IT-undervisning i skyenStudenter og undervisere ved NTNU

har i høst testet pilotprosjektet Edulab, side 4

Norsk Canvas-samlingInstitusjoner som har innført Canvas

utvekslet erfaringer og diskuterte videre samarbeid, side 20

Heder og ære for internasjonalt domenearbeid

Annebeth Lange utropt til «Årets bidragsyter»

i CENTR Awards 2017, side 8

Sikresiden.no ble lansert 2. oktober

Et mobiltilpasset nettsted som tilbyr opplæring og råd om hva du skal

gjøre i krisesituasjoner, side 34

3UNINYTTAktuelt fra UNINETT / Nr. 3–2017

Universitets- og høgskolesektoren skal satse på digitalisering, standardisering, datadeling og fellesløsninger. Hva svarer vi når brukeren spør «hva med meg – what’s in it for me?»

Uninett-konferansen

Innhold Nr. 3 –2017

Uninytt utgis av UNINETT

Ansvarlig redaktør: Roar Olsen / Trykk: Skipnes Kommunikasjon / Layout: HK reklamebyrå / Forsidefoto.: HK reklamebyrå / Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt / Abonnement er gratis, bestill på: uninytt@uninett.no /Elektronisk utgave finnes på: www.uninett.no/publikasjoner

2616

3 Leder: Fortsatt samarbeid på tvers

4 IT-undervisning i skyen

7 BIBSYS tar steget ut i skyen

8 Heder og ære for innsats på domenefeltet

10 Setter brukeren i sentrum

14 Digitaliseringsstrategi for UH-sektoren - det handler om å utnytte mulighetene

16 Nye prioriteringsråd

20 Unikt samarbeid i norsk universitets- og høgskolesektor

23 Øker bruken av digitale læringsverktøy

24 Innføring av prosjektmodul i UBW

26 30 år med norske domenenavn

29 Bunnsolid infrastruktur - ryddig drift

30 Neste generasjons Feide

32 Jording på 79 grader nord

34 Universiteter og høgskoler på den sikre siden

4

Leder Roar Olsen

Det betyr ikke at vi skal slutte å møtes på tvers av fag- og institu-sjonsgrenser. Departementet presenterte nylig en digitalise-ringsstrategi for UH-sektoren, og den peker på at behovet for samarbeid og fellesløsninger

stadig er økende. Ansvaret for å utnytte digitali-sering til å gjøre norsk forskning og høyere utdanning bedre, ligger hos departementet, men også hos de underliggende etatene og institu-sjonene i sektoren i fellesskap.

Vi er nødt til å samhandle og samarbeide enda mer og bedre i tiden fremover. Institusjonene skal videreføre sin egenart, og har selv ansvaret for sin egen digitalisering innenfor forskning og læring. Dette skal støttes av fellesløsninger, tjenester og tiltak innenfor infrastruktur, data-håndtering, sikkerhet, plattformer for forskning og læring, kompetanseheving og støttetjenester.

UNINETT og det nye tjeneste organet skal i fellesskap bidra til dette, i tett samspill med sektoren.

I dette nummeret av Uninytt kan du lese mer om digitaliseringsstrategien. Du kan også få vite mer om hvordan UNINETT involverer sektoren gjennom prioriteringsråd, og hvordan vi samarbeider om fellesløsninger innenfor blant annet LMS, skytjenester og økonomisystem. Og ikke minst kan du bli med på en 30 år lang reise med norske domenenavn, som jubilerer med å fortelle noen historier om hvordan internett ble allemannseie da domenestrukturen ble etablert og nettleseren så dagens lys.

Fortsatt god høst og god lesing!

Roar Olsen

administrerende direktør

Fortsatt samarbeid på tvers

Dette nummeret av Uninytt kommer ut idet UNINETT-konferansen er i gang. I 25 år har konferansen vært en viktig møteplass for alle som jobber med IKT på norske universiteter og høgskoler. Med de endringene som nå er i gang med etableringen av et samlet tjenesteorgan, kan det være siste

gang UNINETT-konferansen arrangeres i sin nåværende form.

3

UH-sky Pilotprosjekt

Pilotprosjektet Edulab skal demonstrere hvordan public cloud kan komme til nytte i undervisningen. Sommeren 2017 ble løsningen testet med stort hell av fem studenter. Denne høsten har ytterligere tjue IT-studenter ved NTNU testet den.

Tekst Amanda Johansen, UNINETT

IT-undervisning i skyen

Edulabs brukergrensesnitt er knyttet til et miljø av virtuelle maskiner.4

UH-sky Pilotprosjekt

Løsningen er laget av UNINETT i tett samarbeid med universitetslektorene Stein Meisingseth og Jostein Lund ved NTNU. Pilotprosjektet høster ros fra både faglærere og studenter.

Brilliant løsning Denne høsten har Stein Meisingseth og Jostein Lund testet Edulab på bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer.

– Løsningen er brilliant. Det som vi tidligere kunne bruke opptil 14 dager på å organisere, er nå raskt unnagjort. Før måtte studentene installere «på jernet« – gå gruppevis inn i datarommet, koble seg opp mot serveren de hadde fått tildelt, og gjennomføre de nødvendige instillingene før studiet kunne fortsette. Med Edulab går prosessen mye raskere. Dette er fremtidens løsning, sier en entusiastisk Stein Meisingseth.

Lærer å drifte IT-systemer i skyenDet er laget et enkelt grensesnitt knyttet til et miljø av virtuelle maskiner gjennom en IaaS-løsning. Siden Edulab benytter seg av Dataporten, er det mulig å hente informasjon om studenten fra Felles studentssystem (FS). Det gjør at faglærer på en smidig og enkel måte kan gi studentene tilgang til servere i skyen med korrekte rettigheter.

Edulab-løsningen gjør det enklere å lage datalaber for studenter i skyen. Når studentene logger seg inn på Edulab, er det mulig for faglærer å tildele rett informasjon. Ole Johann Rogstad er en av studentene som tester Edulab, og han forteller at han liker den nye måten å jobbe på:

– Vi lærer å drifte IT-systemer med de nye løsningene, og det gjør faget mer interessant, sier Rogstad. I løsningen lærer studentene hvordan

de kan drifte maskinlaber, opprette nettverk og definere hvem som får hvilke rettigheter.

Måtte ut i skyen Universitetslektorene Stein Meisingseth og Jostein Lund hadde ordnet det slik at studentene fikk prøve Microsoft Azure i et par år. Da det ikke lenger var aktuelt å fortsette der, tok de kontakt med IT-avde-lingen på NTNU, som satte dem i kontakt med UH-skyprogrammet hos UNINETT. – Vi måtte ut i skyen, det er viktig at studentene går ut med oppdatert og ny kompetanse, forklarer Jostein Lund.

Studentene setter pris på at de får arbeide med ny programvare og teknologi.

– Vi lærer å jobbe med det nyeste innen IT i kontrollerte omgivelser. Det setter fag og arbeids-oppgaver i perspektiv, forteller andreårsstudenten Adis Pinjic.

Kostnadskontroll Grensesnittet som viser Edulab har to moduler, en for faglærer og en for studentene. I studentenes modul får de tilgang til egne labmaskiner i skyen. Faglærerne får tilgang til et grensesnitt hvor de kan opprette nye laber, og en oversikt som viser kostnad og forbruk knyttet til de labene faglærer har tilgang til.

IT-undervisning i skyen

Foto: Mattis Daae, UNINETT

«Dette er fremtidens løsning»

Stein Meisingseth

– Offentlig skyinfrastruktur med muligheter til å kontrollere nettverks- og sikkerhetsparametere og kostnader er svært interessant, sier Hildegunn Vada, prosjektleder for Edulab

5

MER INFORMASJON https://www.uninett.no/edulab KONTAKT Hildegunn Vada, hildegunn.vada@uninett.no

UH-sky Pilotprosjekt

– Vi ser at denne typen tjenester tilbys av fl ere leveran-dører i markedet, og det vil være naturlig at skymegleren formidler disse. Det vil være opp til institusjonene, faglærere og studenter å ta i bruk tjenestene og oppnå gevinster slik som Stein Meisingseth og Jostein Lund ved NTNU gjør, sier Hildegunn Vada, prosjektleder for Edulab. Hun har fulgt prosjektet siden januar 2017.

Rom for forbedring I ethvert prosjekt vil det være rom for forbedringer, og pilotprosjektet Edulab er intet unntak. Et slikt behov ble avdekket da programmet gikk fra å ha få studenter som brukere til at det ble mange. Da var det ikke samsvar mellom antall studenter og antall tilgjengelige IP-adresser. Stein Meisingseth og Jostein Lund var raske med å rapportere problemet, og antall tilgjengelige IP-adresser ble økt.

Presenteres på UNINETT-konferansenTirsdag 21. november deler Jostein Lund og Stein Meisingseth sine erfaringer rundt bruk av offentlig IaaS i undervisningen på UNINETT-konferansen. De regner med at mange i sektoren kan ha nytte av å høre hvilke erfaringer de har gjort.

