Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak April 2004)

Studentnummer: 07629700197813

Prosjektoppgave i:

MAN 88981

Master of Management Program i Bedriftsøkonomisk analyse med

beslutningsverktøy

© Rikshospitalet

Oppgavetittel: Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT

investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak.

Innlevert 28.4.2004BI Ekeberg

“Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiene ved BI. Dette innebærer ikke at BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket.”

Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004

Innhold:

1 INNLEDNING.........................................................................................................................1

1.1 KORT OM RIKSHOSPITALET HF.......................................................................................1

1.2 HVA ER EHELSE/CSAM VED RIKSHOSPITALET HF.........................................................1

2 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING.....................................................................2

2.1 PROBLEMSTILLING...........................................................................................................2

2.2 VIKTIGSTE FORUTSETNINGER..........................................................................................3

3 TEORI OG METODE............................................................................................................4

3.1 NÅVERDIMETODEN..........................................................................................................4

3.2 INTERNRENTEMETODEN...................................................................................................4

3.3 TOTALKAPITAL ELLER EGENKAPITALMETODE.................................................................5

3.4 BRUTTO ELLER NETTOMETODEN......................................................................................5

3.5 VALG AV METODE............................................................................................................6

3.6 KONTANTSTRØMMER.......................................................................................................6

3.6.1 Identifikasjon av tidshorisont.....................................................................................6

3.6.2 Netto kontantstrømmer...............................................................................................7

3.7 AVKASTNINGSKRAV.........................................................................................................7

3.8 KONSISTENSBETINGELSER.............................................................................................10

3.9 VURDERING AV DATAINNSAMLINGSMETODE.................................................................11

4 DATAINNSAMLING...........................................................................................................11

4.1 INVESTERINGSBEHOV OG KOSTNADER...........................................................................11

4.1.1 Investeringsbehovet..................................................................................................11

4.1.2 Tilleggsinvesteringer CSAM.....................................................................................12

4.1.3 Intern tid...................................................................................................................12

4.1.4 Marginale IKT kostnader - personell.......................................................................13

4.1.5 Marginale IKT kostnader – software........................................................................13

4.1.6 Marginale IKT kostnader - hardware......................................................................13

4.1.7 Annet om kostnader..................................................................................................14

4.2 INNTEKTER.....................................................................................................................15

4.2.1 Mer om reduserte driftskostnader som er antatt å være ”inntekten”......................15

5 ANALYSE..............................................................................................................................16

5.1 FØLSOMHETSANALYSER.................................................................................................18

5.2 SCENARIOANALYSER......................................................................................................19

5.3 RESULTATVURDERING...................................................................................................21

5.3.1 Effisiensvurdering.....................................................................................................21

Side i


5.3.2 Anbefaling.................................................................................................................21

6 VIDERE ARBEID OG ANBEFALINGER........................................................................21

6.1 VERDI AV TILLEGGSINFORMASJON................................................................................21

6.2 OVERSIKT OVER VIDERE ARBEID SOM BØR GJØRES.......................................................22

7 REFERANSE- OG LITTERATURLISTE.........................................................................26

8 Vedleggsliste...........................................................................................................................27

Side ii


Takk til

Forfatterne av denne prosjektoppgaven ønsker med dette å takke ledelse og

ansatte ved Rikshospitalets IT - avdeling for velvillig å dele informasjon og tid i

forbindelse med datainnsamling i forbindelse med denne oppgaven.

Vi ønsker også å takke for den veiledning vi har fått fra BI i dette prosjektet.

Side iii


1 Innledning

1.1 Kort om Rikshospitalet HF

Rikshospitalet ble etablert i 1826 som landets første universitetssykehus.

Rikshospitalet er siden 2002 et helseforetak tilknyttet Helse Sør RHF. Sykehuset

samarbeider også tett med Universitetet i Oslo.

Rikshospitalets hovedoppgave er avansert pasientbehandling, forskning,

undervisning og rådgivning på et høyt internasjonalt nivå.

Hvert år legges mer enn 30.000 pasienter inn på Rikshospitalet til

heldøgnsopphold. 20.000 pasienter får dagbehandling, og det gjennomføres

160.000 polikliniske konsultasjoner.

Rundt 60 prosent av Rikshospitalets pasienter er henvist fra andre sykehus for mer

spesialisert undersøkelse og behandling. I nasjonal sammenheng har

Rikshospitalet derfor en viktig rolle som et høyspesialisert sykehus med kunnskap

om behandling av sjeldne og kompliserte lidelser. Flere viktige landsdekkende

oppgaver er tillagt Rikshospitalet, blant annet transplantasjon av organer og

benmarg, avansert nevrokirurgi og behandling av barn med medfødte

misdannelser. Dette medfører et behov for avanserte IT systemer som kan

håndtere pasientrelatert informasjon på landsbasis.

Samspillet mellom teknologi og medisin blir derfor stadig viktigere på

Rikshospitalet. Moderne behandlingsformer krever avansert utstyr og høy

teknologisk kompetanse. Det er med denne bakgrunnen at Rikshospitalet HF også

har en IKT strategi som er tilpasset utviklingen av kjerneprosessene ved sykehuset

(5).

Helse Sør RHF har også store økonomiske utfordringer med å komme i

budsjettbalanse innen 2006, slik at fokus, også ved Rikshospitalet, er klart

bedriftsøkonomisk også i tillegg til å fokusere på god pasientbehandling.

1.2 Hva er Ehelse/CSAM ved Rikshospitalet HF

Ehelse er et investeringsprogram i Rikshospitalets IKT investeringsportefølje som

definerer estimert investeringsbehov for å understøtte og effektivisere kliniske og

medisinske kjerneprosesser i en periode fra og med 2003 til og med 2007 som

igjen er forankret i Rikshospitalets strategi.

I tillegg eksisterer investeringsprogrammer på Eadm og Basis/mellomvare,

henholdsvis formål å understøtte og effektivisere administrative prosesser og

Side 1


identifisere behov for underliggende hardwareplattform for både Ehelse og Eadm

investeringsprogrammene.

CSAM, © Rikshospitalet HF, (1) er en prosess og en metode for IKT utvikling og

forvaltning som skal gi Rikshospitalet et verktøy med mange muligheter; Flytte

fokus fra tilgjengelighet til utnyttelse, fra programfunksjoner til arbeidsoppgaver.

Formålet med CSAM er å skape et fleksibelt og levedyktig rammeverk som:

Gjør det enkelt å møte nye behov og krav

Gjør Rikshospitalet mindre leverandøravhengige

Muliggjør en gradvis innføring av en ny informasjons- og

tjenestearkitektur

Lett kan utvides til å omfatte nye systemer og virksomheter, herunder

bidra til å møte nasjonale behov

Plattformuavhengig (Windows, Linux)

Utrulling av Ehelse og de to andre investeringsprogrammene er dermed avhengige

av CSAM.

2 Problemstilling og avgrensning

2.1 Problemstilling

Rikshospitalet er i ferd med å utvikle ett nytt informasjonssystem for

pasientrelaterte informasjonstjenester, kalt Ehelse. Foreløpig betyr dette i 2004

utrulling av de første versjoner av klinisk portal som omfatter kobling til flere

databaser som pasientjournal, digital røntgen m.fl. For ytterligere videreutvikling

av klinisk portal i investeringsprogrammet Ehelse som vil påvirke

informasjonstilgjengeligheten, kliniske og medisinske prosesser og

informasjonssamhandling rundt pasientene og generelt all pasientlogistikk, vil det

påløpe store kostnader. Problemstillingen er dermed som følger:

Er det sannsynlig at det eksisterer en

bedriftsøkonomisk gevinst for Rikshospitalet HF, ved å

utvikle, investere og implementere Ehelse fullt ut?

Tidshorisont for denne investeringsporteføljen er fra og med 2003 til og med

2007, og man forventer å kunne ta ut nye gevinster før og i flere år etter 2007. De

største gevinstene forventes riktignok ikke før i slutten eller etter at alle

delprosjekter er utrullet. Bedriftsøkonomisk gevinst er hovedsakelig antatt å bestå

i at man får muligheter til å stoppe den historiske kostnadsutviklingen, slik at

Side 2


inntektsbegrepet blir alternativt sammenlignet med hva kostnadene ellers kunne

ha vært. I tillegg kan det være effekter som redusert behov for bemanning av

administrativt personell.

Samfunnsøkonomiske gevinster er det sannsynligvis flere av, så som: bedret

samhandling rundt pasientene (pasientlogistikk) som kan medføre redusert

liggetid og dermed høyere kapasitet, effektivisering av kliniske og medisinske

arbeidsprosesser som blir understøttet av Ehelseprogrammet og økt

informasjonstilgang som kan medføre riktigere og hurtigere kliniske og

medisinske avgjørelser. Imidlertid har vi ikke klart å skaffe oss nødvendig

informasjon for å kunne gjøre tilstrekkelige beregninger på dette.

