Årsrapport 2012.indd 1 24/10/13 16:39

Daglig leder har ordet

Om Utdanningshjelpen

Prosjektlandene i 2012 Kenya-utviklingspotensialetogdetseffekter

Ghana-19eleverharfåttstipender,ogeffektivisering avarbeidetmedprosjektetharståttifokus

Mosambik-Statoilsengasjementskapermotivasjonfor fremtiden

Etiopia-IHarrojjihartoskolebyggblittreist,og42 eleverfåttstipender

Flere hendelser i Utdanningshjelpen i 2012

Fordeling av inntekter

Geografisk fordeling av støtte 2012

Kjønnsfordeling i Utdanningshjelpen

Utdanningsnivå

Insammlingsprosenten

Artist i fokus: Sarah Ramin Osmundsen

Arbeidsgruppene

Styret og medarbeidere

Regnskap for 2012

2

3

6

10

13

14

19

22

23

24

25

26

27

30

31

32

1

Innhold

Årsrapport 2012.indd 2 24/10/13 16:39

Mulighetene som ligger i utdanning gir styrke og mot til å realisere ens iboende potensial. For å få full uttelling for den utdanningen våre stipendmottagere får, er det viktig å se hele utdanningsløpet under ett, noe som danner grunnlag for utdanningshjelpens (UH) studiegaranti gjennom hele utdanningsløpet. Afrika har verdens yngste befolkning, med over 200 millioner mennesker mellom 15 og 24 år. I dagens arbeidsmarked, der kompetanse er stadig mer avgjørende, er det viktig for oss å være resultatorienterte og bevisste på måloppnåelse i vårt arbeid. Vårt fremste mål er å gi kvalitetsutdanning til UHs studenter, slik at de kan tilegne seg kompetanse under hele utdanningsløpet, realisere sitt iboende potensial og styre sin egen fremtid. Å tilby bedre kvalitet i utdanning, samt holde et jevnt antall studenter som mottar støtte, er økonomisk utfordrende uten en økonomisk buffer og vi har vært nødt til å fornye vår tenkning og våre metoder.I et av våre største prosjekter

i Kenya (Osiri Beach), har vi alliert oss med flere lokale samarbeidspartnere. Yrkesaktive kvinner og menn fra landsbyen og regionen tilbyr nå gratis veiledning til studentene etter skoletid. Dette er både kompetansebyggende og forebyggende arbeid med tanke på f.eks. hiv/aids og uønsket graviditet i tidlig alder, faktorer som kan påvirke studentene negativt og føre til frafall fra skolen.

En av våre viktigste støttespillere, Stavern Folkehøgskole Fredtun, har også bidratt med både PC-er og dataopplæring til studentene fra Osiri beach, noe som styrker utdanningskvaliteten og gir økt kunnskap blant elevene. Dette er også en god inspirasjon til å ta høyere utdannelse. UHs prosjekt i Etiopia er også preget av nytenkning. Her er det blitt bygd ytterligere tre klasserom og et bibliotek utstyrt med pc-er og bøker på Harrojji skole. Dette har skjedd med øremerket støtte fra andre kilder uten at det har påvirket UHs kjernestøtte til stipender. Tilgang til et bibliotek vil legge til rette for oppdatert

kunnskapsbygging for både elever og lærere. Dette er spesielt viktig i en verden hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har blitt en helt fundamentalt og nødvendig kilde til kunnskapskapning og fornying.

Flere forskningsrapporter og FN-rapporten om oppnåelse av tusenårsmålene viser at kvantitet i utdanning har blitt prioritert fremfor kvaliteten på utdanningen. Det er derfor et behov for å rette større oppmerksomhet mot skolens innhold og kvalitet i tiden frem mot og etter 2015 (utdanning og post-2015). Nominasjonen av Malala til Nobels fredspris, som den yngste personen noensinne, er et symbol på viktigheten av hennes modige kamp for retten til utdanning. Vi ønsker å kjempe videre sammen med Malala, og vi vil gjerne ha deg med på laget. Bli med i Utdanningshjelpens arbeid i tiden frem mot og etter 2015!

God lesing!

Felix Osok

2

Daglig leder har ordet

Årsrapport 2012.indd 3 24/10/13 16:39

Hvemervi?

Utdanningshjelpen er en selvstendig, frivillig drevet, ikke-statlig organisasjon som jobber med formidling av utdanningsstipender til barn og unge i land som Kenya, Ghana, Mosambik og Etiopia. Organisasjonen ble etablert av Felix Osok 21. oktober 2006, og sendte sine første stipender til Kenya og Palestina i 2007.

Utdanningshjelpens målgruppe er barn og unge som ikke er i stand til å finansiere sin egen skolegang av ulike grunner. Hovedgruppen er hovedsakelig elever på grunnskole- og videregående nivå, og dersom de økonomiske midler tillater det, støtter også Utdanningshjelpen studenter på høyere utdannelse.

Kjønnsmessig likhet i utdanning er også et fokusområde for Utdanningshjelpen. Det innebærer et spesielt fokus på FNs tusenårsmål1, punkt 2 og 3, som erklærer at alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdanning, samt på lang sikt oppnå full kjønnsmessig likestilling i grunnskoleutdanningen og alle nivåer. Årsmøtet er Utdanningshjelpens høyeste

myndighet, og mellom årsmøtene er styret den høyeste myndighet. Organisasjonens daglige drift utføres av arbeidsutvalget med daglig leder, fem arbeidsgrupper med tilhørende ledere og prosjektledere for de nåværende fire landprosjektene. I 2011 ble et lokallag opprettet på Universitetet i Oslo som studentorganisasjon, med eget styre og en styreleder som er fast medlem med stemmerett i det sentrale styret.

Hvordanjobbervi?

Utdanningshjelpen er en giverdreven

organisasjon, og vi er følgelig veldig opptatt av korrekt forvaltning og kvalitetssikring av økonomiske midlene som kommer inn. Midlene går direkte til skolestipender, og ingen, verken i Norge eller utlandet, mottar økonomisk kompensasjon for jobben. Vår enkle modell under eksemplifiserer hvordan vi forvalter pengene våre. Alt ender opp med rapportering tilbake i Norge. Modellen viser at økonomiske midler sendes direkte til samarbeidspartner som så benytter disse midlene til å betale skoleavgiften. Vi sender eksakte beløp, og lokale kontrollører samler inn

“Utdanningshjelpens viktigste pilar er at det er en menneskerett å få realisere sitt iboende potensial, og utdanning er nøkkelen for å nå dette målet.” – Felix Osok

3

Om Utdanningshjelpen

1 http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal

Årsrapport 2012.indd 4 24/10/13 16:39

og sender tilbake til Utdanningshjelpen i Norge. Kvitteringene inneholder elevens navn, for å sikre at riktig elev har mottatt stipendet som lovet. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vår forvaltning og kvalitetssikring. I 2011 ble Utdanningshjelpen godkjent av Innsamlingskontrollen.

Utdanningshjelpen ønsker et så tett samarbeid som mulig med lokale partnere, deriblant CBO’er (Community Based Organisation) med samme mål og visjon som oss. Vi ser det som viktig og nødvendig med tett samarbeid med lokalbefolkningen og organisasjoner med sterk forankring i lokalsamfunnet. Alle våre prosjektledere har en eller annen form for tilknytning til prosjektlandet, og de innehar inngående førstehåndskunnskap om prosjektlandet, samt engasjement for, og erfaring med, arbeid på bakkenivå i de respektive landene.

Utdanningshjelpen ser på det som viktig at økonomiske midler forvaltes på en forsiktig og kontrollert måte. Ressurspersoner i sivilsamfunnet følger opp elevene/studentene på jevnlig basis, og eksterne kontrollører kontrollerer at elevene faktisk går på skolen og rapporterer dette tilbake

til Utdanningshjelpen i Norge. Dette fremmer ikke bare eierskapsfølelse hos frivillige i Norge, men også for de frivillige i lokalsamfunnet der eleven/studenten befinner seg.

Hvaervåreidealer?

Utdanningshjelpens fremste visjon er utdanning som en menneskerett. Vi mener at utdanning gir individer mulighet til å realisere sitt iboende potensial, uavhengig av kjønn, etnisitet eller andre egenskaper. Utdanningshjelpens mandat består i å løfte frem utdanning som en av de viktigste veiene for personlig utvikling. Videre har organisasjonen også ambisjon om å fremme kjønnsmessig likhet i alle våre prosjekter. Derfor er målet vårt at minst 50% av barn og ungdom som mottar utdanningsstipender er jenter.