Andreårsstudentene Adis Pinjic, Magnus Reitan Lien (bak fra v.), Anders Kvanvig og Ole Johann Rogstad (foran fra v.) er svært fornøyd med å kunne jobbe i moderne skyomgivelser. Foto: Amanda Johansen, UNINETT

Edulab:

Samarbeid mellom NTNU og UNINETT Målet er å demonstrere at public cloud kan

brukes i undervisningen

Dataporten er en av UNINETTs tjenester. Dataporten har to mål: senke terskelen for leverandører som vil levere gode tjenester til sektoren, samt gi sluttbruker og organisasjon god kontroll på dataflyten og oversikt over hvilke tjenester som mottar data. (Kilde: UNINETT)

IaaS er en forkortelse for Infrastructure as a Service eller infrastruktur som tjeneste. Kort forklart er IaaS en nettbasert skytjeneste som leverer infrastruktur. Den dekker alle de dataressursene en normalt vil ha i sitt eget datarom: server, nettverk og lagring. Selv om kjøp av programvare og plattformtjenester i skyen etter hvert blir mer utbredt, er det fortsatt kjøp av lagrings- og behandlings-kapasitet som er mest vanlig. (Kilde: Nasjonal strategi for bruk av skytjenester)

Microsoft Azure er en skytjeneste. Gjennom GÉANT-samarbeidet kan alle UNINETTs medlemmer ta i bruk tjenesten. I Norge forhandles den av ATEA, Comparex og SoftwareONE. UNINETT har gjennomført en minikonkurranse hvor ATEA ble valgt som felles foretrukken forhandler. (Kilde: UNINETT)

Skymegleren hjelper norske universiteter og høgskoler ut i skyen på en enkel, rask og trygg måte. I skymeglerens portal kan du finne informasjon om ulike skytjenester. Her finner du hjelpemidler og relevante veiledere. (Kilde: UNINETT)

Public cloud er skytjenester som blir solgt på det åpne markedet, det vil si standardiserte løsninger som stort sett er like for alle kunder. De største og mest kjente leverandørene er Google, Amazon og Microsoft. Public cloud kan være en del av arkitekturen til program-vareleverandører som tilbyr programvare over internett. En sluttkunde kan dermed være bruker av skyen uten å ha kjøpt en slik infrastrukturtjeneste selv. (Kilde: Nasjonal strategi for bruk av skytjenester)

6

Skytjenester

Tekst Amanda Johansen, UNINETT

– Etter at Alma var innført, ble det gjennom utredning og påfølgende styrebehandling besluttet å fl ytte drift av gjenstående tjenester fra eget datarom over til skytjenester, forteller Sigrid Smedsrud, seksjonsleder i BIBSYS.

To datarom BIBSYS har tradisjonelt benyttet to datarom, ett i Teknobyen og ett hos NTNU.

– Våre datarom er satt opp på en slik måte at de speiler hverandre. Det gir høy oppetid og god sikring av data, forklarer Nils Olav Pukstad, seniorrådgiver i BIBSYS.

Nå jobber BIBSYS med å fl ytte tjenestene fra datarommet i Teknobyen over i skyen.

– Når arbeidet er ferdigstilt, vil skyen fungere som en backup, sier Pukstad.

Planen er å først avvikle datarommet i Teknobyen, og i neste omgang fl ytte det som

kjører hos NTNU ut i skyen. For å redusere sårbarhet, øke sikkerhet og få tilgang til ekstra tjenester, ønsker BIBSYS å se på hvordan det kan gjøres ved bruk av ulike skyleverandører.

En ny måte å jobbe på For å kunne utnytte fl eksibiliteten som skytjenester gir, må de ansatte i BIBSYS arbeide på nye måter og bygge kompetanse på ny teknologi. Det jobbes med en omstrukturering av tjenestene ved bruk av tjenesteorientering og containerteknologi. Dette gjør det enklere å skalere tjenestene eller fl ytte dem mellom skyleverandører. De jobber også med å tilpasse interne driftsrutiner til skydrift, blant annet med kontinuerlig integrasjon og utrulling av tjenestene.

– Det er viktig for oss å lære hvordan vi kan bruke den nye teknologien til å levere enda bedre tjenester til brukerne våre, avslutter Smedsrud.

I forbindelse med at det nye biblioteksystemet Alma skulle innføres som en skytjeneste, valgte BIBSYS å se nærmere på den fremtidige driften av alle sine tjenester. Ved å bruke rammeavtalen som NORDUnet har forhandlet frem med Safespring, har BIBSYS begynt reisen ut i skyen.

BIBSYS tar steget ut i skyen

Seniorrådgiver Nils Olav Pukstad og seksjonsleder Sigrid Smedsrud i BIBSYS.Foto: Mattis Daae, UNINETT

7

Tekst Elisabeth Farstad, UNINETT

Norid er en desidert lillebror i internasjonal domenesammenheng. Likevel har selskapet gjennom alle år prioritert internasjonalt arbeid, først og fremst gjennom CENTR – Council for European Top-Level Domains, men i samarbeid med norske myndigheter også i ulike komiteer og utvalg innenfor ICANN – International Cooperation for Names and Numbers, som er det nærmeste vi kommer et styre for internett.

Fra to kategorier til .hvasomhelstGjennom flere tiår har det vært to kategorier toppdomener i verden. På den ene siden har vi landkodene, som .no og .se, på den andre siden såkalte generiske toppdomener, som .com og .org. I 2012 åpnet ICANN for en utvidelse av den generiske kategorien slik at det ble mulig å reistrere .hvasomhelst som toppdomene. Hensikten var å bidra til økt konkurranse og innovasjon, og mer enn 1000 nye toppdomener er lansert så langt. Det gjelder generiske begreper som .global og .app, bynavn som .berlin og .amsterdam, merke-varer som .statoil og .gucci, og en rekke andre.

.norge kan ikke gå til hvem som helstUtvidelsen ble en svært omfattende prosess der en rekke prinsipielle spørsmål måtte utredes og avklares.

– I denne prosessen ble jeg oppmerksom på at ulike former av navn på land og territorier ikke var beskyttet. For eksempel kunne .nor – som er trebokstavforkortelsen for Norge – og .norge blitt registrert av en hvilken som helst kommersiell aktør med tilstrekkelige økonomiske ressurser, forteller Annebeth B. Lange.

– Etter mitt skjønn vil en fri registrering av navn på land og territorier kunne føre til forvirring hos brukerne. Noen kunne tro at det var et myndighetsorgan eller en offisiell registerenhet som sto bak, mens det i virkeligheten var en hvilken som helst kommersiell aktør. Dette var det veldig viktig å få fram i prosessen, sier Lange.

Nye land må også få komme til I tillegg til dette, har Lange kjempet for at alle tobokstavforkortelser skulle være forbeholdt land og ikke kunne registreres fritt. Hun forklarer:

Domenenavn

Under årets CENTR Awards i Brüssel i oktober, ble spesialrådgiver Annebeth B. Lange utropt til «Årets bidragsyter» for sitt engasjement for å beskytte navn på land og territorier i den pågående prosessen med nye generiske topp- domener i regi av ICANN. Et smalt, men uhyre viktig politikkområde innenfor domenefeltet.

Heder og ære for innsats på domenefeltet

Foto

: Mat

tis D

aae,

UN

INET

T

88

– I vår del av verden er internett allemanns-eie. Vi var tidlig ute med å registrere nasjonale toppdomener, og internett er i dag i bruk innenfor

alle samfunnsområder, og selvsagt også privat. Slik er det ikke alle steder i verden. Alle har ennå ikke sitt eget nasjonale toppdomene. I tillegg vet vi at det vil bli etablert nye land, og vi må sørge for at den ressursen et toppdomene representerer, reserveres slik at også nye får komme til. Et frislipp her vil være en form for kolonisering, rett og slett, sier Lange med ettertrykk.

Etter flere års arbeid med disse spørsmålene, er resultatet så langt en utsettelse, noe som må regnes som en betydelig seier i en slik sammen-heng.

– Vi har klart å holde døren lukket for de kommersielle hordene som presser på, og har skapt oppmerksomhet rundt at dette arbeidet er viktig. På det siste ICANN-møtet sist sommer ble det endelig aksept for å sette ned en arbeidsgruppe med ledelse fra alle de ulike leirene – kommersielle aktører, brukere, myndigheter og nasjonale toppdomener (ccTLD-er) – der det skal utredes hvorvidt og hvordan geografiske navn skal brukes

på toppnivået. Jeg er en del av ledelsen i arbeids-gruppa, og skal gjøre mitt beste for å snakke enkeltlandenes interesser og beskytte deres identitet i denne sammenheng. Dette er ikke bare et juridisk spørsmål, men har også i høyeste grad politiske og moralske aspekter, avslutter hun.

I oktober ble Annebeth B. Lange hedret for innsatsen med utmerkelsen «Årets bidragsyter 2017» i CENTR Awards.

– Norid har deltatt aktivt i ICANN i mange år, og er opptatt av å ivareta at domenenavnsystemet skal være pålitelig og robust og styres på en åpen og demo-kratisk måte. Annebeth B. Langes arbeid med å ivareta at det skal finnes toppdomener igjen for de som ikke sitter på en fullt utbygd internettinfrastruktur, er en viktig del av dette, sier Hilde Thunem, daglig leder i UNINETT Norid AS.

– Når hun nå ble utropt til «Årets bidragsyter» for sin mangeårige innsats, er dette vel fortjent og en flott anerkjennelse.

Domenenavn

MER INFORMASJON Domenemarkedet: Spilleregler i endring? http://dypdykk2016.norid.no/domenemarkedet.htmlKONTAKT annebeth.lange@norid.no

– På vegne av land som ikke er kommet like langt som

oss, må vi ikke akseptere en kolonisering av landkoder på

internett.

ANNEBETH B. LANGE

9

UNINETT-konferansen 2017

10

21. og 22. november samles norsk universitets- og høgskolesektor på UNINETT-konferansen i Trondheim. Hovedtemaet, What’s in it for me,

retter søkelyset mot digitalisering og brukermedvirkning. Det arrangeres fagsamlinger dagen før og dagen etter konferansen, henholdsvis mandag 20. og torsdag 23. november. Konferansen arrangeres på

Clarion Hotel & Congress Trondheim.

