aktivitetslæreAnders O. Brunes Eystein Enoksen Svein-Håvard Sletten (red)

Brunes ◦ E

noksen ◦ Sletten (red)

ak

tivitets

lær

e

Boka Aktivitetslære dekker programfaget aktivitets lære på studieretning for idrettsfag i den videre gående skolen. Boka gir innspill til basistrening og presenterer mange ulike idretter. Lærestoffet går inn som kunnskaps stoff både i aktivitetslære og i de valgfrie programfagene toppidrett og bredde idrett.

Førstehjelp vektlegges gjennom hele studiet, og boka tar for seg dette temaet i et eget kapittel.

Arbeidet med idrettsaktiviteter, basistrening og frilufts liv skal legge grunnlaget for prestasjons utvikling, all sidighet og funksjonell kroppsbruk. Program faget aktivitetslære skal gi opplevelser, spenning og utford ring, samtidig som elevene skal oppleve mestring. Undervisningen skal ta vare på etiske verdier og normer knyttet til all idrettslig aktivi tet. Elevene skal lære å vise omsorg for hverandre, verdsette andres framgang og motvirke fordommer og diskriminering.

Det er mange bidragsytere til boka, og de har stor faglig kompetanse på sine områder.

IDRETTSFAG

IDRETTSFAG

B

InnholdKapittel 1 Aktivitetslære 6Læreplan for idrettsfag 8

Kapittel 2 FotbAll 10 av Anders O. BrunesHistorikk 10Regler 11Rammebetingelser 12Seve fotballspillet 14Arbeidskravanalyse 14Trening av sentrale egenskaper og ferdigheter 17Spilleprinsippmodellen 27Futsal 29Ukeplan 29

Kapittel 3 bAsketbAll 30 av Ola FosnæsHistorikk 30Rammebetingelser 31Sentrale begreper 31Sentrale regler 33Spillet 35Arbeidskrav i basketball 35Individuelle ferdigheter og basisferdigheter 41Ukeplan 56

Kapittel 4 HåndbAll 57av Rune GiskeHistorikk 57Rammebetingelser 58Spillet 58Sentrale regler 59Arbeidskravene i håndball 60Trening av taktiske og tekniske håndball- ferdigheter 62Organisering av spillelike øvelser 69Sentrale håndballhandlinger 71Treningsplanlegging 75Ukeplan 76

Kapittel 5 volleybAll 78av Ola FosnæsHistorikk 78Rammebetingelser 79Regler i volleyball 80Sentrale begreper 82Arbeidskrav i volleyball 83Individuelle ferdigheter 86Spillet 92Sandvolleyball 95Spilløvelser 96Ukeplan 97

Kapittel 6 innebAndy 98av Anders O. BrunesHistorikk 98Regler 99Rammebetingelser 100Arbeidskravsanalyse 100Sentrale ferdigheter i innebandy 102Leker 105Ukeplan 108

Kapittel 7 Frisbee 109av Sune WentzelHistorikk 109De ulike frisbeegrenene 110Sentrale regler 112Ukeplan 113Frisbeegolf 113Andre grener 114

Kapittel 8 Friidrett 121av Eystein EnoksenHistorikk 121Sentrale regler 122Arbeidskrav i friidrett 124Løp 125Hopp 127

Kast 129Trening av tekniske ferdigheter 130Hekkeløp 138Lengdehopp 142Høydehopp 144Kast 146Diskos 148Spydkast 152Treningsplanlegging 155

Kapittel 9 bAdminton 156av Thor Christian Tallaksen Historikk 156Rammebetingelser 157Regler 158Arbeidskrav 159Teknikk 162Taktikk 170Ukeplan 175

Kapittel 10 orientering 176av Bjørn Tore JohansenHistorikk 176Rammebetingelser 177Arbeidskrav i orientering 179Opplæring i orientering 183Treningsplanlegging 188Ukeplan 189

Kapittel 11 svømming og livredning 190av Per-Ludvik KjendlieHistorikk 190Rammefaktorer 191Regler 191Svømmeteknikkene 192Trening 203Livredning 204Livredningskonkurranser 213Hjerte-lunge-redning 214

Kapittel 12 lAngrenn 216av Pål RiseHistorikk 216Langrennssporten i dag 217Rammebetingelser 217Regler 218Utstyr 220Arbeidskrav i langrenn 225Treningsprinsipper og metoder 229Tekniske ferdigheter 231Klassiske teknikker 233Fri teknikk 237

Kapittel 13 Alpint 241av Per HaugenHistorikk 241Rammebetingelser 242Regelverk og rammefaktorer 244Arbeidskravsanalyse 245Trening av sentrale egenskaper og ferdigheter 248Teknikken i storslalåm 254Teknikken i slalåm 256Taktiske ferdigheter 257Ukeplaner 258

Kapittel 14 snøbrett 259av Anders O. BrunesHistorikk 259Rammebetingelser 260Arbeidskravsanalyse 261Grunnleggende ferdigheter 262Ukeplan 266

Kapittel 15 skøyter 267av Svein-Håvard SlettenHistorikk 267De ulike skøytedisiplinene 268Fellestrekk i skøyteteknikk 268Hurtigløp 270Ishockey 274Spilleregler 275Bandy 279Regler 280

Kapittel 16 sykling 284av Eddy Knutsen StorsæterHistorikk 284Rammebetingelser 285Ukeplan 285Ytre og indre påvirkning 286Praktiske råd om innstilling av sykler 289

Kapittel 17 kAmpsport 292av Stein EriksenHistorikk 292Kickboksing 293Å delta i kamp 294Graderinger 294Utstyr 297Trening 297Teknikk 298Basisøvelser 313Ukeplan 315

