utenriksdepartementet.

St. ID,eld. nr. 54. (1955)

11 351 2

Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1954.

Tilråding fra Utenriksdepartementet 15. april 1955 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt' av utenriksminister H a l var d L ang e.)

'l Stortingsmelding nI'. 76/1954 ble det re'degjort for Norges deltakelse i tolvte og trettende møte i Europarådets' minister­komite. l: denne melding vil' det bli rede­gjort for Norges deltakelse i Ministerkomi­teens fjortende- møte i Slrasbourg 18.-20. mai 1954 og, femtende møte i Paris 19. de­sC'lIlber, 1954.

N drge' var på fj ortende møt'e representert ved statssekretær' Jens B o y ese n med ambassaderåd Bredo Sta b elI og l.,:onsu­lent' Einar L ø c hen som rådgivere, og p'åifemtehde møte av utenriksminister Hal­vard L ang e med ambilssa-deråd Haakon Nor d som rådgiver.

mm~gasjoneiies' rapport'er om forhandlin­gelie vedHffger' (vedlegg 1 og 2).

MlnJsti;etles stedfol'trederc' hal' i lØpet av 19514) h'ol)dt 9 mø'(er~ Ef rc'syme aV de vik-

. I;:' ,

Vedlegg 1.

tigste saker som har vært behandlet, ved-ligger (\'edlegg 3). ,

Europarådets Rådgivende Forsamlings sjette ordinære sesjon ble holdt i Stras­bourg i tiden 20.--29. mai (fØrste del), 13.---24. september (arinen del) og 8.-11. desemher (tredje del). De' riorske medlem­mer ble oppnevnt av Stortinget 12. februar 1854. Deres rai)porter til Stortinget ligger 'Ved (vedlegg 4).

U lCIll'j 1< sdepar lemen Le t

tilrår:

Avtryl<k DV tilråding fra Utenriksdepar­tcmentet av 15 april 1954 med vedlegg, om Norges deltakelse i Europarådets virksom-11ct blir sendt Stortinget.

Rapport fra· d'en norske delegasjon til fjortende møte l

Europarådets Millisterkomite.

,MinisterkOlhiteen' holdt sitt fjortelide m'øtei: Sirasl:rourg 18.'--20', mai 1954, Den viMigste~ sak, på: dagsordenen Val' sppts­niMet 'omr , et arbeitlsprogrant for Europa­rådets' fremtidige virksomhet.

i:: ArbeidsprogI'am i for Europarådet. -EtWr'inithin'V' fra Europat"adets general­

sekretær v'eatbl~ Miiiisferkomitceti pil sitt tolvte' møt\'!' i: St\>a'sbbHi.'g i mal Hl53 tt la' Ste'Mbfftetlerkbmih~eri l1tarbeiid6 et utkast ti}. et 'arbeidsprograin (or Europarådets fremtldigtfvirkso'irthet. Hensiktim var å fintH51 nye' pl'aktiske arbeidsoppgaver for Europarådet oglsØke' ~,\greh'sef Rådets vir1c-

somhet i forhold til de øvrige internasjo­nale organisasjoner.

På grunnlag av forslag og konimentarei' som ble innhentct fra medlemsi>egjerin­gene, og på grunnlag av, tidligere anbefa­linger fra den Rådgivende Forsamling ut'­arbeidet Stedfortrederko'miteen et utkast til arbeidsprogl'am. På sitt fj artende møte godkjente Ministerkomiteen dette utkast mcd ubetydelige endringel;, og' arbeidspro~ gi'ammet ble deretter oversendt den Rådgi­vende Forsanl1ing til uttalelse.

Arbeidsprogrammet er hovedsakelirr en oversikt over de eventuelle «fekriiske~ a1'­hcidsoppgayer EuropaWtdel skulle kunrie

.,

\ \ , \

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Jl -------------_._--~~

1955 2 St. meld. nr. 54.

l"orgcs dcllal\clsc i Europarådets vir1,somhct i 1954.

p:'\la seg plI det ~.jkonol11iskc, sosialc, kul­turellc og j uridiskc område.

Fra ]lorsk sidc ble elet under utarbeidcl- i

scn av arbeidsprogrammet pekt på den ge­nerelle betydning av et slikt «teknisk» SaI~1-arbeid mellom regjeringene, og det hle gItt tilslutnino- til den svenske regjerings utta­lelse om b at et omfattende samarbeid på disse områder kan skape en sterkere fØlelse av samhØrighet enn det rent politiske s~m­arbeid. I sin uttalelse angående arbeIds­programmet antydet den n~rske regjerir;-g s'ærlirr muli"heten av et utvidet samarbeid

b b o l t mcllom Europarådets medlemsstater pa (e sosiale område. I denne forbindelse støttet Rcgjcringen den Rådgivende Forsamlir;-gs forslag om å nedsette en permanent sosw!­ekspeJ'lkomile for å samordne Europara­dets virksomhet på dette område. Dette forslag ble tatt med i arbeidsprogramm~t, ocr etterat Forsamlingen på ny hadde gItt d~t sin tilslutning, ble sosialekspertkomi­tecn opprettet. Komiteen som består av hØyere lj eneste menn i medlem.slandenes sosialadministrasjoner, hadde SlU fØrste mØte i Strasbourg i oktober 1\")54.

Utarbcidclsen av arbeidsprogrammet har for Øvd (f klarlagt h \'01' bcgrcnset mulig-

b 'd . hetcne el' for et teknisk samarbel Innen-for Emoparådct. Det har flere årsaker. Ho\'edårsaken el' at det internasj onale sam­arbeid - - også det europeiske - nå el' så utbygget, at det er dannet et nettverk av in tcrnasj onale organisasj oner og konven­sj oner som til sammen dekker så å si alle sektorcr av samfunnslivct. En politisk or­ganisasjon som Europarådet mcd et så om­fallende arbeidsområde kommcr på cn mt\le ph tvcrs av de Øvrige og har vanskclig for ~\ finne praktiske arhciclsoppgaycr hvor dct ikkc kolliderer med 'andre organisa­sj on er.

Dc mer politiske spØrsmål i forbindelse med Europarådets nåværende stilling er derimot bare innledningsvis omtalt i ar­beidsprogrammet. Det fremholdes hel' at Ministerkomiteens oppgave må være å fore­slå og samordne tiltak til fremme av større fellcsskap mellom medlemsregjeringenc, mcns Forsamlingens funksjon mel' ligger på det opinionsdaunende plan. I denne for­bindclsc fremheves betydningen av For­samlingcns debatter om politiskc og øko­nomiske spØrsmål og verdien av at de na­sjonale parlamenter i fremtiden ofrer mer tid pLI diskusjoner om EuroparådsspØrs­mål. Minislerkomiteen må imidlertid ha fuJI rctt til å avvise forslag fra FOl'sam­lingen, da et utøvende organ ikke nØdven­digvis behøver ta opp til behandling alle

forslag som blir lagt fram av et rådgivende organ.

Undcr omtalen av Europarådets forhold til andre internasjonale organisa~jo~er un­d erstrekcs i arbeidsprogrammet VIktIgheten av å unngå dobbeltarbeid. Europarådet bør derfor ikkc ta opp nye forslag til behand­liner fØr det er foretatt cn undersøkelse av hv~ som allerede er utfØrt eller planlagt på samme område av andre internasjonale 01'-

ganisasj oner.

Forholdet mellom Europarådet og OEEC.

I mai 1953 vedtok Ministerkomiteen å søke istandbrakt bedre forbindelse og sam­arbeid mellom Europarådet og OEEC. Det forberedende arbeid ble utført av de to or­ganisasjoners liaison-komiteer. OEEC's råd og Europarådets ministerkomite vedtok • med få endringer det konkrete forslag om opprettelse av nærmere forbindelser, som de to komiteer la fram. De nye regler tråd te i kraft i november 1953.

Den Rådgivende Forsamling har flere' ganger, senest i sin anbefaling nr. 46/1953, foreslått en integrering av Europarådet og OEEC for å oppnå en konsentrasjon og samordning av det europeiske samarbeid.

Denne sak ble etter en forberedende dis­kusj on i Stedfortrederkomiteen tatt opp·til behandling av Ministerkomiteen. - : ,

1Iinisterkomiteen pekte på at de nye be­stemmelser for liaison mellom de to orga­nisasjoner skulle utelukke risikoen for noe dobbeltarbeid av betydning. Ministrene fant for øvrig at de vanskeligheter en inte­grering ville møte, bl. a. på grunn av det forskj elligc medlemsskap i de to organisa­sj oner, ville være til hinder for en sam­menslutning av dem.

Valg av medlemmer av Den europeiske kommisjon for menneskerettigheter. '

Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleg­gende friheter bestemmer i artikkel 19 at det skal opprettes en europeisk kommisjon -for menneskerettigheter. Kommisjonen skal sikre overholdelsen av de forpliktelser de kontraherende parter har påtatt seg i kon­vensjonen. Den skal bestå av et antall medlemmer som svarer til antallet kontra­herende parter, og to medlemmer må ikke være borgere av samme stat. Medlelllmene skal velges for 6 år av Ministerkomite_~n med absolutt stemmeflertall og fra en liste. satt opp av den Rådgivende Forsamlings!. presidentskap etter forslag fra de nasjonale t t delegasj oner til Forsamlingen. . . _

.-

-,

j" .

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

3

1955 St. meld. nr. 54.

, l\Ol'ges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

Enhver konlraherende parl kan henvise lil L0ll1111isjonen ethvert pastiitt hruull pa l)('slcJllI1lclsene i konvensjonen fra en an­Cll parls side, men kommisjonen cl' ild,e lJCrclli"cl lil å moLla klager fra enkeltper-

b •. f' sonl'!' elln ikke-statlige orgmllsasJoner y,r etterat G ]\Ontraherende parler har erklærL :ll de :merkjenner en slik ]wmpdanse for kommisjonen. Hittil har hare Danmarl" rrland og Sverige avgilt slike erklæringer.

Etlerat konvensjonen var trådt i ],raft 3. september 1 \153, forelok Ministcrk~mitcen 18. mni 1954 vnlg av Jll('(llemlll rr til lW11l­misjonen. Ffngencle hIl' vnlgt:

Fru »

Herr » » » » » » »

Fru Herr

G. l' c \' tse h i Il, Belgia 1. Il ans en, Danmark (senere av­g{llt ved d)lden og ved supplerings­valg erstattet av helT ~rax s ø l' e n­sen) G. P e l' Il o t, Frankrike C. T. H. Elis tat h i a cl e s, Hellas W. B l a c k, Irland H. Jon ass o n, Island F. Maria Dom i ned o, Italia P. F a ber, Luxemburg L. .l. C. Be a u f o l' t, Nederland Paal Ber g, Norge I. F u e s t, Saar c. H. 1\1. 'Va l d o c k, S\orbrilnnnia

» S. P e tre n, Sverige » M. A kb a y, Tyrkia » A. S ii ste r hei m, Forhundsrqll1-

IJlik],en Tyskland.

De medlemmer av kommisjonen som re­jJresenterer land som ennå ikke har ratifi­sert konvensjonen (dvs. Belgia, Frankrike, Italia og Nederland), deltar bare som ob­servatører inntil ratifikasjon har funnet sted.

Kommisjonen holdt silt l{Qnstituerende Jl)~lte i Strasbourg i tiden 12.-17. juli 1954. Den valgte P. F a ber til midler-' tidig president inntil kommisjonens for­retningsorden er vedtatt, og nedsatte et ut­valg til utarbeidelse av et utkast til forret, ningsorden. ,

Redegjørelse av Europarådets spesielle om­budsmann for europeiske flyktnings- og

over befolkningsspØrsmål.

På Ministerkomiteens møte i desember 1953 ble franskmannen Pierre Sch n e i­ter valgt til Europarådets spesielle om­lmdsmann for europeiske flyktnings- og overbefolkningsspørsmål for et tidsrom av ett år fra 1. februar 1954. For om mulig å unngå dobbeltarbeid med de Forente Na-

sjoners Høykommissær for flyktningel:, ble om udSJllHnnenS mandat for flyktlllngs-. spørsmalets vedkommende uttrykkelig ~e­urenset til arbeid for de såkalte <inasJo­~ale flyktningen, dvs. de flyktninger som ikke er s tatslØse.

På Ministerkomiteens fjortende møte ga herr Schneiter en forelØpig redegjørelse fc;>r sin virJ<somhet hittil. Han var kommet til: at han best kunne fylle sin oppgave ved :l konsentrere seg om spørsmålet vedrØ­rende dcn overskuddsbefolkning som er et problcm for en rekke europeiske land. Herr Schneiter fremla et utkast til gene­relle retningslinjer for sitt videre arbeid. De ble godkjent av Ministerkomiteen, som ga ham i oppdrag å utarbeide en mer de­Lalj ert plan. Det ble imidlertid understre­ket, bl. a. aV den norske delegasjon, at for­utsetningen måtte være at vedtaket ikke bandt medlemsregjeringene til å godta de forslag som ombudsmannen senere måtte fremlegge på grunnlag av de godkjente ret-ningslinj er.

Nederlansk plan om hjelpeaksjon for flyktningene i Europa.

På vegne av den nederlandske regjering la utenriksminister B e yen fram for Mi­nisterkomiteen en plan om en hjelpeaksjon fra medlemsregjeringenes side til fordel for de såkalte <<internasjonale~ flyktninger i Europa, dvs. de flyktninger som de jure eller de facto er statslØse .. Den neder­landske regjering fant å burde ta denne' sak opp i Europarådet, da den mente at de europeiske land fØrst og fremst må påta seg ansvaret for en lØsning av det euro­peiske flyktningsproblem.

Den nederlandske plan tok sikte på en. støtteaksjon fra Europarådets side for den femårsplan som de Forente Nasjoners HØY-' kommissær for flyktninger hadde lagt fram i sin rapport til F.N.'s generalforsamling. Det nederlandske forslag gikk for det fØr­ste ut på at Europarådets medlemsstater skulle yte bidrag på tilsammen et belØp til­svarende 5 millioner dollars, som skulle innbetales til Høykommissærens nØdhjelps­fond og brukes til hjelp for de gjenværende ca. 10 000. arbeidsufØre flyktninger som på grunn av sykdom, invaliditet eller alder­dom trenger varig pleie i dertil egnede institusjoner. Videre foreslo den neder­landske regjering at Europarådets med­lemsregjeringer i fellesskap støttet HØY­J<ommissærens plan om å reise et låne­fond på 12 millioner dollars med henblikk på å få de arbeidsfØre flyktninger innpas-·

i. PI ; .,. ... '

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

4 St. meld. nr. 54. lØ55

'. "

Norges dellal,clse i Europarådets virksomhet i 1954.

sei i arbeidslivet, fortrinnsvis i de land hvor de nå oppholder seg.

:Minisierkomiteen henviste den neder­landske plan til videre behandling i: Sted­fortreder komiteen, hvor det bl. u. fra norsk side ble gitt uttrykk for prinsipiell støtte for den. Det lyktes imidlertid ikke å °PP­n{l enighet om en særlig aksjon fra Euro­parådets side i denne sak. Som et kom­promiss ble det til slutt vedtatt cn res ol u­sj on, 11 yori de a v Europarådcts medlems­stater som også er medlemmer av de For­ente Nasjoner, ble oppfordret til å støtt~ Høykommissærens forslag i F.N.'s gene­ralforsa mling.

Stedfortrederne vedtok også en resolu­sjon som oppfordrer Europarådets med­lemsstater til å yte Høykommissæren all

Vedlegg 2.

111 ulig støtte i hans arbeid for de arbeid,s­ui'f5re «<hard core») flyktninger.

Valg (IP ny greffier for den Rådgivende Forsamling.

Den Hådgivende Forsamlings greffier, visegeneralsekretær F. C a r a c c i o l o, innleverte sin avskjedssøknad i agust 1953. J henhold til [U,tikkel 36 Ch) i Europarå­dets statutter skal denne stilling besettes yed valg av den Rådgivende Forsamling etler innstilling av l\1inisterkomiteen. Mi­nisterkomiteen innstilte tre kandidater, llYorav Forsamlingen 24. mai' 1954 valgtc til ny greffier sj efen for den politisl~e av~ deling i Europarådets sekretariat, dtrektØr Arnold StI' U Y c ken.

Rapport fra den norske delegasjon til femtende møte i Europarådets ministermØte.

Ministerkomiteen holdt sitt femtende myHe i Paris 19. desember 1954.

Europarådets rolle.

De politiske problemer i forbindelse med Europarådets aktuelle stilling ble reist av den fungerende formann for ~Iinisterko­mitcen, den greske utenriksminister S t e­p han o p o li los. I en erldæring pekte han ptI al Europartldct ikl,e yar blitl den senlrale organisasjon for del elll'opeiske samarbeid som man opprinnelig hadde tcnkt seg, og at rådet for tiden hefant seg i en lite tilfredsstillende situasjon. Han fanl det nØdvendig at medlemsregjeringene nå klarla Europarådets rolle og hvilken plass det skulle innta blan t de mange eksil!' sterende organisasjoner, og særlig da i for­bold til den nye Vesteuropeiske Union.

Den etterfØlgende dehatt viste at det gj cnnomgående var enighet mellom utcn­riksministrene om nØdvendigheten av å ta Europar{ldets politiske problemer opp til mer inngående drØftelse.

Ulenriksminister L ang e ga i debatten utlrykk for at det med rette kunne reises kritikk mot forholdene slik som de var. Det var på tide at Ministerkomiteen klart bestemte sin oppgave og tok saken opp med den Hådgivende Forsamling. Det yal" imid­lertid nØdvendig nt man fØrst fikk mer delaljerle opplysninger om hvilke oppgaver den Vesleuropciske Union ville få. De land som har undertegnet avtalen om Vestuni-

onen, hurde derfor bes om å påskynde ar­heidet med dens organisering og klart pre­sisere hvilke opp.g.aver Union:eri.s~uUe ha. På sitt neste møte ~ fØr den Rådgivende Forsamlings sesjon i' mai måneq- -1,).unne så Ministerkomiteen ta sakep· opp igjen til grundig drØftelse. ". .

Ministerkomiteen vedtok å overlate til Stedfortreder komiteen å foreta en videre utredning av saken i lys av de uttalelser som var fremkommet under møtet. Sted­fortrederne forutsettes å avgi rapport til lVIinisterkomiteen fØr dens neste møte.

Den Rådgivende FQl'samlings resolu.sjoner om den internasjonale situasjon.

Den Rådgivende Forsamling vedtok. på sine sesjoner i september og desember 1954 fØlgende resolusj oner om den senere, tids utvikling av den internasjonale situasjon:

1) Hesolusjon 63(1954) om situasjonen elter at avtalen om den e\lropei!ike. fOr­svarsfellesskap var blitt forka.stet fra fransk side.

2) Resolusjon 66(1954) run. Pari's-avta­lene.

3) Resolusjon 670954.) om fCU'bind~­sene mellom den VesteurQpeiske Umon· og Europarådet. . .

4) Resolusjon 68(954) om Saars fr~m~ tidige status.

I I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 St. meld. nr. 54. .f> Norges deltake Jse i Europarådets virksomhet i 1954.

Disse resolusjoner var satt på dagsorde­nen for Ministerkomiteens femtende møte. Etter at det i debatten var gitt uttrykk for at det Vflr for tidlig å ta stilling til resolu­sjonene, \'edtol< Ministerkomiteen å ta dem til forel~lpig etterretning, men beholde dem p~\ dagsordenen for IWllliteens nesle mØle.

Dell HrldgiuenJe Forsumlings resolllsjonel' ()])l dl' llnder/rykte europeiske llasjoners {rem tid (17 (196i)) og om religions(or(ØI­r;else i Senlm[- og (Ilst-Elll'opa (59(195J,)).