Tekst Amanda Johansen, UNINETT

I juni la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem regjerningens plan for omorganisering av virksomhetene som leverer fellestjenester i kunnskapssektoren. Der fremgår det at det blant annet skal opprettes et nytt forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Tjenesteorganet – foreløpig uten navn – skal ha et nasjonalt ansvar for å implementere og videreutvikle regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskole-sektoren, og for drift og utvikling av fellesløsninger til utdanning og forskning.

Hva med brukeren?Fremover skal universitets- og høgskolesektoren i større grad satse på digitalisering, standardisering, datadeling og fellesløsninger. Ord som sour-cing-strategi, dataflyt, hybridløsninger, sikker-hetskultur, IoT, personvern og sky er på alles lepper. Men hva svarer vi når brukeren spør «hva med meg – what´s in it for me?»

Digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren 2017–2021 ble nylig publisert. Den fokuserer på brukermedvirkning og viktig-heten av at det utvikles løsninger som dekker brukernes behov. I digitaliseringsstrategien kan man blant annet lese at «Kunnskapsdepartementet forutsetter at brukere på forskjellige nivå involveres på hensiktsmessig måte i alle digitaliserings-prosesser». Årets UNINETT-konferanse belyser og diskuterer disse temaene, som er relevante for hele norsk universitets- og høgskolesektor.

Skreddersy ditt eget program Årets programkomité har satt sammen et bredt program der deltakerne kan velge blant 20 spennende sesjoner over de to konferansedagene. I år er ikke programmet sporbasert, og du velger

selv hvilke sesjoner du ønsker å delta på. Plenum byr på foredrag fra både Kunnskapsdepartemen-tet, fra UNINETT og fra universiteter, høgskoler og aktører utenfor sektoren. Tradisjonen tro byr konfe-ransen på to fellesmiddager; den ene i uformelle omgivelser på E.C. Dahls Bryggeri, og selve festmiddagen i hotellets festsal. Festmiddagen byr også på underholdning av Jon Niklas Rønning.

Last ned konferanseappen!Vår partner på arrangementssiden, NTNU Konferanser, byr i år på en fornyet utgave av konferanseappen. Her ser du blant annet ditt eget skreddersydde program, samt meldinger og beskjeder underveis i arrangementet.

UNINETT-konferansen 2017

Setter brukeren i sentrum

Med konferanseappen «The Event App by EventsAIR» får du ditt skreddersydde program, samt meldinger og beskjeder rett i lomma under hele arrangementet.

11

Årets UNINETT-konferanse ser nærmere på følgende problemstillinger:

Hvordan ivareta brukerperspektivet i en stadig mer digitalisert UH-sektor der studenter, administrativt ansatte, faglærer og forskere går fra å få servert løsninger til å velge selv?

Hvilken brukeratferd er ønskelig for å utnytte digitale verktøy innenfor kjerneoppgavene forskning, undervisning og formidling?

Hvordan vil ny organisering og ny IKT-strategi sikre at forskeren og underviseren skaper verdensledende forskning og fremragende studenter?

Hvordan ivaretar hver enkelt sluttbruker sitt eget personvern og sikkerhetsansvar som følge av selvbetjeningen?

Hvilke konsekvenser får robotisering for sektoren?

UNINETT-konferansen 2017

12

Om brukermedvirkning i Digitaliserings-strategi for universitets- og høyskolesek-toren 2017–2021:

Det må være tilstrekkelig nærhet til brukerne på alle nivå for at det skal utvikles løsninger som treffer brukernes behov, og som kan unytte resursene best mulig.

For å ivareta institusjonenes behov for å kunne bidra som premissleverandør til de fellesløsningene de selv skal imple-mentere og utnytte, må det etableres en hensiktsmessig brukerorganisering som innebærer tydelig brukermed-virkning både fra institusjonene i høyere utdanning samt øvrige brukere av tjenestene.

Kunnskapsdepartementets gjennomfø-ringsprosjekter som skal følge opp regjeringens beslutninger om etablerin-gen av en ny struktur med to forvalt-ningsorganer for kvalitet og et sentralt forvaltningsorgan for tjenester til institusjonene.

Kunnskapsdepartementet forutsetter at brukere på forskjellige nivå involveres på hensiktsmessig måte i alle digitali-seringsprosesser.

Programkomitéen for UNINETT-konferansen 2017:

Tor Holmen, viseadministrerende direktør i UNINETT (leder)

Jan Aasen, økonomi-, innkjøps- og driftsdirektør ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer

Brigt Kristian Birkeland, IT-leder, høgskole-administrasjonen ved Høgskolen i Innlandet, campus Elverum

Thorleif Hallén, seniorrådgiver og faggruppe-leder i UNINETT

Ola Ervik, seksjonsleder i IT-drift ved NTNU

Nils Johan Lysnes, sjefingeniør i Seksjon for digitale utdanningstjenester ved UiT – Norges arktiske universitet

Vidar Faltinsen, avdelingsdirektør for nettavdelingen i UNINETT

Bjørn Kopperud, nestleder i avdeling for tjenester og leveranser i UNINETT

Kristin Selvaag, programdirektør for UH-sky i UNINETT

Andreas Solberg, teknisk seniorarkitekt i UNINETT

Mari Prestvik, konferanseansvarlig i UNINETT

MER INFORMASJON www.uninett.no/uninett-konferansen-2017Følg oss gjerne på Facebook, Twitter og LinkedIn: @uninett Bruk gjerne #uninettkonferansen når du deler dine opplevelser

13

Seksjon Informasjon

Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men en nødvendighet for nye og endrede lærings- og undervisningsprosesser og nye organisasjons- og kommunikasjonsformer. Det handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre, og å tilby nye og bedre tjenester som er enkle å bruke, og som er effektive og pålitelige.

Tekst Lars Fuglevaag, UNINETT

Digitaliseringsstrategi for UH-sektoren – det handler om å utnytte mulighetene

Dette påpekes i digitaliseringsstrategen for norsk UH-sektor, utarbeidet av Kunnskaps-departementet på bakgrunn av det

IKT-strategiarbeidet som ble gjennomført i sektoren i 2015 og 2016, samt regjeringens digitaliseringsstrategi.

14

MER INFORMASJON www.regjeringen.no/no/dokumenter/digitaliseringsstrategi-for-universi-tets--og-hoyskolesektoren---/id2571085/www.uninett.no/arbeidsgruppe-IKT-strategi

Sektoren har et godt utgangspunktGod infrastruktur og en tradisjon for fellesløsninger gir norsk UH-sektor et godt utgangspunkt for ytter-ligere digitalisering. Det er likevel et stort potensial å ta ut, og det vil kreve at digitalisering innenfor læring og forskning heves til et strategisk nivå, både nasjonalt og på institusjonene.

Strategien peker på at hver enkelt institusjon selv må ta et ansvar for å utnytte digitalisering innenfor forskning og undervisning. Samtidig er det nødvendig med felles løft på en rekke områder, som skissert i de delstrategiene sektorens representanter har utarbeidet på oppdrag fra departementet:

Forskning

Utdanning

Infrastruktur

Administrative tjenester

Informasjonssikkerhet

Strategi Digitalisering

Data er nøkkelenHåndtering av data går igjen som et sentralt punkt i flere av tiltakene i strategien. Effektiv innhenting, prosessering, lagring, gjenfinning og deling av data er en av de viktigste suksessfaktorene for digitaliseringen av forskning og læring. Infrastruktur og integrasjoner skal sørge for at data lagres kun én gang, men kan gjenfinnes og gjenbrukes utallige ganger. Samtidig må sikkerhet, konfidensialitet og personvern ivaretas for mange typer data.

Harmonisering og forbedring av prosesserGjennom å harmonisere og forbedre prosesser innenfor blant annet studieadministrasjon, forskningsstøtte og læringsmiljø, skapes det grunnlag for utvikling og økt bruk av fellestjenester. Dette vil ikke bare gi effektivise-ringsgevinster, men også gjøre det enklere å samarbeide på tvers av institu-sjonsgrensene og sikre god mobilitet for studenter og forskere.

Kompetanseutvikling og innovasjonØkt digitalisering vil stille krav til ny og økt kompetanse både hos forskere, faglærere og studenter. Dette må skje i et samspill mellom institusjonene og nasjonale organer. Økt kompetanse vil også danne grunnlaget for å se muligheter for å utnytte teknologien til innovasjon innenfor forskning, undervisning og læring.

Sentrale roller for UNINETT og tjeneste organetI digitaliseringsstrategien pekes det på at UNINETT har konkrete oppgaver og roller innenfor forvaltningen av infrastrukturtjenestene og operativ sikkerhet, samt at selskapet utgjør en viktig ressurs innenfor forvaltnings-oppgaver på IKT-området.

Det nyopprettede tjenesteorganet som består av BIBSYS, CERES og deler av UNINETT, vil ha ansvaret for den taktiske og operasjonelle forvalt-ningen av IKT og digitalisering på sektornivå. Det innebærer både ansvaret for å iverksette og følge opp strategier og retningslinjer fra departementet, samt å iverksette og følge opp initiativer fra sektoren.

Arbeidsdeling, samarbeid og koordinering mellom tjenesteorganet og UNINETT blir svært viktig for å sette digitaliseringsstrategien ut i livet. Samlokaliseringen av UNINETT og tjenesteorganets hovedkontor i Trondheim vil gjøre dette enklere.

Å utnytte digitaliseringens endringskraft stiller krav til styring og ledelse på alle

nivåer.Digitaliseringsstrategi

for universitets- og

høyskolesektoren

2017–2021

15

UNINETT har etablert tre nye prioriteringsråd, og et fjerde er under etablering. Prioriteringsrådene skal sørge for at UNINETTs tjenester og arbeid er i tråd med brukernes behov.

