Nye immigranter har som regel et spinkelt nettverk av familie og venner i Israel – og det vil oftest bestå av mennesker som selv nylig er kommet. Så kan det skje dramatiske ting som plutselig endrer livet; ulykker, terrorangrep, sykdom. Og brått står barnet uten foreldre og situasjonen blir uhyre vanskelig; følelsesmessig, økonomisk, språklig og sosialt. I noen tilfeller kan besteforeldre eller eldre søsken hjelpe. Men er de selv nye immigranter, vil også deres økonomi være dårlig.

Men som Fetelwork sa, da hun fortalte om hvordan det var, da søskenfl okken ble alene og hun tok på seg foreldreansvaret; «Hva annet kunne jeg gjøre». Særlig i de etiopiske miljøene er familiebåndene tradisjonelt sterke og større barnefl okker prøver å holde sammen. Da setter ofte den eldste livet sitt på vent, mens hun eller han hjelper de yngre søsken fram til utdannelse og arbeid. Det betyr lange, harde arbeidsdager med jobb for å kunne forsørge familien, - husstell og få egne gleder. Utdannelsen blir forsinket.

Selah, Israel Crisis Management, en organisasjon vi har

h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 2 • F e b r u a r 2 0 1 3

- Hjem til Israel

vi får dessverre fortsatt nye immigrantbarn som trenger faddere.

tekSt: elI FINsVeeN

samarbeidet mye med, kommer i kontakt med en del av disse barna og deres omsorgspersoner. For tre år siden laget vi derfor sammen et «Child Sponsoring program», der to norske faddere støtter et barn med kr 250 hver, slik at hverdagen kan bli litt lettere.

Selahs frivillige hjelper også omsorgspersonene med veiledning, støtte og avlastning. Noen kan ta de «små» med på forskjellige aktiviteter. Selahs støttepersoner gir veiledning og rom for den sorgen som ikke kan tas ut andre steder. Det kan være vanskelig for en storesøster å hevde sin «foreldreautoriet» overfor en to år yngre bror. Eller for en bestemor å vite noe om skolesystem og innetider i et nytt land, 30 år etter at hun sist drev med den slags.

Kanskje du nå, når du ser din egen økonomiske situasjon gjennom kontoutskrifter m.m. pr 31.12. – kommer fram til at det kan være rom for å støtte et av våre fadderbarn. Det ville være fantastisk.

Kontakt oss i dag 22 36 21 70 eller på e-post: post@hjhome.org

Fetelwork(midt i bildet, bak minstebroren) � kk ansvaret for sine fem mindre søsken for � re år siden. Her sammen med gode hjelpere fra Selah.

holde hjemmet sammen. Det meste går til mannens konsum. Tre barn i dag, den yngste er ”sabra” (innfødt israeler), forteller hun, 19 år.

Frida hørte om Pnima gjennom venner. – Det var så fantastisk å komme seg ut og bare være sammen med andre i Pnima en gang i måneden. Være der og få puste frisk luft og lære noe et par timer en gang i måneden. Få være med på turer for å bli kjent med Israel! ALT vi får lære om i Pnima-prosjektet er så interessant! Dr. Sandler som underviser om barneoppdragelse og barn i faresonen og psykolog Zvika som forteller om hvordan vi skal samhandle som mennesker... Alt er så spennende og nytt for meg. Og så har jeg fått mange nye og gode venninner...

-Du har tatt en imponerende eksamen. Hva er din families reaksjon?

-Mine barn er kjempestolte av meg. ”I din alder!!!” sier de. Men mannen min har bare gjort narr av meg... Det går ikke så bra. Han er min mann, men han er ikke min mann, sier Frida mens tårene ikke lar seg skjule. Hun klarer å bevare optimismen for fremtiden og håpet om en eventuell forfremmelse i jobben.

Rett etter intervjuet spør Frida meg om jeg ble lei meg over at hun fortalte meg så mye trist. Neida, svarer jeg, litt forlegent, - for jeg ser at du er på vei til å fi nne styrke og krefter til noe som er godt, riktig og viktig for deg. Igjen opplever jeg at disse kvinnene er vant til å tenke på andres følelser foran sine egne... -Hvor er du om fem år, Frida?-Håper jeg har fått en administrativ jobb innenfor det jeg studerte og fi kk stipend fra Norge for! En dag er min drøm å reise til Norge og takke alle mine norske venner i HJH som har støttet meg og mine venner i Pnima for hjelp til et forhåpentligvis mye bedre liv!

