Nr. 1 - 2013

Kirkelig seremoni for samkjønnede par – slik gjør du det

Kampsaker – hvordan skal vi kjempe?

Hvordan starter man en fair bedrift?

akt(Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift)

utgis av Norges Kristelige Studentforbund.

De meninger som kommer fram i bladet

står for redaksjonens og den enkelte

forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året.

Omslagsbilder:

Jon Olsen

Ansvarlig�redaktør:

Leder av NKS, Sara Moss

Redaktør:

May Britt Kirkhus Johansen

Redaksjon:

Oda Helene Evjen Mina Berg

Sindre Punsvik Daniel Brändle

Gaute Grandlund

Layout:

Finn Jesper Strandberg

Kontaktinformasjon:

aktNorges Kristelige Studentforbund

Universitetsgata 200162 Oslo

www.forbundet.noe-post: akt@forbundet.no

Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder ogtekster. Bilder må være i høy oppløsning,minimum 300 dpi, samt egne seg for

trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l.

bør ikke overstige 2000 tegn.

Trykk:

x-ide media

Opplag:�

800

Abonnement: 125,-

Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse.

Innhold:

Redaktør s. 3

Kampsaker. Hvordan kan vi kjempe? s. 4-6

Standpunkt: Ja til borgerlig vigsel! s. 7

Bibel og Børst- en oppstartshistorie s. 8-9

Hva er Friends and food? s. 10-11

Kirkelig seremoni for samkjønnede par s. 12-14

Et førstegangsmøte med forbundet s. 15-17

Klima s. 18-19

Paul and ecology s. 20-21

Hvordan starter man en Fair bedrift? s. 22-24

AKTuelt i Forbundet s. 25

Bli AKTiv i Forbundet! s 26-27

Annonse s. 28

Bokanmeldelse s. 29

Forbundets leder s. 30

Skriftestolen s. 31

Bidragsytere:

Skribent og nyvalgt leder SARA MOSS

Gründer av organisasjonen Kingdom DANIEL JOACHIM KLEIVEN

Leder av Oslo Grønne Studenter GEIR STORLI JENSEN

Omslagsillustrasjoner JON OLSEN

Illustrasjoner SINDRE PUNSVIK

Sogneprest i Røst, GAUTE GRANLUND

Skribentene GUIDO VAN ANDEL, ESPEN DAHLGREN DOKSRØD,

ANNE-MARIE FUGLEVIK SAGEN, DANIEL BRÄNDLE

LE

DE

R

For noen uker siden kom jeg hjem i fyr og flamme, full av energi og kampmot. Som mange andrefør meg hadde jeg blitt bergtatt av Les Miserables og fransk revolusjon. Stå på barrikadene!Kjemp for en bedre verden! Men som sikkert like mange har opplevd ble kampmotet raskt er-stattet med en lettere forvirring. For hvordan kjemper vi egentlig for våre kampsaker? Og hva erdet vi egentlig brenner for?

I dette magasinet av Akt er nettopp kampsakene og hvordan vi arbeider med dem vårt fokus.Her diskuterer og presenterer vi ulike måter man kan engasjere seg på. Sara deler med osshvordan man kan arbeide fra sak til produkt, vi får innblikk i hvordan forbundere har startetopp ulike prosjekter og gründer Daniel J. Kleiven deler med seg hvordan engasjement kan utviklesog videreføres i næringslivet.

Jeg tror det er ulike former for engasjement som kan passe for den enkelte. Noen ganger kan detvære viktig å lage forum som kan åpne for diskusjoner på tvers av meninger. Andre ganger kandet være at man som del av en organisasjon finner felles mål å kjempe for og formulerer tydeligestandpunkter i offentlige debatter. Eller at man arrangerer praktiske seminarer for å forsøke åkoble sammen kunnskap med livet vi lever i hverdagen. Det finnes mange ulike arrangementerog ofte kan en god måte å engasjere seg være å rett og slett bli med på noe som allerede skjer.Tilnærmingsmåtene har forunderlige fellestrekk som kort og godt kan sammenfattes som Prøv!Bli med! Finn på noe!

Nytter det? Selv har jeg opplevd å skrive under på kampanjer som jeg egentlig aldri hadde troddville blitt tatt på alvor, og i hvert fall aldri gjennomført. Men for noen måneder siden opplevdejeg at en kampanje som jeg skrev under på for tre år siden og egentlig bare hadde glemt, ble tattopp og videreført av politikerne på Stortinget. Hvor kult er vel ikke det?

REDAKTØREN

May Britt Kirkhus Johansen

nr. 1/4 - 20134

Forbundet er en viktig stemme i flere

sammenhenger. Vi er kjent offentlig for å

være blant de kristne som synes at homofile

skal få gifte seg, de kristne som identifiserer

staten Israel som en okkupantstat og de

kristne som mener mye om kirkeordning og

folkekirke. Men Forbundet er også det felles-

skapet den enkelte student har opplevd her.

Vi kan bidra til forandring: I vedtektene står det at Vårt formål er å

vekke og styrke kristen tro og identitet blant

studenter, barn og unge,  samle dem om

arbeid for Guds rike, blant annet gjennom

gudstjenesteliv, sosiale, politiske og kulturelle

oppgaver til en felles innsats for fred, rett-

ferdighet og likestilling. Dette er store ord, ogdet gir oss en todelt forpliktelse. Vi skal bådevære et frigjørende fellesskap internt, menogså jobbe for at de verdiene vi står for, skalprege andre fellesskap. Hvor vanskelig detkan være å forene liv og lære, kan være enartikkel for seg, men denne gangen har jegblitt bedt om å skrive noe om hvordan For-bundet jobber for å spre våre ideer og verdiereksternt.

Før jeg ble aktiv i Forbundet, brukte jeg detmeste av tida mi i Sosialistisk Ungdom (SU).Jeg ble med i SU fordi jeg ikke klarte å velgemellom å engasjere meg i miljøpolitikk, væremot EU, for kjønnsnøytral ekteskapslov ellerdiskutere feminisme og klassekamp. I SUkunne jeg gjøre alt på en gang, sammen medandre som var engasjert i alt på en gang. HosForbundet har jeg funnet et lignende felles-skap, bortsett fra at det med å være mot EUhar blitt bytta ut med å være for folkekirken.

Tenkende studenter og frigjørende fellesskap

- forandrer vi verden?

Tekst: Sara Moss Foto: May Britt K. Johansen

nr. 1/4 - 2013 5

Jeg har lyst til å være med i organisasjonerder jeg møter andre som er opptatt av detsamme som meg, fordi jeg tror på atmennesker som står sammen kan bidra tilmer forandring enn mennesker som bare re-presentere seg sjøl.

I SU vokste jeg opp med studiesirkelen ”Duskal ta ledelsen og makta 1” og den berømte”Aktivisthåndboka.” Førstnevnte satte ordpå hvorfor en skal organisere seg for forand-ring, og sistnevnte ga praktiske tips tilhvordan en organisert gruppe kan skape denforandringen de ønsker seg. Begge deler erviktig. Vi må forstå hvorfor det lønner seg åsamarbeide, og vi må vite hvordan vi kanbruke kreftene mest effektivt.

Sånn gjøres det: Jeg vil gjerne gi et ferskt eksempel påhvordan det er mulig å organisere seg for for-andring i Forbundet. Våren 2012 var vi noenforbundere som hadde lyst til å gjøre noenytt med homo-spørsmålet. Vi var litt lei avå snakke om ekteskap hele tida – vi villegjøre noe som kunne føre til konkrete for-andringer NÅ! Derfor satte vi oss sammen ogsnakket om et problem vi ville fokusere på,nemlig at ledende personer i Den norskekirke har interesse av å dysse ned at deltak-else fra lesbiske, homofile, bifile og trans-personer i kirka ikke er et ”teoretiskproblem.” Det er jo masse lhbt-personer somer ansatt i kirka, sitter i menighetsråd, erspeiderledere, døper barna sine og så videre.Problemet er at mange ikke blir møtt på engod måte, ofte fordi kirkeansatte manglerkunnskap.

Jeg tror på at mennesker somstår sammen kan bidra til merforandring enn mennesker sombare representere seg sjøl.

nr. 1/4 - 20136

Vi innså at Den norske kirke ikke ville gjørenoe med dette av seg selv. Derfor snakket vimed folk som er enige med oss, og ba demom å bli med og planlegge en fagdag om lhbtog Den norske kirke. Vi tenkte at jo flere somer med på å planlegge, jo flere vil være inter-essert i å komme. Til slutt var vi ei gruppemed studenter fra MF og TF, lederen av Fag-forbundet TeoLOgene, Unge Voksne-kirken,nestleder i Skeiv Ungdom og leder av ÅpenKirkegruppe. Denne gruppa bestemte seg forat det viktigste bidraget vi kan gi for at lhbt-personer skal få bedre opplevelser i møtemed Den norske kirke, er mer kunnskap tilkirkelig ansatte og studenter som skal bliprester eller diakoner.

Det trenger ikke koste penger å forandreverden, men penger gjør alt mye enklere.Derfor søkte vi penger fra Landsrådet fornorske barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU) og fikk 75 000 kr som kunne brukespå prosjektet. Hurra! Da kunne vi lage enstor fagdag, og invitere spennende innledereog gi deltakerne gratis lunsj!