Tekst Silje Marnburg Ellefsen, UNINETT

Nye prioriteringsråd

Kundemedvirkning

16

– Vi håper de nye prioriteringsrådene vil bidra til et enda bedre og tettere samarbeid mellom UNINETT og kundene fremover.

Bjørn Helge Kopperud

UNINETT har flere prioriteringsråd med ressursper-soner fra norsk universitets- og høgskolesektor. Med prioriteringsrådene inviteres sektoren til å påvirke tjenestene de bruker og betaler for, og målet er å sikre at UNINETTs tjenester og leveranser er i tråd med kundenes behov. Prioriteringsrådene bistår UNINETT strategisk med å utvikle et bedre og mer relevant tjenestetilbud.

Ny løsning UNINETT har arbeidet med å effektivisere priorite-ringsrådene. Antall råd skulle reduseres, og kontroll-spennet økes. I den forbindelse har UNINETT nå etablert egne prioriteringsråd for henholdsvis nett og nettnære tjenester, for mellomvare og for undervisningsnære systemer. Rådet for nett og nettnære tjenester erstatter @campus strategi- og prioriteringsråd (SPR). Når eCampus-programmet nå er avsluttet, skal et prioriteringsråd for undervis-ningsnære systemer videreføre arbeidet som ble gjort i prioriteringsrådet for eCampus, samt gi råd og innspill til UNINETTs tjenestetilbud innenfor undervisningsnære systemer. Feides prioriterings-råd for universitets- og høgskolesektoren er lagt ned og erstattet av rådet for mellomvare. UNINETT er også i ferd med å etablere et eget prioriterings-råd for administrative tjenester. Dette er en sam-menslåing av rådene for lønns- og personalsystem, økonomirelaterte systemer og for dokumentasjons-forvaltning.

Sektorens stemmePrioriteringsrådene skal bestå av ressurspersoner fra sektoren, og UNINETT deltar med sekretær og avdelingsdirektør fra det aktuelle fagområdet. Høsten 2016 inviterte UNINETT sektoren til å nominere kandidater til de tre nyopprettede

rådene, og arbeidet med å velge deltakere ble avsluttet i januar 2017.

– Deltakerne har utvist glødende engasje-ment for hele sektoren i sitt arbeid i prioriterings-rådene, sier Bjørn Helge Kopperud, nestleder i avdeling for tjenester og leveranser.

Sektoren kan påvirke tjenestetilbudet ved å melde inn saker til prioriteringsrådene. For å sikre god utvikling av den enkelte tjeneste og UNINETTs tjenestetilbud generelt, er kundemedvirkning svært viktig.

– Vi håper de nye prioriteringsrådene vil bidra til et enda bedre og tettere samarbeid mellom UNINETT og kundene fremover, sier Kopperud.

Felles råd for administrative tjenesterFor de administrative tjenestene samles de tre prioriteringsrådene til ett. Det gjøres for å sikre bedre samarbeid og samkjøring, og sterkere forankring av strategi og utvikling av tjenestene. Viktige oppgaver for rådet blir synliggjøring av felles behov, samt forbedring av prosesser og systemer med tanke på standardisering, forenkling og brukerorientering. I tillegg skal rådet bidra til ytterligere samarbeid og koordinering med de store universitetene (BOTT) i anskaffelsesprosjekter som pågår for administrative støtteverktøy.

– Administrative tjenester har lang og god tradisjon for kunde- og brukermedvirkning gjennom prioriteringsråd og arbeidsutvalg, sier Elin Kristine Olsen, leder av faggruppe for administrative tjenester.

UNINETT har fått inn mange gode forslag til kandidater, og målet er at det nye rådet konstitueres i løpet av november.

Kundemedvirkning

ILL:

Shu

tter

stoc

k

17

Kundemedvirkning

Kundefokus i omorganiseringsprosessenKunnskapsdepartementet annonserte i juni at kunnskapssektorens struktur skulle legges om, og det skal blant annet opprettes et nytt tjenesteorgan. Deler av UNINETT overføres til det nye tjeneste-organet sammen med BIBSYS og CERES. Priorite-ringsrådenes mandat gjelder frem til ny organise-ring i sektoren er implementert, og vil da bli evaluert og justert etter behov.

– Prioriteringsrådene skal ivareta kunde-fokuset i den pågående omorganiseringsprosessen i sektoren, forklarer Kopperud.

Nestleder i avdeling for tjenester og leveranser, Bjørn Helge Kopperud, mener prioriteringsrådene spiller en viktig rolle i den pågående omorganiserings - prosessen i sektoren. Foto: Mattis Daae, UNINETT

ILL:

Shu

tter

stoc

k

Prioriteringsråd for nett og nettnære tjenester

Prioriteringsrådet skal bidra til at UNINETTs aktiviteter innenfor nett og nettnære tjenester gir størst mulig nytte og verdi for universitets- og høgskolesektoren.

Nett og nettnære tjenester omfatter nettilknyt-ning med tilhørende basistjenester, i tillegg til de nettbaserte tjenestene UNINETT tilbyr på campus.

Deltakere i prioriteringsråd for nett og nettnære tjenester

• Kjetil Otter Olsen, Universitetet i Oslo (leder)

• Terje Buseth, NTNU

• Trond Akerbæk, Høgskolen i Østfold

• Tord Tjeldnes, Universitetet i Agder

• Brigt Birkeland, Høgskolen i Innlandet

• Arnulf Heimsbakk, Meteorologisk institutt

• Bjørn Helge Kopperud, UNINETT

• Vidar Faltinsen, UNINETT

Prioriteringsrådenes hovedoppgaver

• Være med å beslutte etablering og avvikling av UNINETTs tjenester.

• Være premissleverandør for strategisk videreutvik-ling og fremme sektorens felles ønsker og behov knyttet til tjenestene.

• Være en diskusjonspartner og aktiv bidragsyter knyttet til den strategiske utviklingen av tjenestene og leveransene fra UNINETT, samt gi innspill til relaterte aktiviteter i sektoren.

• Anbefale satsingsområder og prioritere oppgaver knyttet til UNINETTs tjenestetilbud.

• Bidra til å ivareta adekvat sikkerhet på UNINETTs leveranser og tjenester.

• Bidra til god dialog og forankring av rådets arbeid i sektoren generelt, og med øvrige råd og utvalg spesielt.

MER INFORMASJON www.uninett.no/prioriteringsråd KONTAKT bjorn.kopperud@uninett.no

18

Kundemedvirkning

Prioriteringsråd for under visningsnære

systemer

Prioriteringsrådet skal bidra til at UNINETTs aktiviteter innenfor undervisningsnære systemer gir størst mulig nytte og verdi til universitets- og høgskolesektoren.

Undervisningsnære systemer er en videreføring av eCampus-programmet, og prioriteringsrådet skal bidra til å videreføre arbeidet med å tilby studenter og ansatte i norsk UH-sektor adgang til et sett av IKT-tjenester og infrastruktur som muliggjør moderne utdanning, forskning og formidling på høyt inter-nasjonalt nivå.

Deltakere i prioriteringsråd for undervis-ningsnære systemer

• Nils Johan Lysnes, Universitetet i Tromsø (leder)

• Ingvild Greve, Universitet i Bergen

• Even Halvorsen, Universitetet i Oslo

• Stein Erik Skaar, Universitetet i Agder

• Hanne Schou Røising, Høgskolen i Østfold

• Anne Berit Swanberg, BI

• Thorleif Hallén, UNINETT

• Olav Isak Sjøflot, UNINETT

Prioriteringsråd for mellomvare

Prioriteringsrådet skal bidra til at UNINETTs aktiviteter innenfor mellomvare gir størst mulig nytte og verdi for norsk universitets- og høgskolesektor.

Alle UNINETTs aktiviteter knyttet til autentise-ring, autorisasjon, dataoppslag, dataoverføring og standardisering, samt gjenbruk av data og funksjonalitet faller inn under prioriteringsrådets ansvarsområde.

Deltakere i prioriteringsråd for mellomvare

• Hans Kristian Fjeld, Universitetet i Oslo (leder)

• Ola Ervik, NTNU

• Sidsel Storebø, Universitetet i Bergen

• Lars Nesland, Universitetet i Agder

• Odd Kristian Lundby, Høgskolen i Innlandet

• Ståle Mørch, Høyskolen Kristiania

• Bjørn Helge Kopperud, UNINETT

• Anders Lund, UNINETT

Prioriteringsråd for administrative tjenester

Prioriteringsrådet skal bidra til at UNINETTs aktiviteter innen forvaltning av administrative tjenester gir størst mulig nytte og verdi for universitets- og høgskolesektoren, samt forskningsvirksomheter. Rådet skal ivareta kunde- og bruker-perspektivet for tjenester, og det skal bidra til at tjenesteområdene utvikles helhetlig og koordinert. Rådet skal i sitt arbeid legge vekt på koordinering og samarbeid med øvrige initiativ, samt sektorens felles IKT-arkitektur og IKT-strategi. Deltakere i prioriteringsråd for administrative tjenester oppnevnes i løpet av november.

19

19 institusjoner har nå innført Canvas som sin læringsplattform (LMS). I oktober var over 60 personer fra disse institusjonene samlet for å utveksle erfaringer og diskutere fremtidig samarbeid.

Tekst Mattis Daae, UNINETT

Unikt samarbeid i norsk universitets- og høgskolesektor

I sommer gikk 19 institusjoner i universitets- og høgskolesektoren over til den digitale læringsplattformen Canvas. UNINETT, som ledet sektorens felles anskaffelsesprosess, arrangerte i oktober en Canvas-samling hvor institusjonene kunne utveksle erfaringer og møte leverandøren av Canvas, Instructure.