Hvorforerutdanningviktig?

Utdanning er en grunnleggende og elementær institusjon i ethvert samfunn. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 262, betegner utdanning som en grunnleggende menneskerett, og det fastslås at ethvert individ har rett til undervisning, med et gratis minimumstilbud på de elementære og

grunnleggende trinn. Undervisning og utdanning har som formål å utvikle den menneskelig personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Menneskers tilgang til utdanning har store utviklingsmessige implikasjoner, for lokalsamfunnet og staten. Det bidrar til høyere sysselsetting, spesielt innenfor kompetansekrevende jobber som utviklingsland trenger for å bli konkurransedyktige. På nasjonalt nivå berører utdanning flere sider ved samfunnet – mindre fattigdom, mer selvhjulpenhet og utviklingen av et velfungerende entreprenørskap.

Som tidligere nevnt er kjønnsmessig likhet i utdanning et mål for Utdanningshjelpen. Et godt eksempel på organisasjonens arbeid for økt likestilling finner vi i Harrojji i Etiopia, der biblioteket som er bygget i tillegg brukes til undervisning for kvinner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Tilgang til høyere utdannelsesnivå og behov for sysselsetting vil kunne bidra til at kvinner i større grad frigjøres fra påkrevd arbeid hjemme. Å få flere kvinner utdannet og i arbeid vil kunne skape et ønske om og mulighet for en større grad av likestilling enn i dag i våreprosjektland.

4

2 http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Årsrapport 2012.indd 5 24/10/13 16:39

Utdanningshjelpen har som et langsiktig mål at vårt arbeid ikke skal være nødvendig, men at lokalsamfunn og land skal ha potensialet til å utvikle seg uavhengig av givere fra andre land. Kunnskap og utdanning er forutsetning for å nå slike mål, og Utdanningshjelpen mener at selvhjelp er det beste vi kan gjøre for å bidra til utvikling hos enkeltindivider, lokalsamfunn og land.

5

Elevsamling i Ghana, ved Independence square

Årsrapport 2012.indd 6 24/10/13 16:39

Kenya – utviklingspotensialet og dets effekter

Innledning

Helt siden Utdanningshjelpen ble grunnlagt i 2006, har organisasjonen støttet prosjekter i Kenya. Det er også i Kenya organisasjonen driver sitt største arbeid målt i antall elever som mottar stipender og som fullfører videregående utdanning. Utdanningshjelpen støtter per i dag 57 elever til sammen i Kenya. Ettersom organisasjonen har vært involvert i Kenya såpass lenge, har mange av disse elevene allerede fullført sin videregående skolegang. I 2012 har Utdanningshjelpen derfor vært i stand til å konsentrere sin ressursbruk om noen få større prosjekter, hvilket gjør driften mer effektiv og sikrer enda større ringvirkninger i lokalsamfunnene der elevene befinner seg.

Mange av elevene som har fått støtte av Utdanningshjelpen til videregående skole har fullført med gode resultater, og av disse har de fleste allerede fått opptak på universitet eller høgskole. Utdanningshjelpen har til nå tilbudt en utdanningsgaranti der elevene støttes fram til fullført videregående, men organisasjonen ser definitivt et

behov for å fortsette å hjelpe disse flinke elevene videre gjennom høyere utdanning. Dette er den beste måten å bedre ungdommenes sjanse i et vanskelig arbeidsmarked i dagens Kenya. Utdanningshjelpen jobbet derfor i 2012 med å finne midler for studenter som har kommet inn på høyere utdanning, men som ikke har fått lån av Kenyas statlige kasse for utdanningsstøtte. Kandidatene må nemlig ha et snitt på B+ eller A for å få penger av den såkalte Higher Education Loan Board (HELB). Utdannelsen blir fort dyr for de som ikke får støtte: Skolepenger alene utgjør gjerne 8–10.000 kroner i året. Behovet for hjelp til studenter er derfor stort.

Resultater:Iarbeidmotalleodds

I ekstraordinære tilfeller har Utdanningshjelpen hatt mulighet til å tilby stipender utover videregående utdanning til elever i Kenya. I 2012 var det to av studentene i Nairobi som fullførte høyere utdanning, og deres historier tjener til inspirasjon og viser hvilken effekt utdanning kan ha for ungdom som vokser opp under krevende kår. Treza er syk med polio og sitter i rullestol, samtidig som hun forsørger sine tre søsken. Moren døde av sykdom i februar 2012. Til tross for tøffe forhold

har Treza jobbet hardt på skolen og oppnådd gode resultater. Hun fikk penger til høyere utdanning i 2010, og tok en to-årig utdannelse i Management og Business på Wiseman College i Nairobi. Treza fulgte undervisningen på kveldene etter jobb: Hun begynte som resepsjonist hos Association for the Physically Disabled of Kenya (ADPK) mens hun studerte, og ble forfremmet til sekretær etter å ha fullført graden sin. Trezas suksesshistorie viser at med riktig støtte og hardt arbeid kan ungdom med selv de mest ulike forutsetninger oppfylle sine drømmer.

George er en annen viljesterk ungdom som Utdanningshjelpen så potensialet til, og som fikk støtte til å gå tre år på Kenya Institute of Management i Nairobi. George har også en sterk historie. Han er den eldste av seks søsken og måtte droppe ut av universitetet etter bare ett semester, fordi han ikke hadde råd til skolepenger. George er en typisk ildsjel og drev mye med frivillig arbeid. Han utmerket seg spesielt i sitt engasjement for St. John’s Community Centre, en frivillig organisasjon som samarbeider med og får jevnlig besøk fra Fredtun folkehøgskole i Stavern. Rektor Johan Sandstad ved Fredtun utfordret da sin partner Utdanningshjelpen på om de

6

Prosjektlandene i 2012

Årsrapport 2012.indd 7 24/10/13 16:39

kunne hjelpe George med utdanning utover videregående. Det lyktes – i dag bruker George sin kunnskap for å bedre kvaliteten og driften av St. John’s Community Centre.

Treza og George er to av studentene som har fått støtte av Utdanningshjelpen og kommet seg i arbeid, i et land med skyhøy ungdomsledighet. Utdanningshjelpen er stolte og glade for å kunne støtte de to slik at de kan virkeliggjøre sitt potensial til tross for mange hindringer. Disse oppløftende resultatene viser betydningen av å støtte ungdom gjennom hele utdanningsløpet, både for å kunne innfri deres forventninger og øke deres sjanser for en bedre framtid. Treza og George er også eksempler på at støtte til utdanning kan ha betydelige ringvirkninger. Nå som de er i jobb kan de nemlig betale skolepenger for flere av sine søsken. Utdanningshjelpen oppfordrer elever som har fått støtte om å gi noe tilbake til samfunnet for å skape muligheter for flere. ”Å gi noe tilbake” var jo også visjonen til Felix Osok da han grunnla Utdanningshjelpen i 2006, og organisasjonen anerkjenner alle studenter som bidrar til egen familie og lokalsamfunn. I Kenya er hjelp fra familie og venner den eneste muligheten

for mange til å sende barna på skole, eller rett og slett for å få endene til å møtes. Treza og George er derfor levende eksempler på at støtte til noen kan bli et løft for mange!

OsiriBeach:Etsolidgrunnlagforframtiden

Prosjektene i Osiri Beach i Vest-Kenya er de største i Utdanningshjelpens portefølje. Osiri Beach består av syv landsbyer som ligger ved Victoriasjøen, der folk tradisjonelt har livnært seg

av fiske. HIV/AIDS-epidemien har rammet disse samfunnene svært hardt og har ført til at mange barn har blitt foreldreløse. I tillegg har fiskeriene blitt rammet av at Victoriasjøen gror igjen med ugress, slik at arbeidsledigheten blant beboerne på Osiri Beach er høy.

Siden 2008 har Utdanningshjelpen samarbeidet med den lokale partneren Osiri Beach Education and Career Foundation (OSBECAF) og deres koordinator og pådriver Adrian Onyando,for å skape bedre framtidsutsikter

7

Fund raising til Jentene i Osiri Beach i regi av OSBECAF

Årsrapport 2012.indd 8 24/10/13 16:39

i området. Utdanningshjelpen har støttet 37 elever med stipender til videregående, og i 2012 var det 18 elever som fullførte skolen blant Utdanningshjelpens stipendmottakere. Av disse var hele 13 jenter, hvilket viser at organisasjonen lykkes godt med å nå sitt mål om å sikre utdanning til flere jenter. Osiri Beach fortsetter å være et fokusområde for Utdanningshjelpen, og behovet er stort: Mer enn 60 håpefulle står fortsatt på venteliste for å motta støtte til utdanning, og noen har ventet helt siden 2009! Adrian Onyando og OSBECAF ser først og fremst på økonomiske kriterier når de velger ut hvem som skal få støtte – elever som ikke har familiemedlemmer eller nettverk som kan bidra med midler, får prioritet. Elevene får også tett oppfølging underveis, og mange går ut av videregående med gode karakterer.

