2011-5 St. Olav

7/25/2019 2011-5 St. Olav

1/40

BIBEL I KIRKEROM FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

K A T O L S K K I R K E B L A D N R . 5 - 2 0 1 1

Fredsbyggeren s. 38

gStoresster til tjeneste s. 3gKirkeplaner i Trondheim s. 4gNy generalsekretr i Caritas s. 6

gHva er toleranse? s. 10gRottweiler eller frerhund? s. 14gPaven i Tyskland s. 34

Bibelen p norsks. 22

7/25/2019 2011-5 St. Olav

2/40

5-2011

St. Olav katolsk kirkebladhvori opptatt Klippen(Midt-Norge, 1950-78), Stella Maris (Nord-Norge, 1950-68)og Broen (Landsdekkende, - 2009).

Utgis av:Norsk Katolsk BisperdNr. 5. 2011, rgang 123 ISSN 0802-6726Oslo katolske bispedmme tlf.: 23 21 95 00

Trondheim Stift tlf.: 73 52 77 05Troms Stift tlf.: 77 68 56 04

Adresse:Akersveien 5, 0177 OsloFaks: 23 21 95 01 E-post: kirkeblad@katols k.nowww.katolsk.no/kirkebladet

Redaktr:Heidi H. yma (HH)

Redaksjon:Kristine Dingstad (KD), Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH),P. Per Einar Odden (PEO)

Nord-Norge-kontakt:Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77

Midt-Norge-kontakt:Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90

Innfelt forsidebilde Foto: Lars RekaaTrykk:JMS Mediasystem Opplag:53 600

Redaksjonsslutt:10.10.Deadline for neste nr: 9.11

Signerte artikler str for forfatterens regning.

Gaver til St. Olav kirkeblad fra utlandet:Sparebanken Pluss, Postboks 200, 4662 Kristiansand

BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 2275 321

Adresseforandring: [email protected] / tlf.: 23 21 95 10 Gaver til St. Olav kirkeblad: 3000.22.75321

Fra redaksjonen

Gjennom murerav glass

rets novembermned kan vre en godanledning til gjenoppdage hvilket privi-legium det er kunne be for de dde.

Hvert r er denne mneden i Kirkensrlig viet de avdde. Som alle tingman er vant til, kan dette ogs bli noeman tar for gitt og glemmer verdset-te. Jeg ble minnet om det etter 22. juli .Som de fleste andre, var jeg glad forden folkelige reaksjonen etter terror-

uddene. Jeg tror ikke den innebar ensamfunnsendring et fr og et etter men at den var et uttrykk for det somskjer med oss i mte med dden: Viviser mer av hvem vi virkelig er og blirmer bevisste p hva som betyr noe.Vi fatter spontane beslutninger om bruke mer tid sammen med dem vi erglad i.

Hpet. Alt dette s v i i Norge i sommer.S langt, s godt, ja sre godt. Men detvar noe som glimret med sitt fravr,

i alle fal l i det som ble vist i offent-lige, samlende seremonier. Og det varhpet. Det vil si et hp som er mer ennbeslutningen om engasjere seg for etbedre samfunn. Man snakket varmtom de dde, men sa ogs Vi skalaldri mtes igjen. N er det slutt. Ner det over. Men kjernen i det kristnebudskap er jo at det er det slett ikke!Kristus har overvunnet dden, og vitrekkes inn i hans seier. I sommer antejeg noe av hvor dramatisk det budska-pet m ha virket i den verden det frstble forkynt, i en verden det var noenytt og revolusjonerende, og sikkertogs rart og fremmed.

Jeg ble minnet ogs om noe annet. Jegskulle forklare en dame med lite erfa-ring fra andre kristne sammenhenger,at biskop Eidsvig oppfordret oss ti l be for de dde, selv om det ikke varkatolikker blant dem. Sorgarbeideter godt ivaretatt av andre, biskopentenker at vrt spesifikke bidrag som

katolikker m vre be for de dde,sa jeg, siden protestantene jo ikkehar i sin tradisjon gjre det. Damenble mlls. For dette var, etter hennes

mening, noe totalt naturstridig: Berde ikke for sine dde? Men da m jodden for dem vre noe helt forfer-delig! Jeg tror de ordene uttrykte enkatolsk ryggmargsrefleks.

Fellesskapet med de dde.Prester ogdiakoner i Den norske kirke er flinketil mte srgende. Deres utdannelsestr ikke tilbake for noens p detomrdet. Men de har et handicap i sinliturgi og ogs i sin klassiske teologi.

For der tenkes forbindelsen mellomlevende og dde brutt p en helt radi-kal mte. Derfor blir den avdde i de-res begravelsesliturgi ikke ti ltalt. Mankan ikke gjre noe for de avdde, ogde kan ikke gjre noe for de levende.Hvordan folk opplever det, er en an-nen sak. For psykologisk er det ingentvil om at den avdde for sine kjreforblir en de forholder seg til, bde iminnetaler rettet til vedkommende ogi hjertets tanker.

Her mtes faktisk folkelig, instinktivreligisitet og katolsk teologi. For hososs forblir den avdde et du medbde teologiens og liturgiens vel-signelse. Det gjelder bde alle vreavdde og de hellige. Davrende teo-logiprofessor Joseph Ratzinger skrevi 1977 at den som ber Allehelgenslita-niet, samler de frelste fra al le tiderrundt seg og finner trygghet underderes kappe. Det betyr at murene somskiller himmel og jord, fortid, ntid ogfremtid, n er som av glass.

Hvor tynne disse murene er, ser vi iden klassiske bnnen for en dende:

G ut, du kristensjel, fra denne verdeni Guds, den allmektige Faders navn,som skapte deg,og i Jesu Kristi, den levende GudsSnns navn, som led for deg,og i den Hellige nds navn, som bleutgydt over deg.

I dag skal fred vre i din boligog ditt tilholdssted skal vrei det hellige Sionsammen med den hellige og seierrike

Guds Mor, Jomfru Maria,med den salige Josef,med engler og erkeengler,med troner og herredmmer,med fyrstedmmer og makter,med kjeruber og serafer,med patriarker og profeter,med de hellige apostler og evangelister,med de hellige martyrer og bekjennere,med de hellige munker og eremitter,med de hellige jomfruer,og med alle Guds hellige.

Samme tone klinger i den tekst somtradisjonelt synges nr kisten bres uti en katolsk begavelse, In Paradisum:

Englene fre deg til paradiset.Martyrene komme deg i mteog lede deg inn i den hellige by,Jerusalem.

Englenes korta imot deg til den evige hvilesammen med den fattige Lasarus.

Fantastiske ord og de er ingen slutt-strek. For det er ikke slutt.

Heidi H. yma

7/25/2019 2011-5 St. Olav

3/4035

2011

Foto:MaryAnnL.Gelacio

Anne-Lynn midt istyret i St. Olav Ungdomslag SOUL.

Lokallags-medarbeidertil tjenesteAv Sunniva Vang Kristiansen

Mitt strste nske er at flere barn,ungdommer og voksne vil f inne sin plassi Kirken! sier Anne Lynn Leonen Gelacio.Hun er nylig ansatt som lokallags-medarbeider i Norges Unge Katolikker

i halv stilling, og har allerede begynt reise rundt i menigheter i Norge for inspirere unge til vre aktive i Kirken.

Mange av St. Olavs leserehar nok al-lerede blitt kjent med Anne Lynn, forhun har lenge vrt aktiv bde i menig-hetsarbeid og leirarbeid. I dag har viftt anledningen til sprre henne merut om hva arbeidet hennes gr ut p og

hvordan denne stillingen kan vre tilhjelp for menighetene vre. Men frstskal vi f vite litt mer om henne selv.

Jeg er 27 r og utdannet frskolelrer.Jeg blir ofte kalt Ate Lynn av barn ogungdommer jeg kjenner, det er filip-pinsk og betyr storesster. Og det erdet jeg prver vre, en sster somkan lytte, oppmuntre, vise forstelseog gi rd, forteller Anne Lynn. Mangebarn og ungdom kjenner henne fra ka-tekese og barne- og ungdomsarbeid i St.Olav menighet i Oslo, og hun er ogsansatt i halv stilling der.

f jobbe som lokallagsmedarbeideri NUK er jeg er veldig glad for! Jeg sy-nes det er en stor fordel at jeg med minerfaring fra menighetsarbeid kjennertil hvilke utfordringer som er der ute.Mine viktigste oppgaver er forbedrekontakten mellom lokallagene og NUKsentralt, og samtidig sttte og veiledelokallagene og distriktene. Jeg nsker

vre en som kan motivere og engasjereledere og ildsjeler. Jeg vil gjerne lytte tildem og vre der for dem. Og jeg vil befor dem, avslutter Anne Lynn.

Anne Lynn er alltid frimodig nr hunsnakker om hva Gud kan gjre i vreliv. Hennes drm er at flere barn ogungdommer vil vokse i troen, at de kanf et mte med Herren og finne gledeog fred.

Det har gjort meg lykkelig, og jegnsker at flere vil erfare dette!

Det viser seg dessverre at mange avoss har erfaringer med at menigheteneikke klarer holde p konfirmantene

etter konfirmasjonen, og de aller flesteungdommene forsvinner bort fra Kir-kens aktive liv. Hvorfor skjer det? AnneLynn har flere tanker om dette:

Jeg opplever at mange har godeopplevelser i konfimasjonstiden, de blirveldig ivrige og fr en gnist! Men etteren lang sommerferie er det mange til-bud som frister mer. Det er vrt ansvar vise ungdommene at det er noe somskjer for dem, at det egentlig er n detstarter: Det er n de skal f vre medp skape store ting!

Anne Lynn har flere konkrete ideertil hvordan vi kan f ungdommene tilkirken:

I St. Olav i Oslo har vi alltid reuni-onshelg med fjorrets konfirmanter.Det er en fin mulighet til skape etmtepunkt igjen, og fortelle dem hvade kan vre med p i menigheten detteret. Vi sender ogs brev etter konfir-

masjonen med gratulasjoner. Da frde informasjon om alle arrangementersom skjer. Selve konfirmasjonstiden erogs en viktig tid til motivere ung-

dommene til vre med p det somskjer, og invitere til NUKs leirer og le-dertrening. F dem aktive og engasjert:Vi m f tak i dem fr noe annet blirviktigere, sier hun med et smil.

Det viktigste er likevel invitere dempersonlig, fastslr Anne Lynn. De allerfleste av oss som fler seg hjemme iKirken i dag, kom hit frste gang pgrunn av en venn. Gud kaller oss til dele troen med hverandre. Et personligvennskap er mer verdt enn alle brev og

eventsinvitasjoner!

n

Inviter Anne-Lynn!Anne Lynn Leonen Gelacio vil gjer-

ne beske din menighet. Ta kontaktmed henne p [email protected] eller 93 08 86 86.

Anne Lynn Leonen

Gelacio

Utdannet frskole-lrer i 2006, harderetter jobbet sompedagogisk leder i tor og noen mnedersom stttepedagog. Aktiv i Kirken si-den 2000. Hun har vrt lokallagslederog distriktsleder i Oslo, sitter i redak-sjonen i NUKs barneblad Arken oger kateket i St. Olav menighet. Siden2008 er hun ungdomsarbeider i St.Olav og siden 2011 lokallagsmedarbei-der i Norges Unge Katolikker.

Foto:EmilievonRozycki

7/25/2019 2011-5 St. Olav

4/404

5-2011

VI BYGGERny domkirke i

Trondheim!av Unn Mads og Egil Mogstad

Grunnet St. Olav kirkes tekniske tilstandog kapasitetsproblemer behves nykatolsk domkirke i Trondheim ett avmiddelalderens store valfartsml. Medbare rundt 9000 registrerte katolikker iTrondheim stift, og rundt 98.000 regis-trerte katolikker i Norge som helhet, erprosjektet et enormt lft.