– Mange kjenner hverandre fra tidligere arbeid med LMS på institusjonene, men etter en sommer med intens jobbing og utallige videomøter, var det på høy tid at vi møttes ansikt til ansikt, forteller UNINETTs tjenesteansvarlig for LMS, Vegard Moen.

Innføring i ekspressfartVanligvis har man bedre tid når man skal ta i bruk et nytt LMS, men på grunn av at mange satt på utgående kontrakter, har innføring av Canvas skjedd fort.

– Det var noen netter med dårlig søvn i sommer, men jeg er utrolig imponert av viljen til å dele og hjelpe hverandre. De

som har kommet lengst har ikke bare delt sine erfaringer, de har også aktivt hjulpet andre institusjoner med både integrasjoner og oppsett, sier Moen.

Dugnadsånden lever i høyeste grad i UH-sektoren. Canisius Habyarimana fra Høgskolen i Oslo og Akershus forklarer at det har vært naturlig å samarbeide og hjelpe hverandre.

– Hvis jeg var i samme situasjon, hadde jeg satt pris på at andre gjorde det for meg. Vegard har vært viktig for oss her. Han har skapt møteplasser og etablert grupper hvor det er naturlig å dele erfaringer og hjelpe, sier Habyarimana.

Leverandøren Instructure var også imponert over måten institusjonene var villige til å dele erfaringer på.

– Det vi så i Norge var helt unikt, noe vi ikke har sett andre steder. De fi kk det rett og slett bare til å virke, uttalte salgsdirektør i Instructure, Bas Ten Holter.

Undervisningsnære systemer LMS

20

Unikt samarbeid i norsk universitets- og høgskolesektor

Står sterkere samletRammeavtalen som UNINETT forhandlet frem ga institusjonene mulighet til å velge mellom tre forskjellige LMS-leverandører.

– Så å si alle gikk for den prefererte leverandøren. Dette gir store muligheter for samarbeid. Det er opplagt jo at vi vil få billigere avtaler på innkjøp av for eksempel integrasjoner ved å stå sammen som gruppe. Det vil også åpne opp for deling på en helt ny måte, forklarer Vegard Moen.

Aasmund Kvamme fra Høgskulen på Vestlandet forteller at han allerede har hatt brukere som har sett muligheten ved å ha samme system.

– Flere har allerede uttalt at det nå blir mye lettere å samarbeide og ikke minst dele på tvers av institusjoner, sier Kvamme.

Undervisningsnære systemer LMS

Over 60 personer fra over 20 institusjoner var samlet til LMS-dag i oktober. Foto: Mattis Daae, UNINETT

– Det norske samarbeidet her helt unikt. Vi har ikke sett maken andre steder. Bas Ten Holter, Instructure

Jared Stein fra Instructure ble imponert over engasjementet hos deltakerne. Foto: Mattis Daae, UNINETT

21

Undervisningsnære systemer LMS

”Lets do that!”Instructure var tungt representert på LMS-dagen, og viste at det norske markedet er viktig for dem. Chief Operation Officer i Instructure, Mitch McFarlane, åpnet seminaret og presenterte de visjonene Canvas ser i et skiftende landskap, hvor stadig mer av læringen foregår med nye metoder. Senere overtok visepresident for produktutvikling, Jared Stein. Flere av innspillene fra salen vakte såpass stor interesse at han til slutt utbrøt "I like that, lets just do that". Dagen ble avsluttet med en sesjon hvor Instructure gikk gjennom flere av mulighetene som ligger i Canvas.

– For oss har det vært nyttig å møte leveran-døren ansikt til ansikt. Det fører til at vi i Norge ligger litt lenger fremme i pannebrasken – og det skal man ikke undervurdere, sier Lars Vemund Solerød fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Klart for å se på gevinstmulighetene– Gevinstrealisering er et ord som ofte blir brukt i starten av slike prosjekt. På grunn av farten her har vi nesten ikke hatt tid til å se på dette før nå, sier Vegard Moen.

Han mener det ligger store muligheter i at så mange institusjoner bruker samme system.

– Veien videre nå er å sørge for at dette ikke blir en plan som blir liggende i en skuff. UNINETTs rolle fremover blir å være en tilrettelegger som sørger for at det gode samarbeidet fortsetter, og at vi blir i stand til å hente ut gevinster av at så mange bruker samme system. Neste fysiske møteplass blir på UNINETT-konferansen hvor vi skal ha et eget spor. Frem til da vil videomøtene fortsette. Dersom noen ønsker å være med eller har andre spørsmål er det bare å kontakte meg, avslutter Moen.

Lars Vemund Solerød fra NMBU og Canisius Habyarimana. Foto: Mattis Daae, UNINETT

MER INFORMASJON www.uninett.no/læringsplattformer-lms KONTAKT Vegard Moen, vegard.moen@uninett.no

22

Ny AV-avtale

Det er nå valgt leverandører for rammeavtalen om AV-utstyr og utstyr for video-produksjon. Karensperioden er over, og kontrakter er sendt til leverandører for signering. Den totale verdien på kontrakten er estimert til 130 millioner kroner per år. Avtalen har en varighet på to år. Oppdragsgiver har opsjon på forlengelse av rammeavtalen i ytterligere to år med ett år av gangen, til sammen maksimalt fire år.

KONTAKT innkjop@uninett.no

Digitalt læringsmiljø

Øker bruken av digitale læringsverktøy

Tekst: Mattis Daae, UNINETT

Hvis digitale læringsverktøy samles på én arbeidsflate, blir de mer tilgjengelige, og bruken av dem øker. Ved en

norsk høgskole ble 1000 nye Media site-kontoer opprettet på to uker da systemet ble integrert i Canvas.

D et nå avsluttede eCampus-programmet leverte en rekke tjenester som nå er

implementert i store deler av norsk UH-sektor. Det ble også satt ned et arbeidsutvalg som så på fremtidens digitale læringsmiljø. Rapporten peker på at det digitale læringsmiljøet vil bli mer dynamisk og personlig, og ikke minst vil det bli tilpasset det enkelte emne og den enkelte faglærer og student.

Resultatet av dette arbeidet har ført til anskaffelsene av systemer for læringsplattform (LMS), plagiatkontroll og til dels digital eksamen. 19 institusjoner har nå innført læringsplattformen Canvas. En av fordelene med at så mange har innført samme system, er at verktøyene kan integreres på en enklere måte.

– Canvas blir navet i det digitale lærings-

miljøet, forklarer Thorleif Hallén, som er leder for faggruppe for undervisningsnære systemer hos UNINETT.

Tjenestene fra eCampus og andre tjenester plugges inn i det digitale læringsmiljøet ved hjelp av en standard, LTI. Når alle verktøyene integreres i et helhetlig digitalt læringsmiljø som én arbeidsflate, blir det mer tilgjengelig, og bruken øker.

– Eksempelvis ble det ved en norsk høgskole opprettet over 1000 Mediasite-kontoer i løpet av 14 dager, rett og slett ved at systemet ble integrert med Canvas og dermed enklere tilgjengelig for brukeren. I fremtiden kan vi samarbeide om anskaffelse, testing og beste praksis når det gjelder nye legoklosser i det digitale læringsmiljøet, sier Hallén.

MER INFORMASJON www.uninett.no/dlm KONTAKT Thorleif Hallén, thorleif.hallen@uninett.no

23

Nytt i økonomitjenesten

Innføring av prosjektmodul i UBWEn ny prosjektmodul i økonomi-systemet Unit4 Business World (UBW, tidligere Agresso) rulles nå ut hos virksomheter som bruker systemet. Fem av tjueto virksomheter bruker UBWs prosjektmodul i dag.

Tekst Silje Marnburg Ellefsen, UNINETT

ILL:

Shu

tter

stoc

k

UNINETT tilbød tidligere en egen tjeneste for prosjektstyring gjennom verktøyet Artemis. Avtalen med leverandøren utløp i mai 2016. Som erstatning ønsket Kunnskapsdepartementet et system som kunne gi bedre rapportering av økonomien i prosjekter, spesielt bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). En arbeids-gruppe med representanter fra sektoren fikk i oppgave å undersøke om prosjektmodulen i sektorens økonomisystem, UBW, kunne dekke behov og krav til økonomistyring i prosjekter. Arbeidsgruppen konkluderte med at modulen egnet seg, og det ble inngått lisensavtale som omfatter alle kunder som bruker leverandøren Unit4.

PilotprosjektEt prosjekt ble opprettet for tidlig innføring av prosjektmodulen, hvor formålet var å forenkle innføringen av modulen for resten av virksom-hetene. Tre pilotvirksomheter deltok: Høgskulen på Vestlandet (HVL), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Nord Universitet (Nord). Høgskolen i Innlandet (HINN) var ikke formelt pilot, men deltok i det tidlige arbeidet.

ForsinkelserModulen, som etter planen skulle være klar innen 1. april 2016, ble imidlertid forsinket og dyrere enn antatt, og prosjektet fortsatte dermed til 31. desember 2016. Forsinkelsen skyldtes at innførin-gen ble mer komplisert enn først antatt, særlig fordi virksomhetene hadde frihet til å tilpasse systemet ut fra egne prioriteringer. Dermed måtte også prosjektmodulen tilpasses.

MER INFORMASJON https://www.uninett.no/økonomisystemKONTAKT Jon Strømme, jon.stromme@uninett.no

Leder for pilotprosjektet, Jon Strømme, roser virksomhetene som deltok i den tidlige innføringen av prosjektmodulen.Foto: Mattis Daae, UNINETT

ILL:

Shu

tter

stoc

k

2424

Nytt i økonomitjenesten

Innføring av prosjektmodulen med-førte i tillegg omlegging av økonomi-modellen, noe som påvirket de omkringliggende administrative systemene Basware, SAP (lønn), og Felles studentsystem (FS). Leder av pilotprosjektet, Jon Strømme, berøm-mer pilotvirksomhetene for stor innsats og effektivt samarbeid.