I Kiryat Moskin, nord for Haifa, treffer vi Frida (47). Hun viser oss mer enn gjerne sin arbeidsplass gjennom siste åtte år; et privat leilighetskompleks for eldre fra 80 år og oppover. ”Hjem med hjerte” – eller ”Beit B’Lev” er nyrestauret med alle fasiliteter – fra aula og restaurant til bibliotek og pc-rom. De fl este beboerne har egne små leiligheter og steller seg selv. Frida har ansvaret for å gjøre rent i korridoren utenfor og inne i 17 av leilighetene. Hennes ønske, etter åtte år som renholder her, er å få en administrativ jobb. Etter en utrolig innsats og stipend fra Pnima og HJH har hun nå eksamensbevis på at hun kan være leder for alle som gjør rent her, for arbeidsgrupper på hoteller, på sykehus eller andre institusjoner.

”Dyr” eksamen- Uten Pnima, Shalva og HJH’s støtte som sterk pådriver hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, forteller hun stille. – Jeg hadde ikke engang kommet meg ut hjemmefra utenom for å tjene til livets opphold for hele familien som jeg har gjort hele livet, sier hun.

Med studiestipendiet måtte Frida ta toget halvannen times reise etter jobb en gang i uken de ti milene til Hertzliya for å studere fra kl 16.00 til kl 21.00. Hjemme kl 23. Mye lekser. Kurset gikk over et halvt år. – Men det var verdt det, smiler hun stolt. Kurset ble dekket av stipend via Pnima og HJH, men som psykologisk viljefaktor, måtte hun fi nne en løsning for å betale selve togreisen selv, ifølge Shalva Weil.

Så gikk alt galtFrida hadde det bra i Derbent i Dagestan. Det var godt å leve som jøde der mellom andre jøder, muslimer og russere, bedyrer hun nostalgisk. Mannen var gartner og en glad mann, hun hadde født ham to barn allerede da de emigrerte til Israel og Kiryat Yam i 1993. Men da gikk alt galt. Ingen vei tilbake. Mannen klarte

aldri å tilpasse seg. Han kunne ikke å lære seg språket. Han fi kk ikke jobb. Han ga opp. Alt Frida tjener og har tjent på tilfeldige jobber gjennom årene har gått med til å sørge for lån og til å

tekSt OG FOtO: MONA Ø. BeCK, KIryAt MOtsKIN

Frida håper å avansere i jobben på ”Hjem med hjerte”.

Frida – den ”enestående”

Smilet hennes er som solen som kommer inn til meg hver dag, sier Rachel Shiloah (80).

Frida er en av kvinnene i Pnimagruppen for kaukasisk-jødiske im-migranter til Israel. Hun har hatt en lang vei å gå, men endelig ser hun lyset i rommet utenfor.

Vær vår ambassadørRing oss på kontoret 22 36 21 70 eller send oss en e-post post@hjhome.org

Vi har brosjyrer og nyhetsbrev som kan deles ut eller legges fram i menigheter og andre steder der godtfolk treff es. Det er viktig at nye mennesker blir kjent med vårt arbeid for Israels immigranter.

Arbeidet med årets aktiviteter og innsamling er godt i gang, og selv om resultatet i 2012 var fantastisk, så gir det oss ingen mulighet for å ta pauser. Gaveinngangen har da også begynt godt i år, og med stor felles innsats skal vi klare å hjelpe like mange som i fjoråret. På grunn av den store inngangen på slutten av året, kunne vi på årets første møte foreta tilleggsbevilgninger. Vi kunne derfor tilgode se de etiopiske jødene i Ibim som nylig er kommet til Israel, nye sikringstiltak for befolkningen som bor nær Gaza-stripen og et prosjekt som hjelper til med å renoverer boligene til relativt nyinnvandrede overlevende etter Holocaust. Det ble en varmende måte å starte året på!

Den jødiske festen Purim som ble feiret tidligere i denne måned, symboliserer først og fremst kampen mot undertrykkelse og utslettelse. Dere kan lese litt mer om denne festen i dette nyhetsbrevet.