Kapittel 18 gymnAstikk og turn 317av Tonje FjogstadHistorikk 317Nye bevegelseskulturer utfordrer 318Aktivitetstilbudet i turnsporet 318Konkurransegreiner 318Grunnleggende ferdigheter 321Innlæring av grunnleggende ferdigheter og teknikker 322Arbeidsform ved innlæring av ulike elementer 326Rytmiske gymnastikk 336Trening til musikk 338Parkour 340

Kapittel 19 dAns 344av Tonje FjogstadHva er dans 345Generelle trekk i dansen 345Dans som ulike former og funksjoner 348Grunnelementer i dansen 352Å danse 356Dans fra ulike kulturer 360 Å skape dans 366

Kapittel 20 bAsistrening 370av Eystein EnoksenInnledning 370Grunnleggende basistrening 371Styrke 371Koordinasjon og teknikk 383Spens 386Hurtighet 389Utholdenhet 393Bevegelighet 394Sosiale egenskaper 394Treningsplanlegging 395

Kapittel 21 FriluFtsliv 397av Ivar MyttingHistorikk 397Friluftslivet i dag 399Kreves det noe for å gå på tur? 403Hva må du kunne? 405Matlaging ut 410Kameratredning og førstehjelp 414Turplanlegging 414På tur 426Vinter 421

Kapittel 22 FørsteHjelp 427av Anders O. Brunes Generelt om førstehjelp 427Uhell og skader 428Hva gjør du når pasienten er bevisstløs 430Uhell på tur 431

Boka AktivitetslæreAktivitetslæreboka tar utgangspunkt i lære- planen for idrettsfag, der faget aktivitetslære har egne kompetansemål for vg1, vg2 og vg3. kompetansemålene er delt i tre hovedområder: idrettsaktiviteter, basistrening og friluftsliv.

Læreboka i aktivitetslære tar for seg mange for- skjellige idretter. Avhengig av lokale forhold som hvor i landet skolen ligger, anlegg og lærerkrefter vil det variere fra skole til skole hvilke idretter de gir opplæring i. Det er vanlig å tilby et bredt utvalg av idretter, særlig det første året i videregående skole. Idrettene tilbys ofte som 20-timerskurs, der elevene får en grunnleggende innføring i teknikk, taktikk, regelverk og treningsmetoder. I Vg2 og Vg3 møter du noen nye idretter, men du kan også møte idretter du hadde på Vg1, og som klassen har valgt å fordype seg i.

BasistreningBasistrening er ett av tre hovedområder i faget aktivitetslære. Det å utvikle og forbedre din grunn- leggende fysiske kapasitet er viktig for videre utvikling i idrett og aktivitet. Derfor er dette vekt- lagt i læreplanen, og du vil i flere perioder i løpet av de tre årene på idrettsfag møte basistrening i ulike varianter (generell og idrettsspesifikk basis- trening). Aktivitetslæreboka har med et kapittel om dette emnet, og her vil du få tips og råd til hvordan du kan trene basistrening.

FriluftslivFriluftsliv er det andre hovedområdet i læreplanen. Læreplanen legger vekt på at du skal oppleve ulike former for friluftsliv, fra det lokale til det nasjonale friluftslivet. Avhengig av lokale forhold og tradisjoner vil du og klassen din gjennomføre

6

Kapittel 1

Aktivitetslære

7AKTIVITeTSLæRe

flere spennende og opplevelsesrike turer i fjell, skog og mark, på land og vann, både i nærmiljø og i områder langt vekk, der det er andre mulig- heter for friluftsliv enn det dere har i hjemlige trakter. Boka har et eget kapittel om ulike former for friluftsliv. Du kan blant annet lese om turplan- legging, forskjellig utstyr du trenger til ulike turer, hvordan du skal bruke utstyret, mat på tur og bekledning.

IdrettsaktiviteterDet største hovedområdet i faget er idrettsaktivi- teter. Du kan lese om ulike lagspill i første del av boka, og så følger en rekke individuelle idretter. Kapitlene er i utgangspunktet bygd opp etter en felles mal. Det kommer først en liten innledning med idrettens historie og litt om den utbredelsen idretten har i dag. Så fortsetter kapitlene med rammebetingelser og sentrale regler. Arbeidskrav i idretten er viktig for å få en forståelse av hvilke egenskaper som er viktige i hver idrett. Boka har også enkelte tabeller med testresultater i noen viktige egenskaper, som viser hvilket nivå du bør være på for å kunne prestere på høyt nivå i idretten.

Boka tar videre for seg sentrale teknikker innen- for idrettene, og gir forslag til treningsøvelser. Her får du innspill til hvordan du kan trene på enkelte ferdigheter du vil utvikle innenfor idretten, og selvfølgelig også idretten slik den skal utføres.

I slutten av hvert kapittel vil du se et eksempel på en ukeplan for en god utøver i forberedelses- perioden.

Avhengig av idrettens egenart vil kapitlet i noen idretter være bygd opp litt ulikt denne malen. Det kommer av at idrettene er forskjellige. Noen idretter er store med mange utøvere, andre er mindre med mindre dokumentasjon om tester og arbeidskrav. Men i det store og hele tror vi du får god innsikt i ulike idretter, og forståelse for hvor mye trening som ligger bak gode prestasjoner i idrett, samme hvilken idrett det gjelder.

Du skal gjennom de ulike kompetansemålene på idrettsfag vise hva du kan både fysisk og teoretisk. Aktivitetslæreboka vil være til stor nytte når du skal øve foran ulike vurderingssituasjoner som du vil møte.