22. januar 2013 trakk fagdagen ”Åpen ogærlig” ca. 140 deltakere, flertallet kirkelig an-satte og studenter, som vi ønsket. Forandretdette verden? Løste det problemet? Ikkealene, selvsagt, men vi håper at deltakernelærte mer, som de kan lære videre til andre,og ta med seg til sine lokale menigheter. Forde konfirmantene som nå møter kateketer ogprester som snakker mer åpent om det å værehomo eller trans, har denne fagdagen betyddmasse! Og for det lesbiske paret som møteren prest på dåpssamtale, som behandler demsom et vanlig foreldrepar i stedet for å stillemasse rare spørsmål. Og jeg tror også det be-tydde mye for mange av deltakerne påfagdagen å møte andre som var enige meddem – for i noen menigheter kan det væreensomt å være ”liberal.”

Fred i Midtøsten? Et annet prosjekt som er viktig for Forbundetfor tida, er samarbeidet med PalestinianYouth Ecumenical Movement (PYEM), vårtsøsterforbund i Palestina. Forbundet ønskerå oppleve et fritt Palestina – og derfor vil vibidra til å støtte det palestinske folket, ogspre informasjon til studenter i Norge omhvilken urett staten Israel begår ved åokkupere palestinske områder.

I 2012 gjennomførte vi for første gang enstudentutveksling med PYEM, og det skal vigjenta i 2013. Hvis du vil lære mer om Pales-tina og Israel, og se stedet der Jesus ble født,så søk! Fem forbundere skal få reise til Vest-bredden i oktober, og 5 fra PYEM kommertil Norge i september.

Vi tror jo ikke at det blir fred i Midtøsten avat Forbundet og PYEM har en utvekslings-avtale. Men vi tror at det har en verdi forstudenter fra ulike land å møtes og snakkesammen. Kunnskap gir færre fordommer!Og hvem veit, kanskje studenter som or-ganiserer seg i PYEM er blant dem som endag skal fremforhandle en varig fredsavtale?

En raus folkekirke! Mye står på spill i livssyns-Norge nå. Skal viha et sekulært offentlig rom? Hvem skal haansvar for begravelser og vielser? Skal detvære lov å ha på kors eller hijab på jobb? Oghva er egentlig en folkekirke? Forbundetmener mye om dette, og fordi vi er kjent forå mene mye om sånt, blir vi ofte spurt når av-gjørelser skal tas. Vi snakker med folk somsitter i Kirkerådet og Kirkemøtet, med po-litikere og folk som er aktive i andre or-ganisasjoner.

Det er ikke sånn at alle som er kristne, alltider helt enig. For Forbundet er det derfor enoppgave å for eksempel lese sakspapirer til

Kirkemøtet, og trekke fram hvilke vedtak deter som sikrer bredest mulig deltakelse ogmedbestemmelse i kirkedemokratiet. Det erogså vår oppgave å mase på kirkeledelsenhelt til homofile og lesbiske kan gifte seg ikirka – eller til alle trossamfunn mistervigselsretten, sånn at det juridiske ekteskapetblir én størrelse.

Liv og lære: Siden vi organiserer oss, sammen, tror vialtså på at det er et poeng med fellesskap. Desakene jeg nevnte her, er det ofte mest Lands-styret som jobber med. Men hva landsmøtetønsker å ha fokus på, preger også organisa-sjonen for øvrig. På forbundshelg ogstyrehelg blir disse temaene diskutert, ogmedlemmene leser artikler som dette i Akt,og blir kanskje inspirert til å ha temamøte påuniversitetet om Israel og Palestina? Vi ønsker dessuten å være et frigjørendefellesskap. Det betyr for eksempel at vi ogsåinternt vil jobbe for full likestilling mellomkvinner og menn, mot seksuell trakassering,for at alle skal kunne være med og påvirkeavgjørelser og for at det skal være rom for åstadig tenke nye tanker om teologi og po-litikk.

Vi innså at Den norske kirkeikke ville gjøre noe med detteav seg selv.

nr. 1/4 - 2013 7

Landsmøtet i Norges Kristelige Studentforbund, samlet i Oslo 15.-17. mars, stiller seg bak flertallet iStålsett-utvalget, som ønsker å innføre obligatorisk borgerlig vigsel.

Ekteskapet er både en juridisk institusjon og en livsfase-overgang som det er knyttet mange viktige tra-disjoner til, mange av dem religiøse. En ordning med obligatorisk borgerlig vigsel vil tydeliggjøre skilletmellom de juridiske og de livssynsbaserte sidene ved ekteskapet, noe som vil være en fordel for forståelsenav begge to.

I et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er det nødvendig med klarhet om noen generelle fellesordninger.Særlig når det kommer til ekteskap, der det kan være svært ulike tradisjoner knyttet til for eksempelkvinners posisjon og rettigheter, er det viktig å tydeliggjøre hvilke rettigheter og plikter som juridisk liggeri ekteskapet. Det er den sivile lovgivning – ikke teologiske eller religiøse argumenter eller tradisjoner –som regulerer ekteskap, barneomsorg, rett til skilsmisse, arv, forsørgerplikt og andre økonomiske forhold.Obligatorisk borgerlig vigsel vil synliggjøre at ekteskapet er en rettslig ordning som er felles for alle, uav-hengig av livssyn, legning, kjønn eller etnisk bakgrunn.

Det er staten som vedtar landets lover. Det er ikke kirkens eller trossamfunnenes oppgave å regulere folksjuridiske liv. Deres bidrag til ekteskapsinngåelsen skal ivareta de ikke-juridiske sidene, som ekteskapetstradisjoner og de teologiske og religiøse rammene for ekteskapet. Disse aspektene ivaretas godt ved atden sivile delen av ekteskapsinngåelsen følges opp av egne seremonier i trossamfunnene, som velsignelse,forbønnshandlinger eller lignende.

Så lenge dagens ordning der trossamfunnene har delegert vigselsrett består, vil Norges Kristelige Student-forbund ønske å bevare kirkelige vigsleres vern mot utøvelse av oppgaver som strider mot grunnleggendetro eller overbevisning som angitt i Ekteskapslovens §13. Vi ser at uten et slikt vern kan det oppstå van -skelige situasjoner ved intern uenighet i trossamfunnene.

Vi vil uansett arbeide i og med trossamfunnene for mer likestilling i spørsmål knyttet til ekteskap og samliv.

JA TIL OBLIGATORISK BORGERLIG VIGSEL!

Landsmøtet i Norges Kristelige Studentforbund, samlet i Oslo

15.-17. mars, stiller seg bak flertallet i Stålsett-utvalget,

som ønsker å innføre obligatorisk borgerlig vigsel.

Tekst: Resolusjon fra landsmøte i nks 2013

nr. 1/4 - 20138

Hva er greia med Bibel og Børst?

Espen gir oss hele historien

Tekst: Espen Dahlgren DoksrødFoto: May Britt K. Johansen

nr. 1/4 - 2013 9

Utpå vårparten i fjor tenkte to stykker i For-bundet den samme tanken uavhengig avhverandre: En bibelgruppe hadde vært fint.Dette sørget for amorøse smil de to imellom– et behov for samtaler om det åndeligesørget faktisk for så søt musikk at en av dem,la oss kalle ham Espen, ble invitert hjem tilhan andre. Han kan vi kalle Harald, og

understreke at Harald er gift. I kirke kaffe -tiden i en toppleilighet på selveste Sinsensydde de sammen et opplegg som fra og medhøsten 2012 skulle bli Oslo-forbundets egenbibelgruppe.

Det viste seg fort at det viktigste var å ha engruppe som ikke hadde veldig lukkede

temaer. Vi ville gå rett til hvordan vi selv opp-lever teksten: Hva handler den om? Hva erfint? Hva er vanskelig? Disse spørsmålenesirklet i U20 annenhver tirsdag i høst. En fingruppe på opptil 6 mennesker samlet seg forå snakke om del etter del av Bergprekenenfør de etterpå ba en kveldsbønn sammen iForbundets kapell.

Vi betegnet dette som en suksess og vi blesmigret da vi ble spurt om dette kunne bli etfast innslag som en åpen bibelgruppe annen-hver fredag i Forbundet. Vi presenterte vårganske så enkle mal, Forbundets sekretærsmilte skjevt og vi begynte å diskutere navn.Dette brukte vi to møter på – begge møteneforsov for øvrig denne Espen seg til. Vi falttil slutt ned på Bibel og Børst, et navn som visynes forteller om både den seriøse og sosialekarakteren samlingen skal ha. I det hele tatt:Vårt mål er å snakke om seriøse ting i et ufor-melt og komfortabelt forum.

Samlingene har fra og med våren vært lagtopp slik at søndagens prekentekst har stått ifokus. På samlingen AKT var innom på varden aktuelle teksten om Tomas som ikketrodde på Jesu oppstandelse før han selv fikkkjenne på sårene hans. Flere spørsmål blereist: Hva representerer Tomas for oss i dag?Er han vår representant i tvilens stund?Legitimerer han tvilen vi kan føle? Hvordanskal vi i dag møte vårt eget og andres fraværav tro? Mange tanker ble delt og diskutert.

