvalget bestod i 2014 av operativt personell fra kommunene Austevoll, Austrheim, Bergen, Solund og Voss.

Brann etter lynnedslag, Breivikskjenet.

27.01 Tre gressbranner på kort tid, Fantoft og Laksevåg20.01 Brann på altan, Tømmervågen

Totalforbud mot bruk av åpen ild [ 28.01 ] Brannsjefen innførte totalforbud mot bruk av åpen ild i Bergen og Samnanger kommuner. En lang tørkeperiode kombinert med mye vind gjorde skog- og lyngbrannfaren stor langs hele Vestlandet. Totalforbud innebar at all bruk av åpen ild ute ble forbudt. Dette omfattet for eksempel å tenne opp grill på tilrettelagte grill- og bålplasser på byfjellene, sette lys på gravene og uaktsom atferd som å kaste en sigarettsneip i tørr vegetasjon. Ildforbudet ble opphevet 2. februar da regnet atter en gang skylte over Bergen.


s 7

26 - Stasjonsbil

FANA brannstasjon

29 - vanntankbil

Skogbr. tilh.

52 - BSR redningsbil

ATV - brann og redning

19 - mannskapsbil

8-mannsk./redningsb.

ARNA brannstasjon

25 - stasjonsbil78 - restverdibil

RVR

SANDVIKEN brannstasjon

16 - mannskapsbil 67 - høyderedskap

FR - redningsdykkere89 - redningsdykkere

27 - vanntankbil - løsplan2 - mannskaps-/ redningsb.

ÅSANE brannstasjon

82 - stasjonsbil

Skogbr. tilh.63 - høyderedskap

27 - løsplan vanntank/kjemikalievern1 - mannskaps-/ redningsb.

LAKSEVÅG brannstasjon

23 - stasjonsbil

gummibåt

Ressursoversikt Bergen kommune

6 - Smiteren

35 - brannsjef31 - vakth. sjef30 - brigadeleder

5 - mannskapsbil

62 - Høyderedskap BX2 - brannbåt

HOVEDBRANNSTASJONEN

83 - røykdykkerbil

brann og redningsbåt

75 - lastebil53 - redningsbil

24 - terreng pick up

66 - høyderedskap

91 - stasjonsbil (res. dykkerbil)

Ressursoversikten viser minimumsbemanning og nødvendig beredskapsmateriell.


s 802

FOTLANDSVÅG brannstasjon

HAUS brannstasjon

LONEVÅG brannstasjon

VALESTRANDSFOSSEN brannstasjon

TYSSE brannstasjon

BRUVIK depot

Ressurs oversikt Samnanger kommuneBrannvesenet i Samnanger har 16 deltidsmannskaper. Av disse er det fire befal i vaktordning. Samnanger brannvesen har i samarbeid med legekontoret også ansvaret for bemanningen og vaktordningen for kommunens first responderbil. Samnanger har én brannstasjon på Tysse.

6 mannskaper uten beredskap





14 mannskaper uten beredskap - 2 mannskaper med beredskap

Brannvesenet på Osterøy består av 34 deltidsmannskaper. Av disse er det fire utrykningsledere i vaktordning. I tillegg jobber én ansatt i Osterøy kommune med brannforebyggende oppgaver. Osterøy kommunen er i gang med planlegging av ny brannstasjon sentralt plassert på Osterøy. Det er fem brannstasjoner /depot i Osterøy kommune:

1 - mannskapsbil

1 - mannskapsbil

1 - mannskapsbil

1 - kombinert bil

1 - kombinert bil

1 - båt

1 - båt

1 - vanntankbil

1 –påhengsvogn

1 –påhengsvogn

1 - vanntankbil - løsplan

1 - vanntankbil - løsplan

1 - first responder-bil

1 – kommandobil

1 – kommandobil

Fremskutt enhet

Ressursoversikt Osterøy kommune


s 9

Omfattende arbeid med ny brannordningI 2014 gjorde Bergen brannvesen et omfattende arbeid knyttet til ny brannordning for Bergen kommune. Kommunen skal gjennom brannordningen dokumentere at brannlovgivningens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles av kommunen alene eller i samarbeid med annen kommune, jf. brann og eksplosjonsvernloven § 10 og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet § 24. Brannordningen skal også beskrive hvordan brannvesenet er organisert og dimensjonert i tråd med oppgavene etter brann og eksplosjonsvernloven § 11, første og annet ledd. Videre skal brannordningen sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger i kommunen.

I utgangspunktet er det opp til den enkelte kommune å fastsette hvilke ressurser brannvesenet skal disponere på bakgrunn av kartlagt risiko og sårbarhet. Alle kommuner skal imidlertid utføre et minimum av brannforebyggende oppgaver, herunder feiertjenester. Kommunen skal også sørge for å ha en slagkraftig beredskapsstyrke med tilstrekkelig kompetanse og utrustning. Beredskapsstyrken skal kunne settes inn ved branner og andre ulykker innenfor gjeldende krav til innsatstider.

Bergen kommune skal dokumentere at brann og redningstjenesten er bemannet, organisert og utstyrt på en slik måte at de oppgaver som følger av brann og eksplosjonsvernloven til enhver tid kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Vedtakskompetanse til å fastsette disse rammene er tillagt bystyret og den endelige dokumentasjonen – brannordningen

– skal oversendes direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Brannordningen er et overordnet og styrende dokument for Bergen brannvesen og angir formelle, faglige og økonomiske rammebetingelser. Detaljering, både med hensyn til organisering og tjenesteproduksjon innenfor brannordningens rammer, hører inn under brann sjefens fullmakter.

I arbeidet med brannordningen er det tatt hensyn til de utviklingstrekk som er gitt til kjenne i nasjonale utredninger og rapporter, herunder NOU 2012:4

– Trygg hjemme, NOU 2012:8 – Ny utdanning for nye utfordringer, NOU 2013:5 – Når det virkelig gjelder, Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert

brann og redningsvesenets organisering og ressursbruk – Brannstudien og «Om organisering av 110regionene». I tillegg er det også lagt til grunn en utvikling i retning mot bedre regional samordning innen brann og redningstjenesten. Dette samsvarer med Bergensalliansens arbeid innenfor fagfeltet.

Brannordningen omfatter ikke organisering og dimensjonering av selvkostområdet feiing og tilsyn med fyringsanlegg i private boliger. Revisjon av gjeldende Feie og tilsynsordning for Bergen kommune, vedtatt av bystyret 13. desember 1999, skal fremmes som egen sak for bystyret.

Brannsjefens forslag til brannordning blir politisk behandlet våren 2015, og vil utgjøre den samlede dokumentasjon av brann og redningstjenesten i Bergen kommune. Den nye brannordningen vil avløse gjeldende ordning vedtatt av Bergen bystyre 21. juni 2004.

03

28.01 Brann i leilighet, Nygårdsgaten 28.01 Totalforbud mot bruk av åpen ild 31.01 Brann på Landås menighets eldresenter


s 10

Statistikk, oppdragsfordeling og utviklingstrekkBergen brannvesen responderte på totalt 2 856 hendelser i Bergen kommune i 2014, og oppdragsmengden ligger dermed på omtrent samme nivå som året før (2 891). Fordelingen mellom de ulike oppdragstypene avviker heller ikke i stor grad fra foregående år.

Januarbrannene i Lærdal, på Frøya og Flatanger gav et nasjonalt fokus på klima baserte endringer, hvor tørrere vintre og sterk vind medførte store gress og kratt branner og større risiko for brannspredning mellom hus. I bergensområdet opplevdes imidlertid en markant nedgang i antall gress og krattbranner sammenlignet med året før: 19 gress og krattbranner i 2014 mot 62 i 2013. Det er likevel ingen tvil om at periodene med vind, tørke og nedbør blir stadig mer intensive. Det er derfor viktig å styrke brann og redningsvesenets brannberedskap og forebyggende brannvernarbeid ved store hendelser knyttet til klima.

Brannstatistikken gir brannvesenet et godt grunnlag for risikovurderinger og analyse, som igjen brukes til å sette i verk konkrete tiltak innen risikoområder og overfor risikogrupper. Brannbildet har holdt seg noenlunde stabilt de senere år. Brannstatistikken viser at det har vært 263 bygningsbranner i Bergen kommune i 2014 mot 264 i 2013. Det var én dødsbrann i Bergen i 2014, i likhet med året før. Antall branndøde i Norge totalt var 54 i 2014 mot 62 i 2013.

Komfyren er den største boligbrannårsakenTallene for 2014 bekrefter at komfyrbranner topper boligbrannstatistikken også dette året. 54 prosent av alle boligbranner i Bergen er relatert til komfyrbruk. Nærmere bestemt ble 114 av alle de 211 boligbrannene så og si tilberedt på komfyren. Der er gjort en noe bedre kartlegging av hvem som opplever disse brannene lokalt. Gruppene som oftest blir berørt av komfyrbrann er eldre personer, studenter og unge som bor hjemme fra for første gang og personer med utford ringer knyttet til rus.

I tillegg til informasjonskampanjer er det viktig at ulike aktører jobber enda tettere og mer systematisk sammen med brannvesenet, for eksempel det lokale elektrisitetstilsyn, hjemmetjenesten, forsikringsbransjen og elektrobransjen. Målet for 2015 er å få på plass konkrete løsninger for å redusere antall komfyrbranner. Et av tiltakene brannvesenet anbefaler er installering av komfyrvakt hos risikogruppene. En komfyrvakt kan effektivt hindre at en brann oppstår ved å kutte strømmen når platene enten blir så varme at det er fare for brann, eller når komfyren har stått på utover en gitt tidsperiode.

04

11.02 Røykutvikling, gjenglemt byggemateriale på ovn, Steinerskolen, Skjold 13.02 Brann i Bergen fengsel

Oversvømmelse ved bensinstasjonen i Carl Konows gate på Laksevåg.


s 11

25.02 Brann i rekkehus, Fyllingsdalen 01.03 Brann i leilighet, Allégaten 02.03 Hytte brant ned på Bjorøy

Vannskade/lenseoppdrag 80/90Redningsdykkeroppdrag 92/96Trafikkulykker 165/185First responder 77/78Forurensing sjø 30/24Forurensing land 50/24

Totalt antall oppdrag

Antall bygningsbranner 263/264Hvorav boligbranner 211/203Antall store og

ressurskrevende branner 11/8Branner relatert til komfyr 114/93Skorsteinsbranner 6/17

TOMANNSBOLIG:

7/7BYGÅRD:

28/21ENEBOLIG:

52/58FRITIDSBOLIG:

2/0ELDREBOLIG

10REKKEHUS:

28/29BOLIGBLOKK:

84/88

Bygningsbranner fordelt på boligtype

2014 2013

Antall bygningsbranner 14/13 Antall andre branner 14/13 Antall andre oppdrag 14/13

Gress og krattbranner 19/62Kontainerbranner 60/99Brann i fritidsbåt 1/7Brann i kjøretøy 41/46

0 500 1000 1500 2000 2500

2014

2013

2012

2011

2856

2891

2666

2584

2014BERGEN

KOMMUNE

● Totalt antall oppdrag 99● Trafikkulykker 8● Sjøoppdrag 3● Vannlevering med tankbil 12● First responder 65● Gress og krattbranner 2● Andre oppdrag 9

Samnanger kommune

● Totalt antall oppdrag 47● Antall boligbranner 1● Annen brann 4● Automatiske brannalarmer 16● IUAoppdrag 1● First responder 12● Gress og krattbranner 1● Andre oppdrag 12

Osterøy kommune

● Totalt antall oppdrag 68● Bygningsbranner** 9● Trafikkulykker 5● Dykkeroppdrag 10● Unødige alarmer 31● Gress og krattbranner 1

Fjell og Sund kommuner*

* Litlesotra, Tyssøy, Bjorøy ** Enebolig: 3, Rekkehus: 1, Fritidsbolig: 2, Næringseiendom: 2, Trafokiosk: 1

Antall omkomne lokalt og nasjonaltBERGEN KOMMUNE

1/1NORGE

62/54

2014 2014 2014

99 68 47

83

12

9

31

1

10

1

1

4

16

12

121

5

65

29

FRA 1. MAI

s 12BERGEN BRANNVESENårsmelding 2014

05

Regionalt samarbeidI løpet av 2014 inngikk Samnanger og Osterøy kommuner samarbeidsavtaler med Bergen brannvesen om over takelse av ansvaret for brannvern, brann og redningsberedskapen i kommunene. Samarbeidsavtalene illustrerer en modell der de kommunale brann og redningskapasitetene knyttes sammen uten at dette medfører felles organisatorisk tilhørighet. Kommunene bestemmer selv kvalitet og omfang av tjenestene i egen kommune, mens Bergen brannvesen har ansvaret for den daglige driften og den overordnete beredskapsledelsen. Det er etablert et samarbeid om naturlig forsterkning, samt innhenting av spesialtjenester dersom det oppstår situasjoner som krever dette. På denne måten kan potensialet i samvirket mellom store og små kommuner utnyttes. Alle inngår i den totale beredskapen i regionen, og med gjensidig forsterkning kan alle aktørene spille hverandre gode.

