Å reflektere – reflekterende skrivehandlinger

Sonja Arnesen, Ingrid Metliaas

Å REFLEKTERE

• Hvor kommer dette til uttrykk i læreplaner, eksamensoppgaver

og andre skriveoppgaver?

1. Skjønnlitterære tekster

2. Saktekster

3. Refleksjonslogger fra praksis/ egenvurdering av utført

arbeid

• Hva kjennetegner slike tekster?

• Støttestrukturer til slike tekster

• Gruppeoppgaver

LÆREPLANEN

Etter 7. trinn

• skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og

argumenterende tekster etter mønster av

eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne

tekster til formål og mottaker

Etter 10.trinn

• skrive kreative, informative, reflekterende og

argumenterende tekster på hovedmål og sidemål

med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker,

formål og medium

Etter Vg2 YF

• lese et representativt utvalg samtidstekster,

skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk

og i oversettelse fra samisk, og reflektere over

innhold, form og formål

KJERNEELEMENTENE I NORSKFAGET

TEKST I KONTEKST

…Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep der

elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer

ulike uttrykksformer. De skal utforske og

reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på

bokmål og nynorsk…..

KRITISK TILNÆRMING TIL TEKST

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva

slags påvirkningskraft og troverdighet tekster

har……De skal utøve digital dømmekraft og opptre

etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

NY OVERORDNET DEL:

2.4 Å lære å lære

Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne

læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Når elevene forstår sine

egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og

mestringsfølelse. Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og

læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. Det krever at lærerne følger

elevenes utvikling tett og gir dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og

funksjonsnivå. Ved å reflektere over egen og andres læring kan elever litt etter litt

utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Elever som lærer å formulere spørsmål,

søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i

egen læring og utvikling.

BESKRIVELSE I LÆREPLANREVISJONEN:

REFLEKTERE

Å reflektere er å undersøke og tenke gjennom ulike sider ved egne eller andres handlinger,

holdninger og ideer. Vi kan også reflektere over et saksforhold, praktiske aktiviteter eller egen

læring. Refleksjon innebærer å prøve ut egne tanker og holdninger for å utvikle bedre innsikt og

forståelse.

REFLEKSJON er jeg-orientert, rettet mot skriveren selv, men det er også

en sak/ et spørsmål som en skal reflektere over.

Eg meiner at det uansett samanheng er svært viktig å bruke det norske språket og dialektane våre, og vere litt bevisst på dette. Vi har eit unikt språk med to skriftformer og mange forskjellege typar

dialektar. Dialekta vår synes eg det er viktig at vi tek vare på, det er både ein viktig del av

identiteten vår, men også på grunn av det særpreget det gjev det norske talemålet. Derfor er det

viktig at dialekta blir brukt i alle samanhengar der det er mogleg, slik at vi får vist kor stolte vi er

av ho og også så ho ikkje forsvinn med det fyrste. Det norske skriftspråket er det også viktig at vi

held ved like, og dette må vi gjere ved å fortsette å bruke det. Sjølvsagt er det naturleg at vi etter

kvart vil få fleire og fleire låneord frå andre språk, dette har jo allereie skjedd fleire gongar og er

ein naturleg prosess som følgje av blant anna globaliseringa. Likevel synes eg det er viktig at vi

ikkje vel engelske låneord framanfor norske ord, i situasjonar der begge fungerer like godt. Dette

vil i så fall vere byrjinga på at det norske skriftspråket sakte forsvinn og blir tatt over av eit av dei

meir globale språka, som engelsk, tysk eller mandarin. Mange år fram i tid trur eg det vil finnes

færre språk i verda, og dei som er igjen liknar veldig på kvarandre, dette vil i så fall vere en

naturleg konsekvens av at verda «blir mindre og mindre». … Til tross for det tykkjer eg ikkje

denne prosessen treng å gå fortar enn nødvendig. Derfor meiner eg det er viktig at vi tek vare på

både skriftspråket vårt og talemålsvariantane våre så lenge det er mogleg, fordi det er eit særpreg

hos oss og er ein viktig del av identiteten vår.

Eg meiner avisartikkelen til Magnussen er ei god tekst. Gjennom dei verkemidla han bruker trur

eg han kjem til å oppnå det han ynskjer med teksta, nemleg å auke interessa rundt språkdebatten

hos folk, ved å blant anna engasjere og ved å verke truverdig. I mine auge er det viktigaste

verkemiddelet han bruker å spele på kjenslene til lesarane sine. Ved bruk av dette verkemiddelet

når han fram til mange fleir og vil i større grad klare å påverke dei. I tillegg synes eg temaet han tek

opp er svært interessant og viktig at det blir lagt fokus på.

