View
1
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Velkommen til Aons Vårseminar 2018Oslo 13. mars 2018
2
Agenda
0900 – 1000 Har vi tilstrekkelig oversikt over pensjon
• Forskning om pensjonsreformen v/Beate Fahre
• Medlemskap i norsk folketrygd v/Anette Brown
• Permisjon, pensjon og folketrygd v/Andre Beito
• Pensjonsgrunnlag og lønn v/Beate Fahre
1015 – 1100 Hva kan vi vente av pensjonsløsninger i vårens lønnsoppgjør
• Evaluering av privat AFP v/Vidar Pedersen
• Offentlig tjenestepensjon v/Vidar Pedersen
• Hva skulle løses i året lønnsoppgjør? v/Beate Fahre
1115 – 1200 Hva må vi være oppmerksomme på fremover
• Reiseforsikring – er bosted viktig? v/Anette Brown
• Pensjon – mer enn bare sparing v/Andre Beito
• Skal arbeidsgiver være rådgiver for ansatte v/Beate Fahre
• Pensjonsanalysen 2018 – er det endringer v/Andre Beito
Vårseminar 2018
Forskning om pensjonsreformenHvem er «vinnerne» av pensjonsreformenv/Beate Fahre
4
Forskningen sier…..
«Kvinner ser ut til å komme bedre ut
enn fryktet»
«Barn og unge er likevel reformens
største vinnere»
De største taperne er de som er født
mellom 1950 og 1975
Kilde: forskringsrådet.no
5
De unge kommer best ut fordi…
De vil i fremtiden få høyere skatter,
lavere pensjon og lengere
arbeidsliv
– men uten reformen ville det blitt
ennå høyere skatter
6
Kvinnene er vinnere fordi…
Fordi kvinner ikke må «betale» for at de lever lenger enn
menn (nøytrale delingstall), taper de bare 7% - kunne vært
45%
Fordi flere kvinner enn menn har lav lønn, (tjener under
7,1G), tjener kvinnene mest på maks grunnlag = 7,1G
Fordi de flest høytlønnede menn tar ut pensjon tidlig vil
årlig pensjon mellom kvinner, (som venter til 70 år) og
menn utjevnes
– «Stølen konstaterer at ettersom forholdsvis mange
menn med høy inntekt nå velger å ta ut pensjonen
forholdsvis tidlig, så blir pensjonsutbetalingene over
livsløpet enda noe jevnere med det nye systemet»
Det kunne vært så mye verre…..
7
Kilde: Folkehelserapporten 2014,
kapittel: Levealder i Norge
www.fhi.no/folkehelserapporten
Utvikling i forventet levetid i Norge for kvinner og menn
70
79,6
73
83,6
Vårseminar 2018
Medlemskap i norsk folketrygdAnette Brown
9
Pliktig og frivillig medlemskap
• Pliktig medlemskap etter folketrygdloven§§2-1, 2-2, 2-5
• Personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer
• - ved opphold som er ment å vare å vare i minst ett år regnes en person som bosatt i Norge
• - oppholdet må være lovlig
• Pliktig medlemskap etter EØS-reglene om trygd eller bestemmelser i trygdeavtaler
• Frivillig medlemskap -§ 2-8 (i utlandet)
• Frivillig medlemskap -§ 2-7 (i Norge)
• Arbeidstakere kan ikke bli frivillige medlemmer innen EØS-området
• Pliktig medlemskap –> medlem i hele folketrygden
• Frivillig medlemskap –> kan velge deler av folketrygden
10
Pliktig medlemskap for arbeidstakere som ikke bor i Norge
• Arbeidstaker i Norge eller på norsk sokkel er pliktig medlem i folketrygden § 2-2. Dette gjelder uansett
bostedsland og uansett hvor arbeidsgiver har kontor
• NB: Unntaksbestemmelser i EØS-avtalens trygdedel og trygdeavtaler
• Sjøfolk på norske skip (NOR og NIS) er pliktige medlemmer hvis de er norske eller EØS borgere,§ 2-5.
