VIRKSOMHETSPLANfor

Sørnes barnehage

2015 - 2019

28

1. Innledning s. 31.1 Barnehagens samfunnsmandat s. 31.2 Visjon s. 41.3 Presentasjon av barnehagen s. 41.4 Barnehagens styringsdokumenter s. 51.5 Samarbeidsutvalget s. 5

2. Barnehagen som pedagogisk virksomhet s. 62.1 Verdigrunnlag og pedagogisk ståsted s. 62.2 Danning gjennom omsorg, lek og læring s. 82.3 Planlegging s. 9 2.4 Barns medvirkning s. 92.5 Dokumentasjon/pedagogisk dokumentasjon s. 102.6 Vurdering/evaluering s. 112.7 Tilvenning/primærkontakt s. 122.8 Omsorg s. 122.9 Sosial kompetanse og inkludering s. 132.10 Lek og læring s. 142.11 Overgang fra barnehage til skole: Vennegruppen s. 182.12 Progresjonsplan s. 20

3. Satsningsområde og endringsprosjekt s. 214. Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning s. 255. Personalsamarbeid og kompetanseplan s. 266. Samarbeid med andre instanser s. 287. Helse, miljø og sikkerhet s. 288. Økonomi og drift s. 28

28

1. Innledning

Velkommen som leser av dette måldokumentet. Her vil vi gi dere innblikk i vårt pedagogiske arbeid, innholdet og deler av hverdagen i barnehagen.

Vi setter barnet i sentrum, og samarbeid og daglig kontakt med foreldrene ser vi som svært viktig for å gi barnet et godt barnehagetilbud.

Virksomhetsplanen er et arbeidsredskap som sikrer kvalitet og kontinuitet i arbeidet for styrer, personalet og samarbeidsutvalget. Den er langsiktig, styrer virksomheten i en bevisst retning og er utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Den danner videre informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, tilsynsmyndighet, politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.

Planen sees i sammenheng med barnehagens årsplan for barnehageåret 2015/2016.

1.1 Barnehagens samfunnsmandatBarnehagens samfunnsmandat er, ifølge rammeplanen, i samarbeid og forståelse med hjemmet;

å ivareta barnas behov for omsorg og lek fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling utvikle et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste bidra til å utvikle det enkelte barn til å bli gode samfunnsborgere det første skrittet i vårt utdanningssystem

28

1.2 Visjon

SØRNES BARNEHAGE GIR RØTTER, VINGER OG GODE MINNER

Visjonen vår beskriver hva vi mener er viktig for vår barnehage og hva vi vektlegger i vårt arbeid med barn, slik at de blir rustet til å møte fremtidens utfordringer.

RøtterBarna er trygge og har et positivt forhold og tilhørighet til barnehagen. Barnehagen skaper gode holdninger og har et godt foreldresamarbeid. Vi bruker barnas nærmiljø aktivt og formidler ulike former for kultur.

VingerBarna har frihet og mulighet til å utvikle seg og utforske og få nye kunnskaper. De utvikler selvstendighet, blir uavhengige og klare til skolestart.

Gode minnerBarna husker barnehagen med glede. De blir sett, hørt og får medvirke i Sørnes barnehage.

1.3 Presentasjon av barnehagenSørnes barnehage er eid av Sola kommune. Barnehagen ble bygget i 1978 og er en av de eldste i Sola. Barnehagen ble renovert i 2004, utvidet med en avdeling i 2006 og 2010. Vi har nå 4 avdelinger med store, trivelige og lyse lokaler.

Sørnes barnehage ligger lunt plassert vegg i vegg med Sørnes kirke på Røyneberg.

Uteområdet ble totalrehabilitert sommeren 2011.

Rett nedenfor barnehagen har vi store friområder med bl.a. fotballbane og lekeplass. Veien er kort og uten særlig trafikk til flotte friområder ved Sørnesvågen, Våganes, Badeplassen Ormen Lange og det historiske stedet Ytraberget. Vi ligger i et område med både boliger, gårder og sjø. Nærmiljøet vårt gir store muligheter til variert lek i naturen, undring og større motoriske utfordringer. Vi går ofte på korte eller lengre turer i nærmiljøet, både i skog og i fjære.

28

Vi har fire avdelinger: Vestkroken 1 – 3 år Tlf: 51641832/40924657 Himmelkroken 1 – 3 år Tlf: 51291599/40924660 Østkroken 3 – 6 år Tlf: 51291593/40924658 Solkroken 3 – 6 år Tlf: 51291594/40924659

Styrer Tlf: 51641812/97638453

Barnehagen har åpent: kl. 7.30 - 16.30 alle hverdager, stenger kl 12.00 julaften, nyttårsaften og onsdag før Skjærtorsdag, og har stengt alle helligdager.

1.4 Barnehagens styringsdokumenterBarnehagens virksomhet styres av følgende rammer:

* Lov om barnehage * Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver* Kvalitetsplan 2012-2016 Den gode Solabarnehagen* Vedtekter for kommunale barnehager i Sola* Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø* Lov om internkontroll, HMS * Lov om utelekeplasser * Plan og bygningsloven* Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

1.5 Samarbeidsutvalget

Samarbeidsutvalget består av en representant fra kommunen, to foreldrerepresentanter, to representanter fra de ansatte og styrer. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Planene godkjennes i Samarbeidsutvalget.

28

2. Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Mål: Barnehagehverdagen er gjennomtenkt og planlagt til barns beste

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes for å skape et best mulig tilbud til barn og foreldre. Det er nødvendig at personalet har et godt samarbeid og at vi bruker tid til planlegging og vurdering.

2.1 Verdigrunnlag og pedagogisk ståstedBarnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt Rammeplanens syv fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Planen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.

Vi følger barna aktivt og støtter dem på deres egne premisser. Personalets rolle er i stor grad å finne ut hva slags stimuleringstøtte barnet trenger i leken, hva slags støtte det trenger for å utvikle seg og hvilken type omsorg det trenger akkurat nå.

Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Det vil si at vi ønsker å:

ta utgangspunkt i barnas interesser legge til rette for å undre oss, arbeide og forske være medundrende og medforskende voksne legge vekt på at rommet også har en pedagogisk funksjon i forhold til lek og prosjektarbeid

”BARN ER GULLGRUVER, DET GJELDER Å FÅ GULLET TIL Å SKINNE"Loris Malaguzzi

28

VERDIER i Sola kommune og Sørnes barnehage

Troverdighet- Brukerne kan stole på det vi gjør- Vi er ekte- Vi følger de planene som blir lagt og gjør

det vi sier vi skal gjøre- Vi er ærlige

Medinnflytelse- Vi har medbestemmelse- Vi tar initiativ og kommer med forslag- Vi er engasjerte- Vi er åpne for andres meninger- Vi er observante

Tillit- Vi er trygge på og stoler på hverandre- Vi tar opp ting direkte med den det gjelder

Humor- Vi viser glede- Vi ler MED hverandre, ikke AV hverandre- Vi snur det negative til noe positivt

Lojalitet- Vi følge opp det vi er blitt enige om- Vi tar jobben på alvor- Vi snakker positivt om arbeidsplassen vår

Toleranse- Vi har tålmodighet- Vi godtar forskjeller

Respekt- Vi respekterer hverandre- Vi viser respekt for den jobben vi har- Vi respekterer barna- Vi har respekt for avgjørelser- Vi har respekt for regler

Tålmodighet- Vi er utholdende- Vi er konsekvente

Omsorg- Vi viser empati- Vi er til stede- Vi forebygger

- Vi trøster- Vi spør hvordan den enkelte har det

- Vi setter grenser for barnaVi gir trygghet

28

2.2 Danning gjennom omsorg, lek og læringRammeplanen introduserer begrepet danning i en ny formålsbestemmelse. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlaget for barns allsidige utvikling.

Danning knyttes til kultur- og pedagogikkbegrepet. Det er en livslang utviklingsprosess der en utvikler sine åndelige, kulturelle, praktiske ferdigheter og gir oss evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte.

«Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 15). Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Gjennom gode danningsprosesser skal vi sette barna i stand til å håndtere livet gjennom å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Barna skal få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å kunne handle omsorgsfullt og gjøre gode valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.

Danning handler om at mennesker er aktive og bevisste i forhold til samfunnet og den verden vi lever i. Vi skal utvikle barn til å ta ansvar for og bli arkitekter i eget liv. Vi skal veilede og stimulere barnet til å tenke selv. Vi skal skape innhold og kvalitet i barnehagen sammen med barna, og på denne måten ivareta deres rett til medvirkning.

DANNING ER DET DU IKKE HUSKER ETTER AT DU HAR LÆRT DET, FOR DET HAR BLITT EN DEL AV DEG!

28

2.3 Planlegging

Mål: Sikre kvaliteten i praktisk pedagogisk arbeid

Personalet har 5 planleggingsdager i året. 4 av disse er felles for alle de kommunale barnehagene i Sola og den siste fastsettes av samarbeidsutvalget. Disse benyttes til kurs, planlegging, refleksjon, faglig utvikling og studiebesøk/tur. Dette er viktige dager for personalet, hvor vi har mulighet for å gjøre noe hele personalet sammen. Utenom dette har personalet også møter på kveldstid og på dagtid.

Barnehagen er en stadig lærende organisasjon for å være rustet til å møte nye utfordringer og krav. Virksomhetsplanen revideres hvert år. Hele personalet er involvert i planleggingsprosessen. Planen setter opp noen felles linjer for virksomheten, men gir romslige muligheter for de mer konkrete planer som legges gjennom året og prosjekter som dukker opp. De skal kunne ta høyde for det som skjer i samfunnet, årets gang, barnas innspill og personalets interesser.

Avdelingene lager månedsplaner ut fra våre planer, årstider/merkedager/tradisjoner og prosjekter/tema som er aktuelle på avdelingen. Vi gir rom og tid til at vi kan gripe fatt i barnas interesser og aktuelle tema. Dette kan resultere i større og mindre prosjekter, noe som ikke alltid kommer fram i våre planer men tas med i neste månedsbrev og evalueres i etterkant. Vi griper fatt i barnas spor og dokumenterer på ulike måter for å holde foreldrene løpende informert. Månedsbrev blir lagt ut på hjemmesiden med en kort evaluering av måneden som har gått, samt annen nyttig informasjon.

OBSERVASJON

Mål: Følge opp hvert enkelt barn og sette inn ekstra tiltak om nødvendig

En viktig del av arbeidet til de voksne i barnehagen er observasjon av barna i forhold til lek og utvikling sosialt, emosjonelt og motorisk. Primærkontakten har et særskilt ansvar for denne oppfølgingen.

2.4 Barns medvirkning

Mål:

Skape en atmosfære som tydelig bærer preg av at barna som går her har stor innflytelse i hverdag og fest.

I barnehageloven står det at barna har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, få jevnlig mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Vi er opptatt av å ta barna på alvor, og at barna har innflytelse på hverdagen i barnehagen. Det er likevel viktig at de voksne er tydelige rollemodeller som veileder barna og støtter dem. Personalet

28

skal være lyttende og observerende og ha fokus på medvirkning i forhold til barnets alder og modningsnivå.

Barna skal oppleve å bli sett, hørt, og at de voksne er oppriktig interessert i å forstå hva de prøver å uttrykke. Barnet gir både kroppslig og språklig uttrykk for hvordan de har det. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk.

Barna skal bli dyktige til å forvalte hverdagen, slik at de opplever at Sørnes barnehage er et sted de får lov å leve her og nå - at det er godt med rom for spontanitet og glede.

Med medvirkning mener vi at barna skal få mulighet til å være med å ta avgjørelser som har betydning for deres hverdag. Noen valg kan barnet ta helt på egen hånd, andre får de uttale seg om, mens andre får de ikke være med på. Vi som voksne er ansvarlige for at valg og avgjørelser som blir tatt, er til barnets beste. Vi mener at det er å pålegge barnet en for stor byrde å skulle ta for mange og for store avgjørelser selv. Barn må lære at valg gir konsekvenser, men barnet skal ikke måtte stå til ansvar for valg som er uheldige eller gale. Det må vi som voksne gjøre.

