CAMPUS ÅS TAR FORM

Åse Birgitte Skjærli, PL brukerutstyr

Store, offentlige prosjekter:

MEG:

• Statsvitenskap fra UiO

• Bachelor i bygg, konstruksjonsfag HiST

• PRINCE 2 sertifisert practitioner

• Underveis i en master i prosjektledelse v NTNU

• Prosjektleder i Statsbygg siden 2008

• Statens Havarikommisjon for transport

• Tønsberg Akutt

• Skien barne- og familiesenter

• Den Norske Opera og Ballett

• Campus Ås, brukerutstyr

• Rådgivende ingeniør, Hjellnes consult

• Virksomhetsleder Nes kommune, samferdsel, grønt og forretningsdrift

• Rådgivende ingeniør RIBA Kristiansand

HVA UTGJØR ET STATSBYGGPROSJEKT?

• Oppdraget

• Målsetting

• Kritiske suksessfaktorer, interessenter

• Prosjektorganisasjonen

• Statsbyggs prosjektmodell

• Prosjektstyring og leveranser

Oppdraget Målsetting Suksessfaktorer

interessenterOrganisering

Prosjekt-

modellStyring og

leveranser

OPPDRAGET

Flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering og sammenslåing av NVH og UMB på Campus Ås gir en unik mulighet til å utvikle et fremragende miljø for utdanning og forskning innenfor Life Sciences i Norge.

Fusjonen mellom institusjonene til ett nytt universitet og nærhet til Veterinærinstituttet skal legge til rette for et spisset fagmiljø der faglige synergier og et identitetsskapende, fremtidsrettet og bredt faglig fellesskap står i fokus.

Det nye universitetsbygget har et bruttoareal på ca. 63.100 m2. Tomtevalg og smitterisiko medfører at senter for husdyrforsøk (SHF) må relokaliseres. Den nye bygningsmassen for SHF utgjør ca 11.700 m² brutto.

MÅLSETTING

Samfunnsmål

Samfunnsmålene beskriver hvilken samfunnsutvikling prosjektet skal bygge opp under, og er derfor knyttet til prosjektets virkning på samfunnet. Samfunnsmål er beskrevet av bruker/oppdragsgiver og sammenfaller med brukers målstrategi.

Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og innen smitteberedskap for fisk og dyr gjennom utvikling av det nye universitetet og Veterinærinstituttet.

Det nye universitetet på Ås er blant de ledende europeiske forsknings- og undervisningsinstitusjoner innen miljø-, biovitenskap og veterinærmedisin.

MÅLSETTING

EffektmålEffektmålene er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne. Effektmålene er beskrevet av oppdragsgiver.

Effektmål 1 – utdanning

Sikre internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleiestudiene.

Muliggjøre øking av veterinærstudiet fra 70 til 90 studenter per år og utvide dyrepleierstudiet til et bachelorstudium.

Antall uteksaminerte ph.d. kandidater fra tverrfaglige miljøer innen Fakultet for bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med minst 5 kandidater per år innen 2025.

Effektmål 2 – forskning

Øke konkurransekraften innen bioproduksjon og veterinærmedisin og gi 20 % økning i tildeling av nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.

Forskningsomfanget innen akvakultur og akvamedisin økes med 20 % innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.

Gi Veterinærinstituttet mulighet til å ivareta økende krav til sykdomsberedskap, helse og velferd hos fisk og dyr og sikre fôr- og mattrygghet både på kort og lang sikt.

10 % økning i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner, industri og næring innen 5 år etter ferdigstillelse.

MÅLSETTING

Effektmål fortsetter…

Effektmål 3 – innovasjon

Innovasjon og næringsutvikling på områdene bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med 20 % innen 10 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.

Effektmål 4 – administrasjon

Effektiviseringsgevinst på 20 % på administrative oppgaver, og denne besparelsen skal være overført til faglig virksomhet og strategiske satsinger innen 5 år etter at bygningen er tatt i bruk.

Felles utnyttelse og investering i forskningsinfrastruktur mellom Det nye universitetet, Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig på Campus Ås gir 10 % effektiviseringsgevinst.

MÅLSETTING

Resultatmål

Resultatmålene for hvert av kriteriene Tid, Kost og Kvalitet listes opp her, og rekkefølgen skal vise prioriteringen mellom disse målene:

Prosjektet skal gjennomføres innenfor styringsrammen.

Prosjektet skal gjennomføres med omfang, kvalitet og funksjonalitet slik det går fram av forprosjektet.

Utstyret for SLP skal være installert og ferdig testet slik at bruker kan være innflyttet til semesterstart høsten 2019, for SHF skal utstyret være klar til ordinær bruk høsten 2015.

KRITISKE SUKSESSFAKTORER, BRUKERUTSTYRSPROSJEKTETNr Kritisk suksessfaktor Prosjektets tiltak for å håndtere suksessfaktoren

1 Forankring hos oppdragsgiver. Statsbygg må opprettholde tett dialog med oppdragsgiver. Gjennom

møter og prosjektråd legges det til rette for at KD får tilstrekkelig

informasjon til å ta de nødvendige beslutninger.

2 Samarbeid med brukermiljøene

med forankring i Fellesstyret og

styret på Veterinærinstituttet.

Bidra til felles oppfatning av viktige spørsmål knyttet til mål,

delmål, milepæler og fremdrift. Ryddig organisasjonsplan, god og

godt kommunisert fremdriftsplan. Omfattende samarbeid med

brukergrupper (totalt 9 forskjellige grupper i SLP og 6 grupper på

SHF).

3 Prosjektstyring Bemanne prosjektet med riktig kompetanse og kapasitet. Ryddig

organisasjonsplan og rolle-/ funksjonsbeskrivelser for

prosjektmedarbeiderne.

4 Ivaretakelse av

Fellesstyret/Vet.Inst. som kunde

– grensesnitt mot Statsbyggs

øvrige prosjekter på Ås.

Det er opprettet en seksjon i SB for oppfølging av alle prosjekter på

Campus Ås. Det er etablert en effektiv styringsstruktur i forhold til

institusjonene og Fellesstyret for å oppnå fremdrift. Det

tilrettelegges for forutsigbare beslutningsprosesser med nødvendig

brukermedvirkning og forankring.

5 God kommunikasjon - tydelig,

ryddig og samstemt

kommunikasjon

Kommunikasjonsplan. Bistand fra Statsbyggs

kommunikasjonsavdeling. Tiltak avstemmes med bruker og

oppdragsgiver.

6 Teknologiutvikling/ tidsriktighet Kontraktsstrategien

INTERESSENTERInteressent Rolle Prosjektets oppfatning om interessentens

forventning

Berørt institusjon

NVH Bruker

Samlokaliseres med Vet.inst. og UMB på campus ÅS.

Fusjoneres med UMB til ett universitet.

Nye lokaler for en moderne fremtidsrettet

veterinær-utdannelse og forskning.

Tung medvirkning i byggeprosjektet.

UMB Bruker

Fusjoneres med NVH.

Eier av tomtearealene og eksisterende bygningsmasse

på Ås.

Driftsorganisasjon for eksisterende og ny

bygningsmasse

En attraktiv campus med synergi

muligheter.

Lavest mulige driftsutgifter.

Tung medvirkning i byggeprosjektet.

Fellesstyret Bruker

Styre for fusjon og samlokalisering av UMB og NVH

Ivaretar fusjonsprosessen mellom UMB og

NVH. Opptatt av at arealene skal være

tilpasset det nye universitetet.

Veterinærinstituttet Bruker

Samlokaliseres med NVH og UMB på Ås, men skal bestå

som selvstendig institutt.

Nye lokaler for et fremtidsrettet Vet.inst.

Tung medvirkning i byggeprosjektet.

Oppdragsgiver

KD Oppdragsgiver, eierdepartement NVH/UMB Som bestiller forventer KD å være løpende

oppdatert og deltagende i prosesser og å få

konkrete råd som grunnlag for beslutninger.

Forventer at SB forholder seg til rammer

gitt i oppdragsbrev.

Interessent Rolle Prosjektets oppfatning om interessentens

forventning

Eier

LMD Eierdepartement Vet.inst. Forventer å være informert og involvert i

beslutninger.

FKD Tilskuddsyter til Vet.inst. Forventer å være informert og involvert i

beslutninger.

FAD Eierdepartement SB Forventer å være informert om prosjektet

og at Statsbygg leverer.

Bruker

Ansatte Berørt Forventning til at nytt bygg dekker

ønsker/behov

Studenter (dagens, tidligere

og fremtidige)

Berørt Forventning til at nytt bygg dekker

ønsker/behov

Studentsamskipnaden Berørt Skal drifte deler av lokalene – kantine i

Fellesbygget

Premissgivere

Ås kommune Planmyndighet, PBL Informasjon og dialog

Oppfølging av pålegg/krav

Akershus

fylkeskommune

Innsigelsesmyndighet Informasjon og dialog

Oppfølging av pålegg/krav

Fylkesmannen i

Akershus

Innsigelsesmyndighet Informasjon og dialog

Oppfølging av pålegg/krav

Naboer

9 private institutter Berørt Informasjon

Minst mulig forstyrrelse.

Statkraft Varme AS

(biobrenselanlegget)

Energileverandør Informasjon. Fremtidig

fjernvarmeleveranse

ETABLERING AV PROSJEKTORGANISASJONEN CAMPUS ÅS

• Skreddersys for å ivareta det særskilte prosjekt, basert på oppdrag,

målsetting, suksessfaktorer og interessenter, slik at Statsbygg svarer på

oppdraget.

