Bærum Kulturhus Jubileumsbok

Bærum kulturhus 10 år


2

Wear it like a crown / Cirkus Cirkör. September 2011.Foto: Mats Bäcker

3

4

GrAtulErEr mED 10 suksEssFullE år!

Årene som har gått siden åpningen i 2003 har til fulle vist at det var riktig å satse på et samlende kulturhus i Bærum. Jeg vil rette en spesiell takk til daværende ordfører Odd Reinsfelt, som aldri ga opp drømmen og som gjennom dyktig politisk håndverk sikret gjennomslag for byggingen av Bærum Kulturhus. Snøhettas vakre bygg er blitt en arkitektonisk perle i Sandvika by, og kulturhusets innhold er blitt en viktig identitetsskaper for Bærum-samfunnet som helhet.

Som en av landets største kommuner, skal Bærum ha ambisjoner om et rikt og mangfoldig kunst- og kulturliv. I denne sammenhengen har Bærum Kulturhus en avgjørende rolle. Her gis spillerom til vårt flotte lokale kulturliv i rikt monn, og nor-ske og utenlandske kunstnere begeistrer et stort og voksende publikum. Husets dyktige ledelse og ansatte balanserer programmet mellom spiss og bredde, mellom amatør og profesjonell samt store og små på en forbilledlig måte. Bærum Kulturhus regnes i dag blant landets mest aktive og veldrevne kulturhus. Huset ble kåret til Årets bedrift i Bærum i 2010 og fikk i 2011 status som Regionalt kompe-tansesenter for dans.

Kulturen er i likhet med vårt samfunn for øvrig i stadig utvikling og vekst. For å kunne møte behovet for økt kapasitet og fleksibilitet, er det fattet vedtak om å utvide Bærum Kulturhus med ny prøve- og biscene fra 2014. At denne utvidelsen ble vedtatt uten store politiske debatter, er et tyde-lig signal på at et samstemt Bærum ser hvilken kraft og betydning Bærum Kulturhus har fått i vår kommune.

Jeg er sikker på at vi alle har mye å glede oss til både gjennom dette tiårsjubileet og i årene som kommer.

Lisbeth Hammer KrogOrdfører

Som ordfører er det med stor glede jeg ønsker Bærum Kulturhus til lykke med tiårsjubileet.

5

Publikummere under Rebekka Karijords konsert. Mars 2013.Foto: Terje Heiestad

6

mED En klAr iDEntitEt

Mange tiåringer kan lide under identitetskrise. Så ikke med Bærum Kulturhus.

Bærum Kulturhus er ti år. Kulturhussjef Morten Walderhaug har stått ved roret siden 2008. Da overtok han et hus med store arkitektoniske verdi-er, kompetente ansatte og et levende og rikt lokalt kulturliv. Han så ingen grunn til at innbyggerne i Bærum skulle måtte emigrere til hovedstaden for å oppleve profesjonell kunst på høyeste nivå. Og ved tiårsjubileet har Walderhaug, de ansatte og hele Bærum god grunn til å rope hurra!

Bærum Kulturhus har funnet sin plass som et av Norges ledende kulturhus. Hemmeligheten var en strategi hvor kulturhuset skulle stå støtt på to tyde-lige søyler. Det lokale kulturlivet skulle dyrkes og få sitt, samtidig som huset skulle være en leden-de arena for formidling av profesjonell kunst. For uten lokalt engasjement og et grunnfjell av kultur- interesserte barn og unge, ville det heller ikke være marked for formidling av det ypperste innen profe-sjonelle kunstuttrykk.

– Husk at 60 prosent av oppsetningene i kultur-huset som helhet er amatørforestillinger, skapt og produsert av lokale entusiaster. 20 prosent utgjø-res av turnerende artister og de siste 20 prosent er generert av kulturhuset selv gjennom en bevisst satsing på å hente inn det beste som finnes innen forskjellige uttrykk, med spesielt fokus på samtids-dans og klassisk kammermusikk. Det er et utrolig tempo, understreker Walderhaug.

– Med en effektiv sesong på ca. 250 dager og kvelder, fremføres det over 500 forestillinger, og kulturhuset bejubles fra alle hold. Stemningen fra årene opp mot årtusenskiftet er definitivt snudd. I dag er det vanskelig å finne noen politiske partier i Bærum som ikke anerkjenner kulturhusets betydning for Bærums-samfunnet.

Og det gjelder også finansieringen. Huset har hele tiden fått en grunnbevilgning fra kommunen, men har selv måttet sørge for det resterende. Dette er muliggjort gjennom utleie av scener og produksjonskompetanse, en betydelig andel ad hoc-søknader og ikke minst dristige satsinger på egne forestillinger.

Med ballast som tidligere leder av en rekke større kulturinstitusjoner, prosjekter og festivaler i Norge, har Walderhaug brakt mange perspektiver inn i arbeidet for at Bærum Kulturhus skal ta plass som en ledende arena for kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling. Musikk, teater og dans skal kunne oppleves i alle livets faser og programmet skal dekke mange sjangre og uttrykk.

Walderhaug har arbeidet systematisk for at Bærum Kulturhus skulle ta en plass i utviklingen av dans på nasjonalt nivå, og etableringen av Regionalt kompetansesenter for dans har vært en viktig strategisk satsing i så måte. I tillegg til å bygge kompetanse i organisasjonen, er det tatt initiativer til prosjekter som fyller viktige tomrom innen

7

dansefeltet i Norge i dag. Prosjektet Ut i Scenekunsten, hvor unge nyutdannede dansere får mulighet til å bygge reell produksjonserfaring i Norge og internasjonalt, er ett eksempel. Andre eksempler er det treårige EU-støttede prosjektet Fragile, hvor blinde og synshemmede møter dansekunsten og omvendt, samt utviklingen av et nasjonalt turnénettverk for profesjonelle forestillinger innen dans og nysirkus. – Her samarbeider vi godt og nært med hus som Kilden i Kristiansand, Bølgen i Larvik, Sandnes kulturhus, Harstad kulturhus og Ibsenhuset i Skien, forteller Walderhaug.

Regionalt kompetansesenter for dans er nå inn- arbeidet i Kunstpolitisk plan til Akershus fylkes-kommune, der det er definert som et satsingsom-råde på lik linje med Henie Onstad Kunstsenter, Oscarsborg og Akershus Teater. Kompetansesente-ret er ett av landets fem regionale sentre for dans. Senteret mottar flerårig støtte fra Norsk kulturråd og Akershus fylkeskommune.

– Etter hvert som vi har skapt resultater, har vi også fått synlighet i media og blant publikum. Finansieringen har kommet som et resultat av vår innsats. Risikofaktoren har vært høy noen ganger, spesielt innen den profesjonelle satsingen. Vi har tatt inn tunge og komplekse produksjoner som har krevd mye, ikke minst av de ansatte som til tider har hatt en tøff arbeidsbyrde. Derfor er det viktig å huske på at det er kollektivet Bærum Kulturhus med alle våre dyktige ansatte som har skapt disse resultatene. Takkes skal også de som jobber med å

«Det er kollektivet Bærum kulturhus med alle våre dyktige ansatte som har skapt disse resultatene.»

Kunstnerisk og administrativ leder av Bærum Kulturhus, Morten Walderhaug.Foto: Terje Heiestad

8

utvikle kulturlivet i Bærum og de som var på- drivere for at Bærum skulle få dette flotte huset, forteller Walderhaug.

Også kulturhusets rolle i videreutviklingen av Sandvika står kulturhussjefens hjerte nært. Bærum er ikke lenger bare den grønne bygda, men også en kommune med en liten by – Sandvika. Og selve byidentiteten blir viktigere og viktigere etter hvert som kommunen får flere innbyggere og kulturuttrykkene endrer seg raskere og raskere.

Med nesten 120 000 innbyggere, er Bærum større enn de fleste norske byer. Hadde Sandvika ligget ti mil fra Oslo, hadde man hatt et profesjonelt symfoniorkester og eget universitet. Slik er det imidler-tid ikke, men Bærum Kulturhus skal kunne bøte på noe av dette ved å ta en sterk posisjon både i hovedstadsregionen, nasjonalt og internasjonalt. Slik blir huset også en sentral aktør i utviklingen av et mer urbant Sandvika.

– Scenen er blitt global, men kulturen skapes fort-satt lokalt. Og så snart jubileumsåret er omme, skal Bærum Kulturhus utvides med en etterlengtet ny scene i husets underetasje. Det gir rom for bedre plass til alle våre lokale kulturaktører, til et økt antall oppsetninger og til fremveksten av et profe-sjonelt produksjonsmiljø knyttet opp til huset og i Sandvika for øvrig, sier han.

Den nye scenen skal stå ferdig i september 2014. Kostnaden er berammet til 43 millioner kroner. Walderhaug har arbeidet for at byggeprosjektet har fått åtte millioner i tilskudd fra Akershus fylkes-

kommune. I tillegg arbeides det for å kunne inves-tere fem millioner til teknisk utstyr slik at scenen skal kunne fungere optimalt. – Bærum kommune skal ha ros for at de vil satse på videreutvikling av Bærum Kulturhus og for at de har tro på våre ambisjoner for fremtiden. Så får man også mye for pengene, mener Walderhaug.

Men, som Walderhaug påpeker, må alle konsertene og forestillingene i Bærum Kulturhus også gjøres tilgjengelig. I det perspektivet vil for eksempel en fremtidig sammenkobling av Fornebubanen mot Sandvika og videre til Kolsåsbanen også kunne ut-vide kulturhusets nedslagsfelt betraktelig.

Uavhengig av bevilgninger til vei og bane, ser Walderhaug konturene av Bærum Kulturhus ti år frem i tid. – Vi skal bli bedre på å samarbeide med næringslivet i kommunen. Vi er utrolig glade for at Sweco her går foran og viser andre bedrifter ver-dien av et gjensidig samarbeid, understreker han.

Et annet mål er å kunne samarbeide mer med profesjonelle kunstnere bosatt i Bærum. Med et profesjonelt miljø og flere scener, er det mulig å utvikle en spennende klynge innen kulturnæringene i Sandvika. Kulturhuset skal være en arena som realiserer drømmer og visjoner. De unge og talentfulle kan løftes frem og gis et rom og en mulighet. Så kommer de tilbake som stjerner to eller ti år senere.

