N DRDISK

FLAGG KONTAKT

28 o

VAR 1999

NORDISK FLAGGKONTAKT

Nordisk Flaggkontakt ISSN: 0109~7539

Nordisk Flaggkontakt utgis av Nordisk Flaggselskap og utkommer to ganger i året, vår og høst (i april og oktober). Opplag: 300 eksemplar. Artikler og innlegg står for forfatterens mening, og behøver ikke uttrykke Nordisk Flaggselskaps mening. Referat av artikler i Nordisk Flaggkontakt er tillatt dersom det gis kildehenvisning.

Hoveredaktør: Jan Henrik Munksgaard Vest-Agder Fylkesmuseum Postboks 4048, Kongsgård N-4602 Kristiansand Telefon: +47 38 09 02 28 Telefaks: +47 38 09 05 99

Danmark: Christian Fogd Pedersen Listedvej 84, l DK-2770 Kastrup

Norge: Jan Oskar Engene Strandgt. 225 N-5004 Bergen E-post: jan.engene@isp.uib.no

Redaksjonssekretær: Rolf Lindquist

Målartorp S-640 20 Bjorkvik

Telefon: +46 15 03 10 53 E-post: sormlandsflagg@swipnet.se

Landredaktører:

Finland: Pentti J. Mantynen Porttikuja 6 E 141

FIN-00940 Helsinki

Sverige:

Medlemskontingent for Nordisk Flaggselskap er: Personlig medlemskap NOK 150. Firmamedlemsskap NOK 500. Henvendelse angående medlemskap skjer til en av styrets medlemmer (se tredje omslagsside).

Annonser: Annonser rykkes inn for ett kalenderår ad gangen (to nummer). Annonsering fornyes automatisk så fremt ikke annonsen avbestilles i god tid før vårnummeret. Annonsepriser: l/l-side NOK 600. 112-side NOK 300.

NORDISK FLAGGKONTAKT

Nordisk Flaggkontakt Nr. 28 ...................................................... 1999

Vår

Innhold ........................................................ .

l Medlems kontakten 4 l· Nye .flagg 5 l En oversikt over kroatiske flagg 11

Nye norske kommandoflagg 21 Bekviimlighetsjlagg eller nodviindighetsjlagg 23 Om den Fiiroiskajlaggans historia 26 Færøyene fastsetter jlaggfargene 27 Bokmeldinger 29 Flaggklipp 41

Nytt fra jlaggselskapet 49

.. 3 ~

NORDISK FLAGGKONTAKT

En oversikt over kroatiske flagg

Kroatiske stammer bosatte seg i området mellom Adriaterhavskysten og den panoniske slette i det syvende århundre, det vil si som en del av folkevandringene som preget Europa på den tiden. Fra denne tiden av ble flere kroatiske fyrstedømmer dannet og føydalsystemet tok til å etablere seg under innflytelse av Bysants samt de karolingiske stats­dannelsene i vest. Kongedømmet Kroatia ble etablert i 925 av kong Tomislav, som forente de kroatiske fyrstedømmene ved kysten og i innlandet.

De første flagg

Den første dokumenterte beskrivelse av flagg stammer fra det ellevte århundre, ved kroningen av kong Dmitar Zvonimir (år 1074 eller 1075). Zvonimir ble kronet av det pavelige sendebud i Solin ved Split. Pavens sendebud bragte med seg symbolene på vasallstatus, det vil si det pavelige flagg, samt symboler for den verdslige makt, det vil si krone, septer og sverd. Etter datidens skikk var dette internasjonal anerkjennelse av konge­dømmet Kroatia og Dalmatias suverenitet. Dessverre er flaggets utseende ikke kjent.

Kroatia gikk inn i begynnelsen av det tolvte århundre i personalunion med Ungarn. Seglet til kong Stefan (Stjepanlltsvan, sønn av kong Bela IV) av det ungarsk-kroatiske Arpad-dynastiet fra år 1257 viser kongen med et banner av gonfanontype med tunger. Banneret inneholder en løve eller en griff. En mynt

Zeljko Heimer

fra slutten av det trettende århundre, slått av den kroatiske ban (visekonge eller guvernør) Pavao Subic, viser en helgen som gir et flagg til en kriger.