SamarbeidsavtalerBergen brannvesen har en slokkeavtale med Fjell og Sund kommuner på Sotra, som innebærer at ressurser fra Bergen brannvesen settes inn ved branner og andre hendelser på Bjorøy, Tyssøy og Litlesotra.

Samarbeidsavtalen mellom Bergen brannvesen og Samnanger kommune ble inngått 1. januar 2014, og tilsvarende avtale ble inngått med Osterøy kommune 1. mai 2014.

Ved hendelser på Osterøy og i Samnanger er lokal utrykningsleder delegert lederansvaret. Bergen brannvesen overtar dette ansvaret dersom hendelsen eskalerer og befal derfra ankommer stedet. Samnanger og Osterøy kommuner har arbeidsgiveransvaret overfor brann og redningspersonellet i begge kommuner. Kommunene er eiere av brannstasjoner, utrykningskjøretøy og annet materiell, og også ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og utstyr tilknyttet brann og redningsberedskapen.

Bergen brannvesen har ansvar for å gjennomføre informasjons og motivasjonstiltak i kommunene om fare for brann,

farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfeller av branner og andre ulykker og ansvar for tilsyn i særskilte brannobjekter. Feiertjenester og tilsyn med fyringsanlegg i kommunen er ikke en del av avtalene. Bergen brannvesen har imidlertid leid ut en feier til Osterøy kommune høsten 2014.

Oppdrag, hendelser og aktiviteterBergen brannvesen har hatt 68 oppdrag i forbindelse med slokkeavtalen med Fjell og Sund kommuner på Sotra. Av disse var det ni bygningsbranner, og fire av dem var i boliger. Her har også vært rykket ut til

05.02 Brann som følge av eksplosjon i trafostasjon, Sotra 13.03 Brann i lavblokk Slettebakksveien

Slokkeøvelser på Sætervika ungdomssenter i Samnanger kommune.


s 13

en del unødige alarmer, 31 i alt. Spesielt for disse øykommunene er de mange dykker oppdragene. Her har det i 2014 vært 10 dykkeroppdrag.

Bortsett fra én boligbrann, har ikke Osterøy opplevd branner av betydning i 2014. Brannvesenet har hatt 67 oppdrag i løpet av fjoråret. Før inngåelsen

av avtalen med Bergen brannvesen 1. mai hadde Osterøy brann og redning 20 oppdrag. Etter 1. mai hadde Osterøy 47 oppdrag.

Samnanger brannvesen har ansvar for kommunens first respondertjeneste, som er oppdrag til livreddende førstehjelp. Samnanger hadde 99 oppdrag i 2014, og 65 av disse var first responderoppdrag. Brannvesenet har hatt en del utrykninger til trafikkulykker i året som har gått.

Brannvesenet i både Osterøy og Samnanger hadde arrangementer i forbindelse med åpen brannstasjon i uke 38.

Tilsyn i særskilte brannobjekterI 2014 gjorde Bergen brannvesen en grundig gjennomgang av listene over de særskilte brannobjektene i Samnanger kommune. Det ble gjennomført tilsyn i særlig risikoutsatte bygninger, hvor mange mennesker oppholder seg, herunder skoler, barnehager, kirker, syke hjem og forsamlingslokaler. Det er registrert 26 særskilte brannobjekter i kommunen, og det ble i 2014 gjennomført 35 tilsyn knyttet til disse objektene.

Forebygging av brann på leir var tema da Bergen brannvesen torsdag 5. juni besøkte 20 frivillige leirledere på Sætervika ungdomssenter, sammen med mannskaper fra Samnanger brannvesen. Representanter fra Bergen brannvesen holdt foredrag for eldre under Aksjon boligbrann i desember, og utførte informasjonsbesøk hjemme hos eldre i sam arbeid med den kommunale hjemmesykepleien. I forbindelse med nyttårsfeiringen ble det også gjennomført kontroll av utsalgssted for fyrverkeri.

Samarbeidsavtalen med Osterøy kommune fraviker noe fra avtalen med Samnanger kommune. Her er det kommunen

17.03 Eksplosjon ved Torofabrikken i Arna 24.03 Brann i bolig på Flaktveit

Havråtunet i Osterøy kommune.


s 1405

som selv stiller med de brannforebyggende personellressursene. Bergen brannvesen har det faglige ansvaret og legger strategi og handlingsplan for det brannforebyggende arbeidet, som skal følges opp og utføres lokalt. Det er registrert 48 særskilte brannobjekter i kommunen. Det er gjennomført samlinger for 18 barne og ungdomsskoler, med temaet risikokartlegging av brannsikkerhet. Det er også gjennomført fem samordnete tilsyn i driftsbygninger i landbruket med det lokale elektrisitetstilsyn.

Det er registrert et område med tett trehusbebyggelse på Osterøy, Havrå tunet, som har stor kulturhistorisk verdi. Arbeidet med brannsikringsplaner for dette området inngår i det pågående prosjektet Tett trehusbebyggelse i regi av Bergen brannvesen.

Det lokale personellet på Osterøy gjennomførte Aksjon boligbrann i begynnelsen av desember. I forbindelse med nyttårsfeiringen ble det gjennomført kontroll av utsalgssteder for fyrverkeri.

Kompetanseheving og samordningI 2014 ble kompetanseheving for mannskaper i både Samnanger og Osterøy kommuner vektlagt. Tolv mannskaper fra Samnanger brannvesen og syv mannskaper fra Osterøy brann og redning har påbegynt grunnkurs arrangert av Bergen brannvesen. På Osterøy er det også holdt et intensivt befalskurskurs for tre av mannskapene. Det er likeledes gjennomført internt aspirantkurs for seks nye mannskaper som bemanner Bruvik depot.

I 2014 utførte mannskapene i Samnanger brannvesen røykdykker test i Arna brannstasjon av godkjente instruktører fra Bergen brannvesen, og de gjorde sine varme røykdykk i øvelses fasilitetene ved Bergen hovedbrann stasjon.

25.03 Brann i et garasjeanlegg på Kaland 08.04 Brann i leilighet, Bergen sentrum

Private boliger Osterøy Samnanger

● Antall ildsteder .................................................... 3944 1308

● Utførte tilsyn i private boliger ....................... 468 284

● Antall røykløp i bruk .......................................... 3316 1188

● Utførte feiinger .................................................... 1084 567

Særskilte brannobjekter

● Antall særskilte brannobjekter ..................... *48 **26

● Tilsyn med særskilte brannobjekter .......... 0 20

● Tematilsyn ............................................................... 6 20

● Oppbevaring og salg av fyrverkeri .............. 3 1

* 28 aobjekter, 17 bobjekter, 3 cobjekter ** 16 aobjekter, 10 bobjekter, 0 cobjekter

Brannforebyggende tall for samarbeidskommunene

Osterøy kommune gjennomfører feiing og tilsyn med eget personell. Samnanger kommune kjøper tjenestene fra eget foretak.

Tilsyn ved Bjørkheim kro og motell i Samnanger.


s 15

08.04 Brann i bakerovn på Kokstad 24.04 Gressbrann på Litlesotra

Brann i leilighet, Allégaten[ 01.03 ] Brannvesenet fikk inn flere meldinger like før klokken 02 om at det var kraftig røykutvikling i et murbygg i Allégaten. Da brannvesenet kom frem, konstaterte de at det var flammer på et kjøkken i andre etasje. De meldte fra om storbrann. I tillegg til de fem beboerne i bygget, ble syv personer i nabobygget evakuert grunnet store mengder røyk. Klokken 03 var brannen under kontroll og at brannvesenet drev etterslokking hele natten og utover neste dag.

Ekstremværet «Lena» ga mye vind[ 09.08–10.08 ] Ekstremværet «Lena» herjet med trær, hus og løse gjenstander og førte til en travel natt for brannvesenet. Mange trær veltet over veier, strømførende linjer og hus.

Begge kommunene har gått inn for en vedlikeholdsavtale for røykdykkerutstyr, som innebærer at vedlikehold av ut styret blir utført ved Bergen brannvesens røykdykkerverksted. Det er i året som har gått også satt i gang et arbeid med utarbeidelse av objektsyn, hvor mannskapene i de respektive kommunen lager over sikter

over særskilte bygninger for å kunne gjøre en eventuell innsats mer målrettet.

Det vil i 2015 bli arbeidet videre med kompetanseheving og spissing av øvelses aktiviteten i samarbeidskommunene, slik at øvelsene blir mest mulig rettet mot behovene i kommunen. Det

jobbes med å innarbeide målstyringsverktøyet balansert målstyring (BMS), for å systematisere arbeidet med å nå både lokale mål og hovedmålsettinger. Det vil videre bli sett på hvordan felles datasystemer kan utnyttes for å effektivisere arbeidet og jobbe mer helhetlig.

Bilene på Tysse brannstasjon i Samnanger.


s 1605

06

Brannforebyggende arbeidDe senere års myndighetsføringer på det brannforebyggende området gir kommunene større frihet til å utføre lokal kartlegging og analyse av risiko, gjennomføre egen målgruppedifferens iering, budskapsutforming og metodevalg, samt etablere alternative samarbeidsformer. Det åpner opp for at brann vesenet kan skreddersy lokale brannforebyggende tiltak, og det oppfordres til økt samarbeid på tvers av etatsgrenser og med flere ulike aktører. Ny forskrift om brannforebygging er nå på høring, og den underbygger disse føringene. I løpet av 2014 har Bergen brannvesen tatt noen gode skritt i retning av å overføre disse mulighetene til praksis. Blant tiltakene som er satt i verk er prosjekt tett trehusbebyggelse, informasjonskampanjer med mål om å unngå de mange komfyrbrannene, etablering av arbeidsgrupper med dedikerte områder innen særskilte brannobjekter, et samarbeidsprosjekt med etat for hjemmebaserte tjenester, samt et omfattende arbeid med å få på plass en god lokal brannstatistikk.

Oppstart for prosjekt Tett trehusbebyggelseTett trehusbebyggelse er særlig utsatt for brannspredning, som igjen kan føre til kvartalsbranner og områdebranner. I Bergen er det tolv områder som er definert som brannsmitteområder. Bergen brannvesen jobber både forebyggende og beredskapsmessig for å redusere risikoen for større branner i brann smittestrøk.

25.04 Brann i russebuss, Eidsvåg 25.04 Brann på Landås menighets eldresenter 25.04 Oljelekkasje fra lastebåt i Jekteviken


s 17

I 2014 ble prosjektet Tett trehusbebyggelse etablert av Bergen brannvesen. Det er tidligere gjennomført en rekke utredninger og vurderinger av brannsikkerhetsnivået i den tette trehusbebyggelsen. Formålet med dette prosjektet er imidlertid å bygge videre på disse for å etablere konkrete og helhetlige brannsikringsplaner for samtlige tolv områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune, samt ett område i Osterøy kommune. Disse planene skal beskrive løpende brannforebyggende og

brannbegrensende tiltak for områdene. Videre skal prosjektet etablere et system for kontinuerlig oppfølging av tiltakene.