Men først er det jubileum.

«Vi har hatt en bevisst satsing på å hente inn det beste som finnes innen forskjellige uttrykk, med spesielt fokus på samtidsdans og klassisk kammermusikk.»

9

Inside Out/ Cirkus Cirkör.September 2009. Foto: Mats Bäcker

10

Tidligere ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt (venstre), og tidligere sjefsredaktør av Asker og Bærum Budstikke, Anderas Gjølme.Foto: Terje Heiestad

11

Det er få ting som skaper så mye debatt i norske kommuner som kultur. Eller, rettere sagt, kostna-der til kultur. Bærum har ikke vært noe unntak. Litt spesielt har det imidlertid vært at skillelinjen gikk så klart innad i Høyre. Partiet, som har sittet med makten i Bærum siden partipolitikkens inntreden i Norge, gjennomgikk en opprivende debatt på 80- og 90-tallet. Et knapt flertall i partiet, i allianse med Fremskrittspartiet, sa nei til alle løsningsforslag som ble lagt på bordet. Frustrasjonen hos daværen-de ordfører Odd Reinsfelt, som i hele sin periode var en svoren tilhenger av kulturhustanken, var stor. Gang på gang trodde han at løsningen var i sikte.

Men, nesten 40 år etter at kulturhustankens spede frø ble sådd med et forslag om et nøkternt kulturhus og bibliotek på Bekkestua i 1962, sto den planlagte tomten i Sandvika fortsatt uten noe bygg ved inn-gangen til et nytt årtusen. Ordføreren hadde sågar tapt to veddemål med Asker og Bærums Budstikkes kulturjournalist Cecilie Stray om når de kunne opp-leve den første julekonserten i Sandvika Vest.

– Det gikk frem og tilbake. Det var partipolitikk, innsparinger og motstand mot kultur. Flere løsnin-ger ble utredet. Også mulighetene for privat finansi-ering, bl.a. gjennom et kombinert hotell/kulturhus, men Thon fant at det ikke ble lønnsomt, forteller

FrA politisk BAskEtAk til unison juBEl

De som fulgte den politiske debatten i Bærum på 80-tallet, ville ikke trodd sine egne øyne om de hadde blitt sendt 28 år inn i fremtiden og fikk se dagens oppslutning om Bærum Kulturhus.

1962: Forslag om hovedbibliotek på Bekkestua med et «nøkternt kulturhus».1963–65: Forslag om kulturhus i sandvika kino, i Victoria-gården, i Akers kontorbygg på Østerås og i Brambanigården.1967: kulturhuskomiteen, bibliotekkomiteen og kino- komiteen går inn for et allsidig kulturhus på Bekkestua.

1972: kulturkomiteen legger frem en kulturhusplan med flersalskino, konsertlokale, bibliotek, kafé med mer. planen sendes ut på en ørkenvandring i seks år.1978: kommunestyret sier nei til kulturhus, men ja til bibliotek på Bekkestua.

1980-årene: sandvika kino foreslås utvidet til kombinert kino og kulturhus. stadig nye forslag stemmes ned. 1991: Det vedtas at kulturhus er en prioritert oppgave. hovedutvalget for kultur setter av 60 millioner.1992: planen om et musikkhus i sandvika Vest lanseres.

1993: Bærum høyre nedstemmer en avtale om privat bygget musikkhus hvor kommunen leier bruksdager.1994: Bærum Barneteater vil lage kulturhus i Victoria-gården.1994: Den norske Balletthøyskole vil lage kulturhus i Akers gamle kontorbygg på Østerås.1995: pubeier ola pramm og sentrumsplanlegger ola thue vil lage kulturhus i Brambanigården.

Tidslinje

12

Reinsfelt. – I en periode drøftet man også mulighetene for et felles regionalt kulturhus med Asker. Her lokket fylkeskommunen med penger, men det var vanskelig å få de to kulturadministrasjonene med på laget.

Nylig avgåtte redaktør av Budstikka, Andreas Gjølme, har fulgt den politiske debatten om kulturhuset fra sin posisjon i avisen i nesten hele perioden. Han skulle gjerne vært flue på veggen under en debatt om hvor et eventuelt felles hus skulle ligget. Asker eller Bærum? I etterkant er både Reinsfelt og Gjølme skjønt enige om at det var bra at Bærum en-delig tok en avgjørelse på egen hånd.

– Det hadde vært vanskelig å bygge en samlende identitet med et felles hus. I dag må det sies å være en av suksessfaktorene for kulturhuset at man har greid å bygge en lokal forankring gjennom tydelig satsing på unge amatører og krefter fra Bærum. Det gjør at kulturhuset fungerer som limet i befolk-ningen, fremholder Gjølme.

Og den tidligere ordføreren er helt enig. – Satsin-gen på barn og dans var gitte forutsetninger da hu-set endelig ble vedtatt, understreker Reinsfelt.

I år 2000 lyktes det endelig. Da gikk flertallet i kom-munestyret inn for Høyres forslag om et kulturhus som skulle koste 75 millioner. Etter en stund ble rammene økt med 10 millioner, og så med enda noen millioner. Snøballen var begynt å rulle og det var vanskelig å stoppe.

– Et halvt år før åpningen var kassen tom, og råd-mannen måtte be om ekstrabevilgning slik at vi kunne kjøpe inn stoler til salen, forteller Reinsfelt. Det var mye som var underbudsjettert, og saken fikk også etterspill gjennom en revisjonsrapport som påpeker til dels rotete saksbehandling og øko-nomistyring. – Saken var ikke enkel, men jeg hus-ker at de sterkeste kritikerne også var blant de som jublet høyest på åpningsfesten, forteller Reinsfelt.

Og nå, ti år etter, er både han og Gjølme enige om at huset ser ut til å holde vann både arkitektonisk og innholdsmessig. – Det er kombinasjonen av det ypperste fra den nasjonale og internasjonale sce-nen og satsingen på barn som gjør at kulturhuset skiller seg tydelig ut og får en profil. Jeg er ingen stor danseentusiast, men det ypperste i sin klasse er alltid interessant å se på, uavhengig av hva det er. Disse to pilarene har også bidratt til at Budstikka har utviklet seg som kulturavis gjennom deknin-gen av stoffet herfra, forteller Gjølme.

Og, som Reinsfelt oppsummerer det: – Det har ikke vært noen politisk debatt rundt de kommunale til-skuddene til kulturhuset de siste årene. Roen har senket seg.

1996: høva-utvalget legger frem en avtale med danske paul koch om et kombinert kulturhus og hotell i sandvika Vest.1997: høyre og Frp sier nei til alle forslag om å bruke kommunale midler til kulturhus, men jubler for thon-gruppens forslag om et kombinert kulturhus og hotell i sandvika Vest (senere skrinlagt av thon).

1998: høyre snur. Et samlet formannskap går inn for å utrede et kommunalt kulturhus i sandvika Vest.1998: kommunestyret vedtar å bygge et kulturhus i sandvika Vest til 75 millioner kroner.1999: høva-utvalget jakter forgjeves på private sponsorer.

2000: høva-utvalgets forslag om et nytt hus på 3500 kvadratmeter får flertall i formannskapet, men ankes inn for kommunestyret av Venstre som vil ha et større hus.2000: kommunestyret behandler anken og et forslag fra rådmannen om et dobbelt så stort hus. saken går tilbake til formannskapet.2000: høva-utvalgets forslag vedtas.

2000: Arkitektfirmaet snøhetta vinner konkurransen om å få tegne Bærum kulturhus.2000: ja til kommunalt kulturhus. 2003: huset åpnes med fire dagers festforestilling i september.

(Kilde tidslinje: Asker og Bærum Budstikke)

«satsingen på barn og dans var gitte forutsetninger da huset endelig ble vedtatt.» odd reinsfelt

ByGG rEis DEGFra A til Å. Bærum Kulturhus ble bygget i perioden 2001 til 2003.Webcamfoto: Snøhetta

13

14

«Et skjEVt hus mED storE GlAssFlAtEr i Front, tEGnEt AV snØhEttA»

Da kulturhuset ble åpnet for publikum i forkant av åpningsforestillingen 4. september 2003, manglet det ikke på tilbakemeldinger fra publikum.

Få ting engasjerer nordmenn mer enn beliggenhet og utforming av nasjonale og kommunale kultur-bygg. Men arkitektkontoret Snøhetta, som vant konkurransen om utformingen av kulturhuset i juni 2000 – og som også skulle vinne konkurran-sen om det nye operabygget bare én uke etter at Bærum kommune hadde tatt sin avgjørelse – viste seg å stå fjellstøtt i nedslaget. Bare noen få tiende-delers trekk på grunn av avvik fra den rette linje skilte huset fra 20 i stil hos publikum.

Og det var de innvendige linjene som var proble-matiske. Husets Foajéscene i andre etasje fikk nemlig skråstilte vegger, noe som fikk en del av de første besøkende til å klage over svimmelhet og kvalme. Illusjonen av at gulvet ikke var vannrett var hard kost for mange. Trass i mange illustrative forsøk med baller for å vise at gulvet faktisk var i vater, måtte Snøhetta innse at effekten ble sterkere enn forventet og en del endringer ble utført.

Men dette var bare småpirk i forhold til det gene-relle inntrykket. Asker og Bærum Budstikke hadde flere artikler om saken, og oppsummerte det gan-ske godt i overskriften «Svimle, men imponerte» om publikums første møte med bygget.

De arkitektoniske utfordringene på tomten som ble valgt til det nye kulturhuset var mange. Tomten var lang og smal og det lå en støyende motorvei rett under. Det gjorde ikke arbeidet enkelt i forhold til lydisolasjon og akustikk. Premissene for tomte-disponeringen var også gitt ved at det skulle være publikumsinngang fra Arnold Haukelands plass og sceneinngang fra siden som vender mot E16 (sør). Kulturhuset ble dermed plassert som en kile mellom kinoen og kommunegården, midt i sikte- linjen for de som kommer gående over Rådhus-broen. Og selv om bygget er fysisk mindre enn de omkringliggende bygningene, sto det i ferdig form frem som et tydelig byelement med klar profil i for-hold til øvrige bygg i Sandvika. Det var viktigere

15

Inngangspartiet til den karakteristiske bygningen.Foto: Trygve Indrelid, Scanpix

16

Den elektroniske lyd- og lysinstallasjon «Chromatophora», av kunstergruppen Per Åge Lyså og Yngve Sandboe (Intravisjon) og Bjarne Kvinnsland (NOTAM), var i drift de første sesongene.