Som møtet om Tomas viser: Dette appeller.Veldig. Møtene er godt besøkte og viser atForbundets formål om å vekke og styrkekristen tro og identitet blant studenter ogsamle dem om arbeid for Guds rike er etlevende ønske. Det levende Ordet vi møterglede og motstand i er det evig aktuelt åmøtes for å snakke om.

-”Vi ville gå rett til hvordan vi selv opplever teksten:Hva handler den om? Hva er fint? Hva er vanskelig?”

10

Friends & Food is a monthly dinner eveningsin Trondheim. The first Tuesday each monthwe have a meal that brings together peopleof different nationalities. This is a collabora-tion between Trondheims forbundet and theStudent Chaplains. Each time a new personis challenged to share food from their culture.

One of the ideas behind Friends & Food isthat it provides an opportunity for people ofvarious nationalities to learn about eachother's culture and customs. Unfortunately,

there aren't many traditions left in TheNetherlands and we do not have any tradi-tional dishes like in Norway. However, whenwe heard that the next Friends & Foodwould take place on the third of October, we(my wife and I) knew this was our one andonly chance to show off one of the fewDutch traditions left! Though be it a localone.

The tradition is that on every third of Octo-ber "Leidens ontzet" (the ending of the siege

of Leiden 1574) is celebrated by eating"Hutspot". The Spaniards laid a siege thatlasted for over a year and food stocks wererunning dangerously low. However, therewere rumours William of Orange (prince andlater stadtholder; the rebelling representativeof the Spanish king Phillip) was on his waywith an army. Meanwhile the "Geuzen"(Dutch privateers loyal to William) were try-ing to cut through the dikes a few kilometerssouth, in order to flood the land with waterand force the Spaniards from their positions.

What is Friends & Food?

Introduksjon av Sindre PunsvikTekst: Guido Van Andel

nr. 1/4 - 2013 11

The Spaniards could not protect the dikesand during a big southwestern storm com-bined with high tide the Geuzen cut throughthe dikes flooding the land chasing theSpaniards away.

Now, at that point, a boy named CornelisJoppenszoon snuck out of the city and foundno Spaniards. The only thing standing therein the fields was a pot of stew with potatoes,

onions and carrots, still warm. He took itwith him into the city and ever since,"Hutspot" is eaten every third of october, theday Cornelis snuck out of the city.

We served it with bacon bits and smokedsaucage. We actually made way too muchand we had a hutspot-supply at least a weekin our freezer.

People enjoyed both food & legend so it wasworth carrying 30kg backpacks full of pota-toes, carrots and onions through the city. Un-fortunately the people at Singsakerbakkenhad to deal with the smell onions for severalweeks...

nr. 1/4 - 201312

Hva er situasjonen i Den norske kirke? To menn eller to kvinner kan ikke gifte seg iDen norske kirke. Men to kvinner eller tomenn som har giftet seg borgerlig, kan ilikhet med en kvinne og en mann som hargjort det samme, be en prest om forbønn.Noen ganger er en slik seremoni diskret ogprivat, uten vitner eller bare med nærmestefamilie til stede. Men det har også være flereeksempler på at prester har lagt til rette forat den store dagen kan feires i en kirke, medfamilie og venner til stede, og fullorgelmusikk.

Dette er grunnen til at mange, både kirke -medlemmer og ikke-medlemmer, tror at tokvinner eller to menn kan gifte seg i kirkenhvis de bare finner den rette presten. Noenhevder også at de har vært i et sånt bryllup.Her har Den norske kirke for tiden en kom-munikasjonsutfordring. Som en prest sa etterå ha hatt forbønnshandling for to nygiftekvinner: “Alle i den kirka feiret jo bryllup,unntatt meg, for biskopen har sagt at jeg ikkefår lov til å tenke sånn om det...”

I Svenska Kyrkan har prester hatt vig sels rettfor likekjønnede par siden 2009. Prester harvigselsrett, men ingen har vigselsplikt. Enprest som ikke vil vie et par, må legge til rette

for at de får kontakt med en annen prest. Detkan sammenlignes med at noen prester iNorge ikke vil vie fraskilte. Situasjonen iNorge er at Ekteskapsloven § 16 sier at enprest i Den norske kirke ikke har vigselsrettfor likekjønnede par før det blir vedtatt enny liturgi for dette.

I Den norske kirke er det Kirkemøtet (kirkas“storting”) som vedtar liturgier. Det er uklartnår Kirkemøtet ønsker å behandle dennesaken. Valgordningen i kirka gjør dessuten atutfallet av en slik avstemning vil kunne av-gjøres for eksempel av en influensaepidemi.Varaene til de folkevalgte er nemlig ikkepersonlige, så en som ville stemt mot, kan fåen vara som ville stemt for. En telling av defaste representantene viser at 40 % bleanbefalt av alliansen “Raus Folkekirke” og40 % av “Mor-far-barn.” 20 % ble ikkeanbefalt av noen av dem. Ved valg avkirkerådsleder, da valget sto mellom en “kon-servativ” og en “liberal,” vant den “kon-servative” med bare én stemme.

Hvilket inntrykk vil menigheten gi?Det er altså uvisst hvor lenge Den norskekirke vil vente før saken om likekjønnet ek-teskap drøftes på Kirkemøtet neste gang. Imellomtiden må både tilhengere og mot-

standere av at to menn eller to kvinner skalkunne vies av en prest, opptre klokt i møtemed mennesker som oppsøker menighetensin for å feire store dager i livet sitt.

Dessverre har noen prester nektet å døpebarn som har homofile og/eller lesbiske for-eldre, eller problematisert hvorvidt barnakan døpes eller ikke. I Danmark ble det i2012 kjent at en prest ville nekte en homofilperson kirkelig begravelse. Er dette en teologiDen norske kirke ønsker å stå for? Slike his-torier blir fort stående som “sånn er kristne”eller “sånn er kirken,” hvis ikke noen tar tilmotmæle og sier at sånn er det faktisk ikkeher hos oss. Tydelighet skaper trygghet.

Førsteinntrykket er ofte viktig for dåpsfor-eldre eller brudepar. Tonen hos den som tartelefonen på menighetskontoret, har stor be-tydning for opplevelsen. Er dette en arena forstore teologiske debatter, eller en passendemulighet til å avvise noen som søker kirken?Nei, på ingen måte. Uansett synspunkt hosden som svarer i telefonen på menighetskon-toret, bør vedkommende legge til rette forvidere kontakt rundt saken det gjelder, ogsåom den lokale presten ikke selv er villig til ågjøre det.

Kan ikke to menn gifte seg i kirken?

Norge fikk som kjent en ny ekteskapslov i 2009.

Det betyr at den norske juridiske definisjonen av

ekteskapet er kjønnsnøytralt.

Men gjelder det også i Den norske kirke?

Tekst: Sara Elisabeth Moss,Student ved Teologisk Fakultet.

Giftet seg i Svenska Kyrkan i 2011.

Illustrasjon: Sindre Punsvik

nr. 1/4 - 2013 13

nr. 1/4 - 201314

Det samme gjelder de som er ansatt i tros-opplæring og øvrig barne- og ungdoms-arbeid. Hvis et barn med to mødre begynnerpå barnegospel, skal en ikke straks ville dis-kutere teologi med de to mødrene, ellerproblematisere hvorvidt barnet skal fåsynge i koret eller ikke. Ofte blir lhbt-personer møtt med en forventning om at deskal kunne ekstra mye om kristendom og bi-belen, eller at de skal kunne svare på inn-fløkte teologiske spørsmål. Men ikke allelhbt-personer er så interessert i å diskuterebibelen. De fleste er helt vanlige kirke-gjengere med et gjennomsnittlig kunnskaps-nivå.

“Kirkebryllup” for likekjønnede par – sånngjør du det.

Hvis du som prest får henvendelse fra etlikekjønnet par for første gang, kan detvære en idé å spørre kolleger om de harnoen gode tips til planleggingen. Et utvalgav prester som tilbyr forbønn for like-kjønnede par, finnes på en liste på ÅpenKirkegruppes hjemmeside.

Liturgien som det skal tas utgangspunkt i,er forbønn for borgerlig inngått ekteskap. Itillegg kan det være tips til tekster ogbønner i “private” forslag som er laget til nyvigselsliturgi, eller du kan ta en kikk på

liturgien til Svenska Kyrkan eller Dendanske folke kirke.

Vigselssamtale bør gjennomføres som van-lig, selv om selve vielsen ikke skjer i kirken.Dette er en god anledning til dialog omønsker for den store dagen, og også til åsnakke om samliv, parets relasjon tilhverandre og familielivet forøvrig.

Det er ikke så mange vigselssalmer å velgemellom i Norsk Salmebok, og i alle fallikke lett å finne noen som passer for tokvinner eller to menn. Det er laget kjønns-nøytrale vigselssalmer på for eksempelsvensk og dansk, som kan vurderessammen med organisten. Se referansernedenfor. Kanskje du synes tekstene er såbra, at de også kan brukes i bryllup for enkvinne og en mann?

