Avisa Hemnes #2 2012

Til deg som elsker

magiske øyeblikk

2013

Vi slipper program og billetter i dag, 15. november!Festivalpassene selges på nett og over disk på Nordland Teater. www.billettluka.no/nordlandteater For mer info gå inn på: www.nordlandteater.no

Kjøp vinterlyspass før jul og spar 400,-

ww

w.d

aesi

gn.n

o

Torsdag 15. november 2012 www.avisahemnes.no

Storkjefta, utfordrende og omtenksom«Uten kvinnene stopper bygda» storkjeften, siste side

UKE 46løssalg: 25,- | 2. utgave 2012 | 1. årgang

For snart 60 år siden dro Emil Steikvasselv ut for å fiske på Gressvatnet. Han kom ikke tilbake og er siden aldri blitt funnet. Omfattende leteaksjoner ga ingen resultater og hva som hendte med Emil er et stort mysterium. Kan ei treski nylig funnet i ei myr ved Okstindtjønna kaste nytt lys over saken? Lotta Davidsen viser frem boka som beskriver historien der hennes gammelonkel Emil Steikvasselv forulykket i 1953. Side 10

Levende og ungdommelig 50-åringKorgen Skolemusikkorps holdt to konserter sist helg for å markere sine første femti år, noe de gjorde med stil. Side 8

Tradisjonsrik høstmesseBleikvassli husflidlag holdt tradisjonen tro høstmesse på Karihaug forrige helg. Et viktig arrangement for bygda. Side 28

Forsinket fiberløsningLynende raskt internett har blitt rullet ut i Korgen og Bjerka i høst, men det går ikke like fort som planlagt. Side 2

Nye funn etter forsvinningen?

FO

TO: T

ERJE

ÅN

ON

LI

KNUT MARTINSENansvarlig redaktør

Avisa Hemnes er en partipolitisk uavhengig avis som skal formidle nyheter i Hemnes kommune. Gjennom å være storkjefta, utfordrende og omtenksom informer vi og løfter fram så vel grasrotas som beslutningstakernes meninger og tanker. Vi skal øke det lokale kunnskapsnivået om aktuelle saker enten det gjelder idrett, kultur eller politikk – vi skal være en aktiv deltaker i et levende lokalmiljø.

LEDER

Vi arbeider etter vær varsom- plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaktøren.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse.

«Få inn nye, friske og attraktive tomter»

Vi vil ha flere!Det skjer ting i Hemnes. Hele tiden. Overalt. Gjerne samtidig.

Kulturlivet virker å gå på steroider, vi sliter rett og slett med å holde følge. Seks arrangement som går mer eller mindre parallelt skulle vi kanskje tro var et stor-byfenomen, men det er altså slik det er i Hemnes en nokså vanlig lørdag i november. Det byr på utfordrin-ger for foreldre, barn, kulturinteresserte, ja til og med for avisa. Det er rett og slett vanskelig å få med seg alt.

I Hemnes har vi levende lokalsamfunn – mange levende lokalsamfunn. Bygdene lever, folk trives, det er boglede og det eneste vi mangler er skikkelig vekst. Vi trenger flere hemnesværinger i framtiden. Det er en skjevhet i alderssammensetningen – i framtiden vil det bli for få unge i forhold til gamle.

Dette må tas på alvor. Det blir stadig mer attraktivt å bo i Hemnes, men hvor skal de bo? Det er svært få attraktive tomter å bygge på, det er få hus til salgs. Det er mange ledige tomter på papiret, problemet er at ingen vil ha dem.

Vi kan ikke forvente at unge mennesker skal inves-tere dyrt i nytt hus på ei tomt de egentlig ikke vil ha. Det er mange nye tomter planlagt, men de skal ikke legges ut før lageret med gamle tomter er tømt. Dette er særdeles dårlig forvaltning av framtidens verdisaker. I butikken går de jevnlig gjennom fruktdisken og luker ut skjemt frukt, en slik gjennomgang bør de ansvarlige også gjøre med ukurante tomter. Få dem bort – få inn nye, friske og attraktive tomter.

Vi trenger innbyggere, og gjerne slike som formerer seg. Levende mennesker i levende lokalsamfunn. Vi har boglede, livsglede og lykkelige mennesker. Vi vil gjerne dele med enda flere, da må rammevilkårene være på plass. Uten infrastruktur stopper vekst og utvikling. Vi må så for å høste, nå er det på tide å så noen tomter for å høste nye hemnesværinger.

Kontakt oss på telefon 977 97 333 Tips: Send epost til [email protected]: Bestilles på www.avisahemnes.noAnnonser: Kontakt markedsansvarlig Bjørn Sverre Falch: Telefon: 905 92 365 – Epost: [email protected]: Avisa Hemnes AS – Korgsjøen 5b, 8646 Korgen. Grafisk design: David André Erichsen – Telefon 970 35 284 – www.daesign.noHistorisk stoff fra Nordlands Avis er gjengitt med tillatelse fra Hemnes Kommune.

Lynende raskt internett har blitt rullet ut i Korgen og Bjerka i høst.

TEKST: KNUT [email protected]

De første på Bjerka fikk koblet til forbindelse sist mandag, mens det fortsatt er mange som venter med smerte og lengsel på å få en stabil og ikke minst bred passasje ut til verdensveven.

Det har blitt gravd på kryss og tvers, men i de siste ukene har det vært mindre aktivitet. Folk spør stadig om noen har hørt noe – blir det fiber til jul?

Vi har forsøkt å finne svaret, men i store selskaper er det ikke bare enkelt. Vi må gå mange ledd før vi finner noen som har lov til å fortelle, det er kanskje ikke så rart at folk be-gynner å spekulere og ryktene om fiberens endelikt har gått.

Det er flere fiberprosjekt, det vi ser i Korgen er et resultat av nord-sør forbindelsen som bygges gjennom Helgeland. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører, men det er Telenor som er den kommersielle tilbyderen til husholdningene.

FORSINKET I KORGEN– Informasjonssjef i Telenor, Knut Sollid, hvordan går det med fiberutbyggingen?

– Vi er litt forsinket med graving på et av delprosjektene i Korgen. De resterende pro-sjektene i Hemnes kommune er i rute og vil bli levert innen lovet kundedato. Det har vært

noe mindre framdrift enn ønsket på grunn av den tidlige vinteren. Vi jobber for fullt for å prøve å levere til flest mulig innen avtalt dato. Det som er avgjørende er at vinteren ikke kommer for full styrke, fortel-ler Sollid.

– Vil alle som har bestilt få installert fiber nå?

– Alle som har bestilt vil få levert ihht avtalt dato, med unntak av ovennevnte delprosjekt i Korgen. Her er det altså fare for forsinkelser for inntil 56 kunder. Dersom det viser seg å bli problemer med leveransene i henhold til avtalt dato vil kundene bli varslet, sier Sollid.

– Ikke alle tettsteder har så langt fått tilbud om fiber, er det planer om å tilby dette på flere tettsteder?

– Telenor er kontinuerlig på utkikk etter nye områder vi kan tilby kundene en optimal bredbåndsløsning. Konkurran-sesituasjonen i fibermarkedet er imidlertid av en slik art at vi inntil vi starter innsalget av produktene i det aktuelle områ-det ikke vil informere om dette, forteller informasjonssjefen.

STATKRAFTMILLIONERDette svaret var kanskje ikke presist nok for utålmodige hemnesværinger, men kanskje finnes det andre som kan hjelpe til med tilgang til bedre linjer. Statkrafts beslutning i forrige uke om å bygge ut Nedre Røssåga utløser nemlig 2 millioner i tilskudd som er øremerket fiberutbygging. Dette skal delfinansiere en fortsettelse på «svenskefibe-ren» som i dag går fra Sverige til Hattfjelldal. Denne fiberen skal både sørge for brede linjer mellom samarbeidende kom-muner, men også være med på å øke sikkerheten for de linjer som allerede er lagt. Dersom en linje går ned kan trafikken gå via den andre.

IKT-leder i Hemnes kom-mune, Terje Nilsen, har jobbet med denne saken en tid.

– Blir det fiber i sørfjellet?

– Planen er å legge fiber fra Hattfjelldal via Varntresk og over Røssvatnet til Røssvass-bukta. Deretter skal den følge Kongsdalen ned til Bleikvasslia og så ned til Korgen. Prosjektet omfatter også fibring opp Leirskardalen og strekningen Finneidfjord-Hemnesberget, sier Nilsen.

IKKE FIBER TIL ALLE– Betyr dette at det blir fiber for alle langs ruten?

– Så enkelt er det nok dess-verre ikke. Det kreves store in-

vesteringer for å lage avgreininger til brukere fra hovedka-belen, men i Bleikvasslia sentrum vil det nok komme tilbud om fiber – det

må en del brukere til for å dele kostnadene som oppstår, sier Nilsen.

– Er dette langt fram i tid, eller kan folk begynne å glede seg allerede nå?

– Dette er et samarbeids-prosjekt mellom kommunene, fylket, Telenor, Statkraft og Helgelandskraft. Vi skal ut og hente inn priser nå i vinter og forhåpentligvis kan gravingen eller opphenging i stolper starte allerede til våren med fullføring i løpet av sommer/høsten 2013, forteller Nilsen.

– Fortsatt står Finneidfjord og Hemnesberget uten tilbud

FAKTA ■ Tradisjonell bredbånd (adsl/sdsl) be-nytter telefonlinjer eller lignende av kobber med en rekke begrensninger.

■ Fiberlinjer består av en glasskjerne, og data fraktes gjennom disse med lyssignaler med lysets hastighet. Dette gjør linjene svært raske og de kan frakte enorme mengder data.

■ Fiber kan benyttes til å levere data, telefoni og TV i samme kabel. Linjene er sikrere og mer stabile enn kobberlinjer.

■ Fiberoptikk benyttes også til å sende digital lyd mellom for eksempel DVD-spiller og forsterker.

Fiberrik vinter?

SVENSKFIBER. Kart over planlagte fibertrassé.

IKT-leder i Hemnes kommune Terje Nilsen.

«Det har vært noe mindre framdrift enn ønsket» Knut Sollid

2 Torsdag 15. november 2012

på høyhastighets internett. Er det noen planer for linjer også til disse stedene?

– Ja, denne fiberen skal ut til alle tettsteder, så den skal også ut til Hemnesberget. Det blir opp til de profesjonelle tilbyderne å gi tilbud til befolkningen. Vi skal hjelpe til med å få linjene fram, men spredenett ut til enkeltkun-dene må en aktør som Telenor utføre, avslutter Nilsen.

FOR BEDRIFTER?Hemnes har mange små bedrif-ter som også ønsker skikkelig nettforbindelse. Telenors priser for fiber til bedrifter er veldig høye, og det blir fort sekssifrede beløp i året for samme tjenester som private kunder betaler fem-sekstusen for i året.

– Tilbudene har bare gått ut til private, er det ikke mulig for bedrifter å få fiber til hyggelige priser?

– Det er fullt mulig for bedrifter å kunne kjøpe fibertil-knytninger fra Telenor; det har det vært lenge. Telenor jobber imidlertid for tiden med å justere fibertilbudene for bedrifter slik at tilpasningen skal bli «hyggeli-gere» for bedriftene.

I dag går stort sett all nett-trafikk i Hemnes over masta på Veten. Det resulterer i til dels ustabilt nett og høyst varierende hastigheter, enten det er via «gammeldags» bredbånd (adsl) eller mobilnett med edge/3G.

– Blir kapasiteten for ordinært

bredbånd (adsl) og mobildata forbedret når fiberlinjene blir operative?

– På sikt vil både mobil- og DSL-kunder utenfor fiberom-rådet også kunne få forbedret kvalitet, da rør og fiber som er lagt ned i forbindelse med an-

leggsvirksomheten også benyttes for å bygge ut denne typen tjenester.

INGEN AUTOMATIKKStore investeringer med store offentlige tilskudd til fiber betyr altså ikke automatisk at din

internettforbindelse blir bredere eller mer stabil.

De kommersielle aktørene må også ta investeringer i infra-struktur i sentraler og gjennom spredenett. Hvis det ikke er nok mange kunder tar de ikke kost-naden, eller de kan vurdere at

kundene er tilfreds med dagens løsninger. Kunden har alltid rett fungerer nok også i dette mar-kedet, det kan vel derfor tenkes at om mange nok sier fra at oppgraderinger i sentralene både for adsl og mobil er noe du vil ha, ja så blir det kanskje slik.

Med flexilån får du en låneramme på inntil 70 % av verdien på din bolig. Pengene disponerer du selv, enten i nettbanken eller telefonbanken, og du betaler ingen ekstra omkostninger når du bruker av lånet.

Boligen er tross alt din!

Ring oss i dag på 02244 og få mer informasjon om Flexilån.

Unn deg en trygg, enkel og fleksibelframtid her i Hemnes

fagtrykkide.no

Bank. Forsikring. Og deg.

fagtrykkide.no


fagtrykkide.no


ww

w.d

aesi

gn.n

o

Fiberrik vinter?SOM BESTILT. Denne netthastigheten ble målt på Bjerka mandag kveld. SKJERMDUMP RUBEN KRISTENSEN

VANSKELIGE FORHOLD. Leif Målvatn sikrer en gammel kabel, mens Karl Arne Kjeldsen betjener spakene i gravemaskinen. FOTO:JAN GAUTE BUVIK


TILBAKEBLIKKET NORDLANDS AVIS 7. SEPTEMBER 1973

Håndball har det vært spilt i Hemnes i lange tider.

Før gikk kampene ute men det så ikke ut til å være noen hind-ring. Året 1973 var det et meget bra guttelag på Hemnesberget. Nordlands Avis hadde dette på trykk 7. september dette året. Som vi ser er det mange kjente fjes som var å finne på idrettsplassen denne dagen. Resultatene tyder på en meget god årgang.

På bildet: Bak: Rolf Arne Brendberg, Geir Andersen, Øyvind Sande, Kjell Roger Akselsen, Jørund Grut, Reidar

Sørensen. Foran: Randulf Brat-land, Ole Eivind Breimo, Ulf Larsen, Jørn Eliassen og Bjørn Antonsen.

Det var gjørmete og ekkelt på idrettsplassen på Hemnes sist onsdag, men Hemnes IL`s guttelag i håndball, som vi her ser foreviget i et av målburene, var enda i godt humør. Og det kunne de gjerne være, når man ser på resultatene. Onsdag spilte de mot Mosjøen IL her på Hemnesberget, og det ble 10-4 til Hemnes- guttene som der-med har kommet seirende ut av alle fem kampene hittil i serien. Nå gjenstår en kamp mot Gruben – som de også skulle ha sjanse til å klare.

Lag med baller

Hva betyr det at Vinmonopolet har etablert seg i Hemnes?

Halldor Vassdal:– Det betyr at flere folk kommer hit. For mange vefs-

ninger blir korteste vei til polet å kjøre til Korgen. Jeg tror ikke det blir færre Mo-turer, jeg kjører ikke ekstratur for å dra på polet.

Arna Valla Solhaug:– Det blir bra for handelsstan-den, men for at handelslekka-

sjen skal bli mindre må de øvrige butikkene forbedre seg.

