Årsmøte FolkOrg 2012 - sakspapirer

DAGSORDEN FOR ÅRSMØTE 2012

FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans

TID: 21.april kl. 14-17, 22.april kl.09-14

STAD: Riksscenen, Schouskvartalet, Oslo

Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste

Sak 2 Navneopprop og godkjenning av fullmakter

Sak 3 Val av møteleiar og protokollførar

Sak 4 Val av to til å underskrive protokollen og tellekorps

Sak 5 Årsmelding 2011 for FolkOrg.

Vedlegg: Årsmelding 2011

Framlegg til vedtak:

Årsmøtet vedtek årsmelding 2011 slik den ligg føre.

Sak 6 Rekneskap 2011 for FolkOrg

Vedlegg: Førebels rekneskap 2011, revidert rekneskap vert send etter. Saksnotat 6


Årsmøtet vedtek rekneskap 2011 slik den ligg føre.

Sak 7 Melding frå tilsynsnemnda

Vedlegg: Saksnotat 7 Melding frå tilsynsnemnda


Melding frå tilsynsnemnda verte teke til orientering.

Sak 8 Innkommen sak: Endring av vedtekter for FolkOrg

Vedlegg: Saksnotat 8, med framlegg til nye vedtekter frå Ivar Schjølberg og vedtekne vedtekter som vedlegg.


Årsmøtet stør ikkje framlegg til nye vedtekter frå Ivar Schjølberg.

1

FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans Årsmøtet 2012

SAK 6

Rekneskap 2011

Til: Årsmøtet Frå: Styret

Saksopplysningar

Rekneskapen for 2011 er i skrivande stund ikkje ferdig revidert. Dette saksframlegget har vi difor skrive på bakgrunn av siste rekneskapsrapport frå rekneskapsførar. Rekneskapstala de får tilsendt er og dei siste tala frå rekneskapsførar. Vi tek difor atterhald om at revisor kan gjere nokre endringar i den endelege rekneskapen. Revidert rekneskap blir ettersendt så snart det er klart.

FolkOrg gjekk kr 304 076 i overskott i 2011.

Hovudårsaken til overskottet er at vi har eit mindre forbruk på løn på totalt kr 245.000. Vi har berre i ei kort periode sett inn vikar ved ei lengre sjukemelding i administrasjonen. I tillegg heldt vi ei stilling delvis vakant etter at ei av dei tilsette sa opp. Dette gjorde vi for å spare utgifter.

Totalt sett på inntekter og utgifter er det om lag som budsjettert, men det er variasjonar mellom dei ulike avdelingane. Vi har heile året prøvd å halde att utgifter på område der vi har hatt moglegheit.

Vi vil i det følgjande kommentere rekneskapen på avdelingsnivå

Avdeling 1 Drift

Denne avdelinga har 4 underprosjekt: Administrasjon, Styret, Arbeidsgrupper og Årsmøte.

Vi har ei mindreinntekt på medlemspengar i 2011 på 195.000. Det skuldast at vi ved overgang til nytt medlems- og faktureringssystem støtte på nokre utfordringar som det tok tid å løyse. Vi rakk difor ikkje å purre og det var nokon som ikkje fekk faktura i det heile. Vi har fått kr 180.000 mindre enn budsjettert på 3450 Andre tilskudd, dette skuldast mindre Frifondmidlar enn tidlegare. Det er då tilsvarande mindre som er delt ut. Vi har vidare mindre inntekt frå framleige av kontor enn budsjettert, då vi undervegs så at administrasjonen trong eit av dei to kontora vi hadde tenkt å leige ut.

Vi har eit meirforbruk på husleige. Det har vi kompensert ved å bruke mindre på mellom anna kontorutstyr, telefoni og leige av lokalar hos andre.

I sum vart det eit lite netto meirforbruk på ca kr 25.000.

Avdeling 2 Informasjon

Denne avdelinga har underprosjekta: Administrasjon, folkemusikk.no, folkemusikkmagasin og årbok.

Sak 9 Innkommen sak: Protokolltilførsel frå årsmøtet i FolkOrg 2011

Under årsmøtet i 2011 fekk vi denne protokolltilførselen frå Leikny Aasen:

”For å få til ei registrering av medlem i lag som og er tilslutta Noregs Ungdomslag (NU), blir FolkOrg bedt om å ta kontakt med NU for følgjande løysing: Medlem som vert registrert i begge lag (FolkOrg og NU) får 50% rabatt på kontingent i begge lag. ”

Administrasjonen har vore i kontakt med NU om det, og styret i NU fatta dette vedtaket:

”Styret i Noregs Ungdomslag ønskjer ikkje å starte ein prosess for å gje kontingentrabatt til medlemmer og lag som også er medlemmer i FolkOrg. Aktiviteten til NU femnar mykje vidare enn folkedans- og folkemusikkarbeid, og styret meiner det vil vere vanskeleg å forsvare ein slik rabatt overfor dei medlemmene og laga som driv med andre aktivitetar.”


Årsmøtet tek vedtaket i Noregs ungdomslag til orientering.

Sak 10 Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015 - revidering av tiltaka

Vedlegg: Saksnotat 10 Revidering av Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015, framlegg til revidert handlingsprogram for FolkOrg, gjeldande handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015


Årsmøtet vedtek revidert Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015 slik det ligg føre.

Sak 11 Fastsetjing av medlemspengar og bladpengar

Vedlegg: Saksnotat 11 om fastsetting av medlemspengar og bladpengar


Medlemspengar:

Medlemspengar for 2013 vert sett til kr 250 for vaksne, og kr 100 for born.

Medlemspengar for 2014 vert sett til 250 for vaksne, og kr 100 for born.

Bladpengar:

Bladpengar for 2013 vert sett til kr 410, ordinær pris, og kr 340 for medlemmar og studentar.

Sak 12 Revidert budsjett 2012

Vedlegg: Revidert budsjett 2012 - FolkOrg, samt oversikt over honorar til styret og utval.

2


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift








SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







Framlegg til vedtak: Årsmøtet vedtek revidert budsjett 2012 slik det ligg føre.

Sak 13 Budsjett 2013

Vedlegg: Budsjett 2013 - FolkOrg, samt oversikt over honorar til styret og utval

Framlegg til vedtak: Årsmøtet vedtek budsjett 2013 slik det ligg føre.

Sak 14 Oppnemning av revisor


BDO Noraudit blir oppnemnd som revisor for FolkOrg i 2012.

Sak 15 Val

Vedlegg: Instilling frå valnemnda vert ettersendt

Valnemnda er Tor-Erik Jenstad, Randi Skeie og Synnøve Bjørset.

Det blei gjort slikt val på valnemnd på årsmøtet 2010:

Tor-Erik Jenstad vald for 3 år

Randi Skeie ikkje på val (2 år igjen)

Synnøve S Bjørset ikkje på val (1 år igjen)

Framlegg frå styret til nytt medlem i valnemnda:

Sigurd Johan Heide vald for 3 år

Sak 9 Innkommen sak: Protokolltilførsel frå årsmøtet i FolkOrg 2011

Under årsmøtet i 2011 fekk vi denne protokolltilførselen frå Leikny Aasen:

”For å få til ei registrering av medlem i lag som og er tilslutta Noregs Ungdomslag (NU), blir FolkOrg bedt om å ta kontakt med NU for følgjande løysing: Medlem som vert registrert i begge lag (FolkOrg og NU) får 50% rabatt på kontingent i begge lag. ”

Administrasjonen har vore i kontakt med NU om det, og styret i NU fatta dette vedtaket:

”Styret i Noregs Ungdomslag ønskjer ikkje å starte ein prosess for å gje kontingentrabatt til medlemmer og lag som også er medlemmer i FolkOrg. Aktiviteten til NU femnar mykje vidare enn folkedans- og folkemusikkarbeid, og styret meiner det vil vere vanskeleg å forsvare ein slik rabatt overfor dei medlemmene og laga som driv med andre aktivitetar.”


Årsmøtet tek vedtaket i Noregs ungdomslag til orientering.

Sak 10 Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015 - revidering av tiltaka

Vedlegg: Saksnotat 10 Revidering av Handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015, framlegg til revidert handlingsprogram for FolkOrg, gjeldande handlingsprogram for FolkOrg 2011-2015



Sak 11 Fastsetjing av medlemspengar og bladpengar

Vedlegg: Saksnotat 11 om fastsetting av medlemspengar og bladpengar


Medlemspengar:



Bladpengar:


Sak 12 Revidert budsjett 2012

Vedlegg: Revidert budsjett 2012 - FolkOrg, samt oversikt over honorar til styret og utval.

3


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift








SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift








SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







4


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







5


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







6


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift








SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







7


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift








SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







8


SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift








SAK 6

Rekneskap 2011


Saksopplysningar






Avdeling 1 Drift







9


Vi har ei mindreinntekt på abonnement på kr 116.000, på same måte som med medlemspengane, skuldast det utfordringar med det nye faktureringssystemet. Vi har no funne ut av det og for 2012 skal det verte riktig. Bladet Folkemusikk gikk elles som budsjettert. Vi har vidare mindre inntekt på andre tilskott, då vi ikkje har fått positivt svar på alle søknadane vi har sendt. Utgiftene har teke omsyn til det.

Planen var å utarbeide ein grafisk profil for organisasjonen i 2012. Det vart det ikkje tid til, og vi brukte difor ikkje dei pengane som var sett av til konsulentbistand for det. Vi har difor sett av kr 60 000 på rekneskapen i 2011 for å gjere den jobben i 2012.

I sum gjekk avdeling 2 informasjon netto om lag som budsjettert.

Avdeling 3 Arrangement

Denne avdelinga har underprosjekta administrasjon, Landskappleik, Landsfestival og seminar/kurs.

Inntektene her er mykje høgare enn budsjettert. Det skuldast at påmeldingsavgifta til Landskappleiken og Landsfestivalen vart ført via rekneskapen til FolkOrg. Den synast igjen på utgiftssida der den er betalt ut igjen til lokal arrangør. Tilsvarande er inntekter og utgifter til Fureprisen.

Lønsutgiftene er kr 122 000 lågare enn budsjettert, då vi i liten grad sette inn vikar ved sjukemelding.

Vi ligg elles lågt totalt sett på utgiftssida. Det er fordi vi ikkje har hatt tid til å sette i gong så mange prosjekt som planlagt.

I sum gjekk avdeling 2 Arrangement netto om lag kr 340.000 betre enn budsjettert.

Avdeling 4 Formidlingsaktivitet

Denne avdelinga har underprosjekta Administrasjon, Profilering, Folkelarm, Turné utland, Arrangørutvikling og IntroFolk.

Inntektene ligg totalt sett litt lågt her, det skuldast fyrst og fremst mindre billettinntekter på Folkelarm enn budsjettert. Vi fikk og mindre stønad til Folkelarm enn budsjettert.

Vi fikk meirutgifter til servering på Folkelarm då restauranten på huset enno ikkje hadde opna, og vi måtte sørgje for servering sjølv. Vi hadde og meirutgifter på trykking av Folkelarmheftet.

Netto meirforbruk på Folkelarm var på kr 86 000.

I sum har vi eit netto meirforbruk på kr 65 000 på avdeling 4 Formidlingsaktivitet.

Melding frå tilsynsnemnda Tilsynsnemnda har hatt tilgang på protokollane frå styremøta og møta i arbeidsutvalet etter siste årsmøtet. Vi har kvar for oss gått gjennom protokollane, og har konferert med kvarandre via skjermbrev. Nemnda har ikkje funne noko vedtak som strir mot vedtektene i FolkOrg. _____________________ ____________________ ___________________ Audhild Rygg (sign.) Jan Lislien (sign.) Bjørn Lien (sign.)


SAK 8

Innkommen sak: Endring av vedtekter for FolkOrg

Til: Årsmøtet

Frå: Styret

1. BAKGRUNN

Ivar Schjølberg har sendt inn forslag til vedtekter innan fristen for å melde forslag til årsmøtet. Forslaget er eit komplett nytt sett av vedtekter med noko anna oppbygging enn dei eksisterande vedtektene. I samsvar med vedtektene legg styret saka fram for årsmøtet.

2. VEDTEKTSENDRINGAR I FOLKORG

FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans vart stifta 21. november 2009 som ei samanslutning av Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag. Vedtektene vart etablert på stiftingsmøtet 21. november 2009. På det første årsmøtet den 22. november 2009 var det debatt om innhaldet i vedtektene.