I senere århundrer dominerer, som et resultat av utviklingen av føydalsystemet, flagg av bannertypen, det vil si kvadratiske kavaleriflagg festet til lanser. Senere finner en også flagg med schwenkel, det vil si flagg som har et smalt og langt tøystykke i øvre kant. Disse flaggene representerte i hovedsak adelsfamiliene som organiserte kavaleriet og de kan gjenfinnes på slagmarkene over hele Europa. Disse flaggene er likevel knapt kroatiske flagg i moderne forstand.

Kronings- og innsettelsesflagg

Flagg som representerer statsdannelsen finnes ved kroningsseremoniene. Maximi­lian, den første Habsburger på den ungarsk-kroatiske trone, ble kronet i Bratislava i 1563. Ved denne seremonien brakte kroatiske adelsmenn med seg symbolene til den kroatiske stats­dannelsen, det vil si flaggene til Kroatia ,og Dalmatia (samt også Bulgarias flagg ettersom Habsburgerne på denne tiden hadde aspirasjoner om å kontrollere landet). Illustrasjoner fra denne tiden viser tøystykker dekorert med våpenskjold og påmalte inskripsjoner. Det antas at disse flaggene var rektangulære og med splitt, slik som flaggene brukt ved innsettelsen av de kroatiske ban.

Flagg av denne typen er bevart ved

.. 11 ..

NORDISK FLAGGKONTAKT

Kroatias Historiske Museum i Zagreb. Disse flaggene er fra det nittende år­hundre, fra kroningene av keiserne Ferdinand V (1830) og Frans Josef I (1867).

Som nevnt ble flagg med splitt benyttet ved innsettelsen av de kroatiske ban, det vil si visekongen og den person som holdt øverste militære kommando i Kroatia innen det Habsburgske imperium. Disse flaggene var i form lik tidens kavalerifaner, altså vanligvis røde med påmalte våpenskjold, inskripsjoner og ikoner. Innsettelsesflaggene tilsvarte statsflagget i funksjon.

Den kroatiske trikoloren blir til

Faktisk var den første offisielle kroatiske trikolor et innsettelsesflagg for ban Josip Jelacic i 1848. Året for den nasjonale oppvåkning i Europa er tiden mange europeiske nasjonalflagg stammer fra. Det gjelder altså også den kroatiske trikoloren i rødt over hvitt over blått (figur 1).

Figur l: Kroatisk trikolor, 1848: Rødt over hvitt over blått.

Fargene er tatt fra de historiske våpenskjoldene til de tre kroatiske kongedømmene som til sammen utgjorde det såkalte Treente kongedømme av Slavonia, Kroatia og Dalmatia. Som kjent førte- og fører- Kroatia sjakkrutet våpenskjold i rødt og hvitt. Dalmatias våpenskjold er tie kronede leopardhoder i gull på blått, mens Slavonias våpen­skjold er blått med en sølvrandet rød bølget bjelke med en sort røyskatt og med en gull sekstakket stjerne i skjoldhodet. Alle disse tre våpenskjoldene stammer fra heraldikkens tidligste periode og hver av dem ble til tider brukt for å representere hele landet. Innflytelsen fra de pan­slaviske, russisk-nederlandske, fargene på Kroatias flagg er altså en tilfeldighet og anses ikke for avgjørende.

Fra 1848 og fram til oppløsningen av det østerrikske-ungarske imperium forble den rød-hvit-blå trikoloren regionalflagg (landesfarben) og det kroatiske folks flagg. I tiden da sentraliseringen under Wien var sterk (eksempelvis årene 1852-1860) var trikoloren forbudt. Den ble likevel aldri glemt. En hadde for vane å dekorere trikoloren med våpenskjoldene for landets tre deler (Dalmatia, Kroatia og Slavonia).

Det var heller ikke uvanlig å legge til et rødt skjold med en hvit halvmåne og hvit stjerne, som en antok var våpenet til "Illyria," på den tiden en feilaktig betegnelse for hele Kroatia. Halvmånen og stjernen er faktisk et av de eldste kroatiske symboler. Blant annet gjenfinnes det på mynter fra tidlig middel­alder. I det tidlige nittende århundre ble det antatt av lederne for den nasjonale oppvåkning. Disse kalte seg selv Illyrere

.. 12 ..