Vi skiller mellom direkte og indirekte medvirkning. Den direkte medvirkningen finner vi igjen når barnet selv velger mellom et sett alternativer; alt fra pålegg på maten og valg av lekeaktivitet til deltakelse i planlegging av spesielle ”dager” og fellesarrangement. Når vi snakker om indirekte medvirkning, tenker vi på at vi voksne tar valg ut i fra det vi ser barna har behov for. Barna gir uttrykk for hva de liker og ikke liker, ikke bare gjennom ord. Observasjoner av barna forteller oss mye om hva de trenger i forhold til utvikling.

2.5 Dokumentasjon/pedagogisk dokumentasjon Mål:

Synliggjøre arbeidet i hverdagen Sikre barns medvirkning Kvalitetsutvikling av det pedagogiske arbeidet

Barnehagen dokumenterer sitt arbeid gjennom hele året. Dokumentasjonen blir gjort gjennom bilder av prosesser, produkter og gjennom kommunikasjon med foreldrene. Noe dokumentasjon legges ut på hjemmesiden vår og resten henges opp i barnehagen. Vi ønsker at den skal danne grunnlag for samtale og refleksjon, både mellom barna selv og mellom barn og voksne. Dokumentasjon gir informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen.

Vi gir direkte tilbakemeldinger om barnets hverdag daglig til foreldrene og legger ut månedlige skriv om hvordan vi har arbeidet med tema, prosjekter m.m.

Vi fortsetter med Reggio Emilia-nettverk sammen med andre barnehager i Sola. Pedagogisk dokumentasjon er nå det mest sentrale utviklingsområdet for oss i Sørnes barnehage og er utgangspunkt for refleksjon, videre planlegging og endring av det pedagogiske arbeidet.

28

2.6 Vurdering/evaluering Mål: Sikre kvalitet på det pedagogiske arbeidet

Personalet i barnehagen observerer og evaluerer kontinuerlig det daglige arbeidet og barnehagens innhold. Vi iakttar og deltar i barnas aktiviteter og vurderer deres handlinger og utvikling.

Vi bruker tid på avdelingenes ukentlige møter til planlegging og evaluering av aktiviteter.

Vi evaluerer skriftlig tema, mål etter hver måned. Alle felles arrangement/utflukter, div. prosjekter, fester og aktiviteter evalueres fortløpende. Her får barna også komme med sine meninger og synspunkter.

Ledergruppen har jevnlige møter hvor vi tar opp problemstillinger rundt enkeltbarn og gruppene, begivenheter og tar opp tema av felles interesse; eks: holdninger, organisering av dagen og rutiner. På personalmøtene, ca en gang i måneden, deler vi erfaringer og diskuterer hendelser og situasjoner som angår alle.

Det foregår en kontinuerlig evaluering av barnehagens innhold. Observasjoner og erfaringer blir til saker på interne møter, som dokumenteres i våre møtereferater. Evaluering av planene blir gjort hver vår. Denne evalueringen og våre konklusjoner, ligger til grunn for videreføring og planlegging av neste års planer. Dokumentasjon på denne prosessen finnes i møtereferater og i de påfølgende planene.

Personalet har mulighet til å gi tilbakemelding til arbeidsgiver ved direkte kontakt, eller også via årlige medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser annen hvert år.

28

2.7 Tilvenning/primærkontakt Mål: En positiv og trygg start i barnehagen for både barn og foreldre

Tilvenningsperioden er den tiden barnet trenger for å bli kjent med personalet og de øvrige barna på avdelingen. Dette er også en periode hvor de voksne skal bli kjent og trygge på hverandre. Den første tiden er derfor like viktig for foreldre som for barna. Vi vektlegger åpenhet og godt samarbeid fra første stund.

Vi vet at barn er svært forskjellig og legger vekt på at tilvenningsperioden skal skje på barnets premisser. Foreldre og primærkontakt har introduksjonssamtale i løpet av den første tiden i barnehagen. I starten av barnehageåret vil vi bruke en del tid i mindre grupper, hvor vi gjør oss kjent og skaper trygghet.

Fra første dagen barnet starter i barnehagen vil det ha en fast voksen som primærkontakt. Primærkontaktens funksjon er å skape trygghet for foreldre og barn, avklare forventninger, lage gode rutiner for observasjon og oppfølging av det enkelte barnet. Primærkontakten har samtale med foreldrene i starten og har spesielt ansvar for barnet til det er trygg på alle de voksne på avdelingen.

2.8 Omsorg

Mål: Barnet opplever et trygt og omsorgsfullt miljø

Barn har rett til og skal møtes med omsorg. I barnehagen handler dette om både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Dette krever tilgjengelig personal som ser både det enkelte barns samt gruppas behov.

Vi ønsker å skape en trygghet der både barn og foreldre vet at vi er her for dem!

Det er flere aspekter vi fokuserer på under omsorg:

Fysisk nærhet Berøre, holde inntil etc. Emosjonell tilgjengelighet De voksne holder barna i tankene, ikke bare i favnen Turtaking Dialog (ikke monolog), gi og få i lek og hverdagssituasjoner Øyenkontakt Gode blikk som varmer, gir oppmuntring, engasjement

og glede Snakke med Snakker med barna om tema de er opptatt av og lar dem få gi

uttrykk for egne tanker Dele glede Ta del i barnas store glede over ”små” ting i livet Smil Gi smil som kommer fra hjertet Trøst De voksne ser barnas behov Fokusering Barn og voksne har felles fokus her og nå Engasjement De voksne er engasjert i samværet med barna Forutsigbarhet De voksne skaper sammenhenger (rytme/gjentakelser)

slik at barn får bedre oversikt (eks. dagsrytme) Bekreftelse Barna får bekreftelser og oppmuntring

28

Selvregulering De voksne jobber mot at barna skal bli mer og selvstendige og kreative.

Barna skal få trene på å bli selvstendige, ta imot enkle beskjeder og få oppgaver i de daglige aktivitetene. De skal få øve på å bli tørre, gå på toalettet, vaske hender og rydde opp etter seg selv.