En del par synes det er tungvint eller mer-kelig å måtte “gifte seg to ganger.” Noenprester er derfor positive til at vielsen kanskje i tilknytning til forbønnshandlingen,enten utenfor kirken, i våpenhuset eller i etannet lokale i nærheten like før. Andre parser på den borgerlige vielsen som en for-malitet, som kan skje for eksempel i enlunsj pause, og det “ordentlige bryllupet”blir forbønnen i kirken. Husk å avklare for-ventninger rundt dette i vigselssamtalen.

Salmetips:

Hør melodi og bestill noter påwww.kyrkomusik.se for salmen “Jag tror att Gud är kärleken.”

Danmarks første “homosalme” med noter:http://www.larsoluf.dk/fotoalbum/du-er-den-jeg-elsker.html

Ulike lutherske liturgier for vigsel, til in-spirasjon og diskusjon:

Svenska Kyrkan: Gå inn på www.svenskakyrkan.se og finn deres under-side for vigsel.

Den danske folkekirken:Søk opp “Folkekirkens nye vielsesritual”på you-tube for å se en prest som går gjen-nom det som er nytt ved vigselsliturgien,eller les den liturgien her: http://www.ho-motropolis.com/2012/06/artikler/sadan-ser-homoritualet-ud/

Den norske kirke: Gå inn på www.kirken.no og last nedliturgier for vigsel og forbønn.

Norges Kristelige Studentforbund:http://forbundet.no/norges-kristelige-studentforbund/dokumenter/

nr. 1/4 - 2013 15

Den første gangen jeg hørte om Forbundetvar i forbindelse Samefolkets dag. En venn avmeg spurte om jeg ville være med på Friends& Food og kunne love masse interessante,internasjonale folk og god hjemmelaget mat.Reinsdyr sto på menyen. Jeg hadde veldiglyst, men kvelden begynte samtidig som etskrivekurs jeg deltok på. "Så kom etterpå davel!" fikk jeg høre da jeg forklarte hvorforjeg ikke kunne komme. "Vi holder av mat tildeg, ikke noe problem! Servert med et stortsmil. Hvordan kunne jeg da si nei? Så 10.30kom jeg spent og ganske nervøs med vitenom at jeg var altfor sen. De fleste haddesikkert spist og kvelden var kanskje til ogmed over. Så da jeg ble vist til kjellertrappenned til kapellet hadde jeg hjertet i halsen.

Jeg måtte le litt av bibelsitatene som stod påveggene i trappeoppgangene. Men det varsmilene jeg møtte da jeg kom inn som virkelig

fikk meg til å slappe av. Det var så mangesom ville prate at en som er noe sjenert somjeg hadde nok å prate om. Det meste avsamtalen gikk på engelsk. Det var en interna-sjonal  samling som feiret samenes dag.Folk med forskjellige nasjo naliteter fra Tys-kland, Polen, India og andre land med mye åfortelle.

Noen nordmenn var der også, men jeg kunneikke alltid sjeldne dem fra utlendingene førde faktisk snakket norsk til meg. Og noen avutlendingene kunne til og med snakke norsk.

På kjøkkenet var det også fullt av liv ogkoselig prat som det skal være på et kjøkkensom styrte og ordnet. Praten overalt gikk lettog jeg må innrømme at maten var over allforventning. Spesielt at noen hadde ordnetmed multer til dessert - med krem.

Klokken 11 begynte de fleste å gå, så jeghadde ikke så god tid til å orientere meg medalle de nye menneskene. Til slutt var det barejeg og kameraten min igjen, og han kunnefortelle meg om filmkvelder de hadde hvorde så film sammen og viste meg en plakat påveggen om Forbundet. Den var delt i to. Omdu var kristen eller ikke - Kunne du bli med.Om det var for diskusjonene om livssyn ogreligion eller  for å ha tilhørighet  med engruppe som tror det samme som deg, for åutøve medmenneskelighet eller for å deleopplevelser - Det var åpent for alle.

Mitt møte med Forbundet

Hvordan er det egentlig å være ny i Forbundet?

Hvordan oppleves vi som personer, våre mål og

ambisjoner, våre messer, møter og tiltak?

Anne-Marie Fuglevik Sagen forteller om sitt møte.

Så da  jeg ble vist til kjeller-trappen ned til kapellet haddejeg hjertet i halsen.

Tekst: Anne-Marie Fuglevik SagenFoto: Gaute Brækken

nr. 1/4 - 201316

Jeg ble rent overveldet. Syntes det var et såinnmari bra tiltak. Det er ikke mange somgidder lage hjemmelaget mat for en hel byg-ning til bare 30kr stykket eller filmkvelderfor den saks skyld for å skape trivsel pådenne måten. Det skal faktisk en del tiltak til.

Her hadde jeg faktisk funnet en kristelig or-ganisasjon som var inkluderende, både påpersonplan og organisasjonsplan. Det var

noe helt nytt. Jeg har vært vant med atkristne ble sett litt ned på fordi de gjerne erlitt for naive for ikke-troende. Og mange harhatt problemer med kristnes trang til å over-tale andre til deres tro. Her prøver jeg å for-holde meg så nøytral som overhodet mulig,men er ikke vant til å se slikt samhold oghygge oppstå slik på en halv time.

Årsmøte og LandsmøteJeg ble bedt med på årsmøtet til Forbundet iTrondheim. Dette i anledning Landsmøtetsom skulle holdes i Oslo senere. Der fikk jegvite mer om organisasjonen Forbundet:Hvilke tiltak den hadde for studenter ogmedlemmer, om regnskap og hva den bruktepengene på og ikke minst: Hvem vil bli medtil Oslo som delegat?

Møtet begynte med å spille Fantasi, mime -versjonen, og spise puslespill-pizza sammen.En kunne se at det dro folk å invitere til spillog hyggekveld og de som var halvveis inter-essert ble sittende da vi begynte på nestepunkt på dagsordenen:  En PowerPointpresentasjon om Forbundet. Det var sakligdiskusjon og hvis du ikke forsto noe ellerspurte et "dumt" spørsmål var det greit. Dable du fortalt hvordan det hang sammen uten

Jeg har vært vant med at kristneble sett litt ned på fordi degjerne er litt for naive for ikke-troende.

Jeg ble rent overveldet. Syntesdet var et så innmari bra tiltak.Det er ikke mange som gidderlage hjemmelaget mat for en helbygning til bare 30kr stykket

nr. 1/4 - 2013 17

å få følelsen at du var dum, men ble re-spektert ved at ditt syn på dette også er viktigog det du kan foreslå kan utgjøre noe. Selvom du kom utenfra og ikke var medlem somjeg. Den samme åpenheten og forståelsen må

jeg skyte inn at jeg fant på Landsmøtetogså.  Kvelden resulterte for meg medrask  medlemsinnmelding i NKS  og fly -billetter. Til sammen ble vi fem fraTrondheim.

Så kom reisedagen. Det var en lettelse formeg å kunne reise sammen med noen jegkjente. Var jeg nervøs på min første Friends& Food, så kan man bare tenke hvordan jegfølte det nå: Min første tur til Oslo for enhelg fylt med diskusjon og mange nyemennesker - Jeg var så nervøs hele helgensom jeg aldri har vært. 

Da vi kom inn på kontoret med oppakningenvår møtte man bare smil og hyggelige henderbli rakt ut i en hilsen. Delegatene ble tildelten papirpose noen hadde tatt seg tid til ådekorere; utstyrt med helgeprogram, Os-loguide, penn, notatblokk, sjokolade ogtyggegummi. Dette med en oppmuntring tilå bli med i konkurransen om å lage noe utav posene våre. Produktet skulle være ferdigtil den store middagen lørdag kveld.

Møtet begynte med impro-leker som opp-varming med en ekte teaterregissør og jeghadde gledelig gjensyn med leken "Zip-Zapp-Boing". Leken løste oss opp og vi blemer kjent med hverandre i en uhøytideligtone. Og vi fikk også lære forståelsen avhvordan å si nei stoppet en videre diskusjonom løsningsforslag og hvordan konstruktiveforslag kunne løfte den til nye høyder.

Etterpå  ble vi delt i to grupper: De somhadde vært på årsmøte før og de som ikkehadde det. Dette for å gi beskjeder til for-skjellig publikum. Vi ble fortalt om hvordan stemmesystemetfungerte, at en måtte si ifra om noen bruktehersketeknikk mot en og passe seg å bruke

disse mot andre, at det var lov å komme medforslag, si sin mening i saken og si ifra nårting gikk en litt forbi. Personlig syntes jeg detvar veldig greit å få en person som kunne for-telle hvordan tingene fungerte og kunnesvare på spørsmål. Det hele fungerte som en

velsmurt maskin.

Under hele møtet ble jeg veldig begeistretover det tålmodet som en ble møtt med. For-ståelse og konstruktive tilbakemeldinger vardet ingen ende på. Avstemnings systemetfungerte raskt og enkelt, og møtet ble styrtveldig demokratisk. På et tidspunkt føltes detsom jeg satt i et råd ute i verdensrommet ogvar med på å bestemme menneskehetensskjebne, så demokratisk og effektivt  føltesdet - Om man kan misforstå meg rett.