NORDISK FLAGGKONTAKT

.Å • ti:: lfi.9j. ;tli

~ ~

Figur 2: Flagg for det Treente konge- Figur 3: Flagg for Staten av slovenere, dømme av Slavonia, Kroatia og kroater og serbere, 1918. Rødt over hvitt Dalmatia, 1867-1918. over blått (1:2).

med henvisning til de før-romerske stammene som levde i områdene som nå ble kalt Dalmatia, Slavonia og det egentlige Kroatia. Trykte flagg med disse fire merkene ble masseprodusert i Zagreb i 1890-årene. Som vanlig handelsvare fikk disse flaggene dermed en større utbredelse (figur 2).

Kongedømmet Jugoslavia opprettes

Ved utgangen av første verdenskrig, den 29. oktober 1918, erklærte parlamentet i Zagreb slutt på statsforbindelsen med Østerrike og proklamerte en uavhengig stat av sørslavere innen Østerrike-Ungarn. Denne staten ble kalt Staten av slovenere, kroater og serbere, og omfattet i hovedsak det området som i dag utgjøres av Slovenia, Kroatia, samt Bosnia og Hercegovina.

Denne staten antok den kroatiske trikoloren som sitt flagg (figur 3). Den østerrikske flåten i Pula på Istriahal vøyen overga seg til Nasjonalrådet i Zagreb og flaggskipet Viribus Unitis heiste det kroatiske flagget (skipet ble imidlertid

neste dag senket av italienere). Den serbiske hæren rykket snart inn fra sørøst og italienerne rykket fram fra andre siden av Adriaterhavet. Staten av slovenere, kroater og serbere fikk dermed en levetid på litt lenger enn en måned.

Foreningen under Serbia, som noen dager før allerede hadde slukt Monte­negro, ble kunngjort i Beograd l . desember 1918. Dermed ble Konge­dømmet av serbere, kroater og slovenere dannet. Istriahalvøyen, øyene i Adriater­havet og langs kysten av Dalmatia ble tatt av Italia, en tilstand som ble formelt traktatfestet i 1924. Byen Fiume/Rijeke hadde en kort tid status som frisone.

I Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere var den kroatiske trikoloren forbudt, på lik linje med alle andre nasjonale symboler. Trikoloren kom imidlertid fortsatt til å leve i bannerne til idrettsforeninger, ulike organisasjoner og politiske partier når slike var tillatt. Kongedømmet, i 1929 omdøpt til Jugoslavia, antok et blått-hvitt-rødt flagg, det vil si en heraldisk akseptabel kom­binasjon av nasjonalfargene som ingen av de tre folkene kunne forbindes med .

.. 13 ~

NORDISK FLAGGKONTAKT

Figur 4: Det Kroatiske banatets flagg, 1939-1941.

Nasjonalitetsspørsmålet forble uløst i Jugoslavia og motsetningene mellom serbere og kroater vokste stadig. Jugo­slavia ble inndelt i banovina (banater) som med overlegg ikke tok hensyn til historiske og nasjonale grenser. Til slutt, i tiden før verdenskrigen med krigs­trusselen hengende over seg, kom slottet i Beograd fram til en avtale med de kroatiske nasjonallederne. Etter denne avtalen ble Banovina Hrvatska, eller det Kroatiske banatet, opprettet på kroatenes område, det vil si det området som i dag utgjøres av Kroatia, en bit av Vojvodina, de delene av Bosnia og Hercegovina som hadde kroatisk flertall, samt nordkysten av dagens Montenegro. Den kroatiske trikoloren med det røde og hvite sjakk­rutete våpenskjoldet ble det Kroatiske banatets flagg (figur 4).

Den annen verdenskrig

Aksemaktene gikk til angrep på Kongedømmet Jugoslavia 6. april 1941. Jugoslavia brøt sammen på noen få uker.

uavhengige staten Kroatia opprettet under ledelse av den høyreekstreme bevegelsen Ustasa og dens fører (Poglavnik). Denne bevegelsens symbol besto av en U omkranset av et tradisjonel folkloristisk flettemønster. Dette merket ble nå satt inn over det kroatiske sjakkrnønstrede våpenskjoldet (med fargene ombyttet til hvitt og rødt) . Den uavhengige staten Kroatias flagg ble antatt 30. april1941 og besto av trikoloren med det sjakk­mønstrede skjoldet i midten av den hvite stripen og med Ustasa-merket i øvre hjørne ved stangen (figur 5). Flagget hadde de offisielle forholdstallene 2:3 og 2:5.