Aktivitetslære

HistorikkFrisbee kommer opprinnelig fra USA. Allerede på 1920-tallet begynte studenter fra Yale universitet å kaste paiformer fra Frisbie Pie Company. Paiformene var laget i metall. I 1948 fikk Fred Morrison inspirasjon fra disse pai- formene til å lage den første versjonen av dagens frisbee i plastikk.

Frisbee ble masseprodusert for første gang i 1957, og ble etter hvert en stor suksess. I 1967 ble lag- spillet ultimate utviklet på Columbia High School, og året etter ble den første offisielle ultimate- kampen spilt på en parkeringsplass der. Målene var markert mellom telefonstopler og med hauger av klær fra spillerne. Dette året ble også forgjen- geren til World Flying Disc Federation stiftet.

I 1969 ble det for første gang konkurrert offisielt i frisbeegolf. Den gangen var målet rockeringer. I 1974 ble det første VM i frisbee organisert. De senere årene har frisbee hatt en kraftig vekst mange steder i verden, og spilles nå organisert i ca. 80

land. I 2010 ble det arrangert VM i ultimate med over 2800 spillere fordelt på 136 lag fra 36 land. Frisbeegolf vokser raskt gjennom etablering av frisbeegolfbaner. I 1975 ble den første permanente frisbeegolfbanen laget i Pasadene, California, og i dag finnes det rundt 3000 permanente baner rundt om i verden.

Norges Frisbee Forbund (NFF) ble stiftet i 1979. I 2010 ble frisbee slått sammen med amerikansk fotball, cheerleading og lacrosse som et sær- forbund i Norges Idrettsforbund. Frisbee er nå en gren av Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).

Til tross for en relativt liten medlemsmasse har Norge klart å utmerke seg med flere inter- nasjonale titler. I Norge er frisbeegolf den største grenen, og det er omtrent 50 permanente baner spredt rundt i hele Norge. Ultimate spilles på stadig flere skoler, men er fortsatt en relativt liten idrettsgren organisert gjennom klubber i Norge.

109

Kapittel 7

Frisbee

110 FrISbee

De ulike frisbeegreneneFrisbee er en av verdens raskest voksende idretter. De offisielle grenene i frisbee inkluderer to lagspill og sju individuelle grener. Ultimate og frisbeegolf er de to desidert største. Frisbee er godt egnet i skolen, siden få elever har særlig forkunnskap, noe som gjør at nivået er jevnere enn det ofte er i mer tradisjonelle idretter. Frisbee består av flere grener med svært varierende krav til plass og terreng, som for eksempel freestyle, lengde og presisjon. I praksis kan man derfor spille frisbee nær sagt overalt.

Ultimate, lagspillen utendørs ultimatebane består av to målsoner og en midtsone. Hvert lag består av 7 spillere.en innendørs ultimatebane har samme yttermål som en håndballbane (40 x 20 meter). Her er mål- sonene 6 meter dype. Hvert lag består av 5 spillere. Det spilles med en frisbee som veier 175 gram. I barneskolen er det vanlig med 110 gram.

Ultimate er en lagidrett med høyt tempo som kombinerer de beste egenskapene fra fotball, amerikansk fotball og basketball. To lag er i konstant bevegelse mens de løper, kaster og mottar frisbeen for å lage mål. Det gir en god variasjon av tekniske og fysiske utfordringer, og ikke minst er det gøy!

UtstyrI ultimate brukes det en 175 gram frisbee. Denne frisbeen passer fra ca. 12 år og oppover. Yngre barn bør ha en mindre frisbee, for eksempel 110

gram. en ultimatefrisbee er i tillegg en allsidig frisbee, som passer godt til andre grener som presisjon og discathon, og den kan brukes til SCF (se forklaring seinere), freestyle, golf og lengde. Det finnes i tillegg frisbeer som er spesielt tilpasset grenene gjennom forskjellige egenskaper som å gå langt, flyte lenge og liknende.

ArbeidskravUltimate foregår i høyt tempo med mange rykk når frisbeen er i spill. Man kan bytte spillere mellom hvert mål ubegrenset antall ganger. Kampene foregår derfor i høyt tempo. Varigheten på en kamp varierer fra ca. 30 minutter (innendørs) til 1 time (utendørs), og det er vanlig med 3–4 kamper per dag innendørs og 2 kamper utendørs om dagen under turneringsspill. Kampene spilles til poeng med tidsbegrensning.

TaktikkUltimate veksler raskt mellom angrep og forsvar. Det er store variasjoner mellom forskjellige spille- systemer og korte og lange kast. Spillerne på et lag må derfor være godt drillet i det taktiske spillet og raskt kunne tilpasse seg spillesystem- ene laget har innarbeidet.

Mål-sone

Mål-sone

64 m

100 m

37 m

18 m 18 m

Midtsone

Ultimatebanen

Visste du at Visste du at man ofte bytter ut hele laget mellom hvert angrep i ultimate?

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Pros

ent

Takt

ikk

Tekn

ikk

Aer

ob u

thol

denh

et

Ana

erob

ut

hold

enhe

t

Hur

tigh

et/s

pens

t

Uth

olde

nde

mus

kels

tyrk

e

Mak

sim

al

mus

kels

tyrk

e

Bev

egel

ighe

t

Arbeidskravsanalyse

111FrISbee

Teknikken frisbee kan kastes på mange forskjellige måter, og den påvirkes mye i vind. De kvikke vekslingene i ultimate krever at spillerne er flinke til å kaste og fange frisbeen raskt og effektivt for å være nyttige for laget. God kaste- og mottaksteknikk er en viktig egenskap.