Unntaksbestemmelse for en del arbeidstakere på NIS-skip.
11
Opphør av medlemskap i folketrygden
• Ved opphold i utlandet ment å vare i over 12 måneder
• Ved arbeid i utlandet eller i arbeid på utenlandsk registrert skip
• NB: Ved midlertidig arbeid i utlandet i inntil ett år med lønn som arbeidsgiver plikter å betale
arbeidsgiveravgift av, opprettholdes medlemskapet i folketrygden
• Eks.: Arbeidstaker ansatt i Norsk Hydro skal jobbe 11 måneder i Korea med lønn fra Norge
12
Hvorfor har vi trygdeavtaler?
• Trygdeavtaler gjør det lettere for en arbeidstaker å skifte arbeidsland og/eller bostedsland
• Inneholder bestemmelser om medlemskap/lovvalg (arbeidstaker/arbeidsgiver unngår å betale avgifter i mer enn et land)
• Bestemmelser om eksport av pensjon
• Bestemmelser om sammenlegging
• Alle avtaler har bestemmelser om medlemskap. Som hovedregel skal en arbeidstaker være omfattet av lovgivningen i arbeidslandet
• Unntaksbestemmelser for utsendte arbeidstaker
13
Skatteplikt til Norge
Vær oppmerksom på:
– Ingen sammenheng mellom det å være skattepliktig til Norge og det å ha rettigheter i folketrygden
• Eks.: Utsendt til Kina i 2 år fra norsk arbeidsgiver, lønn fra Norge, skatteplikt til Norge,
trygdeavgift innbetalt gjennom skatten og arbeidsgiveravgift innbetalt til kommunekassereren.
Ikke medlem i folketrygden hvis det ikke er søkt om medlemskap
Vårseminar 2018
Permisjon, pensjon og folketrygdAndre Beito
15
Definisjon
16
Permisjon
• Lovfestet permisjon etter arbeidsmiljøloven
• Velferdspermisjoner
• Avtalte permisjoner
17
Permisjon og medlemskap i pensjonsordningen
Hovedregel – permisjoner:
Arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som
forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være
medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden
Lof§ 3-7, Loi§ 4-3 , Tj.pensj.l§ 3-6
Unntak – permisjoner:
Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det
i regelverket (pensjonsavtalen) fastsettes:
a) særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer, eller
b) at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet
Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem
av en annen pensjonsordning i permisjonstiden
Vi erfarer at utmelding ved avtalt permisjon og/eller ved medlemskap i
annen pensjonsordning er «hovedregel» i de fleste pensjonsavtaler
HUSK: Dette MÅ være regulert i pensjonsavtalen
18
Lovhjemlet permisjon
Arbeidsmiljøloven kapittel 12 regulerer lovhjemlede permisjoner – noen enkeltbestemmelser
• § 12-5 Foreldrepermisjon
Skal være medlem under hele permisjonen – dette inkluderer eventuell utvidelse med inntil 1
år uten lønn for hver forelder. OBS! Skal ha opptjening av pensjon under ulønnet permisjon
• § 12-11 Utdanningspermisjon
Skal være medlem og tjene opp pensjon dersom utdanningspermisjonen er hjemlet i § 12-11
• § 12-12 Militærtjeneste
Skal være medlem og tjene opp pensjon
Vårseminar 2018
Pensjonsgrunnlag og lønnBeate Fahre
Aon Norway AS
20
Pensjonslovenes regler – hovedregel og unntak
Hovedregel i privat
tjenestepensjon er at all lønn skal
regnes med i pensjonsgrunnlaget –
dette inkluderer blant annet:
• Fast lønn
• Overtid
• Bonus
• Provisjoner
• Varierende tillegg
• Faste tillegg
• Naturalytelser
Unntaksregel som ofte benyttes
Det kan i pensjonsplanen fastsettes at
det skal ses bort fra godtgjørelse for:
• Overtid,
• Skattepliktige naturalytelser
• Utgiftsgodtgjørelser
• Andre varierende eller midlertidige
tillegg
21
Høyesteretts konklusjoner vedrørende varierende tillegg og pensjonsgrunnlag
Aon Norway AS
22
«Nattilleggdommen» HR-2016-1446-A
Høyesterett ser behov for en nærmere definisjon av varierende tillegg
Lister opp karakteristika for at et lønnstillegg er varierende i relasjon til pensjonsgrunnlag
• Være tilfeldig
• Ikke være forutberegnelig
• Et lønnstillegg må vurderes i forhold til konkret arbeidssituasjon
• Er tillegget typisk/vanlig og regelmessig i det aktuelle yrket
• Dersom tillegget er vesentlig kan det allikevel måtte tas med selv om det ellers kan vurderes som varierende
• Høyesterett konkluderer med at tillegg over 5% av lønnen som utgangspunkt er vesentlig
• Understreker at formålet med pensjonsopptjeningen er at tilvendt levestandard i hovedsak skal kunne
opprettholdes
Vedrørende bonus og
provisjon:
«Det avgjørende må være
om tilleggene inngår som
en fast del av
lønnsordningen, og om
opptjeningen er
regelmessig»
Aon Norway AS
23
Oppsummering
Hovedregel er at all lønn skal være pensjonsgivende. Dersom lovens unntaksbestemmelse skal benyttes, må ulike
tillegg vurderes
– Overtid kan holdes utenfor
– Faste tillegg MÅ med
– Tillegg som er varierende må vurderes i hvert enkelt tilfelle
– Provisjon kan ikke holdes utenfor
– Bonus må vurderes konkret.
– Naturalytelser kan som hovedregel holdes utenfor
Finanstilsynet anbefaler at styringsgruppen involveres i diskusjon om pensjonsgrunnlag
Vårseminar 2018
Evaluering av privat AFPVidar Pedersen
25
Dagens AFP i privat og offentlig sektor
AFP i
offentlig
sektor og slik
den også var
i privat sektor
før 2011
AFP slik den er
i privat sektor
og blir i
offentlig sektor
fra 2025
26
Utfordringer med privat AFP
• Hensikt
• Vilkårlighet
• Balanseføring
• Finansiering
27
LO om AFP i privat sektor
AFP i privat sektor ble lagt om til en livsvarig ytelse som en konsekvens av pensjonsreformen.
LO og NHO har sammen evaluert omleggingen, rapport 7.desember 2017
Hovedmålene innfridd
– Nivå for ytelser ved 62 år ( sum av alderspensjon og AFP)
– Rett til å gå av fra 62 år
– Ordningens samlede utgifter på samme nivå
I tillegg økt sysselsetting i blant seniorer:
– dermed bidratt til pensjonssystemets bærekraft.
– Pensjoneringsalderen har gått opp med om lag 2 år.
Svakheter ved ordningen.
– Ensidige vilkår der kun perioden etter fylte 55 år avgjør AFP-rett er problematisk
– Liten interesse for ordningen blant yngre arbeidstakere, men må betales premie for
28
NHO om AFP i privat sektor
Primærstandpunkt:
– AFP bør legges inn under folketrygdens alderspensjon
• Urealistisk og ikke verdt å forfølge
Sekundærstandpunkt
– Omdanning i retning av opptjeningsbasert ordning
• Uten økte kostnader
Urealistisk isolert sett forhold til dagens lave premie på 2,5%
• Uten balanseføring
Må i så fall innebære avkastningsregulering av beholdningen, ikke G-regulering
29
NRS om AFP
Balanseføring
• Siden foretakene har gitt et løfte om nivå og varighet på pensjonsytelsen, og beholder risikoen for en eventuell
negativ kostnadsutvikling, vurderes ordningen til å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at
det enkelte medlemsforetak, såfremt det foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre
flerforetaksordningen som en ytelsesbasert ordning, skal innregne sin proporsjonale andel av den samlede
pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad i pensjonsordningen.