Å REFLEKTERE I YRKESFAGENE

DH:

• reflektere over og vurdere eget og andres arbeider som grunnlag

for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov

HO:

• grunngi og vurdere eigne haldningar og veremåtar når omsorg

og utvikling hos brukaren er målet, uavhengig av kultur, religion,

livsførsel og funksjonsnivå hos den andre

TIP:

• vurdere eget arbeid i henhold til planer, tegninger, beskrivelser og

standarder

YRKES-

IDENTITET?

Hva kjennetegner en reflekterende skrivehandling?

• Den er jeg-orientert (rettet mot skriveren selv).

• Å reflektere innebærer blant annet å rette oppmerksomheten mot seg selv; egen situasjon og utvikling,

egne tanker og erfaringer, egne stemninger og følelser, eget arbeid og eget liv. Man filosoferer, funderer,

tenker over, grunner over, tenkeskriver, betrakter, vurderer, tenker fram og tilbake…

• Det overordnende og typiske formålet er gjerne identitetsdanning, men skrivehandlingen kan også ha

andre formål, som for eksempel konstruksjon av tekstverdener (fiksjonstekster der egne tanker tematiseres)

• Når man reflekterer, bruker man ofte pronomenet jeg, og man bruker gjerne verb som tro, tenke, føle…

• Reflekterende skriving kan være ekspressiv.

• Reflekterende skriving kan gjerne ha islett av beskrivende og argumenterende skriving.

• Eksempler på reflekterende tekster: logg, essay, dagboknotat, selvpresenterende skjønnlitteratur, blogg.

(NORMPROSJEKTET)

Å reflektere over innholdet i en

skjønnlitterær tekst.

(«reflektere over hvordan tekster

framstiller menneskers livsbetingelser»)

Oppgave 4

Vedlegg 4: Utdrag fra romanen Vi spring ikkje slik vi sprang av Gjertrud Langva, 2018.

Beskriv situasjonen i utdraget. Reflekter over hvordan det føles å forlate noen eller noe.

Kommentar: Oppgaven er todelt. Du skal først beskrive situasjonen i utdraget. Deretter skal du reflektere over hvordan det føles å forlate noen eller noe.

(Norsk som andrespråk for språklige minoriteter vår 2018, vigo)

Vedlegg 4

Ein morgon står søster og bror opp slik dei plar gjere når det er

blitt lyst. Dei plar springe inn til mor og far, og far plar bli med

dei ned på kjøkenet. Dei spring inn på rommet til mor og far,

men mor og far er ikkje der. Søster ristar dyna for å vere sikker.

Bror går inn på badet, men det er ingen der heller. Når dei heller

ikkje finn foreldra på stova eller på kjøkenet, foreslår bror at

mor og far kanskje har gøymt seg. Søster og bror tek til å leite

på stader dei sjølve ville gøymt seg. I kottet, under senga og til

og med bak sofaen leitar dei. Bror er svolten, og søster blir med

inn på kjøkenet. Kjøkenbordet er dekt på med fat, glas og

bestikk. Det var ikkje du som dekte på, spør søster. Nei, seier

bror. Søster skjer skivene, sidan ho er eldst. Medan ho gjer det,

held bror fram med å leite. Bror leitar under skrivebordet til

mor, og i alle kjøkenskapa. Dei kjem nok snart heim, seier

søster. Set deg, seier ho. Bror set seg ned ved kjøkenbordet.

Medan bror tygg skiva si, spør han: Kor er det blitt av mor og

far?

Vi spring ikkje slik vi sprang, 2018

Vedlegg 4: Utdrag fra romanen Vi spring ikkje slik vi sprang av GjertrudLangva, 2018.

Beskriv situasjonen i utdraget. Reflekter over hvordan det føles å forlate noen eller noe.

REFLEKTERENDE TEKSTER OM

OVERGREP 2BUA

Rønnaug Kleiva: Vegen heim frå Sarajevo

(utdrag)

Karl Ove Knuasgård: Ute av verden (utdrag)

OPPGAVE: Skriv en tekst på ca.250

ord der du reflekterer over en av de

problemstillingene som kommer fram i

de tekstene vi har lest. Skriv i jeg-form.