Bergen brannvesen har sammen med andre relevante samarbeidspartnere startet arbeidet med å vurdere tiltak som skal forebygge og begrense brann i den tette trehusbebyggelsen. Når den helhetlige brannsikrings planen er etablert avsluttes prosjektet. De videre tiltakene skal vedvare over tid og det tas sikte på at tiltakene er godt implementert i løpet

av en femårs periode. Deretter vil man gå over i en driftsfase, hvor brannsikringsplanener og til hørende tiltak følges opp og evalueres løpende.

I 2014 var det elleve branner og branntilløp i den tette trehusbebyggelsen i Bergen. Ingen av disse ble registrert som «storbrann» eller «ressurskrevende brann», men hendelsene viser likevel sårbarheten disse områdene representerer.

Gode verktøy gir nye muligheterFor å kunne arbeide på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte, spiller arbeidsverktøyene en avgjørende rolle. I 2014 ble det gjort grundige forberedelser til implementering av ny modul for særskilte brannobjekter i fag og saksbehandlingssystemet KomTek. Den nye modulen blir også integrert mot kommunenes arkivsystem, og mulig hetene for oppfølging av hendelser og aktiviteter, statistikk og rapporter er vesentlig forbedret. Ferdig utbygget vil dette gi et helhetlig og godt grunnlag for et systematisk brannforebyggende arbeid, koordinert på tvers av avdelinger og om råder, samt overfor samarbeids kommuner. Gode maler sikrer kvalitet i dokumentene som blir utarbeidet, inkludert en forenklet språkbruk. Det er også gjort tilpasninger i en ny fagmodul for boligbrannsikkerhet. Tilpasningen medførte nye muligheter, som i 2014 blant annet ble brukt til en endring av rundekartleggingene for brannsmitteområdene. Dette gav en bedre oversikt over alle de ulike objektene i tett trehusbebyggelse, og var et arbeid som ble utført i forbindelse med oppstarten av prosjektet Tett trehusbebyggelse.

Brannsikkerhet i boligHovedoppgaven for seksjon boligbrannsikkerhet er å utføre behovsprøvd feiing og tilsyn minimum innen hvert fjerde år i

Områder med tett trehusbebyggelse i Bergen kommune

Salhus

26.04 Brann i hus, Fjellsiden 28.04 Bilbrann i garasje under blokk, Åsane26.04 Dieselutslipp, Krokeide


s 1806

private boliger. Det ble i 2014 arbeidet med balansert ressursstyring, for å kunne utføre både målsatte og andre brannforebyggende aktiviteter. Til tross for omdisponerte ressurser til blant annet prosjekt Tett trehusbebyggelse og utleie av arbeidskraft til Osterøy kommune, ble måltallene for både feiing og tilsyn nådd. Økt nærvær, og det at to ferdigutdannede svenner kunne gå direkte inn i produksjonen, hadde stor positiv effekt for måloppnåelsen. For å styrke produksjonslinjen og begrense sårbarhet, har det i løpet av hele 2014 blitt gjort et krevende arbeid med organisatoriske tilpasninger. Som et resultat av dette er blant annet antall distrikter redusert fra seks til fire. Bergen brannvesen er også en lærlingebedrift for feierlærlinger. Det ble i 2014 oppnevnt en egen opplæringsansvarlig, slik at både kvaliteten i opplæringen og oppfølgingen av den enkelte lærling er bedre sikret.

Utover feiing og tilsyn i private boliger utføres tilstandskontroll på ned gravde olje tanker. Innkomne søknader om dispensasjon som følge av varsel om tilstandskontroll medførte en rekke befaringer i 2014. I løpet av året kom det også inn 47 bekymringsmeldinger knyttet til private boliger. Det var i hoved sak bekymringer knyttet til studentboliger og hybelleiligheter, og personsikkerhet ved manglende eller vanskelige rømningsforhold. Det ble rapportert 13 saker som omhandlet mistanke om ulovlige bruksendringer.

Det ble i 2014 startet et samarbeid med det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) for å videreutvikle og styrke det fore byggende arbeidet innenfor brann og elsikkerhet. Konkrete aktiviteter vil være å gjennomføre felles tilsyn i risikoobjekter. I tillegg vil det bli utvekslet sjekkpunkter som DLE kan utføre relatert til brannforebyggende arbeid og som brannvesenet kan utføre relatert til elsikkerhet. Det legges i utgangspunktet til rette for noen få, men viktige sjekkpunkter, med mulig

heter for å øke omfanget etter hvert som det høstes erfaringer fra arbeidet.

Fra oktober gikk brannvesenet ut med fyringsinformasjon. Det ble blant annet lansert en fyringsquiz med spørsmål om fyring, ved, ildsted og skorstein. Quizen ble delt på Facebook og Twitter og har blitt tatt 5 300 ganger. I 2014 ble det kun rapportert om seks skorsteinsbranner i Bergen kommune.

Særskilte brannobjekterSærskilte brannobjekter er byggverk, tunneler og virksomheter, hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Brannstatistikken de siste tre årene viser at om lag 14 % av bygningsbrannene har vært i særskilte brannobjekter. Nær samtlige av disse var branntilløp og mindre branner. Av de 263 registrerte bygningsbrannene i Bergen i 2014, kan 36 knyttes til særskilte brannobjekter. Trekker en ut komfyrrelaterte branner i studentboliger reduseres tallet til 19. Statistikken viser at det ikke brenner så hyppig i de særskilte brannobjektene. Det er likevel viktig å følge opp disse

objektene med tilsyn og brannforebyggende tiltak for å holde risikoen på et stabilt lavt nivå. Dette kan imidlertid gjøres på en mer effektiv og hensiktsmessig måte, både med tanke på hyppighetsgrad og omfang.

Ved inngangen til 2014 ble det opprettet tre grupper, som til sammen ivaretar de rundt 1 200 særskilte brannobjektene i Bergen, Samnanger og Osterøy kommuner. Gruppene er fordelt i ulike områder: «barn og unge, inkludert barnehage og skole», «eldre og pleietrengende samt industri» og «hotell, restaurant og utesteder». Gruppene skal redusere tilsynshyppigheten, og også åpne opp for en endring i form og innhold der dette er hensiktsmessig. Oppgaveporte føljen knyttes til gruppen og er ikke saksbehandleravhenging. Dette reduserer sårbarheten og gir bedre ressursutnyttelse og forutsigbarhet.

Det er i 2014 satt i verk et pilotprosjekt med mål om å bedre brannsikkerheten hos eldre, hjemmeboende, pleietrengende. Dette gjøres gjennom et tettere samarbeid mellom etat for hjemme baserte tjenester og brannvesenet. Samarbeidet har så langt resultert i en egen brosjyre «Brannsikkerhet for eldre», som hjemmehjelpen kan benytte som veileder for å ivareta brannsikkerheten. Det langsiktige målet er å få etablert et løpende, strukturert samarbeid rettet mot personer med lav boevne, og som hører inn under risikogruppene for å oppleve brann.

I april ble det gjennomført en større tilsynsaksjon rettet mot cirka 50 boligsameier og virksomheter som håndterer brannfarlig gass. Aksjonen var i regi av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og ble utført av flere samarbeidende seksjoner ved brannforebyggende avdeling. Som et ledd i aksjonen har brannvesenet fulgt opp og bedt boligsameiene om å dokumentere ekstern kontroll av sine gassanlegg.

01.05 Motorsykkel krasjet i brannhydrant 12.05 Røykutvikling i rekkehus i Hetleviksåsen

Brannsikkerhet for eldre


s 19

Flesteparten av boligsameiene kunne ikke dokumentere kvalifisert kontroll. Målsett ingen er at alle anlegg skal ha dette utført i 2015.

Det har i 2014 blitt lagt større vekt på brannsikkerheten ved serverings steder, hoteller og overnattingssteder, da brann på slike steder kan medføre tap av mange liv. Det har vært gjennomført ordinære tilsyn, som ble fulgt opp som uanmeldte tilsyn på ettermiddag, kveld og natt. Disse

har vært utført i perioder med stor aktivitet på utested ene i Bergen, for eksempel i forbindelse med Tall Ships Races og studie start for univer sitet og høgskoler, samt i julebordsesongen. Noen av tilsynene har vært gjennomført sammen med politi, skjenke kontroll og mattilsynet.

Tall Ships Races i juli 2014 medførte store utfordringer for Bergen brannvesen med tanke på fremkommelighet for utrykningskjøretøy og reduserte inn

satsmuligheter. Det ble utarbeidet planer i forkant, samt utført kontroller og informasjonsaktiviteter under arrangementet.

Gjennom året har også Bryggen og indre del av Vågen vært gjenstand for tett oppfølging og informasjonsbesøk. Det er i tillegg gjennomført tilsyn med alle tunneler som er registrert som særskilte brannobjekter i Bergen kommune.

Systematisk formidlingsarbeid I NOU 2012:4 Trygg hjemme frem heves viktigheten av å satse på målrettet informasjon til risikogruppene. Bergen brannvesen begynte i 2014 arbeidet med å lage en struktur for formidlingsvirksomheten overfor de ulike risikogruppene. De forskjellige gruppene vil i de videre arbeidet bli direkte kontaktet og tilbudt brannforebyggende foredrag fra brannvesenet. 15 personer fra brannforebyggende avdeling har vært på formidlingskurs.

Brannforebyggende forumHøsten 2014 var Bergen brannvesen vertskap for Brannforebyggende forum. Det er en nasjonal fagkonferanse for personer som arbeider med brannforebyggende oppgaver i brann og redningsvesen, brannkonsulterende personell og myndigheter som er knyttet til fagområdet. Konferansen hadde mer enn 340 deltakere fra rundt 70 brannvesen i hele Norge. På agendaen var aktuelle brannforebyggende tema under overbygningen: «Klare føringer, men ingen oppskrift – hvordan bruke de nye mulighetene til å løse hverdagens brannforebyggende oppgaver?».

19.05 Bobil frontkolliderte med lastebil, Åsane 20.05 Påtente skogbranner på Byfjellene 21.05 Brann i bolig Liakroken, Åsane

Tall Ships Races i juli 2014.

