Bel'æpnet norsk og tysk politi iført stålhjdmer, og store plakater på

gjerder og vegger samt fete overskrifter i morgenavisene møtte folk i Oslo, Aker, Bærum og Asker

onsdag den JO. september 194 J. Reichskommissar Terboren hadde erklært sivil unntl.lgelsestilstand i

Oslo og Aker politidistrikt. I kringkastingen om krelden kom så

det store sjokket, en rekke nordmenn var dømt ved standrett, to av dem til

dødel!. De dødsdømte var allerede ~enrettet, Viggo Hansteen og

-' Rolf Wickstrøm rar blitt samme eftermiddag.Uffiita~lses­

: Jilst!lnd og standrett - dette rar ren ," terror. Terboven rar irritert oper

: o:: motstanden blant nordmennene, nå ':' -.~- .

vil/p hlln atm'noo AorH ; bno"

Viggo Hansteen (over t.v.) mr 41 ar gammel da han ble skutt 10. september 19-'11. Han var høyesterettsadl:okat og hadde vært juridisk konsulent for LO fra 1936." Hansteen medvirket sterkt itl mofstan~ den mot NS'forsøkene på å Ol;crla _ kontrollen over LO i 1940/41. Rolf Wickstrøm. f. 1912 og utdannet jernarbeider, var klubbformann fOT t'crk­stedklubben på Skaoo jern ba­ncvognfabrikk da han ble aT­restert og skutt. Faksimpene viser oppslag i Aftenposten: 10. september ble

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

' .• var dømt ved standrett, to av dem til døden. Qe dødsdømte var allerede

henrettet, 'Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm var blitt

."I.

. samme eftermi"",(Jo-.-l1:finl'avt>I.~".~~ '1ils!and og standrett - dette varren

terror. Terboven var irritert over motstanden blant nordmennene, nå

ville han «tvinge dem i kne». , Mordene på Hansteen og

Wickstrøm ble begynnelsen på en ny og hardere periode i norsk

okkupasjonshistorie,

Reichskomm-i.ssar Terooven irriterte seg over nqrdmimns motstandskamp. I september 1941

'startet en ny og hardere periode i norsk okku­pasjonshistorie_

AV BERIT NØKLEBY

U NNTAGELSESTILSTAN­DEN 1 Oslo, Aker, Bær-e um og Asker varte fra klok­

ken -05.00 onsdag den 10. sep­tember til k~okken 05.00 tirs­dag den 16. september 1941. I, løpet av disse seks dogn Ilkk nordmennene lære hva tys­kerne mente med sivil unnta­gelsestllstand og standrett.

Unntagelscsttl<;tanden ram­mel hele befolkningen l di­striktet med portforbud mel­lom klokken 20.00 og 05.00 -. da var det forbudt å være ule; alle trafikkmidler skulle inn­stille kl. 19.30; restaurantene stenge kl. 19.00; moter og til­stelninger var forbudt; teatre og kinoer var lukket. Enhver forstyrrelse av arbeidsfreden var på del strengeste forbudt, og det ble truet med standrett for dem som satte seg opp mot forordningene. Terboven hadde allerede all makt i lan­det. Nå hadde han bestemt seg for å bruke-den.

StandreU er summariske &. rettsforhandlinger som fore­V går utenfor det vanlige retts·

apparat, oftest brukt under på.gående krigshandlinger, således også i Norge under felttoget i 1940, Nå ble den brukt i en politisk situasjon Bom et' terrorvåpen. Henret­telsene av Hansteen og Wick­strøm var rene mord - selv ikke Terbo\'ens egne tvilsom-

~; :~~~~l~~~'1foe: l~k~?t~ ~1~~S~ to, som begge hadde forsokt å få en slutt pA den situasjonen som ga Reichskommlssar på­skuddet til unntagclsestilstan­den_ Men de to passet lnn i 'Terbovens taktikk, og det ble deres skj~bne.

l'tIelkcslreiken Det .... ·ar den såk2Jte «melke. streiÆCYI" ved en rcl;ke Oslo·be­drifter (blant dem Akers mek. Verksted, ChristianIa. S-piger­verk og Ny!.:nd) den 8.-9. sep­tcmeer ~()m ga 'l'er-bo'i-en det pltsk'.Hld han hadde: ventet pA. Mclk.erasjc,nering+:.'o 11\crge ble innstrammet mand2.g den 8. scptemecr- 19-11, bl.a. ble Ieverin-

