Renessansen

RENESSANSEN

Spørsmålene

■ Hva slags forhold la grunnen for renessansen?■ Hva er den historiske betydningen av renessansehumanismen?■ Hvordan var Machiavellis politiske tanker et brudd med

middelalderens verdenssyn?■ Hva var betydningen av boktrykkekunsten på den europeiske

sivilisasjonen?

■ Institusjonene fra middelalderen forvitret i perioden mellom den italienske renessanse og opplysningstiden

■ Økonomisk: handel og håndverk økte enormt, kapitalismen erstattet middelalderens økonomiske organisering

■ Politisk: sentralstyrte stater ble sterkere på bekostning av føydalismen■ Religiøst: Framveksten av protestantismen fragmenterte enheten som

fantes i kristendommen i middelalderen

Holbein: Ambassadørene

■ Bli kjent med bildet■ Hvem er de to på bildene? Hvordan vil du beskrive dem?■ Hva slags ting kan du se? Skriv ned■ Hva tror du de forskjellige tingene kan brukes til?■ https:/www.google.com/culturalinstitute/asset-viewer/the-

ambassadors/bQEWbLB26MG1LA?projectId=art-project/

Hva var renessansen?

■ Vanligvis forbundet med de italienske bystatene som for eksempel Firenze

■ Vanlig å hevde at renessansen viser til grunnleggende, varig og gjennomgripende forandring innenfor kultur, politikk, kunst og samfunn i Europa mellom 1400 og 1600

■ Renaissance: Gjenfødsel■ Den gresk-romerske kulturen var opphavet til det moderne individet

Middelaldermennesker

Renessansemennesket

Diskuter■ Hva ville du ha savnet dersom du levde i

middelalderen?

Når begynte renessansen?

■ Kunsten: begynte med Giotto på 1200-tallet og tok slutt i slutten av 1500-tallet med Michelangelo og Titian

Giotto

Michelangelo: Taket i det sixtinske kapell

Utvikling av bystatene

■ I middelalderen hadde statene i nord-Italia blitt deler av det tysk-romerske riket

■ Keiseren mistet gradvis makten; bystatene ble gradvis mer autonome■ Mange små og store: Roma, Milano, Firenze, Venezia, Mantova,

Ferrara, Padova, Bologna og Genova ble forandret på to grunnleggende måter

Handels- og finanssentra■ Handel mellom øst og vest■ Handelsflåter; spesielt Venezia og Genova■ Varer fra det østlige Middelhavet og nordover til

Baltiske sjø■ Rikdom i handel og industri■ Paver, monarker og andre mektige som hadde

behov for lån fikk slike i Firenze

Cosimo de 'Medici

Utviklingens faser

■ Den første (1300-1450) : forsvar for republikanisme■ Den andre (1450-1550): despotismens seier■ Slutten av 1100_tallet hadde bystatene innført det samme

republikanske selvstyre. En overordnet magistrat, valgt av borgeren. ■ Et stort råd og et lite, hemmelig■ Makten var beskåret av grunnloven■ Kunne bare styre i seks måneder, kunne fjernes

Teorier for å beskytte friheten og selvstyret■ Trusselen fra paven og keiseren■ Føydalstatus var ikke kompatibelt med moderne styre. Keiseren måtte

føye seg.■ Overfor paven hevdet de at Kristus hadde nektet alle prester,

inkludere paven, politisk jurisdiksjon. Paven hadde ikke makt hverken i Italia eller andre steder

■ I løpet av 1300- og 1400-tallet mistet republikanske idealer makten og flere byer kom under styret av despoter