Brannforebyggende forum 2014 ble arrangert i Bergen.


s 2006

26.05 Lastebil krasjet med bybanen i Bergen sentrum 06.06 Brann på kjøkken, Flaktveit

Brannforebyggende tall for Bergen kommune

PRIVATE BOLIGER 2014 2013 2012

Antall røykløp i bruk 31.12 ..................................................................................................................... 62 552 62 757 62 839

Antall tilsynsenheter 31.12 ................................................................................................................... 73 845 73 927 74 018

Utførte feiinger ................................................................................................................................................ 19 768 30 378 30 040

Registrerte avvik ved feiing .................................................................................................................... 308 991 761

Utførte tilsyn i private boliger ............................................................................................................... 23 511 15 320 12 847

Registrerte avvik på tilsyn ....................................................................................................................... 2 000 2 657 2 288

Bekymringsmeldinger ................................................................................................................................. 47 79 49

Melding om ulovlighet til Etat for byggesak ................................................................................ 13 23 28

Antall pålegg (fyringsforbud/strakstiltak) ..................................................................................... 1 0 0

Søknader om nyoppførte skorsteiner .............................................................................................. 62 55 35

Søknad om rehabilitering skorsteiner ............................................................................................. 222 147 86

Melding om installasjon av ildsted ..................................................................................................... 975 1750 1251

Søknad om installasjon av brenseltank .......................................................................................... 2 7 8

Varsel om tilstandskontroll av brenseltank.................................................................................. 501 356 821

Dispensasjoner (sanering av nedgravde oljetanker) .............................................................. 160 111 75

Utsendte dokumenter ............................................................................................................................... 104 018 99 050 92 162

Forvarsel om pålegg .................................................................................................................................... 254 250 382

Pålegg ................................................................................................................................................................... 10 14 10

SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER OG ANALYSE

Antall særskilte brannobjekter* ........................................................................................................... 1 122 1 197 1 165

Tilsyn med særskilte brannobjekter ................................................................................................. 908 855 822

Kjøpesenterkontroller ................................................................................................................................. 13 13 22

Uanmeldte tilsyn med utesteder/restauranter på kvelds og nattetid .................... 71 0 69

Uanmeldte tilsyn hoteller ........................................................................................................................ 36 0 21

Bekymringsmeldinger særskilte brannobjekter ....................................................................... 48 30 21

Brannsikkerhet ved store arrangementer i byrom .................................................................. 15 43 28

Gassaksjonen (DSB) – fokus 2014: boligsameier .................................................................. 50 9 0**

Uttalelser til reguleringsplaner/byggesaker ............................................................................... 145/14 116 101

Uttalelser til VArammeplaner .............................................................................................................. 70 *** ***

Kontroll av nye VAanlegg/uttak for slokkevann ....................................................................... 32 10 17

Fremkommelighet/tilkomst ..................................................................................................................... 61 47 32

Bruk av fyrverkeri........................................................................................................................................... 32 23 25

Oppbevaring og salg av fyrverkeri ..................................................................................................... 79 85 82

Oppbevaring av andre eksplosiver .................................................................................................... 3 4 1

* 900 aobjekter, 250 bobjekter, 50 cobjekter

** I 2012 var det en annen type gassaksjon med 61 uanmeldte tilsyn.

***Nytt i 2014

I tillegg kommer saksbehandling i forbindelse innsynssaker og øvrig saksbehandling.


s 21

22.06 Brann i boligblokk Slettebakken11.06 Lynnedslag i bolig på Titlestad

07Utvikling av de operative tjensteneDen operative tjenesten kan vise til en kompleks hverdag som ikke bare består av branner. I tillegg til brannslokking og røykdykking, blir de operative mannskapene i stadig større grad kalt ut til et bredt spekter av utfordrende redningsoppdrag. Alle mannskapene kan imidlertid ikke holde seg oppdatert med et spisset ferdighetsnivå på alle fag områder, og Bergen brannvesen har derfor etablert en rekke spesialtjenester som er under stadig utvikling. Spesialtjenestene er fordelt

på alle brannstasjonene, har døgn kontinuerlig lagbemanning og flere av tjenestene er disponible for hele Hordaland.

Nødvendige spesialtjenesterBergen brannvesen har ti ulike operative fagområder og spesialtjenester, som alle hadde god aktivitet i 2014. Enkelte av dem var særlige satsingsområder i året som gikk, deriblant CBRNE – en tjeneste med spesialisering på håndtering av hen

delser som omfatter akutt forurensing og farlige stoffer. Samfunnets skjerpede fokus på terror og viljestyrte hendelser medfører stadig høyere krav til beredskap på dette området. Ved slike hendelser har Bergen brannvesen både utstyr og kompetanse for å kunne stabilisere og nøytralisere et forurenset skadested. Farlig gods og CBRNEtjenesten ble i 2014 flyttet til Laksevåg brannstasjon, noe som representerte en ytterligere satsing på kompetanseheving innen

Brann i passasjertog. Foto: Rune Stølås, BT.


s 22

fagområdet. Bergen brannvesen (med tilskudd fra IUA Bergen region) anskaffet i 2014 en egen farlig godskontainer, og mannskapene har gjennomført en rekke øvelser innen kjemikaliedykking og kjemikalie vern.

Et beslektet satsingsområde i 2014 var RITS Kjemikalie. Denne tjenesten springer ut fra den ordinære RITS tjenesten, som er redningsinnsats til sjøs. RITS Kjemikalietjenesten har ytterligere spisskompetanse innen redning og kjemi kalieoppdrag. Begge tjenestene utøver sine oppdrag på bakgrunn av avtaler med henholdsvis direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (RITS) og Kystverket (RITS Kjemikalie). Det er et utstrakt samarbeid mellom redningsetater nasjonalt og internasjonalt på disse områdene. Det gjøres regelmessig trening og utsjekk av mannskap til assistanse via Hovedredningssentralen og forsvarets 330helikopter. 4. juni 2014 deltok Bergen brannvesens RITS og RITS Kjemikaliemannskaper i en stor samordningsøvelse i Fensfjorden, hvor Oslo brann og redningsetat, Bergen brannvesen og Sjøforsvaret deltok.

I 2014 ble det bygget opp et tungredningskonsept med spesialkompetanse på redning og frigjøring av personer ved ulykker med større kjøretøy og sammenraste bygninger. Mannskapene har gjennom fjoråret tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter gjennom kursing og øvelser på et øvelsesområde, som brannvesenet har fått tilgang til. En egen tungredningskontainer ble i løpet av fjoråret innredet og plassert i Åsane brannstasjon.

Et annet viktig mål for den operative tjenesten i 2014 var å heve kompetansen på brann i tunnel i betydelig grad. Det ble gjennomført en rekke øvelser og kurs på området, deriblant interne semi narer med eksterne spesialister og kurs. Bergen brannvesen ser også at utbygging av større underjordiske anlegg og gara

05.07 Bod i Sandviken raste sammen

Brann i passasjertog på Arna stasjon[ 20.10 ] Det oppsto brann i en elektromotor under et passasjertog på Arna stasjon. Toget var tomt da det begynte å brenne. Brannen ble slokket med et pulverapparat før brannvesenet kom frem. Det ble da kontrollert med varmesøkende kamera.

Samordningsøvelse i Fensfjorden på RITS Kjemikalie.


s 23

30.07 Brann i enebolig, Hordvik24.07 Brann i BIRs bossanlegg på Lønningshaugen

sjeanlegg medfører utfordringer, hvor riktig utstyr og kompetanse er viktig for å kunne gjøre en effektiv innsats ved hendelser. Elbiler som er parkert i slike anlegg representerer en ekstra risiko. Branner i elbiler lar seg nemlig vanskelig slokke. Årsaken er at enkelte litiumionbatterier produserer oksygen ved høye temperaturer, noe som igjen opprettholder en brann. Det dannes også giftige fluorgasser. Den eneste måten å slokke slike branner på er å kjøle batteriet ned med store mengder vann. I 2014 var det én elbilbrann i Bergen.

Redningsdykkertjenesten er en godt etablert tjeneste i Bergen brannvesen med rundt 90 årlige oppdrag. Spesialom rådet må vedlikeholde et krevende kompetansenivå. Redningsdykkertjenesten dekker hele Hordaland og noen kommuner i Sogn og Fjordane, samt deler av Stord, og har et samarbeid med Norsk luftambulanse og Helikoptertransport. De senere årene har det vært en markant økning i antall brohoppere, og slike utrykninger utgjør cirka en tredjedel av redningsdykkernes oppdrag. Det ble i 2014 anskaffet to undervannscootere. Redningsdykkerne dekker med disse store søkeområder på kort tid og bruker samtidig mindre luft. Høgskolen i Bergen innledet i fjor et samarbeid med Bergen brannvesen for å bruke brannvesenets redningsdykkerkompetanse i utdannelsen av nye redningsdykkere. Bergen brannvesen hadde ansvaret for de ti siste dagene av utdannelsen med redningsteknisk opplæring.

Håndtering av klimarelaterte hendelserI 2014, som i de senere år, har det vært ekstra fokus på håndtering av ekstreme værforhold og klimarelaterte hendelser. Ekstrem tørke i terreng øker risikoen for områdebranner og gress og krattbranner. Ekstrem nedbør gir flom og oversvømmelser og øker faren for jord

Statsminister Erna Solberg inspiserer RITS-mannskapenes bordingsstige på Bergen hovedbrannstasjon.


s 2407

og leire ras. Ekstrem vind river løs tak og deler av bygninger og velter trær over veier, hus og strømledninger – slik det skjedde på Vestlandet under ekstremværet Lena i august 2014. Slike hendelser er som regel varslet, noe som gir tid til forberedelser. Ved varslet ekstremvær tilpasser brannvesenet bemanning, utstyr og biler. Tilhengere utstyres med sikringsutstyr, skogbrannutstyr eller flom utstyr etter behov.

Det gjøres gode forberedelser til den årlige skogbrannsesongen, som begynner 15. mars og varer til 1. oktober. Før sesongen blir to tilhengere utrustet med utstyr for å bekjempe skog branner. Disse plasseres i brannstasjonene i Fana og Åsane. I alle stasjoner utrustes bilene med lyngbrannpisker. Meteorologisk institutt utarbeider en såkalt skogbrannindeks som synliggjør hvor stor skogbrannfaren er. Bergen brannvesen overvåker indeksen, og bemanner ut fra denne. Egen prosedyre angir ressursstyring, herunder innkalling av ekstra mannskaper, ut fra skogbrannindeksen. De senere års tørre vintre har imidler

tid forskjøvet denne perioden, noe som gjør at brannvesenet må være forberedt på overflatebranner mye tidligere på året. Det var imidlertid ikke så mange gress og krattbranner i bergensområdet i 2014. Kun 19 mot rekordåret 2013 med 62 gress og krattbranner. Etter skogbrannsesongen bygges skogbrann

hengerne om til flomhengerne. Bergen brannvesen hadde 80 flomrelaterte oppdrag i 2014, mot 90 i 2013.

Utvikling av operasjonell taktikkBergen brannvesen hadde i 2014 som mål å utvikle operasjonell taktikk på skade stedene, noe som ble gjort gjennom å arrangere et taktikkseminar, samt ved intern kompetanseheving av alle utryknings ledere. En rekke samarbeidende kommuner i Hordaland ble invitert til å delta på seminaret. Kompetanseheving av operasjonell skadestedstaktikk sees i sammenheng med det arbeidet som gjøres i Operativt lederforum, som er et forum for samarbeid på skadested mellom de ulike nødetatene.

FremkommelighetHoldningskampanjen «Hjelp oss frem» er aktuell gjennom hele året. Kampanjen arbeider for å bedre fremkommelig heten i Bergens trange gater og er et samarbeidsprosjekt mellom Trafikketaten, Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) og Bergen brannvesen.

02.08 Kraftig uvær og lyn. Lynnedslag og røykutvikling flere steder 09.08–10.08 Ekstremværet «Lena» ga mye vind

Brann i Eidsvåg.

Bil kolliderte med Bybanen på Årstad.


s 25

14.08 Oversvømmelse på Gullstøltunet sykehjem11.08 Fallulykke på Ulriken 14.08 Lynnedslag i hus, Ytrebygda

Samarbeidsgruppen har jevnlige aksjonsdager, og 23. august deltok kampanjens medlemmer blant annet på en trafikksikkerhetsdag på Festplassen i Bergen sentrum. Mannskapene gjennomførte i 2014 ukentlige kartlegginger av fremkommeligheten i alle bydelene i Bergen.

Ekstern kursvirksomhetDet har vært høy aktivitet ved Bergen brannvesens kursvirksomhet i 2014.

Satsning på elektroniske påmeldingsskjema og tilgjengeliggjøring på Bergen kommunes interne kursformidlingstjeneste, har bidratt til å øke synligheten og pågangen til kursene.

Kurs i grunnleggende brann og førstehjelp er et av kursene med mest pågang. I løpet av høsten 2014 ble det startet opp to nye grunnkurs, et for brannkonstabel deltid og et kurs i beredskapsutdanning trinn 1, deltid. Disse kursene bidrar til å

heve grunnkompetansen blant deltidsmannskapene i samarbeidskommunene.

