Storbyens struktur og utvikling - Geo 121 gr

Storbyens struktur & utvikling Futures – 1 og 2

Forelesninger vår 2014 1.  Urban geografi – en introduksjon

•  Cases: Bergen, Oslo og Jakarta

2.  Empiri: Jakarta •  Planleggere i aksjon

3.  Ny urban geografi •  Nye urban distinksjoner •  Nye sosio-romlige mønstre

•  Det uformelle •  ”Worlding of cities”

4.  Empiri: Hong Kong •  Hva og hvem driver økonomien?

5.  Urbane regioner og identitet •  Urbane regioners utviklingsstrategier •  Reproduksjon av ulikhet

•  En ny sosial agenda

6.  Empiri: Sao Paulo •  Avfallshåndtering og differensiering

av produksjon

7.  Urbane regioner og bærekraft •  Jord og ressurser

•  Mobilitet •  Likhet

•  Sosial and økonomisk utvikling

8.  Empiri: London •  Sikkerhet og overvåking

Byene preger planeten

Byene preger planeten

Byene preger planeten

Byene preger planeten

Byene preger planeten

Byene preger planeten

Hvorfor er bygeografi viktig?

Byene før WW2

Central city

Suburbs Exburbs

Byene etter bilen

Central city

Urban realm I

Urban realm II

Urban realm III

Edgeless city

Edge city

Edge city

Seks vanlige typer noder Tradisjonelle sentrumsfunksjoner: sentral del av den gamle metropolen, nå ofte gjenstand for old-school informasjonstjenester: bank, forsikring, myndighetsstrukturer

Nyere business sentre: ofte utviklet i et gammelt prestisjefylt boligområde. Tjener nå for nyere tjenesteytende næringer som selskapshovedkvarterer, media, markedsføring, PR og design.

Interne grense-byer: resultat av press på eiendommer i tradisjonelle sentra, samt spekulativ eiendomsforvaltning i gamle industri- og transportnoder.

Eksterne grense-byer: Ofte lokalisert på en akse ved større flyplasser, hurtigtog-terminaler, og er alltid koblet til motorveisystemer.

Yttergrensebyer: urbane komplekser med back-office-funksoner og forskningsinstitusjoner, typisk ca. 2 til 3 mil fra bykjernen.

Spesialiserte sub-sentre: vanligvis for utdanning, underholdning, sportsarenaer, messe- og konferansesentre.

Bergen som urbant område

Bergen som urbant område

Bergen city

Urban realm I

Urban realm II

Urban realm III

Fana Laksevåg

Landås

Loddefjord

Straume

Sandsli/Kokstad

Lagunen

Fyllingsdalen

Åsane senter

Arna

Oslo som urbant område

Den nye metropolen

Micropolitan area

Micropolitan area Micropolitan

area

Micropolitan area

Edgeless city

A

B

Edge city

Edge city

Edge city

Målestandard?

"   1949: Standard Metropolitan Area (SMA)

"   1959: Standard Metropolitan Statistical Area (SMSA)

"   1983: Metropolitan Statistical Area (MSA)

"   1990: Metropolitan Area (MA)

"   2000: Core Based Statistical Area (CBSA), including Metropolitan and (a new concept) Micropolitan Statistical Areas.

Kjennetegn funksjonell urban region FUR (CBSA)

"   En kjerne som inneholder betydelig befolkningskonsentrasjon

"   Plus tilstøtende lokalsamfunn som har en høy økonomisk og sosial integrasjon med kjernen

"   Består av en eller flere kommuner

"   Hver CBSA må bestå av minst ett urbant område med mer enn 10 000 innbyggere

"   Hver MSA må bestå av minst ett urbant område med mer enn 50 000 innbyggere

"   Hver MISA må bestå av minst ett urbant cluster med mer enn 10 000 innbyggere, men mindre enn 50 000.

"   Tilstøtende kommuner inkluderes i et CBSA dersom de oppfyller visse kriterier for pendling til og fra det urbane området.

BosWash Antlantic Seaboard

Mega regioner i USA

Proxy for andre variabler

Mega City Region

Trusler mot ytterligere ekspansjon

"   Begrenset tilgang til ressurser "   Olje "   Energi "   Vann "   Eiendom

"   Klimaendringer "   Havnivåstigning "   Tørke

Jakartas historie

Jakartas historie

"   397 Før Kristus er byen første gang nevnt i skriftlige kilder

" Siden da har byen vært annektert av " Det indiske kongedømmet Tarumanegara

" Hindukongedømmet av Sunda

" Det muslimske sultanatet av Banten

" Det nederlandske Øst-Indiske kompani

"   Nederland

"   Japan

"   Indonesia

Batavia i 300 år "   1619: Batavia grunnlegges, hovedstaden til Nederlandske East Indies. Eller riktigere:

hovedkvarter for selskapet VOC "   Javanesere var ikke ønsket innenfor bymurene, Storstilt import av kinesisk arbeidskraft

"   Bygget med bymur og kanaler (modellert etter en typisk nederlandsk by

"   1667: Forsteder dukker opp utenfor bymurene

"   1688: De fleste av byens borgere er asiatiske slaver (kinesiske, balinesere, sulawesere, indere). Det gjennomføres en komplett segregering av lokale etniske grupper utenfor bymurene.