Aerob utholdenhetSpillet foregår i et relativt høyt tempo på en stor bane. Spillerne er i konstant bevegelse, og ofte flyttes hele laget opp under oppbygningen av spillet. Mellom hvert angrep er det korte pauser, og sammen med hyppige spillerbytter kan man derfor starte byttene uten melkesyre. Med varig- heten av en kamp er utholdenhet en viktig egen- skap for ultimatespillere.

Anaerob utholdenhetPå grunn av hyppige bytter og lang varighet blir anaerob utholdenhet en kapasitet som kan ligge på middels nivå.

Hurtighet og spenstMange hurtige rykk og retningsendringer for å komme fri fra eller dekke opp en motstander gjør at hurtighet er en viktig egenskap i ultimate. Samtidig er det en del duellspill som gjør god spenst til en stor fordel.

Utholdende styrkeen ultimatespiller må hele tiden skifte retninger, bremse opp farten og starte igjen. Det stiller krav til god styrke i beina og annen stabiliserings- muskulatur for å kunne holde et høyt tempo gjennom en hel kamp.

Maksimal styrkeHurtighet, rask reaksjon og mange retnings- endringer krever god maksimal muskelstyrke.

BevegelighetUltimate har ingen spesifikke krav til god bevegelig- het. Normalt god bevegelighet er nok.

Taktikk• Eneffektivmåteåspillepåiangreperåløpe

samme vei og med én gang du har kastet frisbeen. Teknikken kalles «give & go».

• Dumpogsving(sefiguren).Måleteråbrytegjennom forsvaret.

Dump og sving

• Eneffektivmåteåspilleforsvarpåeråpresse motstanderen til å kaste i en bestemt retning. Her må alle være aktive i å dekke opp spilleren som har frisbeen. Laget kan for eksempel stille seg på den ene siden av spilleren som har frisbeen, så han bare kan kaste forehand.

• DerekanogsådekkeoppienL(illustrasjon). Forsvareren presser personen som holder i frisbeen mot sidelinjen. resten av forsvarerne stiller seg nærmest den åpne sonen (skravert) og dekker dette området.

Dekke opp i en L

Mann med frisbee Offensiv spiller ForsvarerLøp Pasning

112 FrISbee

SentrAle reglerMålDu skårer mål ved å ta imot en pasning i målsonen. Du må være helt inne i målsonen du skal skåre i. Hvis du tar imot frisbeen i lufta, må første kontakt med bakken være inne i målsonen for at det skal bli mål.

Spillets gang• Foråstartespilletogetterhvertmåltardu

et avkast. Hvem som tar det første avkastet, avgjøres av å «flippe» frisbeen (som en mynt). Motstanderen starter så sitt spill der de stopper eller fanger avkastet. Hvis frisbeen går ut av banen, tar de med frisbeen til det stedet den krysset linjen på midtsonen, for så å starte spillet der.

• Detlagetsomskåretdetsistemålet,tarnesteavkast.

• Detangripendelagetskalnåprøveåsentreseg fram til målsonen for å lage mål. Det forsvarende laget må prøve å bryte pasninger for å snu spillet. en kamp spilles vanligvis til 13 poeng. et mål gir ett poeng.

• Nårdetblirmål,stillerlageneopppåmållinjenfor å ta et nytt avkast. Dersom det er ulike forhold, som for eksempel vind utendørs, bytter lagene side mellom hvert mål.

• Detspillesvanligvisforsvarmannmotmann i ultimate.

regler• Kroppskontakterforbudt,ognærmesteopp-

dekker skal holde en frisbees avstand til den personen som holder i frisbeen.

• Deterikkelovåløpemedfrisbeen.Straksdu mottar en pasning, må du stoppe. Når du holder i frisbeen, kan du pivotere (rotere med én fot i bakken, som i basketball).

• Duhar10(8innendørs)sekunderpådegtilå sende frisbeen videre. Den spilleren som er nærmest (og maksimalt tre meter unna), teller til 10 med sekunders mellomrom. Hvis du ikke har kastet før motspilleren har telt til 10, får motstanderlaget frisbeen fra det stedet du ble telt ut.

Bryte et angrepen frisbee går over til motstanderlaget når:• Frisbeengåribakkenellerrørernoeutenfor

banen.• Nårnoenpådetforsvarendelagetbryteren

pasning, enten ved å fange frisbeen eller slå den i bakken eller ut av banen. (Du bryter også en pasning dersom du for eksempel prøver å fange frisbeen, men mister den uten å ha holdt et fast grep på frisbeen.)

Feil• Dersomdetbegåsenfeilsompåvirkerutfallet

av situasjonen, får det laget som ikke begikk feilen, frisbeen. eksempel: Hvis noen drar deg i trøya når du skal ta imot frisbeen, får du allike- vel frisbeen, selv om du ikke klarte å fange den.

• Hvisdeteruenighetomfeilen,setterman i gang spillet hos den som sist hadde frisbeen, der han befant seg før feilen oppsto.

• Hvisenspillertarunødvendigmangesteg,går han tilbake til der han mottok frisbeen.

• Hvisenspillermisterfrisbeenpågrunnavulovlig kroppskontakt, fortsetter han spillet på samme sted.

• Hvisenoppdekkertellersekundeneforrasktog roper feil, må han starte tellingen på nytt.

• Hvisdetermerennénspillerinnenforentre meters radius som dekker opp den som holder i frisbeen, må denne spilleren trekke seg lenger unna, og tellingen starter på nytt.

• Deterbaredeinvolvertespillernesomkanpåkalle en feil. Da roper man «feil» og setter i gang spillet på nytt som beskrevet.