• Prosjektetene er etablert med egen seksjon –Campus Ås-

i Statsbyggs byggherreavdeling. – Urbygningen

- Senter for Husdyrforsøk

- Samlokaliseringsprosjektet

- Brukerutstyrsprosjektet

• Prosjektleder setter selv sammen sitt prosjektteam i dialog med ledelsen og

med hjelp fra Faglig ressurssenter.

• Prosjektets styringsdokument, strategier og kontraktstruktur utarbeides av

prosjektleder og godkjennes i linjen.

URBYGNINGEN

• Rehabilitering av 8190 m²

• Undervisningsarealer

• Læresaler

• Auditorier

• Grupperom

• I tett samarbeid med

Riksantikvaren

• Verneverdige utearealer

SENTER FOR HUSDYRFORSØK

Dagens anlegg må flyttes

for å gi plass til

samlokaliseringsprosjektet.

• Administrasjonsbygg

• Grisehus

• Småfe

• Storfe

• Stoffskifteavdeling

• Garasjer og verksteder

SAMLOKALISERINGSPROSJEKTET, VI OG NVH TIL ÅS

• 50100m² nybygg

• 9 bygg

• CA 2200 rom

• Undervisning

• Laboratorier

• Kontorer

• Klinikker

BRUKERUTSTYR

• Utstyr for ca 1 MNOK

• Stort spenn innen fagområder

• Utstyret skal leveres i riktig tid for sikker fremdrift i prosjektene

• Utstyret skal være tidsriktig ved universitetets åpning

• Tett samarbeid med bruker for å anskaffe riktig utstyr

• Regelverk for offentlige anskaffelser

PROFESJONALISERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING

• Innføring av prosjektmodellen

• Imøtekomme målsettinger og krav kvalitet, tid og

kostnad.

• Forutsigbarhet i prosesser

• Kvalitetssikring i prosjekter

•Prosjektledelse som eget fag, Statsbyggakademiet

• Erfaringsoverføring mellom prosjektledere og prosjekter

• Styrke prosjektlederkompetansen

STATSBYGGS PROSJEKTMODELL

PROSJEKTORGANISASJON BRUKERUTSTYRSPROSJEKTET

• Kompetanse på brukermedvirkning

• Fagkompetanse på mange, svært ulike fagområder

• Anskaffelseskompetanse

• Fremdriftsplanlegging

• Økonomistyring

ORGANISASJONSKART

PROSJEKTSTYRING, ETABLERING AV PROSJEKT

• Utarbeidelse av styringsdokument

Alle faser av prosjektet styres av et godkjent

styringsdokument.

Styringsdokumentet inneholder all vesentlig informasjon om

prosjektet og gir klar styringsretning i prosjektet.

Styringsdokumentet er prosjektorganisasjonens viktigste

arbeidsdokument. Styringsdokumentet oppdateres ved

endringer i prosjektet eller ved faseoverganger.

• Usikkerhetsstyring

Tid

Kost

Kvalitet

PROSJEKTSTYRING, BASIS

Kick- off i prosjektorganisasjonen som sikrer

• Felles forståelse av oppdraget

• Lojalitet til prosjektets målsettinger

• Felles nivå på leveranser i prosjektet

• Avklarer forventninger mellom oppdragsgiver, bruker og Statsbygg

Styringsverktøy som sikrer

• Kontroll på programmert utstyr: dRofus

• Kontroll av rom i byggeprosjektets infrastruktur for utstyr: dRofus

• Arealkontroll, 3D modellering av utstyr, innplassering i bygg: BIM

• Økonomistyring: Artemis og Oracle

LEVERANSER,

REGISTRERING AV BRUKERUTSTYR I DROFUS

LEVERANSER,

KVALITETSSIKRING AV GRENSESNITT BYGG/ BRUKERUTSTYR

• Utstyret registreres med detaljert informasjon

om nødvendig

• Infrastruktur

(el/ it/ trykkluft/ vann/ avløp)

• Arealbehov

• Arkitekter og interiørarkitekter tegner ut

skisser på plassering av utstyr i rom for å

sikre at

• Arealene er tilstrekkelige

• At infrastruktur etableres der utstyret

skal stå

• At bruker er tilfreds med funksjonalitet

LEVERANSER

Brukerutstyret skal leveres på byggeplass

• Med riktig kvalitet

• Til riktig tid

• Til riktig pris

Brukermedvirkning

Fremdriftsplan

Kontraktstrategi

KONTROLL OG RAPPORTERING

Ekstern rapportering fra prosjektet

• Til prosjektråd

• Til brukere

Intern rapportering i Statsbygg

• Til internt prosjektråd

• Til linja i form av månedlige statusrapporter

• Viktige hendelser

• Fremdrift

• Økonomi

• SHA

• Ytre miljø

SPØRSMÅL?