– Det har vært mange utfordringer, men de skyldes ikke pilotvirksomhetene, presiserer Strømme.

UtrullingPer i dag brukes prosjektmodulen av pilotvirksomhetene HVL, HiOA og Nord samt HINN, og Universitetet i Stavanger (UiS) benytter modulen fra før. Utrulling hos andre virksomheter skjer fortlø-pende. De neste som innfører modulen, er Universitetet i Agder (UiA) og Meteorologisk institutt, som er ny UBW-kunde hos UNINETT.

MER INFORMASJON https://www.uninett.no/økonomisystemKONTAKT Elin Kristine Olsen, elin.olsen@uninett.no

Unit4 Business World (UBW) har fått en ny pålog-gingsløsning, og driften av systemet er overført til ny driftsplattform. Brukerne får nå enklere tilgang til systemet.

Tekst Silje Marnburg Ellefsen, UNINETT

Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) ved UiO har siden 2003 driftet økonomisystemet UBW for UNINETT og UH-sektoren. Den teknologiske løsningen ble etter hvert utdatert og kostbar, og i oktober 2015 ble det gjort en kartlegging av de økonomiske og funksjonelle behovene for en fremtidig driftsløsning for UBW. Det ble også vurdert hvilke potensielle leverandører som kunne levere drift av systemet til sektoren.

Mulige løsningerLedelsen i UNINETT ble bedt om å ta stilling til seks alternative løsninger, og rådet til å velge enten fortsatt drift av UBW gjennom USIT, men med endret påloggingsløsning og database, eller å sette ut plattformen som en total-leveranse fra en ekstern leverandør. Valget falt på å fortsette med drift av UBW hos USIT, men med ny pålogging og database.

Enklere tilgangEt eget prosjekt for innføring av både ny påloggingsløsning og driftsplatt-form ble etablert hos USIT, og UNINETT bisto med ressurser underveis.

– USIT-prosjektet, både samarbeidet mellom partene og utrullingen, gikk veldig bra, forteller tjenesteansvarlig for økonomisystem hos UNINETT, Elin Kristine Olsen.

For brukerne innebærer den nye løsningen at de får enklere tilgang til UBW.

– I praksis slipper de å logge på med brukernavn og passord når de allerede er pålogget sin arbeidsstasjon, forklarer teknisk tjenesteansvarlig, Armaz Mellati.

Ny pålogging og drifts-plattform for UBW

Innhold i den nye prosjektmodulen

Registrering av prosjekter

Registrering av arbeidsordre

Registrering av ressurser

Prosjektbudsjettering

Oppsett av timekostnads-satser og bokføringsregler for ulike prosjekttyper

Timeføring, attestasjon og videre prosess frem til bokførte timekostnader

Fakturering med faktura-oppsett, fakturagrunnlag, kontering og bokføring av inntekter

Tjenesteansvarlig for økonomisystem – UBW, Elin Olsen, fremhever samarbeidet mellom partene i USIT-prosjektet og noterer en vellykket utrulling av ny påloggingsløsning og driftsplattform.Foto: Mattis Daae, UNINETT

25

30 år med norske domenenavn

Domenenavn

17. mars 1987 ble Norge tildelt en merkverdighet som svært få forsto betydningen av. Det var den nasjonale koden for norske domenenavn, .no, skrevet med et punktum foran slik at symbolet framsto enda merkeligere. Med domenenavnsystemet var en viktig pilar på plass for at internett skulle bli allemannseie.

Tekst Elisabeth Farstad, UNINETT. Publisert som kronikk i Adresseavisen 16. mars 2017.

Det var en gang. Før Facebook og før e-post. Folk snakket om EDB med ærefrykt, og internett var noe bare et fåtall eksperter i verden hadde et forhold til. Vi fylte ut selvangivelsen på papir og sto i kø 31. januar for å levere den, biblioteket holdt styr på tusenvis av bøker med kartotek-kort, reiser var noe vi bestilte hos et reisebyrå i byen, og NSB skrev ut togbilletter for hånd. Kontorhverdagen var preget av protokoller, blåpapir og korrekturlakk. Kunnskap hentet vi fra bøker, hvis vi da ikke fikk den muntlig fra en som satt på kunnskapen, og nyheter fikk vi fra papir aviser eller fra NRK. I nyhetsredaksjonene startet de arbeidsdagen med å bla gjennom metervis med teleksmeldinger som var kommet inn i løpet av natta.

Dette var 1980-tallet, som bare ligger tre tiår tilbake i tid. I løpet av disse årene har vi fått Altinn og andre tjenester for kommunikasjon med det offentlige, og vi kjøper billetter og alt annet vi kan tenke oss med et par sveip på telefonen. Et nytt sveip, og all verdens informa-sjon og kunnskap, reell som oppdiktet, er tilgjengelig i mengder ingen av oss er i stand til å ta inn og vurdere. I tillegg er internett blitt en arena der hver enkelt av oss kan bygge vår identitet og viser oss fram for verden.

Utviklingen har skjedd så umerkelig at de fleste tar teknologien og den åpne tilgangen på informasjon som en selvfølge. Når jeg søker eller legger inn en adresse i nettleseren, forventer jeg å få de svarene jeg er på jakt etter, enten jeg sitter på jobben, går i fjellet eller sitter på et fly, og enten jeg er på Galdhøpiggen, i Ghana eller på Grønland.

Det er verken flaks eller tilfeldigheter som gjør at internett virker omtrent prikkfritt overalt i verden. Det ligger lag på lag med teknologi mellom telefonen min og nettet som trafikken skal rutes gjennom, og det ligger lag på lag i andre enden før en mottaker kan se eller høre det jeg har sendt. Teknologien må være nøyaktig standardisert og satt opp for at alt skal fungere, og det må være enighet globalt hvis internett skal fungere overalt i verden. Dette skjønte de som startet dette eventyret, og de gjorde en meget grundig jobb, både med teknologien og organiserin-gen rundt.

Internett fungerer uten domenenavnsystemet. Det er mulig å finne fram til informasjon og tjenester ved hjelp av maskinadresser, men i praksis er dette tungvint for en vanlig nettbruker. Domenenavnsystemet gjør det enklere å ta seg fram, siden det oversetter maskinadresser til navn vi kan lese og huske. Sammen med nettleseren, som kom i en første utgave i 1991, ga dette startskuddet til at internett ble allemannseie.

Da det norske toppdomenet ble opprettet i 1987, var det svært få domenenavn i verden. Til tross for et helt ubetydelig antall, var pionerene likevel forutseende nok til å legge opp et system som kunne tåle en vekst de antok ville komme. Og vekst ble det. I dag er det registrert om lag 330 millioner domenenavn i verden, og strukturen som ble lagt opp på 1980- tallet, har tålt veksten uten antydning til knirk. Av ulike årsaker gikk det noen år før internett slo an. I 1995 var det fortsatt registrert bare 1000

2626

Domenenavn

norske domenenavn. Så tok utviklingen fart, og bare tre år senere passerte antallet 100 000. Derfra gikk kurven bratt i været til dagens om lag 725 000, og antallet øker fortsatt hver dag.

I starten opplevde vanlige nettbrukere domenenavn først og fremst som adresser til nettsider. E-post er det andre store bruksområdet, men det tok flere år før vi kunne regne med å nå folk på jobb og privat per e-post. I akademiske

miljøer var e-post i vanlig bruk fra tidlig på 1990-tallet, mens det ikke ble vanlig ellers i samfunnet før mot slutten av tiåret. Hvor mange norske e-postadresser som er registrert i dag, er det umulig å telle. Hvert domenenavn kan ha et ubegrenset antall e-postadresser, i tillegg finnes det et uendelig antall gratisadresser under domener som gmail og hotmail.

I dag er internett og domenenavn en helt

sentral infrastruktur for alle deler av samfunnet, og som vi er avhengige av på en rekke viktige områder. I takt med dette ble spørsmål rundt forvaltning av den norske domeneressursen etter hvert mer interessant både for myndighetene og ulike interessegrupper. Domeneressursen er på ett vis uendelig. Det er i prinsippet mulig å sette sammen bokstaver og tall i et nesten ubegrenset antall. Likevel kan det være kamp om gode navn, og vi opplever konflikter både om selve domenenavnet og om tjenester som er knyttet til domenet. Det er avgjørende at dette området reguleres på en åpen og demokratisk måte slik at ressursen blir rettf—erdig fordelt, og at konflikthåndtering skjer ut fra vanlige rettsprinsipper.

I Norge har vi hatt en godt forankret modell og ryddig drift av toppdomenet helt fra starten. Det norske toppdomenet er kjent som et kvalitets-domene, og er et klart førstevalg blant bedrifter og privatpersoner i Norge. En viktig årsak til det er at tjenesten er teknisk meget robust, og at proses - sene er åpne og forutsigbare. Folk har tillit til et norsk domenenavn og opplever det som trygt.

30

1987 – 2017

Foto: wikipedia.com

Den første kommersielle nettleseren, Netscape Navigator

27

28

Domenenavn

Amerikaneren Jon Postel utviklet systemet for de nasjonale landkodene for domenenavn og delte ut kodene til hvert enkelt land fra 1987 og utover. Her foran en håndtegnet oversikt over de første landkodene. Foto: Irene Fertik, USC News Service

30 år med .no

17. mars 1987.no registrert som

nasjonalt toppdomene for Norge av Jon Postel

1987 .no delegeres til internettpionerene

Pål Spilling og Jens Thomassen, som igjen overfører ansvaret

til UNINETT

1989 Den eldste bevarte

sonefilen viser en database med 19 domenenavn

1991World Wide Web

lanseres, internett blir tilgjengelig

for vanlige brukere

1995Mer enn 1000 nye

domeneregistreringeri løpet av ett år

2000Tallet på .no-domener

passerer 50 000

2014Privatpersoner kan

registrere domenenavn direkte under .no

2016Vi passerer 700 000 norske domenenavn

2001Bedrifter og andre virksomheter kan

registrere mer enn ett domenenavn, og de kan registrere hva de vil og

ikke bare firmanavn eller varemerke

1996Navnet Norid ser dagens lys,

et akronym for norsk registreringstjeneste

for internett domenenavn

1998Google lanseres og endrer

måten vi finner informasjon på nettet på

29

Domenenavn

Samferdselsministeren åpnet seminaret 30 år med norske domenenavn i Oslo i oktober. Anledningen var at det i 2017 er 30 år siden den norske landkoden for domenenavn ble etablert. Med domenenavn som kunne leses og huskes og som etter hvert kunne tastes inn i en nettleser, skjøt digitaliseringen fart. Internett ble noe for alle, ikke bare for tekniske og akademiske miljøer.

Pålitelighet i alle leddDa domenenavnsystemet ble etablert, var det få som kunne forestille seg at drift av en slik infra-struktur skulle bli en særdeles viktig samfunnsfunk-sjon. I sin åpningstale pekte Solvik-Olsen på at den norske modellen med en kombinasjon av offentlig-rettslige rammer og privatrettslig drift har vist seg som en meget stabil og ryddig modell.

Også Harald Alvestrand, pionér med fartstid fra blant annet IETF og ICANN, pekte på pålitelighet, pålitelighet og pålitelighet som helt grunnleggende for en slik infrastruktur. Han fremhevet Norid som «i ryggmargen pålitelig, rettferdig og forutsigbar.»

Unngår hamstring takket være kvotenAlvestrand pekte også på den unike norske regelen med at hver enkelt virksomhet og privatperson ikke

kan registrere et ubegrenset antall domenenavn. «Denne regelen har spart Norid for mye trøbbel, og også gjort det ulønnsomt å kjøpe opp domene-navn», sa han.

Mange og ulike aspekterSpråk, filosofi, personvern, kunstig intelligens – internett og digitalisering reiser en rekke spørsmål innenfor alle deler av alle deler av samfunnslivet. En rekke foredragsholdere bidro til et bredt og meget interessant seminarprogram: Ika Kaminka fra Norsk oversetterforening, Miloš Novović fra Senter for rettsinformatikk, Kristoffer A. Gudmundsen fra IBM og Joakim Hammerlin fra Nansenskolen.

UrpremiereAmund Sjølie Sveen, perkusjonist og artist, avsluttet seminaret med urpremiere på sin nyeste forestilling om internett, som var et bestillingsverk på oppdrag fra Norid i forbindelse med jubileet. Forestillingen vil bli vist igjen under årets UNINETT-konferanse og vil bli tilgjengelig som film senere.

Alle som har levd noen år, har sine historier om livet før digitaliseringen – om hvordan vi innrettet oss i riktig gamle dager for rundt 30 år siden.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var student i USA, og hadde ingen annen mulighet enn å spandere en telefon hjem til faren på Jæren for

å få vite resultatet av stortingsvalget. For ti kroner minuttet.

Tekst Elisabeth Farstad, UNINETT

Bunnsolid infrastruktur – ryddig drift

– Det er all grunn til å markere denne milepælen for det norske toppdomenet, sier Hilde Thunem, daglig leder i UNINETT Norid AS. – Vi har vært med på en lang og mangfoldig reise i digitalisering gjennom tre tiår. Internett er nå for alle, ikke bare for utvalgte grupper i samfunnet. Hvis vi ser oss rundt i verden, er ikke alle land kommet like langt som oss. Det er fortsatt mange som har en jobb å gjøre, og som vi kan inspirere og hjelpe.

I likhet med samferdselsministeren, peker også hun på at den norske modellen har vist seg svært vellykket. – En modell basert på et samarbeid mellom offentlige og private aktører har skapt en effektiv og velfungerende ordning, sier Thunem.

MER INFORMASJON https://www.norid.no/no/ 30-ar-med-norske-domenenavn-seminar-18-oktober/KONTAKT info@norid.no

29

En mer fleksibel og moderne løsningDataporten er en tjenesteplattform som gjør det enklere for leverandører å utvikle gode tjenester for sektoren, samtidig som det blir lettere og sikrere for institusjonene å dele informasjon med tjenestene. Den reduserer behovet for skreddersøm og krevende integrasjoner slik at terskelen for å utvikle og levere tjenester til utdanningssektoren senkes. Tjeneste-plattformen kobler datakilder og tjenester sammen på en måte som samtidig sørger for at sluttbrukerne og utdanningsinstitusjonene beholder kontrollen over hvor personopplysninger og annen informasjon spres. Dataporten ble utviklet med bakgrunn i de manglene

sektoren erfarte med Feide etter mange års bruk. Den er en naturlig videreutvikling av Feide til en mer fleksibel og moderne løsning.

Sammenslåing av Feide og DataportenI regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopp-læringen 2017–2021 er Feide 2,0 blant de tiltakene regjeringen vil gjennomføre. Feide og Dataporten leveres i dag som to separate tjenester. Både priori-teringsrådet for mellomvare og IKT-senteret står bak beslutningen om å slå sammen tjenestene. Feide 2,0 skal etter planen være klar 1. oktober 2018.

Feide har vært universitets- og høgskole-sektorens løsning for innlogging siden tidlig på 2000-tallet, og i 2006 vedtok Kunnskapsdepartementet at Feide også skulle være grunnopplæringens løsning for sikker identifisering. I 2014 startet UNINETT utviklingen av Dataporten – en ny tjenesteplattform for innlogging og deling av data. I 2018 skal Feide og Dataporten slås sammen til én tjeneste, Feide 2,0. Dette gjøres for å gi sluttbrukerne en bedre brukeropplevelse, og for å øke tilfanget av gode og tilpassede tjenester til utdanningssektoren.

Innlogging

Feide og Dataporten slås sammen til én tjeneste, Feide 2,0.

Tekst Silje Marnburg Ellefsen, UNINETT

Feide og Dataporten slås sammen

Neste generasjons Feide

ILL:

Shu

tter

stoc

k

MER INFORMASJON www.uninett.no/dataporten • www.feide.no KONTAKT Hildegunn Vada, hildegunn.vada@uninett.no • Lars Kviteng, lars.kviteng@uninett.no

30

Innlogging

Tekst Silje Marnburg Ellefsen, UNINETT

Arbeidet er igangsatt etter ønske fra sektoren, blant annet fra prioriteringsrådene for henholdsvis Feide i grunnopplæringen og mellomvare i høyere utdanning.

UNINETT har opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra sektoren som nå jobber med å kartlegge behov og brukstilfeller for en sammenkobling av Feide og lokale innloggings-løsninger. Gruppen skal se på interessen for en slik integrasjon, og den skal vurdere muligheter og utfordringer, kostnad og nytte, samt konsekvenser for vertsorganisasjoner og tjenesteleverandører. Basert på kartleggingen, skal gruppen komme med en anbefaling med hensyn til om det bør gjøres et videre arbeid på området.

I forbindelse med behovskartleggingen ble det tidligere i høst også sendt ut en spørreunder-søkelse om samme tema til alle vertsorganisasjonene i Feide.

– Arbeidsgruppens funn og anbefalinger vil sammen med funnene fra undersøkelsen danne grunnlaget for prioriteringer i vårt videre arbeid med Feide. Alle innspill er derfor viktige for oss, understreker tjenesteansvarlig for Feide, Lars Kviteng.

UNINETT jobber denne høsten med å kartlegge og vurdere behov for sammenkobling av Feide og lokale innloggingsløsninger, og ser på kost-nader og nytte av å tilby en slik sammenkobling.

Behovskartlegging rundt Feide og lokale innloggingsløsninger

MER INFORMASJON lokalsso.feide.no KONTAKT Lars Kviteng, lars.kviteng@uninett.no

Tjenesteansvarlig for Feide, Lars Kviteng. Foto: Mattis Daae, UNINETT

31

Fenomenet solstormer, som også lager nordlys, kan lage spenning i armeringen på sjøfi berkabler. For å hindre spenning i UNINETTs sjøfi berkabler på Svalbard, reiste Helge Stranden og Frode Storvik fra UNINETT tidligere i høst til 79 grader nord for å jorde kablene mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Tekst Amanda Johansen, UNINETT

Jording på 79 grader nord

Forskningsnettet

Brandalshytta i nærheten av den nedgravde sjøfiberkabelen utenfor Ny-Ålesund. Foto: Frode Storvik, UNINETT

I 2010 fikk UNINETT i oppdrag fra Kunnskapsdeparte-mentet å etablere to fiberkabler mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Sjøfiberkablene var på plass i september 2014 og ble satt i full drift i mai 2015. Jording av kabler er anbefalt nord for polarsirkelen, spesielt når de ligger i retning nord-sør slik UNINETTs kabler gjør.

Kan redusere kablenes levetidSjøfiberkablene mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund er passive og cirka 270 kilometer lange, uten forsterk-ning av signalene underveis. Med dagens teknologi

kan man benytte passive kabler på opptil 500 kilo-meters lengde uten betydelige tap av signaler. Selv om UNINETTs sjøfiberkabler er passive, kan solstormer skape spenning i armeringen i kablene. Dette er uønsket fordi det lettere kan dannes korrosjon i armeringene, noe som potensielt kan redusere kablenes levetid. Jording av kabler er derfor anbefalt nord for polarsirkelen, og sjøfiberkablene bør jordes i begge ender. Det gjelder ytre og indre armering, samt den indre aluminiumskappen som beskytter fiber-trådene.