I den grad vi foretar beregninger på gevinster, er det også vanskelig helt å si hva

som skyldes Ehelse direkte. Som et minimum er likevel Ehelse antatt å være

katalysatoren for dette slik at henførbarheten av effektene likevel er antatt å være

der.

Vi gjør også oppmerksom på at vi ikke tar stilling til om fokuset på

bedriftsøkonomisk gevinst er ”riktig” sett utifra et helhetlig samfunnsperspektiv.

Dette ligger også utenfor rammen til denne oppgaven. På den annen side

observerer vi at det er helt nødvendig å fokusere bedriftsøkonomisk, gitt

eksisterende rammebetingelser i Helse Sør.

2.2 Viktigste forutsetninger

Denne prosjektoppgaven konsentrer seg om å se på bedriftsøkonomisk effekt for

Rikshospitalet som et hele av Ehelse programmet, uten at vi går i detaljer på de

enkelte prosjekter. Selv om over et år har medgått i programmet, antar vi at vi står

i begynnelsen av 2004. Tidligere medgåtte kostnader i 2003 er ikke lenger

påvirkbare og er ikke hensyntatt (sunk cost).

En viktig forutsetning er at Rikshospitalet får tildelt de midler det planlegges å

søke om for fremtiden, inklusive etterslep oppstått i 2003 og 2004.

Vi antar også at Ehelse vil være katalysatoren for all kostnadskutt slik at alle økte

inntekter/reduserte kostnader kan knyttes til Ehelse. Slik som dagens organisering

er, er det i bunn og grunn kun IKT systemer som er katalysator for all

effektivisering, uten er det svært vanskelig. Til forskjell fra andre Helseforetak har

Rikshospitalet sin pasientstrøm hovedsakelig fra utenfor sin egen region.

Samhandling vedrørende pasientdata blir i denne sammenheng relativt viktigere

Side 3


enn for andre sykehus. Dette kan kun IKT systemer håndtere på en forsvarlig

måte.

3 Teori og metode

3.1 Nåverdimetoden

De ulike kostnads- og nyttelementene for ett prosjekt oppstår sjelden på samme

tidspunkt. Vi har derfor behov for en metode som gjør det mulig å sammenligne

og summere nytteeffekter og kostnader, målt i kroner, som påløper i de ulike år.

Den vanligste metoden for slik sammenligning er å omregne de årlige nytte- og

kostnadselementene til nåverdi. Nåverdien er verdien i dag av samlede

nytteeffekter og kostnader som påløper i ulike perioder. Begrepet reflekterer at en

krone idag ikke har samme verdi som en krone om ett år. Nåverdimetoden

innebærer at det årlige prosjektoverskuddet (nytte minus kostnader)

neddiskonteres til investerings-, iverksettelsestidspunktet eller til det tidspunkt

beslutningen skal tas. Netto nåverdi (NNV) er altså nettoverdien i dag av alle de

verdsatte nytte- og kostnadselementene ved prosjektet. En formel for beregning av

NNV er vist nedenfor:

I0 er investeringsutgiften som antas å påløpe i år 0, Ut er prosjektoverskuddet i år

t, k er diskonteringsrenten som forutsettes å være konstant i analyseperioden og n

er antall år prosjektet varer (9).

Ett investeringsprosjekt er lønnsomt dersom netto nåverdi er større enn eller lik

null. Dette innebærer at prosjektet gir en avkastning som er høyere enn

avkastningskravet k. I en nytte-kostnadsanalyse måles som oftest alle nytte- og

kostnadskomponenter i faste priser, slik at diskonteringsrenten er en realrente

(10).

3.2 Internrentemetoden

I motsetning til nåverdien, som er et absolutt lønnsomhetsmål uttrykt i kroner, er

internrenten et relativt mål som uttrykkes i prosent. Internrenten kan betraktes

som forrentning av den kapitalen som til enhver tid er bundet i prosjektet.

Side 4


Internrenten kan finnes ved å løse likningen nedenfor med hensyn på p. Som vi

kan se av likningen er internrenten den renten som gir en nåverdi lik null.

I de tilfellene der internrenten kan benyttes som lønnsomhetskriterium, er

prosjektet lønnsomt dersom internrenten er større enn avkastningskravet. I disse

tilfellene vil imidlertid også nåverdien av det konkrete prosjektet være større enn

null. Nåverdimetoden og internrentemetoden vil derfor i utgangspunktet gi samme

resultat. Dette gjelder imidlertid ikke alltid dersom prosjektene som evalueres er

gjensidig utelukkende (f.eks. en bru og en ferje), eller dersom den akkumulerte

kontantstrømmen skifter fortegn mer enn én gang. En tredje svakhet ved

internrenten er at den innebærer en implisitt forutsetning om at prosjektinntektene

kan reinvesteres til en rente lik prosjektets internavkastning. Dette innebærer at en

i den konkrete prosjektvurderingen også gjør forutsetninger om lønnsomheten for

andre prosjekter (9). Ved konsekvent å velge nåverdimetoden unngår en de

problemene som er nevnt her.

Vi vil derfor benytte oss av nåverdimetoden for å unngå de problemstillingene

som er nevnt ovenfor.

3.3 Totalkapital eller egenkapitalmetode

Utifra en bedriftsøkonomisk vurdering av gevinster ved Ehelse finner vi det

naturlig å se på den totale kontantstrøm til Rikshospitalet, med andre ord bruk av

totalkapitalmetoden. Imidlertid er det nok slik at hvis vi hadde valgt en mer

samfunnsøkonomisk tilnærming med fokus på eierne Helse Sør RHF og i siste

instans Staten, så ville nok totalkapital- og egenkapitalmetoden gitt tilnærmet like

kontantstrømmer pga ingen skatter, intet utbytte og sannsynligvis ingen eller liten

effekt av gjeld.

3.4 Brutto eller nettometoden

Beregning av lønnsomhet etter nåverdimetoden kan gjennomføres etter

bruttometoden eller nettometoden. Bruttometoden innebærer å beregne

lønnsomheten for hvert enkelt alternativ, og deretter sammenligne nåverdier. Det

alternativ med størst nåverdi (minst negativ nåverdi) er mest lønnsomt.

Side 5


Nettometoden betyr at man fokuserer på differansen i kontantstrømmer mellom

alternativer. Økninger i utbetalinger/ reduksjon i innbetalinger fremkommer som

negative kontantstrømmer, mens reduksjon i utbetalinger/ økning i inntekter

fremkommer som positive kontantstrømmer. Dersom nåverdien av

kontantstrømmene er positive er prosjektet lønnsomt.

3.5 Valg av metode

Vi fokuserer kun på Ehelse, det er ingen alternative prosjekter som forefinnes per

i dag. Vi anvender derfor nåverdimetoden ved å se på netto endring i totalkapital i

vår analyse, det vil si implementering av Ehelse sammenlignet med å ikke gjøre

noenting.

3.6 Kontantstrømmer

3.6.1 Identifikasjon av tidshorisont

Med tidshorisont menes hvor langt inn i fremtiden man skal beregne

kontantstrømmer i prosjektet. Tidshorisonten bør i utgangspunktet settes til

prosjektets varighet, den tid det forventes økonomisk effekt av prosjektet.

I tillegg til å definere prosjektets varighet må det også besluttes hvilken

periodelengde som skal legges til grunn for kontantstrømmene. Ut fra

tilgjengelige data (budsjett og regnskap) og enkelhet benytter vi en periodelengde

på ett år. Ved bruk av modellen betyr dette i praksis at kontantstrømmene påløper

siste dag i hvert enkelt år.

Prosjektets varighet som identifisert i lærebøkene er vanskelig å estimere på grunn

av at dette er investeringer som er relativt store og som vil skje over flere år, mens

man samtidig oppnår effektene. Tidshorisonten er også slik at i slutten av

perioden må man hensynta kontantstrømsmessig effekt av reinvesteringer på de

investeringer man gjorde helt i starten. Dette er IKT investeringer, og annet er

ikke realistisk å gjøre på grunn av kort levetid sammenlignet med for eksempel et

bygg. Hva angår valgt tidsperiode støtter vi oss til to analyser som IT avdelingen

har fått utført i 2003 og i 2004. Den første fra 2003 (8) så på verdien ved å skille

ut IT avdelingen i et AS for å drifte IT systemer for Helsesektoren på nasjonalt

basis, tidsperioden her var 2003 – 2012. Den andre (7) ser på mye av det samme,

men hensyntar nasjonal effekt av Ehelse. Perioden her er også 2004 – 2013.

I tillegg er det slik at det sannsynligvis vil ta noen år før etter siste år i

investeringsprogrammet at man oppnår full effekt, i denne perioden må vi også

Side 6


hensynta reinvesteringene en gang. Etter denne perioden som utløper i ca 2013

regner vi med at det vil være ny teknologi både på medisinsk og IKT side slik at

det som kommer i etterkant av denne perioden, også eventuelt gevinster, vil

tilhøre andre prosjekter. Av denne grunn blir det heller ikke naturlig å inkludere

terminalverdier annet enn på hardware (resterende bokført verdi) som muligens

kan selges, fordi disse vil oppstå under andre prosjekter, og kan derfor ikke

henføres til Ehelse. Terminalverdier på software og selve konseptet er nok ikke

aktuelt ved periodens slutt, det er egentlig kun i dag at konseptet som sådan har en

markedsmessig verdi.