Hvorfor ny domkirke?

a) Eksisterende kirke m rives

Dagens St. Olav katolske kirke iTrondheim sto ferdig i 1973. Helt sidenferdigstillelsen har vi slitt med alvor-lige bygningsmessige problemer, blant

annet manglende isolasjon. N er detblitt ndvendig rive eksisterendebygningsmasse bde pga. kirkenskapasitetsproblemer og dens drligetekniske tilstand. Stlkonstruksjonener gjennomrustet, og hele bygget kanfaktisk rase sammen.

b) Kirken vokser

Mens Kirken i mange europeiske landopplever nedgangstider, vokser Kirkeni Norge raskt s ogs menigheteni Trondheim, som i dag har mer enn70 nasjonaliteter representert fra allekontinenter.

c) kumenisk utvikling kirkelig sentrum

Et bedret kumenisk klima gjr vrkirke mer synlig og aktivt nrvrendeblant byens innbyggere, srlig etter Jo-hannes Paul IIs besk i 1989. Vi deltari mange kumeniske sammenhengeri Midt-Norge. Trondheim er Norgeskirkelige hovedstad, og setet for Dennorske kirkes ledende biskop ligger her.

d) Pilegrimsbyen Nidaros

Nidarosdomen i Trondheim har enenestende sti lling i Norge som Olav

den helliges gravkirke og erkebisko-pens kirke frem til 1537. Den er i dagen luthersk domkirke og menighetskir-ke og fungerer som landetshovedkirkeog signingskirke. Pilegrimsskaren tilSt. Olavs helligdom vokser. Ogs detteer en gledelig utvikling vi m mte.Bevisstheten om Olavsarvenbrer segi statskirken og i stat/fylke/kommune,og vi m arbeide for legge forhol-dene til rette for et raskt kende antall

pilegrimer fra inn- og utland bdekatolikker og protestanter.

Trondheim stift har forskt finnemindre kostbare lsninger enn byggeen helt ny kirke for imtekommedisse behovene. Bde rehabilitering aveksisterende bygg og makeskifte medkommunen har vrt vurdert og forskt,men vist seg ugjennomfrlig. Tiden erderfor inne for det store lftet det er bygge en ny katolsk domkirke som kansvare p utfordringene, bde i strrelse,utforming og ved sin plass i bybildet.

Tidsramme

Vrt nskeml er vigsle nye St. Olavdomkirke ved tusenrsminnet for hel-lig Olavs omvendelse og dp i Rouen i2014. Domkirken vil f sin plass som etnytt viktig element i Trondheims histo-riske domkirkemilj.

Beliggenhet

Den katolske kirkes eiendom er

sentralt plassert ved byens inngangs-port, Elgeseter bro, og nr bysen-trum. Rett over gaten ligger Nidaros-domen og Erkebispegrden. Pilegrimer

som besker Nidarosdomen, beskerderfor gjerne ogs den katolske kirken.

Nye St. Olav domkirke

Nye St. Olav domkirke skal fremtre somen kirke tydelig underordnet Nidarosdo-men samtidig som Den katolske kirkeer en selvbevisst brer av den universel-le og apostoliske tradisjon. Ingen kirke-type gir bedre uttrykk for dette enn dentreskipede basilika alts med et hyt

midtskip og lavere sideskip. I enden avde to sideskipene plasseres henholdsvisMaria og hellig Olav.

Sylene vil ivareta bruksforskjellenmellom sognekirke og domkirke, dvs.ordinr bruk og strre anledninger.Til vanlig er sideskipene uten stoler,for gi luft og rom rundt menighetensom sitter i midtskipet. Sylene dan-ner en slags vegg rundt menigheten.Ved strre anledninger settes stolerinn i sideskipene. Kirkens kor er stortnok til romme flere koncelebranter.

Kontorer, bokhandel, menighetslo-kaler, kirkebakke og hverdagsinn-gang til kirken samles i et atrium, enoverbygget jardin clos p siden avkirken. Rom til barne- og ungdoms-arbeid, som katekese, m prioriteres ibygningsmassen. Underetasjen br handvendige lager for tekstiler osv., ar-kiv, vaskerom, tekniske rom og annet.

Lyset kommer fra vre del av veggenei midtsk ipet. Rommenes proporsjonerskal bearbeides videre. Midtskipet ernoe dempet i hyde.

Nye St. Olav domkirke:Skisse av perspektiv fra kirkerommet. Eggen Arkitekter AS.

7/25/2019 2011-5 St. Olav

5/4055

2011

Trondheim og Stiklestadkan ikkevre likegyldige steder for norskekatolikker. Hvis vi kan tale om etNorvegia sacra (hellig Norge),s befinner det seg her i hjertet avTrndelag. Her har bde munkerog nonner av cistercienserordenen

funnet seg ti l rette. Nonnene harbygget et vakkert klosteranlegg.De deler gjestfritt sin bnn meddem som sker ro, og de som skerforbnn, har trofaste venner herog p Munkeby, hvor brdrene harbygget. P Tiller i Trondheim harBirgittasstrene bygget kloster oggjestehus for pilegrimer og andresom trenger den ro og omsorg detilbyr.

Dette er femte gang det bygges en

katolsk domkirke i Trondheim. Denfrste ble reist av Olav Kyrre ogstod ferdig i 1060. Efterat Nidarosvar blitt erkebispedmme, begynteerkebiskop Eystein byggingen avden nuvrende Nidarosdom, somstod ferdig ca. 1320. Som alle vet,er denne domkirke for Den norskekirke, som gjestfritt lar oss benytteden til Olsok og enkelte andre an-ledninger. I 1897 fikk biskop Fallizekjpt en tomt med en lokomotivstalli nrheten av erkebispegrden. Svar vi tilbake p historisk grunn.Den ombyggede lokomotivstallenble kirke, ja, domkirke, da Trond-heim i 1953 igjen fikk en katolskbiskop. Denne kirken mtte rives,og i 1973 stod den fjerde katolskedomkirke ferdig ogs denne malts rives.

S m vi bygge for femte gang.

Hvordan skal den nye kirken se ut?

Helt nyaktig vet vi ikke det; detm en lang prosess til fr vi kan be-gynne bygge. Alle kirkens brukere

m komme tilorde. Anti-kvariske ogkommunalemyndighetervil ha sineberettigede

synspunkter.Alle synesvi vreenige om at vitrenger et verdig kirkebygg. Tan-ken om en moderne versjon av dentreskipede basilika synes vinnetilslutning. Vi trenger plass til kate-kese- og menighetslokaler, rom forungdommen, kontorer og boliger,alt p en tomt som er p 4000 m2.Arkitekten, Nils Henrik Eggen, ergodt kjent med de srlige utfor-

dringer dette prosjektet innebrer.Han har hatt ansvaret for de nyedelene av Erkebispegrden og hartegnet Domkirkens servicebygg vedvestfronten.

Bonifatiuswerk i Tyskland og enrekke tyske biskoper har sagt seg vil-lige til sttte byggingen av den nyeSt. Olav kirke, men selvsagt er detTrondheim stift som har ansvaret forfinansieringen, som kan komme oppi 70 millioner hvis vi fr til byggebde kirke og menighetssentrum. Istiftet bor det knapt 10 000 katolik-ker, og det er utenkelig at de klarerdette lftet uten hjelp.

Derfor vil jeg be alle vre troendei Norge om bidra generst, for

denne kirken er ikke bare et lokaltansvar. St. Olav domkirke i Trond-heim skal tilhre oss alle!

Bernt EidsvigApostolisk administratorav Trondheim

Skal tilhre oss alle!Vi m bygge ny St. Olav domkirke i Trondheim. Den nvrende bygning er i drligstand og vil om noen r bli farlig benytte. Samtidig er menigheten i rask vekst, og

Nidaros er igjen i ferd med bli et av Europas viktigste valfartsml. Jeg ber dere alleom deres hjelp til bygge en verdig og vakker kirke til re for den hellige Olav, tilglede og oppbyggelse for alle katolikker og troende i Norge!

Nye St. Olav domkirke: Skisse av perspektiv fra nordst.

Kirken har et tydelig saltak, medutvendige taknedlp og hytsittendevinduer p vegg. Strrelse og rytmekan endres, men det er viktig opp-lyse de rette stedene. Lyssettingen vilvre frende for utformingen; for finne en form og et uttrykk for grunn-leggende elementer i utvelsen avkirkelige ritualer og handlinger.

konomi vi trenger din hjelp!

For Trondheim sti ft er ny domkirkeet enormt konomisk lft , som vi ikkehar mulighet til klare alene. Vi harallerede ftt velvillig tilslag p stttefra trofaste venner i Tyskland: Boni-fatiuswerk og Diasporakommisariat,erkebispedmmene Kln og Paderbornog bispedmmet Mnster. Vi har alli-kevel et langt stykke g for finan-siere kirken, som etter nvrendeplaner er budsjettert til ca 70 000 000NOK (det arbeides fortlpende med kutte utgifter, om ndvendig ogs ved redusere bygningens flate). Derfortrenger vi hjelp!

Vi takker for alle bidrag sm ogstore ti l vr byggekonto:

Nye St. Olav domkirke

Kontonummer: 4200 36 09736

Schirmers gate 17012 Trondheim

Nvrende St. Olav kirke er i drlig stand og m rives.

7/25/2019 2011-5 St. Olav

6/406

5-2011

I en slikorganisasjon

vil jeg ogsjobbeAv sr. Anne Bente Hadland OP

I hst str menighetene verst p listen.Det er viktig for meg bli kjent rundt omi landet, sier Martha Rubiano Skretteberg,den nye generalsekretren i CaritasNorge.

Martha Rubiano Skretteberg (49) overtokroret etter Kari-Mette Eidem, som gikk

av med pensjon i august i r. Det erikke tilfeldigheter som har frt hennetil Caritas Norge.

Sosiale sprsml har alltid interes-sert meg, og i studietiden, s vel somi min yrkeskarriere, har disse vrt ifokus, forteller hun.

Hun studerte jus i sitt hjemland Co-lombia da hun i 1985 benyttet anled-ningen ti l et studieopphold i Norge.Hun fordypet seg faglig innen krimi-nologi, flyktningrett og kvinnerett. INorge traff hun ogs ham som skullebli hennes ektemann, og de giftet segi Colombia etter at hun hadde fullfrtsine studier i Norge. Det var i 1989.

22 r senere er hun mor til MartheAndrea 16 r (konfirmant i St. Olav ifjor) og Martin Jos p 12. Hun har tattnorsk tilleggsutdanning i jus og arbei-det som jurist bde i offentlig og privatsektor. Hun har fokusert p bistand og

flyktninger, integrering og rusomsorg iFlyktninghjelpen, Fokus, Oslo kom-mune og flere departementer og ner hun alts kommet til Caritas.

Menneskerettighetssprsml gr somen rd trd i de stillingene hun harhatt, og hun har de senere r bevisstrettet seg inn mot bistand og humani-tre sprsml.

Det Caritas str og jobber for er vel-dig i t rd med alt jeg holder for rikt ig,sier hun, og trekker ogs frem Kirkenssosiallre som velegnet grunnlag for

arbeidet. Hun forteller at hun ble kjentmed Caritas i felt da hun jobbet somlanddirektr i Colombia for Flyktning-hjelpen.

Caritas nr frem lokalt p en heltunik mte. De nr de mest srbare og

utsatte, og har en tilgjengelighet ute ifelt som er ganske enestende.

Det gjorde stort inntrykk p henne se prester og sstre som var villige til risikere livene sine for hjelpe der dettrengtes mest. Og reaksjonen p detvar klar: I en slik organisasjon vil jegogs jobbe!

N er du der, s hva er n viktig for deg?

Det er viktig fortsette synlig-gjre arbeidet Caritas utfrer. Deninnsatsen Caritas g jr i verden, ogs

takket vre innsatsen til katolikker iNorge, fortjener sy nliggjres, ogsi samfunnet for vrig. Caritas er enstor og viktig aktr internasjonalt.Her i Norge er vi mellomstore, men vifr til mye.

En hovedutfordring i Norge i dager situasjonen for innvandrere ogflyktninger. Nylig pnet Caritas et

informasjonssenter for arbeidsinnvan-drere her i Storgaten i Oslo, hvor vi harvre lokaler. Arbeidsinnvandrerne eren viktig ressurs for Norge, som vi mta bedre vare p. Mange blir utnyttet.Vi ser ofte tilfeller av sosial dumping,og det er viktig med tiltak som kan

forebygge dette.

Du er jo selv kommet utenfra til

Norge hva er det viktigste nr mankommer som innvandrer?

Sprk, sprk, sprk. lre segsprket er nkkelen, og sette seg inni de kulturelle kodene. Jeg kommerfra Latin-Amerika, som menneskeligsett er et pnere samfunn enn Norge.