Et av de største kursene er «Helseprosjektet» som blir gjennomført for pleie, helse og omsorgspersonell i Bergen kommune. Deltakerne gjennomfører en teoridel på Internett, mens den praktiske delen med slokkeøvelser, livreddende førstehjelp og rømning blir utført hos Bergen brannvesen. En øvelseskon tainer har ved ombygging blitt flyttbar, slik at

Beboere på asylmottak på kurs i grunnleggende brannvern.


s 2607

den kan flyttes rundt til den stasjonen hvor kurset til enhver tid pågår.

I oktober kom ny kjøreopplæringsbil på plass, og kursene i utrykningskjøring har vært godt besøkt. Kursdeltakerne er hovedsakelig fra nabobrannvesen, men det er også deltakere fra helsesektoren. Ambulansesjåfører under utdanning er en av målgruppene, og det utføres i tillegg en god del vedlikeholdskjøring for nabobrannvesen.

Der har i 2014 vært avholdt øvelser i overtenningskontaineren for ulike nabobrannvesen, hvor det blir lagt vekt på strålerørsteknikk. Fem dagers røyk dyk ker kurs for private deltakere ble utført i januar og november 2014. Deltakerne var blant annet fra Avinor, Bergen fengsel og Toro. Bergen brannvesen tilbyr også industrivernkurs som er et kurs i forsterket førstehjelp med hjertestarter, grunnleggende brann, i tillegg til at det også utdannes røykdykkere. I samarbeid med Sivilforsvaret bidrar Bergen brannvesen med kompetanse på CBRNE, under kursene til sjøforsvarets sikkerhetssenter på Håkonsvern.

Intern kursaktivitetAlle interne kurs og øvelser registreres og vedlikeholdes i et årshjul. Dette gir en systematisk oversikt slik at brigadene lett kan se hvilke øvelser og aktiviteter som til en hver tid blir gjennomført. Samkjøring av øvelser er et satsningsområde for å sikre at alle får den samme forståel

sen og kompetansen. Mange øvelseselementer inkluderes ofte i en og samme øvelse. De fagansvarlige for de ulike områdene samarbeider med seksjon fag og kompetanse for å få gjennomført aktiviteter innenfor sine områder.

I februar og mars var 100 kandidater inne til testing i forbindelse med opptak av nye brannkonstabler. Opptaksprøven består av diverse tester, blant andre røykdykkertest, teoretiske tester, praktiske tester og fysiske tester der søkerne blir utprøvd i både løping, styrke, svømming, høyde og klaustrofobi. Evalue ring av kandidatene skjer underveis i testingen og følges nøye. Av de 100 som

var inne til testing ble 24 valgt ut og lært opp i løpet av året. Disse står klar for å innrulleres i den operative tjenesten. Introduksjonskurs for 16 nye medarbeidere (av de nevnte 24) ble gjennomført våren 2014. Kompetansekoordinator følger opp alle aspiranter til de er ferdig med den toårige grunnutdanningen som blant annet inkluderer førstehjelpskurs, internopplæring for brannkonstabler, hospitering hos brannforebyggende avde ling og utrykningskjøring.

SkoleprosjektetBrannvernundervisning i skolen har pågått i Bergen siden 1990årene. Bergen brannvesen har stor tro på den forebyggende effekten skoleundervisningen har og at dette vil skape gode holdninger som varer resten av livet. Opplæringen har en teoretisk del og en del med praktiske slokkeøvelser. Alle elevene får utdelt en sjekkliste med oppgave å sjekke brannsikkerheten hjemme. Etter kurset får elevene sitt eget brannvernsertifikat som forteller litt om hva de har lært. I 2014 gjennomførte 2 797 skolebarn denne undervisningen i Bergen.

03.09 Diesellekkasje fra Rolls Royce på Frekhaug 03.09 brann i kjøkkenvifte, Eidsvågveien

Brann i 1890-årshus, Finnegårdsgaten[ 26.11 ] Den første meldingen om brann i en femetasjers bygård i Finnegårdsgaten kom kl 22.45. 12 biler rykket ut og nærmere 30 mann jobbet for å få kontroll over brannen. Like før midnatt var brannen slukket. Leiligheten der det brant ble totalskadd. Til sammen 16 personer ble evakuert fra bygget.

Testing i forbindelse med opptak av nye redningsdykkere.


s 27

Laksevåg

TEGNFORKLARING

RVR Restverdiredning

Høyderedskap

Tunnel

Bybane

Spesialredning

Oljevern/akutt forurensning

Urban Search and Rescue

Redningsdykkere

Vanntank

Brannbåt

Tungredning

Frigjøring Tog

RITS

RITS K

CBRNE

First responder

RITS

RITS K

Grunnberedskap brann

Arna

FanaYtrebygda

Fyllingsdalen

Åsane

Bergenhus

Årstad

Laksevågbrannstasjon

Arnabrannstasjon

RVR

Sandvikenbrannstasjon

Åsanebrannstasjon

brannstasjonHoved-

RITSRITS K

Fanabrannstasjon


s 2807

Laksevåg

TEGNFORKLARING

RVR Restverdiredning

Høyderedskap

Tunnel

Bybane

Spesialredning

Oljevern/akutt forurensning

Urban Search and Rescue

Redningsdykkere

Vanntank

Brannbåt

Tungredning

Frigjøring Tog

RITS

RITS K

CBRNE

First responder

RITS

RITS K

Grunnberedskap brann

Arna

FanaYtrebygda

Fyllingsdalen

Åsane

Bergenhus

Årstad

Laksevågbrannstasjon

Arnabrannstasjon

RVR

Sandvikenbrannstasjon

Åsanebrannstasjon

brannstasjonHoved-

RITSRITS K

Fanabrannstasjon

Brannstasjoner i Bergen kommune

Alle brannstasjoner har grunn beredskap brann. I tillegg er spesial tjenester og spesialutstyr fordelt

på de ulike brannstasjonene basert på risikobetraktinger og andre taktiske hensyn.


s 29

08110sentralen og nødnettprosjektet

For 110 Hordaland har 2014 vært preget av forberedelsene til det nye nød nettet. Dette skal bygges ut i hele landet og ferdigstilles i løpet av 2015. Nødnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner.

Nødnettutstyret for 110 Hordaland på plassI april foretok teknisk personell fra Bergen brannvesen grunnkonfigurasjon av det nye nødnettet for Hordaland hos direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Denne konfigurasjonen danner rammeverket

for hvordan alarmeringen av innsatspersonellet skal foregå. Oppsettet ble testet gjennom prøvealarmeringer til fiktive hendelser, og dette viste at systemet fungerte tilfredsstillende. Det programmerte nødnettutstyret ble deretter installert i 110sentralen. Videre gjennom året på

14.09 Boligbrann i Arna 20.09 Boligbrann på Kronstad

Nødnettutstyret installeres i alle brannbilene.


s 30

gikk montering av basestasjoner i hele Hordaland fylke. Dette arbeidet skal ferdigstilles i mai 2015.

Nødnettradio – nye og bedre kommunikasjonsrutinerAlle som skal bruke nødnett må ha egne, godkjente nødnettradioer. Disse settes opp slik at mange kan snakke sammen i talegrupper, der alle får de samme meldingene. Talegruppene kan settes sammen etter behov slik at politi, helse og brann kan jobbe og kommunisere sammen på en bedre måte ved større hendelser. Det ble i løpet av fjoråret utarbeidet nye sambandsrutiner for Hordalandsdistriktet. De nye rutinene representerer en ny tidsalder for bruk av radiosamband i beredskapssammenheng, idet det nye nødnettet tillater større samhandling mellom beredskapsetater, innsatspersonell og andre relevante aktører.

Utstrakt erfaringsutveksling og koordineringGjennom året deltok Bergen brannvesen på flere nasjonale nødnettsamlinger. Samlingene var arena for dialog mellom sentral og lokal prosjektledelse, og for erfarings deling mellom de ulike 110sentralene om de pågående prosessene. I tillegg har det vært samlinger for lokale prosjektledere i Hordaland, med vekt på praktisk koordinering av lokale aktiviteter i kommunene som sokner til 110sentralen i Hordaland. Det er blitt avholdt fire brukermøter for 110sentralen og to møter mellom nødsentralene i Bergen. I løpet av sommeren oppstod utfordringer i det nasjonale prosjektet knyttet til bygging av sambandsnettverket i Hordaland. Dette forsinket oppstarten for nødnettet i Hordaland med ti måneder. Ny planlagt oppstart er 10. september 2015.

Flytting av IKTsystemerI 2014 ble 110sentralens serverpark flyttet til Bergen kommunes sentrale IKTdriftsavdeling, og det skjedde en tilpasning av organisasjonen rundt det nye driftsregimet. Bakgrunnen for flyttingen av serverparken var Bergen brannvesens ønske om å benytte de tjenestene som Bergen kommune tilbyr innen IKTområdet, både innen programvare og drift av IKTsystemer. Dette gjelder vanlige kontorstøttesystemer. Systemer knyttet til det nye nødnettet blir ivaretatt av Bruker tjenestesenter/BDO (Brann Driftsorganisasjon), som er en enhet organisert under Direktoratet for nødkommunikasjon. BDO drifter nødnettutstyr på 110sentraler, samt programmerer

radioterminaler til brannvesenet og andre brukere i nødnett.

Samvirke ved ekstremværhendelserEkstremvær blir stadig vanligere, og i løpet av fjoråret har vi sett perioder med uvær som har vært utfordrende for lokalsamfunnene i distriktet. Flere av disse uværsperiodene har forårsaket høy belastning på 110sentralen. Erfaringene fra disse hendelsene har imidlertid vist at 110sentralen blir stadig bedre på å håndtere slike hendelser, og samvirket med kommunene og de andre nød etatene går lettere.

30.09 Bil kolliderte med bybanen på Årstad 03.10 Fire biler i brann på Flesland 06.10 Brann i leilighet, Laksevåg

Fire biler i brann på Flesland[ 03.10 ] Vinden tok tak da det begynte å brenne i en bil på parkeringsplassen i Lønningshaugen ved Bergen Lufthavn Flesland. På kort tid sto fire biler i brann. To andre biler ble skadet som følge av sterk varme. Brannvesenet rykket ut med åtte biler. Brannvesenet fikk raskt kontroll over brannen. Det var ikke folk i bilene eller i nærheten.

110telefoner: 14 627 14667Totalt antall alarmer/utrykninger: 4 601 4585Alarmering/utrykning Bergen kommune: 2 891 2856Alarmering/utrykning Hordaland kommuner: 1 710 1729Alarmkunder: 1 200 1265Nye alarmkunder: 53 67 (2)Unødige automatalarmer: 1 421 846

2014

Nøkkeltall2013Antall

2014


s 31

06.10 Brann i tomannsbolig, Eidsvåg 11.10 Vannlekkasje i sentralblokken på Haukeland Universitetssykehus

09Akutt forurensning kommunal grunnberedskap med regional forsterkning

Den enkelte kommune skal i henhold til forurensningsloven ha en viss egenberedskap for å kunne takle mindre ti lfeller av akutt forurensning. Omfanget av mate riell som kommunen skal ha disponibelt til dette formålet skal stå i forhold til kommunens risiko og sårbarhetsvurdering. Denne grunnberedskapen er den enkelte kommune sitt selvstendige ansvar, og danner fundamentet for den interkommunale beredskapen som IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) koordinerer.

Grunnpakker med beredskapsmateriell til kommuneneArbeidsutvalget i IUA Bergen region ble i 2013 kjent med at det er svært varierende omfang og standard på det kommunale beredskapsmateriellet. Arbeidsutvalget utarbeidet derfor forslag til en grunnpakke med beredskaps materiell som den enkelte kommune bør ha for å kunne være i stand til å takle mindre

hendelser mot akutt forurensning på egen hånd. IUA Bergen region tilbød slike grunnpakker vederlagsfritt, og alle kommunene takket ja til dette. Anskaffelsen ble foretatt i 2014 med bistand fra Bergen brannvesen. I forbindelse med utplasseringen av grunnpakkene i kommunene, ble det inngått skriftlige avtaler mellom IUA Bergen region og den enkelte kommune. Disse avtalene regulerer blant annet eierforholdet til materiellet og gjenanskaffelse av forbrukt materiell.