Vi velger dermed å bruke samme tidsperiode 2004 – 2013.

3.6.2 Netto kontantstrømmer

Kontantstrømmene for investeringen skal kun inneholde relevante transaksjoner

som kan knyttes direkte opp til investeringen. Vi må da hensynta nettoforskjellen

mellom Ehelse og det å gjøre ingenting på følgende kontantstrømselementer:

sparte kostnader

investeringskostnadene

andre driftskostnader som påløper som en direkte følge av investeringen

Dette fremkommer i vedlegg 2 - 4.

Følsomhetsanalyse

Ved bruk av følsomhetsanalyse vil vi finne ut hvilke faktorer som ved endring

relativt sett påvirker resultatet i størst eller minst mulig grad. Dette hjelper oss når

vi skal foreta scenarioanalysene.

Scenario - analyser

På grunn av usikkerhet knyttet til kontantstrømmene vil vi gjøre scenario-analyser

ved å se på alternativ sammensetning av de variable som er påvirkbare og beregne

nåverdien på de ulike scenarioene.

3.7 Avkastningskrav

Målsetningen med alle prosjektbeslutninger er å gjøre det best mulig for eierne,

det vil si å maksimere verdien av innskutt kapital. Siden det er eiernes interesser

som står i fokus må også risiko vurderes fra eiernes synsvinkel. Relevant

prosjektrisiko er derfor den usikkerhet som har betydning for eierne av prosjektet.

Side 7


Avkastningskravet skal reflektere hva det koster å binde kapital i ett spesielt

prosjekt. Ved høyt avkastningskrav vektlegges nytte som kommer sent i

prosjektets levealder som lavt, og resulterer i at kortsiktige prosjekter favoriseres

pga at nytten kommer raskt.

Eierstruktur

Rikshospitalet HF er en del av Helse Sør RHF som igjen er eid av Staten og

dermed skattebetalerne. Helse Sør RHF, på lik linje med de andre RHFene,

tildeles årlig midler fra Staten via statsbudsjettet. Helse Sør RHF går så igjennom

en årlig tildelingsprosess med sine helseforetak, inklusive Rikshospitalet HF, for

både drifts- og investeringsbudsjettene.

Før 2002 var økonomistyringen rett og slett banal fordi man faktisk ikke hadde en

balanse. Alt ble ført over ”driften”, penger inn og ut med andre ord. Det hører

også med til historien at man fremdeles ikke har ferdigstilt arbeidet med

åpningsbalansen for 2002, sannsynligvis p.g.a. tydeliggjøring av kapitalslitet som

tradisjonelt det offentlige ikke har hatt god evne til å budsjettere for.

Dette spesifikke prosjektet har slik vi ser det tre potensielle eiere:

Rikshospitalet

Helse Sør

Staten

Avhengig av hvem vi legger til grunn som prosjekteier vil det resultere i ulikt

avkastningskrav. Samtidig så er fokuset på denne oppgaven å se på mulig

bedriftsøkonomisk gevinst for Rikshospitalet alene.

Finansdepartementet har imidlertid kommet med ett rundskriv (Rundskriv R-

14/99) (4) hvor det legges føringer for hvilke diskonteringsrenter som skal legges

til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Her er den risikofrie

diskonteringsrenten fastsatt som en langsiktig risikofri realrente før skatt. Den er

pr dags dato fastsatt til 3,5 %. Videre har Finansdepartementet differensiert

avkastningskravet i forhold til risiko på prosjektene:

Side 8


Prosjekttype Risikotillegg Diskonteringsrente

Prosjekter med om lag

samme risiko som ett

tilsvarende prosjekt

finansiert i aksjemarkedet.

4,5 % 8 %

Prosjekter med middels

risiko

2,5 % 6 %

Prosjekter med lav risiko 0,5 % 4 %

Offentlig forretningsdrift i

direkte konkurranse med

private aktører.

Som tilsvarende

private

bedrifter.

3,5 % + risikotillegg

som tilsvarende

private bedrifter.

Aktuelle risikotyper som kan påvirke risikotillegget:

fare for monopol eller få leverandører som vil diktere fremtidige priser

fare for prisendringer

usikkerhet rundt tidshorisont

fare for at leverandør går konkurs

fare for at intern nedbemanning og annen innsparing ikke gjennomføres

som planlagt

Prosjektet som vurderes må kunne anses å være i konkurranse med private aktører

på markedet. Det er fullt mulig for andre aktører å utvikle og implementere denne

typen løsninger. Hvis vi skulle ha angrepet denne analysen samfunnsøkonomisk

og brukt Statens egne retningslinjer for dette, ville det være mer nærliggende å

bruke ett krav ned mot 8 %, se første rad i tabell over.

Rikshospitalet har i 2003 fått gjennomført en verdivurdering av ulike alternative

organiseringer av IT-avdelingen på Rikshospitalet. Her det et benyttet ett

avkastningskrav på 14 % før skatt. Følgende forutsetninger ble lagt til grunn ved

beregning av dette avkastningskravet:

Det er benyttet en risikofri rente på 6 %

Beta (samvariasjon med Oslo Børs eller markedet) på 1,3

Meravkastning på markedsporteføljen på 6 %

Dette avkastningskravet er sammenlignbart med IT-selskaper generelt sett.

Side 9


Imidlertid når fokuset er bedriftsøkonomisk gevinst blir det galt å legge

samfunnsøkonomiske føringer til grunn av konsistenshensyn. Sett i forhold til

ressursinnsatsen representerer disse kostnadstallene et stort beløp både for

Rikshospitalet og Helse Sør RHF, og dermed stor risiko. I tillegg er det slik at

både Rikshospitalet og Helse Sør må kunne sies å være udiversifiserte eiere, men

det er jo slik at Staten er en diversifisert eier. Rikshospitalet får jo sine inntekter

fra Staten via Helse Sør, og dermed anser vi at denne investeringen er for en

diversifisert eier. Hvis vi bruker CAPM uten skattehensyn med følgende input:

Det er benyttet en risikofri rente på 3 % ((11), 1 års ble ikke funnet ref

kursforelesning MAN88981)

Beta (samvariasjon med Oslo Børs eller markedet) på 1,3 (Vi antar

risikoen er den samme som for IT selskaper)

Meravkastning på markedsporteføljen på 6 % (antar uforandret)

Dette gir så et avkastningskrav på: 3 % + 1,3 * 6 % = 10,8 %. Dette er det

avkastningskravet som i utgangspunktet er brukt i analysen.

3.8 Konsistensbetingelser

En forutsetning for at nåverdimetoden skal kunne gi et riktig bilde av

lønnsomheten i et prosjekt, er at det er konsistens mellom tallene som brukes. For

denne typen virksomhet begrenses problemet normalt til å holde orden på

nominelle og reelle tall (med eller uten inflasjon/konsumprisindeks). Dette betyr

eksempelvis at dersom det opereres med reelle kontantstrømmer (uten inflasjon),

skal man også bruke et reelt avkastningskrav.

I investeringsprogrammet er i utgangspunktet alle tall reelle basert på 2004, og det

har ikke skjedd noen oppjustering av tallgrunnlaget, med unntak av

etterslepsbehovet, siden langtidsprogrammet ble utarbeidet høsten 2002. Mao for

investeringsbehovet, andre kostnader og inntekter for 2005 til 2007 er tallene i

beregningen gjort nominelle ved at inflasjon er lagt på.

Basert på historisk nominell kostnadsutvikling i perioden fra 1992 – 2002 som

også er lagt til grunn for prognose på kostnadsutvikling på Rikshospitalet, se

vedlegg 3, har vi beregnet at årlig inflasjon og lønnsvekst i perioden har vært som

følger: Inflasjon ca 1,48 %, lønnsvekst ca 2,98 %. Her har vi riktignok gjort den

forutsetning at den reelle lønnsveksten er 1,5 %. Dette er også lagt til grunn for

Side 10


prognose på kostnadsutviklingen for Rikshospitalet med Ehelse p.g.a.

konsistenshensyn, se vedlegg 3.

Rikshospitalet HF betaler ikke skatt så det har ikke vært behov for å ta hensyn til

dette. Når det gjelder de andre faktorene som spiller inn for riktig konsistens så

som periode, risiko, gjeldsgrad mener vi å ha tatt hensyn til dette på følgende

måte:

Periode: alle tall er på et års lengde og i forhold til perioden 2004 – 2013.

Risiko: vi har antatt den lik i hele perioden, muligens avtagende, men mer

konservativt å beholde konstant. Vi har gjort en tilpasning i våre forutsetninger for

å kunne benytte oss av CAPM. Dette er muligens ett lite brudd på

konsistensbetingelsene.