Disse rc;ulusjoner ble vediult av For­samlingell under sesjonen i mai H154. De Ille lagt [ram for Minislerkomiteen, som \ed tok cn resol usj Oll der del heter a t den forener seg med Forsamlingen i troen p;\ Europas elllld, og der den ullrykl{er sin s~llnhljri ghc l med den solidnri tetsfille Ise Forsamlingens represenlanter 11:\1' \";,er[ in­spirert ;1\'.

St l'US bOlll'g-plun en.

Dell sidwllc Slr~lslJourg-plall er 0pprill­Ill'lig el inili:tliv av den RådgiveIlde 1"01'­

s;tlnling. Planen lar sikte p[l en nærmere fikonomisk samordning av de europeiske 1:lild og den~s oycrsj9Jiske hes i tleIser.

Pi't sitl tolvle møte i lllai 1953 ndlok Ministerkomiteen bl. a. å oversende For­samlingens anbefaling (nr. 26 (1952» om Strasbollrg-pbnen til OEEC til nærmere stuoium (jfr. St.meld. Ill'. 76(1954), s. 2).

OEEC's kOlllmentarer til planen forelå i llJai H15~. OEEC stilte seg dels negativt til F.ors<lmhngens forslag, dels ga organisa­sJonen uttrykk for tvil llled hensyn til n:ulighetene for å gjennomfØre dem i prak­s]s.

Den Hådgivende Forsamling vedtok 29. lllai 1954 en ny anbefaling (nr. 61 (1954», hvor den ga utlrykk for sin uenighet med OEEC's negative kOllllllentarer til planen. Anbefalingen konkluderte med eL forslag om en konfcranse i Europtwådets o'" OEEC" b

S regl av medlemsslatene og yed-kommende o\'crsj )0iske territorier for å sø­ke klarlagt i hYilken utstrekning Stras­bourg-planen lar seg selte ul i livet.

:'Iillislerkomileen yedtok på sitt femten­de møte å pålegge stedfortrederne å forl­selle utredningen av saken. Det el' forut­sdningcn ttt stikell skal las opp lil dryH'lelsc llled rcprcsc nlanler for Forsamlingen i li: un la].;: lkol1li leen, som cl' furbindelsesorga­net mellom Ministerkoll1ileen og FOl'sam­lingen.

Rapporten fra Europarådets spesielle omblldsmann for europeiske f1yklnings- og

ouerbe( olkningss pørsmål (~Schneitel'­planem).

Europarådets ombudsmann, minister Sch nei ter, la i slutten av oktober fram sin plan for avhjelp av det europeiske over­befolkningsproblem. Planen går i korthet ut på at det skal opprettes en europeisk li:Ool'clinerende myndighet, som skal sam­ordne håde flyttingen aV overskuddsbe­folkning mellom de europeiske land og l!lyanclringen fra Europa til de oversjØiske 1:1llcl. Planen forutsetter en internasjonal finansiering ved opprettelse av et europeisk fond som kan yte langsiktige bosetti~gslån til emigrantene. Fondet forutsettes reist \'Cd bidrag fra Europarådets medlemsregje­ringer og eventuelle andre interesserte re­gjeringer. Det antydes i planen en grunn­]wjlital for fondet på 10 millioner dollars.

l\Iinis terkomi teen behandlet Schneiter­planen p{l sitt femtende møte. Komiteen tok ikke endelig stilling til ombudsmannens forslag, men innskrenket seg til å forlenge hans funksjonstid med ett år - til 31. ja­mlar 1 D5G - og anmodet ham om å frem­legge detaljerte forslag på grunnlag av den foreliggende rapport. Videre vedtok Minis­terkomiteen å oppnevne en rådgivende ko­m i le f or ombud smannen bestående av hØyere tjenestemenn fra medlemsstatene med spesiell erfaring i flyktnings- og over­befolkningsspØrsmål. Ministrene bemyndi­get Generalsekretæren til å oversende om­budsmannens rapport til den Rådgivende Forsamling til uttalelse. .

U tenriksminister L ang e uttalte i de-' balten at han kunne godta forslaget til vedtak av J\Iinisterkomiteen under forut­setning av at det ikke innebar noe lØfte om finansiell støtte til planen det fØrste 'år. Norge kunne ikke påta seg ytterligere fi­nansielle forpliktelser på dette område fØr den del av flyktningsproblemet var lØst som FN's HØykommissær har ansvaret for. Det måtte videre være en forutsetning at ombudsmannens rådgivende komite gjo'rde hya den kunne for å unngå dobbeltarbeid i forhold til andre internasjonale organlsa~ sjoner. ' .

Undertegning au konvensjoner.

Utenriksministrene undertegnet 19. de .. sClllbcr 1 \)54 fØlgende to konvensjonsut­ktst, som var utarbeidet av henholdsvis ucn permanente kulturekspel'tkomite og ekspertkomiteen for patentspØrsmål : 1. Europeisk kuliurkonvensjon. 2. Europeisk konvensjon om internasjonal

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955

, () St. Jlleld. Jlr. 54.

}\()l'ges dc]LIl«']se i EUl'opal'ildets vil'ksOlllhcL i lUii·1.

ldassifil<asjon ;1\' patcnlcr pCI oppfin­nelse]',' Utenriksminister L a Il g C undertegnet

pit Norges vegne.

Kulturelle spørsmål.

Den permanente ekspedkomile for kul­turelle spørsmål hal' fortsatt siU arbeid. Happortene fra den norske delegasjon ved lwmi teens sesj oner i Strasbourg 17.-20. mars, 20.-23. lllars og ~O.-~3. oktober 1954 ligger ved (bilag 1, 2 og 3).

Bilag t.

Rapport fra den norske delegasjon ved Europarådets Kultul'ekspel'tkomites ekstra-

ordinære sesjon i Strasbourg 17.-20. mars 1954.

IV orges representas JOIl. (Se rapporten fra 8. sesjon.)

Deltakere. (Se rapporten fra 8. sesjon.)

Bakgrunn {ur mØIe/.

Under den 7. sesj OIl 1.---3. desember Hl53 ble Kultureksperilllentkomiteen gjort kjent med et vedtak fra lllyllel av ulenriksminisl­renes stedfortredere (Stcdforlredcrkomi­[cen) 16.----20. noyember samllle år, som gikk uL på al el\spertlwmilccn }Jk illl1lJulll til Ct holde l'1l el,slraordin;t>l' .<;csjon mcd henblikk pi! (L ullll'ucicle cl llll,nsl til- dell del au Euro[JuJ'(idcls arbeidsprogrull! som omhandler kulturelle og vitenskapelige su­keI'. Tidspunktet ble fastsatt til 17. lllars 1954, slik al møtet kunne holdes i fOl'bin­deIse med komiteens ordinære vårsesjon.

Foreliggende mal el'iulc.

Hyert lands delegasj on hadde II tarbeidel (letaljerte forslag til arbeidsprogram. Disse forslag var deretter hlitt distribuert Ul r01p­porty5rene for de åtte saksområder i hen­hold til vceltal, fra 7. sesjon. Rapport):lrenc salte på dette grunnlag opp hyer sin korte oversik tover d et essensielle i delegasj 0-

nenes forslag, og disse oyersikter samt et ll1~ll10ralldum fra UNESCO utgjorde ar­beldsgrunnlaget for komiteen.

Resultatet av (orhandlingene.

Etter å ha bearbeidet materialet vedtok komit('ell en rapport til Ministerkomiteen.

Her skisseres de prinsipielle retningslinjer for del europeiske kultursamarbeid på mul­tilateral basis, sett i relasjon til unilaterale initiativ og bilaterale avtaler ..

Programmet ble lagt opp etler en mest mulig elastisk skala, slik at de forskjellige planer kan realiseres i en viss rekkefØlge, alt etler de midler S0111 til enhver tid måtle stå til rl\dighet.

Forslagene ble inndelt i fire grupper:

1. Anbefalinger til medlemslandene om tiltak som det ville være ønskelig å oppmuntre eller fremme fra de. en­kelte lands side.

2. Fortsettelse av den virksomhet som allerede er satt i gang av Kulturek-spertkomiteen. .

3. Nye planer som kan fremmes uten større utgifter for Europarådet.

,L Nye planer som el' av interesse, lllen som for u tsetter betraktelige utgifter og nærmere undersØkelser.

Anbefalingene innenfor 11\'er kategori ble igjen inndelt i følgende seks saksoll1-l'l'idel': kunst, litteratur, undervisning,. ut­veksling av personer, godkjennelse av eksa­llleller og grader fra universiteter og hØY­skoler, samt fremme av Europatanken'. SOIll et særskilt avsnitt kom en rekke for­slag om samarbeid på vitenskapens Olll­

r{Hlc. Komi teen konkluderer llled nt .når tiden

I,OJlll1lcr til å sette ut i livet de forskjellige pbner, Cl' del dens faste beslutning å unn­g~l dohhclt~\rheid ved hjelp av et intimt samarbeid med andre internasjonale oi'ga­Ilisasjoner, s{t vcl statlige som ikke-stat­lige.

Komiteen vil likeledes oppmuntre ethvert privat initiativ som tar sikte på å frenlme Europa tanken. Endelig Ønsker komiteen å holde seg it jour med regionale tiltak innenfor rammen av Briissel-pakten og Nordisk Kulturkommisjon, med henblikk på å II tvide regionale tiltak til å omfatte samtlige medlemsland. Endelig ber komi­teen om at Ministerkomiteen underSØker muligheten for ell felles kulturpolitikk fra medlemslandenes side innenfor· de større in ternasj ona le organisasjoner. .

Som bilag til rapporten fra ekspertkomi­teen fø~ger så listene over de forskjellige ]\iltegoner av forslag.' .' .

I' •

I,

! i

::.)"

:"::5 ::':~< ,--

." :'::

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 St. meld. nr. 54. 7

N01'fies rlcltal{clsc i Europarådets virksomhet i 1954.

Bilog .?

Rapport fra den norske del~~~sjon ~ed Et1~oparildcts l\.uiturehspertlwHllte s 8. sesjon

i Strasbourg 20.--23. mars 1954.

Norges re jJresentas jon. Norge var representert ved dircld}5r Er­

ling Christophersen og sekretær Helene And e r sen fra Utenriksdepar­tementets kontor for kulturelt samkvem med utlandet.

Deltakere. Alle Europarådets medlemsstater samt

Saar var representert, for fylrste gang også I sland. Fra Generalsekl'elul'ialel ll1iHte n. C r i \ o !l.

lVfyHene ble llOlcll i Europarådets hygning Str:1s])olll'g : dagene 20.~~23. mars 1 \jjL1.

Dagsordenens post 1. Valg ((lJ formalln, viseformann, arbeids­

lltl!alg eie. Visct'ormannen fra 7. sesjon, S a l a t,

(Forbundsrepublikken Tyskland), "ar på grunn av emhetsskifte iL_ke lenger medlem ;1\' lZOll1ileen, og K it s i l, i s (Hellas) ryk­l,cl derfor opp som formann i hans sted. Den isbncl ske delegertc, p lO t 11 l' S S o ]1,

sJwIle if}6lge den alfahelisJ<c rekkefØlge velges til Yisefol'mann, mCll ayslo ycryet siden lid Y:lr fflrsle gang h:m ll1;ltle i ko­miteen. H a y s (Irland) lJle valgt, og ar­beidsutyalget kom foruten formannen og viseformannen til å bestå av Valeur (Frankrike), Mig O]l lo (Ilalia) og \V i n­ter (LuxemlJourg).

Dessuten valgtes fØlgende til medlcm­mer aven underkomite for program- og budsjettsaker: R l' i n i n k (Nederland), formann, B o u c har d (Frankrike), Chr is t o fl her sen (Norge) og ;'101'­

I' i son (Storbritannia).

Dag s ord ene n s p ost 2. Vedtakelse av dagsordenen. Komiteen godkjente forslaget til saks­

liste, med tilfØyelse av et nylt punkt, «Pro­gram og budsjett for 1955».

Dag s o l' cl lo n l' n s p ost 3. Melding om Stedfortreder-komiteens be­

slutninger mcd hensyn til ]{ultllrckspert­komiteens rapport fra 7. scsjon.

Gelleralsekretaria tets representant med­delte at Stedfortreder-komiteen i alt vesent­lig hadde godkjcnl rapporten. FØlgende saker kan særlig fremheves:

(a) Det korte kurs for europeiske stu­elier.

Det 4. kurs av denne art ville bli organi­sert av Generalsekretariatet i september 1854 under den Rådgivende Forsamlings hØstsesj OIl. Man noterte med tilfredshet at regjeringen i Saar hadde invitert delta­l;erne til et fire dagers opphold etter kur­sets avslutning.

(b) Den europeiske rundebordskonfe­ranse.

Stedfortreder-komiteen hadde gitt sitt sumlykke til det foreslåtte møte av et min­dre ulvalg av de publisister som deltok i Romakonferansen hØsten 1953. Hensikten mcd dette møte skulle være å gå igjennom dokumenter og konklusjoner fra runde­bordskoferanscn med henblikk på den en­delige publisering av resultatene. Stedfor­trederne fant det ikke nØdvendig å sam­menkalle alle publisistene til et større mØ­te, men foreslo at det ovenfor nevnte utvalg ble supplert med professorJ o u l i a, som hadde redigert håndboken «The Ci "i!isa­tion of \Vestern Europe and the School>, utgi t tunder I3russelstatenes auspisier.

I denne samenheng noterte komiteen seg at Hobert Sch u 111 a n Yille bli anmodet om [\ rcprescn tere Europarådet som 'obser­yalflr "ecl Europa-Amerika-konferansen .j

Sao Paulo.

(c) Ellroparådets forskningsstipendier.

Det ble opplyst at O.E.E.C. ikke ville gå inn for bidrag til stipendieplanen, meri at det Europeiske Kull- og Stålfellesskap hadde bevilget to stipendier it francs 300 000,-, med forbehold om at organisa­sjonen selv skulle velge ut kandidatene til disse stipendier.

Enn videre hadde Stedfortreder-komi­teen godkjent anbefalingen om å gi flykt­ninger fra europeiske land som ikke ·er medlemmer av Europarådet adgang til å søke stipendiene, men at maksimum' % av den samlede sum skulle kunne tildeles flyktninger. Stedfortrederne hadde beslut­tet at antall sØknader som medlemslan­dcnes regj eringer kunne oversende til Ge­neralsekretariatet skulle fordeles etter fØI­gcnde rclningslinj er: De større medlems­land kunne sende ti sØknader fra sine egne statsborgere og tre fra flyktninger, de mellomstore land henholdsvis seks og lo, og de mindre land tre og en sØknad.

'I'

I

l ! . l

: !

,

I r· l

f

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

St. meld. nr. 54. :\forges (IcJtakcIse Ellroparitclels \jrksomhet i 195,t,

J) a g s o l' den e Il:;' P ost ,1 ,

{j' llro ph s k k Ill/w'u u I ([ l c. H a i g h (Storbritannia) frcmla i egelJ­

skap av formann for arheielsuhalgel eld reviderte kOll\'el1sjonsulkast. lian gjorde rede for utvalgets mandat fra elet forrige 1l1~5te, som gikk ut på å gjennomgå artik­kne I.l og 7 på bakgrunn av innvendingene fra dell norske delegasjon og for de end­rjnger som var foretatt i oycrensstemmclse med dette mandat.

EtleT en del mindre endringer god lok l<OJllitecn ulkastel, bortscll fra dcn greske og dell irske delegasjon, SOlll gj enlok si Ile reservasjoner med hensyn lil selningen «in so far as lllay be possihle:o, :som forekom­lIler i artiklene 2 og 4.

Den norsk.e delegasjon fanl å burde ak­septere det endrede forslag, men Ønsket protokollert at den hadde håpet at utkastet ville ha tatt sikte på en mer direkte avble mellom medlemsregj eringene. Selv etter de foretatte endringer i den Ønskede retning ILl ansvaret for avtalens iverksettelse hos I\'Iinislerkomitcen, til tross for at hensikten llled ],;,ollvellsjollcn opprinneli;; hadde vært il få istand en ordning som midler li Jiu kunne erstatte de manglende lJilaleralc a\~ l~ller mellom dl' enkelte medlemsland, som (len Rådgivende Forsamling og Minister­lwmileel1 hadde foreslått inng{llt. Komi­teen vedtok å oyersendc l\Onn~Ilsjons\ltkas­tet til Ministerkomiteen.

Dag s ord ene n s p o s l 5. Kurs i Nederland om innffjrin(f an ElIro· paianken vcd lInivcrsiteiene.

Den nederlandske delegasjun opplysle ;>i programmet for kurset SOUl skulle avholcle~ \'ccl llni"ersitelet i UtI'echt ennå ikke fore­lå, men ville bli sendt' Ul Gel1eralsehrclarj·· ~ltct snarest mulig.

Dag s ord c n c J1 S P o s l 1),

EurofJarådets ]mUurkort.

.Eomileen godl~jeIlle rapporlell ffH Ul!'

Jerkomiteen for kultul'kortene med rcl­ningslinj el' for den tekniske gjCllll0ll1f ø­ring av plancn under Europarådets auspi­sier pr. 1. juni Hl54. Komileen understre­ket bclydningen av underkomiteeIls <lnhe­!'aling om at samtlige Jllec1lemsregjeringer JJi,jr være representert ved dens møter.

Dagsordenens post 7. HllfS om innfØring au EurojJa[anken histol'ieund el'uisn ingen.

. l{omit~en god tale den norske delegasjons forslag III program for kurset som ville bli

holdt på Lysebu ved Oslo i tiden 8.-)6. nu gust 1954. Emnet skulle være «Likheter og forskjeller mellom de ulike ollU'åder i nnenf or den europeiske sivili'sasj Ol), med s,erlig henblikk p.å forholdene i .llliddel­alderen».

Under diskusjonen ble komiteen enig om at medlemslandenes regjeringer skulle sen­de til den norske delegasjon samtlige, ellei' fortrinnsvis et utvalg av historielærebØker som benyttes ved den hØyere skole i ,vcd­li o1l1enclc land og som behandler den nevnte jleriode. Vidcrc ble dd vedtatt at r('symcel' ;lY de planlagte tre foredrag om islumiL­iisk, lJysunlinsk og nordisk sivili:;asjon skulie sendes i engelsk eller fransk versjon til Generalsekretariatet ti! overscttds~ og distribusjon fØr møtet.

Det var forutsetningen at den fioansi~Ile støtte fra Europarådet i alt vesentlig sl~une dekke li tgiftene til I1lfHets avholdelse, mell n l eventuelle overskridelser skulle de~~){es nv den norske regjering. .

Dag s ord c Il ens p ost 8. E Ilro pruådefs fors kningsstipenr;lieI'. I tillegg til ele allerede, vedt[!tte forslag

som Cl' on~handlet under dagsordepells post 3 (c), besluttet komiteen å tmdersØk,e muligheten av å yte bidrag tllst~enter som forbercder avhandlinger Olll el1lnf'!~' av europeisk illtel'<;,sse. Saken ble uts~tt til neste møte, og Genel'alsekretar~atet fjkl\. i oppdra~ å utarbeide et l11emOr~nd1.J.ln,,91n saken tør møtet. .....

Dag s o l' (J e 11 ens p ost D. ReproduksjoJl au kUllslvel'keJ'. , Kunslråd L ang u i i det belgiske un-

dCl'\'j~llingslllinisleJ'iulll var pA det forrige Jll~:\f.e bliI.l qnmodet om li utarbeide en kon. kret plan for gjennomfØring av dette for. slQg p{l basis av møtet mellom lmnstspesia. tistel' i Strasbourg og forbandlingene un­der komiteens 7. sesjon.