Nord­menn skulle .tvmges i kne gen av melk Ul arbeidsplassene :ltanset. En rekke arbeidere i Oslo gikk til spontan streik mot denne nye forverring av matsi­tuasjonen_ I Jøpet av tirsdagen hadde ca. 25000 mann nedlagt arbeIdet. FagforenIngslederne skjønte at dette kunne bli farlig og forsokte å stanse streIken. Tirsdag kveld vedtok tillits­menn fra Jern- og Metallarbei­derforbundet med stort flertall å gjenoppta arbeidet. Men Ter­boven hadde alt bestemt seg for å sIA tiL Onsdag morgen bcgyn-

- te arrestasjonene (ialt ca. 120), samtidig som den slvi!ie unnta­gclsestilstand holdt befolknin­gen i et jerngrep,

Standrettdommene ble kunn­gjort av den tyske politisjefen Rediess. Ialt ble 21 standrett­domme:- felt - 4 dodsdommer, hvorav 2 ble fullbyrdet og :2 be­nådet til livsvarig tukthus; re~­ten var tukthusstraffcr fTa l!vs­varig og nedover. Noen ay dem som ble dClmt "bare·, til tukthus dode under !lo!1i~g i Tygj·:l.:ind, Slikt forekom of~e u::1dcr krigc:1 - en med li'.'stidsstraft k'Jr.n~ komm~ hjem igjt;i1, m~n3 en med no,:::n ar a SOIle stupte t.:n­derveis.

Arbeidslivet ramincs Det var arbeidere og fremfor alt fagtQr-e:lings~olk som utgjor­de den ab:3olutt største Goden av

de arresterte og dømte. Alle de fire dødsdømte var fagfor­enIngsfolk, s.å-ledes var Hanste­en medlem av LO'g sekretarIat (juridisk rMglver), og Josef Larsson (som ble benå.det) var formann 1 Jern- og MetallarbeI­derforbundet. Også andre tIltak fra Terboven:l sIde vIser at det var arbeidslivet han nå vllle ta kontrollen over: sAvel Landsor­ganisasjonen (LO) Bom Ar~ beidsgiverforeningen (NAF) fikk ny nazIstisk ledelse. og det samme skjedde med Norges Hå.ndverkerforbund. Videre kunngjorde Rediess at for HA trygge den soclale {red .. kunne Ingen melde seg ut, nekte å be· tale kontlngent eller nedlegge sine tillitsverv l noen av de tre torbund. Med andre ord - tys­kerne v1lle sikre seg at de Ikke sto igjen med tomme organIsa­sjoner uten medlemmer, noe de allerede hadde opplevd l Norge.

Uke med ulykker "SosIalministeren" i Terbovens norske medhjelperregjering (de kornmissariske statsråder), Birger MeidelI, holdt en tale 1 radio til det norske folk og ad­varte mot streiker mens det ltfremdeles var formell krigstil­stand i landet,.. - For "man kan hverken streike eller sabo~ tere den tyske vernemakt ut av landet,>. Flere formaninger av lignende art kom både i presse og kringka.sting. Også utenfor næringslivet fikk man tø le jern­neven: radioapparatene l Oslo, Aker, Asker og Bærum ble ip-n­dratt nA; Norsk Folkehjelp og speiderforbundene ble oppløst; Unlver5itetets rektor ble avsatt; Nordmann5-Forbundet tlkk kommlssarisk ledelse.

Det var uhyggelige dager. Ryktene svirret, politipatruljer fantes overalt, plakater med ad­varsler og standrettdommer gren mot en. ivrcn 1 avisene ble unnt:lge13cstilstanden ikke slAtt så stort opp - bortsett fra når det gjaldt kunngj:Jringene fra Rediess og formaninger til folk om å. holde seg- på matten. Et og annet praktisk problem kunne ll·~vn.,;s l en notis - som hvor­(Lm man skulTe forholde- seg om det gikk flyalarm under port­fo.budet. Politiets luftvernav­deling opplyste at Hdet er natur-

ligvls fullt tillatt"! tor enhver å begi seg til de offentlige til­fluktsrom l nabolaget» - med kortt:3l mulig opphold på gaten. blc det tilføyd.