Gjeldsgrad: Liten og neglisjerbar i og med at vi har forutsatt at alle

investeringsmidler blir gitt fra ”oven”. Det ville nok ha stilt seg noe annerledes

hvis Rikshospitalet hadde gått til låneopptak for å finansiere store deler av dette.

De andre konsistenskravene er dekket andre steder i teksten.

3.9 Vurdering av datainnsamlingsmetode

I utgangspunktet skulle IT avdelingen arbeide med denne analysen fra sitt eget

ståsted ved en av studentene m.fl. som har besvart denne prosjektoppgaven. Dette

har ikke lyktes pga stor arbeidsmengde. Datainnsamlingen har derfor ikke gått

etter plan og har derfor ikke den kvalitet vi så for oss før vi startet. Datakvaliteten

på kostnads- og inntektsside er kommenter i aktuelle avsnitt. Metoden må kunne

sies å være standard, innhenting av budsjettall som har gått igjennom nye

vurderinger, samt intervjuer med aktuelle fagpersoner/ansvarlige på IT avdelingen

i tillegg til eksterne kilder der det har vært nødvendig. Alternative

datainnsamlingsmetoder har ikke vært aktuelle med den kapasitetsbeskrankning vi

har hatt.

4 Datainnsamling

4.1 Investeringsbehov og kostnader

4.1.1 Investeringsbehovet

Bakgrunnen for dette er IT avdelingens langtidsbudsjett for Ehelse, Eadm og

Basis mellomvare programmet. Både i 2003 og i 2004 har man kun fått tildelt

brøkdeler av de midler man har søkt om. Dette etterslepet har vi i oppgaven antatt

Side 11


at man får, slik at vi har fordelt dette ut i tidsperioden 2005 – 2007, i tillegg til at

vi har antatt at man får det man opprinnelig hadde identifisert i dette budsjettet

over samme tidsperiode. Dette er en viktig forutsetning.

Ehelse har også en andel av basis mellomvare programmet, og basert på (13) er

det beste estimatet for dette, størrelsesforholdet i det enkelte år mellom Ehelse og

Eadm programmet.

Siden vi ser på aktuell tidsperiode 2004 – 2013 mener vi det også er riktig å se på

kontantstrømseffekt av reinvesteringer i perioden. Faktum er at de investeringer

man gjør i 2004 hovedsaklig er avskrevet i 2009 etc. slik at vi har bygget inn dette

basert på den antagelse om at fremtidens reinvesteringsbehov er likt dagens

identifiserte behov.

Kvaliteten på data må sies å være relativt god, spesielt etter at vi har justert tallene

som nevnt over. Nå er tallene riktignok fra høsten 2002, så det er nok på tide med

en totalgjennomgang fra IT avdelingens side, men dette har ikke vært mulig for

oss i forbindelse med denne oppgaven.

4.1.2 Tilleggsinvesteringer CSAM

Kostnader for innføring av CSAM metoden for Ehelse er estimert i intervju med

aktuell prosjektleder (14). Observer at selv om CSAM er et identifisert prosjekt i

Ehelse porteføljen er dette faktisk kun innleide ressursers kostnad. I tillegg er det

estimert andeler av IT avdelingens ansattes tid basert på intervju med

prosjektleder. OBS at prosjektregnskapene på Rikshospitalet ikke hensyntar

kostnader for egne ansatte. Dette finansieres stort sett i sin helhet av de enkelte

avdelingers driftsbudsjett.

Kvaliteten på data må sies å være relativt god.

4.1.3 Intern tid

Intern tid for deltakelse fra Rikshospitalets ansatte er estimert ut fra prosjektdata

den ene av studentene sitter på fra 2003. Slik sett er dataene ikke av så dårlig

kvalitet, en annen sak er om det er riktig å bruke disse over en så lang periode,

men andre og bedre estimater har ikke fremkommet. Selv om IT avdelingen ved

Rikshospitalet er ”gearet” for utvikling, betyr ikke dette at disse ressursene ikke

ville hatt alternativ anvendelse hvis Ehelse ikke blir noe av. Disse kostnadene

inngår som en del av ressursinnsatsen i prosjektene og vi mener derfor at det er

naturlig å ta med disse kostnadene. Samme argument gjelder også for kostnadene

ved CSAM, se forrige avsnitt.Side 12


Kvaliteten på data er nok under middels. Det er vanskelig å si om andelen av egne

ansattes tid vil være den samme år for år. På den annen side har vi ikke andre

erfaringstall. Tall fra 2002 kunne ikke fremskaffes pga at dette ikke lenger var

tilstrekkelig godt forankret i IT avdelingens ansattes hukommelse.

4.1.4 Marginale IKT kostnader - personell

Basert på intervjuer med driftssjef (13) har vi anslått at man i prinsippet har nok

ressurser med unntak av på arkitektsiden og på forvaltningssiden. Man antar at

man i start 2008 har et behov som er ca dobbelt så stort som dagens ressurser, og

denne utviklingen har vi identifisert å være jevn frem til 2008. Andre

transformasjonskostnader som opplæring i forbindelse med eventuelle

teknologiskifter er antatt håndtert innenfor eksisterende driftsbudsjetter.

Kvaliteten på data må sies å være under middels god fordi vi mener at det må

være vanskelig å spå hvilke konsekvenser teknologiskifter har for bemanningen

av en IT driftsorganisasjon i en tidsperiode frem til 2013.

4.1.5 Marginale IKT kostnader – software

Basert på prosjektregnskap i 2003 har vi identifisert lisenskostnader i forbindelse

med software. Det er stort sett slik at prisbildet på service og vedlikeholdsavtaler

er ca 20 % av lisenskostnaden. Mao denne påløper ca året etter, eller fra det

tidspunkt systemet settes i drift. P.g.a. de en-periodiske budsjetter og gjentagende

støy rundt budsjettavklaringer tidlig på året, er det som oftest slik at prosjekter

fullføres før jul, og settes i drift på nyåret. Vi antar dette i det følgende også slik at

20 % av lisenskostnaden som er vedlikeholdskostnad året etter, er anslått til 2,4 %

av hele prosjektets budsjett året etter (Basert på tall fra 2003 er software andelen

av prosjektene 12,1 %, av dette blir lisenskostnaden av totalen 20 % av 12,1 % =

2,4 %).

Kvaliteten på data må sies å være tilsvarende som for intern tid.

4.1.6 Marginale IKT kostnader - hardware

På samme måte som software kostnaden er dette anslått basert på

prosjektregnskaper fra 2003. Til forskjell fra software er vedlikeholdskostnad i

avtaleform ca 15 % av kjøpskostnad, med andre ord noe lavere enn for software, i

de første tre år på grunn av en garanti som ytes i de tre første år. På Rikshospitalet

(og andre steder) avskrives servere og annen maskinvare på 4 år slik at

vedlikeholdskostnaden i år 4 er omtrent dobbelt så stor som i de tidligere år.

Side 13


Ifølge driftssjef (13) vil som oftest dette være høyere enn avskrivningskostnad slik

at det muligens lønner seg å skifte ut servere etter tre år. Dette er som hovedregel

ikke mulig p.g.a. mangel på midler (dette har ikke vi verifisert, vi anser det å ligge

utenfor rammen av oppgaven, men vi velger å bringe det videre).

Kvaliteten på data må sies å være tilsvarende som for intern tid.

4.1.7 Annet om kostnader

Vi antar at man står i begynnelsen av 2004, mao er midlene som ble brukt i 2003

”sunk cost”, de er ikke lenger påvirkelige. Investeringsbehovet vi regner på er

dermed det som er identifisert i porteføljen, i tillegg til det vi via flere kilder nevnt

over, har lagt til.

IKT relaterte drifts- og forvaltningskostnader må man regne med vil øke. Dette er

anslått basert på estimater fra driftssjef (basert på IT avdelingens generelle

erfaringstall). Dette vet man dessverre ikke helt før man har påbegynt de enkelte

prosjekter når avtaler på kjøp av hardware (HW) og software (SW) skal tegnes

med tilhørende vedlikeholds- og serviceavtaler samt eventuell vurdering av ekstra

bemanningsbehov i IT avdelingen.

Hva angår opplæring av både IT ansatte og klinisk og medisinsk personell i nye

IT systemer antar vi at dette ligger innenfor rammen av dagens driftsbudsjetter.

Imidlertid kan nok dette være en noe svak antagelse for sistnevnte kategori. Like

fullt mener vi at det ikke er riktig å henførbare disse eventuelle kostnadene til

denne investeringsbeslutningen p.g.a. at dette er kostnader man som et

Rikshospitalet likevel bør/må ha for å kunne drive effektivt, og i det hele tatt for å

kunne kalle seg et Rikshospital.