2.9 Sosial kompetanse og inkludering Mål: Legge et godt grunnlag for positive sosiale relasjoner og inkludering

Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder barna. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Det understrekes i Rammeplanen at oppdragelsen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Vi legger vekt på at barna skal utvikle/lære:

høflighet god folkeskikk god språkbruk vise empati vennskap inkludering hjelpsomhet

Vi jobber med å legge et godt sosialt grunnlag, for å forhindre mobbing senere. Mobbing skal ikke foregå i Sørnes barnehage.

De voksne er rollemodeller for barna og har et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Vi legger vekt på å møte alle barna med varme, forståelse og respekt. De skal føle at de blir tatt på alvor, samtidig som de lærer å godta at de voksne må sette grenser for dem. «Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s 23). Sørnes barnehage er for ALLE barn. Vi ønsker å

28

lære om familienes kultur, og er bevisste på å inkludere både ift ulike kulturer og barn med spesielle behov.

REGLER I BARNEHAGENVi prøver å unngå andre regler enn de som knyttes til sikkerhet. Barna skal så langt det er mulig få frihet under ansvar. Selvsagt aksepteres ikke adferd som har negativ konsekvens for andre, derfor har vi innført “Stoppregelen”.

Stoppregelen er et virkemiddel barna lærer å bruke i de situasjoner der deres personlige grenser blir trådd over av andre. Den er et enkelt tegn for rett og slett si: “Nei, nå holder det!” Denne regelen blir jobbet med på forskjellig måte på alle avdelingene.

Vi presenterer det til barna på denne måten: Du kan si stopp (og vise håndtegnet) når noen slår sparker, biter eller klyper, eller gjør deg

noe vondt Du skal be en voksen om hjelp hvis de andre barna ikke stopper

2.10 Lek og læring Mål:

Skape gode relasjoner Få frem nysgjerrigheten og forskertrangen Skape kreativitet Læring og utvikling

I FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989, art 31. 1. står det at barn har rett til å delta i lek.

«Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv(..) Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping(..) Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring» (Kunnskapsdepartementet,2011, s. 32 – 33.).

Leken er en viktig del av barnas liv og har en sterk egenverdi for barnet. At barnet leker er i seg selv et sunnhetstegn. Leken stimulerer ulike sider av barnets utvikling, både språklig, sosial og motorisk. Leken er med på å utvikle kreativiteten og evnen til å løse problemer. Gjennom lek og eksperimentering lærer barnet masse om hvordan verden fungerer. De lærer også hvordan de skal forholde seg til andre mennesker. Gjennom lek utvikler de sosiale og fysiske ferdigheter, og opparbeider seg mestringsfølelse og selvtillit. Leken er også grunnlag for barnas vennskap med hverandre og vennskap er viktig for at barna skal trives i barnehagen, og det er også med på å forhindre mobbing. Når barnet leker med andre, får de trening i å forhandle, finne fram til gode løsninger for alle, lytte til hverandre og ta hensyn.

28

Leken er bærer av barnekulturen. I leken finner man spor av tiden barnet lever i og hvordan de påvirkes av samfunnet rundt. Leken blir som et speil av barnets oppvekstmiljø. I leken overføres også tradisjoner fra voksne til barn, eller fra eldre til yngre barn.

I lek hvor barna tar ulike roller og spiller dem ut sammen med andre, hvor de «later som om», ligger det store læringsmuligheter for god kommunikasjon og samspill. Slik rollelek øver opp en del mentale og sosiale egenskaper hos barna som kalles egenledelse. Når det gjelder lesing, skriving og matematikk i skolen, viser forskning at det er viktigere med gode egenledelsesfunksjoner enn intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn.

Gjennom rollelek lærer barna blant annet: turtaking, følge spilleregler, lære sosiale koder, ta imot beskjeder, gi beskjeder, lytte, bli lyttet til, lære å løse konflikter, lærer å forhandle og fordele roller, lærer om fleksibilitet, lærer seg å regulere atferd, ta initiativ, bearbeider vanskelig følelser, utvikler empati, prøve ut roller, prøve og feile, oppleve mestring, oppøve konsentrasjon og oppmerksomhet, tilegne seg kunnskap, bruke fantasien, ha det gøy! for å nevne noe. Dette er læring på høyt nivå!

Barna er kompetente, har medfødte egenskaper og ferdigheter og er aktivt deltakende i egen læring. I lek og hverdagsaktiviteter lærer barn framfor alt i samspill med andre barn. Vi legger vekt på å ha gode rutiner og legger til rette for utprøving og utforsking som gir rom for læring.

Det er viktig at vi i barnehagen legger til rette for et bredt og variert erfaringsgrunnlag i det daglige. Gjennom arbeid med ulike prosjekter, tradisjoner og lignende vil vi støtte opp om barnas nysgjerrighet og lærelyst. På denne måten vil vi i barnehagen bidra til at barnet utvikler flere måter å leke på, og får en god start på den livslange læringen sin.

Vi setter av god tid til variert lek i hverdagen, både fysisk og organisatorisk. Personalet er tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leken. Fantasi og kreativitet står i sentrum og barna får utfolde seg på ulike måter som oppfordrer dem til å tenke og handle på egenhånd. Vi vet at barn lærer best av å være i aktivitet, deltakende og eksperimenterende, og at læring gjennom lek er svært sentralt.

De aller minste barna i barnehagen kan allerede utvikle en viss kreativitet som er grunnleggende for å danne egne meninger og sine egne tanker. Kreativitet oppstår under frileken og derfor legger vi mye vekt på denne som bidrar til at barn får muligheten til å utforske miljøet rundt seg med alle

28

sanser. Spesielt småbarn erfarer verden rundt seg med hele kroppen. Vi voksne støtter barna under frileken og stiller spørsmål slik at de har friheten til å undre seg og begynner å forske hvorfor ting er som de er. Ofte kan det være mer spennende å ha noen steiner og pinner enn et ”ferdig” leketøy. Det er viktig at vi voksne ikke planlegger hele dagen, vi skal heller inspirere og motivere ungene til å være med på å planlegge.