• Tilstrekkelig informasjon er tilgjengelig når foretaket:
• har tilgang til informasjon om alle komponentene i ordningen, eksempelvis
• pensjonsmidler, pensjonsforpliktelse, aktuarmessige tap og gevinster, årets
pensjonsopptjening, rentekostnad og avkastning, og
• det foreligger et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponenter
mellom de deltakende foretak.
30
Presseklipp
31
Presseklipp II
32
Finansiering
33
Finansiering II
34
Mulig fremtidig AFP –løsning
• Aon tror at følgende kan bli et kompromiss om AFP i privat sektor
• Dagens AFP utfases over en ti års periode frem mot ca. 2030
• Personer som tar ut AFP f.o.m 2030 (født 1968 og senere) får ny AFP
• Ny AFP blir opptjeningsbasert
• Opptjeningssats settes av for hvert år i arbeid
• Tips for sats ca. = 4% av lønn inntil 7,1G, (dagens AFP premie 2,5%)
• Sannsynligvis hybridbasert
• Avkastningsbasert eller reguleres med G i opptjeningsperioden
• Avkastningsbasert eller reguleres med G -0,75% i utbetalingsperiode
• Hvis G – staten må ta ansvar for reguleringen, ellers balanseføring
• Avkastningsbasert er best i opptjeningsperioden.
Vårseminar 2018
Offentlig tjenestepensjonVidar Pedersen
36
Pensjonsreformen – fullendt -
2000 Pensjonskommisjonen nedsatt
2005 Bredt pensjonsforlik i Stortinget. Alt styres siden av dette.
2011 Ny livsvarig AFP innført i privat sektor (vedtatt 2008)
2011 Ny alderspensjon innført i folketrygden
2011 Levealdersjustering innført for offentlige pensjoner (resultat av lønnsoppgjøret 2009)
2015 «Rapport fra en arbeidsgruppe» lagt frem i Desember 2015, arkitekt Roar Bergan
2018 Enighet om ny offentlig tjenestepensjon - påslagsmodell
2020 Ny offentlig pensjon trer i kraft
37
Nye prinsipper
• Folketrygden – Reform i 2011
Nytt opptjeningsprinsipp for alderspensjon i folketrygden
– Fullt ut fra årskull 1963
– 10-års overgang 1954 – 1962
Fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra 62 - 75 år
Full anledning til å kombinere arbeid og pensjon
Alt arbeid 13 – 75 gir økt pensjon
Levealdersjustering =
– Automatisk justering av pensjonen i tråd med utviklingen av levealder
38
Nye prinsipper – offentlig pensjon
• Folketrygden – Reform i 2011
Nytt opptjeningsprinsipp for alderspensjon
– Gjelder fra årskull 1963
– 1962 og tidligere beholder gammel ordning
Fleksibel pensjonsalder fra 62 - 75 år
Full anledning til å kombinere arbeid og pensjon
Alt arbeid 13 – 75 gir økt pensjon
Levealdersjustering på samme måte som folketrygden
Ett års tjenestetid gir rett, før tre.
Satser
– 5,7% fra 0 til 7,1 G
– 23,8% fra 7,1 til 12 G
39
Ny offentlig AFP
Livsvarig AFP etter mønster i privat sektor
– Opptjening 4,21 % av inntekt – hvert år i arbeidslivet
– Kvalifikasjonsregler
• 7 av siste år
Betinget tjenestepensjon (AFP) i tillegg
– Opptjening 3,0% av inntekt
– Utbetales ikke hvis kvalifiserer for AFP
42
Sammenlikning I – 30 års opptjening
43
Sammenlikning II – variabel opptjening
Vårseminar 2018
Kravene inn til året lønnsoppgjørBeate Fahre
Aon Norway AS
45
Partenes stilling før lønnsoppgjøret 2018 – LO
Pensjon
LO-kongressen i 2017 vedtok følgende:
• Arbeide for et fellesfinansiert og fellesskapsstyrt
pensjons- og trygdesystem der mottakerne har
kontroll over ytelse og forvaltning gjennom
demokratiske organer eller tariffesting.