Transformasjonskostnader ved eventuelle teknologiskifter er heller ikke

hensyntatt, p.g.a. at ingen vet i dag hva dette kan bli og dermed blir estimeringen

av disse kostnader særlig vanskelig. Denne kostnaden oppstår når man må drifte

gamle og nye systemer i parallell før det nye systemet er fullstendig implementert.

Hva angår organisasjonsutviklingskostnader har vi antatt at disse allerede er

identifisert i det enkelte prosjektbudsjett slik at ingen ekstra kostnader er

forbundet med dette.

Vi antar også at fremtidig prosjektstyring blir stram. Basert på erfaringsdata fra

2003 ble prosjekter levert etter spesifikasjon og budsjettoverskridelsen var ikke på

mer enn anslagsvis 2 % på et prosjektbudsjett på ca 80 MNOK. Vi har derfor

heller ikke justert for dette.

Side 14


I sum antar vi at vi har god nok kvalitet på datagrunnlaget på kostnadssiden for å

gjøre realistiske beregninger.

4.2 Inntekter

Vi har gjort den antagelse, slik som IT avdelingen selv gjør, at man ved å

implementere Ehelse kan stoppe kostnadsutviklingen slik den har vært i de siste

10 år (7). Vi har ikke klart å fremskaffe noen kvantifisering av annet. Det eneste

vi klarte å grave frem er bruddstykker av sannheten som både representerer

bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster, uten at det har vært mulig

å kvantifisere dette til et hele forbundet med Ehelse, se Vedlegg 5.

4.2.1 Mer om reduserte driftskostnader som er antatt å være ”inntekten”

Basert på forbruk på ”Helseinstitusjoner” på statsbudsjettet 1991 – 2002 (7) har vi

fremskrevet disse nominelle kostnadene vha regresjonsanalyse til og med 2013.

Basert på 2002 regnskaper er det slik at Rikshospitalets driftsregnskap utgjorde

4,23 % av totalen for 2002. Regresjonsanalysen viste at de årlige nominelle

økningene utgjorde MNOK 3.742,5 på landsbasis, mao for Rikshospitalet betyr

dette at nominell kostnadsøkning hvis ingen kostnadsreduserende tiltak settes inn

blir lik 4,23 % * 3.742,5 = MNOK 158,3 årlig. Vi gjør oss da den forutsetning at

Rikshospitalets kostnadsutvikling følger snittet for alle helseinstitusjoner i Norge.

Dette er muligens en svak antagelse, men bedre data har vi ikke. Vi har kun to

dataserier tilgjengelige for Rikshospitalet og det er for 2002 og 2003. Før 2002

var regnskapene ført uten balanse, slik at vi vanskelig kan bruke disse, og kun to

datapunkter er for svakt til å kunne si noe om hvordan kostnadsutviklingen kan

prognostiseres. Vi har derfor basert oss på snittet som nevnt over.

For kostnadsutvikling med Ehelse tar vi utgangspunkt i budsjettet for 2004 og

prognostiserer økningen videre basert kun på inflasjon og lønnsvekst. Basert på

2003 driftsregnskapet var kjøps- og lønnskostnader så å si fordelt 50/50. En videre

forutsetning som gjøres er at kostnadsutviklingen uten Ehelse i hvilket som helst

år ikke kan overstige høyeste beløp (i 2013) i kostnadsbildet med Ehelse. Den

antagelsen er basert på at selv om man ikke gjør tiltak pr i dag, må man før eller

senere sette inn tiltak. Det er ikke realistisk at kostnadsutviklingen fortsetter til

”himmels”.

Side 15


Nominell prognostisert kostnadsutvikling Rikshospitalet

5 000

5 200

5 400

5 600

5 800

6 000

6 200

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

MN

OK

Rikshospitalet kostnadsutvikling av driftskostnader utenEhelse, nominell

Rikshospitalet driftskostnader med Ehelse, nominell

Kostnader uten Ehelse er antatt ikke kan bli høyere enn max med Ehelse, det vil tross alt ikke være sannsynlig at kostnadene vokser til himmels

Differansen mellom kurvene over gir ”inntekten” som er brukt i beregningene.

Observer at figuren over viser kun et tilfelle med gitte forutsetninger.

Kvaliteten på datagrunnlaget må nok sies å være under middels på grunn av

vanskelig kobling til Ehelse programmet.

5 Analyse

Det henvises her til Vedlegg 4. Av de variable som kan tenkes å være påvirkbare i

nåverdianalysen er disse oppsummert i regneark, Vedlegg 4, under heading

”Justerbare variable…”.

Variabel Beskrivelse og kommentar

Generelle variable

Avkastningskrav, nominelt Diskonteringsrenten. Nåverdi varierer

med denne, og tas derfor med i

følsomhetsanalyse og i scenarioanalyse

Andel inntekter som kan knyttes til

Ehelse

% vis besparelse på forskjellen mellom

kostnadsutvikling uten tiltak og

kostnadsutvikling med tiltak (man får

sannsynligvis ikke mer i budsjett) som

kan henførbares til Ehelse. Nåverdi

varierer med denne, og tas derfor med i

følsomhetsanalyse og i scenarioanalyse

Andel interntid Verdien av IT- avdelingens ansattes tid

i prosjektene. Imidlertid er det slik at

ved endringer i denne vil dette også

påvirke budsjettet for konsulentbruk

som det er allerede budsjettert for. Selv

Side 16


Variabel Beskrivelse og kommentar

om dette forholdet ikke nødvendigvis

er 1:1 velger vi derfor å se bortifra

denne som en variabel som vil påvirke

resultatet. Dette representerer kun

flytting av kostnader.

Andel SW i prosjektene Sannsynligvis liten effekt, enkelte

prosjekter vil ha stor, andre liten, og

det vil være variasjoner over årene. Vi

antar at budsjettene som er lagt er faste

slik at reduksjon/økning av denne vil

motsvares av motsatt endring på for

eksempel HW eller konsulentbudsjett.

Tas derfor ikke med som variabel i

videre analyse.

Andel HW i prosjektene Se Andel SW

Nominell kostnadsøkning uten

Ehelse

Andel av årlig nominell økning Vi antar i snitt at Rikshospitalet har

samme kostnadsutvikling som snittet

av andre sykehus. Vi har ikke noe

annet grunnlag for dette. Velger derfor

å beholde denne på 100 %. Tas derfor

ikke med som variabel i videre analyse.

Nominell kostnadsøkning med

Ehelse

Lønnsvekst, nominell (inkl

reallønnsvekst, hvis denne er høyere

enn inflasjon)

Se avsnitt om konsistensbetingelser.


videre analyse.

Inflasjon, nominell Se avsnitt om konsistensbetingelser.


videre analyse.

Vi står da igjen med at vi kun ser på variablene avkastningskrav og andel

besparelse.

Side 17


Med utgangspunkt i et beregnet avkastningskrav på 10,8 % (se kapittel 3.7

Avkastningskrav) og andel besparelse på 100 %, gir dette en positiv nåverdi på

MNOK 182.

Basert på det faktum at den informasjonen vi har tilgjengelig er basert på tildels

mange forutsetninger, finner vi det nødvendig å gjøre både følsomhets- og

scenarioanalyser for å teste forutsetningene vi har tatt.

5.1 Følsomhetsanalyser

Vi ser her på hvordan de to nevnte variabler påvirker nåverdien ved å endre den

ene, og beholde den andre konstant og vice versa. Figurene illustrerer dette:

Følsomhetsanalyse på avkastningskrav (r)

0,00 %

5,00 %

10,00 %

15,00 %

20,00 %

25,00 %

Avk

astn

ing

skra

v

0

50

100

150

200

250

300

NP

V r

NPV

Som vi ser så vil nåverdien reduseres med stigende avkastningskrav, r, som

forventet. NPV vil være null ved ca 41 – 42 %. Avkastningskravet vises på

venstre y akse, NPV på høyre. Avkastningskravet har derfor lite å si for resultatet,

sannsynligvis på grunn av tidshorisonten til prosjektet.

Følsomhetsanalyse på besparelsesandel

-50

0

50

100

150

200

60,00 % 65,00 % 70,00 % 75,00 % 80,00 % 85,00 % 90,00 % 95,00 % 100,00 % 105,00 %

Besparelsesandel

NP

V

Skjæringspunkt76,2%

Side 18


Som vi ser så blir nåverdien negativ ved en besparelsesandel på 76,2 %. I og med

at det ikke foreligger andre effektiviseringsprosjekter enn Ehelse så antar vi at det

er rimelig sannsynlig at besparelsene som kan henføres til Ehelse vil være høyere

enn 76,2 %. Derfor antas også dette å være rimelig robust.

Marginalanalysen, se vedlegg 4, viser at et prosentpoengs endring på

besparelsesandelen påvirker nåverdien mindre enn tilsvarende for

avkastningskravet i kroner. I prosent er dette forholdet relativt likt.

Marginalanalysen er illustrert i tabellen under.