Selv om det historiske tema for festen er meget alvorlig, er det viktig i feiringen av Purim at alle skal glede seg, men ikke bare skal vi glede oss selv, men også andre. Det gjøres både ved å gi spiselige gaver til venner og kjente, og særlig ved å gi gaver til ukjente som er fattige.

Denne forpliktelsen kommer i tillegg til den man har resten av året til å yte velgjørenhet.

Gavene, både de spiselige og de økonomiske, har en viktig symbolsk verdi. De er et uttrykk for samhold og nærhet mellom det jødiske folk. En slik nærhet og samhold som jødene opplevde da de var truet av Haman, og som Israel opplever når fiender angriper, er viktig å ta vare på også når truslene mot dem ikke er like sterke, ja kanskje særlig da.

Det er fiender av Israel og av det jødiske, som søker en slik splittelse, og ikke noe kan være mer ødeleggende for et folk eller et land, enn interne splittelser. Derfor er det en plikt for oss alle til å bygge broer, til å lege sår og rifter mellom oss, og en av de sterkeste måtene å gjøre dette på er ved å gi gaver til så vel kjente som ukjente. Det bringer oss sammen igjen!

La oss styrke samholdet både innad i den jødiske verden og med alle venner av Israel og vise dette ved å gi en ekstra gave til våre prosjekter. En slik ekstra gave, en gave som kommer i tillegg til det vi ellers gir, viser for alle at vi står sammen om Israels rett til å eksistere som en jødisk stat, og for jøders rett til å vende hjem til Israel i trygghet hvis det er det de ønsker, uten å bli utsatt for hat og forfølgelse!

Kjære giver!av Øyvind Bernatek,

styrets leder

Pnima har eksistert i syv år. Programmet er rettet mot innvandrerkvinner med bakgrunn fra Kaukasus for å hjelpe dem og deres barn til å bryte en ond sirkel av fattigdom, alkoholisme, kriminalitet og prostitusjon. Målet er å få barna til å fullføre skolen og få seg utdannelse – og da må man starte med mødrene. Alle kvinnene var veldig redde og slet med innestengte følelser fra dag en. Hva har skjedd?

Tekst: Mona Ø. Beck, Kiryat Yam

Når noen vil bidra med medmenneskelighet og/eller pengestøtte for på en eller annen måte å løfte mennesker opp fra en destruktiv bakgrunn, er det svært viktig å få følge med på hva som videre skjer.

-Til å begynne med var alle deltakerne veldig redde, forteller Stav. Hun har vært Shalva Weils forlengede arm og koordinator i Kiryat Yam for Pnima i en årrekke.- Det er uvanlig å se noen i øynene, forklarer Stav. - Man ser ned. Den private sfæren er totalt lukket. Etter år med møter, foredragsholdere og temaer som fenger har dette utviklet seg til noe spennende: Kvinnene vil ut av det rommet der de er innelåst. De vet noe er veldig galt og føler de får styrke til å

komme seg ut via Pnima og med økonomisk støtte fra HJH.

-I løpet av disse årene er vi blitt søstre, bedyrer Stav. Nesten alle. De fleste kvinnene har satt seg mål om utdannelse og å klare livet i hjemmet sitt bedre. Men det er to som fremdeles ikke er i stand til å åpne seg, og her forleden da vi snakket om hvordan vi skulle lære våre barn om seksualitet ble de veldig ute av seg. Rett og slett fornærmet. Dette var et tema de ikke aksepterte at vi tok opp. De to åpner seg aldri, og jeg kan ikke se hvordan jeg kan hjelpe dem til å få det til. Dersom noen prøver å spørre dem om noe så trekker de seg tilbake. Det er så trist, for de er veldig fine begge to. Men la oss se på dem som har sett og brukt sjansen de har hatt via Pnima og HJH! Utrolig,

Stav; har du en hilsen til Norge?- Ja! Hver sommer er alle engstelige for at HJH skal slutte å bistå oss. Dette programmet er så utrolig viktig for oss, at alle kommer hvert år og spør om vi har fått fortsatt støtte fra HJH. Den dagen dere velger oss bort, vet jeg ikke helt hvordan vi skal få til å jobbe videre mot den fantastiske utviklingen vi har hatt gjennom disse årene. Tusen takk, HJH i Norge!