Dette hadde jeg ikke forventet på noe somhelst slags organisasjonsmøte. På begge sider.Høytidelig og rett på sak og demokratisk,samtidig åpent, lett og lekent. Jeg satte bla.veldig pris på at det kom saksforslag inni-mellom om å synge en sang sammen.Spesielt sanger jeg faktisk kunne være med åsynge. Både sanger jeg kjente og nye sangerjeg aldri hadde hørt før, men som varmorsomme å lære. Jeg satte også  prispå kreativiteten som ble utfordret med brukav forskjellige former  for diskusjon som"kafeen" lørdag morgen.

En så ekstrem kombinasjon av de positiveytterpunktene ved et møte som jeg møtte herer unikt. Man sier gjerne etterpå at møtet vari det minste enten effektivt eller trivelig. Mantror ikke at man kan være effektiv ogsamtidig ha det gøy. Vel, dette møtet bevistedet motsatte. Det var verken for mye eller forlite av det ene eller det andre som gjorde atdisse to ekstreme ytterpunktene til å møtes.

Noen andre ting som gjorde inntrykk på megvar: - Å møte nestlederen i Skeiv ungdom og læreom dem og deres samarbeid med NKS.- Høre om prosjektet om palestina-reisenesom blir arrangert om høsten. - Papirpose-konkurransen om å lage  noeoppfinnsomt som resulterte i at  det blelaget  masse underlige plagg og  hvorstemmene ble fordelt likt, så alle måtte delepremiene. - Møtene i kapellet til morgenbønn og messesom var kreative, fylt med aktuelle tema, lys-tenning og deltagelse.  Spesielt vil jeg

nevne den siste gangen der da vi fikk et arkhvor det sto "ikke snu før musikken be-gynner" og før vi visste ordet av detsto  Løvenes Konges "En sirkel av liv" påfullt. Og i mellomspillet, timet bedre enn man

kunne ha håpet på, ble bibelteksten lest omå ta vare på miljøet - Det var fantastisk ori-ginalt og herlig genialt.- Måltidene var fylt med samtale og sang somsatte standarden for hele helgen. Det varufattelig koselig å sitte rundt et bord med såmange mennesker og pålegget lå på bordet,brødet var skåret opp, sendte hverandre detene pålegget etter det andre og prøve å huskehverandres navn.

Men det som gjorde størst inntrykk må havært hvordan dere hedret de avtroppendestyremedlemmene: Med blomster et avstyremedlemmene selv hadde laget og en litentale om det de har gjort som var fint for or-ganisasjonen. Og det handlet om å alltidstille opp, om samarbeid og samhold. Det varrørende å stå å se på.

Kort sagt så ble bena feid vekk under meg avdenne opplevelsen. Den positive innstillingenjeg ble møtt med fra starten av gavmeg muligheten til å slappe av og være mereller mindre meg selv i denne helt nyesituasjonen fordi det fantes en forståelse der.Ingen dømte noen uansett hvem du var, hvordu kom fra eller legning du hadde. Det sattejeg virkelig pris på. Jeg ser frem til å se dissefantastiske menneskene igjen, da jeg nå harmeldt meg frivillig som varamedlem iTrondheim. Jeg håper jeg kan lære mye avdisse menneskene og utvide min egenhorisont og andres. Man sier man blir trangs-ynt av å tro på Gud. Jeg fikk opplevelsen avdet helt motsatte.

Mvh

Anne-Marie Fuglevik Sagen

Ingen dømte noen uansett hvemdu var, hvor du kom fra ellerlegning du hadde.

og før vi visste ordet av detsto Løvenes Konges "En sirkelav liv" på fullt.

nr. 1/4 - 201318

Den siste tiden har striden om oljeutvinningi Lofoten, Vesterålen og Senja igjen kommettil avisforsidene, og har blåst nytt liv i miljø-debatten i norsk politikk. Lofoten er et sværtviktig symbol for miljøvernet, siden områdetrepresenterer biologiske, estetiske og øko-nomiske verdier uten sidestykke i verden.Hverken fugleliv, torsk eller turistnæring erkompatible med oljeutvinning, og allefagetater råder også om å la Lofoten være ifred. Folk flest er også imot oljeboring her;etter noen dager med saken på forsidene visteen landsdekkende måling gjennomført avInFact at 44,6 prosent av befolkningen siernei oljeboring i Lofoten, mens 33,6 prosentsier ja. I Nordland er motstanden endasterkere. Dersom miljøkampen ikke kanvinne over oljeinteressene her, hvor kan denvinne?

OljeeventyretI Norge er ikke oljeindustrien bare en viktigdel av økonomien, men har også koblet segtil kulturen. For eksempel gis oljefeltene navnmed inspirasjon fra eventyrfigurer og norrønmytologi. Ja, vi kaller det til og med «ol-jeeventyret». Dette har smittet over til det of-fentlige ordskiftet, og har gjort at debattenhar vært preget av et uhyre sterkt narrativ.Du har sikkert hørt historien før, i nyttårs-talene til Jens eller i skolebøkene i grunn-skolen. Det var en gang et lite, fattig landlangt mot nord. Det var et av Europasfattigste land, helt til tidenes julepresang

dukket opp kvelden før kvelden i 1969. Detvar funnet olje i Nordsjøen! Som nasjonhadde vi plutselig vunnet i geologiens lotto!Deretter brukte vi inntektene klokt, ogvokste oss fete og rike og levde lykkelige ialle våre dager. I oljeeventyret er Norgeverdens Askeladd, og vi har vunnet bådeprinsessa og halve kongeriket.Oljeeventyret er utrolig virkningsfullt i sinenkelhet; før var vi fattige, i mellom kom oljaog nå er vi rike. Det er så lett å forstå, så lettog huske og alle vet at vi har det bra nå såhvorfor skal vi endre noe? Oljeinteressenetrenger bare å gjenta denne historien, formed en så enkel og gripende historie blir detunødvendig å fastslå kausalitet. Det er få somser etter alternative forklaringer på vekstenog velstanden når svaret står så klart ogenkelt foran dem.

Sannhetens timeBildet som tegnes av FNs statistikker er deri-mot et ganske annet. Før oljen hadde Norgeen BNP per capita på samme nivå som vel-utviklede industriland som Frankrike ogStorbritannia. Vi var langt rikere enn Sør-Eu-ropa, enormt mye rikere enn Øst-Europa ogvanvittig mye rikere enn resten av verdensbefolkning. På samme tid hadde Norge denhøyeste levealderen i verden, bare slått av Is-land. At det fantes noen få land som varmarginalt rikere enn Norge på denne tiden,er riktig, men ikke særlig interessant. Detsom derimot er interessant er noen enkle tall

som setter ting i perspektiv. I dag vet vi at dersom vi skal ha noe håp omå holde oss under 2-gradersgrensa må merenn 2/3 av de kjente forekomstene av olje,kull og gass forbli i bakken. Hvis vi brukermer fossile drivstoff enn det, risikerer vikatastrofe for samfunnet og livsgrunnlagetpå jorda vår. Selv om kunnskapen om følgeneav forbrenning av fossile energikilder harendret seg, har politikere og oljeindustrisørget for at narrativet har forblitt detsamme. Et Norge uten olje blir brukt som etskrekkscenario, og at det vil føre tilfattigdom og nød fremstår som en etablertsannhet og faktum takket være historien omoljeeventyret. Sannheten er antagelig atNorge uten oljen ville sett omtrent ut somSverige – en rik, fredelig velferdsstat menuten oljefond og med noe høyere statsgjeld.Det er neppe et eksempel som skremmermange velgere.

På tide med en ny politikkSiden de første oljefunnene i Nordsjøen på60-tallet, har vi kontinuerlig blitt fortalthvilken velsignelse oljen er. Oljen har vært envelsignelse, men i dag vet vi at det er i ferdmed å bli en forbannelse. Likevel er historienom oljeeventyret så dominerende at det i detstore og det hele ikke finnes noen alternativeideer eller planer enn å fortsette å forsyne segav oljen og gassressursene utenfor kysten.Derfor er Lofoten, Vesterålen og Senja-sakenblitt ekstra viktig - den viser at det går an å

Klimavalg

Tekst: Geir Storli Jensen,leder av Oslo Grønne Studenter og medlem i Oslo-forbundet.

Foto: stockxhange

Er det mulig for oss å endre klima og fortsatt overleve som velferdsstat?

Geir Storli Jensen tar for seg den norske oljemyten og diskuterer hvilke

tiltak vi trenger for å endre klimakrisen.

nr. 1/4 - 2013 19

utfordre oljeindustrien i Norge. I periodenhvor den rød-grønne regjeringen har sittetved makten har ikke oljeselskapene sluppettil, selv om det trolig finnes store petroleums-forekomster der. Dette er unikt i norsksammenheng, og gir ny tro på at det er verdtå kjempe klima og miljøkamp selv mot deenorme økonomiske interessene som ol-jeindustrien representerer.