1. Avkastningskrav

Besparelsesandel 100 % 11,80 % 10,80 % 9,80 %NPV 170,21 182,29 195,11Endring i NPV 12,08 12,82Endring NPV i % 7,10 % 7,03 % 2. BesparelsesandelAvkastningskrav 10,8 % 89,00 % 90,00 % 91,00 %NPV 98,1 105,75 113,41Endring i NPV 7,65 7,66Endring NPV i % 7,80 % 7,24 %

5.2 Scenarioanalyser

Siden vi bare her ser på to variable, avkastningskravet og besparelsesandelen, blir

scenarioene kombinasjoner av disse.

Scenario r andel NPV Kommentar1 6,50 % 100,00 % 243,43 Minimumscase på avkastningskrav

basert på at investeringssøknadsmalene til Rikshospitalet oppgir 6,5 % som r

2 10,80 % 100,00 % 182,29 Null caset basert på vår beregning av avkastningskrav og sannsynlig besparelsesandel

3 15,00 % 100,00 % 136,02 Avkastningskrav basert på verdianalyse av i fjor med sannsynlig besparelsesandel

4 20,00 % 100,00 % 93,75 Tilfeldig valgt høyere avkastningskrav med sannsynlig besparelsesandel

5 15,00 % 91,00 % 78,31 Avkastningskrav basert på verdianalyse av i fjor med lavere besparelsesandel

6 10,80 % 83,00 % 52,18 Beregnet avkastningskrav med lavere

Side 19


Scenario r andel NPV Kommentarbesparelsesandel

7 6,50 % 75,00 % 11,07 Laveste avkastningskrav med lav besparelsesandel

8 15,00 % 75,00 % -24,28 Høyt avkastningskrav med lav besparelsesandel

Scenarioanalysen kan også illustreres slik.

Scenarioanalyse

0,00 %

20,00 %

40,00 %

60,00 %

80,00 %

100,00 %

120,00 %

1 2 3 4 5 6 7 8

Scenario #

r o

g a

nd

el

-50

0

50

100

150

200

250

300

NP

V

r

andel

NPV

Dette bekrefter hva følsomhetsanalysen konkluderte med, det skal mye til for at

NPV skal bli negativ. Vi antar at sannsynligheten for at besparelsesandelen skal

bli svært lav er liten, andre alternativer er det ikke pr i dag. Vi anser det heller

ikke sannsynlig at avkastningskravet skal bli svært høyt kombinert med en lav

besparelsesandel i og med at investeringssøknadsmalene til Rikshospitalet oppgir

6,5 % som r og vi tror ikke at hvis Rikshospitalet eller Helse Sør gjør denne

analysen at dette avkastningskravet vil overstige 10,80 %.

5.3 Resultatvurdering

Med investering i Ehelse, mener vi at Rikshospitalet og Helse - Norge kan oppnå

betydelige bedriftsøkonomiske gevinster. I tillegg ser vi også for oss

samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt kapasitet til å behandle pasienter,

bedre informasjon til klinikerne og dermed høyere kvalitet i behandlingen. Med

økt bruk av IKT i helse kan dette også bety økt tilgjengelighet av

spesialkompetanse til distriktene til en lavere kost. I tillegg vil pasientene kunne

oppnå bedre og raskere behandling samt kortere ventetid og bedre koordinering

fra sine(e) helseleverandør. Dette er også oppsummert i vedlegg 5. Side 20


5.3.1 Effisiensvurdering

I et Norge hvor den offentlige helsesektoren dominerer totalt, vil det ikke være

anledning til for eksempel en privat aktør å komme inn å ta tilsvarende gevinster.

Alternativt kunne det kanskje være aktuelt for Helse Midt - Norge basert på den

storstilte utbyggingen som foregår nå, også på IKT siden. Vi tror allikevel at

Rikshospitalet står sterkest og er i best posisjon til å evne og gjennomføre dette

basert på Rikshospitalets medisinske kompetanse og den helseinformatikk -

kompetansen som IT avdelingen sitter på. I det tidsperspektivet vi ser på, anser vi

dette for å være mest realistisk.

5.3.2 Anbefaling

Basert på bedriftsøkonomisk analyse og vurdering av samfunnsøkonomiske

gevinster anbefaler vi at Staten ved Helse Sør bevilger midler, og Rikshospitalet

får anledning til å gjennomføre investeringen.

6 Videre arbeid og anbefalinger

6.1 Verdi av tilleggsinformasjon

Det vi mangler informasjon om pr i dag er blant annet følgende:

Sannsynlighet for økte inntekter gjennom DRG systemet

Inntekter fra utenlandske pasienter kan være aktuelt på et gitt tidspunkt

Sannsynligheten for at investeringsmidlene tildeles og timingen av dette

Sannsynlighet for å få eksterne investorer og timingen av dette

Timing av besparelsene i forhold til utrullingen av Ehelse

Vil man evne å ta ut gevinstene, spesielt i forhold til oppsigelser av

ansatte?

Spørsmålet som bør stilles er om det er mulig å få tak på denne

tilleggsinformasjonen og om denne kan bekrefte eller avkrefte forutsetninger som

vi allerede har gjort oss, eller bidra ytterligere til en mer detaljert og korrekt

informasjonsbase. Vi antar at hovedtyngden av denne informasjonen vil komme

underveis i prosjektet, men at noe kan man sikkert også skaffe seg pr i dag. Dette

betyr at verdien av å utsette prosjektet ikke nødvendigvis er der, fordi

tilleggsinformasjonen er avhengig av prosjektets fremdrift. Dette ”business caset”

som denne analysen er, må oppdateres kontinuerlig etter hvert som informasjonen

blir tilgjengelig. Spørsmålet da er om denne tilleggsinformasjonen kommer med Side 21


en merkostnad som vil påvirke resultatet og fremdriften til prosjektet i den ene

eller andre retning.

Vi argumenterer også for at en investeringsbeslutning for Ehelse er tilnærmet

irreversibel på grunn av avhengighetene mellom alle prosjektene. Vi tror nemlig

ikke at det vil være forsvarlig å stoppe underveis på grunn av at da vil

pasientbehandlingen rammes i for stor grad. Irreversibiliteten av Ehelse vil

terminere verdien av å vente på ytterligere informasjon mens prosjektet pågår. Det

vil imidlertid påvirke nåverdianalysen. I dette tilfellet må man vurdere effektene

av å fortsette kontra effektene av å stoppe.

6.2 Oversikt over videre arbeid som bør gjøres

# Hva Hvorfor

1 Ny vurdering av fremtidige

investeringsbudsjetter, med

tilhørende vurdering av fremtidige

driftskostnader på IT avdelingen

Ikke fordi vi tror de tallene vi har

kommet frem til er dårlige, mer fordi at

IT avdelingen selv bør revurdere tallene

årlig sett i forhold til strategi,

rammebetingelser og ikke minst hvor

mye det er sannsynlig at man kan få

tildelt i investeringsmidler. Det er også

slik at man i IT og OU prosjekter også

har behov for driftsmidler, tradisjonelt

har prosjektmidlene kun vært

investeringsmidler, og man må arbeide

for at budsjettene man ber om også har

denne inndelingen. Dette er riktignok

en regnskapsteknisk ting, men vil

faktisk bety noe for hvordan man

effektivt kan benytte tildelte midler

under rådende rammebetingelser.

2 Gevinstene ved Ehelse bør

undersøkes og kartlegges nærmere

Nødvendig for å øke troverdigheten til

analysen og dermed øke

sannsynligheten for tildeling av midler.

Bør muligens kobles opp til

prosesskartleggingen som CSC gjør i

øyeblikket?

Side 22


# Hva Hvorfor

3 Undersøke mulighetene for

eksterne investorer

Ehelse/Csam har markedsmuligheter

nasjonalt og internasjonalt (7)

4 Man bør arbeide for å endre

rammebetingelsene slik at man

lettere kan ta ut gevinster ved

investeringer. Fokuset fra

politikerne bør skifte fra ”politisk

kontroll” til effektivitet i et noe

lengre perspektiv enn kun et år.

Den årlige investeringsrammen og ”en-

periodiske” budsjetter hindrer

gevinstuttak. Det samme gjelder

hvordan offentlig sektor har angrepet

personalforhold som vel har utviklet

seg til å bli en hemsko. Noe kan man

vel ”omgå” ved å opprette et AS som

vel ser ut til å bli gjort.

5 Det må arbeides for at finansiering

av spesialfunksjoner samsvarer

med de reelle kostnadene

Økning av

pasientgjennomstrømmingen på

aktiviteter som er underfinansierte fører

til høyere underskudd, og det er vel

ikke meningen?

6 De økonomiske styringssystemene

på sykehusene må forbedres slik

at man kan forklare forskjellen på

kostnadsutvikling i hva som

skyldes økt pasientaktivitet og hva

som skyldes mangel på egen

effektivitet

At man kjenner til de egentlige

kostnadsdriverne er en forutsetning for

å kunne drive effektivt og å oppnå

ytterligere effektivitet. Avvik på

pasientaktivitet bør være et

politikeransvar, mens avvik på egen

effektivitet tilskrives sykehusledelsen.