I Norge nr du ikke alltid menneskerlike lett, men nr du frst gjr det,finner du veldig lojale og gode venner.Ellers var det interessant komme

Foto:Caritas

Caritas ferske generalsekretrunder pnigen av infosenteret for arbeidsinnvandrere. F.v Marta Rubiano Skretteberg,Erna Solberg, Hadia Tajik og biskop Bernt Eidsvig.

Caritas nr frem lokalt p en helt unik mte. De nr de mest srbare ogutsatte, og har en tilgjengelighet ute i felt som er ganske enestende.

7/25/2019 2011-5 St. Olav

7/4075

2011

fra et veldig klassedelt samfunn tilet land med en s stor grad av sosiallikhet, og se at det fungerer, at alle, ihvert fall formelt sett, har de sammemulighetene til skole, utdanning oghelse.

Martha Rubiano Skretteberg er selv etutmerket eksempel p en som har klart knekke bde sprket og kodene. Huner velartikulert og veldig fokusert,og alle tillp til utenomsnakk i lpetav intervjuet dreies raskt tilbake tilhovedsaken: Caritas.

Hva er Caritas fortrinn i forhold tilandre hjelpeorganisasjoner?

Fordelene er at vi ikke bare gjr nting, for eksempel i forhold til katas-

trofehjelp. Vi er p plass bde fr,under og etter at krisene har rammet.P den mten sikrer vi kontinuitetog brekraft i vrt arbeid. I tillegg ervre ansatte hovedsakelig lokale folk.De lokale Caritas-organisasjonenesarbeid koordineres med Caritas bdenasjonalt, regionalt og med CaritasInternationalis. De samarbeider ogsmed FN-systemet.

Caritas arbeid bygger p tre syler:fred og forsoning, humanitrt arbeid

og bistands- og utviklingsarbeid. Cari-tas humanitre arbeid kan derfor vi-derefres i utviklingsarbeidet. Caritasfungerer p ulike niver i et samfunn.Det som skjer lokalt, kan bringes oppp nasjonalt og internasjonalt niv.Det er en viktig dynamikk som gjross til en betydelig aktr internasjo-nalt.

Det er mye mer si om dette, blantannet kan vi dra store veksler perfaringene vi hster i ulike land.Nr det gjelder bekjempelse av vold ilokalsamfunn, for eksempel vold motkvinner, ser vi ofte at dette har sinbakgrunn i patriarkalske samfunn ogat volden forsterkes i konfliktsitua-sjoner der vpnede illegale grupperopererer. Dette er problemstillinger vihar arbeidet systematisk med i landsom Uganda, Honduras og Colombia.Erfaringene derfra kan vi ogs dranytte av andre steder.

Fattigdomsbekjempelse str sentralti Caritas arbeid. Kirken str p de fat-tiges side, og Caritas er ett av Kirkensredskaper p omrdet. Fattigdoms-

bekjempelse og utvikling gr hnd ihnd. Caritas er inne p alle niver idette arbeidet, bde med lindre dennden som finnes, og ved arbeidemer langsiktig med bekjempe rsa-kene til fattigdommen. Det er viktigfor oss ke bevisstheten om dette her

i landet og styrke solidariteten med desom trenger det mest.

I Norge, da?

Det er mange srbare grupper herogs, og Caritas gjr en forskjell. Detvikt igste i innenlandsarbeidet er hjelpe menighetene i deres innsatsfor flyktninger, innvandrere, barn ogeldre. Rundt om i menighetene ser

Send ditt bidrag til Kirkens arbeid for menneskers rett til deltakelseog utvikling til Caritas, kontonummer 8200.01.93433

Caritas hstaksjon 2011

Caritas Norge, Postboks 9277 Grnland, 0134 Oslo. Tlf. 23 33 43 60. E -post: [email protected]. www.caritas.no

Deltakelse for utvikling

vi mange ulike initiativer: norskopp-lring, juridisk bistand, leksehjelp,beskstjeneste behovene er mange,og det er mulighetene for hjelpe,ogs!

Helt til slutt, er det noe du vil tilfye?

Det m vre at det er et stort privi-legium begynne og arbeide i en stabmed s hyt kvalifiserte og entusi-astiske medarbeidere. Og s vil jegoppfordre alle til sttte Caritas slikat vi kan hjelpe enda flere!

n

7/25/2019 2011-5 St. Olav

8/408

5-2011

Stor pning avCaritasinformasjons-senterAv Andreas Dingstad

Jeg er selv et resultat av arbeidsinn-vandring gjennom mine foreldre, s kanman jo diskutere om det har gitt et godtutfall, sa stortingsrepresentant HadiaTajik (AP) til et humrende publikumi anledning pningen av Caritas nyeinformasjonssenter for arbeidsinnvan-drere den 7. september.

Tilstede ved pningen var blant annetHyre-leder Erna Solberg, stortings-representant Hadia Tajik, biskop BerntEidsvig og leder av den polske klubbeni Norge, Edith Stylo.

M mte mennesker der de er.HadiaTajik fremhevet at private, ideelle ogfrivillige initiativer har lange tradisjo-ner i Norge; mens de tidligere erstattetet ikke-eksisterende offentlig tilbud,fungerer de n som et viktig supple-rende lavterskelstilbud. Iflge Tajik vilinnspill fra organisasjoner som Cari-tas i fremtiden vre viktig i utformin-gen av den offentlige politikk.

AP-politikeren poengterte ogs at selvom arbeidsinnvandring er godt for dennorske konomi, er innvandrere al-likevel srbare for sosial dumping.

Supplerende rolle.Hyre-leder ErnaSolberg understreket behovet for at

frivillige aktrer som Kirken fungerersom et supplement til statens rolle iinformasjonsformidlingen. Solbergbermmet samtidig Kirken for dens

sosiale engasjement, og ppekte athun har lagt merke til Kirkens vekst iNorge blant annet synliggjort gjen-nom overfylte messer.

Iflge Solberg er Norge det mestattrakt ive landet i Norden for arbeids-innvandrere. Dette stiller nye krav tildet offentlige og m blant annet flgesopp med kte norskopplringstilbudtil dem som nsker bidra til fortsattvekst i Norge.

Informasjonssenterets kombinasjon avprofesjonalitet og frivillighet og evnetil bruke arbeidsinnvandreres egneerfaringer er iflge Hyre-lederen engledelig utvikling p dette omrdet.

Hjelp til selvhjelp.Senteret er forelpiget forsksbasert prosjekt og er avhen-gig av nye bevilgninger for sikre enfast drift. I flge prosjektleder BerntGulbrandsen i Caritas nsker man etsamarbeid med en rekke ulike instan-ser og vil ogs invitere ulike organi-sasjoner til holde mter og arrange-menter i lokalene.

Gulbrandsen poengterer at mangearbeidsinnvandrere behver juridiskinformasjon og veiledning, men atikke al le har forberedt seg godt nokfr de kommer og derfor kan trenge enrealitetsorientering sti lt overfor livet iet nytt land.

Prosjektet driftes forelpig av 1,2 stil-linger fordelt p fire personer, i ti lleggtil frivillig innsats.

Senteret gir informasjon om

Bolig kortvarig og mer langsiktig Regler i husleieforhold hvor ske hjelp Arbeid hvordan bruke NAV, bemanningsbyrer,

CV med mer Arbeidslivets regler hvem som kan hjelpe Oppholds/arbeidsti llatelse/ familie-

gjenforening UDI Helsetjenester regler og hvordan g fram

Sosialhjelp hvor ske hjelp Juridisk hjelp hvem kan bist Hvor lre norsk offentlige og frivillige organi-

sasjoners tilbud Sprsml knyttet til dokumenter/papirer fra det

offentlige Norsk kultur og kulturtilbud PC for brukere av Infosenteret Informasjon p norsk, engelsk, polsk, spansk

Infosenteret ligger i Storgata 38, 1. etasje, inngangHausmannsgate.

pningstider:tirsdag og tor sdag 10.00 17.00onsdag 10.00 19.00

Foto:PeterK.Risholm/CaritasNorge

Ansatte og frivilligep Caritas: Stein-Morten Omre, Isabel Hillestad, Bernt I. Gulbrandsen, Loreta Haring, Philip Amenuku,Martha Rubian o Skretteberg, Kirsten S. Natvig, Da g Albert Brnes og Ed ith Stylo.

Biskop Eidsvig ppekte p sin sideat Kirken har et positivt forhold tilarbeidsinnvandring, og at den finnerdynamikk der. Etter at Kirkens syke-husdrift ble nedlagt, har den mttetfinne andre troverdige uttrykk for sittkaritative arbeid, ppekte Eidsvig, somsamtidig uttrykte glede over den frivil-lige innsats i et samfunn hvor tid ofteer en mangelvare.

n

7/25/2019 2011-5 St. Olav

9/4095

2011

Signert

Hva ville

Gud p Utya?Av Hans Fredrik Dahl professor emeritus i medier

og kommunikasjon, UiO

Hvorfor lot Gud dette skje? Hva var me-ningen med la Satan stige ned til ossmed bombe i bilen og dum-dum-kuler imagasinet?

Ingen kristen kan la vre fundereover dette. Kanskje det ikke flesemosjonelt ndvendig i yeblikket; detverdslige samfunn har jo tatt godt varep sorgen. Vi har sttt sammen i grten,klemt hverandre som aldri fr, lett mel-lom trene etter de samfunnsverdiervi heretter vil leve etter. Men fr ellersenere m vi sprre etter meningen,Guds mening med la dette skje.

Vi leser kanskje Jobs bok, men fr ikkesvar. Satan eksisterer i flge dennegamle jdiske visdomsbok, ondskapenhar en plass skaperverket. Men hvil-ken? Og hvorfor?

Vi leser evangeliene og fr vel ikkeordentlig svar der heller. Jesu ord styr-ker nok troen generelt. Men modernekatastrofer som denne? Hendelsersom hrer det tredje rtusen til, medInternett, terrorisme, kommunikasjonmellom kontinentene?

Vi er henvist til egne tanker. La megantyde hvordan de kan g, uten pre-tendere den minste autoritet:

Eksplosjonen foran regjeringens dr varkan hende en pminnelse til verdensrikeste og beste land (iflge dets egenselvforstelse) at materiell lykke hvilerp en knivsegg. At rikdom kan slsprekker, at oljelykken er en skjr ver-

dibasis. Et moderne regjeringsapparatbasert p datastyrt rasjonalitet m i allefall vokte seg for tro at det er allmek-tig. Det skal ikke mer til enn en parkert

varevogn fr det ligger i grus. Kanskjedette gir en mening? Ikke ondskapen ihandlingen, men hvor lite som skal tilfr vre regjeringsbygninger bokstave-lig talt rystes i grunnvollene?

Enn de kaldblodige mordene p Utya

de rammet vr beste ungdom, mangeav dem gudfryktige, alle engasjerte, slikvi verdsetter at unge mennesker er. Hvakan Gud ha ment med la dem skytened? Hva vil han si til oss med en sondskapsfull handling?

Ingen kan se svaret i dag. Men alle somtror, m innse at det gis et svar, det eren mening. Vi m ikke henfalle til denmeningslshets-retorikk som griper omseg. Vi m vge se at det ligger en be-tydning i disse hendelsene som inngr i

Guds plan, m vi ikke?

Dessverre har de offisielle teologeneikke gitt oss mange holdepunkter.De fleste intervjuer med prester ellerbiskoper jeg har sett, har ikke nevntGud med ett ord, enn si hva han kan

ha ment med dette. Biskop Kvarme sarett nok en gang at han ville ta dette tilGud. Men det hrtes nrmest person-lig ut. I stedet har teologene lagt vekt pdet allmenmenneskelige, det nasjonale,i all den sorg de har rullet opp. Og mankan forst dem. For n gangs skyld harlandets kirker skullet favne alle. Begra-velser i TV har vist stappfulle kirkerover hele landet. Men bortsett fra detrituelt helt ndvendige, har kirkenskvinner og menn skydd unna det far-lige sprsml om Gud og Guds mening.