Susanne Røreng:– Det betyr mye. Nå kan vi handle mer lokalt, og det

blir mindre handelslekkasje.

John Aksel Valåmo:– Det blir lavere bensinutgif-ter og mindre handelslekka-

sje. Mange hyttefolk utenfra vil handle lokalt.

Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir:– Dette er be-tydningsfullt for

Hemnes. Varer som er etterspurt kan nå handles lokalt. Det blir mulighet for å impulshandle på kort varsel.

FEM I FARTA

«Det blir lavere bensinutgifter og mindre han-delslekkasje» John Aksel Valåmo

PlateslippI begynnelsen av desember kom-mer cd’en «En smak av Hemnes» ut for salg. Over 100 aktører fra kommunen er med på de 14 låtene og det er Hemnes Kom-mune som er ansvarlig utgiver.

En annen CD, hvor også man-ge av kommunens innbyggere er med, er «Sangen til Hemnes». Denne er i regi av Arvid Martin-sen og har vært i salg siden i vår.

I neste utgave kan du lese mer om alle musikkutgivelser i Hemnes i 2012!


Sissel har hentet stoff fra både private slektsfortellinger og «Gård og Slekt i Hemnes», men hun har gjort så mye, mye mer. Hun har rett og slett fått kjøtt på beinet og levert ei bok som er interessant for langt flere enn den vanlige slektsboklese-ren.

Mange av historiene må selvsagt bli gjenfortellinger når historien strekker seg over flere århundre. Aanes har gjort dette på en måte som både er troverdig, og bærer preg av et metodisk og respektfullt arbeid med stoffet.

GÅRD OG MENNESKERFørste del av boka er en skild-ring av Oldernes-gården og menneskene rundt, men det er også gjort plass til morens fødegård Røsså. Deretter følger en seksjon med forfatterens oppvekst. Disse seksjonene er selvsagt forholdsvis private, men absolutt interessante fordi det er mange gode historier gjemt inne i stoffet.

Detaljerte skildringer av hus og innbo er kanskje i utgangs-punktet ikke veldig spennende stoff, men de gir også et godt bilde av hvordan livet på en gård i denne tidsepoken var. Dette gjør det til en viktig historiebok. Det som savnes for å gjøre dette til en komplett fortelling om livet i bygda er skildringer fra de

som kom fra dårligere kår, men dette oppdraget passer ikke inn i den historien Aanes har påtatt seg – det får være en utfordring til andre å skildre.

PENT FLETTET SAMMENBoka inneholder veldig mange små historier som sammen gjør livet, spesielt på 50 og 60-tallet, levende. Det er i stor grad Sis-sels egne fortellinger, men med stadige avstikkere involverer mange mennesker slik at det står seg aldeles utmerket. Det

har blitt både en fornøyelig skildring av hvordan det var å vokse opp og hvordan dagligliv så vel som fest fortonte seg.

Den siste seksjonen er nok den jeg finner aller mest spen-nende. Her kommer mer vide fortellinger om livet i bygda på løpende bånd. Historier det er viktig å ta vare på før de går inn i glemselen. Noen av disse historiene føler jeg har blitt hentet ut fra evig glemsel i siste sekund. Boka avsluttes med et flott kapitel om laksefiske,

en historie jeg tror mange blir glade for at Aanes har sikret for ettertiden.

Denne boka kommer nok til å bli brukt både som oppslags-verk, som historieforteller og ren fornøyelse. Boka inneholder i tillegg masse bilder som alene er verdt anskaffelse, bilder av ei bygd i utvikling gjennom ulike tidsepoker.

Boka anbefales på det varmeste, og bør havne under mange juletrær – om den ikke blir utsolgt før treet hugges.

Mer enn bare ei slektsbokBOK: Sissel Aanes har gitt ut boka «Olderneset» på Maribo Forlag nå i november. Det har blitt et praktverk av både gjenfortellinger og egenfortellinger.

BYGDE- FORFATTER.

Sissel Aanes har levert et

viktig historisk dokument.

FOTO: CHRISTER BRUHEIM


enjoylife!

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

2012Over halvparten* av

alle helgelendinger

bruker oss som

sin boligbank

Fakta:

*Kilde: Markedsundersøkelse

gjennomført av

Polarfakta AS

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 85 % av boligens verdi. Så lenge du ikke refi nansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år. Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,61%, totalt kr. 3.020.080,- inkl. alle kostnader.

- EN KOMPLETT LOKALBANKwww.hsb.no

Mer enn bare ei slektsbok 5 Torsdag 15. november 2012

Kulturland-skapsprisTurid og Jacob Guttormsen får prisen for den store innsatsen de gjør, og har gjort for å verne om hekkende ærfugl på gården Holmholmen i Hemnes kom-mune.

Det er fylkesmannen i Nord-land som har satt opp prisen, og jury for prisen er Landbruks-forum Nordland. Utmerkelsen består av en ljå og et bilde laget av en nordlandskunstner. Å sette fokus på landbruket sin viktige rolle som forvalter av kulturland-skapet og bærer av tradisjoner er en del av formålet med prisen. Det var bl.a.

Hemnes kommune som foreslo Turid og Jakob Guttormsen som kandidat til prisen. Den 3. desem-ber under åpningen av fylkestinget i Nordland vil Hill-Marta Solberg overrekke prisen.

Langrenns-trenıng på BjerkaBjerka IL melder på sine hjemme-sider at det er langrennstrening tirsdager for barn og ungdom i alderen ti år og oppover.

Treningene vil fortrinnsvis være i lysløypa, men ved lite snø kan det i stedet bli barmarkstre-ning utendørs eller trening i Barnas Aktivitetshall.

Merkede turstier og friluftsanleggHemnes kommune er en av sju kommuner som er medlem av Polarsirkelen friluftsråd. Det betyr at skoler, lag og foreninger i kommunen kan benytte frilufts-rådet til å bistå ved etablering av turstier.

Merka turstier fra nærmiljø, trimkasser, naturlekeplasser ved barnehager og skoler gir økt friluftsaktivitet. Rådet bidrar derfor med veiledning og hjelp til lokale aktører. Dette gjør de gjen-nom veiledning og planlegging.

Friluftsrådet bistår med søknadsutfylling og gir råd om hvor man finner finansiering. Ut-vikling og formidling av maler for skilt, avtaler, materiell og drift og vedlikehold bistår de også med.

I følge deres hjemmeside er det bare å ta kontakt for bistand og hjelp.

Barnebokdebutant Berit Oksfjellelv må jobbe litt innledningsvis med å få barnas fulle oppmerksomhet. TEKST: KNUT [email protected]

Tømmerheia Barnehage er på folkebiblioteket i Korgen med jevne mellomrom for å bli lest for. I dag er det ikke bibliotekar Hilde som skal lese, det er for-fatteren selv – Berit Oksfjellelv.

Det er boklansering i Kor-gen, for andre gang på ei halv uke. Berit ville nok foretrukket en lansering enda nærmere heimhusene – i Bleikvasslia, men ser ikke ut til å føle seg bortkommen.

Etter at ungene har fått satt seg godt ned og poengtert at de skulle ha boller og saft etterpå slipper Berit til. Bare i noen sekunder, en liten kar har en viktig melding han bare må få utbasunert:

– Eg har bursdag om to dagæ!

Berit leser fra sin nye bar-nebok, «Ut av munnen». Hun leser med innlevelse, fakter og grimaser, og fengsler de små helt og holdent. Ikke en lyd, men ansiktsuttrykkene viser tydelig at de finner det både spennende og morsomt.

«Ut av munnen» er en lekker barnebok med sprek layout og flotte tegninger laget av Jens Kristensen. Berit forteller at hun selv plukket ut denne illustratøren, men har faktisk aldri truffet eller snakket med han. Det fungerer tydeligvis glimrende allikevel.

– Han har tatt seg noen kunstneriske friheter som har passet godt inn, men det er også ting jeg har fått justert, sier Berit.

Boka er utgitt på Mangschou Forlag i Bergen, og etter at boka ble antatt startet en møysom-melig jobb ifølge Berit.

– Jeg skriver på nynorsk, men kanskje tilpasset Bleik-vasslia. Boka skal nå være på landsdekkende nynorsk, i det hele tatt er det veldig mange

småting jeg ikke tenkte på, jeg har lært veldig mye om hvordan en bok skal bygges opp.

– Idéen til boka kom til meg en kveld for mange år siden, akkurat ved leggetid, forteller Berit.

Boka havner på alle bibliotek

i Norge, og kan bestilles fra de fleste nettbokhandlere.

– Med et opplag på 2700 blir jeg nok ikke rik i kroner på denne utgivelsen, det er bare noen få prosent av inntektene fra salg av boka som havner i forfatterens lommer, bekjenner Berit.

– Skal du nå gå løs på nye bokprosjekt?

– Jeg har skrevet mye hele mitt liv og har ikke tenkt å slutte. Å få utgitt en bok er derimot ikke så enkelt. Berit forteller at hun ikke er låst til noen sjanger, men å skrive bøker krever nitidig jobbing og ikke minst sans for de minste detaljer, avslutter Berit.

Vi kan trygt fastslå at boka er full av detaljer, og ut fra test-panelet fra Tømmerheia Barne-hage var dette en innertier.

Ungt testpanel

«Eg har bursdag om to dagæ!»

LYDHØRT PUBLIKUM. Testpanelet sitter som lys og vurderer kritisk hvilken karakter de skal sette. BILDER: BJØRN SVERRE FALCH

KAMP OM PLASSENE. Som i voksenverdenen var det rift om de beste plassene

BLOMSTER. Bibliotekar Hilde Aulie overrekker blomster til bokdebutant Berit Oksfjellelv.


Det er alltid sunt med friske innfallsvinkler. Vi skal løfte frem de nye perspektivene og de annerledes historiene, og vi kommer også til å peke på det som er kritikkverdig.

Ved å utfordre vil vi bidra til å skape et enda bedre Hemnes.


Korgen Skolemusikkorps holdt to konserter sist helg for å markere sine første femti år, noe de gjorde med stil.

TEKST: ULF SKJÆ[email protected]

Korpset var for anled-ningen forsterket med tolv gjestemu-sikere, de fleste av disse gamle medlem-

mer og en av disse som var med, Kjetil Tverrå på tuba, var også med på oppstarten i 1962.

Rektor ved Hemnes Kul-turskole, Jon Ervik, gjorde konferansierjobben ved siden av å sitte i trompetrekka, som han også gjorde for over 40 år siden. Han fortalte korpsets historie mellom numrene, og selv om enkelte syntes det ble litt for mye av det gode, var det etter undertegnedes mening en nødvendighet. Korgen Skole-musikkorps må regnes som et stykke levende kulturhistorie i Hemnes og har en historie verdt å fortelle i detalj. Det slo i alle fall meg at mye av dette histo-riske stoffet, som for en stor del

klart burde være av interesse for folk også utenfor den nære kretsen rundt korpset, kunne vært velegnet å fortelle også i nedskrevet form, for eksempel i Årbok for Hemnes? Dermed er den utfordringen gitt til den som måtte føle seg kallet.

BETYDELIG INSATSMye av æren for korpsets suksess ble med rette tilskrevet Erling Fiskum, som ved siden av å være med å starte korpset også var dirigent fra 1964 til 1986. Han la ned en betydelig innsats både i egenskap av dette og blant mye mer også som lærer på notekurs og ansvarlig for opptak av nye medlemmer i selvsamme pe-riode; Hvor mange timer frivillig

arbeid dette utgjorde totalt kan man bare spekulere i.

Korpsets aller første dirigent var den nå nasjonalt kjente kom-ponisten Sigmund Lillebjerka. Det var også hans arrangement av «Fager Kveldssol smiler» som startet konserten. Dette stykket ble brukt ved korpsets første opptreden på «Vi spiller og synger julen inn» i desember 1962. Noen av musikerne var muligens litt preget av nervøsitet og kalde instrumenter i ordets mest bokstavelige forstand, på grunn av lufting gjennom åpne dører i salen. Uansett var dette et stykke som var mer enn bare en kuriositet og som godt kan holde seg i repertoaret til korpset. Et stykke som ble mye spilt i Erling Fiskums tid var «Air» fra Orkes-tersuite nr. 2 av J. S. Bach. Her fikk både korps og ikke minst dirigent vist seg mye bedre frem, ikke minst fikk de mange sepa-rate linjene som konstant løper som akkompagnement under selve melodien til å bli klare og tydelige.

Et «julenummer» litt før sesongen ble det også plass til: Juul Fredriksens «Fantasi over Deilig er Jorden», som har vært mye brukt i korpsets juleopp-tredener. Denne ble kontrastert på en morsom måte med den påfølgende «The Happy Cyclist». Perkusjonist Kristian Molden utførte stykkets «soloparti» på sykkelklokke nettopp syklende gjennom salen på trehjulssykkel. Første avdeling ble avsluttet med Henry Mancinis «Baby Elephant Walk», hvor treblåsergruppa fikk vist hvorfor de alltid har vært regnet som et av Korgen Sko-lemusikkorps aller sterkeste kort.

JUBELMellom numrene i avdelingen kom først Øyvind Sørensen fra Helgeland Sparebank, korpsets hovedsponsor i mange år, og deretter Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir (som også var gjesteartist på bass denne kvel-den) på vegne av Hemnes Kom-mune opp på scenen og donerte henholdsvis 25.000 og 5.000

som fødselsdagsgaver til korpset. Dette naturlig nok til stor jubel fra både sal og scene. Også fra Statkraft kom det en hilsen i avdeling to, hvor Kjetil Levang overrakte blomster og fortalte sa-len at korpset og Statkraft hadde signert en ny treårsavtale om sponsing tidligere i uka, faktisk samme dag som videre utbygging av Nedre Røssåga ble vedtatt.

Dette kunne jo bare borge for fremtidig suksess i samarbeidet var hans konklusjon.

STORE PROSJEKTEREn styrke for enhver amatørmu-sikkforening er kontinuitet på dirigentfronten. Nåværende diri-gent Elisabeth Ødegård har med et par avbrudd vært korpsets dirigent siden 1996. Hun overtok

etter Jon Ervik, som da hadde dirigert korpset i 10 år. Hun har gjort flere større prosjekter, blant annet med Hanne Krogh, Rita Eriksen og Jan-Magne Førde (Brass Brothers).

UNGE LOVENDEAndre avdeling startet opp med et utdrag fra Michael Jackson-forestillingen korpset gjorde i

En høyst levende og ungdommelig 50-åring BLÅ TONER. Jon-Einar Rydsaa og Julian Ellingsen leverte et forykende Blues Brothers-show.

50-ÅRS JUBILANT. Korgen Skolemusikkorps med gjestemusikere gjorde et solid inntrykk. BILDER: KNUT MARTINSEN

PLING PLING. Kristian Molden spilte på sykkelklokke på tre hjul i svingene.

