Aktiv Og Passiv i Moderne Norsk

7/27/2019 Aktiv Og Passiv i Moderne Norsk

1/10

AKTIV OG PASSIV I MODERNE NORSK

DIATESE er betegnelse p forholdet mellom subjektet og verbalhandlingen.

Subjekt:

Subjektet er den, det eller de som utfrer handlinga i ei setning.

Nesten alle fullstendige setninger inneholder bde subjektogverbal. Unntaket er imperativsetninger. De har bare verbal.

Til vanlig kommer subjektet rett foran eller rett etter verbalet.

Du finner subjektet ved sprre med hvem eller hva +verbalet.

Eksempler:

Subjekt Verbal Verbal Subjekt

Jeg gikk. Kommer du?

Verbalhandling: Det sitter ofte noen studenter p kroa.

De vanligste diateserer aktiv (subjektet utfrer en handling, f.eks.

jeg vasker deg), AKTIV

passiv (subjektet utsettes for en handling, f.eks.

jeg blir vasket PASSIV

) og medium (subjektet utfrer en handling som rammer det selv, f.eks. jegvasker meg) .

Jeg vasker meg. Hverken direkte passiv eller aktiv .MEDIUM

Skriv aktivtBruk et aktivt sprk som fr fram hvem som skal gjre noe, og hvem som har ansvar.

Passivt sprk kan skjule hvem som gjr noe

I NSB har vi en tendens til bruke det vi kaller passive formuleringer. Det vil for eksempelsi at vi skriver Billetter kan kjpes p automat ogDet arbeides med sette opp alternativ
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8380.8385&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8492.8502&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8385.8504&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8492.8502&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8492.8502&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8385.8504&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8492.8502&session_id=306494629&spraak=bmhttp://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.8380.8385&session_id=306494629&spraak=bm


2/10

transport i stedet for skrive Du kan kjpe billetter p automaten og Vi arbeider med sette opp alternativ transport.

Med passive formuleringer blir det ofte litt ullent hvem det er som gjr noe eller har ansvarfor noe, fordi vi overlater til leseren fylle inn den informasjonen selv. nsker vi eneffektiv kommunikasjon med lite rom for misforstelser, br vi bruke frre formuleringerav denne typen enn det vi gjr i dag. Skriver vi aktivt, blir det lettere f fram hva viforventer av kundene, og hva kundene kan forvente av oss.

Ikke skriv Skriv heller

Bagasjen plasseres ved plassen eller i en

av vognens bagasjereoler.

Bagasjen plasserer du ved plassen eller i en av

vognens bagasjereoler.

Det settes opp busspendel.Vi kjrer buss p strekningen(merk at bussene vil kjre

kontinuerlig og ikke flge rutetidene).

NSB komfort selges som et tillegg tilvanlige billetter.

nsker du billett til NSB Komfort, betaler du 90kroner ekstra.

Pleddene doneres til veldedig forml. Vi donerer pleddene til et veldedig forml.

Gyldig medlemskontingent i Norske

Redningshunderm ogs fremvises.

Du som ledsager hunden, m dokumentere at hunden

har gyldig medlemskap i Norske Redningshunder.

Passivt sprk = stivt sprkEn annen grunn til at vi skal unng for mange passivformuleringer, er at dette ikke er ennaturlig del av det muntlige hverdagssprket vrt. Mange vil derfor oppleve et sprk medmange passivformuleringer som tungt og stivt, og fjernt fra det sprket de vanligvis bruker.

men passiv kan ogs vre ok

Det betyr likevel ikke at vi alltid skal unng passiv. Noen ganger er passivformuleringer detbeste alternativet.

Eksempler p ok bruk av passiv

Det finnes mange gode grunner til reise med tog.

Maten kan nytes i kafvognen, eller du kan ta den med til plassen

din.

Det sies at alle veier frer til Rom

--------------------------------------------------------------------------

Verb kommer i to utgaver; aktive og passive. I setninger med et aktivt verb er det subjekteti setningen som gjr noe, mens i setninger med et passivt verb er det noe som blir gjortmot subjektet. bruke passiv form gjr veldig sjelden en setning bedre, med mindre du vil


3/10

synliggjre offeret for handlingen. Tvert i mot. Brukt i skjnnlitteratur reduserer detleserens opplevelse av historien, mens i administrasjonssprk virker det belrende ogundvendig komplisert. De beste forfatterne gjr de beste valgene mellom bruk av aktiveog passive verb, men en hovedregel er aldri bruke et passivt verb hvis du kan bruke denaktive formen.

I arbeidslivet er det allikevel svrt utbredt da mange tror en komplisert sprkbruk vil heveinnholdet som kommuniseres. Dette er spesielt utbredt i intellektuelle miljer hvor mankommuniserer sin egen kompetanse skriftlig.Setninger som: Om sknadsfrister og behandlingstid vises til tabellen p heftetssiste side, er ikke uvanlig og gir meg frysninger nr jeg leser dem. Se siste side forinformasjon om sknadsfrister og behandlingstider bde kortere og mer forstelig.Skal jeg prve meg p en forklaring til at det allikevel er s utbredt i arbeidslivet, m detvre er at man ikke tror nok p sitt eget budskap, og derfor kamuflerer det med komplisertsetningsoppbygning.I skjnnlitteratur tror jeg derimot rsaken er at passive verb er en enkel utvei. skrivepassivt fles sikkert, da det ikke er noen problemfylte handlinger forholde seg til. Men

bildet du skaper for leseren forringes. Aktiv form skaper handling, sparer deg forundvendige fyllord, og tydeliggjr hvem som utfrer handlingen. Krimforfattere ervanligvis spesielt flinke p dette omrdet, da de vet hvor viktig aktiv handling er for beholde spenningen i historien. Om du hrer noen sier at en bok er vanskelig legge fraseg, vil jeg tippe den er full av aktive verb. Leseren blir holdt p t hev, og venter heletiden p noe som er rett rundt neste sving.Unntaket til regelen, er de gangene du nsker sette offeret for handlingen i fokus.Da jeg bde bor og jobber i nrheten av Botanisk hage i Oslo, blir det ofte til at jeg grturer der med hunden min Sniff. I sommer har de ftt opp en minnesten for Geirfuglen,formet som et kors. P korset et den en tavle hvor det er skrevet: Til minne om Geirfulgen Utryddetav mennesket i 1844 . Siden det er Geirfulgen som forjener

oppmerksomheten her, blir dette bedre enn skrive det samme med aktivt verb, somf.eks Til minne om Geirfuglen Ryddet ut av mennesket i 1844 .Men det generelle tipset er allikevel som den bermte engelske forfatteren George Orwellhar formulert det: Aldri bruk det passive, hvor du kan bruke det aktive.

Jens ellingson


4/10

Passiv i moderne norsk

I mange sammenhenger er passiven uttrykksformsom er god ha: Det blir vist mange gode filmer ifjernsynet. Sykler m ikke settes i oppgangen.

Nr vi ikke trenger uttrykke hvem eller hva somutfrer handlingen, kan vi bruke passiv, heter detgjerne. Det er en god grunnregel.Likevel er det mange tilfeller hvor vi bruker passivselv om den handlende (agens) faktisk erinteressant i sammenhengen: Denne boka lesesstadig av bde barn og voksne. Ja, i enkeltetilfeller er agens helt ndvendig for at denfullstendige betydningen skal komme fram: Jegplages mye av isjias. De ble overrasket av etvoldsomt uvr.


5/10

Hvem ble sltt?I mange lrebker advares det mot for mye brukav passiv. Sammen med andre stiltrekk kan

passiv gjre at stilen blir stiv og upersonlig. Detkan ogs vre snarere misforst ogvanskeligere huske passivsetninger. Srligbarn kan ha vanskelig for oppfattepassivsetninger riktig. Mange lrere blir ertet avenkelte elever er det lrere eller elever som er

offer for erting? Problemet bestr i oppfatte hvasom er agens, og hva som er patiens (den somhandlingen gr ut over eller er rettet mot).Sportsreporteren burde helst unng siat Vlerenga ble sltt av Lillestrm.S-passiv og omskrevet passiv

Passiv kan uttrykkes ved hjelp av verbets s-form(skrives) eller med omskrivning (blir skrevet). Detkan vre en viss betydningsforskjell mellom deto passivformene. Passiv med s-form skalangivelig betegne det generelle, uavsluttete,mens omskrevet passiv brukes om en avsluttet,

enkelt handling. Derfor sier vi Fyret kan ses langttil havs, menFlyet vil bli holdt tilbake. I regler ogbestemmelser foretrekkes ofte s-passiv. I en delsammenhenger spiller ikke denne forskjellennoen rolle. Jeg tror de fleste vil vre med p aten like gjerne kan siAll brevpost til utlandet blirsendt med flysomAll brevpost ... sendes med


6/10

fly. Jeg gjorde en liten underskelse medsetningspar som Det blir solgt mange bker frjulog Det selges mange bker fr jul. Det viste

seg at mange regnet formene som likeverdige.Det er grunn til tro at dennebetydningsforskjellen holder p forsvinne. Detteforegr samtidig med at omskrevet passiv brukesmer og mer, p bekostning av s-passiv. Detgjelder nok srlig i talesprket. I et

talemlsmateriale fra vr tid er bare ca. 20 % avpassivsetningene s-passiv. I dansk prosa fraslutten av l800-tallet kunne det vre omkring 60% s-passiv.Umulige og uvanlige formerVed mange verb kan vi ikke danne passivformer

fritt. Vi kan ikke godt skrive Mannen toks til fangeog bandtes. Det kommer av at vi har gjre medsterke verb. Formersomdrakks, greps, begrovs osv. er umulige. Detm hete ble drukket, ble hjulpet. Men enn ibegynnelsen av dette rhundret kunne slike

former brukes.Det er ogs slik at svake verb av 1. klasse(kaste o.a.) ikke kan ha s-form i preteritum. Herm en bruke omskrevet passiv:Avfallet blesamlet i containere og fraktet med bil.Hvilke setningsledd kan gjres til subjekt ipassiv? Vanligvis svarer passivsubjektet til objekt


7/10

i aktiv. Men ogs indirekte objekt kan n og daopptre som passivsubjekt: Hun ble plagtdennevanskelige oppgaven. Det forekommer

ogs at en del av et preposisjonsuttrykk frdenne funksjonen: Raneren ble banket opp ognesten revet klrne av. Jeg har selv overhrtflgende: Villedu likt bli pnet munnenp? Slike passivsetninger blir nok mindre vanligeetter hvert.

Passiv i tekstI dag er passiv i skelyset p ny, takket vre dennye sprkvitenskapelige disiplinentekstgrammatikk. P dette feltet arbeides det for beskrive hvordan setninger blir kjedet sammenav forbindelser som gr over setningsgrensene.

Det er for eksempel bestemte prinsipper forhvordan setningsledd med ny informasjon kanplasseres i forhold til kjent informasjon. Det frbetydning nr vi nsker fastholde et bestemtperspektiv i setninger. Da kan det vre nyttig bruke passiv, for eksempel i en sammenkopling

som denne: Faren greide flykte, men morenble overfalt av rvere. (Her ville det vrevanskelig bruke aktiv i setning 2.)Et liknende tilfelle er at et ledd skifter rolle fraagens til patiens i en ny setning. I flgendeeksempel er temaet "flyktninger", og "de" ersubjekt (og agens) i frste setning: De kan


8/10

forske ta seg over grensen. Dersom viinnfrer en ny agens, kan det bli vanskelig bruke aktiv. Vi kan ikke godt si men dem kan

grensepolitiet stanse dereller mengrensepolitiet kan stanse dem der. Men om vivelger passiv, vil det vre mulig beholdesetningsperspektivet med riktig fordeling av kjentog ny informasjon: men der kan de bli stansetav grensepolitiet.

BrukBruken av passiv varierer mye mellom uliketeksttyper og sjangrer, slik en kunne vente. Ennorsk lrebok i historie for gymnaset har 18,5 %passivsetninger. Partiprogrammer fra midten av70-rene hadde ganske stor passivfrekvens, og

det er kanskje ikke overraskende at det varforskjell p partifargen! Arbeiderpartiets programhadde ca. 43 %, mens Hyres hadde ca. 55 %.Lovtekster kan ha mellom 20 og 50 %, men harvanligvis ca. 35 %. I radionyheter er det pvistca. 21 % passivsetninger, iflge bde norske og

danske underskelser.Og tidene forandrer seg. Passiv ble i det store oghele betraktelig mer brukt for 50100 r sidenenn i dag.TalesprketDet er en klar forskjell mellom skrift og tale nrdet gjelder bruk av passiv. I en stor samling talte


9/10

intervjuer er det ca. 3,6 % passivsetninger. I dettematerialet var det en noks tydelig tendens tilmer passiv hos menn enn hos kvinner, og mer

hos de fra hyere sosiale lag. Aldersfordelingenvar noe overraskende: Mest passiv var det hosde yngre voksne (mellom 20 og 35 r), mens dehyere aldersgruppene hadde mindre.Ungdommene (1516 r) i underskelsen haddeminst passiv. Denne underskelsen viser kanskje

aller mest hvor variabel passivfrekvensen kanvre i talesprk.Vil passiv forsvinne?En grunn til at passiv brukes mindre i skrift, kanvre den generelle talemlspvirkningen pskriftsprket, nsket om en enklere og mer

muntlig setningsbygning. Passiv kan virke merupersonlig, distansert, kanskje kjlig og stivt. Idag godtar vi en mer direkte uttrykksmte, uten finne det uhflig eller ptrengende. I reglementer,bruksanvisninger, oppskrifter o.l. brukes myeaktiv, ofte med imperativ og annen direkte

henvendelse til leseren. For eksempel str detikke lengerKonvolutten pnes ved rive langskanten, men Riv langs kanten og trekk innholdetut.Bruken av passiv har gtt mye tilbake, og det finsikke noen egen "nisje" for passiv. Likevel er detgrunn til tro at passiv vil ha en plass i sprket


10/10

fortsatt. Det er en uttrykksmulighet som kan vrenyttig ha, bde i tale og skrift. Kanskje vil dettekstgrammatiske momentet vre en plussfaktor

nr det gjelder synet p passiv, sammen medkunnskapen om mulighetene for nyansering sompassiv gir.(Sprknytt 2/1991)

Esskil hansen.

Documents

Aktiv Og Passiv i Moderne Norsk