32

Forskningsnettet

MER INFORMASJON www.uninett.no/forskningsnettet KONTAKT Frode Storvik, frode.storvik@uninett.no • Helge Stranden, helge.stranden@uninett.no

Oppgravd sjøfiberkabel i Longyearbyen. Foto: Helge Stranden, UNINETT

Kabelsøking i Ny-Ålesund. Foto: Frode Storvik, UNINETT Kobling av jordkabel mot sjøfiberkabel. Foto: Helge Stranden, UNINETT

Kart over forskningsnettet

Stål i alle leddI elektrikerfaget er det vanlig å bruke kobberskinner der hvor alt som skal jordes møtes, men etter-som armeringen i sjøfiberkablene er laget av stål, var ikke dette særlig gunstig. Blanding av forskjellige metaller er ikke anbefalt, da det edleste metallet «spiser opp» det andre over tid, noe som kan føre til redusert kontakt. Derfor var det viktig å benytte stål i alle ledd, skinner, kabelsko og liknende.

Fysisk arbeid Sjøfiberkablene ligger nedgravd i stranda på Brandal utenfor Ny-Ålesund og i Longyearbyen. Før arbeidet med å legge ned jordplate på

Brandal kunne starte, måtte en sjøfiberkabel som går fra Brandal til Marinlab ved Ny-Ålesund graves frem i strandsonen. Armeringen på denne vil så lede jordforbindelse til noebuene på Brandal der de andre sjøfiberkablene får dele samme jord.

En kabelsøker ble benyttet for å søke opp kabelen helt nøyaktig. Det var en grei jobb å grave straks kabelen var lokalisert. Deretter kunne prosessen med kobling av jordkabel mot armeringen på denne sjøfiberkabelen starte. Kabelens koblingssted ble deretter lagt i en beholder fyllt to-komponent expoyblanding. Til slutt ble hullet igjen fyllt med sand og alle spor etter arbeidet var dermed borte.

33

Universiteter og høgskoler på den sikre siden

Løsningen er spesielt tilpasset studenter og ansatte på universiteter og høgskoler. Fra starten av brukes løsningen av 21 institusjoner med til sammen 320 000 studenter og ansatte.

Bredt samarbeidAnita Sandberg, sikkerhetsdirektør ved Universitetet i Oslo og leder for det nasjonale Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i UH-sektoren, sitter i styringsgruppen, og har vært med fra tidlig i idéfasen.

— Vi er veldig glad for denne løsningen. Vi har alle et ansvar for å nå bredest mulig ut i sikkerhetsarbeidet, og gjennom dette samarbeidet når vi ut til alle på en bedre måte enn dersom hver enkelt institusjon skulle snekret sammen innhold hver for seg, sier Sandberg.

– Det viktige med sikresiden.no er å gjere folk bevisste og at ein har det som ein pågåande refleksjon – noko som er eit ansvar for oss alle. Eg er veldig godt nøgd med denne løysinga, som er eit godt verktøy for å bygge ein god sikker-heitskultur, sa personaldirektør Nina Garshol under lanseringen ved Høgskulen i Volda.

Til stede på lanseringen var også lensmann i Ørsta og Volda, Guttorm Hagen. – Eg har fått ein introduksjon til sikresiden.no og synest det ser svært bra ut. Vi i politiet vil alltid vere til stades for folket sin tryggleik. Men dette er eit god tiltak som viser at vi i samfunnet må skape tryggleik saman, kommenterte Hagen.

Personlig handlingskompetanseSikkerhetsleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Jorid Bodin er prosjektleder for sikresiden.no. Hun sier til Khrono at prosjektet er et initiativ fra universitetene i Bergen og Oslo, sammen med HiOA og UNINETT.

— Hovedpoenget med løsningen er å gi det vi kaller personlig handlingskompetanse, kunnskap som enhver student og ansatt skal kunne bruke i ulike situasjoner. Ved å velge institusjonen man tilhører, kan man få opp lokal

informasjon knyttet til de ulike emnene etter hvert som institusjonene legger dette inn, sier hun.

Bodin mener dette er et naturlig prosjekt for samarbeid siden kjerneoppgaver hos de forskjellige institusjonene er de samme.

— Dette er bedre enn at vi finner på nye ting hver for oss. Vi har tatt utgangspunkt i mye bra informasjon i sektoren og videreforedlet den. Det sparer tid og penger og legger grunnlag for en felles sikkerhetskultur, sier hun.

På sikresiden.no gis det forebyggende opplæring og veiledende råd om hva du skal gjøre i en krisesituasjon. I første versjon dekkes tema som HMS, informasjonssikkerhet, personvern, forskningsetikk og opphavsrett. Nettstedet har også et opplæringsprogram som viser hva man kan gjøre hvis man blir utsatt for voldssituasjoner (PLIVO – pågående livstruende vold). Det er laget egne e-læringskurs som dekker alle tema. Sikresiden.no kan brukes på PC, nettbrett og mobiltelefon. Alt innhold finnes på norsk og engelsk.

Et realt dugnadsarbeidFagpersoner innenfor ulike fagfelt fra UiO, UiB, HiOA, UiT, NTNU, HSN og UNINETT har jobbet sammen i arbeidsgrupper for å lage innholdet til sikresiden.no. Utviklingen er finansiert av UH-sektorens sekretariat for informasjonssikkerhet ved UNINETT. Undervisningsinstitusjonene har bidratt med egne timer i denne dugnaden.

Prosjektet har også hatt faglige diskusjoner og fått innspill fra en rekke ulike fagpersoner, blant annet fra politiet, Helsedirektoratet, Nasjonal kompetansetjeneste for trauma-tologi, De nasjonale Forskningsetiske komiteene, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Overgrepsmottaket i Oslo, Lykkepromille, UiS, HVL og NMBU.

Det er stor interesse for å ta i bruk løsningen også fra ikke-statlige undervisningsinstitusjoner. Fra 2018 vil det bli åpnet for at også disse kan ta i bruk sikresiden.no og legge inn lokal sikkerhetsinformasjon.

Sikresiden.no ble lansert 2. oktober samtidig med at årets nasjonale sikkerhetsmåned startet. Sikresiden.no er et mobiltilpasset nettsted som tilbyr brukervennlig opplæring og gir råd om hva du skal gjøre i en krisesituasjon.

Tekst Øivind Høiem, UNINETT

På den sikre siden

34

Kan brukes av alleSelv om mange av eksemplene på sikresiden.no er hentet fra undervisningssektoren, er rådene om hva du skal gjøre i en krisesituasjon generelle. Brann, førstehjelp, sikkerhet på reise og hvordan unngå å bli svindlet på nett er eksempler på tema som er like relevante på jobb, i studier og privat. Løsningen kan derfor brukes av alle. Tips gjerne familie, venner og kjente om at det er lurt å legge inn sikresiden.no som en snarvei på mobiltelefonen!

Etter presentasjonen av sikresiden.no på et møte for informasjonssikkerhetsledere ved de europeiske forskningsnettene i regi av GÉANT, sa Fernand De Decker fra BELNET ganske beskrivende: — On the safe side is the Swiss knife of security and safety.

Aktuelt

Forskning og utdanning kobles sammen globalt Tekst Lars Fuglevaag, UNINETT

Gjennom NORDUnet deltar UNINETT sammen med de andre nordiske forskningsnettene i initiativet Global Network Architecture (GNA).

GNA er i gang med å definere en referansearkitektur og utarbeide et veikart for nasjonale og regionale forskningsnett med tanke på å gi sømløs nettverksstøtte til forskning fra ende til ende. Målet er å etablere neste generasjons globale sammenkobling av nettverk for forskning og utdanning.

Globalt samarbeid er visjonenGNA har en ambisjon om globalt samarbeid mellom forskningsnett på alle kontinenter. Ved å være tilknyttet UNINETT, har norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner forbindelse med tilsvarende institusjoner over hele verden gjennom dette globale samarbeidet. MER INFORMASJON Om GNA: https://gna-re.net/

TNC 2018UNINETT skal være vertskap for TNC-konferansen som arrangeres i Trondheim 10.–14. juni 2018. TNC er den største konferansen for euro-peiske forskningsnett, og arrangeres årlig i ulike land med lokale forskningsnett som vertskap. Konferansen samler beslutningstakere, ledere og spesialister fra europeiske nettverks- og forskningsinstitusjoner, fra universiteter og søsterinstitusjoner verden over, samt representanter fra kommersielle leverandører.

– TNC er selve flaggskipet blant møteplasser for forskningsnettene i Europa. Vi ønsket å markere UNINETTs 25-årsjubileum som eget selskap med å være vertskap for TNC18, forteller UNINETTs prosjekt-leder for TNC 2018, Mari Prestvik. Ifølge Prestvik er det forventet om lag 700 deltakere på konferansen.

Hovedtema i 2018 er Intelligent networks, cool edges? Programkomiteen er internasjonalt sammensatt og ledes av Ingrid Melve fra UNINETT. Programmet vil være ferdig i februar 2018.

Påmeldingen åpner 5. desember.

MER INFORMASJON sikresiden.noKONTAKT post@sikresiden.no

MER INFORMASJON https://tnc18.geant.org/KONTAKT Mari Prestvik, mari.prestvik@uninett.no

35

Returadresse

UNINETT Postboks 4769 Sluppen NO–7465 Trondheim

Vil du abonnere på Uninytt?

Uninytt er UNINETTs kundemagasin med aktuell informasjon rettet mot universitets- og høgskole sektoren. Magasinet kommer ut med fire ordinære utgaver per år og sendes fraktfritt. Send en e-post til uninytt@uninett.no for abonnement.