«Korgen Skole-musikkorps må regnes som et stykke levende kulturhistorie»


En høyst levende og ungdommelig 50-åring

2007, nok et glansnummer som viste at 50-åringen behersker mange forskjellige stilarter. Flere dyktige unge solister fikk vise seg frem i de neste numrene, Nanna Leonora Odden på klarinett i «Blåmann, Blåmann» samt Bjørg Vårli Håland på Euphonium og Anneline Øren på Tenorsax i Bette Midlers klassiker «The Rose».

I «Everybody needs some-body» fra filmen «Blues Bro-thers» bevegde Julian Ellingsen og Jon-Einar Rydsaa seg opp fra korpset til scenen. Korrekt antrukket i svarte dresser og hatt overbeviste de stort som bluesvokalister på denne låten. Musikerne greide for øvrig å få det til å svinge skikkelig, godt hjulpet av gjesteartist Kjell Ervik

bak trommene. Det siste num-meret, «Morning Madness», var nok det aller tynneste nummeret på konserten rent musikalsk, sammensatt av kjente fraser fra den klassiske musikklitteraturen og lite mer enn som så.

UVANLIGE INSTUMENTERDette var underordnet da per-kusjonsseksjonen fikk vise seg

frem med en rekke noe uvanlige instrumenter som hårføner, sirene og vekkerklokke. Morsomt «showstykke», om ikke annet!

IMPONERENDEAlt i alt viser Korgen Skolemusik-korps seg som en høyst oppegå-ende jubilant i sin beste alder, og musikalsk er de til tider direkte imponerende. Det kan neppe

være tilfeldig, som ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir også påpekte i sin hilsningstale, et stort antall av de som fremdeles er høyst aktive i musikkmiljøet både lokalt og til dels også nasjo-nalt har sin bakgrunn nettopp fra dette korpset. Dette er det beste beviset på suksess for Kor-gen Skolemusikkorps gjennom 50 år.

50-ÅRS JUBILANT. Korgen Skolemusikkorps med gjestemusikere gjorde et solid inntrykk. BILDER: KNUT MARTINSEN

TÅREDRYPP. Nanna Leonora Odden fikk tårer til å trille med «Blåmann, Blåmann». EN INSTITUSJON. Erling Fiskum har lært opp hundrevis av lokale musikere.

BLÅSER. Bjørg Vårli Håland (bildet) og Anneline Øren var solister på The Rose


Gammel ski funnet ved Okstindtjønna.

TEKST: TERJE ÅNONLI [email protected]

Avisa Hemnes hadde i første utgave et tilbakeblikk om Emil Steikvasselv som 6. juni 1953 la

ut fra heimplassen sin ved Røss-vatnet for å fiske på Gressvatnet. Den da 22 år gamle Emil, ble aldri funnet under letingen som pågikk fra 7. juni og til snøen la seg om høsten. Leteaksjonen var omfattende, og på det meste var det over 40 mann som lette og soknet etter Emil.

Nå kan gåten nærme seg en løsning. Mange av de som lette karakteriserte det hele som en gåte at det nesten ikke ble funnet spor av Emil Steikvasselv. Det eneste mann fant var et skispor som gikk mot Oksfjellelva, og en tid senere en fiskarspik i samme området.

For tre uker siden var Kristian Svanheim og Aleksander Stjer-nen fra Mo i Rana i området ved Okstindtjønna. De gikk rundt i området og trenet hundene.

– Mens vi gikk så fikk vi plutselig se en liten bit av en lers-tropp som stakk opp fra et søkk i bakken, sier Kristian.

SKIEN FUNNET I MYR– Det var bløtaktig myr og vi prøvde å få opp det som lå der,

det viste seg at det var en ski. Den lå godt nedi myra slik at luft ikke kom særlig til, vi klarte ikke å få den opp hel men den var nesten komplett, sier Kristian.

– Jeg har sjekket en del rundt og mener modellen kom i bruk på førti tallet, trolig er det en hickoryski, fortsetter Kristian.

Vi kommer inn på historien om Emil Steikvasselv som aldri ble funnet.

– Jeg kjenner området godt, i slikt vårvær så endres naturen mye i løpet av et døgn. Bekker og isråker forandres i løpet av timer, sier Kristian.

Skien ble funnet bare 200 meter øst for utløpet til Okst-indtjønna, i et område som ligger ca. 30–40 høydemeter over selve tjønna. Kan vær og vind ha flyt-tet skien?

– Absolutt, dette området er åpent og meget værhardt så det er høyst sannsynlig, men den er ikke flyttet oppover hit fra Gress-vatnet, sier Kristian.

ER DET LETT PÅ FEIL PLASS?Denne skien er nå overlevert Geir Valla ved Helgeland mu-seum. Geir har studert skien som er nesten komplett.

–Det virker som myra på en måte har hermetisert skien, den ville trolig vært helt borte hvis det ikke var for at den har ligget litt nedtrykt i et søkk, sier Geir Valla.

– Kan det være slik at Emil druknet på Okstindtjønna og ikke Gressvatnet?

– Når jeg fikk høre kartkoordi-natene og sett funnstedet på kar-tet så kan dette være sannsynlig, sier Geir Valla.

Funnstedet av skien er bare 200 meter øst for utløpet av Okstindtjønna, det var meget pent vær i området og bare dager etter 6. juni måtte letemannska-pene bruke beina i stedet for ski.

– Kan fiskarspika som ble fun-

Kan mysteriet om Emil Steikvasselv bli løst etter 59 år?

Fant en gammel ski i myr

EMIL STEIKVASSELV BILDE: FÅTT AV DAG BRYGFJELL

■ Født 24. september 1930 ■ Sønn av Maren Jacobia Mathiasdatter og Martin Theodor Kristiansen

■ Omkom trolig 6. juni 1953 i eller ved Gressvatnet

■ Ble nesten 23 år gammel ■ Ble aldri funnet ■ Bodde i Steikvasselva ved Røssvatnet ■ Yngst av fem søsken ■ I 1956 omkom broren Ole i en ny tragisk ulykke i fjellet.

■ Broren Kristian gikk ofte fem timer hver vei fra Steikvasselva til Gressvat-net for å lete etter Emil.

■ Fra boka Okstindan, utdrag fra dagboka til Sverre Rødli «13.juni. De som var og leita eter Emil kom tilbake i natt uten å ha funnet det minste spor. Forunderligt»

FAKSIMILE. Fra Avisa Hemnes 1. november 2012, side 4.


Kan mysteriet om Emil Steikvasselv bli løst etter 59 år?

Fant en gammel ski i myr

net i bukta der letemannskapene mente Emil hadde druknet, blitt ført dit via bekken fra Okst-indtjønna som har utløp i samme område?

– Jeg har diskutert dette med Dag Brygfjell som sammen med Per Jomar Hoel skrev boka om Okstindan, vi ser ikke bort fra at det er det som har skjedd, sier Geir Valla.

Dag Brygfjell har sett skien og studert funnstedet på kartet.

– Leteinnsatsen var enorm, funnene var få, jeg tror nå at løs-ningen på mysteriet kan befinne seg i Okstindtjønna, sier Dag Brygfjell. Dag forteller videre: Det var fint vær i området og vå-ren hadde tatt tak, vannene var naturlig nok åpne der bekkene rant inn og ut.

Olav Bessedør (89) deltok selv i letingen etter Emil. Han husker historien og tragedien godt. Olav tror fortsatt at Emil gikk seg ned på Gressvatnet, men syns det er merkelig at en slik ski skulle bli funnet i området ved Okstindtjønna.

– Vi lette ikke der oppe, sier Olav. Han bekrefter at fiskar-spika ble funnet senere på våren, trolig 27. juni slik som er omtalt i boka Okstindan.

– Men fiskarspika lå visstnok og fløt i råka på Gressvatnet dagen etter at Emil forsvant. Samtidig var det mange vismenn (spåmenn) som skulle dele sin kunnskap og trolig påvirket letin-gen, sier Olav Bessedør.

– Det var merkelig at en slik ski skulle bli funnet der, avslutter Olav Bessedør.

FANT DEL AV SKI I 1970Nils og Eilif Nermark fant en del av en ski på Gressvatnet først på 1970- tallet, Geir Valla studerer bildet av skibiten.

– Denne skien ligner, hvis dette er en del av den andre skien så kan den ha blitt frakta ned til Gressvatnet via bekken fra Okst-indtjønna, sier Geir Valla. Biten av skien blir i boka Okstindan beskrevet som en hickoryski.

Per Jomar Hoel får se bilder av skien som er funnet nå nettopp.

– Dette ble virkelig spen-nende. Skien du har bilde av er

en hickoryski. Det er samme type som den Nils Nermark fant en bit av på 1970 tallet, sier Per Jomar Hoel.

– Jeg leverte skibiten til Mary

Boldermo (Hemnes Museum). Broren til Emil, Kristian, sa til Nils Nermark at skibiten jeg har sett, var slike ski som Emil Steikvasselv brukte, sier en veldig engasjert Per Jomar Hoel.

HÅPER PÅ ET SVAREmil Steikvasselv var onkel til Viggo Davidsen på Røsså. Avisa Hemnes kontakter Viggo for å fortelle han hvor skien er funnet. Det blir litt stille i telefonen før praten kommer i gang.

– Kan det være slik at letingen som ble foretatt etter Emil ble gjort på feil sted Viggo?

– Det er en interessant tanke, letingen som ble foretatt var

«Vi lette ikke der oppe» Olav Bessedør

>>>

STUDERER. Geir Valla studerer skien som kan føre til løsning må hvor-for man aldri fant Emil Steikvasselv på tross av omfattende søk. FOTO: TERJE ÅNONLI

– DER. Dag Brygfjell viser på kartet hvor skien ble funnet. FOTO: TERJE ÅNONLI

KART. Kartet viser hvor skien ble funnet. GRAFIKK: DAVID ANDRÉ ERICHSEN


Utsatt jubileumsfestDen planlagte jubileums-festen til Korgen skole-musikkkorps er utsatt til 8. desember.

Alle tidligere medlem-mer vil få invitasjon, det dreier seg totalt om ca

500 musikere. Program-met for kvelden er ikke spikret, men det vil bli middag og ingen vil vel bli overrasket om det dukker opp noe musikalsk på programmet.

jo voldsom. Jeg syns abso-lutt det er verdt å gå videre med denne teorien, og jeg setter pris på at det undersøkes mere rundt dette, sier Viggo Davidsen.

Selv var Viggo bare 3-4 år når dette skjedde, han har hele tiden trodd at Emil druknet på Gressvatnet.

– Jeg vokste opp med for-klaringen, men ser at hvis dette er skien Emil brukte, så kan Okstindtjønna gi svar på gåten, sier Viggo Davidsen.

Datteren til Viggo, Lotta Da-vidsen er spent på om familien kan få flere svar.

– Jeg blir mer og mer opptatt av historie og følger spent med, sier Lotta Davidsen.

STERK SNØSMELTINGPer Jomar Hoel er kjent i områ-det og har vært med på å skrive boka om Okstindan.

– Kan det være at Emil gikk via Oksfjellelva og opp mot Okst-indtjønna?

– Hvis folk er ved Oksfjellelva

og skal ned Spjeltfjelldalen, så er dette et naturlig veivalg. Du vil da komme høyere og få fint terreng på turen ned, sier Per Jomar Hoel.

Per fortsetter: De brukte den veien da den var kortere, og tro-lig ville man også unngå en del klabbføre på denne årstiden.

– Det var stor varme og snøtining i området. Kan isen ved Oksfjellelva i løpet av tiden som gikk frem til letemannskapene kom frem, ha tinet så mye at det kunne se ut som sporene endte i en råk ved Oksfjellelva?

– Det skal man ikke se bort fra, jeg skjønner at man tenker disse tankene, det var tross alt en meget stor leteaksjon som pågikk, og det eneste man fant var en fiskarspik en stund etter at han forsvant. Per sier videre: Samtidig vet vi at hans bror Kristian Steikvasselv som døde får få år siden, lette fjellene rundt etter Emil, jeg mener han også var i dette område.

– Men det ble nok ikke soknet i Okstindtjønna, sier Per Jomar Hoel.

Geir Valla

>>>

BOK. Lotta Davidsen viser frem boka som beskriver historien der hennes gammelonkel Emil Steikvasselv forulykket i 1953. FOTO: TERJE ÅNONLI

– Kan man tenke seg at det er mulig å ta en ny leteaksjon til som-meren, 60 år etter at Emil forsvant sporløst?

Geir Valla kaster seg på telefo-nen og ringer Therese Danielsen som er en kollega.

–Therese er arkeolog, sier Geir.Etter kort tid får vi høre at

man med stor sannsynlighet fortsatt kan finne rester etter et menneske i et slikt miljø som Okstindtjønna ligger.

–Therese fortalte at i Grane druknet en same for over hundre år siden, der lette de og fant restene i søkeområdet, sier Geir.

Emil Steikvasselv hadde med seg mauser og muligens sekk med meis av metall.

–Vi kan bruke metalldetektor og GPS og lete gjennom Okst-indtjønna, Jeg har også en miniu-båt som kan brukes, sier Geir.

– Det var en stor leteaksjon etter Emil, broren Kristian var den som tok dette tyngst. Jeg bi-drar gjerne til å finne en løsning på gåten, sier Dag Brygfjell.

– Jeg stiller mer enn gjerne opp til sommeren og påviser funnste-det, jeg har lest historien om Emil Steikvasselv. Det var det første

som slo meg da jeg fant skien i høst, sier Kristian Svanheim.

– Jeg tror ikke de lette i det området, alle var sikre på

at Emil hadde gått seg ned ved Oksfjellelva, men jeg syns det var merkelig med den skien sier, Olav Bessedør.

– Hva tenker du om en ny lete-aksjon til våren 60 år etter at Emil Steikvasselv forsvant?

– Denne saken er meget interessant, hvis denne skien tilhørte Emil Steikvasselv så kan løsningen være at han gikk seg ned på Okstindtjønna. Tenk om han kunne blitt funnet, sier Per Jomar Hoel.

Til sommeren, 60 år etter at Emil Steikvasselv forsvant vil en ny leteaksjon høyst sannsynlig finne sted. Kanskje kan man da finne svaret på hva som skjedde med 22 år gamle Emil Steikvass-elv vårdagen 6. juni 1953?

Avisa Hemnes vil følge saken videre.

Vil bruke miniubåt


Hemnes Arbeiderparti feiret sitt 100- årsjubileum første helgen i november.


Dagen startet med åpent hus på Galleri Valva på Hemnesberget før den ble avsluttet med fest-middag i Aulaen på kvelden.

En utstilling med gamle partieffekter som faner, gamle programmer og plakater samt både offentlige og private bil-

der fra partiets historie vakte stor interesse. Ørnulf Skjæran og Tore Furuhatt hadde for anledningen laget et lite jubi-leumshefte som ble delt ut til de oppmøtte. Over 100 stykker var innom galleriet i løpet av de tre timene utstillingen varte.

På kvelden sto festmiddag på programmet, med blant an-net Stortingsrepresentant Tor-

Arne Strøm og leder i Nordland AP, Bjørnar Skjæran. Det ble også overbrakt hilsninger fra statsministeren.

