Velkommen til Aons Vårseminar 2018Oslo 13. mars 2018

2

Agenda

0900 – 1000 Har vi tilstrekkelig oversikt over pensjon

• Forskning om pensjonsreformen v/Beate Fahre

• Medlemskap i norsk folketrygd v/Anette Brown

• Permisjon, pensjon og folketrygd v/Andre Beito

• Pensjonsgrunnlag og lønn v/Beate Fahre

1015 – 1100 Hva kan vi vente av pensjonsløsninger i vårens lønnsoppgjør

• Evaluering av privat AFP v/Vidar Pedersen

• Offentlig tjenestepensjon v/Vidar Pedersen

• Hva skulle løses i året lønnsoppgjør? v/Beate Fahre

1115 – 1200 Hva må vi være oppmerksomme på fremover

• Reiseforsikring – er bosted viktig? v/Anette Brown

• Pensjon – mer enn bare sparing v/Andre Beito

• Skal arbeidsgiver være rådgiver for ansatte v/Beate Fahre

• Pensjonsanalysen 2018 – er det endringer v/Andre Beito

Vårseminar 2018

Forskning om pensjonsreformenHvem er «vinnerne» av pensjonsreformenv/Beate Fahre

4

Forskningen sier…..

«Kvinner ser ut til å komme bedre ut

enn fryktet»

«Barn og unge er likevel reformens

største vinnere»

De største taperne er de som er født

mellom 1950 og 1975

Kilde: forskringsrådet.no

5

De unge kommer best ut fordi…

De vil i fremtiden få høyere skatter,

lavere pensjon og lengere

arbeidsliv

– men uten reformen ville det blitt

ennå høyere skatter

6

Kvinnene er vinnere fordi…

Fordi kvinner ikke må «betale» for at de lever lenger enn

menn (nøytrale delingstall), taper de bare 7% - kunne vært

45%

Fordi flere kvinner enn menn har lav lønn, (tjener under

7,1G), tjener kvinnene mest på maks grunnlag = 7,1G

Fordi de flest høytlønnede menn tar ut pensjon tidlig vil

årlig pensjon mellom kvinner, (som venter til 70 år) og

menn utjevnes

– «Stølen konstaterer at ettersom forholdsvis mange

menn med høy inntekt nå velger å ta ut pensjonen

forholdsvis tidlig, så blir pensjonsutbetalingene over

livsløpet enda noe jevnere med det nye systemet»

Det kunne vært så mye verre…..

7

Kilde: Folkehelserapporten 2014,

kapittel: Levealder i Norge

www.fhi.no/folkehelserapporten

Utvikling i forventet levetid i Norge for kvinner og menn

70

79,6

73

83,6

Vårseminar 2018

Medlemskap i norsk folketrygdAnette Brown

9

Pliktig og frivillig medlemskap

• Pliktig medlemskap etter folketrygdloven§§2-1, 2-2, 2-5

• Personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer

• - ved opphold som er ment å vare å vare i minst ett år regnes en person som bosatt i Norge

• - oppholdet må være lovlig

• Pliktig medlemskap etter EØS-reglene om trygd eller bestemmelser i trygdeavtaler

• Frivillig medlemskap -§ 2-8 (i utlandet)

• Frivillig medlemskap -§ 2-7 (i Norge)

• Arbeidstakere kan ikke bli frivillige medlemmer innen EØS-området

• Pliktig medlemskap –> medlem i hele folketrygden

• Frivillig medlemskap –> kan velge deler av folketrygden

10

Pliktig medlemskap for arbeidstakere som ikke bor i Norge

• Arbeidstaker i Norge eller på norsk sokkel er pliktig medlem i folketrygden § 2-2. Dette gjelder uansett

bostedsland og uansett hvor arbeidsgiver har kontor

• NB: Unntaksbestemmelser i EØS-avtalens trygdedel og trygdeavtaler

• Sjøfolk på norske skip (NOR og NIS) er pliktige medlemmer hvis de er norske eller EØS borgere,§ 2-5.

Unntaksbestemmelse for en del arbeidstakere på NIS-skip.

11

Opphør av medlemskap i folketrygden

• Ved opphold i utlandet ment å vare i over 12 måneder

• Ved arbeid i utlandet eller i arbeid på utenlandsk registrert skip

• NB: Ved midlertidig arbeid i utlandet i inntil ett år med lønn som arbeidsgiver plikter å betale

arbeidsgiveravgift av, opprettholdes medlemskapet i folketrygden

• Eks.: Arbeidstaker ansatt i Norsk Hydro skal jobbe 11 måneder i Korea med lønn fra Norge

12

Hvorfor har vi trygdeavtaler?

• Trygdeavtaler gjør det lettere for en arbeidstaker å skifte arbeidsland og/eller bostedsland

• Inneholder bestemmelser om medlemskap/lovvalg (arbeidstaker/arbeidsgiver unngår å betale avgifter i mer enn et land)

• Bestemmelser om eksport av pensjon

• Bestemmelser om sammenlegging

• Alle avtaler har bestemmelser om medlemskap. Som hovedregel skal en arbeidstaker være omfattet av lovgivningen i arbeidslandet

• Unntaksbestemmelser for utsendte arbeidstaker

13

Skatteplikt til Norge

Vær oppmerksom på:

– Ingen sammenheng mellom det å være skattepliktig til Norge og det å ha rettigheter i folketrygden

• Eks.: Utsendt til Kina i 2 år fra norsk arbeidsgiver, lønn fra Norge, skatteplikt til Norge,

trygdeavgift innbetalt gjennom skatten og arbeidsgiveravgift innbetalt til kommunekassereren.

Ikke medlem i folketrygden hvis det ikke er søkt om medlemskap

Vårseminar 2018

Permisjon, pensjon og folketrygdAndre Beito

15

Definisjon

16

Permisjon

• Lovfestet permisjon etter arbeidsmiljøloven

• Velferdspermisjoner

• Avtalte permisjoner

17

Permisjon og medlemskap i pensjonsordningen

Hovedregel – permisjoner:

Arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som

forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være

medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden

Lof§ 3-7, Loi§ 4-3 , Tj.pensj.l§ 3-6

Unntak – permisjoner:

Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det

i regelverket (pensjonsavtalen) fastsettes:

a) særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer, eller

b) at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet

Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem

av en annen pensjonsordning i permisjonstiden

Vi erfarer at utmelding ved avtalt permisjon og/eller ved medlemskap i

annen pensjonsordning er «hovedregel» i de fleste pensjonsavtaler

HUSK: Dette MÅ være regulert i pensjonsavtalen

18

Lovhjemlet permisjon

Arbeidsmiljøloven kapittel 12 regulerer lovhjemlede permisjoner – noen enkeltbestemmelser

• § 12-5 Foreldrepermisjon

Skal være medlem under hele permisjonen – dette inkluderer eventuell utvidelse med inntil 1

år uten lønn for hver forelder. OBS! Skal ha opptjening av pensjon under ulønnet permisjon

• § 12-11 Utdanningspermisjon

Skal være medlem og tjene opp pensjon dersom utdanningspermisjonen er hjemlet i § 12-11

• § 12-12 Militærtjeneste

Skal være medlem og tjene opp pensjon

Vårseminar 2018

Pensjonsgrunnlag og lønnBeate Fahre

Aon Norway AS

20

Pensjonslovenes regler – hovedregel og unntak

Hovedregel i privat

tjenestepensjon er at all lønn skal

regnes med i pensjonsgrunnlaget –

dette inkluderer blant annet:

• Fast lønn

• Overtid

• Bonus

• Provisjoner

• Varierende tillegg

• Faste tillegg

• Naturalytelser

Unntaksregel som ofte benyttes

Det kan i pensjonsplanen fastsettes at

det skal ses bort fra godtgjørelse for:

• Overtid,

• Skattepliktige naturalytelser

• Utgiftsgodtgjørelser

• Andre varierende eller midlertidige

tillegg

21

Høyesteretts konklusjoner vedrørende varierende tillegg og pensjonsgrunnlag

Aon Norway AS

22

«Nattilleggdommen» HR-2016-1446-A

Høyesterett ser behov for en nærmere definisjon av varierende tillegg

Lister opp karakteristika for at et lønnstillegg er varierende i relasjon til pensjonsgrunnlag

• Være tilfeldig

• Ikke være forutberegnelig

• Et lønnstillegg må vurderes i forhold til konkret arbeidssituasjon

• Er tillegget typisk/vanlig og regelmessig i det aktuelle yrket

• Dersom tillegget er vesentlig kan det allikevel måtte tas med selv om det ellers kan vurderes som varierende

• Høyesterett konkluderer med at tillegg over 5% av lønnen som utgangspunkt er vesentlig

• Understreker at formålet med pensjonsopptjeningen er at tilvendt levestandard i hovedsak skal kunne

opprettholdes

Vedrørende bonus og

provisjon:

«Det avgjørende må være

om tilleggene inngår som

en fast del av

lønnsordningen, og om

opptjeningen er

regelmessig»

Aon Norway AS

23

Oppsummering

Hovedregel er at all lønn skal være pensjonsgivende. Dersom lovens unntaksbestemmelse skal benyttes, må ulike

tillegg vurderes

– Overtid kan holdes utenfor

– Faste tillegg MÅ med

– Tillegg som er varierende må vurderes i hvert enkelt tilfelle

– Provisjon kan ikke holdes utenfor

– Bonus må vurderes konkret.

– Naturalytelser kan som hovedregel holdes utenfor

Finanstilsynet anbefaler at styringsgruppen involveres i diskusjon om pensjonsgrunnlag

Vårseminar 2018

Evaluering av privat AFPVidar Pedersen

25

Dagens AFP i privat og offentlig sektor

AFP i

offentlig

sektor og slik

den også var

i privat sektor

før 2011

AFP slik den er

i privat sektor

og blir i

offentlig sektor

fra 2025

26

Utfordringer med privat AFP

• Hensikt

• Vilkårlighet

• Balanseføring

• Finansiering

27

LO om AFP i privat sektor

AFP i privat sektor ble lagt om til en livsvarig ytelse som en konsekvens av pensjonsreformen.

LO og NHO har sammen evaluert omleggingen, rapport 7.desember 2017

Hovedmålene innfridd

– Nivå for ytelser ved 62 år ( sum av alderspensjon og AFP)

– Rett til å gå av fra 62 år

– Ordningens samlede utgifter på samme nivå

I tillegg økt sysselsetting i blant seniorer:

– dermed bidratt til pensjonssystemets bærekraft.

– Pensjoneringsalderen har gått opp med om lag 2 år.

Svakheter ved ordningen.

– Ensidige vilkår der kun perioden etter fylte 55 år avgjør AFP-rett er problematisk

– Liten interesse for ordningen blant yngre arbeidstakere, men må betales premie for

28

NHO om AFP i privat sektor

Primærstandpunkt:

– AFP bør legges inn under folketrygdens alderspensjon

• Urealistisk og ikke verdt å forfølge

Sekundærstandpunkt

– Omdanning i retning av opptjeningsbasert ordning

• Uten økte kostnader

Urealistisk isolert sett forhold til dagens lave premie på 2,5%

• Uten balanseføring

Må i så fall innebære avkastningsregulering av beholdningen, ikke G-regulering

29

NRS om AFP

Balanseføring

• Siden foretakene har gitt et løfte om nivå og varighet på pensjonsytelsen, og beholder risikoen for en eventuell

negativ kostnadsutvikling, vurderes ordningen til å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at

det enkelte medlemsforetak, såfremt det foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre

flerforetaksordningen som en ytelsesbasert ordning, skal innregne sin proporsjonale andel av den samlede

pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad i pensjonsordningen.

• Tilstrekkelig informasjon er tilgjengelig når foretaket:

• har tilgang til informasjon om alle komponentene i ordningen, eksempelvis

• pensjonsmidler, pensjonsforpliktelse, aktuarmessige tap og gevinster, årets

pensjonsopptjening, rentekostnad og avkastning, og

• det foreligger et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponenter

mellom de deltakende foretak.

30

Presseklipp

31

Presseklipp II

32

Finansiering

33

Finansiering II

34

Mulig fremtidig AFP –løsning

• Aon tror at følgende kan bli et kompromiss om AFP i privat sektor

• Dagens AFP utfases over en ti års periode frem mot ca. 2030

• Personer som tar ut AFP f.o.m 2030 (født 1968 og senere) får ny AFP

• Ny AFP blir opptjeningsbasert

• Opptjeningssats settes av for hvert år i arbeid

• Tips for sats ca. = 4% av lønn inntil 7,1G, (dagens AFP premie 2,5%)

• Sannsynligvis hybridbasert

• Avkastningsbasert eller reguleres med G i opptjeningsperioden

• Avkastningsbasert eller reguleres med G -0,75% i utbetalingsperiode

• Hvis G – staten må ta ansvar for reguleringen, ellers balanseføring

• Avkastningsbasert er best i opptjeningsperioden.

Vårseminar 2018

Offentlig tjenestepensjonVidar Pedersen

36

Pensjonsreformen – fullendt -

2000 Pensjonskommisjonen nedsatt

2005 Bredt pensjonsforlik i Stortinget. Alt styres siden av dette.

2011 Ny livsvarig AFP innført i privat sektor (vedtatt 2008)

2011 Ny alderspensjon innført i folketrygden

2011 Levealdersjustering innført for offentlige pensjoner (resultat av lønnsoppgjøret 2009)

2015 «Rapport fra en arbeidsgruppe» lagt frem i Desember 2015, arkitekt Roar Bergan

2018 Enighet om ny offentlig tjenestepensjon - påslagsmodell

2020 Ny offentlig pensjon trer i kraft

37

Nye prinsipper

• Folketrygden – Reform i 2011

Nytt opptjeningsprinsipp for alderspensjon i folketrygden

– Fullt ut fra årskull 1963

– 10-års overgang 1954 – 1962

Fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra 62 - 75 år

Full anledning til å kombinere arbeid og pensjon

Alt arbeid 13 – 75 gir økt pensjon

Levealdersjustering =

– Automatisk justering av pensjonen i tråd med utviklingen av levealder

38

Nye prinsipper – offentlig pensjon

• Folketrygden – Reform i 2011

Nytt opptjeningsprinsipp for alderspensjon

– Gjelder fra årskull 1963

– 1962 og tidligere beholder gammel ordning

Fleksibel pensjonsalder fra 62 - 75 år

Full anledning til å kombinere arbeid og pensjon

Alt arbeid 13 – 75 gir økt pensjon

Levealdersjustering på samme måte som folketrygden

Ett års tjenestetid gir rett, før tre.

Satser

– 5,7% fra 0 til 7,1 G

– 23,8% fra 7,1 til 12 G

39

Ny offentlig AFP

Livsvarig AFP etter mønster i privat sektor

– Opptjening 4,21 % av inntekt – hvert år i arbeidslivet

– Kvalifikasjonsregler

• 7 av siste år

Betinget tjenestepensjon (AFP) i tillegg

– Opptjening 3,0% av inntekt

– Utbetales ikke hvis kvalifiserer for AFP

42

Sammenlikning I – 30 års opptjening

43

Sammenlikning II – variabel opptjening

Vårseminar 2018

Kravene inn til året lønnsoppgjørBeate Fahre

Aon Norway AS

45

Partenes stilling før lønnsoppgjøret 2018 – LO

Pensjon

LO-kongressen i 2017 vedtok følgende:

• Arbeide for et fellesfinansiert og fellesskapsstyrt

pensjons- og trygdesystem der mottakerne har

kontroll over ytelse og forvaltning gjennom

demokratiske organer eller tariffesting.

• Arbeide for at samlet pensjon ved 67 års alder skal

gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn.

Det må også gis reell mulighet for å kunne gå av

tidligere for de som ikke kan stå i jobb til

arbeidslivets slutt.

• Et bredt organisert pensjonssystem må sikre

muligheten for jobbskifter uten tap av pensjon,

kostnadseffektiv forvaltning og premier og ytelser

som er like uavhengig av kjønn.

2. Tjenestepensjon

LO krever en pensjonsopptjening fra

første krone, for alle stillingsandeler

og fra 13 år

Fra første krone

Stillingsandel under 20%

Ingen laveste aldersgrense for

medlemskap

I tillegg er krav om eierskap til pensjonskapital før 12 måneder – beregnet til merkostnad på 300 millioner

Aon Norway AS

46

Partenes stilling før lønnsoppgjøret 2018 – NHO

7 Pensjon

NHO vil avvise et hvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom

lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering. Etter NHOs

mening gir dagens pensjonsordning der folketrygden legges i bunn, obligatorisk

tjenestepensjon (OTP) kommer i tillegg og til slutt for mange avtalefestet pensjon

(AFP), en god alderspensjon.

Aon Norway AS

47

Kilde: dn.no

Vårseminar 2018

Reiseforsikring – er bosted viktigAnette Brown

49

Hvorfor er bosted viktig?

Hvor

man er

dekket

Hvem

som er

dekket

Når

man er

dekket

50

Hvem er dekket av forsikringen?

Bostedsadresse

– Folkeregistrert adresse

– Norge eller Norden?

– Hva med ansatte bosatt utenfor Norden?

Familiemedlemmer

– Hva er felles bosted?

– Må barn bo hjemme?

– Mulig unntak

• Med på reisen

51

Når er man dekket?

Hvor begynner og slutter reisen?

Reisens varighet

– Når begynner og avsluttes reisen?

52

Hvor er man dekket?

Forsikringen gjelder ikke “hjemme”

Behandlingsutgifter

– Dekkes de i Norge?

Vårseminar 2018

Pensjon – mer enn bare sparingAndre Beito

Aon Norway AS

54

Sykdom

Ansatte mottar sykepenger fra NAV de første 12 månedene de er syke

– 12 måneders regelen gjelder uavhengig av sykemeldingsgrad

– Maksimal sykepenger er 6G, (NOK 562 086 per 1. mai 2017)

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

kr 250 000 kr 300 000 kr 350 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 562 086 kr 600 000 kr 700 000 kr 850 000 kr 950 000 kr 1 123608

Sykepenger fra NAV

Sykepenger fra

arbeidsgiver

Aon Norway AS

55

Arbeidsavklaringspenger og uførpensjon

Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utgjør ca 66% av 6G, (NOK 370 977)

0%

9%

18%

27%

36%

45%

54%

63%

72%

kr 250 000 kr 300 000 kr 350 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 562 060 kr 600 000 kr 700 000 kr 850 000 kr 950 000 kr 1 123608

Folketrygd

Tjenestepensjon

KronetilleggBarnetillegg

Aon Norway AS

56

Hva skjer med innskuddssaldo ved dødsfallFødselsår 1988

Ansatt år (lineær fra) 2018

Alder 30

Ektefelle/samboer Ja

Alder ektefelle/samboer 30

Kjønn ektefelle K

Lønn i dag 650 000

Innskuddssaldo i dag -

Innskuddsplan

Grenser Nye grenser

Innskudd nivå 1 5,0 %

Innskudd nivå 2 15,0 %

Etter antall år

Utbetalingsperiode ITP 82

Antall barn 2

Alder barn 1 (eldste) 8

Alder barn 2 ("nest eldste") 5Eksempelet viser fordeling av

utbetaling mellom barn og

ektefelle fra innskuddssaldo

Vårseminar 2018

Skal arbeidsgiver være rådgiver for ansatteBeate Fahre

58

Arbeidsgivers plikter vedrørende pensjons- og forsikringer

Plikt til å kjøpe yrkesskadeforsikring som dekker alle som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers

tjeneste

Plikt til å kjøpe pensjonsordning for alle ansatte som er over 20 år og har en arbeidstid på minst 20% av

full stilling. Pensjonsordningen må minst inneholde sparing til alderspensjon og innskuddsfritak ved

uførhet

Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at alle ansatte, (både nyansatt og eksisterende), med passende

mellomrom får forsvarlig informasjon om både arbeidsgivers pensjons – og forsikringsordninger og

tilleggsdekninger det kan være aktuelt å kjøpe. (FAL § 19-3)

59

AFP – Krav som må være oppfylt ved fylte 62 år

Arbeidstaker må være

omfattet av privat AFP i minst 7 av siste 9 år før fylte 62

Misteransiennitet

dersom arbeidstaker i løpet av et år:

* Er ansatt i mindre enn 20 % stilling

* Har høyere stilling/lønn annet sted

* Har høyere inntekt, (lønn/kapital-inntekter) annet sted

Ansiennitets-vilkåret kan

ikkeoppfylles

etter fylte 62 år.

Hvis arbeidstakerde 3 siste år før fylte 62 år har

mottatt pensjon, ventelønn e.l. som overstiger

1,5G i noen av de 3 årene, bortfaller

rett til AFP

60

Mottak av pensjon o.l. uten tilsvarende arbeidsplikt

Fylte 62 år 27.februar 2016

Reduserte stilling fra 100%-70% fra august 2015 –mars 2016, men fortsatte med 100% lønn.

En rådgiver hjalp ansatt med å sette opp omstillings- og sluttavtale

Mottak av midler uten arbeidsplikt som overstiger 1,5G i noen av de 3 siste årene før fylte 62 år diskvalifiserer til AFP

Ansatte krever tapt AFP (1,5

mill) erstattet av rådgiver

under profesjonsansvar

61

Krav som må være oppfylt på uttakstidspunktet av AFP

Må være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20% stilling på uttaks-tidspunktet i

foretak med tariffavtale om AFP

OBS: Ikke ha høyere stilling/lønn annet

sted

Må være sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker de 3

siste årene før uttakstidspunkt.

26 ukers «slingringsmonn» i løpet av 3-års perioden, men

må være arbeidstaker på uttakstidspunkt

26-ukers grensen utvides med

ytterligere 26 uker i løpet av 3-års

perioden før uttak hvis arbeidstaker har mottatt sykepenger, arbeidsavklarings-

penger eller uførepensjon fra

NAV.

Vårseminar 2018

Pensjonsanalysen 2018 – er det endringerAndre Beito

63

Pensjonsundersøkelsen 2018

Person-forsikringer

AFP

Innskuddssatser

Risikodekninger

Tilleggsdekninger for ledere og lønn over 12 G

Bunnfradrag

+ litt til

64

Utvalgte funn for alle respondenter

Person-forsikringer

LønnInnskuddssatser

HelseforsikringTilleggsdekninger

for ledere og lønn over 12 G

Store forskjeller mellom bransjene, men ikke innad i

bransjene – tyder på at man så til

konkurrentene ved omlegging

Korrelasjon mellom høy

gjennomsnitts-lønn og høye

innskuddssatser

Finans, energiselskaper, og rådgivende ingeniører har fremdeles de

høyeste innskuddene

1 av 5 selskaper har ekstra sparing til alderspensjon for lønn over 12 G

1 av 10 har dekning ved langvarig

sykdom

6 av 10 selskaper gir innskudd fra første krone

Mindre endringer av

dekningsomfang

Flere selskaper omfattet av

helseforsikring