Eller.s var avisene mer opp~ tatt av den tyske fremgang på Ø3tfronten og l Atlanterhavet_ Den 13. september - midt un­der unntagelsestllstanden -skjedde så noe på norskekysten som nazistene forsto å. lage stor propaganda ul av: hurtigrute­skipet uRlchard \Vith" og kyst­ruteskipet "Barøy" var blitt senket av' de al1lerie mens de gikk i vanlig rutetrafikk på nor­skekysten. Over 200 menneske· liv gikk tapt, de fleste norske, og mange av dem var kvinner og barn. Dette var nettopp sIlke meningsløse ulykker sem kan skje under krig. og nazistene for!:!to å lage det rncstt:: ut av det for å skaDe bitterhet mot brite­ne for deres ((hensyns!øse krig­føring".

Egen hensyn3løshet ble det ikke snakket mye on1, og un~ta­gel.1estll;iti'.ndcn fii\k de streI­k[:r;d~~ arbdderne skyldt;;n for. Den bl~ opphevd om morgenen den Vi. scptemt,.::r 1941, da Af­t~nposten kUi<n<! melde t';€f3

over fcrste side: Dc;t rt'fT,"'ke Jolks vilje til TO og .orden har.

seiret. - Endel høyere norske politioffiserer ble av Terboven tilbudt 12 flasker brennevIn hver som takk for at de ((i leden­de stilling har båret Deres an­del av det ekstraordinære arb.ei­de som var forbundet med unn­tagelsestllstanden». Men dette sto Ikke i a visen _ ..

li yorfor terror nå? Det var Terboven selv som had­de bestemt seg for og som gjen­nomførte unntagelsestilstanden l Oslo og omegn i september 1941. Melkestreiken var bare et paskudd. Hans virkelige grun­ner var flere. En av dem hadde direkte sammenheng med selve storkrIgen - den 22. juni 1941 angrep Hitler-Tyskland Sovjet­Unionen' (op€r-asjon BA~BA­ROSS~), og det ble viktigere enn noensinne å holde befolk· ningen i de tysk-okkuperte om· rådene i ro. Det var s.iledes IU;~ bare i Norge at tyskerne nå strammet tøylene, det samrr:e skjedJe l de andre okkup<:::!rtc land.

Norge var Og38. blitt et vIkti­gen:! omd.de efter angrepet på Sovjet·Unlonen. S?2.'rl1s In. Nord­Norge str<lteglsk vlidlg til, ved sIden av TY3klands nye knmp-

felle Fin1and (som også hadde angrepet russerne) og langs den viktigste forbindelseslinjen mellom Sovjet-Unionen og dens nye allierte StorbritannIa. nem· lig sjøveien forbi Nordkapp til :Murmansk. F:a våren 1941 av ble Hitter ogsa besatt aven ide som han aldri senere ga slipp på: vestmakte=:€s invasjon ville komme i Norge. Nordmennene måtte derfor holdes under streng kontroll, de tY3~e troppe· ne der måtte holdes i krIgsbe­redskap og kunne Ikke være bundet av vak:hold over eventu­el!e opprørske områder.

Men Terte. ,,-C!l var ikke for­nøyd med situasjonen I Norge. S:den han for ett år sIden - den 25. september 19:!0 - hadde pro­kJ,lnwrt at car fantes b.?~re en vei å gl for det norske folk, og at den veIen gl:.::k over Nasjonai Samling, hacce utviklingen i lJndet heller gått den gale vei­er., s:;tt fra he!":- Reich3k-ommi3-S?rs synspunk::_ I løpet av dette året haddr:: 1\"S sl langt ira kl2St å nazifi.sere ct:t no!"s:ke sam· funn. Tverlirr..ct hadde naziste­ne stntt på dire;':te motetand fra såvel kirkens som slmkns folk, 30m åpent erklærte seg ute av stand til å folge direktivene !r~t