Bartolomeo d’Alviano: Condottiere

Firenze holder stand

■ Ble ikke despoti■ Nye argumenter og teorier for opprettholdelse av republikken og

friheten■ Midten av 1400- tallet. Medici-familiens intriger■ Tok makten i 1430-årene. Cosimo de’ Medici kom tilbake fra eksil■ Barnebarnet Lorenzo den Magnifikke ødela restene av den

republikanske konstitusjonen i 1480-årene; et styre av sine egne støttespillere

Lorenzo er til venstre

Konflikter

■ Fra midten av 1400-tallet■ Kongedømmene Napoli og Sicilia■ Pavestaten■ Bystatene Firenze, Venezia og Milano■ 1454: Cosimo de’ Medici fikk de fem statene til å slute freden i Lodi■ 1494: den franske kong Karl VIII invaderer Nord-Italia

Renessansesamfunnet

■ Med framveksten av handel og industri mistet det føydale hierarkiet innflytelse til fordel for ambisjoner og individuelle evner; enten ved hoffet, på børsen eller i kunstnerstudioet. Den gale føydale kodeksen ble tilpasset moderne standarder

■ Oligarkiene begrunnet ikke makten gjennom arv. De måtte fungere innenfor et ustabilt klima

■ Nye kodekser; fødsel ikke så mye verdt, evner, talent og kreativitet. Ære ble ikke lenger definert kun i militære termer; også offentlige og ”høflige” dygder som den verdige borger og hoffmann og kunstnere kunne ha

■ Kodeksen forble elitistisk og aristokratisk. Noveaux riches etterapet det føydale aristokratiet i måten de kledde seg og adferd

Sekularisering

■ Et fremvoksende sekulært verdenssyn. Ønske om å oppnå rikdom, rike mennesker oppdaget et liv som hadde annet en frelse som formål. De var ikke ateister; religionen måtte likevel konkurrere med verdslig verdenssyn.

■ Ønske om å leve godt i denne verden

Individualisme

■ Livet i byene frigjorde mennesker med rikdom og talent fra godset og kirken

■ Eliten i byene forsøkte å bekrefte sine egne personligheter, undersøke og uttrykke individuelle følelser, demonstrere sine egne unike talenter. Vinne ære og oppfylle ambisjoner.

■ Det var bare noen få som kunne oppnå det; appell ikke til massene■ Individualismen ble en grunnleggende del av den vestlige sjel og ble

uttrykt av kunstnere som forsøkte å fange den individuelle sjel; utforskere som fant nye land, erobrere som skapte nye riker i den nye verden og av handelsmenn som skaffet seg formuer

RENESSANSENS VERDENSSYN

Humanisme

■ Studie av antikkens greske og romerske skrifter■ Humanistene var annerledes enn middelalderens lærde som forsøkte

å få klassisk lærdom inn i et kristent verdenssyn. ■ Klassikerne var en veileder til det gode liv; oppnå selvkultivering, å

skrive godt, å snakke godt for seg, og hvordan leve godt■ Skolastikerne brukte gresk filosofi for å bevise de kristne doktriner■ Italienske humanister brukte klassisk kunnskap for å nære interessen

for det jordiske liv

Humanismens fedre

■ Petrarca (1304-1374)■ Boccaccio (1313-1375)

Endring av middelalderens syn på mennesket■ I middelalderen: menneskene var fullstendig underlagt guds vilje; de

var ikke stand til å perfeksjonere sin egen sjel gjennom innsats og talent; feil og syndig å prøve

■ Aretē: å perfeksjonere seg selv gjennom hardt arbeid; målet for livet■ Individer var i stand til å oppnå dette; det var en plikt å søke det til

livets aften. Selv om man ikke

Mennesket var i stand til å forbedre seg selv■ Vektleggingen av menneskenes evner og kreativitet var et av de

viktigste trekk ved renessansen■ Mennesket kan forstå og kontrollere naturen■ Bildet av mennesket som magiker. ■ Kontrollen over naturen inspirerte Francis Bacon, Robert Boyle og

Isaac Newton tidlig på 1700-tallet■ Den vitenskapelige revolusjon hadde sin opprinnelse fra filosofen hos

renessansehumanister som f.eks. Pico

EN REVOLUSJON I POLITISK TENKNING

Niccolò Machiavelli (1469-1527)

■ Den første moderne politiske tenkeren■ Humanistenes ideal var naiv i fokuset på fyrstens dygder og

veltalenhet. ■ Gikk til angrep på middelalderens og humanismens tradisjon■ Politikk= fornuftig bruk av makt, men også (kanskje før)

fremvisning av dygd ■ Fyrsten er en slags bønn. Etter 1494 hadde Frankrike og

Spania delt Italia mellom seg. Hærene deres fikk makten over byenes leietropper og la Italia øde

■ For å forhindre dette burde italienerne forene seg under en felles fyrste; danne en ny borgerhær som var romerne verdig og være istand til å kaste ut ”barbarene”

Niccolò Machiavelli (1469-1527)

■ Leiesoldater er ubrukelige og farlige.■ Fyrsten må være lur og dydig; men ikke for dydig. Alle hans handlinger må se ut

som om de er dydige selv om de ikke er det■ En fyrste må ha et rykte på seg for å være dydig■ Alle kan se hva kan være, men ingen kjenner det virkelige deg. ■ Sekulær som forsøkte å forklare staten uten å ty til kristen lære; spesielt influert av

Livius. ■ Nektet for at Gud har skapt staten og at herskeren skal basere seg på kristne

moralske prinsipper■ Religion var ikke grunnlaget for politikken men bare et verktøy for å oppnå suksess

Thomas Hobbes

RENESSANSEN SPRES

Jan van Eyck

Albrecht Dürer

■ Spredte seg til Tyskland, Frankrike, England og Spania på slutten av 1400-tallet og 1500-tallet

■ Tilpasset seg forholdene; veksten i monarkiene og styrken i pietismen■ I England, Frankrike og Spania; tendens til å være ved hoffet. Jf. Francois av Frankrike og

Elizabeth i England■ Intet monarki i Tyskland, men pietisme■ Interessert i oldkirken og hva som utgjorde den opprinnelige kristendom■ Rikdom og boktrykkerkunsten understreket renessansens framvekst. Rikdommen kom av

lange periode med fred, nedgang i hungersnød og pest; grunnleggelse av skoler. Sønner til herremenn og handelsmenn ble sendt til skoler for å få humanistisk utdannelse importert fra Italia.

■ Forberede dem til en karriere i kirken eller i embetsverket

Boktrykkerkunsten

■ I senmiddelalderen hadde vest lært av muslimene som igjen hadde lært fra kineserne hvordan de kunne trykke med papir og blekk

■ En ny blokk måtte skjæres ut for hvert trykk.■ 1445, Johann Gutenberg (ca. 1398-1468) og andre trykkere i Mainz oppfatt

utbyttbare blokker. Gjenbruk.■ De første trykkede bøker var bibler, prekener og bønnebøker■ Trykkede bøker var billigere enn kopierte bøker. Alle slags bøker ble etterhvert■ Innen 1500 var mellom femten og tyve millioner bøker trykket■ 150 millioner innen 1600■ Enklere å lære å lese; fremdeles få som kunne lese. Prester og overklasse

Boktrykkerkunsten

■ Bøker ble utgitt på lokalspråk, snarere enn på latin■ Et sikrere grunnlag for vitenskap enn gjennom håndkopier. Alle måtte lese de

samme tekstene; fremveksten av kritisk vitenskap■ Eliten var skeptisk. Behov for sensur og kontroll med hva som kunne gis ut■ Vårt samfunn er pluralistisk. Verdsetter nye ideer og mange forskjellige meninger. ■ I det tidligmoderne Europa var det ikke denne type toleranse. Skepsis mot nye

tanker. ■ Kristen ortodoksi■ En konge, en lov, en tro.■ Kirkens index. Fyrsten ble satt på denne listen

Erasmus

■ Ca. 1466-1536■ Gjorde renessansehumanismen til en internasjonal bevegelse■ Utdannet i Nederland av Brødrene av det felles liv; en av de mest

fremstående religiøse bevegelsene i tiden. De kombinerte mystisk pietisme med stram humanistisk pedagogikk