I tilegg kommer at kirken har mt-tet konkurrere med Arbeiderpartietsveldige apparat og statens overlegne,sekulre ritus. Statsministeren harjo gjort det strlende som samlings-merke. Regjeringen er omfavnet av alle.Nordahl Griegs sanger fungerer somsalmer meningsfulle nok. Menneskerettog menneskeverd, sorgarbeidets sam-lende verdier, er lftet til imponerende

hyder.Og nye hyder ogs: Den religisesekvensen under minneforestillingen i

Oslo Spektrum 29. juli, med Kong Ha-ralds gripende tale, var ikke kristen el-ler statskirkelig som man kunne vente.I stedet sto representanter for alle destore verdensreligioner, pluss vrehjemlige humanetikere, fram med sinefreds- og kjrelighetsbudskap. Det var

som de sa: Vi str sammen her, jder,kristne, hinduer, buddister, kristne ogsekularister, og slr tilbake terrioristensforsk p mane til hat mellom oss!Sekvensen fltes dypt meningsfull, somuttrykk for toleranse. Men forklarteden ondskapen?

Vre foreldre og besteforeldreregnetkrigen og okkupasjonen i 1940 somden verste hendelse, den strste skamog ulykke som kunne ramme landet. I

1945 var det likevel blitt en utbredt me-ning at krigen hadde vrt meningsfull,ja, at den hadde gitt oss en opphyd,nyskapende krise som brakte en nymoralsk renselse over landet. Det varenda til stortingspresidenten selv, C.J. Hambro, som sa det slik. Nesten titusen dde og likevel meningsfull!

Ogs den 22. juli vil f sin mening et-ter hvert, og da i en kontekst som grutenfor sorgen og smerten. Sorgen viljo for alltid leve med de unge dde,selvflgelig, og med deres prrende.Men hva Gud kan ha ment, vil framstsom noe annet.

Kanskje som en pminning om atpolitikk ikke bare er en uskyldig lek iglobaliseringens tid. At engasjementkan ha sin risiko, at det samles retter r med statsrder og topplederei ungdommelig sommersol, ikke barepkaller velvilje, men ogs misunnelse,hat og ondskap.

Det er tenkelig at dette vil framst somen meningstung erfaring etter hvert,ikke minst i en verden hvor vrt lilleland inngr i et stadig tettere, men ogsmindre forutsigbart, samvirke medandre. Gud tenker globalt. Uendelig,

egentlig. Hendingene p Utya kan fmening i denne kontekst.

n

Sekvensen fltes dypt meningsfull, som uttrykk for toleranse.Men forklarte den ondskapen?

7/25/2019 2011-5 St. Olav

10/4010

5-2011

Hva betyr det vretolerant?

Av p. Magnus Nyman

Fr midten av 1700-tallet var det feuropeere som pberopte seg vretolerante. Biskopen av Meaux, Jacques-Bnigne Bossuet velkjent retoriker ogkongelig rdgiver betonte med stoltheti en bok publisert i 1691 at katolisismenvar den minst tolerante av alle religioner.En kalvinistisk synode i Leyden noen rsenere betvilte denne pstanden og skte vise at protestantene ans toleransesom en aldeles avskyelig heresi.

P slutten av 1700-talletholdt de kalvi-nistiske pastorne i Genve fremdeleshardt fast p denne intolerante posis-

jonen, og de var ikke alene. De ulikereligise retningene i det tidligmoderneEuropa syntes tale med n stemme:Toleransen var en fare for et sivilisertsamfunn.

Intoleransens norm

Visst fantes det enkelte unntak. JohnLocke gir i sitt forsvar av den engel-ske revolusjonen i 1688 rom for flereenn n konfesjon i et land. HansALetter Concerning Toleration(1689)ekskluderte dog ganske mange grup-peringer: Ateistene var naturligvis ikketil stole p, hvordan ville den somikke trodde p et guddommelig vesen,kunne avlegge en troverdig ed? Hvilkenfordervet moral fulgte vel ikke fra enmangel p tro? Heller ikke katolikkenevar verdt toleranse, de var jo lojale motpaven, en fremmed fyrste, og slike folkvar femtekolonnister.

Selvsagt fantes det ogs enkelte land

hvor man tidlig hadde en hy grad avtoleranse. I st var det store polske riketlenge pfallende tolerant, i vest fantesNederlandene. I Polen, med store grup-

per jdiske innbyggere, betydeligeprotestantiske omrder, likes derussisk-ortodokse grenseomrdenei st, var toleranse eneste politiskemulighet. I Vilnius, for eksempel,hadde de katolske og ortodokseinnbyggerne samme rettigheter og

plikter; jdene hadde som oftestde samme friheter. Den svenskepropaganda mot de farlige polak-kene og deres fanatiske papismeklinger litt hult nr tross alt depolske vasakongene var betydeligmer tolerante enn sine lutherskeslektninger i Sverige. Men Polenog Nederlandene var alts unnta-ket fra intoleransens norm.

Det er viktig at vi forstr at ogsvanlige og skalte anstendige

mennesker i eldre tider lite gjer-ne ville assosieres med vretilhengere av toleranse. Biskop Bossuetsies ha vrt godheten selv i sin om-gang med protestanter, frst og fremstmed de mange lutheranere han kjentes godt fra rene i det konfesjoneltblandede Metz. Men toleranse truetmed fre til et bellum omnium interomnes en alles krig mot alle. Haddeikke allerede tredverskrigen bevistdette? N gjaldt det at den enkelte fikksin verdi gjennom underkaste seg og

aktivt forsvare landets felles regelsys-tem, som bygget p den sanne tro. Dettevar de fleste enige om, uansett religion.

Mennesker i de fleste samfunnsfor-mer gjennom tidene har alts ansetttoleranse som en fare, en angripersom, dersom den fikk fotfeste, kunneutvikles til en trussel mot alt det godelandet sto for. Det er med andre ord

ndvendig forske forst intoleran-sens logikk. Intoleransen ble av mangesett p som en garanti for at umisteligereligise, politiske, sosiale og kulturelleverdier kunne beskyttes og overleve.En positiv vurdering av toleranse varalts ikke noe enkelt eller selvsagt.

Tidlig kristen toleranse

Under forflgelsene i oldkirkenvar detvisse kristne tenkere som utviklet argu-

menter for toleranse. Derforkunne Tertullian skrive til prokonsulScapula i et brev i r 212: Det er imotreligionens natur ptvinge religion;den m bekreftes spontant og ikkegjennom tvang. De foreskrevne ofre mvirkelig utfres frivillig. Visselig skjen-ker du ikke dine egne guder noe dersomdu tvinger oss til ofre: De har absoluttingen behov for ufrivillige ofre.

Da kristendommen fra keiser Kon-stantins tid, alts fra r 313 og fremo-ver, i stadig strre grad ble statsb-rende ideologi, ble mye av den tidligereargumentasjonen glemt, selv om tole-ranseediktet fra Milano (313) ble avslut-tet med ordene: Det smmer seg i dentid vi lever, og det fremmer den fred vinyter i imperiet, at alle vre understterskal vre fullkomment fri til holde seg

til den guddom de selv har valgt, og atingen kult berves smmelige resbe-visninger.

Religion som samfunnets lim

Ogs alle moderne stater begrensermedborgernes frihet. Alt er ikke tillatt.

Vi har lover vedrrende ekteskap ogsamliv, voldsbruk, narkotika og beskyt-telse av minoriteter. I de fleste tilfellerer det ikke tillatt kle seg naken i det

Foto:WikimediaCommons

Mennesker i de fleste samfunnsformer gjennom tidene har ansett

toleranse som en fare.

7/25/2019 2011-5 St. Olav

11/40115

2011

offentlige rom, og i visse land er detikke lov dekke seg helt til. Pedofili ogandre seksuelle perversjoner straffes.De fleste er nok enige i at politiskevoldelige grupperinger kan og brforbys. Selv i det mest tolerante partier ikke alt tillatt dersom jeg avviker

fra partilinjen, risikerer jeg eksklusjon.Alt er ikke tillatt i en kirke, se bare pTroskongregasjonens inngripen motfrittalende teologer. Vi er nok enige i atvi trenger grenser, men vi er ikke alltidenige om hvor grensene skal settes.

En antitolerant holdning, frst ogfremst mot religise avvikere, var altsnrmest en overideologi. Religionenvar limet som skulle skape en plattformfor en fungerende statsdannelse, nestenslik vi i dag tenker oss at demokratiet

har en lignende funksjon. Angrep pdemokratiet i dag utlser reaksjonersom minner om datidens reaksjonermot angrep p landets offisielle tro.Logikken er den samme, formlet detsamme.

I tillegg kunne relativismen anses somtoleransens venn og slektning. Gjen-nom tolerere alle mulige trosretningeravslrer jeg min (bevisste eller ubevis-ste) relativisme alt duger, det er ikkenoe som er sannere enn noe annet. Ka-

tolikker i eldre tider kunne sprre: Erdet ikke rimelig at vi katolikker har sstor trosfrihet som mulig i ikke-katolskeland, mens protestanter (og andreminoriteter) fr en begrenset frihet i ka-tolske land, der jo den sanne tro rder?Slik kunne jder tolereres til og med ipavens Roma, men i spesielle ghettoerog som gjenstand for stadige omvendel-sesforsk. I Norden hadde vi frem tilnylig og med samme argumentasjon restriksjoner som gjalt katolikker, jderog andre fremmedelementer.

Pave Pius IX kunne en gang si: Pavennsker visselig samvittighetsfrihet iSverige og Russland for at katolikkerikke skal lide, men han nsker det ikkei prinsippet.

Dignitatis Humanae

I den katolsk historie skjedde det motslutten av 1965 noe nytt gjennomAnnetvatikankonsils deklarasjon

om religionsfrihet,Dignitatis Huma-nae. Dokumentet, som bygget p denamerikanske jesuitten John CourtneyMurrays tekster, om enn med flere

endringer, ble til slutt godkjent ettermange debatter av en stor majoritetav konsilfedrene. Hver tiende biskopvar imidlertid imot skrivet, selv ved denendelige avtemmingen.

Pater Murrays grunntanke var at det

var Den katolske kirkes betoning avskillet mellom stat og Kirke, den langekampen for Kirkens frihet libertasecclesiae som ledet frem til denmoderne stat, med maktfordeling, meduavhengige instanser, og med som iUSA mange religise grupperinger isamvirke med staten. Religionsfrihetvar, mente han, rett forsttt ikke noeukatolsk, men et viktig resultat av denrhundrelange kampen for Kirkensfrihet.

Debatten har fortsatt, ikke minst fordiulike konsilmotstandere kanskje frstog fremst SSPX hevdet atDignitatis

Humanaerelativiserer den katolsketro og at teksten kan oppfattes somom den stiller sprsml ved tidligere

uttalelser fra magisteriet, ikke minstPius IXs Syllabus errorumog QuantaCura (begge fra 1864). Men alleredei Pius tid hevdet mange ledende teo-loger at man m skille mellom tenkteidealtilstander (siden den katolske troskulle omfattes av alle) og vr virkeligeverden (som n i enda strre grad er enverden med mangfold). I denne er vindt til leve sammen, og respekt forog dialog med den andre er ikke detsamme som likegyldighet. Tvert imotkrever dette fasthet, kjrlighet til egentradisjon, vilje til rlige samtaler og enrespekt for samvittigheten, for indivi-dets vei deo volente mot sannheten.

Man kan ogs med rette fremholde atdet tidligere magisteriets fordmmelseav det moderne var ment markereavstandstagen fra kirkefiendtlige grup-per som ville i den franske revolusj-nens nd opplse Den katolske kirke.Glem ikke at to pflgende paver varfengslet av den franske statsledelsen

rundt rhundreskiftet 1800, at ordnenemange steder var forbudt eller under-tykket, jesuittordenen opplst, Kirkenforfulgt og at Notre Dame i Paris etter

revolusjonen ble opphyet til sekulrhelligdom hvor man blasfemisk hylletDet hyeste vesen. De harde ord sompavene rettet mot liberalisme, demokra-ti og religionsfrihet, blir mer forsteligut fra denne undertrykkende kontekst.Pius IX kjente ikke til de nye og i

forhold til religionen positive strm-ningene som samtidig smtt om sennutviklet seg, ikke minst p anglosaksiskmark. Toleranse i denne nye kontekstvar ikke det samme som religionsfi-endtlighet, ei heller var toleransenrelativistisk i sin natur. Alle religiseoverbevisninger er ikke ndvendigvissanne, ei heller er alle beslutninger somtas p demokratisk vis, alltid riktige folkeflertallets vilje er ikke det sammesom vox dei.

Kritikerne avDignitatis Humanaebegrnok ytterligere en feil. De er sjeldengode historikere, men idealiserer gjerne

tidligere generasjoners statskirkesys-tem, forgyller de nre bndene mellomkirken, folket og kronen, ofte blinde for

den kyniske utnyttelsen av religionenfor politiske forml som ikke sjeldenpreget Kirkens relasjon til staten. Kam-pen mellom pave og keiser glemmes,og man presenterer en drmt harmonii kontrast til den moderne tids psttterelativistiske forfall.