Utfordringen for Utdanningshjelpen er igjen at elevene ønsker støtte til høyere utdanning, og organisasjonen jobber hardt for å skaffe midler som kan brukes på stipender til universitets- og høgskolenivå.

NyttRessurssenterognyemuligheter

I 2012 begynte også prosjekteringen

av et nytt ressurssenter på Osiri Beach, hvor ungdom fra distriktet skal kunne få PC-opplæring. Ressurssenteret vil utgjøre en betydelig opptrapping av Utdanningshjelpens engasjement i denne delen av Kenya.

Ressurssenteret er inspirert av et pilotprosjekt som Fredtun folkehøgskole fra Stavern tok initiativet til. Fredtuns elever har besøkt Osiri Beach jevnlig siden 2011 og drevet med PC-opplæring der, samt at de har vært assistenter i en lokal barnehage med 50 barn. Barna er alt fra 2-7 år gamle, men på grunn av lite ressurser var det bare én lærer til å ta seg av alle barna. Hun var derfor veldig lettet da syv elever fra Fredtun kunne bidra i tre uker, slik at hun fikk mer tid til å følge opp hvert barn og drøfte barnas utvikling og utfordringer med deres foreldre. Barnehagelæreren fikk også tid til å ta unna etterslep på retting av lekser og administrasjon.

Fredtun kunne ikke komme til Osiri Beach i 2012, men PC-opplæringen fortsatte, takket være 15.000 kroner i støtte fra Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Solidaritetsfond, som er knyttet til folkehøgskolebevegelsen i Norge. I 2012 har Utdanningshjelpen også fokusert på

å involvere andre norske folkehøgskoler i samarbeidet med Osiri Beach. Nå som et permanent ressurssenter kommer på plass har flere skoler i distriktet allerede meldt at de vil bli brukere av det nye tilbudet. Utdanningshjelpen med sine partnere kan tydeligvis bidra til å dekke et stort behov for dataopplæring og leksehjelp i området.

Målrettetarbeidogvisjonforframtiden

Adrian Onyando og daglig leder Felix Osok i Utdanningshjelpen har begge som mål at det nye ressurssenteret skal forsterke de positive ringvirkningene som støtte til utdanning allerede gir i Osiri Beach. Senteret vil bli et sosialt møtepunkt i et samfunn som har blitt svekket av fattigdom, utflytting og høy dødelighet på grunn av HIV/AIDS, og det er behov for å skape arenaer der fellesskap og kunnskap kan dyrkes. Ressurssenteret vil også føre med seg nye arbeidsplasser og kan bli en plattform for å skape ny aktivitet og få flere besøkende til denne maleriske delen av Kenya. Utdanningshjelpens lokale partner OSBECAF merker allerede at lokale myndigheter og politikere fra Vest-Kenya begynner å vise økt interesse for Osiri Beach.

8

Årsrapport 2012.indd 9 24/10/13 16:39

Prosjektreisedesember2012

For å følge opp prosjektet og se resultatene med egne øyne, dro prosjektleder for Kenya, Felix Osok, og representant for søknads- og rapporteringsgruppa i Utdanningshjelpen, Kristina Svedberg, på prosjektreise til Osiri Beach i desember 2012. Høydepunktet under besøket ble en klatretur på Homa Mountain i området, hvor hver deltaker betalte 5000 kenyanske shilling til inntekt for prosjektene. Den lokale koordinator Adrian viste altså at han kunne drive fundraising utenom det vanlige! Den siste posten på prosjektbesøket var å treffe en lokal kunstgruppe i Osiri Beach som bruker ugresset hyasint fra Victoriasjøen til å lage håndverk som kurver, matter og liknende. Vannhyasinten har dessverre kvalt det meste av innsjøens økosystemer, men lokalbefolkningen har klart å snu en tilnærmet håpløs situasjon til noe konstruktivt ved å bruke

planten som råstoff for håndarbeid. Felix og Kristina var godt fornøyd med sitt besøk på Osiri Beach, og Utdanningshjelpen ser fram til å utvide samarbeidet med OSBECAF i 2013.

9

På vei opp mot Mount Huma Endelig på toppen etter mange timers vandring

Årsrapport 2012.indd 10 24/10/13 16:39

I Ghana har 19 elever fått stipender, og effektivisering av arbeidet med prosjektet har stått i fokus

2012 har vært et spennende år for Ghanaprosjektet. Utdanningshjelpen gikk inn i det nye året med mye optimisme. En årsplan var satt, og med ett nytt medlem ble arbeidsgruppa for Ghanaprosjektet i Norge komplett.

I Ghana lever 30 prosent av innbyggerne for under 1 dollar dagen. 48,2 prosent av bybefolkningen lever i slumområder, og det er en stor utfordring for mange

at skolegang ikke er gratis. Elevene må selv betale skoleavgift, PTA-avgift (Parent Teacher Association), skoleuniform inklusive sko, skolebøker og skrivemateriell. På videregående og høyere utdanning er utgiftene betydelig høyere, og mange fullfører derfor bare grunnskolen.

Utdanningshjelpens prosjekt i Ghana er et viktig initiativ, både for de enkeltpersonene som mottar støtte fra oss, og for samfunnet generelt. For de som har mulighet til å fullføre videregående skole, er dette noe de kan dra nytte av hele livet. Sjansene for å få

en jobb i formell sektor øker betraktelig, og en sikker inntekt er innen rekkevidde. De som i dag mottar støtte fra oss, kan være rollemodeller og inspirasjonskilder for andre unge. Deres suksess kan være med på å forsterke vissheten om at skolegang kan være måten Ghana kan bli et selvhjulpent land på. Utdanningshjelpen Ghana har flere studenter innen helsefag, et veldig viktig fagområde i et land der det bare er 1,1 leger og 9,7 sykepleiere/jordmødre per 10.000 innbyggere. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at et land trenger omlag 2,5 leger,

10

Sandra og Alberta som koser seg med lunsj Vår feldtrepresentant i Ghana Guro Sørensen sammen med Millicent

Årsrapport 2012.indd 11 24/10/13 16:39

sykepleiere og jordmødre per 1000 innbyggere for å klare å sikre en tilstrekkelig del av befolkningen et minimumsnivå av nødvendige helsetjenester.

Elever

Skoleåret 2012/2013 støtter Utdanningshjelpen Ghana 19 elever. Av disse er en på universitet, en på privat sykepleierhøyskole og tre elever på Senior High School (videregående skole). Fire elever går på Junior High School og ni går på barneskole. En av elevene som skulle begynt på videregående skole, fikk karakterene sine så sent fra skolen sin at hun måtte vente på å få starte opp den videre skolegangen sin til januar 2013.

I Ghana støtter Utdanningshjelpen i 2012 elever på alle nivåer fra barneskole til universitet. De fleste elevene bor og har blitt rekruttert i Accra, Ghanas hovedstad.Skoleslutt for skoleåret 2011/2012 foregikk i mai og juni. Fire elever ble uteksaminert fra forskjellige nivå i skolesystemet. Karakterkort og tilbakemeldinger fra skolene viser generelt gode resultater for elevgruppa.

En av studentene Utdanningshjelpen

har støttet lengst, ble uteksaminert fra videregående skole, med best karakterer i klassen, og som en av de beste på hele trinnet. Hans resultater har gjort at han er aktuell for et stipend som dekker universitetsutdanning i Marokko. Vedkommende har jobbet hardt og vært målrettet hele veien. Dette skriver han selv:

”In fact, offering courses that involve subjects like economics, business management, accounting, elective mathematics and the like, of which we were not introduced to at Junior High School, was a disaster for me. Yet, I had to make things happen, since that was where my gradient of preference of program at the second cycle fell. I never gave up, always trying again and again.”

I juni reiste en av elevene som Utdanningshjelpen støtter til Cuba for å studere medisin. Den ghanesiske og den cubanske regjeringen har en utvekslingsavtale som innebærer at ghanesiske studenter reiser til Cuba for å ta medisinstudiet på fullt stipend, mot at de praktiserer i Ghana når studiet er over.

To elever, en på ungdomsskolen og en på barnetrinn, klarte ikke å fullføre

klassetrinnet sitt suksessfullt forrige skoleår, og må derfor gå samme klassetrinn om igjen i år. Disse to elevene har spesielle utfordringer, og Utdanningshjelpen har derfor valgt å fortsette å støtte disse elevene. Begge jentene har hareskår. De bor i en mindre landsby, og lav sosial status og svært begrensede midler hjemmefra har ført til at de dessverre har vært nødt til å jobbe på bekostning av skolen. Utdanningshjelpen samarbeider med foresatte og skolen deres for å finne en best mulig løsning for disse elevene.

ArbeidetiGhanagruppaogspesielleutfordringer

Prosjektet i Ghana koordineres av et team i Norge som samarbeider med et team i Ghana, og i 2012 har det vært fokus på å effektivisere arbeidet internt i gruppa som jobber i Norge. Ved gjennomgangen av året 2011, kom Ghanagruppa fram til at den beste løsningen for pengeoverføringer ville være en egen bankkonto i Ghana. Det ble opprettet bankkontoer slik at overføringene kan skje billigere og raskere fra konto i Norge til konto i Ghana.

11

Årsrapport 2012.indd 12 24/10/13 16:39

Tenn et skolelys-kampanjen for Ghana ble første gang lansert i 2011 og har hatt fokus på utdanning av helsepersonell i Afrika og funksjonshemmedes mulighet til utdanning. 28. mars ble 2011- kampanjen avsluttet. Ghanagruppa har gått gjennom kampanjen internt for å finne ut hva som ble gjort bra og hva som kan endres til neste års kampanje. Prosjektleder arrangerte en kunstauksjon på slutten av kampanjetiden, og inntektene av denne auksjonen gikk til hele Utdanningshjelpen.

I november og desember ble Tenn et skolelys-kampanjen 2012 gjennomført. Strategien denne gang ble å få folk til å arrangere «Tenn et skolelys-middager» i tillegg til å donere penger direkte. Tenn et skolelys 2012 ble presentert på Utdanningshjelpens årsmøte i november, og det nye oppsettet ble godt mottatt.

I juni kom organisatorisk ansvarlig, bosatt i Accra, til Norge. Det ble holdt et møte hvor hele arbeidsgruppa for Ghana i Norge var til stede. Ekstern kontrollør i Ghana hadde kommet med forslag til endringer i driften av prosjektet, deriblant angående hvor mye hver elev skal få i støtte. Det ble bestemt at det skal utformes et maksbeløp for studentene i prosjektet, som vil avhenge

av hvilket nivå de er på i skolesystemet. Utdanningshjelpen håper at dette vil forenkle arbeidet litt, og det gir mer likhet i hva hver enkelt elev får i støtte, i tillegg til at det gjør det klart for alle elevene hva de kan forvente at vi stiller opp med av økonomiske midler. Maksbeløp-grensene har vært i bruk siden starten av skoleåret 2012/2013.

En av problemstillingene for Ghanaprosjektet i 2012 har vært den organisatoriske delen av stipendutdelingen og oppfølgingen av elevene. Ghanaprosjektet har hele tiden ønsket en helhetlig tilnærming til elevene, hvor motivasjon og utstrakt kommunikasjon har vært en del av

oppsettet. Utdanningshjelpen Ghana har vært, og er opptatt av at elevene som blir tatt opp i programmet skal få fullført en utdanning. Vi har fokusert på hyppig og god kommunikasjon med lokale frivillige de har tillitt til for å hjelpe til med å realisere dette. Vi ser at med så mange elever vi har nå, og i så mange forskjellige situasjoner, blir dette svært arbeidskrevende for de lokale frivillige og organisatorisk ansvarlig i Ghana. Denne problemstillingen tok også ekstern kontrollør opp i rapporten som ble levert til arbeidsgruppa i Norge. Diskusjonen om en strukturell endring i form av en forenkling av prosedyrene er noe teamet vil fortsette å jobbe med i 2013.

12

De lokale frivillige i Ghana, Selassie, Emmaniel og Stephen

Årsrapport 2012.indd 13 24/10/13 16:39

Statoils engasjement i Mosambik skaper motivasjon for fremtiden

2012 har vært et stort år for Utdanningshjelpens minste prosjekt. I Mosambik støttet Utdanningshjelpen to elever i 2012. Utdanningshjelpen har ikke så mange elever i Mosambik, siden den gruppen av ungdom som vi jobber med her, har noen ekstra utfordringer som krever tett oppfølging fra organisasjonen både lokalt og sentralt. De to guttene er foreldreløse og har store deler av livet manglet et nettverk som har støttet dem. De to guttene har nå et støtteapparat og de har god støtte og oppfølging fra Utdanningshjelpens kontaktperson, Pastor Mupanga Chimbamba og hans familie3.

Ved utgangen av august 2012 fikk vi den gledelige nyheten om at Utdanningshjelpens Mosambik-prosjekt var ett av tre prosjekter som ble tildelt 100 000 kroner fra Statoils jubileumsfond. Jubileumslegatet er et fond hvor ansatte i Statoil har mulighet til å søke om midler på vegne av organisasjoner og grupper som aktivt jobber med å gjøre levevilkårene bedre for barn og unge. I 2012 ble det delt ut 950 000 kroner til veldedige formål, og

Utdanningshjelpen var blant mottakerne på denne listen.

Pengene som Statoil har donert kommer godt med til å sikre elevene i Mosambik, både Samson og Manuel, til de er ferdige på videregående skole i 2015. Ved hjelp av midlene har nå Manuel fått muligheten til å bytte skole. Skolen han gikk på i Chimoio har til tider vært av varierende kvalitet og har derfor krevd sitt av motivasjonen hans. Han har nå flyttet til Beira for å gå på den katolske skolen der. Mupanga Chimbamba, Utdanningshjelpens kontaktperson i Mosambik, kan rapportere at Manuel stortrives på den nye skolen og er full av motivasjon og håp for det nye skoleåret.

Samson på sin side har funnet kjærligheten hjemme i Chimoio og trives godt der. Det var derfor ikke aktuelt å flytte til Beira sammen med Manuel. Utdanningsmessig ville det klart være en fordel, men Utdanningshjelpen ønsker på ingen måte å ta kontroll over livene til studentene. Hensikten med organisasjonen er å kunne bistå studentene der de befinner seg og i de valgene de selv tar. I samtale med Chimbamba har også Samson bestemt seg for å flytte ut og skal nå bo på skolen sammen med andre elever. Chimbamba skal fortsette å følge opp begge guttene og alle midler fra Utdanningshjelpen går gjennom ham som kontaktperson.

Som tidligere nevnt, har undervisningen på skolen hvor de to guttene gikk, vært noe mangelfull og det har vært problemer med at læreren har hatt stort fravær, noe som har gått kraftig utover elevene. Spesielt Samson har slitt med motivasjonen og faglig hatt en del utfordringer.

Derfor må han i år ta året på nytt igjen ettersom han ikke bestod i alle fagene. I denne sammenheng har vår kontaktperson ytret et ønske om midler til å engasjere en støttelærer til Samson.Dette synes vi er et positivt tiltak

13

3 Interesserte kan lese mer om de to guttenes historie i årsrapporten for 2011.

Samson som akkurat har kjøpt nye skolebøker

Årsrapport 2012.indd 14 24/10/13 16:39

ettersom Samson da får tilgang til personlig oppfølging med de fagene han synes er vanskelige i tillegg til at vi håper at dette kan minske gapet i undervisningen.

Utdanningshjelpen er spent på å følge utviklingen til de to guttene videre i de valgene som de tar for fremtiden. De få studentene som får støtte fra Utdanningshjelpen i Mosambik-prosjektet trenger god støtte og tett oppfølging, og prosjektet er slik sett veldig ressurskrevende per elev. Vi i Utdanningshjelpen ser derfor at pengene fra Statoil vil komme svært godt med i det videre arbeidet i Mosambik, både når det gjelder å kunne gi elevene redskapene de trenger for å lykkes med studiene, og kunne gi studentene ekstra motivasjon når de ser at det er noen som tror på dem.

I Harrojji i Etiopia har to skolebygg blitt reist, og 42 elever fått stipender

Oppsummering

Utdanningshjelpen i Etiopia er veldig stolte av å ha bygget ferdig ett skolebygg og gitt 42 elever stipender til videre utdannelse, 40 av dem til videregående

14

Årsrapport 2012.indd 15 24/10/13 16:39

skole og to til universitetsutdannelse. I 2011 ble det gitt stipender til 14 elever ved videregående skole. Gjennom etablering av et dyktig prosjektteam og godt samarbeid med Sagene skole, har Utdanningshjelpen lykkes godt med våre mål for 2012. Ved Sagene skole har både lærere og elever besøkt Harrojji tre ganger siden prosjektet startet opp. For å følge opp prosjektet, ble prosjektteamet med på åpningen av skolebygningene i slutten av 2012, og noen fikk se Harrojji for første gang.

ReisentilHarrojji,Etiopia,iromjula2012

Prosjektgruppa for Etiopia i Utdanningshjelpen har i hele 2012 jobbet hardt for å få på plass ett nytt skolebygg på Harrojji skole. Prosjektgruppa bestemte seg for å være med på markeringen av åpningen av skolebyggene i romjula 2012. Representanter for prosjektteamet, Robert Lyngmoe, Van Loung, Alem Hika og Joote Hika, reiste fra Norge 1. juledag til Addis Abeba. Etter en dag i Addis startet de den 10 timer lange bilturen mot Harrojji.

De ble tatt i mot ved inngangen til skolen av barn med blomster og sang for anledningen. Som gave til skolen

15

Guvernøren holder tale ifb åpning av nye skolebygg

Årsrapport 2012.indd 16 24/10/13 16:39

hadde prosjektgruppa med seg åtte fotballer, fire volleyballer, mange hundre penner, fire PC-er og to fotoapparater. Skolen hadde invitert rundt 2000 personer, primært foreldre og personer fra lokalsamfunnet, men også representanter for den lokale administrasjonen og den veldedige organisasjonen World Vision. Arrangementet var godt forberedt, og teamet fra Norge ble tatt i mot med underholdning fra barna, dans fra foreldrene og taler fra rektor og guvernøren.

Så ble det arrangert en omvisning på skolen for å se på utviklingen som hadde skjedd siden sist. Guvernøren og Alem Hika fikk gleden av offisielt å åpne de to skolebyggene som akkurat var blitt ferdigstilte. Utdanningshjelpen ved Harrojji-prosjektet har finansiert det ene bygget og fått World Vision til å finansiere det andre bygget. Det ene bygget besto av fire fine klasserom, mens det andre bygget hadde et datarom, bibliotek og kjemilab. Prosjektgruppa hadde med seg midler til å ferdigstille møbleringen av byggene med pulter, stoler, hyller, bøker og kjemiutstyr.

Prosjektgruppa fikk også se resultatene av tidligere initiativ Harrojji-prosjektet

har gjort på skolen. Skolen har tidligere fått hjelp til å finansiere byggingen av en brønn, noe som har vist seg å være veldig vellykket. Den assisterende rektoren viste frem hvordan barna og lokalsamfunnet nå har gratis vann tilgjengelig på skoleområdet. Prosjektgruppa fra Norge fikk også se selve vannkilden hvor det blir pumpet rent kildevann opp til skolen. Nå som skolen har fått flere klasserom hadde de fristilt et skolebygg til gymsal. Det siste året hadde de også fått inn en taekwondoinstruktør som lærte mange av barna kampsport. Prosjektgruppa fikk også se hvordan lærerne brukte PC-er og printer som de tidligere har fått finansiert gjennom prosjektet til å lage og kopiere undervisningsmateriale.

Dagen etter den offisielle åpningen fikk teamet gleden av å møte mange av de 42 elevene som Utdanningshjelpen gir stipender til gjennom Etiopiaprosjektet. Det er 13 elever som går i 10. klasse på videregående skole, 27 som går i 9. klasse og to elever som studerer på universitetet. Her fikk vi anledning til å hilse på alle, samt snakke med og intervjue noen av elevene.

Disse elevene hadde blitt plukket ut på grunn av sine gode akademiske resultater, og fordi de ikke har midler til å finansiere egen skolegang. Disse elevene får et årlig stipend på ca. 1000 kroner som dekker deres skolepenger, skolebøker og skolemateriale i ca. fire år. Utdanningshjelpen ber elevene om

16

Ferdigstilt skolebygg med bibliotek, datarom og fysikkrom

Årsrapport 2012.indd 17 24/10/13 16:39

å bidra tilbake til skolen når de er ferdig utdannet slik at samfunnet kan bli mer uavhengig av bistand utenfra.Prosjektgruppa forlot skolen etter to intensive dager med inntrykk av en skole i utvikling som vil få til mye. De fikk også se hvor delaktige det lokale samfunnet var i skolen sin, og hvordan også de hadde dratt nytte av utviklingen med blant annet tilgang på vann. Turen ga Utdanningshjelpen masse inspirasjon og ideer til å fortsette prosjektet og utvikle skolen videre.

Begrunnelseforåbyggenyeskolebygg

Utvikling av dette skolebygget vil direkte styrke utdanningskvaliteten for 1300 elever ved Harrojji barne- og ungdomsskole. Det har vært for få klasserom slik at opptil 90 elever har måttet presse seg inn i ett klasserom, der tre elever må sitte på samme pult eller benk. I dag har skolen minimalt med bøker, og de få man har, er utdaterte og slitte. Tilgang til et bibliotek vil legge til rette for kunnskapsbygging for både elever og lærere. Dette vil også kunne legge et godt grunnlag for videre utdannelse. Mange av barna liker å gå på skolen, men trenger flere kilder til inspirasjon for å utvikle seg. Et bibliotek, datarom og kjemilab vil gi

elevene oppdatert kunnskap og et bedre utgangspunkt for selvrealisering.

Hvordanprosjektetharogvilforbedredetlokalesamfunnet

Skolebyggene, skolematerialet og PC-ene vil også være til nytte for lokalbefolkningen på flere måter. Ved innkjøp av PC-er er det planlagt at disse vil være tilgjengelige på kveldstid og i ferier til opplæring i databruk, dette vil i hovedsak være for voksenopplæring for lokalbefolkningen. For tidligere innkjøpte PC-er er det gjennomført tilsvarende opplæring for 80 personer fra lokalsamfunnet

i sommerferien 2012. Opplæring av lokalbefolkningen i bruk av PC-er er med på styrke den generelle kunnskapen hos lokalbefolkningen som igjen vil kunne brukes i yrkessammenheng. Universitetsstudenter som opprinnelig er fra Harrojji fikk undervisningen gratis, og vil også få det framover.Et bibliotek som bidrar til økt kunnskap blant elevene vil være en god inspirasjonskilde til høyere utdannelse. Bibliotekets lokaler vil også bli brukt til undervisning for kvinner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Denne undervisningen vil kunne bidra til å redusere sykdommer og dødsfall blant kvinner og barn. Et moderne

17

Elevene som mottar stipend for å gå på videregåendeskole og prosjektteamet

Årsrapport 2012.indd 18 24/10/13 16:39

bibliotek vil kunne sikre bøker som gir innsikt i utfordringene som er forbundet med helseproblemer for kvinner, som for eksempel praksis med kjønnslemlestelse. Det er også meningen at lokalsamfunnet skal kunne bruke skolebygget til møtevirksomhet tilknyttet bevaring og utvikling av lokalsamfunnet inkludert lokalsamfunnets bidrag til skolen.

Lokalforankringiprosjektet

Prosjektgruppa for Etiopia i Utdanningshjelpen har helt fra starten arbeidet tett med lokalbefolkingen og lokale myndigheter som har bidratt med ressurser, lokal kompetanse og arbeidskraft. Åpen kommunikasjon og inkludering vil kunne bidra til forståelse for hvordan dette arbeidet gjøres og hva det innebærer. Byggingen av skolebygget viste at lokale krefter kan komme sammen, samarbeide og skape grobunnen for at utviklingen kan lykkes.

Prosjektet har vært avhengig av et godt samarbeid mellom skolen, elever, lokale myndigheter, statlige myndigheter og lokalsamfunnet. Det har blitt etablert en lokal prosjektgruppe for å sikre at alle interessenter blir ivaretatt. Disse består av rektor på skolen samt representanter

for lærere, lokale myndigheter, lokalsamfunnet og to foreldre til elever ved skolen.

Som et resultat av bistandsarbeidet i Harrojji vil det være naturlig at samfunn i nærområdet også ønsker å få bistand. Når Utdanningshjelpen ikke har kapasitet per dags dato, kan det oppleves som urettferdig og potensielt være en kilde til konflikt. Det har ikke vært en kilde til konflikt så langt, men vår lokale prosjektgruppe har kontakt med lokale og statlige myndigheter slik at de er orientert om planene for prosjektet. God kommunikasjon vil kunne bidra til å redusere risikoen for konflikter. Myndighetene vil bruke Harrojji skole som en modell for andre skoler hva gjelder systematisk og målrettet arbeid for å bedre kvaliteten i utdanningen ved skolene.

Avstand mellom Utdanningshjelpen i Norge og lokale ressurser i Etiopia kan skape utfordringer relatert til kommunikasjon og samarbeid. Alem Hika reiser til Etiopia ca. to ganger i året for å følge opp lokale ressurser og initiativ. I tillegg har han løpende tlf kontakt med komiteen, myndighetene og World Vision for å få ønsket resultat uten forsinkelser.

Veienvidere

Prosjektet vil i 2013 fokusere på å videreutvikle skolens område ved blant annet å oppgradere de gamle klasserommene, forbedre utstyret til lærerne og bidra med mer undervisningsmateriale. I tillegg til å fortsette med stipend til de 42 elevene, ønsker Utdanningshjelpen å gi stipend til enda flere når det nye skoleåret starter opp etter sommeren 2013. På sikt jobber prosjektteamet med muligheten for å bygge ut en videregående skole i umiddelbar nærhet til barne- og ungdomsskolen.

18

Årsrapport 2012.indd 19 24/10/13 16:39

EtimponerendedugnadsårforUtdanningshjelpen!

2012 har vært et fantastisk dugnadsår for organisasjonen. Totalt har 250 engasjerte frivillige stilt opp på dugnader gjennom året. Denne innsatsen viser den sterke dugnadsånden som bærer organisasjonen, og de flinke frivillige har til sammen jobbet inn hele 350 000 kroner til utdanningsstipender. Dette er det beste resultatet gjennom tidene for Utdanningshjelpen. Dugnadssesongen startet eksepsjonelt tidlig med VM i skiflyging i Vikersund i februar og fortsatte med Matfestivalen Forsmak, Middelalderfestivalen, MELA-festivalen, Øya-festivalen og Oslo Maraton i september. Vi har også deltatt på noen

mindre dugnader, som julebord for IKEA. Vi ønsker å takke alle de frivillige som har bidratt til å slå dugnadsrekorden i 2012!

BjørnDæhlieogPhilipBoitharinngåttetsamarbeidmedUtdanningshjelpen

Philip Boit kom til Norge i februar for å promotere Utdanningshjelpen sammen med Bjørn Dæhlie. De to ble kjent med hverandre under OL i Nagano i 1998, en scene som i ettertid har blitt et symbol på god sportsånd – Bjørn ville vente med blomsterseremonien etter ti–kilometeren til alle deltagerne var i mål, og tok selv i mot Philip da han kom. De to har nå innledet et samarbeid med Utdanningshjelpen, og lørdag 17. mars

debuterte de begge i Birken for å skape engasjement rundt organisasjonen. Mandag 20. februar var de gjester på God morgen Norge på TV2, der de fortalte seerne om Utdanningshjelpens arbeid. Det er fantastisk å ha fått de to skiløperne med på laget, og dette samarbeidet vil fortsette i 2013.

Unio støtter UtdanningshjelpenUnio som er hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleansatte, støttet Bjørn Dæhlie og Philip Boit-kampanjen ved å sponse Utdanningshjelpen med 25.000 kroner da de to gikk sammen til ”dugnad for utdanning” ved å gå Birken til støtte for organisasjonen. Duoen gikk med Unio- og Utdanningshjelpens logo på skitøyet som en måte å synliggjøre

19

Flere hendelser iUtdanningshjelpen i 2012

UH på dugnad for Skiflyvnings-VM i Vikersund Philip Boit og Bjørn Dæhlie på Birken

Årsrapport 2012.indd 20 24/10/13 16:39

begge organisasjonene på. Dette var en knallstart for Utdanningshjelpens strategi om langsiktig samarbeid med bedrifter som en mer forutsigbar inntektskilde enn det vi har i dag, hvor hovedinntektskilden hovedsakelig kommer fra dugnadsarbeid.

AksjonsukaogbistandstivolipåFredtuniapril

I april jobbet 97 elever ved Fredtun Folkehøgskole for å samle inn penger til Utdanningshjelpen. I aksjonsuka tok de 97 elevene imot jobboppdrag fra bedrifter og privatpersoner, og lønna gikk til prosjekter folkehøyskolen er involvert i, deriblant Utdanningshjelpen. I løpet av uka arrangerte også teaterklassen forestilling, der publikum selv kunne velge hva de ville betale i “utgangspenger”.

Aksjonsuka ble avsluttet med det tradisjonsrike bistandstivoliet lørdag 21. april. Her kunne man blant annet kjøpe kunst laget av kunstklassen, og musikklassen sto for underholdning. I tillegg hadde elevene lagt opp til en amerikansk auksjon med gevinster sponset av lokale bedrifter.

20

Årsrapport 2012.indd 21 24/10/13 16:39

SageneLiveAidforHarrojji

Sagene barne- og ungdomsskole i Oslo er vennskapsskole med barne- og ungdomsskolen i Harrojji og har siden 2010 vært involvert i å samle inn penger til Harrojji gjennom flere dugnader og aktivitetsdager. Nå sist har de vært pågangsdrivere for å bygge et nytt bibliotek ved skolen i Harrojji. Som i 2011, arrangerte skolen i mai 2012 ”Sagene Live Aid for Harrojji” med en rekke av skolens egne lovende artister.

Utdanningshjelpenharfåttnyttstyre

20. august fikk Utdanningshjelpen et nytt styre. Det nye styret skal ledes av Hege Hamre som til daglig jobber i UDI. Det nye styret består av en rekke engasjerte mennesker med relevant bakgrunn, både fra internasjonalt bistandsarbeid og frivillig sektor. En liste over hvem som er med i det nye styret står bakerst i denne rapporten.

SjenerøsgavetilUtdanningshjelpenframasterstudentvedUniversitetetiOslo

Rajeed Sivam er vinneren av prisen for årets masteroppgave 2012 ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, og har donert hele premien på

10.000 kroner til Utdanningshjelpen. Rajeed ble kjent med daglig leder Felix Osok da han studerte, og har fulgt Utdanningshjelpens utvikling helt fra starten i 2006. 17. oktober 2012 vant Rajeed prisen for årets masteroppgave ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo med oppgaven ”The Impact of Basel III Regulation in a DSGE model for Norway with Credit Market Imperfections”. Umiddelbart tok han kontakt med Felix for å fortelle at han ønsket å gi prispengene til Utdanningshjelpen. Dette er en utrolig sjenerøs donasjon som i kroner og øre betyr at organisasjonen kan betale tre år på videregående skole for én elev.

Årsmøteden8.november

Årsmøtet gikk av stabelen på Miljøhuset i Lille Grensen. På årsmøtet ble det nye styret for organisasjonen presentert for første gang og godkjent av årsmøtet. Denne gangen hadde vi vært så heldige å få besøk av seniorrådgiver i Nansen Fredssenter, Christiane Seehausen som snakket om mangfoldige engasjement i fred og utvikling. Det ble flott underholdning ved Sarah Ramin Osmundsen og gruppen African Sunz. Til mat fikk vi både nydelige reker og scampi som ble sponset av Polar Seafood.

SjenerøsgavetilUtdanningshjelpenfraengasjertektepar

Da daglig leder Felix Osok var 14 år og bodde i Kenya, ble han kjent med to nederlandske leger som jobbet for ”Rotary Doctor Bank”. Disse legene hjalp Felix med å finansiere sin utdanning, og etter at Felix flyttet til Norge og startet Utdanningshjelpen har de to vært svært engasjerte og fulgt med på Felix og organisasjonens arbeid fra sidelinjen. Den ene av de to legene som Felix ble kjent med i Kenya, Dr. Wlather de Bruyne, feiret gullbryllup med sin kone Minca De Bruyne 16. november 2011.På festen inviterte de sine venner, og istedenfor gaver til seg selv ønsket de seg en gave til Utdanningshjelpen. Totalt overførte de 54 048,20 norske kroner i 2011, til støtte for elever i 2012. Pengene ble øremerket Kenya-prosjektet og gikk til å støtte Utdanningshjelpens elever her. Vi takker ekteparet de Bruyne for denne sjenerøse gaven!

21

Årsrapport 2012.indd 22 24/10/13 16:39

22

Fordeling av inntekter:Insamlede midler

Innsamling   Kr   %  

Dugnad        251  015,00     36,93  %  Fastgivere/innsamling        428  759,04     63,07  %  

Sum        679  774,04    100,00  

%    

Årsrapport 2012.indd 23 24/10/13 16:39

23

Geografisk fordelingav støtte 2012

Land   Støtte   %  

Ghana                      49  000,00     7,77  %  Kenya                348  344,53     55,22  %  Mosambik                          9  000,00     1,43  %  Etiopia                224  444,60     35,58  %  

Sum                630  789,13     100,00  %    

Årsrapport 2012.indd 24 24/10/13 16:39

24

Kjønnsfordeling i Utdanningshjelpen

Årsrapport 2012.indd 25 24/10/13 16:39

25

Utdanningsnivå

Årsrapport 2012.indd 26 24/10/13 16:39

26

Insammlingsprosenten

               

    Innsamlingsprosenten          

    Disponibelt  til  formålet  /  innsamlede  midler                               Innsamlede  midler        679  885,59             Kostnader  til  innsamling          -­‐36  642,59             Disponibelt  til  formålet        643  243,00        

                    Innsamlingsprosenten   94,61  %      

                               

    Administrasjonsprosenten          

    Administrasjonskostnader  /  sum  forbrukte  midler                               Administrasjonskostnader            47  081,03             Sum  forbrukte  midler        728  343,39                             Administrasjonsprosenten   6,46  %      

                               

    Formålsprosenten          

    Kostnader  til  formålet  /  sum  forbrukte  midler                               Kostnader  til  formålet        630  789,13             Sum  forbrukte  midler        728  343,39                             Formålsprosenten   87  %      

                 

Årsrapport 2012.indd 27 24/10/13 16:39

Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi i årsrapporten setter fokus på en samarbeidspartner som har betydd mye for oss i Utdanningshjelpen. I år har vi valgt å sette fokus på en ung og spennende artist som har fulgt oss gjennom flere år; Sarah Ramin Osmundsen er 21 år og har lenge vært et trofast innslag i underholdningen på årsmøtene våre.

Sarah er en ”spoken word” poet som blander poesi, dans, sang og rap i opptredene. Hun er født i Paris, oppvokst i Oslo og har røtter fra Norge og Martinique. Hennes mor er Manuela Ramin Osmundsen som også har engasjert seg i Utdanningshjelpens arbeid og sitter i vårt rådgivningsorgan. Når man ser en opptreden av Sarah, legger man merke til at hun blander sammen flere språk i tekstene, som engelsk fransk og kreolsk. Det poetiske og det politiske er også kjennetegn ved hennes kunstneriske uttrykk og det er ikke uten grunn at hun har blitt kåret til norgesmester i poesislam (2011).

Sarah er først og fremst soloartist, men har også flere prosjekter ved siden av sammen med flere andre artister. På Utdanningshjelpens arrangementene

har vi sett Sarah opptre med blant annet gruppen Moving Thoughts og musikeren Cliffton Harridass.

Ved siden av å være artist har Sarah tidligere studert psykologi og for tiden tar hun emner i muntlig fortelling ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har i tillegg praksis i en barnehage. Dessuten har hun nettopp forlatt redet, og flyttet inn i et studentkollektiv på Kringsjå.

Søknads- og rapporteringsgruppen møter henne en kald ettermiddag på Café con bar i Brugata, Oslo. Hun kommer inn fra gaten og møter oss med et stort smil. I håret har hun en rosa blomst som en fin kontrast på denne kalde vinterdagen. Hun bestiller seg en tallerken chips og slår seg ned ved bordet. Før vi starter intervjuet må vi nesten unnskylde oss litt med at vi verken er journalister eller har særlig profesjonelt utstyr, men Sarah bare ler og forsikrer oss om at dette går helt fint. Etter litt ”small talk” og mye latter, setter vi i gang med første spørsmål:

Hvordanstartetdusomartist?

Jeg startet som artist i 2009. Min første opptreden hadde jeg i forbindelse med at jeg var med i et ungdomsteater og det

første stykke poesi jeg fremførte handlet om moren min. Den andre gangen jeg stod på scenen tror jeg var på Innvik i en reggae-musikal. Etter dette har jeg fått småoppdrag her og der som soloartist.

Nå opptrer jeg alene og i samarbeid med andre musikere og artister. Jeg gjør også prosjekter innen teater, tekst utvikling og fortelling. Jeg driver også mye med wokshops for ungdom. Denne uken er jeg med på ”Den kulturelle skolesekken”. Det er en forestilling etterfulgt av en workshop med elever fra åttende til tiende klasse hvor vi jobber med sanger og dikt. Det er utrolig fint å se hvor mange fantastiske tekster ungdommene kommer på. Det er utrolig gøy når du for eksempel hører en tøff gutt fremføre en setning som ”du lyser opp hjertet mitt”. Dette året har jeg jobbet mye med workshops og det liker jeg veldig godt.

Erarbeidmedungdomnoedukantenkedegåfortsettemed?

Ja, jeg syns absolutt den aldersgruppen er veldig spennende å jobbe med.

Hvaerdindrømforfremtiden?

Mener du for min fremtid? Jeg føler meg allerede veldig privilegert som får holde

27

Artist i fokus: Sarah Ramin Osmundsen

Årsrapport 2012.indd 28 24/10/13 16:39

28

holde på med det jeg liker, å jobbe med poesi, musikk, scenekunst og ungdom. Jeg ønsker å få en utdanning som gjør at jeg kan kombinere scenekunst og terapi. At jeg både kan jobbe med forskjellig typer mennesker, poesi, musikk og terapi i kombinasjon.

Hvaerdetsominspirerdegnårduskrivertekstenedine?

Jeg blir gjerne inspirert av ting jeg ser rundt meg. Det kan være opplevelser eller tanker og følelser. Det er ikke alltid ting er inspirerende, men det kan likevel trigge meg til å skrive noe. Det kan for eksempel være noe morsomt eller urettferdig. Som regel pleier det å starte med et ord, så går det over i et rim som etter hvert blir et vers, og så kommer melodien etter hvert.

Jeg blir også inspirert av andre artister, eller for eksempel taler og sitater jeg har hørt. Det som jeg skal uttrykke må være noe som jeg føler veldig sterkt inne i meg selv.

Dudelerjoveldigmyeavdegselvpåscenen,hvordansynsduatdeter?

Det er veldig naturlig for meg å uttrykke de følelsene som jeg gjør gjennom

tekstene mine, men det hender jo at jeg etter en konsert kan tenke ”nå har jeg delt noe som er dypt inni meg selv”. Det er ikke nødvendigvis det at det handler om meg selv, men det jeg skal fremføre på scenen må være noe som jeg føler veldig sterkt for, og da blir det selvsagt også personlig.

Erdetnoenartisterdulikerspesieltgodtfortiden?

For tiden hører jeg masse på Nneka. Hun er halvt tysk og halvt nigeriansk. Hun bruker musikken til å snakke om sin oppvekst i Nigeria. Hun er en kjempetøff dame.

Hvemeregentlig”Movingthoughts”,gruppensomduavogtilopptrermedogsomviharsettdegsammenmed?

”Moving thoughts” er meg, Adela, Kevin og Mimi. Vi er fire stykker. Vi kaller oss for en performance gruppe. Hvoroftemøtesdere?

Vi prøver å møtes en gang i uken og når vi har opptredener møtes vi kanskje to ganger i uken.

Hvoropptrerdereda?

Vi opptrer på seminarer og festivaler med mer. Selve gruppen Moving Thoughts har ikke så mange opptredener, men alle har sine solokarrierer ved siden av.

Likerdubestågjøredinegengreieellerkombineremedåopptresammenmedandre?

Jeg bruker mest tid på å prioritere mitt prosjekt. Nå har jeg sunget med en artist som heter Sheldon Blackman i tre eller fire år, og jeg har lært utrolig mye av ham om blant annet karibisk musikk. Når man synger/ korer sammen med andre så er man jo ikke selv så mye i fokus, og det gjør at man kan slappe litt mer av. Så det er godt å kunne kombinere begge deler, både soloprosjektet og prosjekter sammen med andre.

HvordankomduikontaktmedUtdanningshjelpen?

Jeg ble kjent med Utdanningshjelpen gjennom foreldrene mine. Mamma og pappa har alltid hatt en kontakt med Felix. Jeg fikk en brosjyre hjemme og møtte opp på en dugnad. Første gang jeg leste om Utdanningshjelpen tenkte jeg bare at ”dette må jeg være med på å støtte”. Jeg er veldig enig i selve prosjektet og måten dere gjør ting på.

Årsrapport 2012.indd 29 24/10/13 16:39

Dessverre har dugnadene mange ganger kollidert med øvingene mine, slik at jeg ikke har kunnet være med. Men jeg syns det er fint å kunne være med å støtte på min måte, gjennom å gjøre det jeg kan.

Hvabetyrutdanningfordeg?

Hvis jeg skal snakke for meg selv så har jeg vært utrolig heldig som har fått en rik utdanning både på skolen, hjemme og aktiviteter jeg har deltatt på som for eksempel kor. Jeg har vært så privilegert å få vokse opp i et miljø der jeg har fått lov til å være nysgjerrig og fått svar på ting som jeg har lurt på.

HvorforstøtterduUtdanningshjelpen?

Først og fremst på grunn av nærhet til prosjektene og at det er veldig konkret. Det er bra at dere har veldig god kontakt og oppfølging av elevene. Samtidig er det også viktig at det er utdanning dere har fokus på. Jeg tror at utdanning er spesielt viktig i den verden vi lever i, der vi må forholde oss til masse informasjon hele tiden og hvor ting ofte skal på en politisk agenda. Da trenger man utdanning som gir et grunnlag for å tenke selvstendig og gjøre seg opp en mening om det man ser.

Hvaergrunnentilatdualltidfinnertidtilåkommepåårsmøtenevåreforåunderholde?

Jeg syns Utdanningshjelpen har et veldig viktig prosjekt, men ofte har jeg ikke anledninger til å delta på dugnader. At jeg kan bidra på min måte gjennom å opptre er absolutt en vinn-vinn situasjon. Jeg liker også veldig godt den energien som er på arrangementene deres. Det er veldig ulikt å opptre for eksempel på en kick off for en ingeniørbedrift sammenliknet med et arrangement i Utdanningshjelpen. Man kjenner på energien i salen at folkene som er tilstede ønsker å forandre verden.

HvaerdittinntrykkavfolkasomermediUtdanningshjelpen?

På de arrangementene jeg har vært med på er inntrykket mitt at det alltid er en seriøsitet til stede blandet med humor. Dere er seriøse, men har ofte en vittig replikk på lur også. Det virker som at dere er en sammensveiset gjeng som kjenner hverandre godt. I tillegg er det kanskje noen som ikke er så mye med til vanlig, men som kommer på årsmøtene og viser sin støtte på den måten.

Hardunoengoderådtilossheltpåtampen?

Hm…hva skulle det være? Jeg tror jeg bare må si ”Keep doing your thing”!

Før Sarah går ut døren i den kalde vinterkvelden for å møte sin mor for en liten omvisning i sitt nye nabolag på Kringsjå, sier hun til oss ”husk å gi beskjed når neste årsmøte blir da!”. Vi tenker at det kommer vi nok ikke til å glemme så lett. Sarah er et naturlig høydepunkt på årsmøtene våre, og vi håper å fortsette det gode samarbeidet med henne i fremtiden.

29

Årsrapport 2012.indd 30 24/10/13 16:39

Utdanningshjelpen har fem arbeidsgrupper

Medlemsgruppen

Gruppen skriver nyhetsbrev og annen informasjon til medlemmene og faste givere, avisinnlegg, presentasjoner og lignende. Gruppen er også ansvarlig for fakturering av faste givere og bedrifter gjennom medlemsnett. Medlemsgruppa samarbeider tett med informasjonsgruppen.

Informasjonsgruppen

Gruppen er ansvarlig for nettsiden, facebooksiden, produserer pressemeldinger, nyhetsbrev på nett, utarbeider flyers, plakater og lignende. Gruppen har behov for medarbeidere som liker å jobbe med tekster og designere for flyers, plakater, roll ups med mer.

Dugnadsgruppen

Gruppen arbeider aktivt med å finne nye oppdragsgivere, holde kontakt med faste oppdragsgivere som feks, Oslo middelalderfestival, Oslo Maraton, legger ut informasjon på dugnadsgruppens facebooksider, sender ut meldinger til

frivillige samt rekrutterer nye frivillige. Gruppen trenger flere medarbeidere som kan bistå gruppelederen med å opprette et medlemsregister over de frivillige, og kontakte frivillige ved behov.

Arrangementsgruppen

Gruppen planlegger og gjennomfører ulike typer arrangementer og work shops for Utdanningshjelpen. Dette innebærer å arrangere Utdanningshjelpens faste aktiviteter som årsmøtet, rekrutteringsmøter og sosiale arrangementer for medlemmer, frivillige og interesserte. Gruppen tenker kreativt omkring nye typer arrangementer som kan spre informasjon og engasjement rundt Utdanningshjelpen.

Søknadograpporteringsgruppen

Gruppen lager både interne og eksterne rapporter som halvårs og helårsrapporter, skriver søknader for økonomisk støtte og for samarbeid med andre interessegrupper og enkeltpersoner. Gruppen trenger medarbeidere som liker å skrive større tekster, gjerne erfaring med utarbeiding av rapporter og design. Særlig trenges det personer med forståelse for økonomi og statistikk som kan jobbe tett med

økonomiansvarlig i Utdanningshjelpen.

Er du interessert i å arbeide frivillig for en av disse gruppene, så send oss en e-post til post@utdanningshjelpen.no, så vil de respektive gruppelederne ta kontakt. Merk emnefeltet med den/de arbeidsgruppene du er interessert i å vite mer om/delta i.

30

Arbeidsgruppene

Årsrapport 2012.indd 31 24/10/13 16:39

STYRET

Nytt styre (konstituert 20.08.2012) Hege Hamre (styreleder) Jostein Tveiten (styremedlem) Nosizwe Lise Baqwa (styremedlem) Vibeke Vatne Larsen (styremedlem) Hilde Faugli (styremedlem) Sigrid Melkeraaen (styremedlem) Isak Kvalvaag Torgersen (styremedlem og represen¬tant for Utdanningshjelpen Blindern)

VaramedlemmeristyretAstrid Mikidadi Sille Lukowski

PROSJEKTMEDARBEIDERE

Kenya:Felix Osok (prosjektleder). Adrian Onyando (lokal partner i Kenya, Osiri Beach)

Ghana:Hilde Synnøve Woxen (prosjektleder)Iselin Havstein Glover og Mari Sjaastad (medarbeidere i Norge)Guro Sørensen (organisatorisk ansvarlig i Ghana)Stephen Osono, Sellassie Amegkorgbe og Emmanuel Koodbo (frivillige i Ghana)

Mosambik:Pål Vengsholt (prosjektleder)Pastor Mupanga Chimbamba (lokal partner i Mosambik)

Etiopia:Joote Hika og Alem Hika (prosjektledere)Van Loung, Robert Lyngmoe, Kristin Galteland, Sebastian Martens Harung (medarbeidere i prosjektet)

ADMINISTRASJONSTEAMET Felix Osok (daglig leder) Cathrine Sveaas Huglen (organisasjonssekretær) Julia Håkonsdatter Tingstad (regnskapsansvarlig) Ståle Lidsheim (nettansvarlig)

ARBEIDSGRUPPENE

InformasjonogPR-gruppenStåle Lidsheim (nettansvarlig) Miguel Molinet (designer)

DugnadsgruppenSteffen Mussche (gruppeleder): Gruppen består av alle frivillige i Utdanningshjelpen som hjelper til på dugnader, ca 200 personer totalt.

SøknadograpporteringsgruppenIngunn Dørve (gruppeleder)

Daniela Vesterås (medarbeider) Tina Svedberg (medarbeider) Eldrid Siem (medarbeider)Johan Rognlie Roko (medarbeider)Per Øverås (medarbeider)Rim Tusvik (korrekturleser og oversetter portugisisk-norsk)

MedlemsgruppenJohanne Walthinsen (ansvarlig for fakturering av faste bidragsytere)

ArrangementsgruppenAnette Thoresen (gruppeleder).

RådgivendeorganManuela Ramin Osmundsen (leder av SOHEMI, Helsedirekora¬tets rådgivende organ innenfor migrasjon) Birgit Brock Utne (Professor ved UIO) Vegard Smith Tegnander (vernepleier ved Haga skole i Sande) Fredrik Gulowsen (direktør ved Evacuaid AS)

31

Styret og medarbeider

Årsrapport 2012.indd 32 24/10/13 16:39

32

Regnskap for 2012

Årsrapport 2012.indd 33 24/10/13 16:39

33

Årsrapport 2012.indd 34 24/10/13 16:39

34

Årsrapport 2012.indd 35 24/10/13 16:39

35

Årsrapport 2012.indd 36 24/10/13 16:39

36

Årsrapport 2012.indd 37 24/10/13 16:39

Årsrapport 2012.indd 38 24/10/13 16:39