• Arbeide for at samlet pensjon ved 67 års alder skal
gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn.
Det må også gis reell mulighet for å kunne gå av
tidligere for de som ikke kan stå i jobb til
arbeidslivets slutt.
• Et bredt organisert pensjonssystem må sikre
muligheten for jobbskifter uten tap av pensjon,
kostnadseffektiv forvaltning og premier og ytelser
som er like uavhengig av kjønn.
2. Tjenestepensjon
LO krever en pensjonsopptjening fra
første krone, for alle stillingsandeler
og fra 13 år
Fra første krone
Stillingsandel under 20%
Ingen laveste aldersgrense for
medlemskap
I tillegg er krav om eierskap til pensjonskapital før 12 måneder – beregnet til merkostnad på 300 millioner
Aon Norway AS
46
Partenes stilling før lønnsoppgjøret 2018 – NHO
7 Pensjon
NHO vil avvise et hvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom
lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering. Etter NHOs
mening gir dagens pensjonsordning der folketrygden legges i bunn, obligatorisk
tjenestepensjon (OTP) kommer i tillegg og til slutt for mange avtalefestet pensjon
(AFP), en god alderspensjon.
Aon Norway AS
47
Kilde: dn.no
Vårseminar 2018
Reiseforsikring – er bosted viktigAnette Brown
49
Hvorfor er bosted viktig?
Hvor
man er
dekket
Hvem
som er
dekket
Når
man er
dekket
50
Hvem er dekket av forsikringen?
Bostedsadresse
– Folkeregistrert adresse
– Norge eller Norden?
– Hva med ansatte bosatt utenfor Norden?
Familiemedlemmer
– Hva er felles bosted?
– Må barn bo hjemme?
– Mulig unntak
• Med på reisen
51
Når er man dekket?
Hvor begynner og slutter reisen?
Reisens varighet
– Når begynner og avsluttes reisen?
52
Hvor er man dekket?
Forsikringen gjelder ikke “hjemme”
Behandlingsutgifter
– Dekkes de i Norge?
Vårseminar 2018
Pensjon – mer enn bare sparingAndre Beito
Aon Norway AS
54
Sykdom
Ansatte mottar sykepenger fra NAV de første 12 månedene de er syke
– 12 måneders regelen gjelder uavhengig av sykemeldingsgrad
– Maksimal sykepenger er 6G, (NOK 562 086 per 1. mai 2017)
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
kr 250 000 kr 300 000 kr 350 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 562 086 kr 600 000 kr 700 000 kr 850 000 kr 950 000 kr 1 123608
Sykepenger fra NAV
Sykepenger fra
arbeidsgiver
Aon Norway AS
55
Arbeidsavklaringspenger og uførpensjon
Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utgjør ca 66% av 6G, (NOK 370 977)
0%
9%
18%
27%
36%
45%
54%
63%
72%
kr 250 000 kr 300 000 kr 350 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 562 060 kr 600 000 kr 700 000 kr 850 000 kr 950 000 kr 1 123608
Folketrygd
Tjenestepensjon
KronetilleggBarnetillegg
Aon Norway AS
56
Hva skjer med innskuddssaldo ved dødsfallFødselsår 1988
Ansatt år (lineær fra) 2018
Alder 30
Ektefelle/samboer Ja
Alder ektefelle/samboer 30
Kjønn ektefelle K
Lønn i dag 650 000
Innskuddssaldo i dag -
Innskuddsplan
Grenser Nye grenser
Innskudd nivå 1 5,0 %
Innskudd nivå 2 15,0 %
Etter antall år
Utbetalingsperiode ITP 82
Antall barn 2
Alder barn 1 (eldste) 8
Alder barn 2 ("nest eldste") 5Eksempelet viser fordeling av
utbetaling mellom barn og
ektefelle fra innskuddssaldo
Vårseminar 2018
Skal arbeidsgiver være rådgiver for ansatteBeate Fahre
58
Arbeidsgivers plikter vedrørende pensjons- og forsikringer
Plikt til å kjøpe yrkesskadeforsikring som dekker alle som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers
tjeneste
Plikt til å kjøpe pensjonsordning for alle ansatte som er over 20 år og har en arbeidstid på minst 20% av
full stilling. Pensjonsordningen må minst inneholde sparing til alderspensjon og innskuddsfritak ved
uførhet
Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at alle ansatte, (både nyansatt og eksisterende), med passende
mellomrom får forsvarlig informasjon om både arbeidsgivers pensjons – og forsikringsordninger og
tilleggsdekninger det kan være aktuelt å kjøpe. (FAL § 19-3)
59
AFP – Krav som må være oppfylt ved fylte 62 år
Arbeidstaker må være
omfattet av privat AFP i minst 7 av siste 9 år før fylte 62
Misteransiennitet
dersom arbeidstaker i løpet av et år:
* Er ansatt i mindre enn 20 % stilling
* Har høyere stilling/lønn annet sted
* Har høyere inntekt, (lønn/kapital-inntekter) annet sted
Ansiennitets-vilkåret kan
ikkeoppfylles
etter fylte 62 år.
Hvis arbeidstakerde 3 siste år før fylte 62 år har
mottatt pensjon, ventelønn e.l. som overstiger
1,5G i noen av de 3 årene, bortfaller
rett til AFP
60
Mottak av pensjon o.l. uten tilsvarende arbeidsplikt
Fylte 62 år 27.februar 2016
Reduserte stilling fra 100%-70% fra august 2015 –mars 2016, men fortsatte med 100% lønn.
En rådgiver hjalp ansatt med å sette opp omstillings- og sluttavtale
Mottak av midler uten arbeidsplikt som overstiger 1,5G i noen av de 3 siste årene før fylte 62 år diskvalifiserer til AFP
Ansatte krever tapt AFP (1,5
mill) erstattet av rådgiver
under profesjonsansvar
61
Krav som må være oppfylt på uttakstidspunktet av AFP
Må være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20% stilling på uttaks-tidspunktet i
foretak med tariffavtale om AFP
OBS: Ikke ha høyere stilling/lønn annet
sted
Må være sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker de 3
siste årene før uttakstidspunkt.
26 ukers «slingringsmonn» i løpet av 3-års perioden, men
må være arbeidstaker på uttakstidspunkt
26-ukers grensen utvides med
ytterligere 26 uker i løpet av 3-års
perioden før uttak hvis arbeidstaker har mottatt sykepenger, arbeidsavklarings-
penger eller uførepensjon fra
NAV.
Vårseminar 2018
Pensjonsanalysen 2018 – er det endringerAndre Beito
63
Pensjonsundersøkelsen 2018
Person-forsikringer
AFP
Innskuddssatser
Risikodekninger
Tilleggsdekninger for ledere og lønn over 12 G
Bunnfradrag
+ litt til
64
Utvalgte funn for alle respondenter
Person-forsikringer
LønnInnskuddssatser
HelseforsikringTilleggsdekninger
for ledere og lønn over 12 G
Store forskjeller mellom bransjene, men ikke innad i
bransjene – tyder på at man så til
konkurrentene ved omlegging
Korrelasjon mellom høy
gjennomsnitts-lønn og høye
innskuddssatser
Finans, energiselskaper, og rådgivende ingeniører har fremdeles de
høyeste innskuddene
1 av 5 selskaper har ekstra sparing til alderspensjon for lønn over 12 G
1 av 10 har dekning ved langvarig
sykdom
6 av 10 selskaper gir innskudd fra første krone
Mindre endringer av
dekningsomfang
Flere selskaper omfattet av
helseforsikring
Recommended