Assisi

Ogs de mtene medrepresentanterfor verdensreligionene som JohannesPaul II innbd til det frste fant stedi Assisi i 1986 har vrt gjenstand forkritikk. Ettersom pavens initiativ vaktemotstand allerede fr det frste mtet,skte man utforme bnnestunder ogandakter p en mte som ikke kunneoppfattes som synkretisme. Represen-tantene for de ulike religionene varfrst samlet separat og ba for fred i hen-hold til sin religise tradisjon. Deretterhadde man en felles samling i Frans avAssisi-basilikaen, hvor hver gruppe i deandres nrvr leste sine egne tekster

og bnner for fred. Dette kalles medriktige teologiske formulereringer ikke be sammen, men vre sammenfor be. Kanskje er det ikke psyko-

Den intolerante forsvarer i vre dager ikke samfunnets felles plattform,men utviser i stedet fanatikerens manglende vilje til g i dialog.

7/25/2019 2011-5 St. Olav

12/4012

5-2011

KATOLSK AKADEMITEOLOGI FILOSOFI KULTUR SAMFUNN

HSTEN 2011Fredag 2. desember kl. 17.0021.00

Adventsretrett

Meditasjon over de store -antifonene ogadventsliturgien

Retrettleder. Sr. Anne-Lise Strm,fra Lunden Kloster, Oslo

Lrdag 3. desember kl. 11.0015.00

Forholdet mellom penbaring og historiei Joseph Ratzingers teologi og hva dettehar si for hans syn p tradisjon.

Med Maria Junttila Sammut,Det teologiske Menighetsfakultet

Alle seminarer og retretter finner sted iMariagrden Akersveien 16, OsloPmelding: akademi@katolsk .no

Pris: Retrett kr 100,- Seminar kr 50

logisk mulig hndtere noe s intimtsom bnnen p en s trr og akademiskmte, og etter det frste mtet har manblitt mer forsiktig.

Pendelen synes n ha svingt til denandre siden det er fremholdt at

kristne og ikke-kristne strengt tatt ikkekan be sammen. Fra ortodokst holdhar man sgar psttt at det ikke ernoe selvsagt be sammen med andrekristne. Den nvrende pave BenediktXVI har vrt nye med fremholde atdialogenikke handler om be sam-men, bnnen m skje adskilt og i fullrespekt for egen trosoppfatning detsentrale er at representanter for ver-dens religioner samles med en vilje tildialog, respekt og forstelse. Lignendetanker ble formulert allerede av Johan-

nes Paul II da han ved det frste Assisi-mtet fremholdt: Tross alle forskjellermellom oss, sitter vi sammen rundtdette bord, forenet av vrt engasjementfor freden. Dette engasjement, som erfdt ut fra en sann religis flelse, ersikkert hva Gud forventer av oss. Detteer det verden sker etter hos religisemenn og kvinner. Dette engasjementeter det hp vi m tilby akkurat n.

Toleranse er ikke likegyldighet

Toleransen har grenser. Den katolskekirke har som oppgave forsvare livet dets begynnelse, dets slutt og alltidvre et talerr for menneskets verdig-het, mot forenklinger, mot alle formerfor rasisme, mot forakt for svakhetog mot de forvrengninger i vr mo-derne verden som sker dyve Gudsstemme. vge tale nr andre tier erikke alltid bekvemt, men ndvendig.I denne oppgaven inngr ogs selvkri-tikk overfor egen insititusjon, overforKirkens manglende evne til hndterede store pedofiliskandalene i vr tid,likesom hennes forflgelse av religiseminoriteter i tidligere tider.

Vi er i dag enige om at toleranse ikkebetyr betyr likegyldighet eller apati.Hensikten med toleranse er beskytteminoriteter og tilby et pent og respekt-fullt samtaleklima, noe som ikke hin-drer Kirken fra hpe prinsippielt atsamtalen etter hvert leder deltagerne tilden fulle sannheten. En slik oppfatning

av er ikke i strid med toleransetankenslik den forsts av teologene.

Visst kan det moderne demokratikritiseres, visst har alle samfunnsvakheter, men fanatismen og fun-damentalismen er ikke svaret p detpluralistiske eventyr. Den intoleranteforsvarer i vre dager ikke samfunnetsfelles plattform, men utviser i stedet

fanatikerens manglende vilje til gi dialog.Vi har jo helt nylig p Utyasett konsekvensene av en slik ideologi,denne totale likegyldighet overfor livet,denne skremmende mangel p respektfor for det felles beste.

Benedikt XVI fr det siste ordet:

Dialog er uunnvrlig dersom det skalvre mulig finne lsninger p de ska-delige konfliktene og spenningene somskaper s mye vondt i vre samfunn.

Kun gjennom dialog er det hp om atverden skal kunne bli et sted for fred ogforbrdring. Det er en plikt for ethvertmenneske av god vilje, og srskilt forenhver troende, hjelpe til bygge etfredelig samfunn og overvinne enhverfristelse til propagandere for konfron-tasjon og aggresjon mellom kulturer ogetniske grupper.

Kilder:

Olle Brandt, Religionernas mte i Assisi,Signum, 2002 nr. 2Kenneth C. Davis, Americas True History of

Religious Tolerance, Smithsonian maga-zine, October 2010

Henry Kamen, The Rise of Toleration(NewYork, 1967)

Elisabeth Labrousse, Religious Toleration,Dictionary of the History of IdeasIII (NewYork 1977)

Joseph Lecler,Histoire de la tolrance au siclede la Rforme III(Paris, 1955)

Message of His Holiness Pope Benedic XVI onthe occasion of the Conference Peace andTolerance II Dialogue and Cooperation inSoutheast Europe, the Caucasus and Cen-tral Asia Istanbul, Turkey, 7.-9. november2005

Magnus Nyman, Press mot friheten: Opini-onsbildning i de svenska tidningarna ochsiktsbrytningar om minoriteter 17721786(1988)

Anders Piltz, Tolerant eller bara likgiltig? Omtoleransens grund, Signum, 2003 nr. 6

Werner Post, Tolerance,Encyclopedia ofTheology: A Concise Sacramentum Mundi(1975)

Robert Paul Wolff, Bortom toleransen,Kritikav den rena toleransen(Stockholm, 1968)

Katrin mell, Assisi-mtet tio r eftert,Signum, 1997 nr. 1

Sitatene i teksten er mine egne oversettelser.

n

P. Magnus

Nymaner pro-fessor i id-

historie vedUniversiteteti Uppsala,prefekt/vise-rektor ved det

katolsk presteseminaret i Uppsalasamt rektor for Sankt Ilians katolskekirke i Enkping (www.sanktilian.nu). Han disputerte i 1988 med enavhandling om toleransedebatter iSverige p 1700-tallet og har skrevetFrlorarnas historia(andre opplag2002), som behandler katolikke-

nes stilling under reformasjonen iSverige.

Foto:BirgitAhlberg-Hyse

7/25/2019 2011-5 St. Olav

13/40135

2011

KATOLSKESTUDIER 2012

Lansering av: Innfringsstudier i katolsk kristendomI januar 2012 tilbys et deltidsstudium over 3 r som giren grunnleggende innfring i katolsk kristendom (90 stp).Programmet gir teologisk kompetanse til personer som gjren srskilt tjeneste i kirken, som f.eks. katekeselrere, kon-firmantlrere, ungdomsledere, barnearbeidere, kirkelige as-sistenter, sakristaner osv. Studiet gir undervisningskompetansei Kristendomskunnskap ved de katolske skolene.

Innfring i systematisk teologi TEOL 1460Innfringsstudiets frste emne gir innsikt i tre av densystematiske teologis hovedomrder, dogmatikk, moralteologi ogfundamentalteologi, samt konfesjonskunnskap (kjennskap tilulike kristne kirkesamfunn). Tid og sted: 4 samlinger (fredag/lrdag) p MF.Sosiallre TEOL 5465/2465

Sosiallre skal fre frem til kunnskap om Den katolske kirkesforstelse av menneskets forhold til samfunn og politikk, ogkirkens sosialetiske og politiske oppdrag. Emnet gir fagliggrunnlag for forst sosiallre i praksis: Kirkens innsats forfred, menneskerettigheter, mot fattigdom og for en bedretkologi. Tid og sted: En studieuke legges til Roma i uke 17,og noe undervisning gis i forkant p MF.

Thomas Aquinas og hans idverden FIL 2062I samarbeid med Newmaninstitutet i Uppsala tilbyr MFet emne om omas Aquinas (1225 - 1274) som er blantde strste tenkere i vestlig historie. Men hvem var omasAquinas og hva var de sentrale ideer i hans tenkning? I kursetbehandles tema som: omas tenkning om tro og fornuft,det religise sprket, det ondes problem, naturlige lover,menneskesyn og senere thomistisk tradisjon. Tid og sted: To

helger utenfor Gteborg i henholdsvis januar og mars, og noeundervisning over internett.

www.mf.no/katolsk

[email protected]

For studier vren 2012 er sknadsfrist 1. desember 2011. For nrmereinformasjon om studier og opptak, se mf.no/katolsk. Ta kontakt medstudieveileder dersom du har sprsml: [email protected] eller tlf. 22 59 05 00

Oslo katolske bispedmme nsker satsep utdanning og har i samarbeid med Det

teologske Menighetsfakultet (MF) utar-beidet flere tilbud. MF tilbyr en komplettlrerutdanning inkludert praktisk-peda-gogisk utdanning, som gir undervisnings-kompetanse i RLE og samfunnsfag. Nytt i2012 er et spesialdesignet deltidsstudiumover tre r som gir en grunnleggendeinnfring i katolsk kristendom.

Programmet legger opp til at man tar

15 studiepoeng hvert semester (halvprogresjon). Undervisningen i detteinnfringsstudiet legges i tilknytningtil helger og passer derfor i kombina-sjon med jobb.

DeltidsstudierDet nye innfringsstudiet er et sam-arbeidsprosjekt mellom Oslo katol-

ske bispedmme MF. Programmet erutarbeidet for gi teologisk kompe-

tanse t il personer som enten nsker gjre en srskilt tjeneste i Kirken(katekeselrere, konfirmantlrere,ungdomsledere, barnearbeidere, kirke-lige assistenter, sakristaner osv.) ellertil andre som nsker en fordypning iteologi med tanke p eget liv og egentro. Kandidater for det permanentediakonat, samt ordenssstre i forma-sjon, vil delta i programmet.

Programmet gir undervisningskom-petanse t il skolefaget ved de katol-

ske skoler i kristendomskunnskap.Det kan ogs inng som en del av enkompetanse med sikte p undervisei RLE-faget i den offentlige skolen. Em-nene kan ogs inng i oppbygningenav ulike bachelorgrader ved MF (nor-malt bachelor i teologi eller bachelor ireligion, kultur og samfunn), eller kanbrukes inn i programmer ved andre

studiesteder. Det er ogs mulig taenkeltemner i programmet uten vre

tatt opp til hele programmet.FulltidsstudierFor unge mennesker som nsker skaffe seg en meningsfull utdannelse,vil jeg anbefale et fulltidsstudium somgir en lrerutdanning: lektorprogram-met (5 r) som gir undervisningskom-petanse i RLE og samfunnsfag, oginneholder PPU (praktisk pedagogiskutdanning) og en mastergrad i kristen-dom. Noen av emnene kan etter avtalebyttes ut med katolske emner, slik at

man bde fr undervisningskompe-tanse i RLE og i det katolske skolefagetKristendomskunnskap eller mankan ta bare deler av dette. Bde Kirkenog samfunnet for vrig trenger godelrere.

Helene Lund

Nye katolskestudiemuligheter

7/25/2019 2011-5 St. Olav

14/4014

5-2011

Kronikk

Fra rottweilertil frerhund?