På det første ordinære årsmøtet i november 2010 vart følgjande tema diskutert og det vart gjort vedtak: namn, føremålsparagrafen, om faglag (tidlegare særlag), tal på utsendingar til årsmøtet, tid for årsmøtet, styret sin stemmerett på årsmøtet, tilsynsnemnd, retningslinjer for valkomiteen, kassakreditt, dei tilsette sin representasjon og heidersmedlemskap.

Vidare debatt og endringar på årsmøtet i april 2011 kor tema var styrets storleik, yrkesutøvaranes representasjon og mogleg medlemskap frå institusjonar i FolkOrg.

3. STYRETS VURDERING AV FORSLAGET

Årsmøtet har diskutert vedtekter på kvart møte dei tre siste åra. Sidan dette er sendt inn som eit fullstendig forslag til nye vedtekter, ser styret det som naturleg å behandle dette som eit samla forslag. Dersom det samla forslaget frå Schjølberg fell, men det er enkeltelement som årsmøtet vil handsame vidare, bør årsmøtet gi det nye styret i oppdrag å utarbeide konkrete forslag til neste årsmøte som er i tilpassa dei eksisterande vedtektene.

Med nokre få unntak, er alle tema som Schjølberg tek opp handsama på dei siste årsmøta. Der Schjølberg har alternative forslag til eksisterande vedtekter, har desse i hovudsak ikkje oppnådd tilstrekkeleg fleirtal på dei siste årsmøta. Styret vil knytte nokre kommentarar til dei einskilde forslaga.

3.1 Namn

Schjølberg foreslår tre ulike namn. Det eine av dei, Norsk folkemusikklag, er i bruk av ein annan organisasjon.

10

Melding frå tilsynsnemnda Tilsynsnemnda har hatt tilgang på protokollane frå styremøta og møta i arbeidsutvalet etter siste årsmøtet. Vi har kvar for oss gått gjennom protokollane, og har konferert med kvarandre via skjermbrev. Nemnda har ikkje funne noko vedtak som strir mot vedtektene i FolkOrg. _____________________ ____________________ ___________________ Audhild Rygg (sign.) Jan Lislien (sign.) Bjørn Lien (sign.)


SAK 8


Til: Årsmøtet

Frå: Styret

1. BAKGRUNN









3.1 Namn



SAK 8


Til: Årsmøtet

Frå: Styret

1. BAKGRUNN









3.1 Namn


7

11


SAK 8


Til: Årsmøtet

Frå: Styret

1. BAKGRUNN









3.1 Namn



Etter at ulike forslag var på bordet, valde årsmøtet namnet FolkOrg med underteksten: ”Organisasjon for folkemusikk og folkedans” Styret har respektert årsmøtets val, og har ikkje jobba vidare med nye namneforslag. Namnet er no innarbeidd, og det vil være ressurskrevjande, både internt og eksternt, å byte namn no.

3.2 Føremål

Forslaget til Schjølberg seier at organisasjonen skal jobbe for dei norske tradisjonane.

Styret ønskjer å halde på dagens formulering av føremålsparagrafen til organisasjonen som seier at vi skal arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg fordi:

Vedtektene har lagt vekt på å skilje ut eit generelt føremål som skal gjelde all aktivitet i organisasjonen, samtidig som prinsipp- og arbeidsprogrammet definerer dei konkrete oppgåvene som sentralleddet skal ha. I prinsipp- og arbeidsprogrammet går det klart fram at det er musikk frå Noreg som er hovudoppgåva til organisasjonen.

Styret ønskjer ikkje å utelate nokon som føler seg heime under vår paraply, og vi vil at miljøet står fram som ope, raust og inkluderande.

Organisasjonen har strekt ut ei hand til eksisterande faglag som vi håpar vil finne det interessant å melde seg inn på sikt. I til dømes Norsk Munnharpeforum og Norsk kvedarforum har dei aktivitetar/medlemmer som går utover det som kan seiast å vere norsk folkemusikk / folkemusikkutøvarar. Det er viktig at organisasjonen ikkje har eit for snevert føremål som hindrar at aktuelle faglag melder seg inn. Organisasjonen, og dei to tidlegare organisasjonane, har i fleire av sine aktivitetar gått ut over det å jobbe for norsk folkemusikk og folkedans. Dette gjeld til dømes Folkelarm som bransjetreff, Folkelarmprisen og enkelte konsertar i regi av Folkemusikkscena.

Det er årsmøtet som til ei kvar tid definerer kva organisasjonen skal jobbe med. Vedtektene bør derfor gje årsmøtet ein viss fridom. Styret meiner at dagens føremål er ei reell utviding av føremålet samanlikna med dei to tidlegare organisasjonane og at dette er til gunst for feltet og vil gjere oss sterkare på sikt. Miljøet står sterkare om vi jobbar saman med dei som har same interesser som oss.

3.3 Yrkesutøvarar

Forslaget frå Schjølberg inneber at yrkesutøvarane si spesielle stilling vert stroken frå vedtektene.

Bakgrunnen for den spesielle stillinga yrkesutøvarane har i vedtektene er det historiske bakteppet for samanslutninga av Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn. For å sikre at arbeidet med yrkesutøvarane blir vidareført når ein stor organisasjon slutta seg saman med ein talmessig mindre organisasjon, fekk gruppa av yrkesutøvarar ei særskilt stilling i vedtektene. Utøvarane utgjer ein liten, men viktig del av medlemsmassen til FolkOrg.

Det er etablert eit register over yrkesutøvarane. Det er etablert eit fagutval for yrkesutøvarar som vert valt av årsmøtet i FolkOrg. Fagutvalet skal gje råd til styret og administrasjonen i FolkOrg i spørsmål som vedkjem yrkesutøvarane sine interesser. Det er etablert ein valprosess for å velje utsendingar til årsmøtet i FolkOrg blant dei registrerte yrkesutøvarane.

12


SAK 8


Til: Årsmøtet

Frå: Styret

1. BAKGRUNN









3.1 Namn



Etter at ulike forslag var på bordet, valde årsmøtet namnet FolkOrg med underteksten: ”Organisasjon for folkemusikk og folkedans” Styret har respektert årsmøtets val, og har ikkje jobba vidare med nye namneforslag. Namnet er no innarbeidd, og det vil være ressurskrevjande, både internt og eksternt, å byte namn no.

3.2 Føremål

Forslaget til Schjølberg seier at organisasjonen skal jobbe for dei norske tradisjonane.

Styret ønskjer å halde på dagens formulering av føremålsparagrafen til organisasjonen som seier at vi skal arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg fordi:

Vedtektene har lagt vekt på å skilje ut eit generelt føremål som skal gjelde all aktivitet i organisasjonen, samtidig som prinsipp- og arbeidsprogrammet definerer dei konkrete oppgåvene som sentralleddet skal ha. I prinsipp- og arbeidsprogrammet går det klart fram at det er musikk frå Noreg som er hovudoppgåva til organisasjonen.

Styret ønskjer ikkje å utelate nokon som føler seg heime under vår paraply, og vi vil at miljøet står fram som ope, raust og inkluderande.

Organisasjonen har strekt ut ei hand til eksisterande faglag som vi håpar vil finne det interessant å melde seg inn på sikt. I til dømes Norsk Munnharpeforum og Norsk kvedarforum har dei aktivitetar/medlemmer som går utover det som kan seiast å vere norsk folkemusikk / folkemusikkutøvarar. Det er viktig at organisasjonen ikkje har eit for snevert føremål som hindrar at aktuelle faglag melder seg inn. Organisasjonen, og dei to tidlegare organisasjonane, har i fleire av sine aktivitetar gått ut over det å jobbe for norsk folkemusikk og folkedans. Dette gjeld til dømes Folkelarm som bransjetreff, Folkelarmprisen og enkelte konsertar i regi av Folkemusikkscena.

Det er årsmøtet som til ei kvar tid definerer kva organisasjonen skal jobbe med. Vedtektene bør derfor gje årsmøtet ein viss fridom. Styret meiner at dagens føremål er ei reell utviding av føremålet samanlikna med dei to tidlegare organisasjonane og at dette er til gunst for feltet og vil gjere oss sterkare på sikt. Miljøet står sterkare om vi jobbar saman med dei som har same interesser som oss.

3.3 Yrkesutøvarar

Forslaget frå Schjølberg inneber at yrkesutøvarane si spesielle stilling vert stroken frå vedtektene.

Bakgrunnen for den spesielle stillinga yrkesutøvarane har i vedtektene er det historiske bakteppet for samanslutninga av Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn. For å sikre at arbeidet med yrkesutøvarane blir vidareført når ein stor organisasjon slutta seg saman med ein talmessig mindre organisasjon, fekk gruppa av yrkesutøvarar ei særskilt stilling i vedtektene. Utøvarane utgjer ein liten, men viktig del av medlemsmassen til FolkOrg.

Det er etablert eit register over yrkesutøvarane. Det er etablert eit fagutval for yrkesutøvarar som vert valt av årsmøtet i FolkOrg. Fagutvalet skal gje råd til styret og administrasjonen i FolkOrg i spørsmål som vedkjem yrkesutøvarane sine interesser. Det er etablert ein valprosess for å velje utsendingar til årsmøtet i FolkOrg blant dei registrerte yrkesutøvarane.

13


Gruppa av yrkesutøvarar blir representert på årsmøtet i FolkOrg i samsvar med medlemstalet i gruppa på lik line med lokallag og faglag. Gruppa av yrkesutøvarar skal vere representert med to personar i styret. Av desse skal minst ein sitje i arbeidsutvalet.

Det er styret i FolkOrg som tek avgjerder om det som gjeld yrkesutøvarar og at styret har det økonomiske ansvaret i organisasjonen. Det involverer årsmøtet i FolkOrg på ein naturleg måte gjennom val til fagutvalet.

Alt som gjeld yrkesutøvarane er stroke i Schjølberg sitt forslag. Styret oppfattar dette som eit klart brot med føresetnadene som låg bak samanslutninga i 2009 og kan ikkje på nokon måte stø dette.

3.4 Faglag og institusjonar

Schjølberg skriv at medlemmer kan organisere seg i interessergrupper, men at desse ikkje er representert på årsmøtet. Han vil og gje organisasjonar og institusjonar ein utsending på årsmøtet kvar.

Det finst gode argument for at institusjonar som til dømes arrangørar og festivalar kan vere

medlemmer i organisasjonen fordi dei har mykje kompetanse og dei er viktige aktørar når det kjem til kva for status musikken og dansen har og i korleis musikken og dansen utviklar seg.

Årsmøtet har tidlegare meint at det er ei prinsipiell endring dersom institusjonar skal kunne vere medlemmer i organisasjonen. Med institusjonar meiner vi, klubbar, foreiningar, stiftingar og eventuelt AS.

Organisasjonen er i dag basert på personlege medlemmer, men mange av dei eksisterande faglaga har institusjonar som juridiske medlemmer.

I eksisterande vedtekter er det lagt til rette for at det kan dannast faglag med institusjonar som medlemmer som så kan melde seg inn i FolkOrg. Dermed kan grupper av institusjonar starte eit faglag som vidare kan melde seg inn i FolkOrg. Faglaga kan ha medlemmer som ikkje er medlemmer i FolkOrg. Dette vil vere forskjellig frå lokal- og områdelaga, men faglaga får ikkje utsendingar til årsmøtet for fleire enn dei som er medlemmer i FolkOrg.

Styret meiner at dagens modell med faglag er ryddig. Styret meiner at Schjølberg sitt forslag om å gje organisasjonar og institusjonar ein utsending kvar på årsmøtet er ei svært dramatisk endring av grunnlaget for organisasjonen. Institusjonar vil raskt kunne mønstre eit fleirtal av årsmøteutsendingane, og dermed vil lokallaga, som styret meiner er grunnlaget i organisasjonen, komme i mindretal.

3.5 Styrestørrelse og samansetning av arbeidsutvalet

Forslaget frå Schjølberg inneber at styret går ned frå 7 til 5 personar, at yrkesutøvarane ikkje skal ha ein spesiell stilling i styret og at det ikkje er presisert at dei tilsette kan ha ein representant til stades på møta i styret.

Styret ønskjer å halde på dagens ordning med eit styre på 7 personar med følgjande grunngjeving:


Vi er eit stort miljø som ønskjer å stå samla. Det er difor viktig at fleire felt og interesser er representert i styret.