Mye av det som tradisjonelt jobbes med i barnehagene er en del av vår kultur og barnekulturen. De voksne er kulturformidlere og bruker sine egne interesser og kompetanse i tema som jobbes med. Kultur; definert som drama, dans, musikk, kunst og frilek – er alle barns fellesspråk. D.v.s. det språket alle barn forstår uten å være nødt å kunne snakke et felles språk.

«Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. (…) Barn må få muligheter til å uttrykke seg gjennom mange «språk» og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 36). Leken er barnas måte å bearbeide de inntrykkene de får og de temaene det jobbes med og derfor den viktigste aktiviteten i barnehagen.

LEK &

7 FAG-

OMRÅDER

LOKAL KULTUR OG

HISTORIEKULE

AKTIVITETER PÅ TUR

NATUR OG DYR

DRAMA

FLER-KULTURELT

ARBEID

BARNEKULTUR

KUNST

MUSIKK OG SANG

TRADISJONER

LITTERATUR

28

Diktet ”Et barn har hundre språk” ble skrevet av Loris Malaguzzi som i mange år var sjef for de kommunale barnehagene i Reggio Emilia. Diktet uttrykker de grunnleggende tanker i Reggio Emilia – filosofien og illustrerer viktigheten av med lek og arbeid, virkelighet og fantasi, og det å bruke mange ulike uttrykk samtidig.

ETT BARN HAR HUNDRE SPRÅK

Et barn er skapt i og av hundre.Barnet har hundre språk,

hundre hender,hundre tanker.

Hundre måter og tenke på,å leke på, å snakke på.Hundre-alltid hundre,

måter å lytte på,å overraske på og elske på.

Hundre glederfor å synge og å forstå.

Hundre verdenerå oppdage.

Hundre å finne opp.Hundre verdener

å drømme.Barnet har hundre språk

men har blitt frarøvet nittini.Skolen og kulturen

skiller hodet fra kroppen.Og barnet er blitt fortalt

å tenke uten hender,å handle uten hode,å lytte uten snakke,å forstå uten glede,

og elske og fortryllesbare til jul og påske.

De blir fortalt:Å oppdage en verden som allerede finnes.

Og av de hundre blir de frarøvet nittini.De blir fortalt:

At glede og arbeid,virkelighet og fantasi,

vitenskap og forestillingsevne,himmel og jord,fornuft og drøm,

ikke passer sammen.De blir fortalt at hundre ikke finnes.

Men barnet sier visst finnes hundre!

28

Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

Barnet lærer gjennom sansene og trenger også en idé og inspirasjon for å gå videre. Én type inspirasjon kan være å utnytte den impulsen barnet får fra ulike gjenbruks- og naturmaterialer.

Lekemiljøet i form av fysisk miljø, materialer, leker og organisering av tid og rom betyr mye for lekens utvikling. Rommet må være tilrettelagt slik at det er rom/plass og mulighet for barna å starte med lek, og at leken kan foregå over tid. De voksnes organisering av dagen, evne til å se hva som er lek og respektere dette er også viktig for lekens utvikling.

Uteområdet i Sørnes barnehage ble rehabilitert sommeren 2011. Vi har hatt med barn, foreldre og personalet i planleggingsprosessen, for å få en lekeplass som gir både små og store barn motoriske utfordringer.

2.11 Overgang fra barnehage til skole: Vennegruppen Mål: Barna har de beste forutsetningene for å mestre og å oppleve overgangen til skolen på en

positiv måte

Det er stas å være eldst i barnehagen. Det gir status og fordeler, men medfører også større krav og forventninger til mestring og selvstendighet. I barnehagen har vi et spesielt opplegg for de eldste barna og legger vekt på at de skal bli selvstendige, bli en god samarbeidspartner, bli kjent med grunnleggende begreper og få en forståelse for dem. Vi vil også komme innom alle fagområdene, og da spesielt «kommunikasjon, språk og tekst» samt «antall, rom og form». Aktivitetene vil foregå både innendørs og utendørs. Vi har ikke fokus på at barna skal lære å lese og skrive og sitte stille rundt et bord. Vi vil jobbe med konkrete oppgaver og utfordringer som ikke har et fasitsvar og bidra til barnas utvikling av sin nysgjerrighet, fantasi og kreativitet. Barnehagen skal bidra til at barna får tro på seg selv, tro på at de betyr noe og kan bidra til kreative prosesser. Vi drar på besøk til de respektive skolene i april/mai. Som en markering av slutten på tiden i barnehagen, overnatter Vennegruppa i barnehagen før sommeren. Det blir utarbeidet en egen plan for Vennegruppa, som blir delt ut til de det gjelder.

28

Vennegruppen 2014/2015

28

2.12 Progresjonsplan Med bakgrunn i fagområdene fra Rammeplanen har vi laget et progresjonsskjema. Vi har valgt å ha kultur som hovedsatsingsområde, dette gjenspeiler seg i planen. Oversikten nedenfor viser i hvilken aldersgruppe vi vil ha ekstra fokus på de ulike temaene. Dette vil vi bruke som utgangspunkt for planlegging i hverdagen. Vi ønsker å gi barna noe å strekke seg etter, og sikre dem varierte erfaringer gjennom tiden deres i Sørnes barnehage. Noe av filosofien som ligger bak bygger på Reggio Emilia, se eget kapittel.