Er ikke sikker på om dette er mulig pr i

dag, bør avklares.

7 Avkastingskrav/diskonteringsrente Helse Sør / Rikshospitalet bør bedre

gjennomarbeide og ikke minst

argumentere for hvorfor en spesifikk

rentefot er satt. Mangel på transparens

er et problem for de lokale økonomer

på avdelingene som utarbeider forslag.

Som et minimum bør man skille disse i

to for prosjekter som skal gi

bedriftsøkonomisk gevinst, og for

prosjekter som gir samfunnsøkonomisk

Side 23


# Hva Hvorfor

gevinst.

Bruk av CAPM er muligens heller ikke

optimalt, både med hensyn på de data

som vi har brukt, og rent

metodeteknisk.

Opsjonsprisingsmekanismer kan også

være aktuelt, fordi CAPMs mål er jo å

velge investeringer som vil øke

diversifiseringen i porteføljen, og dette

er vel egentlig ikke tilfelle her. Vi kan

vel egentlig si at alle helseregioners

investeringer er udiversifiserte (12),

selv om Statens er det. Referer

eierdiskusjon tidligere

8 Tidshorisonten i analysen bør

vurderes nærmere etter at

investeringsbudsjettene er

gjennomgått og sett i forhold til

hvor og når gevinster kan være og

hvor raskt disse kan tas ut.

Øker analysens troverdighet.

9 Estimater for interntid bør

gjennomgås

Både i forhold til økonomien i

regnestykket, men også budsjettmessig

sett for prosjektene og ikke minst for

driftsbudsjettene. Hvordan bør egentlig

prosjektaktiviteter finansieres, og

hvilke ressurser (egne/leide) bør man

bruke når rammebetingelsene ser ut til

å være skiftende?

10 Transformasjonskostnader bør

gjennomgås og vurderes ved

budsjettrevisjoner, også om

organisasjonsutviklingskostnader

er hensyntatt i stor nok grad

Øke troverdigheten.

11 Realopsjonsteori bør benyttes for Å for eksempel bruke 0,5 - 1,0 MNOK

Side 24


# Hva Hvorfor

bla å se om man bør vente med

igangsettelsen før man vet mer om

hvilke rammebetingelser man kan

arbeide ut i fra.

i konsulenthonorarer for å finne ut om

man kan lansere dette nasjonalt og

internasjonalt, kan vise seg å være lurt

med tanke på avkastningen i prosjektet.

Dette ligger jo også bak Rikshospitalets

nasjonale IKT satsing, selv om det ikke

”metodemessig” er fremstilt slik.

Basert på samtale (7) kan det virke som

en slik kostnad burde påvirke

beslutningen og gi høyere gevinst i

tillegg.

Side 25


7 Referanse- og litteraturliste

(1) CSAM presentasjon laget av IT avdelingen ved Rikshospitalet, ” Csam for

RHs ansatte den 170903.ppt”. September 2003.

(2) Norges Banks inflasjonsrapport 1/2004.

http://www.norges-bank.no/front/rapport/no/ir/2004-01/index.html

(3) Rikshospitalets Strategi 2003 -> som kan finnes på Rikshospitalets webside:

http://www.rikshospitalet.no/content/res_bibl/1967.pdf

(4) Rundskriv R-14/99 http://odin.dep.no/fin/norsk/regelverk/rundskriv/006021-

990049/index-dok000-b-n-a.html

(5) Rikshospitalets websider. http://www.rikshospitalet.no

(6) Notat fra Ivar Berge v/ IT avdelingen ”Gevinstrealisering knyttet til CSAM og

klinisk portal”. November 2003.

(7) Samtale med Konstantin Tsilkos (Konstantin Tsilkos Consulting) som arbeider

for IT avdelingens ledelse med Rikshospitalet nasjonale satsing på IKT

konsolidering innenfor Helsesektoren, mars 2004.

(8) Verdivurdering av IT avdelingen AS, Ernst & Young 2003.

(9) Forelesningsnotat fra masterprogram ”Bedriftsøkonomisk analyse”, samling 3

høst 2003. Tema Kapitalverdimodellen, Espen Skaldehaug.

(10) NOU 1998:16. Nytte-kostnadsanalyse

(11) Norges Bank, daglig renteoversikt fra 5.4.2004

(12) “Some experts contend that options-pricing models give a better view of the

cost of capital than CAPM”. By Ronald Fink. Fra CFO Europe, mai 2003.

Http://www.cfoeurope.com/displayStory.cfm/1777440

(13) Samtale med driftssjef Robert Lindemark, mars 2004.

(14) Samtale med prosjektleder CSAM Sverre Flatby, mars 2004.

Side 26

http://www.cfoeurope.com/displayStory.cfm/1777440

http://www.rikshospitalet.no/

http://odin.dep.no/fin/norsk/regelverk/rundskriv/006021-990049/index-dok000-b-n-a.html

http://odin.dep.no/fin/norsk/regelverk/rundskriv/006021-990049/index-dok000-b-n-a.html

http://www.rikshospitalet.no/content/res_bibl/1967.pdf


8 Vedleggsliste

For vedlegg 1 – 4 henvises det til ”Vedlegg_1-4_BIprosjekt_25042004.xls”

Vedlegg 1: Oversikt over IKT investeringsporteføljen inkl Ehelse fra 2003 - 2007

Vedlegg 2: Beregnet kontantstrøm på kostnadssiden

Vedlegg 3: Beregnet kontantstrøm på inntektssiden, samt identifisering av

historisk inflasjon og lønnsvekst som forutsetning for kostnadsutvikling med

Ehelse

Vedlegg 4: NNV analyse med scenario- og følsomhetsanalyse

Vedlegg 5: Oversikt over mulige gevinster forbundet med Ehelse/Csam

Vedlegg 6: Rammebetingelser

Vedlegg 7: Eksempel på skjermbilde til klinisk portal

Side 27

Vedlegg 5: Oversikt over mulige gevinster forbundet med Ehelse/Csam

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?

Vurdering / Kommentar

Redusert

utviklings- og

anskaffelseskostna

d

Bedriftsøkonomi

sk

Man vil sannsynligvis kunne oppnå langt

mer kostnadseffektiv anskaffelse og

videreutvikling når det gjelder

behandlingsrettede systemer når dette

kan skje ut fra en veldefinert

informasjons-, tjeneste- og

systemarkitektur som ligger i

Ehelse/Csam. I dag anskaffes ulike

spesialsystemer i stor grad uten at man

vurderer hvordan løsningen skal inngå i

virksomhetens forretningsprosesser.

Videre vil komponenter utviklet for

klinisk portal kunne gjenbrukes ved

utviklingsoppdrag for de kliniske

fagmiljøene (6).

=> Denne oppgaven har ikke klart å

kvantifisere dette.

Redusert tidsbruk

på arbeidsoppgaver

som utføres av

klinisk personell

Begge, avhenger

bl.a. hvordan

denne effekten

velges å ta ut:

Høyere

pasientgjennoms

trømming eller

mer tid på hver

enkelt. (Vi

velger å tro at

det ikke

nødvendigvis er

et

Forbedret støtte for arbeidsoppgaver og

større grad av automatisert datafangst vil

gi redusert tidsbruk. Eksempler på dette

er å redusere tidsbruk relatert til

informasjonsinnhenting samt å redusere

tidsbruk knyttet til administrativt

motivert registrering.

Ehelse vil oppfylle visjonen om: ”Det du

trenger, der du trenger det, når du trenger

det.” Å digitalisere pasientinformasjonen

gir alene ikke tilstrekkelig

tilgjengelighetsgevinst, til det er

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?


motsetningsforh

old her.)

mengdene for store. Det er når man evner

enkelt å presentere de delene av denne

informasjonsmengden som er mest

relevante, samt å gi rimelig enkel

navigering til det øvrige, at man får en

reell gevinst.

Et eksempel på redusert tidsbruk knyttet

til administrativt motivert registrering er

den prosess som foregår i poliklinikkenes

ekspedisjoner når en pasient kommer og

går. Et annet svært relevant case er

mottak og vurdering av henvisninger fra

eksterne kilder. Denne prosessen er

beheftet med vesentlige svakheter i dag.

Den foregår nå ved hjelp av to ulike it-

systemer, samt papir. Vesentlige aspekter

ved arbeidsprosessen dokumenteres ikke

og/eller er ikke tilgjengelig for

virksomhetsoppfølging, samt at to eller

flere henvisninger som har opphav i

samme problemstillinger ofte ikke blir

sett i sammenheng. Satt på spissen kan to

henvisninger til spesialistundersøkelse

(for eksempel CT og gastroskopi) som

relaterer seg til ett og samme problem

(og fastlegebesøk) resultere i time på

samme klokkeslett, med noen dagers

mellomrom eller med måneders

mellomrom.

