Embed Size (px)
Citation preview
02.11.2016
1
BARNEHAGENORSK:VELKOMMEN TIL 2. SAMLING!
31 . OKTOBER - 1 . NOVEMBER
Elena Tkachenko
Ingvild Alfheim
2. november 2016
PROGRAM FOR MANDAG
1. time: Uttaletrening og ord og uttrykk om været
2. og 3. time: Inndelt i grupper
-Siden sist og gjennomgang av hjemmeleksene
-Repetisjon av grammatikk: infinitiv/presens
- Lese nye kapitler: kap.6, 7, 8, 9 og 10
-Kl.12 – 12.30 LUNSJ
- 4. time: jobbe med faglige tekster (Rammeplanen)
-5. time: Barns lek: gruppearbeid med å beskrive lekeaktiviteter inne og ute
-6. time: Oppsummering, sangstund, bloggskriving
02.11.2016
2
VI ØVER PÅ NOEN VANSKELIGE LYDER
Å – Ø:
møte – måte; møtte – måtte; løse – låse, grøt – gråt, sør – sår, rød – råd, før – får, sønn – sånn, født – fått
O – U:
do – du, mor – mur, Tor – tur, bok – buk, bor – bur
I – Y:
si – sy, bien – byen, dine – dyne, fire – fyre, stikke – stykke, trikk – trykk
/Ç/-LYDEN
I skrift: k – foran i og y (kyss, kino)
kj (kjøpe, kjøre, kjole)
tj – noen ganger (tjern)
Skal vi gå på kino? – Skal vi gå på ski nå?
KJ – SJ:
kinn – skinn, kylling – skylling, kjære – skjære, kjønn – skjønn, kjøre – skjøre, kjekk - sjekk
Tungegymnastikk
Kjære Kjell, kan du kjøpe kylling, ta den på kjøkkenet og legge den i kjøleskapet?
02.11.2016
3
UKEDAGENE
Hvorfor heter ukedagene slik?
Ukedagene:
Mandag – Månedagen
Tirsdag – Tyrs dag
Onsdag – Odins dag
Torsdag – Tors dag
Fredag – Frøyas dag
Lørdag – Laugardagen(«vaskedagen»)
Søndag – Soldagen
Norrøn mytologiHvilke bostaver uttales ikke?
HVORDAN ER VÆRET I DAG?
Hvordan er været i januar?
Hvordan er været i februar?
Hvordan er været i mars?
Hvordan er været i april?
Hvordan er været i mai?
Hvordan er været i juni?
Hvordan er været i juli?
Hvordan er været i august?
Hvordan er været i september?
Hvordan er været i oktober?
Hvordan er været i november?
Hvordan er været i desember?
Det pleier å (være kjølig/varmt)………..
02.11.2016
4
Å SNAKKE OM VÆRET: UTTRYKK MED FORMELLE SUBJEKTER
Det snør!
Det regner.
Det øser ned/Det pøser ned!
Det yrer.
Det er litt duskregn i lufta.
Det sludder.
Det hagler!
Det blåser.
Det er kaldt.
Det er surt.
Det er overskyet.
Det er fint vær/dårlig vær.
Det er glatt på veiene.
Snør det?
Regner det?
Hagler det?
Blåser det?
Er det kaldt?
Er det surt?
Er det overskyet?
Er det fint vær?/Er det dårlig vær?
Er det glatt på veiene?
PREPOSISJONER OG ÅRSTIDENE
OM I TIL PÅ
Om + bestemt form
Om høsten
Om vinteren
Om våren
Om sommeren
I + ubestemt form
I høst__
I vinter__
I vår__
I sommer__
Til + bestemt form
Til høsten
Til vinteren
Til våren
Til sommeren
På + bestemt form
Tidlig på høsten
Midt på vinteren
Sent på våren
Midt på sommeren
= vanligvis, hvert år Den som er nå, eller
som nettopp har vært, i
år
Den som kommer, i
framtid
Tidlig
Sendt
Midt
Hvordan er været i Oslo om høsten?
Hvordan har været vært i høst?
Oppgave på s. 40: Skriv 3 setninger på hvert ord med ulike preposisjoner
02.11.2016
5
Gruppe 1:
Aida
Edyta
Ha
Macarena
Makka
Margarete
Mawynyo
Violeta
Robert
Shela
Hadeel
Gruppe 2:
Aziza
Hatice
Lenely
Magilmalar
Nasrin
Mirsa
Wibun
Hossam
Nura
Saida
GRUPPEINNDELING
HVORDAN HAR DET GÅTT SIDEN SIST?
Hvordan har du samarbeidet med veilederen din om språklæring på jobben?
Hvordan var det å jobbe med oppgavene mellom samlingene?
Hvilke oppgaver likte du?
Hvilke oppgaver var vanskelige?
Hva må du og de andre gjøre for å sikre felles forståelse på jobben?
Har du avklart når og hvordan du vil bli rettet på arbeidsplassen din?
Mye aktivitet på bloggen – BRA!
Har alle funnet ut hvordan de kan bruke bloggen?
Har alle sett kommentarene fra oss lærerne?
Hva gjør du med kommentarene du får?
Hjemmelekser:
Lever til oss en beskjed du skrev til foreldrene (hvis ikke publisert på bloggen)
Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet
02.11.2016
6
SETNINGER MED INFINITIV/PRESENS
Oppgaver på s. 14, 20 og 25
Jeg lærer norsk. Jeg liker å lære nye ord. Jeg må lære norsk.
Jeg prøver så godt jeg kan å skrive norsk. Jeg prøver å lære norsk. Jeg skal prøve meg på eksamen. Jeg må prøve den nye jakka. Jeg liker å prøve klær før jeg kjøper.
Jeg kommer og prøver meg på det.
Jeg skriver dikt. Jeg liker å skrive dikt. Jeg må skrive et dikt.
har lyst til å…., prøver å…., kommer til å (=vil)…., trenger å…., det er lov/ikke lov å…, det er viktig å….,
Jeg leser en avis. Jeg liker å lese aviser hver dag. Jeg må lese aviser. Jeg trenger å lese mer norsk.
Jeg ringer til Monika. Jeg skal ringe til tannlegen. Jeg må ringe til sjefen min. Jeg liker å ringe familien i hjemlandet mitt. Det er ikke lov å ringe privat på jobben.
Jeg gir beskjed til læreren min i dag. Hun skal gi beskjed til sønnen min. Det er viktig å gi beskjed til foreldrene.
Jeg bytter vakt med en kollega. Jeg liker å bytte til noe nytt. Du må bytte vakt. Jeg må bytte jobb fordi jeg bor langt unna.
Ny oppgave: s. 35
S.20
Jeg skriver brev. Jeg sitter og skriver brevet til kjæresten min. Jeg må skrive brevet ferdig. Jeg setter meg for å skrive brevet til kjæresten min.
I dag møter jeg en ny kollega. Jeg trenger å møte styreren. Jeg skal møte venner i dag.
Møter – presens av «å møte», et møte i flertall
Jeg rekker t-banen. Jeg skal rekke å ta t-banen. Jeg må løpe for å rekke t-banen.
Jeg har besøk. Jeg skal ha besøk i helgen. Jeg har mye å gjøre i dag. Jeg må ha tid til å slappe av. Jeg liker å ha god tid. Jeg trenger å ha noe å drikke. Det er ikke så lett for meg å ha så mange venner på besøk.
Hyggelig å hilse på deg! Jeg hilser på Tom i morgen. Jeg hilser på deg. Jeg må hilse på kongen en dag.
2. november 2016
02.11.2016
7
Jeg sier at jeg elsker deg. Hva sier hun? Jeg må si noe til deg. Det er ikke så lett noen ganger å si det du mener. Hun liker å si ifra når hun er sulten.
Han skynder seg til jobben. Jeg liker ikke å skynde meg på jobben. Han må skynde seg for å rekke bussen.
Jeg glemmer alltid boka mi. Jeg glemmer å si ifra til henne. Jeg kommer sikkert til å glemme matpakken min hjemme i morgen. Jeg liker ikke å glemme nøkkelen min. Jeg skal ikke glemme det.
2. november 2016
S. 25
Jeg leker med barna på jobben. Jeg skal leke gjemsel med barna. Jeg savner å leke med sønnen min. Jeg må leke med barn i barnehagen fordi det er gøy.
Barna liker å løpe. Jeg løper en time om dagen. Jeg skal løpe i morgen. Jeg må løpe fort for å rekke jobben.
Jeg gråter mye fordi jeg savner familien min. Jeg skal ikke gråte. Nå opplever jeg å gråte for ingenting.
Jeg henter barnet mitt i barnehagen. Bestemor skal hente Emma i dag. Jeg sendte sønnen min for å hente lillebroren i barnehagen. Jeg rekker å hente ham på trening.
Jeg hjelper sønnen min med lekser. Jeg prøver å hjelpe ham. Jeg må hjelpe ham til å bli flink.
Barna slår hverandre. De slår hverandre. Han prøver å slå hardt. Du skal ikke slå dyr. Det er ikke lov å slå andre barn.
Vi trøster alltid barna når de gråter. Å trøste er snilt. Når hun blir lei seg, kan jeg trøste henne.
2. november 2016
02.11.2016
8
TEKSTENE I BØKENE
Kapittel 6 Innelek
Kapittel 7 Utelek
Kapittel 8 Å kle på seg
Kapittel 9 Å kle av seg
Kapittel 10 På tur
-Side 12-17
Om forskjellige
typer lek hos
barn
ARBEID MED EN FAGLIG TEKST OM RAMMEPLANEN
Spørsmål til teksten om Rammeplanen:
Hva er målet med Rammeplanen for barnehagen?
Hvem retter planen seg mot?
Hvorfor trenger barnehager en årsplan i tillegg til Rammeplanen?
Hvor mange og hvilke fagområder finner du i Rammeplanen?
Hva er målet med temaheftene til Rammeplanen?
Barnehagen som pedagogisk virksomhet – del 1.7 i Rammeplanen
02.11.2016
9
NYE ORD OG UTTRYKK
Virksomhet: arbeid, businness, et firma, det man driver med
Vedtatt: å vedta, bestemt offisielt, et vedtak, å fatte et vedtak
Et forskrift: regler, lover, forklaring på loven
Knyttet opp til noe: relatert til noe, handler om, forbundet med
Intensjon: en plan, det man mener med noe, noe som man vil, formål/siktemål, det man ønsker å oppnå
Det øvrige: resten
Forpliktende: en plikt, å forplikte seg til,
Vurdering: å vurdere, evaluere, se hva som er bra og ikke bra, takstmann vurderer huset,
Gjennomføring: å gjennomføre = å gjøre det som er planlagt
Tilsynsmyndighet: den som kontrollerer, tilsyn = kontroll
Helhetlig læringssyn: hvordan man ser på læring, helhetlig = som omfatter flere sider/områder
Syn vs. Synspunkt
Representert: å representere, representant, stå for noen, være med
Gjøremål: ting man må gjøre
Å dekke: å fylle, tilfredsstille
Å presisere: gjøre presis, konkretisere, tydeliggjøre,
Implementere: forankre, sette i gang/begynne noe, passe på det man begynner med fortsetter
Konkretisere: tydeliggjøre, gi noe form, visualisere, gjøre noe konkret
Å oppfylle (intensjoner): = dekke, realisere, oppfylle drømmer, forventninger,
Osv = og så videre
Å utarbeide = lage
Grunnlag: utgangspunkt, fundament, noe man begynner med
Språkmiljø:
02.11.2016
10
NOEN VANSKELIGE ORD
En offentlig «vedtatt» læreplan: at noe er vedtatt, da er det bestemt offisielt.
«Være knyttet opp til» betyr at det «handler om»
«En forpliktende ramme» betyr at det er noe vi har sagt at vi skal gjøre sammen.
Læringssyn er et begrep som forteller om hvilken teori man har om hvordan man lærer.
For å «dekke» barnas behov for utvikling læring – å dekke betyr i denne sammenheng at vi passer på at alle barna får muligheten til å lære
Rammeplanen «presiserer» - å presisere er å si noe tydelig og nøyaktig.
2. november 2016
NOEN VANSKELIGE ORD
Utfordrende: Når noe er vanskelig, men på en måte som er spennende
Egenart – når noe har visse særtrekk så gjør disse til sammen at en virksomhet får en egenart. Et annet ord for særtrekk er kjennetegn.
For eksempel:
Noen av særtrekkene til den norske barnehagen er at det er mye rom for lek, at vi ikke holder på læring på samme måte som i skolen, men at det likevel er en pedagogisk virksomhet. Dette er altså særtrekk ved den norske barnehage til sammen blir det den norske barnehagens egenart.
Allsidig: Det betyr at vi holder på med mange ting.
Vi ser noe meningsfullt hvis det føles som om det er viktig, fylt med mening.
Jeg har en oppfatning. Du har kanskje en annen mening. En oppfatning er hvordan du tror noe er.
2. november 2016
02.11.2016
11
NOEN VANSKELIGE ORD
Implementeres – det vil si at det settes ut i drift, at man jobber slik at det blir en fast del av jobben
Utarbeide – at man jobber med noe
Konkretisere – det vil si at vi sier det så konkret som mulig, gjerne med eksempler.
2. november 2016
NOEN ORD FRA BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET – DEL 1.7 I RAMMEPLANEN
Tillit («å ha tillit til noen/noe») «Jeg har tillit til kollegaene mine.»
«Jeg har tillit til at du steller pent med blomstene mine mens jeg er borte.»
Anerkjenne («å anerkjenne noe/noen») «Sverige/Den svenske regjeringen vil anerkjenne Palestina som stat.»
«Jon Fosse er en anerkjent norsk forfatter.»
«Alf Prøysen er en anerkjent, norsk dikter.»
Utfordrende («å være utfordrende»= vanskelig, krevende) «For mange er det utfordrende å stå opp når høsten kommer.»
«For å utvikle oss, må vi møte nye utfordringer.»
Fremme («å fremme noe»=å hjelpe frem, stimulere) «Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for å fremme likestilling.»
«Norges Handikap Forbund arbeider for å fremme funksjonshemmedes rettigheter.»
Rolle (= posisjon) «De som jobber i barnehagen, har en viktig rolle i å gi barn en god oppvekst.»
«Når barn leker, går de ofte inn i ulike roller.»
02.11.2016
02.11.2016
12
NOEN ORD FRA BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET – DEL 1.7 I RAMMEPLANEN
Oppvekst (=tiden mens man vokser opp) BLD arbeider for at barn og unge skal få en trygg oppvekst.»
«De som jobber i barnehagen, har en viktig rolle i å gi barn en god oppvekst.»
Plikt (=noe man må gjøre) «Vi har en plikt til å stille opp i kampen mot ebola», sier Helseministeren.
«Barnehagen plikter/er pliktig å varsle barnevernet dersom de ansatte i barnehagen mistenker at et barn er utsatt for omsorgssvikt.»
Forutsetning (grunnlag, utgangspunkt for noe) «Å ha barnehageplass er en forutsetning for å kunne gå i barnehagen.»
«Å kunne gå i barnehagen forutsetter at barnet har barnehageplass.»
Ivareta (ta vare på, verne om) «Et verneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår
arbeidsmiljøet.»
Virksomhet (aktivitet, arbeid med noe, bedrift) «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, fordi innholdet i barnehagen bygger på
teori om barns utvikling og læring.»
02.11.2016
HVOR GODT FORSTÅR DU ÅRSPLANEN FOR DIN BARNEHAGE?
Snakk med veilederen din om dette før neste samling!
Ja Usikker Nei
Jeg kan lese og forstå innholdsfortegnelsen og overskriftene
Jeg kan forstå begreper som for eksempel: pedagogisk grunnsyn,
plandokumenter, mål, delmål, rammeplan, handlingsplan,
barnehagerute, tema, metode og aktivitet
Jeg kan forstå barnehagens pedagogiske grunnsyn, og har kjennskap
til de pedagogiske delmålene barnehagen vil fokusere på i løpet av
året
Jeg har god kjennskap til barnehageruta og barnehagens daglige og
ukentlige rutiner
Jeg kan forstå hvilke temaer og aktiviteter som barnehagen
vektlegger i løpet av året
02.11.2016
13
Å BESKRIVE LEKEAKTIVITETER UTE
1
2
3
4
5
6
7
GRUPPEARBEID - OPPSUMMERING
Setninger til situasjon 1:
Barna lekte ute på lekeplassen. En gutt skle(i) og de andre to guttene krabbet under sklia/sklien/rutsjebane.
Setninger til situasjon 2:
Vi ser to jenter som husker. De er glade. De er bestevenninner. En jente med blå jakke mistet en rød sløyfe.
Setninger til situasjon 3:
Vi tror at to gutter leker sammen i sandkassa.
Setninger til situasjon 4:
Her ser jeg en vanndam/sølepytt. Barna leker med båter/barkebåter og bøtte og spade.
Setninger til situasjon 5:
Tre barn og en dame sitter på benken/ved utebordet og spiser.
Setninger til situasjon 6:
Noen barn klatrer på stativ/klatrestativet. Et barn henger i et slengtau. Å gå armgang.
Setninger til situasjon 7:
Barna leker i lekehuset. Noen barn sklir gjennom tunellen.
02.11.2016
14
Å BESKRIVE VINTERAKTIVITETER
1
2
3
4
5
67
GRUPPEARBEID - OPPSUMMERING
Setninger til situasjon 1:
Det er en gutt som måker snø fra bakken og lager en vei til barnehagens inngang.
Setninger til situasjon 2:
Her ser man at barna leker med snø. Mens noen av de små barna lager store snøballer, leker de andre barna og tuller med hverandre. De kaster snø på hverandre. Å lage snøengler. Å base i snøen. Å dynke hverandre med snø.
Setninger til situasjon 3:
Mamma kjører spark med barna sine. En spark vs. Kjelke. Han åpner porten og vinker.
Setninger til situasjon 4:
To gutter dynker hverandre. Vi ser to barn som krangler og en dynker ansiktet til den andre og så han må få hjelp.
Setninger til situasjon 5:
Jeg ser at barna har det moro. Noen står på slalåm, noen hopper veldig høyt, et barn tryner/faller.
Setninger til situasjon 6:
Han bruker stigen for å klatre opp på et tre/treet, mens den andre husker.
Setninger til situasjon 7:
De to guttene går på ski.
02.11.2016
15
OPPGAVEN TIL BARNEHAGESAMLING
I gruppen deres skal dere samarbeide om å forberede en lesestund i en av deres barnehager. Dere skal formidle en tekst (bok, eventyr) for en barnegruppe når læreren kommer på besøk til barnehagen og deretter skal vi ha veiledning med dere og veilederne i gruppe.
Forberedelser til barnehagesamlingen: Hvem er med i gruppen? Har dere kontaktinformasjon til hverandre for å avtale og planlegge?
Hvilken barnehage dere skal være i? Dag og tidspunkt for samlingen?
Velg en bok/en tekst som dere vil formidle til en barnegruppe
Fordel rollene: hvem skal lese/fortelle hva? ALLE PÅ GRUPPEN MÅ DELTA. Øv på å lese boken/teksten høyt, eller fortelle fritt, uten teksten.
Praktisk organisering: Hvilket rom skal dere bruke? Hvordan skaper dere stemning og får barna interessert? Skal dere bruke noen rekvisitter eller konkreter? Eller kanskje bilder?
Forbered noen spørsmål til barna.
Forbered barna på at det kommer flere på besøk.
Informer lærerne på bloggen (evt. på e-post): Hvilken bok dere har valgt, hvordan dere vil organisere lesestunden, med hvilken barnegruppe, hvem som har hatt ansvar for hva.
Husk veibeskrivelse til barnehagen, barnehagens navn og adresse
Hva skal skje på barnehagesamlingene? 5-10 min i begynnelsen: en kort prat om hva som skal skje
10-30 min: bokstund med barna
Ca. 45 min: faglig gruppediskusjon
5-10 min: prat med kursdeltaker, veileder og læreren – ved behov eller om dere har spørsmål
VI SYNGER!
Er det vanskelig å synge norske sanger?
Hvordan gikk det å synge på morsmålet sammenlignet med norsk?
To av studentene organiserer – Violeta og Robert
02.11.2016
16
VI SYNGER
PLANEN FOR TIRSDAG
1. time: Klesplagg og litt grammatikk: refleksive verb og substantivbøyning
2. – 3. time: Undervisning i grupper
Barns lek
Grammatikk: fortidsformer i norsk, preteritum/perfektum
LUNSJ 12 – 12.30
4. – 5. time: Å skrive praksisfortellinger (på datarom)
6. time: Oppgaver til neste samling, oppsummering og bloggskriving
02.11.2016
17
REFLEKSIVE UTTRYKK OM BEKLEDNING:
Å kle seg: Kan du kle deg?
Å kle av seg
Å kle på seg: Kan du kle på deg?
Å ta på seg klær
Å ta av seg klær
(NB: forskjellig fra «å ta seg av noe»: Jeg skal ta meg av det = Jeg skal gjøre det.)
Å få av seg (regndressen) (noe som ikke er så lett å gjøre, eller blir godt)
REFLEKSIVE UTTRYKK:
Å glede seg
Å grue seg – i være redd/nervøs
Å like seg
Å vaske seg
Å barbere seg
Å skynde seg
Å føle seg
Å legge seg
Å sette seg
Å kose seg
Å hygge seg – å ha det hyggelig
Å konsentrere seg
Å gifte seg
Å sminke seg
Å pynte seg
Å skjerpe seg – ta deg sammen, gjør ting på en ordentlig måte (ganske uhøflig!)
Andre?
I refleksive uttrykk er subjektet (hvem gjør handlingen) og objektet (hvem handlingen retter seg mot) i
setningen samme person:
Hun liker seg her. Hun vasker seg. (vs. Hun vasker ham. Hun vasker henne. )
02.11.2016
18
REFLEKSIVE UTTRYKK BØYES AVHENGIG AV PERSON
Jeg gleder meg til søndag.
Du gleder deg til helgen.
Han/hun gleder seg til jul.
Vi gleder oss til dere skal komme.
Dere gleder dere til å gå på konsert.
De gleder seg til eksamen.
Gleder du deg eller gruer du deg til jul?
Gleder du deg eller gruer du deg til å gå på jobb?
Hva gleder du deg til?
Hva gruer du deg til?
OPPGAVE:
Sett inn riktig pronomen:
Du skynder __deg__ vel, så du rekker å komme innom før trening?
Dere må skynde __dere__ hvis dere vil rekke bussen nitten over sju.
Nå må du skynde _deg___, de andre venter på deg.
Jeg vil ikke skynde _meg___!
Barna må skynde seg____ inn, siden de ikke har regntøy på seg.
Vi må skynde oss____, så vi ikke kommer for sent til møtet.
Læreren skynder ___seg_ for å rekke undervisningen.
02.11.2016
19
SUBSTANTIV:
Substantiv er enten fellesnavn eller egennavn:
hest, bil, jente, sang, vs. Marit, Volvo, Norge, osv.