Velg en av oppgavene under:

1. Skriv en tekst der du reflekterer over reaksjonene til Susi sine venner

etter voldtekten.

Begynn sånn: Vennene til Susi, i boka Vegen heim frå Sarajevo av

Rønnaug Kleiva, har fått vite om voldtekten. …

2. Skriv en tekst der du reflekterer over forholdet mellom Miriam og

læreren hennes.

Begynn sånn: I romanen ute av verden av Karl Ove Knausgård får

vi høre om en ung vikarlærer som har et seksuelt forhold til en av

elevene sine……

Refleksjonsoppgave – Ute av verden

I romanen ute av verden av Karl Ove Knausgård får

vi høre om en ung vikarlærer som har et seksuelt

forhold til en av elevene sine.

Jeg får en oppfatning av at Miriam er litt

småforelsket i læreren sin, og erter han litt. Samtidig

tror jeg læreren hennes tenker på henne hele tiden.

Når han ikke er sammen med henne, så tenker han

på kroppen hennes, lukten av henne, og ser henne

for seg. Jeg tror han vet at hun er litt «forelsket» i

han, og at han bruker henne litt. Det at hun er

«forelsket» i han gjør så hun enkelt blir med han

hjem og finner på ting.

Jeg ser for meg at Miriam tror hun er litt større enn hun

egentlig er, hun er jo bare 13 år. Hun drar hjem til

læreren sin, kysser på han og drikker kaffe. Han flørter

masse med henne uten at hun vet det, men samtidig er

han veldig omsorgsfull med henne. Jeg tror ikke hun

riktig forstår hva som hender når han tar henne med inn

på rommet sitt. Det virker som hun bare er med på det

han gjør. Det er først da hun oppfører seg som en 13

åring.

Etter voldtekten er det som han skal trøste henne. Jeg

mener han får dårlig samvittighet, siden han prøver å

snakke og tulle bort det han har gjort, selv om jenta vil

hjem. Han klarer jo å tulle bort det tilslutt. Jeg tror han

lurer henne, bruker henne som hans «leketøy». Han sier

jo hun må bruke en lang historie for å dekke over natten

for faren hennes. Jeg håper ikke dette er noe som skjer

med noen jenter.

Refleksjonsoppgave – Ute av verden

I romanen ute av verden av Karl Ove Knausgård får

vi høre om en ung vikarlærer som har et seksuelt

forhold til en av elevene sine.

Jeg får en oppfatning av at Miriam er litt

småforelsket i læreren sin, og erter han litt. Samtidig

tror jeg læreren hennes tenker på henne hele tiden.

Når han ikke er sammen med henne, så tenker han

på kroppen hennes, lukten av henne, og ser henne

for seg. Jeg tror han vet at hun er litt «forelsket» i

han, og at han bruker henne litt. Det at hun er

«forelsket» i han gjør så hun enkelt blir med han

hjem og finner på ting.

Jeg ser for meg at Miriam tror hun er litt større enn

hun egentlig er, hun er jo bare 13 år. Hun drar hjem

til læreren sin, kysser på han og drikker kaffe.

Han flørter masse med henne uten at hun vet det, men

samtidig er han veldig omsorgsfull med henne. Jeg tror

ikke hun riktig forstår hva som hender når han tar henne

med inn på rommet sitt. Det virker som hun bare er med

på det han gjør. Det er først da hun oppfører seg som en

13 åring.

Etter voldtekten er det som han skal trøste henne. Jeg

mener han får dårlig samvittighet, siden han prøver å

snakke og tulle bort det han har gjort, selv om jenta vil

hjem. Han klarer jo å tulle bort det tilslutt. Jeg tror han

lurer henne, bruker henne som hans «leketøy». Han sier

jo hun må bruke en lang historie for å dekke over natten

for faren hennes. Jeg håper ikke dette er noe som skjer

med noen jenter.

• INNLEDNING/ HENVISNING TIL SAKEN

• EGNE TANKER/ REFLEKSJON I JEG-FORM

• HENVISNING TIL TEKSTEN

STRUKTUR TEKST SPRÅKLIGE

VIRKEMIDLER

I romanen ute av verden av Karl Ove Knausgård får vi høre om en ung

vikarlærer som har et seksuelt forhold til en av elevene sine.

