Utredning av psykose

Utredning av psykose

Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Tilsynsrapporter

En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler

i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring av faser og stoppunkter i utredning og

behandling.

Tilsynsrapporter

«Det er usystematiske og ufullstendige

utredninger, fraværende

behandlingsplaner og manglende vurderinger

av kritiske faser/stoppunkter i

behandlingen» !Helsetilsynet 2010

Anbefalinger fra nasjonale retningslinger

Retningslinjer

Utredning

standardiserte metoder

Behandling

Rettlig status

Anbefalinger og råd

MEN ved at de gjenspeiler allment aksepterte faglige normer, kan de få rettslig betydning

FORDI, den behandler som i vesentlig fraviker dem kan bli holdt ansvarlig iht forsvarlighetskravet og må uansett være forberedt på å dokumentere begrunnelsen for sine valg

PsykosesymptomerI mange andre lidelser

affektive lidelser

delir

substansinduserte psykoser

emosjonelt ustabil personlighet

gjenopplevelser av traumer

Psykotiske opplevelser

Sub-kliniske symptomer i befolningen

prevalens ca. 5%

insidens ca. 3% (3 av 100; mot ca 2 av 10 000 Første Episode Psykose)(Van Os et al., 2009)

Psykoselidelser

Kortvarig psykotisk lidelse/akutt polymorf psykose

Schizofreniform lidelse/akutt schizofrenilignende lidelse

Schizoaffektiv lidelse

Schizofreni

Vrangforestillingslidelse/paranoid psykose

Psychose INA/Uspesifisert ikke-organisk psykose

Psykoselidelser

Livskvalitet

Sosiale kontakter

Arbeid/skole

ADL

Emosjonelle problemer

Fysisk helse

Positive symptomer

Desorganiserte symptomer

Negative symptomer

Kognitive dysfunksjoner

Positive symptomer

Vrangforestillinger

Hallusinasjoner

sanseforstyrrelser!

Negativesymptomer

Negative symptomer

Negative symptomer

psykomotorisk treghet

initiativløshet

affektmatthet

Desorganiserte symptomer

Inkongruent affekt

Desorganisert tankegang/tale

Desorganisert/bisarr atferd

Symptomforløp

50-75% flere enn en episode (Robinson et al., 1999, 2005; Rummel et al., 2003; Wiersma et al., 1998)

50% av schizofrenipasienter positive symptomer etter 10 år (Bromet, 2005)

15-30% varige negative symptomer (Kirkpatrick et al., 2001)

schizofrenimulig utvikling over tid

Første Episode Psykose (FEP)

Remisjon av positive symptomer

1 år: ca 70% (Hegelstad et al., 2012)

2 år: 70% (Addington et al., 2005)

5 år: > 70% (Larsen et al., 2011)

10 år: 50% (Hegelstad et al., 2012)

Komorbiditeter

Livskvalitet

Sosiale kontakter

Arbeid/skole

ADL

Emosjonelle problemer

Fysisk helse

Positive symptomer

Desorganiserte symptomer

Negative symptomer

Kognitive dysfunksjoner

Emosjonelle problemerkomorbiditet

Emosjonelle problemer

Depresjon > 50% av paienter (Birchwood et al., 2003; Sonmez et al., 2013; Whitehead et al., 2002)

Suicidalitet

15-26% av pasienter minst ett forsøk (Nordentoft et al., 2004)

40-56% tanker, planer og/eller forsøk (Melle et al., 2006)

Død ved suicid: 5-13% (Pompili et al., 2011)

Fysisk helse

Fysisk helse

For tidlig død

Standardisert Dødelighet 3-4 (Healy et al., 2012; Munk Laursen et al., 2013)

Signifikant høyere dødelighet (Sha et al., 2007)

10-20 år lavere forventet levealder i schizofreni 10-20 (Munk Laursen et al., 2013)

RUS

Rus

I TIPS: ca 25% i TIPS 1 misbruk

TIPS2: 7 av 40 nye tilfeller pr 100 000 hadde rusutløst psykose

ytterligere 10 hadde rusmisbruk (Weibell et al., 2014)

Kognitive svikt

Kognitive svikt

Livskvalitet

Sosiale kontakter

Arbeid/skole

ADL

Emosjonelle problemer

Fysisk helse

Positive symptomer

Desorganiserte symptomer

Negative symptomer

Kognitive svikt

Kognitive svikt

Oppmerksomhet, hukommelse, eksekutive funksjoner (Bora et al., 2009)

Assosiert med negative symptomer og fungering (Alvarez-Jimenez et al., 2012; Bora et al., 2009)