InnbyttereDet er bare lov å bytte spillere mellom hvert mål. eneste unntak er skader.

Fair play, spillerne dømmer selv• Ultimateleggerstorvektpågodsportsånd

og fair play. Spillerne oppfordres til å yte maksi- malt, men aldri på bekostning av respekt mellom spillerne.

• Ultimatespillesderforutendommere,ogdet er spillerne selv som er ansvarlige for reglene. I begynnelsen er det gjerne behov for en som forklarer reglene og «retter» når noe er feil. Når spillet fungerer bra, er dommeren overflødig.

➠

113FrISbee

UkeplanDette er et forslag til en ukeplan for en juniorspiller i konkurransesesong.

Dag Varighet Innhold

Mandag 1 ½ time Individuelt. Aerob utholdenhet. Langkjøring

Tirsdag 2 timer Fellestrening. Vektlegging på spillesystemer defensivt med driller

Onsdag Fri

Torsdag 2 timer Fellestrening. Vektlegging på teknikk og taktikk med driller tilpasset offensive spillesystemer. Fokus mot kommende kamp

Fredag 1 ½ time Individuelt. Generell styrketrening. Kortintervall

Lørdag

Søndag 1 ½ time Kamp

Tilpasninger av spilletFor skoler med liten plass, eller hvis det er mange uerfarne spillere, kan det være lurt med enkelte tilpasninger av reglene.

• Mindrebanererenfordelhvisdetermange uerfarne spillere eller vanskelige ytre forhold (vind) utendørs. Innendørs kan en håndball- bane for eksempel deles i to eller tre baner for å aktivisere flere.

• Foråfåbedreflytispilletkandetværeen fordel å innføre en armlengdes avstand mellom oppdekkeren og personen som holder i frisbeen. en kamp bør foregå på tid – for eksempel 5 eller 10 minutter. Ved små baner kan man også spille uten avkast. Ved mål legges frisbeen ned, og det laget som forsvarte sist, blir nå det angripende laget.

• «Klumper»lagenesegpåbanen?Brukfærrespillere eller stopp spillet med en «frys». Dere kan også lage en bane der lagene kan skåre i 2 målsoner hver for å spre spillet, og for eksempel innføre en tresekundersregel ved

at ingen har lov til å oppholde seg i målsonen lenger enn tre sekunder sammenhengende (som i basketball).

• Barelangekast?Bestematallepålaget må være innom frisbeen, eller at laget må ha 3 pasninger før de kan skåre mål.

FrisbeegolfFrisbeegolf spilles som vanlig golf. Her bruker du en frisbee i stedet for ball og kølle. en frisbee- golfbane består vanligvis av 9, 12 eller 18 hull. Du kaster fra et oppmerket utkaststed. Målet er å bruke færrest mulig kast til du treffer kurven som brukes i stedet for hullet i ballgolf. en frisbee- golfbane har gjerne andre utfordringer enn tradi- sjonell golf i form av terreng. Området har ofte flere trær og er mer kupert.

Visste du at Visste du at det finnes mer enn 450 permanente frisbeegolfbaner i Norden?

114 FrISbee

regler• Densomliggerlengstunnamålet,kasterhele

tiden. Det gjelder også dersom du må kaste to ganger på rad.

• Ingenspillerefårgåforandensomkaster. Da unngår dere farlige situasjoner.

• Dumåkastefraderfrisbeendinlander.Hvis du må flytte frisbeen fordi den ligger i et tre, i vannet eller et annet sted det ikke er mulig eller forsvarlig å kaste fra, får du et kast i tillegg.

Kast deretter frisbeen fra det nærmeste spill- bare området som ikke er nærmere kurven.

• Densombrukerfærrestkast,vinner.

I frisbeegolf kan du bruke den frisbeen du ønsker. De som spiller organisert, bruker egne golffrisbeer som går lenger enn de frisbeene de fleste er vant til. Du kan også bytte frisbee mellom hvert kast (som køller i tradisjonell golf), så du kan kaste med en lengdefrisbee til utkastet, en mellomdistanse- frisbee til innspill, og en putter til putten.

UtstyrI golf og lengde bruker de som spiller mer aktivt, såkalte lavprofilfrisbeer. De går lenger og blir ikke like påvirket av vind. Disse frisbeene er ikke laget til å ta imot, og de egner seg derfor ikke til andre grener. Samtidig gir de helt andre muligheter dersom du kaster lengde eller spiller golf.

Tilpasning av spilletDet er enkelt å lage en midlertidig frisbeegolfbane. Du kan for eksempel bruke lyktestolper, trær og liknende som mål du skal treffe. en fast bane gjør frisbeegolf ekstra morsomt. Sett din egen rekord og sammenlikn resultatene dine med andre.

• Tilpassbanenetterferdighetenetilspillerne.De fleste bør klare postene på 3–4 kast i snitt.

• Enpassendelengdefornybegynnereer50–100 meter mellom hvert hull. I konkurranser er avstandene gjerne 70–200 meter.

• Varierutfordringenepåbanen,slikatspillernemå bruke forskjellige kast. Du kan for eksempel lage obligatoriske kast der det er lite naturlige hindringer. Det betyr at du for eksempel må kaste på en bestemt side av et tre, mellom to trær eller liknende for å tvinge fram et annet kast og lage flere utfordringer.

• Prøvålagehullmedflerevalgmuligheter,slikat du kan velge mellom å ta sjanser eller spille sikkert.

• Unngåstederderdetermyemennesker,gang-veier og andre steder der det kan oppstå farlige situasjoner.