Vi er enno i etableringsfasen med den nye organisasjonen Stor organisasjon med omfattande og mangfaldig arbeidsfelt Viktig å sikre breidde i styret både på ulike utøvarformer, kjønn og geografi, samt

sikre kontinuitet i styret sitt arbeid og deira faglege, kulturpolitiske og økonomiske kompetanse.

Har hatt gode og fruktbare diskusjonar i det store styret fram til no Eit arbeidsutval med 3 politisk valde medlemmer har meir politisk innverknad på

administrasjonen sin prioritering Ikkje store kostnadsskilnader

Styret har tidlegare gjort ei utrekning av skilnaden på det å ha eit styre på 5 eller 7 personar. Berekningane synte at ein kan spara inntil 40 000,- med å gå frå eit styre på 7 til eit styre på 5.

Det er noko varierande praksis i ulike organisasjonar, men hovudregelen i frivillige organisasjonar er at tilsette ikkje har rett til plass i styret. I LfS og NFD var det vanleg at fleire frå administrasjonen kunne vere med på styremøta. Men med dagens størrelse på administrasjonen er det ikkje naturleg at alle tilsette kan følgje styremøta. Vedtektene i FolkOrg seier no at ein representant for dei tilsette ut over dagleg leiar har rett til å delta på styremøta. Dette er ein god måte for dei tilsette å kunne følgje arbeidet i styret, i tillegg til at dei sjølvsagt får tilsendt alle styrepapir.

3.6 Tal på utsendingar frå lag

Schjølberg vil gå tilbake til den gamle skalaen for utsendingar til årsmøtet.

Årsmøtet utvida i 2010 skalaen for talet på utsendingar til årsmøtet for å stimulere til større lokallag og faglag. Dette skulle også stimulere til at flest mogleg av faglaga sine medlemmer vil stå som medlemmer av hovudorganisasjonen.

3.7 Lån på vegne av organisasjonen

Schjølberg har ikkje med paragrafen i dagens vedtekter som seier at styret kan ta opp lån på vegne av organisasjonen.

Bankane aksepterer ikkje at frivillige organisasjonar kan ta opp lån, slik som kassakreditt, utan at det er heimla i vedtektene eller årsmøtevedtak. Årsmøtet vedtok å gje styret moglegheit til dette. Utbetaling av driftstilskot frå det offentlege skjer to gonger i året, og andre særskilte tilskot blir gjerne utbetalt i etterkant av prosjekta. På grunn av likviditeten i organisasjonen, er det difor i periodar av året nødvendig å kunne ha ein kassakreditt for å få utbetalt løn og betale andre rekningar.

3.8 Livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig

Styret synes dette er ei nyttig presisering, men Schjølberg har stroke dette frå sitt forslag.

14


Gruppa av yrkesutøvarar blir representert på årsmøtet i FolkOrg i samsvar med medlemstalet i gruppa på lik line med lokallag og faglag. Gruppa av yrkesutøvarar skal vere representert med to personar i styret. Av desse skal minst ein sitje i arbeidsutvalet.

Det er styret i FolkOrg som tek avgjerder om det som gjeld yrkesutøvarar og at styret har det økonomiske ansvaret i organisasjonen. Det involverer årsmøtet i FolkOrg på ein naturleg måte gjennom val til fagutvalet.

Alt som gjeld yrkesutøvarane er stroke i Schjølberg sitt forslag. Styret oppfattar dette som eit klart brot med føresetnadene som låg bak samanslutninga i 2009 og kan ikkje på nokon måte stø dette.

3.4 Faglag og institusjonar

Schjølberg skriv at medlemmer kan organisere seg i interessergrupper, men at desse ikkje er representert på årsmøtet. Han vil og gje organisasjonar og institusjonar ein utsending på årsmøtet kvar.

Det finst gode argument for at institusjonar som til dømes arrangørar og festivalar kan vere

medlemmer i organisasjonen fordi dei har mykje kompetanse og dei er viktige aktørar når det kjem til kva for status musikken og dansen har og i korleis musikken og dansen utviklar seg.

Årsmøtet har tidlegare meint at det er ei prinsipiell endring dersom institusjonar skal kunne vere medlemmer i organisasjonen. Med institusjonar meiner vi, klubbar, foreiningar, stiftingar og eventuelt AS.

Organisasjonen er i dag basert på personlege medlemmer, men mange av dei eksisterande faglaga har institusjonar som juridiske medlemmer.

I eksisterande vedtekter er det lagt til rette for at det kan dannast faglag med institusjonar som medlemmer som så kan melde seg inn i FolkOrg. Dermed kan grupper av institusjonar starte eit faglag som vidare kan melde seg inn i FolkOrg. Faglaga kan ha medlemmer som ikkje er medlemmer i FolkOrg. Dette vil vere forskjellig frå lokal- og områdelaga, men faglaga får ikkje utsendingar til årsmøtet for fleire enn dei som er medlemmer i FolkOrg.

Styret meiner at dagens modell med faglag er ryddig. Styret meiner at Schjølberg sitt forslag om å gje organisasjonar og institusjonar ein utsending kvar på årsmøtet er ei svært dramatisk endring av grunnlaget for organisasjonen. Institusjonar vil raskt kunne mønstre eit fleirtal av årsmøteutsendingane, og dermed vil lokallaga, som styret meiner er grunnlaget i organisasjonen, komme i mindretal.

3.5 Styrestørrelse og samansetning av arbeidsutvalet

Forslaget frå Schjølberg inneber at styret går ned frå 7 til 5 personar, at yrkesutøvarane ikkje skal ha ein spesiell stilling i styret og at det ikkje er presisert at dei tilsette kan ha ein representant til stades på møta i styret.

Styret ønskjer å halde på dagens ordning med eit styre på 7 personar med følgjande grunngjeving:


Vi er eit stort miljø som ønskjer å stå samla. Det er difor viktig at fleire felt og interesser er representert i styret.

Vi er enno i etableringsfasen med den nye organisasjonen Stor organisasjon med omfattande og mangfaldig arbeidsfelt Viktig å sikre breidde i styret både på ulike utøvarformer, kjønn og geografi, samt

sikre kontinuitet i styret sitt arbeid og deira faglege, kulturpolitiske og økonomiske kompetanse.

Har hatt gode og fruktbare diskusjonar i det store styret fram til no Eit arbeidsutval med 3 politisk valde medlemmer har meir politisk innverknad på

administrasjonen sin prioritering Ikkje store kostnadsskilnader

Styret har tidlegare gjort ei utrekning av skilnaden på det å ha eit styre på 5 eller 7 personar. Berekningane synte at ein kan spara inntil 40 000,- med å gå frå eit styre på 7 til eit styre på 5.

Det er noko varierande praksis i ulike organisasjonar, men hovudregelen i frivillige organisasjonar er at tilsette ikkje har rett til plass i styret. I LfS og NFD var det vanleg at fleire frå administrasjonen kunne vere med på styremøta. Men med dagens størrelse på administrasjonen er det ikkje naturleg at alle tilsette kan følgje styremøta. Vedtektene i FolkOrg seier no at ein representant for dei tilsette ut over dagleg leiar har rett til å delta på styremøta. Dette er ein god måte for dei tilsette å kunne følgje arbeidet i styret, i tillegg til at dei sjølvsagt får tilsendt alle styrepapir.

3.6 Tal på utsendingar frå lag

Schjølberg vil gå tilbake til den gamle skalaen for utsendingar til årsmøtet.

Årsmøtet utvida i 2010 skalaen for talet på utsendingar til årsmøtet for å stimulere til større lokallag og faglag. Dette skulle også stimulere til at flest mogleg av faglaga sine medlemmer vil stå som medlemmer av hovudorganisasjonen.

3.7 Lån på vegne av organisasjonen

Schjølberg har ikkje med paragrafen i dagens vedtekter som seier at styret kan ta opp lån på vegne av organisasjonen.

Bankane aksepterer ikkje at frivillige organisasjonar kan ta opp lån, slik som kassakreditt, utan at det er heimla i vedtektene eller årsmøtevedtak. Årsmøtet vedtok å gje styret moglegheit til dette. Utbetaling av driftstilskot frå det offentlege skjer to gonger i året, og andre særskilte tilskot blir gjerne utbetalt i etterkant av prosjekta. På grunn av likviditeten i organisasjonen, er det difor i periodar av året nødvendig å kunne ha ein kassakreditt for å få utbetalt løn og betale andre rekningar.

3.8 Livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig

Styret synes dette er ei nyttig presisering, men Schjølberg har stroke dette frå sitt forslag.

15


3.9 Eksklusjonsparagraf

Schjølberg har ikkje med paragrafen som seier at styret kan stryke medlemmer frå organisasjonen. Styret håpar at det aldri vil vere behov for å nytte ein slik eksklusjonsparagraf. Men styret ser at det kan oppstå situasjonar kor personar eller krefter som reelt ikkje arbeidar i tråd med føremålet for organisasjonen melder seg inn og lagar problem. Då er det lettare å ha ein slik paragraf framfor å måtte innføra den. Dette må også sjåast i samanheng med presiseringa at organisasjonen er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.

3.10 Fullmakter til årsmøtet

Schjølberg har stroke formuleringa om at det ikkje er lov å stilla med fullmakter på årsmøtet. Dette kom inn i vedtektene av di det var eit reelt spørsmål på årsmøtet i LfS i 2008. Styret synes dette er i nyttig og klargjerande presisering.

3.11 Invitasjon av andre organisasjonar eller institusjonar

Vi har i dag presisert i vedtektene at styret kan invitere andre organisasjonar eller institusjonar på årsmøtet. Dette er stroke i Schjølberg sitt forslag. Styret meiner at dette ikkje ville hindre at andre kan inviterast, men synest likevel det er best at dette er presisert i vedtektene.

3.12 Jobbar primært i lokallag

Styret meiner at det er openbert at det meste, og i mange samanhengar viktigaste, arbeidet i organisasjonen skjer lokalt. Schjølberg presiserer at arbeidet primært skjer i lokallag. Det er uklart for styret kva dette tyder og om det inneber ei avgrensing av det arbeidet som skjer hos sentralleddet. Styret ser ikkje behovet for slike presiseringar i vedtektene som i hovudsak gjeld sentralleddet.

3.13 Vedtektsfeste medlemskap i Norsk musikkråd

Schjølberg vil vedtektsfeste medlemskap i Norsk musikkråd. Styret ser det som naturleg og ønskeleg å være medlemmer i Norsk musikkråd, men ser ikkje poenget i at dette må stå i vedtektene. I alle andre tilfelle er det styret som avgjer å melde organisasjonen inn i andre organisasjonar, slik som Norske festivalar eller ein arbeidsgjevarorganisasjon. Det er vanskeleg å sjå kvifor Norsk musikkråd har ei så spesiell stilling at medlemskap må vedtektsfestast.



16


3.9 Eksklusjonsparagraf

Schjølberg har ikkje med paragrafen som seier at styret kan stryke medlemmer frå organisasjonen. Styret håpar at det aldri vil vere behov for å nytte ein slik eksklusjonsparagraf. Men styret ser at det kan oppstå situasjonar kor personar eller krefter som reelt ikkje arbeidar i tråd med føremålet for organisasjonen melder seg inn og lagar problem. Då er det lettare å ha ein slik paragraf framfor å måtte innføra den. Dette må også sjåast i samanheng med presiseringa at organisasjonen er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.

3.10 Fullmakter til årsmøtet

Schjølberg har stroke formuleringa om at det ikkje er lov å stilla med fullmakter på årsmøtet. Dette kom inn i vedtektene av di det var eit reelt spørsmål på årsmøtet i LfS i 2008. Styret synes dette er i nyttig og klargjerande presisering.

3.11 Invitasjon av andre organisasjonar eller institusjonar

Vi har i dag presisert i vedtektene at styret kan invitere andre organisasjonar eller institusjonar på årsmøtet. Dette er stroke i Schjølberg sitt forslag. Styret meiner at dette ikkje ville hindre at andre kan inviterast, men synest likevel det er best at dette er presisert i vedtektene.

3.12 Jobbar primært i lokallag

Styret meiner at det er openbert at det meste, og i mange samanhengar viktigaste, arbeidet i organisasjonen skjer lokalt. Schjølberg presiserer at arbeidet primært skjer i lokallag. Det er uklart for styret kva dette tyder og om det inneber ei avgrensing av det arbeidet som skjer hos sentralleddet. Styret ser ikkje behovet for slike presiseringar i vedtektene som i hovudsak gjeld sentralleddet.