Under middagen ble flere medlemmer med lang fartstid hedret, deriblant Magda Furu-hatt og Beate Krum, begge med 50 års medlemskap bak seg. Den virkelig store jubilanten, Sverre Juvik med 70 års aktivitet i par-tiet på samvittigheten ble hedret med lang og kraftig applaus fra salen selv om han ikke kunne være til stede den kvelden.

100-årig ar beiderFESTMIDDAG. Stående framføring av Internasjonalen måtte til før maten kunne inntas FOTO: TORE FURUHATT

Kafé på TuristenFra nå og ut adventstiden, hver torsdags formiddag og ettermiddag har Hemnes Turistforening kafé på Turisten i Korgen (tidl. Kambestadkiosken).

Regionalt næringsfonds støtte til prosjekter i HemnesNordland Fylkeskommune og Indre Helgeland Regionråd har inngått en avtale om regionalt næringsfond for 2012.

Av programmets midler på 2,4 millioner kroner har

følgende prosjekt i Hemnes fått støtte:■ Hemnes Turistforening, Fjellgalleri – kr 30.000. ■ Gertruds venner, Jekta Gjertrud skal på tokt kr 50.000.

■ Hemnes kommune, Leir-skole Karihaug – kr 61.000.■ Helgeland Reiseliv, Vill-marksveien – kr 75.000.■ Hemnes kommune, Kul Helg (kulturskolen) kr 80.000

■ Mileperlen, Kunst og kultursenter – kr 80.000■ Klemetspelet, Klemetspelet – kr 150.000■ Avisa Hemnes Levende lokalsamfunn kr 200.000


AP-avis i HemnesHemnes AP gav ut egen avis i fire år.


Denne historien har for svært mange gått i glemmeboken, og det er lite informasjon å finne om denne konkurrenten til storebror Nordlands Avis.

Ifølge nettstedet runeberg.org ble avisa styrt av et redak-sjonsutvalg. Ansvarlig redaktør i starten var M. Michalsen, mens Einar Paulsen styrte avisa de siste numrene. Den utkom hver torsdag og kostet kr 2,40 pr år – sikkert en anselig sum for arbeiderklassen.

Vi har fått lov til å se på en av de historiske avisene og kan raskt fastslå at tonen i leserspaltene for nesten hundre år siden ikke var mindre tøff enn de er i dag.

Vi gjengir ett innlegg under-skrevet «Flere arbeidere» for å vise hvordan tonen kunne være:

«Borgerlige agitationsmidler.De borgerlige kaffestuagitato-

rer har det svært travelt nu foran valget. De er nemlig frygtelig ræd for at socialisterne skal faa saa

mange repræsentanter ind i det nye styre. Det er dem derfor om at gjøre at sværte arbeiderpartiets kandidater rigtig tilstækkelig. Og under dette sit ædle virke er alting godt nok. Men naar enkelte av disse borgerlakeier ikke har andet at fare med, end at denne eller hin av arbeiderpartiets kandidater er for fattig til at de kan være værdig til at komme i herredsstyret, da maa det vel sies at dumheten og snobbetheten har naad sit topmaal.

Det er nemlig ikke pengesæk-ken eller en stor granskogteig som gjør en person skikket til kommunemand. Vi gaar ut fra som en selvfølge at ingen vælger av smaakaarsfolket lar sig forlede til at vrake arbeiderpartiets stem-meseddel paa grund av borger-partiernes forvrøvlede snak. Ti det maa nu for alvor staa klart for arbeiderne at de opnaar ikke de forbedringer av samfundsforhol-dene som de ønsker, saalænge de ved valgene hjælper overklassen til at beholde sin magt i styret.»

Avisa Hemnes venter spent på leserbrev foran neste høsts valg, har verden, eller mer korrekt, Hemnes endret seg?

FAKTA ■ Hemnes AP ble stiftet 2.juni 1912 ved et folkemøte hvor det kom 150 tilhørere, 31 meldte seg inn.

■ Det første styret var ledet av Martin Michalsen og besto ellers av Olav Yttervold, Karl Breivik og Sigurd Stenersen.

■ 1.mai 1913 reiste om lag 200 sympatisører pr båt til Mo for å gå i 1.maitog.

■ Første gang Hemnes AP stilte til valg var i 1915, med blant annet «Fritt skolemateriell» og «Opprettelse av Gamlehjem» som valgkampsaker.

■ Laget startet avisen «Helgelands-demokraten» i 1916, med 1000,- i startkapital og kom ut en gang i uken. Avisen hadde 65 utgivelser før den gikk inn av økonomiske årsaker. Siste nummer utkom 29. oktober 1919.

■ En egen kvinneforening og AUF-lag ble stiftet i 1917.

■ Partiet fikk sin første ordfører, Mar-tin Michalsen, i 1929, samme år som kommunen ble delt inn i Hemnes, Elsfjord og Sør-Rana.

100-årig ar beider

HEDER. Beate Krum blir gratulert av Bjørnar Skjæran mens Magda Furuhatt og Kjell Idar Juvik bivåner. FOTO: TORE FURUHATT

FESTMIDDAG. Stående framføring av Internasjonalen måtte til før maten kunne inntas FOTO: TORE FURUHATT

I høst deltar 27 barnehager og skoler i distriktet på salgsmessa «Midt i mat-fatet». Her samles barn og unge for å selge sine

produkter som de har høstet og foredlet. Salgsmessa avslutter på denne måten et to års langt prosjekt i regi av Polarsirkelen friluftsråd, hvor det har vært satt fokus på høsting som læringsaktivitet i grunnskole- og barnehage.

MANGE DELTAR– Vi har masse skoler og barne-hager i et nettverk som har job-bet med temaet høsting i to år. Lærere har vært på kurs i alt fra varmrøyking av ørret til tørking av urter, og det har blitt jobbet i skole og barnehage med dette temaet, sier leder i Polarsirkelen friluftsråd, Knut Berntsen.

I Hemnes kommune har sko-lene på Bjerka, Finneid-

fjord og Hemnesberget deltatt, det har også Sørfjellet Gårds- og Friluftsbarnehage og Frikultbar-nehagen på Hemnesberget.

– Barnehagene og skolene har høstet et eller annet som de har foredlet og laget et produkt av, og som de reiser inn til Mo for å selge, forteller Berntsen.

VIKTIG TRADISJON– Årsaken til at vi startet

opp med dette er en type erkjennelse av at vi bor midt i et matfat, og at tradisjonen når det gjelder å ta vare på pro-

duktene er på tur å dø ut. Det er viktig å ta vare

på kunnskap som består i hvilke

produkter,

hvordan og hva du skal gjøre med det du sanker. Skolen og barne-hagen er gode arenaer for å gjøre dette, sier Berntsen og forteller at prosjektet også er en motvekt til det vi finner av ferdigmat.

SMAKFULLE PRODUKTER– Ungene i fjerde klasse på Bjerka har laget fiskekaker. De har vært med på hele prosessen, fra fisking og sløying til å lage ferdige fis-kekaker, forteller June Skjellnes som er kontaktlærer for klassen.

– Vi måtte på butikken og kjøpe litt mer fisk, fordi vi var litt uheldige med fangsten, så det ble litt lite sløying, men ungene fikk sett på dette også. De har iallfall lært at fiskekaker ikke kommer fra Prix, sier Skjellnes.

Sjuende klasse ved Hemnes sentralskole valgte å benytte det kontaktlærer Kåre Børli omtaler som rene Hemnesprodukter, i sitt bidrag til salgsmessen.

– Vi synes det er litt artig at vi kan benytte produkter fra Hemnes. Veldig mange hadde mye epler og plommer i hagene sine, og de var veldig positive til at vi kunne plukke hos dem. Vi lagde eplemos, eplemost og

plommesyltetøy. I tillegg plukket vi litt kirsebær og tyttebær som vi har pakket i små forpakninger til middagsbruk, sier Børli.

– Det var en ganske dårlig sesong, men selv om det var lite smak på produktene ved innhøs-tingen, så ble de ferdige produk-tene overraskende smakfulle,

fortsetter han og beskriver stor entusiasme blant elevene som har vært med på hele prosessen fra innhøsting til produksjon av etiketter.

– Vi har tilpasset dette til konseptet Ungt entreprenørskap, og vi startet elevbedrift. Det har passet veldig godt inn i forhold til å se mulighetene når det gjelder å starte bedrift, drive bedrift og hva vi kan drive bedrift på, sier Børli.

Også Finneidfjord skole valgte å starte elevbedrift. De hadde i fjor gjennomført et vellykket formingsprosjekt, hvor femte og sjette klasse hadde dyrket høst-stråblomst fra frø, tatt inn knop-per som de tredde på streng, tørket og benyttet til å lage fine dekorasjoner.

Dette videreførte de sammen med den nye femte klasse, og selv om sommeren gav liten avling hadde de nok blomster fra fjorårets sesong til å kunne

Tar vare på truede tradisjoner

Høsting av råvarer i nærmiljøet har i to år blitt satt fokus på av flere barnehager og grunnskoler.TEKST: WANDA SMALSUNDMO [email protected]

SNART FERDIG. Sigurd Herstad sørger for at fiskekakene blir ordentlig stekt. FOTO: BJERKA SKOLE

ARTIG Å MALE! – Jeg fikk litt maling på meg også, sier Sandra Oksfjellelv fornøyd.FOTO: WANDA SMALSUNDMO

SPENNENDE PROSESS. Kristin Evensen sløyer gjerne fisk. FOTO: BJERKA SKOLE UNGE KONSERVERERE. Fra Frikultbarnehagen på Hemnesberget. De har blant annet laget ripsgelé og saft. Fra venstre: Johan-Tobias, Mathea, William, Marius, Iver, Selma, Lars-Sofus, Emma og Viktor. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

EPLEMOS. Mosana Tsegai legger siste hånd på verket og fyller eplemos i beger. FOTO: HEMNES SENTRALSKOLE ELEVBEDRIFT. Hele 7. klasse jobber med å skrelle epler. FOTO: HEMNES SENTRALSKOLE

BLIR NOK BRA. Leo Robin Pettersen er i gang med å lage fiskekaker. FOTO: BJERKA SKOLE

«Det er viktig å ta vare på kunnskap» Knut Berntsen


starte en liten produksjon til salgsmessen.

LÆREVILLIGE BARNDe minste har også bidratt sterkt til produkter på messen. Frikultbarnehagen på Hemnes-berget har laget blåbærsyltetøy og rognebærgele.

– Vi har mye blåbær her, og ungene er veldig glad i det, så det var et naturlig valg, sier Nina B. Myrlund som er peda-gogisk leder i barnehagen.

– Ungene lærer seg å bruke det vi har i naturen, og det er vanvittig hvor mye de har lært. Vi kan spørre dem om alt mulig, og de har fått med seg overraskende mye, sier hun.

I Bleikvasslia har barneha-geungene vært med på å dyrke forskjellige grønnsaker som de har høstet og foredlet. Noe har blitt tørket i tørkemaskin og pakket i poser for salg.

– Vi har dyrket kålrabi, knu-tekål, blomkål, potet og brok-koli. Posene inneholder noe av dette, og så har vi tilsatt litt andre ting, forteller pedagogisk leder Tommy Berg.

– Vi skal også selge geitost som er laget i barnehagen, sier

han og forteller at ungene har stort utbytte av å være med på slike aktiviteter.

– Ungene lærer mye om dyrking og de har mye kontakt med dyr. De har selv melket geitene en del, og det fikk de godt til. Geitene har passelig store spener for at ungene skal kunne melke dem. Nå for

tiden er det jo ikke så mange muligheter for barna til å være i kontakt med dyr, men det har de her. Jeg vet ikke hvor mange kilometer hønene har blitt båret rundt, sier Berg.

GIR UT BOK– De samme skolene og bar-nehagene, pluss Tømmerheia barnehage, har i tillegg bidratt til en bok som lanseres denne uka. Boken omhandler samme tema, sier Knut Berntsen.

Boken han snakker om er produsert av Polarsirkelen friluftsråd og heter «Til Tors gryte – høsting i det helgeland-ske matfatet».

Her fokuseres det på den lange tradisjonen helgelen-dinger har med å høste inn av naturens goder, og folk oppfor-dres til å benytte de råvarene og mulighetene nærområdene har å by på.

Glatt.

Hvis uhellet er ute, tar vi hele jobben med kontakt av forsikringsselskap, taksering, oppretting og lakkering.

Leiebil har vi også!

Bruktbiler på Bjerka

Tel: 75 19 04 90 – www.bjerkabil.no

– Husk langåpent hver torsdag til kl. 19!

2009 Toyota Urban Cruiser78 000 km - kr 244 000,-Finnkode: 38001456

BJER

KA

2007 Skoda Octavia56 000 km - kr 159 000,-Finnkode: 37964201

BJER

KA

2003 Nissan X-Trail207 500 km - kr 139 000,-Finnkode: 37867183

BJER

KA

2007 Nissan Qashqai110 000 km - kr 179 000,-Finnkode: 37867184

BJER

KA

2006 Nissan Navara195 000 km - kr 189 000,-Finnkode: 37866240

BJER

KA

2001 BMW X5192 000 km - kr 215 000,-Finnkode: 37643946

BJER

KA

2003 Opel Vectra120 000 km - kr 95 000,-Finnkode: 36623603

BJER

KA

2009 Toyota Yaris65 000 km - kr 154 000,-Finnkode: 36475036

BJER

KA

Tar vare på truede tradisjoner

UNGE KONSERVERERE. Fra Frikultbarnehagen på Hemnesberget. De har blant annet laget ripsgelé og saft. Fra venstre: Johan-Tobias, Mathea, William, Marius, Iver, Selma, Lars-Sofus, Emma og Viktor. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

POTETTRYKK. – Slik skal det bli, sier Tuva Rekve Røs-vassbukt og viser frem et ferdig produkt som skal selges på salgsmessa. Natalie Krogh Berg og Ayla Granskogli Syversen er dypt konsentrert med å male på potetene. FOTO: WANDA SMALSUNDMO

IVRIGE DEKORATØRER. Fra venstre: Markus, Sivert, Håvard og Jonas viser fram kjempeflotte blomsterdekorasjoner som de har laget. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

«De har selv melket geitene» Tommy Berg


Jeg blir tatt varmt i mot av Grete Langseth – ivrig Finni-entusiast og en av initiativtakerne bak Finni-

Eventyret. Hun forklarer at dette er en videreføring av Finni-Eventy-rert, og jeg blir litt nysgjerrig.

– Hva er det egentlig som skjer på margarin-fabrikken nå?

– Jeg liker jo at det skjer ting, spesielt på Finni. Dette er andre helga på rad vi har arrangement her. Forrige helg hadde vi workshop i fotografering i regi av Rana Kameraklubb med Ketil Born som kunstnerisk leder. Et ti-talls personer holdt på i tre dager til ende med planlegging, fotografering og redigering.

Ketil viste oss fra sitt Dark Side prosjekt og med enkle midler tok vi fatt på workshopen – som i anledningen var kalt Factory fun. Storytelling er et stikkord. Vi skisserer og starter med en idé og tar den videre med ulike innfalls-vinkler. Vi skifter på statistrol-lene og kommer med forslag og idéer til settinger. Dette gjør at vi får jobbe kreativt og kan med enkle midler skape spennende

bilder. Margarinfabrikken har akkurat rette atmosfæren til denne typen fotografering. Nakne fabrikklokaler og trange trappeoppganger. Det er som om tiden har stått stille her, forteller Grete.

– Og denne helga er det kafé?– Ja, nå har vi kafé og stiller

ut noen av bildene som er ferdige fra workshopen. Vi har vært så heldige å få med oss elever fra

Location: Margarin -fabrikkenDet lukter kaffe og nystekte vafler når jeg kommer inn i det gamle lageret i den nedlagte margarinfabrikken, ved kaia på Finni.TEKST OG FOTO: BJØRN SVERRE FALCH [email protected]

FINNI-ENTUSIAST. Initiativtaker Grete Langseth poserer for anledningen på ei

kaviartønne fra den nedlagte kaviar-

fabrikken.

KAFÉ. Selv om lokalene er gamle og slitte hadde ikke folk problemer med å hygge seg.

GIR JERNET. Levi Valåmo trakterer gitaren og har vært elev ved musikkskolen i ett år. Han spillte flåkly-pamelodien – til stor applaus.

EN OPPMERKSOMHET. Deltakere fra Prima Mu-sikkskole fikk blomster og en liten oppmerksomhet fra initiativtaker Grethe Langseth. Her er det Georg Larsen, på åtte og et halvt, som får skryt etter en vel blåst opp-treden på piano.

30.000 til fjellgalleriHemnes Turistforening får 30.000 kroner fra Indre Helgeland Regionråd til prosjektet «Fjellgalleri», et prosjekt Bygdeutvikleren i Hemnes har tatt initiativ til sammen med Hemnes Tu-ristforening. Ambisjonen for prosjektet er å undersøke om hyttene som Turist-

foreningen har kan brukes som utstil-lingslokale for lokale kunstnere. 70% av de besøkende på hyttene er tilreisende, og håpet er at et fjellgalleri gir de som bruker hyttene en enda bedre opple-velse samtidig som lokale kunstnere får vist frem kunsten sin til flere.

Kirkelig kildestorteringKiriken i Hemnes oppfordrer på sine hjemmesider til bedre kildesortering på kirkegår-dene. Sorteringen er per i dag så dårlig at alt avfall må leve-res som restavfall. I tillegg til å være lite miljøvennlig gir

dette store ekstrakostnader. Det er lagt til rette for kilde-sortering på kirkegårdene, men likevel havner det mye uorganisk avfall på feil plass. Noe av problemet kommer fra blomsterkranser som har

mye plast, nylon og ståltråd. Det skal veldig lite sånt stoff til før det blir umulig å kom-postere til jord. Oppfordrin-gen er å være like nøye med sorteringen på kirkegården som man er hjemme..


Location: Margarin -fabrikken Begeistret fotoentusiastChristine Løkberg fra Båsmoen (27) var en av deltakerne på fotoworkshop og forteller ivrig:

– Fantastisk location. Dette er veldig inspirerende. Det er så mange dyktige folk og jeg har mye å lære om utstyr og teknik-ker. Jeg fikk mitt første kamera i 2007, men begynte først å ta mye bilder i 2009. Jeg er fasinert av lys, farger og skygger, og fotografering trenger ikke nød-vendigvis ta så mye energi. Det er mange fantastiske folk med. Folk med mye kunnskap – unge som gamle, avslutter Løkberg.

Prima musikkskole på Mo samt et par lokale musikk-utøvere. De har stilt villig opp og bidratt til å gjøre denne kafé-dagen ekstra fin.

– Jeg hører rykter om at det er flere fotoutstillinger i nærheten?

– Ja, selv henger min utstil-ling fra Finni-Eventyret ennå på Kaviarfabrikken. Den omhand-ler den aller siste produksjonsti-den på kaviar-fabrikken, før den ble flyttet.

Jeg har også en fotoutstilling på Frivilligsentralen på Bjerka. Den handler om detaljer. Jeg oppfordrer alle i Hemnes til å komme innom, avslutter en entusiastisk Grete.

Det er liten tvil om at ild-sjeler trenges for å lage litt liv i bygda.

Vi gir honnør til Grete Langseth for et flott initiativ og venter spent på flere.

FOT

O: K

ETIL

BO

RN

«Margarin-fabrikken har akkurat rette atmosfæren til denne typen fotografering»

BORN TO BE BAD. Kunstnerisk leder på fotoworkshop Ketil Born. Lokalene til mar-garinfabrikken gir bildene en ekstra dimensjon.

KAFÉ. Selv om lokalene er gamle og slitte hadde ikke folk problemer med å hygge seg.

TRIPP TRAPP. trappene i fabrikken gir muligheter for dramatikk.

Ynglende jerv i HemnesDet er også i 2012 påvist ynglen-de jerv i Hemnes. I 2011 var det registrert fire ynglinger i Rana, en i Hattfjelldal og en yngling i Hemnes. Sommerens registrerin-ger viser at det fortsatt er regis-trert en yngling i Hemnes og fire

i Rana. I Hattfjelldal er det ikke registrert ynglende jerv i 2012. I følge Rovdata er det er registrert 68 valpekull av jerv i Norge i år. Rovdata er en uavhengig nasjonal leverandør av overvåkingsdata og bestandstall og har ansvaret for

overvåkingen av de fem artene gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge. Stortinget har fastsatt at bestandsmålet er på 39 fødte jervekull hvert år. Økningen fra 2011 er størst lengst nord i landet. Når det

gjelder familiegrupper hos gaupe så registreres disse i perioden 1. oktober til 1. mars. Her bør man kontakte SNO sin rovviltkontakt hvis man skulle komme over spor etter to eller flere gauper som har gått sammen.


Stipend til skolegangKjøbmand Peder Elius Pedersens fond er er et legat som ble oppret-tet for 100 år siden – til minne om en kjøpmann på Hemnesberget som ønsket å støtte ungdom som ville ta utdannelse.

Kapitalen utgjør noe over 100.000 kroner, men det blir lite avkasting siden kapital-rentene er så lave for tiden. Styret for legatet består av soknepresten i Hemnes

og Hemnes formannskap. Det er utdeling av legatet annet hvert år.

Det skal være utdeling i desember i år. De som kan søke er ungdom som tilhører Hemnes kommune / prestegjeld og som er i ferd med en praktisk rettet utdannelse. En må legge ved ligningsattest og bekreftelse fra utdanningssted. Søknadsfrist er 20.november 2012.

Fritidsklubb på Jamtjorden– Vi i ungdomslaget i Leirskardalen vil jo så gjerne at ungene, dalens fremtid, skal bli knyttet til hjemstedet sitt! sier Hilde Linda Bjørkheim, leder i ungdomslaget.

TEKST: FELICIA NYBORG SKRESLETT (15)

[email protected]

Da klokka slo 18:00 på onsdag den 24. oktober strømmet det barn inn dørene til ungdomshu-set på Jamtjorden, og fritidsklub-ben i Leirskardalen var startet. Hele huset var preget av mye høy musikk, latter, optimisme, dans og lek. Alle barna fikk popcorn, sjokolade, pølse og brus, og alle var flinke å spandere med hver-andre, selv om alle hadde lyst å stå igjen som nummer en når stolleken ble startet.

GODT FORHOLD TIL BYGDAJeg ble nysgjerrig på hvordan prosjekt dette var, så jeg be-stemte meg for å ta kontakt med Hilde Linda Bjørkheim, som er leder i ungdomslaget i Leirskar-dalen.

– Prosjektet er helt i startfa-sen, men jeg håper jo på at det kan bli noe stort, sier Bjørkheim.

Hvorfor har dere dratt i gang dette prosjektet? Spør jeg prø-vende.

– Jo, det skal jeg fortelle deg! Etterhvert som jeg har blitt eldre, blir jeg bare mer og mer opptatt av disse små bygdene, og at de må overleve. Så det vi egentlig prøver på her, er å bygge et godt forhold mellom barna og bygda. Jeg vil at barna skal få oppleve hvor heldig de er som bor her, og at de ikke bare blir fortalt det, forteller en tydelig engasjert Bjørkheim.

FULL KALENDERHva er planene dine fremover? — Først skal det styres med både barneteater, juletrefest og andre aktiviteter her i Leirskardalen, men jeg håper vi kan starte det nye året med en fritidsklubb en gang i måneden, og med flere temakvelder. Men jeg har flere jern i ilden, så her gjelder det å fokusere på en ting om gangen, avslutter Bjørkheim.

Tormod Drage fra Hemnesberget trodde først det var ei skikkelig storkveite som hadde gått i garnet, men dengang ei.

Tungt å lette

KONKURRENTER. Live-Marie Skreslett og Ingrid Tverå, under finalen i stolleken. FOTO: FELICIA NYBORG SKRESLETT


Har du noe på hjertet?

Send oss leserbrev, bilder eller gratulasjoner.

Send på epost: [email protected] eller bruk god gammeldags post:

Avisa Hemnes, Korgsjøen 5b, 8646 Korgen.

Modellbåt savnesFor vel 30 år siden bodde Anders Sande i Juvika på Hemnesberget (juvikveien 9). Der bygde han denne modellbåten.

Den ble snekret sammen med stort engasjement hjemme i Ju-vika sammen med hans far Ove.

Det ble installert lys i lan-terner, radiostyring og motor i båten slik at den kunne kjøres med på vannet.

En stund etter den ble bygget synes Anders det var en god idé å bytte den bort. Det angrer han på nå i ettertid, og ønsker

den sårt tilbake. Båten er rundt 1 meter lang og er en lastebåt, etter fri fantasi, men med ganske forseggjorte detaljer.

Den var blå med rød bunn, hvit vannlinje og overbygg samt grønne dekk. Den ble byttet bort til en nabo i Juvika som ikke vet hvor båten er nå.

Hvis det finnes noen som vet hvor den kan ha tatt vegen ber han dem vennligst ta kontakt.

Anders Sande kan treffes på tlf. 91125275 eller på mail: [email protected]

Hedret hundreåring29 oktober fylte Kristine Jensine Solbakken 100 år. Ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir overbrak-te blomster og gratulasjoner fra Hemnes kommune og hilsning fra Hans Majestet Kong Harald V. Bursdagen ble feiret med et lite selskap hjemme hos Kristine, som fremdeles bor for seg selv.

Kristine er en samfunnsen-gasjert dame som satte stor pris på ordførerens besøk. Vi håper alle at vi får oppleve Kristines observasjoner, kommentarer og meninger i åra som kommer!

For bursdagsgjestene, familien og alle som vet hvem Kristine er. Frode Solbakken

TEKST: BJØRN SVERRE [email protected]

Det var under draging av kveitegarn her om dagen han fikk den tunge og uspiselige fangsten.

– Jeg hadde satt garnene omen-trent rett ut fra Hotellet. Dybden var mellom 150–200 meter. Det var tungt å dra og jeg og Birger Fedje, som også var med på draginga, måtte slippe det ned igjen.

Vi måtte få hjelp fra en annen båt for å slepe det inn på grunnere vatn. Nå var vi fire mann som holdt på – vi brukte nesten hele dagen på å bakse med dette før vi fikk det på land, forteller Tormod.

– Jeg mener det er et stokkanker,

ganske gammelt sådan. Jeg lurer jo også på hvor det kommer fra, og om det kan ligge mer der nede. Pussige greier, flirer Tormod.

– Vekta anslår jeg til rundt 150 kg. Det er godt grodd med koraller noe som kan tyde på at det har ligget lenge på havets bunn. Hadde vært artig om noen kunne anslå hvor dette stammer fra, avslutter Tormod.

Tormod har drevet slip på Hem-nesberget i 30 år. Nå har han mer eller mindre sluttet med det og har fått tillatelse til å drive kaisalg av fisk. Som lidenskapelig hobbyfisker synes han det er litt stas.

Vi ønsker skitt fiske og håper det er noen som har en løsning på hvor ankeret kommer fra.

ENDELIG PÅ LAND. Etter mye baksing fikk Tormod Drage og flere sammensvorne et stort stokkanker på land.

FOTO: BJØRN SVERRE FALCH


Barnehage med nytt navnBleikvassli barnehage har skiftet navn til Sørfjellet gårds-og friluftsbarnehage. Det er også utarbeidet ny logo, tegnet av Maria Kongsdal, og visjon: «Robuste barn på jakt etter kunnskap». Barnehagen har tre satsningsområder, gårdsdrift, friluftsliv og språkutvikling, og navnendringen er gjort for å få disse satsningsområdene og barnehagens egenart mer synlig.

Nytt naust reiser segLike nedenfor gamle E6 på Bjerka reiser et naust seg. For noen år siden fikk Jon Bech byggetil-latelse til å sette seg opp naust på tomta. Sakte men sikkert har naustet de siste ukene reist seg på det idylliske stedet like ved Bjerkaelva. Området er kjent for sitt rike fugle og dyreliv.

Jervejaktkurs for Hemnes-væringerProsjekt Utmark fortsetter sitt arbeid med prosjektet ”Bedre jer-vejakt i Nordland”, og mye arbeid er allerede utført. 2 jervejaktkurs skal avholdes høsten 2012

En rekke jaktlag/jegere er nå innlemmet i prosjektet og alle disse har mottatt støtte av prosjektet. Nye åtebuer og jervebåser ser nå dagens lys fra Bindal i sør til Narvik i nord. Det er utdelt støtte i form av viltkamera med MMS-varsling og åtevarslere av høy kvalitet, og de første bildene av jerv på åte er allerede innkommet. Tilbakemel-dingene fra tilskuddsmottakerne har så langt vært svært positive, skriver Norges Bondelag på sine hjemmesider.

I løpet av høsten skal det avholdes to jervejaktkurs i Nordland. Disse kursene skal gå i Saltdal og Hattfjelldal. Her kan jegere fra Hemnes melde seg på for å bli bedre kjent med praktisk jakt på jerv, samt regelverket for denne jaktformen.

Foredragsholdere er erfarne jegere, samt representanter fra Statens naturoppsyn.

De som ønsker å delta må melde seg på innen midnatt i dag 15. November.

fesalg, lodd og loppemarkedet går med til strøm, forsikring, og renhold. I tillegg oppussing og vedlikehold, ramser hun opp. I det siste er en betydelig pengesum nedlagt i nye bord, de gamle plaststolene er byttet ut med nye som har polstring i både sete og rygg, nye framskap med lys viser et lekkert servise.

– Vi har kjøpt inn nytt kaf-feservise til 100 personer. Det kostet 40 000 kroner, og da fikk i 40% rabatt, sier hun stolt og viser fram nykoppene.

Hva med leieinntekter fra huset?

– Det kommer inn en del via utleie, men vi er helt avhengige av loppeinntektene, innrømmer hun.

etter eget utsagn alt for ivrig på loppemarked og har sine spesia-liteter i kikkerten.

– Det må helst være gam-melt Figgjo. Og jeg har lett etter et spesielt og gammelt egge-glass i 15 år, og så ser jeg etter mugger. Jeg har jo bare 150 fra før, nærmest hvisker hun.

AVHENGIG AV LOPPERMenighetshusets venner er godt forankret i bygda, og alt baserer seg på frivillighet.

– Vi hadde engang for lite folk, og fikk hjelp av sanitetsfo-reningen til loddsalget på lop-pemarkedet. Da en mann kom og høylytt proklamerte at han ville støtte saniteten, svarte damen at det slett ikke var saniteten men menighetshuset inntekten gikk til. Nei da ville han ikke kjøpe, for menigheten det skulle han ikke støtte. Da skal jeg si deg han fikk svar, for-teller Gislaug videre. For damen svarte mannen at han godt kunne støtte menighetshuset, for vi kommer alle hit engang, sier hun og får nikkende sam-tykk rundt bordet.

Gislaug mener de er helt avhengige av loppemarkedmid-lene for å drifte menighetshu-set.

– Inntektene fra både kaf-

Hekta på lopper

POPULÆRT. Stor oppslutning på Menighetshusets venners loppemarked.

ORDNER TIL. Dagmar Skatland danderer etter beste evne, og kan salgstriksene for å selge lopper.

«Det er litt galskap og det har blitt en mani dette» Stina Lorentzen

LOPPEMARKED ■ Loppemarked er et marked der man omsetter brukte – ofte gamle – gjenstander til forholdsvis svært lave priser. Gjenstandene har arrangøren som oftest skaffet tilveie kostnads-fritt fra privatpersoner og firmaer som synes det er bedre å gi tingene til et godt formål enn å kassere dem. Det er typisk for blant annet musikkorps å avholde loppemarked en eller flere ganger i året for å spe på inntektene.

■ Tillatelse til å holde loppemarked må i de fleste land innhentes hos politiet.

Kilde: www.wikipedia.no

– Jeg ser etter spesielle ting, sier hun mens julepynt, nisser med pent ansikt, lysterglass, og messing er kommet i sek-ken. Hun innrømmer det ute sjenanse.

– Det er litt galskap og det har blitt en mani dette. Det er mer spennende på loppemarked kontra kjøpesenter, for en vet aldri hva en finner. Det er mulig å

supplere det man allerede har og gjenbruk sparer miljøet, sier hun fornøyd.

Også Reidun Lien fra Finn-eidfjord og Sarita Heggedal fra Korgen var blant de første besøkende.

– Jeg ser også etter gammel julepynt, og ting som minner meg om det bæsta hadde, mimrer Sarita med en nisse kjærlig i armkroken. Reidun er

Menighetshusets venner arrangerer to årlige loppe-markeder på Menighetshuset i Korgen, og i følge Gislaug Hatten er det god butikk.TEKST OG FOTO: KRISTIN [email protected]

– Det meste vi har fått inn på ett loppemarked er 38000 kro-ner, forteller den spreke pensjo-nisten. Hun vil ikke høre snakk om å være mer aktiv enn de andre, og mener alle bidrar på hver sin måte i arrangeringen. Noen er på kjøkkenet, andre er selger lopper eller lodd.

– Ikke alle kan være her på huset, så de henter lopper, ge-vinster, eller kjører ut det man ikke får solgt.

Hvor gjør dere av det?– Det meste blir kastet, for

det har vi er erfart, at det som ikke selges på ett loppemarke-det ikke blir solgt på det neste heller. Vi har ikke plass til å lagre, så noe blir gitt til Fretex. Før hadde vi klær men det har vi helt sluttet med, på det meste vasket jeg 26 maskiner brukte klær som skulle sendes til Romania, forteller hun.

For det må innrømmes, at det ligger ikke så rent lite ar-beide bak et slikt arrangement. Selv om haugene med klær på bordet glimrer med sitt fravær, står mange sjeldenheter utover bordene, til fristelse for de mange kjøpelystne som kommer innom. Digitalt steketermo-meter i original emballasje, gammelt sølvtøy, norgesglass, håndbroderte juleduker eller en dansende engel med lys.

SYKLET FRA MOOg folk strømmer til det populære loppemarkedet, både for å treffe kjente, mimre blant gamle gjenstander, og for å gi sin støtte til menighetshuset.

Stina Lorentzen fra Bjerka er hjemme på høstferie fra lærer-jobben i Trondheim. Via venner hørte hun om loppemarkedet og kom innom med både kjæ-reste og tantebarn.

– Det er praktiske og nos-talgiske ting jeg leter etter, sier hun. Fra Mo kom May Tove Henriksen, på tråsykkel.

– Jeg startet fra Mo i dag kl. 04.30 for å rekke fram til åp-ningen kl. 09.00 forteller hun. På to hjul tråkket hun seg fram til antikviteter og godbiter som lokket i morgentimene. Rødlett i kinnene etter sykkelturen, gav fridagen fra Tollvesenet full sekk til hjemturen.

FO

TO: T

ERJE

ÅN

ON

LI


WWW.MYEIMEDIA.NO

Alle som kommer er med i trekningen av fl otte premier!

MANGE TILBUD PÅ HELE SENTERETSe annonser i Rana Blad torsdag og fredag for mer info.

Vinn en scooter verdi kr 8.999,-Et lodd for hver 500-lapp brukt, på Rema 1000.

Vinn et vitrineskap verdi kr 10.995,- Et lodd for hver 500-lapp brukt på Home&Cottage.


I helga var 12 000 barn og unge fra hele landet i full sving med First Lego League.

TEKST: CHRIS ERIK [email protected]

11 av dem var på et lag fra Korgen, og konkurrerte med andre lag fra Helgeland

på Moheia Videregående Skole. Korgværingene var ikke snauere enn at de stakk av med pokalen for beste profilering.

Selv om det ble Lego Power fra Tjøtta som stakk av med seieren i hovedkonkurransen, og dermed får dra på landsfinalen, så var Lego Locos fra Korgen strålende fornøyd med å ha fått med seg prisen for beste profilering i helgas konkurranse.

First Lego League er lagt opp med flere oppgaver. Alle lagene

må gjennom tre elementer: tek-nologi, forskning og profilering. Dette gjør at man trenger unge med forskjellige egenskaper og interesser. I tillegg er konkurran-sene basert på et tema. I år var temaet «Senior Solutions». Fo-kuset er på å se og lære hvordan man kan gjøre hverdagen enklere for eldre, og kanskje bidra til å lette egen og andres alderdom.

TEKNOLOGIDet er lite tvil om at det var tek-nologikonkurransen som hadde størst fokus blant deltagere og publikum. Roboter av Lego ak-kompagnert av proff produsering med storskjerm, lyd og en meget flink konferansier gjorde det spennende å følge de forskjellige lagene. Til tross for god innsats nådde ikke Lego Locos helt opp, men ble slått ut i kvartfinalen.

FORSKNINGLego Locos forskningsgruppe har gjennom intervjuer med eldre kommet frem til at et «husbrett» kan være til hjelp i deres hverdag. Det er et gjennomtenkt konsept, og det er presentert for dom-merne til god karakter.

– Det skal være et slags touch-hjelpebrett for de eldre. Vi tenker at det kan ha stemmestyring, så om man faller eller trenger hjelp på annet vis kan man rope til brettet, som da kontakter forhåndsbestemte personer eller ambulanse, sier Ovid Johan Iversen Tuven (14).

– Brettet kan også ha telefon, kalender og huskeliste, og kan-skje kan det også kobles til tyveri og brannalarm. Slik blir det et komplett sett med hjelp til eldre.

PROFILERINGProfilering av oppdraget gjorde gjengen så godt at de stakk av med prisen for beste lag i den grenen. Profileringsgruppas

oppgave er å skape blest om First Lego League og i tillegg presentere det laget har gjort for et dommerpanel.

Emma Marshall (13) var på denne gruppen, og forteller at

de har gjort mye for å promotere First Lego League.

– Vi har hengt opp plakater på butikker og på kommunehuset. Og så har vi vært omtalt i Radio Korgen og kommer i Avisa Hemnes. Vi har også øvd litt på presentasjonen vi

holdt for dommerne, så den gikk ganske bra. Men vi hadde aldri trodd vi kom til å vinne prisen. Det er utrolig morsomt!

– MORO SAMMENVeileder for laget er Karianne Storvoll. Hun sier at det er en tradisjon at elever ved Korgen skole er med på First Lego League.

– Korgen har vært repre-sentert alle år siden 2007. Litt morsomt er det at Korgen har gjort det veldig bra tidligere. Tre ganger har vi vært i Skandina-viafinalen, og i 2010 til og med i verdensfinalen i Atlanta. Det er ganske stort, når man vet hvor mange lag som er med.

Hun forteller at det er et helt frivillig tiltak, som stort sett foregår utenfor skoletida. Enga-sjementet har vært stort.

– Vi har holdt på i 8 uker. Hver mandag og onsdag har vi jobbet med First Lego League en og en halv time etter skoletid. Mange av oppgavene er spennende, å bygge og programmere robotene for eksempel. Nå er eventyret over for i år, men vi har lært mye og hatt det moro sammen. Det er viktig å ta med seg.

FIRST LEGO LEAGUE ■ Kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge i alderen 10-16 år

■ Skal bidra til å øke interessen for realfag og teknologi

■ Rundt 800 lag med i Norge i år, på verdensbasis deltok 170 000 barn og unge fra 56 land i 2011.

■ Oppgaver spinner rundt reelle prob-lemstillinger, i år «Senior Solutions»

■ Les mer om First Lego League på http://hjernekraft.org

Legobygging for unge viderekommende

PROMTERTE. – Vi har hengt opp plakater på butikker og på kommunehuset, forteller Emma Marshall (13). FOTO: CHRIS ERIK HAUGLI

SPENTE ROBOTKJØRERE. Håkon Karlsen (13) og Aleksander Holmslet (13) følger spent med på roboten sin, mens dommerne (til venstre) teller poeng. Kameramannen nederst til høyre sørger for at alle får med seg alt på storskjerm. FOTO: CHRIS ERIK HAUGLI

SPENTE ROBOTKJØRERE. Håkon Karlsen (13) og Aleksander Holmslet (13) klargjør roboten for en tur gjennom løypa. FOTO: CHRIS ERIK HAUGLI

«Korgen har vært represen-tert alle år siden 2007» Karianne Storvoll


– Kos deg med en storkjefta, utfordrende og omtenksom lokalavis hver torsdag!Tegn abonnement på Avisa Hemnes for kun kr 950,-. Tegner du abonnement får du resterende aviser for 2012 på kjøpet. Vi har sendt avisa til mange utenfor kommunen som en liten overraskelse, skal du fortsatt motta avisa må du tegne abonnement.

I 2012 kommer Avisa Hemnes ut hver 14. dag, men fra nyåret kommer vi ut hver uke!

q Helårsabonnement: 950,- q Halvårsabonnement: 550,-Gå inn på vår hjemmeside www.avisahemnes.no eller fyll ut slippen som sendes til: Avisa Hemnes AS Korgsjøen 5b 8646 Korgen.

q Jeg ønsker å abonnere på Avisa Hemnes (full ut skjema 1) q Jeg vil gi Avisa Hemnes i gave (fyll ut skjema 1 og 2)

Vi ser fram til å gi deg lokalt påfyll

1) Navn på abonnent: ______________________________________________

________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________

Postnr:_________ Poststed: _________________________________________

Telefon: _________________________________________________________

2) Navn på betaler: ___________________________________________

___________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________

Postnr:_________ Poststed: ____________________________________

Telefon: ____________________________________________________

Foto

: Tor

e Fu

ruha

tt


TEKST: ULF SKJÆ[email protected]

Messias har vært standar-drepertoar siden før-stefremførelsen, og det

var på mange måter naturlig at Båsmokoret, som har gjort større prosjekter som W.A. Mozarts Requiem og J.S. Bachs Juleorato-rium etter hvert skulle komme til å gjøre dette verket også.

Messias er det første større prosjektet hvor deres faste di-rigent Tor-Petter Aanes har musikalsk ansvar for både kor og orkester, og det var dermed han som sto på dirigentpulten i Hem-nes kirke den 10. november. På de to ovennevnte prosjektene har han «bare» vært solist og ansvar-lig for koret i innøvningsfasen mens Bjørn Andor Drage har tatt seg av direksjonsbiten av de sam-lede troppene på konsertene.

Allerede i den instrumentale innledningen merkes det hvilken retning Tor-Petter Aanes har tenkt å legge seg på stilmessig. Hurtige tempi, spretten, nesten dansende rytmikk og en generelt mer «lett» tolkning enn mange

er vant til å høre av dette verket. Dette ligger innenfor det som kalles «autentisk oppførelses-praksis», basert i relativt ny forskning på blant annet eldre tiders instrumenter, spille- og syngemåter, samt andre kilder som den tids undervisningslitte-ratur i musikk. Dette har gradvis blitt normen i profesjonelle tolkninger av eldre musikk de

siste 30 år, i motsetning til den noe mer pompøse og litt seige måten å spille/synge slik musikk på slik standarden var for bare en generasjon siden. Det er positivt å se dette bli gjort i en mer amatørbasert fremførelse som man har her, og ikke minst at det umiddelbart viser seg å være svært vellykket.

Ovennevnte stilvalg blir bekreftet etter hvert som koret kommer inn.

Syngemåten Aanes har lagt opp til er preget av klar tekstdiksjon, minimalt med vibrato (dette gjelder også for orkesteret) og ikke minst tydelige fraseringer, som i barokkmusikk med sin ofte lineære tankegang. Dette kalles

Lett og dansende, men fremdeles mektig «Messias».

Lett og mektig

kontrapunktikk på fagspråket, det motsatte av «melodi pluss akkompagnement», og er helt essensielt å ha til stede, noe som ikke alltid er tilfelle når denne ty-pen musikk blir fremført. Dette krever en stor innsats av koret hva angår disiplin og konsen-trasjonsevne, ikke minst at alle synger på samme måte til enhver tid, men Båsmokoret har da også nevnte disiplin til gangs.

Korsatsene som «His Yoke is easy», «Let us break our Bounds asounder» og for ikke å glemme «Hallelujah» krever en teknisk virtuositet i sangerne som koret

uten tvil også er i besittelse av. Jeg tillater meg spesielt å trekke frem Båsmokorets sopranrekke. På tross av et ofte høyt og an-strengende register og tekniske utfordringer i kø har de full kon-troll hele tiden – ikke en sur tone eller feil innsats er å spore i løpet av en og en halv time.

Tekstartikulasjonen var gjennomgående helt upå-klagelig i samtlige av ko-

rets grupper, noe de blant mange andre steder demonstrerte utmerket i satsen «Surely he hath borne our griefs», hvor det stadig

gjentatte ordet «Surely» nærmest ble spyttet ut med en nesten aggressiv virkning, en effekt som også understøttes i teksten.