■ Erasmus reiste rundt i Europa som humanist og bibellærd■ Stolte på ordenes makt og brukte sin penn til angrep på den skolastisk

teologi og kirkelig misbruk for å promotere sin kristusfilosofi■ Satire: Dårskapens pris og Colloqium; vidd til angrep på konvensjonell

religion

Den sanne religion

■ Ikke avhengig av dogmer, ritualer eller prester■ Den åpenbares kun i Bibelen; tilgjengelig for alle mennesker. Naturen står ikke i

motsetning til religionen■ Menneskene forstår religion naturlig siden det står nedskrevet■ Perfekt harmoni mellom menneskenes natur og den sanne religion lar menneskene

oppnå fred og lykke i dette liv■ Erasmus hadde lite gjennomslagsskraft i samtiden; fordømt av både katolikker og

protestanter■ Reformasjonen var for ham en personlig og historisk tragedie■ Hadde arbeidet foir fred og enhet■ Erasmus’ humanisme overlevde som ideal

Fransk humanisme

■ Humanistisk kunnskap og språ for å kritisere middelalderens skolastiske krustendom. Stor tro på ordenes makt. Oppdagelsen av sanne bibelske tekster ville føre til en stor religiøs vekkelse

■ Martin Luther var blant de som lente seg til humanistisk lærdom.■ Franske tenkere videreutviklet den humanistiske tenkingen■ Michel de Montaigne (1533-1592)■ François Rabelais (ca. 1494-1553)■ Begge skrev som reaksjon mot religionskrigene

Montaigne

■ Montaigne hadde en skepsis mot sann kunnskap; vi kan ikke vite noe for sikkert■ Stillhet og aksept av kristen tro; toleranse. ■ Individet var ikke fullstendig ansvarlig for egen tro for de var alle produkter av svak fornuft og

omstendigheter■ Montainge mente at folk må ikke straffes for trosoppfatninger og bare de som fortjente streng straff

var dogmatikerne på grunnlag av deres sikkerhet og selvrettferdighet gikk imot et epistemologisk faktum; at fornuften kan ikke lites på, spesielt i saker som har med religion

■ Ikke en systematisk filosof; men hengav seg til hva han kunne lære gjennom sokratisk selvanalyse; resultatene er Essays. Markerer et skifte i humanistisk tankegang; mer uttalt i det neste århundre.

■ Ikke lenger oiptimisme og vektlegging av de sivile dyder i høyrenessansen. Istedet skeptisisme og introspeksjon, moral basert på selvet enn på offentlige verdier

■ LA os lære å være ikke glad i ære enn vi er istand til■ Dette skiftet førte til religionskrigene, et tilbakesktitt iforhold til renessansenhimanismens idealer

Rabelais

■ Som svar på religiøse dogmer pekte han på den essensielle godhet i individet og retten til fritt å nyte verden enn å være tynget av en Gud som er hevngjerrig(jf. Calvin)

■ Hyller det jordiske live.■ Når menneskene er frie fra dogmatisk religion kan de bygge opp et

paradis på jord og kaste vkk den den verden som teologene hadde drømt om

Spansk humanisme

■ Kirkens hierarki hadde så hardt grep på samfunnet at den brukte humanistiks utdannelse på sitt eget vis for å opprettholde kontrollen

■ Intet rom for avvik. ■ Kardlnal Fransciso Jiménez de Cisneros (1436-1517). Grunnla

universitetet i Alcalá, nær Madrid, utdannelse av prester,.■ Oversatte en parallellutgave av bibelen: hebraisk, latin og gresk■ Opplyse borgerskapet ved å gå tilbake til religionens sanne kilder;

denne bibelen var del av dette

Miguel de Cervandes Saavedra (1547-1616)■ Don Quixote: satire over ridderlivet■ Don Quixote er et offer for sine egne illusjoner; reiser rundt på

landbugda etter romanse og en mulighet for å vise seg frem■ Sancho Panza; passer på herrens fjolleri. Opptter alltid rikitg og

dømmer altid rett■ Panza må likevel delta i herrens uhell

Engelsk hiumanisme

■ Sterk kontrast ift Spania■ Sekulære menn i regjering, såvel som prester. Målet var ofte imot

myndigheter og tradisjoner■ Mange italienske humanister kom dit på 1400-tallet som bisper,

handelsmenn, leger og kunstnere. Egneslkmenn studerte ofte i Firenze; innførte humanistisk stude av klassikerne ved Oxford