Av Andreas Dingstad,

redaktr katolsk.no

Dialog er ikke tilfeldig prat, men harsom mlsetting overbevise og oppdagesannheten. Hvis ikke, er den verdils.Joseph Ratzinger, InterreligiousDialogue and Jewish-ChristianRelations

Datoen er 30. november 2006.Stedet erDen bl mosk i Istanbul. Pave Bene-dikt XVI str side om side med imamMustafa Cagrici, Istanbuls verstereligise leder. Etter ha gjennomfrten standard turistomvisning i HagiaSophia stkirkens tidligere stolthet,

n museum stanser de to religiselederne opp i moskeen for ett minuttsstillhet og bnn, dog ikke felles. Bene-dikts lepper beveger seg s vidt, mendet er umulig se hva paven sier.

yeblikket var til ta og fle p, ogjournalistene var naturlig nok i ekstaseetterp. Profesjonelle munnavlesereforskte febrilsk tolke pavens munn-bevegelser. Ba han? Og i tilfelle hva?Eller resiterte han kanskje handlelistenfor f tiden til g?

Paven selv var ordknapp. Takk fordenne bnnens stund, sa han i etter-kant.

Situasjonens kompleksitet kan ikkeovervurderes. ret fr hadde denkristne verdens mest kjente mann dog ufrivillig nrmest satt denmuslimske verden i brann med sin be-ryktede Regensburg-forelesning, en talesom, sammen med hendelsene den 11.

september, kan sies ha kickstartet detnye fokuset p dialog med den islam-ske verden.

Men interreligis dialog har det med sette sinnene i kok ogs internt i denkatolske verden tenk typen topp-3kontroversielle sprsml som enga-sjerer bde liberale og konservativestrmninger i Kirken (leserne fr hameg tilgitt de tabloide merkelappene).

Men hva er egentlig Benedikt XVIs ml-setting, og hvordan kommer vi dit?

Joseph kardinal Ratzinger:

Fra rottweiler til frerhund?

Som leder av Troskongregasjonen varkardinal Ratzinger i 1986 en av de ftoppene fra Vatikanet som ikke deltokp det frste Assisi-mtet et arrange-ment han senere kalte et knefall for

den relativismen som benekter selvemeningen med sannheten.

Mange ble derfor overrasket da det ijanuar i r ble kjent at Benedikt XVIskulle reise til Assisi som pilegrim for minnes den historiske gesten fra minforgjenger, og for hytidelig fornyeforpliktelsen fra troende fra alle religio-ner til leve ut sin tro som en tjenestefor freden.

Har Joseph Ratzinger som Benedikt

XVI foretatt en dramatisk 180-gra-ders snuoperasjon, eller er det mulig oppdage en rd trd mellom beggeperiodene?

Regensburg, fem r etter

La oss vende tilbake til Benediktsforelesning i Regensburg, som skriben-ten Samuel Gregg fraActon Institutenylig kalte et av dette rhundrets mestvesentlige taler. Hvorfor?

Regensburg minnet verden p at sprs-mlet om hvorvidt Guds natur i sittvesen erLogos ([guddommelig] fornuft)eller Voluntas([ren] vilje), fremdeles ersvrt viktig, argumenterer Gregg.

I kjlvannet av Regensburg ble detforutsigbart nok i overkant mye fokusp islam. Men paven henvendte seg hervel s mye til den vestlige verden som i likhet med den muslimske oppleveren indre krise som reduserer [troen] til

subjektive meninger, naturlig fornuft tildet rent mlbare og kjrlighet til senti-mental humanisme, skriver Gregg.

Fornuften m alts spille en korrige-rende rolle overfor religionen, og detut ifra en kristen tanke om at Gudi sitt vesen erfornuftig.Den helligefarberrte problematikken da han iTyskland omtalte den globalt ekspan-derende lavkirkelige bevegelse som en

form for kristendom med lite institu-sjonell dybde, lite rasjonalitet og endamindre dogmatisk innhold, og med litestabilitet.

Dette perspektivet er alts ikke bare ak-tuelt i mte med islam, men i den storesamtalen med alle verdens religioner.For i Regensburg ga Benedikt verdenet interreligist og kumenisk voka-bular hvor muslimer, jder, kristne ogtilhengere av andre verdensreligionerkan mtes til en genuin konversasjon,

skriver George Weigel i bokenFaith,Reason, and the War Against Jihadism:A Call to Action.

Og om man mtte noen ubehagelighe-ter p veien, s var det definitiv verdtdet. En av fruktene penbarte seg da138 muslimske intellektuelle i 2007sendte brev til pave Benedikt XVI med

tittelen A Common Word, hvor en nyra av dialog basert p felles teologiskgrunn ble etterlyst. En av initiativta-gerne var prins Ghazi Ibn Talal, presi-dent for det velrenommerte kongeligejordanske islam-instituttetAal al-Bayt.Ghazi, som for vrig har meldt sinankomst til Assisi, er fetter av kongAbdallah II av Jordan Denne kongefa-milien pberoper seg for vrig vredirekte etterkommere av Muhammedselv.

Men det er gjennom instituttetAalal-Bayt at prins Ghazi de senere renehar fremsttt som det Vatican Insiderkaller for filosofi-prinsen gjennomsin engelske utdannelse innen litteraturog filosofi representerer han den typemuslimsk dialogpartner Benedikt XVInsker. Prinsen har ogs gjennom FN

tatt initiativ til en global, interreligisfredsuke som skal feires hvert r ifebruar.

Foto:katolsk.no

Det er denne typen kulturelle allianser Be

i stedet for henge seg opp i teologiskefokuserer p det som forener enn det som

7/25/2019 2011-5 St. Olav

15/40155

2011

Det er ikke mulig vende det annet

kinn til dersom du er dd.

Et globalt perspektiv p interreligis

dialog.

Mens det store sprsmlet etter Det an-net vatikankonsil var hvordan katolisis-

men kan reformeres til gi rom for etpositivt syn p andre, s er sprsmleti det 21. rhundre hvordan andre reli-gioner og de samfunn de bygger kanreformeres til gi rom for kristendom-men.(John Allen: The future church.How ten trends are revolutionizing theCatholic Church)

Det vil vre umulig vurdere trendeneinnen dialogens verden dersom vi ikkehever blikket og ser p hva som rrerseg i hele den globale kirke. Mens

kirken i Vesten ofte henfaller til adintra-debatter om nyanser innen liturgiog kirkepolitikk, er det i Afrika og Asiaet strre fokus p ad extra-kommunika-sjon med den omsluttende verden.

Et relevant bakteppe er den ferskeunderskelsen Rising Restrictions onReligionfra amerikanskePew Re-

search Center. Resultatene herfra erdyster lesning: Vold og diskrimineringgrunnet religis tilhrighet er p frem-marsj i hele verden, og kristne har dentvilsomme re lede statistikken. 130land rapporteres ha begtt overgrepmot kristne i perioden 20062009,mens overgrep mot muslimer rapporte-res fra 117 land. Trakassering og voldbasert p religis tilhrighet bde pindividuelt og institusjonelt plan erdessuten mest utbredt i Midtsten ogNord-Afrika, heter det i rapporten.

Et konkret afrikansk eksempel franevnte Allens bok:

Det felleskristne rdet i Nigeria eren kumenisk sammenslutning somogs Den katolske kirke er en del av.Organisasjonen ble dannet som et slags

selvforsvarstiltak i kjlvannet av islam-ske fundamentalisters voldskampanjersent p 70-tallet. Dets generalsekretr,S. L. S. Salifu, ble i 2007 spurt om

organisasjonens noe kamplystne ndharmonerer med Jesu bud om vendedet annet kinn til.

Selvsagt gjr den det. Du kan ikkevende det annet kinn til dersom du erdd, var det lakoniske svaret.

Kirken i Afrika og Asia brer ikkep den samme historiske byrde somKirken i Vesten,og er derfor mindretilbyelig til g p nler rundt andressensitive anliggender, siden de ikkefler seg ansvarlige for ha skapt dissesensitive anliggendene i utgangspunk-tet, skriver Allen, som utpeker Nige-ria p godt og vondt som ett av det21. rhundrets referansepunkter forden katolsk-muslimske dialog.

Tilbake til Assisi

27. oktober er det igjen klart for Assisi-mte, 25 r siden pave Johannes Paul IIfrste gang samlet religise ledere i denverdensbermte middelalderbyen.

S hva med dem som allikevel uttryk-ker bekymring for at det tredje Assisi-mtet skal henfalle til relativisme ogsynkretisme? I et privat brev fra Denhellige far til den lutherske presten ogprofessoren Peter Beyerhaus brevet

er nylig lekket p internett skriverBenedikt at han vurderer det somhensiktsmessig selv delta, for kunnepvirke profilen p arrangementet. Ibrevet presiseres det i tillegg at han vilgjre alt for at det blir umulig foretaen synkretistisk og relativistisk tolkningav arrangementet.

Den indrekirkelige kritikken mot Assisihar hovedsakelig handlet om beskyld-ninger om synkretisme. Johannes PaulIIs intensjon var imidlertid samlereligise ledere til innsats for fred ien spent politisk situasjon under denkalde krigens siste fase. Det er denneintensjonen Benedikt nsker ivaretai en historisk situasjon hvor verden harminst like stort behov for religise men-neskers fredsengasjement.

For hva nsker egentlig Benedikt XVI oppn med Assisi? Noe av svaret kanvi kanskje f dersom vi gr tilbake tilpavens tradisjonelle juletale til den ro-

merske kurie i 2006, hvor han snakketom ndvendigheten av anerkjennede gode og positive fruktene av blantannet opplysningstiden:

P den ene siden m vi opponere motdet positivistiske diktaturs resonne-ment som ekskluderer Gud fra sam-funnslivet og offentligheten, og meddette frarver mennesket dets spesi-fikke bedmningskriterium.

P den annen side er det ndvendig nske velkommen de ekte bragder fraopplysningstidens tankegang mennes-kerettigheter, og spesielt religionsfri-heten og dets utvelse, og anerkjennedisse som elementer som ogs er essen-sielle for religioners autensitet.

Akkurat som det i kristne samfunnhar vrt gjort inngende underskelserrundt den rette trosholdning vedr-rende disse temaer en underskelsesom aldri definitivt vil bli avsluttet

str ogs den islamske verden, medsine egne tradisjoner, overfor den storeoppgaven med finne de passendelsninger i dette henseende, heter det.

Under sin nylige tysklandstur s Bene-dikt frem mot Assisi da han under etinterreligist mte gjentok at troendehar et spesielt ansvar for bygge en be-dre verden, samt behovet for vokse idialog og gjensidig aktelse.

Med Samuel Huntingtons bermte tese

om sivilisasjonenes sammenstt ibakhodet er denne dialogen viktigereenn noen gang. Religionene kan spilleen svrt viktig rolle dersom man kanenes om et sett av felles interesser ogretningslinjer. fremheve religionenespositive samfunnsbidrag, samt kampenmot abort og forsvaret av den tradisjo-nelle familie og menneskeverdet, ernoen av fellesnevnerne.

Det er denne typen kulturelle allianserBenedikt sker, en allianse som istedet for henge seg opp i teologiskespissfindigheter snarere fokuserer pdet som forener enn det som skiller. finne det rette balansepunktet her,samt sikre en global sammenslutningbestende av alle mennesker av godvilje, er Assisi-mtets store utfordringog potensial. Noen bedre mann ennBenedikt XVI til lede an, skal manlete lenge etter.

n

ikt sker, en allianse som

sfindigheter snarereler.

7/25/2019 2011-5 St. Olav

16/4016

5-2011

Inn- og utland

Legkarmelitter i Bergen

Det er etter hvert blitt ganske mangeulike legordener representert i menig-

hetene i Den katolske kirke i Norge.Forelpig siste skudd p stammen ersekularkarmelittene, som har hatt enaktiv gruppe i Bergen i noen r. Den ern formelt konstituert. Preses er GroInger Rasmussen, som kan kontak-tes p [email protected]/976 56 923. En oversikt over legorde-ner i Norge finnes p www.katolsk.no/organisasjon/norge/ordener.

St. Olav

Feiring av 150-rs kirkejubileum i Troms

Sndag den 28. august feiret Vr Frue

menighet i Troms 150-rs kirkejubile-um. Vr Frue kirke stod ferdig byggeti slutten av 1860 og ble vigslet den 2.februar 1861. Jubileet ble innledet medpontifikal hymesse for en fullsatt kir-ke. Hovedcelebrant var biskop BerislavGrgi, som i sin preken ga et tilbake-blikk p Vr Frue kirkes historie.