De innleide, profesjonelle solistene, var en mer blandet fornøyelse på flere måter. Tenor Fredrik Akselberg har en romantisk, operatisk syngemåte som ikke helt passer inn i Aanes› mer puritanske tolkning, og hans tendens til å øke vibra-tomengden gradvis på lange toner er så gjennomført at det nesten minner om en uvane. Alt Maria Stattin besitter en varm og tydelig stemme og hadde fin

«Nesten dans-ende rytmikk og en generelt mer «lett» tolkning»

JUST PRESIS. Helgeland Sinfonietta og et Båsmokor i storform imponerte med sine ferdigheter. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

SOLISTER PÅ REKKE. Kveldens solister med dirigenten bak: Fra venstre Håvard Stensvold (bassbaryton). Tor-Petter Aanes (dirigent). Berit Norbakken Solset (sopran). Maria Sattin (alt) og Fredrik Akselberg (tenor). FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

VEL BLÅST. En våt, men fornøyd Tor-Petter Aanes var strånende fornøyd etter kveldens mektige konsert. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH


tekstdiksjon i mer stillferdige passasjer, men når dynamikken økte i styrke, økte dessverre også hennes vibrato proporsjonalt med denne, og artikulasjonen ble dermed svært utydelig.

Bass Håvard Stensvold derimot, greide både å ta vare på diksjonen over hele sin dynamiske bredde uten å måtte skjelve mer i stemmen enn høyst nødvendig. Selv om han har det man kan kalle en «malmfull røst» hadde han ingen problemer med å henge med på de lette og hur-tige passasjene i sine solopartier. Jeg vil spesielt nevne arien «The

Trumpet shall sound» som et meget overbevisende eksempel på den høye kvaliteten han viste denne kvelden.

Den absolutte stjernen i solistrekka var sopran Berit Norbakken Solset,

med en utrolig ren og klokkeklar stemme som det finnes få av. Undertegnede ble flere ganger minnet om den britiske sopranen Emma Kirkby, som også var en av pionèrene i den ovennevnte Autensitets-bevegelsen innenfor fremføring av barokkmusikk. Ikke ett ord eller en tone ble borte eller

utydelig, vibrato var så godt som ikke-eksisterende annet enn som ornament. Hennes tolkning av

arien «I know that my Redeemer liveth» var et av høydepunktene totalt sett på konserten.

Helgeland Sinfonietta gjorde

langt mer enn bare å akkom-pagnere kor og solister. Det var mange interessante detaljer å høre i orkesterstemmene som det tydeligvis er jobbet mye med. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt dem så rytmisk «spretne» som her. Tydeligvis var det en morsom utfordring å spille på en mer «barokk» måte enn det mange av musikerne er vant med til daglig. Det både hørtes og syn-tes, og de kom det fra med glans.

Det var på mange måter dirigent Tor-Petter Aanes› kveld, dette var tross alt hans tolkning av «Messias», og det var en tolk-

ning som både overbeviste og anbefales på det sterkeste.

«MESSIAS» ■ Den tysk-engelske komponisten Georg Friedrich Händel komponerte oratoriet «Messias» i 1741, basert på utvalgte tekster fra Bibelen som omhandler Jesu liv.

■ Oratorium var og er på mange måter den kirkelige ekvivalenten av opera (dog uten scenisk handling), og Händel gikk gradvis over til dette mediet etter hvert som operaene hans falt av moten i datidens England.

■ Medvirkende: Båsmokoret, Berit Norbakken Solset (sopran), Maria Stattin (alt), Fredrik Åkerberg (tenor), Håvard Stensvold (bass) Helgeland Sinfonietta. Dirigent Tor-Petter Aanes.

«En utrolig ren og klokkeklar stemme som det finnes få av»

JUST PRESIS. Helgeland Sinfonietta og et Båsmokor i storform imponerte med sine ferdigheter. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH


Militærpoliti bevæpnet med automatvåpen og olme blikk møter meg i det

jeg går ut av bilen. Så snart jeg har forklart ærendet mitt og gjort det klart at jeg ikke er en til-feldig hvit som har kjørt seg vill gir soldatene opp den truende mottakelsen og prøver seg heller på et smil mens de ydmykt ber om noen franc til bussen hjem, øl eller andre gode formål.

Forespørslene om penger blir smilende avslått på løpende bånd mens jeg trykker hender og hilser på de mange vaktene ved de for-skjellige sjekkpostene, som har lite annet for seg enn nettopp å presse besøkende for penger. Kombinasjonen av å være hvit og fast besøkende, samt en noe påtatt verdensvant mine, gjør at jeg raskt kommer forbi vaktene og inn i den store åpne fengsels-gården hvor en gruppe advokater og dommere er i ferd med å forberede en utendørs rettsak. Dessverre er det beskrivende for det kongolesiske rettssystemet at advokatene og dommernes dres-ser er mer verdt enn utdannelsen deres. I et land hvor utdannings-systemet har ligget brakk i flere tiår er universitetsgrader mer et

spørsmål om man har penger til å kjøpe diplomen enn om man har vilje eller evne til å studere.

KRIGSFORBRYTEREDet er vanskelig å tro det når man er der, men Prison Militaire Ndolo er et kongolesisk mønster-fengsel, finansiert av Nederland og åpnet for bare et års tid siden. Kontrastene til norske fengsler er for store til at det ikke er mulig å sammenligne overhodet. Her er kakkerlakker i tusenvis, sprukne murvegger, grøfter fulle av kloakk og sølevann, regelmessige brudd i forsyningen av strøm og vann og på den lille cella hvor Moland og French er innelåst 16 timer i døgnet kommer tempera-turen sjelden under 30 grader på dager med sol.

Grønnsakhagen i fengselsgår-den ser riktignok forlokkende ut, helt til du blir klar over at salaten gjødsles når latrinene fra de syk-domsbefengte fangene tømmes. Om man så hadde vasket salaten i nordnorsk hjemmebrent ville jeg ikke rørt den.

Det verste er likevel ikke de materielle forholdene, men menneskene i fengslet. I skyggen langs veggene sitter fanger i blå overaller og skuler mistenksomt på meg idet jeg paserer dem. Mange av dem er tydelige syke eller preget av tidligere syk-dommmer. De færreste innsatte har noen forståelse for hygiene. I mangel på toalettpapir bruker de hendene, smører avføring på doveggen og til kvelds vasker de ansiktet i samme vanntønne som de vasker hendene i etter dobesøk. Da sier det seg selv at det florerer med sykdommer og kakkerlakker.

Det aller verste er likevel for-brytelsene noen av de innsatte har stått bak. Ved siste besøk satt jeg ved siden av den nær-meste medarbeideren til Thomas Lubanga, som tidligere i år ble den første til å bli dømt av Den internasjonale krigsforbryter-domstolen i Haag. Lubanga ble dømt for utstrakt rekruttering av barnesoldater, men militsen hans er også anklaget for å stå bak massakre, massevoldtekter og tortur. Kongo har vært årsted for de mest grusomme krigsforbrytelser og menneske-

På besøk i helvetes fengselsgård

«KONGO-SAKEN» ■ Sjåføren til Tjostolv Moland og Joshua French, Abedi Kosongo, ble skutt og drept på landeien i Øst-Kongo 5. mai 2009.

■ Etter flere dager på flukt i jungelen ble de to arrestert hver for seg under dramatiske omstendigheter. Da de ble arrestert hadde de tjenestebevis fra det norske forsvaret, og de ble derfor stilt for en militær domstol anklaget som norske spioner.

■ Moland og French har i to rettsinstans-er blitt dømt til døden for henholdsvis drap og medvirkning til drap, samt drapsforsøk, spionasje og inngåelse av kriminelt forbund. Også den norske stat ble dømt i saken, da retten anså Moland og French for å være norske spioner.

■ Etter å ha vært i sentralfengslet i Kisangani, ble Moland og French over-ført til militærfengslet Ndolo i hoved-staden Kinshasa i desember 2011 da det brøt ut et alvorlig fengselsopprør i Kisangani.

■ Forrige uke fikk «Kongo-saken» nok en gang stor oppmerksomhet i forbindelse med en større artikkel i amerikanske GQ magazine og først-kommende lørdag sender TV2 en ny dokumentar om saken.

rettighetsbrudd de senere år, og i militærfengslet møter man noen av de verste krigsforbryterne.

USTABILE VAKTERMed så brutale innsatte burde man kanskje være glad for at der er mange vakter rundt, men dessverre kan vaktene være vel så uberegnlige som de innsatte. Vaktene er regelmessig berusede eller narkotikapåvirkede og ved

en anledning fikk jeg selv se hvor ustabile de kan være da de endte opp i et masseslagsmål inne på besøksrommet - seg imellom! Etter å ha sett hvordan de banket en kollega i fullt dagslys foran fire europeiske besøkende tør jeg ikke tenke på hva slags behand-ling fangene får når det ikke er vitner til stede. Også Moland og French har fortalt om fysisk mishandling den første perioden i fengslet.

Bortsett fra den sedvanlige tiggingen opptrer vaktene kor-rekte overfor meg. Jeg er likevel glad for å være på godfot med fengselsdirektøren for dette er Kongo og alt kan skje.

OVERLEVELSESEVNERDenne helvetes forgård er så ille at det for de fleste nordmenn er vanskelig å forestille seg. For Tjostolf Moland (31) og Joshua French (30) har dette vært den

daglige virkeligheten i mer enn tre og et halv år, og til tider har situasjonen vært mye verre enn den er nå.

Det er derfor imponerende, og nesten uvirkelig, at når jeg kommer på besøk kan vi sitte og diskutere felles kjente hjemmefra og hvor mye sau det er på veien over Korgfjellet. Etter å ha vært rammet av alvorlig sykdom på grunn av de umenneskelige for-holdene før og under rettssaken, har de klart å holde seg ved god fysisk og psykisk helse de siste par årene. På tross av usikkerhe-ten, mistankene og elendigheten klarer de å holde motet oppe, å spise sunt, trene, lese og ha faste rutiner som hjelper til med å holde dem fysisk og psykiske friske.

Saken er spektakulær, to eksmilitære nordmenn dømt til døden for blant annet drap og spionasje i Afrikas indre. Både sa-

Tjostolf Moland og Joshua French har siden mai 2009 vært fengslet i Kongo. Det siste året har jeg ukentlig besøkt de to dødsdømte nordmennene og blitt kjent med både dem og fengslet på en måte som sjelden kommer fram i media.TEKST: FRODE DAL FJELDAVLI [email protected]

UTENRIKS

«Kontrastene til norske fengsler er for store til at det ikke er mulig å sammenligne overhodet» Frode Dal Fjeldavli

BAK MUREN. Tjostolf Moland og Joshua French har blitt dømt til døden og har sittet fengslet bak denne muren i Kongo siden 2009. FOTO: FRODE DAL FJELDAVLI


ken i seg selv og mediedekningen har gjort at de færreste klarer å identifisere seg med dem. For nordmenn flest framstår Moland og French like fjernt som Tony Soprano og Dirty Harry. Når jeg derimot er i fengslet, møter jeg Tjostolf og Joshua; to unge nordmenn som aldri har søkt etter eller ønsket berømmelse, som har opplved et medietrykk som kunne fått selv Jens og Jonas til å rygge, som har blitt mishandlet, dømt til døden og stuvet vekk under de verst tenke-lige forhold.

SENSASJONSPREGET MEDIATo nordmenn med bekymrede foreldre, søsken og samboere. To menn tidlig i 30-årene med fram-tidsplaner, håp og optimisme, men som sitter på dødscelle i et fremmed land uten å vite når eller om de slipper ut.

Som journalist er det alltid

fristende å ta litt ekstra i og bruke de mest saftige beskri-velser for å gjøre en artikkel så spennende som mulig.

I en sak som involverer drap, spionasje, storpolitikk og norske fanger i Afrika er dette både fristende og lett. Det er nok også litt av forklaringen på at de to unge mennene jeg har blitt kjent med på mange måter skiller seg fram dem jeg leser om i media. I tillegg er det ikke til å komme unna at de fleste journalistene i riksmediene har ganske annerle-des interesser enn to bygdegutter som er interessert i friluftsliv, forsvaret og Afrika.

Det er liten tvil om at både media og norske myndigheter ville ha fulgt saken på en ganske annen måte hvis de hadde vært to dresskledde, universitetsut-dannede bygutter.

Hva som egentlig skjedde på landeveien øst for Kisangani

den skjebnesvangre kvelden i mai 2009 er det bare Moland og French som vet.

NAIVE NORGE?Vi andre vet er at de ble dømt i en farse av en rettssak med beviser og påstander som var så ville at de faller på sin egen urim-

lighet. De ble dømt til døden av en militærrett som er så korrupt at selv opposisjonsleder Vital Kamerhe uttalte at de ikke har et rettferdig rettssystem i Kongo da han var i Norge forrige uke. Både politisk ustabilitet og forholdene i fengslet innebærer at de to dødsdømte nordmennene er i livsfare, selv om dagens regime i Kongo ikke har henrettet noen på flere år.

Norske myndigheter har helt siden Moland og French ble arrestert i mai 2009 jobbet for å få dem ut av landet. Tre og et halvt år senere sitter de nå på dødscelle, mens Jens Stoltenberg fortsatt venter på svar på brevet han sendte president Josepth Kabila for mer enn et halvt år siden. Slik går det når norske myndigheter forsøker å følge vanlige diplomatiske spilleregler i en av verdens mest lovløse og mislykkede stater.

I Norge er det uforståelig, men i Kongo oppfattes oppmerksom-heten fra norske myndigheter og norske medier som et bevis på at Moland og French faktisk var norske spioner.

Når Norge da betingelsesløst har slettet Kongos statsgjeld og gitt flere hundre millioner i bistand (178,4 millioner i 2011, ifølge Norad), så oppfattes dette som en erkjennelse av skyld. En kongoleser med kjennskap til saken sa rett ut at selvfølgelig driver Norge med spionasje i Kongo, hvorfor ville de ellers gi flere titalls millioner dollar i bistand hvert år.

Jeg er fullstendig klar over at slike logiske brister og konspira-sjonsteorier er uforståelige for folk i Norge. For oss som bor her er imidlertid dette en virkelighet vi må forholde oss til. Tjostolf Moland og Joshua French mer enn noen andre.

På besøk i helvetes fengselsgård

«Når jeg kommer på besøk kan vi sitte og diskutere felles kjente hjemmefra og hvor mye sau det er på veien over Korgfjellet» Frode Dal Fjeldavli

FRODE DAL FJELDAVLI

■ 34 år og oppvoks i Korgen. Jobber som frilansjournalist og konsulent, også husfar.

■ Bosatt i Kongo.

BAK MUREN. Tjostolf Moland og Joshua French har blitt dømt til døden og har sittet fengslet bak denne muren i Kongo siden 2009. FOTO: FRODE DAL FJELDAVLI


FOR PRØVEKJØRING – SEND SMS ”V40 ” TIL 2330* Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Gj.sn. forbruk 3,6–5,5 l/100 km, CO2-utslipp 94-136 g/km (V40 D2 Start/Stop – V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. For mer info skann QR-koden til venstre eller send SMS ”VOLVO” til 2330.

LAST NED NORSK VOLVO APP

* Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Gj.sn. forbruk 3,6–5,5 l/100 km, som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. For mer info skann QR-koden til venstre eller send SMS ”VOLVO” til 2330.

I helt nye Volvo V40 har vi gjort det uvanlige ved å introdusere helt nye komfort, sikkerhet- og luksus elementer i en liten bil før det kommer på de store modellene. Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg stemningsbelysning, velg utseende på dashboardet, nyt designet – og kjenn på følelsen av IT’S YOU!