Støtte for optimalisering av

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?


behandlingsprosessene kan også gi

redusert tidsbruk, for eksempel ved at

man bidrar til å sikre at et møte mellom

pasienten og spesialist finner sted først

når det relevante informasjonsgrunnlaget

forefinnes (alle nødvendige prøver og

undersøkelser er gjennomført og besvart)

(6).


kvantifisere dette.

Redusert

kontakttid for

pasienter

Begge, avhenger

av bruk

Det eksisterer svært liten kunnskap og

kartlegging av kjerneprosessene på

sykehuset både i form av faktisk

oppgavekartlegging og ressursbruk.

Dette vanskeliggjør god ressursutnyttelse

og virksomhetsplanlegging. Csam vil bla

bedre dette datagrunnlaget.

Det er antagelig her det største

gevinstpotensialet ligger. Selv om en

høyspesialisert virksomhet som et

universitetssykehus har en betydelig grad

av uforutsigbarhet og variabilitet i mange

av sine prosesser er det likevel mye

unødig ventetid forbundet med

pasientkontaktene.

En forbedring av pasientinntaket og

innføring av bedret støtte for

ressursallokering vil ha en forventet

effekt i form av redusert tidsbruk sett fra

pasientens side. En sannsynlig

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?


forutsetning for dette er en styrking og

tydeliggjøring av prosesseierskap samt

kunnskap om hvilke faktorer som

påvirker kontakttid. Ehelse har potensial

til å bidra til dette gjennom verktøy for

planlegging og oppfølging, samt støtte

for kvalitetssikring med tanke på å

forebygge komplikasjoner og

feilmedisinering.

En reduksjon i det som oppleves som

unødig vente- eller liggetid fra pasientens

side vil også innebære en betydelig

kvalitetsmessig gevinst. (6)


kvantifisere dette.

Redusert

ressursbruk

Begge

(sannsynligvis)

Klinisk Portal vil tilby flere ulike

funksjoner som mulig kan redusere

ressursbruk knyttet til pasientbehandling.

Med ressurser menes her primært

undersøkelser og materiell.

Portalen er ment å skulle tilby en

oversikt over relevante kontakter og

aktiviteter, ikke bare knyttet til ett

sykehus, men en så total oversikt som

mulig. Pasientene skifter ofte lege, de

besøker ulike spesialister og fritt

sykehusvalg gir ytterligere fragmentering

av det totale informasjonsbildet.

Tidligere kontakter med andre aktører i

helsevesenet og hva som ble utført i

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?


forbindelse med disse er ofte ikke

tilgjengelig utover det pasienten selv kan

fortelle.

Det å kunne tilby slik informasjon vil

gjøre at man raskt kan vurdere hvorvidt

man bør innhente svar på relevante

prøver, undersøkelser og lignende fra

tidligere kontakter ved andre foretak/

aktører, enten for å ha et

sammenligningsgrunnlag med de

undersøkelser som gjøres i forbindelse

med aktuell kontakt (6).


kvantifisere dette.

Kvalitetsrelaterte

gevinster

Samfunnsøkono

misk

Ehelse kan bidra til heving av kvalitet

innen flere områder. Gjennom å tilby

ikke bare bedre tilgjengelighet til

informasjon, men ved å kunne presentere

denne med fokus på situasjonsbestemt

relevans og i sammenheng med ulike

typer normativ og støttende informasjon,

vil klinisk personell ha et langt bedre

beslutningsgrunnlag.

Det er økende fokus på og etterspørsel

etter IT-baserte løsninger for måling av

kvalitet og støtte til kvalitetssikring. I

sammenheng med den kliniske portalen

vil det tilrettelegges for integrasjon med

eksisterende og nye kvalitetsløsninger.

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?


Gevinster her er typisk knyttet til

redusert antall reinnleggelser, færre feil

under behandling (for eksempel knyttet

til medisinering).

Kvalitetsrelaterte gevinster kan være

vanskelige å kvantifisere, særlig på

foretaksnivå, de er ofte av mer

samfunnsøkonomisk karakter. De vil

også i liten grad manifestere seg på en

kort tidshorisont (6).


kvantifisere dette.

Reduserte

driftskostnader

Bedriftsøkonomi

sk

Som nevnt innledningsvis antar vi at ved

Ehelse at man klarer å kutte

kostnadsveksten man har opplevd i det

siste tiåret, og at man for fremtiden antar

at det er kun 2004 budsjettene det vil

være mulig å bringe med seg videre. Med

andre ord så har vi her forsøkt å

kvantifisere ”alternativ reduserte

kostnader”. Dette er altså ikke reelle

kontantstrømmer, men representerer det

nærmeste vi klarer å komme en

kvantifisering av ”inntekter” forbundet

med Ehelse. Vi antar her at all reduksjon

av kostnader ved Rikshospitalet, både

direkte og indirekte forbundet med

Ehelse, starter fra 2004.

Økt

pasientgjennomstr

Bedriftsøkonomi

sk

Det er kanskje naturlig å tro at hvis man

klarer å øke effektiviteten, med andre ord

Inntektselement /

Redusert

kostnadselement

Bedriftsøkono

misk eller

samfunnsøkono

misk gevinst?


ømming og

dermed

merinntekter fra

DRG

økt gjennomstrømming av antall

pasienter med samme bruk av ressurser

at inntektene øker? Ja, i privat sektor,

tvilsomt under dagens rammebetingelser

i det offentlige. Pr i dag er Rikshospitalet

finansiert med 60 % rammetilskudd og

40 % er innsatsstyrt finansiering, det vil

si avhengig av antall behandlede

pasienter. Hvis man klarer å øke

pasientgjennomstrømmingen dramatisk

vil man sannsynligvis klare å hente ut

merinntekter, men samtidig er det slik at

pengesummen pr behandlet DRG poeng

blir nedjustert på slutten av året hvis

budsjettene ser ut til å sprekke. Vi tror

dermed ikke på en langtidseffekt på

grunn av dette. I tillegg ville det vel være

suboptimalt for samfunnet hvis kun

Rikshospitalet skulle kunne ta ut effekter

fra Ehelse og dermed øke inntektene fra

dette. Av samme grunn tror vi ikke på

dette. Det er også slik at en rekke

høyspesialiserte oppgaver som

Rikshospitalet utfører er underfinansierte

i DRG systemet slik at en høyere

effektivitet her ville føre til dårligere

bedriftsøkonomi.

Vedlegg 6: Rammebetingelser

Rikshospitalets økonomiske rammebetingelser settes i hovedsak av Helse Sør

RHF. Hvordan forholdet mellom RHFet på dette området og Staten er, er derimot

ikke analysert og ansett å falle utenfor denne prosjektoppgaven.

Helse Sør RHF bestemmer størrelsen på driftsbudsjettene og

investeringsbudsjettet år for år for hvert HF i sin region. Det som er spesielt er at

man som HF ikke har fleksibilitet på hvor mye man kan aktivere pr år. Dette er

gitt i sin helhet av investeringsbudsjettet. Man kan heller ikke låne uten rigide

godkjenningsrutiner fra Helse Sør RHF, det samme gjelder inngåelse av

operasjonell leie (så lenge dette er en mulighet) for å øke fleksibiliteten i forhold

til investeringsbudsjettet. Muligheten for å ta en større investering et år for å

betale dette tilbake i form av redusert driftsbudsjett i etterfølgende år er i

prinsippet ikke tilstede av følgende årsak:

Helse Sør RHF bestemmer investeringsrammen pr HF.

Gevinst på driftsbudsjettet som følge av investeringer for å effektivisere

driften kan man ikke beholde, dette blir absorbert av RHFet

Som følge av dette kan ikke det enkelte HF styre effektivitetsutviklingen

selv på en god måte.

Det hører også med til beskrivelsen av rammebetingelsene at flere nasjonale

oppgaver som Rikshospitalet har, er underfinansierte i DRG systemet (3). Mao

øker man effektiviteten på disse områdene og dermed velger en økt

pasientgjennomstrømning på disse områdene som er det valget som vil komme

pasientene til gode, kommer man mer ut i økonomisk ubalanse på driftsbudsjettet

enn tidligere. Rikshospitalets ledelse mener følgende om organisering og

finansiering, utrekk (sitat): ”Rikshospitalet betjener alle regionale helseforetak.

Eierskap, organisering og finansiering er ikke tilpasset slike oppgaver. Det er

viktig at inntektene knyttet til utredning og behandling følger pasientene.

Rikshospitalet skal gi undervisning til mange yrkesgrupper, samt stå for

forskning, utvikling og utprøvende behandling. Dette skal skje på et

høyt faglig nivå med utgangspunkt i egne, nasjonale og internasjonale erfaringer

og i samarbeid med universitetet og høyskoler. Skjermet finansiering er en viktig

forutsetning.”(3).

Vedlegg 7: Eksempel på skjermbilde til klinisk portal

© Rikshospitalet, IT-avdelingen

CsamA

LL

Business

Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak April 2004)