Funksjonsnivå

Livskvalitet

Sosiale kontakter

Arbeid/skole

ADL

Emosjonelle problemer

Fysisk helse

Positive symptomer

Desorganiserte symptomer

Negative symptomer

Kognitive dysfunksjoner

Funksjonsnivå

> 80% nedsatt funksjonsnivå etter 10 år (Bottlender et al., 2010)

94% ikke noe arbeid (Helle & Gråwe, 2007)

7-10 ganger høyere risiko for å være singel (Agerbo et al., 2004)

Utredning

Psykoselidelser

Livskvalitet

Sosiale kontakter

Arbeid/skole

ADL

Emosjonelle problemer

Fysisk helse

Positive symptomer

Desorganiserte symptomer

Negative symptomer

Kognitive dysfunksjoner

Skille mellom

symptombilde her og nå

diagnose (diagnostisk klassifisering)

Symptomer

Positive and Negative Syndromes Scale: PANSS

PANSS

Siste uke med i dag

7 positive symptomer

7 negative symptomer

16 «andre» symptomer

Fra ytterst til innerst

Tegn som viser utenpå

påkledning, fremtoning

bevissthet

orientering

affekt (matt, begrenset/oppstyltet, kongruent/inkongruent)

psykomotorikk

kontakt

tale (som manifestasjon av tankeprosess, form og innhold)

Symptomer som etterspørres

Skårer1= fraværende

2= tvil

3= lett

4= moderat

5= alvorlig

6 = svært alvorlig

7= ekstrem (personens fungering er helt dominert av symptomet)

Intervju

Semi-strukturert

STRUKTURERT VERSJON: SCI-PANSS

ca. en time

dra inn all info; mange item skåres på bakgrunn av observasjoner i miljø

Reliabilitet

Krever trening, sammen med andre, blind skåring

Hopp i det!

Spør til du virkelig skjønner

«FORT!! Antropologene kommer!!!»

jeg stilte deg et spørsmål kompis.!! hva er kvadratroten av 5,248?

Diagnose

SCID: DSM-IV-intervjuet

DSM: akse I (syndromer)

lifetime

MINI-P.L.U.S.: ICD-10-intervjuet

SCID er et bedre intervju

SCID

+ Mest brukt i forskning

+ Mer utfyllende info, spesielt for psykose

- Kronglete oppsett. Tar lengre tid.

MINI P.L.U.S.

Brukes mest i Norge.

+ Enkelt å bruke

- Gir mindre info enn SCID (F.eks. ved psykoselideser. Gir bare informasjon om personen har psykose eller ikke, og har ingen modul for differensialdiagnostikk ved psykoselidelser)

Grunnlag for diagnostisk utredning

En god anamnese og klinisk intervju (inkludert komparentopplysniger)

Kompletteres med strukturert intervju

Utrednings- og behandlingslinje

Se til sengepost A3

Komorbiditet

Calgary Depression Rating Scale

bedre til å skille mellom depresjon og negative symptomer enn Beck, Hamilton eller MADRS

Young Mania Rating Scale

RUS

AUDIT

intervju eller selvutfylling

DUDIT

DRAKE clinician’s alcohol/drug use scale, ustrukturert intervju, 1-5

Funksjonsnivå

Strauss-Carpenter

Lehman’s Quality of Life intervju

WHO-DAS

Kognitive svikt

Nevropsykologisk screeningbatteri

WAIS

Fysisk

legesjekk standard

passe på bivirkninger

MRI scan

EEG/EKG

Prodromale symptomer

Hva er prodromale symptomer

POP-prosjektet: fra 13 årsalder

«Hypo-psykotiske» symptomer

Brief Limited Intermittent Psychosis

Utredning

Structured Interview for Prodromal Symptoms (SIPS) (USA; Yale)

Comprehensive Assessment of At Risk Mental States (CAARMS) (Australia; Melbourne)

FenomenologiMye angst

Tilbaketrekning

mestring

forløper av negative symptomer

Psykosenære plager

deja-vu

endret tidsoppfattelse

Overgang til psykoselidelse

ca 25% av dem som skårer «positivt» på prodromal-intervjuene (Fusar-Poli, 2013)

Behandling

Psykoterapi

CBT

Familiesamtaler

Mestring, støtte, problemløsning

SkoleResept (Stavanger)

Behandling

VIKTIG: Vi behandler det som pasienten opplever å ha behov for behandling for

IKKE «pre-psykose»

Nettsider

http://www.headspace.org.au/parents-and-carers/find-information/information-for-parents-and-carers

www.tips-info.com

Ved mistanke om psykose

…eller nærpsykose («hypopyskose», «subterskel psykose», «grensepsykose»; forskjellige begreper)

ring TIPS 51515959

TAKK FOR MEG