Va Il cl e 11 l~ o r l' e, som forcl~ sal"en, ],onstalerte at den belgiske delega$joll iI~ke fant å kunne anbefale at utgivelsen av re­produksjoner ble overlatt til ett enkelt fir­ma, men at det særlig av tekniske grunner villc være å foretrekke at firmaer i de ·for­~kjcllige medlemsland hle betrodd oppga­vcn. Dette syn fikk støtte i komiteen, som imidlertid konstaterte at samtlige hmd ikke yar rede til å sette planen ut i livet. FØI­gcnde delegqsjouer erkl~r~ seg villige til il fnrsy5ke en partiell ordning i samarbeid med den belgiske regjering: ForJmndsre­puhlil\l{en Tyskland, Frankrike, Hellas; 11'­bnd, Itrllia, Nederland, NOI'fJe og Sa~r, l~o-

,.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

9

1955 St. meld. nr. 54.

l\orgcs dcJtal(clsc i Europarådets virksomhet i 1954.

!)lill'Cl1 ullalle helpel 0111 at planen senere Lunne uLvides til å omfatte alle medlems-!:\ll(]Cl1c.

J):lgsol'(lenens posL 10. I?eise/Jidmg til fremme (ru nrlJeiderlll­

l!cksling, J(()ll1ill~l'n vedLok enslemmig :IL en suJll

ptI :2 ()UO 000 franes som st~ lil rådighe~ 1'01' ulvcksling på dette omracle skulle bl! fordel t mellom den dansl,(', cl ('Il i t:J1 i ('11 sl<e og (lcn svcnske regjering.

D :1 g s o r (1 c Il ens p o s L 11. HapporL fra professor Bod el seIl om Cl) godkjennelse av lltcnlandske stlldie-

opphold og eksamener, (h) godkjennelse av ferdiguldannete

({!:({dcmikerc. Profcssor BodelscJl gjorde rede for res ul­

l[itene av sin gjennomgåelse av elet forelig­gende materiale. Han hadde særlig be­skjefLigd seg med spørsmMet, om ~\iler­kiennelsc av deleks:ullcner, ut fra det syn at godkjennelse av studieopphold var et langt enklere problem å lØse, f. eks. ved en tilleggsprotokoll til den planlagte euro­peiske kulturavtale. Anerkj enneols~ av. del­eksamener var fremdeles en sa InnVIklet sal( at lllan neppe burde forsØke å komme 1'1':1111 lil en generell ly5sning, men gå inn for 1111 ila lerale tiltale

J\omi ll~en vedlok ,,! anmode Ministerko­mileen om å oversende professor Bodel­SUlS r:lpport til medlemslandenes regjerin­;~n lil ull:Jle]se. Enn videre fil,k General­s('kl'el:tl'i:lll'l i oppdrag i'l planlegge el mr1k

mellom representanter for Illterna.tional Associalion of Universilies og Inlernalional 1lssoei:Jlion of Uniycrsities Professors and Leelurcrs (IAUPL), med henblikk på en gj('Ilnomg{le]se av professor Boc1elsens me­IJlOrandum fra et f[jglig synspunkt. Sist­nevnle ble anmodet om :\ '.':(,1'e til stede på IJ1~,\tCt.

Ve(ln5rencle punkt (Il) fremholdt profes-sor Bodelsen nt dette spy5rsmiH kunDe deles opp i lo alsldlte punkter, for det f~0rste goclkj enneise av akademiske grader som gir innehaveren adgang til å clriye fortsatte stndier ved et utenlandsk universitet, og for det annet ndgang for innehaveren av en akademisk grad til å praktisere i andre medlemsland. 1'I1ens det fØrstnevnte pro­hlem kunne gjøres til gjenstand for en multilateral konvensjon eller overenskomst, måtte det annet betraktes som den van­sl<eligste av samtlige fasCi' av godkjennelse på dette område. En midlertidig lØsning

kUIlne muligens oppnås ved. hjelp a,: et forslag fra den tyske delegaSjon om gjen­sidig utveksling av et mindre antall leger og ingeni~0rer.

Komiteen tok professor Eodelsens r.e~e-gj Ørelse til etterretning og anmodet MmIs~ tcrkomiteen om å forelegge rapporten ·fOl regjeringene til uttalelse.

Dag s ord ene n s p ost 12. . Hilndbok om europeiske' organisasjoner. Denne håndbok, som opprinnelig gikk

under navnet <$:Handbook on European Civics», ville om kort tid foreligge i et ny~t ulkast som så vidt mulig tok hensyn hl ele forskjellige endringsforslag fremsatt av flere delegasjoner. Komite.en vedto~ at så snart dette utkast var blItt endelIg god­kjent fra de respektive lands side, sk~ll~ håndboken trykkes. '..'

I denne forbindelse diskuterte komIteen muligheten av å. anmode den' ansvarlige redaldØr for brOSJyren «\Vestern E'!lropean Civilisation and the Schoob,' px:ofes~o;r, .J o u l i a, om å utvide denne håndbok til, il omfatte samtlige medlemsland i Europa~: rådet. FØr det ble tatt endelig stan,dpi.lllkt til saken, fant komiteen det ønskelig å .av.' vente nærmere opplysninger om hvorda~' Brussel-paktens håndbok var blitt ~~ottat~<

. .J,.' '.

Dag s o l' den ens p ost 13. Uhindret forsendelse av bøker. Elter forslag fra den briti'ske og den

franske delegasjon ga komiteen Ge.neral-. sekretariatet i oppdrag å lage en oversikt. over kommentarene fra den britiske, fran­ske og norske delegasjon og sende dem til i\Iinisterkomiteen, sammen med anbefalin~} gene fra arbeidsutvalget.

Dag s ord ene n s p ost 14. Anbefaling nr. 54 fra den Rådgivende' Forsamling om bruk av televisjon som et middel til il vinne støtte for Europatan­ken, samt forslag fra den franske regje­ring 0111 opprettelse av et europeisk tele­vis jonsselskap. Komiteen behandlet et utkast fra den

nederlandske delegasjon til svar, på den Hådgivende Forsamlings anbefaling og den franske regjerings forslag. Utkastet ble vedtatt med visse endringer, og k'onlit6en anbefalte i\linisterkomiteen å vedta en len-gre resolusjon om saken. '

Resolusjonen gikk ut på at Europaråqet er interessert i å holde seg orientert . ,bIll' utviklingen på dette område iruiert Europa: og vil undersØke nærmere visse' pr'oblerrH~r" i samarbeid med kompetente orgatter. Med~'

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955

,10 St. meld. nr. 54.

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

lcmslandenes regjeringer anmodes om å t.a hensyn til anbefalingene fr~ d.en Råd.gl­vende Forsamling om orgamsenng av In­ternasjonale releer. Den Europ~iske Krin~­kastin usuni'on bØr anmodes om 1 samarbeId n;ed E~ll'oparådets Generalsekretariat å fo­reta <Jrundige undersøkelser av sakens lek­nisk2 Off økonomiske side, med henblikk på å fre~legge konkrete forslag for ~linis­terkomiteen. «The Bureau for the Protec­tion of Industrial Property and of Liiterary and Artistie \Vorks» i Bern bØr anmodes ~m å seite i gang undersøkelser i samråd med den Europeiske Kringkastingsunion når det gjelder de juridiske hindringer ved ulveksling av televisjonsprogrammer og fremsette anbefalinger mcd silde på II ryd­(le dissc hindringer av veicn, undcr hen­syntagen til bcskyttelse av opphaysreltcn. l\fedlemslandenes regjeringer anmodcs om, i den grad det er mulig, å oppmuntre de nasj onale televisj onsselskaper til å prod u­sere pro<Jrammer som er egnet til å frem-

t> d ,. me en dypere forståelse av an re europeI-ske folks kulturelle, økonomiske og poli­tiske liv og til å styrke forståelsen for Eu­ropas enhet. Europarådets generalsekreta­ria L pålegges å etablere kontakt med de Hasj onale televisj onsselslw per med silde på tl hjelpe dem til å skaffe det nØdvendige 111f1teriale til utarbeidelse av programmer eller fellesprogrammer av denne art. Eulll1l'cksperlkomitecn får i oppdrag [l

nedselle et arbeidsulvalg i samarheid mcd Brusseltraklatens Organisasjon, UNESCO Off den Europeiske Kringkastingsunion for

b .' i't undcrsy)ke de psykologIske, underVIS-ningsmessige og kulturelle prohlclIlcr SOIll

melder seg ved utviklingen av televisjonen. Generalsekretariatet pålegges å utarbeide en rapport om de oppnådde resultater.

Del ble videre opplyst at Brusseltrakta­(('ns Organisasjon om kort tid ville orgam, sere et møte av televisj onseksperter. Man vedtok å treffe en avtale med denne orga­nisasj ons sekretariat om adgang for Euro­parådets medlemsregjeringer til å sende delegerte til dette møte.

Dag s o l' den ens p ost 15. Anmodning fm «Jenne Theatre» ved Uni­versitetet i Brussel om moralsk og øko­nomisk støtte fra Europarådet i forbin­delse med en internasjonal festival for universifeisteatre i Brussel juli 195'1. Komiteen besluttet å anbefale Minister-

l,omileen at det ble ytet en symbolsk støtte på francs 100000,-, men at dette bidrag pr, ingen måte burde skape presedens for fremtiden.

Dag s o l' den ens p ost 16.

Utgivelse av «The European Inheritancel>. Den hritiske delegasjon meddelte at Clar~

endon Press om kort tid ville utgi 4:The European Inheritance», et verk om Euro­pas historie basert på fri: forskning. Dele­gasjonen uttrykte håpet om at verket måtte bli oyersatt og utgitt i andre medlemsland.

Dagsordenens post 17.

Program og budsjett for 1955.

Komiteen godtok forslaget til program og lmdsjett for 1955, utarbeidet av d~t ned­satte arbeidsutvalg. Programmet gIkk ut pti en fortsettelse av de forskjellige kurser O'f seminar som Cl' Olnhandlet ovenfor, s~mt en viderefØring av de påbegynte tiltak nAl' <let gjelder kulturkort, forskningssti­pt:mdier, arbeider utveksling, årlige utstillin­ger osv. Med en post på francs 500 000,:­til konsulenthonorar og uforutsette utglf­ter utgjorde det samlede budsjett francs Hi 500 000.

Det ble ikke foreslått noen Økning i kul­tm'budsjettet for 1955, idet komiteen fant a t man fØrst burde avvente godkjennelse ay den kulturelle og vitenskapelige del av Europarådets arbeidsprogram med derav følgende nye bevilgninger til programmets i\'erkseltelse.

Endelig anbefalte komiteen at eventuelt, ()\'erskudd på kulturbudsjettet for 1954 ble overført til 1955 og benyttet til å Øke sum­men for forskningsstipendier.

Dag s ord ene n s p ost 18.

Eventuelt. (a) Europabevegelsens komite i stras­

bourg. Det forelå en skrivelse fra forlllannell)

Europabevegelsens komite i Strasbourg. til· Europarådets generalsekretær, hvor med­lemsregj eringene innbys til å sende folke­dansere eller pantomimeskuespillere til ~n europeisk festival i Strasbourg i forbindelse med feiringen av 5-års-jubileet for unqer~, tegneisen av Europarådets statutter ... I.<ul-. turkomiteen fant at det var for ~ sent. å . treffe de nØdvendige forberedels~r ,og ant y,: det at arrangementet ble utsatt til septem-, ber i rorbindelse med den Rådgivende For­samlings høstsesjon. I så fall kunne fØl­gende land gi prinsipielt tilsagn om delta­l<else: Belgia, Forbundsrepublikken Tysk,,: land, Frankrike, Irland, Italia, Norge og Saar.

\ : >

1(:' , .. I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 St. meld. nr. 54. 11

;\Ol'gcs clcltnkclsc i Europnr:\clcts virksomhet i 1954.

(Il) Observatør ved ct regional møte den Internasjonale Al'kiteklunion A tell 20.--80. mai 195ft.

Pti !'ol'sbg fra formannen yccltok komi­tecn :lt Hei n i n k (Nederland) skulle delt!! i dette myHe som dens ohsenatØr, undcr forutsetning av at dette ikke ll1ed­f(0rll' ulgifter for EU1'OpartlC]c'l.

(c) nalo lor rJ. sesjon. Denne ble forelØpig faslsall lil 20.-:lO.

oklolll'r lD54 og Jll(6tel i underkomiteen fol' lndtllrkol'lene til den foregående clflg.

nilu!! .'I.

Happort fra den norske delegasjon ved Europarådets KuJturekspertkomite's 9. sesjon

i Strasbourg 20.-23. oktober 1954.

i\'OJ'ycs representllsjon. Norge val' representerL ved direktØr Er- ,

l ing Chr i s L o P her sen og sekretær Helene A n cl e l' sen fra Ulenriksdeparte­mentels Iwntor fol' I, ulLurell samkvem med ull:lI1del.

DeltIIkere. Borlscll fra Island var alle Europarådets

medlemsstater samt Saar representert. To obseJ'\'alØrer fra Østerrike val' til stede linder 1ll~'Het. Fra Gencralsekrelarialel lllyll­It' H. C I' i \. on.

:\ly)[CJlI' hle holtlL i Europarådets nye byg­Iling i Slr:ls])ourg i dagene 20.---2;1. oldo­h!'r 1 ~):),I.

J)agsordenens posl 1. rI/Iq (lP j'ornwnn, pise/oI'llwnn, (lI'beids­/I/pI/ly I'le. H:lyes (Irland) rykket opp som for­

l W\ll11 , og Mig o 11 e (Italia) ble ny vise­!'urmann. Arbeidsutvalget fikk fØlgende s:1111111e11setning: formanncn, -viseformHn­nen, \V i 11 ter (Luxemhourg), Hei 11 in k (Nederland) og K it sik i s (Hellas).

I he.nhold til Ministerkoll1itc'ens veeltak ble elel dessuten utpekt fire medlemmcr sum sammen med fire llledlell11ner nv den Hådgivende Forsmnlings kullnrko­mite skulle diskutere Ellropar[ldets virk­somhet på det kulturelle område. Til dette \'er\' ble enstemmig valgt Mig o n c (Ita­lia), Verniers (Belgia), Christo­phersen (Norge) og Reinink (Ne­derland), mcd Ve r n i' er s som rappor­tør. Forsamlingcns firc rcprcsen tan ter YHI'

E r l c 1', H o I I i s, .T a q u e t og M a I'­g U e.

Formannen beklaget at M. Va l e u r ikke lenger kunne være medlem aV ek­spertkomiteen, da han nylig var utnevnt lil ambassaderåd i Washington. Han .øns­hei deretter komiteens nye medlemmer og de ylsterrikske observatører velkommcn.

Dag s ord c n c n s p ost 2. "edlakelse av dagsordenen. Forslaget ble godkjent med visse cndrin­

ger, idet punktenc 6 og 7 skulle behandles lil slutL og punkt 14 f ctter punkt 13.

]) a g s ord ene n s p ost 3 .. Melding om Stedfortrederkomiteens be­sllitningeJ' med hensyn til rapportene fra J( ultureks pertkomiteens ekstraordinære sesjon og fra komiteens 8. sesjon. Komiteen tok stedfortredernes bemerk-

ninger til etterretning. . I Ministerkomiteens resolusjon (54H1

vedrØrendc samarbeid på televisjonens om­råde fikk kulturekspertkomiteen beIPynqi­gelse til, i samarbeid med Brusseltrakta­lens Organisasj on, UNESCO og den EUN:,: peiske Kringkastingsunion, å lledsette et arbeidsutvalg som skulle undersØke de kul­turcllc problemer som melder seg i forbin­delse med televisjonens utvikling.':,

Komiteen konstaterte at spørsmålet val' under utredning i alle de ovennevnte orga­nisasjoner og at man burde avvente resul­lalet :tv dissc drØftclscr fØr cl fellcs utvalg Ille nedsatt. Saken ble derfor utsatt til neste sesjon, og Gcncmlsekretariatet skulle i mellomtiden utarbeide en rapport om dc

. skri tl som måttc bli tall for å gjennom-Sr~)rC' resol usj onens Øvrigc anbefalinger.

Dag s ord ene n s p ost 4. E 111'0 pC/rådets f ol'skningsstipendiel'. Det forelå rapport fm utvelgelseskomi­

lt~cn for 1954 og forslag fra arbeidsutvalget OJll endringer i den nåværende fremgangs­Illåle.

Komiteen fan t at disse endringsforslag \anskelig lot seg gjcnnomfØre i praksis og ved tok å opprettholde den nåværende ord­lling. Imidlertid burde regjeringene ikke !Jflre fremsenc1e en liste over de forelØpig ul valgte søkere med vedlagte SØknader, men også en fullstendig liste over .alle sØkere. Generalsekretariatet ville derved f,å en bedre oversikt, samtidig som det ville hli mulig å tilskrive hver enkelt sØker om resultatct. Enn videre ble det vedtatt at sekrctariatet skulle bære alle utgifter 1'01'­

bundct med offentliggjØrelsen i de enkelte land.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

___ .... .......-..LO~1 ..... -

1955 12 St. meld. nr. 54.

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

Når det gjaldt den' komite som har an­syaret for utvelaelsen av kandidatene, ved­tok man å etablere en turnusordning, idet en av representantene fra det ene år skulle fortsette det neste år som medlem. Man ville anmode van Kle f fen s om å påta sea vervet oSiså i 1955, og dessuten skulle bUd det utpekes ytterligere to fremtreden e eu-ropeere, en norsk og en tysk, samt en representant for den Rådgivende Forsam­lings kulturkomite. t medlem av Kul­turekspertkomiteen CM o r l' i son) skulle fUI1"ere som rapportør, smnmen 111ed en rep[?esentant for Generalsekretariatet og for KuJl- O" Stålfellesskapets sekretariat. Til Europm:"ådets stipendier var bevilget i alt 5 millioner francs.

l\Ied hensyn til de stipendier som Kull­OQ' Stålfellesskapet hadde stillet til rådig­h~t, kunne kandidatene adressere sine sØk­nader enten til medlemslandenes regjerin­rrer eller direkte til organisasjonen, som ~elv ønsket å treffe avgjØrelsen. Regjerin­gcne skulle sende samtlige sØknader og en liste over innstilte sØkere til Europarådet, som ville forelegge dem for Kull- og Stål­fellesskapet.

Dagsordenens post 5.

Den europeiske rundebordskonferanse. Det forelå en rapport fra arbeidsutvalget

av publisister som hadde deltatt i runde­bordskonferansen i Roma og en ult::llelse fra Generalsekrdaria tet om m li lighetene for 1\ arrangere en ny konferanse. Med hen­bliU~ ptI en grundig De:lrhcic1c1sl' :l\' dd fl'rcliggende 1ll:1 lcriale hadde pulJlisislcnc fo!'e:,ICltt et nyll mote beslående ay en stu­diegruppe pfI lyve spesialisler, men enkelte :lY kllllllrekspertene ville fOl'elrekl,e et min­dre mpte, hvis suksess målte bli sterkt av­hengig av valget av rapportør. Majori­teten stemte for det fØrste alternativ, og de H o li g e mon t skulle anmodes om å fungere som formann, mens valget av rapportør burde overveies nærmere. Komi­teen henstilte til Ministerkomiteen å be­vilge 1 500 000 francs til avholdelse av dette møte.

Dag s ord ene n s p ost G.

ForelØpig behandling au arbeidsprogram­mets forslog til samarbeid på det kultu­relle og uitenskapelige område. Kul t urekspertkomi teens arbeids utvalg

hadde foretatt et utvalg av de prosjekter som med fordel kunne tas opp til behand­ling under inneværende sesjon.

(a) Opprettelse au et europeisk institutt for anvendelse av isotoper inne:zfor medisin, biologi og landbruksvzten-skap.

Generalsekretariaiets representant opp­lyste at den franske regjering hadde fore­slått saken behandlet på UNESCO's 8. ge­neralkonferanse, med anmodning om at saken måtte bli tatt opp aV UNESCO og Europarådet i fellesskap. Hvis generall~on­feransen vedtok dette forslag, kunne det oppnevnes et sakkyndi~ utvalg tU åut,rede saken nærmere.

(h) Opprettelse au Europal'ud-pl'isel' til /ltdeling ved en europeisk filmfes-, ti val. , , ..

Forslaget tok sikte på å belØnne. årets beste europeiske film, samt filmer·, som fremstilte dagliglivet i medlemsland.

Formannen fant det vanskelig å gi en presis definisjon av «årets beste europeiske film» og anbefalte at man ved drØftelsen av denne plan skulle ta sikte på europeiske dokumentarfilmer. Komiteen' konkluderte med en henstilling til Generalsekretariatet om å innhente uttalelser fra ledelsen for: filmfestivalene i Cannes, Venezia, Edin­burgh og Berlin med h~nblikk på å utar­beide et forslag til reglement for, utdeling av priser for begge kategorier av ,filmer.

(c) Organisering av europeiske gruppe­reiser for studenter med jernbane eller båt.

Den italienske delegasjon som opprinne­lig hadde fremsatt tanken, freillholdt nt <1 et if Øl ge i talienske sakkyndige pli områ­det skulle være mulig å organisere slike reiser for grupper av 300-600 studenter. Hver av de deltakende regjeringer måtte dekke sin andel i utgiftene.

Komiteen henstilte til den italienske de­legasjon å fremlegge et detaljert fOl'slag" og alle delegasjoner som intercsserte, scg for planen skulle sende sine kommentarer, til Genel'alsekl'ctaria tet.

(d) Undel'sØkelse av metoder til å opp~, muntl'e de forskjellige' ungdomsor­ganisasjonel' og få ungdommen in­teressel't i EUl'opatanken ..

Komiteen godkjente et forslag fra' ar­beidsutvalget om å nedsette en underko­mite for ungdomsspØrsmål. Komiteen fikk: fØlgende sammensetning: Va n den b 01'-,

re (Belgia), formann,· Bouchard' (Frankrike), von K a ID ek e (Forbunds~ republikken Tyskland), M i tg o ne (ltnlia): og Petersson (Sverige).

j"

I.

l I

I ~ I I " ,

~;< "o .' .> .

"" ,

I . ·.··,.,<''i'''''',._··''''-''l'I.l'''''t'''' .. ~lifl'jo.11I1'll'l''''8}!!I.;.'illi,;.""iAi'lll!'"Q""" .... III"'.~5"1!III"1IIl1I"1I"''''''';V~ I ~ , , ,j ..... ',>.T I ..... li'.:r",,~",;>~'I • ••

, . ~, l:

.1 •• .I.,J~'

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

_I

1955 St. meld. nr. 54. 13

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

Slorbrilannias delegasjon antydet at man for frcmtiden burde ta sikte på å redusere antall medlemmcr til fire, i tilfelle av at Drussellraktatens Organisasjon også kom til å omfatte Forbundsrepublikken Tysk­bild og Italia. I så fall kunne denne grup­pe representeres ved to medlemmcl', mens de nordislw land fild\. ett medlem og de rcstcrende land ctt.

Eomit6eIl vedtok at elt av de fØrste sp~jrsll1iU SOIll underkomiteen sl~~llle ta seg av \'ar organiseringen av europeiske grup­pereiser (se punkt c).

Underl,omiteen holdt et møte hvor det I)le utarbeidet en plan med sikte på å kart­l egge europ6iske. ungdolllS?rganisasj aner, deres smnmcllsetnll1g, fonnal os\'.

(c) Tilfllk (Ol' il ulvide utvekslingen på llnivcl';;itelslivels område etler mØn­stel' IlU den elablerteutveksling mel­l()lll Storbritannia og andre med­IC/llsland.

SlorLriLallnias delegasj on gj orde rede for den ulveksling på dette område som pllgCU' mellom dette land og tretten andre bnd, og hevdet at det etter fem års forlØp ild(e var noe som tydet på nedgang i de britiske universitclers interesse for saken. Alle delegasjoner hvis land deltok i denne ul veksling unders lrcl{ct at den "ar megct vellykket.

Eomitecn vcdtok å anbefale at Minister­komiteen gjør medlemslandenes regjerin­ger kjcnt Jl1ed denne praksis, mcd hen­blikk plI dellS utvidelsc til å omfatte også andre medlemsland.

(f) Fars/nr! om å utgi en samling av elll'o!)(!iske historiske studier og bio­grafier av fremtredende europeere.

Dcn italienske delegasjon meddelte at dcn hadde utarbeidet et memorandum om s~d{en og anmodet om at den måtte bli ulsatt til neste sesjon.

(g) Mikrofilm ing av ikke publiserte el­ler Iltgåtte kataloger og indekser ov('r llwnllskriptel' og registre i med­lel1lsst(llenes biblioteker og arkiver.

Planen fild, prinsipiell tilslutning av den f ransl,e, danske, italienske, nederlandske, norske, svellske og tyrkiske delegasjon. l~omi teen ved [ok å nedsette e,t li te ekspert­li l valg med H a y e s som rapportør til å u I )'ed(~ planen nærmere. Etter forslag fra den ilaliensl,c delegasjon bl~ det besluttet ~lt visse spcsiulister som ikke var medlem­mer av ulvalbet, skulle kunne få adgang

til det foreslåtte møte i Dublin våren 1955 mot å dekke utgiftene s.elv.

(h) Utvidelse aD statstjenestemenns kjennskap til de prinsipper og~e­toder som anvendes i de respekfzue medlemslands statlige og: kommu­nale administrasjon;

Forslaget tok sikte på å etablere ~t s~m­arbeid med Brusseltraktatens OrgamsasJon om å organisere årlige kurser i ett av med­lemslandene, beregnet på personer i nØk­kelstillinger utenom undervisningsvesenet.

Komiteen vedtok å innhente en uttalelse fra Brusseltraktatens Organisasjon om h"orvidt de kurser av denne art som arran­geres av organisasjonen med fordel kunne overtas av Europarådet, eller om det ville være mer effektivt å organisere dem innen­for Brusselpaktens ramme, men med del­takelse fra alle femten land.

(i) Andre spØrsmål vedrØrende arbeids­programmet.

Det ble vedtatt at Generalsekretariatet sammen med UNESCO's sekretariat skulle studere de forslag som omhandlet litterære, Ull dervisningsmessige og vitenskapelige ,til-tak. . .

Enn videre ble det vedtatt at underko­miteen for ungdomsspØrsmål sammen med den tilsvarende komite under Brusseltrak­btens Organisasjon skulle studere de for­slag som hadde tilknytning til ungdommen.

Endelig drØftet komiteen hvilke tilleggs­bevilgninger man måtte be om for å kunne sette i gang visse tiltak innenfor arbeids­programmets ramme, og man besluttet å anbefale Ministerkomiteen å bevilge, en million francs for 1955.

Dagsordenens post 7.

Kurs om innfØring av Europatanken historieundervisningen. Fra norsk side forelå en rapport om

mØlet på Lysebu 8.-16. august 1954. Samtlige delegasjoner understreket at mØ­tet hadde vært særdeles vellykket ..

Komi teen anbefalte at rapporten måtte bli oversendt til medlemslandenes regje­ringer, med særlig henvisning til møtets rekommandasjoner. Det arbeidsutvalg som hadde ledet arbeidet under Oslo-mØtet bur­de, sammen med Italias ,representant,l få ~llliedning til å komme sammen for å plan­legge det neste møte som skulle holdes i Roma sommeren 1955.

Man burde ta sikte på en viss kontinuitet i arbeidet, uten at dette nØdvendigvis for-

f I

r I

.. "".,.'·~1""""'- .. ".-.-.-"".-' ... --,I!Ir,....,--..,..,.------.......... ~j , .,,, ., ø .. ,,_ ".""

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

... ___ ,~_ .............................. l .. . , , '

St. meld. nr. 54. 1955

l'iorgcs deltakelse i Europal'ildcts virl\somhel i l Ub·1.

utsatte at samtlige representanter hle gjen­oppnevnt hvert ål'. Arheidet burde forl­sette i kronologisli: orden, idet man IJ\ert år begynte der hyor del foregående ll1yHe sluttet.

Generalsekretariatcl skulle fra og !\wi! 1956 sØke fl dekke reiseutgiftene for del­takerne fullt ul. Dessuten skulle sekreL:.t­riatet konsultere UNESCO med henhlild, P~l et nærmere samarbeid på deUe område.

Dag s ord ene n s p ost S. Kurs om innfØring av Europa/anken ved universitetene. Den nederlandske delegasjon gjorde rede

for de vanskeligheter man hadde hatt når det gjaldt å finne et emne som både Uni­versitetet i Utrech t og Europarådets" gen c­raI sekretariat kunne aksepterc. Dclegasjo­nen uttrykte si'n beklagelse over forsinkel­sen og ba seg fritatt for ~\ arrangerc møtet.

Generalsekretaria tets represen tan t opp­lyste at Saars regjering var villig til å org~l­nisere kurset i 1955, og den hri tiske de le­gasjon meddelte at dens regjering kunne utsette sitt kurs til 1956.

Dag s o l' d c n ens p ost Il. Ca) Godkjennelse av utenlandske sludie­

opphold og eksamcner. Cb) Godkjennelse al! ferdif/llidollllede

akademikere. Professor Bod e l s c n forctok CI1 ;\11:1-

lyse av de kOlllmcnbrer til hallS rap]lo!'l som var mottatt fra delegasjonene. Hall omtalte likeledes del prololwllulkast til den europeiske kulturavtale som Genera 1-sekretariatet hadde utformet om disse spØrsmål.

Komiteen henstilte til professor BodeI­sen å bearbeide alt det foreliggende materi­ale, inklusive protokollutkastet, og frem­legge en ny rapport.

Dag s o r cl ene Il s P ost 1 (). Håndbok om europeiske organisasjoner. Komiteen rettet en henstilling til J'dinis-

terkomiteen om fl la håndboken trykke ~;l snart medlemslandenes regjcringer: hadde foretatt de nØdvendige endringer i teksten innen utløpet aven bestemt frist.

Dagsordenens post 11.

Europarådets kulturkart. I den foreliggende rapport fra underko­

miteen ble medlemslandenes regjeringer an anmodet Olll å besyal'e en rekke sPflrs -

mål av administrativ art. Disse lok sild(', pfi en ytterligere standardisering og effck­tivisering av dell gjeldende ordning.

Dag s ord l' n ens p ost 12. Heisebid/'uf} lil fremme 1//1 orbeidc/'ul­/Jeksling. Dell pl:1lllagte utvcksling av arlJeid('l'c

hudde ikke funnet sted, og rapportene fr~1 de respektive lands rcgjeringer ville dcrfor i kke foreligge f f)r' neste sesj on.

Dag s ord ene Jl s P o s l 13. Utgivelsen av «The Burupcan Inhcl'i­tance». I forbindelse med utgivelsen <IV delte

nTk om Europas historie val' det hlitt ar­rangert en tilstelning i London. Så vel dell belgiske som den franske delegasjon med­delte at spØrsmålet om oversettelse var Ull­

der forberedelsc.

Dag s o r ri e 11 ens il o s l 14.

Eyen lueIl. (a) MØ/e i dell Inlernasjonale il l'li:itekl­

llnion. Hei ni n k, som hadde vært til slede

som observatør, fremla en rapport og ut­trykte sin anerkjellllelse for dell m{tte hvol'­p{\ profcssor I\. i l sik i s hadde organisert III ~He t.

Dell greske delegasjoll fremla ~iJl offisi­elle rnpporl med forslag (J)ll opprellelse ;lY

et scntrum for videregående studier i arld­le Id ur.

(b) Honluk/ mellom I{ullul'eI.:spel'/ko­mi/cen og dell Rådgivende Forsam­lings komite fal' kultul'elle og viten­skapelige sp(1rsnzål (se dagsordenens Jlost 1 c.)

Under sesjonen var del hlitl arrangert el lll~Hc mellom dc fire oppnevnte represen­l<lnler for ekspertkoJlliteell og trc av de oppncvnte lIlcdlemll1el' ay dCll IUldgiYCllde Forsamlings komite 1'01' kulturelle og vitcn­skapelige spyil'smål.

Komiteen hesluttet It oversende :MinistcJ'­]\ollliteCll til kunnskap den rapport som dens representanter hadde utarbeidet Olu

møtet. Det skulle i denne forbindelse un­derstrekes at den samlede komite ikke hadde hatt tilstrekkelig tid til å ta stilling til de forskjellige synspunkter, særlig når det gjaldt hvilken fremgangsmåte S0111 for fremtiden burde foretrekkes for .fl sikre ct regelmessig og organisk samarbeid mellom de to komiteer.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

I l

I

1955 St. meld. nr. 54. 15

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

Cc) Columbia Universitets 200 års jubi­leum.

Som emne for jubileet hadde universi­tetet valgt «Man's Right to Knowledge and the Free Use Thereof», og komiteen vedtok å frem sende et lykkeØnslmingstelegram og understreke disse menneskerettigheter, som også er tatt med i Europarådets statutter.

(d) Opprettelse av cf kulturfond tor flyktninger.

Den Rådgivende Forsamlings rekomman­dasjon nr. 60 (1954) til Ministerkomiteen var blitt forelagt ekspertkomiteen til utta­lelse med hensyn til mulighetene for å opprette et kulturfond for flyktninger \"ed hjelp aven partiell avtale. Etter en lengere cliskusjon kom komiteen til den konldu­sjon at spØrsmålet lå utenfor dens kompe­tanse. Dersom Mi'nisterkomilcel1 skulle fatte vedtak 0111 fl opprette cl sJikl fond, ville imidlertid Kulturekspel'tkomi tcen gjerne fremlegge forslag til hvordan fondet best kunne anvendes.

Ce) Det korte kllrs foJ' ellropeiske stu­dier.

Kurset var blitt arrangerl for fjerde gang i Strasbourg i tiden 14.--24. september 1954. I tillegg til forelesninger, seminarer og tilstedeværelse under den Rådgivende Forsamlings møter hadde deltakerne yært

Vedlegg 3.

Saar-regjeringens og Kull- og Stålfelles­skapets gjester.

Generalsekretærens representant uttalte at man også neste år ville organisere kur­set for universitetslærere, og delegasjonene måtte gjøre sitt ytterste for å sikre den uest mulige rekruttering. Det yar en for­utsetning at deltakerne behersket i det minste ett av Europarådets offisielle språk. Dersom et annet medlemsland kunne følge Smll's eksempel og innby deltakerne til et kort besØk, ville dette bidra til å Øke kur-set s verdi.

(i') Europeiske lltstillinger. Det ble fremholdt at tiden hadde vært

fo]' knapp når elet gjaldt planleggeisen av den store europeiske utstilling i Brussel, (Humanismen i det 16. århundre», og at ]]lun for fremtiden burde beregne minst ri l:\!' . l(0111iloen yedtok 8t den neste utstil­l i tl g skulle henlegges lil N ederbnd i 1055 o\'er emnet «European Mannerisll1». For­lmndsrepublikken Tyskland skulle arran­gere utstillingen i 1956 og Frankrike i 1957.

(g) [{omiteens møter. Den hegiske delegasjon foreslo at man

i~;tedcllf'or lo korte møter pr. år skulle av­holde cn lengere sesjon på 8-10 dager. Arheidsutyalget fikk i oppdrag å overveie spØrsmålet nærmere.

Oversikt over de saker som har vært behandlet av utenriksministrenes stedfortredere i 1954-

utenriksministrenes stedfortredere har i lØpet av 1954 holdt 9 møter.

Norge har vært representert i Sted for­trederkomiteen ved den faste representant ved Europarådet, på de 5 fØrste møter da­værende ambassaderåd Bredo Sta bel l, på de Øvrige 4 møter ambassaderåd Haa­kon N o l' d.

[{onsultasjon mellom de europeiske lands delegasjoner til andre internasjonale

organ isas jone r.

J den Rådgiyenclc Forsamlings anbefa­ling nr. 58(1\);")4) ble det henstilt til Minis­ter'komiteen å fastsette regler for innbyr­des lwnsultasjon mellom Europarådets Jlledlemsregjeringel', når disse deltar i an­dre internasjonale organisasjoner.

tf··

Stedfortrederne vedtok under sitt 23. møte på vegne av Ministerkomiteen en re­solusjon, som i hovedtrekkene går ut på at slik konsultasjon kan finne sted når det ansees hensiktsmessig. Formannen for en av medlemslandenes delegasjoner kan ta initiativet til et slikt konsultasjonsmøte for å diskutere saker på dagsordenen for yedkOlUmende internasj onale organisasj on som faller innenfor Europarådets kompe­tanse. Når en internasjonal organisasjons arbeid vil være av interesse for Europa­l'~lclet, kan også Europarådets generalsek­retær foreslå for Ministerkomiteen eller dennes formann at et slikt møte holdes.

l\ol1sultasjonen kan enten begrenses til IIll'l1ingsutveksling, eller det kan under for­ulsetning av enstemmighet vedtas felles konklusjoner.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

16 St. meld. nr. 54. 1955

Norges dcJlu~cJsc i Europul'ådcls virksoJllhcl i 1%'1.

Konsultativ status vcd Europarådct for ikke-statlige organisas joner.

Ett'er å ha innhentet den Rådgivende Forsamlings uttalelse vedtok stedfortre­derne på sitt 18. møte (8.-18. februnr 1954) på vegne av Ministerkomiteen he­,stemmeiser for behandlingen av sØknader fra ikke-statlige organisasjoner om kon­,sultativ status ved Europarådet.

, " Europarådets forhold til NATO,

(.Jfr. St. meld. nr. 76(1954), s, 2 og 4,) Forsamlingen kom på ny tilbake til

denne sak i en henvendelse til Minister­komiteen, hvor den pekte på at overens­'lwmsten av 1952 mellom Europarådets og NATO's generalsekretær om utveksling av informasjoner av ikke-fortrolig art, ikke hadde vært tilfredsstillende for: Forsmll­lingen. Det informasjonsmatedale fra NATO som Forsamlingen hittil hadde Hllt del av, val' bare pressestoff av helt almen l,arakter. I betraktning av at Ministerko­miteen har gi tt Forsum\ingell anledning lil å debattere de poliliske sider av Europas freds- og sikkerhetsproblem, \'ille Forsam­lingen sette pris på tl få slikt inf orIlla­sjonsmateriale at den bedre elln hittil kunne, fØlge NATO's virksomhet Vå elel ikke-militære område,

Etter å ha brakt på del rene al ~ATO's generalsekretær ville oversende N A TO's femårsberetning til Europarådet, vedtok Stedfortrederkomiteell å henvise Forsam­lingen til denne beretning, som skullesetle Forsamlingen i stand til å debattere NA­TO's virksomhet i den utstrekning elen faller innenfor Europarådets kompetanse.

Europarådet og del Europeiske Kl/ll- og Stålfellcsskap.

I henhold til artikkel 3 i den protokoll som regulerer forholdet mellom Europa­l'ådet og det Europeiske Kull- og Stålfelles­skap, sender Fellesskapcls HØye 1Iyndig­het hvert år sin generalrapport til Europa­rådet. Generalrapporten blir fØrst debattert i den Rådgivende Forsamling, som vedtar en resolusjons med sine bemerkninger til rapporten. Denne resolusjon blir oversendt Europarådets ministerkomi'te, som på sin side utformer sine kommentarer til gene­ralrapporten i lys av Forsamlingens reso­lusjon og etter å ha innhentet li ltalelser fra de medlemsregjeringer som ikke er til­sluttet Kull- og Stålfellesskapet. Minister­komiteens kommentarer blir så tilstilt den HØye Myndighet sammen med Forsamlin­gens resolusjon.

På sitt 25. møte (1\:).-22. oklober 1\:)54) utformet stedfortrederne på vegne av Mi­nisterkomiteen kommentarene til den Høye 1Jyndighets 2. generalrapport. o o •

Stedfortrederne besluttet ogsa a mnLy den HØye Myndighet til et fellesmØte med Europarådets ministerkomite til drØftelse av spØrsmål av felles interesse for de to organisasjoner.

K onucl'tibilitetss pr6rsmålef.

På foranledning aven anbefaling fra den Bådgivende Forsamling (nr. G2 (1954» \'edtok Sledfortrederkomiteen på sitt 25, møte (19.-22, oktober 1954) på vegne av Minis te r komi teen en li Un leIse til medlems­regj eringene der del heter ~1 t konverlibili tet ikke mfl sØkes oppnådd gjennom restrik­sjoner på handelen, at liltak til gjennolll­fØreIse av kOllverlibililcl bare ll1tl lreffes eller dr~jfll'lscr lllcd alle parter sukl'1l all­g[lr, og at en utvidelse av handels- 0g beia­lingssystemet ikke m~t bringe dCIl ellro­jll'iskc integrasjoll i fare. Det understrckes \idl're al lWJl\'l'rtilJililcl ikke l1ltl gjellllolll­fpres p[l helwstning av sysselscltingsnivået og le\'cs!an(];(rclcll i de lalld ~pyjl'sl1J[lld ])(·r)h'cl'.

lljelp vcc! llaturkatastrofel',

P[t lJakgrulln av de naturkataslrofer SOlll

hadde rammet flere av Europarådcls mCtr­leJllss ta ler, ble Europarådets generalsel<re­tær bemyndiget til å innby and re inten's­serte organisasjoner til å delta i cn studie" gruppe for tt drf5fte spørsmaIet om koordi­nert hjelp ved nalurkatastrofer. Da HØde·· Kors Ligaen hadde nedsatt CIl arbeids­gruppe til studium av de samJllC proble­lller, beslulld Generalsekretæren å avvente resultatet av denne gruppens arbeid. Den Hådgiyende Forsamling \'Cdtok på sill side 24, september 1954 en anbefaling (nr. 69 (1954», som henstiller til Ministerko­miteen å SØke gjennomfØrt organisert og automatisk hjelp til medlemsland SOIll

rnmmes av naturkataslrofer. Europarådets studiegruppe holdt sitt

ll1Ølc i Strasbourg 3. og '1. desember 1\)5'1. FOl'ulen representanter for Europarådet deltok representanter for fem andre orga­nisasjoner, nemlig den Internasjonale BØdc J\ors Komite, Hy5de Kors Ligaen, NATO, Yndens Helseorganisasjon og det Interna­sjoIlale Barnefond (UNICEF) på vegne av de Forente Nasjoner. Studiegruppen utar­}Jeidet en rapport som av Stedfortreder­l<omiteen ble besluttet oversendt Europa­n'lclcts medlclllsregjeringcr til uttalelse.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 St. meld. nr. 54. 17

Norges dellakeIse Europarådels virksomhet i 1()54.

Sosiale spØrsmål.

a) Dell nådgivende Forsamling hens lilte i sin anbefaling nr. 47 (1953) til Minis ter­lwmi teen, å anmode 1nedlemsregj eringene om snarest å ratifisere visse nærmere an­gitte konyensjoner utarbeidet innenfor dell Internasjonale Arbeidsorganisasj on. Sted­fortrederkomiteen vedtok på sitt 18. møte (8.-18. februar 1954) å utarbeide en over­sikt til Forsamlingen over de ratifikasjoner som var forclatt. Den anmodet i den an­ledning medlemsregjeringene om å inn­sende opplysninger om hvilke av de an­gjeldende konvensjoner de hadde ratifisert, og om å forklare sin holdning til de av konvensjonene de ennå ikke hadde ratifi­sert. Det ble Yidere besluttet å oversende disse opplysninger til den nyopprettede peJ'Jl1anen te sosialeksperlkomi te, som s 1m l­Ie La opp spy51'smålet til behandling.

b) Stedfortrederne yedLok ptt silt 23, møte (7.-11. september 105'!) to resolu­sj Oller S0111 sa ile opp rclningslillj Cl' for ekspertkomiteen for sosialLrygd for eksper­l('nes fortsatle arbeid med ularbeidelsen av en ,europeisk sosial trygdkodex.

J{llllUl'cllc sp(jrsmål.

a) Stedforlrederkomiteen godkjente p[l sitt 22. møte (29. juni-3, juli 1954) Kul­turekspedkomiteens forslag til arbeidspro­gram, og budsjett for 195:>. Den yedtok smntidig en resolusjon om ~)kniJlg av det kulturelle samarbeid mellom medlelllssla­tene og sencre en resolusjon som bemyn­diget Kulturekspertkomiteen til å fatlc be­slutninger av administratiy karakter innen­for rammen av bcvilgningene til kulturelt samarbeid på Europarådets budsjett.

b) I anledning av den Rådgivende For­samlings anbefaling nr. 48(1953) angåcnde Europarådets forskningsstipendier bcslut­tet Stedfortrederkomiteen at flyktninger fra land som' ikke er medlcllllllcr av Eu­roparådet, skal kunne sØke disse stipen­dier under forutsetning av at vedkom­mende Cl' bosatt i et medlemsland.

c) I anledning av den Rådgivende For­samlings anbefaling nr. 54 (1954) om bruk av televisjon til å vinne slØtte for Europa­tanken vedtok Stedfortrederkomiteen ettcr innstilling av Kulturekspertkomiteen en resolusjon som bl. a. understreket dcn interesse Europarådet nærer for bruk og utvikling av fjernsynet. Det hcnstilles til llledlemsregj eringene å li tyeksle program­mer som fremmer Europatankcn. Kultur-

...,.'

ckspertkomiteen ble bemyndiget til i sa1l1~ arbeid med vedkommende internasjonale organisasj oncr å undersØke de kulturclle problemer som er forbundet med utYikJin­gen av fj ernsynet. Det ble videre oyerlall til Europarådets generalsekretær å innlede samarbeid med de interesserte internasj o~ nale organisasjoner for å IdargjØre visse tekniske og juridiske problemer i fOl'bin­deIse mcd overfØring og utveksling av fj ernsynprogrammer.

Europeisk konvensjon Olll (redeli[1 bileggelsc av tvister.

CHr. St. lIleld. nr. 76(1954), s. ,'1.)

Da det ikke lyktes å oppnå enighet blant lllcdlel11sl'egjeringenc om å godta det svcn­sli.c endringsforslag til kapitel III i konven~ sjollsutkastct, hesluttet stedfortredernc p[l sill ~3. mØle (7.-11. september 1(54) fl ovcrsende det opprinnelige utkast til den I\{\'dgivcnde Forsamling til ultaleIse.

llc[Jistl'cring licd dc Forcnte Nasjoners sckr('/((riut au traktatcr og avtalcr avslllttct

innenfor Europarådet.

Ste<lforlrcderkomiteen besluttet på sitt Hl. mØLl' (29. mars-3. april 1954) {t be­myndige Europarådets generalsekretær til il registrere ved de Forente Nasjoners sek­retariat traktater og internasjonalc avtaler :\\'sluttct innenfor Europarådets ramme og deponert hos Europarådets gcneralselu'e­t ,t'!'.

Dcn IUld[Jivcnde Forsamlin[Js anbefaling nr. 56(1953) om valg av emblem for

Europarådet.

Sledforll'ellerkolllitecn yedLok på silt 23. Jl1~He (7.-11. septcmber H)54) elter at s,d~en yar blitt behandlct i Felleskomiteen, :\ nedsette en arbeidsgruppc bestående av tre llcraldiktere utpekt av henholdsvis den irske, den s\'Cnske og <len llederlan<lske regjering og tre representanter for den IUlclgivende Forsamling. Gruppen fikk som oppgave å utarbeide forslag til et felles cm bl em for Europarådet.

Finunsiclle og administrative spØrsmål.

Stedfortrederkoll1iteen vedtok en resolu­sj on som fastsatte Europaråde ls budsjel t for året 1953 til 844.9 mill. francs. Av delte belØp skal 827 mill. francs dekkcs gj ennOl1l bidrag fra medlemsstatenc. Nor­fles andel herav uLgjØr 11199012 francs, eller kr. 227 363,-.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

'. __ . __ ~ .. ~,_ ... __ . ____ ,.~ mf' tO

, 11'; St. meld. nr. 54. 1955

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

Vedlegg 4.

Ra pport fra de norske representanter til 6. sesjon

i Europarådets Rådgivende Forl3alllling.

Til Stortinget. ElI1'oparådels Rådgivende Forsamling

holdt f~)rstc, allnen og tredje del av 6. se­~jUIl i Slrasbourg i tiden 20.-2U. mai, 13. _ 24. september og tl.--l1. dcsember Hl5'±.

Den 12. februar ] H5'1 oppnevnte Stortin­Sel f~51gendc representanter til forsamlin­gcus scsjon i 1954:

ReprcscIl tan ter:

Finll i\I o c J{onrad Jo\: JJ li cl seil ,\I'nc S lI' ~j ll1 llcl'llwn SmilL lngebrelscn . \ nclcrs B ~j Y \l 111. ~

\':t I" ;t Ul ('. 11 II :

l\jl'11 B () n d c v i k \Vilhclm Bre d a I Oddmund H o c I l{jell A a h r c li. Erling Fr c cl r i l, s r r V li ,\asc < L i o n ~c S". •

Ved scsjoncn i 111 a i møtte:

FinJl M o c ]{ollrud I{ Il li li seil l\rllc Slrlll\l Hcrman S III i l t Ing c bre I s C Il

Anders 13 ø y u III Kjcll Bondevik Wilhelm Bre d a l Oddmund H o c I Kjell A a bre k Erling F l' e d rik sfr y d.

\' cd scsj onen ise p t e 111 !J e r møtte:

F onracl K n uds e 11

Arne S l l' l') 1Jl

Herman Smi t t Ing c lJ r el s c n Anders B ø y u m l\j (' li B o 11 li e v i k \Vilhellll Hrelial Oddmund Ho e l hjell AaIJrek Erling F l' e tI ri], s r ry d.

V cd scsj onen ide s c 111 hel' Illf1tte: Finn },! o e Eonrad K n u cl sen Arne S Lr ø III Ire r Ill; til S III i t l I Il geil r e L s ~' Il

:\ nders Il \J Y li III hjell BondeYik \Vilhelm B l' (' d a 1.

6. sesjons første del ble holdt i Strasbourg i tiden 20.-29. mai 1954. " "

V cd l<onstitueringen ble franskmannen Guy 1\1: o Il e t valgt til president ettei' at den tidligere president de Men t h o n t rakk tilbake sitt kandidatur etter fØrste uvstemning.

Komiteene: De norske representanter fordelte seg på

](()miteene som fØlger: Den politiske komite; Anders B ø y u m. I)Cll økonomiske komite: Finn Moe. Sosialkomiteen: Kjell Bon d e v i k . ElIltmkomtcen: Hermnn Smitt

Ing e bre tse n. Den j lIridske og adm. komite: Arne

St r ø m. Heglelllentskomiteen: Konrad K n uds en. !(oml11unulkomih\cn: Erli'ng F l' edI' i k s~

; fr Y d. LandlJrukskomiteen: Wilhelm il l' e d a I. Flyktningskomiteen : Oddmund Ho e 1.

Kulturkomiteen valgte H. Smi t t Ing e­bre tse n til formann.

Politiske spØrsmål. Forsamligen holdt sin politi'sk,e debatt

den 25. og 26. mai 1954. Debatten dreiet seg i slol' ulstrelming om hvorvidt Europa­hæren val' en gunstig lØsning av de euro­peiske sikkel'hetsproblemeI' og Tysklands­problemet og hvilke muligheter det var fOI' a få i gang positive forhandlinger med ~ov­jet-Samveldet. I sin alminnelighet kan man si at tilhengerne av Europahæren hadde mindre tro på muligheten for å komme fram til et positivt resultat ved forhandli'n­ger med russerne enn Europahærens mot­standere. Dette ga seg bl. a. utslag i det forskjellige syn på Berlin-konferansen, hvor Europahærells motstandere framholdt al dei i like hØY grad skyldtes vestmakteIW som Sovjet-Samveldet at lUan ikke var kommet fram til noen realitetsdrØfteise um Tysklands-problemet. '

Debatten brakte lite nytt og en uv årsa­kene til dette kan være at den fant sted midt under Geneve-konferansen og under forhandlingene mellom Forbundsrepublik­l,en Tyskland og Frankrike om Saar.

Det var Forsamlingens nyvalgte presi­dent Guy M o Il e t som mest utfØrlig for­synrte Europahæren. Han framholdt at

, 'c'

I:, ~ / \ ::

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.. ___ " ___ ~.-- ~ ... _ .... ~_~ __ ~_ .... _ ... _""""M"'·"''' __ '''.~I'''''')",'''_,

JU55 St. meld. nr. 54. 19 Norges d('ltakelse i Europarådets yjrksomhet i 1954.

han trodde al del franske sosialislparti ville slille scg positivt lil Europahærcn. Dc franske sosialister var imot et nØytraliscrt Tyskland eller tysk deltakelse i Allanl<.'r­h:;ys-paklen. Av vJ\1011els innlcgg synles del tI framgå [Il han mente al de helingeIser SOJll sosialistparliet haddc salt for sin til­slulning lil Europahæren, nemlig demokra­tisk konlroll, alllerikanske ganmlier og llærmere 1>ritisk lill\lJylning, "ar blitt opp­r~, Il.

Ingen andre fr:lIlske represenlanter kOlll

illn pli disse s]l~;jrsmål eHer på elet euro­peiske samarbeicl i elet hele lall. Tidligere ulcnriksminister i\J o l' l' i son og uneler­slalssekrel:er :\f II t l ing forsvarte ogs:l Europahæren, men lalle i Illere generelle \ elldinger Oll! forholdcl ~jsl/'\'esl. De ul­l:tlle 11 (l pel OJll al Franl\ril,e "ille godta denne avlalen, lllen kom jld,e mer inn pel del ])J'l'nnende sp~jrsmål om slerkere' hri­lisk lilknylning lil Elll'opahæren,

:,f:lIl Illerket imidlerlid her ell viss JlY­:111.se fra I idJigere debatter, idel helde l\lo'r­l'isOll og Nulling syncs t\ ]eg~e Iller vekL på Il~)(hcndighelcn ~\v Cl sikre ('Il varig politisk forbindelse med Tyskland, og al hCllsynel lil del renl milita~re forsvar ikke var sil t'ra Il\lreueJ1de.

Fra de lyske regjeringsparlier fralllhevet \OJ1 13 l' e n l a n o, SOm fØrst og fremst underslreket del Europeiske Forsvarsfel­Jesskaps betydning for den eUl'op(~iske en­hel, al lIlan måtle ha tillit lil Tysklands hensikter hvis Jllall Ønsket el lvsk fOI'S\':II'S-hidrag. .

))CIl tidligere danske utellriksminisler J{ l' :l f l uttalte al lllan i Skandinavia stort sett hadde fulgt den engelske linje i del europeiske sanwrheid, og han trodde at hvis Storbritannia besluttet seg til å gA knger cnn de nå hadde gjort, ville lllan i SI{andinavia fØlge med,

Når det gjelder motstanderne av Euro­pahæren, var det i fØrsle rekke innlegg fra den tysk? sosialdemokn,lt Ca~'lo S l' h l~ i d, den helgIske konservatIve St r u y c, . den belgiske sosialist og folkeretlslærde H o l i n og den engelske sosialist Ro hen s. Den engelske labour-delegasj on, som hes to av J ~ I11cdlemlller, var.i hØy grad splittet på sp~)rsnlCllel om lyske oppruslning, id~l ti medlcllllllcr mcd M o l' I' i s o Il i spitsen val' for lysk oppruslning, mens de ti andre med H o Il l' Il S i spissen "nr imot.

Se h J1l i d framholdt al dl' lyske sosia­lislcl' var imot det Europeiske Fors\'ars­:J'~'llel'slskap og Jllot CIl Il~jylralisering ~l \'

ys, and, De ~Jnsket allandel skulle 'ii el 'I't . l b 1111 I :l'r{ Ille I':q.( til forsyarC'l ay Vest-Ell-

ropa, men at dette ikke måtte værc en hindring for tysk gjenforening. Hvorledes disse lingene skulle oppnås kom imidlertid Sehmid ikke inn på. Så vel Struye som Hobens og Rolin framholdt at EU1'opahæ­rens tilhengere var tilbØyelige til for cnsi~ dig il legge skylden for all spenning llå Sovjet-Samveldet, og dc sØkte også etler kompromisslØsninger som kunne være til­fredsstillende for bådc øst og vest. .

Sir u ye menle således at del malle \a~re Jll u lig å komme fram til en ordning som li'! mellom tysk nØytralisering og full mililær intergrcring av Tyskland i' en \'esl­],lok)';:. Man kunne ikke komme fram til en lØsning av de store politiske problemer ulen al del ble gitt gjensidige konscsjoner. Del nr en illusjon å tro at man kunlle få en ~lvtaJe med russcrne 0111 Tyskland som i li. kl' ogsa tilfredsstilte Yisse elementære russiske sikkerhetshensyn. I denne for­bindelse kan det også nevnes at Gny M o I­l (' l i sitt innlcgg ultalle at del var belda­gel i ti a l de tre store ikke haddc latt 0lll> I i l lla~rlllere drØftelse dc sikkerhelsgarall­l i el' som den Rådgiyende Forsamling hadde :Inlydcl skulle gis Sovjet-Samveldet.

A v undre problemer som ble tatt opp, l\~1Il neVIll'S al flere talcre mcnte al man eller en lØsning av Trieste-problemet bur~ de dablere forbindelse mellom Europarå­dd og JugoslaYia. Dessuten tok de greske represcnlanler opp Cypern-spØrsmålet og flere av talerne antydet at Europal'ådct lllålte ya~re kompetent til å drØfte dette spØrslII{t!. Ul1dcrslatssekrelær Nut t ing kOlli overhodet ikke inn på delte proble­met, mens uudre britiske konservative be­stemt :n'viste at Europarådet skulle blande seg inn i dct.

Også S(lal'-S pØJ'smålet var oppe til . en l\Orl behandling, og det ble besluttet ikke Cl vedta noen resolusjon på inneværende snmling. , Når del gjaldt konklusjonen på den poli­

lIske dehatt, var man enig om ikke å fatte noe vedtak, men å utsette dette til septem-her-sesjonen. .

SalJlarbeid mellom de cw'o/}(Hske delega­sjoner fil internasjonale organisasjoner.

Hådet \'Cdtok enstemmig en anbefalin" l l · b 1\'01' (en oppfordret medlemmene ·av de

forskjellige europeiske delegasjoner til in­ternasjonale organisasjoner å ta kontakt med hvcrandre for fl diskutere de spØrs­lI1ål som er oppe i organisasjonene, slik at lllan om mulig knn kOlllllle fram til et slØrre fellesskap mellom Europarådets III e dl c 111 s s tn t er.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.. , ,~.-M., .. ,,_ ... --,---"-"._--

,20 St. meld. nr. 54. 1955

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

ø k O Il o 111 i s k esp ø l' små l. Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. FellesmØtet mellom den Rådgivende For­

sClmling og Kull- og stalfcllesskapels for­samling blc på samme måte som foregå­endc ~lr innlcdct med en redegj ØreIse fra presidenten for Kull- og Stålfelleskapets HyJye Myndighet, franskmannen Jean 11 u Il n c t. Etlcr tl ha gitt en oycrsikt ovc~' Fcllcsslwpcls virksomhet ga 110nnct (,ll lllf~jrlig oversikt uyer problemcnc om-1,; ring et l!~C rIllCJ'G samarbdd mellom S[ur!Jril<ll1llia og Kull- og Stålfellcsska­pel, Han ga uttrykk for sitt h~p om :d Slol'llc'ilallllias nære tilknytning til J\:ull- og SlåIfellesskapet m{\tte bli lil virkelighet. I dell IWl'te diskusjon som fulgtc, val' det særlig rcpresentantcr fra dc utcnforstående land som deltok De bri­tiske reprcsentantcr gjordc oppmcrksom p[, dc vanskelighetcr som oppsto for Stor­hritannia hvis det sluttet seg nærmere til Fellesskapcl, men de mente at en tilslut­ning Yille yære en fordel. Danske og sveJlske represcntanter håpct at Fcllesslw­pet Yillc ta mer hcnsyn til de utenforstå­eUlle land. De reiste også spørsmålet om IWll troll med karteJlene. Den danske repre­sentant Fe d c l' S P i e l framheyet at de slwndinaviskc land hadde y::mskelig for å godkj enne tankcn om en overnasj onal myndighet slik som den kom til uttrykk i Kull- og Stålfellesskapet, og at dct var en utbredt oppfatning at Kull- og Stålfclles­skapet i det vesentligc var en organisasjon ay kull- og stålproduscnter.

[ lIen rcsolusj on SOIll forsamlillgen vul­tok, hcnstilles det hl. a. til Kull- og Stål­fellesskapet å utarbeide en klarerc linje m'tr dct gj elder forholdet til lw.rleller og lllOno]Jolislisl\c organisasjoner inncn Fd­lcsslwpet. Vidcrc uttaler dCll håpet om at Fellesskapet må ta de nØdvendige skritt for ~l fjerne avtalcr som hadde til hensikt Ct hindrc fri import av kull og stål til Fe1-lessl,apct. For Øvrig ga rcsolusjonen ut­i rykk for tilfredshet med elet arbeid som Fcllessbllcl hadde gjort på de forsl,jellige fl' Il Cl'.

DCIl pkOllUllliskc uclJatt. Som vHnlig val' dct ]'(lJlfJorlen fra OEEC

som Et til grunn for dell i0kollomiske de­hatt. Di~;kusjonen bevcgct seg derfor på de gamle felter omkring kOIlvcrtibilitets­problcmet og dollarunderskuddet. Stras­bourg-plancn kom igjen opp til debatt, fordi OEEC val' kommct med sin kommen­tar til denne planen.

Det var den engelske arbeidsminister, Sil' David E c c les, som framla rappor­tcn fra OEEC. Han undersbeket den framgang som hadde funnet sted i den europeiske Økonomi det' siste året og at dollarunderskuddet var gått ned. Når det gj elder Strasbourg-planen, framholdt han u t det ikke lenger var praktisk politikk' å forsØke å gj ennomf0re det preferansesy­stem som planen hadde foreslått, og' som hetjjd diskriminering overfor Amerika og Canada. Hcller ikke var det nØdvendig å opprettc den foreslåtte europeiske investe­ringshank. Han framholdt at en av de vik­tigste ting i vål' tid var å få i stand .et ut­yidet samarbeid når det gjaldt investerin­ger, og han mente her at de gamle kanaler for overfØring av kapital skulle være til­s lrckkclig.

En annen av de uritiske konservative angrep meget sterkt Strasbourg-planen, som han framholdt var et fullstendig upraktisk foretagende. Forholdet til de Forente Stater sto også i forgrunnen, og :tY flere talere, både konservative og radi­kale, 'ijle det framholdt at usikkerheten over dek amerikanske økonomiske politikk skapte "anskeligheter for Europa. På den ene siden, framholdt de, klaget amerika­ncrne over diskriminering mot' dollar om­rådet og at dette reduserte de amerikanske cksportindustriers fortjeneste og anbefalte derfor hurtigst å gå over til konvertibilitet av valutaene. På den annen side reiste det seg sterk motstand hvis nye varer trengte scg iun på det amerikanske marked på grunn av lave tolltariffer og fri konkur­ranse. Av flere talere, i fØrste rekke Finn 1\I o e og den danske sosialist H æ k k e­l' u p, hle det også framholdt at det økono­miske samarbeid mellom de europeiske land hadde mange svake punkter.

Finn Moe konstaterte i sitt innlegg at det hadde vært en forbedring når det gjaldt Europas stilling overfor dollarområdet, men den europeiske produksjon lå ennå ikke på et tilfredsstillende nivå. En av grunnene til at dollarunderskuddet var redusert, var at flere europeiske land had­de innskrenket sin import og man måtte også værc oppmerksom på at denameri­lumskc militærhjelp spilte en viss rolle når det gj aldt å redusere dollarunderskuddet. De europeiske land var ikke blitt nærmere integrert det siste året, og det var en ut­talt tendens mot en mangel på balanse i dcn europeiske handel. I løpet av det siste år hul' overskuddet i betalingsunionen kon­sentrert seg nesten utelukkende, omkring Østerrike, Tyskland og Sveits Det er grunn

,.;. ;,.

. .

~ . " ", ,- ~". ~

. ", ,,, .. ,~ .. '·-·r-~or . .' · a*'''~''I''14,f, mnn 2 å "" ....

~ ~. ,

I J,,' I~. I ,~·t~;I~r.:;. ,~~i I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

, ••••• t ..... _~ .. ..,...-.....--........

1955 St. meld. nr. 54. 21

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

til il tro at dette delvis skyldes proteksjo­nistiske tiltak, og OEEC har ennå ikke vært i stand til å bli enig om tiltak til å hindre dette. Moe nevnte bl. a. at Norge var blitt nØdt til å fjerne fra listen over liberaliserte varer et vareslag fordi tys­kerne tilbØd dem til priser som kan karak­teriseres som dumpingpriser. Så "el av 1\1oe som av Hækkerup ble elet sterkt un­derstreket at overskuddslandene måtte fØre en mer samarbeidsvillig politikk og tys­heme mfttte gjøre atskillig mer for å redu­sere sitt overskudd i betalingsunionen. Det ville også være uheldig om man Økte betyd­ningen av gullet innenfor betalingsunionen. Dette kunne fØre til at kredHorlandene så betalingsunionen som den beste lØsning for å tjene dollar, og at man fikk en kon­lmrranse for å få et overskudd i betalings­unionen, og dette ville igj en het y arbeids-1>5shet og lavere produksjon. Til slutt ut­talte rvfoe at man vanskelig kunne gjøre seg h~IP om noen europeisk integresjon i cl curopc'isk forsvarsfellesskap llYis det ikke yar villighet til et nærmere samar­beid når elet gjaldt Økonomiske spØrsmål.

Nt\!" det gjaldt lwnvertibilitct, var det en alminnelig oppfatning at en enn[l il{ke kun­ne gjennomfØre elet og at gjennomfØringer måtte skje i fellesskap. Den britiske ar­beidsminister E c c les uttalte imidlertid at man ikke måtte avvente det tidspunkt da alle forhold var gunstige for konverti­biliteL Da ville man nemlig aldri kunne komme så langt at valutaene ble konyer­tible. De >0vrige delt[tkerne i debatten ul­trykte seg mer forsiktig, og til slutt kan nevnes al dansken Fe der S P i el etter­I,yste en samlet yjkonomisk plan fra OEEC's side for utviklingen i Europa.

Forsamlingen vedtok en anbefaling med GO mot 3 stemmer, hvor det bl. a. anbefales at Ministerkomiteen tar initiativet til et 1llØte mellom de europeiske stater som har oversjØiske territorier, for å drØfte Stras­bourg-planen og OEEC's kommentar til denne, for på denne måten å finne ut om de vil godta at andre europeiske land kan delta i utviklingen av de oyersjØiske terri­torier. Videre at det sammenkalles en kOIl­

feranse av Europarådet og OEEC av med­Icmsstntene på den ene siden og de over­sj~jjske territorier på den annen, for å dis­l~lIte.re de problemer som ville oppstå i iorbmdelse med en eventuell iverksetting :lV Strasbourg-planen.

SamferdselsspØrsmål. Rådet vedtok en anbefaling som går iun

for å forenkle gl'ensefol'maliteter o.l. Den- .

ne anbefaling henviser gjentatte ganger til det arbeid som har funnet sted i, Skandi­navia, og den oppfordrer bl. a. de land som ennå ikke har ratifisert konvensjonen om veitrafikk av 19. september 1949 til å gjøre dette snarest mulig ..

S o si al e sp ø rs m åL Forsamlingen uttrykte i en. anbefaling

håpet om at det europeiske sosiale charter vil bli utarbeidet snarest. . .

Det kan også nevnes at Forsamlingen hØrte en redegjØrelse fra Europarådets spe­sielle representant for n'asjonale flyktriin~ ger og overbefolkningsspØrsmål, fransk: mannen SeIl nei ter og FN's HØykom­misær for flyktninger, hollenderen van' Heuven Goedhart.· I

Når det gjaldt flyktninger fra 'Øst-Eu­ropa, vedtok Forsamlingen: enstemmig en' anbefaling hvor den henstillet til Minister" komiteen å bevilge et årlig belØp for' å støtle de kulturelle tiltak som 'blir' satt i gang for disse flyktningene. Videre ga For~ somlingen uttrykk for sin oppfatning at en varig fred i Europa ikke kan oppnås uten' a l full uavhengighet og demokratisk frihet blir gitt tilbake til de europeiske land bak jern teppet.

6. sesjons annen del ble holdt i Strasbourg i tiden 13.-24. september 1954.

Politiske spØrsmål. Debatten ble i hØY grad preget av at den

franske nasjonalforsamling et par uker tid­ligere hadde forkastet avtalen 0111 det Eu­ropeiske ForsvarsfeIlesskap og at London­lwnferansen sto for dØren. I sin rapport pekte den politiske komite på at det ikke' var mulig å gi noen analyse av den poli­tiske situasjon da forholdene skiftet så raskt, og rapporten nØyde seg derfor med' fl gi en oversikt over det siste års begiven-, heter. i.

De spØrsmål som i fØrste rekke' ble' de~ battert, var på lwilken måte de europeiske forsvarsproblemer skulle lØses' og særlig hvilken form det tyske bidrag skulle få. De' fleste talerne var rede ti'! å akseptere et· tysk forsvarsbidrag. De gjorde imidlertid d elte u ten begeistring, men utfra den be-' tl'aktning at det i den nåværende situasjon' var uunngåelig. Bare- noen ganske få gikk ' imot tanken om at tyskerne ;Skulle' ha 'egn~! stridskrefter. . Det kraftigste' iimlegg:' n;l.O't tysk opprustning kom fra: den britiske' arbeiderpartirepresentant 'C allag h a:n.:~ Han mente bl. a. at spenningen i verden.' .I1-å' var langt miIidreenn tidligere og at :det

... ,,_ ... _~~,~, -~--:II_-------'-'-"""""""'-'''''''''

I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 22 st. meld. nr. 54.

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

val' meningslØst å foreta et Sklitt som var en utfordring til russerne, så meget mer som han tvilte på at de 12 tyske divisjonene ,ille ylke Vestens slagkraft. I motsetning lil Callnghan gikk tidligere utenriksmini­sler M o l' l' i s o Il og lord Hen der son, beO'<'e av del britiske arheiderpartiet, sterkt

Db o' f Il f inn {'Ol' al tyskerne malte della l e es 01'-svaret. Dette ble også støttet av de kon­servative britiske representanter. Det fran­sIw sosialistpartis generalsekretær Guy NI o Il e t mente at det var viktigere å ha :lmeri]wnsl,e tropper i Europa enn å få oppreltel tyske enheter, men at tysk gjen­oppruslning var lly5dvendig for ti få ameri~ lwnerne til ;l opprettholde sine tropper l

Europa. Som vanlig innlok de lyske sosialister

en avvisende holdning, og de la hovedn·l;:­len på at man hurtigst mulig målte l{Omme lil forhandlinger med Sovjet-Samveldet og ikke avskjære den muligheten. Her fikk de støtte av den belgiske sosialist R o l i n. Hans partifelle utenriksminister S p a a k reltet imidlertid en kraftig appell om at man så hurtig som mulig måtte trekke tyskerne med, da man ellers kunne lØpe de]1 risilw al den tyske nasjonalisme v~lk­Ild til Ii"e igjen. Smi t t Ing e bre tse n slrJltel også lanken om al tyskerne målte I(Ollll11e med i del ellropeis],e fellesforsyar ]l:l like fot.

N{lr del gjaldt sp95rsmttleL 0111 hvorledes Tysklands JlH'dlelllsskap i forsvHrel skulle organiseres, hevdel i rØrsle rekke feder:l­listene nt man målte holde fast yed de oycrnasj ollale prinsipper som Europahæ1'­:lYlail'n hadde gil! ullrykk for. Blant dem som støttet denne tanken var den tyske ];rislelige demokrat G e r ste n m a i e r.

Del "ar i fØrsle rekke de hritiske med­Il'mlller som gikk imot den overnasj onale ordning, og det hle også antydet fra flere hold at den heste lØsning var å knytte Tyskland til NATO. Dette ble hl. a. hevdet av de belgiske representanter StI' U Y e og YHll C a II w l a ert fra det kristelige sosi­ale pm·ti. Den franske slals- og utenriks­minister Men des F l' a n c e vakte sterk interesse med sin tale hvor han gikk inn for et europeisk paklsystem innen ram­men av NATO. Han redegjorde i sin tale for de forslag han siden salte fram på Lon­donkonfenmsen. Representantene fra det franske folkel'epublikanske parti de 1\1 e n­t ho n og Te it gen var villige til å ak­septere en tysk opprustning innenfor ram­men aven utvidet Brysseltraktat hvis del ble inkludert effeklive garanlier.

På alle hold hersket enighet om at Stor-

britannia måtte trekkes inn i det europei­ske forsvar.

Den anbefaling som forsamlingen vedtok med 65 stemmer mot 8 stemmer (de tyske sosialister), fulgte stort sett opplegget fru Mendes France. Forsamlingen anbefalte her tysk medlemsskap i NATO og hilste innka'Helsen av Londonkonferansen med glede.

Økonomiske spørsmål. I den Økonomiske dt'hatten ble det be-

handlet :3 spØrsmål:

1) kOllvertibilitetspl'oblelllff. 2) øs/-vest-handelen . .'1) /'('s{riktiu handelspraksis.

Dehallen om konvel'tibilitetspl'oblemel brakle lile nytt og avspeilte den vanlige splittelse innen Forsamlingen. Med få unn­tak hersket det alminnelig enighet om at konverlibilitel var ønskelig. De britiske konservative støttet av de fleste libe~'ale og ]wnservative medlemmer fra andre land var for en hurtig lØsning av dette prohle­met, men de understreket samtidig at det ild(e målte skje på bekostning av stabili­let, produksjon eller en utvidet verdens­handel. På den annen side uttalte de sosi­alistiske representanter seg mer forsiktig og la særlig vekt på at for hurtig gjennom­fi1ring av konvertibiliteten ville kunne med­r~jre arbeidsløshet og handelsvanskelighe­ler .. Man måtte derfor i fØrste rekke fjerne ele handelspolitiske innskrenkninger og Øke produksjonen og skape balanse fØr man innfØrte konvel'tibilitet. En tyrkisk repre­senlant pekte også på at .de underutviklede land ville få særlige problemer i denne forbindelse. Forsamlingen vedtok enstem­mig en resolusjon hvor det bl. a. under· strekes at lwnvertibilitet ikke må skje på bekostning av innskrenket handel eller på bekostning av levestandarden, og at alle J

skritt henimot konvertibUitet må skje ,etter. samråd med alle de interesserte pllrter., :

Nål' det gjaldt øst-vest-lzandelen, hersket: det enighet om at Økt handel mellom øst I

og vest kunne bidra til å skape avspenning J

og at all handel mellom øst og vest måtte I skje på grunnlag av fullstendig likeberet-I tigelse. Den engelske arbeiderpartirepre-, sentant Ro ben s mente at det kunne. være gunstig å skape en organisasjon som skulle koordinere vestmaktenes handel med y5stblokkens monopol selskaper. Flere av de ylvrige talere gikk imidlertid mot oppret­telse aven slik organisasjon. Den svenske sosialdemokrat Sun d s tro m hevdet bl. a. at han ikke trodde at en koordinering

f· )

, t . ~

.... 'l

'. '

o'"~ .r. , 4'J'.· -,:'<\ (I, j

~ I :

","I

;:! ::.1

I n,,!!,,'$Æ/ .. aqa;;;p,!!\:l:

, .'. ........ • :. ~. J

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 St. meld. nr. 54·. 23

:\orges clcllakelse i Ellfopflr?tclels virksomhet i 1(J54,

a v ves [maklenes hanuelspollik k ville være gunstig. Fra engelsk nrbe~derpartihold hle dl'! ogs:"t fralllheve! al ulv.lc1else a\' ,hande­lcn J\!ed Sovjel-SamveldeL Ikke var ldslrek­kelig. ~[all Jllåtte også ylke l~all(lel?n, mecl 1:llld SOlll Finnl:tn<l, JugoslaVia og l f~1rste J'\'kke ChiJla,

Forsumlingen ycuLok med (j(\ mol () slellllller en anbefaling hyol' den fl'~lIllholdl : il. (1sl-wsl-handelell kan bidra lil å utjevne JIlo[sC'lnin'ien mellom <le lo makLblokker up' frnll1h~\'el at en målle la skritt for al il~'I(e veslmaklene handelspolilisk kOll111Ier i cn ugunstig stilling overfor Østhlokkens 1I10novolselsl<apel'. Videre .r~'amh('\':s elel a~ n,slmaldc'nes handelspolItIkk ma ses l

sall1lllenheng med veslmaklenes alminne­lige polilikk o\'erfor Øslhlokken .og a~ han­delen harl' ]([\!l ulvikle seg guns[lg hVIS alle de Vl'sLligc l:ll1d koordinerer sin polilil~l(. Til slut [ hle elet frmnholdt al sakl(ynchge lJ~lj' l\1l<lers~0ke In'ilke midkr SOlli vil være; II1l'S[ gunslige fol' tt ]worclincrv yeslll1ak-[l'IlCS h:llltIl'lspolilikk, . .

Nilt' det gjeldet' spyll'smålel om j'fs/nUll! 'll!lndelsprnksis, yedtok forsamlingen eller

('n lwrl diskusjon en resolusjon hvor dell framhcvet betydningen al' å senke 1011-sld'ankene og JH'kjempe tiltal, S01l1 f~)J'el' til innskrenket handel.

A I' b l' i d s Il r o gra III 111 C l. Fors:ulllingell lok ogs,l faLL på hehand­

lingen HV MinisLerkomitecns fOt'slag Lil ar­hl;idsprogl'ulll for Europarådet. I en rekke ll[lalvlsvl' kUllI Fors:lllliingen med IH'llH'rk­ningel' lil delle progr:lllllllcl. S,lledl'S ble del fraJllholdt at del ville Vfl're ylnskelig Olll ministrene deltok mer i rådels debat­ler ou at pnrlamenlari'kerne i sine nasjo­nale ?larlamenter gikk mer aktivt inn for europeiske spØrsmål og for de vedtak som var fatlel av rådet. Det ble også framhevet at ministrene bØr holde sine møter i Stras­bourg og langt oftere enn eie hilLil hal' gj 01'1.

Nål' del gjaldl bemerkningen til r.1inis­krkomileens r~IJlporl, ultaler Forsamlingen ~;ill hel\lagelse oyer :1t del hare C'l' Lre land, nemlig Danmark, Irland og Sverige, som lIar godkj cn t lIlellnesJ,erettighetskoll \'l'II­sjonens al'tiLkel 25 som gil' enkeltindivider rett til :1 ldage over brudd pft kOI1\'C'll­sjonen.

A Il cl res :I keI'. Forsamlingen yedlok også en anbefaling

hvor den oppfordrer til hurtig gjennom­føring av Londonavtalen av 12, mai 1954 om forbud mot at skip tømmer olje i sjøen.

Fors:lIulingen vedtok også en anbefaling hyor den henstillet til regjeringene å Ull­dCl'sØ]{e muli'rthelen for å hjelpe den grcske

;:, . l J • l fl," Haka som hle rammet av JOl'( s \Je v.

(J. sesjons tredje del ble holdt i Strasbourg i desember 1954.

Den hle kalt sammen for å diskutere rien situasjon som var oppstått efterat Paris-avtalene var undertegnet.

Fra den politiske komite forel,å det tre inllstilinger:

l. om Paris-nulalene og den inf('rllasjo­mile sitlla,~j()ll,

2, om Saar-spØrsmålet, il. om forholdet mellom E/lroparådet og

den I' est-Europeiske Union (WEU).

Dell politiske debatt val' denne gang pre~ gct aven roligere tone og mel' avdempede innlegg cnn tidligere.

PI/ris-(/vtalene og dell interllasjollale situasjon.

Mens de ulpregede fecleralister under s<.:ptembcr-sesjonen sterkt hadde gitt ut­trykk for sin bitterhet oyer at Europahær­avtalen ikke val' blitt vedtatt, hadde de denne gang i stor grad avfunnet seg med det som val' skjedd. Franskmannen de M e 11 l h o n fra det republikanske folke-' parli framholdt at hans parti vanskelig kUllne stemme for Paris-avtalene, men han mente at avtalene sannsynligvis ville IJli vedlatt il\" den fransicc nasjonalfor­samling. En annen av de ulpregede federa­lisler, belgieren Bo h y, gikk sterld inn for Paris-avtalene på tross av at han mente al de yar en langt dårligere lØsning eun EUl'opahæren. Den eneste gruppe som kon­sekvenl forkastet Paris-avtalene "ar de lyske sosialister, idet de mente at de "ille forspille sjansene for tysk samling.

Mange ay dem som støttet Paris-avtalene gjorde imidlertid dette uten noen synderlig hegeislring, Finn 1\10 lo uttalte. således, ielet han refererte til Stortingets yedtak om gorlkjenning av tysk medlemsskap i NATO, . a l han neppe hadde sett noe nesten enstem- : mig vedtak bli gjort med mindre begeist­ring cnn dette. SpØrsmålet om den mili-' tære fare fra Soyjet-Samveldet spilte en· mindre rolle i debatten, og en britisk I kon­servativ representant summerte opp situa­sjonen ved å sitere den belgiske utenriks­minister Spaaks ultaleIse under septem­her-sesj onell hvor Spaak framholdt at han ikke i rørste rekke fryktet et russisk an­grep, men et moralsk sammenbrudd i Eu-

[ I. I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

24 St. meld. nr. 54. 1955

?'-iorgl'S de]tal,clsc i Europarådets virksoml1ct i 1954.

ropn, lwis en ikke nådde fram til en lØs­ning på Vest-Tysklands militære samnr­beid med Vesten.

Det ble sterkt framhevet av flere talere, hl. a. av Finn :r,r o e, at Paris-avtalene måt­te være et skritt på veien mot et større mål, nemlig avspenning gjennom forhand­linger. Enkelte talere stilte seg imidlertid skeptisk til slike forhandlinger. Således ultalte den italienske representant L u c i­fe l' o nt man vanskelig kunne oppnå noe gj onn om forhandlinger med Sovj et-Sam­veldet 1'951' det var sterke tegn til uro innen Østblokken. Den tidligere danske utenriks­minister Ole BjØrn Kr a f t uttalte også frykt for at sameksistens ville svekke den vestlige verden. Han understreket sterkt at forhandlinger bare kunne finne sted på grunnlag nv styrke. Representantene for de tyske sosialdemokrater framhevet at ra­tifikasj on en av Paris-avtalene ville umulig­gjøre tysk samling, og de la sterk vekt på de erklæringer russerne hadde framsatt i dell siste tid. På den nnnen side hevdet enkelte, som den belgiske sosialist 13 o h y og dansken Fe der s p i e l, nt den rus­siske reaksjon P~l Paris-avtnlene var meget mildere enn real(sjonen på Europa-hæren, og en britisk konservativ representant men­te at ratifiknsjonen av Paris-aytalene ville gjøre forhandlinger lettere fordi russerne n:'l iJd,e lenger hadde noen sj:ll1se til :1 ut­selLe Vest-Tysklands opprustning og til­slutning til vestmaktene.

Selv om det slod selt hersket enighet Olll :d f()rhalldlinger var I1\'Jdvenc1ig, 0PP­hYlde dcnne eJlighet n{ll' man kom til spørs-mltlcl om nur disse forhandlinger skulle finne sled og hva eIe skulle gå ut på. De lyske sosialister, som fikk støtte av den bclgiske sosialist H o l i n, hevdet at for­l1andlinger måtte innledes med en gang, rør Paris-avtalene ble ratifisert. På den annen side hevdet enkelte federalister at forhandlinger f)6rst måtte innledes når Tysklands opprustning var gj ennomfØrt. Hesultatet ble at man fant fram til enighet om en formel som gikk ut på at man med en gang skulle SØke diplomatisk kontakt med Østblokken for å forberede forhand­linger, som da skulle finne sted etterat av­talene vnr ratifisert, men at disse forhand­linger ikke måtte sinke gjennomfØringen av opprustningen.

N år det gj ald t spØrsmålet om 11 va f 01'­

handlingene skulle gå ut på, var debatten meget mer nyansert enn tidligere. Det er således typisk at Bo h Y i sin rapport framholdt at Berlin-forhandlingene hadde vist at 'l'ysklands samling ikke kunne gjen- '

nom fØres bare gjennom frie valg, og han spØr om det derfor ikke er nØdvendig å fastsette Tysklands politiske og militære status fØr valgene finner sted. Videre fram­holdt han i sin rapport at man også i fØrste omgang måtte avfinne seg med ;mindre resultater av slike forhandlinger enn Tysk­lands samling. Han nevner således at :man måtte kunne komme fram til gradvis' kon­troll og reduksjon av rustningene i de to deler av Tysld~md. I neste omgang kunne man utvide dette til nabostatene. 'Dette synspunkt hle imidlertid sterkt imØtegått, bl. a av talsmenn for det tyske regjerings­parti, som mente at dette ville bety at man satte Tyskland i ensærstiIling, og at man' lwm nokså nær spørsmålet om å nøytrali­sere Tvskland. Franskmannen de M e n~ t h on' framholdt at eventuelle forhand-' linger ikke måtte svekke de bånd som Vest­Tyskland nå hadde til den vestlige verden. Den engelske konservative representant H o l l i s framhQldt at l1nder ingen om­s tcndighcier måtte slike forhandlinger gå ut p{t å anerkjenne status quo i Øst-Eu­ropa, slik at de østeuropeiske land' ble ofret til fordel for tysk samling.' Den bri­tiske arbeiderpartirepresentant Ro ben s gikk meget sterkt imot dette synspunkt, og heYdet at hvis vi gikk til forhandlinger med slike synspunkter kunne vi like godt gi opp med det samme. Da ville det ikke være noen mulighet for å komme fram til noen ordning med russ'erne. Han fram­holdt, og ble her støttet bl. a. av repr es en­tan tell fra det belgiske kristelig-sosiale par­ti S tru y e, og den belgiske sosialist H o l i Il, at det ikke var noen muligheter for lØsning på øst-vest-konflikten hvis! ikke hegge parter var villige til konsesjoner.

De tyske sosialister kom ikke nærmere inn på hvilke betingelser det sktill~ for­handles under, men nØyde seg med fl kon­statere at to muligheter måtte forkastes på forhånd. Den ene at et samlet Tysk­land kom under Sovjet-styre, den annen at et samlet Tyskland kom inn under et ame­rikansk sikkerhetssystem. Det framgikk' også under debatten at det var enighet'om at et samlet Tyskland ikke ville væ're bun-' det av Paris-avtalenes bestemmelser. De tyske sosialdemokrater fikk støtte for sitt synspunkt om at det bare var nyvalgt en' regjering som kunne tale på det samlede Tysklands vegne etter samlingen.

Forsamlingen vedtok mot 7 stm;nmer, de tyske sosialdemokrater, og 14 avholdelser, deriblant den svenske. delegasjon og 'fransk,., mennene Teitgen og'de'M'eIilho,u fra det republikanske folkeparti·, eI{ ies'61u~"

. ' '

~ ..

k: ;k~:.; ';.!,:

.\WIMII.O!IIIIIPmlll',.Li mlM,pi ;' : .1 ..' •

I ~.:( ••• :'.: I :: .. ~ .. ';1' ' .

. :.:-: .'. ~~ ., . . _ .... " .... :..,..;.."'.' .•.• :;.1,., .. ..............-~_.- ~- .... _-""'"'!...,

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 St. meld. nr. 54. 25 I."

?' orges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

sjOH sOlllgir ::;in lilslutning ti~ Paris-avta­lenc Orf ullaler at disse har [jltt dell yest­li;'c y~rdell dell I1y)ehendige fasthet til å ~clJ~lle rorh:llldJingel' med Sovjet-Samveldet. \'illere gir resolusjonen ullrykk for håp om [ll de nØdvcndige forberedelser umiddelbart lllå treffes, slik at disse forhandlinger kan finne sled så snarl som mulig etterat avta­IClle Cl' raLifisert uten at dette imidlertid skal forsinke iverksettelsen.

S(/(/r-8 pørsJIl (llel.

Saar-dehaLlen hle i slol' uLslrdwing et illdre oppgj\)r melloJll Saal'-representantene ()~~ l'l'JJl'esenL1lltcllc for (let tyske regjel'ings­p:lrli prl den ('Ill' siden og de tysl,e sosi:d­dClllUlu,lll'l' pti den ,1Ilnen side. De tysl\e, sosialislel' luitiscrLe i f\lrsLe J'eld,e Saar­,lyl~tlen fordi dell il, ke ga S,Wl' fulle demo- \ l,ralisLe rettigheter. Snar-representantene pel sin side erklærte seg tilfreds med :l\'ta­kil og OgS{l me(l de inl1slU'enkninger som y,ll' blitl gjort. p,"t yegne av de tyske 100is­[1'lige demokrater holdt K i e sin g e l' en Jlll'gd lllodel'llt og rolig tale !lyor han fralll­l:oldl at dell tyske regjering hadde vanske­lighcler med å o\'erbevisc nasjonalforsam­lingell om Sa~ll'-avlalens berettigelse. Hans parli \'ar imidlertid ay den oppfatning at S~Ulr-avlnlell val' den best mulige lØsning og al alle land måtte gi litt etter på sine s)'nspunlder for å I<omme fram til euro­pl'is).: samarheid. Be c k e r fra de tyske frie demokrater framholdt at han hadde stoJ'e yanskeligheter med å kunne godta S;WI'-'~lvl:tlen, som han oppfattet som ~l\'­sLiie]se av tysk territorium. Sa'rlig eltl'l' at EUl'opabær-avlalt'll var blitt forkastet og dell owrnasjonale myndighet i Europa skutt nl i framtiden, mente han det ikke \':1J' rjldig flt tys!,erne skulle oppgi en del :lV sitt territorium og sin su\'ernitet når ihke andre stater gjorde det samme.

Forsamlingen veeltok JlIot de tyske sosi­;ddemokraiers slemmer en resolusjon hvor forsamlingen ga uttrykk for sin tilfredshet llled Saar-avtnlen og håpet at den ville bli saU i verk snarest mulig.

Forholdet mellom Europarudet og den Vest-Europeiske Union (WEU).

DebnUen om deiLe spØrsmål ble i en yesentlig grad også en debatt om Europa­rådets framtid. Det var i f95rste rekke de bndene som ikj{e skal bli medlemmer av dell llye Vest-Europeiske Union som reiste disse spy5rsJl1ålene på ]Jre([e1'e grunnlag, lllens de Øvrige l'epresen tan ter i s lor grad IJII:I1I(' s,'!-l' svevende om d(~ pr()hl(~Jl]('1' som

nyorganiseringen i Europa r~~~er~, S~.:v~ de britiske konservative som de bntIsli.e sosialister framholdt at man måtte vise stor forsiktighet, slik at lllaH ildi.e s~apte en ny splittelse i Europa. Arbeiderp<\r~iFepl'e­sentanten R o ben s beIlet nænll~st W den oppfatning at WEU skulle være l,1,lldcr~ ordnet Europarådet, og hans partifcUe p e art framholdt at WEU bli-re ,måtte heskjeftige seg med militære spprsmål og overlate alle andre ting Hl Europarådet. Federalistene, i fØnte rekke frk. J( l o Hip e fra Holland, tok til motmælc mot denne oppfatning. Hun framholdt at delHl~dene i Europa som Ønsket å gå Yidere P,t inte­greringens vei, måtte kunne gjøre det uten :l bli hindret av de andrc og at WEU måtte ha en selvstendig myndighet til il kunne gjylrc dette. Den oppfatning som Robens fr,llnholdt om\VEU som underordnet Eu­J'op::n-ådet, "ar stikk i strid llled Paris-avta­lenes hestemlllelser, framholdt hun. Dc)~ nyutnevnte konservative britiske. minister lord John H o p e framholdt at WEU ikke lJare var cn militær organisasjoll, men, også lok med seg undrc verdifulle emner fra Brussel-organisasjonen. Han hellet nær­mest til den oppfatning at forholdet mel­lom Europarådet og den Vest~ Europeiske Union skulle organiseres slik som det i sin tid var foreslått aV den britiske uten­riksminister Eden om forholdet mellom det planlagte politiske fellesskap og Europa­r,'tdet. Han kom imidlertid ikke inn på den meget vesentlige forskjell at Storbl'i'tanllia ville ha stått utenfor det politiske felles­skap, mens det nå vil bli medlem aY den \'est-Europeisl<e Union.

Den fØrste som omtalte de mel' lungsik­tige perspektiver for samarbeidet i Europa, val' den dansl\.c sosialist Frode J a c O b" sen, som sterld beklaget at Sambands­statene og Canada ikke var interessert i å ha alle de europeiske NATO-land SOll1n~ed­lemmer nv WEU, Han lmnue ikke skjØnne hvorledes dette kuune forlikes llle,d de. al­minnelige nmerikanske utenrikspolitiske synspunkter. WEU måtte bare beskjeftige seg med militære spprsluål og overla~e alt annet til Europarådd. Hvis WEU bleSf;lnt. rUl11 for integresjonsbestreb~lsene,' hadde man dermed skapt en ny splittelsei Eu~ ropa og overflØdiggjOrt Europaråd~t. Den svenske representant' 'V i s t ran d ut­trykte også bekymring for at den nye WEV ville skyve Europrådet i bakgrunnen.

Fra norsk side deltok Finn M,o e og S Hl i t t Ing e bre tse n i debatten (Bi· lag 1 og 2). ~ o e framholdt at han. Vl}.r klnl' <lycr 'at resolusjonsutkastet om for-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

St. meld. nr. 54. 1955

Norgc~ deltakelse i Europal'ådets virksomhet i 1954.

holdet mellom \VEU og Europarådet hadde til hensikt å hindre at Vest-Europa ble splittet opp som fØlge av at WEU ble dan­Ilet, men han var i tvil om deUe mål kunne nås på den måten som yal' foreslått. Del "ar el1 vesentlig forskjell mellom den stil­liug man hadde for et par år siden da man diskuterte en fastlands-samlllenslutning (d('[ politiske fellesskap) og dels forhold til Europanldet. I dette fellesskap yal" nemlig ikke Storbritannia medlem, og det va)" derfor dengang av avgjØrende betyd­lIillg ~1 få fastslått de nærmere samarbeids­linjer llled Europarådet. Behovet for et ll«~l't samarbeid mellom \VEU og Europa­rådet for fl knytte Storbritannia nærmere til fastlandet har nå opphØrt å eksistere, Moe uttalte sin frykt for at \VEU Yille bli et sentrum for samarbeidet i Europa og al Europarådet ville bli skj)6\'et i bakgrunnen. 1\foe kom også inn på muligheten av at \VEU begrenset seg til de lo oppgaver som yar nevnl i avtalen, nemlig kontrollen med Vesl-Europas rustninger og med Saar-om­r~ldel, men så vel Forsamlingens resolu­sjon om den politiske utvikling som reso­lusjonen om samarbeidet mellom \\TEU og Europarådet framholder at \VED bØr ha de llØdyendige muligheter for å kunne fremme integrasj onen med Europarådet. Videre frmnholdes det i den sistnevnte resolusjon :ll \VEU hf6r ha de samme komiteer som Europ:mldet. Delte vil het y at WEU drØf­ter de samme sPi5rsmål som Europrådet, og det ville were lite sannsynlig at repre­sentantene i WEU etter å ha diskutert prohlemene i sin egen forsamling, ville "a'l'l~ synderlig interessert i å reise de sam­me problemer i Europarådet bare for ~l diskutere dem med medlemmene fra de llorclislH' Innd, Tyrkia, Hellas, Irland og Snar.

SOlll ell alternativ lØsning antydet 11 o e :lt det ville yære bedre at lUan gjorde WEU !il hovedorgan, og at man inviterte obser­YatØrer fra de Øvrige 8 nasjoner til WEU's samlinger. Hva angår NATO, framhevet Moe at WEU Yille bli en sterk gruppe innen NATO. Dette vil ha den fordel at Europas slemme ville bli bedre hØrt, lUen på den annen side "ille en del europeiske land hli sjaltet ut. Moe framhevet også at del \'ar nØdyendig med mere rådslagning inllenfor NATO for å motvirke at stormak­!ene lok avgjØrelser uten at de øyrige land fikk anledning til å drØfte sakene. Moe reiste også spØrsmålet om det alminnelige samarbeid blant vestmaktene og framholdt a t det var nØdvendig å styrke kontakten med Snmbandsstatelle og Canada.

S III i t t Ing e bre tse n uttalte også sin bekymring over den nye situasj on og mente at de europeiske organer nå var i ferd med å bli kompliserte og ineffektiVe. :\1an skapte stadig nye internasjonale' par­l::llnentariske forsamlinger, og på'den må­ten skapte man også nye skillelinj er'ulel­lom landene i Europa. 'Paris-avtalene var lli5ch'endig for å lØse forsvarsproblemet i Europa, framholdt Smitt Ingebretsen', meli han mente det var å gå altfor langt når Jllall ga \VEU den oppgave å skape nær­mere europeisk integrasjon. Det er en tra­gisk feil hos federalistene at de forsØker å presse integrasjonen i Europa igje,nnom fpr tiden er. moden for dette. WEU 'måtte derfor begrense sin oppgave' til militære spØrsmål og overlate de 'Økonomi'ske, 'sosi~ ale og kulturelle oppgaver til Europarådet.

Også representanter fra' Hellas og Tyrkia uttrykte engstelse for 4,eri ,~~ttiasjoii som val' oppstått, og beklaget at disse land ikke var tatt med i WEU: Flere: ay repI;'es€:m~ lantene uttalte også at, det· var for tidlig :1 vedta noen resolusjon ol~',derinesakfØr lllan fikk mer overblikk over . h,~orledes WEU ville bli organisert. I

Forsamlingen vedtok' ~n resoll).~j611 ~ned (ili stemmer og 38 av~'olde\ser, 'hvor for­samlingen nærmere uttrykte,siqe Ønskemål for WEU's organisering. Rel':\91usjqnen går i korthet ut på å aD-pef~lie '~ l~y~te <i.e to forsamlingene ,mest lPulig, sammen ved at presidenten og IVis~pl~esideJ1.ten','.i ,WEU'~ forsamling skal velges ~l~nt, 4e .repre~en­lunter SOlli også er medlemn).er .av Europa_ rådets forsanlIing og a't ln,edlemmene .sk~ll sitte i de samme ,lwmiteer fde to forsam­linger. ViderebØ~ WEU og Europrådet ha felles sekretariat. De norske representan­ter stemte .for resolusjonen med unntak av Arne S trØ m som avholdt seg fra å stemme. Finn Moe var frav:erende ved aystemningen.

,,' .. I

Bilag 1,

Finn Moes innlegg i den politiske debatt torsdag 9. desember 1954. '

.J eg viI gjerne gjøre noen bemerkninger om Yisse sider av den resolusjonen som ligger foran oss, men jeg vil gjerne gjøre det helt klart at jeg bare gir uttrykk for mine egne personlige meninger. Jeg taler i kke på noen måte på vegne av det norske Storting, heller ikke på vegne av mitt parti eller på vegne av de Øvrige norske repre­sentanter i rådet. ' !

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

l

1955 St. meld. nr. 54. 27

;-,'orgcs deltakelse i Europarådcls \'irk~olllhet i 1954.

.Jcg kan ralle meg i korthet nå.r det gje!­dcr Paris-avtalenc. Dell 25. november ratI­fiscrte dd llorske Storting Tysklands til­slutning lil NATO, men jeg må tilfØye at

l'c" aldri hul' V<1.'rt vilne til noen beslul­, b . J l'tL Iling, fallcl Ill'slen ensleJllIllI'g, SOJll el' J l

gj orL !lied mindre begeistring cnn denne. Arsa](l'ne l'l' selYklare. Vi deler den eng­stelse SOlli de tyske sosialdemokrater lIar om f~llgelle som Tysklands gjenoprusting kan ha og virkningen av tysk gjenopprus­ting pfi spørsmålet om tysk samling. Det el' derfor umulig for oss å betrakte Paris­Uytalelle SOlli et avsluttende skritt. Vi kan ikke gleJllllle al vårt mål er lØsningen av ~)st-/yest-Jlroblel1let og i denne forbindelse iJlnl'$Jllllller vi at Tysklands samling er av u\'gWl'eude JJeLydning.

Del el' kl<lrl at tidrn for ell 1±-llIaklskon­r(,I'~lnSl' CIlIl'-l ild~e Cl' inne. En 4-maklskon­fel'unsc kan bare finne :sted eller at avta­IClle Cl' ratifiscrt. På cn lllåte er ratifika­sj OIlCll et avsI ullende skrill fordi den u\'­slutter det lange arbeid med å finne CII

lØsning p[1 Tysklands lJidrag til Vesl-Euro­p:!s forsyar, Jllen på dell :111I1en måte ('I' deL cl innledel!de skrilI. Del Cl' det fØrste sJ,:ritl i en prm;css som vi håper vil fiire lil Cl! urdning Inellom y5sl og vesl.

,Jeg gtlr stI over lil resolusjun Ilr. ~ ~lll­

;.;i'leIH!c forbindelseJl mellom den Vest-Eul'o­pcisl,:e Ullion og EUl'Opanldet. .Jeg verd­seiler fulll ul den godvilje og sall1:lrbeids­{llld som r:ljlporleJl, som er utarbeidet av i\bcl:1Y, gil' ullrykk for. .Jeg Cl' fullt Idar over aL del er rapportcns og resolusjonens hensikt il ullngå den oppstykking som kan hli resultatel ay opprettelsen aven VesL­EllrOp(~isk Unioll, men jeg beklager it målte si at jeg tvilL'r meget sterkt på om den i'ramgangsm:lle som resolusjonen foreslår, \'i I være effektiv.

Hesol usj onen baserer seg på en gammel tanl{e, nemlig tanken om den nære forbin­delse som Yi diskuterte den gang vi drØftet muligheten for en 6-makts kontinental fe­derasjon og dens forbindelse med Europa­n'tdet. Den gangen var tanken om en nær forbindelse basert på en betydningsfull po­l: risk realitet, nemlig nØdvendigheten av å Jmytte Storbritannia så nær som mulig til elet epropeiske kon tinen t. Nå har imidler­Lid situasjonen endret scg som resultat av den utvikling som har funnet sted det siste år.

Den viktigsle nye kjennsgjerning er at i dag har Storbritannia alliert seg med kon­lincntalllluktene, og det er bare takket være delte skritt fra Storbritannias side at idcell Olll ('lIl'opl'i'sk S:llll:ll'))eid og inlegl'a-

sjon el' blitt reddet. Det betyr at Storbri­tannia nå er medlem av den Vest-Euro­peiske Union. Behovet for å knytte Stor­hritannia til kontinentalmaktene er derfor forsvunnet. Atskillige talere i debatten, BeIl, Lord Layton, Peart, de Freilas og Broomun-vVhite, har berØrt det spØrsmål at det cl' fare for at opprettelsen av den Vest-Europeiske Union vil minske Europa­rådets betydning. Lord Layton sa at den Vest-Europeiske Union ikke nØdvendigvis vil bli det dominerende organ. Jeg bekla­ger at jeg ikke kan dele hans optimisme. .J eg er i hØY grad redd for at bestrebelsen for Europas integrasjon vil få sitt sentrum i den Vest-Europeiske Unions forsamling og at Europarådet vil bli redusert til å spille en mindre rolle. .

Dell Vest-Europeiske Union har betyd­ningsfulle oppgaver. For det fØrste kOll­

lrollen lIled Vest-Europas rustninger og for det allnel Unionens funksjoner i forbin­del se med Saar. Dette gj Ør den Vest-Euro~ peiske Union til en meget betydningsfull urganisasjon. Europarådet har ingen til­s\'Ctrellde kon]uele funksjoner. Dets opp­tja ve er Ill'grenscl til alminnelige bestrebel­ser for e Ilropeisk enhet, men den Vesl­EUl'opeiske Unionen har de samme opp­ga vcr SOlli Europarådet, nemlig å fremme enheten og oppmuntre til gradvis integra­sjon al' Europa. Det er hØyst sannsynlig al den Vest-Europeiske Union vil bli ct lllegel lller belydningsfullt organ cnn Eu­I'lJparåde l. Mine skandinaviske kolleger .Jacobsell og \Vislralld og flere andre, har framhcw l a l Europarådet skulle være ho­vedorgan for intcgrasj onsbestrebelsene. ~IaJl anlar at integrasjon vil være lettere mellom de 15 land enn mellom de 7. Jeg Cl' redd for at dette ikke er tilfelle. Det er sannsynlig at de som Ønsker å påskynde den europeiske integrasjon, vil finne det lettere å arbeide innenfor den Vest-Euro­l)(~iske Union cnn innenfor Europarådet.

Dernest er den tanke fremkastet at den Vest-Europeiske Union skulle begrense seg til de spesielle oppgaver som jeg nettopp nevnte, og at hele integrasjonsarbeidet skulle foregå i Europarådet, men de reso­lusjoner som el' fremlagt, sier noe annet. Den som er fremlagt av Bohy oppfordret i avsnitt B Forsamlingen til å uttale det håp «at den Vest-Europeiske Unions forsamling må få de nØdyendige midler til å ta de nØd­vendige skritt for å fremme enheten. og den gradvise integrasjon av Europa~.

Den andre resolusjonen sier: Idet man lar i betraktning at ved siden av de spesi­elle oppgaver i forbindelse med kontrollen

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

St. meld. nr. 54. 1955

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

av rustningene, er <len Vest-Europeiske Unions mål fastlagt i innledniugcn til artik­kel "VIII i den modifiserte Brussel-avlale, Il('llllig il frelllllle enhl'len og oppmunlre til gradvis inlegrasjon av Europa --- --- ~-~

])el Cl' foreslått i resolusjonen om orga­nis;lsjollPIl av den "Vesl-Europeiske Unions forsamling avsnitt 3, punkl Il:

d\epresenlanlcr lil forsamlingen som er 0ppncyn t l i I komiteer i den Hådgivende Forsalllli-ng, skal OgS[l være JIlcdlcmmer av de lilsv;\rl']Hle komileer i den f~jrstnevnte SOIll hlir opprettet for fl IJChandle spØrsmål SOI11 ruller innenfor Jwgge forsamlingers k 0111 pda Ilseolllråde.»

Dette belyr at dell "Vesl-Europeiske Uni­ons rors~\Il1ling Yi I ha nØyaktig de samJlle komileer for ~jkonoJl1iske, sosiale og luil­IUl'elle sp\5rslllål som Europar{\det.

La Illl'g s[\ stille delte spØrsmål: hyor­kdes Yil dette system virke i praksis? Det hlir fOl'e::;]{ttt :ll Europarådcl sIwi ha sine s:\llllinger fiJr eller eller den Vesl-Ellro­pei~ke Unions samlinger, mell del Yil "ære ulllulig fl ha samling hJl' fordi vi sLal ffl rapporter fra den Vest-Europeiske Unions 111\)I('r. Vi 1ll:1 derfor ha lll~Hene ctler, lllen Cl' del yirkelig lllulig ~\t den Vest-Euro­pl~isl(c Unions forsamling etler et møte på :~ eller :l uker "il ta en ekstra uke for å gj en l a den samJlle debatt mcd de nordiske land, Tyrkia, Irland Hellas og Saar. Jeg IYilel' meget sterH pfl at de Yil gjøre det.

Del er C11 annen sterk gruJlIl mot den foreslåtte ordning. Det er at vi må være forsiktig med fordobling av organisasjoner. Vi har allerede OEEC, Dell Økonomiske EOllllllisjOll for Europa og l{ull- og Sl-Ct!­fellesskapet. NCl skal vi få den Vest-Euro­peiske Unioll, og Yi har allel't~de Europa­rildet. El' det mulig på denne m[lten å Ullll­gfl dobbeltarbeid og molstridende a\"gji5-rclser fra så mange organisasjoner? Når lo orgunisasj oner har de samme oppgayer selv om de har forskjellig medlemsskap, slik som det vil være tilfelle med Europu­ril.dct og dell Vest-Europeiske Union, vil de L ya're vanskelig å unngå dobbeltarbeid ()~; fon-irring. AY disse grunner tror jeg at den foreslåtte lØsning ikke Cl' praktisk. Jeg Cl" i Id,e helt sikker p[t om det ikke "il være ('Il hedre lØsning å gjøre den Vest-Euro­]lcicsl, Union til hovedorganisasjonen og invitere hovedobservatØrer fra de ::; uten­i'orslClencle nasjoner til Unionens lllyHer. Fra cn snever synsYinkel og ut fra mitt l'gct bnds inlcresser, skulle jeg støtte den poliliske lWll1iles forslag forcli den vil gjøre ytll' stemme hØrt i europeiske spØrsmål.

Jeg hal' fors)6kl ,1 forldare min tvil i an-

ledning av det foreslåtte system av for­bindelser mellom den Vesl-Europeiske Uni­on og Europarådet. Jeg er imidlertid klar o\"Cr al det er aven meget avgjØrende grunn for å opprettholde EuroparlLdet, selv om elet delvis har de samme oppgaver som den Vest~Europeiske Union, og' denne grUJlIl er at de ikke har de sallllllemed­lellllller. I tillegg til medlemmenc av den \'est~Europeiske Union, så har ,Europarå­det fØlgende medlelllsland: Tyrkia, Hellas, Irland, Saar og de 4 nordiske laud. Den si t Husj Oil vi st-ål' overfor i dag, skaper et :dvorli;.; problem for' de 8 nasjoner som i kke er medlemmer a v den Vest-Europeiske Unioll, og knnskjc særlig for dem som er llledlemmer av NATO, lllen ikke av dell Vesl-Europeiske Union De lØper den risiko tI bli li Len innflytelse på Vest-Europas poli­tikk. Det cl' klart at hvis den Vest-Euro­peiske Union blir en sterk ;organisasjonog Europarådets rolle blir redusert~ \il inn~ flytclsen til de land SOlli ikke er medlem­Iller av clell Vcst-Europeiske Union bli til­svarende redusert. Europarådet er det l'llesle organ hvor dc kan gi uttrykk for sille meninger.

Hva tlngår NATO, vil vi ha en merkelig situasjon, slik som Fedel'spiel gjorde opp­merksom på. Det er sannsynlig at den Vest-Europeiske Union vil' bli et sterkt organ innenfor NATO. Dette 'vil ha dIm store fordel at Europas stenime vil gjøre seg sterkere gjeldende, lllen enkelte euro~ peiske land vil ikke kunne delta her fordi de ikke er medlelUmeruv den Vest~Euro~ peisl,c Union.

La meg her gjøre en digresjon. Vi sllak~ keI' så meget om epropeisk integrasjon, om europeisk federasjoll osv. Dette er hØye og slore idealer, men vi har ikke vært i stand til lt ta det lille og besI{jedne prak~ l iske skritt å fåmer rådslagning mellom ye::;tmaktene. Jeg vil ta som eksempel for~ handlingene angående London~ og Paris· :\ "laIene. Disse avtaler ble utarbeidet av ,isse llwkter, og de som ikke deltok i for­handlingene, ble stilt overfor et fait ae· eompli. Vi måtte enten avslå' eller godta, og vi kunne ikke avslå uten å forlate NATO og hele det vesteuropeiske samarbeid. Disse avtaler ble framlagt for NATO og Europa~ rådet som fullbyrdede kjenIlsgjerninger, og vi hadde ingen mulighet for å, endre delll eller for å komme med tilfØyelser. Jeg tenker dette viser behovet for nærmere råd­~:;l a gn i Il g.

FØr jeg slutter, la meg nevne en side av prohlemet som jeg anser meget viktig.-Det el' spØrsmålet om forbindelsene, ikke bare

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1955 st. meld. nr. 54. 29:

Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

mellom de europeiske lund, lllen også for­hindclsene innen hele den vestlige demo­kraliske verden. Dette er et alvorlig pro­blem, og det er den viktigste [u'sak til at "isse lnnd, deriblant milt eget, ikke er hlitl hedl om [l slutLe seg til den Yest-Euro­peislw Union. Vi 19lper den risiko at den Vest-Europeiske Union kunne bli hestå­ende av NATO uten De forente stater og Canmla, og det er vanskelig å tro at dette ville gjf5re samarbeidet innen NATO lettere.

S('lv om dette imidlertid ikke skulle hli liHc-lle, Iror jrg det er el hehov for å slyrke forhindelsen med Amerika. Jeg 11'01' del er en lly)(lwlldig del ay den europeiske poli­I i 1<1; i dag at vi m:l slyrl,e det alminllelige Ol'!'::111 for de yesllige demokralier, nemlig AII:llllerhaysorgnnisasjonen. :\'[u' Yi orga­niserer Europa, må Yi ikke glemme at Eu­ropn ikke står alene, men er en del nv et større hele. Jeg slutter med å framholde at det ikke er noen hast med II vedla de fore­slilUe resolusjoner ffir den Vest-Europeiske Union cl' hlilt organisert. Jeg vil derfor an­tvde at vi utsetter denne saken fordi den r~jser s~l. llwnge nlvorlige problemer og for­di det hersker b'il om dclte syslemet vil være effektivt. .Jeg lror at Yi hØr unnlate ~l la noen avgjyil'clse fj,lr den politiske ko­lllite hnr hatt anledning lil tl se p{l delle problem en gang lil.

Del kan yære forskjellige undre lØsnin­ger. En cl' at den Vest-Europeiske Union slwl hegrens l' sitt oppgaveomrtlde, en an­llen er al sesjonene ikke skal holdes etter hverandre, men samtidig. l\Ian kan tenke seg et system hvor særorganisasjonenes forsamlinger kan l,li gjort til spesielle ko­mil0er innen Europal"ådel og at de får sin egen avgjØrelsesmyndighet. Men dette for­[aner seg for meg å være cl så betydnings­f!lllL problem for hele Europarådets fram­tid og særlig for de små lands rolle innen Europa, at vi ikke skulle tn en overilet be­slutning. Jeg håper derfor oppriktig at sHken vil bli utsatt inntil vi kan behandle den mer :dyorlig.

Bilag 2.

Smitt Ingebretsens innlegg i den politiske debatt torsdag 9. desember 1954.

1'[\ delte stadiulll av debatten skal jeg J,cgrense meg lil noen få hemerkningeJ·. Jeg Yil slelllmc for dcn resolusjon som cl' fralll­s:ill, fordi jeg tror vi skal gjyjre ull i Y til' mald for ti p{lsl,YJH]c ratifikasjollcll :w Paris-avlalene 'og for :1 hinclre den ulykl,c for Europas forsv:u' SOIll k:lI1 oppst{\ ved uberetligede utseltelser.

Jeg må imidlertid innrØmme at jeg er meget bekymret for d(m' måte de eUJ1o .. , peiske organisasjoner nå blir bygget opp piL De er kompliserte, dyre og ineffektive. Vi kommer til å få i det minst 3 parlamen .. !ariske forsamlillger:: Europaråde.ts,: for" samling, Kull- og St()lfellesskapetsforsam­ling og den Vest-Europeiske Unions for~ samling. Jeg tror det også er planlagt en fjerde forsamling, nemligNAT()"'landenes forsamling. De dekker ikke helt de samme stater. Den fØrste omfatter 15 land, den nndre G og dell tredje 7, den fjerde sann­synligvis 14.

Vi hegyn le vårt arbeid i Europa for· å T\'skaffe grensene mellom nasjonene, men 11('1 bygger vi allikevel nye grenser. Hva an­går de nye grenser, så lever noen nasjoner i en forbindelse på en side av grensen og i en annen forbindelse på en annen side. Storbritannia er innenfor den Vest-Euro­peiske Union, men utenfor Kull- og Stål­fellesskapet. Sverige er innenfor Europa­rådet, men utenfor alle de andre organisa­sjoner. Man trenger virkelig et kart og omhyggelige instruksjoner hvis man skal klare l\ finne ut hvem er hvem og hva er hva.

Tanken om den Vest-Europeiske Union Jlar hatt en kunstig fØdsel, men det var nØdyendig for å lØse vestmaktenes forsvars­problemer. Paris-avtalene går langt utover det som var nØdvendig i denne forbindelse. Det blir fastslått at den Vest-Europeiske lJnions mål er å «fremme enheten og opp­muntre til gradvis integrasjon i Europa» og den politiske komite understreker at Unionen må få de nØdvendige muligheter for II kunne oppfylle denne oppgave.

Hva så med Europarådet? Det er blitt sagt og ikke dementert at halvparten av Europarådets medlemmer ikke er Ønsket som medlemmer av den Vest-Europeiske lJnion. Tror man at det er riktig å betrakte en union som har denne karakter, som et middel til å fremme Europas enhet? Jeg tror dette er en tragisk feil fra federalis­tenes side, som ikke kan vente inntil tiden er moden for integrering av Europa og til folkene selv vil slutte opp om dette. Men når man tar i betraktning at Storbritannia, som er sterkt imot en politisk integrasjon, medlem av Unionen, så synes jeg det meget sterkt nwrmer seg nonsens å betrakte Uni­onen som et særlig redskap for integrasjon. Del kan bli fflrlig for Europarådet. Det han fySre med seg at Unionens arbeidsom­råde yi] utvide seg fra å hare omfatte mili­l~ere oppgaver - som er naturlig - til også il. omfatte sosiale, Økonomiske og kul-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

30 st. meld. nr. 54. 1955 Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954.

t melle oppgaver, og en dag vil vi komme i den situasjon at vi ikke vet hva de for­,],jellige organisasjoner vil ha ansvaret for.

Hvis den Vest-Europeiske Unions for­. '~\Jllling møter fØr den Rådgivende For­.,amling, kan den situasjon meget vel opp­stå som Finn Moe påpekte, at den Rådgi­vende Forsamling bare gir ordet til tyr­kere, grekere og skandinaver for at de skal Ila anledning til å si sin mening 0111 det som allerede er blitt underkastet utfØrlig diskusjon av deres kolleger S0111 er med­lemmer av Unionen. Vel er det så at jeg sliller saken på spissen, men faren er der. Likes[\ pt\krevet som jeg tror det er fol' v,'lr sil<kerhct ikl<e tI utsette ratifikasjonen

av Paris-avtalene, like så nØdvendig tror jeg det er at vi drØfter det tekniske pro­blem om organisering av det europeiske samarbeid når det gjelder ikke-militære spØrsmål på en effektiv og sunn måte .

.J eg tror ikke at kulturelle spØrsmål f. eks. kan bli gitt en forsvarlig behandling i en union S0111 er skapt for militære for­mål. Det sivile liv trenger sine egne orga­ner og Europarådet er organet fordrØf­teIse av Europas kulturelle, sosiale, øko­nomiske og politiske problemer. Det var for denne oppgaven det ble opprettet, og det står til medlemslandenes regjeringer og gi Europarådet de nØdvendige midler for å kunne oppfylle sine oppgaver.

,',

. ,r.1.

b

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO