Embed Size (px)
Citation preview
1
Buskerud
2011 -2013
Prosjektbeskrivelse
Versjon 24. januar 2012
2
Innholdsfortegnelse
I Bakgrunn og forankring i Buskerud
1. Bakgrunn og nasjonale føringer 3
2. Ny GIV består av tre parallelle delprosjekter 4
3. Visjon og verdier i Buskerud 4
4. Hovedmål for Ny GIV Buskerud 5
5. Felles berøringspunkter for Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet 5
6. Kommunikasjonsstrategi 6
II Ny GIV Overgangsprosjektet
1. Bakgrunn 7
2. Status og utfordringer i Buskerud 7
3. Mål 10
4. Innsatsområder 12
5. Organisering, roller, ansvarsområder 14
6. Økonomi 18
7. Rapportering 18
8. Handlingsplan 19
III Ny GIV Oppfølgingsprosjektet
1. Bakgrunn 23
2. Status og utfordringer i Buskerud 26
3. Mål 27
4. Overordnet tiltak 28
5. Organisering 28
6. Andre samarbeidsmøter 30
7. Organisasjonskart 32
8. Økonomi 33
9. Rapportering 33
10. Handlingsplan 33
3
I Bakgrunn og forankring i Buskerud
1 Bakgrunn og nasjonale føringer Norge har som mål å bli en av de ledende kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de
områdene vi har fortrinn. Derfor må vi utvikle og utnytte kunnskapsressursene slik at de fører til økt
verdiskapning. Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende kunnskapsbasert økonomi slik
regjeringen har satt som mål. Vi har et høyt utdanningsnivå og store investeringer i utdanning og
opplæring. Humankapitalen er den viktigste innsatsfaktoren i en kunnskapsbasert økonomi. I Norge
utgjør verdien av denne kapitalen hele 80 prosent av nasjonalformuen.
For å kunne hevde oss må denne kapitalen forvaltes best mulig. En satsing på kunnskaps- og
kompetanseutvikling i et livslang læring-perspektiv er avgjørende for økt verdiskapning i arbeidslivet,
for velferd og for den enkeltes livskvalitet. Gjennom kompetansepolitikken ønsker regjeringen å:
- Sørge for bedre samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov og mer sømløse
overganger mellom utdanning og arbeid. Vi står overfor store kompetanse- og
rekrutteringsutfordringer både i privat og offentlig sektor de neste 20-30 årene. For å sikre
arbeidslivet tilgang på høy og relevant kompetanse bør det over tid være tilfredsstillende
samsvar mellom ungdoms utdanningsvalg og kompetansebehovene i arbeidslivet.
Utdanningene bør gi et godt grunnlag for yrkesutøvelse, mobilitet og læring gjennom hele
yrkeskarrieren.
- Bidra til rammebetingelser i arbeidslivet som oppmuntrer til videreutvikling av kompetansen
hos egne ansatte og til å utnytte eksisterende kunnskap og kompetanse best mulig. Skiftende
kompetansebehov i samfunnet innebærer at arbeidslivet og arbeidstakere har evne til
omstilling og mulighet til å oppdatere sin kompetanse og tilegne seg ny kunnskap.
- Bidra til inkludering og motvirke utstøting av arbeidslivet. Stadig omstilling og økte
kompetansekrav i arbeidslivet kan føre til at grupper med svak eller utdatert kompetanse blir
støtt ut av arbeidslivet. Å ta hånd om de menneskelige ressursene på en god måte innebærer
å sørge for at flest mulig har den kompetanse som er nødvendig for å delta i arbeidslivet, og
sørge for at flest mulig får muligheten til å skaffe seg en solid basiskompetanse som grunnlag
for læring hele livet
Som ledd i regjeringens satsning for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV,
inviterer Kunnskapsdepartementet alle fylkeskommunene/Oslo kommune til å delta i et omfattende
treårig prosjekt hvor kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å
bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet forutsetter
at kommuner og fylkeskommuner samarbeider om å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet
system gjennom ulike tiltak for elevene.
4
Kunnskapsdepartementet oppfordrer fylkeskommunene til at de mange parallelle tiltakene i
videregående opplæring som er igangsatt i fylkene og som er rettet mot målgruppa, blir koordinert
og videreutviklet innenfor rammen av prosjektet. Målsettingen nasjonalt er å heve andelen elever
som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år fra i dag 69 % til i 2015 75 %.
Kunnskapsdepartementet (KD) har i denne forbindelse invitert fylkeskommunene til å delta i 2
prosjekter.
Overgangsprosjektet Brev av 27.10.2010 fra KD
Oppfølgingsprosjektet Brev av 09.11.2010 fra KD
I Buskerud blir det sentralt i arbeidet med NY GIV å bygge videre på erfaringene fra de lokale
prosjektene med de eksisterende rutiner, tiltak og samarbeidsavtaler i arbeidet med NY GIV.
Prosjektets tidsramme er 2011-2013.
2 Ny GIV består av tre parallelle delprosjekt
Overgangsprosjektet har som målsetting å få etablert et systematisk samarbeid mellom kommuner
og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger.
Prosjektet innebærer tiltak siste halvdel av 10. trinn, overgangen grunnskole og videregående
opplæring, i Vg1 og Vg2, og i alle overganger til og med overgangen til Vg3.
Oppfølgingsprosjektet har som målsetting å bedre samarbeidet mellom fylkeskommunene og NAV
om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv- samt styrke oppfølgingstjenesten i
fylkeskommunen.
Gjennomføringsbarometeret har som målsetting å etablere et felles mål for å bedre gjennomføring
av videregående opplæring – og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen.
Dette prosjektet er det kunnskapsdepartementet som tar seg av.
3 Visjon og verdier Ny GIV Buskerud
Visjon: All ungdom i utdanning, arbeid eller aktivitet.
Verdier:
Samarbeid
Engasjement
Respekt
5
4 Hovedmål for Ny GIV Buskerud Buskerud fylkeskommune har et frafall tilsvarende gjennomsnittet i Norge og bør også ha ambisjoner
om heve andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år fra i dag 69 %
til i 2015 75 %. Det skal være etablert bærekraftig, strukturert og målrettet samarbeid mellom de
ulike samarbeidsparter på tvers av forvaltningsnivåene.
Delmål for Ny GIV Overgangsprosjektet.
1. Styrke grunnopplæringen for elever med færre enn 30 skolepoeng
2. Etablere gode overgangsordninger mellom grunnskolen og videregående opplæring – og i
alle overganger som møter elevene i videregående opplæring
3. Etablere samarbeidsstrukturer og rutiner som sikrer elevene organisert støtte og oppfølging i
videregående opplæring
4. Ytterligere styrking av lærerrollen
Delmål for Ny GIV Oppfølgingsprosjektet.
1. Å etablere en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid.
2. Prøve ut tiltak for å motivere de tilbake til videregående opplæring eller arbeid.
3. Å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæring og NAV.
Oppfølgingstjenesten skal ikke ha noen ukjente i sin målgruppe.
5 Felles berøringspunkter for Overgangsprosjektet og
Oppfølgingsprosjektet
Rutiner for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever i den videregående skolen. Elevene som
kommer fra overgangsprosjektet skal følges opp gjennom videregående skole. Skolen må derfor ha
gode rutiner for å identifisere og å håndtere den informasjonen de har om elevene. For å kunne ha
en tidlig innsats for elevene er det viktig med oppfølging og rutiner for dette.
Avklaringssamtalen i Oppfølgingsprosjektet er linken mellom Overgangsprosjektet for de elevene
som har fått oppfølging og prøvd /fått tilbud om tilrettelegging i skolen, men som allikevel ikke
ønsker å fortsette i skolen. For disse elevene skal det gjennomføres en avklaringssamtale. Skolene må
ha rutiner for innkalling og gjennomføring av avklaringssamtalen.
6
Noen utfordringer
Overganger, at informasjonen om elever kommer til de som skal ha den, når de skal ha den.
Dette gjelder alle overganger.
Tilpassetopplæring, at elevene får god tilpassetopplæring, ingen elever burde slutte.
Praksisnære opplæringsmodeller prøves med eventuelt grunnkompetanse som mål.
Tidlig oppfølging, skolene har gode rutiner for å samarbeide med OT om avklaringssamtaler.
Tverretatlig samarbeid, gjelder for fylkeskommunen med kommunene i forhold til
overgangen fra grunnskolen og videregående opplæring. Og hjelpetjenestene som
kommunen har som noen elever i videregående opplæring benytter seg av og andre kan
trenge.
6 Kommunikasjonsstrategi
Hvem er det vi ønsker å kommunisere til? Det er alle som er involvert i prosjektet fra elevene,
foresatte, lærere ut på de enkelte skolene og til de som er prosjektansvarlige i
kunnskapsdepartementet. Det er de som jobber med ungdommene og som har noe med hverdagen
til ungdommene å gjøre. I brevene fra KD kommer det fram hvem som er samarbeidspartnere. Det er
skolene, kommunene, videregående skole, NAV, fagopplæring, PPOT, NHO og som nevnt KD.
Vi vil også gi informasjon til de som trenger det i vår egen administrasjon. Dette gjelder tillitsvalgte
og ansatte. Vi vil også gjennom vår egen organisasjon informere politikkere.
Hva? Vi ønsker å kommunisere prosjektet og det som har med Ny GIV å gjøre. Erfaringer, referater,
presentasjoner, informasjon fra KD osv. Med det vi kommuniserer ønsker vi å være aktive
bidragsytere til aktørene for at de skal lykkes med å nå målet med 75% gjennomføring.
Hvordan ønsker vi å kommunisere? Vi vil bruke flere kommunikasjonskanaler som møter, samlinger,
telefon, brev, mail, internettside og Its learning. Gjennom elektroniske medier ønsker vi at
informasjonen er lett tilgjengelig. Faggrupper kan snakke sammen i fagrom på nettet. Dette for at
erfaringer og kompetanse kan deles. Det samme gjelder bruken av møter og samlinger.
Når? Mye av informasjonen vil være tilgjengelig hele tiden og noe vil være etter behov.
7
II Prosjektbeskrivelse
Ny GIV Overgangsprosjektet
Innholdsfortegnelse:
1. Bakgrunn …………………………………………………………………………………………………………….s.8
2. Status og utfordringer i Buskerud fylkeskommunel …………………………………………..s.8
3. Mål ......................................................................................................................................s.10
Målgruppe
Effektmål
Målindikatorer
4. Innsatsområder ......................................................................................................s.12
5. Organisering, roller, ansvarsområder.....................................................................s.14
6. Økonomi……………………………………………………………………………………………………………..s.18
7. Rapportering……………………………………………………………………………………………………….s.18
8. Handlingsplan……………………………………………………………………………………………………..s.19
8
1. Bakgrunn Frafallet i videregående opplæring er av regjeringen og norske myndigheter definert som et
samfunnsproblem – og frafallstallene har vært stabilt høye siden 1994. På norsk initiativ publiserer
OECD for første gang tall som gjør det mulig å sammenligne gjennomføring i videregående opplæring
i ulike land. Det skjer gjennom den årlige undersøkelsen "Education at a Glance 2011"1, og tallene
viser at Norge ligger under gjennomsnittet for de 19 landene som har levert statistikk. Det er særlig
på yrkesfaglige programmer Norge har store utfordringer. Gjennomsnittet av landene som deltar i
undersøkelsen har en grad av fullføring som ligger ti prosentpoeng over Norge.
"Education at a Glance 2011" viser at det i Norge er 57 prosent på videregående nivå som
gjennomfører opplæringen på normert tid, og at dette øker til 71 prosent to år etter normert tid.
Flere OECD-land klarer å få godt over 80 prosent gjennom videregående opplæring to år etter
normert tid. Norge ligger nær landsgjennomsnittet for gjennomføring på studiespesialiserende
programmer, men betydelig under for yrkesfagene. Når vi samtidig vet at Norge har et stort fremtidig
behov for arbeidskraft – og spesielt innenfor yrkesfagene – og store utfordringer knyttet til det å få
redusere antallet som er avhengig av offentlige stønader – blir Ny GIV satsningen viktig.
2. Status og utfordringer i Buskerud Det er for mange elever på ungdomstrinnet som har for lav motivasjon og for svake faglige
prestasjoner til å gjennomføre en ordinær videregående opplæring. Departementet legger generelt
til grunn at alle elever følges tett opp gjennom hele grunnskolen – også på ungdomstrinnet. Likevel
er hvert år 4-5000 elever på nasjonalt nivå med under 30 grunnskolepoeng som begynner i
videregående opplæring - av elevene i Buskerud skoleåret 2010-11 er tallet 12%. Dersom elever med
så lave karakterer skal lykkes i videregående opplæring, vil de ha behov for særskilt organisert støtte
og oppfølging, særlig når det gjelder grunnleggende skrive, lese – og regneopplæring.
Å redusere frafall og heve andelen elever som fullfører og består, krever et kontinuerlig og
systematisk arbeid med fokus på både skole – og skoleeiernivå. Skolenes rapportering i Buskerud
viser samlet sett en liten, men positiv endring når det gjelder antall elever som avbryter
videregående opplæring. Samtidig viser rapporteringen at det er en liten økning i antall elever som
ikke består videregående opplæring, noe som kan tolkes som en naturlig konsekvens av at antall
avbrudd har gått ned. Det er imidlertid stor variasjon mellom skolene og internt på den enkelte skole
både når det gjelder elevgrunnlaget og utfordringer knyttet til dette arbeidet.
Tiltakene i strategiplanen "Bedre Gjennomstrømming Hindring av frafall 2010 -2013" i Buskerud
fylkeskommune er rettet mot elever med ikke vurdering/svake resultater, og elever i overgangen fra
grunnskole til vgo. Strategiplanen slår fast at det er; "ønskelig å ha størst fokus på tiltak som er
direkte rettet mot enkelteleven, noe som St.meld. nr. 44 også trekker fram som sentralt. Det må
arbeides spesielt med de gruppene av elever som står i størst fare for å ikke å fullføre. I tillegg til
generelt fokus på tilpasset opplæring, er det viktig å ha målrettede tiltak særlig på arbeidet med
elever med svakt utgangspunkt fra grunnskolen, samt tiltak for å redusere antall elever med stryk
eller ikke vurdering."
1 Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren
9
Buskerud fylkeskommune er et gjennomsnittsfylke når det gjelder andelen elever som fullfører og
består vgo. Ser vi på tallene for andelen elever som går direkte over fra 10. trinn til vgo ligger
Buskerud tilnærmet lik landsgjennomsnittet på 96,8% (se fig 1). Ser vi på overgangen fra Vg1 til Vg2
ser vi at Buskerud er blant de bedre fylkeskommunene i landet og har en positiv utvikling (se fig 2).
Derimot er Buskerud blant de dårligste fylkeskommunene i overgangen fra Vg2 og har en negativ
utvikling (se fig. 3). Ny GIV prosjektet i Buskerud ønsker å få kartlagt og snudd denne utviklingen.
Fig.1 Fylkesvis oversikt over andelen elever som går direkte over til vgo 2009-10.
Fig.2 Fylkesvis oversikt over andelen elever som følger ordinær overgang fra Vg1 2009-10.
82,3
84,8
84,8
84,4
82,2
82,2
84,7
83,9
81,0
82,2
85,1
85,1
78,9
82,0
83,6
82,3
82,6
75,7
78,6
66,7
81,0
85,2
85,4
79,7
78,9
80,0
85,2
80,6
77,4
83,3
80,6
81,2
78,5
83,4
82,7
81,5
84,0
76,9
75,9
72,1
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Ordinær overgang fra Vg1 2009
10
Fig.3 Fylkesvis oversikt over andelen elever som følger ordinær overgang fra Vg2 2009-10.
3. Mål Målet for Overgangsprosjektet er å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet samarbeid mellom
kommune og fylkeskommune for å ruste lavt presterende ungdomsskoleelever til å mestre
overgangen til videregående opplæring, og å hjelpe dem frem til fullført videregående opplæring.
Det er nær sammenheng mellom faglige prestasjoner på ungdomstrinnet og gjennomføring av
videregående opplæring (se fig.4). Derfor innebærer prosjektet tiltak både i siste del av grunnskolen,
i overgangen til videregående opplæring, i Vg1 og Vg2, og i alle overganger til og med overgangen til
Vg3. For å nå dette målet skal det også etableres samarbeidsstrukturer med Oppfølgingsprosjektet.
78,4
79,1
82,5
87,2
75,8
76,7
75,6
83,6
75,8
75,9
82,6
83,7
80,9
80,7
76,8
74,6
76,9
64,7
70,3
59,4
77,9
76,4
80,8
84,8
76,1
76,5
75,1
81,7
74,1
78,1
80,8
81,8
79,1
78,8
79,4
76,5
74,8
66,3
73,4
68,3
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Ordinær overgang fra Vg2 2009
11
Fig 4. Sammenhengen mellom skolepoeng og prosentandelen elever som fullfører og består vgo i
løpet av fem år.
Målgruppe
Målgruppen for prosjektet er de 10% svakest presterende elvene etter 1. termin i 10. trinn i hver
enkelt kommune som fylkeskommunen inviterer til å delta i prosjektet. Utvelgelsen av elevgruppen
er basert på nasjonale føringer og et lokalt skjønn – og legger til grunn skolepoeng, fravær,
motivasjon og et mulig utviklingspotensial hos den enkelte eleven. Det er den enkelte skole i
samarbeid med skolefaglig ansvarlig/kommunal prosjektleder som er ansvarlig for å definere
målgruppen. Ny GIV er primært for ordinære elever –men elever med IOP og/eller fremmedspråklige
utfordringer vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Effektmål
Ny GIV Overgangsprosjektet inngår som en del av satsningen til Buskerud fylkeskommune for å heve
kvaliteten i opplæringen og på den måten øke antallet elever som gjennomføre og består
videregående opplæring. Prosjektet må ses i sammenheng med og koordineres med det arbeidet og
de tiltakene som allerede er igangsatt i fylket - og effektmålene for prosjektet må ses i sammenheng
med Fylkeskommunenes handlingsprogram. Målsettingen til Regjeringen nasjonalt er å få økt
andelen som gjennomfører vgo fra i dag 69% (gjennomført etter 5/6 år 2004 kullet) til i 2015 75%
(gjennomført vgo etter 5 år 2010 kullet).
Måleindikatorer nasjonalt og Buskerud fylkeskommune Indikator Status nasjonal
for 2010 Nasjonale mål innen 2013
Status Buskerud 2010
Mål Buskerud Innen 2013
Direkte overgangen grunnskole - vgo
96,6% 96,6%
Ordinær progresjon fra Vg1
81,0% 85,8% 85,6% 87,6
Ordinær progresjon fra Vg2
Totalt 79,9% Studf. 93,8 Yrkesf. 67,8
81,9 Totalt 77,6% Studf. 96,2% Yrkesf. 61,5
79,3
12
Gjennomført vgo etter 5 år
69% (2004-kullet) 69% (2005-kullet) 75% i 2015 (for 2010 kullet)
Fig. 6 KD's Gjennomføringsbarometer 2011:2
NB! Det må etableres mål knyttet til Bfk sentralt og på den enkelte skole i forbindelse med
implementeringsarbeidet.
4. Innsatsområder Ny Giv Overgangsprosjektet har fire sentrale innsatsområder som på sikt skal bedre elevenes
forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. De fire innsatsområdene er økt fokus
på grunnleggende ferdigheter, bedre overgangsordninger, tettere oppfølging av målgruppen både i
grunnskolen og i videregående opplæring, og en ytterligere styrking av lærerrollen. De fire
innsatsområdene er videreført og forankret i ti resultatmål – med tilhørende tiltak. Målsettingen er å
bruke prosjekterfaringene som blir gjort i første del av prosjektperioden til å etablere felles
prinsipper og praksis for arbeidet med den enkelte elev på den enkelte skole.
Resultatmål og tiltak
Resultatmål 1) Den enkelte kommune har i samarbeid med ungdomsskolene et system som gjør at
de kan identifisere og kartlegge målgruppen.
Tiltak:
1) Prosjektgrupper i den enkelte kommune bestående av kommunal prosjektleder Ny GIV,
kommunal skoleeier og skoleledelsen.
Resultatmål 2) Ungdomsskolene har siste halvåret av 10. trinn et pedagogisk tilbud til målgruppen
som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter, gir økt motivasjon, og tro på egne ferdigheter i
møte med videregående skole.
Tiltak:
1) Prosjektgrupper i den enkelte kommune bestående av kommunal prosjektleder Ny GIV,
kommunal skoleeier og skoleledelsen.
2) En norsklærer og en mattelærer (Ny GIV lærere) på hver ungdomsskole får opplæring av
Lesesenteret og Matematikksenteret i en undervisningsmetodikk tilpasset målgruppen.
3) Ny GIV lærere får opplæring i styrkebasert tilnærming – AI metodikken.
4) Kommunene får tilbud om å kjøpe "Klart jeg kan kurs" tilpasset lærere og elever
5) Mal og forenklet søknadsprosess for å søke forsøk på 10. trinn
6) Forsterket rådgivning i grunnskolen og inn i videregående opplæring
13
Resultatmål 3) Ungdomskolene og de videregående skolene har verktøy som forplikter og involvere
foresatte i større grad som ressurspersoner i arbeidet med å få flere elever i målgruppen til å
gjennomføre og bestå videregående opplæring.
Tiltak:
1. Skolene tar i bruk og videreutvikler en formell samarbeidsavtale mellom foresatte, elev og
skole – tre partsavtale.
2. Skolene tar i bruk tilgjengelige IKT løsninger i samarbeidet med foresatte og elever
3. Videregående opplæring/kontakt lærer har forsterket oppstarts samtale med elevene.
Foresatte inviteres til å delta i oppstarts-samtalen (har med kopi av B skjema).
Resultatmål 4) Ungdomsskolene og de videregående skolene har et strukturert samarbeid for å følge
opp målgruppen tett i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole.
Tiltak:
1) Ungdomsskolen oppnevner en oppfølgingsperson som følger opp eleven frem til oppstart i
videregående opplæring eller over på andre tiltak
2) Tre partsavtalen inneholder en plan for oppfølging som definerer rollen og ansvaret til
foresatte, eleven og skolen.
3) Videregående opplæring tar utgangspunktet i samarbeidsavtalen mellom foresatte, elev og
ungdomsskolen i forbindelse med oppstarten av skoleåret
4) Skolene videreutvikler og etablerer gode arenaer for samarbeid mellom grunnskolen og
videregående opplæring
5) Videregående opplæring arrangerer sommeraktiviteter for målgruppen i samarbeid med
ungdomsskolene
Resultatmål 5) Felles system for informasjonsoverføring fra grunnskole til videregående opplæring -
og i alle overganger
Tiltak:
1) VIGO videreutvikles og tilpasses informasjonsbehovet til videregående opplæring.
2) Videregående opplæring tar utgangspunkt i og videreutvikler tre-partsavtalen mellom
grunnskolen, foresatte og eleven i oppstarts-samtalen.
Resultatmål 6) Videregående opplæring har et system for å håndtere elevinformasjon fra
grunnskolen som gjør at skolen kan følge opp og tilrettelegge for svake elever allerede de første
skoleukene.
Tiltak:
1. Fylkeskommunen evaluere og kvalitets sikrer systemet i videregående opplæring for å
håndtere elevinformasjon fra grunnskolen.
14
Resultatmål 7) Videregående opplæring har gode rutiner for oppfølging av elevene.
Tiltak:
1) Fylkeskommunen evaluere og kvalitetssikre rutinene for å følge opp målgruppen på skolene.