3.13 Vedtektsfeste medlemskap i Norsk musikkråd

Schjølberg vil vedtektsfeste medlemskap i Norsk musikkråd. Styret ser det som naturleg og ønskeleg å være medlemmer i Norsk musikkråd, men ser ikkje poenget i at dette må stå i vedtektene. I alle andre tilfelle er det styret som avgjer å melde organisasjonen inn i andre organisasjonar, slik som Norske festivalar eller ein arbeidsgjevarorganisasjon. Det er vanskeleg å sjå kvifor Norsk musikkråd har ei så spesiell stilling at medlemskap må vedtektsfestast.




4. VEDLEGG 1: GJELDANDE VEDTEKTER

§ 1 Stifting FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans vart skipa 21. november 2009 som ei samanslutning av Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn. FolkOrg - Organisasjon for folkemusikk og folkedans er ein landsomfattande livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med ope medlemskap.

§ 2 Føremål FolkOrg - Organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrkje deira rolle og vilkår i samfunnet.

§ 3 Medlemskap Grunnlaget i organisasjonen er medlemmer i lokale lag, faglag, og gruppa av yrkesutøvarar. Lokale lag er geografisk knytte til eit område. Faglag og gruppa for yrkesutøvarar har aktivitet på tvers av geografiske område. Alle medlemmer i lokale lag og faglag som er tilslutta organisasjonen, er medlemmer i organisasjonen. Faglag kan ha personlege medlemmer som ikkje er medlemmer av FolkOrg, men dei får ikkje rekne utsendingar til årsmøtet for fleire enn dei som er medlemmer. Faglag kan også ha institusjonar som medlemmer, og slike faglag har eit fast tal på utsendingar til årsmøtet. Alle lag som arbeider i samsvar med føremålsparagrafen, kan takast opp som medlemmer i organisasjonen. Med yrkesutøvar meiner ein utøvarar som har inntekt av folkemusikk og/eller folkedans. Einskildpersonar som ikkje står tilslutta noko lokallag eller faglag, kan melde seg direkte inn i organisasjonen. Styret kan stryke medlemmer som arbeider mot føremålet eller på annan måte skader organisasjonen. Styrevedtak om dette kan ankast inn for årsmøtet. § 4 Områdelag Lokale lag kan samarbeide distriktsvis gjennom områdelag.

§ 5 Årsmøte Årsmøtet er høgste organ i organisasjonen og skal haldast kvart år innan utgangen av april månad. Styret fastset tid og stad for årsmøtet og informerer medlemmene om dette seinast seks månader før årsmøtet finn stad. Innkalling og sakspapir skal sendast ut minst tre veker før årsmøtet. Medlemmer eller lag som har saker dei vil ha fremja på årsmøtet, må sende desse til styret innan 15.januar.

§6 Utsendingar til årsmøtet Stemmerett på årsmøtet har:

17


A) Utsendingar frå lokallag, gruppa av yrkesutøvarar eller faglag som er tekne opp som medlemmer og som har betalt kontingent for meldingsåret innan 31. desember etter følgjande skala:

a. Lag med inntil 30 medlemmer: 1 utsending b. Lag med 30–99 medlemmer: 2 utsendingar c. Lag med 100-199 medlemmer: 3 utsendingar d. Lag med 200-299 medlemmer: 4 utsendingar e. Lag med 300-399 medlemmer: 5 utsendingar f. Lag med over 400 medlemmer: 6 utsendingar

B) To utsendingar frå kvart faglag som i hovudsak har institusjonar som medlemmer C) Ein utsending frå kvart områdelag D) Styret og varamedlemmer for dei styremedlemmene som ikkje kan møte på årsmøtet Einskildpersonar som ikkje står tilslutta noko lokallag eller faglag, har ikkje stemmerett. Det kan ikkje nyttast fullmakter. Kvar utsending kan berre representere eitt lag. Alle medlemmer og tilsette i organisasjonen har talerett på årsmøtet. Styret kan invitere andre institusjonar og organisasjonar som observatørar med talerett til årsmøtet.

§7 Tilsynsnemd Årsmøtet kan velje ei tilsynsnemnd på 3 personar som har som hovudoppgåve å sjå til at arbeidet i styret er i samsvar med dei vedtektene som ei kvar tid gjeld. Tilsynsnemnda skal rapportere avvik til styret undervegs i perioden, og til årsmøtet.

§ 8 Saker på årsmøtet Årsmøtet handsamar: • årsmelding • rekneskap • prinsipprogram • arbeidsprogram • fastsetjing av medlemspengar • budsjett • oppnemning av revisor • innkomne saker • val av tillitsfolk Rekneskapen følgjer kalenderåret.

§9 Val av tillitsfolk Årsmøtet vel eit styre på sju personar: • ein styreleiar for eitt år • to nestleiarar for to år slik at det kvart år er ein nestleiar på val • fire styremedlemmer for to år slik at det kvart år er to styremedlemmer på val Årsmøtet vel også:

18


• tre varamedlemmer til styret for eitt år • 3 medlemmer til fagutval for yrkesutøvarar, ein leiar og to medlemmer. Desse skal veljast for 2 år, men slik at ikkje alle tre er på val samstundes • ei valnemnd på tre medlemmer for tre år, slik at det kvart år kjem ein ny medlem inn i valnemnda Årsmøtet kan velje ei tilsynsnemnd på tre medlemmer for tre år, slik at det kvart år kjem ein ny medlem inn i tilsynsnemnda. Når årsmøtet vel tillitsfolk, skal det velje eit mest mogleg representativt utval av medlemsmassen. To av styremedlemmene skal tilhøyre gruppa av yrkesutøvarar innanfor folkemusikk og/eller folkedans. Ein av desse skal vera leiar eller nestleiar.

§10 Omframt årsmøte Omframt årsmøte skal haldast når styret finn det naudsynt, eller når minst ein tredel av medlemslaga krev det. Omframt årsmøte kan kallast inn med minst ein månads varsel, og berre saker som er sette opp i innkallinga, kan behandlast. Elles gjeld dei same reglane som for vanleg årsmøte.

§11 Om styret Styreleiaren teiknar organisasjonen. Styret kan delegere prokura. Styreleiaren og dei to nestleiarane utgjer eit arbeidsutval. Styret vedtek instruks for arbeidsutvalet. Styret er vedtaksført dersom minst fire medlemmer eller varamedlemmer er til stades. Det skal førast referat frå styremøta. Styret eller den dei delegerer fullmakta til, kan ta opp lån påvegne av organisasjonen. Dei tilsette har rett til å ha ein representant, i tillegg til dagleg leiar, med talerett til stades i styremøte.

§12 Styret sine oppgåver Styret skal • drive laget i samsvar med vedtekter, føremål og årsmøtevedtak • førebu saker til årsmøtet • godkjenne medlemskap og vedtekter for lokallag, faglag og områdelag • tilsetje dagleg leiar og utarbeide instruks for stillinga. • tilsetje det administrative personalet som organisasjonen til kvar tid har økonomi til og behov for. • I alle saker som ifølgje vedtektene ikkje er lagde til årsmøtet, kan styret ta endelege avgjersler.

§13 Dagleg leiar Dagleg leiar er sekretær for styret og arbeidsutvalet og førebur sakene saman med styreleiaren.

§ 14 Heidersmedlemskap Styret kan utnemne til heidersmedlem den som har arbeidd særleg godt og lenge for føremålet. Heidersmedlemer skal ha synleg prov på æra og gå fritt på alle arrangement som FolkOrg skipar til.

19


§ 15Vedtektsendringar Årsmøtet kan, med tilslutning frå minst 2/3 av utsendingane med stemmerett, endre vedtektene. Årsmøtet kan berre handsame endringar i paragrafar som er varsla gjennom sakspapira til årsmøtet.

§16 Oppløysing Det ordinære årsmøtet kan, med tilslutning frå minst 2/3 av utsendingane med stemmerett, vedta at organisasjonen skal oppløysast.

Ved oppløysing fremjar styret forslag overfor årsmøtet om korleis ein kan bruke organisasjonsmidlane i samsvar med føremålet.

5. VEDLEGG 2: VEDTEKTSFORSLAGET FRÅ IVAR SCHJØLBERG

Folkemusikklaget?/Norsk folkemusikkforbund? Noregs folkemusikklag?

§ 1

Folkemusikklaget er ein landsomfattande organisasjon. Han skal arbeide for å dyrke, styrke og fremje dei norske tradisjonane innan song, spel og dans.

§ 2

Dei som stør føremålet til organisasjonen, kan bli medlemmer.

§3

Medlemmene i organisasjonen står tilslutta gjennom lokale lag. Medlemskap kan teiknast sentralt der det ikkje finst lokallag. Organisasjonar og institusjonar kan også bli tekne opp som medlemmer. Der det ligg til rette, skal lokallaga organisere seg i områdelag.

§4

Medlemmene arbeider primært for føremålet i sine lokale lag, men også områdelaga og organisasjonen sentralt kan gjera tiltak som gagnar føremålet. Medlemmene kan også danne interessegrupper på tvers av organisasjonsstrukturen for i arbeide med spesialinteresser innan føremålet.

§ 5

Organisasjonen skal stå tilslutta Norsk musikkråd.

§ 6

Årsmøtet i Folkemusikklaget er det høgste organet i organisasjonen. Det skal haldast kvart år innan utgangen av april. Omframt årsmøte skal haldast når styret finn det nødvendig, eller når ein tredel av medlemslaga krev det. Reglane for slikt møte er som for vanleg årsmøte.

20


§ 15Vedtektsendringar Årsmøtet kan, med tilslutning frå minst 2/3 av utsendingane med stemmerett, endre vedtektene. Årsmøtet kan berre handsame endringar i paragrafar som er varsla gjennom sakspapira til årsmøtet.

§16 Oppløysing Det ordinære årsmøtet kan, med tilslutning frå minst 2/3 av utsendingane med stemmerett, vedta at organisasjonen skal oppløysast.

Ved oppløysing fremjar styret forslag overfor årsmøtet om korleis ein kan bruke organisasjonsmidlane i samsvar med føremålet.

5. VEDLEGG 2: VEDTEKTSFORSLAGET FRÅ IVAR SCHJØLBERG

Folkemusikklaget?/Norsk folkemusikkforbund? Noregs folkemusikklag?

§ 1

Folkemusikklaget er ein landsomfattande organisasjon. Han skal arbeide for å dyrke, styrke og fremje dei norske tradisjonane innan song, spel og dans.

§ 2

Dei som stør føremålet til organisasjonen, kan bli medlemmer.

§3

Medlemmene i organisasjonen står tilslutta gjennom lokale lag. Medlemskap kan teiknast sentralt der det ikkje finst lokallag. Organisasjonar og institusjonar kan også bli tekne opp som medlemmer. Der det ligg til rette, skal lokallaga organisere seg i områdelag.

§4

Medlemmene arbeider primært for føremålet i sine lokale lag, men også områdelaga og organisasjonen sentralt kan gjera tiltak som gagnar føremålet. Medlemmene kan også danne interessegrupper på tvers av organisasjonsstrukturen for i arbeide med spesialinteresser innan føremålet.

§ 5

Organisasjonen skal stå tilslutta Norsk musikkråd.

§ 6

Årsmøtet i Folkemusikklaget er det høgste organet i organisasjonen. Det skal haldast kvart år innan utgangen av april. Omframt årsmøte skal haldast når styret finn det nødvendig, eller når ein tredel av medlemslaga krev det. Reglane for slikt møte er som for vanleg årsmøte.


§ 7

Til å arbeide for føremålet vel årsmøtet eit styre. Styret skal arbeide med oppgåver i samsvar med lovene, føremål og årsmøtevedtak. Styret kan også tilsetje folk til å ta seg av ulike oppgåver, der ein av dei tilsette er kontorleiar. Styret godkjenner medlemskap, lover for lokallag og områdelag, førebur årsmøtesaker og tek avgjerd i alle saker som ikkje er tillagt årsmotet.

Styreleiaren teiknar organisasjonen. Styret kan delegere prokura. Styreleiaren, nestleiaren og kontorleiaren utgjer eit arbeidsutval. Styret er vedtaksført når 4 medlemmer eller varafolk er til stades. Styret fører vedtaksprotokoll. Kontorleiaren er sekretær for styret og arbeidsutvalet.