Styrking av stabsarbeidetI første halvdel av 2014 ble det satset på utvikling og styrking av stabsarbeidet, og IUA Bergen region gjennomførte flere stabs og materielløvelser. Bergen brannvesen har utdannet nøkkel personell innen beredskapsledelse etter modellen enhetlig ledelsessystem (ELS). Det settes ELSstab relativt ofte ved større og/eller spesielle hendelser, for enten å støtte eget personell eller omegnskom

muner som trenger det. Det som vurderes som mest utfordrende er eventuelle oljevernaksjoner, som har så lang varighet at utholden heten i stabs arbeidet vil bli en utfordring. Det er derfor viktig å utdanne nøkkelpersonell fra andre offentlige etater og organisasjoner, som Sjøforsvaret, Fylkes mannen, Fiskeridirektoratet, Sivilforsvaret og Bergen og Omland Friluftsråd som kan bistå under slike aksjoner. Disse aktørene ble også trukket inn ved øvelser i fjor.

IUA Bergen region inngikk i 2014 samarbeidsavtaler med Haakonsvern orlogsstasjon og Bergen og Omland Friluftsråd. I tillegg ble det etablert en avtale med Hordaland sivilforsvarsdistrikt om lagring og utlevering av personlig bekledning og verneutstyr.

Interkommunal lederøvelseI april gjennomførte Kystverket en interkommunal lederøvelse i IUA Bergen region. Slike øvelser skal gjennomføres hvert tredje år. Hensikten er å få verifisert om samarbeidet mellom den kommunale og interkommunale beredskapen på den ene siden og Kystverket på den andre siden, fungerer som forutsatt i den inter kommunale beredskapsplanen. IUA Bergen region fikk gode skussmål fra Kystverket etter denne øvelsen.

Interkommunal oljevernaksjonI begynnelsen av september lekket det ut 3 000–4 000 liter fyringsolje fra et

Oljelekkasje fra Rolls-Royce på Hordvikneset[ 03.09 ] Natt til 3. september lekket cirka 4 000 liter fyringsolje ut i fjorden fra Rolls-Royce-fabrikken på Hordvikneset. Fly og helikopter ble brukt for å få oversikt over utslippet. Mannskapene på brannbåten meldte ca kl. 12.30 at mye av oljen var fordampet og løst opp i Herdlefjorden, men det lå flak igjen ved Nordholdlandsbroen. Brannvesenet ut lenser som fanget opp oljen, og plasserte ut flere i beredskap ved Hordvikneset og på Askøysiden ved Ask.


s 32

industrianlegg på Hordvikneset i Bergen kommune. Oljesølet spredte seg til flere kommuner. Det ble iverksatt en inter

kommunal oljevernaksjon koordinert av IUA Bergen region. Personell og materiell fra kommunene Askøy, Austrheim, Ber

gen, Lindås, Meland og Osterøy deltok i den vellykkede aksjonen.

13.10 Brann i hytte, Drotningsvik 14.10 Brann på Midtbygda sykehjem

Øvelse Bergen 2014.


s 33

10Informasjon og budskapsformidling

Brannforebyggende informasjonsvirksomhet tar utgangspunkt i en risikobasert tilnærming, som igjen bygger på brannstatistikk og analyser av trender og hendelser både nasjonalt og lokalt. Informasjon til risikogruppene blir prioritert, det vil si de gruppene som er spesielt utsatt for å omkomme i eller forårsake brann. En rekke brannforebyggende informasjonskampanjer og motivasjonstiltak ble gjennomført i 2014 etter fastsatt plan. Viktige kanaler for å formidle

disse budskapene er brannvesenets inter nettside, Facebook og andre sosiale medier, media, foredragsvirksomhet og skjermannonsering. I 2014 ble målgruppene studenter og eldre prioritert, og det ble satt søkelys på komfyrbranner.

Alt vi kan mot brannDet ble i 2013 utarbeidet en nasjonal kommunikasjonsstrategi for brann sikker het gjeldende for 2013–2020. Det

viktigste enkelttiltaket som ble foreslått, var å opprette en nasjonal koordineringsgruppe bestående av sentrale aktører på området brannsikkerhet. Gruppen ble opprettet våren 2014 og skal koordinere og samordne informasjon og kommunikasjon på brannområdet. Gruppen står som hovedansvarlig for satsingen «Alt vi kan mot brann», som skal fungere som en overbygning for nye og nåværende informasjonskampanjer. Satsningen er en direkte oppfølging av Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet 2013–2020.

Satsing mot komfyrbrannNår en enkelt brannårsak utgjør en så stor del som 54 % av brannstati stikken i Bergen, må det jobbes enda mer fokusert for å forebygge komfyrbranner. Eldre mennesker er spesielt utsatt for komfyrbrann, og med en komfyrvakt kan mange av disse brannene unngås. Den første

20.10 Brann i passasjertog på Arna stasjon 25.10 Mye vind førte til at et 60 meter slias blåste over ende i Åsane

Brann Møhlenpris skole[ 12.12 ] Brannen startet i skolens gymsal. Brannbiler fra alle stasjonene unntatt Fana rykket ut. Brannvesenet klarte tidlig å få kontroll over brannen og hindre den i å spre seg.

Brann i BIRs bossanlegg på Lønningshaugen[ 24.07 ] Etter mange timers arbeid fikk brannmannskapet til slutt kontroll over brannen i BIRs bossanlegg på Lønningshaugen. Brannvesenet forsøkte først å sende inn røykdykkere, men måtte raskt gi opp ettersom varmeutviklingen i bygget var stor. Det kunne derfor kun drives utvendig slokking. BIR meldte om omfattende skader som et resultat av brannen.

De nye småbilene er profilerte med logoen «Alt vi kan mot brann».


s 34

nasjonale kampanjen under Alt vi kan mot brannparaplyen var komfyrvaktkampanjen i forbindelse med Verdens eldre dag 1. oktober. I Bergen og Oslo ble det gjennomført et komfyrbrannstunt hvor det ble simulert en komfyrbrann i en kjøkken kulisse. Brannvesenet kom og slokket brannen. Stuntet ble dekket av media og spredt via sosiale medier. I etterkant av stuntet sto Bergen brannvesen på stand sammen med Det lokale elektrisitets tilsyn (DLE) der det ble delt ut brosjyrer og informert om komfyrvakt til de forbipasserende. Bergen brann vesen har i 2014 også utarbeidet en egen brosjyre som omhandler brannsikkerhet for

eldre. Viktigheten av å unngå komfyrbrann er fremhevet i denne brosjyren.

Studenter og brannsikkerhetStudentkampanjen foregikk i august og september og la vekt på brannsikkerhet i utleiebolig, da særlig rettet mot studenter. Mange studenter ønsker å bo sentralt og det er et stort press på boligmarkedet. Dette åpner opp for et marked hvor boligene ikke har god nok brannsikkerhet. En av de hyppigste brannutrykningene til studentboliger skyldes tørrkoking og komfyrbrann. Et viktig budskap til studentene er derfor

at de ikke må tilberede mat på komfyren når de er trøtte eller uoppmerksomme. Budskapene i studentkampanjen fikk store oppslag i media. Det ble utarbeidet en ny brosjyre for brannsikkerhet i utleiebolig. Den ble distribuert på studiesteder, via informasjonssenteret på rådhuset og i elektronisk form via nett og sosiale medier. Bergen brannvesen hadde stand på alle de største utdanningsinstitusjonene i Bergen, der det ble svart på spørsmål, delt ut brosjyrer og gratis røykvarslerbatterier. Det ble i tillegg holdt brannforebyggende foredrag for nye studenter både på NHH og UiB.

25.10 Oversvømmelse i Kong Oscars gate og i flere leiligheter på Fanahammaren 26.10 Brann i en lagerbygning på Kokstad

Komfyrbrannstunt på Festplassen.


s 35

Aksjon boligbrann2.–4. desember gjennomførte brannvesenet den landsomfattende kampanj en Aksjon boligbrann, i regi av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige. Målgruppen for aksjonen var hjemmeboende eldre. Bergen brannvesen gikk på husbesøk i borettslag og sameier for eldre, og sto med stand på utvalgte kjøpesentre i Bergen. Under husbesøkene ble det gitt brannforebyggende informasjon, samt gjort en enkel sjekk av røykvars lere, slokkeutstyr, elektriske anlegg og apparater, ildsteder og rømningsforhold.

På kjøpesentrene svarte brannvesenet på spørsmål om brannsikkerhet i hjemmet, og delte ut røykvarslerbatterier og brannvernkalendre. Målgruppen ble oppfordret til å utføre en egenkontroll av brannsikkerheten hjemme basert på et kontrollskjema, samt vurdere å installere komfyrvakt.

Familiedag på brannstasjonenePublikumsarrangementet Åpen stasjon avslutter den nasjonale brannvernuken hvert år. 20. september 2014 var mer

enn 8 000 mennesker innom fem av våre seks brannstasjoner i Bergen. Det er det mange flere besøkende enn tidligere år. Brannstasjonen Tysse i Samnanger kommune hadde rundt 150 besøkende. Det samme hadde Valestrand stasjon på Osterøy. Alle er velkomne på Åpen stasjon, men barnefamilier er en særlig målgruppe denne dagen.

Instagram – nytt tilskudd på sosiale medierBergen brannvesen har siden 2013 hatt profiler på Facebook og Twitter. Som

28.10 Flom og oversvømmelser i bergensområdet 31.10 Brann i Rolland legesenter, Åsane28.10 Brann i restaurant, Olav Kyrres gate

Stand på Høgskolen i Bergen under student-kampanjen.

Mannskaper fra Arna brannstasjon på hjemmebesøk under Aksjon boligbrann 2014. Foto: Elise Årdal, Bygdanytt


s 3610

et ledd i satsningen på bruk av sosiale medier i kommunikasjonen med publikum, opprettet Bergen brann vesen i septem

ber også en offisiell Instagram konto. Her publiserer i hovedsak operative mannskaper bilder fra reelle hendelser og

øvelser. Instagramkontoen har over 600 følgere og har fått mye positiv respons.

Bergen brannvesens Facebookkonto blir i hovedsak brukt til brannfore byggende informasjon. Siden hadde ved årsskiftet rundt 2 500 følgere. Bergen brannvesens offisielle Twitterkonto: twitter.com/johnnybreivik inneholder rele vante saker og tema i nyhetsbildet, samt strategiske ytringer knyttet til politiske saker og prosesser. Alarmsentral brann Hordaland (110sentralen) twitrer om branner, ulykker og andre hendelser i de 30 kommunene den betjener.

28.10 Flom og oversvømmelser i Bergensområdet 04.11 Eksplosjon i gassflaske på Håkonshella

Brann i kjøkkenvifte, Eidsvågveien[ 03.09 ] Brannvesenet fikk klokken 15.26 melding om brann i en kjøkkenvifte i en bolig. Brannen skal ha startet i en smultpanne, men ble stanset før den fikk spredd seg videre til resten av kjøkkenet og huset. Brannvesenet rykket ut med to stasjoner og kunne melde om at brannen var slukket klokken 15.46

Mange barn var innom Åpen brannstasjon.


s 37

11Motiverte og kompetente medarbeidereBergen brannvesen arbeider kontinuerlig med strategisk kompetansestyring. Målsettingen er å sørge for å ha riktig kompetanse på rett plass til rett tid. For å sikre den kompetansen Bergen brannvesen til enhver tid har behov for, må man både rekruttere og drive med utvikling av medarbeidere og ledere som allerede

er i organisasjonen. Bergen brannvesen startet i 2014 et omfattende arbeid med å etablere en personalpolitisk handlingsplan for 2015, som omfatter rekrutteringsplan, plan for kompetanse og lederutvikling, og samt utvikling og innføring av ledelsesverktøy.