Andre grenerFreestyleI internasjonale konkurranser spiller to eller tre sammen i 3–4 minutter. Dommere bedømmer vanskelighetsgrad, variasjon og utførelse.

Det finnes en enorm mengde med kast og mottak. Her får du tips til noen med forskjellig vanskelighetsgrad. Utforsk videre på egen hånd!

Kast med backhand og forehandgrep (se avsnittet om teknikk)• Kastunderetbeinmedbeinetilufta.Herhar

du 4 varianter med én gang: på innsiden og utsiden av begge bein. De fleste klarer to av dem greit.

• Kastunderetbeinmedettellertobein i bakken.

• Kastbakryggen.Sørgforåførefrisbeenienstor sirkelbevegelse 360 grader rundt kroppen før du slipper den bak ryggen.

• Etskipkasttrefferbakkenogspretteroppigjen.Kastet forutsetter god rotasjon på frisbeen. Treff bakken med en vinkel og med den kanten av frisbeen som er lengst fra hånda.

➠

Overhand• Grepogkastsompåfiguren.Bruk

håndleddet!• Dukanogsåsnufrisbeenoppnedogkaste

den som en backhand.

FlickGrep og kast som på figuren. bruk håndleddet!

KickKast frisbeen rett foran deg i en vinkel og spark den med rotasjonen forover.

MottakMottak er vanskeligere enn å kaste. Ikke gi opp etter første forsøk! Prøv å komme deg i riktig posisjon tidlig og følg frisbeen så lenge som mulig.

• Taimotunderetbeinsomerilufta. Her har du de samme fire variasjonene som i kastene.

• Taimotbakbeggebeina, bak ryggen eller bak nakken

• Taimotmellomellerbakbeina mens du hopper

Avanserte tipsFreestyle er vanskelig å lære seg på egen hånd. Vi forklarer derfor bare noen begreper for å gi deg noen flere utfordringer.

I tillegg til kast og mottak er dette noen teknik- ker som tar freestyle til et nytt nivå:

• Airbrush.Stilldegmedvindeniansiktet. Kast frisbeen i en vinkel rett foran deg og slå på ytterkanten av frisbeen med rotasjonen. Du kan også bruke beina og sparke frisbeen med rotasjonen. Da kalles det kick- brush.

• Chestroll.Kastoppfrisbeenpåsammemåte som i airbrush. Prøv å rulle frisbeen over brystet fra den ene hånda til den andre. Kombiner airbrush med chestroll.

• Tippingeråtippefrisbeenoppilufta.Detkan gjøres både fra et kast eller fra «nail deley» (beskrives under). Treff sentrum av undersiden på frisbeen og tipp den opp med fingertuppene.

• Naildeley.Detteerrelativtliktsomåspinneen ball på fingeren, bortsett fra at her må du spinne frisbeen på neglen! For å få til dette kan du smøre frisbeen med silikonspray for å minske friksjonen. Du må ha mye rotasjon i frisbeen og treffe neglen når du prøver å spinne den. Nail deley krever mye øvelse! Kombiner tipping med nail deley.

115FrISbee

➠

116 FrISbee

reglerDiscathon

• Deterikkelovåløpemedfrisbeenihånda.Du må kaste ditt neste kast med en fot plassert maksimalt én meter unna der frisbeen lander. (I internasjonale konkurranser løper man med 2 frisbeer og kaster annenhver underveis.)

• Spillerenregnessomimålnårfrisbeenpasserer mållinjen.

• Deterikkelovåhindreenannenspillermedvilje.

DiscathonDiscathon er en gren der spillerne kaster frisbee- ene rundt en merket bane som en kombinasjon av terrengløp og slalåm. I internasjonale konkur- ranser skal banen være på ca. 1000 meter. Spillerne løper i heat på 4–5 spillere. bruk gjerne naturlige hindringer som trær eller lyktestolper der frisbeen må kastes på en bestemt side.

ObS!: Det er bare frisbeen som må passere portene på denne måten, mens spillerne kan løpe der de vil. Hvis du kaster i en bue rundt et hinder, kan du dermed løpe kortere!

Tilpasning til skolerDiscathon fungerer meget godt med en 30–50 meter lang bane med 3–4 hinder og gir utmerket intervalltrening. en populær konkurranseform er

stafett! Spiller nummer to starter når spiller nummer en passerer mållinjen osv. Spillet fungerer også godt innendørs.

LengdeHvemkasterlengst?Herbrukesdetlengdefrisbeereller golffrisbeer, og konkurransen foregår i medvind. I konkurranser måles lengden fra utkastet til fris- beens første kontakt med bakken.

Self Caught Flights (SCF)Som navnet antyder, skal man fange sitt eget kast. I internasjonale konkurranser må man fange kastet med én hånd. Alle får 5 forsøk hver, og

det beste resultatet teller. For nybegynnere er det greit å tillate mottak med begge hendene.

SCF består av 2 deler:• Maximum Time Aloft (MTA). Kast frisbeen opp

mot vinden og få den til å flyte lengst mulig før du tar den imot. Ta tiden!

• Throw Run Catch. Her kaster du fra et bestemt område og måler avstanden fram til der du fanger frisbeen.

PresisjonI internasjonale konkurranser kaster man gjennom en firkant der alle sidene er på 1,5 meter. Kast fra 7 forskjellige stasjoner som har forskjellige vinkler med avstander fra 13,5 til 31,5 meter. Du får 4 kast fra hver post. Alle treff teller.

Mål Start

Mål Start

Utendørs discathonbane

Innendørs discathonbane

Double Disc Court (DDC)DDC spilles på en bane som består av 2 spille- områder, hver på 13 x 13 meter, med 17 meter mellom hver sone. Det spilles med 2 frisbeer, og det er to spillere på hvert lag. Hvert lag forsvarer sin sone.