2) Målgruppen følges opp tett av kontaktlærer i forhold til karakterer, fravær og motivasjon.
3) Systematisk tilbakemelding til foreldre
4) Fylkeskommunen evaluerer kontaktlærerinstruksen (faglig og sosialt ansvar)
5) Ny GIV lærere blir styrket i AI metodikken – tredje skoleringsrunde
Resultatmål 9) Videregående opplæring har god pedagogisk praksis for å tilrettelegge for
målgruppen.
Tiltak:
1. Fylkeskommunen kvalitets sikrer pedagogisk praksis i videregående opplæring
2. Delprosjekt i regi av KD - Yrkesretting av fellesfagene – pilotskole i fylket
3. Skolering av Ny GIV lærere i undervisningsmetodikk tilpasset målgruppen
4. Ny GIV lærere sprer undervisningsmetodikken på sin skole
5. Prosjektet frikjøper Ny GIV lærerne så de kan skolere andre lærere på sin skole
Resultatmål 10) Målgruppen kjenner til og benytter seg av de ulike hjelpetilbudene som finnes på
skolen for å få veiledning og støtte etter behov
Tiltak:
1. Fylkeskommunen evaluere og kvalitets sikrer at elevene får informasjon om hvem som kan
hjelpe dem med hva på skolen – og at elevene får hjelp til å oppsøke de ulike hjelpetilbudene
ved behov
5. Organisering, roller og ansvarsområder
Prosjektet skal være gjennomført i løpet av tre år fra oppstart, og vil deles i tre faser. Fase 1
omhandler den gruppen av elever som fikk tilbud om å delta i prosjektet etter 1. januar 2011. Disse
ble med i prosjektet fra 2. termin i 10. klasse, og følges opp i overgangen til, og i videregående
opplæring. Fase 2 og 3 omhandler elever som blir med i prosjektet etter henholdsvis 1. januar 2012
og 1. januar 2013. Første halvdel av prosjektperioden er organisert som et utviklingsprosjekt der
gode tiltak og strukturer skal videreutvikles og tydeliggjøres. Siste halvdel av prosjektperioden er
målsettingen å forankre og tilpasse de gode tiltakene og strukturene i skolehverdagen.
15
Organisasjonskart fylkeskommunalt:
Prosjekteier:
Fylkesutdannings-
sjefen
Prosjektansvarlig:
Leder for Kps
Ny GIV gruppa:
Leder for Kps, prosjektleder
Oppfølgingsprosjektet, prosjektleder
Overgangsprosjektet
Kommunal prosjektledergruppe:
Kommunale prosjektledere og
fylkeskommunal prosjektleder
Videregående opplæring gruppe:
Kontaktpersoner i videregående
skoler og fylkeskommunal
prosjektleder
Kommunal skoleeier
Rektorer på ungdomsskoler
Ny GIV lærere
Ansatte i skolen
Rektor på videregående skoler
Ny GIV lærere
Ansatte i skolen
Kommunale
prosjektledere
Kontaktpersoner i
videregående skoler
Elevene
16
Prosjekteier: Fylkesutdanningssjef
o Forankre prosjektet på ledernivå fylkeskommunalt og kommunalt o Forankre prosjektet politisk fylkeskommunalt
Prosjekt ansvarlig: Seksjonsleder Kompetanse –og pedagogisk seksjon
o Prosjektansvarlig o Forankre prosjektet i Utdanningsavdelingen o Synliggjøre prosjektets mål og tiltak i sektorens styringsdokumenter
o Koordinerer prosjektene ift avdelingens øvrige ansvars- og utviklingsområder
Fylkeskommunal prosjektleder: Prosjektleder F
o Bindeledd mellom KD, fylkeskommunen og kommunal prosjektledelse
o Utvikle, etablere, lede og evaluere det treårige prosjektet
Legge sentrale føringer for arbeidet og følge opp
Etablere en hensiktsmessig prosjektorganisering som bygger opp under prosjektets
målsetninger
Lage en kommunikasjonsplan for prosjektet med vekt på både intern og ekstern
kommunikasjon
Delta på ulike aktiviteter, nasjonalt og lokalt
Ansvar for budsjettering og rapportering på prosjektets økonomiske ressurser.
Prosjektleder attesterer og nærmeste leder anviser
o Delta i relevante aktiviteter som medarbeider i utdanningsavdelingen
o Informere prosjektansvarlig
o Være med på å utvikle videregående opplæring i Buskerud på grunnlag av erfaringer i Ny GIV
Kommunal prosjektleder: Prosjektleder K
o Bindeledd mellom prosjektleder F, kommunale skoleeiere, og ungdomskolene
o Utvikle, etablere, lede og evaluere prosjektarbeidet i kommunene på mandat fra
fylkeskommunal prosjektleder
Utarbeide et mandat i samarbeid med kommunene
Legge føringer for arbeidet i kommunene og følge opp
Informere og rapportere til fylkeskommunal prosjektleder på aktiviteter på kommunalt
nivå
Delta på ulike aktiviteter, nasjonalt og lokalt
o Være med på å utvikle opplæringen i kommunene på grunnlag av erfaringer i Ny GIV
17
Kontaktperson videregående opplæring
o På mandat fra rektor bindeledd mellom prosjektleder F og de videregående skolene
o Utvikle, etablere, lede og evaluere arbeidet på sin skole
Legge føringer for arbeidet på skolen og følge opp
Etablere en hensiktsmessig organisering som bygger opp under prosjektets målsetning på
skolen
Delta på ulike aktiviteter, nasjonalt og lokalt
Ansvar for budsjettering og rapportering på aktiviteter som skjer på skolen
Ny GIV lærer på ungdomsskolene og de videregående skolene
o På 10. trinn utarbeide et pedagogisk tilbud for målgruppen på sin skole
o Skolere andre lærere på sin skole i undervisningsmetodikken fra de nasjonale sentrene
Samarbeidsgrupper:
Ny GIV gruppe – Prosjektansvarlig, Prosjektleder Overgang, Prosjektleder Oppfølging
Rolle og ansvar:
Denne gruppen skal sikre fremdrift, samhandling og koordinering mellom Ny GIV Overgang, Ny
GIV Oppfølging, og Utdanningsavdelingen. Prosjektansvarlig informer fylkesutdanningsjefen.
Møtene avholdes ukentlig på tirsdager etter seksjonsmøte. Andre i seksjonen er med når det er
aktuelt.
Kommunal prosjektleder gruppe (KPL) - Prosjektleder F og prosjektledere K
Roller og ansvar:
Denne gruppen skal sikre fremdrift, samhandling og koordinering mellom prosjektleder F og de ulike
aktivitetene i kommunene. Møtene avholdes ukentlig på onsdager.
Vgo gruppa – Prosjektleder F , Kontaktpersoner i videregående opplæring
Roller og ansvar
Denne gruppen skal sikre fremdrift, samhandling og koordinering mellom prosjektleder og de ulike
aktivitetene på de videregående skolene. Møtene avholdes to ganger pr semester.
18
6. Økonomi
Fylkeskommunen fikk i 2009 og 2010 statlige midler til oppfølging av elever med svake resultater på
de obligatoriske kartleggingsprøvene i Vg1. Disse midlene er videreført også i 2011. I tillegg vil
departementet finansiere prosjektledelse i fylkeskommunen, og en samlet prosjektledelse for
deltagende kommuner i hvert fylke (fig. 7). Midlene skal i tillegg til å dekke lønn også bidra til
finansiere administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet. Videre vil
departementet finansiere felles skolering av lærere i deltagende grunn – og videregående skoler i
forbindelse med intensivopplæringen i prosjektet. Departementet finansierer også sommer -
aktiviteter for målgruppen og innsats for å styrke yrkesretting av fellesfagene.