Fagområdene 1 – 3 år 3 – 6 år

Kommunikasjon, språk og tekst

SangerEventyrHøytlesningRim og reglerDramaKonkreter

Eventyr fra ulike landLesestundRim og reglerLekeskriving/regningDramaKonkreter

Kropp, bevegelse og helse

HinderløypeBall-lekKorte turerBevegelsessangerDans til musikkLære om kroppen

Tur i ulendt terrengAktiviteter på turBall-lekLære om kroppenKostholdRegellek

Kunst, kultur og kreativitet

Estetisk utforskingNaturprosjektSang og musikk Gjenbruksmateriell

Estetisk utforskingNaturprosjektLokalhistorieSang og musikkGjenbruksmateriell

Natur, miljø og teknikk

Dyr og fuglerSå frøKildesorteringUndre seg over endringer i naturen

KildesorteringUndre seg over endringer i naturenKonstruksjonslekIKT

Etikk, religion og filosofi

Meg selvStopp-regelenDele lekerHjelpe hverandreInkluderingMarkering av høytider og tradisjoner

Sosial kompetanse/rett og galtInkluderingMarkering av høytider og tradisjonerUndre oss over grunnleggende spørsmål

Nærmiljø og samfunn

Bli kjent i barnehagen Besøke dyrTur til biblioteketMedbestemmelseFadderbarn

SelvstendighetstreningLokalhistorie og kulturtilbudMedbestemmelseFadderbarn (Fernanda)

Antall, rom og form PuslespillKlosselekTelling

KonstruksjonslekMatematiske begreper i hverdagenSpill

28

SorteringRekkefølgePlassering

EksperimenteringAvanserte puslespill

3. Satsningsområde og endringsprosjekt

DE TRE PEDAGOGERVi har jobbet med utviklingen av Reggio Emilia filosofien de siste årene og det er dette som vil stå i fokus videre også i denne perioden. Vi fortsetter vårt nettverk sammen med Sande barnehage og får med oss en barnehage til fra høsten av. Fokuset vil også være på utvikling av personalets kompetanse ift :

DE TRE PEDAGOGER:

Den voksne:Den voksne lytter til barna, tolker og forstår. Den voksne skal se hva som opptar barna og være åpen for undring og stille spørsmål som spinner videre på det barna er nysgjerrige på. Den voksne hjelper barna til å finne svar selv, den støtter og rettleder barna ved å lytte, gir anerkjennelse og har gode samtaler. Den voksne er tilstede med barna, gir tid og rom til refleksjon, undring og fantasi. Den voksne er opptatt av barnas kunnskaper, og forstår at hvert enkelt barn er unikt. Den voksne legger vekt på å lære barna å bli selvstendige og oppmuntre dem til nysgjerrighet og samarbeid hvor de blir inspirert av hverandre

Barnet:Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående rikdom, kraft og kreativitet som ikke skal undervurderes. Barna er i stand til å se ulike muligheter, og å finne egne veier og løsninger. Barna lærer gjennom egne erfaringer og observasjoner i samspill med de andre barna. Barn lærer best ved å være aktive, nysgjerrige og forskende i et stimulerende miljø.Barna får tid til å stille teorier, utveksle tanker og ideer med hverandre. Vi vil legge til rette for gode møteplasser hvor barna får leke, forske og være kreative med tanke på læring og samhandling både barna i mellom, men også mellom barna og de voksne.Alle barn har positive sider som skal fremheves, de har krav på en positiv selvopplevelse.Barna er del av en demokratisk virksomhet hvor de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for fellesskapet. Barna har tilgang til, og får utrykke seg gjennom forskjellig type materialer.

Det fysiske miljøet:Det fysiske miljøet som den tredje pedagog skal gjenspeile barnehagens pedagogiske syn. Et gjennomtenkt miljø, som også barna er med å utvikle.Våre rom skal fremme læring, pirre nysgjerrighet og gi skaperglede. Våre rom skal innby til lek, forskning og skapende aktiviteter. Materialet og lekene barna trenger, skal være oversiktelig plassert og tilgjengelige. Alle kroker skal ha materialer som lokker ungene til gode møter med venner. Rommene skal fenge sansene til barna og være en estetisk kilde. Barnas egne arbeider preger og utsmykker rommene, som skal være både spennende og vakre. Rommene skal endres i takt med det som foregår på avdelingene

28

Reggio Emilia inspirasjonens styrke er at den viser hva det vil si i praksis å synliggjøre det kompetente, kreative og utforskende barnet.

Mer konkret hva vi skal jobbe med barnehageåret 2014/2015 står beskrevet i Årsplanen.

Endringsprosjektet: SE MEG!

Bakgrunn for prosjektet:

I Sola kommunes kvalitetsplan «Den gode Solabarnehagen» (2014) står det om faglig innhold i barnehagene: «Alle barn opplever seg inkludert. Alle barn skal oppleve å få delta aktivt og bli inkludert i fellesskapet uavhengig av kjønn, funksjon, kultur og religion. I dette ligger det at alle barn har rett til å oppleve seg betydningsfulle. En inkluderende barnehage skal preges av:

• At begrepet ”alle barn” er definert i tråd med nasjonale føringer

28

• At en legger til rette for god lek og samhandling for alle barn

• At verdidebatter settes på dagsordenen

• At en arbeider med danningsbegrepet

• At barn opplever seg som viktige aktører i barnehagen

Å være en lærende barnehage er en arbeidsmåte der kritisk tilnærming, vurdering, deltakelse og medvirkning står sentralt. Det å skape sin egen identitet og definere sentrale begrep i planverket er viktig. Å være lærende betyr at en skal være oppdatert og utviklingsorientert i tråd med ny forskning og ny kunnskap om barn, barndom og samfunn. En lærende barnehage:

• Er kritisk til egen virksomhet

• Er utviklingsorientert

• Har prosjekt som arbeidsmetode for utvikling av virksomhet

• Har et aktivt lederteam som bruker visjonen som ledestjerne og retning i arbeidet

• Har en nettverkskultur

• Har helhetlig læring som siktemål

• Har evnen til å se seg selv som viktig samfunnsaktør."

(Sola kommune (2014) Kvalitetsplan 2014-2018. Den gode Solabarnehagen.)

Etter å ha hatt satt noe fokus på barns rett til medvirkning de siste årene, ser vi at dette er noe mer enn å la barna få være med i komiteer for å planlegge fellesarrangement og evaluere disse, få velge lek/leker, turmål, mat og at personalet følger barnas «spor» og setter i gang prosjekter. «Barns medvirkning må forstås som noe annet enn individualistisk rettighetstenkning, ensidig understrekning av selvbestemmelse eller knyttet til bestemte metoder og rutiner» (Kunnskapsdepartementet,2009).Vi er kommet et stykke på vei og ser nå behov for å videreutvikle det relasjonelle miljøet i Sørnes barnehage.