de kommissariske statsråder, fordi det ville stride mot deres samvittighet. Den organiserte idrett i Norge- hadde opphørt å eksistere -- såvel utøvere som publikum hadde gått Ul streik mot nazifiseringen av idrettsor­ganisasjo:1ene ved å utebli fra alle arrangemenler. Yrkesor­ganisasjonene hadde drevet sine protp-ster mot NS-fremsto­tene sa lar:gt at Terboven fant å. måtte gripe inn: den 18. jun! 1941 innkalte han Iede:-ne for 43 organiSZl.Ejoor:r (som tilsam­men representerte over 7CO 000 medlemmer) ti! et mote l Stor­tingsbygningen, der han holdt en tordentale. Seks mann ble ar­restert og en rekke av o:rganis?~­sjor.er·,e fikk NS-lcc121se. Resul· tdet b;~ at medlemmene l d!3S'~ org3.nls'1sjon..::r. meldte seg ut, og di:! nye lederc ble 3itt~nc.e med tomme sk2.11. Dette gjaldt f. erl..'3. t2.!lnlege-

InSC på pro­i juni H1U lot

Tcrbv""(1\ v,crc nq;ripe fag· forcJ):in~cne -~ ikke av hensyn

var klUbbformann fOT verk-' stedkiubben-.Pd 'SI<abo jernba-

. ""Vognfabrikk.~ han ble eir-, , restert Og 8~tt. -;raksim.ilene ~ , viser .;pp.lag iA/tenposten: i 10.. september.. ble. unntagetse8til.stufideh prokla.-; mert, 11_ september bie de' sek.s dommer ved standrett' o//entliggj<>rl.: 16. september' ble unntagez8e::;tllstanden opp. hevet, ffvilje til ro og orden har seiret,.. .-

til arbeiderbevegelsen, men for Ikke å skape uro 1 arbei&Uvet og dermed muligens skade pro~ duks janen og krigsøkonomIen. Selve krigføringen hadde pr!. oritet fremfor alle ideologiske hensyn. Men l september var ti~ den lnne også tor de store- nær~ ingsUvsorganlsasjoner. uJeg har forgjeves løpt efter nord­mennene,., skal Terboven ha sagt, unå vil jeg tvinge dem 1 kne ...

!'tiot hardere tider Hansteen og Wickstrøm var de første ofre for Terbovens nye terror linje. Mens dødsdommer i det besatte Norge hittil var felt over motstandsmenn ifølge krI­gens lover - f_ eks. for splona~ sje - gikk Terboven nå utover alle gjeldend.e lover og lot hen­rette for å skremme og tor å statuere et ebempel- og sam­tidig bli kvitt to uredde menn fra fagbevegelsen. Ingen av de to hadde forbrutt seg mot noen slags forordninger på en slik måte at dodss'traff skulle kunne anvendes. Men tllteldighet er nettopp en viktig del av terror. Folk skal vlte at den slå.r blindt, men hardt og ubarmhjertig.

H~ndelsene l september 1941 markerer Innledningen til en ny fase i :r.orsk okkupasjonshisto­rie. Det var nå. fullstend:g klart at tvskerne ville bruke alle mid­ler -i kampen om makten t det norske samfunn. Den fysiske makten i landet hadde Terbo­ven hatt fra forste stund. stJttct av Wehrmacht og Gestapo, det hemmelige politi. Men nee nazi­fisert samfunn var det r.orske ennå ikke - tvertimot st<Jtte tyskerne og NS overalt på iross og motst2.nd. Terboven var blitt lei av å vente på at NS' be.stre~ beIser skulle b~re frukt. han ville rykke (ren pa bred front og me9 (ull styrke. 1>btstanCl skulle brytes med makt, mol­stand:wiljen sirulle lammes ved terror, og G;;stapo skulte styr­kes og gis a..!"tlslag til virkelig å kunne slå tiL

Nå ble d~'t sporsr::1ålet: kunne nordmennene tvinges i kne ved terror og trusler, eller ville Bli­ke midler bilr-e okc rnotstci:!d3-viljen? - Utover hosten 184.1 ble G~:;,tap') 3tyr;"et og gjc,rt til et enda farligere red.'!k?,;, enn f3r. Hy~mme!:;QI~~.~n p.i sin side t,e­gyde il. :::'.'1.::-1112 kr..::iter o-s" SG;;'c S<'1.r:;E~en til en sli1g};rdftig en­heL I året l'h~ kom så den store styrkepnn·en mr:llom o;.;:kupa· sjonsm3.kten med dens hjelpere NS og den nors:,e hjc::nme[ron-ten_ .

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO