Utvikling og teknologi. Geografi

Magnus Henrik Sandberg

MONITOR TEMA

Geografi med samfunnskunnskap

BOKMÅL

Utvikling og teknologi

Magnus Henrik Sandberg

MONITOR TEMA

Geografi med samfunnskunnskap

BOKMÅL

GEOGRAFI– Utvikling og teknologi

TEMA Geografi med samfunnskunnskap2

InnholdUTVIKLING OG TEKNOLOGI .......................................3Utvikling.......................................................................3Teknologi .....................................................................4

ET MODERNE EUROPA ...............................................6Gammelt og nytt – jordbruk, industriog servicenæring ........................................................7Urbanisering – en liten historietime .......................10Jordsmonn og klima .................................................11Hva dyrker bøndene i Europa? .................................12Fiske ..........................................................................16Kraft og energi ..........................................................17Hva vil du bli når du blir voksen? ............................21

NORGE – FRA LANDBRUK TIL SERVICE.................23Fiske ..........................................................................25Hvalfangst og selfangst ............................................27Oppdrett.....................................................................28Petroleumsnæring ....................................................29Norsk vannkraft ........................................................30Til lands, til vanns og i lufta .....................................32

VERDEN – NATUR OG MENNESKERI BEVEGELSE ............................................................35Naturen i bevegelse ..................................................36Mennesker i bevegelse .............................................41Moderne transport....................................................42

Kina............................................................................50Verdens høyeste jernbane ........................................51«Keiseren kom med toget.» .....................................52Vannveien ..................................................................52

© CAPPELEN DAMMAS, 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ånds-verklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale medCappelen Damm AS er enhver eksemplarframstillingog tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det erhjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale medKopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføreerstatningsansvar og inndragning, og kan straffesmed bøter eller fengsel.

Verket er gitt ut med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Temaheftene følger utvalgte emner av læreplanene forKunnskapsløftet i faget geografi med samfunnskunnskapog er lagd til bruk i grunnskolen.

Hovedillustratør: Atle LillehovdeLogoer og symboler: Fakta illustrasjon, Eigill TangenKart: Kart&grafikk, Gerd Eng KiellandForsidebilder: Steve Halsetrønning/NN/Samfoto

– venstre, Zhang Tianlin/ChinaFotoPress/Scanpix –midten, Johannes Haugan/NN/Samfoto – høyre

Omslagsdesign: 07 Gruppen a.s, Kristine SteenGrafisk formgiving: 07 Gruppen a.s, Kristine SteenBilderedaktør: Kjersti LaakeForlagsredaktør: Ingar Ebbestad

FotografierAdresseavisen: Marianne Dybdahl s. 12Alamy Images: David Ball s. 13øv, Andre Jenny s. 13øh,

Piotr Powietrzynski s. 13n, superclic s. 18, Ken Welshs. 19v, Markus Bassler s. 36øh, Werner Otto s. 37,Petr Svarc s. 42n, Eric Ghost s. 44øv, Paul AndrewLawrence s. 44øm, Richard Wareham Fotografies. 44øh, Ken Welsh s. 45, Gavin Hellier s. 52h

All Over Press: Nina Leen/Time & Life Pictures s. 6,Mario Tama/Getty Images News s. 41n

J.W. Cappelens Forlag: Svein Erik Dahl/Samfoto s. 5ø,ukjent fotograf s. 10

Olav Fossbakken: s. 36øvGV-Press: Science Photo Library s. 17Samfoto: Steve Halsetrønning/NN s. 7ø, Roger Hardy

s. 7n, Ove Bergersen/NN s. 24, Dag Røttereng/NNs. 25ø, Kjell-Erik Moseid/NN s. 27v, Mimsy Møllers. 29, Bjørn Rørslett/NN s. 31, Bård Løken/NNs. 32nv, Johannes Haugan/NN s. 33h

Scanpix: Terje Bendiksby s. 3n, Klaus Børringbo s. 5m,Jon Hauge/Aftenposten s. 8, Ole Kristian Strøm/VGs. 11, Knut Erik Knudsen s. 14, DanielMihailescu/AFP s. 19h, Mykola Lazarenko/AFPs. 20øv, Rolf Haid/dpa s. 20øh, Sergei Supinsky/AFPs. 20n, Arash Nejad/Aftenposten s. 21, Ørn E.Borgen/Aftenposten s. 25n, Jeremy Sutton-Hibbert/Handout/epa s. 27h, Terje Mortensen/VGs. 28ø, Magnar Kirknes/VG s. 28mø, Aune Forlag/G.Bolognesi s. 28mn, Frank Boxler/AP s. 32ø, JanOvind/VG s. 32nh, Roland Magunia/AFP s. 33v,Curt Carnemark/Scanpix Denmark s. 36n, EverettKennedy Brown/epa s. 38, Einar Solvoll/Aftenpostens. 39, Marc Serota/Reuters s. 40v, AFP s. 40h, StuartPrice/AFP s. 41øv, Desiree Martin/AFP s. 41øh,Stringer/epa s. 42øv, John Van Hasselt/Corbis s.42øh, Ted S. Warren/AP s. 44n, ArmandoFranca/AP s. 47ø/n, AP s. 51, Mary Altaffer/APs. 52v, Shui Xiaojie/ChinaFotoPress s. 53øv, AnYongqing/ ChinaFotoPress s. 53øh, ZhangTianlin/ChinaFotoPress s. 53nv, Greg Baker/APs. 53nh, Reuters/China Photo s. 54, Stringer/Reuterss. 55v, Qilai Shen/epa s. 55h, Shi Tou/Reuters s. 56

SF-Norge (2005): s. 28nO. Væring Eftf. AS: s. 3ø

Trykking/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008

1. utgave, 1. opplag 2008

ISBN 978-82-02-26162-7

www.cappelendamm.nohttp://monitor.cappelen.no

Utvikling og teknologi 23

Norge har også utviklet seg fra å være et bondesamfunn til

å få stadig mer industri og servicenæring. I Norge er alle

de tre hovednæringene veldig viktige. I dag jobber de fleste

nordmenn innenfor service. Likevel er vår velstand bygd på

to næringer som hører til de andre gruppene, nemlig olje

og fisk.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM:

• hva nordmenn jobber med

• moderne fiskerinæring

• oljeindustrien

• vannkraft

• transportnæringen

Norge – fralandbruk til service


Dette skjemaet viser hvilkenæringer som har værtstørst i Norge fra 1890 til2000. Ser du hvordan dengrønne streken går ned-over hele veien? Den viserhvordan landbruket harblitt mindre og mindrehele tiden. Hvilket år bleservicenæringen denstørste?

Hvis man reiser en timemed bil, tog eller bussi Norge, ser man mangebondegårder med storejorder og røde låver.

Vi har allerede sett på hvordan stadig færre mennesker jobberi landbruket i Europa. Det samme har skjedd i Norge. Forhundre år siden jobbet nesten halvparten av Norges befolk-ning i landbruket. Etter andre verdenskrig hadde både indus-trien og servicenæringene tatt igjen landbruket. I dag jobber ¾i servicenæringene, mens landbruksnæringen er ganske liten.

I diagrammet ser det ut som om det nesten ikke fins landbruki Norge lenger. Det kan vel ikke være helt riktig?

Diagrammet viser hvor mange som jobber i landbruket,sammenliknet med i de andre næringene. Det er altså ikke såmange bønder igjen, men de som jobber i landbruket harmodernisert driften og blitt stadig mer effektive.

PROSENT AV YRKESAKTIV BEFOLKNING SYSSELSATT I HOVEDNÆRINGENE

80

70

60

50

40

30

20

Primærnæringer

Sekundærnæringer

Tertiærnæringer

10

01890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Prosent

Kilde: SSB 2006

25

Sjarken er en tradi-sjonell fiskebåt langsnorskekysten, og destore trålerne ernykommere. Her ser vi«trådsnella» som trålenrulles opp på når den erfull av fisk. Trålerne erså effektive at noen erengstelige for at de«tømmer» hele havet.

Slik virker en trål.Når den trekkes om bordi båten, er den full av fisk!

FiskeSituasjonen i fiskerinæringen er den samme som i jordbruket.Tallet på fiskere har gått ned, men ikke fangstmengden.Det er ca. 15 000 fiskere i Norge i dag. Hvert år henter de ut2,4 millioner tonn fisk, sel, hval og skalldyr fra havet. I tilleggkommer 600 000 tonn oppdrettsfisk. Selv om antallet fiskeregår ned, skjønner vi at fisket er stort og viktig for Norge!

Den viktigste moderniseringen av fisket er overgangen frasjark og skøyte til trålere.

En sjark er et lite skip som brukes til fiske med snøre og garn.Sjarkfiskeren seiler ikke for langt til havs, men holder seglangs kysten. Det fins fortsatt mange sjarker, men i dag er detvanskelig å få dette fisket til å lønne seg.

Man fanger mye mer fisk med en trål. En trål er en stor nett-pose som slepes etter båten. Den er tung å dra, så man brukerstørre båter som har sterkere motor enn det sjarken har.Når man trekker trålen om bord i båten, er den full av fisk.

De største skipene kalles fabrikktrålere. I fabrikktrålerne harman store fryseanlegg, og av og til egne fileteringsanlegg ombord i båten. Det er nesten sånn at båten kommer til havnmed ferdige, frosne fiskepinner i lasten!

Med mer moderne metoder fanger man mer fisk og tjenermer penger. Men alt er ikke bare positivt. Hvis trålingen blirfor effektiv, er det fare for at man «tømmer havet» for fisk.Trålen kan også ødelegge planter og korallerpå havbunnen. Dermed har ikke fiskennoe å spise, og den svømmer vekktil andre hav. Slik kan etmoderne trålfiske ødeleggefor fiskerne somkommer seinere.


100 000 – 249 999 tonn

Ingen

– 99 999 tonn

250 000 – 399 999 tonn

400 000 – 549 999 tonn

550 000 – tonn

Kilde: SSB

Kartet viser hvor mye fisk sombringes i land i de forskjelligefylkene i Norge. Hvor fiskesdet mest?

27Utvikling og teknologi

Hvalfangst og selfangstI tillegg til fisk fanger norske fiskere hval og sel. Selen fangesi det iskalde vannet nord for Norge, i to områder som kallesØsterisen og Vesterisen.

Finn Svalbard, Novaja Semlja og Hvitehavet.Tenk deg at du trekker en strek mellom dem så de danneren trekant. Østerisen ligger omtrent innenfor dennetrekanten. Vesterisen ligger i området mellom Jan Mayenog Danmarkstredet. Finn disse to stedene også!

Mange syns det er synd å ta sel fordi de er så søte. Likevelkan det være viktig. Med moderne fangstmetoder har fisketblitt så effektivt at vi må passe på så vi ikke ødelegger balan-sen i havet. Hvis det blir for mange seler, vil de spise opp allfisken i havet. Derfor er det nødvendig å jakte på selen også,så lenge vi fisker så mye som vi gjør.

Norsk hvalfangst skjer for en stor del på havet rundt Sør-polen. Dette området kalles Antarktis. Tidligere fanget manogså mye hval utenfor Norge. Både når det gjelder hval ogsel, fanger vi mye mindre i dag enn man gjorde for 50 årsiden.

En stor blåsel hviler på et isflak ved Svalbard. En hval må gi tapt for japanske hvalfangere i Antarktis.


OppdrettMennesker har dyrket sin egen jord og hatt tamme husdyri tusenvis av år. I dag har det blitt vanlig å «dyrke» våre egnefisker. I tillegg til å fange vill fisk i havet fins det i dag en storindustri som driver fiskeoppdrett. Oppdrettsfisken blir fødti fangenskap og lever i en innhegning under vannet. Dermates den til den er passelig stor og selv blir til middagsmatfor mennesker.

Fiskeoppdrett er en moderne og voksende næring. Likevel erfortsatt det aller meste av fisken vi spiser, villfisk fra havet.

Et fiskeoppdrettsanlegg påNordmøre. Nå for tidenfins det også oppdretts-anlegg for østers ogkongekrabbe.

Oljen er så viktig forNorge at en dokumen-tarfilm om statsminis-teren fra 2005 fikk nav-net Oljeberget. En avden norske regjering-ens viktigste oppgaverer å bruke oljeinntek-tene på en fornuftigmåte.


Kalkstein

Sandstein

Leirskifer

Kalkstein

Sand og leire

Leirskifer

Gass

Olje

Vann

I tillegg til bensin og andreformer for brensel brukesolje til å lage asfalt.

Til nå har Norge pumpet opp olje fra Nordsjøen utenforVestlandet. I årene framover planlegges det også storolje- og gassutvinning i Nord-Norge.

Det er både dyrt og van-skelig å hente opp oljen frahavbunnen. Derfor harikke oljeindustrien baregitt oss selve pengene fraå selge oljen. Norskebedrifter har også lærtmye om hvordan man hen-ter opp olje fra langt underhavet. Den kunnskapenkan vi nå bruke til å ta opp-drag i andre land som harolje under havet.

PetroleumsnæringTidligere i denne boka kunne du lese om fossilt brensel, enikke-fornybar energikilde som både forurenser mye, og somden moderne verden er helt avhengig av. Olje og naturgasser to typer fossilt brensel som fins i Norge.

For omtrent 40 år siden gjorde man det første oljefunnetunder Norskehavet, og i dag pumper vi opp olje og gass påmange ulike felt i Norskehavet. I 2005 ble det pumpet oppomtrent 500 millioner liter olje hver dag!

Det jobber mange tusen mennesker i oljeindustrien, og oljenstår for en tredjedel av statens inntekter. Oljepengene harvært med på å gjøre Norge til et veldig godt land å bo i.


Vannets naturlige kretsløpsikrer at vannkraftverkenealltid vil få nye vannfor-syninger.

Norsk vannkraftI Norge får vi nesten all elektrisiteten vår fra vann. Norge ogandre fjell-land kan lage elektrisitet av vann som renner nedfra fjellene. Vannkraft er en fornybar energikilde og en miljø-vennlig måte å lage strøm på.

Mange av vannkraftverkene ligger på Vestlandet. Det er togrunner til det. For det første har Vestlandet mange fjell-områder som det renner elver og fosser ned fra. For det andrehar Vestlandet mye regn. Det er veldig bra for kraftproduk-sjonen.

På grunn av den store kraftproduksjonen har man gjernebygd fabrikker for kraftkrevende industri (industri somtrenger mye kraft) i disse områdene. Vi snakker om «kraft-kommuner» som både forsyner resten av landet med myekraft, og som har fabrikker for spesielt kraftkrevende pro-duksjon. To viktige kraftkrevende industrier i Norge eraluminium og kunstgjødsel.

Høyanger, Notodden, Odda, Rjukan, Sauda og Årdaler alle vannkraftkommuner. Finn dem i atlaset.


Det blir stadig prøvd ut nye måter å bruke fornybar kraft på.Du kjenner kanskje til solenergi og vindkraft. En modernemetode er å flytte vindmøllene ned under vann. Der hvor deter mye tidevann, flytter vannet seg med stor kraft to gangeri døgnet. Den kraften kan man utnytte! Det er ikke noenviktig kraftkilde ennå, men det viser hvordan man kan væreoppfinnsom og komme på nye måter å utnytte naturenssterke krefter på.

Denne prammen med fire«vindmøller» under vannetville hentet mye energi utav tidevannsstrømmeneuten å skade naturen.

Det lille vannkraftverketved Tysse i Hordaland.Vannkraftproduksjon erfritt for farlige utslipp,men står for synlige inn-grep i naturen.


Norsk jernbane er langt fra Europas mest moderne, men det er enromantisk opplevelse å se Norges vakre natur fra togvinduet.