«Det å bli sett er en forutsetning for å kunne delta i et likeverdig fellesskap. Men dersom barnets perspektiv skal gjøres gjeldende, må barnet være den som ser. Dette hevder Solveig Østrem, som arbeider med en doktoravhandling ved Høgskolen i Vestfold der tema er anerkjennelse av barn som likeverdig subjekt. Det er den norske filosogen Hans Skjervheim som har formulert ideen om den treleddete relasjonen mellom den andre, meg og saksforholdet, sier Østrem. Skjervheim argumenterer for at et likeverdig møte mellom to subjekt er avhengig av at man møtes i noe tredje. Dette tredje etableres ved at man deltar i den andres problem og tar den andres synspunkter på alvor». (Skårlid, J.O. 2007)

BARNS PERSPEKTIV, BARNEPERSPEKTIVET, HOLDNINGER og PRAKSISFORTELLINGERBarns medvirkning er et mye brukt uttrykk, men hva legger vi i dette? Uttrykket rommer mye, både med fokus på barnas perspektiv og på de ansattes barneperspektiv. «Barnehagen skal inkludere alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå (…). Alle barn skal ha like muligheter for å

28

utvikle seg og sine evner. (Kunnskapsdepartementet, (2009) Vi må definere hva vi mener med «alle barn» og hva vi mener med begrepet «flerkultur». Vi bruker praksisfortellinger for å sette fokus på samspillet mellom voksne og barn. Ved å analysere og diskutere praksisfortellinger de voksne imellom håper vi på å få til kritisk refleksjon over egne forståelsesrammer og væremåter, som igjen kan bidra til endring av holdninger og en kvalitetsheving.

«En praksisfortelling formidler både intensjoner og følelser på en konkret måte. Den appellerer både til hodet og hjertet. I møte med fortellingens tekst og enge erfaringer vil ulike menneskesyn og verdier berøres. Et møte med andres holdninger og verdier blir en naturlig del av analysen.» Fennefoss, A.T. & Jansen, K.E. (2012)

Vi tar utgangspunkt i disse fire begrepene som våre hjørneflagg og fokuserer på en kvalitetsheving av de ansattes kompetanse og praksis.

Vi snevrer inn det vi skal jobbe med og tar aller først tak i UTELEKEN

Hva kjennetegner uteleken når den inneholder høy kvalitet?- Hva av dette gjør vi allerede?- Hva av dette er vi allerede så gode på at vi må ”pusse på dette”/holde det ved like/ivareta?- Hvorfor gjør vi dette på denne måten?- Hva er det vi gjør som ikke har en effekt? - Vi setter inn noe nytt/endring!

Vi finner først frem praksisfortellinger (fra andre) som vi begynner med å lese og diskutere, for å finne barns perspektiv, barneperspektivet & holdninger

Vi starter arbeid med å gjøre oss kjent med praksisfortellinger Vi prøver etter hvert å skrive egne praksisfortellinger fra uteleken som vi bruker i det samme

arbeidet

For å få til en endring, må vi ha med vårt hjerte;

- vi må komme helt inn i KJÆRLIGHETEN hos både barnet og den voksne for å komme inn i VILJEN. Man må VILLE endre seg, før man KAN gjøre det. Når det skjer en handlingsendring må forståelsen av ordene jobbes med for å skape en mening.

Visjon for prosjektet: SETT! HØRT! ANERKJENT!

Resultatmål:

- De voksne reflekterer kritisk over egne forståelsesrammer og væremåter og deltar i samarbeidsprosesser som bidrar til holdningsendring og kvalitetsheving

- De voksne er tilstede/koblet på- De voksne har evne og vilje til å lytte til barna- De voksne møter barna med en oppriktig nysgjerrighet ift hva barnet ser, forstår, tenker og

tror- De voksne har ny kunnskap om små barn som medvirkende i dagligdagse rutiner, lek og

læringsaktiviteter i barnehager

Effektmål:

28

- Alle barn opplever seg inkludert og får delta aktivt og bli inkludert i fellesskapet uavhengig av kjønn, funksjon, kultur og religion

- Barna trives- Bevisste voksne med barna i fokus- Foreldrene opplever Sørnes barnehage som en av de beste barnehagene i Sola

De siste to årene har vi vært tilknyttet Reggio Emila-nettverket i Sola. Dette arbeidet handler også om å sette barnet i fokus. Det vil si at vi ønsker å:

ta utgangspunkt i barnas interesser legge til rette for å undre oss, arbeide og forske være medundrende og medforskende voksne

4. Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning

Mål: Godt samarbeid basert på tillit og respekt og som kommer barnet til gode

I Sørnes barnehage jobber vi for å utvikle et godt forhold til barn og foreldre. Vi ønsker et samarbeid preget av gjensidig tillit og respekt, der begge parter er åpne overfor hverandre.

Foreldrene skal føle seg velkomne i barnehagen. Her skal de bli møtt av imøtekommende voksne. Vår holdning er at foreldrene er eksperter på eget barn. Det de forteller om sitt barn og de ønskene de kommer med, blir tatt på alvor. Denne daglige uformelle kontakten er foreldrenes største mulighet til å påvirke innholdet i barnas hverdag. Foreldrene og personalet er sammen om å skape en god barnehage for barna. Dersom foreldre har noe å drøfte, utsette på eller kritisere, kan de henvende seg til pedagogisk leder eller til styrer. Om foreldre opplever utrygghet og at tilliten svikter, er det viktig for barnets trivsel at de snarest får tatt det opp med personalet. Hvis man har ting man ønsker å ta opp/diskutere som gjelder sitt barn og/eller avdelingen er man ikke nødt å vente eks til neste foreldresamtale, men be om et møte når som helst (fra SU). Barnehagen bruker månedsplaner og nettsidene som informasjonskanaler (fra SU).

Foreldre har medvirkning og medinnflytelse på det daglige arbeidet i barnehagen og på hvilket

28

satsningsområde og tema vi skal jobbe med i barnehagen via FAU. Saker som gjelder drift og planer sendes FAU som diskuterer det innkomne og vurderer dette videre til SU (fra SU).