"   1740: Opprør blant kinesiske migrantslaver skaper spenninger. Massedeportasjon av kinesere og over 10 000 drepes. Året etter flyttes alle kinesere utenfor bymuren, til Glodok

"   1800: Malaria epidemi oppstår når vedlikeholdsbehovet av kanalsystemene blir for omfattende

"   1810: Den gamle byen flyttes sørover til høyereliggende områder

"   1650 – 1850: Befolkningsvekst fra 50 000 til 800 000 innbyggere

Skumring over Batavia "   1800: VOC konkurs.

"   Batavia: byen med to sentre:

"   Kota (næringsliv og butikker)

" Weltevreden (myndighetsstrukturer).

"   1905: Stor tilstrømning av nederlandske immigranter og javanesisk arbeidskraft fører til dobling av folketall på hundre år.

"   Voldsom økning i eiendomspriser. Leiligheter bygges tett i tett, med Kampungs (landsbyer) som fyller opp tomrommet mellom boligfeltene

"   1913: Pest bryter ut som følge av alt for svært fortettete bo og leveforhold med elendig sanitærsystem

"   1945: Japansk overtakelse

"   1949: uavhengighet

Good morning Jakarta "   1949: Nederlenderne forlater Jakarta. Massiv tilstrømming av

javanesisk landsbybefolkning. Kampung-områdene eser ut. "   Indonesias første byplanleggingsprosjekt: Kebayoran Baru. Mohammad

Soesilo

"   1966-77: Kampung forbedringsprogram. Rehabilitering av offentlige tjenester, slumrydding, fjerning av gateselgere, forbud mot rickshaws.

"   1980-1997: Massiv økning i utenlandske investeringer leder til byggeboom og utenlandsk arkitektur. Vestlige skyskrapere med enorme miljøkostnader

"   1997-98: Finanskrise i Asia. Suharto faller.

"   1999: Første demokratiske valg.

Pendlere

Byplanleggingsutfordringer

Byplanleggingsutfordringer

Byplanleggingsutfordringer

" Oversvømelser grunnet "   Elendig vedlikehold av kanaler

"   Fortetting rundt elvene av kampunger

"   Elendig infrastruktur for vann og avfallshåndtering

"   5 millioner pendlere hver dag "   Enormt press på dårlig infrastruktur

"   Dårlig og utslitt offentlig transport

"   Dårlig trafikkregulering og implementering

"   Utdatert registreringspraksis for kjøretøy

Foreslåtte løsninger " Flytte hovedstadsfunksjoner ut av bykjernen

"   BRT

"   MRT

"   Fly-overs

" Kanal restaurering; slum rydding, vetikale kampungs

" Samarbeid med tilstøtende kommuner: jobbskaping

" Veiprising – electronisk registrering av kjøretøy

" Egne bussfiler

"   Nye busser

"After 24 years of daydreaming of having an MRT, finally Jakarta residents' dream

will come true. In the name of God, the construction of the first MRT track has

begun,"

Governor Jokowi.

BRT planning solution "   The first TransJakarta line opened to the public on January 15, 2004

" Designated buslanes

"   In 2011 TransJakarta carried around 115 million passengers (about 310,000 passengers per day) which was an increase of 32% the 87 million passengers carried during 2010.

"   The subsidy per passenger-ticket in 2011 was around Rp 2,900 ($0.29) and for 2012 the subsidy is expected be around Rp 2,100 ($0.21) per passenger-ticket.

" Currently TransJakarta has the world's longest BRT routes (172 km in length) and has more than 669 buses in operation.

" Many passengers are thus lower-middle-class people who are ex-users of other less comfortable and/or more expensive commercial buses.

"   This situation is at odds with one of the initial objectives of TransJakarta which was to reduce traffic jam during rush hours by persuading private car owners to use comfortable public transport.

TransJakarta infrastructure

MRT planning solution " Consortiums Shimizu-Obayashi-Wijaya Karya-Jaya Konstruksi and Sumitomo

Mitsui Construction Company-Hutama Karya have been appointed to carry out the three underground work packages.

"   The construction of the first phase of the MRT track will be funded by a ¥125 billion (US$1.29 billion) soft loan from the Japan International Cooperation Agency (JICA).

"   The central government agreed to repay 49 percent of the loan, while the city administration will pay the rest over a loan period of 40 years, with a grace period of 10 years at an interest rate of below 1 percent.

"   The track will have six underground stations, seven elevated stations and the capacity for up to 173,000 passengers per day. The first phase of work requires Rp 3.6 trillion in funding.

"   The construction of the first MRT track is expected to be completed by the end of 2017 and set to operate in the first quarter of the following year.

Other planning challenges and solutions

Next lesson:

" Empirical: Jakarta

" Prepare the following: "   Challenges for TransJakarta BRT system in future

"   Water management challenges

" Commuting practices – future solutions