Etter tiden skikk ble en hel serie andre flagg også antatt. Orlogsflagget var

forholdet 2:3 og hadde det sjakkrutemønstrede våpenskjoldet. Førererens personlige flagg var sjakkrute­mønstret, hadde Ustasa-symbolet i første felt, og var omgitt av en rød-hvit-blå kant. I 1944 ble et nytt handelsflagg antatt. Her ble våpenskjoldet fjernet. Samtidig ble orlogsflagget endret slik at hele våpen­skjoldet med Ustasa-symbolet over ble

På området til Kroatia og Bosnia og Figur 5: Flagg for Den uavhengige staten Hercegovina ble marionettstaten Den Kroatia, l 94 l -1945.

<l 14 ..

NORDISK FLAGGKONTAKT

Figur 6: Den kroatiske motstands- Figur 7: Flagg for Folkerepublikken bevegelsens flagg, 1943. Kroatia (1947-1963) og Den sosialistiske

republikken Kroatia (1963-1990).

satt inn i flagget. Marionettstaten antok også en hel rekke rang- og kommando­flagg.

Til å begynne med hilste kroatene den gjenfødte nasjonale staten velkommen. Snart kom likevel mange til at denne staten ikke var det de hadde drømt om. Motstanden ble ledet av kommunistpartiet og kroatiske partisaner utgjorde den største gruppen blant Titos motstands­kjempere i de første årene av motstands­kampen i Jugoslavia.

Den nasjonale frigjøringsbevegelsen satte en femtakket rød stjerne inn i den nasjonale trikoloren og det var under dette flagget motstandskampen i Kroatia ble ført . Flagget ble offisielt antatt 13. juli 1943 under det første møtet til det Anti­fascistiske rådet for nasjonal frigjøring av Kroatia (ZA VNOH), de kroatiske partisanenes høyeste organ og ledelse. I den vanligste formen hadde dette flagget en forstørret stjerne som tangerte den røde og den blå stripen (figur 6).

Folkerepublikken Kroatia

Etter den annen verdenskrigs slutt ble Jugoslavia organisert som en føderasjon

av seks stater, Den føderative folke­republikken Jugoslavia. Ved opprettelsen av Folkerepublikken Kroatia den 18. januar 1947, ble- stjernens utforming fastsatt etter mønster av stjernen i Jugoslavias flagg. Den røde stjernen fikk gul kant og den ble forstørret slik at den nå strakte seg inn i den røde og den blå stripen (figur 7).

Dette flagget forble Kroatias flagg til det ble avskaffet 25. juni 1990. Da ble stjernen fjernet og det "historiske våpen­skjoldet" ble plassert i midten av flagget.

Kroatia erklærer selvstendighet

Kroatias uavhengighetserklæring av Jugoslavia den 26. juni 1990 resulterte i krigsutbrudd og etter internasjonalt press ble uavhengigheten utsatt i tre måneder. Ettersom ingen løsning ble funnet innen fristens utløp ble Kroatias uavhengighet anerkjent 26. september 1990.

Den eksakte formen til våpenskjoldet i flagget ble ikke fastsatt i juni. Nasjonalsymbolene fant først sin form ved antakelsen av Loven om Republikken Kroatias riksvåpen, flagg og nasjonal­sang, samt flagg og embetsbånd for

.. 15.

NORDISK FLAGGKONTAKT

l i

Figur 8: Republikken Kroatias nasjonal­flagg (1:2), innført 1990.

Figur 9: Presidentjlagg, innført 1990.

Republikken Kroatias President, vedtatt 21. desember 1990. Riksvåpenet fikk nå en utforming bestående av et våpenskjold med fem ganger fem røde og hvite felter og en "krone" av fem historiske våpenskjold i en bue. Våpenskjoldene på toppen av riksvåpenet utgjøres av våpnene til "Gamle Kroatia!Illyria", Dubrovnik/Ragusa, Dalmatia, Istria og Slavonia.

Nasjonalflagget på land har størrelses­forholdet l :2 (figur 8), og benyttes som

flagg for både sivile og for stats­institusjoner og som krigsmaktens flagg. Til sjøs har flagget proporsjonene 2:3. Presidentflagget (figur 9) er kvadratisk og har mørk blå flaggduk med en kant i hvitt og rødt. Flaggduken er besatt med en variant av riksvåpenet, et nasjonalfarget bånd og bokstavene RH (for Repub/ika Hrvatska).