Det legges opp til to foreldremøter pr år og foreldrenes arbeidsutvalg, FAU, jobber kontinuerlig gjennom hele året med arrangement og saker som angår barnehagen.

Når planer er vedtatt blir disse gjeldene til neste års planer. Innspill til disse sendes FAU og tas med i arbeidet med neste års planer.

Barnehagen har brukerundersøkelse annen hvert år, og resultatene av disse arbeides inn i vårt evaluerings- og planleggingsarbeid videre. Våren 2015 arrangerte FAU en dialogkafe for foreldrene der innspill til utelek, innelek, mat, bursdagsfeiring, tur og samling ble diskutert. Disse innspillene er i etterkant diskutert av personalet og tas med i de videre planene.

5. Personalsamarbeid og kompetanseplan

Mål: Personalet trives med jobben sin og hverandre, slik at vi kan skape de beste vilkårene for arbeidet med og for barna og deres foreldre/foresatte

Det viktigste vi har å tilby barna, er oss selv. Derfor er det så viktig at vi er bevisste vår rolle og hva vi ønsker å oppnå i samspillet med barna. Personalet skal være medspiller for barnet, være våkne for barnets initiativ og støtte deres utforskertrang. De hjelper barnet til å bruke sin kreativitet til å finne egne løsninger.Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Barnehagen skal være i endring og utvikling, men det skal ikke endres for enhver pris. Det skal endres for at ting skal bli bedre. Å være en lærende organisasjon handler om å være engasjert, bry seg, ville komme videre, ta ansvar og være fleksibel.

Vi vurderer systematisk om våre holdninger, vår egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som ligger til grunn for barnehagens virksomhet.

Sola kommunes visjon: ANSVAR FOR HVERANDRE

I Sørnes barnehage mener vi at de voksne skal:

Skape trivsel; gi og få tilbakemeldinger og ha humor Respektere hverandre; ta hensyn og godta forskjeller Ivareta hverandre; være lyttende, se og hjelpe hverandre Vise toleranse; godta forskjeller og være inkluderende Tilrettelegge Vise omsorg når noen ikke har det bra Motivere og oppmuntre hverandre

28

Ansatte i Sola kommune forplikter seg å utføre arbeidet i tråd med verdier som er nedfelt i dokumentet “Ledelse og samhandling i Sola kommune “. Vi har i tillegg valgt å finne fram til sentrale verdier i Sørnes barnehage. Se skjema under kap. 2.1 Verdigrunnlag og pedagogisk ståsted.

KOMPETANSEPLAN 2015-19ÅR Hva Hvordan Hvorfor

2015-

2016

Lærende barnehagerEntusiasme for endring; prosjektet SE MEG!Sammenheng i planerInkludering (flerkultur & barn med spesielle behov)Reggio Emilia filosofienDe tre pedagoger;1) Barnet2) Den voksne3) RommetIKT

Nettverksarbeid & arbeid internt. Praksisfortellinger

Tverrfaglig prosjekt på en avdeling

RE-nettverk & arbeid internt

Trådløst nettverk/ PC’er til hver avdeling

Kvalitetsheving og endringsarbeid

2016-

2017

Lærende barnehagerEntusiasme for endring; prosjektet SE MEG!Sammenheng i planerInkludering (flerkultur & barn med spesielle behov)Reggio Emilia filosofien

IKT

Nettverksarbeid & arbeid internt. Ny ”prikk”. Praksisfortellinger.

Deling av erfaringer fra prosjekt på en avdeling til hele barnehagen.RE-nettverk & arbeid interntPedagogisk bruk av IKT

Kvalitetsheving og endringsarbeid

2017-

2018

Lærende barnehagerEntusiasme for endring; prosjektet SE MEG!Sammenheng i planerMedvirkningReggio Emilia filosofien

IKT

Nettverksarbeid & arbeid internt. Ny ”prikk”.Praksisfortellinger.

RE-nettverk & arbeid interntPedagogisk bruk av IKT

Kvalitetsheving og endringsarbeid

2018-

2019

Lærende barnehagerEntusiasme for endringSammenheng i planerMedvirkningReggio Emilia filosofien

Nettverksarbeid & arbeid internt.

RE-nettverk & arbeid internt

Kvalitetsheving og endringsarbeid

Nærmere beskrivelse av hva som skal jobbes med dette barnehageåret står i Årsplanen. Andre tema kan komme til etter hva som jobbes med felles ifølge planen Den gode Sola barnehagen.

28

6. Samarbeid med andre instanser Barnehagen er med i nettverk med flere barnehager, med tanke på utvikling av personalet og kvalitetsutvikling av barnehagene i Sola. Vi samarbeider med de skolene barna sokner til rundt skolestart og har samarbeid med PP- og fysio/ergoterapitjenesten i Sola kommune.

7. Helse, miljø og sikkerhet Mål: Forebygge og forhindre skader, sykdom og slitasje på barn og ansatte

I Sørnes barnehage er vi opptatt av sikkerhet og gode rutiner. Vi arbeider stadig med å gjøre vår HMS til et godt redskap for å sikre oss kvalitet i alt vi gjør. Vi følger rutiner utarbeidet for barnehagen i Sola og har egne interne rutiner som er dokumentert i kommunens kvalitetssystem.

Barnehagen har Kvalitetsteam bestående av verneombud, tillitsvalgte og styrer. Kvalitetsteamet har månedlige møter og behandler saker som vedrører barnas sikkerhet, personalets arbeidssituasjon, HMS, ferie, økonomi m.m. Det gjennomføres månedlig HMS-kontroll, årlig vernerunde og førstehjelpskurs for personalet.

Sola kommune har egne renholdere ansatt i barnehagene og vaktmestertjeneste vi kontakter dersom det trengs reparasjoner og vedlikehold.

8. Økonomi og drift Barnehagens økonomi fastsettes av Sola kommune og barnehagen disponerer driftsbudsjettet ut fra barnehagens behov, ønsker og satsningsområder. Personalet, barna og foreldrene har påvirkningsmulighet ift bruk av disse midlene. Styrer har totalansvaret for driften av barnehagen og følger de til enhver tid gjeldende lover, regler og kommunale retningslinjer.