Spillets gangIdeen bak spillet er å skåre poeng ved å få en eller to frisbeer til å lande og bli liggende i sonen som motstanderen forsvarer, eller å få motstander- laget til å holde i to frisbeer på likt.

Hvert lag starter å serve på likt med én frisbee hver. Serven kastes etter nedtelling: «tre, to, en: kast!»

Du må bli stående og kaste fra det stedet der du tar imot en frisbee under spillets gang. Dersom begge lag ender opp med å stå med hver sin frisbee, må det laget som sist skåret poeng, kaste i løpet av tre sekunder.

Skåre poeng• Dufår2poengdersommotstanderlaget

holder i 2 frisbeer samtidig.• Dufårettpoengforhverfrisbeedukaster,

og som blir liggende i motstanderens sone. Frisbeen kan aldri ha vært i kontakt med noe område utenfor sonen. Da regnes den som ute! (Hvis en frisbee for eksempel lander i sonen til motstanderen, for deretter å rulle utenfor, er den ute. Det gjelder også dersom den ruller tilbake igjen i sonen i etterkant.)

• Dufårettpoengforhverfrisbeemotstanderenkaster utenfor din sone.

• Dersombeggelageneskårerettpoenghver,blir det en «break», og ingen får poeng.

• Spilletstansernårdeterskåretpoengmedminimum én frisbee, og lagene stiller opp på nytt for en ny serve.

Tips for å få flyt i spillet• Detlønnersegofteståangripemed2frisbeer

samtidig. Hvis dere kaster den første frisbeen høyt og får den til å flyte litt, rekker dere kanskje å ta imot den andre frisbeen og kaste den hardt og raskt for å lage problemer for motstanderen.

• Hvistofrisbeerkommermotdittlagpålikt,kan dere tippe den ene frisbeen opp i lufta (uten å fange den) mens dere tar imot og kaster den andre frisbeen. Så fanger dere den første som ble tippet opp i lufta, for å angripe tilbake med denne også. Dette er DDC på høyt nivå!

Ferdighetstrening og teknikkÅ kaste en frisbee er ikke vanskelig, men å kaste flere forskjellige kast presist krever øving. Det finnes et mangfold av kast og mottak med for- skjellige teknikker du kan prøve på. Les rådene om teknikk nøye og øv mye, så får du et godt grunnlag og en god basisteknikk.

GenereltNår du skal lære deg kast som flyter (ikke er opp ned), er det tre ting det er viktig å huske på:

• Ståsidelengsmotdendukastertil.Hvilketbein som står først, varierer og avhenger av hvilket kast du skal utføre.

regler

• Spilletforegårvanligvistil11eller15poeng.• Deterikketillattåkasteetkastsomlander

med en vinkel på mer enn 30 grader fra bakken. Nybegynnere kan spille med 45 grader som regelen.

• Lagenebyttersidevedhvert7.poeng akkumulert.

➠

117FrISbee

Court Court17 m

13 m

5 m13 m

13 m

≥5 m

118 FrISbee

• Holdfrisbeenlittnedfrakroppen.Densidenav frisbeen som er på motsatt side av hånda, er nærmest bakken. Det kompenserer for hvordan frisbeen dreier i lufta. Hvis du kaster den helt flatt, vil den sannsynligvis tippe over til den ene siden der rotasjonen trekker den. (Hvis den roterer med klokka, vil den gradvis tippe over mot høyre.) Hvor mye vinkel ned fra kroppen du skal holde frisbeen, avhenger av flere faktorer som spinn, kraft, avstand og vind, så dette vil variere mye fra person til person og ut fra hvilke frisbeer du kaster med.

• Mersnertikastetgirbedrerotasjon(spinn)og stabilitet for frisbeen. Snerten er viktigere enn kraften i kastet.

Grunnleggende kastDet er 3 grunnkast i frisbee:

• Backhand.Gripfrisbeensompåfiguren.Detfinnes individuelle varianter. Høyrehendte står med høyre bein først.

• 10trekk(gjerne5–7kastforuerfarne).Tolagspiller innenfor en liten firkant, for eksempel 10 x 10 meter med tre spillere på hvert lag. Målet er 10 pasninger innenfor laget uten at motstanderen bryter spillet

• Løpifirkant.Dannenfirkantmedlikemangepersoner i hvert hjørne. Personen i hjørne A kaster til den som løper fra hjørne b til C og tar i mot frisbeen underveis. Deretter kaster denne til han eller hun som løper fra hjørne C til D osv. Øvelsen bør gjennomføres både med og mot klokka. bruk gjerne to frisbeer samtidig.

Freestyle flow konkurranse:

• Lag2parallellelinjermedca5–10metersavstand avhengig av nivået.

• Delinnilagpåtoogtospillere,derbeggestiller seg rett overfor hverandre bak hver sin linje.

• Foråfåpoengmådenenekastefrabaksinlinje, mens den andre må ta imot. Kast fram og tilbake i 30 sekunder og tell poengene. Det er laget som får poeng.

Varianter

Her er noen eksempler på hvordan du kan gjøre konkurransen spennende: Lag gjerne to regler for hver runde, for eksempel

• 1poengforbackhandog2poengforandrekast

• Deterikkelovåkastebackhand• 1poengforvanligekastog2poengforkast

under beinet eller bak ryggen.• 1poengforvanligekastogmottakog5poeng

for mottak med én hånd under beinet eller bak ryggen.

AB

CD

trenIngSøVelSer tIl oPPVArMIng

• Forehand.Gripfrisbeensompåfiguren.Høyre- hendte står med venstre bein først.

• Oppned.Grepeterdetsammesompåfore-hand, men frisbeen skal kastes opp ned over hodet. Kast oppover i vinkel og prøv å få fram frisbeen helt flatt til mottakeren, så den blir lettere å ta imot.

Start alle kast med korte avstander, gjerne 8–10 meter, og fokuser på teknikk til å begynne med. Når du har god presisjon, kan du begynne å variere forehand og backhand mellom å kaste flatt og høyre- og venstrekurver.

Generelle tips og vanlige feil

Kast• Frisbeengårforhøyt.Noenbøyerdetbakerste

benet og kaster med «ryggsekk». Prøv å kaste med et rettere bakre bein, og bøy det fremste beinet litt.

• Frisbeengårforkort.Fullførkastebevegelsen!Noen har for mye vekt på det fremste beinet og får ikke nok kraft i kastet. Still deg sidelengs og strekk armen lenger bakover samtidig som du roterer hoftene så du får lengre arbeidsvei i kastet. Frisbeen skal samtidig gå i en rett linje i kasteretningen før du slipper den.

• Omfrisbeen«wobler»ilufta,trengerdetikke å ha noen betydning dersom kastet ellers er bra. Prøv å kaste med mer snert i håndleddet, så går frisbeen mer stabilt i lufta.

• Frisbeentipperovertildenenesiden.Holden større vinkel ned fra kroppen når du slipper frisbeen, samtidig som du fokuserer på snert i håndleddet. Prøv også med kortere avstand. Vinkelen på frisbeen varierer mye fra person til person uten at det nødvendigvis er feil.

Ikke forvent å kaste perfekt med én gang, men øv deg på kastene med forskjellige vinkler og avstander. Husk også at det er vanskeligere å få til presise kast i motvind.

MottakDetsikrestemottaketkalles«sandwich». Det fungerer når du mottar en frisbee med kroppen bak frisbeen. Du bør alltid ta imot frisbeen med to hender nårduharanledningtildet(sandwich eller på andre måter).

øVelSerUltimate• Flow.Måleterflytispilletvedgodtimingav

løp. Still opp på én side av banen i 3–4 grupper. Første gruppe er kastere, som skal kaste til en som løper fra gruppe 2. Denne skal kaste videre til en fra gruppe 3, som skal beregne løpet så han mottar frisbeen i fart for deretter å sende den videre til en fra gruppe 4, som skal gjøre det samme. Når du har kastet, går du til gruppe 2, gruppe 2 går til 3 osv. Målet er å få best mulig flyt i spillet ved å starte løpet på riktig tidspunkt, stanse raskt og kaste fra seg frisbeen raskt og kontrollert. Øvelsen bør gjennomføres begge veier, så alle får kastet både forehand og backhand.

Flow

119FrISbee

1 2 3 4

• Forehandogbackhandmedløpilengde-retning og kutt (illustrasjon). Spillerne står på en lang rekke. Den fremste løper og svinger til venstre. Nestemann i rekka kan så pivotere og kaste en backhand (høyrehendte). etter å ha kastet løper denne spilleren og svinger til høyre for å ta imot en forehand (høyrehendte). Øvelsen kan kombineres med oppdekker for å gjøre den vanskeligere. Den kan også kombineres med oppdekker av personen som løper.

• Intervallmedoppdekking.Trepersonerdeltar.To av dem står med ti meters avstand. Den tredje personen skal løpe fram og tilbake og prøve å blokkere kastene. Øvelsen gir god trening på pivotering for kasterne og oppdek- king av frisbeen for personen i midten. Det er ikke lov å kaste før oppdekkeren har kommet fram til personen med frisbeen. bytt etter 10 oppdekkinger på hver, og løp raskt mellom oppdekkingene.

• 2mot2(illustrasjon).Stillopppåenlangrekkemed to personer ved siden av hverandre. et lag består av en kaster og en mottaker. et annet lag skal dekke frisbeen og den som løper. Målet er å få fram pasningen. De to som har løpt, stiller seg bakerst i rekka, mens den som har kastet, og den som dekket kasteren, løper neste runde. Øvelsen kan gjøres vanskeligere ved å stille opp ved sidelinjen.

MtAKast to eller flere samtidig på et signal. Vinneren avanserer og kaster mot andre vinnere osv.

trCKast først lenger enn 5 meter, deretter 10 meter osv. Alle får to forsøk.

PresisjonPresisjonskasting kan enkelt organiseres på en rekke forskjellige måter. Finn forskjellige mål på området du har tilgjengelig, med en relativt stor sjanse for å treffe. bruk alle frisbeene du har tilgjengelig, og kast på omgang.

FrisbeegolfDet er mange måter å spille frisbeegolf på. Her får du noen tips på de vanligste formene som gjør at man kan konkurrere sammen på ulike nivåer.

• Spillmedhandicap.Enenkelmåteågjøredette på er å ta utgangspunkt i den enkeltes rekord på banen. Hvis en spiller har en rekord på tre kast bedre enn den andre, så kan den med dårligst resultat trekke fra tre kast på totalen.

• Spillpargolfderdetbestekastetteller.Topersoner spiller på samme lag. begge kaster fra samme utgangspunkt og velger sammen det beste kastet. Det regnes som ett kast. begge kaster igjen fra det nye stedet, og så videre.

• Etannetalternativeråkastekonsekventhvertannet kast. Da trenger du også bare én frisbee på to personer.

• Lagbanenmensdugår.Detervanligåspille i puljer på 3–4 personer. Velg mål på rundgang mens dere går.

120 FrISbee

123

1

234