Så langt er ennå ingen rangflagg og vimpler til bruk i sjøforsvaret endelig fastsatt. Det ser ut til at det kroatiske sjøforsvaret bruker sjøforsvarets flagg som gjøs. Dette flagget er blått med rød og hvit kant og har sjøforsvarets merke i midten - et stilisert riksvåpen over to korslagte ankre i gull.

Lokaltlagg

Republikken Kroatia er inndelt i 20 fylker (Zllpanija) og hovedstaden Zagreb, som har særlig status. I det lokale selvstyret er fylkene igjen inndelt i bykommuner (grad) og landkommuner (op6.na). Til sammen har Kroatia 74 bykommuner og mer enn 450 landkommuner. Kommunene har rett til å anta våpen og flagg. Noen kommuner har allerede benyttet seg av denne retten, mens andre er i ferd med å gjøre det. Som hovedregel skal fylkesflaggene ha to farger (men de trenger ikke nødvendigvis være i to farger i like store felter over hverandre), mens by- og landkommunenes flagg skal ha flaggduk med en farge. Alle lokalflagg har som regel våpenskjold i midten, eller eventuelt forskjøvet mot stangen. ,..

Tegninger og oversettelse til norsk ved Jan Oskar Engene .

.. 16 ..

NORDISK FLAGGKONTAKT

Kilder

Borosak-Marijanovic J.: Zastave kroz • Lovgivning for Republikken Kroatia: stoljeca, Zbirka zastava i zastavnih vrpca Narodne novine (NN), lovtidend for HPM, Zagreb: Hrvatski Povijesni Muzej, Kroatia, Zagreb, <http://www.nn.hr>: 1996 -Zakon o grbu, zastavi i himni Republike

Hrvatska povijesna znamenja 1848, Hrvatske, te zastavi i lenti Hrvatska posta i telekomunikacija Predsjednika Republike Hrvatske, NN (brosjyre til frimerkeutgivelse med 55/90 avbildning av Josip JelaCics flagg) -Pravi/nik o isticanju i vijanju zastave

"The Republic of Serbs, Croat and trgovacke mornarice Republike Hrvatske Slovenes," Flagmaster, nr. 68, 1991 i isticanju znakova na brodovima

"National Flag Histories 2: trgovacke mornarice Republike Hrvatske, Yugos1avia (Continued)," FlagFax, NN 16/92 Series A, nr. 4, vedlegg til Flagmaster nr. -Pomorski zakonik NN 17/94 69 -Pravi/nik o isticanju i vijanju zastave

Dreyer E.: "Croacia," Banderas, nr. trgovacke mornarice Republike Hrvatske 19, 1986 i isticanju znakova na brodovima

Smith W.: Flags Through the Ages trgovacke mornarice Republike Hrvatske, and Across the World, Maidenhead: NN 51/97 McGraw-Hill, 1975 -Pravi/nik o camcima, NN 39/91 • Zmajic B.: Heraldika, 2. utgave, -Carinski zakon, NN 1991 Zagreb: Golden Marketing -Od/uka o proglasenju Amandmana

Heimer Z., The Flags and Arms of the LXIV. do LXXV. na U stav Socijalisticke Modern Era, <http://jagor.srce.hr/ Republike Hrvatske, NN 1990 -zheimer/flags/home.htm> -Pravi/nik o postupku davanja odobrenja

grba i zastave jedinici lokalne samouprave, NN 1998

Noen ord om forfatteren ........................................... . Zeljko Heimer

Forfatteren av artikkelen om Kroatias flagg, Zeljko Heimer, ble født i Kroatias hovedstad Zagreb i 1971. Han har utdannelse innen elektronikk fra Universitetet i Zagreb. Zeljko Heimer har vært aktiv vexillolog siden 1995. Da ble han medlem av internett-gruppen Flags of the World (FOTW), som han i to år var nestleder for. Han har sin eget nettsted viet til sentral-europeisk vexillologi - Flags and Arms of the Modern Era (FAME) <http://jagor.srce.hr/-zheimerlflags/home.htm>. Zeljko Heimer har skrevet artikler for flere europeiske flaggtidsskrifter og han har også stått for en serie populærvitenskapelige artikler om vexillologi i kroatisk dagspresse.

" 17 ~