Fig. 7 Opptrappingsplan for Overgangsprosjektet
7. Rapportering
Kunnskapsdepartementet og prosjektansvarlig i Buskerud fylkeskommune legger føringer for når og
hvordan fylkeskommunal prosjektleder skal rapportere i prosjektet. Fylkeskommunal prosjektleder
legger føringer for når og hvordan kommunal prosjektleder og kontaktpersoner i videregående
opplæring skal rapportere. Kommunal prosjektleder legger føringer for når og hvordan kommunene
og ungdomsskolene skal rapportere. Kontaktpersonene i videregående legger føringer for når og
hvordan den enkelte videregående skole skal rapportere. I tillegg kan fylkeskommunal prosjektleder
innhente rapporter fra andre samarbeidspartnere ved behov.
19
8. Handlingsplan – justeres etter behov Milepæler prosjektet – januar til august 2011 Nr. Milepæl: Innen: Ansvar:
Valg av kommuner og skoler Januar Fylkeskommunen
Informasjon og forankring fylkeskommunalt og kommunalt
Februar Fylkeskommunen
Tilsetting prosjektleder grunnskolen Februar Kommunene
Tilsetting prosjektleder fylkeskommunen (oppstart i mai)
Februar Fylkeskommunen
Utvelgelse av Ny GIV elever og ny GIV lærere Februar Kommunene
Søknad til UD om forsøk Februar Kommunene
Skolering av Ny GIV lærerne Mars KD
Oppstartsmøter med kommuner fase 1 og kontaktpersoner i vgo
April Fylkeskommunen
Samtykkeerklæring fra elever/foresatte April Rektor
Siste frist for oppstart på skolene April Rektor
Prosjektleder fylkeskommunen begynner i stillingen Mai Fylkeskommunen
Skolering av lærere del 2 Mai KD
Rapport til KD – status og planer Juni Prosjektleder F
Rapport til KD – oppsummering og veien videre Juni Prosjektleder F
Møte med samtlige rektorer i videregående opplæring Juni Prosjektleder F
Sommeraktiviteter August Rektor
Milepæler prosjektet- august 2011 til august 2012
Milepæl: Innen: Ansvar:
Oppstartsmøte med nye kommuner September Prosjektleder F
Oppstartsmøte nye videregående skoler September Prosjektleder F
Felles oppstartsmøte for alle kontaktpersonene på de videregående skolene
Oktober Prosjektleder F
Felles prosjektplan for Ny GIV prosjektene Oktober Prosjektleder F
Oppfølging av Ny GIV elever på videregående skoler som ikke ennå er Ny GIV skoler
Oktober Prosjektleder F
Siste skolering av Ny GIV lærere fase 1. November Prosjektleder F
Etablere felles rutiner for overføring av informasjon fra grunnskolen til videregående opplæring i samarbeid med inntakskontoret
November Prosjektleder F
Strategi for involvering av kommuner i fase 3 November Prosjektleder F
Informasjon/motivere kommuner i fase 3 November Prosjektleder F
Felles samarbeidsmøte for kontaktpersonene Februar Prosjektleder F
Informasjons- drøftingsmøte med KS Mars Prosjektansvarlig
Felles samarbeidsmøte for kontaktpersoner April Prosjektleder F
System for å identifisere og kartlegge målgruppen Juni Prosjektleder K
System for intensivopplæringen på 10.trinn Juni Prosjektleder K
Tre-partsavtale for oppfølging av eleven Juni Prosjektleder K
Felles rutiner for oppfølging av elevene i overgangen grunnskole og videregående skole
Juni Prosjektleder F
Felles system for håndtering og bruk av elevinformasjon i vgo
Juni Prosjektleder F
Felles rutiner for å involver hjelpetilbudene i Juni Prosjektleder F
20
videregående opplæring i oppfølgingen av elevene
Felles rutiner for oppfølgingsansvaret i videregående opplæring
Juni Prosjektleder F
Felles rutiner for bruk av samarbeidsavtale mellom foresatte, elev og skole
Juni Prosjektleder K
Etablere samarbeidsarenaer- og rutiner mellom grunnskole og videregående opplæring
Juni Prosjektleder F
Gode overganger til OT/NAV og tilbake til videregående opplæring
Juni Prosjektleder F
Oppfølging overgangen fra Vg1 til Vg2 Juni Prosjektleder F
Milepæler fra august 2012 –desember 2013 August Prosjektleder F
Milepæler for ungdomsskolene - 10. trinn
Nr Milepæler Innen: Ansvar:
Oppstartsmøte for nye kommuner – kommunal skoleeier
Juni Prosjektleder F
Gjennomføring av oppstartsmøte med rektorene i grunnskolen
Juni Prosjektleder K
Informasjon til alle ansatte på skolen August Rektor
Utvelgelse av Ny GIV lærere og påmelding av Ny GIV lærere til skoleringen
September Rektor
Organisering av intensivopplæringen Desember Rektor
Identifisering av målgruppen Desember Kommunal skoleeier
Motivasjonssamtale med aktuelle elever Desember Rektor
Samtykkeerklæring og samarbeidsavtale/tre -partsavtale mellom foresatte, elev, skole
Desember Rektor
Behovsavklaring og samarbeid med andre instanser – PPT, BUP, Barnevern eller andre
Desember Rektor
Utvidet karriereveiledning – må ses i sammenheng med utdanningsvalg
Desember Rektor
Intensivopplæringen Januar - juni
Rektor
Overføring av informasjon til videregående opplæring – registrering av Ny GIV elever på Vigo/B-skjema
Januar- juni Rektor
Søknad Vigo – utvidet karriereveiledning Registrere forhåndssvar på vigo Prøvevalg?
Rektor
Omvalg
Informasjon om og rekruttering til sommeraktiviteter –elever og foreldre
Mai Rektor
Tre – partsavtale som definerer oppfølgingen – frem til oppstart i vgo
Mai Rektor
Pedagogisk ledelse – Ny GIV lærere skolerer andre lærere på sin skole
Juni Rektor
21
Milepæler på vgs
Nr Milepæler Innen: Ansvar:
Oppstartsmøte for kontaktpersoner vgo Juni Prosjektleder F
Informasjon til hele skolen August Kontaktperson vgo
Utvelgelse av Ny GIV lærere og påmelding til skolering i regi av kunnskapsdepartementet
Oktober - Kontaktperson vgo
Pedagogisk ledelse – plan for spredningsarbeidet på den enkelte skole
Desember Kontaktperson vgo
Forankre Ny GIV på skolen – hvordan gi Ny GIV elevene organisert støtte og oppfølging så forutsetningene deres for å fullføre og bestå vgo styrkes
Juni Kontaktperson vgo
Overføring av oppfølgingsansvaret fra grunnskolen til videregående opplæring
August Kontaktperson vgo
Informasjon om eleven til kontaktlærer August Kontaktperson
Mottakssamtale tilpasset målgruppen. Foresatte invitert/har med tre partsavtalen til samtalen Informasjon og " bli kjent møter" med hjelpetilbudene på skolen
August Kontaktperson vgo
Kartleggingsprøver – tilrettelegging September og deretter fortløpende
Kontaktperson vgo
Tre partsavtalen justeres og videreutvikles i vgo September Kontaktperson vgo
Pedagogisk ledelse – plan for spredningsarbeidet på den enkelte skole
Desember Kontaktperson vgo
Organisere og informere om sommerskole Juni Kontaktperson vgo
Overgangen fra Vg1 til Vg2? Juni Kontaktperson vgo
Overgangen fra Vg2 til Vg3 eller lære? Juni Kontaktperson vgo
Overgangen til OT? Juni Kontaktperson vgo
Overgangen fra OT/NAV til vgo? Juni Kontaktperson vgo
22
III Prosjektbeskrivelse
Ny GIV Oppfølgingsprosjektet
Innholdsfortegnelse:
1. Bakgrunn 23
2. Status og utfordringer i Buskerud 23
3. Mål 27
4. Overordnet tiltak 28
5. Organisering 28
6. Andre samarbeidsmøter 30
7. Organisasjonskart 32
8. Økonomi 33
9. Rapportering 33
10. Handlingsplan 33
23
1 Bakgrunn De siste årene har det vært gjennomført og er i gang en rekke prosjekter og studier med den hensikt
å øke gjennomføring i videregående opplæring. I Buskerud har Prosjekt P 18-24, Ungdom Mellom
Stoler, Arbeidskraft uten merkelapp og Satsningen mot frafall i videregående opplæring vært sentrale
satsingsområder. Erfaringene fra disse har blant annet vist at god samhandling og kommunikasjon
mellom de ulike oppfølgingssystemene (videregående opplæring, NAV, PPT, Oppfølgingstjeneste,
Barnevern m.m.) og mellom oppfølgingssystemene og ungdommen er avgjørende. Vi tenker da
spesielt på:
Tett oppfølging. En som har oppfølgingsansvaret.
Hyppige møter mellom NAV og OT og eventuelle andre kommunale tjenester, for
eksempel henvisningsutvalget i Drammen.
Oppfølging i overgangene fra grunnskole til videregående opplæring og i
overgangene i den videregående skolen. Stafettpinnene.
Avklaringskurs som Klart jeg kan og kurs/tiltak gjennom NAV (ungdomskurs).
Samarbeid med næringslivet i forhold arbeidspraksis, opplæringskontrakter og
lærlingekontrakter
I Buskerud blir det sentralt i arbeidet med NY GIV å bygge videre på erfaringene fra de lokale
prosjektene med de eksisterende rutiner, tiltak og samarbeidsavtaler i arbeidet med NY GIV.
Prosjektets tidsramme er 2011-2013.
2 Status og utfordringer i Buskerud
2.1 Status og utfordringer på systemnivå for OT – august 2011 NAV
Status:
Buskerud Fylkeskommune har en overordnet samarbeidsavtale med NAV Buskerud.
I tillegg har OT Buskerud avtaler med NAV på kommunenivå.
Utfordringer:
Vi ønsker en evaluering av gjeldende avtale og evt. reforhandling. NAV-kontorene har noe ulik
praksis, og en mer lik praksis ønskes.
Liten forutsigbarhet i tiltaksmidlene NAV disponerer. Pr. dato er det svært få midler til arbeidspraksis,
som er et mye brukt tiltak for OT-ungdom. Dette er IKKE i samsvar med satsingen på ungdom som vi
oppfatter at Ny GIV representerer.
DE VIDEREGÅENDE SKOLENE
Status:
Samarbeidet mellom de videregående skolene og OT er svært varierende, uten klare avtaler på
systemnivå. Samarbeidet foregår i hovedsak med rådgiverne i skolen, noen ganger avdelingsledere.
24
Svært liten mulighet til fleksibilitet i skolen, for eksempel: små muligheter for å ta enkeltfag,
manglende fokus på modulopplæring slik at det går an å ta noen moduler et år og andre
moduler neste år. Ved avbrudd midt i et skoleår bør det være mulig å starte opp på nytt,
uten å måtte ta hele skoleåret, om en fortsatt ønsker samme utdanning som en slutta på året
før
For liten bruk av alternative opplæringsarenaer (utenom AIB)
Skolene er tomme etter kl 1500
Utfordringer:
Systematisk samarbeid rundt elever som er i ferd med å avbryte utdanning, jfr. arbeid med
avklaringssamtaler
Tilbud om kurs i enkeltfag/moduler
Opplæring på ettermiddagen for å øke kapasiteten og gi tilbud til de som strever med å møte
kl 0730
FAGOPPLÆRING
Status:
OT har godt samarbeid med fagopplæring i enkeltsaker. Vi har starta arbeidet med å lage årshjul for
samarbeidet.
Utfordringer:
Ferdigstille og ta i bruk samarbeidsavtalen.
KOMMUNENE
Status:
OT har varierende grad av systematisk samarbeid med kommunene, men gode eksempler finnes. I
mange tilfeller har ungdommene behov for hjelp fra kommunale tjenester og det brukes for mye
ressurser fra OTs side på å oppnå kontakt med saksbehandlere for å få til samarbeid og samordning
av tjenester.
Utfordringer:
Å få til forpliktende samarbeid på systemnivå med alle kommunene.
EGEN ORGANISASJON
Status:
Totalt registrerte ungdommer i OTTO for 2010/11 (dataverktøyet for saksbehandlere i OT) var 3600
ungdommer. 250 av disse var ukjente da vi avslutta året i juni. Tilsvarende tall for 2009/10 var 3444
ungdommer og 654 ukjente. Reduksjon i antallet ukjente skoleåret 2010/11 kan forklares med at vi
leide inn ekstra hjelp over eget budsjett med formål å opprette kontakt med de ukjente
ungdommene. Vi brukte også masseutsending av SMS med god respons og samarbeidet med NAV-
kontorene bidro også til å gi oss oversikt.
OT har 7,5 OT-rådgiverstillinger fordelt på 4 regioner. 5,5 av disse er knytta opp mot de
fylkeskommunale PPOT-kontorene som har registrert bortimot 3000 av de totalt 3600 registrerte
ungdommene.
Dataverktøyet OT bruker heter OTTO. Dette er plassert på BFK Login Sensitiv sone, som vi kun har
tilgang til på kontorene, ikke ute på NAV-kontor eller hjemmefra.
25
Utfordringer:
Ressurser/prioritering av ressurser.
I snitt har hver OT-rådgiver ansvar for bortimot 600 ungdommer hver. Hvor mye tid vi bruker på hver
av dem varierer veldig, men vi rekker knapt å utføre det vi har definert som MÅ-oppgaver i
forskriften.
Når Ny GIV Oppfølging kommer i gang ser vi at det er kapasitetskrevende. Det vil gå mange timer til
arbeid, møter og kurs – se vedlegg med anslagsvis forbruk av tid. Det viser et timeforbruk på omtrent
et årsverk. Vi må enten få tilført økt stillingsressurs, eller foreta en omprioritering av MÅ-oppgavene
i henhold til forskriften. Dette er svært avgjørende for å få til en grundig og god jobb med Ny GIV
Oppfølging.
Større fleksibilitet i tilgang til BFK Login Sensitiv sone og dataverktøy utenfor kontorene våre, vil
effektivisere og lette arbeidet.
2.2 Status og utfordringer for NAV Utfordringer i NY GIV:
Samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen fungerer stadig bedre når det gjelder tilbudet til
ungdom. Buskerud har et betydelig volum på tiltak for utsatt ungdom i forhold til andre fylker.
Hovedutfordringen blir å bruke ressursene mer effektivt og sette inn ressursene så tidlig som mulig
for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre en god overgang til arbeidsliv eller
videre utdanning
Utfordringer for NAV:
Ny GIV vil med stor sannsynlighet medføre at flere unge vil ha behov for service og tjenester fra NAV.
NAV-kontorene er fremdeles presset når det gjelder saksbehandlingstider mv. Tiltaksbudsjettene vil
også kunne bli en flaskehals når flere unge trenger tiltaksplasser.
Utfordringer i samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen:
Tilsatte i NAV og i fylkeskommunen kjenner for lite til hverandres lov og regleverk og hvilke
utfordringer den enkelte instans står overfor. Dette gir fortsatt utfordringer i samarbeidet.
PPOT har ikke alltid nødvendig kapasitet til å oppspore og følge opp ungdommen i tilstrekkelig grad
før NAV kontaktes.
På noen områder kan NAV og fylkeskommunen ha for store forventninger til hverandre.
Kommentarer – fra ungdomsteamet I Drammen NAV:
1. Tilsatte i Nav og fylkeskommunen har en veldig god dialog, men trenger å møtes jevnlig for å oppdatere hverandre på hvilke muligheter og utfordringer som finnes innenfor gjeldende lov og regelverk.
2. Ungdomsmottaket får inn en del ungdommer som kan ha rettigheter ifht PPOT, men som ikke har vært i kontakt med, eller fått henvendelser fra PPOT. Vi opplever at PPOT har veldig store porteføljer av ungdommer, og dermed mindre kontroll og oversikt over hver enkelt av dem. Dvs. ikke alltid har nødvendig kapasitet til å ha full oversikt.
26
3. Vi opplever at vi har et veldig godt samarbeid og en god dialog med fylkeskommunen. Er det noe vi er usikre på så er det bare å ta en telefon og få avklart ting.
4. Vi ser en målgruppe som vi har store utfordringer med – de som er mellom 21 og 25 år og som IKKE har rettigheter ifht PPOT. Vi opplever stadig at vi har personer i den aldersgruppen innom som ønsker å ta opp fag fra videregående, men som da må gå på privatskole for å få dette til – grunnet manglende rettigheter i den videregående skolen. Er det mulig å ta tak i denne gruppen?? Tenke et prosjekt etc. for å få bistått dem i å få tatt de fagene de mangler for å få studiekompetanse??
5. Elever som har rettigheter, men som trenger enda mer tilrettelegging for å få tatt opp igjen fag fra v.g.skole. Kan det lages noen enda mer spesialtilrettede tiltak??
2.3 Status og utfordringer for fagopplæring Status 2011:
Antall ukvalifiserte søkere til læreplass: 31
Andel formidlet læreplass: 77%
Antall tilbudt alternativt Vg3 lærling/elev i Vg3: 65/29
Andel formidlet lærekandidater: 52%
Antall tilbudt alternativt Vg3 lærekandidat/elev i Vg3: 30/20
Status 2010:
Antall hevinger lærlinger: 92
Antall hevinger lærekandidater: 21
(Vi kan event erstatte disse tallene med 2011 tall i januar)
Utfordringer:
-Behov for flere lærebedrifter/læreplasser, spesielt i Kommunal sektor er dette en utfordring.
-En stor andel søkere får ikke læreplass fordi de har fravær eller manglende karakterer fra skole.
-Flere ungdommer bør få planlagt opplæring mot grunnkompetanse.
-Fortsette god oppfølging i bedrift for å unngå hevninger.
2.4 Status og utfordringer for NHO Buskerud Status for NHO Buskerud
NHO Buskerud har inngått en partnerskapsavtale med BFK som gjelder fra 01.01.11 – 31.12.12.
Avtalen gjelder mange ulike arbeidsområder og har innenfor kompetanse fokus på bl.a. fagopplæring
med styrking av tilgang og læreplasser både for lærlinger og lærekandidater. I tillegg er det et eget
avsnitt vedr. Arbeidskraft uten merkelapp (AUM).
Gjennom verv i yrkesopplæringsnemda og gjennom samarbeid med opplæringskontorene i Buskerud
etterstreber NHO å skaffe flere læreplasser og praksisplasser for utsatt ungdom.
Utfordringer for NHO Buskerud
Næringslivets oppgave er å drive lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter.
NHO’s medlemsbedrifter har derfor først og fremst fokus på å rekruttere dyktig ungdom med
rett kompetanse. Samtidig ønsker mange bedrifter å ha fokus på samfunnsansvar. Dette gir også
muligheter for unge som strever med å finne sin plass i arbeidslivet.
Det er viktig at disse bedriftene møtes med virkemidler for tilrettelegging.
27
3 Mål Det overordnede målet i prosjektet er
Å øke gjennomføringen i den videregående opplæringen til 75 % innen 2015.
Delmål for prosjektet er
1. Å etablere en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid.
2. Prøve ut tiltak for å motivere de tilbake til videregående opplæring eller arbeid.
3. Å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæring og NAV.
Oppfølgingstjenesten skal ikke ha noen ukjente i sin målgruppe.
3.1 Målgruppe Målgruppen i prosjektet er lik Oppfølgingstjenestens (OT) målgruppe, jfr § 13-1 i forskrift til
opplæringsloven. Det er viktig å understreke at målgruppen er sammensatt og krever, av den grunn,
en differensiert tilnærming. Det er den mest risikoutsatte delen av målgruppen som skal prioriteres.
Den mest risikoutsatte delen av målgruppen, de som har vært utenfor skole og arbeid i ett år
eller mer.
Tidlig innsats; 10 klassinger som ikke søker videregående opplæring, samt
elever/lærlinger/lærekandidater som er i ferd med å avbryte opplæringen. (Ungdom som
avslutter videregående opplæring i overgangen mellom VG2 og læreplass er en viktig
gruppe.)
3.2 Effektmål 1. Øket gjennomføringsgrad i videregående opplæring i Buskerud. 75 % gjennomføring i 2015.
Blir mer konkretisert i fylkeskommunens handlingsprogram.
2. OT skal kjenne til alle ungdommer i OTs målgruppe.
3.3 Resultatmål 1. Det er etablert et varig og samordnet system for oppfølging av ungdom i
Oppfølgingstjenestens målgruppe i Buskerud.
2. Samarbeidet mellom Buskerud fylkeskommune, NAV Buskerud og andre instanser med ansvar
for målgruppen må bygges på et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid
om og en helhetlig bruk av felles virkemidler.
3. Det er etablert tiltak som bidrar til at ungdom som har vært lenge utenfor opplæring og
arbeid motiveres til å søke videregående opplæring.
4. Opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål tilbys målgruppen. Det
er et ønske om å utnytte muligheten for grunnkompetanse som mål.
5. Oppfølgingstjenesten involveres tidlig i saker der elever, lærlinger og lærekandidater står i
fare for å avbryte opplæringen.
6. Oppfølgingstjenesten og ansatte i NAV har fått økt kompetanse for å følge opp målgruppen.
7. Styrke ungdommens mulighet til å komme tilbake til videregående opplæring.
28
4 Overordnet tiltak Kunnskapsdepartementet har skissert forslag til utprøving av noen konkrete tiltak for å nå
målsettingene for prosjektet, disse er:
Avklaringssamtaler. Disse gjennomføres under skolens ansvar, med deltagelse av aktuelle
eksterne instanser, blant annet PPOT.
Oppfølgingsavtaler. Disse gjennomføres under Oppfølgingstjenestens ansvar.
Utprøving av praksisnære opplæringsmodeller og kombinasjonstiltak opplæring /
arbeidspraksis. Grunnkompetansemål vektlegges.
Oppsøkende arbeid og tett oppfølging for den prioriterte gruppen i prosjektet, som har vært
utenfor skole og arbeid ett år og lenger.
Gjennom samarbeid å motivere denne gruppen tilbake til videregående opplæring. Her skal
også alternative opplæringsmodeller utprøves.
5 Organisering Prosjekteier: Fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås
Prosjektansvarlig: Seksjonsleder Kristine Novak
Prosjektleder: Magne Skaalvik
Prosjektleder Prosjektleder vil ha et særlig ansvar for gjennomføringen av prosjektet Ny GIV Oppfølging. Det
innebærer planlegging og organisering for å sikre framdrift, koordinere og følge opp regionslederen/
regionsgruppene og de regionale arbeidsgruppene. Prosjektleder rapporterer til KD og til
styringsgruppa. Prosjektleder utarbeider mandat og arbeidsoppgaver til regionsgruppene og
arbeidsgruppene. Prosjektleder kan også opprette arbeidsgrupper når det er formålstjenlig for
prosjektet.
2.4 Styringsgruppe Ledes av Fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås
NAV – direktør Elisabeth Holen
Leder KP-seksjonen Kristine Novak
Fagopplæringssjef Bodil Onsaker Berg
PPOT-leder Fredrik Karlsen
NHO Buskerud – regiondirektør Per Steinar Jensen.
Prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Magne Skaalvik
Roller og ansvar
Styringsgruppen fatter beslutninger om prosjektet. Styringsgruppen mottar halvårlige rapporter fra
prosjektet, og vurderer om det skal iverksettes tiltak med bakgrunn i disse.
Styringsgruppen møtes minst 1 ganger i halvåret eller etter behov. Det er fylkesutdanningssjefen som
kaller inn til møtene.
29
5.2 Prosjektgruppe Ledes av prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Magne Skaalvik
Kontaktperson NAV Buskerud Per Magne Pedersen
Kontaktperson ved et NAV- kontor Anne Ma Mortensen
Kontaktperson ved OT Ågot Espeland
Kontaktperson ved Fagopplæring Mariann Gustavsen
Kontaktperson Videregående skole Ann-Mari Henriksen
Kontaktperson Arbeidsinstituttet Buskerud Ingebjørg Mæland
Rådgiverkoordinator i Buskerud fylkeskommune Liv Marie Bakka
NHO Fredrik Svendsen
Utdanningsavdelingen KPS Hilde Reitan
Roller og ansvar
Prosjektgruppen skal være en ressursgruppe for prosjektleder. Den skal ivareta partenes interesser
inn mot prosjektet, og er sammensatt slik at samarbeidspartnere i prosjektet er representert.
Prosjektgruppen er med på å utarbeide mandat og arbeidsoppgaver til regionsgruppene og
arbeidsgruppene. Prosjektgruppen kan utarbeide forslag til saker til styringsgruppa eller til
samarbeidspartene
Prosjektgruppen møtes minst 2 ganger i halvåret eller etter behov. Prosjektleder kaller inn til møte.
5.3 Regionsgrupper Ledes av OT-leder i hver region
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Avdelingsleder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
Representanter fra kommunene
Representant fra NHO
Roller og ansvar
Regionsleder rapporterer til leder for PPOT og prosjektleder. Leder for OT i hver region har ansvar for
regionsgruppen og kaller inn til møte. Det er leder for regionsgruppen/regionsgruppen som
koordinerer arbeidet og har ansvar for arbeidsgruppene lokalt. De utnevner også en ansvarlig for
hver enkelt arbeidsgruppe. Regionsgruppen møtes minst 2 ganger i året eller etter behov. PPOT er
sekretær for regionsgruppen.
30
5.4 Arbeidsgrupper Det opprettes arbeidsgrupper i regionene på de følgende innsatsområdene:
1. Praksisnære opplæringsmodeller og kombinasjonstiltak opplæring / arbeidspraksis.
Grunnkompetansemål vektlegges.
2. Tidlig oppfølging – tiltak i forbindelse med frafall. Avklaringssamtale og oppfølgingsavtaler.
3. Oppsøkende arbeid og oppfølging av de som har vært utenfor ett år og lenger.
Roller og ansvar
Arbeidsgruppene har ansvar for å koordinere og prøve ut tiltak innenfor det enkelte innsatsområde.
Regionsgruppene bestemmer hvem som skal være med i arbeidsgruppene og hvordan de organiserer
seg. Leder for arbeidsgruppen har ansvar for å samle arbeidsgruppen. Gjennom arbeidet i
arbeidsgruppene skal resultatmålene 1-6 nås.
Leder for arbeidsgruppen skal rapportere til leder for regionsgruppen og prosjektleder 2 ganger i året
eller etter behov.
5.5 NY GIV- gruppen internt i fylkeskommunen
Prosjektansvarlig Ny GIV Kristine Novak
Prosjektleder NY GIV Overgang Anders Liverud
Prosjektleder NY GIV Oppfølging Magne Skaalvik
Roller og ansvar
Denne gruppen skal sikre samhandling mellom Ny GIV Overgang, Ny GIV Oppfølging, og allerede
eksisterende rutiner og tiltak i fylkeskommunen. Prosjektlederne har møter med Kristine Novak som
rapporterer/informerer fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås angående Ny GIV.
Møtene avholdes ukentlig på tirsdager etter seksjonsmøte. Andre i utdanningsavdelingen er med når
det er aktuelt.
6 Andre samarbeidsmøter
6.1 Samarbeidsmøter med NAV Prosjektleder har møter med kontaktpersonen for NY GIV Oppfølging i NAV Buskerud minst 1 gang i
måneden eller etter behov.
6.2 Møter med PPOT Prosjektleder er med på den delen av ledermøtene til PPOT som omhandler NY GIV Oppfølging eller
som angår eller påvirker NY GIV Oppfølging.
Møter med OT gruppen
31
Prosjektleder inviteres med på møter med OT gruppen etter behov.
6.3 Samarbeidsavtalemøter mellom NAV og Buskerud fylkeskommune Det er en overordnet avtale, OT/NAV og fagopplæring/NAV. Disse avtalene blir revidert hvert år og
erfaringer fra NY GIV Oppfølging tas med inn i disse møtene og avtalene.
32
7Organisasjonskart
Partnerskapsgruppe / styringsgruppe
Fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås
NAV – direktør Elisabeth Holen
Leder KP-seksjonen Kristine Noak
Fagopplæringssjef Bodil Onsaker Berg
PPOT-leder Fredrik Karlsen
NHO Buskerud – regionsdirektør Per Steinar Jensen
Prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Magne Skaalvik
Prosjektgruppe
Prosjektleder Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Magne Skaalvik
Kontaktperson NAV- Buskerud Per Magne Pedersen
Kontaktperson ved et NAV kontor AnneMa Mortensen
Kontaktperson ved OT Ågot Espeland
Kontaktperson ved Fagopplæring Mariann Gustavsen
Kontaktperson Videregående skole Ann-Mari Henriksen
Kontaktperson Arbeidsinstituttet Buskerud Ingebjørg Mæland
Rådgiverkoordinator Buskerud fylkeskommune Liv Marie Bakka
Kontaktperson NHO Fredrik Svendsen
Utdanningsavdelingen KPS Hilde Reitan
Hallingdal
OT-leder
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Leder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
Ringerike
OT-leder
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Leder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
Kongsberg
OT-leder
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Leder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
Arbeidsgruppe innsatsområde 1.
Praksisnære opplæringsmodeller og kombinasjonstiltak opplæring / arbeidspraksis.
Arbeidsgruppe innsatsområde 2.
Tidlig oppfølging – tiltak i forbindelse med frafall.
Arbeidsgruppe innsatsområde 3.
Oppsøkende arbeid og oppfølging av de som har vært utenfor ett år eller lenger.
Midtfylket
OT-leder
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Leder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
Drammen
OT-leder
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Leder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
Lier
OT-leder
OT-rådgiver
Kontaktperson Ny GIV NAV
Ledere på NAV
Kontaktperson vgs
Rådgivere vgs
Kontaktpersoner fagopplæring
Leder AI
Rådgiver AI ( i de regioner hvor AI er )
Prosjektleder Ny GIV Oppfølging
33
8 Økonomi Departementet vil finansiere prosjekltledelse i hver fylkeskommune med 1 million kroner pr. år i
prosjektperioden. Midlene skal i tillegg til å dekke lønnsutgifter også bidra til å finansiere
administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet (deltakelse på samlinger,
møter, rapporteringer, etc.) for prosjektledelsen.
9 Rapportering Prosjektleder og prosjektgruppa kan bestemme hva det skal rapporteres på ut i fra hva blant annet
KD krever av rapporter og styringsgruppa.
Prosjektleder rapporterer til prosjektleder i kunnskapsdepartementet og styringsgruppen.
Regionsleder rapporterer til leder for PPOT og prosjektleder. Arbeidsgruppene i de enkelte regioner
rapporterer til regionsleder/regionsgruppen og prosjektleder to ganger i året.
10 Handlingsplan
Milepæler
Nr Milepæl Dato Innsatsområde Ansvar
MP1 Godkjenning av prosjektbeskrivelse. 06.09.11.
MP2 Gjennomføring av oppstartsmøtene. 09.11.
MP3 Opprettelse av regionsgrupper og arbeidsgrupper.
09.11.
MP4 Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål. Grunnkompetansemål.
MP5 Utprøving av tiltak for å motivere prosjektets prioriterte målgruppe til å søke videregående opplæring.
MP6 Rutiner utarbeidet for tidlig oppfølging av elever og lærlinger som står i fare for å avbryte opplæringen.
MP7 Årshjul utarbeidet for samarbeid fylkeskommunen – NAV om ungdom.
MP8 Årshjul utarbeidet for Oppfølgingstjenesten og PPOT.
MP9 Oversikt over eksisterende tilbud til ungdom i målgruppen, innenfor innsatsområdene.
MP10 Rapportering på økonomi til KD
Milepælplan jobbes med kontinuerlig.