Likevel er det langt igjen. Selv om regjeringenhar midlertidig vernet Lofoten, og stort settalle politiske partier i Norge i dag an-erkjenner at klimaendringene er mennes-keskapte, betyr ikke det at de politiskepartiene vil prioritere klima spesielt høyt. Defå gangene våre største partier Høyre ogArbeiderpartiet i det hele tatt nevner klima-endringer handler det sjeldent om at vi skalgjøre noe nå. I deres verden virker som at løs-ningen på klimaendringene ligger i fremtiden,eller i et annet land - i hvert fall ikke her ognå. Den norske oljeproduksjonen er denviktigste enkeltsaken på klima i Norge, menstortingspartiene er likevel ikke villige til ådiskutere oljeutvinningen i annet enn et tra-

disjonelt naturvernperspektiv, som i debattenom Lofoten, Vesterålen og Senja. Fremtidende sittende partiene legger opp til for norskøkonomi er avhengig av fortsatt norsk ol-jeproduksjon i uoverskuelig framtid, ogdermed ikke kompatibel med en løsning påklimaproblemene.

Vi bør antagelig snu veksten i klimagass-utslipp innen 2015 hvis vi skal kunne klareå holde oss innenfor 2-gradersgrensa. Derforer det viktig at klima blir et av de mestsentrale temaene i valgkampen. For å få tildet trenger vi et nytt narrativ. De grønnepartiene må klare å presentere nye,troverdige fortellinger om hvordan Norgesframtid kan se ut. Velgerne må bli fortalt his-torien om hvordan Norge kan legge om kursog nå klimamålene. Om hvordan Norge kanbli annerledeslandet som på grunn av klima-kunnskap og naturverdier lot oljen ligge. Omhvordan vi bygger velstand og velferd, ikkebare for vår generasjon, men også de genera-sjoner som kommer etter oss. Det må skapesen historie med et nytt «vi», et «vi» som in-kluderer både menneskene i vår tid og i

fremtiden, og også andre livsformer ogøkosystemer. Først da kan vi få plassert øko-nomiske problemstillinger innenfor sin rettekontekst, nemlig innenfor begrensningenesom klodens klima og andre globale systemersetter for oss.

Det er altså behov for partier som evner åtenke helhetlig om økonomi og industri i etklimaperspektiv. I stedet har de partiene somtradisjonelt ansees som grønne bundet seg tilhver sin blokk ledet av fossilpartiene AP ogHøyre. Dermed splittes miljøvelgerne i toleirer, og miljøverdiene får liten innflytelse ibegge. Valget til høsten kan se ut til å bli etgjennombrudd for Miljøpartiet de Grønne,noe som i seg selv kan være et tegn på atvelgerne begynner å bli lei halvgrønne partiermed beina godt plantet i forskjellige vekst-fikserte ideologier. Forhåpentligvis kan detogså bli et vendepunkt for den norske klima-debatten. For første gang kan et parti som foralvor setter klodens livsgrunnlag førstkomme på stortinget; et parti som for alvortør å utfordre det norske oljeeventyret.

nr. 1/4 - 201320

Brigitte Kahl is a New Testament scholar atUnion Theological Seminary in New York,and she has done groundbreaking work inPauline studies. During her visit to the Fac-ulty of Theology in Oslo in March, I wasasked to give a short response to one of herlectures. The following essay is a revised ver-sion of this response.

Before I can move on to the main part of thisshort essay, I think I have to make a confes-sion: In the days of preparation before Kahl’svisit to my faculty, I really didn’t know whatto do - to give smart remarks on somethingbrilliant may sound easy, but it isn’t. Thequestion I asked myself after having readsome of Kahl’s articles were: How could onelet such brilliant biblical scholarship informimportant issues of today in an unorthodoxway? Is it even possible to use biblical scho -lar ship in handling modern day problemswithout doing this on an extreme abstractlevel? But even if I tried hard, it didn’t seemto be that easy - until I attended a meeting,arranged by «Fremtid i våre hender» a fewdays before the response was supposed to beheld. At this meeting, another, Oslo-basedscholar by the name of Karen O’Brien, talkedabout what we as humans have to do orchange in order to deal with the issues of cli-mate change. And it was one of O’Brien’spoints that made me think about connectingBrigitte Kahl’s research on Paul to the issueof climate change. So let me start withBrigitte Kahl and Paul. At this place I wouldlike to note shortly, that even if I in the fol-lowing will try to present the ‘essence’ of one

of Kahl’s articles and Paul’s letter to theGalatians as precise as possible, it is never-theless helpful to be somewhat familiar withPaul’s letter.

The article I wanted to focus on during myresponse was «Gender Trouble in Galatia?Paul and the Rethinking of difference». Here,Kahl discusses how Paul focuses on the con-cept of oneness in the letter to the Galatians.One of the most central questions she posesin this article concerns the kind of oneness orunity Paul is talking about - for example inone of the core-statements in the letter (Gal3, 26-28):

«... for in Christ Jesus you all are children ofGod through faith. As many of you as werebaptized into Christ have clothed yourselfwith Christ. There is no longer Jew or Greek,there is no longer slave or free, there is nolonger male and female; for all of you are one

in Christ Jesus»

Kahl tries to find out how we could andshould imagine this oneness Paul is talkingabout. Should we for example imagine it asuniformity, where all differences and distinc-tions of any kind between people are elimi-nated? Paul makes this issue of equality intoa question of identity in his letter. A closerlook into the greek text brings Kahl to theopinion, that it looks like the whole contro-versy we hear about in Paul’s letter to theGalatians, comes down to two oppositegospels: The ‘Jewish’ gospel of circumcision,and the ‘Christian’ gospel of the foreskin or

remaining uncircumcised. It is important toremember that circumcision was used as asign of the special oneness of Israel and God,and in this way functioned as a sign of supe-riority. But when Paul places the two gospelson the same level and calls it the gospel ofJesus Christ, he redefines oneness, Kahlwrites.

Paul places the oneness of the two gospels inthe gospel of Jesus Christ. And by doing so,he redefines difference. Now, we have one-ness-in-difference. Through the oneness-in-difference, superiority and hierarchicalstructure are not important any more. Toquote Kahl: «Oneness, therefor, is trans-formed from a vertical structure to a hori-zontal level, from an exclusive to an inclusivepattern». Finally, the new oneness and thedifferences are coming together, through another important principle: mutual slaveservice, that is: bearing each others burdens.Now identity cannot longer be constructedin terms of superiority or exclusiveness -identity is now found on the level of ‘the oth-ers’. It is important to remember that the dif-

ferences are not erased (circumcised or not).What are erased are the dominant and exclu-

sive identities, which are connected to the dif-ferences.

Now here is the big question: How doesPaul’s redefinition of oneness possibly con-nect to the environmental and ecological is-sues we are facing today?

In the beginning, I briefly mentioned Karen

Paul and the ecological issues of today.

A short essay on how Pauline texts may help us in dealing with

climate change.

Tekst: Daniel BrändleFoto: Torkild Hausken

nr. 1/4 - 2013 21

O’Brien. She is a professor at the Universityof Oslo, she has been working on climatechange impacts, vulnerability, and adaptationresearch for the past 20 years, and in 2007she shared the Nobel Peace Prize, awarded tothe Intergovernmental Panel on ClimateChange. O’Brien says, that in order to reversethe most recent developments in climatechange, and to start acting responsible as weshould, we first of all have to change the waywe are thinking. Now one could ask what iswrong with the way we are thinking? Well,it’s particularly our group-thinking that is the

problem, O’Brien says. We are willing to takeaction against climate change, as long as thisdoes not impact our way of living, as long aswe don’t have to give up any of our privi-leges. If we are asked or forced to do so, wepoint our fingers to other groups, that is:other countries or even other social groups.Then we don’t respond rationally, but emo-tionally. O’Brien is very clear about that it allcomes down to how we draw the line be-tween us and “the others”. And in terms ofstopping climate change, we have to rethinkcollectivity.

This is where Paul comes in again: Is it pos-sible in any way, that Paul’s redefinition ofoneness is applicable to our society and theecological issues in our world as such today?Could it then be possible that we, throughlearning from Paul how to redefine ourgroup-thinking, are able to address climatechange as a new oneness - as one humanrace? I don’t think I’m blowing facts out ofproportion when I say that the western coun-tries share various similarities with the cir-cumcised we read about in Paul’s letters, interms of differences based on superiority,power and thinking that we have a specialoneness. The new oneness of the human race,which we have to define in order to respondto climate change as O’Brien poses, could bedefined on the background of Paul’s redefin-ition. But the main question is if we are will-ing to find our identity on the level of ‘theothers’.

For more information about Kahl and herexciting work, visit http://www.utsnyc.edu/brigittekahl?Delivery-ChannelID=xsywuzizbn

nr. 1/4 - 201322

Hva slags opplevelser må man gjennom for ågjøre at man er villig til å forandre målenefor livet sitt? Det er et spørsmål jeg ofte harspurt meg. Jeg var så heldig at jeg fikk denopplevelsen som 21-åring med reise tilUganda og 3 måneder på Watoto i barne-hjem- og landsbyarbeid. En radikaltannerledes virkelighet møter en på kroppen,og man får gode venner som lever i ensituasjon man aldri selv kunne klart å fo-restille seg. Ting kommer så nært at det ikkekan ignoreres lenger, og retur til en norskboble virket lite fristende.

Med Hans Nielsen Hauge som forbilde og enfamilie full av gründere, var det veldig natur-lig å se på mulighetene for å bruke ens egenBI-utdannelse for å kombinere vanlignæringsliv med kampen for sosial rett-ferdighet. For Hauge, som så mange andre,fungerte troen på en personlig, god og rett-ferdig Gud som en motivasjon til handlinghvor egen vinning ikke var et tema. Ved over-gangen til 1800-tallet brukte han gavene sinefullt ut og var direkte ansvarlig for minst 30bedriftsoppstarter og bidro trolig direkte ogindirekte til omkring 9000 arbeidsplasser. Dehaugianske firmaene bygget sykehus, skolerog kirker, og tok seg av arbeidere og lo-kalmiljø lenge før velferdsstaten.

Vel tilbake i Norge luftet jeg idèen om ennon-profit organisasjon, og fikk med meg enfantastisk ung gjeng som hadde ulike bidraginn til å utvikle et konsept. En ting som stosærlig i fokus for oss, var slaveri. Tanken påmennesker som lever hele livet sitt uten åkunne ta egne avgjørelser, uten godtgjørelseog med en kontinuerlig trussel om vold, ervanskelig å fatte. Med minst 27 millionerslaver i verden i dag, vet vi at også tekstil-

industrien er en stor forbruker av til tiderumenneskelige arbeidsvilkår. Til tross for minpersonlige overbeviste tro fra 18-årsalderen,ble Kingdom stiftet som en livssynsnøytralorganisasjon med kristent fundament, medønske om å være inkluderende og finne felleskampsaker med mennesker fra andre livssyn.Navnet reflekterer hvilken kraft som ligger idet å stå samlet for godhet.

Hvordan kan man starte en fair bedrift?

Daniel Joachim Kleiven er gründer bak merket Kingdomstyle og

deler med oss hvordan han gikk i gang med å etablere en norsk

non-profitt Fair Trade bedrift.

Tekst: Daniel Joachim KleivenFoto: Torstein Stokkan, Øyvind Stokkan

nr. 1/4 - 2013 23

Vi ønsket å lage et klesmerke som appellertetil unge, hadde et kult uttrykk, var laget avrene hender, var organiske og bidro direktetil sosial rettferdighet. Konkurrentene skullematches både på kvalitet, pris og design, menvi skulle være overlegne på det etiske feltet.Med andre ord, vi ønsket å lage et alternativtil andre merker som man med glede kunnekjøpe med god samvittighet. Vi gjorde myeresearch for å bli blant de beste i Norge pårettferdig produksjon, og har nå fått FairTrade og organisk sertifisering. Fair Trade, tilforskjell fra fairtrade, er en relativt ny ogglobal sertifisering som gjelder for noenprodukter. Gjennom den sikrer vi forholdenehos underleverandør av bomull, mens egnesertifiseringer gjelder for foredling på fab-rikk, kjemikalier og organisk materialbruk.

Vi fikk dessuten i stand avtaler med Tran-sitions Global og Plan Norge, for å være kon-

kret med i prosjekter som bekjemper seksueltslaveri i Kambodsja og fremmer mennes-kerettigheter i Senegal i et kreativt prosjekt isamarbeid med den kjente idealistiskerapperen Jason Timbuktu.

I april 2012 lanserte vi og har fått en godmottakelse, både på idèen og produktet. Dethar vært en lav stigende vekst, men vi merkerat det er veldig stort potensiale for et så uniktkonsept. Investorhjelp og flere dyktige bi-dragsytere kunne enkelt hjulpet oss til åvokse enda raskere. Særlig stor har etter-spørselen vært fra større organisasjoner etterhjelp til å produsere egne rettferdige klær tilulike formål. Vi har allerede opparbeidetnettverk og kompetanse, og stiller gjerne oppmed å hjelpe andre til å velge riktig. Det erdessuten mange som ønsker seminarer for åbli inspirert til sin egen virksomhet, både ikristne og andre sammenhenger.

Det meste av salget foregår over nett fo-reløpig, men også gjennom et par sam-arbeidsbutikker og standvirksomhet. Nåventer festivalsommer og større aktivitet påstand. Da gleder vi oss til å møte mange avdere!

Daniel Joachim Kleiven (24), ungdoms-arbeider, tidligere teologi-student ved MF,nåværende master-student på BI i økonomi,ledelse og strategi, og generelt engasjert.Gründer av Kingdom – Style With Con-science. Kingdomstyle.no

nr. 1/4 - 201324

22. januar 2013 inviterte Norges kristelige studentforbund til fagdag på Menighetsfakultetet (MF), om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) i kirken. Med over 130 fornøyde deltakere var

responsen over all forventning.

Fagdagen ble arrangert sammen med Fagforbundet teoLOgene, Åpen kirkegruppe for lesbiske oghomofile, Majorstuen kirke – for unge voksne i Oslo, Skeiv ungdom og studenter på TF og MF.

Fagdagen var finansiert av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gjennom støtteordningen Mangfold og inkludering. Elisabeth Fongen var prosjektleder.

Programmet var rikholdig med bidrag fra bl.a. LLH, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Med idretten mot homohets. Dagen ble avsluttet med Skeiv messe i Majorstuen kirke.

Mer informasjon om fagdagen finner du på forbundet.no/lhbt.

Åpen og ærlig på MF

nr. 1/4 - 2013 25

Kreativt landsmøte

15.-17. mars ble det årlige lands-møtet til Forbundet avholdt i Oslo.Det ble valgt nytt landsstyre ogvedtatt arbeidsprogram for de nesteto årene. Etter en spennende dis-kusjon ble det også vedtatt en uttal-else om obligatorisk borgerlig vigsel.

Fredag kveld fikk landsmøte-del -takerne være med på Matpakkeak -sjo nen. Da ble det smurt mat pakkerog kokt kaffe som ble delt ut tilmennesker på gaten. Nattkinoen varden helt nye filmen om teplantasje-kvinnene på Sri Lanka, Ingirunthu.Kreativitet og estetikk var viktig påårets landsmøte. Lørdag morgenstartet med Forbundscafé, der lands-møtesakene ble diskutert over enkaffekopp i kafeen som var innredetfor anledningen. Det ble arrangertkonkurranse i kreativitet, og vihadde kreative morgenbønner lagetav Bergensforbundet og Trondheims-forbundet. Lørdag kveld var detfestmiddag med hilsener fra inviterte

gjester og avsynging av tradisjonellesanger fra nytt sanghefte, og lands-møtemesse i kapellet ved avtropp-ende leder Stine Walmsness.

Følgende ble valgt som satsings-områder de neste to årene:

Radikal og solidariskkristusetterfølgelse gjennomglobalt samarbeid

Kjønnsrettferdighet og feminisme

Kirkepolitikk

Sara Moss (25) ble enstemmig valgttil ny leder av landsstyret.

Det øvrige styret består nå av

Geir Wiknes (første nestleder), Oda Helene Evjen (andre nestleder),Kristoffer Bakken Erichsen (Oslo),Sindre Punsvik (Trondheim),

Torkil Hvidsten (ansattere-presentant) og Gaute Brækken (generalsekretær).Vararepresentanter er Torkild Enstad Hausken (Oslo),Anne-Marie Fuglevik Sagen(Trondheim) og Tomas Olsson (ansatte).

Landsmøtedeltakerne samlet.

Vår nyvalgte leder av landsstyret;

Sara Moss

Vil du reise til Palestina?

Send din søknad til post@forbundet.no senest 1. juni. Fortløpende opptak. Egenandelen

for turen til Palestina er 1 500 kr. Du bør kunne delta på Forbundshelgen 27. – 29.

september. Vi håper at de som plukkes ut, vil delta etter tid og evne i Palestinagruppa til

NKS skoleåret 2013/14. Skriv litt om dine tanker om dette, og din motivasjon for å reise!

Du må være medlem/ melde deg inn i NKS.

Har du lyst til å dra på en spennende utveksling til en kristen organisasjon i

Palestina? Har du lyst til å besøke byer Jesus skal ha besøkt, med lokale

guider? Til å bli kjent med folk som lever der i dag? Spise humus og falaffel?

Til å se separasjonsmuren mellom Israel og Palestina på nært hold,

og lære mer om konflikten fra et palestinsk ståsted? Og gi ditt lille bidrag

til en fredelig løsning gjennom praktisk solidaritetsarbeid og ved å fortelle

andre om dine opplevelser?

Norges Kristelige Studentforbund samarbeider med Palestine Youth Ecumenical

Movement på Vestbredden. Vi ønsker at studenter fra de to organisasjonene

skal bli kjent med hverandre, og bidra til gjensidig organisasjonsutvikling.

Fem fra PYEM skal besøke Norge i perioden rundt «Kirkeuka for fred i Israel

og Palestina» 23. – 30. september, og fem fra NKS skal få reise til Palestina

på olivenplukkeprogrammet 19. – 28. oktober.

Er du samfunnsengasjert med et skarpt øye for omgivelsene

dine? Har du sterke meninger og liker å grave etter spennende

fakta? Eller er du rett og slett bare glad i å skrive?

AKT er hele tiden på utkikk etter spennende skribenter som ønskerå bidra til å gjøre magasinet vårt til et godt aktuelt kristent tidsskrift.I denne forbindelse søker vi etter nettopp deg som tror du kan bidramed en artikkel i ny og ne, eller deg som ønsker å følge oss fast.Medlemmer som kan oppdatere oss på hvilke tanker og saker somer aktuelle i de ulike lokalforbundene er særlig ønsket, siden mangeav de nåværende skribentene er tilknyttet Oslo- forbundet. Dersomdu har skrevet en oppgave eller et debattinnlegg som du tror kanvære aktuelt for oss er dette bare å sende inn!

Kreative personer som kan bidra med illustrasjoner, grafikk og fotografier er også hjertelig velkommen!

Alt du trenger å gjøre er å sende oss en epost om hva du ønsker åbidra med, evn ideer og tekster dersom du har dette så tar vi detderfra! Målet er å gjøre AKT til et aktuelt magasin for alle våremedlemmer og forbundsvenner!

skribent?

Norges Kristelige Studentforbund har ledige hybler og

kollektivboliger i de største norske byene til rimelig leie.

ybler og

melig leie.

nr. 1/4 - 2013 29

Denne boken består av korte enkelt-stående fortellinger som tilsynelatende eruavhengig av hverandre. Handlingen fo-regår på en øy. Forfatteren er selv fradenne øya. Tromøy er den største øya påSørlandet, og jeg kan ikke dømme omforfatteren bruker den faktiske øya elleren oppdiktet utgave, men jeg trorpoenget er ideen om øya som et sted. Etsted som rommer mennesker som erovergitt til hverandre, på godt og vondt.Det er selvfølgelig mulig å flykte fra enøy, men det er vanskeligere. Kanskje gjørdet øybeboere mer tolerante for denandre. Kanskje gjør det en ung forfattermer skjerpet i blikket, han får mer tid tilå studere den andre, pennen og øyet blirklarere. Emanuelsen har en nærhet tillandskapet som jeg tenker synliggjøresgjennom språket. Forfatterens penn erpresis, han skildrer landskap og person-lighetstyper med troverdighet.

Det er så befriende med en bok av endebutant som er fri for den klassiskenarsissistiske trangen til å skrive om sitteget liv, sin egen barndom eller ung-domstid.. I den grad forfatteren skriverom egne opplevelser er de vevet inn i for-tellingsunivers som ikke nødvendigvisgir assosiasjoner til forfatterens egenoppvekst, til det navlebeskuende og tid-vis platte debutantsyndromet.

Fortellingene foregår i et bredt tidsrompå 800 år. Emanuelsen er interessert i de

lange linjene. Det funker godt da fortel-lingene er situert i det samme landskapetog som uavhengig av fortellingens inn-hold bærer den samme nerven i seg. Ennerve jeg har tenkt mye på hva er. Det erfortellinger som omhandler store temaerpå en jordnær måte. Temaer som svik,misunnelse, hat, ondskap, kjærlighet.Uten i det hele tatt at det blir pompøstog klisjepreget da forfatteren forankrerde store temaene i troverdige, ogjordnære karakterer. Men kanskje noetenderer til å være litt platt? «Presten»,fortellingen som er plassert i år 1320virker litt enkel med den stammendeprestens kvaler og den endimensjonaleskildringen av den tiden. «Turisten» somer plassert i 2009 er ganske morsom daden handler om en opplevelse mange påmin alder må møte. Gjenforeningsfesten.Den fryktede festen hvor man skal vendetilbake til sine gamle klassekamerater ogmimre mens man danser og drikker og

later som det er fint å se alle igjen. Menkanskje den blir litt klisjeaktig i sin be-skrivelse av stereotypiske persontyper.Samtidig morer fortellingen meg mensjeg grøsser med tanke på hvordan minegen reunion ville blitt.

Noe som jeg synes er underlig å tolke erde små tekstene Emanuelsen har in-kludert mellom sine egne fortellinger.Det er utdrag av avisinnlegg, nekrologer,romaner, hvis eneste fellesnevner er at deogså er hentet fra den geografiske kon-teksten forfatteren beskriver. Den andrefellesnevneren er humor. Tekstene mel-lom forfatterens fortellinger ermorsomme, og det gir boken et littmindre alvorlig preg. På en måte bryterdet med resten av bokens stil, på denandre siden gir det boken en litt mindrepretensiøs og gravalvorlig tone. «Forriket er ditt» er absolutt en bok jeg vilanbefale. Jeg gleder meg til å følge denneforfatteren videre.

Tittel: For riket er ditt

Forfatter: Birger Emanuelsen

Forlag: Tiden Norsk forlag

ISBN: 978-82-1005-251-4

Pris: 329,-

Bokanmeldelse

«For riket er ditt» av Birger Emanuelsen

Anmeldt av: Gaute Granlund

Norges Kristelige Studentforbund har ledige hybler og

kollektivboliger i de største norske byene til rimelig leie.

nr. 1/4 - 201330

FO

RB

UN

E

TS

L E D E R

Studietida gir mangemuligheter for å engasjereseg. Det vet jeg godt nå somjeg plutselig kan se tilbake påden. Ledervervet går motslutten og det er rart å skulleforlate Oslo.Jeg er utrolig takknemlig forat jeg har brukt min tid iForbundet. Ikke bare fordijeg ser det som noe av detviktigste studentarbeidetbåde innenfor kirke ogstudentliv, men også fordi jeghar lært mye gjennom å væreaktiv i Forbundet. Jeg harmøtt tidligere Forbunderesom har vært enige i dette. -”Vi var ikke mange vi heller,men vi fikk til mye.”

Det er viktig å være en del av gode felleskap i studietida. Et sted hvor man kan stille despørsmålene en lurer på og hvor det er plass til å være kritisk, men likevel være del avet kristent fellesskap. Noen tror at man må mene veldig mye for å være med i For-bundet, men jeg ser det heller som et sted der sterke meninger kan vokse fram. Et stedfor tro og tvil og felleskap. Et sted å bli kjent. Et kristent fellesskap som ikke trenger åvære forhåndsdefinert, men som endres av de som kommer. Et sted hvor man kanvære seg selv. De gode opplevelsene jeg har fra Forbundet tar jeg med meg videre medfortsatt tanke om at Forbundet har en stemme som trengs både blant studenter og ikirke-Norge.

Det har inspirert meg å treffe Forbundere fra andre land. Vi er en del av et stortglobalt kristent felleskap. Det er viktig å møtes til felleskap, bønn og måltider. Jeg vilutfordre alle medlemmer til å benytte seg av de mulighetene det finnes til å reise påseminarer og treffe Forbundere fra hele verden.

De tre hovedpunktene i arbeidsprogrammet er arbeid med radikal og solidarisk kris-tusetterfølgelse gjennom globalt samarbeid, kjønnsrettferdighet og feminisme, samtkirkepolitikk. Jeg ser fram til å se hva det nye landsstyret kommer til å jobbe med.

Takk for meg!

Stine Walmsness

I Skriftestolen

Hva er det flaueste du har gjort?

I Skriftestolen

Hva er det flaueste du har gjort?

Påsken er tida for mirakler og ferie i sola. Menkanskje er det også tida for å ta plass i skrifte-stolen? AKT sneik seg ut blant påsketuristene forå finne ut hvilke hemmeligheter de sitter på.Denne gangen med nytt spørsmål: Hva er detflaueste du har gjort?

Benjamin, nordlending og karaokeekspert - Jeg var på et karaokested og skulle syngeBohemian Rapsody. Plutselig glemte jeg teksten,og klarte heller ikke se skjermen skikkelig. Dethele endte med at jeg blei bua av scena…

Adam, trønder og RomeoJeg spilte Romeo i Romeo og Julie. Vi var midt iden superromantiske og kjente balkongscena, ogjeg skulle hoppe ned fra balkongen. Da jeg landaoppdaga jeg plutselig at hele publikum gapskratta.Jeg skjønte ingenting før jeg så ned og oppdaga atjeg hadde mista buksa underveis, og sto der i barebokseren.

Aleksander, bergenser etterlyst i BrasilJeg var på fylla i Brasil og kom bort fra de andrenorske fordi jeg dro på nachspiel. Mobilen minvar død, og resten av reisefølget brukte hele nattatil å lete etter meg. De gikk til politiet, og da jegendelig kom hjem satt halve reisefølget klare i tv-studio for å etterlyse meg på nasjonal TV.

Henriette, vestfolding lost på Grønland- Jeg skulle feire bursdagen min med venner, menendte opp med å bli nekta inngang på både IvarsKro og Stargate fordi de meinte jeg var for full.(Red.anm: Stargate er et av Oslos bruneste ute-steder, og det er nærmest et mirakel å klare å blinekta inngang der.)

Tekst og foto: Mina Finstad Berg

HENRIETTE

ADAM

BENJAMIN

ALEXANDER

Ungdom i Vassdrag (UiV)

..er vårt nye initativ for å komme oss ut i naturen. Formålet med

gruppa er å gjøre det enklere å huke tak i naturglade folk og dra på tur

- enten det er en enkel hyttetur eller en langtur i villmarken.

Kontaktinfo: daniel.braendle@gmail.com