Substantiv på norsk har tre ulike kjønn:
Hankjønn (maskulinum): en bil - bilen
Hunkjønn (femininum): ei uke – uka (eller en uke – uken)
Intetkjønn (nøytrum): et vindu - vinduet
Substantiv blir bøyd på norsk:
i tall (entall/flertall): en bil – mange biler
bestemthet (ubestemt/bestemt): en bil - bilen
Ubestemt form Bestemt form
Entall en bil bilen
Flertall biler bilene
SUBSTANTIVBØYING: REGELMESSIG
Kjønn/Genus: Entall, ubestemt
(= a dog)
Entall, bestemt
(= the dog)
Flertall,
ubestemt
(dogs)
Flertall, bestemt
(= the dogs)
Maskulinum:
EN hatt hattEN hattER hattENE
EN skjorte skjortEN skjortER skjortENE
Femininum:
EI lue/(en lue) luA/(luen) luER luENE
EI jakke/(en jakke) jakkA/(jakken) jakkerER jakkENE
Nøytrum:
ET belte beltET beltER beltENE
ET kostyme kostymET kostymER kostymENE
02.11.2016
20
SUBSTANTIVBØYING: SPESIELLE REGLER
Entall, ubestemt
(= a dog)
Entall, bestemt
(= the dog)
Flertall,
ubestemt
(dogs)
Flertall, bestemt
(= the dogs)
Nøytrumsord
med 1 stavelse
ET skjørt skjørtET skjørt__ skjørtENE
ET skjerf skjerfET skjerf__ skjerfENE
Ord som ender
med -er
EN genser genserEN genserE genserNE
Ord som ender
med –el
EN støvel støvelEN støvlER støvlENE
EN sykkel sykkelEN syklER syklENE
NOEN UREGELMESSIGE SUBSTANTIV
En bok – bøker Ord uten endelse i flertall:
En bror- brødre en ting – mange ting
En fot – føtter en feil – mange feil
Ei hånd – hender ei mus – mange mus
En mann - menn
Ei tann – tenner et sted – mange steder
Ei natt – netter
Ei strand – strender
Et tre – trær
Et kne – knær
Ei tå – tær
Et øye - øyne
02.11.2016
21
VI SYNGER!
Nasrin leder en liten sangstund for oss!
VERBFORMER I NORSK
fort
idsf
orm
er
02.11.2016
22
DET NORSKE VERBSYSTEMET
Tempus Dannes ved hjelp av: Eksempler
PRESENS V-r Jeg leser nå. Jeg står opp kl.7
PRETERITUM V2:V-et, V-te, V-(d)de, V(ur)Jeg laget middag kl.8. Jeg spiste middag kl.9 Jeg bodde i USA for 2 år
siden. Jeg løp til butikken i går.
PERFEKTUM (presens perfektum)Har + V3
V-et, V-t, V-(d)d, V(ur)
Jeg har laget middag. Jeg har spist. Jeg har bodd i Norge i 3 år. Hvor har
du vært?
PLUSKVAM-
PERFEKTUM (preteritum perfektum)
Hadde + V3 Jeg hadde laget middag ferdig før mannen min kom hjem. Etter at jeg
hadde spist, gikk jeg på kino.
FUTURUM
Skal + V(inf.)
Vil + V (inf.)
Kommer til å + V (inf.)
Jeg skal lære norsk. Det vil bli vanskelig. Jeg kommer til å savne deg.
FORTIDS
FUTURUM (preteritum futurum)
Skulle + V (inf.)
Ville + V (inf.)Han sa at han skulle på kino på onsdag. De sa at det ville regne hele uke.
FORTIDSBØYNING AV NOEN FREKVENTE VERB :
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Pluskvamperfektum
Å bade bader Badet Har badet Hadde badet
Å lese Leser Leste Har lest Hadde lest
Å reise Reiser Reiste Har reist Hadde reist
Å spise Spiser Spiste Har spist Hadde spist
Å tro Tror Trodde Har trodd Hadde trodd
Å ha Har Hadde Har hatt Hadde hatt
Å være Er Var Har vært Hadde vært
Å gjøre Gjør Gjorde Har gjort Hadde gjort
Å skrive Skriver Skrev Har skrevet Hadde skrevet
Å drikke Drikker Drakk Har drukket Hadde drukket
Å treffe Treffer Traff Har truffet Hadde truffet
Å finne Finner Fant Har funnet Hadde funnet
Å dra Drar Dro Har dratt Hadde dratt
02.11.2016
23
PRETERITUM – BØYING AV REGELMESSIGE OG UREGELMESSIGE VERB
Regelmessige verb har endelse i preteritum: et/-a
å vente - ventet/venta
å jobbe - jobbet/jobba
te Å kjøre - kjørte
Å kjøpe - kjøpte
de Ofte verb som ender på –ve og -ge
Å leve - levde
Å bygge – bygde
dde Ofte verb som ender på vokal
Å ha – hadde
Å bo - bodde
Å tro - trodde
Uregelmessige verb har for det meste ikke endelse i preteritum: å være - var å få - fikk å komme - kom å finne - fant å drikke - drakk
Noen uregelmessige verb har endelse i preteritum, samt vokalendring: Å gjøre - gjorde Å fortelle - fortalte Å spørre - spurte
NÅR BRUKER VI PRETERITUM?
Om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortid, allerede avsluttet handling Han reiste i går.
Vi giftet oss for 2 år siden.
Jeg kom til Norge i 2010.
De var på ferie i forrige uke.
Da jeg var liten, likte jeg å leke med dokker sammen med søstrene mine.
Vi kan også bruke preteritum: Om nåtid, når vi vil be om noe ekstra høflig:
Hvis du har tid nå, kunne du hjelpe meg med leksene?
Når vi snakker om noe som ikke stemmer med virkeligheten: (hypotetisk)
Hvis jeg var deg, ville jeg kjøpe denne bilen.
Hun later som om hun var en liten baby.
Når vi uttrykker sterke ønsker og snakker om muligheter:
Hvis jeg hadde tid, skulle jeg så gjerne være med!
Hvis du virkelig hadde lyst til å bli med, kunne du ta deg fri.
02.11.2016
24
(PRESENS) PERFEKTUM –BØYNING
Regelmessige verb:
Preteritum: Perfektum:
-et -et
-te -t
-d(d)e -d /-dd
Infinitiv Preteritum Perfektum
Handle handlet har handlet
Kjøpe kjøpte har kjøpt
Spise spiste har spist
Lese leste har lest
Nå nådde har nådd
Bo bodde har bodd
Prøve prøvde har prøvd
Uregelmessige verb:
Infinitiv Preteritum Perfektum:
Være var vært
Skrive skrev skrevet
Finne fant funnet
Drikke drakk drukket
Gjøre gjorde gjort
HAR + HAR +
NÅR BRUKER VI PERFEKTUM?
Perfektum bruker vi om en hendelse i fortid når tidspunktet for den er ubestemt, men vil fokusere på resultatet relevant for nåtiden:
Hun har gått. (=Hun er ikke her nå).
Han har kommet. (= Han er her nå).
Jeg har spist. (= Jeg er ikke sulten).
Jeg har lest denne boken. (= Jeg vet hva den handler om.)
Vi bruker perfektum om en handling som startet i fortiden og som fortsetter fram til nå:
Jeg har bodd i Norge i tre år/siden 2011.
Hun har jobbet lenge i denne barnehagen.
Vi har vært her i en time.
Jeg har studert norsk i ett år.
Vi bruker perfektum for å fortelle om hvor ofte noe har skjedd fram til nå: Jeg har vært i London tre ganger.
Jeg har aldri vært i Bergen.
02.11.2016
25
TIDSUTTRYKK VED PRETERITUM VS. PERFEKTUM
Presentasjonens tittel 02.11.2016
Preteritum
står oftest sammen med uttrykk om bestemt fortid: Han kom hit i forrige uke.
De reiste til Portugal i 2008.
Jeg hadde tidligvakt i går.
Vi leste denne boken for to uker siden.
Perfektum
står oftest sammen med uttrykk om nåtid: Han har nettopp kommet.
De har nettopp reist til Portugal.
Jeg har allerede skiftet bleie.
står ofte sammen med uttrykk om frekvens Jeg har aldri vært i Paris.
Vi har lest denne boken tusen ganger.
OPPGAVE: PRETERITUM ELLER PERFEKTUM?
Bor du på Manglerud nå?
Ja, jeg ___har bodd____ her i to år nå.
Nei, men jeg __bodde____ der for noen år siden.
Nei, jeg ___har___ alltid _ bodd ___på Lambertseter.
Har du studert norsk?
Ja, jeg __studerte_____ norsk i fjor.
Ja, jeg __har studert____ norsk i flere år.
Nei, jeg __har ikke studert_____ norsk.
Hvor jobber du?
Jeg __har jobbet______ på en skole i to år nå.
Fra 2003 til 2005 ___jobbet_____ jeg på sykehus.
02.11.2016
26
– hadde + badet
Spist
Bodd
Prøvd
Vært
Gjort
Drukket
– Vi bruker pluskvamperfektum om en
handling som skjedde før en annen
handling i fortid (før-fortid)
– I går spiste vi først på en restaurant, så gikk vi
på kino.
– Etter at vi hadde spist på en restaurant, gikk vi
på kino.
PLUSKVAMPERFEKTUM (= PRETERITUM PERFEKTUM)
nå
restaurant kino
SANGDIKTAT
Vi hører på en sang
Teddybjørnvisa av Alf Prøysen
Skriv inn verbene som mangler (pass på å skrive riktig verbform)
https://www.youtube.com/watch?v=X-IzqEIeLQM
FASIT
02.11.2016
27
SPESIELLE KJENNETEGN VED LEK
Gå sammen i grupper på fire og bli enige om fem ting som dere synes er viktige for barns lek.
BARNS LEK
Lek er en typisk aktivitet blant barn
Leken er lystbetont og gir glede og fryd
Lek er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i
Lek er for barnet ”på lissom”, den ligger utenfor den virkelige verden
Lek innebærer at det skapes en viss orden (en struktur med for eksempel regler)
Lek er lokalisert til et bestemt sted og til en bestemt tid
Lek innebærer spenning
Lek er et uttrykk for en indre drift
Lek er forberedelse til voksen alder
(Lillemyr, 2004. s.39)
2. november 2016
02.11.2016
28
TYPER LEK
Sansemotorisk lek
Dette er en type lek der en handling eller funksjon gjentas for moro skyld.
Rollelek
I rolleleken tar barn ulike roller, ofte med flere barn i samspill.
Regellek
Her er leken styrt av et sett med regler som danner rammen for leken.
Her ser man også ofte at det er flere barn i samspill.
Bevegelseslek
Dette er en typisk vill lek der bevegelse er det sentrale
Konstruksjonslek
Her er det eksperimentering med gjenstander som er det sentrale.
Bygging med treklosser, lego og annet materiale.
BARNS LEK
Vi ser på film om å leke butikk
http://nafo.hioa.no/fag/filmer/skal-vi-leke-butikk/
02.11.2016
02.11.2016
29
SPØRSMÅL TIL VI LEKER BUTIKK
Hvordan kan flerspråklig ansatte bidra til å støtte barnas morsmål i rollelek?
Hvordan kan flerspråklig ansatte bidra til å skape en forståelse i forkant av aktiviteter?
Hvordan kan flerspråklig ansatte og øvrig personale samarbeide om språkmiljøet i barnehagen og det enkelte barnets språklige utvikling?
02.11.2016
NÅR BARN FALLER UTENFOR
https://www.nrk.no/rogaland/spraksvake-barn-faller-utenfor-leken-1.12637863
2. november 2016
02.11.2016
30
HVA SKAL VI JOBBE MED PÅ DATAROMMET
Del 1:
- Logge seg på datamaskinen
- Finne bloggen
- Åpne et Word-dokument, gi det et navn og lagre det et sted
Del 2:
- Jobbe med en oppgave om praksisfortellinger
- Jobbe med grammatikkoppgaver om verb i fortid
HVA ER EN PRAKSISFORTELLING?
Praksisfortellinger er korte tekster fra barnehagehverdagen som beskriver en interessant situasjon. Praksisfortellinger kan brukes i faglig arbeid, f.eks. hvis du vil huske en situasjon og diskutere den med kollegaene dine. Kanskje kan du lære noe av å snakke om den situasjonen sammen med andre, fordi ulike folk kan se ulike ting og foreslå ulike løsninger for en og samme situasjon.
02.11.2016
31
PRAKSISFORTELLINGER
• Kan skrives med direkte og indirekte tale
• Kan skrives i fortidsperspektiv eller nåtidsperspektiv
– Bruk av ulike verbformer:Nåtidsperspektiv: presens (gjør), perfektum (har gjort), futurum (skal gjøre)Fortidsperspektiv: preteritum (gjorde), pluskvamperfektum (hadde gjort), fortidsfuturum (skulle gjøre)
ØVELSE:
Barnet: Er du gutt eller jente?
Den voksne: Jeg er jente.
Barnet: Hvorfor har du kort hår da?
Den voksne: Fordi jeg syns jeg ser stilig ut med kort hår.
Barnet: Du ser ut som en gutt!
Den voksne: Men jeg er ikke det.(strammer genseren for bedre å synliggjøre brystene). -
Se!Jeg har jo store pupper. (fra en essey om likestilling av Anne-Grete Bye)
ULIKE MÅTER Å SKRIVE EN PRAKSISFORTELLING PÅ
Alternativ 1: (presensperspektivet + direkte tale med anførselstegn)
Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen: ”Er du gutt eller jente?”. Den voksne ser litt overasket på gutten og svarer: ”Jeg er jente”. …….
Alternativ 2: (presensperspektivet + indirekte tale)
Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen om den voksne er en gutt eller jente. Den voksne svarer overrasket at hun er jente…….
Alternativ 3: (fortidsperspektivet + direkte tale med anførselstegn)
Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen: ”Er du gutt eller jente?”. Den voksne så litt overrasket på gutten og svarte: ”Jeg er jente”.…..
Alternativ 4: (fortidsperspektivet + indirekte tale)
Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen om den voksnevar en gutt eller jente. Den voksne svarte overrasket at hun var jente….
02.11.2016
32
SKRIVE OM EN AKTIVITET
Praksisfortelling 1 – Like leker
Mina (1 ½ år) sitter på gulvet og ser på David (2 år) som leker med en bil. Hun tar bilen fra David.
David gråter og sier: ”Min bil, min bil!”
Melika (voksen) sier: ”Mina, vil du ha en bil? Den bilen hadde David. Kan du gi den tilbake til han? Jeg kan finne en annen bil til deg!”
Melika henter en lik bil og sier til Mina: ” Se, her er en annen bil. Gi den bilen tilbake til David, så skal du få denne av meg!”
Mina gir bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina får maken bil, og hun blir fornøyd.
Praksisfortelling 2 – RollelekI familiekroken leker Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de er på stranda. De har rigget seg til på et teppe. De har på seg solbriller og leker at de soler seg i lyset fra lampa i taket. Mille (5 år) kommer inn. Hun sier: ”Kan jeg få leke med dere?”Johanna svarer: ”Men jeg leker med Peter og Max. Vi er på stranda. Der er kiosken, da må du stå i kiosken!”Mille: ”Ja, men da må dere komme og kjøpe is!”
(praksisfortellingene er hentet fra boken ”Se meg!” av Anne Aasgaard, 2013, s.76 og 84)
OPPGAVEN TIL BARNEHAGESAMLING
I gruppen deres skal dere samarbeide om å forberede en lesestund i en av deres barnehager. Dere skal formidle en tekst (bok, eventyr) for en barnegruppe når læreren kommer på besøk til barnehagen og deretter skal vi ha veiledning med dere og veilederne i gruppe.
Forberedelser til barnehagesamlingen: Hvem er med i gruppen? Har dere kontaktinformasjon til hverandre for å avtale og planlegge?
Hvilken barnehage dere skal være i? Dag og tidspunkt for samlingen?
Velg en bok/en tekst som dere vil formidle til en barnegruppe
Fordel rollene: hvem skal lese/fortelle hva? ALLE PÅ GRUPPEN MÅ DELTA. Øv på å lese boken/teksten høyt, eller fortelle fritt, uten teksten.
Praktisk organisering: Hvilket rom skal dere bruke? Hvordan skaper dere stemning og får barna interessert? Skal dere bruke noen rekvisitter eller konkreter? Eller kanskje bilder?
Forbered noen spørsmål til barna.
Forbered barna på at det kommer flere på besøk.
Informer lærerne på bloggen (evt. på e-post): Hvilken bok dere har valgt, hvordan dere vil organisere lesestunden, med hvilken barnegruppe, hvem som har hatt ansvar for hva.
Husk veibeskrivelse til barnehagen, barnehagens navn og adresse
Hva skal skje på barnehagesamlingene? 5-10 min i begynnelsen: en kort prat om hva som skal skje
10-30 min: bokstund med barna
Ca. 45 min: faglig gruppediskusjon
5-10 min: prat med kursdeltaker, veileder og læreren – ved behov eller om dere har spørsmål
02.11.2016
33
OPPGAVER MELLOM SAMLINGER
1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen: 1A Lek med barna
Lek sammen med barna i barnehagen. Er det noe som du synes kan være språklig vanskelig når du leker med barna? Forstår du alltid alt barna sier? Hva gjør du når du ikke forstår? Forstår alltid barna det du sier? Hvordan vet du om barna forstår/ikke forstår hva du sier? Snakk med veilederen din om de språklige utfordringene du har når du leker med barna og noter noen punkter for deg selv, slik at du kan huske dem videre.
1B Nye ord i barns lek
Ha med deg en liten notatbok når barna leker, inne og ute, og observer barns lek. Legg merke til det du ser og hører: leketøy, andre ting barna bruker i leken, objekter de leker med, navn på leker og spill, osv. Vet du hva det du ser heter på norsk og/eller på morsmålet ditt? Spør noen av kollegaene dine hvis du ikke vet hva noe heter på norsk og noter det i notatboken din. Du skal samle minst 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg (publiser dem på bloggen – under «Vanskelige ord og uttrykk», eller ta med deg til neste samling).
1C Ord på tur
Ta med deg en liten notatbok når dere går på tur med barna. Legg merke til det du ser på turen: f.eks. ulike trær og blader, ulik terreng/landskap, innsekt, dyr, osv. Hvis dere har kamera i barnehagen, kan du ta bilder av det du ser. Vet du hva det du ser heter på norsk og/eller på morsmålet ditt? Spør noen av kollegaene dine hvis du ikke vet hva noe heter på norsk og noter det i notatboken din. Du skal samle minst 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg (publiser dem på bloggen, eller ta med deg til neste samling).
1D Samtaler om været
Høsten er tid for værforandringer. Snakk med barna om hvordan været er i ukene som kommer. Husk på det vi har snakket om på samlingen (f.eks. «det» (det snør/regner), bøyning av adjektiv (f.eks. det er kaldT), preposisjoner i uttrykk om årstider (f.eks. om høsten/i høst)). Legg også merke til hvordan kollegaene dine uttrykker seg når de snakker om været, og noter nye uttrykk du hører.
OPPGAVER MELLOM SAMLINGER
2. Skriving:
2A Oppgaver i lærebøkene
Gjør alle skriftlige oppgaver i kapitler 6, 7, 8, 9 og 10 i tekstboken «Norskpluss arbeid –Barnehage». Vis oppgavene til veilederen din, eller skriv dem på eget ark og lever til lærerne.
2B Grammatikkoppgaver
Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om verb i fortid.
2C Hva lekte du?
Hva lekte du da du var liten? Skriv en liten tekst (ca. 1 side) om dette, forklar leken. Skriv teksten på eget ark, du skal levere teksten til lærerne, så husk å skrive ditt navn og dato.
2D En praksisfortelling om barns lek
Bruk observasjonene dine av barnas lek (se oppgave 1B) og skriv en praksisfortelling om leken du observerte. Se mer på bloggen om hvordan du skriver en praksisfortelling. Publiser praksisfortellingen din på bloggen (se under 4 Samling 2 - oppgaver – Praksisfortellinger om barns lek), eller lever den på eget ark til lærerne på neste samling.
02.11.2016
34
OPPGAVER MELLOM SAMLINGER
3. Lesing:
3A Tekstene i lærebøkene
Les tekstene i lærebøkene, kap.6, 7, 8, 9, 10 i «Norskpluss arbeid – Barnehage», og s. 12 - 17 i boken
«Yrke bhg-assistent» (om lek). På bloggen kan du finne flere oppgaver til disse tekstene (se oppgave 5).
3B Uregelmessige verb
Les verbformene i tabellen med uregelmessige verb. Gjør det regelmessig hver dag og følg 5-dagers
program. Det kan være lurt å oversette verbene til morsmålet ditt. Bruk gjerne en ordbok til dette, f.eks.
LEXIN: http://decentius.hit.uib.no/lexin.html.
3C Faglige tekster om barns lek
På bloggen finner du mye fagstoff om barns lek. Se under Samling 2 – Oppgaver – Faglig stoff om
barns lek.
Les artikkelen «Språksvake barn faller utenfor leken» (se lenken på bloggen eller teksten på eget ark).
Marker ord og uttrykk som du synes er vanskelige å forstå. Noter disse ordene/uttrykkene og ta med til
neste samling. Du kan også spørre kollegaene dine eller veilederen om disse ordene/uttrykkene, og/eller
spørre om dem på bloggen – under Oppgaver – Vanskelige ord og uttrykk.
3D Les Geitekillingen som kunne telle til ti (av Alf Prøysen)
Les fortellingen om Geitekillingen som kunne telle til ti (se tekst på eget ark). Strek under verbene i
preteritum, perfektum og pluskvamperfektum (bruk forskjellig markering for de ulike verbformene). Noter
også eventuelle ord som du ikke kjenner fra før – på et ark eller på bloggen!
OPPGAVER MELLOM SAMLINGER
4. Barnekultur:
4A. Regelleker i din barnehage
Kjenner du til noen regelleker (f.eks. klappelek, eller andre leker der du må si noe i leken mens du gjør bestemte bevegelser)? Lek leken du kjenner sammen med barna i din barnehage. Da må du passe på å forklare reglene til barna og si frasene i leken (øv gjerne på forhånd med å uttale frasene i leken riktig, særlig med vanskelige ord og lyder, spør om hjelp fra veilederen din).
4B. Sangstund
To av dere skal forberede en sangstund på norsk til neste samling på høgskolen. Velg en sang du liker godt, finn teksten til sangen og ha den med til undervisningen. Tenk gjennom hvordan du vil organisere sangstunden og synge sangen (tror du alle kan denne sangen? hvordan skal alle sitte/stå? Skal du synge først, så få alle til å synge? Skal du bruke bevegelser til sangen? Skal du bruke musikk til sangen, eller bare synge?). Nura, Margerete, Mawuyo
02.11.2016
35
OPPSUMMERING OG BLOGGSKRIVING
Hva har du lært i dag?
http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/
Hva likte du i dag?
Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?