Hovedscenen en måned etter åpningen, oktober 2003. Salen rommer 502 sitteplasser, hvorav 131 på galleriet og 24 fordelt på seks losjer.Foto: Bærum Kulturhus

17

Interiøret i inngangspartiet reflekter husets skrå og spesielle preg.

18

Glassobjektene i foajégulvet, lagd av kunstneren Cathrine Maske.

Åpne og luftige arealer dominerer husets interiør.

19

at formen uttrykte byggets innhold enn at bygget tilpasset seg nabobygningene, mente Snøhetta.

Og det virket. Når du spaserer i byen kan du ikke unngå å legge merke til kulturhuset. Aller tydeligst kom dette frem om kvelden på høsten og vinteren de første fire årene, da fasaden ble lyssatt for å vise hva som skjedde inne i huset. Det spesielle verket Cromataphora; elektroniske identiteter for Bærum Kulturhus ble utviklet av kunstnere fra NOTAM og Intravisjon som en integrert del av den arkitekto-niske ideen. Ideen var at lys og farger på fasaden skulle gjenspeile det som foregikk inne i bygget. Danseforestillinger fikk én fargenyanse og konser-ter en annen. Også inne i bygget ble kunsten en del av arkitekturen. Glasskunstneren Cathrine Maskes silketrykk av 96 forskjellige innsekter ble støpt ned i gulvet og lyssatt med fiberoptikk. Etter 2005 ble Cromataphora avsluttet pga. vedlikeholdsproble-mer.

Arkitektene understreket tidlig at byggets form ble skapt innenfra og ut. Utgangspunkter var den store scenen og sceneloftet – husets bredeste og høyeste elementer. I den store salen med 502 sitteplasser, hvorav 131 på galleriet og 24 fordelt på seks losjer, er setene plassert i en svak bue. Tanken er at publi-kum også skal ha muligheten til å oppleve hver-andre og dermed få en mer sosial og intim opplevelse. Foajeen er husets uformelle offentlig rom med kunstutstillinger, kafé og bar, og fungerer som et møtested mellom Bærums innbyggere og kulturhuset. Og over foajéen henger Foajéscenen 16 meter ut over inngangsdøren og skaper et

springbrett for kulturen inn i Sandvika og et tyde-lig visuelt signal til de som går forbi på utsiden og kikker inn. Bygget ble opprinnelig tegnet med en restaurant på toppen, men denne ble det ikke noe av. I tillegg kom det til en prøvescene i underetasjen etter at grunnforholdene var kartlagt og det viste seg at det var mulig å utvide med et rom i samme format som scenen. Dette rommet fikk imidlertid en del svakheter som gjorde det uegnet til prøve-oppsettinger, noe som nå utbedres gjennom byg-ging av den nye prøvesalen til 10-årsjubileet med ferdigstilling i 2014.

De kunstneriske utfordringene ved utformingen var mange. Kommunen ønsket at kulturhuset skulle bygges spesielt for akustisk musikk, men kvalite-ten for forsterket musikk skulle helst være like god. I tillegg var det et vanskelig kompromiss mellom teaterscene og dansescene. Sluttresultatet ble noe midt imellom. Scenen er fleksibel og kan utvides når orkestergraven ikke brukes, slik at danserne får den dype og brede scenen de trenger. I tillegg kan man stenge av den øvre delen av salen og der-med gjøre den mer intim når det trenges. Flere av rommene ble også bygget slik at de kan benyttes til ulike aktiviteter etter behov.

Og om det er noen sannhet i uttrykket «the proof of the pudding is in the eating», kan Bærum kommu-ne og Snøhetta puste lettet ut. Etter 10 år fremstår Bærum Kulturhus fortsatt som et spesielt vellykket, nyskapende og profilerende kulturbygg – et bygg kommunen og innbyggerne kan være stolte av.

FAKTAArkitekt: snøhetta v/robert Greenwood, sivilarkitekt mnAl, jim Dodson, arkitekt og knut tronstad, sivilarkitekt.

Interiørarkitekt: linda Evensen, interiørarkitekt mnil.landskapsarkitekt: jenny B. osuldsen, landskapsarkitekt mnlA.

Bruttoareal: 3500 m2

Kostnad: Ca 130 millioner kroner.

Kunstnerisk utsmykking: Elektronisk lyd- og lysinstallasjon «Chromatophora». kunstergruppen per åge lyså og yngve sandboe (intravisjon) og Bjarne kvinnsland (notAm).Glassobjekt i foajé-gulvet: Cathrine maske.

nominert til mies van der rohes pris for samtidsarkitektur.

«og om det er noen sannhet i uttrykket “the proof of the pudding is in the eating”, kan Bærum kommune og snøhetta puste lettet ut.»

20

En FAntAstisk rEisE

Danseskolene danner grunnlaget for Bærums unike stilling i Norges profesjonelle dansemiljø.Foto: Terje Heiestad

21

22

De siste tretti år har lyden av bærumsføtter mot tregulv spredd seg langt utover kommunens grenser. Hovedgrunnen til dette er trolig de tre dansepedagogene Kirsti Skullerud, Kristine Glenne og Vibeke Vigeland.

«jeg tenker alltid på mulighetene huset gir.»Kristine Glenne

Med rundt 100 års samlet er-faring, har de tre nestorene fått i overkant av 45 000 bærumsbarn til å snurre villig rundt på tåspissene, gape hen-rykt over andres opptreden og selv driste seg ut i tilsynelaten-de umulige spagater, piruetter og positurer. Kulturhuset har siden starten i 2003 betydd mye for å skape en scene hvor barn både kan oppleve og utøve dans.

Men det er et spørsmål om hva som kom først – høna eller egget? Uten det unike danse-miljøet rundt de tre institu-sjonene Skullerud, Glenne og Vigeland, hadde trolig ikke kulturhuset vært hva det er i dag. Kanskje hadde det ikke engang blitt bygd. Dansemil-jøet var på mange måter tun-gen på vektskålen i debatten rundt byggingen av kulturhu-

set på slutten av 90-tallet, og de tre ble flittig brukt av kulturadministrasjonen som fagkonsulenter. Det er ikke så rart. I enkelte år har disse tre mil-jøene stått for nesten 30 prosent av rekrutteringen til høyskoler og profesjonelle dansekompanier i Norge. Av studenter som har snørt på seg ballett-skoene og gjort noen luftige sprang over Lysaker- elva og enda lenger ut i verden, kan nevnes

Hanne Mjåvatn, Guro Nagelhus Schia, Martin Løfsnes, Eugenie Skilnand og Mona Berntsen. Selv mener trekløveret at Carsten E. Munch, som var kultur- og kinosjef i Bærum i perioden 1969–86 og som i realiteten var Norges første kultursjef, må ta mye av æren for dansens gjennomslag og byggingen av kulturhuset. Munch var fremsynt. Han stengte Sandvika kino noen kvelder i uken og ga de lokale dansetruppene en scene å utfolde seg på. Siden gikk det slag i slag.

Da kulturhuset ble bygget, var ønskene mange. Ikke alle ble oppfylt. Den planlagte prøvescenen ble fort et allrom, og ikke en skikkelig scene hvor man kunne prøve ut forestillinger. Garderobene ble for trange, og spesielt for de yngste barna kunne det virke trangt og litt skremmende.

Men det var også en fantastisk reise: Fra en kino hvor man gikk ut med dundrende hodepine etter forestillingene, til et moderne bygg med god ven-tilasjon; fra en scene hvor noen kanskje kunne litt om lys og hvor kinolerretet kjapt kom ned etter forestillingen, til et profesjonelt hus med fantas-tisk dyktige teknikere, en moderne scene og meget gode publikumsfasiliteter. Som Kristine Glenne sier det: – Jeg tenker alltid på mulighetene huset gir. Nå kan jeg prøve alle mulige innfall. Teknikerne er ikke noen tilfeldig innleide konsulenter; de er mine profesjonelle kollegaer som vet hvordan de skal løse de utroligste påfunn, og de strekker seg langt for å imøtekomme oss. Kirsti Skullerud følger opp: – Jeg har seks forskjellige forestillinger. Teknikerne ser dem bare én gang før premieren, men vi møtes med

23

en slik ekstrem velvillighet og kompetanse. Det er ikke mulig å skryte nok. Sjefer kommer og går – teknikere består, er omkve-det blant de tre. Og nå, ved tiårsjubileet, bygges endelig prøvescenen de har ivret slik for.

Kulturhuset har i hele den første tiårsperioden sat-set stort på å bringe inn de beste aktørene fra hele verden. Ambisjonene har vært skyhøye. Som Regi-onalt kompetansesenter for dans, er kulturhuset en viktig bidragsyter til utviklingen av ny norsk dans. Koreografer skal få tid og rom til å for-dype seg i sine kreative prosesser. Og når de store dansekompaniene kommer, organiseres workshops i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Dansehøyskole og selvsagt ballett- og danseskolene til Skullerud, Vigeland og Glenne. Bærums 16–18-åringer får dermed en unik sjanse til å lære enda mer. Også prosjektet Ut i scenekunsten, som produserer forestillinger på høyt kunstnerisk nivå for og med unge dansekunstnere og som skal være

et springbrett inn i et krevende yr-kesliv, er viktig for miljøet i Bærum. Kirsti Skullerud er stolt av å være fra da nsekommu-nen Bærum, og like stolt av det flotte kulturhuset og ambi-sjonene til kom-petansesenteret. De tre påpeker likevel at man aldri må glem-me grunnfjellet som skapes gjen-nom å la barn oppleve dansens magiske verden. Både på og foran scenen. Følelsen

av «å gå i teater» for å se dans må fremelskes. Teater og dans krever drømmer. Det må skapes en magi for barna slik at de drømmer seg bort og ser seg selv stå der i rosa strutteskjørt eller andre kosty-mer. Publikumsopplevelsen må bygges fra grunnen av og reper-toaret må ha noe både for liten og stor, for nybegynner og videregå-ende.