Sir Thomas More (1478-1535)■ Studerte ved Oxford■ Advokat, embetsmann og medlemm av paralmentt■ Utopia; det viktigste utopiske verket siden Staten■ Angrep på rikdom; et samfunn som er både urettferdig og ufruktbart■ “For, when everyone is entitled to get as much for himself as he can, all available property . . . is bound to fall into the hands

of a small minority, which means that everyone else is poor.” ■ De få uten skriper vinner over de mange som forblir ørlige og anstendige■ Konklusjon■ “I am quite con- vinced that you will never get a fair distribution of goods . . . until you abolish private property altogether.” ■ Til angrep på de som ikke ville forestille seg et mer rettferdig samfunn■ Skape et idealsamfunn hvor privat eierskap var utelukket og fattigdom utryddet fordi alle måtte arbeide for å få mat på

bordet■ Et slik samfunn skapte overskudd, som gav menneskene mulighet for fritid og utdaning■ Ble finansminister etter kardinal Wolsey under Henrik VIII. ■ Da kongen brøt med romersk-katolske kirken, trakk More seg. Klarte ikke forene seg med kongen i hans syn på pavens makt■ Juli 1535; henrettet for forræderi da kongen ville hevde makten over kirken.

William Shakespeare (1564-1616)■ Den største skuespillforfatteren i verden■ Uttrykk for konvnesjoneller renessanse verdier: ære, heroisme og kampen

mot skjebne og lykke■ Ingenting konvensjonell behnalding av karakterene som har disse dygdene■ Tragediene Kong Lear, Julius Cæsar ... Utforsker et felles tema: mennesker,

selv de mest heroiske er de eneste som kan komme over menneskelig svakhet

■ Det som fascinerer ham er motsetningen mellom renessansens bilde av adelen; selvbilde av Shakepseares helter, og mennesket evne til ondskap og selvødeleggelsee

Ofelia om Hamlet

■ O, what a noble mind is here o’erthrown! The courtier’s, soldier’s, scholar’s, eye, ■ tongue, sword;

The expectancy and rose of the fair state,The glass of fashion and the mould of form, The observ’d of all observers, quite, quite down! [And] I, of ladies most deject and wretched, That suck’d the honey of his music vows, Now see that noble and most sovereign

■ reason,Like sweet bells jangled, out of tune and harsh; That unmatch’d form and feature of blown

■ youthBlasted with ecstasy. O, woe is me,T’ have seen what I have seen, see what I see!12

Renessansen og den moderne tid

■ Markerer den moderne tids fødsel:■ I kunst, i tanken om individets rolle i historien og naturen, og i ssamfunnet, politikk, krog og dipomati. ■ Et nytt syn på menneskets natur: indivdet er fri fra en skjebne som gud har påførd dem utenfra . De

er frie og kan skape sin egen fremtid; de kan kun styres ved eksempler fra fortiden, og krefter i dem selv

■ Individer er de som skaper historien■ Fremtiden er ikke fullstendig styrt av forsynet, men er også produkt av egen fri vilje■ Innenfor bystatatene: rike handelsmenn var like mye bviktige som kirkens hierarki og den gamle

adelen■ Bystatene var nesten fullstendig uavhengige fordi kirken og keiseren var svak der■ I nord-italia var menneskene derfor frie ti å finne opp nye måter å styre. Handelsmenn, humanister og

condottiere var mektigere enn prester og adelige■ Likevel uro. Condottiere to makten fra borgerne, despotier erstattet republikker