Til lands, til vannsog i luftaI Norge, som ellers i verden,flytter mange mennesker inn ibyene, mens det blir færre folkpå landsbygda. Denne utviklingenkalles sentralisering. I Norge hardet lenge vært et mål å få folk til åbli boende på landet. Det kallesdesentralisering. Et virkemiddel erå bygge ut gode transportmuligheterover hele landet.

Fly er det raskeste transportmidlet i dag, og det gjør at mankan være i hovedstaden på et par timer uansett hvor i Norgeman bor. Fly har blitt mer og mer vanlig til persontransport.Gjennomsnittlig flyr hver nordmann to turer i Norge hvert år.Men siden flytransport er både dyrt og forurensende, foregårdet meste av godstransporten fortsatt på landjorda.

Norge har også et jernbanenett, men mange mener at det ikkeer moderne nok. I Europa har de tog som går over 300 km/t.Det er mer populært å reise med disse enn å fly. Mange politi-kere vil ha en stor jernbaneutbygging i Norge så fort sommulig.

I Norge fins det mangesmå lufthavner somgjør det enkelt å besøkevenner og familie langtborte. Men det kan værelitt skummelt å lande pånorske småflyplasser.Bildet er av et Widerøe-fly på vei til Røst.

En kopi av en av deførste flymaskinene.Originalen ble fløyet avGustav Weisskoppfi 1901


I gamle dager var sjøtransport viktigere enn det er i dag. Førdet fantes jernbane og gode veier, var båt det beste transport-midlet. Særlig hvis man skulle ha med seg mye. Derfor liggerde fleste eldre byer ved havet. Fortsatt i dag foregår myegodstransport på havet.

Det fins både store og små veier. Gata der du bor, er kanskjebare en liten veistubb med noen få boligadresser? Noen veierhar plass til fire biler i bredden, fartsgrense på 100 km/t ogstrekker seg gjennom hele landet. Noen av disse kalles euro-paveier, og de fortsetter med samme veinavn inn i andre land.

Det fins egne veiatlas der alle veinavn er med. Det er ikkesikkert at det står veinavn i ditt atlas. Her skal du få noennavn som gjør at du likevel kan plassere Norges lengstevei. Europavei 6 (E6) går fra Kirkenes i nord til den for-later Norge ved Svinesund. På sin lange vei gjennomNorge passerer den Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås,Trondheim, Mo i Rana, Fauske, Narvik, Alta, Lakselv,Karasjok og Kirkenes. Hvor mange av disse navnenefinner du på norgeskartet i atlaset?

Kraner laster containere om bord på godstran-sportskip i Hamburg havn.

E6 i Nordland. Bare den norske strekningen avveien er over 2600 km lang.


?OPPGAVER

Fortelle

A Alt det som bonden høster inn, kalleslandbruksprodukter. Hvor mange ulikelandbruksprodukter kan du kommepå?

B Husker du noe som er bra, og noe somer dårlig, med fabrikktrålere i forholdtil mindre fiskebåter?

C Norge fanger ikke mye sel, men noenmå vi ta. Hvorfor er det viktig?

D Hvorfor er oljen bra for Norge, menikke bare bra for verden?

E Hva liker du best: fly, tog eller bil?Hvorfor det?

Granske

Se på grafen på s. 24. Omtrent hvormange prosent av befolkningen jobbeti hver av de tre næringene i 1900, 1950og 2000? Husk at det bør bli 100 % tilsammen hvert av årene. (Hvis dette ervanskelig, så be mattelæreren din omhjelp.)

Hvor fiskes det mest i Norge?Sammenlikn kartet på s. 26 med etnorgeskart i atlaset, og ranger fylkeneetter hvem som fisker mest. Hvemhavner på toppen?

Se på et kart over Antarktis. Finner duområder som tilhører Norge? (De hargjerne forkortelsen «Nor» i parentesetter stedsnavnet.)

Hvilke former for fornybare energi-kilder kjenner du til?

Fins det en stor vei i nærheten av derdu bor? Finn ut hva den heter, og se pået veikart hvor den fører.

Documents

Utvikling og teknologi. Geografi