§ 8

Styret fastset tid og stad for årsmøtet og informerer om dette seinast 6 månader før årsmøtet finn stad. Innkalling og sakspapir skal sendast ut seinast 3 veker før møtet. Medlemmer eller lag som vil ha saker opp på årsmøtet, sender desse til styret innan utgangen av februar.

§ 9

Følgjande representantar utgjer årsmøtet:

- lokale lag. Kvart lag har rett til ein utsending om laget har mindre enn 50 medlemmer, to utsendingar opp til 100 medlemmer og tre utsendingar over 100 medlemmer.

- områdelag, ein utsending kvar.

- organisasjonar eller institusjonar, ein utsending kvar.

- Styret og vararepresentant, om det er fråfall i styret.

Alle medlemmene og dei tilsette har talerett på årsmøtet.

Styret har ikkje stemmerett på handsaming av årsmelding, rekneskap og val av revisor.

§ 10

Årsmøtet handsamar

- årsmelding

- rekneskap

- prinsipprogram og arbeidsprogram

- budsjett

- fastsetjing av medlemspengar

- oppnemning av revisor

- innkomne saker

- val av tillitsfolk

21


Alle saker unnateke val følgjer kalenderåret.

Årsmøtet fører vedtaksprotokoll.

§ 11

Val av tillitsfolk.

Årsmøtet vel eit styre på 5 personar. Styreleiaren blir vald for eitt år, dei andre i styret for to år, slik at to av styremedlemmene star på val kvart år. Styret vel nestleiaren.

Årsmøtet vel ei tilsynsnemnd på tre medlemmer. Tilsynsnemnda ser til at styrevedtaka ligg innafor lover, budsjett og arbeids- og prinsipprogram. Ho rapporterer til årsmøtet. Ein medlem er på val kvart år.

Årsmøtet vel ei valnemnd på tre personar, slik at ein i valnemnda er på val kvart år.

§ 12

Styret kan utnemne til heidersmedlem den som har arbeidd særleg godt og lenge for lagsføremålet. Heidersmedlem skal ha synleg prov på æra og gå fritt på alle tilstellingar skipa til av Folkemusikklaget.

§ 13

Årsmøtet kan endre lovene med to tredels fleirtal. Årsmøtet kan handsame berre saker som ligg føre i sakspapira.

§ 14

Eit årsmøte kan med to tredels fleirtal avgjera at laget skal leggjast ned. Det same årsmøtet avgjer korleis eventuelle eigedelar skal disponerast.

22


Alle saker unnateke val følgjer kalenderåret.

Årsmøtet fører vedtaksprotokoll.

§ 11

Val av tillitsfolk.

Årsmøtet vel eit styre på 5 personar. Styreleiaren blir vald for eitt år, dei andre i styret for to år, slik at to av styremedlemmene star på val kvart år. Styret vel nestleiaren.

Årsmøtet vel ei tilsynsnemnd på tre medlemmer. Tilsynsnemnda ser til at styrevedtaka ligg innafor lover, budsjett og arbeids- og prinsipprogram. Ho rapporterer til årsmøtet. Ein medlem er på val kvart år.

Årsmøtet vel ei valnemnd på tre personar, slik at ein i valnemnda er på val kvart år.

§ 12

Styret kan utnemne til heidersmedlem den som har arbeidd særleg godt og lenge for lagsføremålet. Heidersmedlem skal ha synleg prov på æra og gå fritt på alle tilstellingar skipa til av Folkemusikklaget.

§ 13

Årsmøtet kan endre lovene med to tredels fleirtal. Årsmøtet kan handsame berre saker som ligg føre i sakspapira.

§ 14

Eit årsmøte kan med to tredels fleirtal avgjera at laget skal leggjast ned. Det same årsmøtet avgjer korleis eventuelle eigedelar skal disponerast.


1

SAK 10

Handlingsplan for FolkOrg 2011-2015 - revidering


Årsmøtet i 2011 vedtok ei handlingsplan for FolkOrg 2011-2015. Planen har eit fireårsperspektiv der måla som vart satt, er gjeldande ut planperioden. Tiltaka under kvart arbeidsområde kan reviderast årleg. Planen er bygd opp på følgjande måte:

Verdigrunnlag Dette er ei kort skildring av kva verdigrunnlag organisasjonen er tufta på. Det er viktig at dette er tydeleg, men samstundes rommar breidda i organisasjonen sine aktivitetar.

Visjon Ei kort skildring av kva organisasjonen ønskjer å vere og korleis ein vil stå fram.

Arbeidsområde / strategiar Her er det sett opp åtte overordna strategiar arbeidsområde som organisasjonen arbeider med. Ein skal nå organisasjonens mål og visjonar gjennom desse strategiane.

Langsiktige mål (for kvart arbeidsområde) Mål er ein tilstand eller eit resultat ein ønskjer å nå. Dette bør vere målbare resultat eller mål. Det er viktig at desse punkta ikkje vert revidert årleg, slik at det kan vere føreseieleg og slik at administrasjonen har noko å strekke seg etter og noko å jobbe fram mot.

Tiltak (for kvart arbeidsområde) Dette er konkrete aktivitetar som skal svare til måla. Ved å utføre tiltaka vil ein oppnå måla, eller resultata. Tiltaka kan reviderast årleg.

Årsmøtet 2012 kan difor revidere tiltaka i handlingsplanen i år, men ikkje resten av handlingsplanen. Organisasjonen har no arbeidd etter denne planen i eitt år, og styret gjer no framlegg om revidering av tiltaka. Når vi har arbeidd med revideringa, har vi tenkt at det som skal stå i tiltaka er det vi planlegg å rekke å gjere noko med det neste året. Vi har hatt ein gjennomgang av kor mykje arbeidstid vi anslår å nytte på dei ulike tiltaka, og på bakgrunn av det har styret lagt fram ei revidert handlingsplan vi meiner er realistisk å gjennomføre. Dersom årsmøtet kjem med andre framlegg til tiltak er det difor viktig at vi då også må prioritere vekk nokre av dei andre tiltaka i planen, slik at den vert realistisk.

23


2

Framlegg til vedtak


Vedlegg

Framlegg til revidert handlingsplan - FolkOrg 2011 – 2015 Handlingsplan - FolkOrg 2011-2015 – gjeldande.

1

HANDLINGSPLAN FolkOrg (2011 - 2015) Framlegg til revidert handlingsprogram for FolkOrg

Verdigrunnlag FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrkje deira rolle og vilkår i samfunnet. Levande folkemusikk- og dansetradisjonar i Noreg står for eit mangfald av ulike sjangrar og lokale variantar. Desse har fått si form gjennom langvarig bruk og utgjer fullverdig kunst i sin eigen rett. Ei styrking, synleggjering og formidling av dei levande folkemusikk- og dansetradisjonane i Noreg står sentralt i FolkOrg sitt arbeid, men organisasjonen skal i tillegg fremje utvikling og nyskaping på tradisjonelt grunnlag.

FolkOrg vil sikre best moglege vilkår for lag, utøvarar og arrangørar. Dette er med på å sikre høgt kunstnarleg nivå, god rekruttering, breidd og vidareføring av tradisjonane på området.

Visjon

Vi vil engasjere medlemmer og publikum gjennom å vise mangfald, eigenart, aktivitet, musikkglede, danseglede, og framstå som ein livskraftig, moderne kulturorganisasjon med røter i tradisjon.

Arbeidsområde / strategiar

FolkOrg skal fremje føremålet og verdigrunnlaget sitt gjennom:

kulturpolitisk arbeid informasjon arenautvikling arrangørutvikling lagsutvikling utøvarutvikling kompetansebygging og opplæring organisasjonsutvikling

Administrasjonen har i tillegg til det som er nemnt i handlingsplanen, sjølvsagt ei rekkje andre oppgåver som tek mykje tid, men som ikkje alltid er like synlege. Døme på det er fakturering, økonomioppfølging, oppdatering av medlemssystem, personaloppfølging, sakshandsaming og møteførebuingar, forsikringar, abonnementsoppfølging,

24


2

Framlegg til vedtak


Vedlegg

Framlegg til revidert handlingsplan - FolkOrg 2011 – 2015 Handlingsplan - FolkOrg 2011-2015 – gjeldande.

1

HANDLINGSPLAN FolkOrg (2011 - 2015) Framlegg til revidert handlingsprogram for FolkOrg



Visjon





Administrasjonen har i tillegg til det som er nemnt i handlingsplanen, sjølvsagt ei rekkje andre oppgåver som tek mykje tid, men som ikkje alltid er like synlege. Døme på det er fakturering, økonomioppfølging, oppdatering av medlemssystem, personaloppfølging, sakshandsaming og møteførebuingar, forsikringar, abonnementsoppfølging,

25

2

rapporteringar, jamleg oppdatering av nettsider, svare på ulike førespurnadar og andre oppgåver som er naudsynte når ein driv ein arbeidsplass.

Kulturpolitisk arbeid

FolkOrg skal ivareta og styrke medlemmane og aktørane sine interesser og rettar på feltet, og styrke folkemusikken og folkedansen sin plass i samfunnet. Langsiktige mål (4 år)

Samstemt! sine fire-års mål er oppnådd o Arrangørstøtta hjå Norsk kulturråd er på 30 mill o Musikarstøtta hjå Norsk kulturråd er på 20 mill o KOMP, tilskotordninga for opplæringsmidlar, er auka til 6 mill

Folkemusikk og -dans er synleg og anerkjend på kulturfeltet og i samfunnet elles Folkedansen har dei same vilkåra og status som folkemusikken. Støtta til opplæringstiltak innan folkemusikk og -dans er auka Støtta til sceniske framsyningar med folkemusikk og -dans som basis er auka Folkemusikkfeltet får kompensasjon for bruk av ikkje-verna, tradisjonell folkemusikk FolkOrg har etablert eit breitt nettverk av internasjonale samarbeidspartnarar, og er

aktiv i det internasjonale arbeidet for folkemusikk- og dans Kulturskulane og Den Kulturelle Skulesekken i heile landet har tilbod innan

folkemusikk og folkedans.

Tiltak (årleg revidering)

Sette agenda og delta i det offentlege ordskiftet, og sette søkelys på aktuelle saker innanfor sjangeren.

Stø opp om arbeidet innanfor forsking, arkiv og utdanning. Samarbeide aktivt med andre aktørar og organisasjonar innanfor sjangeren, og på

musikk-, danse- og kulturfeltet generelt. Vere ein aktiv høyringsinstans for aktuelle saker innanfor folkemusikk og folkedans. Starte arbeidet med å greie ut om opphavsrett for folkemusikken. Følgje opp arbeidet med statusrapporten for folkedans, i samarbeid med Rff og NU. Legge til rette for eit felles forum for kulturskulelærarar innanfor folkemusikk og

folkedans. Delta i det nordiske samarbeidet Nordisk folkemusikkomité, og vere med på å arrangere

ein konferanse på Island om Unesco-konvensjonen om immateriell kulturarv. Stimulere til meir folkedans gjennom å arbeide for å etablere stipend og prisar til

folkedansarar og dei som arbeider med folkedansen. Vere ein aktiv bidragsytar overfor Kulturutgreiinga 2014.

26

3

Informasjon

FolkOrg skal spreie kunnskap om og forståing for folkemusikken og folkedansen i Noreg, og arbeide for å auke omtale og bruk av folkemusikk og folkedans nasjonalt og internasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Organisasjonens informasjonskanalar og prosjekt er evaluert og tilpassa utviklinga innan informasjonsteknologi og tendensar og behov hjå brukarane

Nettportalen www.folkemusikk.no sin posisjon som den viktigaste staden for informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg er styrka, og talet på lesarar er auka til 5000 daglege brukarar

Nettportalen www.folkmusic.no er den viktigaste engelskspråklege kjelda til informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg, og talet på lesarar er auka med 60 %

Organisasjonen har eit heilskapleg og historisk oversyn over aktivitet, aktørar, utøvarar og utgjevingar på feltet

Bladet Folkemusikk er det leiande tidsskriftet innan folkemusikk og –dans i Noreg, og talet på abonnentar er auka til 2500

Talet på abonnentar av bladet Folkemusikk frå nordiske land er auka med 50 % Talet på abonnentar av årbok for norsk folkemusikk er 500, og boka vert kjøpt inn på

innkjøpsordninga Bladet Folkemusikk er evaluert


Analysere brukarundersøkinga for bladet Folkemusikk, folkemusikk.no og Årboka. Profilere bladet Folkemusikk, folkemusikk.no og folkmusic.no nasjonalt og

internasjonalt. Fornye Utøvarkatalogen. Auka informasjonsarbeid mot avis-, nett- og radioredaksjonar. Gje ut Årbok for norsk folkemusikk. Skrive søknad om stønad til eit prosjekt med fylgjande to mål:

Etablere ein biografibase med historiske og nolevande utøvarar innanfor folkemusikk og folkedans.