Gode nærværstallDet registreres et markant høyere nærvær i 2014 sammenlignet med tidligere år. I 2013 var nærværet på 92,4 prosent. Definert målsetting for nærværet i 2014 var 94,5 prosent. Nærværet per 31.12.2014 endte på totalt 94,2 prosent. For langtidsfraværet spiller trolig alderssammensetningen i brannvesenet inn. Flere ansatte står i behandlingskø eller er rekonvalesent etter behandling/operasjoner.

Det jobbes målrettet for å stabilisere dette nivået og ytterligere øke nærværet. Bergen brannvesen følger systematisk opp sykmeldte i henhold til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA).

MedarbeidertilfredshetsundersøkelsenDen årlige medarbeiderundersøkelsen hadde i 2014 en deltakelse på 59,1 prosent, noe som er høyere enn tidligere år (2013: 54 prosent, 2012: 27,2 prosent). De fleste pilene peker i retning av en posi tiv utvikling innenfor svar kategoriene. Undersøkelsen avdekker også områder med forbedringspotensial, og resultatene blir aktivt brukt i utviklingen av arbeidsmiljøet i Bergen brannvesen.

Personellsituasjonen preges av et generasjonsskifte Gjennom senere år har det vært store utskiftinger av operativt personell. En

05.11 Brann i to biler på Birkelundstoppen

Organisering av arbeidet 4,9Innhold i jobben 5,1Negativt stress (NB! Motsatt skala) 2,7Fysisk arbeidsmiljø 3,7Medarbeidersamtale 4,8Sosialt samspill 5,0Nærmeste ledelse 4,9Arbeidsengasjement 5,1Vurdering av Bergen kommune og av egen arbeidsplass 4,9Helhetsvurdering trivsel 5,0Overordnet administrativ ledelse 5,0Verdier i Bergen kommune 4,1Etisk standard 4,0Mangfold 4,3Evaluering av undersøkelsen 3,8

Medarbeidertilfredshets-undersøkelsen 2014Gjennomsnittsscore per spørsmålsgruppe

Bergen brannvesen

2014

Skala: 16


s 38

betydelig rekruttering i løpet av siste halvdel av 1970tallet, gjør at Bergen brannvesen nå er midt inne i en periode hvor en rekke mannskaper går av med pensjon. I 2014 gikk ti operative mannskaper av med pensjon. I 2015 kan inntil 25 antall gå av ved oppnådd alders grense. Det ble i 2014 rekruttert nye brannkonstabler, samt etablert en reservepool som vil vare til 2016. Bergen brannvesen kunne i opptaksrunden velge mellom totalt 470 søkere. 104 godt kvalifiserte kandidater ble innkalt til testing, hvorav 74 møtte opp og gjennomførte omfattende test runder bestående av både fysiske, psykiske og teoretiske tester. Testrundene munnet ut i 24 kandidater som Bergen brannvesen kan rullere inn i brigadene etter hvert som ansatte går av. 16 nye brannkonstabler startet aspirantopp læring 12. mai. Tre av disse fikk fast stilling fra 1. september, hvor de som hadde maritim bakgrunn ble prioritert i forbindelse med anskaffelsen av en ny brann og redningsbåt

og opplæring knyttet til dette. Personellutskiftingen representerer en utfordring knyttet til tap av kompetanse. Bergen brannvesen er imidlertid er svært bevisst på å overføre eksisterende kompetanse til nytt personell.

110sentralen i Hordaland har de samme utfordringene knyttet til naturlig avgang som operativ avdeling. I 2014 gikk tre av totalt 15 vaktkommandører/alarmsentraloperatører av med pensjon, mens det ble ansatt én ny alarmsentraloperatør. I 2015 kan fire i 110sentralen gå av. Avgangssituasjonen sammenfaller med innføringen av nytt nødnett, som krever kompetanse av både nytt og eksisterende personell.

Personellsituasjonen på brannforebyggende avdeling er stabil med lav turnover. I 2014 gikk én ansatt av med pensjon, og det ble ansatt tre nye medarbeidere. I overgangen 2014/2015 ble det ansatt nok en medarbeider, som vil tiltre sin stil

ling i januar 2015. Én ansatt har sagt opp for å gå til ny stilling våren 2015. Ny medarbeider her rekrutteres tidlig i 2015. I 2015 kan én ansatt gå av med alderspensjon. Det jobbes målrettet for å holde personellsituasjonen på avdelingen stabil.

32 ansatte kan gå av med AFP eller full pensjon i løpet 2015.

Likestilling og etikkBergen brannvesen har 280 ansatte fordelt på 30 kvinner og 250 menn. Søkere med annen etnisk bakgrunn vurderes ved enhver ansettelse.

Ledergruppen og nøkkelpersonell fikk opplæring i Etisk refleksjon og kjenner Bergen kommunes etiske standard i 2013. I 2014 ble temaet innkjøp og etikk satt på dagsorden med en grundig gjennomgang på høstens ledersamling for vel 60 ledere og nøkkelpersonell.

26.11 Brann i bygård, Finnegårdsgaten 01.12 Brann i julepynt på hybel, Nattlandsveien

16 nye brannkonstabler ble rekruttert i 2014.


s 39

12En trygg arbeidsplass med gode rutiner

Bergen brannvesen skal være en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass med et trygt og sikkert arbeids miljø for sine ansatte. Alle har ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, der ledere og medarbeidere er engasjerte i eget arbeid og i brannvesenets oppgaver. I henhold til den overordnede HMSorganise ringen i Bergen kommune er brannsjefen ansvarlig for at virksomheten gjennomfører systematisk oppfølging av gjeldende krav

fastsatt i HMSlovgivningen. HMS og kvalitetsleder har det utøvende ansvaret.

Det ble i 2014 innført nytt system for målstyring og tilhørende rapporteringsrutiner i hele organisasjonen. På oppdrag fra kontrollutvalget har Deloitte i 2014 gjennomført forvaltningsrevisjon av Bergen brannvesen. Resultatet fra denne revisjonen forventes presentert i en sluttrapport i begynnelsen av 2015.

Nytt HMS og kvalitetssystemI 2014 innførte Bergen brannvesen et nytt HMS og kvalitetssystem: CIM. Det er et foretakssystem, som ivaretar alle kvalitetsprosessene i Bergen brann vesen. Det nye HMS og kvalitetssystemet ivaretar også hendelseshåndtering i stabsrom, mediehåndte ring, behovet for dokumentarkiv og avvikshåndtering i organisasjonen. Full implemente ring av systemet skjer fra årsskiftet 2014/2015. Alle ansatte har fått innføring i systemet og vil bli fulgt opp i praktisk bruk. Målet er å utvikle HMS og kvalitetsområdet stadig videre, og dette systemet kan bidra til en bedre struktur og oversikt både når det gjelder hendelser og prosesser.

I året som har gått har det vært satt søke lys på rapportering av avvik og uønskede hendelser, for å få erfaringsgrunnlag og forbedre rutinene. På bakgrunn av innrapporterte avvik i 2014 er det innført nye rutiner på for eksempel rygging av store biler, noe som har medført en betydelig reduksjon i antall skader. For å forebygge skader og skape trygghet ble det gjennomført glattkjøringskurs for samtlige ansatte på seksjon boligbrannsikkerhet.

Dokumentasjon for HMSarbeidetI samsvar med Bergen kommunes retningslinjer er følgende dokumentasjon gjort tilgjengelig:

03.12 Brann i eneboligbolig på Hop 03.12 Brann i enebolig, Arna

Teltet er et HMS-tiltak for å etablere rene og skitne soner på skadested.


s 40

Foto: Ørjan Andreasen.


s 41

• Årsplan for HMS• Handlingsplan for HMS• Brannverndokumentasjon• Sykefraværsstatistikk• Skadestatistikk• Statistikk over avviksmeldinger• Protokoll fra HMSrunder

og HMSmøter• Resultat fra

medarbeiderundersøkelser• Kursbevis for gjennomført

grunnopplæring i arbeidsmiljø• Rapport fra miljøsertifisering

og årlig miljørapport

Det er gjennomført årlig system revisjon for å fastslå om det systematiske HMSarbeidet i Bergen brannvesen følges etter myndighetenes krav. I tillegg har systemrevisjonen fastslått at vedtatte interne rutiner blir fulgt.

Klima og miljø Bergen brannvesen jobber systematisk med miljøtiltak i hverdagen. I 2014 ble Bergen brannvesen resertifisert som miljøfyrtårnbedrift, og etaten har som

mål å redusere belastningen på det ytre miljøet. Nytt kjemikaliekartotek er implementert, og alle kjemikalier registreres elektronisk. Dette innebærer at sikkerhetsdatablader og verneblader for de ulike stoffene til enhver tid er tilgjengelig. En viktig del av miljøarbeidet er å ha

gode løsninger for håndtering av avfall på en miljøvennlig og effektiv måte. Bergen brannvesen driver kildesortering og etterstreber å øke graden av gjenvinning.

Brannmenn mot kreftDe senere år har brannmannskapenes og feiernes eksponering for kreftfremkal lende stoffer i arbeidet fått mye oppmerksomhet. Bergen brannvesen og organisasjonen Brannmenn mot kreft, har jobbet aktivt med denne problemstillingen for å redusere mannskapets eksponering av røyk, røykpartikler og forurensning som følge av sot på verne utstyr og materiell. Det er anskaffet og tatt i bruk vaskemaskiner for utrykningstøy på alle brannstasjoner, samt for vernebekleding for feierne i hovedbrannstasjonen. I tillegg er det anskaffet spesialvaskemaskin for røykdykkerutstyr ved røykdykkerverkstedet i hovedbrannstasjonen og tiltak med rene og skitne soner på skadested. Det er laget instrukser for skifting og behandling av eksponert tøy og utstyr, og det legges stor vekt på egen hygiene.

08.12 Nedkjølt mann hentet ned fra fjellhylle bak Bergen Handelsgymnasium 11.12 Brann i bolig i Grimseidvegen etter lynnedslag

Vaskemaskin for røykdykkerutstyr.

Brannmenn mot kreft syklet til Stortinget for å fronte saken «Hvem redder redderne?».


s 4212

Storskifte til klimavennlige bilerI 2014 ble eldre kjøretøy erstattet med totalt ti klimavennlige biler, nærmere bestemt syv elbiler og tre hybridbiler, som enten er levert eller satt i bestilling i 2014. For å unngå eksponering for sot har det også i de sist anskaffete feierbilene blitt skilt i rene og skitne soner mellom kupé og lasterom. Hensynet til klima og ytre miljø vil spille en vesentlig rolle også i fremtidige bilanskaffelser.

VernetjenestenI 2014 kom nytt hovedverneombud på plass. Gjennom året har samarbeidet og dialogen mellom administrasjonen og vernetjenesten vært god. Alle møtene i arbeidsmiljøutvalget er avholdt som planlagt, og har blant annet behandlet sentrale saker som HMS i etaten. Representant fra bedriftshelsetjenesten har deltatt på disse møtene. Det er gjort nye

innkjøpsavtaler om vernebekledning for feierne, hvor det har blitt lagt stor vekt på HMS. Vernerundene er blitt avholdt etter plan og funn fra disse blir forbedret i det videre arbeidet.

I de tilfeller der medarbeidere hemmes i sitt arbeid på grunn av sykdom, rusmiddelbruk eller andre sosiale problemer, tilbyr sosialombudet bistand til arbeidstakere og arbeidsgiver. Sosialombudet rapporterer om få saker i 2014. AKANutvalget arbeider også med rus

problematikk, både gjennom forebyggende informasjons og opplæringsvirksomhet, men også gjennom konkret bistand til ledere med personalansvar i enkeltsaker.

Kollegastøttegruppen EFOK består i Bergen brannvesen av seks personer, som har beredskap 24 timer i døgnet. Gruppens medlemmer har blitt hyppig brukt opp gjennom årene til samtaler og debrifinger. Gruppen har hatt flere saker hvor den har gitt støtte i 2014.