Pnima-gruppens utvikling

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Med Esters bok i fokus23.februar i år feires Purim. Dette er en overdådig feiring av Esters seier over Haman. Purim-feiringen er en festdag alle jødiske barn (og voksne) ser frem til. Alle kler seg ut og god mat og drikke står på programmet. I synagogen leses det fra Esters bok. Hver gang Hamans navn blir nevnt, bråker og roper alle som er tilstede, for at man ikke skal høre navnet. Etterpå blir det mer feiring med leker, god mat. På Purim-dagen besøker man vennene sine og overlever ”mishloach manot” – matgaver, gjerne med de tradisjonelle hamantaschen (småkaker.) Det er også tradisjon å gi mat- og pengegaver til de fattige.

NB! Purim-feiringen er dagen etter m.a.o. 24.februar) i Jerusalem og andre byer med historisk bymur i Israel.

Kjære vennerJeg har lyst til å dele med dere det som skjer i Sha’ar HaNegev-området. Hvert år i februar blomstrer det vestlige Negev med millioner av annemoner. Tusenvis av mennesker fra hele landet kommer for å delta på festivalen «Sør er rødt». Rolige dager uten rakettangrep – vi er så lykkelige.

Dere er hjertelig velkomne til å ta del i arrangementene som varer hele måneden.

Klem fra Varda

Israel har mange ansikterHar du lyst til å hilse på noen av de nye immigrantene og deres gode hjelpere?

tekSt: elI FINsVeeN

16.oktober inviterer vi på en spennende tur til Israel. Reisen går med rutefl y. Programmet gir deg en unik mulighet til å treffe mennesker som har fått hjelp til å starte et nytt liv i Fedrenes land. Gjennom disse dagene vil du få større forståelse for de utfordringene som nye immigranter møter. På vår tur får du anledning til å bli kjent med menneskene som bor i landet.

Hvis du velger en ukestur (16.-23.10), bor du først noen dager i Tel Aviv, og resten av tiden sentralt i Jerusalem.

De som vil bli lenger, drar sammen til Tiberias etterpå og reiser først hjem den 26.

Du får anledning til å se bibelhistoriske steder, høre gode foredrag, og ikke minst - rusle rundt og oppleve byene på egenhånd.

Turlederne gjør mye for at denne turen, som er et samarbeidsprosjekt mellom HJH og MIFF (Med Israel For Fred) – skal være hyggelig og inkluderende. Du kan derfor gjerne reise alene.

Fadderbarn, immigranter, frivillige og ansatte i prosjektene som HJH støtter, ser fram til å hilse på deg. For dem er et slikt besøk en stor oppmuntring!

For detaljert program, kontakt Fokus reiser 38 12 56 60

Det er gledelig å se at de etiopiske delen av befolkningen i Israel etter hvert fi nner sin plass som borgere av Fedrenes land. Immigrantene fra Etiopia bruker lang tid på å tilpasse seg det moderne, israelske samfunnet. Overgangen fra et enkelt jordbrukssamfunn til et høyteknologisk vestlig samfunn er nesten uoverstigelig.

Men nå begynner resultatene å komme. De unge som er født i Israel av etiopiske immigranter, eller de som kom som barn gjør seg gjellende på stadig fl ere områder. Flere tar høyere utdanning, avtjener militærtjenesten i prestisjetunge kampavdelinger eller som offi serer og sist, men ikke minst – er blitt valgt inn som medlemmer av det nye Knesset. En mann og en kvinne skal representere Yesh Atid. Som rollemodeller er dette viktig, men også som talspersoner for en minoritet som i mange sammenhenger i perioder er blitt tilsidesatt og undervurdert.

Micha Feldmann, nå ansatt i Selah – tidligere koordinator for de store operasjonene i Etiopia – sier; Hvis du spør om vei et sted i Israel, vil de fl este peke og forklare, men etiopieren vil følge deg dit du skal. Slik er deres omsorg for medmennesker, selv en fremmed. Her har andre mye å lære.

Etiopierne kommertekSt: elI FINsVeeN

Selahs Micha Feldmann har møtt etiopiere på fl yplassen. En ny hverdag begynner. Foto.Selah