Jeg får en oppfatning av at Miriam er litt småforelsket i læreren sin, og erter

han litt. Samtidig tror jeg læreren hennes tenker på henne hele tiden. Når han

ikke er sammen med henne, så tenker han på kroppen hennes, lukten av henne,

og ser henne for seg. Jeg tror han vet at hun er litt «forelsket» i han, og at han

bruker henne litt. Det at hun er «forelsket» i han gjør så hun enkelt blir med

han hjem og finner på ting.

Jeg ser for meg at Miriam tror hun er litt større enn hun egentlig er, hun er jo

bare 13 år. Hun drar hjem til læreren sin, kysser på han og drikker kaffe. Han

flørter masse med henne uten at hun vet det, men samtidig er han veldig

omsorgsfull med henne. Jeg tror ikke hun riktig forstår hva som hender når han

tar henne med inn på rommet sitt. Det virker som hun bare er med på det han

gjør. Det er først da hun oppfører seg som en 13 åring.

Etter voldtekten er det som han skal trøste henne. Jeg mener han får dårlig

samvittighet, siden han prøver å snakke og tulle bort det han har gjort, selv om

jenta vil hjem. Han klarer jo å tulle bort det tilslutt. Jeg tror han lurer henne,

bruker henne som hans «leketøy». Han sier jo hun må bruke en lang historie

for å dekke over natten for faren hennes. Jeg håper ikke dette er noe som skjer

med noen jenter.

Jeg håper ikke dette er noe som skjer med noen jenter.

Innledning. Henvisning til

saken/ teksten.

Egne tanker/ refleksjoner i

jeg-form med

henvisninger til teksten

Avslutning. Fra det

spesielle over i en generell

betraktning om saken

Jeg- orientering:

• Jeg får en oppfatning…

• Samtidig tror jeg…

• Jeg tror hun vet…

• Jeg ser for meg…

• Det virker som…

• Jeg mener…

• Jeg håper…

Subjektiv lesing av teksten:

• Jeg får en oppfatning av at

Miriam er litt småforelsket

i læreren sin….

• Jeg mener han får dårlig

samvittighet….

Tekstbindere:

• Samtidig tror jeg….

Å reflektere over utsagn og

meninger i en sakprosatekst

(«reflektere over hvordan tekster

framstiller menneskers livsbetingelser»)

Oppgave 4 (Langsvar vår 2017. Skriv en

sammenhengende tekst på ca. 500 ord)

Vedlegg 5: «Skam» fører Norden sammen av Trond

Værnegg, Dagbladet, 2017.

To sitat fra artikkelen:

- Svensker, dansker, islendinger og mange finner må

kunne snakke sammen uten å ty til engelsk.

- Det er pinlig at filmer og fjernsynsprogrammer

dubbes innen Norden.

Skriv en tekst der du reflekterer rundt tankene

som kommer fram i sitatene over.

Kommentar: Oppgaven krever at du tar utgangspunkt

i sitatene. Du kan likevel bruke tanker fra hele

vedlegget og egne erfaringer i svaret ditt.

Reflektere over språk

Hvilke elementer skal

være med i en slik tekst?

(Skriv en tekst der du reflekterer

rundt tankene som kommer fram

i sitatene over.)

Innledning som gjør rede for saken

Egne tanker, refleksjon i jeg- form

Henvisning til teksten

Kunnskap om saksfeltet

Argumentasjon

Trond Vernegg er formann i Riksmålsforbundet. 18.januar 2017 har

Dagbladet trykt en artikkel der Vernegg hyller TV-serien «Skam» og forteller

at Foreningen Norden har gitt «Skam» Nordens Språkpris 2016. Han mener at

serien har økt interessen for og forståelsen av skandinaviske språk i Norden.

Dermed har en dramaserie for ungdom fått til det som myndighetene har

prøvd gjennom lang tid uten å få det til, ifølge artikkelforfatteren. Han mener

at vi må kunne snakke sammen på våre egne språk uten å ty til engelsk

innenfor de nordiske landa, og han skriver at det er «pinlig at filmer og

fjernsynsprogrammer dubbes innen Norden».

Jeg tror ikke på påstanden om at «Skam» har gjort ungdommer mer

interessert i nabospråkene, og jeg blir litt irritert over at det er dette som blir

framhevet. Kanskje har noen typiske ungdomsuttrykk fra serien blitt

populære, men det betyr ikke at vi slutter å bruke engelsk når vi skal snakke

med folk fra andre nordiske land. Ord som «lættis» og «chille» kan bre seg,

men de er faktisk ikke nordiske ord. Det viktigste må være at vi forstår og blir

forstått, og det er ikke så lett å forstå dansker som snakker fort! Islendinger og

finner lærer andre skandinaviske språk på skolen, men morsmålet deres er det

umulig å forstå for folk fra nabolanda.

Teksttype 1- Å reflektere over utsagn i sakprosatekst

Eksempeltekst

Innledning som gjør rede for

saken- oransje

Egne tanker, refleksjon i jeg-

form – blått

Henvisning til teksten- grønt

Kunnskap om saksfeltet – rødt

Argumentasjon – svart

Etter min mening er det heller ikke pinlig at filmer og fjernsynsprogrammer dubbes innen Norden. Er det

egentlig noen som synes det? Det er ingen vits i å se en film eller et TV-program hvis du ikke forstår hva

som blir sagt, og det er irriterende hvis du bare må konsentrere deg om å få med deg ordene. Jeg tror ikke

det er så mange unge som syns dubbing er noe problem.

Tvert imot er det fint at vi får trening i engelsk. Når vi får et brukbart engelsk ordforråd, greier vi oss

både i naboland og resten av verden. Ungdom tenker ikke over om de reiser til et naboland eller et annet

land i Europa når de skal gå på skole eller reise på ferie. Det er fint å lære flere språk, men det er bedre å

bruke kreftene sine på å lære språk som en virkelig har bruk for, som engelsk og spansk. Da kan vi reise

rundt i Europa uten å ha språkproblemer. Om vi treffer folk fra Danmark, kan vi prøve oss fram med

norsk og dansk, men min erfaring er at vi fort får bruk for engelske ord og bruker det språket som faller

mest naturlig.

Det er fint at «Skam» er blitt en populær dramaserie og at ungdommer fra andre land blir interessert i

hvordan skoleelever fra en videregående skole i Oslo har det. Det er sikkert mange som har de samme

utfordringene og de samme opplevelsene som Noora, Isak og Sana. Når vi ser at vi opplevelsene våre er

like på tvers av landegrensene, kan vi skape kontakt og kommunisere med hverandre. Det spiller ingen

rolle om språket dubbes så lenge vi forstår og blir interessert i hvilke liv de andre lever.

Forberede skriving – gjør notater her før du skriverHva heter teksten,

hvem har skrevet

den, og er det en

grunn til at den ble

skrevet?

Hva handler

teksten om, og

hvilke meninger

kommer fram her.

Hva vet jeg om

emnet teksten tar

opp?

Hvilke

synspunkter fra

teksten vil jeg

reflektere over?

Førskrivingsfase:

• Studer eksempelteksten og finn ut

hvilke tekstelementer den består av.

• Forbered egen skriving – les teksten

du skal reflektere over og noter i

skriveramma.

• Skriv din egen tekst og bruk

eksempelteksten som støtte

underveis.

Reflektere over utsagn og meninger i

sakprosatekster

Refleksjonslogger fra

yrkespraksis

og egenvurdering av utført

arbeid

Log 21/10

Hva har eg jort

Driv å prøvd å føni feil på

ein huskverna 240 se

motorsag

Å bynte å demotere

snota å plug å rensa

inider

Hva har eg lært: var noen skruer

som ikkje er så lete å løsne på en

gamel sag.

Egenvurdering TIP

Besvarelse:

Det gikk etter planen alt, men hele oppgaven i seg selv var et herk, da alt var VELDIG smått. Men en morsom oppgave, og resultatet var veldig tilfredsstillende å se.

Arbeidsprosess og resultat elevene skal reflektere over:

• Planen (forberedelsen)

• Gjennomføringa

• Resultatet

(vurdere eget arbeid i henhold til planer, tegninger, beskrivelser og standarder)

Skriv om en episode(refleksjon)

Beskriv episoden, hvorfor valgte du

denne, hva tenker du om det du har

opplevd, hva var bra/ dårlig, hva

kunne vært gjort annerledes.

Da jeg kom den morgenen jeg skulle arbeide dag, var

det ingen på kontoret. Jeg gikk inn hos sjefen og spurte

hvor jeg skulle. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle

være sammen med May i dag. Hun var inne hos en

autist. Da jeg kom dit satt jeg meg ned i sofaen sammen

med ham. Han mumler veldig når han snakker, og har

egne ord på ting. Jeg syntes i begynnelsen at det var

vanskelig og høre hva han sa. May måtte gå en tur, så

jeg ble sittende der sammen med han alene en stund.

Han begynte å snakke og mumle veldig, men jeg svarte

han med noen korte ord. Han satt og gjentok det de

samme setningene hele tiden, så jeg forsto bare mer og

mer av hva det var han sa. De hadde tidligere en dag

sagt til meg hva de ordene han sa betydde, så jeg visste

hva han mente når han sa de. Han ble bare mer og mer

pratsom og jeg forsto bare mer og mer av hva det var

han sa til meg og spurte meg om. Jeg syntes det var litt

morsomt og, fordi han kommuniserer på sin egen måte

med og kalle ting noe helt annet enn det egentlig heter,

også greier vi og kommunisere så bra allikevel.

Hei! Dette er en meget god logg. Du har reflektert godt i situasjonene du har valgt og knyttet teori til dem. Fortsett slik, dette er kjempebra.

Refleksjonsnotat knyttet til

arbeidspraksis

(Skriv om en episode.

Beskriv episoden, hvorfor valgte

du denne, hva tenker du om det

du har opplevd, hva var bra/

dårlig, hva kunne vært gjort

annerledes.)

Elevene blir ofte bedt om å

knytte refleksjonene sine til

kompetansemål og/ eller teori.

Hva var oppdraget/målet?

Hva gjorde jeg?

Hva skjedde/observerte jeg?

Hva tenker jeg om det?

OPPGAVE: Bruk fargekodene til å dekonstruere elevteksten:

Send til: ingrid.metliaas@outlook.com

I dag har eg også jobba mykje med Helse målet og har også

jobba med Yrk målet.

I dag stelt eg først ein pasient åleine. Stellet gikk fint og eg

prøvde også å legge til rette for brukarmedverknad. Eg laga klar

kluten slik at pasienten fikk vaska seg sjølv. Eg observerte ingen

unormale observasjonar bortsett frå at pasienten klaga litt over

hovudpine. Pasienten hosta også litt, noko som kan kome av at

ho har slim i halsen.

Etterpå var eg med å hjelpte til med stell av ein annan pasient.

Han blei først stelt i senga og vaska og kledd på nedantil. Han

blei då tatt opp i rullestolen og eg kjørte han inn på badet og

stelte han ovantil. Det er første gang eg har stelt og kledd på

nokon når dei har såtte i rullestol. Pasienten var også litt stiv og

det var litt vanskeleg å få på skjorta. Genseren og undertrøya

var meir «streech» og va mykje enklare å få på. Eg merkar at

det kan bli mykje å huske når ein skal ta stell åleine, kjem nok

til å komme seg etter kvart, også når ein begynne å kjenne

pasientane litt betre. Pasienten måtte til dømes seie at han skulle

ha brillene. Forsøkte å legge til rett for brukarmedverknad også

under dette stellet. Pasienten fikk vaske hendene sine sjølv og

han hjelpte også til når eg skulle få på han kleda.

Å skrive et refleksjonsnotat

Blogg fra arbeidspraksis (elevene skrev blogg daglig og fikk fortløpende

tilbakemelding frå lærer)

Hva var oppdraget/målet - oransje

Hva gjorde jeg? - grønt

Hva skjedde/observerte jeg? - rødt

Hva tenker jeg om det? - blått

Etter frukosten var eg også med å stelle same pasient som på lør. Den

første delen av stellet gikk fint. Eg barberte han og pleiaren vaska og

kledde på ovantil, vaska nedantil og trakk buksa på. Eg fikk også

prøve meg på å tømme kateteret. Stellet gikk greitt til vi kom til at vi

måtte snu han for å få vaska han litt bak. Då begynte han å seie «Nei,

nei» og begynte å rope. Det meste av det han sa klarte vi ikkje å

forstå, og det blei mest berre babling. Han sa også «au» ein gong til

men viste ikkje teikn til smerte så vi var usikker på om han hadde

vondt nokon stad. Pleiaren klare ikkje å få vaska han noko særlig og

måtte berre la det vere. Ho måtte berre prøve å få dratt opp buksene

og få på han bleia. Då blei han veldig hissig, ropte og begynte også å

slå mot pleiaren. Han klarte også å seie tydelig «Gå vekk» fleire

gonger. Eg skjønnar at det nok må vere veldig frustrerande for

pasienten viss han veit kva han seiar sjølv men klarar ikkje å få det

fram.

GRUPPEOPPGAVE

Bruk skriveramma og skriv en eksempeltekst til samme oppgave. Velg et yrke som

tilhører et programområde du/ dere kjenner.