Formidle lagshistoria til LfS og NFD gjennom å digitalisere Spelemannsbladet og Kvinten.

27

4

Arenautvikling FolkOrg skal legge til rette for, utvikle og drive gode framføringsarenaer for folkemusikk og folkedans lokalt, regionalt og nasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Landskappleiken og Landsfestivalen som tevling og arenaer er evaluert, slik at arrangementa og tevlingsforma er tilpassa utviklinga innan sjangeren og samtida

Organisasjonen har kompetente arrangørar og drifta av arrangementa er godt innarbeidd

Arrangementa er tilrettelagt for publikum og deltakarar og i alle aldersgrupper Arrangementa er attraktive og trekker til seg nytt publikum også utanfor sjangeren

Landskappleiken sin posisjon som folkemusikken og -dansens hovudarena er styrka Talet på selde billettar på Landskappleiken er auka med 20 % Landsfestivalen i Gammaldansmusikk sin posisjon som hovudarena for

runddansmusikk i Noreg er styrka Talet på selde billettar på Landsfestivalen er auka med 30 % Talet på lokal- og fylkeskappleikar andre lokale framføringsarenaer er auka Talet på arenaer og møteplassar for samværsdans i heile landet er auka Bransjetreffet Folkelarm er den leiande faglege møteplassen for bransjen innan

folkemusikk og –dans i Norden, og samlar eit breitt utval delegatar frå heile musikkbransjen

Folkelarm er den viktigaste eksportarenaen for norsk folkemusikk, og ein døropnar for oppdrag i utlandet

Folkelarm er grundig evaluert i høve eigarskap, og arrangementet er tilpassa utviklinga innan musikkbransjen, og behov og ynskje frå utøvarar og arrangørar

Folkelarmprisen er ei etablert og kjend prisutdeling på kulturfeltet


Fylgje opp arbeidet med Landskappleiken og Landsfestivalen. Fylgje opp arbeidet med evaluering av framtida til Landsfestivalen og

Landskappleiken fram mot årsmøtet i 2013. Utarbeide gode malar og rutinar for rapportering for Landskappleiken og

Landsfestivalen. Utarbeide arrangørrettleiing for Landskappleiken og Landsfestivalen. Utarbeide arrangørrettleiing for lokale kappleikar. Halde fram arbeidet med å etablere ein felles medie- og marknadsføringsplan for

arrangementa og prosjekta til organisasjonen. Vidareutvikle og betre kappleiksprogrammet til FolkOrg, slik at det vert brukarvenleg

for arrangørar og utøvarar. Oppmode arrangørar om å legge til rette for samværsdans for alle aldrar. Evaluere Folkelarm, og legge plan for Folkelarm i 2013, på bakgrunn av framlagd

rapport. Dele ut Folkelarmprisen, og arbeide for å få pengar inn i prisen Årets folkemusiker.

28

5

Arrangørutvikling

FolkOrg skal stimulere til arrangering av konsertar og dans med folkemusikk og arbeide for at arrangørane har gode rammevilkår.

Langsiktige mål (4 år)

Arrangørar er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker Talet på folkemusikkonsertar og dansearrangement er auka landet rundt Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet på arrangørstøtteordninga har auka, og

løyvingane til folkemusikkarrangørar er auka med 100 % Folkemusikk og -dans blir presentert på fleire, nye og eksisterande arenaer


Følgje opp signala frå spørjeundersøkinga blant folkemusikkarrangørane. Tilby rådgjeving, og halde jamn kontakt med arrangørane. Arrangere eigne kurs, i tillegg til å informere om andre relevante kurs. Utarbeide og gjere tilgjengeleg relevant kompetansemateriell. Samle og gjere tilgjengeleg informasjon om aktuelle folkemusikkartistar for andre

relevante arrangørar. Etablere eit samarbeid med dei regionale folkemusikksentra og kompetansenettverka. Dele ut prisen ”Årets folkemusikkarrangør” ein gong i året.

Lagsutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet i laga og arbeide for at lag og tradisjonsoverføring har gode rammevilkår.


Alle lokal- og områdelag er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet til aktuelle tilskotsordningar er auka og løyvingar til folkemusikkfeltet frå tilskotsordningane er auka med 25 %

Lokal- og områdelaga i organisasjonen har eigne heimesider Det gode arbeidet til laga i organisasjonen er gjort synleg Talet på kulturskular og lokallag som samarbeider om opplæring i folkemusikk og –

dans er auka Kommunikasjonsflyten mellom FolkOrg, områdelag og lokallag er god Lokallaga har gode møteplassar for tradisjonsoverføring


Gje kurs og råd til laga. Starte arbeidet med å utarbeide ein søknadsrettleiar for laga. Starte arbeidet med å utarbeide ein rettleiar for samarbeidsmodellar mellom kulturskule

og lokale lag. Gje tilbod om, og opprette heimesider for laga. Jamn og god kontakt med laga gjennom mellom anna nyhendeskriv, folkemusikk.no og

kurs.

29

6

Dele ut prisen ”Årets lokallag”. Presentere lokallag på folkemusikk.no.

Utøvarutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet og arbeide for at utøvarane har gode rammevilkår.


Utøvarar innan folkemusikk og –dans er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Utøvarar folkemusikk og –dans er kjend med relevante aktørar og samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt

Organisasjonen har eit breitt kontaktnettverk av relevant bransjeaktørar nasjonalt og internasjonalt, som kjem utøvarane til gode

Lanseringsprogrammet Intro-folk er attraktivt for unge utøvarar og talet på påmeldte artistar er auka med 100 %


Kartlegge yrkesutøvarane sine ynske og behov. Gje tilbod om rådgjeving og kurs til utøvarar. Starte arbeidet med å utarbeide ein database over arrangørar og andre relevante

aktørar i Noreg og Europa. Delta på internasjonale bransjetreff og vere til stades på relevante nasjonale

arrangement. Utarbeide gode verktøy for utøvarar, i form av tilgjengeleggjord informasjon om

kontaktnettverk, faglege saker, tilskotsordningar og liknande. Utarbeide prosjekt som tener utøvarane sine ynske og behov, som kjem fram av kartleggingsarbeidet.

Gjennomføre INTRO-folk 2012. Arbeide for å betre og styrke levekåra for musikarar og dansarar, i samarbeid med NODA

og MFO.

Kompetansebygging og opplæring

FolkOrg skal fremje rekruttering og opplæring innan folkemusikk og –dans, og styrke det faglege arbeidet med folkemusikk- og folkedanstradisjonane. Langsiktige mål (4 år)

Medlemmer og andre interesserte er informert om og har kjennskap til utdannings- og kurstilboda på feltet

Auka deltaking på nasjonale og internasjonale kurs og arrangement Feltet har eit breitt utval av kompetente kappleiksdomarar innan både folkemusikk

og –dans Musikklærar er kjend med folkemusikk og –dans, og har tilgang til tilpassa

undervisningsopplegg


30

7

Marknadsføre og informere om sommarkurs, og andre aktuelle kurs, seminar og utdanningstilbod.

Arrangere ei felles kurshelg for lokallag, instruktørar, pedagogar, dommarar, utøvarar og arrangørar.

Fordele FriFond-midlar. Utarbeide rammeplan for opplæring i høve vaksenopplæringsmidlar.

Organisasjonsutvikling

FolkOrg skal ha attraktive medlemstilbod og vere ein fagleg sterk og kunnskapsrik organisasjonen. Langsiktige mål (4 år)

Talet på medlemmar er auka med 25 % Medlemssystemet (styreweb) er teke i bruk av alle lokallag, og er ein naturlig

arbeidsreiskap i kommunikasjonen med laga sine medlemmer Styra sentralt, regionalt og lokalt er kompetente på styre- og organisasjonsarbeid Kunnskapen og rutiner som ligg i administrasjonen er dokumentert, slik at nye

medarbeidarar enkelt kan ta over ansvaret Organisasjonen har ein hovudsponsor


Utarbeide ein vervekampanje av nye medlemmer Formidle og vidareutvikle medlemstilboda Etablere og drifte eit effektivt medlemssystem (Styreweb), med oppdatert

kontaktinformasjon på medlemmer og lokallag Legge til rette for opplæring i bruk av medlemssystemet (styreweb) Informere om opplæringstiltak og kurs for tillitsvalde lokalt og sentralt Vidareføre arbeidet med å etablere rutinehandbok og årshjul for administrasjonen

31

1

HANDLINGSPLAN FolkOrg (2011 - 2015)

Vedtatt på årsmøtet i FolkOrg 1. mai 2011



Visjon





32

2

Kulturpolitisk arbeid

FolkOrg skal ivareta og styrke medlemmane og aktørane sine interesser og rettar på feltet, og styrke folkemusikken og folkedansen sin plass i samfunnet. Langsiktige mål (4 år)

Samstemt! sine fire-års mål er oppnådd o Arrangørstøtta hjå Norsk kulturråd er på 30 mill o Musikarstøtta hjå Norsk kulturråd er på 20 mill o KOMP, tilskotordninga for opplæringsmidlar, er auka til 6 mill

Folkemusikk og -dans er synleg og anerkjend på kulturfeltet og i samfunnet elles Folkedansen har dei same vilkåra og status som folkemusikken. Støtta til opplæringstiltak innan folkemusikk og -dans er auka Støtta til sceniske framsyningar med folkemusikk og -dans som basis er auka Folkemusikkfeltet får kompensasjon for bruk av ikkje-verna, tradisjonell folkemusikk FolkOrg har etablert eit breitt nettverk av internasjonale samarbeidspartnarar, og er

aktiv i det internasjonale arbeidet for folkemusikk- og dans Kulturskulane og Den Kulturelle Skulesekken i heile landet har tilbod innan

folkemusikk og folkedans.


Sette agenda og delta i det offentlege ordskiftet, og sette søkelys på aktuelle saker for sjangeren

Stø opp om arbeidet innan forsking, arkiv og utdanning Samarbeide aktivt med andre aktørar og organisasjonar innanfor sjangeren, og på

musikk-, danse- og kulturfeltet generelt Vere ein aktiv høringsinstans for aktuelle saker innan folkemusikk og -dans Starte arbeidet med utgreiing om opphavsrett for folkemusikken Følgje opp arbeidet med statusrapporten for folkedans, i samarbeid med Rff og NU Arbeide aktivt mot mellom anna departement og Norsk kulturskoleråd for å få

folkemusikk og folkedans inn i kulturskulane og Den Kulturelle Skolesekken. Arbeida for å få stipend og prisar til folkedansen.

33

3

Informasjon

FolkOrg skal spreie kunnskap om og forståing for folkemusikken og folkedansen i Noreg, og arbeide for å auke omtale og bruk av folkemusikk og folkedans nasjonalt og internasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Organisasjonens informasjonskanalar og prosjekt er evaluert og tilpassa utviklinga innan informasjonsteknologi og tendensar og behov hjå brukarane

Nettportalen www.folkemusikk.no sin posisjon som den viktigaste staden for informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg er styrka, og talet på lesarar er auka til 5000 daglege brukarar

Nettportalen www.folkmusic.no er den viktigaste engelskspråklege kjelda til informasjon om folkemusikk og -dans i Noreg, og talet på lesarar er auka med 60 %

Organisasjonen har eit heilskapleg og historisk oversyn over aktivitet, aktørar, utøvarar og utgjevingar på feltet

Bladet Folkemusikk er det leiande tidsskriftet innan folkemusikk og –dans i Noreg, og talet på abonnentar er auka til 2500

Talet på abonnentar av bladet Folkemusikk frå nordiske land er auka med 50 % Talet på abonnentar av årbok for norsk folkemusikk er 500, og boka vert kjøpt inn på

innkjøpsordninga Bladet Folkemusikk er evaluert


Utføre ei brukarundersøking for bladet Folkemusikk, www.folkemusikk.no og Årboka Marknadsføre og profilere bladet Folkemusikk, folkemusikk.no og folkmusic.no

nasjonalt og internasjonalt Starte arbeidet med å revidere utøvarkatalogen og etablere ein biografibase med

sentrale nolevande og døde utøvarar innan folkemusikk og -dans Starte arbeidet med å digitalisere og formidle lagshistoria til LfS og NFD Arbeide for at Årbok for norsk folkemusikk har eit breitt geografisk fokus.

34

4

Arenautvikling

FolkOrg skal legge til rette for, utvikle og drive gode framføringsarenaer for folkemusikk og folkedans lokalt, regionalt og nasjonalt. Langsiktige mål (4 år)

Landskappleiken og Landsfestivalen som tevling og arenaer er evaluert, slik at arrangementa og tevlingsforma er tilpassa utviklinga innan sjangeren og samtida

Organisasjonen har kompetente arrangørar og drifta av arrangementa er godt innarbeidd

Arrangementa er tilrettelagt for publikum og deltakarar og i alle aldersgrupper Arrangementa er attraktive og trekker til seg nytt publikum også utanfor sjangeren

Landskappleiken sin posisjon som folkemusikken og -dansens hovudarena er styrka Talet på selde billettar på Landskappleiken er auka med 20 % Landsfestivalen i Gammaldansmusikk sin posisjon som hovudarena for

runddansmusikk i Noreg er styrka Talet på selde billettar på Landsfestivalen er auka med 30 % Talet på lokal- og fylkeskappleikar andre lokale framføringsarenaer er auka Talet på arenaer og møteplassar for samværsdans i heile landet er auka

Bransjetreffet Folkelarm er den leiande faglege møteplassen for bransjen innan

folkemusikk og –dans i Norden, og samlar eit breitt utval delegatar frå heile musikkbransjen

Folkelarm er den viktigaste eksportarenaen for norsk folkemusikk, og ein døropnar for oppdrag i utlandet

Folkelarm er grundig evaluert i høve eigarskap, og arrangementet er tilpassa utviklinga innan musikkbransjen, og behov og ynskje frå utøvarar og arrangørar

Folkelarmprisen er ei etablert og kjend prisutdeling på kulturfeltet


Starte arbeidet med å etablere ein felles medie- og marknadsføringsplan for organisasjon sine arrangement og prosjekt

Revidere og vidareutvikle arrangørhandboka for Landsfestivalen og Landsfestivalen Starte arbeidet med å utarbeide ei arrangørhandbok / rettleiing for arrangering av

lokale kappleikar Vidareutvikle og betre kappleiksprogrammet til FolkOrg, slik at det vert brukarvenleg

for arrangørar og utøvarar Oppfordre arrangørar til å legge til rette for samværsdans for alle aldrar. Rekruttere nye delegatar til Folkelarm Arbeide for å styrke prisen Årets folkemusikar, og få pengar inn i prisen. Legge til rette for scenisk folkedans gjennom eksisterande arrangement som

Folkelarm.

35

5

Arrangørutvikling

FolkOrg skal stimulere til arrangering av konsertar og dans med folkemusikk og arbeide for at arrangørane har gode rammevilkår.


Arrangørar er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker Talet på folkemusikkonsertar og dansearrangement er auka landet rundt Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet på arrangørstøtteordninga har auka, og

løyvingane til folkemusikkarrangørar er auka med 100 % Folkemusikk og -dans blir presentert på fleire, nye og eksisterande arenaer


Kartlegge arrangørane innan folkemusikk og -dans, og bidra til å etablere nettverk av lokale scener

Rådgjeving og kursing av arrangørar Dele ut prisen ”Årets folkemusikkarrangør”

Lagsutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet i laga og arbeide for at lag og tradisjonsoverføring har gode rammevilkår.


Alle lokal- og områdelag er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Talet på søkarar frå folkemusikkfeltet til aktuelle tilskotsordningar er auka og løyvingar til folkemusikkfeltet frå tilskotsordningane er auka med 25 %

Lokal- og områdelaga i organisasjonen har eigne heimesider Det gode arbeidet til laga i organisasjonen er gjort synleg Talet på kulturskular og lokallag som samarbeider om opplæring i folkemusikk og –

dans er auka Kommunikasjonsflyten mellom FolkOrg, områdelag og lokallag er god Lokallaga har gode møteplassar for tradisjonsoverføring


Rådgjeving og kursing av laga Starte arbeidet med å utarbeide ei søkarhandbok for laga Starte arbeidet med å utarbeide ei rettleiing for samarbeidsmodellar mellom

kulturskule og lokale lag Gje tilbod om, og opprette heimesider for laga Utarbeide rutiner som sikrar jamn kontakt og dialog med lokal- og områdelaga Dele ut prisen ”Årets lokallag”

36

6

Utøvarutvikling

FolkOrg skal stimulere til aktivitet og arbeide for at utøvarane har gode rammevilkår.


Utøvarar innan folkemusikk og –dans er kjend med og oppdatert på aktuelle tilskotsordningar og faglege saker

Utøvarar folkemusikk og –dans er kjend med relevante aktørar og samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt

Organisasjonen har eit breitt kontaktnettverk av relevant bransjeaktørar nasjonalt og internasjonalt, som kjem utøvarane til gode

Lanseringsprogrammet Intro-folk er attraktivt for unge utøvarar og talet på påmeldte artistar er auka med 100 %


Rådgjeving og kursing av utøvarar Starte arbeidet med å utarbeide ei database over arrangørar og andre relevante

aktørar i Noreg og Europa Delta på internasjonale bransjetreff og vere til stades på relevante nasjonale

arrangement Arbeide for å etablere eit lanseringsprogram for utvalde eksportklare artistar i

samarbeid med Riksscenen og Førdefestivalen Utarbeide oppfølgingsprogram for Folkelarmartistane

Kompetansebygging og opplæring

FolkOrg skal fremje rekruttering og opplæring innan folkemusikk og –dans, og styrke det faglege arbeidet med folkemusikk- og folkedanstradisjonane. Langsiktige mål (4 år)

Medlemmer og andre interesserte er informert om og har kjennskap til utdannings- og kurstilboda på feltet

Auka deltaking på nasjonale og internasjonale kurs og arrangement Feltet har eit breitt utval av kompetente kappleiksdomarar innan både folkemusikk

og –dans Musikklærar er kjend med folkemusikk og –dans, og har tilgang til tilpassa

undervisningsopplegg


Marknadsføre og informere om sommarkurs, samt andre aktuelle kurs, seminar og utdanningstilbod

Arrangere ei felles kurshelg for lokallag, instruktørar, pedagogar, dommarar, utøvarar og arrangørar.

Arbeide for at lærarar i grunnskule og kulturskule har tilgang til gode undervisningsressursar i folkemusikk og folkedans.

Utarbeide tiltak for kompetanseheving av pedagogar innan folkedans. Fordele FriFond-midlar

37

7

Organisasjonsutvikling

FolkOrg skal ha attraktive medlemstilbod og vere ein fagleg sterk og kunnskapsrik organisasjonen. Langsiktige mål (4 år)

Talet på medlemmar er auka med 25 % Medlemssystemet (styreweb) er teke i bruk av alle lokallag, og er ein naturlig

arbeidsreiskap i kommunikasjonen med laga sine medlemmer Styra sentralt, regionalt og lokalt er kompetente på styre- og organisasjonsarbeid Kunnskapen og rutiner som ligg i administrasjonen er dokumentert, slik at nye

medarbeidarar enkelt kan ta over ansvaret Organisasjonen har ein hovudsponsor


Utarbeide ein vervekampanje av nye medlemmer Formidle og vidareutvikle medlemstilboda Etablere og drifte eit effektivt medlemssystem (styreweb), med oppdatert

kontaktinformasjon på medlemmer og lokallag Legge til rette for opplæring i bruk av medlemssystemet (styreweb) Opplæring og kursing av tillitsvalde lokalt og sentralt Starte arbeidet med å etablere rutinehandbok og årshjul for administrasjonen


SAK 11

Fastsetjing av medlemspengar og bladpengar


Saksopplysningar:

Årsmøtet i FolkOrg skal vedta bladpengar og medlemspengar for 2012. Gjeldande satsar er:

a) Medlemskontingent for 2012 er sett til kr 220,- for vaksne og kr 100,- for born. b) Bladpengar for 2012 er sett til kr 390,- ordinær pris, og kr 340,- for medlemmar i FolkOrg.

Medlemspengar:

Utviklinga av medlemspengar dei siste åra har vore slik:

Medlemspengar Tal på medlemmar Årstall FolkOrg LfS NFD FolkOrg LfS 2012 220 / 100 2011 220/100 4 008 2010 180/70 4 613 2009 150/50 250/150/10 Har ikkje tal pr. 31.12.09

2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:

Utviklinga av bladpengar dei siste åra har vore slik:

2007 325 kr (minus kr 50 for medlemmar)

2008-2011 360 kr (minus kr 50 for medlemmar)

2012 390 kr (minus kr 50 for medlemmar og studentar)

38


SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:





39


Vurderingar:

Medlemspengar:

Det vil alltid vere ulike oppfatningar om kor høge medlemspengane skal vere. Vi har henta inn informasjon om kor høge kontingentar andre tilsvarande organisasjonar har.

Noregs ungdomslag sin kontingent er: per medlem under 26 år; kr 90,-, over 26 år kr 180. Direktemedlemmar: Under 26 år kr 150, over 26 år kr 300.

4H har ein sentral kontingent på kr 460 for hovudmedlemmar, og 230 for søsken til dei. Norges bygdeungdomslag har en kontingent på ordinært medlemskap: kr. 250,

rekrutteringsmedlem (født 1996 eller seinare) kr. 75, støttemedlemskap kr. 310. Av denne kontingenten går ein liten del til fylkesleddet, og ingenting til lokallaga, med unnatak av støttemedlem der 50 % går til lokallaget.

Norske trekkspilleres landsforbund har ein kontingent på kr 450,- for personlig medlemskap og kr 320,- for dei under 18 år og pensjonistar, familiemedlem kr 270,-.

FolkOrg ligg da om lag midt i sjiktet her. I høve alle aktivitetane FolkOrg ønskjer å gjennomføre, treng organisasjonen meir pengar. Styret meiner og at det dei mange fordelane ved å vere medlem i FolkOrg gjer at det ikkje er ein høg sum. I tillegg til moglegheit til å delta på kappleikar og det generelle arbeidet FolkOrg gjer for folkemusikken og folkedansen, jfr. årsmeldinga, har medlemmane desse fordelane:

Rabatt på inngang: Landskappleiken, Landsfestivalen og Folkelarm. Bladet Folkemusikk: Medlemmar får årsabonnement for kr. 340,- (normal pris 390,-).

Medlemslag får 25 % rabatt på annonser. Forsikring: Gunstig forsikringsavtale med IF. Avtala gjeld både verdisak- (bunad eller bunad

og instrument) og ulykkesforsikring. Rådgjeving: Råd og rettleiing om konkrete søknadar og generell informasjon om dei ulike

ordningane både til lokallag og einskildmedlemmar. Ole Bull-akademiet: 10% rabatt på kjøp av strenger. Nordic Strings: 15 % rabatt på alle varer i nettbutikken til Nordic Strings. Folkemusikksenteret i Buskerud: 10 % avslag på cd-ar og 16 % avslag på anna rekvisita i

nettbutikken www.folkemusikksenteret.no Etnisk musikklubb: 10 % rabatt på kjøp av cd-ar. (Gjeld ikkje allereie rabatterte plater)

o Medlemslag får: o 25 % rabatt ved kjøp av minimum 25 stk av ei utgjeving til • premiar o.l. o 40% rabatt ved kjøp av fleire plater av ein tittel gjeve ut av • Etnisk musikklubb. o 30% rabatt på annonse i medlemsbladet til Etnisk musikklubb • “Toner på tvers”, og

rabatt på innstikk. Moglegheit til å søkje Frifond-midlar, voksenopplæringsmidlar og momskompensasjon for

laget.

I tillegg gir ein del lokal- og områdelag rabattar på kappleikar og konsertar for medlemmar. Styret gjer difor framlegg om å auke medlemspengane for vaksne til kr 250 i 2013 og 2014. Styret ønskjer ingen endring for born.

40


Fleire lag som ikkje har vore medlemmar, har no lagt merke til FolkOrg og søkjer om medlemskap. Berre i 2012 har vi fått to nye lag (Havbrusen folkemusikklag og Trysil2radern) og fleire har meldt si interesse.

Vi har fått innspel på om vi ikkje bør innføre familiemedlemskap. FolkOrg fekk nytt medlemssystem i 2011, og fakturering av medlemspengar for sentral- , regional- og lokalleddet er allereie ganske komplisert. Mellom anna så har kvart områdelag og lokallag sine satsar, kontingenten til lokale heidersmedlemmar skal betalast av lokallaget, men forsikringa av medlemmen sjølv, i tillegg er det mange ulike forsikringstypar. Vi ber om forståing for at vi må få dette godt i gang før vi vurderer å innføre nok ein variabel.

Signala frå fleire lokallag er at de ønskjer at FolkOrg set fast dei sentrale medlemspengane for 2 år av gongen. Lokallaga har gjerne årsmøte før FolkOrg, og vurderer dei lokale medlemspengane i samanhang med den sentrale. Styret gjer difor framlegg om medlemspengar for både 2013 og 2014.

Bladpengar

Forskjellen i bladpengar mellom medlemmar og ordinær pris har vore på kr 50 i fleire år, trass i at prisen har auka og at forskjellen difor er vorte relativt sett mindre. Styret i FolkOrg ønskjer difor ikkje ein auke i bladpengar for medlemmar. Men for å kunne finansiere prisveksten, gjer styret framlegg om å auke ordinær pris på abonnement til kr 410.


Medlemspengar:



Bladpengar:



SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:





41


Fleire lag som ikkje har vore medlemmar, har no lagt merke til FolkOrg og søkjer om medlemskap. Berre i 2012 har vi fått to nye lag (Havbrusen folkemusikklag og Trysil2radern) og fleire har meldt si interesse.

Vi har fått innspel på om vi ikkje bør innføre familiemedlemskap. FolkOrg fekk nytt medlemssystem i 2011, og fakturering av medlemspengar for sentral- , regional- og lokalleddet er allereie ganske komplisert. Mellom anna så har kvart områdelag og lokallag sine satsar, kontingenten til lokale heidersmedlemmar skal betalast av lokallaget, men forsikringa av medlemmen sjølv, i tillegg er det mange ulike forsikringstypar. Vi ber om forståing for at vi må få dette godt i gang før vi vurderer å innføre nok ein variabel.

Signala frå fleire lokallag er at de ønskjer at FolkOrg set fast dei sentrale medlemspengane for 2 år av gongen. Lokallaga har gjerne årsmøte før FolkOrg, og vurderer dei lokale medlemspengane i samanhang med den sentrale. Styret gjer difor framlegg om medlemspengar for både 2013 og 2014.

Bladpengar

Forskjellen i bladpengar mellom medlemmar og ordinær pris har vore på kr 50 i fleire år, trass i at prisen har auka og at forskjellen difor er vorte relativt sett mindre. Styret i FolkOrg ønskjer difor ikkje ein auke i bladpengar for medlemmar. Men for å kunne finansiere prisveksten, gjer styret framlegg om å auke ordinær pris på abonnement til kr 410.


Medlemspengar:



Bladpengar:


FolkOrg Budsjett 2012 arbeidsbudsjett i balanse

Regnskap 2011 Budsjett 2012 Informasjon drift

Arrangør-utvikling

administrasjon styret/utvalg nett/annet årbokBladet

Folkemusikk

Utøver-utvikling

Folkelarm-evaluering/

prisLokallags-utvikling Kappleiker

Salgsinntekter (annonser) -313 507 -310 000 0 0 -40 000 0 -270 000 0 0 0 0 0Salgsinntekter (billetter og abonnement) -524 352 -600 000 0 0 0 -40 000 -560 000 0 0 0 0 0Husleieinntekter - framleie -28 070 -74 000 -74 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0Driftsstøtte -5 390 000 -5 575 000 -5 575 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0Andre tilskudd -1 319 192 -1 265 000 -495 000 0 -150 000 0 -100 000 -155 000 -85 000 -130 000 0 -150 000Medlemskontingent -1 733 246 -1 929 000 -1 929 000 0 0 0 0 0 0 0 0Annen inntekt -1 050 525 -390 000 0 0 0 0 -50 000 0 -20 000 -20 000 -300 000 0Andre Refusjoner -491 405 -582 000 -567 000 0 0 0 0 0 0 0 0 -15 000Refusjon av utgifter -209 400 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0SUM DRIFTSINNTEKTER -11 059 697 -10 725 000 -8 640 000 0 -190 000 -40 000 -980 000 -155 000 -105 000 -150 000 -300 000 -165 000

0Lønn og personalutgifter (fast ansatte) 3 316 140 3 228 118 1 148 743 0 612 612 0 415 184 281 327 157 640 204 204 204 204 204 204Honorarer inkl. feriepenger - 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Honorarer u/4000,- ikke skattepliktig 41 550 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Honorar til styre og utvalg 204 328 251 000 0 239 000 0 0 0 0 0 0 0 12 000Arbeidsgiveravgift 503 362 482 634 140 461 33 699 90 697 0 61 468 41 650 23 961 30 232 30 232 30 232Refusjoner av sykepenger -203 796 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0OTP forsikring (utg.ført.) 166 158 171 616 47 437 0 30 631 0 20 759 14 066 8 092 10 210 30 210 10 210Refusjon innskuddsfond pensjon -100 000 -28 000 0 -17 800 0 -12 000 -8 200 -4 700 -5 900 -17 500 -5 900Annen personalkostnad 22 758 20 000 20 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0PERSONALKOSTNADER 4 050 500 4 053 368 1 328 641 272 699 716 140 0 485 411 328 844 184 993 238 747 247 147 250 747

0Prosjektkostnader 827 350 1 053 000 598 000 0 150 000 0 0 140 000 5 000 0 160 000 0Faste driftsutgifter 1 419 104 1 465 000 1 210 000 0 90 000 0 25 000 0 20 000 15 000 95 000 10 000Diverse honorarer 732 134 758 000 92 000 0 40 000 90 000 275 000 30 000 91 000 100 000 0 40 000Kontor- og møtekostnader 1 734 581 1 189 000 354 000 60 000 82 000 65 000 275 000 74 000 14 000 94 000 99 000 72 000Reisekostnader 448 200 423 000 103 000 90 000 30 000 0 30 000 50 000 0 40 000 50 000 30 000Reklamemateriell/annonsering 67 910 115 000 10 000 0 15 000 20 000 20 000 15 000 10 000 5 000 15 000 5 000Div. andre kostnader 384 083 444 000 203 000 0 0 0 154 000 0 20 000 15 000 42 000 10 000Ref. av medl.kontingent/forsikring 1 055 209 925 000 925 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0Tap på fordringer 36 550ANDRE DRIFTSKOSTNADER 6 705 121 6 372 000 3 495 000 150 000 407 000 175 000 779 000 309 000 160 000 269 000 461 000 167 000DRIFTSKOSTNADER 10 755 621 10 425 368 4 823 641 422 699 1 123 140 175 000 1 264 411 637 844 344 993 507 747 708 147 417 747

FORDELING AV DRIFTSSTØTTEN -304 076 -300 000 -3 816 359 422 699 933 140 135 000 284 411 482 844 239 993 357 747 408 147 252 747

Drift Informasjonsprosjekter Utøverutvikling Kappleiker og lokallagsutvikling


SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:






SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:






SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:





12

42

Honorar til styre og arbeidsutval 2012

Møter Antall møtedagerSats Antall personer Per møteStyret 7 1500 4 6 000 42 000 tapt arbeidsfortj. 7 1500 4 6 000 42 000 Utvalg 10 1500 3 4 500 45 000

129 000 Honorar styreleder 50 000 Honorar nestledere 30000 60 000

239 000

I budsjett 239 000

43

Budsjett 2013 FolkOrg

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Informasjon drift

Arrangør-utvikling

Danse-utvikling

administrasjon styret/utvalg nett/annet årbokBladet

FolkemusikkUtøver-utvikling folkelarm/ pris

Lokallags-utvikling Kappleiker

Salgsinntekter (annonser) -310 000 -370 000 0 -40 000 0 -270 000 0 -60 000 0 0 0 0Salgsinntekter (billetter og abonnement) -600 000 -730 000 0 0 -40 000 -560 000 0 -130 000 0 0 0 0Husleieinntekter - framleie -74 000 -76 000 -76 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0Driftsstøtte -5 725 000 -6 580 000 -6 580 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0Andre tilskudd -1 115 000 -1 955 000 -495 000 -150 000 0 -100 000 -155 000 -800 000 -130 000 0 -125 000 0Medlemskontingent -1 929 000 -1 929 000 -1 929 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0Annen inntekt -405 000 -495 000 0 0 0 -40 000 0 -70 000 -20 000 -300 000 -15 000 -50 000Andre Refusjoner -567 000 -587 000 -567 000 0 0 0 0 -20 000 0 0 0 0Refusjon reiseutgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0SUM DRIFTSINNTEKTER -10 725 000 -12 722 000 -9 647 000 -190 000 -40 000 -970 000 -155 000 -1 080 000 -150 000 -300 000 -140 000 -50 000

Lønn og personalutgifter (fast ansatte) 3 228 000 4 000 582 1 298 743 0 612 612 40 000 415 184 367 567 238 680 204 204 204 204 204 204 415 184Honorarer inkl. feriepenger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Honorarer u/4000,- ikke skattepliktig 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Styrehonorar (inkludert honorar til leder) 251 000 251 000 0 239 000 0 0 0 0 0 0 0 12 000 0Arbeidsgiveravgift 483 000 569 188 140 461 33 699 90 697 0 61 468 54 418 36 279 30 232 30 232 30 232 61 468Refusjoner av sykepenger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0OTP forsikring (utg.ført.) 172 000 180 847 47 437 0 30 631 0 20 759 18 378 12 252 10 210 10 210 10 210 20 759Refusjon innskuddsfond pensjon -100 000Annen personalkostnad 20 000 20 000 20 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0PERSONALKOSTNADER 4 054 000 5 022 000 1 507 000 273 000 734 000 40 000 497 000 440 000 287 000 245 000 245 000 257 000 497 000

Prosjektkostnader 1 053 000 1 098 000 588 000 0 150 000 0 0 0 0 0 160 000 0 200 000Faste driftsutgifter 1 465 000 1 570 000 1 230 000 0 90 000 0 25 000 0 180 000 15 000 20 000 10 000 0Diverse honorarer 758 000 1 040 000 70 000 0 40 000 90 000 275 000 30 000 345 000 100 000 0 40 000 50 000Kontor- og møtekostnader 1 189 000 1 588 000 350 000 60 000 74 000 65 000 295 000 74 000 405 000 94 000 99 000 72 000 0Reisekostnader 423 000 558 000 103 000 90 000 30 000 0 30 000 50 000 135 000 40 000 50 000 30 000 0Reklamemateriell/annonsering 115 000 155 000 10 000 0 15 000 20 000 20 000 15 000 50 000 5 000 15 000 5 000 0Div. andre kostnader 444 000 466 000 195 000 0 0 0 154 000 0 47 000 15 000 45 000 10 000 0Ref. av medl.kontingent/forsikring 925 000 925 000 925 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0ANDRE DRIFTSKOSTNADER 6 372 000 7 400 000 3 471 000 150 000 399 000 175 000 799 000 169 000 1 162 000 269 000 389 000 167 000 250 000DRIFTSKOSTNADER 10 426 000 12 422 000 4 978 000 423 000 1 133 000 215 000 1 296 000 609 000 1 449 000 514 000 634 000 424 000 747 000

FORDELING AV DRIFTSSTØTTEN -300 000 -300 000 -4 669 000 423 000 943 000 175 000 326 000 454 000 369 000 364 000 334 000 284 000 697 000

Drift Informasjonsprosjekter Utøverutvikling Kappleiker og lokallagsutvikling


SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:






SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:






SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:





13

44

Honorar til styre og arbeidsutval 2013

Møter Antall møtedager Sats Antall personer Per møteStyret 7 1500 4 6 000 42 000 tapt arbeidsfortj. 7 1500 4 6 000 42 000 Utvalg 10 1500 3 4 500 45 000

129 000 Honorar styreleder 50 000 Honorar nestledere 30000 60 000

239 000

I budsjett 239 000


SAK 11



Saksopplysningar:



Medlemspengar:



2008 150/50 250/150/10 4 584 2007 125/25 200/150/10 5 205 2006 100/25 200/150/10 5 319 2005 100/25 200/150/10 5 232 2004 80/15 200/150/10 5 154 2003 80/15 200/150/10 4 938 2002 80/15 5 193 2001 80/15 5 173 2000 70/15 4 984

Bladpengar:





45

Documents

Årsmøte FolkOrg 2012 - sakspapirer