12.12 Brann på Møhlenpris skole 15.12 Brann på kjøkken, Kollåsen Åsane 15.12 Brann i oljeovn, Johan Hjortsvei

Eksplosjon ved Toro-fabrikken i Arna[ 17.03 ] 300 ansatte ble evakuert fra bygningen etter en støveksplosjon i en tank på Toro-fabrikken i Arna. Det var åpen ild i fabrikken da de første brannmannskapene ankom stedet. En mann fikk brannskader i ansiktet og på overkroppen. En annen ble lettere skadet.

Vaskemaskin for røykdykkerutstyr.

Bergen brannvesen har anskaffet nye klimavennlige biler.


s 43

13

Økonomi

Kommentar til driftsregnskapetBergen brannvesen har holdt seg innenfor budsjettrammene for 2014. Lønn utgjorde 72,8 % av totalutgiftene.

Kommentar til investeringsregnskapetI 2014 ble det anskaffet to kontainere til bruk på brannvesenets krokløftbiler: En

kontainer til slokkevann til 0,9 millioner og en beredskapskontainer for farlig gods og kjemi kalievern til 1,0 millioner (100 % eksternt finansiert). Det ble investert 0,7 millioner i det nye digitale nødnettet samt 0,7 millioner i anskaffelsesprosessene for nye brannbiler og ny brann og redningsbåt. Salg av gamle biler ga 0,2 millioner i salgsinntekt.

Det er fattet gjennomføringsvedtak for følgende investeringer som er planlagt

sluttført i 2015: Ny brann og redningsbåt 15,0 millioner, fire nye brannbiler 11,7 millioner og en ny røykdykkerbil 1,2 millioner. Der overføres ubrukte investeringsbudsjettmidler fra 2014 til 2015. Det er utarbeidet en investeringsplan for perioden 2015–2018. Anskaffelsesstrategi for samme periode er utarbeidet og vedtatt og vil bli operasjonalisert for 2015.

InternkontrollDet er utarbeidet rutiner for månedlig dobbeltkontroll av fakturaer under kr. 5000,, for å dokumentere at ikke samme person både bestiller varer og tjenester og godkjenner tilhørende fakturaer. Dobbeltkontroll av fakturaer over kr. 5000, er allerede automatisert i regnskaps og økonomisystemet Agresso.

For å sikre at fakturering er komplett og dokumenterbar er regnskapsførte inntekter for Bergen brannvesen kontrollert mot fakturagrunnlag.

Elektroniske kjørebøker er levert i 2014, og vil bli installert og satt i drift i første tertial 2015. Dette for å ivareta Bergen kommunes rutiner for bruk av kommunal bil. Det ble i forkant av innføring gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte. For å sikre at kjørebøkene ikke blir brukt til overvåking av ansatte ble partene enige om en rekke tiltak. Evaluering av ordningen skal gjøres sammen med tillitsvalgte 31.12.2015.

17.12 Sveising startet brann på Haukeland sykehus 19.12 Flere lynnedslag i Åsane. Svilukt fra flere hus, men ingen brann

Gressbrann i Samnanger [ 31.01 ] Brannvesenet rykket ut etter melding om brann på Frøland i Samnanger kommune. Det var en liten gressbrann på 20–30 kvadratmeter som spredde seg raskt. Lokalbefolkningen startet slukkingsarbeidet før brannvesenet kom til stedet.

Foto: Ørjan Andreasen.


s 44

(alle tall i 1 000 kr) 2014 2013

Netto lønn 193 729 186 657

Kjøp av varer og tjenester 65 717 59 473

Overføringer 1 173 928

Andre utgifter 5 679 8 520

SUM UTGIFTER 266 298 253 722

Andre salgs og leieinntekter 38 575 37 720

Øvrige inntekter 22 347 16 389

SUM INNTEKTER 60 922 54 109

BYKASSENS NETTO UTGIFT 205 376 199 612

Investeringer(alle tall i 1 000 kr) FINANSIERING

Til brannvesenets krokløftbiler: Bykassen Eksternt

1 kontainer til slokkevann 910 910 0

1 beredskapskontainer til farlig gods 1 018 0 1 018

Nytt digitalt nødnett: 980 654 326

Anskaffelsesprosesser for:

Nye brannbiler 379 379 0

Ny brann og redningsbåt 369 369 0

Salg av gamle biler:

Bykassefinansiert område

Gebyrfinansiert område: 143 143 0

Salg av gamle biler 39 0 0

Avsatt til bundet investeringsfond 39 0 0

NETTO UTGIFT 3 513 2 169 1 344

Driftsregnskap 2014

INVESTERINGSUTGIFT


s 45

20.12 Brann i leilighet på Mannsverk 22.12 Lynnedslag førte til brann i en bolig og en hytte på Steinestø

14God kontroll på anskaffelsesprosessene

Offentlige anskaffelser er et fagområde som er forbundet med et rigid regelverk og mye byråkrati. Brannvesenet er en organisasjon som er vant til få minutters responstid og rask handling. Er det mulig å forene disse to verdenene?

– Nettopp handlekraft, fleksibilitet, vilje og evne til endring kan være organisa

sjonens styrke også for vårt fagområde, hevder Are Mydland, innkjøper i Bergen brannvesen

Det er gjort en rekke store anskaffelser i året som har gått, blant annet bestilling av ny brann og redningsbåt og fire nye mannskapsbiler. Krokløftkonseptet er ytterligere videreutviklet med anskaffel

ser av vanntank, tungredningskontainer, kjemikalievernkontainer og øvelseskontainer. Intensjonen er nettopp å kunne kjøpe utstyr og materiell som er kritisk for driften og utviklingen av organisasjonen – samtidig som regelverket «lov og forskrift om offentlige anskaffelser» skal ivaretas.

Viser nytteverdien i anskaffelsesreglene

– Utfordringene har stort sett vært knyttet til praktiske ting. Folk lurer på hva som er vitsen med å gå alle de omhyggelige trinnene i anskaffelsesprosessene, men vi har prøvd å vise nytteverdien i nettopp dette, fortsetter Are Mydland.

Innkjøperne har tatt noe av brodden fra anskaffelsesregelverket ved å inkludere bestillerne i prosessen. De viser vareutvalg, kjører brukergrupper og knytter regelverket til konkret materiell. De har også trukket brukeren direkte inn i evalueringsarbeidet.

– Vi ønsker å ta brukerne av produktene på alvor og kan ikke isolere anskaffelsesområdet fra de andre områdene i etaten. For å kunne gjøre gode anskaffelser og dekke alle behovene, er det vesentlig med en god og tett dialog med fagavdelingene, påpeker Mydland.

Brukerne må bli flinkere bestillereDet ble i 2014 tatt unna en del kritiske anskaffelser, og også påbegynt en pro

Oversvømmelser i bergensområdet[ 28.10 ] Mye nedbør og uvær førte til mange oversvømmelser i bergensområdet og brannvesenet var ute på et tjuetalls aksjoner denne dagen. På Åsane senter fosset det vann inn i kjelleren og bensinstasjonen i Carl Konows gate var det også svært høy vannstand.

Brannkonstabler tester hjelmer fra ulike leverandører.


s 46

sess med å gjøre anskaffelsesområdet kjent for alle deler av etaten. Det er en utfordring at bestiller og spesifikasjonskompetansen ennå ikke er til stede i alle ledd. Noe av forklaringen kan ligge i den operative naturen, men mye skyldes rett og slett at det ikke har vært anledning eller tid til å tilegne disse kunnskapene. Dermed har en god del av kravspesifiseringen av anskaffelsene blitt utarbeidet av anskafferne og ikke av de som har bestilt og skal bruke produktene.

– Utover de rent formelle delene knyttet til dokumenter og utlysning, bør mye av innkjøpsarbeidet gjøres ute i organisasjonene. Både i form av gode behovsbeskrivelser i forkant, men også i form av avtalelojalitet. Vi gjør organisasjonen oppmerksom på forpliktelser, men også på muligheter, for eksempel innen etablerte rammeavtaler i Bergen kommune. Det er viktig å vedlikeholde de avtalene vi allerede har inngått, det vil si å sørge for at avtalen etterleves og at vi faktisk får de varene og prisene vi har rett på, sier Mydland.

Konkurranse virker2014 var et produktivt år – det ble tegnet hele 18 avtaler. Blant disse er kontraktene på nye mannskapsbiler og ny brann og redningsbåt de største. Andre eksempler er kontrakt om tjenesteantrekk/uniform, ny vanntank, rammeavtale for hjelmer, vernebekledning for feierne, drivstoffavtale for bistasjoner, rammeavtale for levering av absorbenter og lenser, storskjermvegg i 110sentralen, rammeavtale for dekk, samt leaseplanavtale for biler. Kontrakter for bilforsikring og for vernebekledning kommer på plass i begynnelsen av 2015.

– Erfaringen fra arbeidet med disse avtalene er at konkurranse virker. Vi får gode helhetlige tilbud, som møter alle våre krav til konkurransedyktige priser. Vi har etter hvert forhåpninger om å

31.12 Røykutvikling i leilighet, grunnet nyttårsrakett

Den nye brann og redningsbåten blir levert av Maritime Partner AS og representerer et teknologisk syvmilssteg for Bergen brannvesen. Båten kan blant annet holde posisjonen i sjøen automatisk, og den kombinerer brannslokking og redning på en utmerket måte. Med et mannskap på seks personer, og plass til tolv, skal den nye båten øke tryggheten for innbyggerne i og rundt Bergen. Båten er på 18,5 meter og skal selv fullastet med personer og utstyr kunne holde en fart på 32 knop.

Den nye brann- og redningsbåten


s 47

kunne arbeide frem en gevinstrealiseringsplan, hvor vi synliggjør gevinstene brannvesenet oppnår gjennom de ulike avtalene som inngås. Slik kan vi dyrke frem Bergen brannvesen som en enda mer effektiv organisasjon, sier Mydland.

Investeringsplan gir lange horisonterBergen brannvesen har en investeringsplan for årene 2015–2018, som er det styrende dokument for alle invester inger i organisasjonen. Ved å følge investeringsplanen oppnås en forutsigbarhet i anskaffelsesprosessene, som dermed kan forberedes videre i en innkjøpsplan. Investeringsplanen sikrer også dokumentasjon og sporbarhet.

Det planmessige elementet med investeringsplan, leveringsplan, innkjøpsplan gir oss lange horisonter, samtidig som den gjør det hele mer forutsigbart og gjennomførbart.

Lange prosesser – konkrete resultaterBrannvesenet står fremfor et par store leveranser av nytt utstyr i 2015. Nye mannskapsbiler kommer i flere puljer, samt at den nye brann og redningsbåten som ventes mot slutten av året. Mydland forteller at det er ekstra stas å motta nytt utstyr der prosessen i forkant har vært lang.

– Én av de tingene jeg setter pris på i brannvesenet er at en lang prosess i mange tilfeller ender opp med noe konkret, somer med på å opprettholde og styrke en god brannberedskap. Summen av arbeidet som er gjort på innkjøpssiden i brannvesenet er svært positiv, og organisasjonen har absolutt trukket i riktig retning de siste årene, avslutter Are Mydland.


s 4814

Foto: Ørjan Andreasen


s 49

Frigjøringsøvelse på Trafikksikkerhetsdagen 2014.


s 5014

Bergen brannvesenPostboks 77005020 BERGEN

Tlf: 53 03 00 00bergen.brannvesen @bergen.kommune.no www.bergen-brannvesen.no

Miljømerket trykksak 2041 0699Design og grafisk produksjon: Bodoni

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Miljømerket trykksak 241 699

facebook.com/bergenbrannvesentwitter.com/johnnybreiviktwitter.com/110hordalandinstagram.com/bergenbrannvesen

Documents

Bergen brannvesen