IT’S YOUIT’S YOU

HELT NYE VOLVO V40

IT’S YOUIT’S YOU

VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING

VOLVO V40 D2 94 g, 115 HK, MAN

Fra kr 265 800,-*

ETABLERT I 1938

Selgere Mo i RanaRoger Storrødvann - 918 83 734Rune Langvann - 941 52 345

Jakhelln Bil Helgeland ASwww.jak.no

Selgere MosjøenSvend Elvebakk - 905 25 874Nils Olav Solbakken - 414 10 796

Votter, dukker, klær og klokker, ja håndarbeid i utallige varianter, og selvfølgelig – mat.

TEKST: ELISABETH [email protected]

Blide fjes og et jevnt surr av stem-mer og latter, og julestemningen kommer snikende selv om det er tidlig i november.

Bleikvassli husflidlag holdt tradisjonen tro høstmesse på Karihaug forrige helg, og dette er tydelig et viktig møtested for mange. Det er til tider trengsel mellom bordene både i utstillin-gen og i kafeen.

RIKT UTVALGBordene bugner av fargerikt strikketøy, dette er uten tvil det dominerende innslaget på denne messen såvel som på de fleste tra-disjonelle julemesser. En runde i lokalet avdekker et stort utvalg nydelig kunsthåndtverk. I tillegg til klassiske strikkeplagg og bro-derier finnes for eksempel tøvede ullvarer, som tøfler og søte sauer. Det er fine ting skåret i tre, som nyttige sleiver og øser, samt mer utpregede pynteting som fat og klokker utført i karveskurd.– Her kan alle være med, sier

leder i husflidlaget Marit Abra-hamsen. Her legger ikke bidrags-yterne varene ut på egne bord, alt samles og tilbys på langbord. På denne måten tør flere å tilby va-rene sine, enten de har produsert mye eller bare ett par med votter.

Hun forteller at husflidlaget alltid har hatt mange mannlige medlemmer. På det meste har det vært nesten like mange menn som kvinner.

– Vi er veldig heldige som har mennene med, det bidrar til bredde og engasjement. Jeg tror det er litt spesielt for vårt husflid-lag, sier hun.

«Vi er veldig heldige som har mennene med, det bidrar til bredde og engasjement».

KAFEEN ER POPULÆREtter diverse innkjøp er det godt med en pause, og i kafeen i un-deretasjen er det nesten ikke le-dige plasser å oppdrive. Her kan de friste med litt av hvert. Noen nøyer seg med kaffe og vafler, mens de som kanskje har reist et stykke, benytter anledningen til å få seg en bedre middag. Det

viktigste som nytes over kaffen denne dagen er kanskje ikke maten, men møtet med venner og familie og gleden over ei god historie.

DET SOSIALE VIKTIGVed et av bordene finner jeg Torgunn og Per Anderssen fra Hemnesberget, og Tonny og Alf Vesterbekkmo fra Drevvatnet. Sistnevnte titulerer seg som gam-mel hemnesværing, og forteller at de fire er gamle venner som pleier å treffes her på messa.

– Det er sosialt og trivelig, sier

Per Anderssen, og får ivrig bifall fra de andre.

De forteller at den gode stem-mingen og at de treffer gamle kjente er en viktig grunn til at de tar turen hit hvert år.

– Jo visst har jeg handla både bakervarer og litt julegaver, sier Tonny Bjørknes Vesterbekkmo, men det viktigste er å treffe folk og ha det koselig.

HISTORIEDet har alltid vært utført mye tresløyd og annet kunsthåndtverk i området, og innflytter Kari

Økland oppdaget dette. Noen av damene i bygda hadde lenge tenkt på en forening, og sammen startet de Bleikvassli husflidslag i 1987. Økland forteller at de holdt til på skolen de første årene, hvor de hadde høstmesse og utstillinger. Senere ble det messe også på som-meren, så nå arrangeres det i juni og november hvert år. Etterhvert fikk de en avtale med Normisjon om å leie Karihaug, og dette er laget meget fornøyd med. Her er det god plass og et godt kjøkken, en ideell plass for messene våre, sier Kari Økland.

Møtes til høstmesse

TRE GENERASJONER KOSER SEG PÅ MESSEHANDEL. Marianne Tømmermo har sikret seg både klenning og kamkake, mens mor Mildfrid Tømmermo og datter Anne Sofie Ervik ser på julegaver. FOTO: ELISABETH NYHAGEN


RØYKAKJØTT-

BINGOpå gammelskola på Baklandet

MANDAG 19. NOVEMBER KL. 19.00OBS! Feil dato i Klammerposten! Hjertelig velkommen!

GITARFOR-STERKER SELGES!

Vox AC30 CC2X selges 2x12 Celestion AlNiCo

«Blue» høyttalere. Fet forsterker!

Foot switch medfølger. Kr. 5000,- ferdig prutet.

Tlf. 905 92 365

TILBAKEBLIKKET

KUNNGJØRING

FRA NordlandS avis 25. april 1958

Nå har vi fått deilig og myk

potetmos!

GRILLPØLSE m/potetmos og 0,5 l drikke kr 50,-HAMBURGER 160g og 0,5 l drikke kr 74,-OSTEPØLSE med bacon og 0,5 l drikke kr 49,-

HEMNES BILSERVICE ASSjøgata 2 8640 Hemnesberget Tlf. 75 19 31 16

N O V E M B E R T I L B U D

- en julekonsert med kulturskolens lærere og elever

HEMNES KULTURSKOLEP R E S E N T E R E R

Billettpriser: Voksne kr 100,-/barn (alle under 18 år) kr 50,- og foreldre med barn (familie) kr 200,-

Korgen samfunnshus tirsdag 27/11 og onsdag 28/11 kl. 19.00

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

20

12

JULEKURVEN

HEMNES KOMMUNE

KORGEN SAMFUNNSHUS TIRSDAG 27/11 OG ONSDAG 28/11 KL 19.00

Billettpriser: Voksne: kr. 100,-/barn (alle under 18 år) kr. 50,- og foreldre med barn (familie) kr. 200,-

TILHENGERUTLEIETilhengere til de fleste formål! Utfører også transport av kjøretøy til bilopphugging o.l.

Biltransport – Dyretransport/Hestehenger – Kasse/Scooterhenger – ATV-tømmehenger

Telefon: 990 07 771

Du finner oss på Facebook!http://bit.ly/ urlandEpost: [email protected]

Vinner kryssord 1/2012: Rønnaug Oksfjellelv, BjerkaLøsningsord: Det var da en merkelig gren

Vinnertips nr. 1: Rune Furuhatt, HemnesbergetVinnertips nr. 2: Jan Birger Karlsen, Hemnesberget

Premie Kryssord: Et flott trau i selje arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia.Premie tips: Vårt ekskulsive Avisa Hemnes-krus.

Premiene kan avhentes i våre lokaler, ring gjerne på forhånd da vi ofte er ute på oppdrag.

VINNERE TIPS OG KRYSSORD


KRYSSORDET

Navn: ________________________________________________

Adresse: ______________________________________________

Postnr:________Poststed: _______________________________

Telefon: ______________________________________________

Løsningsord: ____________________________________

_______________________________________________

Kryssord #2 – 2012

Send kupongen til Avisa Hemnes, Korgsjøen 5b, 8646 Korgen. For være med i trekningen må løsningsordet være postlagt senest en uke etter utgivelse. Du kan også sende løsningsord på epost: [email protected]

PREMIE: Et flott trau i selje arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia.


TO MANGLER FORTSATTPilen og tennisballen.NYBEGYNNERENLassoen har knuter på seg vednummer 2,3 og 5.

VERKTØYETBrekkjern,skrutrekker,skiftenøkkelog hammer.

12

34

5

6

78

91011

12

13

1415

20

19 18

1716

31 30

29

28

27

26

25

2423

22

21

32

39

38

37

3635

3433

40

4147

464544

4342 48

57

51

5049

52

5655 54

53

5859

60

70

696867

6665

64 63

6261

VERKTØYETHvilke verktøy skal Petter bruke?Trekk en strek mellom prikkenefra 1 til 70 så får du se!

TO MANGLER FORTSATTOle, Dole og Doffen rydder.På det nederste bildet mangler det to ting.Hvilke to?

LØSNINGER4

1

2

3

6

5

NYBEGYNNERENDonald er ikke så god til å kaste lasso. Hver gang han kaster får

han knuter på tauet. Hvormange ordentlige knuter

har han?

BARNEPUSSEL

TEGNESERIE BARNEKRYSS

9

1

21

5

63

412

7

82

91

42

69

73

54

1

783

26

5

94

2

3Puzzle by websudoku.com

26

7

2

18

7

64

79

57

1

23

39

31

9

75

1

8

52

Puzzle by websudoku.com

5

4

3

4

76

2

21

794

47

9

4

48

127

65

8

92

3

3

2

8Puzzle by websudoku.com

SUDOKULETT MEDIUM VANSKELIG


Tlf. 751 97 200

TA MED HEIM!Stor og saftig Pizza Pepperoni1,5 LITER BRUS KUN KR 215,-Gjelder uke 47 og 48

FredagslunsjNydelig Lasagne med salat og brød

Søndagsmiddag18/11: Saltkjøtt og kålrabistappe25/11: Endelig juleribbe

Julen nærmer seg, har du behov for?:■ Julelunsj ■ Koltbord ■ Firmalunsj

Alt av catering


30. november starter Bjørn Einar Valla nok engang

bussen. Denne gangen er det oppdagelsestur nummer to i Hemnes som står på dagsorden, et hyggelig og positivt prosjekt som startet opp i høst.

Forrige gang tok han med seg rundt 40 personer til Orrhaugen gård der de fikk matnyttig påfyll, både gjennom verbal informa-sjon og nydelig mat og drikke.

–Bjørn Einar, hva er dette slags påfunn?

–Det var bygdeutvikler Marit Valla som kom med idéen. Vi inviterer alle som vil være med på en tur til et sted i Hemnes. Vi ønsker at det skal være litt infor-masjon og en mulighet for god mat på våre turer. Vi vil gjerne ha med folk fra hele kommunen, derfor svinger bussen innom alle tettsteder.

–Hva slags folk er det dere ønsker å få med på disse turene?

–Vanlige folk! Dette er ikke tilrettelagt for noen spesielle, det passer for alle. Det er jo en yp-perlig anledning for de som vil la bilen stå, møte andre mennesker og ha det hyggelig sammen.

–Jungeltelegrafen har med-

delt at den første turen ble en stor suksess med blide fjes og lovnad om at dette skulle gjentas. Hvor går turen denne gangen?

–Det vet jeg ikke, det er Blå-tur! Jeg antar jeg får en forseglet konvolutt like før avgang med kryptiske instruksjoner. Det jeg vet er at det skal være julemat på menyen, at det er alle rettigheter og 18-års aldersgrense.

–Er det nok mange turmål i vår kommune for å holde dette i gang?

–Ja, vi mener det. Vi skal ha litt forskjellig innhold fra gang til gang. Vi vil også arrangere turer som er spesielt tilrettelagt for bestemte målgrupper. Vi tenker her på så vel juniortur som seniortur – og kanskje noen med bestemte tema. Denne gangen er det fokusert på jul og julemat.

– Hvem bestemmer hvor turen skal gå og hvilket tema dere skal ha?

– Vi er en liten uformell komité som ikke har fast beset-ning. Vi er veldig lydhøre for forslag fra så vel nåværende som framtidige passasjerer, og vi set-ter stor pris på slike innspill.

Interesserte kan ta kontakt med Bjørn Einar, selv om han ikke får vite hvor han skal kan han fortelle når og hvor du skal vente på bussen. Bjørn Einar nås på mobil 917 64 062.

På oppdagelses- ferd i Hemnes

INITIATIVTAKERE. Bygdeentusiast og sjåfør Bjørn Einar Valla og bygde-utvikler Marit Valla med bussen i bakgrunnen. FOTO: BJØRN SVERRE FALCH

STORKJEFTEN

UKAS TALL:

RETURADRESSE: AVISA HEMNES AS – KORGSJØEN 5B, 8646 KORGEN

Antall år Korgen Skolemusikk har gledet oss med vakre toner til hverdag og fest.50

FRODE SOLBAKKEN

Bygda trenger sterke kvinnerHemnes kommune er en liten kommune, men i høst er Hemnes en stormakt innen reality-tv. 7. klas-singen Anna Anita Jaskiv fra Hemnesberget, og 47 år gamle Mette Varem fra Korgen dominerer i hvert sitt programkonsept. Begge to imponerer. Innen motorsporten, som de fleste vil oppfatte som en mannsdominert arena, har Ingrid Boldermo markert seg sterkt gjennom flere år. Sist vinter vant hun Nordisk Mesterskap i scootercross. Under Mot-orsportgallaen sist helg var hun nominert til «Årets snøscooterutøver».

Det er tilfeldig at disse sterke kvinnene fra Hem-nes markerer seg så sterkt i offentligheten omtrent samtidig. Uansett er det gledelig av mange grunner. Bygda blir oppfattet som et sted som passer best for menn. Kvinnene som vil noe med livet sitt kan ikke vente med å komme seg bort og til storbyen. Slik har det i alle fall blitt framstilt, og kikker vi i flyttestatistikken er det vanskelig å si seg uenig. Damene fra Hemnes viser at dette slett ikke alltid er tilfelle. Det finnes kvinner med bein i nesa som velger å bo på bygda. Og takk og lov for det, for en ting er sikkert: Uten kvinnene stopper bygda. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være.

Bygda trenger de sterke kvinnene. Setter vi nok pris på dem? Tenk over det.

Storkjeften er en spalte som skal gå på rundgang blant mennesker med klare meninger. Spalten føyer seg inn i en flott tradisjon i Hemnes, dugnad. Ikke honorar i penger, men derimot en talerstol som blir hørt og sett. Stoffet skal være Hemnes-relatert, og vi forbeholder oss retten til å si at det der var for sterkt, eller for lite futt. Sånn er det! Ønsker du å bidra i denne spalten kan du ta kontakt med avisa.

STORKJEFTEN

1) Når fikk Hemnes kommune sin nåværende geografiske form?2) Hva forestiller figuren i Hem-nes kommunes kommunevåpen?3) Hvem tegnet Hemnes kom-munevåpen?4) Hvilket kommunenummer

har Hemnes kommune?5)Hva heter Hemnes kommunes høyeste punkt, og hvor høyt er det?6) Hvilke kommuner grenser Hemnes kommune til?7) Hvor stor er Hemnes kom-

mune i areal?8) Hva er Reevhtse?9) Hvor stort er Røssvatnet i areal?10)Hvem var nye Hemnes kommunes første ordfører fra 1964?

HEMNESQUIZ

1) 1. januar 19642) En båtklammer3) Anne Lofthus Valla4) 1832

5) Oksskolten, 1916 meter over havet6) Leirfjord, Rana, Vefsn, Hattfjelldal og Storumans komun7) 1588,76 km2

8) Det sørsamiske navnet på Røssvatnet9) Ca. 219 km210) Kristen Pettersen-Øverleir, ofte bare kalt KPØ

Documents

Avisa Hemnes #2 2012