Etter messen hadde menighetsrdetinvitert t il plsefest og kirkekaffe.Sognepresten, pater Miroslaw Ksiazek(Mirek), hadde hengt opp en kopi avdet frste kjente fotografi av Vr Fruekirke, og hadde i ti llegg laget en serieav portretter over stiftets overhyrdergjennom de siste 100 r. Pater Miros-law hadde ogs laget en poster medbilder og tekst over sentrale begiven-heter fra kirkebyggets historie sidenNordpolmisjonens dager og fram tilvr egen tid. Et bilde fra bybrannen i1969, hvor prestegrden ble flamme-nes bytte men hvor kirkebygget blespart etter en heltemodig innsats av

brannvesenet og sivilforsvaret vartatt med.

Dagen var preget av fest og glede. Flereav barna viste en dans, sammen medsster Katarina, menighetsrdslederKarin Bjlgerud og andre voksne imenigheten.Melding fra Troms stift/St. Olav

Altervigsling i Arendal

St. Franciskus Xaverius menighet iArendal fyller 100 r i r. Hovedmar-keringen skjer i november, men envikt ig milepl ble ogs passert lrdag3. september. Da kunne biskop BerntEidsvig vigsle kirkens nye alter undersin visitas i menigheten.

Alteret er laget av Fevik Steinindustri,og ble finansiert av menighetens filip-pinske gruppe, St. Jude Chaplaincy(se foto), som har samlet inn penger tilformlet i flere r. Alterrelikviene ble

donert av bispedmmet.

P bildet ser man ogs at kirken harftt nye kirkebenker i jubileumsret.Pengene til disse er samlet inn avdamene i St. Birgitta-foreningen. Ben-kene er produsert av firmaet Gohly iBorki Wielkie i Polen.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 6. september 2011

NUKs Landsmte 2011

9.11. september avholdt Norges UngeKatolikker (NUK) sitt rlige Lands-

mte p Mariaholm. Landsmtet (LM)er organisasjonens hyeste organ, somtar beslutninger for hvordan NUK skaldrives fremover og bl.a. velger nytt

styre (AUV) og adventsaksjonstema.I r l forholdene virkelig t il rette foren demokratisk prosess, med hele 86representanter fra lokallag, utvalgog andre instanser. Det var ogs tolederkandidater i r (dette er hystuvanlig). Etter litt grilling fra salen

ble Kristine Gran Martinsen valgt tilny leder. (Se ogsNytt om navn).

Ungdommen viste mye engasjementrundt valget av neste rs advents-aksjonstema, og etter en god diskusjonstemte de frem prosjektet Sri Lankaer vrt hjem Rett ferdighet for interntfordrevne p Sri Lanka. LM g jordeogs noen vedtektsendringer og har nbestemt at antall faste Landsstyrem-ter reduseres fra tre ti l to i ret og atoverlappingsperioden mellom gamle

og nye AUV skal fjernes. P helgenfikk LM ogs en offisiell rapport fraturen t il Verdensungdomsdagene iMadrid, og NUKs nye websider (nuk.no) ble lansert .Kristina Elizabeth Voigt

Vietnamesiske biskoper beskte Norge

Biskop Mikael Hoang Duc Oang avKontum og biskop Matteus NguyenVan Khoi av Qui Nhon beskte den19.22. september Norge. Biskopene,som var invitert til bispedmmetBesanon i Frankrike i anledningjubileet for den hellige Etienne-Tho-dore Cuenot, fransk martyr i Vietnam,benyttet anledning til legge inn etbesk ogs her i landet. De to hadde ettett program med besk i menighetenep Hnefoss, Lillestrm og Tnsberg,Det vietnamesiske pastoralsenter iOslo og sstrene av Det hellige kors pEikeli og Hnefoss, i tillegg til sight-seeing i Oslo. Tirsdag 20. september

feiret biskopene messen i St. Magnuskirke p Lil lestrm med pflgendestor fest i menighetens lokaler.mucvu.no/St. Olav

Foto:ChristinaFalkenberg

Foto:VrFruemenighet

Foto:ThoNguyen

Foto:JanetSkaalvik

7/25/2019 2011-5 St. Olav

17/40175

2011

Pave Johannes Paul II inn ikalenderen for Troms stift

Den salige pave Johannes PaulII legges inn i Troms stifts egenkalender, som valgfri minnedag(memoria ad libitum) den 22. okto-ber, rsdagen for hans pavevalg i1978. I et dekret fra biskop BerislavGrgi datert 8. september 2011 heterdet blant annet:

Pave Johannes Paul II ble saligkret1. mai 2011. 3. mai 2011 bad forman-nen for Den nordiske bispekonferan-sen om at den salige pave JohannesPaul II mtte kunne bli feiret i Nor-den. Iht. srskilt ful lmakt innvilgetGudtjeneste- og sakramentkongre-gasjonen sknaden 7. juli 2011. Jegdrftet sprsmlet om feiring i stiftetav den salige pave Johannes Paul IImed presterdet 30. august 2011.

P denne bakgrunn dekreterer jegat den salige pave Johannes PaulII opptas med friv illig minnedag(memoria ad libitum) i Troms stiftsegenkalender 22. oktober.

Troms, 8. september 2011.

Berislav Grgi,Biskop-prelat av Troms

got Kermit, KansellistKatolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 28. september 2011/St. Olav

Oslo: St. Olav domkirke fr ny trapp

St. Olav domkirke i Oslo m vre enav Norges mest brukte kirker, og medden hye aktiviteten flger et betydeligbehov for vedlikehold og oppussing.P forsommeren ble det byttet og festeten del mursten i kledningen, og fore-

lpig siste prosjekt er rehabilitering avkirketrappen.

Det har lenge vrt et problem at ste-nene i trappen forskyver seg p grunnav ustabile grunnforhold. N er ste-nene fjernet og nye fundamenter stpt.Siden de eksisterende stenene i trap-pen er ujevne p undersiden, vil det blilagt ny sten. Det blir ogs varmekablerunder deler av trappen, noe som nokvil bli lagt merke ti l kommende vinter.Arbeidet startet opp 15. august og er

sannsynligvis i ml nr dette leses.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 2. september 2011

Oslo: St. Hallvard menighet kjper

kirketomt p Mortensrud

Den katolske kirken i Oslo fortsetter vokse. Oslo-menighetene St. Olav ogSt. Hallvard har pr. dags dato rundt25 000 medlemmer, og behovet for etnytt avlastende kirkebygg har lengevrt prekrt. N kjper St. Hallvardmenighet en 8,2 ml stor tomt pMortensrud. Eiendommen skal brukestil oppfringen av et nytt kirkebygg ti ldet som blir nye St. Martin menighet.

I St. Hallvards menighetsbladHall-vardsvakakan man lese:

St. Martin menighet (som biskop BerntEidsvig har bestemt at den nye menig-heten skal hete), vil dekke Oslo Srst,

hvor det ventes stor boligbygging irene som kommer. P Gjensrud/Stens-rud planlegges det opptil 9000 boliger.Med et betydelig innslag av katolik-

ker ser man derfor at menigheten vilkomme til vokse.

St. Martin er planlagt med opptil 600sitteplasser, og blir da stor nok til kunne brukes til konfirmasjon og an-dre store kirkelige handlinger i bispe-

dmmet.Tomten som kjpes fra OBOS for seksmillioner kroner er et fredet grds-anlegg. Her vil man kunne bygge en toetasjers kirke p stedet der det tidligeresto en lve, som brant ned i 2005. Ptomten finnes det ogs et vningshussom pr. i dag er p utleie til Rde Kors.

Den endelige reguleringen ventes al-likevel ikke avklart fr tidligst somme-ren 2012. Her gjenstr det blant annet

oppfylle de kommunale parkerings-reglene, som i praksis betyr krav om10 % parkeringsplasser av antall sitte -plasser, dvs. hele 60 parkeringsplasser.

Det nye kirkebygget ventes kosterundt 30 mil lioner kroner. Du kanbidra med gaver via https://donasjoner.no/okb/.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 13. september 2011

Oslo: Byggearbeider i St. Hallvard kirkeSt. Hallvard kirke p Enerhaugeni Oslo er ikke bare sognekirke forNorges strste katolske menighet,men ogs et arkitektonisk monument.Menigheten har derfor vrt i lpendedialog med Byantikvaren i Oslo underplanleggingen og gjennomfringenav en serie oppgraderinger. Disse harvrt ndvendige bde p grunn avbrannforskrifter og fordi komplekset,opprinnelig bygget for en klosterkom-munitet, skal kunne romme leiligheterfor sekularprester. I siste nummer avmenighetsbladet informerer ansvar-lig arkitekt for rehabiliteringen, ThorAnders A. Svensson, om arbeidene,som har en budsjettramme p firemillioner kroner og forventes ferdig ivinter. Redegjrelsen kan ogs leses pkatolsk.no.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 16. september 2011/St. Olav

Foto:HenrietteTeige/St.Olavsblogg

7/25/2019 2011-5 St. Olav

18/4018

5-2011

Foreningen Monialer i Norden formelt

opprettet

Siden 1985 har representanter forde kontemplative klostrene i Nordenhatt jevnlige mter. De senere reneer det vokst frem et nske om mer

formalisert samarbeid, og p fjor-rets mte ble det diskutert statutterfor foreningen Moniales i Norden.Disse statuttene ble s sendt til Romafor godkjennelse. Ved et dekret fraordenskongregasjonen i februar i rble statuttene approbert og foreningenkanonisk opprettet. Medlemmer avforeningen er alle selsvstendige kon-templative klostre i Norden, hele 13 itallet. Klarissene i Larvik, som hrerinn under klosteret i Ennis i Irland,inviteres p mtene. I statuttene legges

det opp til mter hvert tredje r, nestemte blir p Lunden kloster i Oslo i2013.Kirkelige kunngjringer for Troms Stift nr 3/2011/St. Olav

Rapport fra Den Nordiske Bispekonferanses

hstmte

Den pastorale utfordring i og virkelig-heten for Den katolske kirke i Nordenskiller seg merkbart fra de fleste andreeuropeiske kirker. Tilstrmningen avimmigranter og flyktninger og et hytantall dp betyr at Kirken vokser raskt ide nordiske land.

I mange av de nordiske bispedmmermangler det sledes kirkebygninger ogandre fasiliteter, og biskopene arbeiderhardt for finne prester, isr til litau-ere, spansktalende og katolikker av st-lig ritus. Konservativt ansltt befinnerdet seg n ca 430.000 katolikker avlatinsk og orientalsk ritus i Danmark,Finland, Island, Norge og Sverige.

De nordiske biskopene drftet disse ut-

fordringene da de avholdt sitt hstmtei Paderborn, Tyskland 16.21. septem-ber. Det er en mangerig forbindelsemellomBonifatiuswerk der deutschen

Katholiken, erkebispedmmet Pader-born og Kirken i Nord-Europa. Dentyske Kirkes genersitet og solidaritethar vrt en konstant oppmuntring forkatolikker som bor i sm og ofte iso-lerte menigheter. Biskopene var inviterttil Paderborn av erkebiskop Hans Josef

Becker og Bonifatiuswerk.Strre byggeprosjekter som ble disku-tert, var ny domkirke i Trondheim og etpastoralt prosjekt i Sdertalje i Sverige,hvor det bor flere tusen katolikker avkaldeisk, syrisk og armensk ritus.

De nordiske biskoper diskuterte ogsden nye veksten i bruken av pile-grimsledene i Norden, en styrking avutdannelsen av seminarister samt for-beredelsen til den store bispesynoden

om nyevangelisering i Roma i oktober2012, hvor biskop Berislav Grgi avTroms vil representere Den NordiskeBispekonferanse.

Den Nordiske Bispekonferanses vr-mte finner sted i Kbenhavn i mars2012. Her vil prefekt for Det paveligerd for fremme av kristen enhet, kardi-nal Kurt Koch, samt en rekke lutherskebiskoper fra de nordiske land samtalemed Den Nordiske Bispekonferanse.

Sr. Anna Mirijam Kaschner CPS/St. Olav

Russland: Den oppblsbare, omreisende

kirken

Hva gjr en prest som sliter med man-glende bygningstillatelser og finan-siering av et fast messested for sinesognebarn? Fr. Krzysztof Kowal, sog-neprest i Petropavlovsk-Kamchatsk,Russland, har funnet lsningen: enoppblsbar, omreisende kirke, skriverAsiaNews. F. Kowal skal ha ftt ideen

fra en venn i Polen, som bygger opp-blsbare leker for barn.

Dette er en ekte gotisk struktur, somvekker mye interesse. Mange folk erikke klar over at det finnes en katolskprest i byen, siden det ikke finnesnoen katolsk kirke. Derfor tror mangeat vi er en slags sekt nr vi mteshjemme hos folk, sier p. Kowal til rus-

siske Interfax.Prestens videre planer skal vre flytte rundt p den 45,3 kilo tungeoppblsbare kirken, alt etter sinesognebarns behov, uavhengig av vr-forholdene som i Kamchatka kan blisvrt ugjestmilde med hele 40 minus ivinterhalvret.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 29. august 2011/St. Olav

Venter felleserklring om reformasjonen

I 2017 er det 500 r siden MartinLuthers bermte teser ble sltt oppp kirkedren i Wittenberg. I denanledning vil det iflge kardinal KurtKoch, president i Det pavelige rd forfremme av kristen enhet, komme enfelleserklring om reformasjonen fraDen katolske kirke og Det lutherskeVerdensforbund.

I flge Vatikanradioen vil dokumentetanalysere reformasjonen sett i lys av2000 rs kristendom. Kardinal Koch

p sin side mener at erklringen er enanledning til et gjensidig mea culpa,samt en felles renselse av erindrin-gen.

En felleserklring i trd med Kochsuttalelser kan sees p som et konkretuttrykk for ordene i Det annet vati-kankonsils kumenikkdekret, hvordet i paragraf tre heter at I de se-nere rhundrer s mere vidtrekkendestridigheter dagens lys, og forholdsvisstore grupper ble adskilt fra det helefellesskap med den katolske Kirke.Ofte hadde representanter for beggede stridende parter skyld i splittelsen.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 1. september 2011 /St Olav

Pakistan: Arrestordre p Bhattis drapsmenn

En pakistansk domstol har utstedtarrestorde p to menn mistenkt for st bak drapet p den katolske minori-tetsministeren Shahbaz Bhatti. Bhattible den 2. mars i r brutalt skutt ned og

drept utenfor sitt eget hjem i Islamabad.Iflge nyhetsbyret Fides skal de to mis-tenkte n ha forlatt landet og befinne

Foto:asianews.it

Foto:AlfredHermann/Bonifatiusw

erk

7/25/2019 2011-5 St. Olav

19/40195

2011

seg i Dubai. Pakistanske myndigheternsker derfor f i stand en utleve-ringsavtale slik at den strafferettsligeprosessen kan starte.

Det er allikevel grunn til vente medfeiringen. Iflge en fersk rapport fra detamerikanske statsdepartementet frer

tre av fire terrorrettsaker i Pakistan tilfrifinnelse. Den avgtte erkebiskopenav Lahore, Lawrence Saldanha, kallerarrestordren for et skritt i riktig ret-ning og karakteriserer en eventuelldom som et viktig symbol for beskyt-telsen av minoriteter og kristne.

Bhatti var lenge et top target formuslimske terrorgrupper grunnet sittengasjement mot landets beryktedeblasfemilov. Han engasjerte seg ogssterkt i saken til Asia Bibi den kristne

firebarnsmoren som fremdeles sitterfengslet med ddsdom etter ha blittfalskt anklaget for fornrme profetenMuhammed.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 2. september 2011

Irland: Trekker forslag om rapportering av

skriftemlshemmeligheter

Den irske regjeringen trekker n for-slaget om obligatorisk rapportering avskriftemlshemmeligheter i situasjonerder overgrep omtales.

Forslaget som av erkebiskopGianfranco Girotti fra Den apostoliskeskriftemlsdomstolen ble kalt absurd blir i flge justisminister Alan Shatterikke innlemmet i den nye loven som vilgjre det straffbart ti lbakeholde allinformasjon om seksuelt misbruk avbarn. Shatter kaller n kontroversen foren fullstendig ikkesak, skriver IrishCentral.

Regjeringen fastholder allikevel sin tid-ligere kritikk av Vatikanets hndteringav misbrukssakene i landet og insis-

terer p at det n beryktede brevet fra1997 viser Vatikanets manglende viljetil samarbeid med lokale myndigheter.

I 1997-brevet, sendt til Den irske bispe-konferansen av davrende nuntiusLuciano Storero, heter det at Kongrega-

sjonen for Kleresiet vurderte Kirkensforebyggende retningslinjer kun somet studiedokument, og at obligatoriskrapportering til sivile myndigheter vari strid med den kanoniske disiplin.

I en kort uttalelse torsdag takkerregjeringen for Vatikanets nylige svarp Cloyne-rapporten. Det fastholdesallikevel at brevet fra 1997 ga enkeltemedlemmer av kleresiet et pskudd til unng et fullt samarbeid, noe som ersvrt bekymringsverdig for den irske

regjeringen.

Som et medlem av Den katolske kirkeforventer jeg at den Kirken jeg er del av,er fullstendig klanderfri bde i denne ogandre saker, sier statsminister Kenny.

Vatikanet hevder derimot at brevet kunvar ment som rdgivende i utformingenav Kirkens forebyggende retningslinjer,og at Kirken har en lang tradisjon med ppeke ndvendigheten av rapporteremisbrukssaker til sivile myndigheter.

Irland har den siste tiden vrt vitnetil en ordkrig som tidligere ville vrtutenkelig i det en gang s gjennom-katolske landet. KommentatorenDavid Quinn skriver i The IrishIndependent at partene n sakte, mensikkert er i ferd med gjenoppbyggenormale relasjoner.

I en ideell verden ville Vatikanet vrtvillig ti l innrmme at kardinalHoyos (davrende leder for Kongrega-sjonen for Kleresiet) holdninger i 1997ikke hjalp p situasjonen, og myndig-hetene p sin side ville innrmmet atangrepet p Vatikanet var for kraftig ogunyaktig og at de behandlet Vatikanetsom en fiendtlig stat, skriver Quinn.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 9. september 2011

nsker stevne pave Benedikt inn for

straffedomstolen i Haag

Amerikanske advokater har p vegneav overgrepsutsatte levert inn en begj-ring til Den internasjonale straffedom-stolen (ICC) i Haag om reise tiltale

mot pave Benedikt og andre toppskik-kelser innen Vatikanet. Stevningen erlevert inn av amerikanske Center forConstitutional Rights i samarbeid medSNAP-nettverket (Survivors Networkof those Abused by a Priest). SNAP hartidligere uten hell forskt stevne

pave Benedikt inn som et rettsvitne i enmisbrukssak i Wisconsin.

Den internasjonale straffedomstolen iHaag ble opprettet i 2002, i kjlvannetav blant annet borgerkrigene i Rwandaog det tidligere Jugoslavia. Domstolenstraffeforflger enkeltpersoner forkrigsforbrytelser, folkemord og forbry-telser mot menneskeheten, basert pRomavedtektene fra 1. juli 2002.

Offisielle representanter fra Vatikanet

har enn ikke kommentert nyheten,men flere kirkeledere har reagert medhoderysten. Juridiske kommentatorersier de tviler p at saken kan tas opp idomstolen. Den anerkjente kirkejour-nalisten John Allen har i en originalkommentar sagt at en rettssak kunnevise seg vre en velsignelse i for-kledning fordi det er en anledning til fremlegge kardinal Ratzinger/paveBenedikts sterke rulleblad i overgreps-saker, et poeng Kirken i liten grad harmaktet kommunisere til et videre

publikum.Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 13. september 2011/St. Olav

La Sagrada Familia i Barcelona

ferdig i 2026?

La Sagrada Familia i Barcelona skalferdigstil les en gang mellom 2026 og2028. Arbeidene p kirken, som blepbegynt i 1882 etter tegninger avarkitekten Antoni Gaud (18521926),kan avsluttes om femten eller syttenr, sier presidenten for byggerdet,Joan Rigol, iflge spanske aviser.

I september la man fundamentet forsakristiet og begynte p den frtimeter hye kuppelen. Disse arbeideneer ansltt vare i to eller tre r og ergeneralprven p den siste storebyggefasen: byggingen av de fire Evan-gelist-trnene og det sentrale trnet,som skal vies til Jesus og n en hydep 170 meter. Kirken kommer dermed

til bli den hyeste i verden.Kathpress/Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 23. september 2011(o:pe)/St. Olav

7/25/2019 2011-5 St. Olav

20/4020

5-2011

Sweet, sr. Anne Elizabeth OCSO:

Nr lyset strler fremAdvent og jul med Salmene

Advent er en forberedelsestid fr

julehytiden. Refleksjonene i denne

andaktsboken, som utkommer

fr advent, er basert p dagens

responsoriumsalme i advents- og

juletiden, slik de er angitt i Kirkens

lektionarium. Gjennom en kort dagligrefleksjon hjelpes vi til g Herren i

mte idet han kommer til oss.

Sr. Anne Elizabeth Sweetercisterciensernonne ved Tautra

Mariakloster i Trndelag. Hun er

utdannet bibelteolog og har tidligere

utgitt en mengde bibelrefleksjoner p

amerikanske forlag.

Salmeoversettelsene er hentet fra

Bibelselskapets nye oversettelse av

2011.

176 sider Heftet

978-82-7024-251-1 Kr 198.-

Hahn, Scott:

Livgivende tegn 40 katolske skikker

og deres bibelske rtter

Livgivende tegner den bestselgendeforfatteren Scott Hahns spennende

guide til 40 katolske skikker ogtradisjoner. Vr bnn og vrt liv berikes

ved hellige bilder og rkelse, votivlys

og rosenkranser, vann og oljer, gester

og kroppsholdninger, velsignelser og

medaljer. Forfatteren vier et kapittel til

hver av et utvalg katolske skikker og

fromhetsvelser, og vi tas med p en

reise som belyser deres bibelske rtter

og betydning.

Scott Hahner bibelteolog og professorved Franciscan University of Steubenville,

Ohio, og har utgitt en mengde bker,

deriblant Lammets mltid(St. Olav

forlag 2007).

287 sider Innbundet

978-82-7024-243-6 Kr 329.-

Nyheter fra St. Olav forlag

Norsk Katolske Bisperd:

Messebok sndager og festdager

2. utgave

Messebok (legmissale) for Den katolske kirke i Norge omfatter lesninger og

messetekster for kirkerets sndager og festdager, samt vrige kirkelige ritualer.

Frste utgave av Messebok for sndager og festdager, som kom ut i 1985, har vrt

i flittig bruk og ble alt for flere r siden utsolgt fra forlaget. Det har derfor vrt

ndvendig gi boken ut p nytt. I rene som er gtt siden den frste utgave s

dagens lys, har det foregtt en omfattende utvikling p det liturgiske omrde, spesielt

ved innfring av nye helgendager og utgivelse av en ny utgave av Missale Romanum.

Denne utvikling er forskt reflektert i den nye utgave av vr norske messebok, bde

ved offisielle oversettelser av enkelte tekster og ved uoffisielle der offisielle enn ikke

eksisterer. Ogs p andre mter har man forskt gjre det som feires i liturgien,

enda mer tilgjengelig for de troende som deltar i eller interesserer seg for feiringen.

Produsert i brunt, limt lr, med gullsnitt og lesebnd. Plastpakket.

1280 sider Innbundet 978-82-7024-246-7 Kr 389.-

I salg fra 1. november

Baglio, Matt:

En eksorsist blir til

Pater Gary Thomas tjenestegjorde

som vanlig menighetsprest i California

da hans biskop ba ham reise til Roma

for undervisning og opplring i

eksorsisme. Som lrling hos enveteraneksorsist i Roma, ble ynene

hans pnet for en side ved den katolske

tro han tidligere ikke hadde forholdt

seg aktivt til. Journalisten Matt Baglio

fulgte pater Garys utfordrende prosess,

og historien han forteller avdekker

at fenomenet besettelse, demoner,

Djevelen og eksorsisme ikke bare er

forestillinger fra en arkaisk fortid, men

en tung realitet ogs i dag.

Parallelt med pater Garys prosess

presenterer Baglio et tverrfaglig blikk

p fenomenet. Han lar bde skeptikere

og aktive eksorsister komme til orde,

og gir et riss av eksorsisme i Bibelen og

Kirkens tidlige historie. Slik formidles

et realistisk og nkternt bilde av Den

katolske kirkes lre om de onde

ndsmakter og eksorsisme. Boken

inspirerte filmen The Ritemed Anthony

Hopkins i hovedrollen.

316 sider Innbundet

978-82-7024-247-4 Kr 329.-

7/25/2019 2011-5 St. Olav

Documents

2011-5 St. Olav