De tre jobber steinhardt med å ska-pe publikummere og få egne elev-er til å gå og se på forestillinger. På kulturhuset er forestillingene som er rettet mot barn viktige og har stor suksess. Men den eldre aldersgruppen er vanskeligere. Kristine Glenne skulle gjerne sett at den kulturelle skolesekken ikke bare var ute på skolene med forestillinger, men hadde flere forestillinger i kulturhuset for elevene. Den magiske opplevel-sen av å være i en annen verden – i forestillingens vold – får selv de mest bråkete gutter i tenårene til å sitte i ro. De tre er samstemte om at i løpet av de neste ti åre-ne skal bærumsdansen bli enda bedre. Ønskene er mange: Et Ut i scenekunsten som er eksklusivt for unge bærumsdansere. Rabatterte billetter til ung-dom. Skolene bør gjeninnføre teaterabonnement. Skillelinjene mellom dans og trening må tydelig-gjøres. Og den nye prøvescenen på kulturhuset blir viktig, veldig viktig for unge danseres muligheter i Bærum. Mye vil skje. Det eneste som er helt sik-kert er at de tre kommer til å være sentrale også ved 20-årsjubileet i 2023.«Det er ikke

mulig å skryte nok av teknikerne.»Kirsti Skullerud

«Carsten E. munch må ta mye av æren for dansens gjennomslag.»Vibeke Vigeland

24

Cecilie Due, leder i BærMuDa – Bærum Musikk- og Danseteater – brenner for kulturen i Bærum. Med oppsetningen av musikalen Isdronningen – Sonja Henie, sammen med komponist og kapellmester Helge Sunde, Prime Time Orchestra og Bærum Symfoniorkester, trakk hun fulle hus i kulturhuset i november 2012. Scenen hadde hun booket tre år i forveien for å være sikker på å få plass.

– Med en så stor kommune, har vi vel et teater for lite. Vi burde kanskje hatt et folketeaterhus i tillegg for amatørene, sier hun. Men stykket om Sonia Henie kunne ikke gått noe annet sted. Det er hun sikker på. – Det var kjempegøy å være her. Hele prosessen, full sal og 45 musikere bak oss. Det var stor stas.

BærMuDa er en ekte amatørgruppe som er leven-de opptatt av det de gjør. For medlemmene er det viktig å ha et hyggelig sted å spille og positive støt-tespillere. Etter åtte timers vanlig jobb, middag og lekselesing med ungene, skal medlemmene gjøre det de brenner for. Da er det viktig å møte et profe-sjonelt apparat som bryr seg.

Og det har bare blitt bedre og bedre de siste årene. Men Cecilie Due skulle gjerne sett at amatørene i Bærum fikk enda bedre rammevilkår. Prisen for å

leie kulturhuset er høy, og det går på bekostning av tiden de kan ha til rådighet for prøver i forkant. Fra BærMuDa rykket inn med prøvene til Isdronningen – Sonja Henie, gikk det ikke mange dagene før de sto på scenen med premierenerver. Det var et stort apparat, både teknisk og menneskelig, som skulle på plass i løpet av noen hektiske kvelder i novem-ber. Men de fikk det til og mottakelsen var strålen-de. Så om hun kan påvirke driften av kulturhuset i jubileumsåret, må det være med et ønske om lavere leiepriser og kanskje litt større risikodeling på inn-tektssiden.

– En del av våre produksjoner passer best på Sandvika Teater, men når det gjelder store ting med mye «glamour» er kulturhuset helt supert.

BærMuDa er selve musikkteatergrunnfjellet i Bærum, og Cecilie Due har vært med siden starten da Grav Storband bestemte seg for å spille noe annet enn korpsmusikk. Det var i 1988. I 1991 delte grup-pen seg, og BærMuDa ble dannet med Cecilie som produsent og Rune Johannessen som leder. Femten år senere kom barnegruppa BærMuDa Mini, stort sett basert på de opprinnelige ildsjelenes egne barn. Og siden 2007 har også BærMuDa Ungdom hatt stor suksess under instruktør Margrete Beck Heien. Nylig deltok de i Den unge scene (DUS), som

Kampen om sceneplass i Bærum Kulturhus er hard – også blant de som utgjør 60 prosent av brukerne, nemlig amatørene.

– Ett hus til, tAkk

25

er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt. Grup-pen har gått videre til landsfinalen og skal frem- føre forestillingen på Det norske teatret.

Kulturhuset representerer noe av det urbane som Cecilie Due gjerne ville sett mer av i Bærum. Selv om hun er innflytter fra Sarpsborg, brenner hun li-kevel for Bærum, og hun blir litt oppgitt av mange-len på bærumsk identitet blant innbyggerne. Selv Asker og Bærum Budstikke sier byen når de mener Oslo. For Cecilie er det Sandvika som er byen. Det

er den som er navet i Bærum og som må bidra til å bygge den lokale identiteten. Og kulturhuset spil-ler en utrolig viktig rolle i så måte.

– Kulturhuset er et flott bygg. Jeg synes det er en ordentlig staselig liten plass på jord. Jeg har også spilt teater på Foajéscenen, og synes det er kjempe- flott der oppe. Jeg føler virkelig at kulturhuset representerer noe av det urbane som jeg gjerne vil se mer av i Sandvika og Bærum, avslutter hun.

Cecilie Due og BærMuDa skulle gjerne hatt større plass.Foto: Terje Heiestad

26

Det er få dansere i Norge som ikke trenger noe ekstra introduksjon. Guro Nagelhus Schia er en av dem. Siden hun startet sin yrkeskarriere har hun gått fra suksess til suksess, og hun er i dag kjent og bejublet på scener i så forskjellige land som Japan, India, Dubai og Nederland. For ikke å snakke om at Hollywood har oppdaget hennes talent som skuespiller.

Grunnlaget for denne internasjonale karrieren ble lagt hjemme på Rykkinn på 80-tallet. Her satt Guro i kjelleren og slukte dansevideoer. Og det var ikke bare Dirty Dancing og Chorus Line som trollbandt, men like mye The Royal Ballets oppsetninger. For ikke å snakke om Madonna og Michael Jackson. Da moren hennes etter hvert meldte henne på et jazzdanskurs hos Kristine Glenne var det egentlig avgjort. Fra Glennes små lokaler på Bærums Verk fulgte hun med danseskolen videre til større og bedre lokaler på Inforama i Sandvika. Her ble det mer dans. Fryktelig mye dans. Til tider var Inforama hen-nes annet hjem. Etter Glennes ballettskole fulg-

te Statens Balletthøgskole, deretter Oslo Danse Ensemble og så Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans. Her var hun i åtte år, før hun i 2009 bestemte seg for å pakke kofferten og satse på et tilbud fra den verdensberømte koreo-grafen Sidi Larbi Cherkaoui i Belgia.

Som bærumsdanser opptrådte Guro Nagelhus Schia mye i Sandvika Teater. Hun gikk gradene oppover i Nøtteknekkeren, og jobbet seg gjennom rollelisten fra gjest i juleballet via mus, snøfnugg og kinesere til Clara (1993). Kristine Glennes ballettskole har hatt som tradisjon å sette opp Nøtteknekkeren, og de ti siste årene har forestil-lingen selvsagt vært på kulturhuset. Versjonen er spesielt tilrettelagt for barn og familier, og neste oppsetning blir på tampen av jubileumsåret 2013.

– Pedagogene var flinke til å gi meg utfordringene på riktig tidspunkt. Jeg så på de som hadde rolle-ne før meg og hadde selvsagt lyst på dem. Men det er viktig å få rollene når du er på riktig nivå. Der

Bærums supErstjErnE

Danser og filmskuespiller Guro Nagelhus Schia forlot Bærum akkurat da kulturhuset sto ferdig. Men hun har kommet tilbake. Mange ganger. Senest med dans inspirert av japansk manga.

27

Danser Guro Nagelhus Schia har skapt seg en strålende internasjonal karriere, og elsker å opptre i Bærum Kulturhus.Foto: Terje Heiestad

28

var skolen flink. Det ble noe å strekke seg etter, og samtidig var det stor stas med lys, sce-ne og skikkelige kulisser. Det var alvor.

Første gang Guro Nagelhus Schia sto på scenen i det nye kulturhuset, var med Carte Blanche under Glennes 25-årsjubileum i 2006. Siden har hun vært tilbake mange ganger med Carte Blanche. I september i fjor hadde hun gleden av å stå på scenen med forestillingen TeZukA

sammen med samboer Vebjørn Sundby og under ledelse av koreograf Sidi Larbi Cherkaoui. Fore-stillingen er inspirert av Japans største anima-sjons- og mangakunstner, Osamu Tezuka, og tar utgangspunkt i hans tegneserieunivers og kalli-grafikunst. Den hadde verdenspremiere i London i september 2011, og har deretter spilt for fulle hus på de mest betydningsfulle scener i verden: Bunkamura (Tokyo), deSingel (Antwerpen), Hong Kong Arts Festival, La Villette (Paris) – og selvsagt i Bærum Kulturhus.

– Vi har reist verden rundt med denne forestillin-gen, og det var utrolig stas å komme hit til kultur-huset med den. Det er en veldig teknisk komplisert oppsetning, med masse scenografi og video. Og jeg må si at Bærum og Japan utmerket seg med hvor godt forberedt teknikerne var; alt foregikk rolig og profesjonelt. Alt var på stell. Det er utrolig viktig for oss som står på scenen at vi kan stole på at alt fungerer. Det kan vi her på kulturhuset.Mange av produksjonene Guro Nagelhus Schia

opptrer i er kombinasjoner av forskjellige kunstar-ter. Selv har hun stor glede av å se teater og film og høre på musikk. Og hun går selvsagt på danse-forestillinger. Nivået på programmet i kulturhuset imponerer til og med en som selv er i verdensklas-se. – Det er utrolig bra. Jeg har sett Batsheva Dance Company fra Israel, Play med Sidi Larbi Cherkaoui og Shantala Shivalingappa og nå nettopp Petit Mal med Race Horse Company fra Finland. Fantastiske oppsetninger! Det er imponerende at et kulturhus som ligger så nært Oslo klarer å konkurrere så bra. Jeg ser at svære kompanier velger å komme hit fremfor til Oslo. Det er nok et resultat av mye ar-beid og dyktige folk ved kulturhuset. Det er et hyg-gelig og velfungerende hus å komme til.

Om Guro Nagelhus Schia skulle vært sjef ved Bærum Kulturhus, har hun ikke lett for å se for seg hva som kunne vært annerledes. – Nå kommer prøvescenen, og det er allerede et fantastisk bra hus som fungerer veldig bra. Det måtte kanskje bli enda en prøvescene …

Men et lite hjertesukk fra dansens ambassadør til slutt: – Det skjer utrolig mye spennende og bra i det norske dansemiljøet, men det prates ikke nok om det og media skriver ikke så mye om det. Og folk er kanskje ikke åpne nok for nye inntrykk. De ser én type dans som kanskje ikke faller helt i smak, og så prøver de ikke andre typer. Men det er jo som musikk. Det finnes utrolig mange sjangre og utø-vere. De fleste finner noe de liker, hvis de bare er åpne og gir det en mulighet. Men det er håp. Nå har Budstikka fått egen danskritiker, så det går rette veien – og kulturhuset bidrar jo maksimalt.

«Det er utrolig viktig for oss som står på scenen at vi kan stole på at alt fungerer. Det kan vi her på kulturhuset.»

29

Guro Nagelhus Schia i stykket TeZukA av koreograf Sidi Larbi Cherkaoui.Foto: Leo Mason / Scanpix

30

storE ØyEBlikk

Åpningsfest 2003, Wolfgang Plagge, Grete Helle Rasmussen og Svein Olav Blindheim.Foto: Karl Braanaas/Budstikka

Åpningsfest 2003.Foto: Karl Braanaas/Budstikka

31

Arja Saijonmaa, 2007.Foto: Budstikka

Bryn Terfel, 2008.Foto: Tore Guriby/Budstikka

32

Beijing Opera, 2004Foto: Tore Guriby/Budstikka

Espen Schønberg, 2004.Foto: Eva Groven/Budstikka

Bjørn Eidsvåg,Foto: Per Ervland/Budstikka

33

Nasjonalballetten, 2005. (fv) Clair Constant, Hedda Staver Cook, Ingeborg Zakariasen.Foto: Budstikka

Carte Blanche med «I lie, I speak». Danser Pia Elton fra Nesbru, 2004.Foto: ABB

34

Vamp, 2013Foto: Terje Heiestad

KGB dans og ballett, 25 års jubileum, 2006.Foto: Budstikka

35

Diane Reeves, 2006.Foto: Budstikka

Bærum Symfoniorkester Foto: Eva Groven/Budstikka

36

37

Knitting Peace, Circus Cirkör, 2013Foto: Håkan Larsson

38

Borodinkvartetten, 2007.Foto: Budstikka

Dance Camp, 2008.Foto: Trine Jødal/Budstikka

Trippeldans, 2009.Foto: Anine Gutubakken Byles/Budstikka

39

Dance Camp, 2008.Foto: Trine Jødal/Budstikka

Melodi grand prix, Kirsti Skullerud ballettskole med Alexander Rybak, 2009.Foto: Anine Gutubakken Byles/Budstikka

Fotball-ballett, Jo Strømgren Kompani, 2010.Foto: Tore Guriby/Budstikka

40

Circus Cirkör, «Wear it like a crown», 2011.Foto: Tore Guriby/Budstikka

Å, Marja fly fly, 2009.Foto: Knut Bjerke/Budstikka

Odd Nordstoga, 2009.Foto: Tore Guriby/Budstikka

KGB, «Dans mellom bakkar og berg», 2009.Foto: Anine Gutubakken Byles/Budstikka

41

Lars Anders Tomter (t.v.), Leif Ove Andsnes og Randi Stene, 2009.Foto: Ina Lillegård Marchesan

Kirsti Skulleruds ballett- og dansestudio, «Årstidenes magi», 2011.Foto: Anette Andresen/Budstikka

Rebekka Karijord, 2013.Foto: Terje Heiestad

42

Dansekompaniet Bounce, «Gjøkeredet», 2011.Foto: Knut Bjerke/Budstikka

Circus Cirkör, Jesper Nikolajeff i «Wear it like a crown», 2011.Foto: Tore Guriby/Budstikka

Sandvika storband med Wenche Myhre, 2008.Caroline Drevfelin/Budstikka

43

Teknikere ved Bærum Kulturhus, 2011

Kirsti Skulleruds ballett- og dansestudio, «Årstidenes magi», 2011

Bærumda, «Isdronningen – Sonja Henie», 2012Foto: Anette Andresen/Budstikka

44

klAssiskE stjErnEr FrA hElE VErDEn

Hva sier du til en aften med den russiskfødte fiolinisten Viktoria Mullova og cembalisten Ottavio Dantone? Eller et møte med den verdenskjente walisiske bassbarytonen Bryn Terfel?

I Bærum Kulturhus kan du oppleve å møte musi-kere som trekker fulle hus over hele Europa. Helt siden starten i 2003 har kulturhuset levert akustisk musikk av ypperste klasse, og spesielt Sandvika Master Series imponerer publikum med sitt brede utvalg av internasjonale og nasjonale stjerner. I jubileumssesongen får vi møte navn som Martin Fröst, Charlie Siem, John Williams, Eldbjørg Hem-sing, Pierre-Laurent Aimard og Gavriel Lipkind. Mange av konsertene innledes med et lite fore-drag eller en fremføring fra lovende pianister på Foajéscenen.

Programansvarlig Tore Johansen har vært med si-den starten, og er storfornøyd med det de har fått til. Også han trekker frem Carsten E. Munch (kul-tursjef 1969–1986) som en fremsynt person.

– Det startet egentlig med at Munch dro i gang en klaverserie i den gamle kinoen på 70-tallet. Så fikk vi etter hvert bygd dette flotte kulturhuset, og det er jo spesialdesignet for akustisk musikk med god klang i salen og et fantastisk flygel. Da var det na-turlig å lage Sandvika Master Series på bakgrunn av dette, forteller Johansen.

Serien begynte med bare pianister, men Johansen har utviklet den videre kammermusikalsk, og i dag får publikum både duoer, trioer og kvartetter.

For ikke å snakke om kammerorkestre med solist. – Leif Ove Andsnes og Det Norske Kammerorkes-ter har vært her flere ganger. De er alltid glade for å komme hit hvor akustikken er så god, og de får strålende anmeldelser, forteller han.

Det ligger mye arbeid bak det oppsatte program-met på kulturhuset. Tore Johansen verken skal, kan eller vil konkurrere med Filharmonien eller Operaen. De har helt andre scenemuligheter og fi-nansielle muskler. Likevel klarer han å frembringe en kammermusikkserie på ekstremt høyt nivå.

– Det er mye som spiller inn når vi prøver å få tak i stjernene. Akkurat nå får vi faktisk litt drahjelp av den europeiske finanskrisen. Den medfører at honorarkravene er blitt lavere, slik at også vi kan være med. Men, finanskrise eller ikke, det er mye og tidkrevende arbeid.

Fem år tok det å få Bryn Terfel til å synge for full sal i Sandvika. – En veldig hyggelig mann, som foreslo at hvis man ventet med å klappe til alt var slutt, så kunne vi alle gå litt tidligere hjem, smiler Johan-sen, som faktisk kjøpte et nytt piano til kulturhu-set med overskuddet fra konserten.

Populærmusikken har også sin plass. Eidsvåg har vært med siden dag én og Vamp er en gjenganger.

45

De store nasjonale artistene leier gjerne kulturhu-set, men Johansen kjøper også inn mange forestil-linger. Da er det kulturhuset som bærer den finan-sielle risikoen.

– I den senere tid er det blitt vanligere med delt ri-siko. Da kommer artisten med produksjonen, og så holder vi hus, scene, billettsalg og markedsføring. Inntektene deles mellom partene. Dermed bærer vi ikke risikoen alene. Nå har vi jo dessuten fått øko-nomisk støtte fra Kulturrådet til vår klassiske serie, og det hjelper jo også, fortsetter han.

Johansen forteller at Bærum Kulturhus nå også så smått har begynt å arrangere turnévirksomhet for musikere. Mnozil Brass med tre tromboner, tre trompeter og tuba er første gruppe ut. – Det er et fantastisk ensemble fra Østerrike, og de trekker fulle hus over hele verden. De spiller fantastisk, synger kjempebra og har et Monty Python-aktig show. Virkelig noe å glede seg til, mener han.

En viktig del av kulturhusets rolle er å tilby en pro-fesjonell scene for unge og lovende musikere. Jo-hansen og de andre følger med, og forsøker å huke inn de som har talent for å gi dem et springbrett. – Noen ganger kobler vi også solister med akkom-pagnatører, som Paris-baserte Itamar Golan. Den-ne typen kuratering er en morsom sideeffekt, for-teller Johansen.

Fremover blir det selvsagt fortsatt satsing på kam-mermusikk. Johansen vil gjerne trekke høyskole- og musikkskolemiljøet tettere inn i arbeidet med å videreutvikle tilbudet med Master-klasser og andre spin-offs når internasjonale berømtheter kommer på besøk og har tid til å undervise. I til-legg vil han som programansvarlig fortsette å ut-vikle de andre tilbudene på kulturhuset. – Vi har jo dans, barn, klubb, smak og klassisk. Noe for en-hver smak, men folk er egentlig mer altetende enn vi tror. Kanskje vi har kjørt oss litt fast i serietan-ken og må fornye denne. Du vet – rødvin, ballett og konsert er jo en fin serie, det også. Bare vi tar det i rette rekkefølgen, ler han.

Og smak har også vært en suksess for kulturhuset. Denne typen edutainment (lær mens du har det moro) trekker en annen målgruppe inn i huset. De har lokaler som egner seg fantastisk godt til denne typen arrangement og Sandvikas flotteste utsikt med rådhuset som bakgrunn.

– Nå har vi vært gjennom vin, champagne, konjakk, øl, sjokolade, ost, portvin og whisky. Så får vi se hva det blir de neste årene, avslutter Tore Johansen.

Kammermusikk blir det i hvert fall.

«En viktig del av kultur-husets rolle er å tilby en profesjonell scene for unge og lovende musikere.»

Programasvarlig Tore Johansen.Foto: Terje Heiestad

46

– DAns Er som mED skAllDyr:

Du BEGynnEr ikkE mED ØstErs

På Bærum Kulturhus sine scener vises det ypperste av norsk og internasjonal dans for et mangfoldig publikum.

Det er ingen tvil om at Bærum er landets største dansekommune. Danseskolene har i mange år sørget for stadig rekruttering til både utøver- og publikumssegmentet, og for Siri Leonardsen – leder for Regionalt kompetansesenter for dans – er det selvsagt at kulturhuset skal oppleves som en spydspiss og inspirator.

– Det gjør noe med alle involverte at vi har klart å bringe det ypperste innen dansekunsten til sce-nen i kulturhuset. Det er viktig for kommunens omdømme og for regionen som helhet. Vi har noen fantastiske lokale danseskoler, og det at deres eget kulturhus drives profesjonelt, gir dem mulighe-ten til ikke bare å se internasjonale og nasjonale storheter, men også møte dem og jobbe med dem gjennom seminarer og workshops. I tillegg skaffer nettverket vårt de dyktigste pedagogene til den år-lige Dancecampen for dansere mellom 10 og 20 år. Det skaper stolthet, sier hun.

En del av oppgaven til kompetansesenteret er å bygge kompetanse også blant publikum. Utvalgte

forestillinger som gjester kulturhuset, presenteres også for barnehager og skoler.

– Det begynner med scenekunst for barn, hvor pro-fesjonelle dansere viser forestillinger rettet mot de yngste, og går hele veien opp til et kresent og voksent publikum som er vant til å få det beste. Og ingenting gleder meg mer enn å se et publi-kumsmangfold i salen, sier Leonardsen.

Så for Bærum Kulturhus er det viktig å vise bred-den i kunstformen. Publikumsinteressen skal byg-ges stein på stein. – Dans er som med skalldyr: Du begynner ikke med østers. Vår oppgave er å gjøre introduksjonen spennende, gi kunnskap og infor-masjon. Kan vi friste med en god og variert meny av høyeste kvalitet, håper vi at våre gjester blir nysgjerrige og har lyst til å prøve nye ting. Men du kan likevel dikte din egen opplevelse inn i dan-sen, det er det som gjør den så fantastisk, forteller Leonardsen. Og hun er stolt over anseelsen unge norske dansere opplever både nasjonalt og inter-nasjonalt. Ikke minst gjennom det unike prosjektet

47

Dansere fra «Ut i scenekunstnen», 2013.Foto: Yaniv Cohen

48

Ut i Scenekunsten, som er initiert og drives av kom-petansesenteret. Dette er et prosjekt for unge dan-sekunstnere bosatt i Norge. Målet er å produsere en forestilling på høyt kunstnerisk nivå og gi de med-virkende et springbrett inn i et krevende yrkesliv.

Ut i Scenekunsten ble første gang gjennomført i 2011. Den gang var det fem dansere som samar-beidet med den canadiske koreografen Allen Ka-jea og norske Kristin Hjort Inao. Forestillingen No no & Jericho ble vist hele 28 ganger, hvorav åtte i Canada for over 6000 publikummere. I 2013 arbei-der Bærum Kulturhus med den israelske koreograf-duoen Yossi Berg og Oded Graf samt norsk-sven-ske Christopher Arouni. Forestillingen Red one & Heaven or Tel Aviv er et samarbeid med Akershus fylkeskommune, Dansearena nord i Hammerfest, Regional Arena for Samtidsdans i Sandnes, Kilden teater- og konserthus i Kristiansand, CODA-festiva-len i Oslo, Skånes Dansteater i Malmö m.fl. Fore-stillingen skal på nasjonal og internasjonal turné etter urpremieren under CODA-festivalen. Siri Leonardsen er kunstnerisk leder og prosjek-tansvarlig for Ut i Scenekunsten. Og prosjektet har båret frukter. Bærum Kulturhus ble som eneste aktør fra Akershus tildelt midler fra Kulturrådet innenfor scenekunstområdet i 2012, men støtte til Red one & Heaven or Tel Aviv.

For fremtiden ser Leonardsen for seg et enda ster-kere kompetansesenter med sterkere finansiell forankring gjennom statlige tilskudd. Samlet er de fem regionale kompetansesentrene viktige ak-tører som sikrer at kunstnerisk utviklingsarbeid, produksjon og formidling av profesjonell dans finner sted i landet som helhet. Det er samarbeid som gjennomsyrer Danse-Norge på både nasjonalt og regionalt plan. Og med den nye prøvescenen er Leonardsen sikker på at Bærum Kulturhus skal bli enda mer dynamisk også på produksjonssiden.

– Min visjon er: Mer dans til folket!

DAnS I BærumDa Bærum kulturhus åpnet i 2003, ble scenen og salen spesielt tilrettelagt for dans. En lang rekke norske og utenlandske kompanier har siden den gang produsert og formidlet sine forestillinger her. siden 2011 har Bærum kulturhus hatt status som regionalt kompetansesenter for dans med tilskudd fra Bærum kommune, Akershus fylkeskommune, norsk kulturråd og Eu.

Bærum Dancecamp er en sommerskole i dans i regi av Bærum kommune. i en hel uke fylt med danseklasser, får kommunens ungdom trent sammen, uavhengig av hvilken ballett-/danseskole de vanligvis danser ved. Campen har som mål å engasjere pedagoger som elevene ikke har møtt gjennom sine faste skoler, og treningen skal – så langt det er mulig – gjennomføres på de lokale scenene i kommunen (Bærum kulturhus, sandvika teater, musikkflekken). Første Dancecamp ble gjennomført i 2008.

Bærum kulturhus har tatt initiativ til å etablere og koordinere et nytt uformelt turnénettverk bestående av utvalgte kulturhus i norge. Formålet med nettverket er å presentere profesjonell dans av høy kunstnerisk kvalitet regionalt og nasjonalt, og derigjennom bygge danseinteressen i norge. siden 2010 har kompetansesenteret arrangert og produsert 13 turneer regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Siri Leonardsen, leder for Regionalt kompetansesenter for dans.Foto: Terje Heiestad

ny prØVEsCEnE

Tegning av inngangsparti til ny scene. Tegning: Snøhetta

Den nye prøvescenen anlegges under hovedscenen og får egen inngang til venstre for hovedinngangen. Snøhetta står for utformingen, og scenen er forventet ferdig i 2014. Den nye scenen vil gi et etterlengtet produksjons- og scenerom til glede for det frie scenekunstfeltet.

49

50

3kor og Ola Bremnes (2009), A og B Frisørmesterlaug (2007), AB kirken (2008), Acta (2007), ACTA / North Pool event (2005), Agnete G. Haaland (2010), Akershus Fylkeskommune (2011), Akershus teater (2012), Akershus Ungdomskorps (2006), Alexandre Tharaud (2007), Altokoski (2007), Anders Engen m venner (2008), Andrea Bræin Hovig (2010), Anita Hegerland (2012), Ann Hou Sæther (2010), Anne Grete Preus (2008), Anne Jeanette Christie (2004), Anne Kat Hærland (2007), Anneli Drecker/Ketil Bjørnstad/Sven Persson (2003), Arbeidsgiveravdelingen (2007), Arbeidsmiljødager (2010), Arja Saijonmaa (2007), Arne Garvang (2009), Arouni dance (2012), ART (2006), Artistpartner AS (2010), Arve Henriksen (2012), Arve Tellefsen m venner (2008), Asker og Bærum TV (2003), ASPLAN VIAK (2008), Atle Antonsen /Johan Golden (2005), Atle Sponberg m venner (2009), Audun Kleive (2012), Australian Dance Company (2013), Avd Tjenesteutvikling (2010), Bajazz (2013), Barnas Kulturfestival (2004), Barnehagekontoret (2007), Barnelatter (2007), Barnevernstjenesten på Rykikinn (2008), Batsheva Dance Company (2011), Beijing Opera fra Quing Dao (2007), Beijing-operaen (2004), Bendik Finnerud (klassisk trio) (2010), Benedicte maurseth (2009), Benny Borg (2010), Benny Haag (2006), Bente Børsum (2008), Bertel O Steen (2004), Bestevenner med blålys (2012), Billingstad skole (2003), Birgitte Grimstad (2008), Bjarne Kvinsland (2013), Bjørn Eidsvåg (2012), Blommenholm Skole (2007), BLÅT (2013), Borgerlig Konfirmasjon (2009), Borodinkvartetten (2007), Brazz Bros (2009), Brinkman (2007), Bryn skole (2009), Bryn skoles Musikkorps (2010), Bryn Terfel (2008), Bucuresrti (2008), Bugge Wesseltoft (2010), BZZ BZZ DADA dA bee (2013), BærMuDa (2012), Bærum Bach-kor (2003), Bærum Barneteater (2004), Bærum Bibliotek (2011), Bærum Biblioteks venner (2011), Bærum Dance Camp (2008), Bærum Dansecamp (2010), Bærum Kommunale Musikk og Kulturskole (2009), Bærum Kommunale Musikk og Kulturskole (2009), Bærum Kommunale Musikk og Kulturskole (2009), Bærum Kommune (2005), Bærum Kommune, Plan og miljø (2012), Bærum Næringsråd (2009), Bærum Pikekor (2011), Bærum Språkråd / Kultur og samfunn (2010), Bærum Symfoni Orkester og Hemsing (2009), Bærum Symfoni Orkester/KGB dans & ballett/Vestre Bærum Pikekor (2004), Bærum Symfoniorkester (2013), Bærum Teaterselskap (2005), Bærum teaterverksted - Bærum Viseklubb - Søstrene på Værket (2003), Bærum Unge Strykere (2009), Bærum Vokalensemble (2007), Bærum Vokalensemble / Sigvart Dagsland (2006), Bærumkoret (2003), Bærumsbølgen (2003), Bærumsrevyen 04 (2004), Baardar danseinstitutt (2005), Carte Blanche (2010), Cecilie Lindeman Steen / Cecilie Bertrand de Lis (2007), Chorus Felix (2009), Chris Mail (2012), Christer Berens (2013), Christian Borch (2009), Christine Koth (2013), Circo aero (2006), Cirkus Cirkör (2005), CODA / Sasha Waltz (2007), Collegium Vocale Gent (2012), Come Shine (2004), Come Shine (2013), COOP (2005), Cosmic Wind (2007), Cullbergbaletten (2012), Dag Frøland (2007), Danseskolene (2007), Dansk Danseteater (2006), Dark Side of the Moon - Sandvika Rock-teater (2003), DDE (2003), De norske kammersangerne (2004), De tre superdamene (2011), Den Norske Ballettskole (2011), Den Norske Ballettskolen (2010), Den norske kirke (2005), Den Norske Opera (2007), Det chilenske kulturhus (2010), Det Norske jentekor (2012), Det Norske kammerorkester / Leif Ove Andsnes (2007), Dianne Reeves (2006), Dimitris Kostopoulos (2009), Disimmillis (2003), Dizzie (2010), DNB Nor (2005), DNNB (2007), DNO/ OWBB (2006), Doble Mandoble (2011), Doc Johannes (2011), Eiendomsetaten/ Utdanningsdir (2008), Eikeblås (2009), Einar Henning Smebye (2005), Einar Iversen trio (2006), Eldbjørg Hemsing/ Håvard Gimse (2010), Eldbjørg og Ragnhild Hemsing og Helge Kjekshus (2008), Eldredagen (2008), Elin Rosseland Trio (2006), Ella Fiskum Tanz (2012), Elvira Nikolaisen (2012), En reise i musikkens verden (2012), Ensemble Ernst m fl (2009),

DissE VAr mED

50

51

Rebekka Karijord, mars 2013.Foto: Terje Heiestad

52

Dansere fra «Ut i scenekunstnen», 2013.Foto: Yaniv Cohen

Ensemble Farfaronner (2010), Ensemble Sollesnes (2006), Erik Andre Hvidtsten (2011), Erlend Skomsvoll (2008), Esmees labyrint (2012), Espen Skjønberg (2004), Europabevegelsen v/Stig Olai Kapstadmo (2010), Evje skoles Musikkorps (2013), Experia og mamageno (2012), Farmers Marked (2006), Fazil Say (2009), Finn Gnisten (2005), Finn Gnisten (2006), Finn Gnisten (2006), Forsvarets Stabsmusikkorps (2007), Frederic Chiu (2005), Fredrik Ullen (2005), Fridtjof Nicolaisen (2012), Frikar (2010), Frode Berg (2004), Frøy Aagre (2009), FSMK / Skrimmel Skrammel m fl (2010), Geir Langslet (2007), Gisle Børge Styve trio (2012), Glitre barnehage (2012), Graff Mikalsen Duo (2009), Granhøj dans (2006), Grav og Bryn skoles musikkorps (2008), Grav skolekor (2007), Grav skoles Musikkorps (2012), Great Garlic Girls (2006), Grete Helle Rasmussen (2004), Grieg Trio (2005), Gråtass (2008), Gunnar Sønsteby (2009), Guren Hagen (2009), Guro Kleven Hagen / Itamar Golan (2012), Göran Fristorp (2008), Halfdan Sivertsen (2003), Hallgrim Hansegård (2009), Hammerbakken / Vox1 / Mellomstemt / Fristorp (2004), Hanne Boel (2010), Hans Mathiesen (2006), Happy feet (2008), Harlem Gospel Choir (2010), Haslum skoles Jentekorps (2012), Hedmark Teater (2008), Hege Schøyen (2012), Hege Schøyen/Kjersti Holmen (2005), Hei Mamma (2009), Heine Totland m fl (2011), Helge Kjekshus/ Johan Kraggerud (2005), Helge Lien Trio (2004), Hellbillies (2008), Henning Kraggerud (2010), Henning Kvitnes (2008), Henning Kvitnes/ Jonas Fjeld (2009), Henny Moan (2009), Herreselskapet/Børretzen/Fristorp (2006), HMS enheten (2012), Honningsvågrevyen (2009), Hot Club de Norvege (2012), Hovedøen Social Club (2009), Humanetisk forbund (2008), Høvik Blommenholm Løkeberg skolekorps (2006), Høvik Janitsjar (2007), Høvik Janitsjarkorps (2012), Høvik skole (2010), Høvik, Blommenholm og Løkkeberg (2009), Høyt oppe i fjellet (2013), Håkon Austbø (2009), Håvard Graf trio (2011), Håvard Wiik, Håkon Kornstad (2006), Ibsenfestival (2004), Ida Holten Worsøe m fl (2010), Ida Aall (2004), In the Country (RK) (2010), Informasjonsenheten (2011), Inger Gundersen (2010), Inger Gundersen/ søstrene (2008), Ingfrid B Nyhus/ Gunilla Süssmann (2009), Ingfrid Breie Nyhus (2007), Ingrid Andsnes (2006), Ingrid Bjørnov og Kari Slåttsveen (2010), Ingrid Bjørnov Solo (2012), Ingrid Søfteland Neset (2010), Ingrid Vetlesen (2010), Ingun Bjørnsgaard Prosjekt (2005), Iram Haq (2009), Ivar Simastuen (2007), Iver Kleive / TerjeRypdal duo (2006), J L Tarreau/ (2009), Jackson Browne (2004), Jacob Eri Myrhe quartet (2011), Jan Eggum (2008), Jan Werner (2005), Jar Strykeorkester (2009), Jean Louis Tarrou (2005), Jernbaneverket (2011), Jerusalem Quartet (2010), Jie Zhang (2009), Jo Strømgren kompani (2004), Johannes Weisser (2007), Johnny Logan (2010), Jon Balke (2012), Jon Eikemo (2005), Jon Nakamatsu (2004), Jonas Alaska (2012), Jono El Grande (2009), Jorunn Kirkenær Ballettskole (2011), Jorunn Sem Fure (2009), JSK (2007), Julian Rachlin/ Janine Jansen (2009), Julie Kleive (2012), Juni Dahr (2004), Juni Dahr Lars Martin Myhre (2004), Juni Dahr/ Strønen/ Brunborg (2008), Juritzen Forlag AS (2012), Jøkleba (2012), Kari Bremnes (2009), Kari Gjærum / Phillip Kruse (2008), Kari Stokke (2006), Karin Krogh duo (2005), Karma Consult (2005), Karoline Wallace/ About Time (2010), Karstein Sollie (2011), Karttunen (2007), Kasparas Uinskas (2012), Katia Guerreiro NB (2010), Kavita (2009), Kerstin Blodig Band (2011), Ketil Bjørnstad (2013), Ketil Bjørnstad Lill Lindfors (2010), KGB dans og ballett (2013), Kibbutz (2006), Kings Kids (2005), Kinsarvik, Grøttum (2007), Kirsti Huke (2006), Kirsti Skulleruds Ballett og Dansestudio AS (2012), Kirsti Sparboe / Magne Amdahl (2008), Kjell Hillveg (2009), Kjell Magne Andersen (2010), Klevstrand / Skaslien (2009), Knut Mikalsen (2006), Knut Aalefjær (2004), Kolsås Rotary og Gardemusikken (2012), Kommunalsjefenes stab (2008), konferanse Future build (2013), Kongelige norske marines musikkorps (2004), Kongsberg gruppen (2012), Kongsberg Oil og Gas (2012), Korall Koral (2012), Korverket (2007), Kremerata Baltica - Mikhail Pletnev (2013), Kringkastingsorkesteret (2004), Kristiansand Symfoni Orkester (2007), Kristin Asbjørnsen (2006), Kristin Kajander og Ole Henrik Giørtz (2009), Kristin Theisen (2006), Kristine Glennes Dans og

53

54

Ballett (2012), KUDRAMUDA (2005), kultur.akershus (2005), Kulturelle skolesekken (2010), Kulturkafe, Astrid Folstad (2006), Kulturkafe, Dieserud (2006), Kulturkafe, Hanno (2006), Kulturkafe, Kari Diesen (2006), Kulturkafe, Reiss (2006), Kulturkafe, Reiss, Larsen (2006), Kulturkafe, Richard Herman (2006), Kulturkafe, Samset og Eng (2006), Kulturkafe. Jan Otto (2006), Kunst - Thalia Teater (2013), Kurt Nilsen (2013), Kvalitetsenheten (2008), Kvinner i business (2013), Kyle Eastwood (2013), Kåre Conradi (2007), Kåre Conradi m band (2005), Kåre Willoch (2006), Lars Klevstrand (2006), Lars Monsen/ Trine Rein (2010), Lederskolen (2010), Les Slovaks dance collective (2010), Levre skoles musikkorps (2005), Life, Sandvika Storsenter (2012), Lill Lindfors (2011), Lillebjørn Nilsen (2004), Lise Fjeldstad/Håvard Gimse (2005), Lise Nordahl (2004), Liselotte Holmene / Jon Christensen (2008), Liv Dommersnes (2006), Liv Glaser - Helene Wold (2009), Live Lien (2011), Live Roggen+B439 (2009), Lommedalen skolekorps (2011), Lommelerkene (2010), Lonely Woman (2006), Louise Lecavalier (2012), Luca Pisaroni + Wolfram Rieger (2013), Lunsjkafe, Roser og Torner (2006), Lydvingens Lydløse oppdrag (2010), Lyskultur (2007), Marc André Hamelin (2003), Mari Boine & Liv Hanne Haugen (2010), Maria Kannegaard (2006), Maria og Jose (2012), Marianne Johnsen (2013), Maridalen skole (2007), Marie Bergmann/Sigrid Brennhaug (2004), Marit Voldsæter (2008), Martin Fröst / Pontinen (2010), Martin Løfsnes (2007), Mathias Torp , jazzlinja Trondheim (2012), Medbøe / Halle Kulturkafe (2008), Mezzoforte (2008), Michelangelokvartetten (2012), Miljøverndepartementet (2012), Minsk kammerorkester (2004), Mnozil Brass (2012), Morten Røhrt (2009), Musikk og kulturskolen (2007), Musikskolen (2010), Mustonen (2004), Nama (2009), Nasjonalteateret (2010), NAV (2009), Nesbø, Kvernberg, Jones (2006), NHO (2004), Nicolay Lange-Nielsen m.fl (2009), Nikolai Demidenko (2003), Nils Vogt / Øivind Blunck (2005), Nissa Nyberget / Elisabeth Lindand (2010), Nisse Sandstrøm Kvartett (2006), NMF Underholdning (2005), Nola Rae (2005), Nora Brockstedt (2005), Nordic Juggling Convention (2010), Nordic tenors (2012), Norland Wind (2008), Norrdans (2005), Norsges Musikkorps Forbund Akershus (2004), Norsk Hydro (2006), Norsk Malaysisk Forening (2007), Norsk Språkråd (2005), Norwegian Pink Floyd Prosjekt (2009), NRK Julekalender (2007), NW (2009), Ny sirkus Grav (2005), Nyt Dansk Danseteater (2005), Nærværsprosjekt (2010), Nærværsprosjektet (2010), Nøtteknekkern KGB dans & ballett (2009), Odd Børretzen/Lars Martin Myhre (2003), Odd Johan Fritzøe (2009), Odd Nordstoga (2008), ODE (2005), ODE/ SSB / Maria og Håvard (2005), OJ (2004), Ola B Johannessen (2010), Ola Kvernberg (2011), Ola Kvernberg trio (2004), Olav Njølstad (2009), Olav Stedje (2012), OLD (2006), Ole Paus (2009), Ole Paus/Jonas Fjeld (2004), Om bare Rosa kunne trylle (2013), Operaorkesteret (2004), OPUS 82 (2010), Opus 82 / Norges Musikkorpsforbund (2006), Opus 82 med Didrik Solli-Tangen og Ingrid Vetlesen (2012), Opus/Vestre Bærum Pikekor/KGB dans & ballett (2003), Oslo Camerata (2012), Oslo Musikklærerforening (2006), Oslo Nye Dukketeater (2013), Oslo Tango Club (2009), OUUHJIEEE (2007), Paradox reklamefilm AS (2011), Parallels (2005), Penthouse playboys (2008), Per Jørgensen (2012), Per Vollestad (2004), Pernille Sørensen (2010), Peter Jöback (2010), Petite frisørene (2006), Petter Haug (2004), Pinsekirken i Bærum (2011), Pitsj (2009), Plopp (2012), Postkort-utstilling (2004), Povl Dissing og Brazz Bros (2011), Prime Time Orchestra (2012), Prime Time Orchestra/ Lill Lindfors/ Hector Bingert (2005), Prinsesse Märtha Louise (2007), Prøysen (2007), Paal Flaata, Steven Ackles (2008), Queen-bees - Rita Eriksen/Anita Skorgan/Marianne Antonsen (2004), Race Horse Company (2013), Ragnhild Hemsing/ Hallgrim Hansegård (2010), Rai rai/D.D.E (2006), Raude, Kvinnsland, Nyhus (2012), Rebekka Karijord (2013), Refleks (2003), Reidun Sæther (2011), Relasjonssentret (2010), Riksteateret @lice (2008), Rita Eriksen (2009), Rodolfo Mederos og Miguel Poveda (2009), Roede AS (2009), Rogaland teater (2004), Rohde Aass produksjoner Appelsiner og Sitroner (2011), Rotary (2005), Rotary Sandvika (2012), Rud skoles Piigekor (2010), Rud vgs (2012),

Vamp, mars 2013.Foto: Terje Heiestad

56

Kari Bremnes, 2006.Foto: Budstikka

Rud Vgs skole (2005), Runar Andersen (2012), Rune Gerhardsen (2006), Russell Maliphant/Rodin project (2012), Rut Tellefsen (2008), Rykkinnkoret Valborgs (2010), Sandvika Blandede kor (2009), Sandvika Musikkorps (2010), Sandvika Roce Teater (2005), Sandvika Storband (2005), Sandvika Storband / Nightingales (2010), Sandvika Storband galla (2004), Sandvika Storband m venner (2009), Sandvika Storband med Hilde Louise Asbjørnsen (2012), Sandvikens Mannskor (2010), SAUT v Hans Støen (2005), Schibsted forlag (2007), Secret Garden (2012), Shabana Rehman (2010), Shankara (2011), Sidi Larbi Cherkaoui (2013), Sigvart Dagsland (2010), Silje Nergaard (2009), Siri Bilsen (2012), SISU (2012), Sivert Høyem (2009), Skrimmel Skrammel (2013), Skui Brassband (2010), Skui Juniorkops (2012), Smågardistene (2005), Smågardistene (2010), Solveig Kringlebotn + Malcolm Martineau (2010), Solveig Slettahjell (2009), Spontandepartementet (2006), Språkdagen (2010), Stabekk Janisjarorkester (2003), Stabekk Janitsjar orkester + Grav skolekorps (2004), Stabekk Jantisjar Orkester (2009), Stabsmusikkens storband Tor Endresen (2013), Stand up Norge (2011), Statens Vegvesen (2013), Steinerskolen (2010), Stephen Hough (2004), Stephen Hough (2008), Stephen Kovacevich (2006), Stian Carstensen (2012), Storbandfetivalen (2007), Strykeorkesterne i Bærum (2008), Sundquist, Albrigtsen, Dons (2004), Sunkost (2012), Susanna Andersson (2008), Susanna Wallumrød (2012), Svein Tindberg (2004), Sven Nordin m fl (2011), Sverre Sætre (2010), Sylvi Fredriksen og Tinna Gretarsdottir (2009), Sølvguttene (2011), Søstrene på Værket (2013), Tamilsk klasisk musikk (2010), Tanel Joamets (2011), Tango Twist (2010), Tanum og Jong skolekorps (2009), Taran Management (2008), Teater Dårekisten (2012), Teater Spillebrikkene (2012), Teater Syklus (2013), Teater Vandrefot (2010), Teaterprodusentene (2006), Telemark Kammerorkester (2010), Ten Thing Ensemble (2009), Terje Rypdal / Kjetil Bjørnstad (2007), Terje Rypdal Legacy (2012), Terje Rypdal trio (2013), Terje Rypdal/Ketil Bjørnstad (2004), Thalia Teater (2005), The Magical Sound Circus (2012), The Real Group (2011), The Swingle singers (2008), Thomas Loefke (2011), Tine Thing Helseth (2009), Tingretten i Asker og Bærum (2008), Tjenesteutvikling (2007), Tomas von Brömssen/Ulla Skoog (2003), Tomas von Brömssen/Ulla Skoog/Trons Lindheim (2005), Tone Smørdal Gustansen (2010), Tor Edvin Dahl (2008), Toralf Bølgen (2012), Toralv Maurstad (2006), Tord Gustavsen Ensemble (2010), Tord Gustavsen Trio (2008), Torolf Mørk Karlsen (2007), Travellin’ strawberries (2003), Trippeldans (2012), Trond Berg Eriksen (2007), Trond Teigen (2007), Trond Viggo Torgersen (2007), TV Budstikka (2005), TV Norge (2007), Ungdommens Kulturmønstring (2005), Ungdomskolene i Bærum (2012), Universet (2011), Unn Magritt Nordseth (2006), Unni Lindell/Anne B. Ragde (2007), UnnVibeke Hoel (2008), Valkyrien Allstars (2011), VAMP2013, VBOK/Jan Eggum (2005), Venner av Bærum Sykehus (2010), Verdensdagen (2003), Veritas (2004), Vertavokvartetten (2013), Vibeke Vigeland (2008), Vidar Busk (2006), Vidar Lønn Arnesen / Bjørn Kruse (2009), Viggo Sandvik, Haddy N’Jee (2009), Viktoria Mullova / Ottavio Dantone (2009), Vilde Frang / Christian Ihle Hadland (2011), Villmarksfoto (2011), Vitaly Pisarenko (2011), Voksenopplæringen (2008), Vårherres klinkekule (2012), Walo og Hakkarainen (2006), Wenche Medbøe / Barthold Halle (2010), Wenche Wildhagen (2011), Wolfgang Plagge (2008), Xixi Marlene Karlstrøm Matine (2010), You and me Alfred (2012), Young-Choon Park (2006), Ytre Suløen Jazssensemble + Earl Wyman (2005), Yundi Li (2010), Zero Visibility (2009), Øivind Blunck (2012), Øl kompaniet (2010), Øystein Birkeland, Frode Haltli, Atle Sponberg (2008), Øystein Røger (2004), Øystein Sevåg (2005), Øystein Sunde (2012), Øysteins blyant (2012), Å Maria Fly Fly (2012), Åge Aleksandersen /Mikael Wiehe (2008), Åpningsforestilling, Bærum Kulturhus (2003), Åse Mathiesen Palm (2009), Åse Wentzel (2008), Aasmund Nordstoga (2011).

Kari Bremnes, 2006.Foto: Budstikka

Oversikten viser navn på artister og ensembler som har opptrådt på scenene i Bærum Kulturhus siden september 2003. Ved flere besøk er kun først år vist. Vi tar forbehold om feil og uteglemmesler.

57

AnsAttEFoto: Terje Heiestad

58

(Bak fra venstre): Ove Borgersen, teknisk ansvarligHåvard Hanserud, lydteknikerSiri Leonardsen, leder regionalt kompetansesenter for dans.Liv Torill Vadtvedt, scene-/lysteknikerLisa Foss Anthony, salgkonsulent/grafisk designerVilhelm Seyffarth, produsent musikkMorten Walderhaug, kulturhussjefPeter Albers, lysmesterMarianne Bilger, produsent dansNina Håkonsen, administrasjonskonsulentKarin Sigrid Bugge, kommunikasjonsansvarligHelena Myklestu, markeds- og utstillingskoordinatorTore Johansen, programansvarlig

Foran (fra venstre)Olivera Meyer, salgskonsulent grupper- og storkundeCathrine Rolfsen, salgskonsulentJo Williams, teknisk assistentKjersti Evju, økonomi- og administrasjonsansvarligKamran Dolati, lydtekniker.

Ikke til stede:Christian Brekke, scene- /lydtekniker (permisjon)Karen Marie Fonk, grafisk designer/markedskonsulent (permisjon)Frøydis Grov, salgskonsulentSten Høiby, produsent utleieJan Erik Smedhaugen, lystekniker

59

Vi takker sentrale støttespillere

Utgitt av Bærum Kulturhus, 2013Ansvarlig redaktør: morten Walderhaug.

redaksjon: morten Walderhaug, karin Bugge, terje heiestad, paal mugaas, Espen liland.

innhold, design og layout: millimeterpress as.trykk: senter grafisk As

Finnes også som nettbrettutgave på engelsk for Android og ipad.


Documents

Bærum Kulturhus Jubileumsbok